Hvem er vi som jobber i SpareBank 1 SMN Kvartalet AS (SBK)

Transkript

1 Fremtidens bygg tilhører SpareBank 1 SMN - Best i Norge på energi NBEF 23-24/ Utbyggingsdirektør Jørgen Løfaldli Hvem er vi som jobber i SpareBank 1 SMN Kvartalet AS (SBK). Aud Mulelid Jørgen Løfaldli Trygve Leiksett Otto Westman

2 Forhistorien Utviklingen Valg Grunnlaget av modeller fra av organisasjonen Banken for gjennomføring Case SpareBank 1 SMN Kvartalet Norges beste på energisparing Byggherrens krav og forventninger, inkludert Forutsetninger Etter en vurdering av flere tomtealternativer besluttet SpareBank 1 SMN i 2006 at bankens hovedkontor skulle ligge i Søndregate Alternativene med denne forutsetningen var: Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse Rive eksisterende bygningsmasse og bygge nytt En kombinasjon av rehabilitering og nytt Gammelbanken i Kongens gt 4 skulle uansett bare rehabiliteres Disse alternativene lå til grunn for arkitektkonkurransen der 5 firma ble invitert til å delta. Samtlige 5 alternativ forutsatte riving av eksisterende bygninger over terrengnivå og etablere nye arealer i kvartalet.

3 Hvorfor bygger vi nytt? Eksisterende lokaler var svært ineffektive for bankvirksomhet De var meget energikrevende, over 500 kwh/m2 mot gjennomsnitt 288 kwh/m2 på kontorbygg Dårlig fleksibilitet og store arealer pr ansatt Dårlig inneklima var belastende for ansatte. Lokalene møtte ikke kravene i arbeidsmiljøloven. Banken ønsket å samle konsernets virksomheter i Trondheim i samme bygg Rive eller bygge nytt? - Anbefaling fra rådgivere Deler av kvartalet har et så spesielt bæresystem at det enten må beholdes i sin helhet eller rive alt. Netto romhøyde kan komme ned på 200 cm i noen områder Det er tvilsomt om det i det hele tatt er mulig å bygge ett nytt fleksibelt bygg med dette bæresystemet Dersom det ønskes ett enhetlig bygg, og ikke to mer eller mindre atskilte bygg, anbefales det å rive hele kvartalet nord for Gammelbanken Kostnadene er ca 10 % høyere ved å å rive og bygge nytt Anbefalinger fra eksterne rådgivere var m.a.o. å rive hele kvartalet.

4 Milepæler for prosjektet -Innflytting -Fysisk ferdig -Byggestart -GMP2 Endelig kontrakt NS3431 -Vedtak om FP /GMP1/start riving -Målpris, MP1 -Vedtak på SP -Styrevedtak 20/6-07 6/10-07 Des /4-08 Juli 2008 Okt / Nov 2010 PROGRESS Samspill 1 Samspill 2 Samspill 3 Samspill 4 MP1: målpris med grunnlag i skisseprosjekt samt element- og funksjonsbeskrivelse GMP1: Garantert makspris basert på utarbeidet forprosjekt (FP) og påfølgende usikkerhetsanalyse. Begrenset usikkerhetsspenn GMP2: Garantert makspris basert på et videreutviklet prosjekt, detaljert og strukturert på fag. Tidsplan er endelig fastlagt Forutsetninger i Arkitektkonkurransen Effektivitet og økonomi Bygget skal ha god driftsøkonomi. Dette innebærer at arealeffektive løsninger, energiriktige materialer samt optimale tekniske løsninger bør velges. Bygget bør ligge under de nye energikravene som ventes fra Dette bør synliggjøres både overfor brukere av bygget og omgivelsene.

5 Forutsetninger i Arkitektkonkurransen Effektivitet og økonomi I tillegg til at drift av bygget blir rimeligere bør bygget ha en energi- og miljøriktig profil. Dette er forhold som bør tas med i betraktning både når det gjelder utforming og tekniske løsninger. I praksis innebærer dette at materialvalg og arkitektur / arealløsninger bør være basert på energiberegninger i tillegg til estetikk, plassering i terreng mm. Bygget bør ha vannbåren varme, for å kunne ha mulighet til ulike energibærere innen fornybar energi. Bygget vil være tilknyttet fjernvarmeanlegg. Arkitektkonkurransen Foreslått løsning

6 Nytt hovedkontor for SpareBank 1 Midt-Norge Foreslått løsning Nytt hovedkontor for SpareBank 1 Midt-Norge Foreslått løsning mot Søndre gt

7 Et moderne og framtidsrettet bygg på ca m2 Et fleksibelt bygg med ca 700 kontorarbeidsplasser Et møte- og konferansesenter med kapasitet til 150 personer Publikumsarealer med historiske og kunstneriske kvaliteter (kirkeruinen, Salamandernatten og annen kunst) Forretningsvirksomhet i 1etg som bidrar til å vitalisere området Arkitekt er Agraff, Trondheim, Teknobygg Entreprenør AS er totalentreprenør En generell etasje med kontorarbeidsplasser

8 Utradisjonell gjennomføringsmodell? Vi hadde ønske om å bedre prosjektmaterialet for byggefasen ved at entreprenørenes utførelseskompetanse ble utnyttet tidlig i prosjekteringsfasen Energimålsettingen var sådd gjennom innspill i arkitektkonkurransen Vi hadde ønske om å endre arbeidsform for å sikre respekt, tillit og motivasjon mellom partene, Vi hadde ønske om å etablere en åpen og ærlig kommunikasjon Vi ville redusere risikoen for merkostnader og avvik Felles mål;» Blandt landets beste på innemiljø» Best på energi

9 Mulig Gjennomføringsmodell Samspill 1. SpareBank1 Kvartalet AS NS 8401 Samspill avtale PG TE-B TE-E TE-V TE-R PG: Prosjekteringsgruppe; Arkitekt og Rådgivere TE-B: Totalentreprenør Bygningsmessige arbeider TE-E: Totalentreprenør Elektroarbeider TE-V: Totalentreprenør Ventilasjonsarbeider TE-R: Totalentreprenør Rørarbeider Utradisjonell gjennomføringsmodell? Innledende fase Anbud Prosess med tilbudsforespørsel med grunnlag i skisseprosjektet ble gjennomført oktober-desember Ikke annonsert, men kontakt / påmelding 13 entreprenører leverte tilbud, fordelt på: Totalentrepriser (alle fag) Tekniske totalentrepriser Delentrepriser/Fagentrepriser

10 Viktige elementer i forespørselen 2. Viktige elementer: 2.1 Samspill Samlokalisering i Søndre gt 9 der hodene stikkes sammen Entreprenørenes deltakelse i hele prosessen fra skisseprosjekt for å få frem det beste med løsninger, grensesnitt, framdrift, økonomi, mm 2.2 Tildelingskriterier. J fr Konkurransebestemmelsene med detaljer Den tilbudte prosjektorganisasjonens generelle kompetanse og gjennomføringsevne. Totalentreprenørens tilgjengelige kapasitet som er satt av for dette prosjektet. Totalentreprenørens oppgaveforståelse. Totalentreprenørens samspillkompetanse, definert som totalentreprenørens evne / holdning / vilje til samspill og gjennomføring av samspillprosjekter. Viktige elementer i forespørselen 2.3 Prisens betydning Dette kriteriet vil bli vektlagt i liten grad under evalueringen, men vil inngå i byggherrens totale inntrykk og vurdering av målforståelse. Kostnadsoverslaget vil sammenlignes / verifiseres mot byggherrens budsjetter samt mot overslag utarbeidet av Ark og RI Prisen må ikke undervurderes, selv om den ikke ligger inne som et klart evalueringskriterium.

11 Mulige modeller 2.4 Tilbud hvilke modeller kan velges? I prinsippet alle Fagvis, eller. Arbeidsfellesskap, eller. Generalentrepriser Byggherren vil inngå avtale med de entreprenørene eller gruppene som har gitt det forretningsmessig mest fordelaktige tilbud. Viktige elementer i forespørselen 2.5 Energimålsetting Vi har satt oss et meget høyt mål Bestillingen fra Banken sier under 100 kwh/m2/år Vi jobber mot 85 kwh/m2/år Vi må få med entreprenørenes kompetanse og forståelse for å klare denne målsettingen. Målsettingen vil møte oss ved alle veivalg gjennom prosessen

12 Gjennomføringsmodell Samspill 1 Dette valgte vi fram til FP / Målpris 1(MP1). SpareBank1SMN Kvartalet AS NS 8401 Samspill avtale PG TE-B TE-T Elektro Rør PG: Prosjekteringsgruppe; Arkitekt og Rådgivere TE-B: Totalentreprenør Bygningsmessige arbeider, Teknobygg Entreprenør AS TE-T: Totalentreprenør Tekniske entrepriser, YIT AS Ventilasjon Gjennomføringsmodell, Samspill 3. Alt 1 Tiltransport av Ark / RI til TE GMP2.. SpareBank1 Kvartalet AS NS 8401 NS 3431 Samspill avtale TE-B ARK/RIB TE-T RIE/V PG: Prosjekteringsgruppe; Arkitekt og Rådgivere TE-B: Totalentreprenør Bygningsmessige arbeider TE-E: Totalentreprenør Elektroarbeider TE-V: Totalentreprenør Ventilasjonsarbeider TE-R: Totalentreprenør Rørarbeider

13 Gjennomføringsmodell Totalentreprise med Teknobygg Entreprenør AS. SpareBank1 Kvartalet AS NS 3431 Samspill avtale TE-B ARK/RIB TE-T RIE/RIV PG: Prosjekteringsgruppe; Arkitekt og Rådgivere TE-B: Totalentreprenør Bygningsmessige arbeider, Teknobygg Entreprenør AS TE-T: Totalentreprenør Tekniske entrepriser, YIT AS Samspill Vår modell Byggherre, ARK/RI og entreprenører gikk inn i samspill med ulike og mer eller mindre klare oppfatninger om samspillmodeller generelt og ikke minst når det gjaldt den konkrete samspillmodell som skulle støtte opp omkring samspillet i dette konkrete prosjektet. Vi hadde som mål gjennom hele prosjektet å legge til rette for en felles dynamisk utvikling både av prosjektet og organisasjonen. Det skulle legges opp til tett samhandling mellom leverandører, rådgivere og byggherrens organisasjon. Målet var en tett samhandlingsprosess som utnyttet alle deltakernes felles kompetanse i optimaliseringen av prosjektet.

14 Best i Norge på energi - Forventninger til prosessen For å nå de ambisiøse målene vi har satt oss må vi våge å ta noen skritt inn på ukjent land og kanskje gjøre ting på en ny og enda bedre måte en vanlig Byggherre, prosjekteringsgruppe og entreprenør har vært og er delvis samlokalisert for å finne løsninger i fellesskap Best i Norge på energi - Sammenligning av klimagassutslipp: Det nye bygget til SpareBank 1 i Trondheim skal bruke 80 prosent mindre energi enn det gamle. Ved å bygge nytt sparer vi penger og CO2 tilsvarende 30 års bilkjøring for 500 ansatte Østfoldforskning AS.

15 Oppsummert ambisjon: Nytt hovedkontor i Trondheim sentrum Nybygg m 2 Rehabilitering m 2 (gammelbank og kjellere) Byggestart oktober 2008 markering av ferdigstillelse 20/ kl. 20:10 Høye ambisjoner for bygget Arkitektur og estetikk Høy energiytelse Energimål netto energibehov kontordelen beregnet etter NS3031 <100 kwh/m 2 målt levert energibehov <85 kwh/m 2 Inneklima det beste inneklimaet i landet Best i Norge på energi

16 Sentrale tekniske data Konstruksjon Glassfasader og vinduer (tre-lags) Yttervegger 30 cm mineralull Yttertak 40 cm isolasjon Vindu mot atrium U-verdi 0.70 W/m²K 0.13 W/m²K 0.10 W/m²K 5.20 W/m²K Temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner: 85 % Minimering av vindusareal (begrenset av dagslysbehov) Utvendig solavskjerming på alle vinduer (og stedvis i atrium) Høye tetthetskrav (n 50 < 1.0 h -1 ) Ventilasjonsteknisk løsning? Best i Norge på energi

17 Best i Norge på energi Best i Norge på energi

22 Best i Norge på energi Styrker og svakheter med løsningene vi vurderte STYRKER YIT Klimatak Velprøvd teknisk løsning God fleksibilitet Gode muligheter for behovsstyring Mulighet for å kjøre svært lav tilluftstemperatur Tilluft via installasjonsgulv Meget god fleksibilitet Meget god utnyttelse av termisk masse Fortregningsventilasjon Innovativ løsning Lavt trykkfall i fordelingsnett Estetikk SVAKHETER - Høyt trykkfall - Estetikk - Lite innovativt - Vanskelig å behovsstyre og soneinndele - Få (ingen) erfaringer med slike løsninger i Norge

23 Modell med YIT klimatak Full omrøring Strategi for kjøling dag: T Føler operativ temperatur i rommet Kjøle tilluft ned mot minimum (15 C) Øke tilluftsmengden Strategi nattkjøling: Som kjøling dag dersom operativ temperatur > 21 C Modell med installasjonsgulv Øvre sone Nedre sone T T Delt i to soner for å få grunnlag for strategisk styring Strategi for kjøling dag: Føle operativ temperatur i nedre sone Øke tilluftsmengden T Strategi nattkjøling: Betongtemperatur >19 C Operativ temperatur i øvre sone >21 C

24 Budsjett for netto energibehov ref NS 3031 Behovsstyring Selv Ikke og god planlegging av kanalsystem. Meget Totalt beregnet med netto for lavt 90 kjøling lokal energibehov % romkjøling gjenvinning, Tabell av tilluft A.1 på betydelig, i eliminert til NS 112 relativt 3031stort ved men med behov kwh/m 20% 2, ~32 reduksjon % lavere pga enn behovsstyring et Stor romoppvarming lavere tilluftstemperatur for enn forvarming Tiltaksmetoden og ventilasjonsluft nattekjøling, i TEK. grunnet samt kontorbygg varmegjenvinner forsering tap som av av akkurat ventilasjonsluft i glassgård oppfyller ved By-pass behov forskriftskravet -lav God U-verdi solavskjerming frikjøling klimaskjerm -tett bygningskropp Lavt effektbehov gir lavt energibehov til pumper Totalt Betydelig Lavere Eliminert Høyere Mindre netto trykkfall enn med lavere energibehov klimatakløsningen for eksponert enn klimatak, for på betong 101 men kwh/m i tak pga og 2, ~39 klimatakløsningen. betydelig frikjøling høyere -Høyere % lavere nattestid tilluftstemperatur høyere enn luftmengder et kontorbygg til som akkurat frikjøling Fortregningsventilasjon oppfyller forskriftskravet og ~10% -Utnyttelse -Store luftmengder av termisk ved masse kjøling i dagtid etasjeskillere lavere enn løsningen med klimatak -Frikjøling nattestid -Høyere tilluftstemperatur Formål Kontordel klimatak (kwh/m 2 /år) Kontordel inst.gulv (kwh/m 2 /år) Tiltaksmetoden TEK 07 (kwh/m 2 /år) Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmtvann Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling Ventilasjonskjøling Totalt netto energibehov Best i Norge på energi

26 Best i Norge på energi Best i Norge på energi - Samspill mellom NTNU og SpareBank 1 SMN Kvartalet AS Institutt for Energi- og Prosessteknikk v/ Dr. ing. Professor Sten Olaf Hanssen og Dr. ing. Siv.ing Rasmus Z. Høseggen innen: Energirådgiving Generell spisskompetanse innen energiøkonomiske løsninger Energiberegninger Energimoduleringer av foreslåtte løsninger Innklima og arbeidsmiljø Tilgang på nasjonalt og internasjonalt forskningsmateriale Påvist sammenheng mellom godt innemiljø (luftkvalitet) og produktivitet

27 Best i Norge på energi - Samspill mellom NTNU og SpareBank 1 SMN Kvartalet AS Fakultet for Arkitektur v/ Professor Barbara Matusiak med: Dagslysberegninger Modulering av løsninger fra Arkitekt og Rådgivere Optimalisering av dagslys og energibruk mot det beste innemiljøet Videre mot målet Hvordan komme fra netto energibehov på 100 kwh/m2 til under 85 kwh/m2 målt levert energi? Annet klima (netto energiberegninger skal gjøres i Osloklima) Kortere driftstid enn forutsetningene i NS 3031 (12/5/52 h/d/u) Eget overtidsområde i bygningen for de som jobber ut over normal arbeidstid? Største post i energibudsjettet teknisk utstyr Behovsstyring av elektrisk kraft Energy Star-sertifisert elektrisk utstyr (krav til alt av teknisk utstyr for brukere og leietakere) Kvalifisert og motivert driftspersonale Motiverte, disiplinerte og tilfredse brukere av bygget

28 Hvor i prosjektet er vi nå Agraff vinner arkitektkonkurransen Flyttet til Rosten Demontering i Søndre gate startet Byggestart Innflytting fra15/11 Fysisk ferdig 1/ Skisseprosjekt Prosjektering Forprosjekt Detaljprosjekt Sånn var det før rett før riving sept 2008

29

30 Sånn skal det bli - Et bygg i samspill med byen Samspill erfaringer så langt Tidlig fase Det var for liten fokus på kostnadsstyrt prosjektering i starten, både under arbeidet med FP og i detaljeringen av arbeidsunderlaget Det virket som rådgiverne ikke ville lytte på byggeherrens føringer Kostnadsstyring hos Ark / Ri var ikke i fokus. Tradisjonelt byggherrens ansvar? Entreprenør ville gjerne være konge på haugen og best på alt? Tendens til etterpåklokskap, men absolutt i liten grad Å endre gammel kultur som totalentreprenør (som ikke passet i vårt samspill) tok tid. Skjer det en generell endring eller? Entreprenørene kom for sent inn (etter skisseprosjekt) Aldri tidlig nok?

31 Samspill erfaringer så langt I overgangen til kalkyleperioden (FP) trakk entreprenørene kortene tett(ere) inn mot brystet Første utkast på kostnad fra entreprenørene var uakseptabelt høyt Ble det lagt inn skjulte reserver? Byggherrens signal om styringsmål ikke vektlagt i stor nok grad på tross av at det ble etterspurt av entreprenørene som et verktøy Usikkert hvor sultne aktørene var på tidspunktet (mai 08) for kontrahering Åpenheten har utviklet seg positivt og vi bytter nå kvaliteter selv om vi nok ikke har fullt innsyn Samspill erfaringer så langt Det var tendenser til tradisjonell rolledeling, som at: Det ble forventet at Byggherre besluttet løsninger mens de andre satt på gjerdet og ventet når uenighet oppsto Modellen forventet beslutninger i samspill Entreprenør tenkte for ensidig utførelse, og Rådgivere ville gjerne ha to streker under svaret, sitt svar, før go Liv og lære; Vi snakker om folk uansett Det å utfordre tradisjonelt konkurrerende miljø i samspill satt langt inne, men det utviklet seg positivt

32 Samspill erfaringer så langt Utførelse Samarbeid for å finne tekniske løsninger har fungert godt med god dialog mellom tradisjonelle motparter (Ent og ARK/RI) Gjennomgående god kompetanseoverføring mellom byggherre, utførende og prosjekterende, Det er lagt til rette for stor grad av samlokalisering, men det er ikke utnyttet godt nok etter min mening. Meget viktig for samspillet Det settes av for lite tid til fellesmøter og teamjobbing Det er komfortabelt å sitte hjemme og jobbe. Mest effektivt også? Ikke god nok detaljering på aktivitetsplan; nye frister dukket stadig opp og forstyrret i oppstaren Nådesløs fokus på planlagt start sikrer framdriften. Evt gevinst tas til slutt Samspill erfaringer så langt Modellen har gitt god eierskap til omforente løsninger og sikrer derfor god gjennomføringsevne, men; Riktig utførelse og kvalitet kommer ikke av modellen alene, men krever nitidig oppfølging fra byggherren. Hvem skal til slutt bestemme og beslutte? Det må settes av tid for vurdering og beslutning av riktig kvalitet i forkant Vi har utfordrende grensesnitt mot totalentreprenørens styringsrett Grensesnittene mellom UE blir ikke godt nok ivaretatt uten ekstern innblanding fra byggherre Kultur endres ikke over natta Det firmaet selger som Best Practice speiles ikke bestandig nedover i organisasjonen Forutsetninger om fortløpende å legge fram alternative løsninger blir lett oversett / glemt, eller ikke forstått Gode kontraktsformuleringer sikrer riktig utførelse, og hindrer sånn er det bare Samlokalisering gir nærhet til oppdukkende problemstillinger, men utnyttes ikke godt nok

33 Takk for oppmerksomheten! Spørsmål?