Dine rettigheter som forbruker. Hvitevarer skal merkes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dine rettigheter som forbruker. Hvitevarer skal merkes"

Transkript

1 ENERGI på dagsorden Strømprisene svinger med været Regn og snø over Norge fyller opp kraftanleggenes magasiner og gir oss vanligvis 99 prosent av all elektrisitet som husholdninger og industrien trenger. Men nedbøren kan ligge 25 prosent over eller under det som er gjennomsnittet. Det får strømprisen til å svinge. At Norge er en del av et internasjonalt kraftmarked, virker også inn. Spørsmålet om mer vindkraft, enøk, gasskraft, bioenergi og så videre blir stadig mer aktuelt. Vil gi sikkerhet Hovudformålet med reguleringa av kraftsektoren er å ta vare på forbrukarane sine interesser, meiner vassdrags- og energidirektør Agnar Aas. Side 8 9 Side 2 SCANPIX BUSCH CHRISTENSEN NVE Lett å bytte kraftleverandør Hver fjerde strømkunde eller husstander i Norge har valgt å bruke en annen strømleverandør enn det lokale selskapet. Hvis du vurderer å bytte selskap, krever det bare en telefon til selskapet du vil bytte til. Det kan være lurt å sjekke strømprisene over tid, før du bytter leverandør. Side Dine rettigheter som forbruker Det er mulig å bytte kraftleverandør hver uke dersom du ønsker det. Vær oppmerksom på at det kan ta opp til tre uker før byttet er gjennomført. Du har rett til å få strømmen ført fram til boligen eller hytten din. I mange tilfeller må du betale et anleggsbidrag. Side 4 5 Sikker forsyning Konkurransen i kraftmarkedet har ikke svekket el-forsyningen, mener avdelingsdirektør Marit Lundteigen Fossdal i NVE. Side 6 NETTLEIEN ENERGIMERKING VANNKRAFT Overvåker nettselskapene Nettselskapene har monopol på å forsyne deg med elektrisitet. For at monopolet ikke skal misbrukes, overvåker Norges Vassdrag- og energidirektorat nettselskapene. Vi tillater ikke utnyttelser av monopolmakt. Samtidig skal selskapene ha nok overskudd til å kunne sørge for sikker strømforsyning, sier førstekonsulent Pål Melvær i NVE. Side 12 BUSCH CHRISTENSEN BUSCH CHRISTENSEN Hvitevarer skal merkes Merk deg hvor mye energi de elektriske artiklene dine bruker. Alle hvitevarer som leies ut eller som er i butikkutstillinger, skal energimerkes. Vi sjekker at merkingen stemmer med det leverandørene hevder og kontrollerer at butikkene merker varene, sier rådgiver Ingrid Magnussen (bildet) i Norges vassdrag- og energidirekorat. Side NVE Kartlagt tusenvis av elver Har bekken eller elva en vannføring på 125 liter i sekundet, og vannet har et fall på til sammen hundre meter, kan det gi energi nok til 25 husstander. NVE har nå kartlagt tusenvis av bekker og elver hvor det er nok vannføring til å lage små kraftverk. Et supplement til de store kraftverkene og en ny inntekt for grunneierne, sier rådgiver Hallvard Stensby (bildet) i NVE. Side 16 Et bilag som distribueres sammen med Aftenposten 6. oktober Et bilag fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Kontaktperson: Monica Havskjold, telefon: , e-post:

2 LEDER Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas: Forbrukarane sine interesser veg tungt Mange spør kva rolle Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) spelar i energimarknaden. Kva og kven arbeider vi for? Hovudformålet med reguleringa av kraftsektoren er å ta vare på forbrukarane sine interesser. Forbrukarane må ha tryggleik for at det til ei kvar tid er nok straum og at kvaliteten på straumen er akseptabel. I tillegg ynskjer forbrukarane så langt som mogeleg stabile og låge prisar. For NVE er det ei utfordring å finne løysingar som både sikrar tryggleiken og ei I det siste har prisane på nettleige gått opp. NVE vil no sjå nærare på om ikkje delar av nettreguleringa kan gjerast betre. god ressursutnytting og som samstundes er til forbrukarane sitt beste. Til forbrukaranes beste Kva er så NVEs ansvar? For det fyrste legg vi til rette for ein effektiv kraftmarknad. Vi lagar reglane som gjev konkurranse mellom produsentar og seljarar av kraft i marknaden saman med Konkurransetilsynet. Reglane og vår forvaltning syt for at forbrukarane kan velje mellom ulike kraftleverandørar. NVE meiner at ein open og fri konkurranse i kraftmarknaden er til forbrukarane sitt beste. Ved ein effektiv konkurranse blir prisane så låge som mogeleg. Vi ser likevel store utfordringar i denne marknaden. Styresmaktene må mellom anna sikre at aktørane ikkje utnyttar maknadsmakta si ulovleg og at det er mogeleg å byggje ut ny kraftproduksjon. Samstundes må forbrukarane spele ei aktiv rolle når det gjeld å finne fleksible energiløysingar og bruke energieffektive elektriske apparat. For det andre regulerar vi nettselskapa. Nettselskapa, som transporterer straumen frå kraftverket til kundane, er ei monopolverksemd. Sidan det ikkje er fornuftig med parallelle elektrisitetsnett, har nettselskapet einerett til å transportere straumen. Fokus på tryggleik For å sikre forbrukarane sine interesser og unngå at nettselskapa tek for høge prisar, er det naudsynt å regulere nettselskapa strengt frå det offentlege si side. Denne oppgåva er lagt til NVE som regulator. Vi set krav til effektivisering i selskapa og gir nettselskapa kvart år ei øvre ramme for kor mykje dei kan ta betalt frå kundane sine. I det siste har prisane på nettleige gått mykje opp. NVE vil no sjå nærare på om ikkje delar av nettreguleringa kan gjerast betre. Slik NVE vurderer det, er det lite sannsynleg at nettariffane generelt vil auke dei neste åra. Det kan likevel vere på sin plass å minne om at tariffane for 2004 justert for inflasjonen ikkje er høgare enn dei var i I ein samanlikning mellom Noreg og EU-landa, gjennomført av EU, viser det seg at vi har den lågaste nettleiga i gjennomsnitt. Sidan leveringstryggleik og leveringskvalitet er særs viktig for kundane, legg NVE vekt på at reguleringa ikkje skal føre til at tryggleiken, leveringskvaliteten og beredskapen mot uønska hendingar i nettet vert forringa. I januar 2005 kjem NVE med nye reglar som set strengare krav til kvaliteten på straumen. I tillegg til dette handsamar NVE søknader om bygging av nye kraftverk eller elektriske anlegg som kraftliner. I slike saker er det ofte vanskelege avvegingar mellom fordelar og ulemper, men også for desse oppgåvene er forbrukarane sine interesser særs viktige. Agnar Aas Med helsing Agnar Aas Vassdrags- og energidirektør Open og fri konkurranse i kraftmarknaden er til forbrukarane sitt beste. Ved ein effektiv konkurranse blir prisane så låge som mogeleg, meiner vassdrags- og energidirektør Agnar Aas. STRØMPRISUTVIKLING øre/kwh Avgifter Kraftpris Nettleie jan -93 jan -94 jan -95 jan -96 jan -97 jan -98 jan -99 jan -00 jan -01 jan -02 jan -03 jan -04 Grafen viser historisk utvikling av strømpris til husholdningene de siste 11 årene (faste 2004-kroner). Avgiftene beveger seg i takt med utviklingen av kraftprisen. Kraften i Norge kommer hovedsakelig fra vannkraft. Selv om vi har magasiner der vi kan lagre vannet til vi trenger det, vil kraftproduksjonen variere mye fra et nedbørrikt år til et tørt år. På årsbasis kan produksjonen variere med hele 25 prosent over og under normalverdien. I år med lite tilsig og tilsvarende lite kraftproduksjon vil prisene bli høyere enn i år med mye nedbør og høy produksjon. (KILDE: NVE) GRAFIK: SVENSKA GRAFIKBYRÅN NVE SENTRALE AKTØRER Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Nettselskapene har monopol innenfor sine forsyningsområder, og NVE fører tilsyn med disse. NVE fastsetter blant annet årlige inntektsrammer for hvert nettselskap. NVE behandler blant annet spørsmål knyttet til nettleie, netttilknytning, måling og avregning av kraftforbruk. NVE stiller også en rekke krav til hvilken informasjon du har krav på fra nettselskapet. NVE fører også tilsyn med energimerkeordningen for hvitevarer. Konkurransetilsynet Har du mistanke om ulovlig prissamarbeid på strøm eller misbruk av markedsmakt, kan du rapportere dette til Konkurransetilsynet. Tilsynet holder oppsyn med de konkurranseutsatte delene av kraftmarkedet, det vil si kraftproduksjon og kraftomsetning. Forbrukerombudet Fører tilsyn med at markedsføringen av varer og tjenester skjer i samsvar med markedsføringsloven. Forbrukerrådet Jobber for at politikere, myndigheter og næringsliv skal legge til rette for god behandling av sluttbrukerne. På Forbrukerrådets nettsider får du hjelp til å utforme klager på nettselskap og kraftleverandør. Elklagenemda Behandler tvister vedrørende kontraktsforholdet mellom energiselskap (nettselskap eller kraftleverandør) og husholdningskunder. Enova Her kan du blant annet få råd og veiledning knyttet til energisparing og omlegging til alternative energiformer. Et bilag fra Norges vassdragsog energidirektorat Monica Havskjold svarer på spørsmål om innholdet, tlf , Intelligent kommunikasjon siden InPress, etablert av Conny Unéus 1984, er et avisforetak som produserer bilag i rikspressen. Prosjektleder: Terje Egil Nordbø Tekstansvarlig: InPress Grafisk form: Carl Johan Alphonce Repro: InPress. Trykk: Schibsted For informasjon om annonsebilag, kontakt Terje Egil Nordbø, , 2 ENERGI på dagsorden

3 Nesten barn og unge deltok på Vennergidagen 3. juni 2004 på Rådhusplassen i Oslo. Truls og Kjersti fra PysjPopBaluba var dagens programledere. Kjente artister sang og lagde show på scenen, mens de som ville kunne prøve aktiviteter som biltrekking, taljedraging, tråbilkonkurranse, drakamp og mye mer. Regnmakernes Vennergidag skal arrangeres også neste år, og da i Trondheim. Leker seg til kunnskap Enova ønsker å gi norske barn kunnskap om energi uten å bruke pekefingeren. Barn skal være aktive deltakere i sin egen læring. Konseptet Regnmakerne har slått godt an hos barn og unge. Har du små barn i huset, har du garantert sett noen av aktivitetene Enova har iscenesatt gjennom konseptet Regnmakerne. Blant annet har ulike energitema på PysjPopBaluba rullet og gått på NRK1 i helgene siden i fjor høst. Regnmakerkonseptet skal være inkluderende, spennende, lærerikt og lekent, forteller prosjektleder Liv Randi Lindseth. Lek, moro og aktiviteter skal engasjere barna i energitema og gi dem et positivt forhold til en fornuftig bruk og fordeling av energi. Responsen blant barn er fantastisk. Det er mye morsommere for barna å lære om energi på en inspirerende og artig måte enn å lære dette gjennom regler for hva man skal og ikke skal gjøre, sier Lindseth. Energikampen på NRK1 er nok det mest profilerte virkemiddelet Enova har for barn. Barna lærer en masse om energi gjennom en spennende konkurranse som har blitt en seermagnet for NRK. Fordi dette har blitt så populært, har NRK bestemt seg for å sende Energikampen i beste sendetid i romjulen, fra klokken og en halvtime fremover, hver dag. Konkurransen mellom de åtte deltagende lagene og TVopptakene ble gjort i sommer i Jotunheimens forgård. Og det skjer flere spennende ting for barna: Vennergidagen på Rådhusplassen i juni ble en stor suksess med nærmere deltagende barn som sang og danset Regnmakerdansen. På scenen sto Idol-Sandra og hele Rådhusplassen var fylt av morsomme og lærerike aktiviteter. Bok om Regnmakerne Denne høsten lanseres boka om regnmakerne. Den er skrevet av Klaus Hagerup, som mange barn kjenner fra bøkene om Markus og Diana. Hovedpersonen, Reinert Fredriksen, får besøk av regnmakeren Regina fra planeten Jonia. Regina må ha hjelp av Reinert til å redde Jonia, for der holder menneskene på å drukne i sine egne fremskritt. På Jonia tenker alle på seg selv, de har alt mulig og bor i svære hus. Husene kan også brukes til å kjøre med, og det er om å gjøre å bruke mest mulig energi. Reinert må hjelpe til for å redde Jonia. Læringsverdien var absolutt bra, og vi kan trekke tråder til undervisningen. Det er viktig å ha erfart og gjort tingene. Lærer fra Mortensrud skole Tilstelningen var positiv, ungene hadde det kjempegøy. Lærer fra Bygdøy skole Barn og unge kan og vil påvirke fremtiden. Regnmakerne skal engasjere og skape interesse for energi hos barn og unge. På denne måten vil de finne smarte løsninger på fremtidens energispørsmål på egen hånd når de blir voksne. Dersom du har lyst til å lese mer om Regnmakerne, se eller Sjekk også Klubbside på internett Regnmakerne får sin egen klubbside på i oktober. Der kan medlemmene være med i konkurranser og aktiviteter, og man får vite enda mer om hva en vaskekte regnmaker gjør. Du kan også lære det hemmelige kode-alfabetet for Regnmakerne! Mål energibruken hjemme få premie Regnmakere som driver med energimåling hjemme, er med i trekningen om fine premier. Fra eller kan du melde deg inn i Regnmakerklubben. Da får du tilsendt en plakat der du kan notere strømforbruket hjemme hver uke. De som måler forbruket i to måneder, får en premie. Dersom man fortsetter å måle i to måneder til, får man en ny premie. Regnmakerspill på internett kommer i oktober Snart kan du spille regnmakerspillet på internett. Du får poeng for å ta de riktige energivalgene. For å hjelpe deg på sporet fins ulike informasjonskilder plassert rundt om i bygninger i den fiktive byen du befinner deg i. Et hemmelighetsfullt og spennende spill som lanseres i oktober. Årets Regnmakerskole En landsomfattende energikampanje hvor skolene skal måle energiforbruket arrangeres i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Kampanjen er for alle skoleklasser og vil ha oppstart i november. De som er flinkest til å følge opp med målinger fra sin skole, blir kåret til Årets Regnmakerskole og får en stor premie og invitasjon til Vennergidagen i Trondheim. Se konkurranseregler på Del 1 av boka som utgis nå i høst, skal etterfølges av to nye deler, hvor alle barn kan være med å påvirke handlingen. Alle som vil, kan sende Reinert tips og råd for hvordan Jonia kan reddes. Barnas ideer danner så grunnlaget for del 2. Boka kan lastes ned fra eller bestilles fra Enova. Klassesett vil bli sendt ut til alle landets grunnskoler denne høsten og anbefales tatt i bruk på 5. klassetrinn. Tlf: ENERGI på dagsorden 3

4 LEVERINGSKVALITET Kvaliteten kan Dine rettigheter som svekkes Få nettkunder er klar over at bruk av elektrisitet kan forringe kvaliteten på spenningen andre steder i nettet. Dette henger sammen med at elektrisitet produseres, transporteres og brukes simultant. Ved for eksempel tilkobling av store sager, sveiseutstyr eller lignende til strømnettet, vil små blink i lyset og ujevnheter i spenningen kunne oppstå, også for andre nærliggende kunder. Før tilkobling av slike innretninger til nettet, bør nettselskapet være kontaktet. Trær og vær tar strømmen hyppigst Dette er i gjennomsnitt de fem hovedårsakene til strømbrudd på regional- og sentralnett de ti siste årene: 1.Omgivelser: 36,6 % (f.eks. vegetasjon, snø/is, tordenvær, vind) 2.Teknisk utstyr: 26,3 % (f.eks. aldring, defekt del, korrosjon) 3.Konstruksjon/montasje: 10,8 % 4.Mennesker: 9,7 % 5.Tidligere feil: 8,3 % Det er mulig å bytte kraftleverandør hver uke dersom du ønsker det. Vær oppmerksom på at det kan ta opp til tre uker før byttet er gjennomført. Du har rett til å få strømmen ført fram til boligen eller hytten din. I mange tilfeller må du betale et anleggsbidrag, sier Steinar Parelius i NVE. Nedenfor følger noen spørsmål og svar om rettigheter du har som forbruker. Har jeg rett til å bytte kraftleverandør så ofte jeg vil? Du kan bytte leverandør hver uke dersom du ønsker det. Du kan bytte så mange ganger du ønsker. Vær oppmerksom på at det kan ta opptil tre uker før byttet er gjennomført. Har jeg rett til etterskuddsvis betaling av strømmen? Nei, men du kan ta opp dette med strømleverandøren din og be om å få betale etterskuddsvis. Om det ikke lar seg gjøre, kan du undersøke om andre leverandører tilbyr etterskuddsvis betaling. Har jeg rett til å bli varslet om prisendringer? Varsel om prisendringer er regulert i avtalen du har med din kraftleverandør. Velg eventuelt en leverandør som garanterer varsling av prisendringer i god tid, dersom du vil ha tid til å innrette deg på prisendringen. Hvilke rettigheter har jeg når det gjelder oppsigelse av kontrakten? Dette er regulert gjennom avtalen du har inngått med kraftleverandøren din. Hva om min kraftleverandør går konkurs har jeg rett til å få strøm likevel? Selv om din kraftleverandør går konkurs, har nettselskapet i medhold av energiloven plikt til å fortsette å levere strøm til deg. Men prisen kan være høyere enn hva du har pleid å betale. Derfor må du velge ny kraftleverandør så fort som mulig. Ventetariffen kan være høy. På den annen side har nettselskapet rett til å stenge strømmen Fortsatt god leveringskvalitet på elektrisitet dersom du ikke gjør opp for deg. Har jeg rett til å få fremført strøm overalt i Norge? Ja, etter energiloven har du rett på å få strøm ført frem til bopelen eller hytten din. Men det kan påløpe anleggsbidrag (kostnader for deg) som kan gjøre det gunstigere med en lokal løsning (aggregat, solceller). Men det lokale nettselskapet har plikt til å fremføre ledning dersom du ønsker det. Hvilken leveringskvalitet har jeg rett på? NVE har under utarbeiding en forskrift som stiller opp klare regler for hva du som kunde kan kreve i forhold til kvaliteten på leve- Flere tall om feil og avbruddd finner du på /default.aspx?channelid=1110 og under Statistikker på (KILDE: STATNETT) SCANPIX Fra nyttår er det planlagt en ny forskrift som skal medvirke til at kundene fortsatt opplever en tilfredsstillende leveringskvalitet på elektrisitet. BJØRN KVAAL Jordfeil? Kanskje ikke din feil? Opplever du at strømmen går tilsynelatende uten at du har overbelastet noen kurser eller endret på strømforbruket? Årsaken til at strømmen går på enkelte av dine kurser, kan være å finne hos naboen, eller lenger opp i gaten. På nesten tilsvarende måte som bruk av en stor vedsag kan forringe spenningskvaliteten i nettet, kan en jordfeil hos naboen din forplante seg og gi avbrudd hos deg. Dette skjer ved at jordfeilbryteren i din installasjon detekterer den aktuelle jordfeilen i nettet og løser ut. Med den nye forskriften som er planlagt å tre i kraft fra 1. januar 2005, er det den som forårsaker feilen som også er ansvarlig for å utbedre den. Opplever du jordfeil, bør du kontakte ditt lokale nettselskap for å be dem undersøke hvor feilen oppstår, eller elektroinstallatør for sjekk av egen installasjon. For øvrig vises det til de tekniske forskrifter for elektriske installasjoner, som forvaltes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. Den eller de som er årsak til forstyrrelser på strømnettet, har også ansvaret for å utbedre dette. Dette gjelder både nettkunder og nettselskaper, sier overingeniør Karstein Brekke i NVE. På bildet brenner et stålverk på grunn av overbelastning i kablene. Kvaliteten på elektrisitet påvirkes i første rekke av transporten og av brukerene selv. Det vil si standarden på nettet. Leveringskvalitet på elektrisitet innbefatter både spenningskvalitet og leveringspålitelighet, som igjen beskriver hvor anvendelig og tilgjengelig elektrisiteten er. Kvaliteten på elektrisitetsforsyningen bestemmes av flere forhold, forklarer overingeniør Karstein Brekke hos NVE. Kortslutninger, lyn, koblinger i nettet, sterkt varierende belastninger og enkelte elektriske apparater kan medvirke til en redusert leveringskvalitet. Nye krav Brekke deltar i arbeidet med den nye forskriften, som er planlagt å tre i kraft fra 1. januar Én viktig grunn til å utarbeide en slik forskrift er å sikre at dagens kvalitet opprettholdes. Det er også viktig at det er samsvar mellom de krav som stilles til leveransen fra nettselskapene og produktspesifikasjoner for elektriske apparater. Et viktig moment for kundene vil være nye krav til hvordan nettselskapene skal agere ved henvendelser vedrørende spenningsforstyrrelser eller avbruddsforhold. Dette gjelder både ved behov for informasjon og ved misnøye med Karstein Brekke i NVE. leveringskvaliteten. Ved henvendelser om misnøye, skal maksimal saksbehandlingstid ikke overstige fire måneder, forklarer Brekke. Den nye forskriften konkretiserer nettselskapenes plikt til så raskt som mulig å gjenopprette forsyningen etter et avbrudd. Det vil normalt ikke være akseptabelt at et avbrudd fredag ettermiddag ikke utbedres før mandag. Men ved omfattende avbrudd i et nettselskaps område, vil det naturligvis kunne ta noe lengre tid før gjenoppretting for alle kunder er gjennomført, sier han. Det er NVE som skal forvalte det nye regelverket og behandle eventuelle klager som oppstår ved uenighet mellom de ulike parter. Brekke sier at det uansett er viktig at kundene søker nødvendig informasjon for å sikre egen installasjon på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder for eksempel bruk av overspenningsvern for å sikre seg mot lynoverspenninger. For øvrig vises det til de tekniske forskrifter for elektriske installasjoner, som forvaltes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. Brekke oppfordrer interesserte til å ta kontakt for ytterligere informasjon, eventuelt å besøke NVEs internettsider, AXEL REVHEIM 4 ENERGI på dagsorden

5 strømbruker ransen. Forskriften trer i kraft 1. januar Har jeg rett til å koble til alle mulige maskiner på strømuttaket mitt? Dette reguleres av avtalen du har med nettselskapet ditt. Hvilket utstyr du kan koble til, vil typisk være regulert i avtalen. Finner du ikke avtalen, kan du kontakte nettselskapet ditt. Spør nettselskapet hvis du er i tvil om maskiner og elektriske innretninger kan kobles på. BUSCH CHRISTENSEN AKSJON STRØMSPARING 2004 Plikter jeg å lese av strømmåleren min? Ja, du plikter å bidra til at nettselskapet får riktige måleravlesninger slik at du får riktig faktura. Du kan bytte strømleverandør så ofte du vil, sier rådgiver Steinar Parelius i NVE. Anleggsbidrag når du vil koble deg på nettet ELEKTRISITET GIR UKOMPLISERT OG KOMFORTABEL OPPVARMING UTEN STORE INVESTERINGER. SOM VARMEINSTALLASJON ER ELEKTRISITET RIMELIGST, LETTEST Å STYRE OG ENKELT Å MONTERE, OG INNOVATIVE LØSNINGER FRA NOBØ ELECTRO GIR BESPARINGSMULIGHETER FOR BÅDE HUS, HYTTE OG STUDENTER. Nobø Electro AS er Nord-Europas største og mest innovative produsent av elektriske varmeovner og strømstyringsprodukter. Med totalløsninger som regulerer varmen og energiforbruket gjennom varmestyringsenheter og termostater, lar selskapet kundene skreddersy varmeanlegget til eget behov. 1. oktober starter Nobø den landsdekkende og forbrukerrettede kampanjen Aksjon Strømsparing Ønsker du strøm ført frem til hytta eller boligen din, må du som regel betale et anleggsbidrag. Alle som ønsker tilknytning til strømnettet, må regne med å betale for tilknytningen, forteller rådgiver Arne Venjum i NVE. Størrelsen på anleggsbidraget vil avhenge av hvilke type strømnett som må bygges. Noen ganger må det bygges dyre høyspentledninger, mens andre ganger holder det med et enklere ledningsnett. Venjum opplyser at anleggsbidraget kan variere i pris, alt fra noen få hundrelapper til noen titalls tusen kroner. Bygger du for eksempel en hytte langt fra eksisterende strømnett, må du regne med å betale mer enn om du knytter deg til et nett like ved hytteveggen. Er du allerede tilknyttet strømnettet, må du også regne med å betale et anleggsbidrag dersom du ønsker et større strømuttak. Anleggsbidrag kan bare kreves for bygging av nettanlegg som ligger i nærområdene til kunden. Når bolig- eller hyttefelt skal bygges ut, vil investeringskostnadene bli fordelt på alle hytte- og boligeierne. Betaling av anleggsbidrag gir ikke kundene noen automatisk eiendomsrett til nettet de har betalt anleggsbidrag til, men gir en evig tilknytningsrett. Dette betyr at nettselskapet har det økonomiske ansvaret for å vedlikeholde og fornye strømnettet, sier Venjum. Dyrere for alle Noen ganger krever ikke nettselskapene anleggsbidrag for netttilknytning. Det vil si at det er nettselskapet som finansierer nettutbyggingen. I slike tilfeller vil nettleien øke for alle i nettområdet, og ikke bare for den som er nytilknyttet til nettet. Dette vil imidlertid ikke være tilfelle dersom man betaler et anleggsbidrag. Da vil nettleien forbli uendret. AXEL REVHEIM Nobø Electro AS har også utviklet en sparetermostat i samarbeid med studentsamskibnaden i Trondheim for studenthybeler. Det er stor interesse fra studentsamskipnadene i både Trondheim, Bergen og Stavanger, og vi har allerede flere tusen enheter i bestilling, forteller Karl Johan Sivertsen, salgssjef i Nobø. Strøm er en av de enkleste utgiftene for samskipnadene å redusere som driver studenthybelhus med flere tusen beboere. Når de kan kutte kostnadene til oppvarming med en fjerdedel styrker det økonomien betydelig. I gjennomsnitt kan de fleste bygg og boliger redusere kostnader til uppvarming med 25 prosent gjennom bedre apparater og riktig styring i mange tilfeller mye mer. Én varmeovn kan fort bli kr 750 billigere i drift per år ved kilowatt-pris på 1 krone per time. Dermed er investeringene raskt innspart. Nobøs styringssentral er svært enkel å montere. Det er bare å henge den på veggen og sette i støpselet. Det trengs ingen nye ledninger siden signalene går via strømnettet. Du kan lage separate tidsprogram for hvert døgn i uken for inntil 12 forskjellige soner. Hver sone kan bestå av flere ovner og rom, samtidig som systemet kan styre gulvvarme og andre elektriske apparater, som lys, motorvarmer o.l. Nobø produserer også en GSM-styrt variant som lar deg slå av eller på varmen med en enkel tekstmelding enten du skal på hytta eller bare kommer sent hjem fra arbeid. Samtidig kan systemet fortelle deg temperaturen på det aktuelle stedet, og varsle om lekkasjer eller innbrud via tekstmelding, mms-bilder eller e-post. Bygger du hus eller hytte, må du regne med å betale et anleggsbidrag for å få knyttet deg til strømnettet, sier rådgiver Arne Venjum i NVE. BUSCH CHRISTENSEN Havnegt. 16 Postboks Stjørdal Tlf: Fax: ENERGI på dagsorden 5

6 NETTSELSKAPENE Overvåker nettselskapenes monopol Største eiere Norske kommuner og fylkeskommuner eier 55 prosent av produksjonskapasiteten i Norge. Gjennom Staten eier Statkraft 30 prosent. Private selskap eier 15 prosent. Nettselskapene i Norge er naturlige monopoler fordi det ikke er effektivt med flere parallelle strømnett i et område. NVE regulerer derfor nettselskapenes inntekt ved å tildele hvert nettselskap en årlig inntektsramme, som er et øvre tak for hvor mye nettselskapene kan fakturere sine kunder. NVEs regulering av nettselskapene skal bidra til en effektiv ressursbruk, lavest mulig nettariff og samtidig rimelig avkastning for nettselskapene, sier avdelingsdirektør Marit Lundteigen Fossdal i NVE. Hun understreker at selskapene må sikres tilstrekkelige ressurser for å opprettholde en forsvarlig forsyningssikkerhet og tilfredsstillende leveringskvalitet. Samtidig sikrer NVEs regulering at selskapene ikke kan misbruke sin monopolposisjon overfor kundene. Hva er nettleie, og hvordan bestemmes den? Nettleie er betaling for transport av strøm og betales til nettselskapet. Nettleien til en husholdning består av to elementer: fastledd og energiledd. Det er opp til selskapene å fastsette hvor høy eller lav nettleien skal være, så lenge de holder seg innenfor rammene de har fått fra NVE. NVE angir kun strukturen for utforming av tariffene. Hvorfor øker nettleien? Hvis en tar hensyn til prisstigningen, har ikke nettleien økt fra 1993 og fram til i dag. Gjennom perioden har den imidlertid variert en del. Det generelle bildet er at den har avtatt fra 1993 til Deretter var den relativt stabil fram til 2001, og så steget igjen de siste årene. Men det må presiseres at det er store individuelle variasjoner mellom selskapene. Årsakene til økningen de siste årene er flere. Nettselskapene har fått flere oppgaver, som har medført økning i inntektsrammen. Dette omfatter blant annet merkostnader ved måling og avregning minst fire ganger i året. Dessuten er inntektsrammen økt på grunn av økt rentenivå og økte kraftpriser. Kraftprisen har betydning fordi transport av strøm gir et visst energitap, og verdien av dette tapet bestemmes av prisen på kraften. Nå som rentenivået er på vei nedover, reduseres den tillatte inntekten tilsvarende. Det er viktig å være klar over at forbruksavgiften på elektrisitet fra 1. januar 2004 innkreves av nettselskapet og derfor legges på nettleien. Tidligere var dette inkludert i kraftprisen. I 2004 er forbruksavgiften for en husholdning på 12 øre/kwh inkludert merverdiavgift. Energiavgiften til Energifondet har dessuten steget fra 0,3 øre/kwh i 2001 til 1 øre/kwh i Hvordan vil nettleien utvikle seg fremover? Vi går nå inn i en periode hvor inntektsrammen vil gå ned, blant annet på grunn et lavere rentenivå. Dette medfører ikke nødvendigvis lavere nettleie på kort sikt, blant annet fordi nettselskapene har penger til gode hos kundene på grunn av for lav nettleie i 2001 og Dette kan de hente inn de neste årene. Med nåværende nettleie vil sannsynligvis beløpet nettselskapet har til gode hos kundene være hentet inn i løpet av to til tre år. Det er viktig å være klar over at det vil være individuelle variasjoner mellom selskapene. Kan vi stole på at leveringskvaliteten opprettholdes? Det er mange som mener at dereguleringen har ført til en mer usikker el-forsyning. Det ser vi ikke tegn på i Norge. Vi følger denne utviklingen nøye og har hittil ikke observert noen forverring. NVE har en egen ordning som FELLES NORDISK KRAFTMARKED Til/fra Tyskland 30 øre/kwh Til/fra Polen Marit Lundteigen Fossdal i NVE. straffer nettselskaper økonomisk dersom de har en negativ utvikling av leveringskvaliteten. Til/fra Russland Til/fra Russland Norge er en del av et felles nordisk marked og utveksler kraft med Sverige, Danmark, Finland og Russland. (KILDE: NVE) Utvikling av nettleie for husholdninger fra 1993 til 2004, angitt i kroner. (KILDE: NVE) GRAFIK: SVENSKA GRAFIKBYRÅN BUSCH CHRISTENSEN Behov for oppfølging Behovet for å følge opp nettselskapene i framtiden vil øke. Selskapene engasjerer seg i stadig nye forretningsområder, og det er viktig at NVE fører et aktivt tilsyn med selskapene, mener avdelingsdirektør Marit Lundteigen Fossdal i Norges vassdrags- og energidirektorat. Fire mill. kroner for én kilometer Det kan koste opptil fire millioner kroner å bygge én kilometer linjenett i Norge. Prisen inkluderer materiell, arbeid, maskinkostnad, rydding og transport. Lavspent fordeling: Fordeler strøm fra fordelingstransformator (nettstasjon) ut til husholdninger, gårdsbruk, små bedrifter og veilys: kroner per kilometer. Høyspent distribusjon: Fordeling fra regionalnett frem til nettstasjon kroner per kilometer. Regionalnett: Fordeling fra det overliggende sentralnett til ca sekundærstasjoner i byer og tettsteder. Brukes til fordeling innand i og mellom fylker. Kostnad fra kroner til to millioner per kilometer. Sentralnett: Overføring mellom landsdeler og mellom Norge-Sverige. To-fire millioner kroner per kilometer, eller opptil kroner for én meter. Rentbrennende vedovner gir bedre oppvarming, de bruker lite ved og er miljøvennlige. Ny ovn sparer lommebok og miljø Med ny vedovn fra Jøtul holder du deg god og varm, sparer fyringsutgifter og tar samtidig vare på miljøet. Gamle vedovner bruker mye ved og avgir miljøskadelig CO 2 - gass. Panelovner, på den annen side, bruker mye strøm, og gir dårlig inneklima. Det mest fornuftige du kan gjøre for å spare både miljø og lommebok, er å investere i en ny, rentbrennende vedovn, sier markedsdirektør Rene Christensen i Jøtul Skandinavia. Nye, rentbrennende vedovner gir bedre oppvarming, de bruker lite ved og er miljøvennlige, sier han. Ovnene avgir ikke mer CO 2- gass enn treet selv ville gjort ved å råtne i naturen. Du kan derfor fyre med god samvittighet. Bedre luft og renere miljø Om vinteren er Oslo-lufta ofte dårlig på grunn av piggdekkstøv og mye vedfyring fra gamle vedovner. Kommunen gir deg derfor kroner for å bytte til en ny og miljøvennlig ovn. Dette er en kjempegod bytteordning, sier Christensen. Ikke bare får du en ny ovn som bruker mindre ved, du får også bedre luft og renere miljø rundt deg. Jøtul resirkulerer og smelter om gamle støpejernsovner til nye ovner. Dagens ovner fra Jøtul har rene, moderne linjer, og er samtidig så tidløse at de passer inn overalt. Ovnene er et møbel i seg selv, og man har flott innsyn til flammene fra godstolen. Hvilken ovn du skal velge avhenger av størrelsen på boligen, hvor ovnen skal stå og hvilken stil du ønsker. Alle ovnene fra Jøtul har 10 års garanti. Jøtul ASA Postboks Fredrikstad Tlf: ENERGI på dagsorden

7 Kjemper strømforbrukerens sak Peter Batta i Huseiernes Landsforbund kjemper ved forbrukernes side mot de høye strømprisene. Han er oppgitt over politikerne, men syns folk flest har vært flinke til å spare strøm og bytte kraftleverandør. Peter Batta i Huseiernes Landsforbund er svært engasjert i temaet strømpriser. Hans medlemmer og huseierne her i landet, har nemlig måttet tåle en betydelig oppgang i det generelle prisnivået på strøm sammenlignet med for noen år siden. Sommeren 2004 lå spotprisene nesten dobbelt så høyt som det som var vanlig for bare et par tre år siden. Folk flest reagerer og det er ikke rart man lurer på om markedsåpningen egentlig ledet til det vi ønsket, sier Batta. Han var en av mange som ivret sterkt for liberaliseringen av kraftmarkedet i 1992 og han angrer ikke. Da markedet ble åpnet for konkurranse falt prisene og forbrukerne vant. Men fordi vi nå har så knapp tilgang på strøm har prisene klatret godt forbi nivåene vi hadde under monopoltiden, sier han. Prissjokk Prissjokket vinteren 2003 kom brått på. Det var ingen som hadde gitt huseierne noen forvarsler om dette i det hele tatt. Selv om vi pekte på mange praktiske forslag som kunne avhjulpet situasjonen, som for eksempel å fjerne momsen og el-avgiften, ble ikke dette fulgt opp. De økte strømprisene førte faktisk til at staten tok inn nærmere 2 milliarder ekstra i momskroner. Batta roser forbrukerne som han syns har vært flinke til å etterkomme myndighetenes oppfordring om strømsparing. Vi skrur av lys og varme i rom vi ikke oppholder oss i i større utstrekning enn før, installerer varmepumper og etterisolerer. Det temperaturjusterte forbruket har gått ned vel 10 prosent det siste året. Folk bytter Forbrukerne har definitivt fått et mer bevisst forhold til strøm, det gir seg også utslag i hvor mange som bytter kraftleverandør. Selv om enda flere burde brukt muligheten til å bytte leverandør fungerer alle leverandørbyttene som en skjerpende faktor på selskapenes prissetting. Sett fra forbrukerens synspunkt har jeg vært talsmann for å binde strømprisen i alle fall for dem som ikke ønsker uforutsette svingninger på strømregningen. Huseiernes Landsforbund har hatt et tilbud til sine medlemmer i vel et år nå, med kraftleveransen fra Hallingkraft. Rundt medlemmene tegnet fastprisavtale på under 22 øre pr kilowattime da vi Spar penger du også Benytt ditt medlemskap i Huseiernes Landsforbund til å få fordelaktige tilbud på strøm. Peter Batta i Huseiernes landsforbund ønsker seg ikke tilbake til monopoltiden, men hilser velkommen bedre og tøffere reguleringer av markedets aktører. Noen tar litt for mye av kaka, sier han. lanserte tilbudet våren Batta ønsker seg ikke tilbake til monopoltiden men hilser velkommen bedre og tøffere reguleringer av markedets aktører. Strøm er et nødvendighetsgode og da aksepterer jeg ikke uten videre at selskapene og spekulanter skal tjene millioner på gode transaksjoner i markedet. Noen tar litt for mye av kaka, sier han. Bli medlem i Huseiernes landsforbund Bli medlem i Huseiernes Landsforbund og nyt godt av en rekke rabattavtaler og andre medlemsfordeler. I tillegg mottar du magasinet Hus & Bolig seks ganger i året, gratis tilsendt hjem i postkassen. Huseiernes Landsforbund (HL) yter juridisk, teknisk og økonomisk rådgivning til medlemmene. Gjennom verdifulle rabattavtaler på forsikring, boliglån, fyringsolje, parafin, bilbensin, strøm, boligalarm, sikkerhetsutstyr osv. sparer medlemmene inn kontingenten og mer til. Noen viktige medlemsfordeler: Gratis juridisk, teknisk og økonomisk rådgivning Rabatt på forsikringen din Billigere bensin, diesel, fyringsolje og parafin Spesialtilbud på boligalarm Lavere strømutgifter Rabatt på elektrikertjenester Les mer på eller ring Huseiernes Landsforbund har en avtale med Hallingkraft som gir deg opptil 20 prosent lavere påslag på spotprisen. Du kan velge mellom tre ulike avtaler som strømkunde. Spotprisavtalen, flytende variabel kraftpris og fastprisavtalen. Med spotprisavtalen betaler du netto innkjøpspris pluss et fast påslag på kun 1 øre/kwh. Vanligvis er tillegget 1,24 øre/kwh. Spotpris er enkelt, på denne måten er det børsen som bestemmer prisnivået, ikke leverandøren. Med flytende variabel kraftpris betaler du leverandørens kostpris. I tillegg kommer et påslag som velges av leverandøren. Med fastprisavtalen betaler du en fast avtalt pris over hele avtaleperioden, 1, 2 eller 3 år. Vi har vært på jakt etter en seriøs leverandør av strøm til våre medlemmer i noen år nå, sier Peter Batta, direktør i Huseiernes Landsforbund. Valget falt på Hallingkraft som tilfredstilte våre ønsker. Huseiernes Landsforbund vil ikke ha noen avtale der leverandøren setter prisen opp eller ned etter eget forgodtbefinnende. Verdiløse garantier har vi ikke, vi har valgt enkle produkter, spot- eller fastpris, sier han. Tlf: ENERGI på dagsorden 7

8 KRAFTPRISEN Hva bestemmer kraftpr Siden 1991 har det vært konkurranse innen kraftproduksjon og kraftomsetning, mens nettvirksomheten reguleres av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fordi nettselskapene har monopol i sitt område. Dette betyr at kraftprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel etter kraft i markedet, mens nettleien fastsettes av nettselskapene innenfor rammer gitt av NVE. Etter hvert har også Sverige, Danmark, Finland og de andre EU-landene innført konkurranse, og Norden utgjør i dag et felles kraftmarked. Dette markedet er også tilknyttet Russland, Tyskland og Polen. Siden de nasjonale kraftsystemene er forskjellige, tjener alle landene på krafthandel. Når det er tørt i Norge og Sverige, produseres det mer kraft ved bruk av fossile brensler i de andre landene. Er det derimot vått, eksporterer Norge kraft, og det gir lavere kull- og gasskraftproduksjon i utlandet, sier avdelingsdirektør Marit Lundteigen Fossdal i NVE. Hvorfor innførte man konkurranse i kraftsektoren? Politikerne gjennomførte endringene fordi det over flere år var blitt investert for mye i både kraftproduksjon og nettvirksomhet. I tillegg antok man at driften i kraftsektoren var ineffektiv og dermed kostet samfunnet for mye. Hvordan har kraftprisene utviklet seg de siste årene? Etter dereguleringen gjenspeiler De siste to årene har vannstanden i magasinene vært lavere enn normalt. Bildet viser et nedtappet magasin. kraftprisene knappheten på elektrisk kraft. På grunn av nedbørvariasjonene vil derfor prisene svinge. På grunn av stor kapasitet i kraftproduksjon og mye nedbør de første årene, fikk vi lave kraftpriser de første årene etter I 1996 var det betydelig tørrere enn normalt, og kraftprisene var svært høye høsten I 2000 var det mye nedbør, og det ble satt produksjonsrekord for elektrisitet i Norge. Dette medførte svært lave priser. Nedbøren sviktet igjen høsten 2002, produksjonen sank, og prisene gikk opp. I Norge gir dette ekstra store utslag fordi hele vår elpro- KRAFTPRISUTVIKLING 70 øre/kwh Kraftprisen gjenspeiler knappheten på elektrisk kraft. På grunn av nedbørvariasjonene vil derfor prisene svinge. GRAFIK: SVENSKA GRAFIKBYRÅN Import og ny kraftpro Vi trenger et velfungerende, nordisk kraftmarked. Vi må la kraftselskapene få lov å tjene penger, og vi trenger myndigheter som gjør det mulig å få lønnsomhet i nye kraftprosjekter her til lands. Dette er hovedbudskapene fra Energibedriftenes Landsforening (EBL) og administrerende direktør Steinar Bysveen. Målet er et kundevennlig og sikkert system som kan gi oss alle strøm til fornuftige priser, sier han. Bysveen er opptatt av at det finnes løsninger på de høye strømprisene, men at vi må akseptere at vårt stigende forbruk har ført til stigningen i prisene de siste årene. Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel. Ubalansen mellom forbruk og produksjon øker stadig. Da øker også risikoen for nye, fremtidige prishopp. Medisinen mot dette er mer ny kraft og bedre samspill med sluttbrukerne. Enøk er også bra og nødvendig, men alene ikke nok. Norden er viktig Mer ny kraft kan vi for eksempel få fra våre naboland. Fordi vi sammen har mer kraft enn hver for oss, og fordi kombinasjonen av ulike energikilder i Norden gir mer stabile priser, må vi verne om det nordiske markedet, sier Bysveen. Da prisene var som høyest vinteren 2002/2003, var det nettopp det nordiske markedets evne til å innføre kraft fra Russland, Polen og Tyskland som ble redningsplanken for norske strømforbrukere. EBL legger vekt på at et velfungerende marked er til kundenes beste. Markedet bidrar til at den kraften som er billigst å produsere, blir produsert først, og at kraften flyter fra produsent til forbruker på den mest effektive måten. På det viset blir det mindre å betale for kundene. Økonomisk spillerom Bysveen er også opptatt av at hans medlemmer, 260 av landets 8 ENERGI på dagsorden

9 isen? Avdelingsdirektør Marit Lundteigen Fossdal i NVE. duksjon er basert på vannkraft og fordi vi bruker mye strøm til oppvarming. Prisøkninger slår derfor sterkere ut for norske husholdninger enn for svenske og danske, som i større grad varmer sine hus med fjernvarme. Hadde vi en kraftkrise vinteren 2002/2003? Nei, jeg vil ikke kalle det en kraftkrise. Men en særdeles nedbørfattig høst i 2002 førte til rekordlave magasinvannstander og dermed rekordhøye kraftpriser. De høye kraftprisene førte til redusert elektrisitetsforbruk og omfattende import fra våre naboland. Etter dette har nedbøren vært lavere enn normalt, slik at vi fremdeles har lave magasinvannstander og høy kraftpris. Hva kan gjøres for å redusere risikoen for å komme i lignende eller verre situasjoner? Det er flere muligheter. Produsentene kan investere i ny kraftproduksjon. Det kan bygges nye kabler til utlandet som gir muligheter for å øke importen. Forbrukerne kan redusere forbruket eller investere i utstyr som gjør det mulig å bruke andre energibærere enn elektrisitet. Alt dette vil gjøre oss mindre sårbare, sier Lundteigen Fossdal. energibedrifter, har rammevilkår som gjør det mulig å bidra til næringsutvikling lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er viktig å ha økonomisk spillerom til å utføre den jobben energibedriftene er satt til å gjøre, nemlig å holde orden på sin del av kraftsystemet. Dessuten skaper levedyktige energibedrifter ringvirkninger både lokalt og nasjonalt, sier han, og peker på at bedriftene kjøper tjenester og produkter for millionbeløp hvert år. Årlig bidrar næringen med milliarder kroner i skatter, avgifter og eierutbytte. Hvis politikerne viser større måtehold på kraftskatter og avgifter, vil lønnsomheten i nye prosjekter også øke, sier Bysveen. BUSCH CHRISTENSEN KRAFTUTTRYKK V = volt (spenning) A = ampere (strøm) W = watt (effekt) kv = kilovolt (1 000 volt) kw = kilowatt (1 000 watt) kwh = kilowattime (energi) MW = megawatt (1 000 kw) MWh = megawattime (1 000 kwh) GW = gigawatt ( kw) GWh = gigawattime (1 mill. kwh) TW = terawatt ( kw) TWh = terawattime (1 mrd kwh) kwh En kilowattime er like mye energi som brukes når en vifteovn på watt står på i en time. Et gjennomsnittlig energiforbruk i et vanlig bolighus regnes å være rundt kilowattimer i året. Det er lavere i leiligheter. GWh En gigawattime er en million kilowattimer. Dette er nok energi til et byggefelt på omtrent 40 bolighus. I Vang kommune i Valdres med innbyggere blir det brukt om lag 32 GWh elektrisk energi i løpet av ett år. TWh En terawattime er en milliard kilowattimer. Dette er omlag så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av ett år. I Oslo blir det brukt nesten 9 TWh elektrisk energi hvert år, mens det i Norge ble brukt totalt ca. 125 TWh i MW En megawatt er kilowatt. Dette er et mål på effekt, eller forbruk av energi. Maksimal effekt for Drammen er 260 MW, mens det i Oslo er nesten MW. I Vang kommune i Valdres er tilsvarende tall 8 MW. (KILDE: NVE) Rekorddagen i 2001 Høyeste strømforbruk i Norge hadde vi om formiddagen mandag 5. februar Mellom klokken ni og ti denne dagen målte Statnett strømrekord på MW (23,05 millioner kilowatt). Dette er 1,3 millioner kilowatt mer enn forrige rekord, som ble satt fredagen før, den 2. januar. Tidligere rekord var fra januar duksjon i Norge Administrerende direktør Steinar Bysveen i EBL. Hele dette bilaget er en annonse for Norges vassdrags- og energidirektorat Kle lue på huset ditt: Den enkleste og rimeligste måten å spare energi på Hvis du sørger for at boligen din har tilstrekkelig isolasjon på loftet kan du spare store summer til oppvarming. Etterisolering er den rimeligste og kanskje den enkleste måten å kutte strømregningen. Isolasjon er også en varig investering som lever like lenge som huset. 75 prosent av all varmen i et hus forsvinner opp gjennom loftet. Er loftet dårlig isolert, noe det gjerne er i gamle hus, forsvinner mye av varmen opp gjennom taket. Går du med tanker om å etterisolere før vinteren så ta dette først. Her får man mest igjen for investeringen. Det er enkelt og rimelig å etterisolere loft, og de fleste kan gjøre det selv. Jobben er som oftest gjort i løpet av en helg, forteller Torkel Wæringsaasen i Rockwool. Mest igjen for pengene Norge har noen av Europas laveste priser på bygningsisolasjon. Investeringer i økt isolering er tilbakebetalt i løpet av få år, sier Wæringsaasen, som poengterer at strømprisens utvikling bestemmer det endelige regnestykket. Flere og flere ferdighusprodusenter tilbyr nå lavenergiboliger med økte isolasjonstykkelser som alternativ til dagens boliger som hovedsakelig bygges i henhold til minimumskravene. Det er mulig å spare opptil 50 % av oppvarmingskostnadene med relativt enkle tiltak. Hindrer brannutvikling Steinull er markedets mest brannsikre isolasjonsmateriale og kan tåle temperaturer over 1000 grader Celsius uten å smelte. Dette gir ikke noen garanti for at det ikke begynner å brenne, men hvis uhellet er ute, så vil en konstruksjon med steinull holde vesentlig lenger enn en konstruksjon med andre typer isolasjonsmaterialer. Dette betyr for eksempel at spredningen av en husbrann, som i løpet av minutter oppnår en temperatur på mer enn 600 grader, vil kunne stoppes eller forsinkes. Dette kan gi Nydalsveien 21 Pb 4215 Nydalen 0401 OSLO verdifull ekstra tid til å redde menneskeliv og verdier. God isolering er også et godt tiltak i miljøsammenheng og sparing av energi. Oppvarming av bygninger står for % av det totale energiforbruket i Norge, og når vi vet at det er mulig å bygge hus med optimal isolering som kun bruker 10 % av energien et gjennomsnittlig hus bruker, skjønner man at sparepotensialet er stort. Bygninger er de største energiforbrukerne og står for de største utslippene av CO 2. Hindrer vi denne energisløsingen sparer vi energi samtidig med at vi legger grunnlaget for arbeidsplasser. Hvis alle bygninger som er under rehabilitering hadde blitt oppgradert til dagens energieffektivitetsstandarder hadde vi bare i Europa spart 400 millioner tonn CO 2 -utslipp årlig. Rockwool er verdens ledende leverandør av produkter og løsninger basert på steinull. Løsningene sikrer først og fremst energiriktige og brannsikre bygninger, men også god akustikk, lyddemping og godt inneklima. Rockwool isolasjon kan kjøpes hos de aller fleste byggevarekjeder i Norge. Telefon: E-post: ENERGI på dagsorden 9

10 STRØMREGNINGEN Dette bør du vite om d Alle husholdninger som bruker mer enn kilowattimer pr. år, skal lese av strømmåleren minst fire ganger i året. For alle andre kunder er det krav til avlesning én gang i året. Store kunder med forbruk over kwh i året blir timemålt. Denne grensen senkes til kwh fra 1. januar Hvis du ikke leser av strømmåleren og melder inn forbruket til nettselskapet, vil selskapet anslå forbruket ditt og sende regning basert på disse beregningene. Det er nettselskapet som eier strømmåleren. De videresender tallene du oppgir for forbruket ditt til kraftleverandøren. Kunden blir fakturert av nettselskapet på bakgrunn av egen måleravlesning. Du får en grafisk sammenligning av årets forbruk i hver enkelt avregningsperiode med tilsvarende periode for året før. Dette mener vi bidrar til å øke folks energibruksbevissthet, sier rådgiver Asle Tjeldflåt. Strømprisen blir fastsatt hver dag for hver enkelt time på den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Fordi det er dyrt å installere timemålere, får de aller fleste kundene et beregnet timeforbruk. Strømprisen til deg som kunde er ikke spesifisert time for time. Før og etter prisendring På strømregningen din kan du imidlertid se at det for ulike prisperioder er knyttet et bestemt kraftforbruk. Grunnen til dette er at det foretas en fordeling av forbruket mellom avlesningene til de kundene som ikke er timemålt. Det er nødvendig for din kraftleverandør å vite hvor mye kraft den har solgt til sine kunder for hver enkelt time fordi den har kjøpt inn kraft for hver enkelt time. Når en kraftleverandør endrer prisen til deg som kunde, har den behov for å vite hvor mye strøm som er forbrukt før og etter prisendringen. Kan lese av ofte Du kan kreve å få installert timemåler, men må da betale utstyret og installering selv. Et alternativ for dem som vil ha regningen På strømregningen kan du sammenligne forbruket siste periode med samme tid i fjor, sier rådgiver Asle Tjeldflåt i NVE. mest mulig presis i forhold til forbruket, er å lese av måleren hyppigere enn de fire, seks eller tolv ordinære avlesningene. Mange nettselskap har lagt til rette for avlesning så ofte kunden selv ønsker via telefon eller internett, sier Tjeldflåt. BUSCH CHRISTENSEN 2 Tre ulike kontrakter Ønsker du at strømregningen skal være forutsigbar, eller tar du sjansen på å spare penger på svingende kraftpriser? Strømleverandørene tilbyr i hovedsak tre typer kontrakter: 1) Standard variabel kraftpris. Prisen følger svingningene i markedet, men kunden varsles vanligvis 14 dager i forveien før prisendring. 65 prosent av elektrisiteten til privathusholdninger selges på denne måten. 2) Fastpriskontrakt. 22 prosent av forbruket selges over slike kontrakter. Kan ha bindingstid på ett, to eller tre år. Gir forutsigbarhet og mindre risiko for prissvingingen, men kan gi noe høyere pris. 3) Markedspriskontrakt. 13 prosent av elektrisiteten omsettes via slike kontrakter. Prisen følger spotprisen som fastsettes på den nordiske kraftbørsen Nord Pool. I tillegg må kunden betale et prispåslag til kraftleverandøren. Kan få regning hver måned Strømregningen etter tre kalde vintermåneder kan bli høy. Hvis det er vanskelig å sette av nok penger til regningen kommer, kan du velge strømleverandør som tilbyr regning hver måned. Fastpriskontrakt kan gi noe mer forutsigbar strømregning enn «standard variabel», fordi prisen per kilowattime da er bestemt på forhånd. Hvis du tror strømmåleren din går for fort, og du betaler for strøm du ikke bruker, kan du be nettselskapet kontrollere måleren. Er avviket innenfor en margin på +/- tre prosent, må du betale for kontrollen selv. Hvis ikke, er arbeidet gratis. Det er vanskelig å si hva som lønner seg, men fastpriskontrakt gir mest forutsigbar strømpris. Størrelsen på regningen påvirkes uansett av hvor mye strøm du bruker. Hvordan skifte kraftleverandør? Hver fjerde kunde eller husstander i Norge har en annen strømleverandør enn det lokale kraftselskapet. Hvis du vil bytte strømleverandør fordi du mener du kan spare på dette, eller ønsker en annen kontraktstype, går du fram på denne måten: 1) Bestem deg for ny kraftleverandør. Oversikt over alle leverandører som er tilgjengelig i ditt nettområde finner du på eller be om hjelp hos ditt lokale nettselskap. 2) Ta kontakt med den leverandøren du ønsker for å fylle ut bestillingsskjema. De fleste kraftleverandører tilbyr i dag ulike kontraktstyper. 3) All informasjon du trenger for selve byttet står på din nettfaktura. Det vil si navn, adresse og målepunktidentitetsnummer. 4) Bytte av leverandør tar tre til fire uker. 5) Nettselskapet vil så be deg om å lese av måleren på den dagen som leverandørskiftet skal finne sted. Dette er viktig for at ny og gammel kraftleverandør skal kunne fakturere deg korrekt. Å bytte leverandør er gratis, så sant du ikke har en fastpriskontrakt eller en annen type kontrakt hvor du har bundet deg til levering over lengre tid. I 1995 kunne husholdningskunder i Norge skifte kraftleverandør. Siden den gang er det foretatt 1,5 million skifter. Du kan ikke bytte netteier, altså selskapet som transporterer strømmen til boligen din Her finner du en mer detaljert oversik Dersom du får en fellesfaktura for kra stå her. Innholdet her kan variere på b Husk at nettleie består både av et fast Målerstanden viser tallene som forbr ne ikke stemmer med det du har oppg Alle nettfakturaer skal ha telefonnum ringe gratis for å få tips om energiom 10 ENERGI på dagsorden

11 in strømregning Hvem gjør hva? 3 4 NVE ser til at nettselskapene fakturerer riktig. Dersom du som kunde har et forbruk over kwh i året, skal faktureringen skje etterskuddsvis på bakgrunn av måleravlesning. Hvis en kraftleverandør og en netteier velger å sende fellesregning til kunden, må også kraftleverandøren fakturere på denne måten. Det skal gå frem av fakturaen hvem som er nettselskap og hvem som er kraftleverandør. Hvis din kraftleverandør og ditt nettselskap ikke fakturerer felles, det vil si at du får to fakturaer, står kraftleverandøren din fritt til å tilby ulike faktureringsløsninger. 1 Navn på ditt nettselskap og din kraftleverandør 2 Forbrukssøylene sammenligner forbruket i hver enkelt periode med tilsvarende periode i fjor. Hensikten er å gjøre deg mer bevisst på forbruk og kostnader. 3 Målepunkt ID: Elektrisitetsmåleren du har i huset eies av nettselskapet. På måleren står det et nummer som kan bestå av et ulikt antall siffer og også bokstaver. Målepunkt ID er en entydig identifikasjon av målepunkt hvor det leveres strøm. Målepunkt ID må du bruke for eksempel ved skifte av kraftleverandør. Du finner det på din faktura. Dersom du ikke har det, kan du kontakte nettselskapet ditt. STRØMREGNINGEN Slik har prisene endret seg fra , hvis vi regner om til reell kroneverdi: Kraftpris: + 45 % (Nominell økning fra 15,2 til 27,6 øre/kwh) Nettleie: 0 % (Nominell økning fra 20,2 til 25,2 øre/kwh) Avgifter: + 53 % (Nominell økning fra 13,5 til 25,9 øre/kwh) (KILDE: NVE) Avgifter: 33% Kraftpris: 35 % Nettleie: 32% Strømleverandøren er selskapet du kjøper strøm av. En strømleverandør trenger ikke produsere kraften selv. Den kan kjøpes på den nordiske kraftbørsen, Nord Pool, eller direkte fra en kraftprodusent. Likevel er det fremdeles det vanligste at en strømprodusent også er leverandør. Som forbruker kan du velge å kjøpe strømmen din fra hvilken leverandør du vil, og det er disse leverandørene du finner i oversikten over hvem som leverer billigst strøm. Se Konkurransetilsynet. Nettselskapet eier ledningsnettet i distriktet der du bor. Nettselskapet har monopol på transport av strøm i sitt distrikt og er derfor underlagt rammer for hvor mye de kan ta seg betalt for dette. Kraftprodusenter eier kraftverkene og produserer strømmen. Strømmen selges til strømleverandørene, enten via langsiktige avtaler eller via den nordiske kraftbørsen. 5 Prisen forbrukerne betaler for strøm, kan deles i tre nesten like deler, ut fra prisene 1. september (KILDE: NVE) Kraftbørsen Nord Pool er den nordiske markedsplassen for strøm. Her kjøper strømleverandørene og storforbrukere strømmen fra kraftprodusentene. Prisen på strømmen bestemmes ut fra tilbud og etterspørsel. Norsk vassdrags- og energidirektorat (NVE) er underlagt Olje- og energidepartementet og har ansvar for å forvalte landets vann- og energiressurser. NVE skal sikre en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene, fremme en effektiv kraftomsetning og kostnadseffektive energisystemer og bidra til en effektiv energibruk. NVE leder den nasjonale kraftforsyningsberedskapen og er rasjoneringsmyndighet. over hvordan totalprisen er beregnet. ft og nett, vil også kraftprisberegningen akgrunn av hvilken kraftkontrakt du har. og et flytende ledd. uket er beregnet ut fra. Hvis du mener talleitt, er det nettselskapet du skal kontakte. meret til statsforetaket Enova. Her kan du egging, -sparing og -rådgivning. 6 Statnett eier og driver store deler av det sentrale norske kraftnettet og den norske delen av ledninger og sjøkabler til utlandet. Statnett som systemansvarlig nettselskap skal koordinere produksjon og forbruk i kraftsystemet, og er ansvarlig for at det er balanse mellom tilgang på elektrisitet og forbruk til enhver tid. Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk. Et overordnet mål er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Uten god konkurranseevne, effektiv ressursbruk og lønnsomhet i energisektoren, skapes ikke de arbeidsplasser og inntekter som er nødvendige for å sikre velferd og sysselsetting. Enova SF ble etablert i 2001 for å bidra til å styrke arbeidet med en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Enova er et statsforetak som eies av Olje- og energidepartementet. ENERGI på dagsorden 11

12 NETTLEIEN Straffes ved strømbrudd NVE innførte i 2001 en ordning der nettselskapene blir straffet økonomisk ved strømavbrudd. Ordningen skal bidra til at selskapene kan ivareta en god leveringskvalitet. Noen strømavbrudd må vi leve med. Det ville blitt for høye investeringer dersom nettet skulle takle alle momenter som forårsaker avbrudd, sier seniorkonsulent Pål Melvær i NVE. Dette ville igjen medføre en kraftig økning i nettleien. Det er bare strømbrudd over tre minutter som omfattes av ordningen. Selskapene må rapportere inn strømbrudd for ulike kundegrupper, og om strømbruddet var varslet eller ikke. Det koster selskapene mer med et strømbrudd som ikke er varslet. Det koster også mer for selskapene om kunden er en industrikunde enn om det var en husholdningskunde som fikk brudd i strømtilførselen. Norges energidager og 8. oktober inviterer NVE til Norges energidager 2004 på Holmenkollen Park Hotell Rica, Oslo. De siste årene har sikkerhet i energiforsyningen blitt stadig mer aktuelt. Både i EU og i Norge er forsyningssikkerhet satt på den politiske dagsorden. På årets energidager settes søkelyset på forsyningssikkerhet med utgangspunkt i forbrukernes, aktørene i kraftmarkedets og myndighetenes perspektiv. Energidagene er en møteplass mellom energibrukere, energibransjen, kommuner, universitetsog forskningsmiljøer, interesseorganisasjoner og energimyndigheter. Her får du unike muligheter til å knytte kontakter med personer og institusjoner som har innflytelse på utviklingen innenfor energisektoren i årene fremover. Hva bestemmer nettleien? Mens ett nettselskap skal trekke ny sjøkabel til tretti husstander på ei øy utenfor kysten av Nordland, overfører et annet selskap strøm til 200 mennesker i en blokk i Oslo. Så ulik er hverdagen for landets 170 nettselskap. Det de har felles, er eneretten på å overføre strøm fram til husveggen din, og at de overvåkes av Norges Vassdragsog energidirektorat (NVE). Monopolet til nettselskapene gjør at det er viktig at noen passer på at de ikke setter for høye priser på nettleien. NVE fastsetter hvert år en individuell inntektsramme for hvert enkelt nettselskap. For 2003 utgjorde dette ca 16 milliarder kroner totalt. NVE fastsetter inntektsrammen slik at inntekten skal dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig lønnsomhet ved effektiv drift. Selskapene skal ha mulighet til å fornye nettet for å forebygge strømbrudd og finansiere nye investeringsbehov, sier seniorkonsulent Pål Melvær i NVE. Bedre hvert år NVE setter krav til effektivisering av nettselskapene. Effektivitetskravet er i gjennomsnitt 2,1 prosent. I praksis betyr det at nettselskapene må redusere sine kostnader med 2,1prosent årlig for å beholde samme økonomiske resultat. Må betale tilbake Når nettselskapene bestemmer nettleien, er ikke inntektsrammen som NVE gir, endelig fastsatt. Nettselskapene skal imidlertid sette nettleien slik at inntektene stemmer så godt som mulig med forventet inntektsramme. Fordi nettleien også består av et energiledd, må selskapene beregne hvor mye strøm kundene vil bruke. Det vil være nærmest umulig for nettselskapene å treffe hundre prosent på at selskapets totale nettleie skal samsvare med tildelt inntektsramme. Dersom nettselskapet har tatt for mye betalt fra kundene, må dette betales tilbake de neste årene. Tar de for lite betalt, kan de øke nettleien senere. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg forskjellen på kan og må, sier Melvær. Dersom kundene har penger til gode, må nettselskapet tilbakebetale dette gjennom lavere nettleie. Har selskapet penger til gode, kan pengene hentes inn gjennom økt nettleie. Kundene skyldte 2,6 mrd. I 2001 og 2002 tok nettselskapene seg for lite betalt. Ved utgangen NETTLEIE Finnmark Troms Fylkesgjennomsnitt (volumveid) Landsgjennomsnitt Oslo Akershus Nordland Rogaland Buskerud Telemark Pål Melvær i NVE. Forventer en utflating Nettleien har i gjennomsnitt økt med 25 % totalt fra 2001 frem til i dag. Melvær mener at nettleien ikke vil gå opp de neste årene for de fleste selskapene. Årsaken er at det forventes en periode med lavere renter i reguleringen og dermed lavere inntektsrammer. I tillegg har forbruket økt, noe som av 2002 hadde nettselskapene 2,6 milliarder kroner til gode hos kundene. Melvær påpeker at det er store forskjeller mellom selskapene, og enkelte selskaper kan ha store utestående beløp hos kundene. Med nåværende nettleie vil sannsynligvis beløpet nettselskapene har til gode hos kundene, være hentet inn i løpet av to til tre år. gir nettselskapene økte inntekter gjennom energileddet. Nettelskapene har en grense på maksimalt 20 % avkastning i løpet av en femårs-periode. Tjener de mer enn dette, må de redusere nettleien etter periodens slutt, sier seniorkonsulent Pål Melvær i NVE. Vestfold Østfold Sør-Trøndelag Vest-Agder Aust-Agder Hordaland Oppland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane øre/kwh Hedmark Nord-Trøndelag Husholdningstariffer inkl. mva og forbruksavgift, basert på et forbruk på kwh pr. år. Nordland, Troms og Finnmark er fritatt for mva. Husholdninger i Finnmark og Nord-Troms betaler ikke forbruksavgift. BUSCH CHRISTENSEN Hvorfor øker prisen på nettleie når jeg sparer strøm? Selskapene setter sin nettleie basert på forventninger om blant annet kundenes forbruk. Om kundene bruker mindre strøm enn hva selskapet forventet ved årets begynnelse, betyr ikke dette at kostnadene til selskapet reduseres tilsvarende. Dette skyldes at hovedandelen av kostnadene i nettet er faste og dermed uavhengig av forbruket på kort sikt. På lang sikt kan strømsparing føre til lavere nettleie, fordi behovet for nye investeringer i nettet reduseres. Det vil alltid lønne seg å spare strøm. Sparer du strøm, får du reduserte utgifter både til kraftkjøp og nettleie. Videre vil det være slik at desto mer strøm alle andre sparer, desto dyrere blir det for deg ikke å spare. Sparer man mer enn andre, vil utgiftene til nettleie reduseres. I tillegg kommer selvsagt besparelsen på kraftkjøpet som alltid vil tilsvare det reduserte forbruket multiplisert med den kraftprisen per kwh som du har avtalt med din kraftleverandør. Totalt sett vil det derfor alltid lønne seg å spare, sier Melvær. Åtte ganger rundt jorden Strømnettet i Norge er kilometer langt. Det tilsvarer nesten åtte ganger rundt jorden. Sentralnettet (hovedpulsåren med det høyeste spenningsnivået i nettet): kilometer. Regionalnettet (bindeleddet mellom sentral- og distribusjonsnettet): kilometer. Distribusjons- eller lokalnettet: kilometer. Kundene til sentral- og regionalnettene er primært andre nettselskaper, men de kan også ha noen store industrikunder. Distribusjonsnettene er de som legger ledning helt frem til huset ditt. Nøytrale råd gir de beste investeringene Hjelmeland kraftverk, som eies av Lyse AS, ble satt i drift i 1993 med to 3,0 MW Francis aggr. levert av HYDROENERGI kjell joa a.s. Ikke alle konsulentselskaper er nøytrale når de innstiller utstyrsprodusenter ved opprusting av gamle eller bygging av nye småkraftverk her til lands. Gjør derfor dine egne undersøkelser før du velger leverandører i bransjen, råder Kjell Joa i HYDROENERGI kjell joa a.s. Når kraftselskaper og andre utbyggere av minikraftverk skal anskaffe aggregater og turbiner til småkraftverk mangler de ofte kompetanse om leverandørbransjen. Konsulenter blir da spurt til råds. Men vi erfarer at de forslag som presenteres, og sammenlikningsgrunnlaget for dette, ikke alltid er de beste, sier sivilingeniør Kjell Joa. HYDROENERGI kjell joa a.s har 23 års erfaring i å prosjektere, bygge og installere turbinaggregater til småkraftverk i Norge. Selskapet har levert anlegg fra produksjonslinjen på Gjøvik til kraftselskaper over hele landet, til de baltiske landene og til Iran. Selv om selskapet er en betydelig leverandør opplever de at enkelte konsulentselskaper allikevel ikke er oppdatert på selskapets ekspertise, tekniske løsninger eller prosjektøkonomi. Kraftselskaper og andre utbyggere som skal investere i småkraftverk gjør klokt i å foreta sine egne undersøkelser før valget av utstyrsleverandør, sier Joa. HYDROENERGI kjell joa a.s. Strandgata 13C 2815 Gjøvik Telefon: / ENERGI på dagsorden

13 Energifleksibilitet i praksis Hele dette bilaget er en annonse for Norges vassdrags- og energidirektorat Fjernvarme forener miljø og økonomi Fjernvarme nyttiggjør fornybare ressurser og gir mer stabil energipris enn nordmenn er vant til. I dag blir store mengder varme sendt rett ut i luften fordi vi ikke har investert i energigjenvinningsanlegg. Energien er der. Nå må systemet på plass, sier Heidi Juhler, daglig leder i Norsk Fjernvarmeforening. Mens våre nordiske naboer vet å utnytte fjernvarmesystemet, er Norge en sinke. Island har selvfølgelig de beste forutsetninger med naturlige varme kilder, og 89 prosent av oppvarmingen hos islendingene stammer fra fjernvarme. 63 prosent av energien til oppvarming i Sverige er fjernvarme, og tilsvarende tall for Danmark og Finland er henholdsvis 47 og 48 prosent. I Norge ligger vi på 3 prosent. I nabolandene har fjernvarme vært en mer selvfølgelig del av politikken i mange år både når det gjelder energi/ økonomi og miljø. Infrastrukturen er bygget ut med politisk velsignelse og økonomisk støtte. I tillegg er strømavgiftene langt høyere enn i Norge. Den grunnleggende strømprisen bestemmes på en felles nordisk børs, og nettkostnaden er omtrent den samme. Likevel er én kilowatt til sluttbruker rundt tre ganger så dyr i Danmark som i Norge på grunn av avgifter og grønne sertifikater for å støtte fornybar energi, forteller Heidi. Langsiktig økonomi Fjernvarme konkurrerer med andre løsninger som elektrisitet og olje, noe som gir prissikring for kundene. Utbyggere velger ofte å investere i tradisjonell elvarme som ikke gir fleksibilitet til å bruke annen energi. Med et økende underskudd av kraft og større årlige variasjoner i nedbørsmengdene, trenger vi energifleksible løsninger som også er effektive og lønnsomme. Samtidig er fjernvarme positivt for samfunnsøkonomien gjennom de åpenbare miljømessige gevinstene, sier Heidi. Det høyeste forbruket av energi er om vinteren, når strømmen er dyr. Oppvarming med vannbåren varme vil gi en sikker forsyning til stabile priser, hvor kundene ikke er eksponert for de store variasjonene i elprisen. Med et underskudd i energibalansen på hele 14 TWh i Norge og Sverige til sammen, er vi helt avhengige av import av dyr, miljøfiendtlig kullkraft. Ved utnyttelse av våre egne varmeressurser kan vi redusere importen av kullkraft og derved gi det globale miljøet en gevinst. Fjernvarme bruker i hovedsak lokal, rimelig energi. Eksempler på dette kan være energigjenvinning fra avfall (skog/jordbruk og husholdninger), geotermisk energi eller spillvarme fra industri. Forbrukstoppene møtes med gass, elektrisitet eller olje som er med å styre prisen. Bedre rammevilkår for bruk av gass vil redusere CO 2 -utslippene gjennom blant annet utfasing av gamle oljekjeler. I tillegg vil en overgang fra elektrokjeler til gasskjeler gi Norge en bedre balanse for elektrisk energi. Dette gjør fjernvarmen til det mest energifleksible systemet, forklarer Heidi. I dag er over 60 prosent av energien i fjernvarmen fornybar. Økt satsing på fjernvarme vil kunne øke denne andelen til minst 85 prosent, som den er i Sverige. Myndighetenes ansvar Ny fjernvarme i Norge bygges ut med den nyeste og beste teknologien. Det utvikles stadig bedre løsninger for fjernvarmesystemene, men all infrastruktur er kostbar å bygge ut. Juhler mener at fjernvarmevirksomheten må øke dersom myndighetene skal sikre en bedre energiforsyning i Norge. For å få det til bør staten være med å legge forholdene til rette for videre satsning i form av bedre finansiering til virksomheter. En av Regjeringens målsetninger er Fjernvarme gir forbrukerne tilgang til miljøvennlig og fremtidsrettet oppvarming. De slipper samtidig å være vaktmester for eget anlegg og å bekymre seg for høye strømpriser, forteller Heidi Juhler i Norsk Fjernvarmeforening. nettopp omlegging av energiproduksjon, og forsyningsmeldingen bebuder en større satsing på infrastruktur for fjernvarme i høstens statsbudsjett. Her ligger de største kostnadene. Det hjelper ikke med nye og sterke lokomotiv hvis ikke skinnene er på plass, som en tidligere statssekretær har uttalt. At de fleste store energiverkene og mange små bedrifter eier og investerer i fjernvarmeanlegg, er et tegn på at det er et fremtidsrettet system. De investerer etter forventet lønnsomhet. Myndighetenes ansvar er både å legge til rette for en sikker forsyning og reduksjon av klimautslipp, men også at markedet fungerer. Fremtidens energiforsyning er mer kompleks enn tidligere når man skal planlegge for både elnett, gassnett og vannbårne rør, for å kunne bruke mest mulig fornybar kraft og varme. Dette krever en klar og fremtidsrettet energiplanlegging. Praktisk og smart Fjernvarmeanlegg baseres på fornybare ressurser og har strenge krav til utslipp. I tillegg løser systemet ofte problemer med håndtering av restavfall, siden dette omgjøres til energi. Fordi det også er et praktisk system, bør flere ta med fjernvarme i vurderingen, mener Heidi. Fjernvarmeanleggene er energinøytrale, men bruker så langt det er mulig fornybare, rimelige energikilder. Forbrenning av avfall fra skogbruk, jordbruk og husholdninger, samt varme fra industri er både smart og økonomisk. I tillegg kan varmen fra sjøvann, spillvarme og jord utnyttes til å lage energi fra varmepumper. For forbrukerne gir fjernvarme lavere driftskostnader og bedre komfort enn ved bruk av panelovner. De slipper samtidig å være vaktmester for eget anlegg med transport, lagring og fyring av brensel som for eksempel ved, olje eller pellets. De slipper også å bekymre seg for høye strømpriser. Fjernvarme er en fremtidsrettet, miljøvennlig og økonomisk løsning på alle måter, konkluderer Heidi Juhler. Hva er fjernvarme? Et fjernvarmeanlegg er i praksis et sentralvarmeanlegg som forsyner en bydel eller flere bygg med energi til varmt tappevann og oppvarming. Anlegget benytter ulike energikilder, som spillvarme, avfallsforbrenning, varmepumper og bioenergi, til oppvarming av vann. Vannet distribueres til næringsbygg, offentlige bygg og boliger gjennom isolerte rør. Rørene legges i grøfter, ofte sammen med annen infrastruktur som telelinjer og strømkabler, og har et gjennomsnittlig varmetap på kun 5 10 prosent. Hos kunden er det installert en kundesentral med varmevekslere hvor energien overføres fra fjernvarmevannet til kundens varmeanlegg. Kundene har et vannbasert oppvarmingssystem med radiatorer, gulvvarme eller ventilasjonsanlegg med vannbasert varmebatteri. Kundene styrer varmen med termostater, og forbruket registreres med energimålere, like enkelt som ved bruk av elektrisitet. I 2003 ble det produsert nær 2,4 TWh fjernvarme, hvorav over 40 prosent fra energigjenvinning. Regjeringens mål er 6 TWh totalt i 2010, mens potensialet er nær 10 TWh i Dette er mulig med forsert utbygging og gode rammevilkår. Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttese av energi Vår kunnskap og erfaring fra forstudier, prosjektering, bygging og idriftsettelse gjør ditt fjernvarmeanlegg driftsikkert og energieffektivt Tlf: Norsk fjernvarmeforening Tlf: ENERGI på dagsorden 13

14 ENERGIMERKING Hvitevarer skal energim Hvitevarer skal merkes godt synlig med hvor mye strøm de bruker. Produkter merket «A» bruker minst strøm og «G» bruker mest. Nå sjekkes hvitevareforretninger landet rundt om de følger reglene for merking. Hvitevarer som er utstilt til salg eller til utleie i butikker eller andre steder, skal merkes godt synlig med hvor mye strøm de bruker. «A» bruker minst strøm mens «G» bruker mest. Kundene skal kunne stole på energimerkingen, sier rådgiver Ingrid Magnussen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). For å sjekke at produsentene og de mange forretningene i Norge som selger eller leier ut hvitevarer følger reglene for merking, kommer kontrollører på uanmeldt besøk i butikkene. Vi utfører også laboratorietester for å sjekke om hvitevarene holder det de lover når det gjelder bruk av strøm, sier Magnussen. BUSCH CHRISTENSEN Det er viktig at forbrukerne har tillit til merkeordningen. Derfor øker vi nå antall kontroller, samtidig som vi vurderer sanksjoner mot de som feilmerker, sier Magnussen. Hvitevarer merket med «A» er ofte noe dyrere enn «G»-produktene, men til gjengjeld bruker de mindre strøm. A-merkede produkter bruker omtrent halvparten så mye strøm som G-merkede produkter. Dessuten er A-merkede produkter ofte mer forseggjorte enn B-merkede. Hun legger til at spesielt for kjøleskap er det nå mange «A»-produkter å velge mellom. Nå kommer «A++»-merking Fokus på energieffektive produkter i Europa over tid har ført til utvikling av bedre teknologi, og nå kommer kjøleskap og ENERGIMERKING frysere med «A+» og «A++»- merking. «A++»-merkede kjøleskap bruker bare en fjerdedel så mye strøm som et like stort «G»-merket kjøleskap, og halvparten så mye som et tilsvarende «B»-merket kjøleskap. Flere kontroller Det er Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) som på oppdrag fra NVE foretar stikkontrollene i butikkene, og som sjekker om hvitevarene er riktig merket når det gjelder bruk av strøm. I EU så man at hvitevarer stod for en stor andel av strømbruken i husholdningene. Derfor kom energimerkingen på tallet, sier Magnussen. Rundt 35 prosent av de norske forbrukerne sier at de er opptatt av energimerking når de kjøper hvitevarer, ifølge en undersøkelse gjennomført av TNS Gallup. Ingrid Magnussen leder NVEs arbeid med Energimerkeordningen Energietikett kjøleskap, frysere og kombinasjoner av disse Tietoenator: Utvikler det nordiske kraftmarkedet Per Bakseter TietoEnator har som visjon å være den fremste leverandør av IT-løsninger i Norden. I den norske kraftbransjen er de særlig kjent som leverandør av kunde- og faktureringssystemer. Energi er en bransje der Norden og Norge er ledende i verden. Vi ønsker å være med å utvikle denne bransjen videre, forteller Per Bakseter, senior vice president i TietoEnator. For nordmenn flest er kanskje ikke TietoEnator så godt kjent. Men selskapet har hele ansatte fordelt på 23 land verden over. TietoEnator er også den største leverandøren av IT-tjenester i Norden. TietoEnator fokuserer på bransjer som telekom, media, bank, forsikring, energi, skogindustri, helse og offentlig forvaltning bransjer der IT-utviklingen er kommet langt. Tjenestene spenner fra konsulenttjenester og utvikling til drift og forvaltning av kundenes forretningssystemer. Vi har verken ambisjon om å være de beste programmererne eller nettverksbyggerne, men rett og slett være meget kompetent på å hjelpe kundene våre med sine forretninger. Et langsiktig partnerskap med kundene er hva vi etterstreber, sier Bakseter. De fem største energiselskapene i Norden bruker store summer på IT hvert år til sammen rundt 10 milliarder, i følge Bakseter. Trenden er at det satses på standardiserte produkter, at man søker færre leverandører og at forretningsprosesser flyttes ut. Vår strategi er å være best på kundesystemer. Vi har per i dag mellom tre og en halv og fire millioner sluttkunder som betjenes av våre systemer. Det tilsvarer en markedsandel på cirka % i Finland, Sverige og Norge, sier han. TietoEnators spydspiss inn mot den norske kraftbransjen heter CAB. Et kundesystem som er utviklet for det deregulerte nordiske kraftmarkedet og som allerede er implementert hos Fortum, en av de aller største nordiske kraftselskapene. Salgsansvarlig Aksel Hårstad forteller at systemet er fleksibelt og lar brukerne selv lage og pakketere tilbud og produkter som de vil. Systemer er utviklet for det nordiske kraftmarkedet og har i motsetning til andre kundesystemer satt kunden, ikke anlegget i sentrum. Dette gjør systemet unikt og meget fleksibelt og er en av grunnene til at vi aldri blir valgt bort når det gjelder funksjon eller teknologi, sier Hårstad. Også kundebehandlerne hos kraftselskapene får en lettere hver- 14 ENERGI på dagsorden

15 erkes Vi tar dette på alvor Leverandørene av hvitevarer har plikt til å sørge for at etiketter er tilgjengelige for varene som stilles ut hos forhandlerne. Forhandleren har ansvar for å bestille etiketter hos leverandøren og sørge for at de blir festet på de utstilte produktene sammen med opplysninger om produktet. Det sier medlemskonsulent Vigdis M. Gulbrandsen i Norsk elektroleverandørers landsforening (NEL). Informere om energibruk Bransjen tar merkingen på alvor. For eksempel var produsentene pådrivere for å få energimerket stekeovner. Denne merkingen innføres i år, sier hun. For vår bransje er det viktig å informere kundene om energibruk, sier Gulbrandsen som også forteller at de fleste hvitevareimportører i Norge er medlem i NEL. NVE oppfordrer forbrukerne til å spørre etter energimerking neste gang de skal kjøpe hvitevarer, sier rådgiver Ingrid Magnussen i NVE. dag med CAB. Det er raskt å få tilgang til relevant informasjon om kundene og kundebehandlerene får effektivt effektuert kundens ønsker. Dessverre må mange kundebehandlere oppdatere informasjon om kunden etter dialogen er fullført. Med vår løsning kan dette gjøres direkte, noe som igjen betyr at kundebehandlerne kan tilbringe mer av tiden til å prate med kunder. Kundedialogen blir bedre, sier Hårstad. Hårstad peker også på at CAB har god dialog med bedriftens risikostyringssystemer slik at de som selger produkter har riktige priskalkyler og grunnlag for å gi tilbud. Det er ikke alltid selgerne kjenner innkjøpsprisen når tilbud gis, og da er det lett å prise produktene feil. CAB presenterer denne informasjonen for selgerne, samtidig som den lar ledelsen analysere hva bedriften tjener penger på; enten det er tradingaktiviteter eller salg av produkter. Energimerking Energimerking av hvitevarer gjelder foreløpig frysere, kjøleskap, kombinasjonsskap, lyskilder, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler og stekeovner. Energimerking ble innført i Norge i 1996 som følge av et EUdirektiv. Elektriske artikler står for rundt ti prosent av strømbruken i privathusholdninger. Belysning utgjør også en stor andel. Sammenlagt tilsvarer det årsforbruket av elektrisitet til ca husholdninger. Husk å slå av stand-by knappen Slå av stand-by knappen på tv, datamaskin og andre elektriske artikler om natten og når du reiser bort. Dersom alle slår av stand-by funksjonen når apparatet ikke er i bruk, sparer vi elektrisitet tilsvarende årsforbruket til titusenvis av eneboliger i Norge. Faren for brann i elektriske apparater reduseres også. Gode råd Hvis du kjøper et nytt «A++»- merket kjøleskap og plasserer det gamle kjøleskapet i kjelleren for øl og brus, oppnår du ikke å kutte strømregningen. Husk å fylle opp oppvaskmaskinen og vaskemaskinen før bruk. Det er ikke nødvendig å la kjøleskapdøren stå åpen mens du dekker på frokostbordet. Building the Information Society TietoEnator er blant de ledende arkitektene i utbygging av et mer effektivt informasjonssamfunn. Selskapet er den største leverandøren av ITtjenester i Norden. TietoEnator spesialiserer seg på konsulenttjenester, utvikling, samt drift og forvaltning av sine kunders forretningssystemer i den digitale økonomien. Konsernets tjenester er basert på dyp bransjespesifikk kunnskap, kombinert med den nyeste informasjonsteknologien. TietoEnator har eksperter i mer enn 20 land. Sparer både miljøet og lommeboken Hvitevarene fra Siemens er flotte, miljøvennlige og bruker ikke mer strøm enn en lyspære. Kjøle- og fryseskapene fra Siemens gir deg kald drikke, frisk mat og et flott kjøkken. Samtidig sparer du både miljøet og lommeboka. Dette har medvirket til at Siemens ble kåret til Årets mest innovative bedrift i Tyskland i fjor, forteller markedsansvarlig Torgrim Haaberg i Siemens Hvitevarer. Nordmenn investerer mye i hjem og interiør, og kjøkkenet er et av de rommene folk satser mest på. Kjøleskap og fryseskap i stål er en trend som holder seg, selv om aluminium blir mer og mer populært. Innbyggingsprodukter som integreres i kjøkkenløsningen selger godt. Dette gir kjøkkenet en harmonisk og helhetlig profil, samtidig som det gir lettere renhold. Ellers ser vi at side-byside løsninger med kjøleskap og frys ved siden av hverandre blir stadig mer populært, forteller Haaberg. Et vanlig kjøleskap på 185 cm i energiklasse A bruker ikke mer enn 164 kilowattimer i året. Det er mindre enn en 40W lyspære som står på 12 timer i døgnet! Etter økningen i strømprisene, opplever vi at folk er blitt mer bevisste på å spare strøm, sier Haaberg. I samarbeid med myndighetene har bransjen innført energimerking med bokstaver fra A til G, slik at forbrukerne lett kan se hvor mye strøm de ulike produktene bruker. Produkter som er merket A eller A+ og har grønn fargekode, er de mest energieffektive, miljøvennlige og samtidig de mest økonomiske produktene. Sammen med resten av bransjen har Siemens også gjort en kjempeinnsats for å fjerne ozonskadelig freongass fra kjøleskapene. Dagens kjøleskap bruker i stedet naturgass som kjølemedium og slipper derfor ikke ut farlige og miljøskadelige komponenter. Kjøle- og fryseskapene fra Siemens kjennetegnes av moderne design, høy kvalitet og avansert teknologi. I tillegg er de brukervennlige, miljøvennlige, økonomiske og hygieniske. Økernveien 145 P.O.Box 233, N-0510 Oslo Telefon: Siemens Husholdningsapparater PB 6593 Etterstad Grensesvingen 9 Fyrstikktorget 0661 Oslo Telefon: ENERGI på dagsorden 15

16 SMÅ KRAFTVERK Må kartlegge miljøinngrepet Små kraftverk har som regel ikke reguleringsmagasin. Det vil si at rørene som leder vannet til turbinen, er avhengig av vannmengden i bekken eller elva i stedet for en anlagt demning som samler opp vann. Mange oppfatter derfor miljøinngrepene som små. Likevel skal konsekvensene for allmennheten, artsmangfoldet, fisk og det estetiske utredes. Selv om utbyggingsmulighetene er store, kan overføringsnettet ofte være en flaskehals, hvis det satses på salg utenom den lokale grenda. Tendensen er at det er de største løsningene innenfor små kraftverk som oftest velges. Årsaken er at flere aktører enn kun en eller en håndfull grunneiere står bak utbyggingen. Det er vanlig at et kraftselskap går sammen med grunneiere om utbyggingen. Det reduserer risikoen for grunneierne, som kan være svært stor i år med lite vann, men det reduserer også overskuddet for dem i gode år. I de fleste tilfeller gir et samarbeid mellom grunneier og kraftselskap en bedre ressursutnytting av vassdraget, fordi det satses mer penger på utbyggingen og mulighet til å regulere vannføringen, sier spesialrådgiver Hallvard Stensby i NVE. Har kartlagt mulighet for nye små vannkraftverk NVE har kartlagt mulighetene for å etablere små vannkraftverk i Norge. Kartleggingen viser at det er tusentalls muligheter for utbygging. I dette ligger ingen beslutning om at vassdragene som har muligheter skal bygges ut, sier spesialrådgiver Hallvard Stensby i NVE. Hensikten med kartleggingen er å etablere kunnskap om ressursene. Så er det opp til private eller offentlige grunneiere, kommuner, fylkesmenn, statlige myndigheter, e-verk og mange andre å avgjøre hva som bør bygges ut, sier Stensby. Sjekkes manuelt Miljøhensyn, kapasitet i overføringsnettet og samlede utbyggingskostnader avgjør hva som kan bygges ut. Kartleggingen er gjort ved hjelp av digitalt kartverk og geografisk informasjonssystem. NVE har tatt utgangspunkt i elveprofiler, kunnskap om vannmengde og kostnaden til alle komponentene et lite kraftverk består av. Disse opplysningene mates inn i en datamodell som systematisk går gjennom vassdragene, registrerer og beregner prosjekter slik at produksjonsevne og kostnad kommer ut som ett av resultatene. Denne elektroniske kartleggingen blir så gjenstand for manuell kontroll. Naturens muligheter Vi har kun sett på naturens muligheter med tekniske og økonomiske øyne. Vi har ikke tatt Tokronersregelen Hallvard Stensby i NVE. stilling til eiendomsgrenser, andre brukerinteresser og miljøforhold, sier Stensby. Sverige innførte et el sertifikatmarked for fornybar energi i 2003, og Norge utreder nå muligheten for å starte et slikt el sertifikatmarked fra 2006 i samarbeid med Sverige. Hensikten med å etablere et sertifikatmarked er å fremme økt investering i fornybare energikilder, og dette kan gi høyere inntekter for de kraftverkene som bygges nå og framover. I dag er NVEs råd til utbyggere av småkraftverk at utbyggingskostnader ikke bør være vesentlig mer enn to kroner per kilowattime. Med et velfungerende kraftmarked vil det være forsvarlig å investere i prosjekter som er dyrere enn 2 kroner pr kilowattime. Det vil si at et mikrokraftverk med produksjon på 100 kilowatt ( kilowattimer eller 25 husstander), ikke bør koste vesentlig mer enn én million kroner. Hver tredje utbygger har slitt med skader når kvist og is har havnet i turbiner eller tettet vanninntaket. En del har også slitt med dårlige turbiner, sier spesialrådgiver Hallvard Stensby i NVE. Halvparten av utbyggerne sier også at de skulle ha satt seg bedre inn i finansiering av utbygging og elkraftmarkedet. NVE 660 små kraftverk I Norge er det i dag 660 små kraftverk. Disse fordeler seg slik: Mikrokraftverk (produserer opp til hundre kw) og minikraftverk ( kw): 400 Småkraftverk (1 10 MW): 260 I 1946 var det 1800 mikro og mini kraftverk i Norge og 400 i En privatbolig i Norge bruker i snitt kilowattimer i året. Under forutsetning av at små kraftverk har reguleringsmagasin, så kan de små kraftverkene dekke strømforbruket til så mange boliger: Mikrokraftverk: 25. Minikraftverk: 250. Småkraftverk: liter i sekundet For å produsere 100 kilowatt, som vil gi strøm til 25 husstander, må vannet ha et fall på til sammen hundre meter. Vannføringen må være 125 liter i sekundet, Vannet ledes som regel i rør på bakken. Nå utvikles også borreteknologi med kunnskap fra tidligere vannkraft og oljevirksomhet der man borrer seg fra kraftverket, gjennom fjellet og opp til inntaket. Selvstendig og effektiv Direktør Runa Opdal Kerr og rådgiver Svein Eriksen i KS Bedrift. Kraftselskap som synes tjenesten er vel så viktig som fortjenesten finner stor nytte av å være medlem i interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen KS Bedrift. KS Bedrift er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for bedrifter med tilknytning til kommunal sektor. Direktør Runa Opdal Kerr er opptatt av å gi medlemmene støtte og drahjelp til å utvikle seg til å bli viktige pilarer i lokalsamfunnene. Vi støtter ledere og eiere som mener bedrifters formål ikke er å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid, men som er best på å levere bedre og flere tjenester over tid, sier hun. For oss innebærer samfunnsansvarlig forretningsdrift at man gjennom en bedriftsmessig organisering styrer mot kvalitet, effektivitet og langsiktighet i tjenesteproduksjonen. Tjenesten er viktigere enn fortjenesten, selv om inntjening selvfølgelig er et premiss for tjenesteproduksjon, sier hun. KS Bedrift mener at selskapsorganisering er et viktig ledd i denne sammenheng. Lokal satsning KS Bedrift organiserer mange av landets energibedrifter. Felles for mange er at de satser sterkt på nye tjenesteområder og forretningsmuligheter for å forbli en betydningsfull bedrift i lokalmiljøet. Det satses på bredbånd, drift av vannverk og entreprenørvirksomhet, for å nevne noen eksempler. Framfor å være en del av et stort selskap med et smalt fokus velger mange å forbli lokale og uavhengige, med et bredere tjenestefokus, sier rådgiver Svein Eriksen. Med en lokal/regional tilknytning er bedriften tettere på markedet og kan yte mer personlig kundeservice et viktig konkurransefortrinn og kanskje grunnen til at så mange lykkes med denne strategien. Påvirkning KS Bedrift arbeider for medlemmenes interesser i alle offentlige fora, som for eksempel EU, Stortinget, NVE, departementene og kommunene. For øyeblikket er det utformingen av nettselskapenes framtidige rammebetingelser som er i fokus. Vi ønsker å påvirke prosessen i positiv retning for de regionale og lokale energibedriftene. Disse må sikres levelige og forutsigbare rammevilkår slik at de kan fortsette å drive effektivt i et langsiktig perspektiv, sier Eriksen. Tlf ENERGI på dagsorden

17 SMÅ KRAFTVERK Hele dette bilaget er en annonse for Norges vassdrags- og energidirektorat Elv i rør gir penger på bok 600 meter opp dalsiden over kraftstasjonen renner Befringselva inn i et meterstort trykkrør. Nede i dalen etter kraftstasjonen ledes vannet tilbake til elva etter å ha fått to turbiner til å snurre rundt tusen ganger i minuttet. Slikt blir det kraft av. Regelverket rundt bygging av små kraftverk er enklere i dag enn da vi begynte i 1997, sier Pål Befring (til venstre) og nabo Bjørn Befring. 21 gigawattimer eller nok til årsforbruket til ca 900 husstander produseres her i år med normale nedbørsforhold. All kraften som Befring Kraft as produserer, selges til Sunnfjord Energi. Vi kunne ha produsert det dobbelte, hvis linjenettet i dalen hadde større kapasitet, sier Bjørn Befring (50) og nabo Pål Befring (34). Det lille kraftverket i bygda Befring med åtte husstander har blitt en viktig ekstrakilde for blant annet bøndene. Myndighetene sier det er viktig at landbruket får flere ben å stå på. Vi tok dem på alvor, sier Bjørn. Fra datamaskinen på arbeidsrommet på gården 300 meter fra kraftstasjonen, kan han overvåke produksjonen i kraftverket. Her får han også melding når kvist og stein er i ferd med å tette innløpet oppe i dalsiden. Oppstår alvorlige problemer, piper det i mobiltelefonen. Vi har vært heldige. Vi hadde elva som nærmeste nabo. Vegen til setrene slynger seg oppover åssiden, slik at det var lett for gravemaskinen å komme til da vi skulle grave rørgate. Dessuten var jordsmonnet forholdsvis enkelt å grave i, sier Pål Befring. Kartla grunneiere De vil nødig snakke om økonomien i prosjektet, men innrømmer at utbyttet på nesten én million kroner etter ni driftsmåneder i 2003 var hyggelig. Men det får oss ikke til slutte som bønder. Vi vil ha en jobb å gå til hver dag, men investeringsfrykten mange andre bønder har, reduseres, sier Pål. Han og Bjørn har vært pådrivere bak prosjektet. De valgte tidlig å informere naboene om ideen og å kartlegge hvem som var grunneiere. Miljøkonsekvensen er at vannføringa i Befringselva fra inntak til kraftstasjonen er blitt puslete i perioder. Rapporten fra den eksterne miljøkonsulenten kom med bare mindre negative konsekvenser. Mye av den berørte elvestrekningen var ikke synlig fordi den gikk i en kløft. Dessuten er vannføringen på 2,5 kubikkmeter i sekundet i snitt, mens to kubikkmeter føres i rør. Derfor er det fortsatt en del vann i elva, sier Bjørn Befring. BEFRING KRAFT AS Eiere: Syv grunneiere i Stardalen i Jølster i Sogn og Fjordane. Lengde rørgate: Ett rør med diameter på én meter i meters lengde. Fall: 280 meter. Kostnad: 16,5 millioner kroner. 1,7 mill. er egenkapital, resten er lån. Planlagt nedbetalt i Største enkeltkostnad: To turbiner til 3,6 millioner kroner. Startet: 1. april 2003, etter ni måneders byggeperiode. Utbytte 2003: kroner. Må regne med flere strømbrudd På grunn av mer ekstremt vær må vi regne med flere strømbrudd i årene som kommer, sier Tor Suhrke, avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). De fleste klimaeksperter er enige om at fremtiden vil bringe mer ekstremt vær. Det vil gjøre oss mer utsatt for strømbrudd, og vi må nok regne med flere strømbrudd enn vi hittil har vært vant til, påpeker Tor Suhrke. Dette betyr at de som er helt avhengige av jevn, kontinuerlig strømforsyning bør vurdere mulige nødløsninger. Alle bør spørre seg hva det betyr for meg dersom strømmen blir borte i kortere eller lengre tid. For en kyllingprodusent er det alvorlig dersom strømmen og dermed varme- og ventilasjonsanlegget svikter. Likedan for Oslo Sporveier eller en produksjonsbedrift. Postboks Tønsberg tlf Internett: Vi er alle avhengig av strøm. Men det er først når strømmen går vi ser hvor sårbare vi er: Offentlige kommunikasjoner rammes. Datanettverk, betalingsformidling og handel på børsen bryter sammen. Rulletrapper og heiser står. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal ha oversikt over sårbarhets- og risikoutviklingen i samfunnet. Direktoratet skal være en pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. DSB skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. VA TECH HYDRO AS VA TECH HYDRO AS har ca 115 ansatte. Vi er lokalisert i Jevnaker kommune hvor vi disponerer produksjons- og kontorlokaler med et samlet areal på 5000 m 2. VA TECH HYDRO AS er totalleverandør av utstyr til vannkraftanlegg. Turbin Regulator Rør Luker Generator Kontrollanlegg Industri VA TECH HYDRO AS Bergermoen N-3520 Jevnaker Tlf.: Fax: Web: ENERGI på dagsorden 17

18 Jakten på den optimale kraftproduksjonen Det er ikke enkelt å analysere seg frem til når det er optimalt å produsere strøm. Powel har utviklet Tom Røtting, Nordensjef i Powel. programvare som hjelper nordiske kraftprodusenter med nettopp dette å finne det riktige tidspunkt for å produsere og selge strøm. Som kraftprodusent vil du ønske å selge energien når prisen er best. Men det er mange faktorer som påvirker prisen: Forbruket, nedbør og tilsig, konkurrentenes produksjon både i Norge og i de nærmeste nabolandene. De variable faktorene er svært mange, og vår programvare hjelper produsenten med å finne de optimale tidspunktene å produsere på, forteller Nordensjef Tom Røtting i Powel. Selskapet ble etablert i 1996 som en spinnoff fra Sintef Energiforskning og er i dag et internasjonalt selskap med 170 ansatte i fem land. Kompetanse er den viktigste suksessfaktoren så langt. Vi kan bransjene vi arbeider mot, i tillegg til at vi har svært god IT-kompetanse. Målsetningen er å hjelpe aktørene til å drive infrastrukturen sin på best mulig måte. Powel har mer enn 800 kunder, inkludert nær sagt alle landets kommuner og en rekke energiselskap, inkludert tungvektere som Statkraft, Fortum, Vattenfall og Sydkraft. Klæbuveien Trondheim Tel: Det var vi som produserte bilaget Energi på dagsorden HVEM ER VI? InPress Norge produserer annonsemerkede avisbilag til rikspresse og samarbeider med Aftenposten, Dagens Næringsliv, Dagbladet, Adresseavisen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Nordlys og SAS Magasinet. InPress Norge er en del av det nordiske avisselskapet InPress, med virksomheter i Sverige, Danmark og Finland. Selskapet ble etablert i Sverige i 1984, hvor også hovedkontoret ligger. InPress har ca 60 medarbeidere. Ønsker du mer informasjon om bilag? Kontakt Terje Egil Nordbø, telefon , Intelligent kommunikasjon siden PB KJELLER TLF ENERGI på dagsorden

19 Tenk alternative oppvarmingsløsninger Med alternative oppvarmingsmuligheter til strøm blir ikke vinterens strømregninger så ubehagelige, slår Erik Birkeland i Norsk Petroleumsinstitutt fast. De siste vintrene har strømprisen nådd uante nivåer. Vanligvis greier vi ikke å produsere den strømmen vi trenger og må støtte oss til import fra våre naboland. Rådet fra Erik Birkeland i Norsk Petroleumsinstitutt er å gjøre seg mindre avhengige av strøm. Hvis du tenker på lommeboken din, finnes det andre løsninger til oppvarming av boligen som både er bedre og billigere, sier han. Vannbåren varme Alternativene til strøm er i hovedsak fire, sier han: Olje, Gass, Pellets og Sol. Vannbåren varme kan nyttiggjøre seg alle disse energikildene. Nesten annenhver ny enebolig har i dag vannbåren varme. Denne oppvarmingsmåten gir fleksibilitet i forhold til valg av energiform, og samtidig bedre varmekomfort og inneklima. Det er i hovedsak tre løsninger for vannbåren varme: a) Radiatorer. b) Vannbåren gulvvarme, eventuelt kombinert med radiatorer. c) Vannbåren varme koblet opp mot et ventilasjonsanlegg. Bedre inneklima Alle med astma eller allergi bør bruke vannbåren varme. Inneluften blir mer behagelig ikke så tørr på vinteren. Med varme i gulvet er du varm på beina med normal temperatur i hodehøyde. Panelovner gir kalde tær og varmt hode, sier Birkeland. De siste årene har det skjedd en rivende utvikling med oljefyringsanleggene som gjør at Nye moderne oljekjeler er små, lekre og effektive. Erik Birkeland i Norsk Petroleumsinstitutt. olje er et aktuelt alternativ til strøm. Nye, moderne oljefyringsanlegg krever ikke eget fyrrom. De kan plasseres på et grovkjøkken, i en hall/vaskerom eller på et bad. Kjelene tar forbrenningsluft inn og slipper avgassene ut gjennom et eget rør i veggen. Det er ikke nødvendig å ha en bolig med pipe for å ta i bruk denne løsningen. Disse kjelene møter dagens krav til estetikk og design, i tillegg til at de gir deg meget konkurransedyktige oppvarmingsutgifter, sier Birkeland. Dagens oljefyr er et miljøvennlig alternativ. Svovelinnholdet i utslippene er i praksis eliminert, og moderne anlegg soter heller ikke. CO2-utslippene utgjør bare 1 3 del av utslippene ved bruk av importert strøm basert på kullkraft. Energieffektiviteten i nye kjeler er også betraktelig bedre enn i gamle kjeler, påpeker han. Ville valgt gass Selv ville Birkeland valgt gass dersom han skulle bygge hus nå. Gass kan nyttiggjøres andre steder i huset også, for eksempel på kjøkkenet, som peis, i utegrillen og i terassevarmeren. Olje og gass følger hverandre prismessig, men fordi jeg gjerne vil ha gass til matlaging, ville jeg nok valgt det, sier han. Punktvarme Lun og behagelig varme får du også ved punktvarme: parafinovn, pelletsovn eller vedovn. Slike ovner gir god tilleggsvarme om vinteren. Ovnene finnes i flere spennende design og farger, som passer inn i ethvert miljø. På en dag som denne er det godt å vite at boligen er varm og god når du kommer hjem fra tur. Men du ønsker ikke å betale mer for varmen enn du må. Klikk deg inn på og sammenlign priser på de ulike energikildene (olje, gass, pellets, strøm). Pelletsovnene er nye på markedet og øker i popularitet. Pellets er avfallsvirke fra sagbrukene og annen bioenergi som er kvernet, tørket og presset sammen til små biter. Pellets er CO2-nøytralt å brenne pellets gir ikke ekstra utslipp av CO2. Pelletskaminer kan installeres uten pipe røravtrekket føres direkte ut gjennom veggen og opp over taket. Pellets fås kjøpt i sekker fra 12,5 kilo til 20 kilo. Har du egen pelletstank, kan du få pellets levert med tankbil. Like enkelt som med fyringsolje. Pelletsovner møter både dagens krav til estetikk og energieffektivitet. Påfylling skjer enkelt på toppen av ovnen. Tlf: ENERGI på dagsorden 19

20 Arbeider for fremtidens løsninger Enova vil fremme energieffektive og smarte løsninger, sier administrerende direktør Eli Arnstad. Vi skal legge grunnlaget for fremtidens energiløsninger gjennom samarbeid med privat næringsliv, offentlig virksomhet og husholdningene i Norge. Enova jobber på mange fronter for å bidra til fremtidens miljøvennlige energiløsninger. Det betyr blant annet et utstrakt samarbeid med energiprodusenter, industri, bygg- og anleggsbransjen og leverandører av energieffektivt utstyr. Vi må se på mange løsninger samtidig, sier Arnstad. Enova skal frem til 2010 bidra med 10 terrawattimer spart eller produsert energi fra fornybare energikilder. Det tilsvarer energiforbruket i Oslo og Bergen til sammen. Fleksibilitet Et viktig arbeidsområde er å tilrettelegge for flere og mer fleksible løsninger for oppvarming. Vi er svært avhengige av strøm til oppvarming, noe som gjør oss ekstra utsatt overfor kalde vintre og høye strømpriser. Vi kan bruke flere energikilder, som f.eks. bioenergi eller andre løsninger, alt etter behov. Man kan bruke rentbrennende ovner, pelletskaminer og varmepumper i eneboliger, mens man i større bygg og anlegg kan etablere egne varmesentraler eller knytte seg til fjernvarmeanlegg. Med flere løsninger for oppvarming vil vi være mindre sårbare i år med lite nedbør, og det vil gi forbrukerne større valgmuligheter. I tillegg er det miljøvennlig, sier hun. Mange muligheter Dersom flere av oss tar i bruk alternative oppvarmingsløsninger, vil strømforbruket avta noe, og da kan vi også unngå de mest ekstreme prissvingningene. Vi må få flere bein å stå på ved at vi bruker energi effektivt, ved at vi skaffer oss valgmuligheter og ved at vi produserer mer energi fra fornybare energikilder. Bare innenfor vindkraft er det et stort potensial, og det viser at vi har mange muligheter i Norge! Effektiv energibruk er alltid smart! Arnstads råd til nordmenn før vinteren er å tenke smart og effektivt. Effektiv bruk av energi er bestandig smart! Og for alle de som skal investere i bygg og bolig, enten det er nybygg eller rehabilitering, så er det viktig å tenke på at man skal leve med de valgte løsningene i år. Ved god planlegging vil man uten ekstra kostnad sikre seg energieffektive løsninger som både gir fleksibilitet, er økonomisk gode og gir god komfort. Det gir god avkastning å ha sjekket at man gjør smarte energiinvesteringer, sier Arnstad. Vi må få flere bein å stå på, for eksempel ved at vi bruker energi effektivt, ved at vi skaffer oss valgmuligheter og ved at vi produserer mer energi fra fornybare energikilder. Vi som arbeider i Enova er stolte og glade for at vi får være med å legge grunnlaget for fremtidens energiløsninger, sier administrerende direktør Eli Arnstad i Enova. Spør og få svar Enovas rolle Lurer du på hvilke tiltak som monner dersom du ønsker å gjøre noe med strømregningen? Eller hvorvidt det går an å søke om tilskudd til etterisolering i din kommune? Dette, og mer, får du svar på ved å ringe Enovas svartjeneste på telefon Tjenesten er åpen mellom og Du kan også kontakte Svartjenesten via e-post eller internett, Du kan få sparetips, bestille brosjyrer, publikasjoner og annet materiell. Enkelte kjappe råd for deg som vil kutte strømregningen: Gjennomgå boligens energibehov Etterisolering monner særlig i gamle, trekkfulle hus. Hus bygd i perioden har vanligvis ingen isolasjon i veggene. Trehus bygd fra 1955 og frem til i dag har som regel mineralull/glassull som isolasjon i veggene. Men tykkelsen varierer kraftig. Selv hus bygd på 70- og 80-tallet har vesentlig mindre isolasjon enn Enova anbefaler. Kalde loft med liten isolasjon krever mye oppvarming, spesielt på kalde dager. Det blir som å stå ute uten lue! Vurder alternative varmekilder Skal du rehabilitere, bygge nytt eller pusse opp, vurder muligheten for å varme opp boligen med annet enn strøm. Vannbåren varme er et godt alternativ. Varmestyring Dersom du ikke har andre muligheter enn å bruke elektrisk oppvarming, bør du sørge for at energien blir utnyttet på mest mulig hensiktsmessig måte. Et styringssystem kan typisk redusere strømforbruket med 20 prosent. Sammenlign vedpriser på nettet Nå kan du handle fyringsved på nettet. er en nettbasert forbrukerorientert markedsplass for ved. Det kan være mange penger å spare på å sjekke vedpriser her før du handler. Enova SF skal inspirere og motivere privat og offentlig virksomhet til å velge energieffektive løsninger. Det vil vi gjøre gjennom å spre kunnskap om mulighetene, og gjennom å støtte velbegrunnede prosjekter som har alternativ energiproduksjon, energisparing eller energiomlegging som mål. Enova organiserer sitt arbeid gjennom programmer og oppdrag innenfor energiproduksjon ved vindkraft og alternativ varmeproduksjon og redusert energibruk i industri, bygg, bolig og anlegg. Miljøvennlig bruk av naturgass og landsdekkende informasjon og rådgivning er også en del av Enovas oppgaver. Enova er et statsforetak eid av Olje- og energidepartementet. På nettstedet finner du mer informasjon om Enova, programmene våre og det arbeid vi gjør for et mer energieffektivt og miljøvennlig Norge.

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme Norwegian Water Resources and Energy Directorate N IE Follo Fjernvarme AS Postboks 655 1401 SKI 1 9. 02. 2007 Vår dato: Vår ref.: NVE 200700377-1 emk/pno Arkiv: /200503169-11 U Deres dato: 20.10.2006 Deres

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. ... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA

SAKSFREMLEGG. ... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Tor Arne Selvli Arkivsaksnr.: 12/2181 Arkiv: 601 S01 Kjøp av kraft/energi til Lenvik kommune... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Vedlegg: - Ingen Andre

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Klage pa kontroll av maleravlesning - Drammen fjernvarme

Klage pa kontroll av maleravlesning - Drammen fjernvarme Norges vassdrags-og energidirektorat N V E I III Sameiet Union Brygge - Pollenkvartalet v/roar Grøttvik Postboks 2177 Strømsø 3003 DRAMMEN Middelthuns gate 29 Postboks 5091, Majorstua 03010510 Telefon:

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

NETTLEIEPRISER 2016 for husholdning

NETTLEIEPRISER 2016 for husholdning NETTLEIEPRISER 2016 Vi tar forbehold om skrivefeil. Grafisk design: Eggedosis AS for husholdning Nordmøre Energiverk AS Telefon: 71 58 10 00 www.neasnett.no Nett Enova 1% Sentralnett 5% Moms 20% Forbruksavgift

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS)

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS) Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Per Steen Havnegata 2 6516 KRISTIANSUND Vår dato: i a og. 2006 Vår ref.: NVE 200602158-6 emp/vem Arkiv: 912-653.3 Deres dato: 31.05.2006 Deres ref.: Saksbehandler:

Detaljer

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654

Detaljer

NETTLEIEPRISER 2016 for næringsvirksomhet

NETTLEIEPRISER 2016 for næringsvirksomhet NETTLEIEPRISER 2016 for næringsvirksomhet Nordmøre Energiverk AS Telefon: 71 58 10 00 www.neasnett.no Nett Enova 2% Sentralnett 5% Moms 20% Forbruksavgift 27% NEAS 46% Dette betaler du for NETTLEIE Norges

Detaljer

Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010

Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010 Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Fortum Distribution AS. Nettleie 1. januar 2010

Fortum Distribution AS. Nettleie 1. januar 2010 Fortum Distribution AS Nettleie 1. januar 2010 Nettleie fra 1. januar 2010 Fortum Distribution AS Nettleie Fortum Distribution har ansvar for å overføre kraft i sitt konsesjonsområde. Prisen for overføringen

Detaljer

INFORMASJON. Kraftfull og nyskapande - frå fjordfylket. Kundeinformasjon. frå SFE Nett AS. www.sfe.no. Nettleigesatsar gjeldande frå 01.01.

INFORMASJON. Kraftfull og nyskapande - frå fjordfylket. Kundeinformasjon. frå SFE Nett AS. www.sfe.no. Nettleigesatsar gjeldande frå 01.01. INFORMASJON Kraftfull og nyskapande - frå fjordfylket Kundeinformasjon frå SFE Nett AS Nettleigesatsar gjeldande frå 01.01.2010 www.sfe.no 1 SFE Nett AS må auke nettleiga Nettleiga du betaler skal dekke

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Nettleie. 1. januar 2008. Fortum Distribution AS

Nettleie. 1. januar 2008. Fortum Distribution AS Nettleie 1. januar 2008 Fortum Distribution AS Nettleie fra 1. januar 2008 Fortum Distribution AS Nettleie Fortum Distribution har ansvar for å overføre kraft i sitt konsesjonsområde. Prisen for overføringen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Nyhetsbrev fra Fortum Distribution. Nett-Nytt. nr. 3 2008

Nyhetsbrev fra Fortum Distribution. Nett-Nytt. nr. 3 2008 N Nyhetsbrev fra Fortum Distribution Nett-Nytt nr. 3 2008 Nettleien en viktig del av strøm leveransen Fortum Distribution AS har nylig gjennomført en kunde undersøk else som viser at mange av våre kunder

Detaljer

NETTLEIEPRISER 2014 for husholdning

NETTLEIEPRISER 2014 for husholdning NETTLEIEPRISER 2014 for husholdning Nordmøre Energiverk AS Telefon: 71 56 55 00 www.neasnett.no Nett Enova 2% Sentralnett 6% Nettleiepriser lavere nettleie NEAS reduserer nettleien i gjennomsnitt med 13%

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Marit Bernbardsen på plassering i feil kundegruppe - vedtak

NVEs vurdering i klage fra Marit Bernbardsen på plassering i feil kundegruppe - vedtak Norges vassdrags- og energidirektorat r4 V E Jæren Everk Postboks 55 4367 NÆRBØ Vårdato: 1 1. 09. 2006 Vår ref.: emp/vem Arkiv: 912-653.3 /Jæren Everk Deres dato: 08.06.2006 Deres ref.: Saksbehandler:

Detaljer

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010 Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag NTE NETT Nett AS ENERGI Østersund 17.02.2010 Konsernsjef i NTE og styreleder i Torbjørn R. Skjerve Nett NTEs fire pilarer Energi Marked Forr.utvikl.

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Sol & Kraft. Prisene forutsetter at vekselretter kan monteres i umiddelbar nærhet av sikringsskap.

Sol & Kraft. Prisene forutsetter at vekselretter kan monteres i umiddelbar nærhet av sikringsskap. Sol & Kraft e20 er tilbyder av solceller til Hvaler Solpark. e20 skal hjelpe kundene med å redusere strømforbruket for å kutte kostnadene for kunden og samtidig spare miljøet. e20 er en del av Fredrikstad

Detaljer

Beregning av anleggsbidrag

Beregning av anleggsbidrag Gjermå Energi AS Postboks D 2051 JESSHEIM Vår dato: 19.01.2000. Vår ref.: NVE 9801998-5 mm/ave Arkiv: 653.4 Saksbehandler: Deres dato: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92 58 Beregning av anleggsbidrag Vi

Detaljer

Vår dato: Vår ref.: NVE 201004089-4 ep/vem Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie Mook Deres ref.: 22 95 91 03

Vår dato: Vår ref.: NVE 201004089-4 ep/vem Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie Mook Deres ref.: 22 95 91 03 vassdrags- og energidirektorat lanorges Fredrikstad Energi Nett As Stabburveien 18 1617 FREDRIKSTAD 03. 12. 2010 Vår dato: Vår ref.: NVE 201004089-4 ep/vem Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Velaug

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Nettleie fra 1. juli 2008

Nettleie fra 1. juli 2008 Nettleie fra 1. juli 2008 Fortum Distribution AS Nettleie Fortum Distribution har ansvar for å overføre kraft i sitt konsesjonsområde. Prisen for overføringen kalles nettleie. Nettvirksomheten er et monopol,

Detaljer

MARKEDSFØRING OG INNGÅELSE AV AVTALER OM LEVERING AV ELEKTRISK KRAFT MARKEDSFØRINGSLOVEN

MARKEDSFØRING OG INNGÅELSE AV AVTALER OM LEVERING AV ELEKTRISK KRAFT MARKEDSFØRINGSLOVEN Etter adresseliste Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 05/2067 14.09.2005 Saksbehandler Ingrid Sandvei MARKEDSFØRING OG INNGÅELSE AV AVTALER OM LEVERING AV ELEKTRISK KRAFT MARKEDSFØRINGSLOVEN

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014.

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014. Januar 2014 Nytt fra Skagerak Lavere nettleie neste år side 2 Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5 Måleravlesning fra 25. til 1. hver måned Nedgang i nettleien

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Svorka Nr 1-2008 NYTT NETTLEIEPRISER. s. 7. s. 8. Kundens ønske - vår utfordring. www.svorka.no

Svorka Nr 1-2008 NYTT NETTLEIEPRISER. s. 7. s. 8. Kundens ønske - vår utfordring. www.svorka.no Svorka Nr 1-2008 NYTT NETTLEIEPRISER s. 2 off. og priser på andre tjenester s. 3 svorka støtter s. 4 El. tilsynet s. 5 Nytt styre s. 6 varmepumper s. 7 Markedskommentar s. 8 www.svorka.no Kundens ønske

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Strømnett og omdømme. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Strømnett og omdømme. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Strømnett og omdømme EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian Pladsen Temadag Tariffer i distribusjonsnettet, 14. mai 2008 Bakteppet Når ingen spesiell forventning er skapt, vil folk

Detaljer

NETTLEIEPRISER 2015 for husholdning

NETTLEIEPRISER 2015 for husholdning NETTLEIEPRISER 2015 Vi tar forbehold om skrivefeil. Grafisk design: Eggedosis AS for husholdning Nordmøre Energiverk AS Telefon: 71 56 55 00 www.neasnett.no Nett Enova 2% Sentralnett 5% Moms 20% Forbruksavgift

Detaljer

FAQ ewave. Om installering

FAQ ewave. Om installering FAQ ewave Om installering Hva skal følge med i esken med ewave? - ewave (displayet) - Senderen som skal monteres i strømmåleren - Strømadapter - Installasjonsmanual Jeg klarer ikke å få satt inn senderen

Detaljer

NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak

NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak Vår dato: 26.01.2016 Vår ref.: 201506418-4 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Velaug Amalie Mook NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak klager på Vest-Telemark Kraftlags

Detaljer

De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn

De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/11 De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn 1. Store men ulike prisutslag 2. Hva bruker vi strøm til

Detaljer

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett Norges vassdrags- og - energidirektorat N V E Netcom AS Postboks 4444 Nydalen 0403 OSLO Vår dato: 3 0. 11. 2005 Vår ref.: NVE 200501316-6 emp/pgy Arkiv: 91.2-653.3 Deres dato: 06.04.2005 Deres ref.: Arnt

Detaljer

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon.

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon. Med en historie som går tilbake til stiftelsen av aksjeselskapet Ofoten Jernmalmgruber i 1935, kan Evenes Kraftforsyning AS i 2010 feire 75 år som lokal kraftleverandør. Vi har i dag nettkunder innen offentlig

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

Nyhetsbrev mars 2015. www.los.no HUSK MÅLERAVLESNINGEN! NYT LIVET I SKAGEN VERDENSMESTER

Nyhetsbrev mars 2015. www.los.no HUSK MÅLERAVLESNINGEN! NYT LIVET I SKAGEN VERDENSMESTER Nyhetsbrev mars 2015 OVERRASKET VERDENSMESTER HUSK MÅLERAVLESNINGEN! NYT LIVET I SKAGEN www.los.no Andreas Myhre, leder for kraftforvaltning i LOS AS REKORDLAV STRØMPRIS I JANUAR Vi er inne i en lang periode

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014

KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014 Vår saksbehandler: Vår dato: Vår referanse: Nils-Martin Sætrang 15.03.2014 NMS Deres dato: Deres referanse: Til alle våre kunder KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014 Tariffgrunnlaget

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak t E Norges vassdrags- og energidirektorat N V Haugaland Kraft AS Postboks 2015 5504 HAUGESUND Vår dato: 08. 05. 2009 Vår ref.: emp/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres ref.: 22

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Alt du trenger å vite om Regnmakernes. Vennergidag!

Alt du trenger å vite om Regnmakernes. Vennergidag! Alt du trenger å vite om Regnmakernes 31. mai Vennergidag! Det nærmer seg årets Vennergidag, og vi håper at dere gleder dere! For å få best mulig læringsutbytte av dagen lønner det seg å jobbe med energistoff

Detaljer

! " # $ % & !$ ) * +,

!  # $ % & !$ ) * +, ! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal 2005. Dette er en nedgang fra 2. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

(Eller hva tenker vi i Fredrikstad Energi)

(Eller hva tenker vi i Fredrikstad Energi) Hva tenker strømleverandørene? (Eller hva tenker vi i Fredrikstad Energi) Hvilke produkter og tjenester leverer framtidens kraftleverandør/energiselskap? Smartnett konferansen i Trondheim 11. september

Detaljer

FASIT dagene 4. feb. 2009

FASIT dagene 4. feb. 2009 FASIT dagene 4. feb. 2009 Presentasjon av Ringeriks-Kraft Ringeriks-Kraft - virksomheten Nettvirksomhet Produksjonsvirksomhet Salg til private og næringsliv Entreprenørvirksomhet Ringeriks-Kraft - et energikonsern

Detaljer

Gudbrandsdal Energi klager på tarifferingen i diverse utvekslingspunkt

Gudbrandsdal Energi klager på tarifferingen i diverse utvekslingspunkt Opplandskraft DA Postboks 1098 Skurva 2605 Lillehammer Vår dato: 27.01.2003 Vår ref.: NVE 200107023-9 emk/ave Arkiv: 912-653.4/Opplandskraft Saksbehandler: Deres dato:: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav?

Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav? Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav? Brukermøte spenningskvalitet 2009 23.-25. september KIEL-fergen Karstein Brekke senioringeniør,

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

NETTLEIEPRISER 2013. for husholdning. Nordmøre Energiverk AS Telefon: 71 56 55 00 www.neas.mr.no. Strøm Internett TV Telefoni

NETTLEIEPRISER 2013. for husholdning. Nordmøre Energiverk AS Telefon: 71 56 55 00 www.neas.mr.no. Strøm Internett TV Telefoni NETTLEIEPRISER 2013 for husholdning Vi tar forbehold om skrivefeil. Grafisk design: Eggedosis AS Nordmøre Energiverk AS Telefon: 71 56 55 00 www.neas.mr.no Strøm Internett TV Telefoni Enova 2% Sentralnett

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme

Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme Temamøte Norsk Fjernvarme: Fjernvarmen og markedet Fra Kluge advokatfirma: Marco Lilli og Frode Støle 27. oktober 2009 Utgangspunktet Energilovens 5-5 Vederlag

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Informasjonsbrosjyre

Informasjonsbrosjyre Infor masjonsbrosjyre Boliggass fra Norsk Gassnett Norsk Gassnett CO 2 - AVGIFT Stortinget har vedtatt at det skal innføres CO2-avgift på bruk av naturgass og LPG fra 1. september 2010. Selskapene som

Detaljer

Årets gla melding til deg som driver med barne- og ungdomsaktiviteter!

Årets gla melding til deg som driver med barne- og ungdomsaktiviteter! Nr. 1-2010 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Takk for det milde klimaet og regnet? Vi hjelper deg med både kraftprisen og forbruket. Kundetilfredshetsmåling (KTI) for Askøy Energi Kraftsalg Årets gla melding

Detaljer

Kontakt din el-installatør så får du vite hva GLAMOX VARME kan gjøre nettopp for deg

Kontakt din el-installatør så får du vite hva GLAMOX VARME kan gjøre nettopp for deg Kontakt din el-installatør så får du vite hva GLAMOX VARME kan gjøre nettopp for deg Ingen er bedre enn din elektriker til å fortelle deg hva nettopp du bør gjøre for å spare strøm. Han kan fortelle deg

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

NVEs vurdering i klage på opphør av fellesmåling - vedtak

NVEs vurdering i klage på opphør av fellesmåling - vedtak Fjordveien 88 Sameie Fjordveien 90 1363 Høvik v/ Håkon Bjørn Thoresen Vår dato: 30.06.2014 Vår ref.: 201400610-7 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Tonje Merete Andresen NVEs vurdering i

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Elsertifikatmarkedet. Energidagene 2011 Gudmund Bartnes ER

Elsertifikatmarkedet. Energidagene 2011 Gudmund Bartnes ER Elsertifikatmarkedet Energidagene 2011 Gudmund Bartnes ER Innhold: Forklare figuren 2 Mye brukte støtteordninger Elsertifikater Garantert påslag Garantert minstepris (kraftpris+støttebeløp) Kraftpris Feed

Detaljer