ÅRSBERETNING 2011 FRAMTIDENS BYER- STAVANGER
|
|
- Benjamin Våge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 AKTIVITET-ALTERNATIVE ENERGIKILDER-AMBISIØS KLIMA- OG MILJØPLAN-ANSVARLIG ADMINISTRASJON-AREALBRUK & TRANSPORT- BASISKUNNSKAP-BYGGEPROSJEKTER & BYGGESAK-BYPLAN-BYMILJØ-BYUTVIKLING-BÆREKRAFTIG BY-BØLGEKRAFT-CO2FANGST- CO2FRITT-CO2REGNSKAP-COVENANT OF MAYORS-COOL-DAGLIG DRIFT-DELTAKELSE- DISTRIKTENE-DRIVKRAFT-ECO-LØSNINGER-EFFEKTIV-EIERSKAP-EKSTREMT? ENDRINGSKOMPETANSE-ENERGI I BYGG-ENGASJEMENT & ERFARING-FAGLIG STYRKE- FAGAKTØRER MED FOKUS-FORANKRING-FORBRUKSMØNSTER & AVFALL-FORMIDLING- FORNYBART FORAN FOSSILT-FORSKNING-FRAMTIDENS BYGG-GJENNOMFØRING- GRUNDIGHET-GRØNN TEKNOLOGI-GRØNN BY-GRØNN HVERDAG-GØY HABILITET- HANDLINGSPROGRAM-HOVEDKONTAKT-HJELPEMIDLER-IMPLEMENTERE-INCITAMENT- INITIATIV-INNOVASJON-INTERESSANT-IVERKSETTING- JA, - VI KAN! - JUBEL KALDERE, KULERE, KÅTERE KLIMAENDRINGER-KLIMAGASSREGNSKAP-KLIMATILPASSING- KOMMUNAL KOMPETANSE-KOMMUNIKASJON-KOORDINERE-KOMPETANSEHEVING- KONKRETE PROSJEKTER-KONSEKVENSER-KREATIVITET-KREVENDE KUNNSKAP-KRITERIER- KVALITET-LAVENERGI-LEVELIG-LIVSKRAFTIG LANDSKAP-LANGS LINJEORGANISASJONEN LURE LØSNINGER-LYS-METODISK-MILJØSPØRSMÅL-MILJØVENNLIGE INNKJØPSRUTINER- MULIGHETER-MÅLRETTET-NASJONALT NETTVERK-NATURLIG VENTILASJON-NULLUTSLIPP- NYSGJERRIGHET-NÆRMILJØ-OPPGAVELØSNING-OPPFØLGING-ORGANISERING- ORIENTERINGSEVNE-OVERSKUDD-OVERVANNSHÅNDTERING-PASSIVHUS?-PLANER- POLITISK VILJE-PRIVATE AKTØRER-PRIORITERINGER-PROSJEKTERING-PROSJEKTLEDELSE- PÅGÅENDE-PÅLITELIG-QUO VADIS? REGIONALT-REGULERINGER-RESULTATORIENTERT- RESSURS-SAMARBEID-SAMORDNING-SAMMENHENGER-SELVSTENDIG-STRATEGISK- SYSTEMATISK-TERRENGTILPASSING-TIDEVANNSTURBINER-TILTAK-TRAFIKK-TRIVSEL- TYDELIG-UNDERVISNING-UTBYGGINGSPROSJEKTER-UTÅLMODIG-UTVIKLING-U-VERDIER- VARIGE VERDIER-VANN-VARMERE, VILLERE, VÅTERE VINDKRAFT-VISJONER- VIRKEMIDLER-VYER-WASHERA? WASHERDADA? ÆRLIG-ØKOLOGISK-ØKONOMI-ØVELSE- ÅRETAK-ÅRSSYKLUS ÅRSBERETNING 2011 FRAMTIDENS BYER- STAVANGER
2
3 INNLEDNING 5 6 ÅRIG SAMARBEIDSAVTALE 5 BEDRE BYMILJØ 5 KONKRETE MÅLTALL 6 UTFORDRINGER I EN ENDRINGSPROSESS 6 TRE MÅLSETTINGER 7 1. REDUSERT CO 2 -UTSLIPP 7 ORDFØRERAVTALEN 7 KLIMAGASSUTSLIPP 7 VIRKEMIDLER 8 2. GOD BY Å BO I 9 MULIGHETSARENA NYTORGET 9 GODT BYMILJØ 9 3. STRATEGIER FOR Å MØTE KLIMAENDRINGER 11 TVERRFAGLIG SAMORDNING 11 HÅNDBØKER I KLIMATILPASSING. 11 SIMULERINGSVERKTØYET KLIMAGIS 11 KLIMA ROS (RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE) 12 BEREDSKAPSPORTAL 12 FIRE SATSINGSOMRÅDER AREALBRUK OG TRANSPORT 13 OVERORDNEDE PLANER 13 KOMMUNEPLAN AREALPLANLEGGING 13 TRANSPORT 14 BILFRI SØNDAG 15 MOBILITETSUKEN 15 PILOTPROSJEKTER 16 ATP-MODELLEN 16 MOBILITETSPLANER 16 SENTRUMSKJERNEN, REDUSERT MOTORISERT TRANSPORT OG ØKT TILGJENGELIGHET 16 MILJØVENNLIG TRANSPORT I NÆRINGSLIVET 17 SYKKELSTAMVEG STASJONÆR ENERGI 19 PILOTPROSJEKTER I FRAMTIDENS BYGG 19 ANDRE FRAMTIDSRETTEDE BYGGEPROSJEKTER I EGEN REGI: 22 ENERGIBRUK I KOMMUNALE BYGG 23 RESSURSGRUPPE 23 EKSISTERENDE BYGNINGSMASSE OG VERNEVERDIG BEBYGGELSE 23 SAMARBEID UNIVERSITETET I STAVANGER (UIS) 24 EVALUERING NORWEGIAN WOOD FORBRUKSMØNSTER, INNKJØP OG AVFALL 25 FORBRUKSMØNSTER 25 BYTTETORG MØBLER 26 MILJØSERTIFISERING 27 2
4 INNKJØP 30 AVFALL 30 TILTAK FOR AVFALLSMINIMERING 30 PILOTPROSJEKTER KLIMATILPASSING 33 KOMPETANSEOPPBYGGING OG SAMORDNING 33 KLIMAKOMPETANSE 33 PILOTPROSJEKTER 33 REGIONALE OG INTERREG-PROSJEKTER 34 VARME- OG ENERGIPLAN 34 UTFASING FOSSILE ENERGIKILDER 35 EUROPEISKE ENERGI DAGER 35 KLIMAMETER 35 STORBYSAMARBEIDET STAVANGER BERGEN KRISTIANSAND 36 STATISTIKK /INDIKATORER 36 KOMPETANSE 37 KOMMUNIKASJON OG FORMIDLING 39 3
5 Et framskritt e et kort eller et langt skritt i rektige retning. Såpass forstår me. Men framskrittet går sjeldan rett fram. Det går som regel svere omveiar. Lenge trodde me at framskrittet kunne målas i antall hjul og nullar. Nå e me i tvil. E det ikkje bare ein som går som kan ta et skritt fram? Gunnar M. Roaldkvam 4
6 Innledning 6 årig samarbeidsavtale Framtidens byer (FB) er en samarbeidsavtale mellom staten, 13 norske byer i 9 byregioner og næringslivet (Næringslivets hovedorganisasjon NHO, Finansnæringens fellesorganisasjon FNO, Handel- og servicenæringens hovedorganisasjon Virke). Vi er midtveis i programperioden ( ). Følgeevaluering Rambøll gjennomfører en følgeevaluering av programmet. Toppmøtet Ordførerne utgjør den politiske styringsgruppen og øverste organ i FB. Disse møtes til et årlig toppmøte. Invitasjonen til toppmøtet 2011 kom altfor sent til at våre politikere hadde mulighet til å delta. Stavanger sendte derfor ikke representant fra politisk nivå til FBs øverste organ, toppmøtet, 14.nov i Oslo. Vi var representert ved hovedkontakt/prosjektleder FB. Hovedkontakter Alle byene har hver sin hovedkontakt som møtes 4 ganger årlig med de involverte samarbeidspartnerne. Her treffes representanter for de 4 departementene (samferdselsdepartementet, kommunal- og regionaldepartementet, olje- og energidepartementet og miljøverndepartementet) og deres underliggende direktorater, de 3 store næringsorganisasjonene, KS og nettverkskoordinatorene for de 4 satsingsområdene. Nettverk De 4 satsingsområdene har egne nettverk som møtes til fagsamlinger 2 ganger årlig. Satsingsområdene har egne koordinatorer som er ansvarlige for disse nettverkene i samarbeid med byenes egne fagansvarlige. Storsamlinger Det har vært avholdt storsamlinger der alle byene møtes til fagkonferanse, som regel over 2 dager. I 2011 ble de avholdt i Trondheim i april og i Bergen i mai. I begge disse ble nettverkssamlingene avholdt som parallelle sesjoner som del av storsamlingene for å minimere klimagassutslippene og effektivisere møtene. Vi har vært representert med delegasjoner på inntil 10 personer (5 fagkoordinatorer og ulike ledere/saksbehandlere fra avdelingene i tillegg til politisk representasjon og lokale samarbeidspartnere fra næringslivet.) Bedre bymiljø Det er i løpet av året utarbeidet 5 urbane kriterier for å styrke forståelsen av målsettingen om «godt bymiljø». Vår tolkning har hele tiden vært at konsekvensen av FBs målsettinger og ambisjoner gir forbedringer til byen, miljøet og dermed et enda bedre bymiljø. 5
7 Konkrete måltall Reduksjon av CO2 og strategier knyttet til konsekvensene av klimaendringer er begge med på å danne grunnlaget for planlegging av et enda bedre bymiljø. Tallene fra 2011 viser at strakstiltak er påkrevet. Verktøy Vi har i løpet av året både utviklet og tatt i bruk ulike verktøy i saksbehandlingen, som bidrar til å kunne styre i riktig retning. Utvikling av verktøyene er del av kompetansehevingen gjennom pilotprosjektene, som gir konkrete måltall å gå ut fra. Tallene gir oss verdifull status og dermed en reell mulighet til å oppnå resultater utfra ambisjonene og forpliktelsene i klima- og miljøplanen og den europeiske ordføreravtalen. Måling og styring Klimameteret viser utslipp fra transport og bygningsmasse for hele kommunen. Energisentralen i OK19 viser energiforbruk i kommunale formålsbygg. Tallene viser en økning på 10 % i utslipp for trafikkområdet og en tilsvarende nedgang for stasjonær energibruk i bygg i kommunen som helhet. Når det gjelder energiforbruk i egne bygg har vi utarbeidet indikatorer som benyttes i rapporteringen for klima- og miljøplanen via BASIS, med året 2011 som vår referanse (år null). For kommunen som organisasjon (politisk og administrativt) har utslippene for tjenestereiser med fly økt med 60 tonn fra Utfordringer i en endringsprosess "Det eneste konstante er endring" Heraklit ca. år 500 f.kr. FB fordrer endringer og stiller store krav til å integrere tverrfaglig samarbeid og samhandling på tvers av avdelinger til daglig. Store ambisjoner medfølger stort ansvar for å følge opp konsekvensene av disse innenfor alle satsingsområdene. Det tar tid å skape forståelse og samarbeid på tvers av avdelinger og fagområder, men det er en tydelig forbedring fra tidligere år. Det er fortsatt utfordringer knyttet til forankring og synkronisering av linje- og prosjektorganisasjon. Det er krevende å snu gamle vaner og arbeidsmetoder for å implementere FBs målsettinger i planarbeidet. Vi har i for liten grad lykkes med å kommunisere utad programmets status til enhver tid, pga. høy aktivitet og derfor prioritert igangsetting og gjennomføring av pilotprosjekter. ambisjon ansvar konsekvens motivasjon muligheter resultat lyst vilje mot Årsberetningen rapporterer iht. handlingsprogrammet 2011 og følger oppbyggingen i denne. 6
8 tonn CO2 Årsberetning 2011 Framtidens byer - Stavanger Tre målsettinger 1. Redusert CO 2 -utslipp Ordføreravtalen Gjennom ordføreravtalen har vi forpliktet oss til å øke andelen av fornybar energi med 20 % og øke graden av energieffektiviserende tiltak med 20 % og redusere utslipp av CO 2 med 20 % (ift 1991). Vi må levere en omfattende rapportering annet hvert år, første gang 8.april Denne verifiseres av en EU-komite. Vi avventer svar og ev. krav om justeringer. Arbeid med samordning av indikatorer og beregningsfaktorer for CO 2 i FB og CoM er påbegynt. Ingen deltakere reiste fra Stavanger til ordførerseremonien 29.nov i Brussel. Klimagassutslipp Siste statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som foreligger, er fra Vi har etterspurt utslippstallene fra 2010, men disse er ikke tilgjengelige ennå. SSB leverer ikke statistikk på CO 2 -utslipp for årene Lokal statistikk ANSWER-prosjektet (Klimameteret) har bidratt til at Stavanger likevel har tall på utslippene lokalt. Utslippene øker i trafikken og viser en nedgang i CO 2 -utslipp fra bygg. Vi har benyttet samme CO 2 -faktor som SSB for drivstoff (208g/kWh) og elektrisk kraft(null) for å få riktig sammenlikningsgrunnlag. Framtidens byer benytter faktor for nordisk miks (211g/kWh) i beregningsmodulen for Framtidens bygg. Transportutslippene øker Klimagassutslipp fra transport i Stavanger mål Utslippene fra transportsektoren økte i Tall fra Klimameteret viser lokalt CO 2 -utslipp fra veitrafikken på tonn. I 2009 var utslippene fra transport tonn (SSB) anslag Vi må redusere utslippene fra trafikken med 35 % for å nå målet innen 2020 en årlig reduksjon på 8000 tonn CO 2 hvert år de neste 7 årene biler passerte E39 på Forus i % reduksjon tilsvarer færre biler årlig fram mot biler passerte E 39 Auglendshøyden. Her må biltrafikken hvert år reduseres med biler for at målet om CO2-utslipp skal være innen rekkevidde (tilsvarer reduksjon til 1997/98-nivå). 7
9 tonn CO2 tonn CO2 Årsberetning 2011 Framtidens byer - Stavanger Stigende års døgntrafikk Trafikkdata fra Statens veivesen viser tilsvarende trend motstridende til våre ambisjoner og målsetting årsdøgnstrafikk E39 forus forus årsdøgntrafikk E39 auglendshøyden auglend Kilde: vegvesen.no/fag/trafikk/trafikkdata Stasjonær energi viser nedgang Klimagassutslipp fra stasjonær energi Stavanger mål Tallene fra Klimameteret viser 10 % lavere CO 2 -utslipp fra bygninger sammenliknet med anslag Utslippene fra denne sektoren var tonn i 2009 og tonn i For å nå målsettingen kreves at vi reduserer dagens nivå med 21 %, dvs tonn årlig fram mot Utslipp øker for tjenestereiser Klimagassutslipp fra flyreiser m/klimakvoter anslag mål Den årlige miljørapporten fra vår reiseoperatør viser et samlet utslipp av CO 2 på 749 tonn, en økning med 60 tonn fra Reisene er foretatt av kommunens administrasjon og politiske representanter. Kommunen kjøper klimakvoter for alle tjenestereiser med fly. Kjøp av klimakvoter beregnes utfra en pris på 24 Euro/tonn CO 2, kr Virkemidler Som statistikken viser er det påkrevd med intensivering i stor skala. Ulike tiltak innenfor miljøvennlig transport, vridning av reisevaner i miljøvennlig retning og reduksjon av fossilt brensel er påbegynt. De gjennomførte og påbegynte tiltakene omtales innenfor hvert satsingsområde. 8
10 2. God by å bo i Mulighetsarena Nytorget Mulighetsstudien «fra parkeringsplass til møteplass», med Nytorget som kreativ arena, ble ikke gjennomført som beskrevet. (Sak 61/11 KMU, 62/11 KBU og 72/11 Formannskapet) Ambisjonen var å endre byrommet midlertidig over en halvårsperiode, slik at ny og annerledes bruk av torget skulle gi nyttig og nødvendig erfaring i forhold til ulike prosesser for brukermedvirkning. Studien var ikke godt nok forankret i kommunens organisasjon og ikke godt nok kommunisert ut til brukerne og naboer. Motivasjon, arbeidsform og prosjektideer med utprøving av nye metodikker følges opp og tas inn i arbeidet med kommunedelplan sentrum. Intensjonene opprettholdes og videreføres i arbeidet med øvrig planarbeid. Noen av tiltakene ble tatt inn i opparbeidelse av midlertidig park på Holmenalmenningen. Ill: Martina Andersson Godt bymiljø Arbeidet med å utvikle gode og klimavennlige byer sees i en helhet gjennom å koordinere pilotprosjektene og øke det tverrfaglige samarbeid i hele kommunen. Vi har vektlagt sammenheng i tiltakene for å nærme oss de ambisiøse målsettingene i programmet. god by å bo i 3 kriterier framtidens byer 4 satsingsområder godt bymiljø 5 urbane kvaliteter Vi har tolket målet om godt bymiljø som en overordnet metodikk og konsekvens av arbeidet som gjøres innenfor de 4 satsingsområdene. Pilotprosjektene gir oss et mer helhetlig og bærekraftig grunnlag for videre planlegging og utvikling av en enda bedre by. FBs kriteriesett og kvaliteter integreres mer og mer i det ordinære planarbeid slik at vi greier å ivareta sammenhengene og helheten. 9
11 Samarbeid næringslivet Gjennom samarbeidet med næringslivet og ulike faglige nettverk har året gitt gjensidig utvikling, nyttige erfaringer og inspirasjon som viser at vi er avhengige av et felles løft i hele regionen for å lykkes. Vi vil videreutvikle disse relasjonene i årene som kommer. Samarbeid private utbyggere Næringslivet har tatt utfordringen med å utvikle pilotprosjekter med høy kvalitet sammen oss, og dette legges merke til nasjonalt. Felles konferanse Sammen med Sandnes og næringslivet i regionen gjennomførte vi den nasjonale konferansen «Hallo framtid» 2 dager i oktober. Dette arbeidet har vært med på å utvide vår felles plattform. Prosjektgruppen var ledet av Sandnes i sentrum og besto av representanter fra begge byene, NHO, IBM og næringsforeningen i Stavangerregionen. Vi hadde internasjonalt kjente foredragsholdere og mange spennende innlegg. Egen rapport er utarbeidet. 10
12 3. Strategier for å møte klimaendringer The Water Challenge Every Drop Counts Covenant of Mayors Det har vært et mål å få integrert klimatilpasningsarbeidet i avdelingenes ordinære arbeid. Resultatene av integreringen så langt, viser at vi har et forbedringspotensial. Tverrfaglig samordning I 2011 ble nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe for å utvide klimatilpasningsarbeidet til å omfatte større deler av kommunens fagområder. I mai arrangerte vi et kursopplegg i temaet klimaendringstilpasning for denne gruppen. Kurset ble lokalt gjennomført i Stavanger i samarbeid med NUSB (Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap). Håndbøker i klimatilpassing. Høsten 2011 startet integreringsarbeidet opp i samarbeid med Vestlandsforskning med målsetting å utarbeide kommunens første klimasårbarhets- og klimatilpasningsanalyse på «grovt» nivå. Det er gjennomført to samlinger ledet av Vestlandsforskning, i form av fellessamlinger og gruppesamlinger. Det er utarbeidet to håndbøker for deltakerne i arbeidsgruppen, en som bakgrunn og veiledning for sårbarhetsanalyse og en tilsvarende for klimatilpassingsanalyse. Den tverrfaglige arbeidsgruppen ble delt i 4 faggrupper: areal og infrastruktur bygg helse og forurensing landbruk & biomangfold Arbeidet ferdigstilles i første kvartal Basert på vurdering av resultatene fra denne grovanalysen, igangsettes arbeidet med detaljanalyser av klimatilpasningstiltak, der også samarbeidspartnere som nabokommuner, infrastruktureiere og næringslivet trekkes med. (se FB handlingsprogram ) Simuleringsverktøyet KlimaGIS Stavanger kommune har i 2011 ferdigstilt utviklingen av KlimaGIS, et verktøy for å kunne ta gode beslutninger rundt klimatilpasning og arealdisponering. Geografiske informasjonssystemer (GIS) og dynamisk simulering er brukt som metodikk for å visualisere scenarioer knyttet til framtidig havnivå som en klimafaktor. KlimaGIS er utviklet til en fullintegrert løsning basert på to ulike kartplattformer, GIS-line og ArcView, slik at de fleste kommunene i landet kan ta verktøyet i bruk. Løsningen er utviklet i samarbeid med Norkart Geoservice as, Geodata as, PowerSIM as og Miljøverndepartementet. Kommunens GEO data-avdeling har ledet arbeidet. 11
13 Klima ROS (risiko- og sårbarhetsanalyse) KlimaROS rapporten ble ferdigstilt ultimo februar Hvorfor KlimaROS? En klima ROS-analyse kan forstås som en utvidet standard ROS analyse der formålet er å identifisere forhold som krever en detaljanalyse. Med utgangspunkt i en grovanalyse med en betraktning for dagens klimasituasjon, foretas en endringsanalyse i forhold til mulige klimaendringer. Områdestudier Bydelsområdet Jåttå er benyttet som hoved kasus, hvor kapasiteten til avløpsnettet er vurdert i lys av mulige framtidige klimaendringer. Studien har vist at det er fullt mulig å gjennomføre en detaljanalyse hvor utvalgte «klimascenarier» påtrykkes responsmodellen for å få ut et risikobilde. Steinskred og leirskred To andre studier er også gjennomført, en studie av steinskred og en av leirskred, jf. spesielle forhold for Sandnes. Svakheter og utfordringer for avløpsnettet Rapporten diskuterer også svakheter i eksisterende klimaprojeksjoner. Den største utfordringen som er avdekket er at klimaprojeksjonene ikke kan etablere fremtidige såkalte IVFkurver (Intensitet Varighet Frekvens). Dagens klimaprojeksjoner gir liten støtte til å justere eksisterende IVFkurver. For avløpsnettet er det de svært korte, men intense nedbørsperiodene som er av størst betydning, og som innebærer store utfordringer. I rapporten er det gjort noen antakelser for å foreta en slik justering, men her kreves mer forskning og eventuelt utvikling av nye modeller. Videreføring Konklusjoner og risikometodikk videreføres inn i arbeidet med kommunens klimasårbarhetsanalyse. Beredskapsportal Stavanger kommune har ferdig utviklet og tilrettelagt for saksbehandlerbruk en beredskapsportalløsning i den ordinære GIS-portalen (GIS-Line,) hvor de ulike verktøyene (f.eks. KlimaGIS) samles og viktig informasjon presenteres. Ill: StreetArtUtopia 12
14 Fire satsingsområder 1. Arealbruk og transport «Den overordnede planleggingen og strategiene som legges for byutviklingen i Stavangeregionen utgjør viktige virkemidler for å nå målene i Framtidens byer. Dette arbeidet er langsiktig og mange av planene har en tidshorisont som går langt utover programperioden for Framtidens byer 2014.» Overordnede planer Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Den reviderte planen kan bli høringsklar våren Den nye regionale planstrategien må avklare hvorvidt planarbeidet skal utvides til å omfatte flere tema (arealdelen) eller om dette skal iverksettes som eget planarbeid. Kommuneplan Vedtatt Utbyggingsplanen Vedtatt Kommunedelplan for sentrum Planarbeidet for kommunedelplan for sentrum er gitt et mandat ved politisk behandling i kommunalutvalget Arbeidet krever en omfattende prosess og antas å vare i 3 år. Arealplanlegging Hovedutbyggings og byomformingsområder følger en strategi om samordnet areal- og transport langs hovedkollektivaksen. Områdeplan Madla/Revheim Det er utarbeidet planprogram for områdeplan på Madla/Revheim. Dette er nå på høring. Jåttåvågen 2 Planforslaget for Jåttåvågen 2 var til behandling i kommunalstyret for byutvikling og skal videre til endelig behandling i bystyret. (se FB handlingsprogram ) Paradis Planforslag for Paradis ble fremmet til kommunalstyret for byutvikling juni 2011 og ble sendt tilbake. Politikerne ønsket at problemstillingen med driftsbanegård blir avklart før planen vedtas. Hillevåg Hillevåg næringspark har gjennomført møter med FB og vurderer å søke om pilotstatus i områdeutvikling. Planprogram for reguleringsplan 2381p detaljregulering, næringsparken, ble vedtatt i KBU-styret
15 Transport Transportplan Jæren Revisjonsarbeidet avventer tilleggsutredninger med konseptvalgutredningen. Sintef er tildelt oppdraget med å utarbeide ny regional reisevaneundersøkelse og arbeidet med dette vil pågå i Belønningsordningen Vårt byområde har søkt om en fireårig avtale, men fått avslag. Hovedbegrunnelsen er at søknaden inneholder for få restriktive virkemidler rettet mot privatbilisme. På basis av vår søknad om fireårig avtale fikk vi tildelt midler for 2010 og 2011 (tildelt høsten 2011). Statsetatene la fram forslag til Nasjonal transportplan feb Belønningsordningen erstattes av bypakker, koblet mot forpliktende avtaler om reduksjon i biltrafikk. Transportplanavdelingen vil med bakgrunn i bystyrevedtak forberede en sak til politisk behandling med differensierte bompengesatser som tema. Dette vil bli sett i sammenheng med høringsuttalelsen til Nasjonal transportplan. «Bystyret mener målet må være at også vår region får en flerårig avtale om belønningsmidler og vil for å sikre dette legge til rette for kollektivprioritering, sykkelsatsing, parkeringsrestriksjoner og mobilitetsplaner ved nyetablering av bedrifter. Bystyret ber også om at det tas initiativ for å utrede differensierte bompengesatser». Kollektivfelt RV 509 Planarbeid pågår og Statens vegvesen har oversendt planforslaget. Planen vil bli lagt fram til 1 gangs behandling i løpet av våren. Bybane Stavanger - Sandnes Arbeidet med KVU og kommunedelplan for bybane mellom Stavanger og Sandnes er forsinket og arbeidet med silingsrapporten pågår. Veileder i mobilitetsplanlegging Veileder i mobilitetsplanlegging for bedrifter er laget i samarbeid med Statens vegvesen, Future builtprosjektet (Oslo-Drammen) og Stavanger kommune. Den gir nyttige råd og tips for bedrifter som gjennom bestemmelsen i kommuneplanen er pliktig å ha mobilitetsplan for sin virksomhet. Veilederen har vært tilgjengelig for nedlasting på nettsidene våre og i bruk siden mars. Sykkelstrategi for Stavanger Handlingsplan er utarbeidet og vedtatt av bystyret på møte i mars
16 Bilfri søndag Arrangementet ble gjennomført 4. september og var en kampanje for å fokusere på miljøvennlig transport. Evalueringsrapporten viser at vi trenger slike markeringer, men at det må gjennomføres på en måte som sikrer flyt i den trafikk som må avvikles. Lange bilkøer utenfor det som ble definert som bilfri sone kunne fått store negative konsekvenser. Illustrasjoner: Faksimile fra Klimameteret viste rundt 15 % lavere utslipp denne søndagen enn søndager for og etter arrangementet. Evalueringen med anbefaling om revidert opplegg søndag 2. september 2012 (sak 175/11) ble behandlet i kommunalstyret for Byutvikling 8.11, Miljø og utbygging og formannskapet 12. januar Formannskapet går inn for videreføring av arrangementet, men uten stenging av hoved trafikkårer. Miljøverndepartementet støttet bilfri søndag økonomisk med kr Arrangementet inngår i FBs handlingsprogram Mobilitetsuken Mobilitetsuken ble markert med ulike tema hver dag hvor arbeidsreiser var hovedbudskapet, gå, sykle og reise kollektivt til skole og arbeidssted. Den regionale reisevanegruppen har ansvar for markeringen av den europeiske mobilitetsuken blant annet sykkel og kollektiv Miljøverndepartementet støttet arrangementet økonomisk. Reisevaneundersøkelser Mal for bedriftsreisevaneundersøkelser er gjennomgått av IRIS i 2011 og videreutvikles i forbindelse med nye undersøkelser. 15
17 Pilotprosjekter ATP-modellen Areal- og transportplanleggingsmodellen (ATP-modellen) er både en metode og et planverktøy som er utviklet for å vise sammenhengen mellom arealbruk og transportbehov/-tilbud. Implementering i planarbeidet Det arbeides aktivt med implementering og anvendelse av ATP-modellen i kommunens planarbeid. Vi bruker modellen til å gjøre analyser og vurderinger av tilgjengelighet til og innenfor sentrumsområdet, hovedruter for sykkel, og i prosjekter som blant annet bybåndsanalysen. Asplan Viak er ferdig med sykkel i ATP modellen, men det mangler overgang til klimagassutslipp. Dette skal på plass i løpet av prosjektperioden. 3 nye bedrifter samarbeider Det er opprettet samarbeid med tre nye bedrifter. Den siste av tre undersøkelser er gjennomført for de første bedriftene vi inngikk samarbeid med. Arbeidet med bedriftsreisevaneundersøkelser er forsinket. Mobilitetsplaner Evalueringen av mobilitetsplan som bestemmelse i kommuneplanen er i gang. Byggesak har begynt å få inn planer som nå kan gi grunnlag for utarbeidelse av intern og ekstern veiledning. Det pågår arbeid nå med intern saksbehandlerveileder. Sentrumskjernen, redusert motorisert transport og økt tilgjengelighet Transnova har gitt støtte til flere prosjekter, hvor målet er økt tilgjengelighet til sentrum. Forsøk med gratis ringbuss og nye gågater i Stavanger sentrum Nullen Forsøket med gratis ringbuss ble gjennomført fra 22. august og ut året. Prosjektet bidrar til å se på mulighetene for reduksjon av klimagassutslipp ved å legge til rette for økt kollektivtilgjengelighet og mindre behov for bruk av privat bil, og revitalisere arealer som er utilgjengelige eller lite brukt. Det pågår nå evaluering av forsøket. «Nullen» ble iverksatt samtidig med at nye gågater og den midlertidige parken på Holmenalmenningen ble åpnet. Etter press fra deler av de næringsdrivende i sentrum ble den midlertidige gågatereguleringen opphevet. Det er gjort vedtak om at en skal se på utvidelse av gågatenettet og fjerning av offentlige og private p-plasser i sentrumshalvøya i forbindelse med reguleringsplan Planen vektlegger at gaterom, plasser og smau skal opparbeides med forskjellig innhold, ulike funksjoner og høy kvalitet. Utvidelse av gågatenett, grønne områder og kollektivtilbud skal prioriteres. 16
18 «Nullen» ble betjent av to biogassbusser på 12 meters lengde. Bussen kjørte i ring fra Byterminalen rundt sentrumshalvøya med avgang hver 10 minutt fra 8.00 til på hverdager og til på lørdager. Sak 254/11 «Statusrapport nullen gratis ringbuss i byen og nye gågater» ble lagt fram for kommunalstyret for byutvikling Passasjertelling Den ene av bussene hadde installert automatisk teller. Passasjertallet var stigende i perioden og på slutten rundt 600 passasjer i uken dvs. 9 pr avgang. Lørdag var den beste ukedagen, med ca. 15 registrerte passasjer på avgang. Opinionsundersøkelse Det er gjennomført en opinionsundersøkelse i oktober (Barometer markedsanalyse AS). Resultatene viser at Nullen er svært godt kjent i befolkningen, og mange kjente også til prøveparken. Det var positive holdninger til gågater og nye grøntarealer, og mange var fornøyde med parkering i sentrum. Miljøvennlig transport i næringslivet Kartlegging av vareleveringskonseptet er forsinket og vil bli gjennomført i februar Analyser og forslag til konsept vil foreligge i løpet av Sykkelstamveg Kommunedelplan for sykkelstamveg mellom Stavanger, Forus og Sandnes ble vedtatt av Stavanger bystyre I forbindelse med bygging av Solasplitten er kulvert for framtidig sykkelstamveg etablert. I plan 2397p (Sykkelveg og energisentral felt c Forus) er det regulert i overkant av 600 m av sykkelstamvegen. Sykkelstrategi Sykkelstrategi for Stavanger med handlingsplan er utarbeidet og behandlet av bystyret på møte i mars Sykkelløftet Prosjektet er i rute. Det er søkt Transnova om midler med hovedvekt på mobilt sykkelverksted, utvikling av nettløsning og sykkelregnskap. Vi har fått tilsagn til å utarbeide forretningsplan for mobilt sykkelverksted. Resten ble avslått. Ved årsskiftet hadde prosjektet 96 medlemsbedrifter og 1438 deltakere, noe som gir sparte bilturer. I februar har antall medlemsbedrifter steget til 104. Det er inngått avtale mellom Kolumbus og sykkelløftet. De skal ha felles stand på utvalgte bedrifter i I en prøveperiode blir det gratis å ta med sykkel på X-ruter. Stavanger kommune har i løpet av 2011 blitt deltaker i Sykkelløftet. Stavanger universitetssykehus har gått inn i sykkelløftet og det arbeides med en egen kampanje rettet mot dem. 17
19 Sykling til arbeid Stavanger kommune har gjort tiltak for å legge forholdene til rette for sykling til arbeid. Det avlåste garasjeanlegget fungerer tilfredsstillende. Ansatte kan trygt sette fra seg sykler under tak. Anlegget er skjermet fra vind og regn. I Olav Kyrres gate 23 fungerer nytt dusjanlegg bra, og gir mulighet for å tørke klær og låse inn utstyr. Det er startet arbeid med bygging av tilsvarende anlegg i Olav Kyrres gate 19. Bymiljø og utbygging har i tillegg til Sykkelløftet arrangert trimkonkurranse der medarbeiderne rapporterer sine trimaktiviteter både på vei til arbeid og i fritiden. Aktivitetene blir vektet og omregnet til sykling. 55 av 210 medarbeidere beveget seg km, som tilsvarer 2,2 ganger rundt ekvator. 18
20 2. Stasjonær energi Vi kan ikke løse problemene ved å tenke på samme måte som når vi skapte dem Albert Einstein Pilotprosjekter i Framtidens bygg Stavanger har totalt 5 pilotprosjekter i Framtidens bygg, 3 fullskala bygg og 2 små energihus. Kvalitetskriterier innenfor alle 4 satsingsområdene er ivaretatt. De 2 energihusene er referanseprosjekter. Kontrakt mellom stat og kommune Gjensidig forpliktende avtale er undertegnet for Husabøryggen bofellesskap, Vålandshaugen barnehage og Rosenvang familieboliger. Rådgivingstjeneste og kvalitetsoppfølging Alle fullskalabyggene våre kommer inn under rådgivingstjenesten til NAL Ecobox og får kurs og veiledning slik at kvalitetskriteriene oppnås. Pilotprosjektene utarbeider klimagassregnskap og livssyklusberegninger. Disse er en forutsetning for godkjenningen i Framtidens bygg og leveres etter ferdigstillelse. Prosjektene formidles gjennom pressepakker og database i Framtidens byer og NAL Ecobox. Lekehytter / energihus ved rehabiliterte Slåtthaug og Bamsefaret barnehager Samarbeid med Godalen VG. skole, VK 2, linje for tømmer, metall og elektro og blikkenslagerarbeidene gjøres av Bryne VG skole. Referanseprosjekt i Framtidens bygg. Det er Godalen VGS som bygger lekehyttene i et samarbeid med oss. Koordinering mellom de ulike yrkesfag og tilpasning til undervisningsplanene har vært utfordrende for skolen, og medført at ferdigstillelsen av lekehyttene skyves noe frem i tid. Godalen VGS er på revidert framdriftsplan med ferdigstillelse juni Prosjektet har skapt stor oppmerksomhet med en rekke delegasjoner og tilreisende for å lære av opplæringsprosjektet. Prosjektet har fått kr i kompetansemidler fra Husbanken. Husabøryggen bofellesskap Hundvåg Nybygg for Husabøryggen bofellesskap (prosjektnr. 4794) med til sammen 24 plasser fordelt med 16 plasser for PUH og 8 plasser for psykiatri. Husabøryggen bofellesskap ligger i Hundvåg bydel. Bruttoareal(BTA) for prosjektet er på 3258 m2. Ny passivhusstandard NS 3700 er lagt til grunn og det benyttes delte entrepriser i dette prosjektet. ill: Brandsberg Dahls arkitekter 19
21 Miljøvennlige materialer Det er brukt lavkarbon betong (lavere energiforbruk og lavere CO2 utslipp i produksjonen) fra lokal leverandør. Husabøryggen bofellesskap har også forbildestatus hos Enova. Værforhold fører til forsinkelse Prosjektet bygges under telt og montering av massivtre-elementer var i gang da orkanen slo til ved juletider Teltoverbygningen ble tatt av orkanen Dagmar og massivtre-elementer ble delvis ødelagt og utsatt for store mengder regnvann da teltoverbygning falt ned på elementene. Etter stormen måtte nytt telt monteres og nye elementer produseres. Ferdigstillelse Oppstart byggearbeider mai Arbeidene med rydding/klargjøring av byggeplass og lang leveringstid på nye massivtre-elementer utgjør en forsinkelse som medfører at forventet ferdigstillelse nå blir februar Tilskudd Kompetansemidler fra Husbanken tildelt med kr Tilsagn om støtte fra Enova ved nybygg passivhusstandard. Vålandshaugen barnehage Våland Stavangers mest energieffektive barnehage under utvikling på Våland i Stavanger med passivhusstandard, halvklimatiserte soner og miljøvennlig materialbruk. Ill: Abakus arkitekter Miljøvennlig materialvalg Grunnmur og dekker er støpt i lavkarbon betong (lavere energiforbruk og lavere CO2 utslipp i produksjon) fra lokal leverandør. Resirkulert stål er benyttet i konstruksjon. Framdrift overholdes Grunnarbeidene startet i oktober 2011 med riving av eksisterende barnehage (2 bygg) og et bomberom på tomten. Entreprenørene har hatt et ufyselig vær å kjempe mot helt frem til januar måned, men vi overholder tidsplan med ferdigstillelse i november Energibrønner Begge energibrønnene er ferdig boret. Termisk energi skal hentes fra brønnene om vinteren, mens energi fra solfangersystemet skal lagres nede i brønnreservoaret om sommeren. Det har vært eget møte med boreselskapet i forkant, for å gjennomgå boreparametre for å sikre at permeabiliteten i formasjonen ikke blir redusert. Vindmølle Vindmøllen ble fjernet i vedtak KMU. Hvilke konsekvenser dette får for pilotstatusen, vites ikke. Tilskudd Kompetansemidler fra Husbanken kr og kr fra Miljøverndepartementet. Tilsagn om støtte fra Enova ved nybygg passivhusstandard. 20
22 Rosenvang familieboliger Storhaug Grønt, universelt utformet og sentrumsnært rekkehusanlegg som skal være et satsingsområde innenfor energi i bygg og fornybare energikilder. Ill: Eder Biesel arkitekter Solgt til privat utbygger Rosenvang ble besluttet lagt ut for salg i september Prospekt ble utarbeidet og markedsført og bud stort kr 53 mill. antatt 21. desember. Kontrakt Oppgaver som pågår er utarbeidelse og signering av kjøpekontrakt, tomteavklaring, oppgjør og overskjøting. FB nasjonalt krever ny pilotprosjektavtale og denne vil bli inngått samtidig med kjøpekontrakten. Avtalen utformes med samme innhold som gjeldende avtale. Framdrift Kjøper har begynt planlegging og et kjøpsvilkår er byggestart i løpet av Tilskudd Kompetansemidler fra Husbanken kr overdras til ny eier. Private utbyggere Hinna park har sendt søknad om pilotstatus for administrasjonsbygget «Troll», med sentral plassering i hovedaksen mot skråtårnet i Jåttåvågen. Ill: Eder Biesel arkitekter «2020park» har søknad til behandling om pilotstatus på områdeutvikling med programmering for både bolig og næring. Sammenhengende grønne strukturer og gjennomretting av biotoper er sentralt. Overvannshåndtering og klimatilpassing er store utfordringer Ambisjon om sertifisering til Breeam Community. Tett og bredt samarbeid som gir kompetanse for begge parter. Ill: Lund Hagem arkitekter Hillevåg næringspark har gjennomført dialogmøter i 2011 for å vurdere grunnlag for pilotprosjekt innenfor områdeutvikling. Nytenkning innen energigjenvinning, bruk av spillvarme og fjerning av lukt fra kjernevirksomhet fabrikk som del av FBs handlingsprogram ill: Link Arkitektur 21
23 Andre framtidsrettede byggeprosjekter i egen regi: Energisentral Stavanger Forum Ferdigstillelse Vi gjennomfører en trinnvis utbygging av energisentralen og følger utbyggingstakten i området. Energibrønnene og de tekniske systemene fungerer godt og etter hensikten. Det har vært prøvedrift av anlegget fra årsskiftet. Energisentralen leverer energi til ishallen, som ble tatt i bruk 6.februar Nå forberedes at energileveranse- og forsyninger til DNB arena skal være klare til 1.oktober Kjøleanlegget vil iverksettes våren Tilskudd Enova har gitt tilsagn om økonomisk støtte på 4 millioner gjennom fjernvarmeprogrammet. Omfattende rapporteringsrutiner gjenstår. Utstillingshallen Utstillingshallen blir ikke et lavenergiprosjekt grunnet økonomi. Det grønne skråtaket mot sør er et arkitektonisk element. Grasskråtak er en stor utfordring for håndtering av overvann. Et sedummatte på den flate delen anbefales ikke, fordi nødvendige gjennomføringer til fordrøyningsmagasin vil kunne skape lekkasjeproblem. Hallen knyttes til energisentralen i ishallen. Kristianslyst ungdomsskole Skolen er kommunens første skole som bygges etter passivhusstandard. Kvaliteter Stavanger eiendom sine prosjekteringsanvisninger for tekniske installasjoner er benyttet, sammen med kvalitetskriteriene til Framtidens bygg/nal Ecobox. Framdrift Byggestart slutten av 2012, ferdigstillelse ved skolestart
24 Energibruk i kommunale bygg Energioppfølgingssystem Det er anskaffet nytt energioppfølgingssystem (EOS) som får automatisk avlesning av energiforbruk, i hovedsak alle kommunale formålsbygg. Stavanger eiendom følger opp energiforbruket der det er elektroniske målere. Tall fra 2011 rapporteres til BASIS gjennom Klima- og miljøplanen (se kap. indikator og statistikk). Mål for 2012 legges inn i handlingsprogram for FB Energiledelse og effektiv drift Stavanger kommune arbeider med energiledelse og effektiv drift, som er et omstillingsprosjekt i Stavanger kommune. Det er satt i gang et stort arbeid med å koble opp kommunale formålsbygg for sentralstyring og overvåking til den nye driftssentralen. Kartlegging for tilkobling I fase 1 er det pr koblet opp 49 eiendommer for sentralstyring og overvåking. Disse er del av omstillingsprosjektet der en skal spare 10 % energi. Det er gjort en fase-2-kartlegging av ca. 150 eiendommer (barnehager, bydelshus, omsorgsboliger og kontorbygg) for å analysere hvilke bygg som kan kobles til driftssentralen for sentralstyring. Kartlegging viser at kost/nytte verdien er lav, og vurderingen så langt tilsier at vi skal konsentrere innsatsen annet sted. Prosjekteringsanvisninger Det er utarbeidet egne prosjekteringsanvisninger som skal sikre at tekniske installasjoner i nybygg- og rehabiliteringsprosjekter kan driftes fra driftssentralen. Energimerking Energimerkeforskriften plikter eiere å ha energiattest ved salg, utleie og ferdigstillelse av bygg, og at yrkesbygg med over 1000 m 2 samlet bruksareal skal ha energiattest. Forskriften trådte i kraft 1. juli Handlings- og økonomiplanen har lagt inn en årlig bevilgning på kr 2 millioner til energimerking av kommunale bygg. Det var ikke satt av budsjettmidler i 2010 til energimerking av kommunale bygg. Enova Alle prosjektene søker direkte om tilskuddsmidler innenfor de støtteprogrammene som Enova tilbyr. Ressursgruppe Det har ikke lyktes å etablere en tverrfaglig gruppe. Gjennom interne avklaringer som gjelder forankring, rolle og ansvarsfordeling søkes behovet ivaretatt. Legges inn i hp Eksisterende bygningsmasse og verneverdig bebyggelse Vi har meldt inn forslag til mulige prosjekter som kunne vise gode eksempler nasjonalt. Vi har ikke gjennomført fullstendig kartlegging av potensialet. Arbeidet videreføres lokalt i samarbeid med Stavanger eiendom og byantikvaren. 23
25 Samarbeid Universitetet i Stavanger (UIS) 4 studenter ved UiS har valgt sine Bacheloroppgaver utfra problemstillinger laget for vårt behov. Vi har fungert som eksterne veiledere for 2 av studentoppgavene og mottatt en ferdig besvarelse. Dette har vært en nyttig erfaring, som kan utvides og formaliseres som samarbeidsarena og bidra til rekruttering. UIS har deltatt i opplæringsprogrammet for 2011 på lavenergi og passivhus. Studenter og lærere ved UIS deltok på kurset i regi av FB, sammen med elever og faglærere fra Godalen. Evaluering Norwegian Wood Evaluering utarbeidet av KBU v/byplanavdelingen. Klimagassregnskap Beregnede klimagassutslipp for Egenes Park er vist nedenfor. Angitt både som kg CO 2 -ekvivalenter/ m 2 og år og som tonn CO2-ekv. for hele livsløpet (60 år). Utslippene er beregnet som fortavtrykksberegninger for materialbruk, stasjonær energi til drift av bygget og transport av personer og varer i driftsfasen. Egen rapport er utarbeidet. Statsbyggs klimagassregnskap versjon 2 er anvendt i beregningene. Klimagassutslipp fra anleggsfasen (maskiner, transport av materialer, mv) er ikke beregnet på grunn av manglende data. Det er det prosjekterte bygget som er beregnet. Hvis det er gjort endringer i valg av materialer og løsninger under bygging så er ikke dette fanget opp i beregningene. Arkitekt: HLM Arkitektur & plan AS ONIX, Nederland Riss landskap AS Foto: NAL Ecobox 24
26 3. Forbruksmønster, innkjøp og avfall Hvis du tror din innsats er for liten for å bidra til endringen prøv å sove med en mygg i rommet ditt. Forbruksmønster Miljømarkeringer året rundt Vi gjennomførte som planlagt årets markeringer. Miljøverndepartementet bidro med ekstra kampanjemidler kr etter søknad. Egen rapportering. Earth hour Earth Hour er World Wildlife Fund (WWF)s klimakampanje der hele verden slukker lyset en time. Vi benyttet WWFs informasjonsmateriell og på våre egne nettsider oppfordret vi innbyggerne og byens næringsliv til å delta. Kommunen samarbeidet med Lyse Energi og slukket gatebelysningen i Våland bydel og Byparken. Kommunenes egne bygg og anlegg var mørklagte i timen mellom 2030 og Stavanger kommunes innbyggere forbrukte 19 MW mindre elektrisitet enn vanlig en kveldstime 26.mars. Den internasjonale fairtradedagen Stavanger ble Fairtrade kommune i 2007, som første storby og fjerde kommune i landet. Å være fairtradekommune innebærer å jobbe aktivt for å øke kjennskap til og forbruk av Fairtrade-produkter i lokalmiljøet. Det offentlige gjør store innkjøp hvert år, og etisk innkjøpspraksis er viktig. Status som Fairtradekommune viser at vi går foran med et godt eksempel. Hvert år markeres den internasjonale fairtradedagen over hele verden. Vi markerte dagen i Østervåg, som tidligere år. Samarbeid med Fair Play Design, Grønn hverdag, mai Jazz og virksomheter i nærheten. Stavanger stiller telt til rådighet for frivillige og organisasjoner som arbeider med rettferdig handel på ulike områder. Verdens miljøverndag Flere år på rad har Stavanger kommune invitert ulike virksomheter og organisasjoner til å bli med på markeringen av Verdens miljøverndag. I 2011 ble aktivitetene i hovedsak lagt til lørdag 2. og søndag 3. juni. I alt deltok 16 organisasjoner og institusjoner. Vi anslår at minst 1500 personer har vært innom minimum én aktivitet, i og med at hele 1000 var på Folkefrokosten. Ulike familieaktiviteter Søndagen hadde både Arkeologisk museum og Stavanger frilufts senter aktiviteter for hele familien, knyttet til årets tema, skogen som ressurs. Domkirken markerte dagen med miljøgudstjeneste, og på SF Kino ble filmen «Home» av franske Yann-Arthus Bertrand vist. 25
27 Frokost til tusen I Stavanger sentrum trakk Folkefrokosten på lørdagen, med gratis lokalprodusert, økologisk og fairtrade mat, rundt 1000 gjester. Marked Økologisk marked og Bruktmarked fant også sted denne dagen. Informasjon og demonstrasjon Naturvernforbundet og FN-sambandet samarbeidet om Naturquiz. Rogaland Elbilforening viste fram ulike modeller av elbiler, og demonstrerte hvordan man selv kan bygge en el-sykkel. Flere organisasjoner delte ut materiell og informerte om arbeidet sitt utenfor Kongsgård skolegård. Rachel Carson-prisen Marilyn Mehlmann fra Global Action Plan International ble tildelt Rachel Carson-prisen 2011 ved en seremoni i Rosenkildehuset. Mobilitetsuken september Den regionale reisevanegruppen har ansvaret for markeringen av den europeiske mobilitetsuken i vår region. Gruppen består av representanter fra Stavanger og Sandnes kommuner, Rogaland fylkeskommune, Kolumbus, NSB, Grønn hverdag og Trygg trafikk. I 2011 ble uken markert med ulke tema hver dag. Beintøft en «gå til skolen»-konkurranse for barnetrinnet Arbeidsreiser med vekt på alternativer til bilen Sykkel Sykkelløftet i samarbeid med Næringsforeningen Kollektive reiser promotering av «Nullen» og Transnovaprosjektet i sentrum Internasjonal bilfri dag Miljøverndepartementet støttet arrangementene økonomisk. Egen rapport. Byttetorg møbler Ingen framdrift. Ikke gjennomført. 26
28 Miljøsertifisering Miljøsertifisering har vært en hovedsatsing i kommunal virksomhet de siste 3 år. Ved utgangen av 2011 var 101 virksomheter godkjent sertifisert, 39 under sertifisering og 26 gjenstår. I 2011 ble 26 nye virksomheter godkjent og 21 nye startet opp. De fleste vil være sertifisert innen sommeren Skoler og barnehager sertifiseres som Grønt Flagg. Øvrige virksomheter og foretak som Miljøfyrtårn. Vi samarbeider med Grønn hverdag, styringsgruppen for LA21 og Sandnes kommune. Skoler og barnehager Alle skolene er i dag registrert hos FEE, som er ansvarlig for Grønt Flagg-ordningen i Norge. To skoler har fått dispensasjon. FB feiret skolenes innsats for grønt flagg ved en markering 9.des på Kannik skole hvor alle skolene fikk boken «Grønne barn» fra FB. Varaordføreren sto for den høytidelige overrekkelsen. Barnetrinnet fikk klassesett, ungdomsskolene fikk 3 eksemplarer til biblioteket. Barnehagene får en egen markering i Øvrige kommunale virksomheter Helse- og sosialkontorene ble sertifisert våren Sykehjemmene blir re sertifiserte i løpet av høsten Helsestasjonene er i sertifiseringsprosessen og forventes godkjent våren Natur- og idrettsservice (NIS) under sertifisering. Stavanger Parkering under sertifisering, forventes ferdig våren Kulturhuset på Sølvberget startet først ved nyttår 2012 pga. prosessen med klargjøring av framtidig bruk og ombygging. Stavanger Byggdrift er under sertifisering. Sentraladministrasjonen ble sertifisert i mai og dette ble markert med tilstelning 23.juni på parkeringsplassen nedenfor OK23. 27
29 Sertifisering forplikter Først etter godkjent fyrtårnsertifisering av administrasjonsbyggene starter arbeidet for fullt og vi gjør mange erfaringer som skal tas lærdom av og forbedres hele tiden. Testbygg OK 19 er pilotbygg på utprøving og erfaringene skal tas med til alle byggene. Utprøving av ordninger for kildesortering og koordinering med renholdspersonalets oppgaver Gjennomføring av energimålinger og dokumentasjon på bruk og atferdstiltak Tilrettelegging av dusjmuligheter og kobling mot sykling og gåing til jobb Forbruk av papir m.m. gjennom tiltak hos IT til dobbeltsidig utskrift m.m. Rapportering skal rettes mot god årlig dokumentasjon på forbruk, avfall, energi, transport m.m. Miljøråd Organiseringen justeres. Det blir etablert husgrupper som representerer avdelingene/etasjene. Husgruppen for hvert bygg velger en representant til miljørådet for alle 4 bygg. I tillegg til representantene fra byggene skal Husgruppen representeres med byggforvaltningen i SE, en fra driftsseksjonen og fra innkjøpsavdelingen. Miljørådet ledes av miljøseksjonen. Klare mandat skal utformes i Klimakvoter Kommunen kjøper klimakvoter for alle tjenestereiser med fly. Kjøp av klimakvoter beregnes utfra en pris på 24 Euro/tonn CO 2. Reisevirksomheten utgjorde et CO 2 -utslipp på 749 tonn og kostnad kr Vennskapsbyene Nablus og Antsirabe Midlene brukes til tiltak for å redusere klimagassutslipp gjennom definerte miljøprosjekter, treplanting og avfallsløsninger i vennskapsbyene Nablus i Palestina og Antsirabe på Madagaskar. Det skal legges fram egen sak om miljøtiltakene i disse vennskapsbyene og klimaeffekten av dem i løpet av våren I Antsirabe har kommunen arealer i utmarksområder og samarbeider med bønder som opplæres i permakultur og planteforvaltning. Kommunen har beplantet arealer i en av bydelsparkene og jobber med kompostordninger for hushold som reduserer organisk materiale på deponi. Nye prosjekter som reduserer bruk av kull fra regnskogen er under oppstart. I Nablus går midlene til treplanting og forskjønning av parker og uterom. 28
30 Økologisk mat Stavanger kommune har sammen med Sandnes kommune hatt en prosjektleder i 90 % stilling for å fremme bruken av økologisk mat både i de kommunale virksomhetene og blant folk flest. Dette innebærer også foredrag om økologisk mat i skoler og barnehager, og dele erfaringene fra Stavanger på konferanser. Økologiprosjektet, med tittelen "Øko-økning på Nord-Jæren", er finansiert av Statens landbruksforvaltning, Stavanger og Sandnes kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune og egeninntjening. Kursene i regi av Unge Kokker ble dekket av Miljøverndepartementet og FB. Sunn mat på alle fat fra barnehage og SFO til videregående skole Rundt 60 ansatte fra 24 barnehager har deltatt på matkurs for å lære å lage enkle og sunne retter for og med barn. 75 ungdommer fra 5 ungdoms- og videregående skoler i Stavanger fikk delta på 2-dagers kurs med "Unge kokker", der de lærte å lage enkle og sunne retter av økologiske råvarer. 140 barn fra åtte barnehager var med på hesjing av høy, potetopptak eller kornskjæring på Ullandhaug økologiske gård. Varm mat til SFO Elever og ansatte ved Restaurant- og matfag på Godalen videregående skole har fått mye økoinformasjon både gjennom foredrag og oppgaver på skolen. Elevene startet høsten 2011 et samarbeid med SFO på Våland skole, og leverer 230 porsjoner sunn, økologisk varmmat hver 14. dag. Kantiner viser vei Stavangers hovedkantine har en økoandel på 50 %, og får ofte besøk av andre som vil lære. Kantinegjestene i Stavanger og Sandnes har fått økologiske smaksprøver flere ganger i løpet av året, med vekt på sesongens varer. Økomarked og «bønder i by n» Stavangers befolkning har kunnet handle økologisk mat på det månedlige økomarkedet på Nytorget - 6 ganger fra mai til oktober. Kurset "Bønder i byen" inviterte til bygging av grønnsakskasser på Nytorget, og flere av kassene ble beplantet på stedet, og grøden utdelt på høstens siste økomarked. Åpen økogård Åpen økogård på Randaberg trakk rundt 150 mennesker i september, og rundt 600 deltok på "Matløypa på Ullandhaug", der den økologiske gården og flere andre matrelaterte steder var åpne. På dagskonferansen "Økologisk mat til Kari og Ola" på Måltidets Hus 8.juni, deltok rundt 70 personer. 29
31 Innkjøp Offentlige anskaffelser Det tre-årige prosjektet Knutepunkt Rogaland, «Miljøkrav i offentlige anskaffelser», ble avsluttet i Det har vært gjennomført frokostmøter og kurs ledet av Rogaland fylkeskommune, i samarbeid med Fylkesmannen og kommunene Stavanger og Sandnes. Leverandørutviklingsprosjektet, i samarbeid NHO, har gjennomført anbudsprosess for EOS (energioppfølgingssystem) driftssentralen i OK19) som planlagt. Avfall Avfallskalkulator Verktøyet vil bli anvendt til gjennomgang av kommunens innsamlingsordninger så snart IVAR har vedtatt å bygge et sorteringsanlegg for restavfall. Det gjenstår å legge fast grenseverdier for klimatall i kommunens balanserte målstyringssystem BASIS, før dataene kan anvendes der. Nedgravde containere Det er nå ca. 500 nedgravde containere i drift i Stavanger, og i alt 1000 i byregionen. Fire spesialbiler med kran betjener regionens containere. Felles tømmeordning for hele regionen. Utbygging på Vestre Platå Reguleringsplanarbeid gjennomført. Realisering av tiltaket ikke før i Tiltak for avfallsminimering Henteordning for grovavfall i Storhaug bydel: Ordningen er innført og fungerer bra. Det er god oppslutning og svært positive tilbakemeldinger. Andelen av innsamlede gjenstander som går til forbrenning, er ennå for stor og andelen som går til gjenvinning/ ombruk tilsvarende for liten. Drivstofforbruket er redusert med 33 % i forhold til individuell kjøring til gjenvinningsstasjon. KMU har fått forelagt en sak om forlengelse av forsøksperioden samt utvidelse med Hundvåg bydel. Hjemmekompostering Samarbeid med Grønn Hverdag tilbyr regelmessig kurs i hjemmekompostering. Oppfrisknings- og fordypningskurs i hjemmekompostering er gjennomført. Gjenbruk Tømmekalenderen for 2011 har opplysninger om Byttebua slik at innbyggerne kan levere brukbare ting til ombruk og nytteverdi for andre. Brosjyre med oversikt over ulike kanaler for å kunne gi bort brukbare ting, er distribuert på Storhaug sammen med grovavfallsinnsamlingen. Reservasjon mot uadressert reklame Det er blitt gjennomført fulldistribusjon av informasjonsbrosjyre inkl. klistremerker for reservasjon. Øke sorteringsgraden Et skisseprosjekt om etablering av et sorteringsanlegg for restavfall er gjennomført. Utredningen viser at det er mulig å etablere et automatisk anlegg som øker sorteringsgraden betydelig og som er konkurransedyktig i forhold til forbrenning. 30
Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus
Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden
DetaljerBilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter
Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Christin Berg Rådgiver Kommunalavdeling byutvikling, transportplan Christin.Berg@stavanger.kommune.no Møte mobilitetsuka 2011, Oslo 10/6-2011 Bilfritt
Detaljermed overføringsverdi til andre?
Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon
DetaljerStatus for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012
Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012 11 innsatsområder innen ATP+ ett felles for alle nettverk 1.1 Belønningsordningen for økt kollektivtransport
DetaljerFramtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø
Framtidens byer Klimavennlig byutvikling Bedre bymiljø Bedre bymiljø OPPFØLGING Storsamlingen 23.-24. april 2012 14.05.2012 framtidensbyer.no 2 Oppfølging av bymiljø-pilotene Hva er Bedre bymiljø og hva
DetaljerForsikringsbransjens skadedata
Klimaseminar 22.5.2013 Forsikringsbransjens skadedata Innspill Stavanger kommune Klimaprosjekter Tid 2006-2008 2007 2011 2008 2014 2009 2011 2009 2011 2011 2011/12 2012 2012 2014 2012-2012- 2012- Prosjekt
DetaljerFramtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009
Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon
DetaljerEnergistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål
Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan
DetaljerSaksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915
Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.
DetaljerNettverkssamling regional planlegging Kristiansand Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand 17.06.14 Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet Framtidens byer - avslutningsår 1. Bakgrunn organisering 2. Aktiviteter
DetaljerKlimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15
Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Oppdraget Gjennomgå: Det politiske engasjementet Klima- og miljøarbeid i kommunal planlegging Gjennomføring/økonomi av tiltak. Hensikten: hvordan bevege
DetaljerKlimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
DetaljerFremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen
Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,
DetaljerNettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?
Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerHandlingsplan 2012 Klima Østfold
Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet
DetaljerFramtidens bygg i framtidens by
Framtidens bygg i framtidens by 21.04.10 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk i bygg,
DetaljerKlimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen
Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer Cathrine Andersen Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet
DetaljerØyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet
Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis
DetaljerFramtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling. Guro Aalrust, NAL Ecobox
Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling Guro Aalrust, NAL Ecobox 07.02.2012 NAL ECOBOX er en del av Norske Arkitekters landsforbund
DetaljerKlimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582
Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt
DetaljerVerktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DetaljerPilotprosjekt Lislebyhallen
Pilotprosjekt Lislebyhallen Idrettshall, skole og SFO Vedtak: I Handlingsplan 2013-2016 og budsjett 2013 er det satt av 87 millioner kroner med finansiering i år 2013, 2014 og 2015. Dette fordeler seg
DetaljerFramtidens bygg. Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012
Framtidens bygg Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012 NAL Ecobox er sekretariat for Framtidens bygg og samarbeider med Lavenergiprogrammet om aktivitetene i programmet. Diverse programmer
DetaljerFramtidens byer en mulighet for din bedrift
en mulighet for din bedrift «Framtidens byer» er et samarbeidsprogram mellom fire departementer, KS og de 13 største byområdene i Norge. Programmet er styrt av Miljøverndepartementet og er planlagt å vare
DetaljerBærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox
Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert
DetaljerGrønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren
Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Ellen Solheim, KrF Leder av samferdselsutvalget Merkedag i dag J Representanter fra
DetaljerBergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen
Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen
DetaljerBergen en klimasmart by
Bergen en klimasmart by GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 1. Grønn strategi for Bergen Kommuneplanen legger føringer sterk forankring i samfunnsdelen der hovedmålet Grønn har
DetaljerBy- og boligutstilling Oslo Drammen En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre
By- og boligutstilling Oslo Drammen 2009-2018. En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre En by- og boligutstilling Pilotbygg, visjonære forbildeprosjekter Prosjekter i en by- situasjon, der også
DetaljerFremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere.
Dato: 22. februar 2010 Byrådssak 1103/10 Byrådet Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere. SIDS BBY-83-200603885-239 Hva saken gjelder: Gjennom
DetaljerFramtidens byer. Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging. Trondheim
Framtidens byer Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Trondheim 23.10.08 Bakgrunn for Framtidens byer St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder: Tett mangfoldig
DetaljerInvitasjon til samarbeid om Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø
Statsråden Likelydende til 12 byer ved ordfører/byrådsleder Deres ref Vår ref Dato 200700349- Invitasjon til samarbeid om Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø Klimatrusselen
DetaljerTingvoll vidaregåande skole
1.3.217, 12.35 Tingvoll vidaregåande skole Årlig klima- og miljørapport for 216 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Videregående skole / folkehøgskole Systemkrav Antall
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerMarkedsmuligheter innen energieffektiv bygging
Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:
DetaljerRegionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar
Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar 14.01.10 Utfordringer og muligheter innen bygg og anlegg Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra: Hvor
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017
Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder
DetaljerPlanprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012
Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen
DetaljerKlima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring
Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal
DetaljerKlimatilpasning i Framtidens byer
Klimatilpasning i Framtidens byer Dagsorden, mål og strategi. Tilbakemelding fra byene før møte om forventninger til nettverket og samarbeidsområdene Gry Backe Fagkoordinator i Framtidens byer gry.backe@dsb.no
DetaljerByer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø
Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø www.framtidensbyer.no Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene
DetaljerSaksbehandler: Øystein Bull-Hansen Arkiv: 062 Arkivsaksnr.: 08/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øystein Bull-Hansen Arkiv: 062 Arkivsaksnr.: 08/13930-6 Dato: 26.11.08 BY- OG BOLIGUTSTILLING I DRAMMEN OG OSLO IGANGSETTING AV HOVEDPROSJEKT INNSTILLING TIL: bystyrekomité
DetaljerEvaluering Hva mener kommunene?
Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,
DetaljerRegional klimaplan for Telemark Planprogram
Regional klimaplan for Telemark Planprogram Kick-off i Bø 18. januar 2017 Styringsgruppeleder Ådne Naper Foto: www.colourbox.com Oppsett Bakgrunn Virkemidler Regional klimaplan for Telemark Mål for klimaplanen
DetaljerFramtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø
Framtidens byer Klimavennlig byutvikling Bedre bymiljø Workshop 6.februar 2012 LITTERATURHUSET I OSLO Inviterte aktører: Framtides byer: 1-3 representanter for Bedre bymiljø Departementer: MD (SD, KRD
DetaljerBare død fisk svømmer med strømmen
Gabriele Brennhaugen Prosjektleder Bare død fisk svømmer med strømmen - om Økoløftet i Stavanger og Sandnes Hva var Økoløftet? Stavanger, Sandnes og 50 andre kommuner deltok i 2- årig prosjekt 2009-2010
DetaljerKlima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal
DetaljerNytt teaterbygg i Stavanger
NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim
DetaljerNasjonal politikk for vann i bymiljøet
Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerUniversitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:
DetaljerMiljøstrategi
Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive
DetaljerMiljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen
Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon
DetaljerStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse
DetaljerKlimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring
Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11
Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato
DetaljerFUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN
FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg VISJON
DetaljerBELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.
Felles saksfremlegg om BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 MED PRINSIPPER FOR BILTRAFIKKREDUSERENDE TILTAK. Forslag
DetaljerGRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015
GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.
DetaljerSamfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging
Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende
DetaljerPlanlegging fra
Sandnes Indre havn Noen forutsetninger Bystyret har vedtatt at havnevirksomheten i Sandnes indre havn skal flyttes og områdene frigjøres til andre formål. Arealene frigjøres i 2012 og 2016. Organisering
DetaljerOm ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål. Eva Britt Isager
Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål Eva Britt Isager KLIMASJEF Kommuneplanens samfunnsdel Vår strategi og våre virkemidler Grønt næringsliv Transport
DetaljerTil Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer
Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008
DetaljerBy- og boligutstilling Oslo Drammen
By- og boligutstilling Oslo Drammen Miljøledelse 3. november 2009 Birgit Rusten Leder NAL Ecobox Prosjektleder by- og boligutstillingen FutureBuilt Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling Visjonære forbildeprosjekter
Detaljerstat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og
Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011
Kristiansand ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Disposisjon Kommentarer 1. Innledning I Kristiansand kommune er universell utforming et tema som er høyt prioritert både administrativt og
DetaljerProsjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.
Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell
DetaljerHVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017
HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVA MÅ VI FORHOLDE OSS TIL? DET GRØNNE SKIFTET (ÅRETS ORD I 2015) «De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling
DetaljerMer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord
Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen Teknologidagene 5. 8. oktober 2009 Jan Erik Lindjord Dimensjoner i areal- og transportutviklingen Transportsystem Transportpolitikk
DetaljerKommunen som klimavennlig utbygger?
Kommunen som klimavennlig utbygger? Fremtidens byer konferanse, 22. august 2008 Birgit Rusten, leder NAL Ecobox NAL ECOBOX NALs egen virksomhet som arbeider med utviklingsprosjekter på miljø Jobber for
DetaljerKlimabudsjett Hamar kommune. Lise Urset ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG
Klimabudsjett Hamar kommune Lise Urset 07.02.19 Hva er et klimabudsjett? Som et vanlig budsjett, men man regner med CO2-ekvivalenter i stedet for kr Og som i et vanlig budsjett så er det lurt å ta utgangspunkt
DetaljerKommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober
Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for
Detaljer25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801102 : E: K20 : H.I.Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret 25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008
DetaljerErfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse
Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter
DetaljerKlimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.
Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Møte i Kristiansand 18. juni 2010 Samarbeid om klimatilpasning,
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010
Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre
DetaljerLokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer
Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer 1 Klimatilpasning i Framtidens byer Utvikle strategier for å møte dagens og framtidens klima Arbeidet skal føre til: mer forpliktende
DetaljerUndervisning i bærekraft Bærekraftig undervisning Framtidens borgere i Framtidens Byer. Vinn vinn vinn. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere
Undervisning i bærekraft Bærekraftig undervisning Framtidens borgere i Framtidens Byer Vinn vinn vinn Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere Energibruk i offentlige bygg Lavere klimagassutslipp Forbruk Fylket
DetaljerAdministrativt møte 26/5. Følgeevaluering og resultatrapportering
Administrativt møte 26/5 Følgeevaluering og resultatrapportering 10.06.2011 FØLGEEVALUERING: OVERORDNET Framtidens byer har bidratt til å heve byenes arbeid med klima- og bymiljøspørsmål Kunnskapsdeling
DetaljerRåd og eksempler. Sentrumsutvikling
Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk
DetaljerKAMPANJEMIDLER 2011 - forbruksmønster og avfall
KAMPANJEMIDLER 2011 - forbruksmønster og avfall Stavanger kommune har i 2011 gjennomført og deltatt i en del lokale og nasjonale kampanjer knyttet til miljø. Under følger en beskrivelse av disse kampanjene
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09
Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø
DetaljerSluttrapport. Forprosjekt DigiRogland
Sluttrapport Forprosjekt DigiRogland 30.08.2018 Forprosjektets oppstart og gjennomføring 23. mai 2017 ble det avholdt oppstartmøte i forprosjektet «Samordnet regional digitalisering», senere navngitt «DigiRogaland».
DetaljerDigitalisering i en endringstid for Trøndelag
Digitalisering i en endringstid for Trøndelag DiguT - felles satsing på digital tjenesteutvikling i Trøndelag Felles rådmannssamling Stokkøya 30.05.17 St. 27 (2015 2016) Digital agenda for Norge Digitalt
Detaljersmi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.
Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som
DetaljerVelkommen til Bergen. Byråd Lisbeth Iversen Byutvikling, klima og miljø
Velkommen til Bergen Byråd Lisbeth Iversen Byutvikling, klima og miljø levende og pulserende by fjellområder bare 6 minutter fra den livlige bykjernen European City of Culture Bærekraftig byutvikling
DetaljerInnsatsområder for ATP-nettverket
Innsatsområder for ATP-nettverket Status for byene Tanja Loftsgarden, fagkoordinator ATP Nettverkssamling i Fredrikstad, 4. mars 2013 Agenda Status for innsatsområdene i ATP -noen utvalgte tema Aktiviteter
DetaljerHUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift
HUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 2 1. PROSJEKTBESKRIVELSE... 2 2. FRAMTIDENS BYGG... 2 3. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER... 3 4. STASJONÆR
DetaljerOvervannsstrategi for Drammen
Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering
DetaljerPolitisk forankring - bærekraft
Grønt Byggskifte 28.03.2017 Politisk forankring - bærekraft Trondheim eiendom utbygging Randi Lile Foto: Carl Erik Eriksson Foto: B.S.Solem Trondheim eiendom - hvem er vi Forvaltning, drift, prosjektledelse
DetaljerKLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
DetaljerFagdag Husbanken - Bergen. Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare
Fagdag 20.04.2017 Husbanken - Bergen Vi vil bo i Hillevåg Byplansjef Anne Skare Utbyggings- og byomformingsområdene Hillevåg Forus øst . Utgangspunkt for prosjektet KMD lyste i 2016 ut storbytilskudd,
DetaljerResultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark
FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært
DetaljerBYSTRATEGI GRENLAND. - et regionalt samarbeid om areal, transport og klima. Prosjektplan for hovedprosjekt
BYSTRATEGI GRENLAND - et regionalt samarbeid om areal, transport og klima Prosjektplan for hovedprosjekt 2009-2012 Februar 2009 Innhold 1 Bakgrunn 1.1 Dette er vi enige om/ erkjennelsen 1.2 Hva har skjedd
DetaljerKLIMAVENNLIG ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING
KLIMAVENNLIG ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING DEN TIDLIGE FASEN: JO TIDLIGERE, JO BEDRE! STATSBYGGKONFERANSE 19. APRIL 2013 Ulla Hahn, FutureBuilt Menneskeskapte klimaendringer er den største utfordringen vi
DetaljerHvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø
Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi
DetaljerKlimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene
Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning
DetaljerKDP Stavanger sentrum
Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle
DetaljerSaksutredning for høring av planprogram for felles areal- og transportplan for Buskerudbyen og varsling av oppstart av planarbeidet.
Felles saksfremlegg om offentlig høring av planprogram for felles areal- og transportplan for Buskerudbyen 2013-2023 og varsling av oppstart av planarbeidet. Saksutredning for høring av planprogram for
Detaljer