REGULERINGSPLAN. Fv. 502 Rørvik. Prosjekt: Parsell: Kryss fv idrettsplassen. Vikna kommune. Planbeskrivelse Planbestemmelser Plankart

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Fv. 502 Rørvik Kryss fv idrettsplassen Vikna kommune Planbeskrivelse Planbestemmelser Plankart Region midt Steinkjer kontorsted Dato:

2 INNHOLD FORORD PROSJEKTETS OMFANG OG MÅLSETTINGER GRUNNLAGSDATA Kartgrunnlag og oppmåling Forhold til gjeldende planer Trafikktall Ulykkessituasjon Tilstand på dagens veg Geotekniske forhold Innkomne kommentarer ved oppstart BESKRIVELSE AV TILTAKET Planavgrensning Løsning for myke trafikanter Vegstandard Stenging av avkjørsler Vegbelysning Kulturminner og naturmiljø Støy Samfunnssikkerhet og beredskap ANLEGGSARBEIDER GRUNNERVERV Generelt Oversikt over grunneiere / arealoversikt... 6 REGULERINGSBESTEMMELSER... 8

3 FORORD Statens vegvesen Region midt har i samarbeid med Vikna kommune, utarbeidet reguleringsplan for Fv. 502, Ingebrikt Østnes gate, fra krysset med fv.770 i sør til idrettsplassen i Rørvik sentrum. Hovedmål med prosjektet: Formålet med planen er å legge til rette for bygging av fortau fra krysset med fv. 770 til idrettshallen. Lengden er ca. 550 m. Reguleringsplanen viser den konkrete løsningen så detaljert at utstrekningen og bruken av arealer som blir berørt av utbyggingen, klart framgår. Statens vegvesen, Region midt Fylkeshuset 6404 Molde e-post: firmapost-midt@vegvesen.no Spørsmål kan rettes til Statens vegvesen ved planprosjektleder Marit Arnekleiv Danielsen tlf eller epost: marit.danielsen@vegvesen.no Bakgrunnen for igangsetting av planarbeidet: Fv. 502, Ingebrikt Østnes gate, fra krysset med fv.770 til idrettsplassen, har i dag utflytende trafikkarealer med blandet trafikk. Det er ønske om å øke trafikksikkerheten for myke trafikanter på strekningen, sikre trygg kryssing for skoleelever ved idrettshallen, og gjøre parkeringa i gata mer oversiktlig. Strekningen er prioritert i fylkeskommunens handlingsprogram for Forventet byggestart er i Planarbeidet: Under arbeidet med planen har følgende vært involvert: Vikna kommune Nord-Trøndelag elektrisitetsverk (NTE) og Telenor Grunneiere Datainnhenting og kartlegging av ulike tema er utført: Geotekniske vurderinger. Uthenting av data om kulturminner fra databasen til Riksantikvaren, Askeladden og SEFRAK Vurdering av alternative løsninger er gjennomført, og beskrevet i planbeskrivelsen. Reguleringsplanen består av: Planbeskrivelse, datert Reguleringsplankart med reguleringsbestemmelser, datert Vedlegg: - Normalprofil - Støykart Konsulentfirmaet RG-prosjekt AS har utarbeidet planen, oppdragsansvarlig er Arne Ramstad. Planansvarlig hos Statens vegvesen er Marit Arnekleiv Danielsen. Merknader til planforslaget: Merknader til planen bør inneholde hvorfor og hvordan planen ønskes endret. Eventuelle synspunkter på løsninger og valg av alternativ løsning bør også komme fram. Eventuelle merknader og endringsforslag til reguleringsplanforslaget sendes til:

4 1 PROSJEKTETS OMFANG OG MÅLSETTINGER Planen omfatter fv. 502 Ingebrikt Østnes gate fra krysset med fv. 770 til idrettsplassen med tilhørende fortau, parkeringsplasser og sideareal. Idrettsplassen 2.22 Forholdd til gjeldende planer Planområdet berører b følgende gjeldende reguleringsplaner: Rørvik sentrum stadfestet i Bergsli stadfestet i Felt B B stadfestett Trafikktall Fv har ÅDT på kjøretøy (2010). ÅDTT er årsdøgntrafikk, dvs. det totale antall kjøretøy som passerer et snitt på en vegg i løpet av ett e år, dividert med 365. Andel lange kjøretøy (>5,5 m) er 7 % (2010). Skiltet hastighet er 50 km/t fram til profil p 260 (før eksisterende gangfelt sør for kirkegård), og 40 km/t videre Ulykkessituasjonn Dett har vært en rekke trafikkulykker på strekningen.. I tidsrommet (8år) var det 5 ulykker med i alt 6 personskader, hvorav en alvorlig skadet. Dette gir en høyeree ulykkesfrekvens enn det som er vanlig for denne type veg og situasjon. Fv. 770 Flyfoto viser planområdet. Kilde: SVV 2.55 Tilstandd på dagens veg Dett er fortau på p deler av strekningen i dag. Dettete fortauet er veldig nedslitt og harr bare delviss kantstein som avgrensing g mot kjøreareal. Kantsteinen er avv meget dårlig beskaffenhet. I sørenden av gata g ved profil 60 og ved v tidligeree skole ved profil p 230 er det busslommer i retning nordover. Gatearealet er i dag utflytende med uklare arealer for myke trafikanter. Hastigheten er også forholdsvis høy til å være i ei gate med blandet trafikk. Prosjektet gjennomføre es for å oppnå en strammere gatestruktur og et eget areal for myke trafikanter. Dette medfører bedre trafikksikkerhet og gir en bedre estetisk utforming av gata. Reguleringsplanen viser også avkjørsler til nærliggende eiendommer. 2 GRUNNLAGSDATA 2.1 Kartgrunnlag og oppmåling Kartgrunnlaget er basert på Statens vegvesens digitale kartverk. Koordinatsystem er EUREF89 / WGS 84 UTM-sone 32N. Høydereferanse er NN Eksisterende vegkanter, bygg, konstruksjonerr og noe terreng er målt inn med GPS. Oppmålingsdata og digitale kartdata er sammenslått til en terrengmodell som inneholder prosjektets terrengdata. Fotoo viser gatebildet i Ingebrikt Østnes gate, sett fra sør. Kilde: ViaPhoto, Statens vegvesen Geotekniske forhold På NGU s kart «faresonekart for kvikkleire» er det ikke vist kvikkleiree i området.

5 Grunnundersøkelsene for Rv. 770 Nærøysund bru Rørvik sentrum viser at grunnen i området Nyvegen/Strandgata består av fin sand og silt. Grunnforholdene er gode/stabile, og det er svært små inngrep i et flatt terreng. Denne strekningen kan oppfattes som en gang- / sykkelveg som er beregnet for både gående og syklende. Strekningen vil ikke bli skiltet som gang- og sykkelveg, og forutsettes derfor å fungere som et fortau med tilbud til gående. Det vil derfor ikke bli geotekniske problemer med å gjennomføre tiltakene som inngår i denne planen. 2.7 Innkomne kommentarer ved oppstart Etter kunngjøring av oppstart av reguleringsplanen har det kommet inn 5 merknader og kommentarer til planarbeidet. Innspillene er vurdert og i all hovedsak innarbeidet i planen. 3 VURDERING AV TRAFIKKSIKKERHET Det er et effektivt trafikksikkerhetstiltak å senke farten på biltrafikken. I denne planen er dette gjort ved å smalne inn gata til 6,2 m og avgrense kjørearealet med kantstein. Best virkning ville en få om gata ble smalnet inn til 6,0 m bredde, men Ingebrikt Østnes gate har trafikk med høy andel store kjøretøy, og ut fra en helhetsvurdering er 6,2 m valgt. Det er regulert inn to opphøyde gangfelt, ett ved idrettshallen og ett ved Svahyllvegen. For å få sammenhengende virkning av slike tiltak bør det være ett element for hver 50 70m. Det skal derfor vurderes å legge inn flere trafikkhumper i forbindelse med byggeplanen. God belysning har god trafikksikkerhetsvirkning, særlig i viktige krysningssteder som de opphøyde gangfeltene. Belysningen planlegges i byggefasen og skal ta hensyn til dette. Dersom farten ikke reduseres tilstrekkelig med disse tiltakene, bør det i ettertid vurderes om fv. 502 skal opprettholdes som forkjørsveg, da dette er med på å holde fartsnivået oppe. Syklende Det er ikke vist egne sykkelanlegg i planen. Fv. 502 er ikke definert som hovednett for sykkeltrafikk i Rørvik sentrum, og utløser ikke krav om egne sykkelfelt i begge retninger. Ut fra trafikkmengde og den nære tilknytning til skole og sentrum har vi i planprosessen likevel sett på muligheten for å bedre forholdene for de syklende med egne sykkelfelt. Gateløpet viser seg å være for smalt til å gi plass for egne sykkelfelt, og dette er derfor ikke tatt inn i planen. Syklende henvises til kjørebanen sammen med andre kjørende. Det er gjort fartsdempende tiltak i gata som gjør denne løsningen tilstrekkelig. Sykling på fortau er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Dette er en mulighet for barn og syklister som føler seg utrygge i kjørebanen. Fortau Plass og terrengforhold var avgjørende for å velge fortau langs høyre side av Ingebrigt Østnes gate. Fortau er et tilbud for gående og skal være atskilt fra gata med kantstein. Sykling på fortau skal evt. bare foregå når den ikke er til hinder for gående. Øverste del av Ingebrigt Østnes gate, mellom Skolegata og eksisterende gang-/ sykkelveg ved idrettsplassen, har et smalt trafikkskille mellom fortau og kjørebane med kantstein på begge sider. 4 BESKRIVELSE AV TILTAKET 4.1 Planavgrensning Planen omfatter strekningen fra krysset med fv.770 og går fram til starten på eksisterende gang- og sykkelveg ved idrettsplassen, en strekning på 550 m. Reguleringsplanen omfatter alt areal som er nødvendig for å få bygd fortau og parkeringsplasser i tillegg til kjøreareal på strekningen. Arealene som berøres er i hovedsak trafikkareal i dag, men også noen private boligtomter blir berørt av utbyggingen. Planområdet utgjør ca. 8,8 daa. 4.2 Løsning for myke trafikanter Det bygges fortau med kantstein på østre side av fv.502 på hele planstrekningen. Dette erstatter eksisterende fortau. Nytt fortau skal tilpasses eksisterende gjerder, hekker og/eller husfasader. I tillegg bygges fortau på vestre side fram til kryss med kommunal veg ved profil 110. Ved profil og bygges smal rabatt mellom fv. 502 og fortau for å gi best mulig tilpasning mot eksisterende bygninger på innsiden. Fall på fortau skal være ut fra husvegg. Fortauene kobles til eksisterende gang-/sykkelveg-system ved kryss med fv.770 og ved idrettsplassen. Gangfelt Gangfelt planlegges som opphøyde gangfelt med fartsgrense 40 km/t. Disse er plassert ved profil 135 og 485. Kollektivtransport Eksisterende busslommer fjernes. Trafikkmengde (ÅDT) sammen med antall busser tilsier at kantsteinstopp uten separat busslomme er tilfredsstillende. Det er planlagt busstopp i begge retninger ved idrettshallen. Universell utforming Universell utforming med hovedhensikt å legge til rette for alle brukergrupper er tatt hensyn til i planen. Anbefalinger om kantsteinshøyder og ledelinjer vil bli fulgt ved utarbeidelse av byggeplan.

6 4.3 Vegstandard Utforming av tiltakene på veg og fortau følger Statens vegvesens vegnormaler i håndbok 017 Veg - og gateutforming. Kjøreveg Kjøreveg er planlagt med bredde 6,2 m mellom kantsteinene. Fortau Fortau er planlagt med asfaltert bredde på minimum 2,75m. Tverrfall er generelt 2% og har fall mot kjøreareal. Parkering Det er planlagt langsgående parkering på vestsida på deler av strekningen. Dette utgjør ca 25 plasser for personbiler. Det skal tilrettelegges to plasser for forflytningshemmede ved kirkegård. Planlagt bredde på langsgående parkering er 2 m fra kantstein. Bredde på parkering for forflytningshemmede er 3,25. Kantstein Generelt brukes 13 cm visflate på kantstein og 18 cm i busslommer. Ved avkjørsler og ved gangfelt brukes 2 cm visflate med fas. 4.4 Stenging av avkjørsler Planen viser stenging av 6 avkjørsler langs østsida av Ingebrigt Østnes gate. Alle de aktuelle avkjørslene krysser det nye fortauet og må stenges for å bedre trafikksikkerheten. Spesielt har avkjørslene til gnr. 10 bnr, 287, 288 og 289 dårlige siktforhold mellom avkjørsel og fortau. For strekningen Lillegata-Idrettsvegen har gjeldende reguleringsplan (1996) felles parkeringsplass for eiendommene på østsida av tomtene med adkomst fra Lillegata. Det er også gjennomgående gangsykkelveg på østsida av eiendommene. Denne delen av planen er ikke realisert. Kommunen har varslet oppstart av ny reguleringsplan for området. De arbeider for at kjøreadkomsten til tomtene skal komme fra østsida slik at avkjørslene ikke krysser fortauet. Avkjørslene skal ikke stenges før eiendommene har fått ny adkomst fra østsiden av tomtene. Avkjørsler som stenges: Avkjørsel til gnr. 10 bnr Det er i dag to avkjørsler til Ingebrigt Østnes gate, og den ene av disse stenges. Avkjørsel til gnr. 10 bnr. 150, Ingebrigt Østnes gate 5. Eiendommen får ny avkjørsel til Dalseths gate. Avkjørsel til gnr. 10 bnr. 124, Ingebrigt Østnes gate 3. Eksisterende avkjørsel stenges når det er opparbeidet ny avkjørsel. Avkjørslene til gnr.10 bnr. 287, 288 og 289, Ingebrigt Østnes gate 7, 9 og 11. Eksisterende avkjørsler stenges når det er opparbeidet nye avkjørsler. 4.5 Vegbelysning Det skal være vegbelysning på hele strekningen. I utgangspunktet skal eksisterende veglys beholdes. 4.6 Kulturminner og naturmiljø To bygninger er registrert i databasen SEFRAK, hvorav det ene Svahyllvegen 2 (Gnr.10 bnr. 243) er regulert til Bevaringsverdig bebyggelse i gjeldende reguleringsplan. Tiltakene i denne reguleringsplanen vil ikke berøre de to bygningene. Det er ikke registrert noen kulturminner i databasen Askeladden som kommer i konflikt med tiltaket. Kirkegården ved profil blir ikke berørt. Vi har ikke naturområder innenfor planområdet. 4.7 Støy Vegtrafikkstøy er vurdert ut i fra Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442 for støy i arealplanlegging, som gir veiledende grenser for støybelastning. Dette prosjektet er et miljø- og sikkerhetstiltak på eksisterende veg som ikke gir økt støy. Dette gjør at det i henhold til gjeldende retningslinjer ikke er nødvendig å gjennomføre støyreduserende tiltak. Overskrider støynivået 65 db skal støyreduserende tiltak vurderes nærmere for den enkelte eiendom. Omfang og tiltak vil variere med bakgrunn i støyberegninger og dokumentert virkning. Det er utarbeidet støykart for planområdet, tegning X001 og X002. Støy er beregnet for i dag, år 2012, og 20 år fram i tid, år 2032, med trafikkprognoser lagt til grunn. Det er forutsatt 40 km/t ved beregning av støy i år 2032, ved beregning for år 2012 er skiltet hastighet brukt, dvs delvis 50 og delvis 40 km/t. 4.8 Samfunnssikkerhet og beredskap Plan- og bygningslovens krav om ROS-analyse er etterkommet gjennom planbeskrivelsen, med avsnitt som omhandler trafikk, grunnforhold, støy og midlertidig anleggsområde. Stabilitet og rasfare er vurdert, pkt. 2.6 i beskrivelsen. Trafikksikkerheten er vurdert Statens vegvesen s TS-revisjon og er en del av grunnlaget for planarbeidet. DSB s (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Sjekkliste for kommunale areal, regulerings- og bebyggelsesplaner er gjennomgått uten at det er funnet forhold som bør utredes ut over det som er nevnt. Ut ifra dette kan vi ikke finne at utbygginga vil medføre særskilt fare for mennesker, miljø og materielle verdier.

7 5 ANLEGGSARBEIDER Anleggsperioden kan strekke seg over flere måneder. Det utarbeides byggeplaner og faseplaner for trafikkavvikling i anleggsperioden som skal ta hensyn til sikkerhet. På noen strekninger er det regulert areal som skal brukes i anleggsfasen, slik at anleggsarbeidene kan gjøres på best og sikrest mulig måte. Risikoreduserende tiltak kan være redusert hastighet, bruk av sikringspersonell ved aktiviteter der bil/maskinfører har redusert utsyn, sperring/skilting om varsel om aktivitet og informasjon til omgivelsene om anlegget og arbeidet. I forbindelse med byggeplanlegging skal det tas hensyn til at planen er gjennomførbar med hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Ambulanser, brannbiler og eventuell annen beredskap skal sikres framkommelighet i anleggsfasen. 6 GRUNNERVERV 6.1 Generelt Vedtatt reguleringsplan er det juridiske grunnlaget for erverv av grunn og rettigheter som er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Områdene regulert til kjøreveg, gang- og sykkelveg og annen veggrunn erverves. Midlertidig anleggsområde erverves ikke, men kan disponeres av Statens vegvesen i anleggsperioden. Det gis erstatning for eventuelle ulemper ved midlertidig bruk. Grunnerverv søkes løst ved minnelige overenskomster med forhandlinger, eventuelt ved skjønn dersom dette ikke fører fram. Etter vedtak av reguleringsplan vil det bli utarbeidet grunnervervskart der det vil framgå hvilke områder Statens vegvesen vil erverve. 6.2 Oversikt over grunneiere / arealoversikt Basert på opplysninger fra digitalt kart og GAB, er det gjort beregninger for hvor mye grunn den enkelte eiendom må avstå for å gjennomføre utbyggingen.. Areal vil bli ervervet ut til reguleringsgrenser. Det er beregnet foreløpig areal. Endelig oppgjør vil bli utregnet etter oppmåling når vegen er ferdig.

8 Gnr Bnr VESTRE SIDE Grunneier Odd Arne Enstad, Skolegata 9, 7900 Rørvik Agnes Holm Holand, Nyvegen 1 D, 7900 Rørvik (3/4 andel) Britt Holm, Kirkegata 39 A, 7014 Trondheim (1/4 andel) Einar Lothe, Skolegata Rørvik Grunnerverv (m2) Erverves/Midlertidig Anne Grethe Pettersen, Ingebrigt Østnes gate 20 A, 7900 Rørvik 251 m2/ Vikna kommune 10 m2/ Vikna kommune Sigmund Alsaker, Svahyllvegen 2, 7900 Rørvik Tove og Arnulf Bergum, Ingebrigt Østnes gate 24, 7900 Rørvik 186 m2/ Sigmund Alsaker, Svahyllvegen 2, 7900 Rørvik Sigmund Alsaker, Svahyllvegen 2, 7900 Rørvik Gunnar Wikstrand, Ingebrigt Østnes gate 2, 7900 Rørvik 75m2/0 ØSTRE SIDE Gnr Bnr Grunneier Vikna kommune Fester : Jaras Eiendom AS Grunnerverv (m2) Erverves/Midlertidig 60 m2/ 80 m Randi Hansvik, Stokkstrandhaugvegen 35, 7900 Rørvik Else og Morten Severeide, Ingegrigt Østnes gate 6, 7900 Rørvik Leinchen Irene Severeide, Havnegata 17, 7900 Rørvik (1/2 andel) Morten Svereide, Ingebrigt Østnes gate 6, 7900 Rørvik (1/6 andel) Svenn Erik Svereide, Kjøpmannsgata 16 C, 7900 Rørvik (1/6 andel) Tove Severeide, Stokkstrandhaugvegen Rørvik (1/6 andel) Rune og Siv Karin Eithun, Ingegrigt Østnes gate 8, 7900 Rørvik Seksjonert (Ingebrigt Østnes gate 10) Per Ivar Holm Berit og Egil JarleSolsem Helga Selbekkaunet Solbjørg Annie Nord Vikna kommune, Engasvegen 27, 7900 Rørvik Vikna kommune, Engasvegen 27, 7900 Rørvik Vikna kommune, Engasvegen 27, 7900 Rørvik Dag Espen Varøstrand Ramfjord, Ingebrigt Østnes gate 16 B, 7900 Rørvik 193 m2/0 Wenche Iren Ovesen Stian Jjonny Sørensen, Ingebrigt østnes gate 16A 198m2/ Innovasjon Rørvik AS, Skolegata 2, 7900 Rørvik 30 m2/110 m Per Olav Schiager, Strand, 7970 Kolvereid 0 m2/65 m Mona Irene og Trond Solsem, Ingebrigt Østnes gate 3, 7900 Rørvik Vikna kommune, Egnasvegen 27, 7900 Rørvik 10 m2/295 m Arild Johansen, Ingebrigt Østnes gate 5, 7900 Rørvik 220 m2/ Hild Thomassen, Ingebrigt Østnes gate 7, 7900 Rørvik 134 m2/ Per Martin Østvang, Ingebrigt Østnes gate 9, 7900 Rørvik 138 m2/ Roger Wangsfjord, Ingebrigt Østnes gate 11, 7900 Rørvik 137 m2/ Snorre Øivind Frelsøy, Ingebrigt Østnes gate 13 A, 7900 Rørvik 207 m2/ Vikna kommune, Engasvegen 27, 7900 Rørvik 14 m2/10 m m2/15 m Ann Karin Ofstad, Gluggfjellvegen 4, 7900 Rørvik 211 m2/0

9 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR FV. 502 kryss fv. 770 idrettsplassen, Vikna kommune. Dato Sist revidert Det faste utvalg for plansaker 1.behandling Det faste utvalg for plansaker 2.behandling Godkjent kommunestyret PLANOMRÅDET Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankartet. Reguleringsplankartet består av tegning A FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Innen planområdet er arealene regulert til følgende formål jfr. pbl 12-5: BEBYGGELSE OG ANLEGG Bebyggelsesområder SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg Fortau 3 FELLESBESTEMMELSER 3.1 Støy Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (Rundskriv T-1442) legges til grunn for eventuelle nødvendige støytiltak ved gjennomføringen av reguleringsplanen. For anleggsstøy skal gjeldende retningslinjer gitt av Miljøverndepartementet overholdes. 3.2 Tilgjengelighet Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for utforming av nytt veganlegg. 3.3 Automatisk fredet kulturminne Dersom det oppdages gjenstander, konstruksjoner eller andre funn i forbindelse med gravearbeid, skal arbeidet stanses umiddelbart og kulturminne-myndighet (Nord-Trøndelag fylkeskommune) kontaktes, iht. Kulturminnelovens Byggeplan Før anleggsstart skal det foreligge komplett byggeplan godkjent av Statens vegvesen for hele veglinja med berørte sideareal. Planen skal redegjøre for vegbelegning, grøft/kantsteinsutforming, beplantning, belysning støttemurer, m.m. Planen skal også vise hvordan tilbakeføring av arealer til sitt opprinnelige formål skal foregå. 3.5 Anleggsarbeider Før anleggsstart skal det utarbeides plan for hvordan trafikken langs fv. 502 skal avvikles i byggeperioden og hvordan anleggsarbeidene skal ta ulike miljøhensyn. Parkering Annen veggrunn, grøntareal SIKRINGSSONE - Frisiktsone ved veg 3.6 Ferdigstillelse av anlegg Etter avsluttet anleggsperiode og senest i løpet av våren etter ferdigstillelse av veganlegget, skal alle berørte områder istandsettes. Områdene skal tilbakeføres til det formålet som er vist på planen. INFRASTRUKTURSONE - Areal for bruk i anleggsfasen. 4 BEBYGGELSE OG ANLEGG Areal tilhører tilstøtende eiendom. 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur skal opparbeides som vist på plankartet. Vegens eiendomsforhold

10 Fv. 502 med tilhørende fortau, parkeringsareal og grøntareal er offentlige veger. Bruk av arealene De innregulerte trafikkområdene skal anvendes til fortau, kjøreveger, parkering, trafikkdeler og vegskråninger, som vist på plankartet. Avkjørsler Avkjørsler kan etableres som vist i planen. Avkjørsler skal bygges etter retningslinjer fra Statens vegvesen. 6 HENSYNSSONER 6.1 Frisiktsone ved veg Innenfor området skal det ikke forekomme sikthindrende gjenstander eller vegetasjon som er høyere enn 0,5 m over tilstøtende kjørebaners plan. 6.2 Midlertidig anleggsbelte Alle områder som er regulert til midlertidig anleggsbelte kan benyttes til anleggsområde/ anleggstrafikk så lenge anleggsarbeidet pågår. Alle områdene som er tatt i bruk til midlertidig anleggsbelte skal istandsettes og revegeteres til den stand det hadde før anleggsstart. 7 REKKEFØLGEBESTEMMELSE Eksisterende avkjørsler fra Ingebrigt Østnes gate til eiendommene gnr. 10/bnr. 287, 288 og 289 stenges når det er opparbeidet nye avkjørsler.

11