tmarksmelding Nr Tema vilt og jakt Innhold

Transkript

1 tmarksmelding Nr Tema vilt og jakt Innhold Den frie siden Sett og skutt elg i Oslo og Akershus 2008 Hjortelusflua 2008 og 2009 o Registrering av Sett hårløs elg o Infobrev fra Veterinærinstituttet Rovvilt o Forvaltningsplan for rovvilt skal rulleres o Registrering av rovvilt vinteren 2008/2009 Jaktlederkurs på Romerike Aldersbestemmelse av hjortevilt Halvårsrapport fra Fisketurismeprosjektet Ny Innlandsfiskeforskrift med kommentarer Resultater og vurdering fra prøvefisket i Rødnessjøen juni 2009 Rapport om kulturlandskap i Follo Halvårsrapport Naturbaserte produkter i Østfold og Akershus Hard kamp mot nye ferdselsveger Nytt styre i Utmarksavdelingen

2 Den frie siden! Ferien er slutt for de fleste og innhøstninga står nå for tur, med været som har vært i juli i våre områder må vi satse på bedring og mer stabilitet for en periode for å få avlingen i hus. For enkelte av oss er høsten den store tida, enten ved at man nytter skog og utmark til jakt fra 10 august til jul eller om man starter tidsregningen for året først 5 oktober. For 2009 sesongen er det også fokus på hjortelusflua og det vil fortsette med registrering av sett hårløse elg. Vi oppfordrer til at dere fyller ut disse skjemaene uansett om dere observerer elg med håravfall eller ikke, alle dataene trengs for å få et fullverdig bilde av statusen. Og man kan se med spenning på denne høsten, hjortelusflua sin klekking er nå i ferd med å starte og situasjonen det siste året har vært mye lik den man hadde høsten Vi har hatt en stabil vinter og en fuktig sommer, hvilke utslag dette vil gi må tiden vise! Veterinærinstituttet oppfordrer også alle jegere til å registrere sine funn av hjortelusflue og flått på internett portalen En oversikt over utbredelsen til både hjortelusflue og flått vil være viktig for å se utviklingen i områdene og kanskje kunne være føre var i ny områder. For andre er fortsatt 6 august med krepsestart det som står høyest i kurs. Det har også denne sommeren vært stort fokus på kreps både blant rettighetshavere, andre brukere av vassdragene og i media. Denne sesongen har også vist at media interesserer seg for rettighetshaver og edelkrepsen som art med dens status blant folk og i rødlista. Vi håper at statusen og interessen for edelkrepsen fortsetter å øke, den er jo en kjerne art i våre områder og mye arbeid og ressurser er lagt ned for å kunne få tilbake gode krepsetider! Siste sak om kreps i media nå er fortsettelsen av krepseforbud i deler av våre områder, det er ikke tillatt å krepse nedstrøms Ørje sluser i Haldenvassdraget og nedstrøms Braskreidfoss i Glomma. Altså kan man ikke krepse i Glomma i Akershus og Østfold, i tillegg er det ikke tillatt å krepse i Stora Le. Arbeidsoppgavene for enkeltgrunneiere, grunneierlag og vald er mange og man støter stadig på ny utfordringer. Dette kan være alt fra revidering av driftsplan, utarbeidelse av nye driftsplaner, fortsettelse av allerede iverksatte tiltak med for eksempel kalking som skal følges opp. Vi i Utmarksavdelingen anbefaler derfor at dere nå starter planleggingen av 2010 og arbeidsoppgavene som da står for tur. Dette vil være viktig i forhold til søknadsprosesser om tilskudd fra både kommune og fylke for gjennomføringen. Er det prosjekter dere ønsker bistand til eller tema dere ønsker at Utmarksavdelingen skal sette fokus på og arbeide med, ønsker vi at dere gir oss tilbakemelding om det så tidlig som mulig. Søknadsfristene for vilt- og fiskefondsmidler er 15 desember til kommunene som skal ha alle lokale søknader gjennom sitt system. Regionale prosjekter skal søkes fylkesmannen innen 15 januar. Vi ønsker alle lykke til med innhøstningen og krysser fingrene for bedre vær med vind og sol, samt en god høst med mange fine opplevelser i skog og utmark med eller uten børse og hund! Ønskes fra Turid, Øystein og Jørn 2

3 Sett og skutt elg i Oslo og Akershus 2008 Utmarksavdelingen utarbeider en årlig rapport om fra årets jakt og situasjonen i elgbestanden ut fra sett elg på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen. Alle data som registreres på Sett Elg skjema og skutt elg med slaktevekter legges inn i Hjorteviltregisteret og man kan der finne data for sin kommune, vald og jaktfelt, For å undersøke hvordan elgstammen utvikler seg i forskjellige deler av fylkene er området delt inn i følgende 5 regioner: 1. Øvre Romerike elgregion: Nittedal øst for Rv 4, Nannestad, Gjerdrum, Ullensaker øst for E6, Hurdal, Eidsvoll øst for E6, samt østre del av Gran og Lunner i Oppland. 2. Region Romerikssletta øst: Eidsvoll øst for E6, Nes vest for Glomma, Ullensaker øst for E6, Sørum vest for Glomma, Fet vest for Glomma og Skedsmo. 3. Region Sørøst: Nes øst for Glomma, Sørum øst for Glomma, Fet øst for Glomma og Aurskog- Høland. 4. Region Østmarka og Follo: Søndre del av Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Nesodden, Frogn, Ski, Ås og Vestby. 5. Region Vest: Nordre del av Oslo, Nittedal vest for Rv 4, Asker og Bærum. Det er i rapporten for 2008 satt opp samlefigurer for Oslo og Akershus, mens figurene for sammenligning av de ulike regionene er lagt ved som vedlegg. Forskjeller mellom de ulike regionene er allikevel kommentert. Avskyting i Akershus og Oslo På midten av 1990-tallet opplevde man elgstammen i Oslo og Akershus som for høy, og avskytingen steg jevnt fra 1996 og frem til 2003 (Fig.1). I 2004 snudde dette, og det ble en nedgang i den totale avskytingen for første gang siden Denne nedgangen fortsatte også i 2005, men siden da har avskytningen økt sakte, men sikkert frem til i dag. Slik at det i 2008 ble skutt totalt 1741 elger mens det i 2007 ble skutt 1715 elger. Den prosentvise fordelingen i avskytningen(fig. 2) har endret seg gjennom perioden ved at man i starten av 1990 tallet hadde en høy avskytning på eldre okse, denne ble gradvis senket og har siden 1996 holdt seg stabilt rundt 20%. Voksen ku har holdt seg relativt stabilt mellom 15 og 20% gjennom hele perioden. Mens ungdyrandelen i grove trekk har vært mellom 25 og 30% av uttaket, det er likevel en økende andel ungdyr i uttaket. Kalveandelen har hatt størst variasjon, fra å være ca 25% i 1990 økte til en topp i 1998 på over 35% og frem til 2005 lå kalveandelen på opp mot 35% med unntak av Fra 2005 har andelen kalv i uttaket sunket jevnt og er nå under 30% for første gang siden Totalt kan man si at frem til og med 1994 var avskytningen av kalv og ungdyr samlet på mellom 50 og 55%, men siden 1995 og frem til i dag har vært ca 60% totalt. 3

4 Skutte dyr antall Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv Figur 1. Uttak av elg i hele Oslo og Akershus i perioden fordelt på kalv, åring okse, åring ku, voksen okse og voksen ku Skutt dyr prosent Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Figur 2. Prosentvis fordeling etter alder og kjønn av skutte dyr, samlet for Oslo og Akershus, i perioden Sett elg per dagsverk Forskjellen i antallet sett elg per jegerdagsverk (Fig.3) mellom de to fylkene har vært store gjennom perioden, mens Oslo på det meste har sett over 1,6 elg pr jegerdagsverk har Akershus vært stabile mellom 0,4 og 0,6. Fra tallene for Oslo ser man helt klart at bestanden har sunket kraftig og har siden 2003 variert fra 0,6 til i overkant av 0,8 sett elg pr jegerdagsverk

5 Forskjellen i disse observasjonene mellom fylkene skyldes trolig i all hovedsak forskjeller i jaktform, men vil likevel gi et bilde av utviklingen som har vært i det enkelte fylke. Forskjellene på regionnivå har likevel vært store for hele perioden, men antall sett elg pr. jegerdagsverk har nå samlet seg fra i underkant av 0,4 til i overkant av 0,6. Region Vest har sett og ser fortsatt flest elg pr. jegerdagsverk i forhold til de andre regionene. Bestandsutviklingen ser nå ut til å ha stabilisert seg i de fleste deler av fylkene, i region vest har man hatt en jevn nedgang over lengre tid, mens det har vært en liten økning i observasjonene for 2008 og man nærmer seg nå 0,7 sette elg per jegerdagsverk. Dette er det høyeste i fylkene, men på bakgrunn av at over halvparten av jegerdagsverkene i denne regionen skjer på Løvenskiolds eiendom er det ikke unaturlig at sett elg pr dagsverk er noe høyere her enn i de andre regionene. Dette gjenspeiler nok ikke en høyere elgtetthet i Nordmarka, men skyldes trolig at jaktformen hos Løvenskiold for en stor del er løshundjakt med små grupper av jegere, der det naturlig observeres flere elg pr jeger enn i større jaktlag. I ØRE og Østmarka/Follo hadde en svak økning i sett elg per dagsverk etter en svak nedgang i 2007, dette skyldes trolig årsvariasjoner. Disse to regionene har gjennom de siste 5 årene observert minst elg pr. jegerdagsverk av regionene i fylkene med ca 0,4 sett elg/jegerdagsverk. For regionene sørøst og Romeriksletta øst var utviklingen siste år stabil fra 2007, for siste 5 årsperioden har utviklingen for Romeriksletta øst vært stabil, mens man har hatt en svak økning i sørøst. Sett elg pr. jegerdagsverk 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Oslo Akershus Figur 3. Fylkesvis utvikling av antall sett elg pr dagsverk i Oslo og Akershus Kjønnsforhold Kjønnsforholdet i bestanden mellom ku og okse har svingt noe gjennom hele perioden for begge fylkene. Gjennomgående i perioden har Oslo hatt en høyere andel okse i bestanden enn Akershus. Oslo hadde i 1990 nesten like mange okser som kuer, utviklingen av dette forholdet har vært ujevn og for 2008 hadde man en nedgang i andelen okser til ca 1,5 kuer pr okse(fig. 4). Akershus hadde frem til 1997 ca 2 kuer pr. okse, mens man de siste 10 årene i hovedsak har stabilisert dette forholdet rundt 1,75 og for 2008 økte andelen okse ytterligere og man fikk da den høyeste andelen okser siden registreringen startet i 1990 med 1,7 ku per okse. 5

6 På regionsnivå hadde alle regionene i 2004 et ku:okse forhold blant de voksne dyra på 1,6-1,8. Utviklingen frem til 2008 har vært litt forskjellig for regionen, men i 2008 var alle regionen igjen mellom 1,5 og 2 ku per okse. Romeriksletta øst hadde en økning i andelen okse etter 3 år i overkant av 2 ku per okse og det er et skille mellom øst og vest i denne regionen, vestre del har hatt under 2 ku per okse over lengre tid mens okseandlen har vært lavere i øst begynner nå å jevne seg ut.. Østmarka/Follo fortsetter trenden fra 2007 med videre økning i okseandelen og er nå den regionen med høyest okseandel. Region vest har hatt en nedgang i andelen okse, mens øvrige regioner er stabile. Sett ku pr. okse 3 2,5 Oslo Akershus 2 1, Figur 4. Fylkesvis utvikling av antall sett ku pr okse i Oslo og Akershus Kalveproduksjon og slaktevekt Gjennomgående har Akershus hatt en høyere produksjon enn Oslo, men man kan i store trekk se de samme svingningene for de to fylkene. Mens Akershus i hovedsak har hatt en produksjon på mellom 0,6 og 0,8 kalv pr. ku, har produksjonen i Oslo i hovedsak vært mellom 0,4 og 0,6 kalv pr ku. Begge fylkene hadde en klar nedgang i produksjonen i 2006, Akershus har hatt en stabil utvikling fra 2006, mens Oslo hadde en Økning for 2007 og nedgang for Ser man tallene samlet kan variasjonen i Oslo skyldes årlige variasjoner. Andelen tvillingkalv er klart mindre i Oslo enn i Akershus, mens mellom 20 og 30% av kuene i Akershus har hatt tvillingkalv gjennom hele perioden med unntak av 2003 og 2004, har kun i underkant av 10% hatt tvillingkalv i Oslo, med unntak av enkelte år. Ser vi på utvilklingen av kurvene for fylkene vises det at man har hatt en nedgang i andelen tvillingkalv siden starten av 90 tallet på ca 10%. 20% av de kalvførende kuene i Akershus hadde tvillingkalv i 2008, mens bare 4% av kalvførende kuer hadde tvilling i Oslo. For de enkelte regionene har utviklingen vært noe annerledes enn for fylkene totalt. Alle regionene hadde en økning i kalveproduksjonen i 2005, noe som også kommer frem fylkesvis, den gikk ikke uventet tilbake i 2006, trolig pga. den snørike vinteren Forholdet økte eller var stabile for alle regionene i 2007 med unntak av Østmarka/Follo som hadde en fortsatt nedgang. For 2008 er utviklingen stabil for de fleste regionene, men kalveandelen økte i Østmarka og sank i vest slik at man i vest er tilbake på 2005 nivå og det laveste i fylkene med ca 0,5 kalv per ku. De øvrige regionen har mellom 0,6 og 0,8 kalv per ku. 6

7 Utviklingen for tvillingkalv er imidlertid litt forskjellig fra kalveproduksjonen totalt, ved at de årlige variasjonene er langt større. Østmarka/Follo og region vest har en klar nedgang i tvillingandelen siste år, mens man har en noe mindre nedgang i sørøst. Romeriksletta øst har en økningetter nedgang i 2007 og er nå på nivå med 05 og 06. ØRE fortsetter økningen fra 2007 og nesten 20% av kalveførende ku hadde tvilling der i Et påfallende trekk med figurene som illustrerer kalveproduksjon er graden av synkronitet mellom regionene. Dette skyldes mest sannsynlig at rekrutteringen påvirkes av klima og at klimaforholdene er relativt like innenfor et geografisk område på størrelse med Oslo og Akershus. Hvis vi ser bort fra år til år variasjonen ser det ut til at reproduksjon i store trekk holder seg relativt stabil i de fleste av delregionene i fylkene, men det er en synkende tendens spesielt i tvillingraten. Ser man på siste 10 årsperiode er det kun ØRE som har en økning i antall tvillingkalver i 2008 i forhold til Slaktevekter har i store trekk den samme utvikling som rekrutteringsratene i de ulike regionene. Utviklingen av kalvevektene i fylkene har vært noe forskjellige de siste 10 årene, Oslo har hatt en nedgang fra ca 65 kg til i overkant av 55 kg. Akershus har hatt en noe mer stabil utvikling mellom 70 og 65 kg, her var det en klar økning i vektene fra 2007 til Utviklingen i vektene hos åringene er i store trekk lik, der vektene for Akershus har en relativt stabil utvikling gjennom perioden med en økning i 2008 i forhold til de 3 foregående årene.. Åring vektene i Oslo har store svingninger, noe som kan skyldes lite datagrunnlag, men vektene for ungdyr har også sunket i løpet av de siste 10 årene, her var det allikevel en økning i vektene for Regionvis økte slaktevektene for kalv i 2008 i samtlige områder etter en nedgang i vektene i Med årets økning er utviklingen over de siste 10 år ganske stabile for de enkelte regionene, men det er store forskjeller på vekt mellom regionene. Romeriksletta øst og region sørøst har ca 70 kg i snitt vekt for kalv, mens region vest og ØRE har ca 60 kg i snitt vekt ,8 0,6 0,4 0,2 Sett kalv pr. ku Oslo Akershus Figur 5. Fylkesvis utvikling av antall sett kalv pr ku i Oslo og Akershus

8 Sett kalv pr. kalvku 1,5 1,4 Oslo Akershus 1,3 1,2 1, Figur 6. Fylkesvis utvikling av antall sett kalv pr kalvku i Oslo og Akershus Slaktevekt kalv Oslo Akershus Slaktevekt åring Oslo Akershus Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv (venstre fig) og for ungdyr (høyre fig) fordelt på Oslo og Akershus i perioden Figurer med sammenligning av data mellom de 5 ulike regionene man har delt fylkene inn i. Sett elg per dagsverk Sett ku per okse 1 0,8 0,6 0,4 0, ØRE Romerikssletta øst Region SØ Region Østm- /Follo Region V 3 2,5 2 1, ØRE Romerikssletta øst Region SØ Region Østm- /Follo Region V 8

9 Sett kalv per ku 1,5 Sett kalv per kalveku 1 0,8 0,6 0,4 0, ØRE Romerikssletta øst Region SØ Region Østm- /Follo Region V Slaktevekt kalv 1,4 1,3 1,2 1, ØRE Romerikssletta øst Region SØ Region Østm- /Follo Region V ØRE Romerikssletta øst Region SØ Region Østm- /Follo Region V 9

10 Hjortelusflua 2008 og 2009 Sett hårløs elg 2008 Gjennom vinteren 2006/2007 ble det satt stort fokus på hjortelusflua ved at det ble skutt og funnet flere døde elger i både Østfold og Akershus med til dels kraftig håravfall og enorme mengder hjortelus i pelsen. På bakgrunn utarbeidet Veterinærinstituttet i samarbeid med Utmarksavdelingen et Sett Hårløs elg skjema og en registrering av Sett hårløs elg i tillegg til vanlig Sett elg registrering for jakta 2007, noe som ble videreført for jakta Denne registreringen er ønskelig for å danne et bilde av hvor stort problemet med håravfall er og for at man skal kunne følge utviklingen. Sett hårløs elg skjemaene sendes sammen med Sett elg og slaktevekt skjemaene til kommunen og kommunene sender disse samlet videre til Utmarksavdelingen som registrere skjemaene og bearbeider disse på oppdrag fra Veterinærinstituttet. Den positive utviklingen fra 2007 fortsatte også i 2008, mens det i 2007 ble det registrert 6 elger med håravfall, er det kun registrert 1 elg med håravfall i 2008 og denne elgen ble skutt. Dette var en 1,5 kvige felt i Aurskog-Høland. Etter det vi kjenner til er det totalt over Østlandet er det kun kommet tilbakemeldinger på et fåtall (3-5) elg med håravfall, men dette er observasjoner som i hovedsak er gjort etter jakta. Veterinærinstituttet har sendt ut følgende informasjonsskriv angående registrering av Flått og hjortelusflue. REGISTRERING AV FLÅTT OG HJORTELUSFLUE PÅ FELT HJORTEVILT FØRSTE SKRITT PÅ VEIEN MOT EN FORVALTNING SOM MINIMALISERER PARASITTBELASTNINGEN FOR MENNESKER OG DYR Skal man dømme på det som står i avisene, er det nå så mye flått i norsk natur at man bare med livet som innsats kan bevege seg utenfor hagegjerdet. Og på ettersommeren vil også hjortelusflua sverme ut i aviser og fjernsynskanaler, gjøre miljøet mindre attraktivt og skremme sopp- og bærplukkere, joggere, turgåere og jegere til å sitte inne. Men selv om vi kan synes at media har en tendens til å overdrive, så må vi erkjenne at disse parasittene faktisk utgjør en stor belastning for samfunnet og miljøet. Foruten å forårsake ubehag og næringstap for mange fugle- og dyrearter, så overfører flåtten (og kanskje også hjortelusflua) flere sykdommer både til dyr og mennesker. Mange av disse sykdommene har et kronisk og angvarig forløp og kan dermed være svært alvorlige. I tillegg, og kanskje aller viktigst, så gjør dét at man risikerer å få (mange) flått og hjortelusflue på seg mens man er ute i naturen, at mange mennesker opplever friluftsliv som mindre givende enn før. Noen hevder til og med at de slutter å bruke utmark til mosjon, lek og opplevelser. Dette kan være noe som får stor påvirkning på menneskers helse og livskvalitet og på sikt endrer hele vår friluftskultur. Et av problemene når det gjelder håndtering av flåtten og hjortelusflua og omtalen av dem er at vi mangler mye kunnskap om hvordan de brer seg, hvor de trives og hva de har med seg av ulike sykdommer. For å bøte på dette har Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt, Veterinærinstituttet og Nasjonal folkehelseinstitutt gått sammen om å etablere en nettbasert registrering av utbredelsen av flått og hjortelusflue. For å ha en viss kvalitetssikring på funnene har vi valgt å gjøre dette gjennom å oppfordre hjorteviltjegere og viltforvaltningen til 10

11 å undersøke om felt hjortevilt har flått og/eller hjortelusflue på seg, og registrere dette på nettsiden I og med at registreringen skjer etter innlogging med jegernummer, og at det er hjorteviltet som samler parasittene, sikrer vi at opplysningene er mulige å kontrollere (om det skulle være nødvendig) og at flåtten og hjortelusflua blir samlet og registrert på en ganske standardisert måte. Alle registreringer som gjøres er fullt tilgjengelige for allmennheten, og forskningsresultater vil publiseres fortløpende på nettsiden, slik at data fra registreringen også kan brukes lokalt og fortløpende. Formålet med dette arbeidet er å få registrert hvor flåtten og hjortelusflua finnes og hvor de finnes i store eller små mengder. Ved å sammenlikne plottene som jegerne har gjort på kartet med kart over klima, vegetasjon, landbruk, hjortevilttetthet, sykdom hos produksjonsdyr og sykdom hos mennesker vil vi bli i stand til å se på sammenhengen mellom disse faktorene og utbredelsen og spredningen til flått og hjortelusflue. På lengre sikt vil vi da kunne påvise hva som skal til for at parasittene trives eller mistrives i et område, vi vil kunne belyse hvilken effekt parasittbelastningen har på viltet selv og hvilken betydning de ulike faktorene har for forekomsten av sykdom hos mennesker og dyr. Om vi er heldige, så vil det være viktige faktorer som er mulige å påvirke, slik at vi i framtiden vil få mulighet til å etablere en lokal forvaltning med sikte på å minimalisere plagene forbundet med flått og hjortelusflue. For å nå målene er vi avhengige av at flest mulig hjortevilt blir registrert på nettsiden. Med denne henvendelsen vil vi be om at dere gjennom deres kontakter mot brukerorganisasjoner, forvaltning og jegere markedsfører og forteller om nytteverdien av denne registreringen. Dette håper vi at dere kan gjøre gjennom å legge ut lenker på nettsidene deres, videresende dette brevet til aktuelle samarbeidspartnere og interessenter og nevne nettsiden ved kontakt med brukere og media. Spesielt ber vi om at fallviltgrupper, viltnemnder og liknende blir informert, slik at disse kan bidra til å øke antallet registreringer også utenom ordinær jaktsesong. Videre vil vi presisere at det er svært viktig at også dyr uten flått og hjortelusflue registreres, og at man registrerer hjorteviltet også i områder der vi vet at parasittene finnes eller ikke finnes. Om vi kan være behjelpelig med noen form for materiale, eller om noe skulle være uklart, så er det bare å henvende seg til flattogflue@vetinst.no. Med vennlig hilsen Bjørnar Ytrehus konst. seksjonsleder/veterinær, dr.med.vet. Rovvilt Forvaltningsplan for rovdyr skal rulleres. Rovvilnemda vil invitere til innspill og kommer til å sende ut forslag i løpet av august måned. Utmarksavdelingen vil legge dette ut på sin netside og håper på synspunkter. Registrering av rovdyr vinteren 2008/2009: Vinteren som var, ga utmerkede forhold for registrering av rovdyr i hele vårt område. Det ble foretatt felles sporing i området. Resultatet av tellingen er ikke klar da materialet skal bearbeides av myndighetene. Vi vil oppfordre til at folk melder synsobservasjoner og andre registreringer til Utmarksavdelingen. 11

12 Jaklederkurs på Romerike Utmarksavdelingen har fått flere henvendelser angående arrangering av Jaktlederkurs på Romerike. I den forbindelse har vi undersøkt mulighetene for dette gjennom Skogbrukets Kursinstitutt. For å kunne arrangere et slikt kurs trengs minimum 20 deltakere. Kurset vil gå over to dager, kveldssamling fredag og dagene på lørdag. Kurset er i utgangspunktet planlagt å arrangeres på Jessheim i løpet av senhøsten eller vinteren For å lodde stemningen for et slikt kurs ønsker vi tilbakemeldinger fra de som ønsker å delta slik at vi kan se om dette er mulig å gjennomføre. Gi tilbakemeling om du ønsker å delta til jorn.daltorp@havass.skog.no, dette er ikke bindene, men kun for å få en oversikt over antallet interesserte. Aldersbestemmelse av hjortevilt ved tannsnitting for jakta 2009 Utmarksavdelingen utfører alderbestemmelse av hjortevilt ved hjelp av tannsnitting også for jaktsesongen For 2009 er det ikke søkt om midler til aldersbestemmelse av elg på grunn av tilsynelatende liten interesse for dette i vårt område. Vi anbefaler at man utfører aldersanalyse på elg, hjort og rådyr for at man skal kunne følge med på aldersutviklingen i bestanden og eventuelt kunne ta forvaltningsmessige grep i forhold til utviklingen på et tidlig tidspunkt. Det kan også være av interesse for den enkelte jeger eller jaktlag å se alderen på de felte dyrene og føre rapport på dette. Dersom ditt jaktlag eller vald ønsker aldersbestemming utfører vi det også for jaktsesongen 2009, men kostnaden for dette må dekkes av laget/valdet selv. Kostnaden vil da ligge på ca. 160 kr/dyr, kostnaden vil synke til 130 kr/dyr dersom vi får inn over 50 dyr totalt for aldersanalyse. Alle priser er ekskl. mva. og ved større antall fra enkelte oppdragsgivere kan pris diskuteres enkeltvis. Ønsker ditt lag eller vald aldersbestemmelse av sine dyr, ta kontakt med Utmarksavdelingen på telefon eller e-post og vi sender dere tannkonvolutter og instruks for hvordan tennene skal behandles og rengjøres. Det enkelte lag og jaktfelt kan søke om kommunal viltfondsmidler til å dekke deler eller hele denne kostnaden. 12

13 Fisketurrismeprosjektet i Østfold og Akershus Oversikt over arbeid 1. halvår Utmarksavdelingen har i samarbeid med Bengtsfors kommune fått godkjent et nytt treårs Interregprosjekt om fisketurisme med navn Grenseløs fiskedestinasjon. Prosjektledelsen har hatt flere møter der spesielt felles markedsføring har vært viktig sak.. Infrastruktur Rømsjøen/Rømskog: Dybdekart er ferdig utviklet og trykket Mjermen/Aurskog-Høland Dybdekart er ferdig utviklet og trykket Kartlegge bestand og kunnskap om gjedde I samarbeid med forskningsprosjektet INNOFINN har vi utviklet skjema for kartlegging av fangst blant gjestene. Videre foretar vi aldersanalyse av gjedde i noen sjøer. Overbygning: Vi har startet arbeid for felles overbygning for tilrettelegging av sportsfiske i Glomma. Informasjon/motivasjon Litt av hensikten med det nye prosjektet er å utvide fisketurismen til nye geografiske områder. Derfor er det viktig å informere og motivere de nye områdene. Vi har arrangert/deltatt på mange informasjonsmøter, brukt presse aktivt og snakket med nøkkelpersoner, bl.a. i kommunene. Dette har spesielt hatt fokus i Akershus. Det er et tilbud om en studiereise til Åland i september. Siden nyttår har vi gjort følgende: 37 informasjons og motivasjonsmøter er arrangert. Vi ble invitert i Næringslivsdelegasjonen rundt Landbruksministeren til Grüne Woche i Berlin. Her er en oversikt: : Reiselivsmesse Lillestrøm Møte i regi av Akershus Reiselivsråd. Tema Grønt reiseliv og kompetanseutvikling. 11 deltagere. Utmarksavdelingen blir med videre i en arbeidsgruppe : kl Møte i arbeidsgruppa for Grønt reiseliv og kompetanseutvikling/turid. nytt møtetidspunkt nytt møtetidspunkt Grüne Woche: Deltagelse med Næringslivsdelegasjonen i Landbruksdep. Deltatt på pressekonferanse i den norske ambassaden. Laget pressemelding og presenterte fisketurismeprosjektet på pressekonferanse Kjersti Berg Sandvik, indre Østfold Reiseliv Våler kommune om renseanlegg Numedal (delvis egen faktura) 26.1.: info teknisk etat Nes v/arild Skogholt/Thor Albertsen Skiptvet kommune Møte om Østfold Fylke, reiselivsplan i Moss Info Fet kommune/ann-kathrine Kristensen/Jon Arne Kongtorp NINA om gjedde og undersøkelser 6.2. Møte med kokk, Kjell Sund 13

14 9.2. Møte om samarbeid i Glomma Forvaltning av Haldenvassdraget vanndirektivet, Aremark Sarpsborg Skogeierlag, medlemsmøte Konferanse Stockholm Årsmøte Rolvsøy grunneierlag, orientering Nettverksmøte kl v/jon Museth, NINA 3.3. Møte Havass Fiskelag Aurskog Høland Reiselivsordanisasjon, årsmøte innlegg 12.3.Krosbyfjerdingen årsmøte Overbygning Glomma Møte om perfect day, Rømskog Årsmøte Femsjøen fiskelag Møte Innovasjon Skinne Åpent informasjonsmøte Onsøy Grunneierlag Innlegg på møte Grønt reiseliv Akershus Nettverksmøte, 15 deltagere Ara/Aspern Årsmøte Ole Kristian Egge orienterte på årsmøte i Hurdalssjøen fiskeadministrasjon Overbygning Glomma Innspilling Perfect day Besøk fra 16 personer fra Numedal. Befaring møte med ordførerne i Hurdal og Nannestad: Runar Bålsrud, Hurdal og Jan Haugerud (fung. ordfører Nannestad) Informasjonsmøte for grunneierne langs Hurdalssjøen Møte med landbruksminister Lars Peder Brek i Sarpsborg Møte med Innovasjon Norge/Haaken Christensen Presse/informasjon Utmarksmelding har i hvert nummer ( 4 stk per åpr) har tema om fisketurisme. Informasjon til medlemmer/medlemslag til eierorganisasjonene. Artikler i medlemsblad: AB-nytt, Havass nytt, nettbonden.no. egne nyhetsbrev til nettverk og kommuner Det er holdt kontakt med fisketurismeprosjekt i regi av Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag. Det er holdt kontakt med prosjekt om utmarkssatsing i Aurskog-Høland. Det er holdt kontakt med lokale reiselivslag Prosjektet har deltatt i innspillingen av Perfect day Pressekontakt: Halden Arbeiderblad (Grüne Woche), leserinnlegg fra Andersen) Smaalenenes Avis (Grüne Woche) Romerikes Blad: reportasje Reportasje Raumnes Leder i Raumnes Reportasje Eidsvoll/Ullensaker blad sider + framside NRK radio Østfoldsendingen, morgensendingen, reportasje. 14

15 16.6. NRK TV og radio, Sarpsborg Arbeiderblad, Bondebladet og Nationen om fisketurisme og besøk av Landbruksminister Lars Peder Brek Dagens Næringsliv (5 sider) Nettversmøter: 3.3. Møte med Norsk Institutt for naturforskning om gjedde Møte med Reiselivssjef i Innovasjon Norge, Per Arne Tuftin Befaringer og kontakter av nye vertskap: Det er foretatt mange befaringer første halvår. De fleste av disse har ikke kvalitet som er god nok. Derfor er det stort behov for å heve standard og kvalitet blant mange. Noen har beliggenhet som ikke er god nok. Dersom standarden er god nok har de fått tilbud om salg gjennom andre salgsselskap. Vi har dessuten hatt kontakt med en del andre som vi kun har snakket med i telefon og sendt detaljert manual for krav til fisketurisme (beskrevet med Kontakt). Aremark: Befaringer 1 plass Kontakt 1 vertskap Aurskog-Høland Befaring 3 plasser Kontakt 1 vertskap Eidsberg. Befaringer: 1 plass Eidsvoll Befaring 1 vertskap. Kontakt 1 vertskap Enebakk Befaring 2 vertskap. Fet Befaring 2 vertskap. Fredrikstad Befaring 1 vertskap. Halden: Befaringer: 3 plasser Hurdal Befaring 3 vertskap. Eget informasjonsmøte Marker: Befaringer 5 plasser Nes Befaringer: 3 plasser Kontakt 1 vertskap Rælingen Befaringer: 3 plasser Sarpsborg; Informasjonsmøte Kontakt 1 vertskap Skiptvet: Befaring 1 plass med mange enheter Sørum: 15

16 Befaring: 1 plass Våler Møte med kommunen om vvs og minirenseanlegg Markedsføring: Møte og befaringer med 2 tyske. Skal vise produkter i august. Vi har vært på besøk på reiselivsmesse på Lillestrøm. Det er holdt møter om Citybreak med svensk samarbeidspartner og Halden Reiseliv. Videre er det holdt møte med Indre Østfold Reiseliv og Aurskog-Høland reiselivslag. Det er holdt møter i Akershus om Grønt reiseliv med Akershus Fylkeskommune, Akershus Reiselivslag m.fl.. Pressebesøk fra Tyskland og Nederland. Fokus på Vansjøvassdraget og ørretfiske. Deltatt i filmen Perfect day. Lagt inn hytter som ønsker markedsføring på og Salg: Av de 24 produktene vi har for salg har vi god oversikt over salget for 17 av disse. Det er solgt ca samme antall uker som i Forutsetter vi samme salg på de som vi ikke har oversikt over vil det bety et totalsalg på ca gjestedøgn per dato. Dette er oppløftende i tider med finanskrise. De fleste turistene er tyske fisketurister men det kommer også turister fra Østerrike og Be-Ne-Lux landene. Turistene er fornøyde Øystein Toverud Ny Innlandsfiskeforskrift Forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 26. juni 2009 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. 34 og lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold 15, 16 og 18. Fremmet av Miljøverndepartementet 1. Virkeområde Forskriften gjelder for fiske av innlandsfisk og fangst av kreps på det norske fastland. Forskriften gjelder også for katadrome og marine arter når de befinner seg i vassdrag. 2. Arter det er tillatt å fiske etter Det er bare tillatt å fiske etter følgende arter: abbor, bekkerøye, brasme, dvergmalle, gjedde, gullbust, gullfisk, gullvederbuk, harr, hork, hvitfinnet steinulke, kanadarøye, karpe, karuss, 16

17 krøkle, lagesild, lake, lause, mort, regnbueørret, regnlaue, røye, sandkryper, sik, skrubbe, stam, steinsmett, suter, sørv, trepigget stingsild, vederbuk, ørekyt, ørret Det er tillatt å fiske etter marine arter i vassdrag i den tiden det er åpnet for fiske i vassdraget dersom det er tillatt å fiske etter den aktuelle arten i sjøen. 3. Fiske etter andre arter Direktoratet for naturforvaltning kan tillate fiske og fangst av andre arter i samsvar med vilkårene angitt i naturmangfoldloven 16 tredje og fjerde ledd. Fylkesmannen kan tillate fiske av gjørs, asp og flire og andre arter for hele eller deler av fylket herunder i nærmere bestemte vassdrag, innsjøer eller vassdragsavsnitt, dersom det lokalt er høstingsverdige bestander av disse artene og fisket ikke utgjør noen trussel mot bestandene. Det samme gjelder for fangst av edelkreps. Fylkesmannen kan forby fiske av arter det er tillatt å fiske på etter 2 og 3 første og annet ledd dersom arten lokalt eller regionalt er truet eller dersom fisket medfører betydelig bifangst av arter som det ikke er tillatt å fiske på etter disse bestemmelsene. For å hindre videre spredning av arter kan fylkesmannen forby fiske av arter det ellers er tillatt å fiske på etter 2 og 3 første og annet ledd. Fylkesmannen kan også innføre forbud mot fiske i nærmere avgrensede områder med samme formål. 4. Regler om fiske og bifangst Som et ledd i forvaltningsmål for arter kan fylkesmannen fastsette nærmere regler om bifangst, rapportering, fisketid, størrelsesbegrensning, tillatte fangstmetoder, redskapstyper herunder agn og redskapsbruk. 5. Særskilt uttak av fisk Direktoratet for naturforvaltning kan tillate uttak av fisk i samsvar med naturmangfoldloven Overgangsbestemmelser Forskrifter eller enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., som gjelder fiske av ål, oppheves. Forskrifter eller enkeltvedtak som gjelder andre arter gjelder til annet blir bestemt. Det er tillatt å fiske gjørs, asp og flire fra denne forskriften trer i kraft til og med , dersom ikke annet følger av forskrift eller enkeltvedtak. Det samme gjelder for fangst av edelkreps. 7. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft 1. juli Fisket etter ål forbys Kommentar til forskrift Forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 26. juni 2009 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. 34 og lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold 15, 16 og 18. Fremmet av Miljøverndepartementet 17

18 Fra kommentarene til forskriften fra Miljøverndepartementet har vi hentet følgende: Ål Ål er oppført som sterkt truet i Norsk Rødliste Det blir ikke åpnet for fiske etter ål eller etablert overgangsordninger for denne arten, fordi det vurderes slik at det ikke produserer et høstingsverdig overskudd av arten. Dette innebærer at all fangst av ål i vassdrag vil være forbudt fra forskriftens ikrafttredelsesdato 1. juli Forskriften legger imidlertid opp til en løpende vurdering av hvilke arter det kan fiskes på. Arter som det ikke er åpnet for fiske etter vil kunne komme med på listen når de er i overskudd, og dette overskuddet er høstingsverdig. Utmarksavdelingens kommentar. Ål er en fiskeart som er kritisk truet jf. Norsk Rødliste Vi har kontaktet fiskeforvalter Leif R. Karlsen om dette. Per dato er alt fiske etter ål i Østfold forbudt. Vi har vassdrag som i dag etter mitt syn gir et høstningsbart overskudd, bl.a. Enningdalsvassdraget. Disse er per dato ikke anledning til å fiske ål i. Utmarksavdelingen har tatt opp dette og bedt fiskeforvalteren vurdere muligheten for å åpne fiske her. Han vil sammenligne hva som skjer i andre vassdrag i Norge. Det som gjør Enningdalselven spesiell er at det er et grensevassdrag der svenskene kan påvirke på regelverket. Edelkreps For edelkreps og signalkrepse har departementet uttalt følgende: Krepsefiske Edelkreps har status som sterkt truet (EN) på Norsk Rødliste Forskriften gir fylkesmannen adgang til å åpne for fiske av edelkreps etter 3, der det er bestander som produserer et høstingsverdig overskudd. Dette kan etter omstendighetene være viktig som motivasjonsfaktor til å verne om edelkrepsen, og for å hindre utsetting av signalkreps. I forvaltningen av edelkreps er myndighetene avhengig av et godt samarbeid med grunneiere og rettighetshavere, noe som gjenspeiles i bevaringsstrategien for arten. Det gis overgangsregler som gir anledning til å forsette fangst av edelkreps der slik fiske er tillatt inntil 31. desember Utmarksavdelingens kommentar: Dette betyr at fangst av edelkreps kan gjøres fram til Vi har tro på at et fortsatt åpent krepsefiske for grunneierne, også etter dette der vi har høstningsbare bestander. Om introduserte arter utaler Miljøverndepartementet seg slik: Introduserte arter Slike arter er ikke omfattet av forvaltningsmålet etter naturmangfoldloven 5. Noen arter, f. eks ørekyte er spredd fra sitt naturlige område på Østlandet til andre områder og kan ha negativ påvirkning på økosystemer. Et annet eksempel er utsetting av signalkreps i norske vassdrag. Arten er bærer av krepsepest, som er 100 % dødelig for edelkreps. Forvaltningsmyndigheten lokalt skal kunne forby fiske og fangst av kreps for å hindre videre spredning av artene. 18

19 Resultater og vurderinger fra prøvefiske i Rødenessjøen juni Rødenessjøen ligger oppstrøms Ørje sluser. Nedstrøms Ørje sluser ble det i 2008 oppdaget signalkreps. NINA foretok prøvefiske i Rødenessjøen i samarbeid med Umarksavdelingen i juni Hovedhensikten var å sjekke om det var satt ut signalkreps i Rødenessjøen. Det fant vi ikke. Det ble totalt fanget 57 edelkreps på 203 teinenetter under prøvefisket i Rødnessjøen. (Dette tilsvarer 0,28 kreps per teinenatt samlet for hele innsjøen. Det var imidlertid store forskjeller i fangst per teinenatt mellom de ulike stasjonene. De største tetthetene av edelkreps ble funnet på østsiden av Rødnessjøen. Det ble også funnet edelkreps helt ned mot Ørje. På vestsiden av Rødnessjøen var det mindre. Edelkrepsen fordelte seg i lengdeintervallet mm (figur 3). Det var en dominans av hanner, og kun 13 av 50 (26 %) var hunner (figur 3). Ingen av de undersøkte individene hadde skiftet skall, og ingen individer viste antydning til at skallskifte var nært forestående. 10 Hanner Hunner Antall Lengdeklasser (mm) Figur 2. Lengdefordeling til 50 edelkreps fanget med teiner den juni Resultatene fra prøvefisket i Rødnessjøen var i hovedtrekk som forventet ut fra utsettingshistorikken. Etter krepsepestutbruddet i 1990 ble det satt ut 8180 voksen kreps i Rødnessjøen. Utsettingene ble konsentrert til de nordlige delene av innsjøen, og på østsiden ned til Klund. Det ble også satt ut 5364 yngel i Hølandselva i perioden (innløpselv). Fangst av edelkreps ved Ørje (også østsiden av sjøen, se figur 2) tyder på at edelkrepsen har spredd seg langs østsiden av Rødnessjøen. Da det ikke er kjent at det har blitt satt ut kreps på vestsiden av Rødnessjøen var fangstene noe uventet. Denne forekomsten kan imidlertid skyldes en ukjent utsetting (ikke alle grunneiere er konferert) eller at edelkreps kan ha vandret inn fra nærliggende bekker. Den ene stasjonen inngår også i det nasjonale overvåkingsprogrammet for edelkreps (Johnsen & Taugbøl under arbeid). Teinefangstene i fra 2001 (0,34 edelkreps per teinenatt) og dykkeundersøkelser fra 2005 og 2006 (henholdsvis 15 og 18 kreps per dykketime) tydet på at bestanden i dette området var relativt tynn. Fangstene fra dette prøvefiske, til tross for lav fangbarhet på rognbærende hunner, tyder på at bestanden har økt. Dette stemmer også med inntrykket til grunneierne de siste årene. 19

20 Hovedkonklusjonene fra prøvefisket er: Det ble kun fanget edelkreps Ingen av edelkrepsene virket å ha tegn på stressymptomer som følge av sykdom (les krepsepest). Edelkrepsbestandene på østsiden kan karakteriseres som bestander med tynn til middels tetthet. Bestandene ved Ørje og på vestsiden kan karakteriseres som tynne. Det anbefales i Johnsen & Vrålstad (2009) at Rødnessjøen prøvefiskes årlig. Sannsynligheten for å oppdage en mulig utsatt bestand av signalkreps gjennom et prøvefiske vil selvfølgelig øke med økende innsats. Innsatsen og stasjonsnettet i denne undersøkelsen ligger imidlertid på et fornuftig nivå, og gir muligheter til å oppdage både eventuell utsatt signalkreps og endringer i edelkrepsbestanden som følge av et evt. utbrudd av krepsepest. Det anbefales imidlertid at fremtidige undersøkelser gjøres i perioden slutten av august til midten av september. Rapport om kulturlandskap i Follo Endelig utkast av rapporten Kulturlandskap i Follo er nå trykket og gjort tilgjengelig på nett. Her beskrives og vurderes de mest verdifulle kulturlandskapene i Follos jordbrukslandskap med gradering etter kulturhistorisk verdi. Skal du søke SMIL-midler eller annen støtte til kulturlandskap, bygninger eller andre kulturminner og finner din gård innenfor et av de verdifulle kulturlandskapene, er det en fordel å argumentere med dette i søknaden. Rapporten er utarbeidet av Utmarksavdelingen på oppdrag av Akershus Fylkeskommune og er sendt ut til kommunene. Den kan også bestilles ved henvendelse til Akershus Fylkeskommune ved Ingeborg Hvidsten. Tlf Rapporten er gratis. Omtale av rapporten finner du via lenken under og rapporten og medfølgende temakart (tre ulike) finner du ved å klikke på de aktuelle lenkene i nettsidas høyre marg: 20

21 Naturbaserte Produkter i Østfold og Akershus Rapport fra 1. halvår Prosjektet naturbaserte produkter er godt i gang. I vårt arbeid med mobilisering er de første månedene bl.a. benyttet til å skaffe kunnskap der fokus har vært på hva det endelige kommersielle produkt skal være. Vi siterer følgende fra den sentrale og regionale søknaden Visjon i det sentrale prosjektet: Prosjektet skal legge til rette for utvikling av verdifulle naturbaserte opplevelser-verdifulle både for grunneier, for lokalsamfunn, involverte bedrifter og deres ansatte, for miljøet og ikke minst for kundene. Hva skal de regionale prosjektene levere med bakgrunn i sentral søknad: Rådgivning og vurdering av mulighetene for utvikling av naturbaserte opplevelser, basert på gårdens tilgjengelige ressurser Bistå med kontakt mellom grunneiere og den tematiske spisskompetanse i det nasjonale prosjektet Dele erfaringer gjennom informasjon og deltagelse i nettverkssamlinger Spredning av informasjon fra det sentrale prosjektet I Akershus og Østfold har vi ikke den spektakulære naturen som vi finner mange andre steder i landet, for eksempel langs kysten, i fjordstrøkene og i Lofoten. Men vi har store og små vassdrag med elver, innsjøer og vann, vi har fredelige skogområder og vi har kulturlandskap som ramme for opplevelser.. I en nasjonal satsning er vår region et supplement til resten av landet. I forhold til utenlandsmarkedet har vi fortrinn med nærhet til kontinentet og kort avstand til flyplassene. Videre er naturen veldig rik på opplevelser ved at vi har attraktive ornitologiske områder og et rikt dyreliv som er tilpasset lavereliggende områder. Vi referer foreslått strategi fra vår søknad: 1. For å skape inntekt bør aktivitetene knyttes opp mot utleie av husvære. Vi vil starte arbeidet med tilrettelegging av aktivitet der vi finner et attraktiv overnatting. 2. Skal man klare å skape inntekt basert på alternative naturbaserte aktiviteter uten utleie av husvære, skal man ha helt spesielle naturforhold som gir mulighet til å skape helt unike og attraktive aktiviteter. 3. For å få mest mulig igjen for anvendt tid er ukeutleie av husvære mest aktuelt. Dette betyr at man må skape en aktivitet som er interessant for folk å bli boende over en periode på fem dager pluss ankomst og avreisedag. I tillegg kan døgnutleie være aktuelt, men da i spesielle tilfelle og helst med betydelige tjenestetilbud. 4. Vi mener det bør undersøkes om naturbaserte produkter i vårt område kan fungere som et selvstendig aktivitet/opplevelse knyttet til overnatting eller som et ekstra supplement til eksisterende utleie av jakt, fiske eller sommerutleie. 5. Vi vil forsøke å vurdere utleie av lavere standard husvære, eventuelt i kombinasjon med høy standard knyttet til disse produktene. 21

22 Mål: Vårt mål er å etablere 20 ulike produkt innenfor naturbasert turisme Vi vil satse på småskala reiseliv (overnatting i enkelthytter/hus) og tjenesteyting Hva må til for å nå målet? 1. Skaffe kunnskap Vår gode forankring ned på grunneiernivå og kunnskap om natur- og kulturressursene og bøndenes forvaltning i våre to fylker, er grunnlag for arbeidet i prosjektet. Vår database over bønder som ønsker å jobbe med turismeutvikling og oversikt over ledige husvære i vårt distrikt er et nyttig arbeidsgrunnlag for å kunne bidra til å utvikle konkrete produkter. Hva er gjort generelt: Østerrike tur Vi benyttet BU-prisen vi fikk i 2008 til en studietur i Burgenland i Østerrike. Ved hjelp av Theodor Bader som programutvikler, fikk vi veldig god innsikt i arbeidet med naturbasert turisme i Østerrike, der man i mange år har jobbet bevisst med å bygge opp en helhetlig infrastruktur som i dag danner grunnlag for naturbasert turisme. Etter turen har vi gjort en evaluering av våre inntrykk med sikte på hva vi kan benytte i våre områder fra denne studiereisen. * Møte for regionale prosjektdeltagere i regi av sentralt prosjekt Møter med Innovasjon Norge sentralt v/ reiselivssjef Per A. Tuftin og Haaken Christensen Møte med Østfold Bondelag v/nina Glomsrud Saxrud Møte med Anders Bring, Sverige, juni nytt møte berammet 18.august 2009 Skaffet rapporter og informasjon fra svenske og norske studier om naturbaserte produkter. Kartlagt salgskanaler i Norge og på kontinentet. Kartlagt sammenlignbare produkter Innspill til Fylkesdelplan for kulturminner, Østfold i forhold til verdiskaping og produkter/tilrettelegging Konklusjon: Vi har samlet mye kunnskap. Det er vanskelig å finne relevant kunnskap som gjelder vårt område. Derfor blir innhenting av kunnskap viktig for oss videre. b. Kartlegging av avtaler, regelverk og rammebetingelser Vi er opptatt av å ha en god forankring til grunneierne vedr. infrastruktur i prosjektet. I den sammenheng er det viktig å få oversikt over aktuelle avtaler og rammebetingelser. Hva er gjort møte om avtaler og regelverk, Vidar Holthe, NSF, samtale om avtaler Cesilie Aurbakken, Norges Bondelag vandring o Skaffe til veie avtaler for vandring, kartlegge jus. sykling o Skaffet til veie avtaler. Kartlegge jus. Riding og avtaler o Skaffet til veie avtaler. Kartlegge jus. o Hentet kunnskap fra LRF i Sverige 22

23 Konklusjon: Vi har skaffet oversikt over relevant avtaleverk. Vi erfarer at det enten er for enkelt eller for komplisert. Prosjektet vil bidra til å fremskaffe fram brukervennlige avtaler. Dessuten er det viktig å ha fokus på fordelingsnøkler mellom de som har økonomiske utkomme av aktiviteten og de som bidrar med infrastruktur. c. Hva er produktet? Vi har benyttet noe tid på profilering av våre produkter. Vi har arbeidet med å kartlegge produkter for salg: 1. Kartlagt utenlandske produkter/salg og salgskanaler 2. Kartlagt norske produkter/salgsstatistikk og salgskanaler 3. Skaffe til veie markedsanalyse/produkttesting Hest og riding 1. samtaler med Hans E. Wettre og LRF Sykkel 1. bike-norway.com 2. Statens Vegvesen, sykling 3. Deltatt på sykkelseminar i regi av Østfold Fylkeskommune 4. Møte med Øyvind Holt om grenserittet Vandring 1. Seminar Arena-prosjektet, Gol 2. Samtale Borghild Krosslid / Din Tur 3. Fellessamlinger 4. Deltagelse på vandrermessen TourNatur i Düsseldorf Fuglekikking 1. Felles samlinger 2. Naturarv informasjon a. Studiereise Hornborgarsjøen i Sverige b. Kontakt med Dokkadelta Konklusjon: Det er en utfordring å få hjelp til kunnskap om potensielle produkter i våre områder. Vi vet for lite om hvordan produkter som skal ut i markedet bør utformes. Dette må vi arbeide videre med. d. Kartlegging av infrastruktur Registrering/vurdering av eksisterende infrastruktur og det norske og de utenlandske markedenes krav til infrastruktur Hva er gjort? Kartlagt standard for tilrettelegging merkehåndboka Samtaler med Ingrid Solberg Sætre, Innovativ Fjellturisme, skiltstandard Arena-prosjektet Hva er gjort av infrastruktur i dag? Samlet kart og brosjyrer fra kommunene, digitale, fylkesvise turkart og regionale turkart.. Mange av turkartene har mangelfull og til dels feil informasjon. Hva er gjort for fuglekikkere? Samtaler med Innovasjon Norges temasatsning v/brit Gorniok Samarbeid med Innovasjon Norge/Hamburgkontoret v/ulrike Peters Kriterier fra det tyske vandreforbundet - kvalitetssegl for vandrevennlige gjestgivere Samlet kunnskap fra DNT Møte med Hanen NBG 23

24 Hva er internasjonale krav kontra norske krav til infrastruktur? Konklusjon: Vi har Veldig dårlig tilrettelagt infrastruktur i forhold til kravene, særlig i de utenlandske markedene. Det som er produsert er i stor grad for norske gjester. Her må det gjøres mye mer enn det vi hadde forutsatt. Flere utenlandske salgsselskaper opererer med en annen kategorisering enn den vi er i ferd med å utvikle til standard i Norge. Hva slags krav skal vi ha?. Vi vil arbeide videre med infrastruktur der vi ser vi har produkter. Vi vil arbeide for å unngå negative virkninger av infrastrukturtiltak. e. Markedets krav til overnatting Erfaring så lang er: Samme krav som for gjeddefisketurisme, altså høy standard. Krav til beliggenhet er at det bør ligge nær det naturbaserte produktet. Kartlegge markedets krav til alternativer til WC (biodo) i produktene f. Markedes krav til tjenesteyting Ikke laget noen felles krav til standard. Guiding o Det finnes pr. i dag mange tilbud for utdanning/kursing av guider, men få er tilpasset våre behov. g. Kartlegge viktigste markedsland og salgskanaler Viktig for å få begrep om potensialet for vårt område. Vurdere om det finnes salgskanaler som selger småskala reiseliv samt aktiviteter som passer oss og som finner vårt område interessant. Foreløpig satsningsområder Vandring Sykling Fuglekikking Vi ønsker å utrede mulighetene for et tettere samarbeid om produktutvikling i samarbeid med Sverige og vurderer mulighetene for å utvikle et eget Interregprosjekt på dette. h. Lage mal for krav Vi må vurdere om det er behov for egne krav til våre produkter. 2. Motivere/informere a. Informere Møte med Nes kommune Informert i Utmarksmelding Havass-nytt Informasjon på årsmøtet i Østfold Utmarkslag Hest/riding 1. Jobbet med avtaler for grunneiere i Spydeberg 2. Kontakt med regionkontor landbruk Follo/Tormod Solem 3. Informasjon Blixland gård, Hobøl 4. Deltatt på informasjonsmøte i Spydeberg Grunneierlag om avtaler og regelverk. Deltagelse på åpent informasjonsmøte i Onsøy Grunneierlag b. Kartlegge potensielle tilbydere 24