Valg av totalentreprise i vegprosjekter

Transkript

1 Valg av totalentreprise i vegprosjekter Choice of turnkey contracts in road projects Vurdering av totalentreprise for oppdragsgiver / Statens vegvesen Assessment of turnkey contract for client / Statens vegvesen Mats Nyrud Bachelor i byggingeniør Innlevert: mai 2017 Hovedveileder: Leif Erik Storm Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for vareproduksjon og byggteknikk

2 I

3 Oppgavens tittel: Valg av totalentreprise i vegprosjekter Dato: Antall sider: 54 Masteroppgave [ ] Bacheloroppgave [x] Navn: Mats Nyrud Veileder: Leif Erik Storm Ekstern veileder: Anders Aamodt SAMMENDRAG. Statens vegvesen ønsker å øke antall totalentrepriser fra 3-5% til 10-15% av årlig omsetning innen år Rapporten går ut på å finne ut når entrepriseformen totalentreprise passer til et prosjekt. Rapportens formål er å øke kunnskapen om bruk av totalentreprise i vegprosjekter. Problemstillingen i rapporten er følgende: Hvilke karakteristika beskriver prosjekter som er best egnet for totalentreprise? Rapporten bruker litteratur, utvalgte vegprosjekter og intervjuer for å finne svar på problemstillingen. Den fokuserer på prosjekter i region øst, entrepriser / kontrakter under 750 millioner samt enkelte entrepriser / kontrakter og ikke nødvendigvis hele prosjekter. Oppgaven undersøker to totalentrepriser og to utførelsesentrepriser. Rapporten konkluderer med at grunnforhold, identifisering av risiko og behov for styring fra byggherre har en stor betydning for valg av entrepriseform. Antall ekspertområder og interne ressurser har noe mindre betydning. Stikkord: Totalentreprise Entrepriseform NS 8407 Statens vegvesen Sign. Mats Nyrud II

4 III

5 Forord Denne bacheloroppgaven er utarbeidet av Mats Nyrud våren 2017 som en del av bachelorutdanning i byggingeniør ved institutt for vareproduksjon og byggteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet avdeling Gjøvik (NTNU Gjøvik). Bacheloroppgaven tilsvarer 20 studiepoeng. Rapporten har som formål å samle mer kunnskap om valg av totalentreprise som entrepriseform, ved å finne de kritiske karakteristika til denne entrepriseformen. Jeg vil takke veileder Leif Erik Storm for gode tilbakemeldinger og lett tilgjengelig gjennom oppgaven. I tillegg vil jeg takke ekstern veileder Anders Aamodt som bidro med erfaringer, gode tips og raske og gode tilbakemeldinger. Sist vil jeg takke Pål-Steinar Karlsen, Marthe Tøsse Løvseth, alle bygge- og prosjektledere fra Statens vegvesen som deltok med intervju og erfaringer og daglig leder Frank Myhre hos firmaet John Galten AS for sitt bidrag til oppgaven. Gjøvik, 16 mai 2017 Sign. Mats Nyrud IV

6 V

7 Abstract Statens vegvesen wishes to increase the number of turnkey contracts from 3-5% to 10-15% percent of the annual turnover by the year The report is based on finding out what makes a project suitable for turnkey contracts. The purpose of the report is to increase the knowledge about the use of turnkey contracts in road projects. The problem to be addressed in the report is as follows: What characteristics describe projects that are best suited for turnkey contracts? The report uses literature, selected road projects and interviews to find answers to the problem. It focuses on projects in the east region, contracts below 750 million and individual contracts and not necessarily entire projects. The task examines two turnkey contracts and two performance contracts. The report concludes that ground conditions, identification of risk and the need for management from the contracting management are of major importance for the choice of contract form. The number of areas of expertise and internal resources is somewhat less important. VI

8 VII

9 Innholdsfortegnelse Forord Abstract Innholdsfortegnelse Figurliste IV VI VIII X 1 Innledning Bakgrunn Formål og problemstilling Omfang og avgrensning Teori Entrepriseform Totalentreprise Utførelsesentreprise Andre entrepriseformer Valg av entrepriseform Veiledning knyttet til valg av kontraktsstrategi Inndeling i kontrakter og entrepriser Entrepriseform Vederlagsform Anskaffelsesprosedyre Tildelingskriterier Entreprisekontrakter Entrepriseform og effektivitet i vegprosjekter Nordisk vegforum VIII

10 3 Metode Valg av metode Litteratur Utvalgte vegprosjekter Intervju Styrker og svakheter ved metodene Bortvalgte metoder Resultater Vegprosjekter Vegprosjekt Vegprosjekt Vegprosjekt Vegprosjekt Intervju Anders Aamodt Steinar Livik Drøfting av resultater Lik- og ulikheter Litteratur Vegprosjekter Intervjuer Litteratur, vegprosjekter og intervjuer Erfaringer fra byggherre og entreprenør Konklusjon Videre arbeid Litteraturliste Vedlegg Vedlegg A: Intervju til byggherre om totalentreprise Vedlegg B: Intervju til byggherre om utførelsesentreprise Vedlegg C: Intervju til entreprenør om utførelsesentreprise Vedlegg D: Intervju til entreprenør om totalentreprise IX

11 Figurliste Figur 1 : Totalentreprise, egen tilvirkning...2 Figur 2 : Risikofordelingen mellom byggherre og entreprenør (Håndbok V771, 2017)...6 X

12 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Til nå har utførelsesentreprise vært den mest brukte entrepriseformen i Statens vegvesen med 95% av årlig omsetning på riksveg. En rapport i 2015 fra Oslo Economics viste flere fordeler ved bruk av totalentreprise, og nå har Statens vegvesen ønsket å øke antall totalentrepriser fra 3-5% til 10-15% av årlig omsetning innen år Avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Bettina Sandvin sier i en nyhetsartikkel på vegvesenets sine hjemmesider Vi mener totalentreprise ikke passer for alle prosjekter- noe som også påpekes i rapporten. (fra Oslo Economics) (Statens vegvesen, 2015). Denne rapporten går ut på å finne ut når entrepriseformen totalentreprise passer til et prosjekt. 1.2 Formål og problemstilling Rapportens formål er å øke kunnskapen om bruk av totalentreprise i vegprosjekter. Etter gjennomgang av grunnleggende teori skal følgende spørsmålet besvares i denne rapporten: Hvilke karakteristika beskriver prosjekter som er best egnet for totalentreprise? 1.4 Omfang og avgrensning Rapporten omhandler noen utvalgte vegprosjekter med Statens vegvesen som byggherre. Det vil fokuseres på forskjellen mellom totalentreprise og utførelsesentreprise, siden utførelsesentreprise er den mest brukte entrepriseformen i dag. Rapporten vil se på enkelte entrepriser og ikke nødvendigvis hele prosjekter. Med vegprosjekter menes også tunneler og broer. Oppgaven tar for seg prosjekter under 750 millioner, da større prosjekt vil få innblanding av samferdselsdepartementet og regjeringens regler. Statens vegvesen ønsker at oppgaven i hovedsak fokusere på region øst

13 2 Teori 2.1 Entrepriseform Entrepriseform er en modell for organisering av forholdet mellom hovedaktørene i et prosjekt og fordeling av ansvar og risiko. (Statens vegvesen 2017). Det skilles mellom to hovedtyper entrepriseformen, utførelsesentreprise og totalentreprise (Statens vegvesen 2017). Det finnes også kombinasjoner av begge entrepriseformene Totalentreprise I følge direktoratet for forvaltning og IKT er det i en totalentreprise entreprenøren som utfører både prosjekteringen og utførelsen. Byggherre vil i denne entrepriseformen lage en funksjonsbeskrivelse til prosjektet som består av blant annet gitte funksjonskrav, konkurranseregler og eventuelle tegninger og skisser. Entreprenør står fritt til å velge løsninger til prosjektet etter funksjonsbeskrivelsen så lenge det ikke er avtalt annet. Som vist nedenfor i figur 1, har byggherre kun en part å forholde seg til i en totalentreprise. Entreprenøren som er gitt totalentreprisen ( Totalentreprenøren ) vil i denne entrepriseformen samle underentreprenører, konsulenter og andre som har tilknytning til prosjektet. Figur 1: Totalentreprise Det finnes ulike varianter av totalentreprise. Vi har funksjonsbeskrevet entreprise, byggherreutviklet prosjekt og omvendt totalentreprise er forskjellige varianter for når funksjonsbeskrivelsen utvikles og hvor mye som kan endres i prosjektet

14 2.1.2 Utførelsesentreprise Utførelsesentreprise er den mest vanlige entrepriseformen i Statens vegvesen i dag. I følge direktoratet for forvaltning og IKT er det i denne entrepriseformen byggherren som prosjekterer, og entreprenør er bare ansvarlig for utførelsen av prosjektet. Byggherren vil i utførelsesentreprise ha mer styring og innflytelse i prosjektet i forhold til en totalentreprise. Det er også i utførelsesentreprise flere varianter. Ved en delt entreprise vil byggherre inngå kontrakt med entreprenører fra alle de forskjellige fagene i prosjektet. Byggherre vil da stå for koordineringen mellom alle entreprenørene i prosjektet. I en hovedentreprise vil byggherre samle en del av kontraktene og gi til en hovedentreprenør som vil ha egne underentreprenører. De resterende kontraktene vil da ha separat kontrakt og vil bli tildelt egne sideentreprenører. En generalentreprise er når en hovedentreprenør får en kontrakt med alle entreprisene og står for koordinering og kontraktinngåelse med underentreprenører selv Andre entrepriseformer Andre entrepriseformer er samspillsentreprise og offentlig privat samarbeid. Ved samspillsentreprise gjennomføres prosjekteringen med byggherre, samspillsgruppen og brukerne. Samspillsgruppen består av de viktigste prosjekterende og utførende. Når prosjekteringen er ferdig, kan samspillet avsluttes og gå over til samspill til totalentreprise. Hvis samspillet fortsetter inn i utførelsen heter det samspill med incitament. Offentlig privat samarbeid, også forkortet med OPS, består også av tidlig samarbeid med leverandører. Den private leverandøren vil i denne entrepriseformen være byggherre, å motta bestilling fra det offentlige

15 2.2 Valg av entrepriseform I dag er det ingen felles prosess for valg av entrepriseform i Statens vegvesen. På direktoratet forvaltning og IKTs fagsider om offentlige anskaffelser er det en forklaring til entrepriseformer, som både gjelder bygg og anlegg. Ifølge anskaffelser.no er det 5 stk. steg som bør følges ved valg av gjennomføringsmodell. 1. Gjennomgang av hva som karakteriserer prosjektet 2. Vurdering av forutsetninger for prosjektgjennomføring 3. Vurdering av byggherreorganisasjonens kompetanse og kapasitet 4. Vurdering av gjennomføringsmodeller 5. Valg av gjennomføringsmodell I punkt 1 er det 10 stk. underpunkter som anbefales. 1. Nytt anlegg, ombygging eller kombinasjon? 2. På hvilket stadium er prosjektet? 3. Betydelig risikofaktorer? 4. Er prosjektet størrelse eller kompleksitet krevende? 5. Skal prosjektet gjennomføres mens bygget eller anlegget er i bruk? 6. Har prosjektet krevende grensesnitt i forhold til brukerutstyr? 7. Har prosjektet komplekse tekniske løsninger? 8. Er det spesielle forhold ved tomten? 9. Ønskes det at programmering, prosjektering og/eller bygging skjer parallelt? 10. Er det spesielle behov for informasjonsflyt mellom prosjekteier og leverandører? - 4 -

16 2.3 Veiledning knyttet til valg av kontraktsstrategi Håndbok V771 er veilederen til håndbok R760 Styring i vegprosjekter. Håndboken ble utgitt i februar 2017 og er et resultat av et samarbeid mellom Vegdirektoratet og deltakere fra regionene. Kontraktstrategi er et samlebegrep som omfatter valg av anskaffelsesprosedyre, inndeling i kontrakter og entrepriser, entrepriseform, tildelingskriterier og kontraktsmekanismer. (Statens vegvesen 2017). I denne oppgaven vil det bli lagt vekt på valg av entrepriseform fra håndbok V771. Prosessen i en kontraktsstrategi består av følgende: Kontrakt- / Entrepriseinndeling Entrepriseform Vederlagsform Anskaffelsesprosedyre Tildelingskriterier Inndeling i kontrakter og entrepriser Det første som skjer i et prosjekt er en inndeling i kontrakter. Inndelingen lages av en gruppe i byggherreorganisasjonen. Her er 9 stk. punkter som bør vurderes ved inndelingen. 1. Prosjektets mål og målprioritering 2. Kompetanse i byggherreorganisasjonen 3. Prosjektets innhold og kompleksitet 4. Entreprisekostnader 5. Håndtering av grensesnitt og koordinering 6. Markedssituasjonen - Konkurranse, kompetanse, kapasitet 7. Mulighet for effektivisering - standardisering, massedisponering, stordriftsfordeler. 8. Usikkerheter, risiko og risikofordeling 9. Annet - 5 -

17 2.3.2 Entrepriseform Kapittel 3.3 om entrepriseform gir en forklaring av hva utførelsesentreprise og totalentreprise er, samt forskjellige kombinasjoner av entreprisene. Rapporten tar opp en faktor i kapittel 3.3.2, Entrepriseformen er best egnet for prosjekt med liten usikkerhet hvor risikoen kan beskrives (Statens vegvesen, 2017). I kapittel 4 Andre vurderinger tar rapporten opp 3 faktorer, byggherrens organisasjon, marked og risiko. Førstnevnte er i forhold til erfaring og kompetansen til byggherrens organisasjon. Dersom det ikke er noen erfaring med totalentreprise i organisasjon, kan det være sikkert og trygt å velge utførelsesentreprise. Markedssituasjonen for det aktuelle prosjektet må avklares og det skal undersøkes hvilke aktører som er i stand til å dekke prosjektets krav og rammebetingelser. (Statens vegvesen, 2017). Rapporten sier at dette kan gi en indikasjon på kontraktsstørrelse og entrepriseoppdeling. Det er lagt ved et verktøy til markedsanalyse som også kan benyttes på andre fagområder, Mal for årlige analyser av markedet for drift og vedlikehold (Statens vegvesen, 2017). Risiko, som også ble skrevet om i kapittel 3.3.2, påvirker kontraktstrategien. Byggherren skal være i stand til å ha kontroll på eller beskrive risikoen i prosjektet. (Statens vegvesen, 2017). Grunnen til at det er viktig i en totalentreprise, er at entreprenør skal ha muligheten til å prise risikoen i tilbudet. Rapporten illustrerer risikofordelingen mellom byggherre og entreprenør ved figuren nedenfor. Som vist på høyre side på figuren, kan byggherre fortsatt ha en stor del risiko ved totalentreprise. Figur 2: Risikofordeling mellom byggherre og entreprenør. Bildet er hentet fra håndbok V771 Veiledning knyttet til valg av kontraktstrategi med tillatelse fra Statens vegvesen

18 2.3.3 Vederlagsform Vederlagsform er hvordan entreprenør skal få betalt for utført arbeid. Det er nevnt tre forskjellige typer i håndbok V771. Enhetspris Fastsatt pris på enhetene. Her vil det bli en usikkerhet for byggherre til gjeldende sluttkostnad, da han ( byggherren ) tar på seg ansvaret for mengdene. Fikssum Fast pris ved utført arbeid. Dette gir entreprenør risiko, og kan gi høyere pris på anbudet på grunn av risikofaktoren. Regningsarbeid Entreprenør dokumenterer utgifter til byggherre. Dette gir stor usikkerhet knyttet til sluttkostnad og stor risiko for byggherren. (Statens vegvesen 2017) Anskaffelsesprosedyre Ulike anskaffelsesprosedyrer og forutsetninger knyttet til disse er gitt i Lov om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter. Bruksområdene til de ulike prosedyrene er også regulert i forskriften. Anskaffelsesprosedyre er måten avtalen mellom byggherre og entreprenør inngås på. Det er ulike anskaffelsesprosedyrer som er tillatte avhengig av om anskaffelsen er under eller over EØS-terskelverdiene. Under terskelverdiene er det tillatt med åpen eller begrenset tilbudskonkurranse. Tilbudskonkurranse er det samme som anbudskonkurranse, men forskriften benytter forskjellige navn på anskaffelsesformen henholdsvis under og over terskelverdi. Over terskelverdi kan man velge mellom åpen eller begrenset anbudskonkurranse, konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog. (Statens vegvesen 2017) Åpen anbudskonkurranse: Her står alle entreprenørene fritt til å gi anbud på prosjektet. Begrenset anbudskonkurranse: Her er det kun inviterte entreprenører, som kan gi anbud på prosjektet. Konkurransepreget dialog er når entreprenør kan komme med forslag til løsninger til prosjektet. Denne metoden brukes ofte i kombinasjon med begrenset anbudskonkurranse. Konkurranse med forhandling er når byggherre kan forhandle på tilbudene entreprenørene gir

19 2.3.5 Tildelingskriterier I en anbudskonkurranse kan det være kvalifikasjons- og tildelingskriterier. Disse kriteriene avgjør hvilken tilbyder som får kontrakten. Eksempler på tildelingskriterier kan være: Lavest pris Lavest kostnad (gjennom hele prosjektet / livssyklusen) Best forhold mellom pris / kostnad og kvalitet Et eksempel fra Tom Erik Olstad, prosjektleder i Østby - Skjærholvegdelet Fv.564 (over e- mail, ), på best forhold mellom pris / kostnad og kvalitet er 2-konvoluttsystemet: I den første konvolutten viser entreprenør til forståelse for prosjektet. Entreprenører som har en god nok forståelse for prosjektet vil gå videre. I konvolutt to er prisen fra entreprenøren. Hvem som får anbudet blir avgjort ved bruk av denne likningen: S=T+K1+K2 S = Konkurransesum T = Total tilbudssum K1 = Teknisk kvalitet K2 = Gjennomføringsevne K1 og K2 vurderes med et spenn fra 0 til - 3 millioner hver, der god teknisk kvalitet og gjennomføringsevne gir størst fradrag. 2.4 Entreprisekontrakter Det er hovedsakelig 3 stk. entreprisekontrakter som brukes ved vegprosjekter. NS 8405 er standard utførelsesentreprisekontrakt, NS 8406 brukes til enklere prosjekt med utførelsesentrepriser, NS 8407 brukes til totalentreprise

20 NS står for Norsk Standard og er regler og bestemmelser for et produkt, en tjeneste eller en arbeidsprosess i ulike industrier og områder i samfunnet. (E-conomic, ukjent). Det er ikke lovpålagt av byggherre og entreprenør å følge disse standardene, men noen lover og forskrifter henviser til standarder. Standardkontrakten til totalentreprise NS 8407 er svært lik NS 8405, som gjelder utførelsesentreprise. I NS 8407 er det større valgfrihet enn i NS 8405 i forhold til utstyr og tekniske løsninger. Selv om totalentreprenør har ansvaret for prosjektering, kan de påberope seg feil i prosjekteringen fra byggherre innen 5 uker fra kontraktsinngåelse. Det vil da være byggherrens ansvar og risiko. I kapittel 16 i NS 8407 kommer det frem at totalentreprenør har ansvar for å gi byggherre råd og veiledning som forholdene tilsier (Standard Norge, 2011). Selv om byggherre gjør feil ved løsninger, er det entreprenørs ansvar om de ikke konsekvensutredet løsningen og burde sett feilen. Kapittel 23 i NS 8407 tar for seg risikoen til grunnforhold og sier at byggherre har risiko for grunnen dersom de avviker fra det totalentreprenør hadde grunn til å regne med ved utarbeidelsen av tilbudet. (Standard Norge, 2011). Totalentreprenør må likevel hente inn opplysninger angående forhold ved grunnen og kabler og rør fra offentlige etater om det ikke er fremlagt fra byggherre. Byggherre kan gjøre endringer opp til 15% netto tillegg til kontraktssummen i NS 8405, så lenge endringen ikke er av en vesentlig annen art og ikke annet er avtalt. Prisen vil da avregnes etter enhetspriser. I NS 8407 har begge parter krav på justering av vederlaget ved endring. Om enhetspriser kan brukes, skal dette benyttes. Er det ikke mulig at enhetspriser brukes, skal vederlagsjustering gjøres som i bestemmelsene om regningsarbeid i kapittel

21 2.5 Entrepriseform og effektivitet i vegprosjekter Oslo Economics har laget en rapport (1) om effektiviteten i norske vegprosjekter ved ulike entrepriseformer på oppdrag fra Veidekke. Oslo Economics er et rådgivnings- og analyseselskap som utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til komplekse problemstillinger. De er blant de største konsulentselskapene i Norge innenfor samfunnsøkonomi og har vært en gasellebedrift siden Store deler av rapporten fokuserer på bruk av totalentreprise i vegprosjekter. Rapporten gir fordeler som, Statens vegvesen kan frigjøre ressurser internt, byggetiden til vegprosjekter kan reduseres og det kan bli færre tvister mellom byggherre og entreprenør. (Oslo Economics, 2015). Også antagelser som Bygging i jomfruelig terreng antas også å være beheftet med mindre risiko. Slike prosjekter er derfor antatt å være særlig egnet for bruk av totalentrepriser. (Oslo Economics, 2015). Rapporten finner at Det er foreløpig begrenset med dokumenterte erfaringer fra bruk av totalentrepriser, (Oslo Economics, 2015). Daglig leder for Johs. J. Syltern AS, Øystein Syltern, har erfaring fra totalentrepriser og sier til Oslo Economics, Den mest åpenbare fordelen med totalentreprise er redusert kontraktstid. Vi prosjekterer samtidig som vi bygger veien. Det øker kapasiteten i både prosjektering og utførelse (Oslo Economics, 2015). Men det kommer også fram i rapporten at effektiviteten i et vegprosjekter ikke avhenger av entrepriseform alene, men den samlede kontraktstrategien. Rapporten sier også at totalentreprise kan føre til redusering av tvister og diskusjon mellom byggherre og entreprenør. Rapporten gir 5 stk. vurderingskriterier byggherre bør stille seg i valg av entrepriseform. 1. Kan risikoelementene identifiseres og fordeles på en hensiktsmessig måte? 2. Er det mulig å funksjonsorientere kravene til prosjektet? 3. Kan de styringsmessige hensynene ivaretas? 4. Kan det sikres en tilstrekkelig konkurranse? 5. Bør entreprenøren ha ansvar for drift og vedlikehold? (Oslo Economics, 2015)

22 Rapporten gir også ulemper til totalentreprise, som kan være hvis svaret er nei på spørsmålene en til fire ovenfor. I punkt 1, som omhandler risiko, sier rapporten at om risikoen kan identifiseres vil entreprenør ha bedre forutsetninger for å prise denne riktig. Om risikoen ikke skulle være tilfredsstillende identifisert vil byggherre ha bedre forutsetninger for å beholde risikoen. Punkt 2 er i forhold til hvor detaljert byggherre skal spesifisere prosjektet. Dersom det er høy frihetsgrad til valg av løsninger og gjennomføring, kan totalentreprise føre til potensielle gevinster. Om byggherre har behov for styring underveis i prosjekteringen og utførelsen, kan dette bli kostbart og tidkrevende da entreprenør har fått fast pris. Punkt 4 omhandler konkurranse og rapporten sier Totalentrepriser brukes typisk på større prosjekter, noe som kan ekskludere små entreprenører. (Oslo Economics, 2015). Det siste punktet om ansvar for drift og vedlikehold er ikke relevant til oppgaven, da det kan bli brukt totalentreprise uavhengig av svaret på spørsmålet. Rapporten viser stor tro til totalentreprise og sier at Gitt at forutsetningene for bruk av totalentrepriser er på plass, kan denne entrepriseformen realisere betydelige gevinster for samfunnet. (Oslo Economics, 2015). Vi anslår at dersom bruken av totalentrepriser i norske vegprosjekter øker, vil det føre til besparelser på om lag 950 mill. kroner i prosjektene Statens vegvesen planlegger de neste 2,5 år. (Oslo Economics, 2015)

23 2.6 Nordisk vegforum Nordisk vegforum (tidligere Nordisk Vegteknisk Forbund) har gitt ut en rapport i 2008 om erfaringer om bruk av målpriskontrakt og erfaring med totalentreprise på to prosjekter. Prosjektene i rapporten var Rv 44 Omkjøringsveg Kleppe og Skansenløpet betongtunnel. NVF er et bransjesamarbeid med medlemmer fra Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige og Færøyene. Rapporten ga følgende fordeler ved denne typen entreprise- og kontraktsform: Rv 44 Omkjørsingsveg Kleppe Kan benytte felles fagkompetanse og dermed spare ressurser og byråkrati. Kan benytte felles eksterne aktører, som for eksempel geolog. Inviterer til bedre samarbeid ved at begge parter har et felles mål - å finne bedre løsninger. Skansenløpet betongtunnel Byggherren sparer ressurser på planlegging og prosjektering i forkant. (Gjelder ikke i oppfølingsperioden) Tekniske løsninger kan bedre tilpasses entreprenørens kompetanse, erfaringer og egnet produksjonsapparat, da totalentreprenør har ansvar for prosjekteringen. Totalentreprenøren vil tilpasse prosjektet til sin kompetanse og sitt utstyr. Dermed får byggherren et mer skreddersydd prosjekt, noe som både byggherre og entreprenør bør tjene på. Sluttkostnaden er normalt mer forutsigbar enn ved for eksempel hoved- og delentrepriser. Det har kommet få tilleggskrav, og man har heller ikke bruk av enhetspriser. (Henning, J.E, 2015) Nordisk Vegforum hadde også ulemper ved bruk av målpriskontrakt og totalentreprise. Rv 44 Omkjøringsveg Kleppe Detaljert reguleringsplan samt kommunale føringer vanskeliggjør totalentreprisens gode ånd, nemlig firheten til å kunne velge egne løsninger. Håndbøkene til Statens vegvesen legger også føringer. Annet regelverk og byråkrati vanskeliggjør realisering av gode ideer. Skansenløpet betongtunnel Gir lite erfaringsoverføring tilbake til byggherren Planleggingen må foregå i samarbeide med Statens vegvesens og flere samarbeidspartnere som for eksempel Trondheim Kommune, Trondheim havn og Jernbaneverket. Noe som gir totalentreprenør mindre frihet til egne løsninger. (Henning, J.E (2015)

24 3 Metode Det er to ulike metoder som kan brukes innen forskning. Kvalitativ og kvantitativ metode. Kvalitative metoder bygger på teorier om fortolkning (hermeneutikk) og menneskelig erfaring (fenomenologi). Metodene omfatter ulike former for systematisk innsamling, bearbeiding og analyse av materiale fra samtale, observasjon eller skriftlig tekst. (De nasjonale forskningsetiske komiteene, 2010). Kvantitativ analyse, kvantitativ metode, en undersøkelse som analyserer et stort antall enheter, som for eksempel land, personer eller bedrifter. Formålet med kvantitativ analyse er gjerne å teste en hypotese, det vil si å finne ut om en antakelse om virkeligheten stemmer overens med de data man har. (Store norske leksikon, 2014). 3.1 Valg av metode Hvilke forskningsmetoder som velges kvalitative eller kvantitative - er avhengig av problemstilling og studiens formål (De nasjonale forskningsetiske komiteene, 2010) For å finne ut hvilke datainnsamlingsmetode som passer best for min oppgave har jeg benyttet teori fra faget SMF 1182 Vitenskapelig metode (2016), der Carla Susana A.Assuad var foreleser. Assuad har listet opp fire spørsmål for å skille mellom kvalitativ- og kvantitativ metode: 1. Hvordan er problemstilling utformet og hva er tilnærmingen? Induktiv metode går fra de enkelte fakta til allmenne prinsipper eller lover. Fordelen er at lovene får virkelighetskontakt eller empirisk innhold, men er alltid usikre. (Store norske leksikon, 2014). 2. Hva er formålet med undersøkelsen? Formålet med undersøkelsen er en helhetlig forståelse av totalentreprise

25 3. Hvor mye ressurser har prosjektet? Prosjektet har lite tid og lavt budsjett. 4. Hvor skal vi hente data? Data vil bli hentet i nærheten. Data som ikke er i nærheten vil bli hentet over internett og telefon. Ved å besvare disse spørsmålene kommer jeg frem til at kvalitativ metode passer best av de to metodene. Blant de forskjellige kvalitative tilnærmingene har jeg valgt å bruke intervjuer, faglitteratur og utvalgte vegprosjekter. 3.2 Litteratur I innsamlingen av litteratur vil det brukes blant annet dokumenter fra Norsk Standard, håndbøker fra Statens vegvesen, masteroppgaver, artikler, statlige nettsider og andre dokumenter fra Statens vegvesen og entreprenører. Søkeord som er benyttet alene eller i kombinasjon: Entrepriseform, entreprise Totalentreprise Utførelsesentreprise Byggherrestrategi, byggherre Norsk Standard, NS Statens vegvesen, vegvesen Entreprenør Kontrakt, kontraktsform Veg

26 3.3 Utvalgte vegprosjekter Det blir valgt ut fire vegprosjekter, der to er totalentreprise og to er utførelsesentreprise. Alle vegprosjektene som er med i oppgaven vil være i region øst. Når totalentreprisene ble valgt var det tre ferdige eller nær ferdige totalentrepriser i region øst. Det ble da sammen med rådgiver fra Statens vegvesen Anders Aamodt valgt vekk prosjekten han selv var byggeleder på. De to utførelsesentreprisene ble valgt på grunnlag av likhet til totalentreprisene ved hjelp av rådgiver ved Statens vegvesen Anders Aamodt og Stein Morten Lieng og Tom Erik Olstad fra Statens vegvesen avdeling Hedmark. 3.4 Intervju Det vil være et halvstrukturert intervju med forhåndsbestemte spørsmål for å starte samtalen rundt de forskjellige temaene. Det ble brukt sonderingsteknikker for å få intervjuobjektet til å forklare mer rundt spørsmålene. Noen av intervjuene ble gjennomført gjennom e-post på grunn av for lang avstand. De ble da motivert til å skriver om det de synes er viktig til entrepriseformen i tillegg til spørsmålene. Spørsmålene ble skrevet på grunnlag av litteratur som ble gjennomgått i oppgaven, spørsmål fra rådgiver fra Statens vegvesen og diskusjon i møte med Anders Aamodt, Pål-Steinar Karlsen og Marthe Tøsse Løvseth. Temaer som ble anbefalt fra rådgiver: Tidssensitive entrepriser / kontrakter Temaer som ble anbefalt fra møtet: Kjente tekniske løsninger Marked og konkurranse Entreprenørens frihetsgrad Risiko Kvalitet Konfliktnivå Behov for styring

27 3.5 Styrker og svakheter ved metodene Innsamling av litteratur er en metode som gir tilgang på mengder av informasjon. Metoden kan ta mye tid, da ikke alt som gjennomgåes vil være relevant. Det vil være viktig med god kildekritikk og kan by på utfordringer ved å finne gode referanser. Ved noen utvalgte vegprosjekter vil oppgaven få praktisk informasjon, men kan være vanskelig å finne årsaken til de ulike funnene. Det kan også være vanskelig å sammenligne, da det kan være flere faktorer som ikke tas med. Intervju gir også god praktisk informasjon fra erfaringene til objektene, men det kan være fare for subjektive svar. Det kan være vanskelig å finne gode intervjuobjekter med den erfaring som er nødvendig i denne oppgaven. 3.6 Bortvalgte metoder Andre metoder som kunne blitt brukt, men ble valgt bort var observasjon og spørreundersøkelser. Grunnen til at disse metodene ble valgt bort var; - Observasjoner: Vil ta lengre tid og det er lite sannsynlighet for relevante observasjoner. Oppgaven tar for seg flere prosjekter som er nært eller helt ferdig. - Spørreundersøkelser vil være uegnet i denne oppgaven grunnet svært få med god kunnskap innen temaet

28 4 Resultater 4.1 Vegprosjekter Vegprosjekt 1 Entrepriseform: Totalentreprise Prosjekt: Østby - Skjærholvegdelet Fv.564 Hovedmålsettingen: Forsterkning av eksisterende veg, med legging av fast dekke. Forbedring av bru. Lengde: 6,34 km Trafikkgrunnlag: 300 kjt/døgn Tilbudskonferanse: 7-8 entreprenører Anbud: Gjermundshaug, John Galten AS og Contexo. Entreprenør: John Galten AS Kontrakt: NS8407 Anslag(2013): kr 36,9 mill Entreprisekostnad: kr 24,75 mill Prognose totalt for prosjektet: kr 31,8 mill Tildelingskriterier: Det ble brukt 2-konvoluttsystem i prosjektet. Det var to av de tre anbudene som kom videre fra den første konvolutten. Ifølge en power-point fra Tom Erik Olstad, prosjektleder i Østby - Skjærholvegdelet Fv.564 (over , ), om erfaringer med totalentreprise i prosjektet opplevde byggherre det vanskelig å evaluere tildelingskriterier. Det var John Galten AS som fikk arbeidet med et anbud på 19 millioner, og anbudet som kom på 2.plass var 10 millioner dyrere

29 Erfaring fra Statens vegvesen Ifølge en power-point fra Tom Erik Olstad, prosjektleder i Østby - Skjærholvegdelet Fv.564 (over , ), så Statens vegvesen flere fordeler ved bruk av totalentreprise som overføring av risiko til entreprenør, appellerer til kreativitet og løsningsevner hos entreprenør, besparende på byggherreressurser med henhold til prosjekter og mindre konflikter. Ulemper vegvesenet fikk fra totalentreprisen var blant annet at de mistet kontroll av prosjektering, utfordring å vite hvor mye de skal prosjektere/beskrive prosjektet. Også kostnad for entreprenør ved anbud og sannsynligvis mindre små entreprenører. Vegvesenet ser også forbedringspotensialet hos seg selv i forhold til bruk av totalentreprise. Tidlig valg av entrepriseform, god befaring og så foreta gode grunnundersøkelser. Et forslag som ble gitt etter prosjektet, var bruk av honorar til entreprenører som la inn anbud. Arbeidet med kontroll/oppfølging i totalentreprise er helt likt et hvilket som helst prosjekt. Intervju Byggherre 24 mars 2017 ble intervjuet med prosjektleder Tom Erik Olstad gjennomført hos Statens vegvesen i Hamar. I forkant av intervjuet sendte Olstad en mail med tildelingskriterier og en power-point presentasjon med erfaring til prosjektet. Tom Erik Olstad forteller at antall anbud som ble lagt inn var mindre enn forventet, da det var 7-8 stykker på tilbudskonferansen. Men siden det var første gang med totalentreprise i denne avdelingen var de tre anbudene som ble lagt inn tilfredsstillende. Risikofordelingen var som normalt under en totalentreprise fra vegvesenet, der byggherre tok ansvar for grunnforholdene på grunn av stikkprøvene de gjennomførte. Det ble noe diskusjon av veglinjen da byggherre hadde behov for endring. Vegvesenet aksepterte endringen gjort av entreprenør, som var å heve veglinjen. Prisen på endringen ble 1,5 millioner, som byggherre var svært fornøyd med. Det var lav frihetsgrad, da det var en enkel veg som skulle følges. Det ble brukt totalt 3 år i byggherreorganisasjon. Utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget til den var lagt ut på anbud tok tre måneder. Prosjektet var ikke tidssensitivt, og hadde som normalt en sluttfrist for veg og en annen for bro. Entreprenør ble ferdig med både veg og bro til avtalt tid

30 Det var et vellykket prosjekt og byggherre var fornøyd med ferdig produkt og fikk det sluttproduktet som var tiltenkt. Grunnen til at det ble valgt totalentreprise ved dette prosjektet var for å prøve noe nytt og muligheten til å hindre konflikter. Det ble lagt størst vekt på å prøve noe nytt, og mindre på hindring av konflikt. På spørsmålet angående om deler av entreprisen kunne fungert bedre med utførelsesentreprise svarer Olstad at den ville blitt dyrere ifølge deres erfaringsbaserte pris per meter. I kontrakten var prisen per meter kr eksklusiv moms. Erfaringsbasert pris per meter i utførelsesentrepriser hos Statens vegvesen er kr eksklusiv moms. Når det ble spurt om det var noen deler av entreprisen som ikke fungerte, var Olstad enig med Frank Myhre om at brua ikke skulle ha vært med i entreprisen. Olstad forteller at det vil være bedre med en vedlikeholdskontrakt på bruer, der det ikke skal gjøres mye arbeid. Han er også enig med entreprenør om at anbudsbefaringen skulle vært om sommeren. Olstads svar til entreprenørens påstand om høyere krav og mere kontroll var at dette ikke var med hensikt og ikke hadde noe å gjøre med entrepriseformen. Entreprenør 17 mars 2017 ble intervjuet med Frank Myhre som er daglig leder for John Galten AS. Intervjuet ble gjennomført på Rena. Han forteller at prosessen med å legge inn anbud på en totalentreprise var krevende, men gikk bra på grunn av mye erfaring ved samme type arbeid. De brukte også rådgiver fra Sweco. De siste 10 årene har John Galten AS gjennomført 5-6 entrepriser som var av samme type. Det ble brukt like løsninger og utførelse som andre entrepriser med unntak av broen. Grunnen til at broen var et unntak var nye krav til betong. I dette prosjektet hadde entreprenør alt ansvar, i tillegg til grunnforhold. Det ble noe diskusjon rundt risiko, da entreprenøren måtte heve veglinjen. Det var svært lite konflikt i kontraktsperioden. Konflikten som oppsto var angående utvidelse av eksisterende bro, som løste seg fint. Det var svært lite konflikter i totalentreprisen i forhold til det som kunne ha blitt i en utførelsesentreprise. Frihetsgraden til løsninger, utførelse og gjennomføring var liten. Entreprenør valgte selv masseskifte. Behovet byggherre hadde for endring i kontraktsperioden omhandlet brua, som ikke ble godkjent. Entreprenør startet arbeidet til vegen før brua var ferdig prosjektert. Prosjektering og utførelse av vegen gikk veldig bra, men broen tok mer tid enn forventet

31 Entreprenør hadde noen større problemer i prosjektet. John Galten AS hadde problemer med konsulent, som gjorde en dårlig jobb med prosjekteringen av brua og brukte mer tid enn forventet. Konsulenten ga seg på grunn av for harde krav og kontroller fra vegvesenet, og Sweco måtte gi John Galten AS en ny konsulent. Konsulenten fikk spørsmål på denne totalentreprisen som han ikke hadde fått på andre utførelsesentrepriser. Det ble dyrt for entreprenør ved konsulent fra Sweco, og de lærte mye angående avtale og ansvar til konsulent. Totalentreprisen var vellykket og passet dem veldig godt. De hadde både best prosjekteringsevne og lavest pris. Men for entreprenør er ansvaret for grunnforholdene risikabelt. Prising av risikoen viste seg også å være en utfordring. Frank Myhre avslutter med at de kan godt ha både totalentreprise og utførelsesentreprise, men ikke totalentreprise med betong / betongarbeid fra Statens vegvesen. John Galten AS har også ønsker om større prosjekter når det gjelder totalentreprise Vegprosjekt 2 Entrepriseform: Totalentreprise Prosjekt: Fetsund Rv22 x Fv.279 Hovedmålsetting: Ombygging fra lyskryss til rundkjøring og flytting av bygg. Trafikkgrunnlag: ca kjt/døgn på riksveg og ca kjt/døgn på fylkesveg. Anbud: 2 stk Entreprenør: Park og Anlegg AS Kontrakt: NS C2 og C3 Entreprisekostnad: 16 millioner Intervju Byggherre 9 mars 2017 intervjuet jeg Ola Kroken i på vegvesenet i Lillestrøm. Ola Kroken var byggeleder for vegvesenet i vegprosjektet Fetsund Rv.22 x Fv.279. Ola forteller i intervjuet at det var for å prøve noe nytt at de brukte totalentreprise til dette prosjektet, noe som passet bra når prosjektet var lite og billig. Det var kun 2 entreprenører som la inn anbud, noe som ikke var et tilfredsstillende antall for vegvesenet. Vegvesenet

32 hadde noe ansvar for grunnforhold på grunn av stikkprøvene deres, ellers var det vanlige entrepriseregler. Det oppsto et problem under utførelsen, da entreprenør ødela en privat vannledning. Prisen på dette var kun kr, og siden dette lå i grunnen tok byggherren ansvar. Det var lite frihet for valg av løsninger, utførelse og gjennomføring. Det ble en endring av underlag for brostein ved midten av rundkjøringen under kontraktsforhandlingene. Entreprenør valgte etter noe diskusjon med byggherre å velge en vanskeligere og dyrere løsning. Det oppsto en større konflikt da det ble oppdaget under utførelsen av entreprenør at det var sopp i huset som skulle flyttes. Byggherre bestemme seg for å kjøpe opp bygget og deretter rive dette. Det var ingen store kostnader for byggherre ved oppkjøp av hus, men konflikten oppsto ved endring i kontrakten. Prisen før totalentreprise var delt opp for flytting av hus og bygging av rundkjøring. 5 millioner var satt for flytting av hus, men etter endringen ønsker byggherre at prisen blir satt ned til 3,5 millioner. Entreprenør hadde allerede begynt graving og fundament var blitt laget. Byggherre hadde behov for styring av tid, noe entreprenør ikke klarte å følge og førte til dagbøter som endte på 4-5 millioner kroner. Dette ble annullert etter soppen ble oppdaget. Entreprenør brukte da mer tid enn forventet. Det ble brukt 1-1,5 årsverk totalt i byggherreorganisasjon. 3-4 måneder ble brukt på utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget til den ble lagt ut på anbud. Ved avslutningen fortalte Ola Kroken at totalentreprisen var utmerket. Noe av grunnen var at entreprenør tar seg av dokumentering og det blir ingen diskusjon rundt målebrev. På spørsmålet om det var noen deler av entreprisen som kunne fungert bedre med utførelsesentreprise svarte Ola Kroken med konflikten som oppsto. Det ville vært lettere om det hadde vært prosesser ved flytting av bygningen. Entreprenør Entreprenør svarte ikke på henvendelsene angående intervju til dette prosjektet

33 4.1.3 Vegprosjekt 3 Entrepriseform: Utførelsesentreprise Prosjekt: E6 Gardermoen - Biri, Fv 174 x Fv 454 Hovedmålsetting: Ombygging fra T-kryss til rundkjøring med 4 armer. Tilpassing av veg og ny gang- og sykkelvegkulvert under Fv Trafikkgrunnlag: kjt/d (2014) Anbud: 9 stk Entreprenør: John Galten AS Kontrakt: NS8406 Byggherreoverslag: 23 millioner Kontraktssum: kr ,- Type utførelsesentreprise: Hovedentreprise Tildelingskriterier: Lavest pris Intervju Byggherre Det ble mottatt intervju på e-post som var utført av byggeleder Anders Aamodt, sammen med teknisk byggeleder. De skriver at det var et tilfredsstillende antall anbud på kontrakten. Det har ikke vært noen konflikter til nå i kontraktsperioden. Utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget tok ca. 1 år, der konsulent var engasjert av privat utbygger. Entreprisen var tidssensitiv på grunn av en delfrist som var viktig å overholde. Dette på grunn av oppstart av tilliggende byggeprosjekter utført av private utbyggere. Entreprenør har brukt den tiden som var forventet av byggherre. Det ble brukt ca. 2,5 årsverk i byggherreorganisasjon. Grunnen til entrepriseformen ble valgt, var at privat utbygger bestemte dette. Det var da ikke gunstig for byggherre å endre entrepriseform, da mye av prosjekteringen og beskrivelsen var fullført. Utførelsesentreprisen var vellykket. Entreprenør 17 mars 2017 ble intervjuet med Frank Myhre som er daglig leder for John Galten AS gjennomført på Rena. Etter intervjuet angående totalentreprisen til John Galten AS, går vi videre til utførelsesentreprisen. Her har entreprenør har mye erfaring med ombygging til rundkjøring. Han uttalte at det var mer konflikter i kontraktsperioden mellom entreprenør og

34 byggherre i utførelsesentreprisen enn de hadde erfaring med i totalentreprisen. Fristforlengelse på grunn av snø og mengdefeil av byggherre førte til diskusjoner. Det ble brukt mer tid enn forventet på prosjektet på grunn av betongarbeidet og trafikkomleggingen. Frank Myhre fortalte at trafikkomleggingen ikke var tatt hensyn til i prosjekteringen, som førte til problemer for entreprenør. Totalt sett var utførelsesentreprisen vellykket og Myhre mente det ikke ville vært bedre med totalentreprise på dette prosjektet. John Galten AS har aldri vært i rettssak med vegvesenet, og forteller at god kommunikasjon mellom byggherre og entreprenør er nøkkelen Vegprosjekt 4 Entrepriseform: Utførelsesentreprise Prosjekt: Sørum - Stange Kirke Fv 199 Hovedmålsetting: Forsterkning av eksisterende veg, med legging av fast dekke. Lengde: 2,6 km Trafikkgrunnlag: kjt/d Anbud: 3 stk Entreprenør: Hulleberg & Bø AS Kontrakt: NS8406 Byggherreoverslag: ca. 12 mill Entreprisekostnad: 10,5 mill eks moms Tildelingskriterier: Lavest pris Type utførelsesentreprise: Hovedentreprise

35 Intervju Byggherre 24.mars 2017 ble intervjuet med Tom Erik Olstad utført hos Statens vegvesen avdeling Hamar. Olstad var byggeleder på prosjektet Sørum - Stange Fv.199 og har lang erfaring fra både vegvesenet og private bedrifter. Olstad forteller at det var et OK antall anbud på entreprisen, men at 5 stk. hadde vært bra. Det var lite konflikter med rundt 20 endringsmeldinger. Det ble brukt 3 årsverk totalt i byggherreorganisasjon med 1,5 år i gjennomføringsfasen. Utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget tok rundt 2 år. Det var ingen spesielle tidsfrister, utenom en delfrist om at vegen skulle være ferdig til og med bærelaget før vinteren. Det var ingen spesiell grunn for valg av utførelsesentreprise, utenom at det var vanlig. Utførelsesentreprisen var vellykket, og det hadde ikke vært bedre med totalentreprise. Dette på grunn av utfordring med grunnforholdene. Utfordringene gikk ut på funn av objekter fra vikingtiden, som førte til utsettelser. Entreprenør Entreprenør svarte ikke på henvendelsen angående intervju til dette prosjektet. 4.2 Intervju 31.mars 2017 hadde jeg en samtale med Knut Sjursheim, som er byggeleder ved region nord avdeling Nordland. Han jobber med nå med E6 Sørfoldtunnelene og sier de skal vurdere bruk av totalentreprise ved de forskjellige entreprisene. Sjursheim hadde spørsmål angående problemstillinger som kunne oppstå ved bruk av totalentreprise; Hvis entreprenør går konkurs, hvordan blir det med prosjekteringen? Hvem har prosjekteringen? Hva med det som er utført?

36 Aamodt svarte på spørsmålene til Sjursheim med å referere til NS 8407 kapittel 46.2 Gjennomføring av heving (Standard Norge, 2011). Dette gir byggherre blant annet rett til dokumenter og tegninger totalentreprenør skal ha brukt. Aamodt sier også at det kan skrives inn i kontrakten at konsulent plikter seg til byggherre ved en eventuell konkurs til entreprenør. Det vil være mer omfattende og bli brukt noe mer tid ved konkurs i en totalentreprise Anders Aamodt Aamodt var byggeleder ved prosjektet E6 x E16 Flyplasskrysset for Statens vegvesen region øst. Det var en totalentreprise for bygging av nordgående rampesystem fra flyplass og ut på E6. Byggherreoverslaget var på 170 millioner (+-)10%. Kontraktssummen var på 141 millioner, og kontraktsstandard NS 8407 ble fulgt. Det ble lagt inn 4 anbud, som byggherre var tilfredsstilt med. Entreprenør ble valgt ved bruk av 2-konvoluttsystemet, der NCC var mest økonomisk fordelaktig. En leveranse av rekkverk hadde egen kontrakt, og byggherren hadde ansvar for uforutsette grunnforhold. Det var små diskusjoner rundt bestilling av strøm, grunneiere, godkjenning/koordinering av skiltplan. Det var entreprenør som hadde ansvar for dette, men på grunn av at det var uvant og tok lengre tid, kunne det vært bedre hvis byggherre tok ansvar på disse punktene. En større diskusjon var rundt feil på høyden, der flyskanning var unøyaktig. Byggherre avviste kravet fra entreprenør på grunn av kontrakten sa at entreprenør måtte kvalitetssikre materialet de fikk fra byggherre. Byggherre hadde behov for styring for de punktene som ble diskutert og entreprenør hadde lite frihetsgrad. Det tok 3 måneder for utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget og det ble brukt 8 til 10 årsverk i byggherreorganisasjon på prosjektet. Entreprisen var tidssensitiv og entreprenør brukte 2 måneder mindre enn forventet tid. Byggherre fikk det sluttprodukt som var tenkt, og ble tilfredsstilt med kvaliteten. Det var ingen konflikter i kontraktsperioden mellom byggherre og entreprenør. Vurderingskriteriene for valg av entrepriseformen var tidsbruk, utprøving av ny entrepriseform og grunnforhold. Prosjektet ble ansett som godt egnet for utprøving av ny entrepriseform, geografisk avgrenset og detaljert reguleringsplan. Av alle vurderingskriteriene, var det tidsbruk som hadde størst betydning

37 Deler av entreprisen som ikke fungerte godt var systemet i vegvesenet som er bygd opp for utførelsesentreprise og at det var uvant for byggeledelsen. Deler av entreprisen som kunne fungert bedre med utførelsesentreprise var sparing av tid på godkjenning av bro og oppstart av prosjekt. Byggherre gjorde seg flere erfaringer ved bruk av entrepriseformen. Til neste totalentreprise vil byggherre sette seg sammen med entreprenør etter kontraktsignering for å gå gjennom prosjektmateriale, fremdriftsplanlegging og kvalitetskontroll. De vil forsøke å hjelpe entreprenør tidligere med å bli kjent med entrepriseformen, som også kan føre til nyttig informasjon for byggherren. Dette kan effektivisere og strukturere dokumentasjon som byggherre mottar fra entreprenør Steinar Livik Livik var prosjektleder ved prosjektet Fv.78 arm Ømmervatn for Statens vegvesen region nord. Totalentreprisen var for vegbygging av en 8,3 kilometer lang fylkesveg, og var en del av et større prosjekt. Ved et trafikkgrunnlag på ca kjt/døgn, endte kontraktsprisen på ca.110 millioner eksklusiv moms. Johs. Syltern AS var ansvarlig for kontrakten, og NS8407 ble fulgt. Byggherre var tilfredsstilt med 5 stk. anbud fra entreprenører, og følte at konkurransen var godt ivaretatt. Tildelingskriteriene var lavest pris og byggherreoverslaget var på ca. 130 millioner. Byggherre tok ansvaret for grunnforholdene, og resten av risikoen lå på entreprenør. Det ble veldig lite diskusjon rundt risikoen underveis i byggetiden. Det var ingen konflikter i kontraktsperioden og det ferdige produkt ble meget tilfredsstillende for byggherre. På grunn av at reguleringen ikke ga rom for mye endringer, var det lav frihetsgrad ved entreprisen. Livik avslutter med at det var en vellykket totalentreprise. Vurderingskriteriene til valget av entrepriseformen var at det ikke var tid til å få utført prosjektering i egen regi, og i tillegg var det ukompliserte grunnforhold

38 5 Drøfting av resultater Alle prosjektene i tillegg til de fra intervjuene var vellykket, og alle intervjuobjektene ville ikke ha endret entrepriseformen ved både totalentreprisene og utførelsesentreprisene. Oppgaven vil se etter detaljer til hvorfor de forskjellige prosjektene ble vellykket. Intervjuene til de utvalgte vegprosjektene ble satt sammen på grunn av vanskelighet med å finne annen god og relevant informasjon til vegprosjektene. Dette var på grunn av manglende tekniske- og økonomiske oppsummeringer på enkelte av prosjektene. 5.1 Lik- og ulikheter Litteratur Både Oslo Economics(1) og Nordisk vegforum(2) sine rapporter er enig om at totalentreprise frigjør interne ressurser for byggherre. Håndbok V771 og rapport nr.1 er enig om at et prosjekt må ha identifisert risikoen ( gjort en risikovurdering ), slik at entreprenør får priset den riktig. Rapport nr.1 sier også at ved behov for styring, vil totalentreprise være et dårlig valg. Dette kommer frem i standardkontraktene, der NS 8407 gir muligheten for en høyere pris for byggherre ved egen styring av vegprosjektet. Karakteristika ved vegprosjekter som er positiv til totalentreprise : Lite interne ressurser Identifisert risiko Lite behov for styring I standardkontrakten til totalentreprise er det åpent for mer valgfrihet hos entreprenøren, enn ved standardkontrakten til utførelsesentreprise. Rapport nr. 2 sier erfaringsmessig at en detaljert reguleringsplan kan hindre frihetsgraden til entreprenør. Regelverk og byråkrati kan vanskeliggjør realisering av gode ideer i entreprisen Håndbok V771 tar opp at markedssituasjonen bør avklares, men sier ikke at den vil ha negativ innvirkning på en totalentreprise. Ifølge rapport nr.1 kan totalentreprise ekskludere små entreprenører, på grunn av at prosjektene i de fleste tilfeller er for store