Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 17:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus. NB! Merk tidspunkt.

Transkript

1 Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 17:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus. NB! Merk tidspunkt. ORIENTERINGER: Frivillighet i kommunen mer enn en lokal trivselsfaktor, v/siri Grøttjord Ungdomsrådet, orientering og innspill fra ungdom TIL BEHANDLING: 13/13: MELDINGER - KOMMUNESTYRET /13: DRIFTS- OG INVESTERINGSKONSEKVENSER: ALTERNATIVE STRUKTUR- OG UTBYGGINGSMODELLER PÅ BARNETRINNET 15/13: KOMMUNENS VURDERING AV OVERTAKELSE AV GANG-/SYKKELVEGER OG VEGLYS LANGS "GAMLE" FYLKESVEGER 16/13: SØKNAD OM KOMMUNALT DRIFTSTILSKUDD FOR PRIVAT BARNEHAGE 17/13: KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING /13: GODKJENNING AV ROMPROGRAM OG FUNKSJONSBESKRIVELSE IFBM. ANBUDSKONKURRANSE OM TOTALENTREPRISE "BYGGING AV SKOLE I BØRSA" 19/13: EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I TRØNDERENERGI AS, UTSTEDELSE AV ANSVARLIG OBLIGASJONSLÅN, NEDSETTELSE AV EGENKAPITAL OG ENDRING I VEDTEKTER 20/13: BEVILGNING TIL HEIS I VENNATUNET 21/13: HØRING - PLANPROGRAM FOR RULLERING AV INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN - IKAP-2

2 22/13: REVIDERING AV EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER OG PRINSIPPER FOR TAKSERING AV EIENDOMMER 23/13: NY BARNEHAGE PÅ MØLLEBAKKEN I BUVIK. MANDAT OG RAMMEBETINGELSER. Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf Børsa, John P. Husby ordfører

3 Arkivsaksnr.:13/579 SAKEN GJELDER: MELDINGER - KOMMUNESTYRET SAKSDOKUMENTER: 1. Rapport refererte dokumenter.

4 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: KST Kommunestyret Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 1. 11/ ORD//ORD X /11 Stemmerettskomiteen STEMMERETTSJUBILEET I KOMMUNE OG FYLKER 2. 13/ ORD//ORD X /13 Forsvarsdepartementet MARKERING AV FRIGJØRINGSDAGEN OG DEN NASJONALE VETERANDAGEN 8. MAI / STAB/SE/GEV U /13 Rune Krokstad MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING KAFFE LITJSTUA INNVILGET 4. 11/ ORD//ORD X /13 KS STEMMERETTSJUBILEET SKAP FOLKEFEST! - OPPFORDRING FRA STEMMERETTSKOMITEEN 5. 13/ STAB/ØP/KMN 200 & /13 Skatteetaten KONTROLLRAPPORT 2012 VEDRØRENDE SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN I SKAUN KOMMUNE 6. 12/ STAB/SE/AKV 033 & /13 Orkdalsregionen REFERAT FRA MØTE I REGIONRÅDET ORKDALSREGIONEN 7. 12/ STAB/ØP/KMN /13 ********** VARSEL OM SALG AV AKSJER ********** 8. 12/ STAB/ØP/KMN /13 ********** MELDING OM AKSJEOVERDRAGELSE **********

5 Arkivsaksnr.:13/580 SAKEN GJELDER: DRIFTS- OG INVESTERINGSKONSEKVENSER: ALTERNATIVE STRUKTUR- OG UTBYGGINGSMODELLER PÅ BARNETRINNET RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK/INNSTILLING: Rapporten Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet, datert og utarbeidet av Norconsult, tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: Rapporten Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet, datert SAKSFRAMLEGG: Kommunestyret har i sak 99/12 Skaun kommunes budsjett for 2013 og økonomiplan for , i budsjettmerknad 2, gitt rådmannen i oppdrag å engasjere Norconsult til å lage en rapport som viser alternative planer for utbygging og drift av barneskolene i Skaun. Vedtak Kommunestyret sak 99/12: Budsjettmerknad: 2. Skaun kommunestyre ber rådmannen engasjere Norconsult til å lage en rapport som viser ulike alternative planer for utbygging og drift av barneskolene i Skaun. Hensikten er å se om det finnes andre løsninger enn det vi har i dag, til en lavere investeringsbelastning. Rapporten skal ta utgangspunkt i faktaunderlaget i den første rapporten, og følge vedtaket om bygging av Børsa barneskole. Økonomiske konsekvenser: Kr som disponeres fra driftsfondet. ØKONOMISK VURDERING: I samsvar med budsjett

6 Skaun kommune Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.:

7 Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: Rev. Dato: Beskrivelse Alternative struktur- og utbyggingsmodeller Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Terje Gregersen Dan Lysne Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen h:\system\ docx Side 2 av 21

8 Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: Innhold 1 Innledning 4 2 Moment, faktorer og fokusområder føringer for organiseringen av barneskolene 5 3 Arealskjema forslag til veiledende arealnorm 7 4 Forutsetninger for økonomiske beregninger Lønnskostnader Investerings- og kapitalkostnader Skysskostnader Forvaltnings-, drifts-, og vedlikeholdskostnader (FDV) Bruk av frigjorte paviljonger (Børsa skole) 10 5 Alternative strukturmodeller på barnetrinnet Strukturmodell 0 Videreføring av dagens situasjon (Referansemodell) Strukturtiltak Bygningsmessige konsekvenser med vurdert investeringsbehov fram til Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden Strukturmodell 0B Videreføring av dagens situasjon, men med overføring av 7. årstrinn fra Viggja til Børsa Strukturtiltak Bygningsmessige konsekvenser med vurderte investeringsbehov fram mot Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden Strukturmodell 1 Drift ved 4 barneskoler ( Buvik, Børsa, Viggja og Venn inkl. Jåren/Råbygda) Strukturtiltak Bygningsmessige konsekvenser med vurdert investeringsbehov fram til Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden Strukturmodell 2 Drift ved 3 barneskoler (Buvik, Børsa inkl. Viggja, Venn inkl. Jåren/Råbygda) Strukturtiltak Bygningsmessige konsekvenser med vurdert investeringsbehov fram til Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden Strukturmodell 3 Drift ved 2 barneskoler (Buvik, Børsa inkl. Viggja, Venn og Jåren/Råbygda) Strukturtiltak Bygningsmessige konsekvenser med vurdert investeringsbehov fram til Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden Driftskonsekvenser oppsummering Norconsult - anbefaling 21 h:\system\ docx Side 3 av 21

9 Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: 1 Innledning Oppdraget Norconsult utarbeidet i fjor høst - en rapport som viste kommunens framtidige behov for barnehage- og skolekapasitet. Utredningen tok utgangspunkt i eksisterende skolestruktur og gav råd om utbyggingsvalg i eksisterende barneskoler. Utredningen ble utarbeidet for å gi «svar» på hovedspørsmålene: 1. Hvor stort bør det bygges? 2. Når bør det bygges? Skaun kommunestyre ønsket en oppfølging av grunnlagsrapporten om optimaliserte investeringer med vedtak i kommunestyret slik: «Skaun kommunestyre ber rådmannen engasjere Norconsult til å lage en rapport som viser ulike alternative planer for utbygging og drift av barneskolene i Skaun. Hensikten er å se om det finnes andre løsninger enn det vi har i dag, til en lavere investeringsbelastning. Rapporten skal ta utgangspunkt i faktaunderlaget i den første rapporten, og følge vedtaket om bygging av Børsa skole» Denne «minirapporten» bygger videre på analysegrunnlaget og vurderingene fra forrige rapport, men gir i tillegg vurderinger om effektene av alternative utbyggingsmodeller med investerings- og driftskonsekvenser basert på et utvidet sammenligningsgrunnlag. Rapporten er derfor utarbeidet for å vise forskjellene og effektene som de ulike strukturmodellene har for; investeringsbehovene lønnskostnadene rente- og kapitalkostnadene FDV-kostnadene (byggdrift) skysskostnadene h:\system\ docx Side 4 av 21

10 Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: 2 Moment, faktorer og fokusområder føringer for organiseringen av barneskolene Skaun kommune vedtar selv hvordan de kommunale barneskolene skal organiseres og innrettes. Valg av skolestruktur er derfor et utelukkende lokalpolitisk valg. Det betyr at kommunen står fritt til å prioritere skolestørrelser, skoletyper og skolested. Mens mange andre kommuner i Sør-Trøndelag opplever fraflytting, eldrebølge og synkende elevtall er situasjonen i Skaun motsatt. Prognosen viser stor elevtallsvekst i grunnskolen i Skaun. Hovedutfordringen for kommunen kan oppsummeres i fire hovedpunkter (fra forrige rapport): rett bygg på rett sted til rett tid til rett pris Dette kapittelet omtaler 6 fokusområder som kommunen bør vurdere i det politiske ordskiftet om eventuell endring av organiseringen av barneskolene. Kapittelet synliggjør de mest sentrale hovedmomentene og kategoriene som preger det offentlige ordskiftet i lokale skolestruktursaker. Trolig vil et eventuelt fokus i Skaun også følge disse kategoriene. 1) Behovs- og kapasitetsfokus: Hvilke skoler har behov for mer plass? Hva har kommunen av skoleplasser i dag? Hvor kommer endringene og hvor kommer de store behovene? 2) Langsiktig plan- og utviklingsfokus: Hvordan tilpasse og dimensjonere grunnskoletjenestene etter samfunnsutviklingen/elevtallsveksten og de langsiktige utviklingslinjene i Kommuneplanen? Boligbygging, vei og ny infrastruktur, andre offentlige instanser, videregående skole, utvikle Børsa som et flerfunksjonelt kommunesenter, mv. Kommuneplanens arealdel (inkl. Samfunnsdelen) Kommuneplanen og Samfunnsdelen utgjør kommunens overordna planverk. Disse gir føringer for utviklingen av Skaun-samfunnet. Børsa er definert som et kommunesenter med flerfunksjonelle tjenester. Lokaliseringsvalg og lokale diskusjoner rundt plassering av offentlige og private tjenester må ta hensyn til disse overordnede føringene. For å bygge opp Børsa og støtte opp under føringene i Kommuneplanen, er det avgjørende at robuste tjenester både offentlige og private lokaliseres til kommunesenteret. Masterplanen for Børsa Masterplanen viser hvordan arealutviklingen av viktige kommunale tjenester kan utvikles i Børsa. Skolebehovene er særlig vurdert her. Masterplanen er et viktig støttedokument for hvordan grunnskoletjenestene i Børsa kan utvikles. 3) Økonomisk fokus: h:\system\ docx Side 5 av 21

11 Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: Hvordan sikre en kostnadseffektiv skole og samtidig bygge nok skoleareal? Kan færre og større skoler gi økt politisk handlingsrom og frigjøre midler til mer skole- og barnehageutbygging? 4) Organisatoriske og pedagogiske fokus: Hvordan sikre en skolestruktur som gir bærekraftige, robuste fag- og elevmiljø? Hvor store bør skolene være og hvilke skoletyper skal kommunen satse på i framtiden? Hvordan sikre en pedagogisk plattform som ivaretar kvalitet i opplæringen og som gir gode arbeidsvilkår for elever og ansatte. Skolestørrelse < 100 elever elever elever > 450 elever Sum landet Antall skoler Antall skoler i % 29,4 41,3 20,6 8,7 100 Figuren over viser antall grunnskoler i Norge sortert etter skolestørrelse (GSI 2013). Skoletyper I Skaun er det satset på 2 skoletyper; egne skoler for barnetrinnet og en felles skole for ungdomstrinnet. Dette er helt i tråd med føringene i Kunnskapsløftet og Norconsult tilrår kommunen å videreføre skillet mellom barnetrinn og ungdomstrinn i egne skoleanlegg. En slik løsning sikrer elevene skolebytte og overgang til nye læringsmiljøer i skoleløpet. Samtidig er de pedagogiske utfordringene og læringskravene forskjellige fra barnetrinnet kontra ungdomstrinnet. Elevmengden tilsier også at kommunen bør satse på ett felles ungdomstrinn for hele kommunen framfor oppsplitting av dette fagmiljøet til flere skoler. Kombinerte 1-10 skoler Kombinerte skoler 1-10, kan være en aktuell løsning for kommunen både i Børsa og Buvika. Det er behov for tiltak ved alle disse tre skolene, og kombinerte 1-10 løsninger kan derfor være aktuelle utbyggingsløsninger. Norconsult tilrår ikke å dele eksisterende ungdomsskole i to separate ungdomstrinn ved to kombinerte 1-10 skoler ved Børsa og Buvik. Ungdomstrinnet har en elevmengde som tilsier kun ett ungdomstrinn slik at en evt. framtidig etablering av kombinerte 1-10 skoler i Skaun bør i så fall kun gjelde en skole. I og med at Børsa skole har størst utbyggingsbehov, vil det være nærliggende å vurdere kombinasjonsløsninger med SUS i Børsa skole (ungdomsskole og videregående) Elevtallsprognosen viser også et sterkt voksende elevtall for elever til den videregående skolen. Kommunen ligger sentralt til i Sør-Trøndelag noe som kan gi grunnlaget for å vurdere et framtidig videregående skoletilbud lokalt. Et slikt tiltak må selvfølgelig avklares via opplærings- og økonomiplanen til fylkeskommunen. Dersom utbyggings- og rehabiliteringsbehovet til Skaun ungdomsskole sammenfaller med evt. etableringen av en ny videregående skole kan kommunen se på mulighetene for å etablere en felels 8-13 skole hvor ungdomsskole og videregående skole er bygd sammen i samme skoleanlegg. En slik utbyggingsløsning er relativt nytt i Norge, men en slik modell kan sikre god overgang og samarbeid mellom ungdomstrinn og videregående. Frafallsproblematikk kan være noen felt som kan håndteres med andre forutsetninger i en slik modell. 5) Bygningsmessig fokus: Hvordan sikre elevene og ansatte et mest mulig likeverdig fysisk opplæringsmiljø. Hvilke skoleanlegg bør det satses på? Hvilke skoleanlegg kan og bør fases ut på grunnlag av pedagogisk funksjonalitet, bygningsmessig standard, mv? 6) Nærmiljø- og lokalsamfunnsfokus: Hvordan sikre en skolestruktur som gir tilstrekkelig nærhet og identitet til nye og gamle innbyggere i kommunen? Det kan være «surt» å miste nærskolen men er det et argument i seg selv for å videreføre dagens skolestruktur? h:\system\ docx Side 6 av 21

12 Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: 3 Arealskjema forslag til veiledende arealnorm Det er ingen nasjonal standard for utforming av skoleanlegg. Kommunen bestemmer selv hvilken utforming skoleanleggene skal ha. Denne rapporten viderefører arealgrunnlaget fra forrige rapport, slik dette fremkommer på venstre side. Fordelen med en på forhånd avklart kommunal arealnorm, er at kommunen ikke trenger omfattende tidlig fase prosesser for å avklare arealkategorier og arealrammene for eventuelle utbyggingsprosjekt i grunnskolen. Det er arealene som i hovedsak bestemmer den totale investeringsrammen. Arealskjemaet som er utarbeidet for Skaun kommune har en brutto/nettofaktor på 1,3. Flere kommuner velger å øke b/n faktoren til 1,4 for å klare å imøtekomme nye krav i TEK 10. Arealskjem a - Skaun kom m une Antall elever: Barne skole r Ungdom sskole 450 AREALKATEGORI M2 NTA M2/ ELEV M2 NTA M2/ ELEV M2 NTA M2/ ELEV M2 NTA M2/ ELEV M2 NTA M2/ ELEV M2 NTA M2/ ELEV ALLMENT LÆRINGSAREAL: Klasse rom, gruppe rom, garde rob e r/ toale tte r, næ rlage r, arb e idsrom for læ re re, praksisrom/ aktivite tsrom, formidlingsrom, SFO, e le vråd SPESIALISERT LÆRINGSAREAL: Skole kjøkke n, naturfag, musikkrom, kunst og håndve rk, b ib liote k AREAL STØTTEFUNKSJONER: Kontor re ktor, kontor pe d. pe rsonale, forkontor, kopi/ produksjon, arkiv/ re kvisita, konfe ranse rom, e le vkantine, le ge / he lse / PPT/ logope d, driftspe rsone ll, garde rob e r/ toale tte r, re nholdse ntral, lage r skole 510 5, , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 LÆRERARBEIDSPLASSER 50 0, , , , , ,5 SUM NETTOAREAL (e kskl. idre ttsbygg) , , , , , ,3 SUM BRUTTOAREAL (e ks kl. idre tts bygg) (nto x 1,30) , , , , ,8 IDRETTSAREAL (SAL/ GARD/ BIROM) 250 2, ,8 350,0 1, , , ,6 SUM NETTOAREAL inkl idre ttsare al 950 9, , , , , ,8 SUM BRUTTOAREAL (NETTO* B/ N faktor) : 1, , , , , , ,8 h:\system\ docx Side 7 av 21

13 Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: 4 Forutsetninger for økonomiske beregninger De økonomiske analysene er basert på forutsetningene fra den første rapporten og bygger videre på disse. Hver strukturmodell sammenlignes med dagens situasjon. De økonomiske analysene er utregnet for hvert år i den framskrevne prognoseperioden, slik at de økonomiske beregningene er aggregert for de neste 18 årene. 4.1 Lønns- og elevkostnader Det er tatt utgangspunkt i Skaun kommunes lønnsbudsjett for 2012 og fordelte lønnsressurser til hver enkelt barneskole og hvordan denne kostnaden slår ut for hver enkelt elev. Lønnskostnader fordelt på hver enkelt barneskole (2012) Buvik Børsa Jåren R. Viggja Venn Budsjettramme lønn Elevtall 1.okt Klassetal 1. okr Fordelt etter modell Fordelt etter elevvariabel Elevvariabel overgang Elevvariabel overgang Ressurs ev klassedeling 1.aug Sum fordelte ressurser (kilde: Skaun kommune) Lønnskostnadene samlet for alle barneskolene i Skaun blir omgjort til kostnad pr. klasse. I 2012 ble det lønnsbudsjettert med ca. kr. 42,4 mill. til drift av 5 barneskoler i Skaun kommune. I skoleåret 2012/13 er det etablert 37 klasser / grupper for denne lønnskostnaden eller kr pr. klasse på barnetrinnet Denne gjennomsnittlige lønnskostnaden pr. klasse blir senere brukt for å konsekvensvurdere / beregne lønnskostnaden i de ulike strukturmodellene. Antall klasser blir beregnet utfra oppdaterte prognoser for hver enkel strukturmodell år for år i prognosen. Dersom det eventuelt vedtas strukturalternativ som reduserer antall skoler, slik at det blir færre - men større enheter, kan det påregnes at kostnad pr klasse vil reduseres. En slik potensiell reduksjon vil kunne øke differansene mellom modellene, men er altså ikke tatt «til inntekt» for de tiltakene som fører til færre og større skoler i analysen. Lønnskostnaden fordelt på elevene ved de ulike barneskolene (2012) 2012 Buvik Børsa Jåren Råbygda Viggja Venn Lønnskostnad fordelt på hver enkelt elev h:\system\ docx Side 8 av 21

14 Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: Tabellen over, viser en klar sammenheng mellom skolestørrelse og kostnad pr. elev. De minste skolene har færre elever å fordele den totale lønnskostnaden på og blir derfor dyrere å drifte enn større enheter. Disse bedriftsøkonomiske vurderingene er ofte tungtveiende motiver for å endre etablerte skolestrukturer og viser at større enheter og færre skoler har et betydelig innsparingspotensial. Det betyr at organiseringen av grunnskoletjenesten er en faktor som påvirker den totale kostnaden for Skaun kommune. Denne gevinsten må selvsagt vurderes opp mot andre negative effekter. Det er tidligere i rapporten (Kap. 2) vist til ulike momenter og faktorer som må vurderes opp mot hverandre i tillegg til økonomimomentet - dersom kommunen vurderer alternative organiseringer av de kommunale grunnskoletjenestene. 4.2 Investerings- og kapitalkostnader Det legges til grunn samme forutsetninger som i forrige rapport slik: Nybygg/tilbygg kr pr. m 2 BTA inkl. mva. Ombygging er satt til kr pr. m 2 eks. mva. Lett rehabilitering er satt til kr pr. m 2 eks. mva. (Ny kategori ift. hovedrapport) Rive- og saneringskostnad for eksisterende Børsa skole er ikke inkludert i det økonomiske oppsettet. Rente- og kapitalkostnad er satt til kr pr. investert million kroner eller 4,5 % rente over 30 år. Rente- og kapitalkostnaden følger investeringstidspunkt. For Buvik skole er det lagt inn forventet løpetid fom. 2016, mens det for Børsa skole er lagt inn 2015 som første løpeår for denne kostnaden. Det er forutsatt ett byggetrinn for utbyggingstiltakene. Arealberegningen for Buvik og Børsa skoler er eks. idrettsareal. Det betyr at ny idrettshall i Børsa kommer i tillegg i alle modeller. Tiltak ved Skaun ungdomsskole er ikke vurdert, men rapporten gir noen overordnede betraktninger om mulighetene for kombinerte skoler som en del av en helhetlig organisering av grunnskoletjenestene. 4.3 Skysskostnader Skaun kommune bruker ca. kr. 1,5 mill. i skysskostnader til elevene på barnetrinnet eller 5 barneskoler i Omtrent 27 prosent av elevene er innvilget skyss (ordinær + sikring). Skysskostnadene utgjør bare en marginal kostnad i det totale kostnadsbildet til grunnskoletjenesten. Skysskostnader 2013 Barnetrinnet Kostnad 2012 Antall elever % av elev mengde Kroner pr. elev Skyss Ordinær Skyss sikring 26 h:\system\ docx Side 9 av 21

15 Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: Beregning av skysskostnadene tar utgangspunkt i skysskostnaden pr. elev i 2013 (kr ) og en gitt prosentvis del av elevtallet (fra prognosen). Strukturmodeller som gir færre skoler, vil gi økt skyssbehov og økte skysskostnader - med basis i skysskostnaden i Forvaltnings-, drifts-, og vedlikeholdskostnader (FDV) FDV-kostnader genereres av arealmengde og bygningsstandard. I analysene er det beregnet FDV kostnader basert på byggenes bruttoareal, og på kostnadstall fra inneværende budsjett. Det er medregnet energikostnader, renhold og vedlikehold. I snitt utgjør dette for Skaun ca. kr 584,- pr m2 BTA pr år for skolebygg. Dette kostnadstallet er benyttet i alle alternativ. Dette tallet fremkommer ved å dividere kommunens kostnader til byggdrift (FDV) på 5 barneskoler (ca. kr. 6,9 mill) med bruttoarealet for alle barneskolene (ca BTA). Potensialet i innsparing på kostnader til byggdrift (FDV-kostnadene), ligger i avhending/avstenging av bygg. I tilfeller hvor deler av bygg blir avstengt, eller kommunen lar byggene stå ubenyttet, vil FDV-kostnadene kunne reduseres kraftig, men ikke til null. Innsparingspotensialet i slike tilfeller vil derfor være mindre enn ved avhending hvor kommunen kan hente ut hele innsparingspotensialet. Fornyelse av skolebygg vil også føre til reduserte energikostnader pr m 2, fordi det i ny teknisk forskrift stilles strengere krav til varmeisolering enn tidligere. Dette reduserer energiforbruket, og dermed kostnadene. Dette er likevel ikke tatt til inntekt for de alternativene som har mest nytt areal. 4.5 Bruk av frigjorte paviljonger (Børsa skole) Når nye Børsa skole ferdigstilles, vil eksisterende paviljonger frigjøres. Paviljongene er delvis nye og moderne (2 klasserom, 2 grupperom med garderober) og kan brukes som «bufferkapasitet» ved andre skoler i alle strukturmodeller. Paviljongene kan i tillegg til å gi økt kapasitet ved den enkelte skole - også vurderes som virkemiddel for å forskyve investeringstidspunktet ved enkelte skoler. En slik bruk kan forenkle innpassingen av tiltakene i økonomiplanen og være med på å gjøre prioriteringen av tiltak noe enklere. Det største behovet for paviljongene, vil trolig være ved enten Buvik eller Venn, slik strukturmodellene og prognosene slår ut for disse skolene i denne rapporten. h:\system\ docx Side 10 av 21

16 Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: 5 Alternative strukturmodeller på barnetrinnet Alle strukturmodellene viderefører drift ved Buvika skole og følger opp kommunestyrets vedtak om nybygg ved Børsa skole. Modellene tar utgangspunkt i de dimensjonerende elevtallene som fremkommer i hver enkelt prognose. 5.1 Strukturmodell 0 Videreføring av dagens situasjon (Referansemodell) Strukturmodell 0 innebærer at hver skole skal ta egen elevvekst, med de drifts- og investeringsmessige følger det har. Modellen benyttes som bakgrunn for å vurdere og sammenligne de andre alternative strukturmodellene, slik at modell 0 blir referansemodellen som de andre modellene sammenlignes mot Strukturtiltak Ingen endringer. Videreføring av skolesituasjonen som i dag Bygningsmessige konsekvenser med vurdert investeringsbehov fram til 2030 Modell 0 Drift ved 5 barneskoler Dimensjoner Areal pr jan ende elevtal 13 Samla arealbehov jf arealskjema Rehabilitering (m2 BTA) Type tiltak Ombygging (m2 BTA) Nybygg (m2 BTA) Rehabilitering (NOK) Anslått investeringskostnad (NOK) Ombygging (NOK) Nybygg (NOK) Investeringskostnad Kapital-kostnad pr år (NOK) Buvik ,7 mill 79,7 mill 4,9 mill Børsa ,2 mill 115,2 mill 7,1 mill Jåren Råbygda ,8 mill 0,3 mill Venn ,2 mill 0,4 mill Viggja ,6 mill 14,0 mill 0,9 mill Sum Modell ,4 mill 220,8 mill 13,6 mill Utbyggingsarealet ved Buvik skole er nedjustert i forhold til den første rapporten med ca. 490 BTA. Her ble det medtatt gymnastikkareal. Da skolen bruker Skaunhallen til dette formålet er dette arealet trukket ut av det samla arealbehovet i denne rapporten. Dette gir et redusert investeringsbehov og blir videreført i alle modellene. Modell 0 gir et investeringsbehov for ca. kr. 221 mill. i hele prognoseperioden fram til Mesteparten av denne investeringen er knyttet til nybygg ca. kr. 206 mill., mens ombygging og rehabilitering utgjør kr. 14 mill Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden h:\system\ docx Side 11 av 21

17 Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: Modell 0 Lønskostnad Buvik Sum 396,4 mill Lønnskostnaden tar utgangspunkt i behovet for klasser / grupper basert på et delingstall på 28 elever i hver klasse eller at den 29 ende eleven deler klassen. Børsa Jåren Råbygda Venn Viggja Sum lønskostnad i perioden 276,1 mill 61,9 mill 144,4 mill 95,1 mill 973,8 mill I vedlegget går det fram behovet for antall klasser / grupper basert på elevveksten - fordelt på eksisterende barneskoler. I prognoseperioden vil kommunen drifte 850 klasser / grupper med utgangspunkt i dagens skolestruktur. Dette vil gi en samlet lønnskostnad (2013 priser) på ca. kr. 974 mill. Skysskostnad Sum skysskostnad i perioden Sum 36,3 mill Samme nivå på skyssen videreføres som i dag, ved at 27 prosent av total elevmengde vil ha behov for skoleskyss i hele prognoseperioden. FDV-kostnad Buvik Børsa Sum 62,2 mill 34,2 mill FDV kostnadene refererer seg fra det samlede bruttoarealet ved hver skole. En videreføring av byggdriften ved eksisterende barneskoler inklusiv nybyggutvidelser vil gi et behov for kr. 149,5 mill. i FDV kostnader i den aggregerte 18 årige perioden. Jåren Råbygda Venn Viggja Sum FDV kostnad i perioden 13,0 mill 24,6 mill 15,4 mill 149,5 mill Rente- og kapitalkostnadene fra investeringene må føres i drift. Periodiseringen av investeringene og når renteog kapitalkostnadene begynner å løpe er styrt av prognosen og elevtallet. Kapitalkostnad Buvik Sum 73,5 mill Samlet gir en videreføring av dagens situasjon med 5 barneskoler en aggregert kostnad (18 år) på ca. kr mill. Børsa 113,3 mill Jåren Råbygda 4,7 mill Venn 4,2 mill Viggja 10,3 mill Sum kapitalkostnader i perioden Sum kostnader Modell 0 Differanse til Modell 0 206,1 mill 1 365,7 mill 5.2 Strukturmodell 0B Videreføring av dagens situasjon, men med overføring av 7. årstrinn fra Viggja til Børsa Strukturtiltak Endring i forhold til dagens situasjon: h:\system\ docx Side 12 av 21

18 Antall Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: Elevtallsprognose for Børsa barneskole, inkl. 7.årstrinn fra Viggja (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Børsa skole får et noe større elevtall ved denne modellen og kan dimensjoneres for ca. 325 elever på lang sikt (2030/31). Viggja skole (1-6) vil da få et maksimalt elevtall i skoleårene 2021/22/23 med 74 elever. På mellomlang og lang sikt, vil Viggja skole ha et elevtall på ca. 70 elever. I store deler av prognoseperioden vil dette gi grunnlag for drift i 3 klasser/grupper ved skolen med elever på trinnet Bygningsmessige konsekvenser med vurderte investeringsbehov fram mot 2030 Modell 0B Børsa inkl. 7.trinn fra Dimensjon erende elevtal Areal pr jan 13 Samla Rehabilitering arealbehov jf (m2 BTA) arealskjema Type tiltak Ombygging (m2 BTA) Nybygg Rehabilitering (m2 BTA) (NOK) Anslått investeringskostnad (NOK) Ombygging (NOK) Nybygg (NOK) Investeringskostnad Kapitalkostnad pr år (NOK) Viggja Buvik ,7 mill 79,7 mill 4,9 mill Børsa inkl. 7. trinn Viggja ,1 mill 125,1 mill 7,7 mill Jåren Råbygda ,8 mill 0,3 mill Venn ,2 mill 0,4 mill Viggja trinn ,4 mill 0,1 mill Sum Modell ,2 mill 7,2 mill 204,8 mill 219,2 mill 13,5 mill En overføring av 7. årstrinn ved Viggja skole til Børsa skole gir et anslått investeringsbehov på ca. kr. 219 mill. eller under kr. 2,0 mill. rimeligere enn strukturmodell 0. Nybyggbehovet ved Børsa øker, mens det ikke er behov for utbygging ved Viggja skole i denne modellen, når elevtallet ligger rundt elever. h:\system\ docx Side 13 av 21

19 Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden Modell 0B Lønskostnad Buvik Børsa inkl. 7. trinn Viggja Jåren Råbygda Venn Viggja trinn Sum 396,4 mill 277,3 mill 61,9 mill 144,4 mill 65,3 mill En overføring av elevene på 7. årstrinn fra Viggja skole, gir et samlet behov for å drifte 825 klasser/grupper i den aggregerte perioden. Dette er 25 klasser/grupper mindre enn strukturmodell 0 videreføring av dagens situasjon. Børsa skole har grunnlag for en 2 parallell skole (14 klasser) allerede i skoleåret 2017/18. Sum lønskostnad i perioden Skysskostnad Sum skysskostnad i perioden Sum 945,2 mill 40,4 mill Viggja skole kan med et elevtall på rundt 70 elever fordelt på 1-6. klasse - deles i 3 klasser (1. og 2. klasse / 3. og 4. klasse / 5. og 6. klasse) i store deler av prognoseperioden. Dette vil gi klassestørrelser mellom elever. Modellen gir mariginell økning i skyssbehovet, ved at 7. trinn ved Viggja skole, må skysses til Børsa. FDV-kostnad Buvik Børsa inkl. 7. trinn Viggja Jåren Råbygda Venn Viggja trinn Sum 62,2 mill 36,8 mill 13,0 mill 24,6 mill 12,9 mill FDV kostnaden blir den samme som i strukturmodell 0. Rente- og kapitalkostnaden blir også nesten identisk med strukturmodell 0, men er noe høyere pga. en noe høyere investering og på Børsa og lavere investering på Viggja. Sum FDV kostnad i perioden 149,6 mill Aggregert over en periode på 18 år er strukturmodell 0B kr. 23,6 mill. rimeligere enn videreføring av dagens strukturmodell. Kapitalkostnad Sum Buvik 73,5 mill Børsa inkl. 7. trinn Viggja 123,1 mill Jåren Råbygda 4,7 mill Venn 4,2 mill Viggja trinn 1,3 mill Sum kapitalkostnader i perioden 206,9 mill Sum kostnader Modell ,1 mill Differanse til Modell 0-23,6 mill Strukturtiltak Endring i forhold til dagens situasjon: 5.3 Strukturmodell 1 Drift ved 4 barneskoler (Buvik, Børsa, Viggja og Venn inkl. Jåren/Råbygda) Venn oppvekstsenter inkl. Jåren/Råbygda h:\system\ docx Side 14 av 21

20 Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: Elevene fra Jåren / Råbygda overføres til Venn oppvekstsenter. Elevtallsøkningen kommer på kort sikt- og vil i løpet av de neste 7 årene ligge rundt 170 elever. Denne elevmengden vil kreve at Venn oppvekstsenter får tilført økt skolekapasitet. Ved neste skoleår (2013/14) vil dette gi 2 grupper i 1. klasse om tradisjonelt delingstall videreføres i forhold til ressurstildeling. Dersom 33 elever skal være sammen i ett klasserom bør denne gruppen disponere et klasseareal på m 2 NTA. Ellers vil klassene ligge på rundt 25 elever som er en kostnadseffektiv størrelse. Venn oppvekstsenter har små klasserom, få grupperom, lite personalareal og redusert funksjonalitet i spesialrommene Bygningsmessige konsekvenser med vurdert investeringsbehov fram til 2030 Modell 1 Drift ved 4 barneskoler Dimensjoner Areal pr jan ende elevtal 13 Samla arealbehov jf arealskjema Rehabilitering (m2 BTA) Type tiltak Ombygging (m2 BTA) Nybygg (m2 BTA) Strukturmodell 1 gir et samlet investeringsbehov på kr. 219 mill. eller kr. 1,6 mill mindre enn i modell 0. Venn oppvekstsenter må bygges ut med 87 m 2 BTA for å tilfredsstille normen i arealskjemaet. Dette er såpass lite utbyggingsareal, at kommunen må vurdere om økt ombygging av eksisterende areal, kan gi en mer hensiktsmessig arealdisponering. Her kan kommunen også vurdere om frigjorte paviljonger kan benyttes som erstatning for deler av tiltakene over Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden Rehabilitering (NOK) Anslått investeringskostnad (NOK) Ombygging (NOK) Nybygg (NOK) Investeringskostnad Kapital-kostnad pr år (NOK) Buvik ,7 mill 79,7 mill 4,9 mill Børsa ,2 mill 115,2 mill 7,1 mill Venn inkl. Jåren Råbygda ,0 mill 10,2 mill 0,6 mill Viggja ,6 mill 14,0 mill 0,9 mill Sum Modell ,4 mill 219,0 mill 13,5 mill h:\system\ docx Side 15 av 21

21 Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: Modell 1 Lønskostnad Buvik Sum 396,4 mill Modell 1 vil kreve drift i 809 klasser i den aggregerte prognoseperioden. Dette er 41 klasser mindre enn i modell 0. Børsa Venn inkl. Jåren Råbygda Viggja Jåren Råbygda 276,1 mill 148,9 mill 95,1 mill 10,3 mill Dette gir kr. 46,6 mill. i innsparingspotensiale eller ca. kr. 2,6 mill pr år (lønnskostnad) som følge av overføring av elever fra Jåren/Råbygda til Venn oppvekstsenter. Sum lønskostnad i perioden 926,8 mill Som følge av økt skyssbehov for elevene i Jåren/Råbygda til Venn økes skyssen med ca. kr pr. år i den aggregerte prognoseperioden. Skysskostnad Sum skysskostnad i perioden Sum 39,0 mill Mindre drift av bygningsareal gjør at kommunen også får behov for mindre avsetninger til byggdrift i den aggregerte perioden. Deler av Jåren/Råbygda videreføres som barnehage og er trukket ut av arealgrunnlaget. FDV-kostnad Buvik Børsa Sum 62,2 mill 34,2 mill Behov for en noe større investering ved Venn for å få plass til flere elever og lærere, gir en noe større rente- og kapitalkostnad i perioden. Venn inkl. Jåren Råbygda Viggja Jåren Råbygda 25,3 mill 15,4 mill 2,2 mill Samlet sett er strukturmodell 1 ca. kr. 48,5 mill. rimeligere enn modell 0 i den aggregerte perioden. Sum FDV kostnad i perioden 139,4 mill Kapitalkostnad Sum Buvik 73,5 mill Børsa 120,4 mill Venn inkl. Jåren Råbygda 9,5 mill Viggja 8,2 mill - Sum kapitalkostnader i perioden 211,5 mill Sum kostnader Modell ,7 mill Differanse til Modell 0-48,9 mill 5.4 Strukturmodell 2 Drift ved 3 barneskoler (Buvik, Børsa inkl. Viggja, Venn inkl. Jåren/Råbygda) Strukturtiltak Endring i forhold til dagens situasjon: Børsa inkl. elevene fra Viggja oppvekstsenter (skoledel) Børsa skole må på lang sikt dimensjoneres for 400 elever eller som en 2 parallell skole med 14 fulle klasser. I skoleåret 2030/31 viser prognosen 4 klasser rett over 56 elever. h:\system\ docx Side 16 av 21

22 Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: Venn inkl. elevene fra Jåren / Råbygda (skoledel) Samme elevtallsutvikling som strukturmodell 1 for Venn oppvekstsenter Bygningsmessige konsekvenser med vurdert investeringsbehov fram til 2030 Modell 2 ved 3 barneskoler Drift Dimensjoner Areal pr jan ende elevtal 13 Samla arealbehov jf arealskjema Rehabilitering (m2 BTA) Type tiltak Ombygging (m2 BTA) Nybygg (m2 BTA) Rehabilitering (NOK) Anslått investeringskostnad (NOK) Ombygging (NOK) Nybygg (NOK) Investeringskostnad Kapital-kostnad pr år (NOK) Buvik ,7 mill 79,7 mill 4,9 mill Børsa inkl. Viggja ,5 mill 153,5 mill 9,4 mill Venn inkl. Jåren Råbygda ,0 mill 10,2 mill 0,6 mill Sum Modell ,4 mill 4,8 mill 236,2 mill 243,4 mill 15,0 mill En lokal skolestruktur med 3 barneskoler vil gi et vurdert investeringsbehov på kr. 243,4 mill. i prognoseperioden. Dette er kr. 22,6 mill. mer enn investeringsnivået i modell 0. Børsa skole må bygges noe større om elevene fra Viggja skal overføres her, slik at investeringsbehovet må økes med kr. 38 mill. h:\system\ docx Side 17 av 21

23 Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden Modell 2 Lønskostnad Buvik Børsa inkl. Viggja Sum 396,4 mill 279,5 mill Strukturmodell 2 gir et samlet behov for å drifte 737 klasser/grupper i den aggregerte perioden. Dette er 112 klasser/grupper mindre enn strukturmodell 0. Venn inkl. Jåren Råbygda Jåren Råbygda Viggja 148,9 mill 10,3 mill 9,2 mill Dette gir et innsparingspotensiale på lønnskostnader på ca. kr. 128 mill., sammenlignet med videreføring av dagens situasjon. Sum lønskostnad i perioden 844,4 mill Økt skyssbehov for elevene fra Viggja og Jåren / Råbygda gir økte skysskostnader sammenlignet med videreføring av dagens situasjon. Skysskostnad Sum skysskostnad i perioden Sum 53,8 mill Avvikling av Viggja skole og store deler av bygningsmassen ved Jåren / Råbygda gir et mindre behov for kostnader til byggdrift. Utbygging ved Buvik, Børsa og Venn gir samtidig noe økt bruttoareal, men sammenlignet med bruttoarealet i dagens situasjon gir dette nesten kr. 14 mill i innsparingspotensiale på byggdrift over 18 år. FDV-kostnad Buvik Børsa inkl. Viggja Venn inkl. Jåren Råbygda Jåren Råbygda Sum 62,2 mill 44,4 mill 25,3 mill 2,2 mill Økte investeringer gir større rente- og kapitalkostnader sammenlignet med tiltak i dagens situasjon. Strukturmodell gir ca. kr. 71 mill. mer i rente- og kapitalkostnader i den aggregerte perioden, enn modell 0. Viggja Sum FDV kostnad i perioden 1,4 mill 135,6 mill Samlet gir strukturmodell 2 drift på 3 barneskoler et innsparingspotensial på ca. kr. 96 mill. i den aggregerte perioden. Kapitalkostnad Buvik Børsa inkl. Viggja Venn inkl. Jåren Råbygda Sum 73,5 mill 151,0 mill 10,1 mill Strukturmodell 3 Drift ved 2 barneskoler (Buvik, Børsa inkl. Viggja, Venn og Jåren/Råbygda) Strukturtiltak Endring i forhold til dagens situasjon: Sum kapitalkostnader i perioden 234,6 mill Sum kostnader Modell ,4 mill Differanse til Modell 0-97,3 mill h:\system\ docx Side 18 av 21

24 Antall Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: Elevtallsprognose for Børsa barneskole, inkl. elever fra Viggja, Venn og Jåren/Råbygda (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn årstrinn Skoleår Dette er det mest sentraliserte alternativet for Skaun kommune. Kommunen vil på lang sikt få 2 barneskoler med et ganske likt elevtall og skolene vil ha et elevgrunnlag på 550 elever. Dette er en strukturmodell som gir store og robuste fag- og elevmiljø Bygningsmessige konsekvenser med vurdert investeringsbehov fram til 2030 Dette alternativet gir størst behov for utbygging og investeringer. Kommunen må regne med investeringer på ca. kr 286 mill. eller kr. 65 mill. mer enn tiltak i dagens struktursituasjon. Det er nybyggbehovet ved Børsa skole som utgjør den største investeringskostnaden med over kr. 200 mill. h:\system\ docx Side 19 av 21

25 Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden Modell 3 Lønskostnad Buvik Børsa inkl. Viggja, Venn og Jåren Råbygda Jåren Råbygda Venn Viggja Sum 396,4 mill 403,3 mill 10,3 mill 19,5 mill 11,5 mill Drift på 2 barneskoler gir et betydelig behov for å drifte færre klasser/ grupper. Med 2 store skoler, vil det være behov for å drifte 734 klasser i den aggregerte perioden på 18 år. Dette er 116 klasser / grupper mindre enn ved videreføring av dagens struktursituasjon eller ca. kr. 133 mill. i innsparingspotensiale sammenlignet med klassebehovet i dagens situasjon. Sum lønskostnad i perioden Skysskostnad Sum skysskostnad i perioden Sum 840,9 mill 67,3 mill Skysskostnaden øker i dette alternativet, da alle elevene utenfor Buvik og Børsa må skysses. I og med at flesteparten av elevene er bosatt i Buvik og Børsa, vil skyssbehovet ikke påvirkes i alt for stor grad. Men dette alternativet gir den høyeste skysskostnaden av alle strukturmodellene. FDV-kostnad Buvik Børsa inkl. Viggja, Venn og Jåren Råbygda Venn Jåren Råbygda Viggja Sum FDV kostnad i perioden Kapitalkostnad Buvik Børsa inkl. Viggja, Venn og Jåren Råbygda Sum kapitalkostnader i perioden Sum Sum 62,2 mill 58,6 mill 1,4 mill 1,4 mill 1,4 mill 125,1 mill 73,5 mill 203,2 mill ,7 mill Kommunen trenger å drifte 2 bygninger i dette alternativet. Dette gir et innsparingspotensiale på byggdrift. Merk og at denne bygningsmassen er moderne og trolig kan det være et «skjult» potensiale på byggdrift innenfor noen områder som energi og vedlikehold. Store investeringer gir høye årlige rente- og kapitalkostnader for kommunen. Denne strukturmodellen gir en samlet kostnad i den aggregerte perioden på ca. kr. 277 mill. eller 71 mill. mer enn rente- og kapitalkostnaden i dagens situasjon. Store innsparinger i lønn og byggdrift gir et samlet innsparingspotensiale på kr. 55,6 mill. sammenlignet med videreføring av dagens struktursituasjon 5.6 Driftskonsekvenser oppsummering Med utgangspunkt i de oppdaterte Sum kostnader Modell ,1 mill elevtallsprognosene og de økonomiske Differanse til Modell 0-55,6 mill forutsetningen i kap. 4, er det strukturmodell 2 drift ved 3 barneskoler (Buvik, Børsa inkl. Viggja og Venn inkl. Jåren/Råbygda) som gir den modellen med størst innsparingspotensiale sammenlignet med videreføring av dagens struktursituasjon med 5 barneskoler. Denne modellen gir et stort innsparingspotensiale på lønn, gir god elevfordeling i klassene/gruppene, samtidig som investeringsnivået er moderat. h:\system\ docx Side 20 av 21

26 Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Oppdragsnr.: Dokument nr.: 2 Revisjon: Frigjorte paviljongene fra Børsa, kan brukes ved Venn for å få plass til elevene fra Jåren/Råbygda. På denne måten kan kommunen konsentrerer seg om å prioritere utbygging ved Børsa og Buvik tidlig i prognoseperioden. Utbyggingen ved Venn kan da søkes løst på mellomlang sikt, og prioriteres i et senere økonomiplan- og budsjettarbeid Norconsult - anbefaling Norconsult anbefaler kommunen strukturmodell 2 som en framtidsrettet løsning for Skaun kommune. Denne modellen samsvarer til de langsiktige behovene og er godt avstemt i forhold til geografi og topografi med tanke på bosettingsmønster og skolevei. Kommunen får da 2 store skoler i sentrum av kommunen og 1 middels stor skole i utkanten. h:\system\ docx Side 21 av 21

27 BEHANDLING OG VEDTAK FOR SAKSNR. 10/13 I Plan og miljøutvalget : BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Kommunen tar Sør-Trøndelag Fylkeskommunen sitt brev av Vedrørende overtakelse av gang- og sykkelveger og veglys langs gamle fylkesveger i Sør-Trøndelag til orientering med merknader og vurderinger som vist i dette saksfremlegget

28 Arkivsaksnr.:11/2097 SAKEN GJELDER: KOMMUNENS VURDERING AV OVERTAKELSE AV GANG-/SYKKELVEGER OG VEGLYS LANGS "GAMLE" FYLKESVEGER RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Kommunen tar Sør-Trøndelag Fylkeskommunen sitt brev av Vedrørende overtakelse av gang- og sykkelveger og veglys langs gamle fylkesveger i Sør-Trøndelag til orientering med merknader og vurderinger som vist i dette saksfremlegget SAKSDOKUMENTER: Vedlegg 1. Brev fra statens vegvesen Vedrørende overtakelse av gang og sykkelveger og veglys langs gamle fylkesveger i Sør Trøndelag m/ vedlegg. 2. Håndbok 264. Kap Kart over veglys Skaun kommune. 4. Oversiktsliste veglys Skaun kommune. 5. Liste gang og sykkelveger langs fylkesveg Skaun kommune. 6. kart med funksjonsinndeling fylkesveger Skaun kommune. SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn Statens vegvesen har i lengre tid arbeidet med å få en oversikt som viser veglys langs riks og fylkesveger, og samtidig vurdert hvilke strekninger som har en nytteverdi for trafikksikkerheten. Etter at forvaltningsreformen (med bl.a overføring av ansvar på vegområdet fra Staten til regioner/fylker) ble vedtatt har dette arbeidet blitt intensivert, og det ble også bestemt at gang- og sykkelveger langs fylkesveger skulle omklassifiseres fra kommunale veger til fylkesveger. Sør Trøndelag fylkeskommune har oversendt et brev datert med opplysninger og forslag til tiltak i Skaun kommune angående gatelys langs fylkesveger, gang og sykkelveger langs fylkesveg samt kommunens synspunkter og forhold til såkalte E-veger. Fylkeskommunen ønsker en tilbakemelding med kommunens vurderinger av de opplysninger og forslag til tiltak som Fylkeskommunen foreslår i sitt brev. Fylkeskommunen ønsket opprinnelig svar innen 14. desember. Kommunen ga midlertidig svar om at det var for kort frist og at det var ønskelig å vurdere dette i en politisk sak. Fylkeskommunen har gitt ny frist til og kommunen har sendt over dette saksfremlegget som midlertidig administrativt svar den , med forbehold om at endelig saksprotokoll sendes over etter endelig vedtak. Fylkeskommunens brev omhandler i praksis 3 saker: 1. Veglys

29 - Hvilke strekk det er aktuelt at Fylkeskommunen tar over ansvaret for. 2. Drift og vedlikehold av gang og sykkelveger. - Hvilke veger er det Fylkeskommunen kan ta over ansvaret for. 3. E-veger: - Vurderinger om kommunen vil overta drift av E-veger mot godtgjørelse fra fylkeskommune, eller bytte kommunal veg mot fylkesveg. Vurdering 1. Veglys Bakgrunnen er et fylkestingvedtak fra høsten 2010 der det ble vedtatt at Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) skal være eier av veglys på fylkesveger. Eierskapet skal begrenses til de anlegg som har nytteverdi for trafikksikkerheten. I prinsippet er dette langs B-, C- og D-veger der årsdøgntrafikken (ÅDT) er over 1500, eller etter nærmere sikkerhetsmessig vurdering. Det forutsettes at anlegget har en standard ihht Håndbok 264. Dette siste punktet kan bety en betydelig utgift for kommunen for å sørge for at anleggene er i orden. Det vil bli akseptert at større veganlegg kan overleveres etter hvert som de er klare. Siste frist for dette er Frem til vil fylkeskommunen utbetale bidrag til de veglys som STFK skal overta. Vedlagt fylkeskommunens brev er det en liste og kartskisse som viser aktuelle strekninger der fylkeskommunen ønsker å ta over ansvaret (se vedlegg) Kommunens anmerkninger: Det ser ut som det ikke er helt sammenheng mellom lista og kartskissen, følgelig vil kommunen påpeke at disse strekkene må være: 1. Fv 800: Dette er som vist på kartet, men kommunen vil påpeke at stedsnavnene som er brukt kan være misvisende. Dette er strekningen fra kommunegrensen mot Melhus v/øysand og til kommunegrensen mot Orkdal v/ Litlsanden. Pælnummereringen i oversiktslista synes også mangefull. 2. Fv 709, Børsa ( ) Kommunen er usikker på hvor dette er da dette strekket er nevnt på lista, men ikke i kartet. Kommunen stiller spørsmål ved denne pælnummereringen også. Kommunen mener at dette må være Fv 803 i Børsa fra krysset Fv 800 og til over krysset E39 der vegen møter Fv Fv 802, Buvika Kommunen vil anmerke at gatelysene er markert på vedlagte kart, men dette vegstrekket er ikke nevnt i lista over aktuelle strekk. Dette må gjelde Fv 802 fra krysset Fv 800 og så vidt over krysset E Langs Fv 709 v/ Eggkleiva Denne er vist i lista samt kartet og ser ut til å stemme.

30 Kommunens vurdering: Kommunen vil nå i denne saken bare gi en foreløpig vurdering på det tilsendte grunnlaget for at det er at det er de overnevnte strekk som er aktuelle for en fylkeskommunal overtakelse. Endelig vedtak om eventuell overtakelse kan ikke gjøres før en har avklart de faktiske kostnadene for kommunen. Dette vil bli lagt frem i en egen sak for kommunestyret med eventuelle bevilgninger for 2014 og Kommunen ønsker å møte fylkeskommunen og Statens vegvesen for flere avklaringer før endelig vedtak kan fattes. 2. Gang og sykkelveger I forbindelse med behandlingen av gjeldene fylkesvegplan vedtok fylkestingen bl.a følgende: Fylkestinget vedtar å ta opp som fylkesveger alle gang- sykkelveger langs fylkesveger klassifisert som C- og D- veger. Dette er delvis under utredning da Fylkestinget ikke har endelig stilt krav om standard på disse vegene. Dette er noe som fylkeskommunen ser på som naturlig og da med spesielt tanke på standarden på dekket. Et krav til minste standard skulle vært på plass høsten 2012 (men dette er ikke bekreftet så vidt kommunen kan se). Fylkesrådmannen mener at man i vurderingen bør ta utgangspunkt i standarden på tilliggende veg. Kommunens vurdering: Aktuelle veger jrf. lista i fylkeskommunens vedlegg 4: 1. Fv 800 i sin helhet der det er gang og sykkelveger, 7 strekk ihht lista 2. Fv802, Buvika fra krysset Fv 800 til E Fv 803, Børsa fra Fv 800 og til E39. På grunnlag av overnevnte liste vurderer kommunen at det er disse strekkene som er aktuelle for fylkeskommunal overtakelse. Endelig vedtak kan ikke gjøres før det er utredet om det vil bli stilt krav til utbedring av standarden på disse vegene og eventuelt hvilke kostnader dette må medføre. Kommunen må i videre dialog med fylkeskommunen/statens vegvesen for å få dette avklart før dette kan endelig vedtas i kommunestyret med eventuelle bevilgninger. 3. E-veger Fylkeskommunen skriver i sitt brev at fylkesvegnettet er klassifisert etter funksjon og viktighet og dette skal være med å tydeliggjøre de enkelte vegers funksjon. Som den laveste klassifiseringen har E-veger sin klassifisering basert på at disse i stor grad kun har en lokal funksjon og fylkeskommunen mener at mange av dem kunne nok med fordel vært omklassifisert til kommunal veg. En slik omklassifisering er ikke aktuelt nå, fordi en slik endring i fylkeskommunens vegnett vil gi mindre statlig tilskudd til fylkeskommunen uten at de respektive kommuner får noe mer. Fylkeskommunen ønsker i denne omgangen at kommunene vurderer følgende ut fra dagens finansiering knyttet til E-veger:

31 - Ser kommunen at det er andre veger som er viktigere en dagens E-veg slik at det kan byttes kommunal veg mot fylkesveg, ca km mot km? - Er det E-veger som kommunen ønsker å drifte som sitt eget vegnett, mot godtgjørelse fra fylkeskommunen? Kommunens vurdering I spørsmålet om kommunen ser at det er andre veger som er viktigere en dagens E-veg slik at det kan byttes kommunal veg mot fylkesveg, ca km mot km, så kan ikke kommunen se umiddelbart at det er noen andre kommunale veger som er viktigere en dagens E-veger. Dermed er det ikke aktuelt at fylkesveg og kommunal veg kan byttes km mot km. I spørsmålet om det er E-veger som kommunen ønsker å drifte som sitt eget vegnett, mot godtgjørelse fra fylkeskommunen, så ønsker ikke kommunen å drifte noen av E-vegene som en del av sitt eget vegnett på nåværende tidspunkt. ØKONOMISK VURDERING: - Egen sak om endelige kostnader for utbedring av gatelys og eventuelle gang og sykkelveger gjøres i egen sak når grunnlag for dette er utarbeidet.

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52 Arkivsaksnr.:13/435 SAKEN GJELDER: KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2012 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Kommunestyret tar årsmelding for kontrollutvalget 2012 til orientering. SAKSDOKUMENTER: 1. Årsmelding for Kontrollutvalget 2012 SAKSFRAMLEGG: I henhold tilkommunelovens 77-6 skal kontrollutvalget rapportere til kommunestyret på resultatet av sitt arbeid. Kontrollutvalget rapporterer løpende gjennom året saker til kommunestyret ved forvaltningsrevisjonsrapporter og andre forhold kommunestyret bør ta stilling til. I tillegg er det vanlig praksis at kontrollutvalget oppsummerer sitt arbeid i en årsmelding. Kontrollutvalget har behandlet årsmelding 2012 i møte den , og vedtatt følgende innstilling: Kommunestyret tar årsmelding for kontrollutvalget 2012 til orientering.

53 ÅRSMELDI NG FORKONTROLLUTVALGET2012 Skaunkommune Vedtatt av Kontrollutvalget i sak 006/1 3,

54 1 Innledning Kontrollutvalget velges av kommunestyret og skal på vegne av dette føre det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen. Kontrollutvalget inngår som en del av kommunens system for egenkontroll. En troverdig egenkontroll er et viktig virkemiddel for å verne om kommunenes råderett og lokaldemokratiets stilling. Kontrollutvalget har i 2012 bestått av følgende medlemmer: Medlemmer Varamedlemmer Eva Overholt (leder) Øyvind Høyland (Sp/FrP/KrF/SV/Bl) Eivind Stende (nestleder) Arne Morten Johnsen (Sp/FrP/KrF/SV/Bl) Ingrid M. Tørhaug - Skagseth Hallgeir Belsås (Sp/FrP/KrF/SV/Bl) Oddrun Husby Kristin Riaunet (Sp/F rp/krf/sv/bl) Jan M. Leinum Ivar Røstum (DnA) Hege A. Harbak (DnA) Simon Willmann (DnA) Rolf Bratlie (H) Even Lefstad (H) I henhold til kommuneloven skal minst ett medlem av utvalget være medlem av kommunestyret. Eva Overholt og Ingrid M. Tørhaug-Skagseth ivaretar denne funksjonen. 1.1 Likestilling Kontrollutvalget består av 2 menn og 3 kvinner. Lovkrav om likestilling mellom kjønnene er dermed ivaretatt.

55 2 Kontrollutvalgets virksomhet Kontrollutvalgets oppgaver er definert av kommunelovens 77 med tilhørende forskrift. Disse ble vesentlig utvidet etter lovendringer i Kommunestyret kan i tillegg be kontrollutvalget ivareta andre oppgaver og fastsette egne retningslinjer for kontrollutvalgets arbeid. Kommunestyret i Skaun har vedtatt slike retningslinjer. Kontrollutvalget er opptatt av å fokusere på samarbeid og å opptre partipolitisk nøytralt. Ordfører har rett til å møte i kontrollutvalget, og r ådmannen inviteres eller innkalles i enkeltsaker for å redegjøre for forhold kontrollutvalget etterspør. Kontrollutvalget ser en jevnlig dialog med ordfører og rådmann som en sentral del av sitt arbeid med å føre tilsyn med kommunens virksomhet. Kontrollutvalget rapporterer løpende på sin virksomhet til kommunestyret gjennom å legge fram møteprotokoller som melding, gjennom presentasjon av revisjonsrapporter og uttalelse til årsregnskapet. Kontrollutvalget imøtekommer gjerne spørsmål og henvendelser fra kommunestyret. Kontrollutvalget vedtok i sak 34/12 at kontrollutvalgets møter heretter skal føres for åpne dører, i medhold av kommuneloven 77 nr. 8. Denne lovparagrafen ble i desember 2012 vedtatt opphevet av Stortinget, hvilket vil føre til at ordningen med åpne dører i kontrollutvalget vil være obligatorisk fra denne endringen trer i kraft. Kontrollutvalgets sekretariat har siden 2005 vært organisert i det interkommunale selskapet Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS der Orkdal kommune deltar sammen med 13 andre kommuner i tillegg til fylkeskommunen. Kontrollutvalget samarbeider også nasjonalt med andre kontrollutvalg gjennom organisasjonen Forum for kontroll og tilsyn. 2.1 Saksbehandlingeni kontrollutvalget Kontrollutvalget har i 2012 avholdt 6 møter og behandlet 41 saker. Protokoller fra kontrollutvalgets møter oversendes kommunestyret som referatsaker. Alle kontrollutvalgets sakspapirer, møteprotokoller og revisjonsrapporter er tilgjengelige på sekretariatets nettsider: Regnskapsrevisjon Kontrollutvalget følger opp den økonomiske egenkontrollen gjennom orientering fra revisjonen og orienteringer fra rådmannen om den økonomiske situasjonen. Kontrollutvalget avgir årlig uttalelse om kommuneregnskapet, i tråd med kontrollutvalgsforskriftens 7. For regnskapsåret hadde kontrollutvalget ingen merknader til regnskapet. Kontrollutvalget mener årsregnskapet ga en riktig oversikt over kommunens virksomhet. Kontrollutvalget har gjennom foregående kommunestyreperiode merket seg en markant bedring i den økonomiske internkontrollen og budsjettarbeidet, og det gode arbeidet synes så langt å være videreført i inneværende periode.

56 2.1.2 Forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget la i 2012 frem en forvaltningsrevisjonsrapport for kommunestyret med tittelen KOSTRA - rapportering 1. I denne rapporten gjennomgås kommunens arbeid med rapportering i KOSTRA. På bakgrunn av rapporten fattet kommunestyret følgende vedtak i sak 19/12: Kommunestyret tar rapporten til orientering. Kommunestyret ber rådmannen: 1. Sørgefor at detutarbeidestilstrekkeligerutiner for KOSTRA-rapportering. 2. Sørgefor systematiskevalueringav rapportertekostra-datavedenhetene. 3. Sørgefor at enhetenetilførestilstrekkeligkompetansetil bruk av KOSTRAdatai egenvirksomhet. Rådmannen bes gi tilbakemelding til kontrollutvalget på oppfølgingen innen utgangen av juni Tilbakemelding fra rådmannen ble behandlte i kontrollutvalgets sak 25/12, der rådmannen viser til at det vil utarbeides en enkel rutinebeskrivelse for KOSTRArapporteringen i 2012, at kvalitetssikring av KOSTRA-data etter første publisering vil være del av denne rutinen og at det vil bli gitt opplæring til ansatte i bruk av KOSTRA i egen virksomhet. Utvalget sa seg tilfreds med denne rapporteringen. I løpet av 2012 har kontrollutvalget utarbeidet ny plan for forvaltningsrevisjon for og fått utarbeidet overordnet analyse av kommunens virksomhet som ledd i dette arbeidet. Kommunestyret ble involvert i arbeidet gjennom et møte med gruppelederne som ga viktige innspill til planarbeidet. Planen ble vedtatt av kommunestyret i sak 57/12, med følgende prioriterte områder: 1. Helhetlig innsats overfor barn og unge. 2. NAV 3. Psykisk helsevern Selskapskontroll Selskapskontroll er en relativ ny oppgave for kontrollutvalget. Kommunelovens 77-5 pålegger kontrollutvalget å føre kontroll med forvaltningen av kommunens eierinteresser. Formålet er både å kontrollere at kommunen forvalter sine eierinteresser på en god måte og at det enkelte selskap driver i tråd med kommunens vedtak og intensjoner. Kontrollutvalget har i 2012 utarbeidet plan for selskapskontroll, som ble lagt frem for kommunestyret og vedtatt i sak 31/12, med følgende prioriterte prosjekter: 1. Eierstyring og nettvirksomhet I Trønderenergi 2. Hamos IKS 1 Rapporten er tilgjengeligher: a.pdf

57 3. Bomvegselskaper Kontrollutvalget vedtok i sak 27/12 igangsetting av et prosjekt med selskapskontroll i Trønderenergi som vil bli gjennomført i løpet av 2013 i samarbeid med andre eierkommuner. Kontrollutvalget har også merket seg at kommunestyret i løpet av 2012 har vedtatt eierskapsmelding med vurderinger av det enkelte eierskap, og dermed har fått på plass et system for eierstyring. Dette vil ligge til grunn for fremtidig selskapskontroll Andre saker I tillegg til de lovpålagte oppgavene knyttet til revisjon og selskapskontroll har kontrollutvalget ført løpende tilsyn med kommunens virksomhet gjennom orienteringer fra rådmannen og andre politiske utvalg om aktuelle saker eller områder. Dette ansees som å være en konstruktiv måte å sørge for dialog med kommunens administrasjon. I 2012 gjennomførte kontrollutvalget besøk ved Skaun produkter AS og Buvik skole, der utvalget ble orientert om driften, ufordringer og fremtidsplaner. 2.2 Samarbeids-og opplæringsaktiviteter Samarbeid og dialog med andre kontrollutvalg er en nyttig arena for faglig utvikling for kontrollutvalget, og bidrar til å styrke utvalgets aktiviteter. Kontrollutvalget er medlem av organisasjonen Forum for kontroll og tilsyn (FKT), en interesseorganisasjon for kontrollutvalg. Utvalget har også tilgang til møteplasser gjennom Norsk kommunerevisorforbund (N KRF) og KonSek. I 2012 har medlemmer av utvalget deltatt på NKRFs kontrollutvalgskonferanse, årsmøte og fagkonferanse i regi av FKT og samling for kontrollutvalg i regi av Konsek. 2.3 Kontrollutvalgets økonomi og rammebetingelser Totalt hadde kontrollutvalget, inkludert utgifter til revisjon og sekretariatstjenester i 2012 et budsjett på kr. Av dette var kr til kontrollutvalgets drift. Ved utarbeidelse av denne årsmeldingen var regnskapet for 2012 enda ikke klart, men det antas at regnskapstallene er godt innenfor budsjettrammen. Kontrollutvalget er tilfreds med den økonomiske rammen som stilles til rådighet til kontrollutvalg, revisjon og sekretariatstjenester.

58

59 Arkivsaksnr.:13/449 SAKEN GJELDER: GODKJENNING AV ROMPROGRAM OG FUNKSJONSBESKRIVELSE IFBM. ANBUDSKONKURRANSE OM TOTALENTREPRISE "BYGGING AV SKOLE I BØRSA" RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: De fremlagte dokumenter romprogram og funksjonsbeskrivelse, godkjennes for utsendelse ifbm. anbudskonkurranse om totalentreprise bygging av skole i Børsa. Børsa Miniatyrskytterlag sitt behov for skytebane er ikke imøtekommet i romprogrammet. SAKSDOKUMENTER: Bok 0-generell del (konkurransegrunnlag) vedlegg 1 Bok 1-kravspesifikasjon Børsa skole (funksjonsbeskrivelse) vedlegg 2 Kravspesifikasjon utomhusanlegg vedlegg 3 Romprogram Børsa skole vedlegg 4 Romprogram Flerbrukshall vedlegg 5 Dokumentoversikt for komplett anbudsgrunnlag vedlegg 6 E-post fra Børsa Miniatyrskytterlag vedlegg 7 Bekreftelse fra Fylkestannlegen ang. ny tannklinikk vedlegg 8 Kommunestyresak nr. 66/12, møte dato: utsendt tidligere SAKSFRAMLEGG: Godkjenning av utarbeidet romprogram og funksjonsbeskrivelse: Det henvises til tidligere sak nr. 66/12 i kommunestyret den Det gis i vedtaket i saken under hovedpunkt rammebetingelser, føringer for gjennomføringen av blant annet planleggingsfasen. Utdrag fra vedtak: Planleggingsfasen innledes med: (utdrag fra punktliste, pkt. 4) 4. Kommunestyret vedtar masterplan, romprogram/funksjonskrav og kostnadsrammer i prosjektet. Masterplan og romprogram/funksjonskrav vedtas av kommunestyret før de anvendes til videre prosjektering. Fremlagte romprogram/funksjonsbeskrivelse er utarbeidet av HR Prosjekt as ved prosjektleder Kjell Kvam etter medvirkning fra brukergruppene fra skolen og etter gjennomgang i styringsgruppen for gjennomføring av byggeprosessen. Konkurransegrunnlag, romprogram og funksjonsbeskrivelse er laget etter tidligere vedtatte rammebetingelser for gjennomføring av prosessen med bygging av ny skole i Børsa, se sak nr. 66/12 i kommunestyret den Ved utsending av anbudsgrunnlaget vil det på vanlig måte bli tatt forbehold om oppdragsgivers rett til å foreta rettelser, suppleringer og endringer av konkurransegrunnlaget som ikke er vesentlige. Dette iflg. forskrift om offentlige anskaffelser. Det vil si at det i anbudsgrunnlaget underveis i konkurransen vil være anledning til å gjøre endringer/suppleringer hvis dette er nødvendig.

60 Ifbm. valg av varmeanlegg på den nye skolen ble det på styringsgruppemøte fredag holdt en orientering av VVS konsulent fra Sweco as. Det ble her avklart at dagens forskrifter ikke tillater direkte oppvarming med strøm eller olje som hovedvarmekilde. Det ble anbefalt å gå for et varmepumpeanlegg og bruke strøm som backupanlegg. Vedlegg 2; Bok 1 kravspesifikasjon Børsa skole må derfor omarbeides av HR Prosjekt as på dette pkt. før utsendelse til anbudskonkurranse, se bok 1 kapittel 32 varmeanlegg. Det har kommet et innspill fra Børsa Miniatyrskytterlag som disponerer tilfluktsrommet ved gammelskolen to dager i uken. De ønsker å få vurdert om de kan få bruke lokaler ved den nye skolen (Se vedlegg 7, deres henvendelse pr. e-post). Det skal ikke bygges tilfluktsrom ved den nye skolen. For å slippe utsettelser i prosjektet, er det ønskelig at anbudsgrunnlaget vedtas klarert for utsending til anbudskonkurranse av referansegruppen(formannskapet) før det sendes til endelig vedtak i kommunestyret den Anbudsgrunnlaget er iflg. fremdriftsplan planlagt utsendt ØKONOMISK VURDERING: Å ta inn miniatyrskytterlaget vil få konsekvenser for budsjettrammen for prosjektet.

61 BØRSA SKOLE BOK 0 GENERELL DEL

62 1. TILBUDSINNBYDELSE Skaun kommune innbyr herved følgende prekvalifiserte grupper til tilbudskonkurranse i form av prosjektkonkurranse i samspill: HENT AS Skanska Norge AS NCC Construction AS Stjern Entreprenør AS Reinertsen AS Konkurransegrunnlaget består av denne tilbudsinnbydelse og etterfølgende kapitler, samt supplerende informasjon som vil bli sendt ut inntil 12. mai 2013 Spørsmål knyttet til konkurransen bes rettet til Kjell Kvam, HR Prosjekt AS, e-post: kk@hrprosjekt.no Frist for innlevering: Mandag 10. juni 2013 kl Det vil bli avholdt informasjonsmøte på Skaun Rådhus, Torsdag 14. mars 2013 kl Oppmøte ved vestibylen. 2. ANSKAFFELSESPROSEDYRE Anskaffelsen blir gjennomført i henhold til Lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser, ajourført senest ved senest siste endring 1. juli Innbydelsen gjelder anskaffelse over terskelverdi, jmfr. del I og III i forskrift om offentlige anskaffelser. 3. PROSJEKTORIENTERING Børsa skole og flerbrukshall skal bygges ut i samsvar med vedlagte rom- og funksjonsprogram, ca m 2 nettoareal for skolen og opparbeidelse av uteareal samt ny flerbrukshall. Det skal planlegges for en skole for 500 elever. Alle bygninger på barneskolens tomt skal rives. 1. byggetrinn for Børsa skole er dimensjonert for 300 elever. 4. KRAV TIL TILBUDET 4.1 Tilbudet leveres til: Skaun kommune Rådhuset 7358 Børsa

63 All dokumentasjon utover prosjektforslaget leveres i to eksemplar. Språk: Norsk Tilbudet skal leveres oppdelt i tre separate deler: Del I skal inneholde PROSJEKTFORSLAG Del II skal inneholde PRIS Del III skal inneholde SAMSPILLKOMPETANSE Skaun kommune kommer ikke til å returnere innlevert material. Tilbyderne plikter å oppbevare en kopi av innlevert materiale. 4.2 Tilbudets del I skal inneholde: Situasjonsplan (M 1:500) med omriss av bygninger, veier og plasser, grøntanlegg osv. Plan av alle etasjer for hver bygning (M 1:200) Nødvendige snitt (M 1:200) Fasadetegning (M 1:200) Planer som viser materialvalg på gulv, innvendige vegger og himlinger. Kortfattet analyse med begrunnelse av de forutsetninger gruppen har lagt til grunn i sitt hovedgrep. Et eksteriørperspektiv og et interiørperspektiv. Kortfattet utredning omkring prosjektforslagets generalitet og fleksibilitet. Romprogrammets krav skal dokumenteres oppfylt med en arealoversikt for alle romfunksjoner. Kortfattet beskrivelse av hovedprinsipper for bærekonstruksjon, materialvalg og prinsipper for tekniske anlegg. Ett sett av tegninger skal leveres montert på plater. I tillegg skal det leveres 10 sett A3-mapper med tegninger og beskrivelsesdel. Besvarelsen skal i tillegg leveres på CD 4.3 Tilbudets del II skal inneholde: Signert tilbudsbrev. 4.4 Tilbudets del III skal inneholde: CV Referanselister Evalueringsskjema/attester 4.5 Frist for mottak av tilbud: 10. juni 2013 kl

64 4.6 Vedståelsesfrist: Tilbudet må vedstås til 1. oktober Honorar for innlevering av tilbud Alle rettidig innleverte tilbud med prosjektforslag som er fullstendig dokumentert vil bli premiert med kr ,-. beløpet er fritatt for merverdiavgift. 5. TILDELINGSKRITERIER Tildeling av kontrakt skjer på basis av det for oppdragsgiveren økonomisk mest fordelaktige tilbudet der følgende kriterier legges til grunn for bedømmingen av konkurransen: 5.1 Gruppens prosjektforslag (40 % ) Følgende elementer vil bli vektlagt ved evalueringen (grad av oppfyllelse): Arkitektonisk hovedgrep Oppfyllelse av programkrav Arealeffektivitet (dokumenteres ved brutto/netto faktor) Generalitet og fleksibilitet Bedømmelseskomiteen vil ut fra en helhetsvurdering ende opp med en nærmere begrunnet rangering av prosjektforslagene. Prosjektforslagene vil få karakter innenfor en skala på med bruk av desimaler så langt som nødvendig. 100 er best. 5.2 Pris (40 % ) Det oppgis et bindende pristilbud pr. 10. juni 2013 for hele prosjektet inkludert utvikling av forprosjekt frem til godkjenning. Som en del av det bindende pristilbudet skal det spesifiseres en fast pris for videreutvikling av innlevert prosjektforslag frem til endelig godkjent forprosjekt 16. desember Denne prisen skal ikke prisreguleres. I evalueringen vektlegges totalpris etter en skala med bruk av desimaler så langt som nødvendig. Rimeligste tilbud + 70 % gir karakter 0. Avvik vil bli beregnet lineært og være grunnlag for vekting av hvert tilbud. 5.3 Samspillkompetanse (20 %) Det poengteres at vurdering av samspillkompetanse er knyttet til nøkkelpersoners samspillkompetanse og ikke det enkelte firmaets generelle samspillkompetanse. Gruppens sannsynlige evne til å samarbeide for å utvikle et så godt prosjekt som mulig, vil bli vurdert ut fra to forhold: A B Dokumentert samspillkompetanse hos nøkkelpersoner Intervju med gruppens medlemmer

65 A: Samspillkompetanse hos nøkkelpersoner dokumenteres med CV samt referanser og attester fra 3 relevante oppdrag for følgende nøkkelfunksjoner: Gruppen prosjektleder Gruppens prosjekteringsleder (prosjekteringsleder skal ikke ha annen funksjon i prosjektet) Arkitekt Positive referanser vedrørende samarbeidsevne og forståelse av denne type prosesser vil bli vektlagt. Evaluering vil skje etter en karakterskala, med bruk av desimaler så langt som nødvendig. 100 er best. Denne delen vektes 25 % av tildelingskriterium nr. 3. B: Det vil bli gjennomført et intervju (2-3 timer) for hver gruppe. Intervjuet vil ha til hensikt å avklare balansen i gruppen med hensyn til samspillforståelse. Intervjuet vil foregå 17. og 18. juni Evaluering vil skje etter en karakterskala 1-100, hvor 100 er best. Intervjuet teller 75 % av tildelingskriterium nr Bedømmelseskomiteen Tilbudskonkurransens del I vil bli evaluert av en bedømmelseskomité oppnevnt av byggherre. Tilbudskonkurransens del II og III blir evaluert av prosjektleder og vil inngå i den endelige innstillingen. Bedømmelseskomiteen vil bli sammensatt av: 1 eksterne arkitekt 1 ekstern landskapsarkitekt Styringsgruppe Prosjektleder 6. KONTRAKTSBESTEMMELSER 6.1 Prosjektet gjennomføres med en samspillfase frem til omforent forprosjekt 29. november Søknad om rammetillatelse vil skje i denne fasen. Egen avtale inngås for samspillfasen. Etter omforent forprosjekt vil det bli inngått en totalentrepriseavtale basert på NS Byggherre vil ikke stille sikkerhet. Byggherre vil ikke tegne forsikring av bygget under oppførelse. Dersom det vedtas endringer under utvikling av forprosjektet skal dette fortløpende prises av entreprenør. Det må påregnes endringer som både øker og reduserer pris i forhold til tilbud av juni 2013.

66 Mener entreprenøren at de beslutninger som tas om utformingen av prosjektet i forprosjektfasen fører til at han må utføre et arbeid som ligger utenfor hans plikter etter kontrakten, må han varsle etter NS Skaun kommune forbeholder seg retten til å avslutte kontraktsforholdet innen utgangen av omforent forprosjekt dersom det foreligger saklige grunner for det. Ved en avslutning av kontraktsforholdet vil gruppen bli kompensert for sitt arbeid med forprosjektet i henhold til bindende pristilbud. Byggherren vil ved en terminering av kontraktsforholdet få full eiendomsrett til det materialet som er utviklet i forbindelse med forprosjektet. Avhoppklausulen vil bli nærmere beskrevet i avtaledokumentet som vil bli ettersendt. 6.2 Leverandørens ytelser Leverandørens ytelser er beskrevet i det tilsendte konkurransegrunnlaget som består av: Dette dokumentet med vedlegg i ett eksemplar Avtaledokument for samspillfasen Avtaledokument for detaljprosjektering/bygging 6.3 Krav til prosessen HMS Samspillgruppen skal utarbeide SHA-plan. Samspillgruppen skal være HMS-koordinator i prosjekterings- og byggefasen Arbeidsklausul som skal sikre like arbeidsvilkår uavhengig av nasjonalitet Leverandøren skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos eventuelle underleverandører ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av tariffavtaler, regulativer eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette gjelder bare for ansatte som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten. Lederen av virksomheten er ansvarlig for at denne regelen blir etterlevd. Alle avtaler leverandørene inngår som innebærer utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende forskrifter. Leverandøren skal på oppfordring legge frem dokumentasjon om de lønns- og arbeidsvilkår som blir benyttet. Dokumentasjonsplikten omfatter også underentreprenører (-leverandører) Bruker av underentreprenør Avtale om underentreprenør med enmannsforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft må være lovlig og skal forelegges tiltakshaver for godkjenning.

67 Generelt skal underentreprenør forelegges for byggherre for godkjenning Saksbehandler Aktørene kan ikke for noe fagområde bytte saksbehandler uten byggherres samtykke. Saksbehandlere som av ulike grunner ikke kan fullføre oppdraget må erstattes med ny saksbehandler med tilsvarende kompetanse som tilbudte saksbehandler. Dette gjennomføres med byggherrens samtykke BIM Det skal benyttes BIM i prosjekteringen FDV FDV-leveransen er å anse som en del av kontraktsarbeidene på lik linje med resten av leveransen. Entreprenøren er ansvarlig for alle FDV-leveranser fra sine underentreprenører og leverandører, samt å koordinere og sammenstille FDV-dokumentasjonen fra disse. Overlevering Overlevering av FDV-dokumentasjon skal skje i to faser: Utkast til FDV-dokumentasjon 3 måneder før overlevering. Komplett FDV-dokumentasjon ved overlevering. Kontroll og godkjenningsrunder utover dette belastes entreprenør kostnadsmessig i henhold til medgått tid og materiell Det skal etableres WEB-kamera på byggeplass. Bildene skal overføres til Skaun kommune Det skal benyttes prosjekthotell. Tilbyder står fritt i valg av system. Det legges vekt på at det er brukervennlig Både flerbrukshallen og skolen skal være en uteskofri skole. FORHOLD PÅ BYGGEPLASS 7.1 Det skal foregå skoledrift i hele byggefasen og det må foretas nødvendige tiltak for å ivareta sikkerheten til alle som bruker skolen i byggetiden. 7.2 Før tilbudsinngivelsen skal entreprenøren ha gjort seg kjent med de lokale forholdene på byggestedet og også andre forhold som kan ha betydning for utførelsen av entreprenørens arbeider eller medfører ansvar. Unnlatelser eller feiltagelser i noen som helst form med hensyn til ovennevnte som i ettertid får konsekvenser for entrepriser og økonomisk avregning mot byggherren bærer entreprenøren risikoen for, og berettiger ikke til ekstra krav. 7.3 Offentlige godkjenninger

68 Det forutsettes at entreprenør skal stå som ansvarshavende for egne arbeider i henhold til gjeldende lovverk. Entreprenøren skal selv besørge skriftlig godkjenning for dette. 7.4 Inngjerding av byggeplass Byggeplassområdet må gjerdes inn. 7.5 Rigg og drift Alle rigg- og driftskostnader skal inngå i tilbudet. Ved overlevering skal bygget være rengjort og gulvbelegg ha riktig overflatebehandling. Opplæring skal være gjennomført før overlevering finner sted. 7.6 Rent bygg Bygget skal produseres etter Rent Tørt Bygg-metoden slik dette er beskrevet i Rent Tørt Bygg håndboken. 7. FREMDRIFT Tilbudsfrist 10. juni 2013 kl Kontrahering 4. juli 2012 Samspillfase starter medio august 2013 og skal være avsluttet 29. november 2013 Omforent forprosjekt 16. desember 2013 Byggestart 22. april 2014 Ferdigstillelse 25. juni 2015 Ferdigstillelsesdato vil bli dagmulktbelagt i henhold til NS 8407.

69 BØRSA SKOLE BOK 1 KRAVSPESIFIKASJON 1

70 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 1. PRODUKTMÅL Produktmål er de overordnede kravene som stilles til sammensetningen av produkter i bygninger. Hensikten med en overordnet innfallsvinkel er å bidra til å kvalitetssikre at skoleanlegget blir planlagt og realisert slik at det velges varige og økonomiske løsninger som optimaliserer investerings- og driftskostnadene hvor det menneskelige og pedagogiske aspektet er ivaretatt. 2. MILJØ- OG LIVSLØPSKOSTNADSMAL 2.1 Miljøkriterier og kvalitet for valg av materialer Følgende miljøkrav gjelder ved valg av materialer: Materialer som ikke skal benyttes: Materialer på SFT sin OBS-liste. Produkter uten godkjent dokumentasjon av innhold. Produkter med helsefaremerking hvis det finnes alternativer. Nye, uprøvde materialer. Særskilte produkter: PVC-holdige produkter med mindre det kan dokumenteres at det ikke finnes alternativer til det spesifiserte bruksområdet. Materialer og andre produkter tilvirket av tropiske tresorter. Materialer som er impregnert med tungmetaller eller arsenholdige antiråtemidler. Åpen mineralullisolasjon. Ubehandlet betong og andre støvavgivende flater inne. Disocyanater/polyuretan eller andre fuge/tetningsmasse, lim etc som avgir giftige gasser ved bruk eller brann. Produkter som inneholder DEHP-myknere. Tepper og andre lodne flatebelegg. Materialer som skal benyttes skal ha: Ubetydelig avgassing av uherdete kjemiske stoffer. Også materialer med høy, men rask avgassing kan benyttes forutsatt at det gjennomføres utbaking før bygget tas i bruk. Inventar skal være Svanemerket, ha EU-blomsten eller kvalitet som kvalifiserer for å inneha slikt merke. Materialer med eksponert overflate skal i tillegg ha: 2

71 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon God slitasjemotstand, være smussavvisende og ha lavt behov for pleiemidler. Lav porøsitet, middels eller høy glans og jevn, glatt overflate. God kjemikaliebestandighet. Vaskbar overflate. Det skal velges materialer med en kvalitet som samsvarer med presisert forventet levetid for den aktuelle bygningsdel. Det skal ikke velges materialer med forventet levetid vesentlig lenger eller kortere en bygningsdelens levetid. 2.2 UTFØRELSE Kvaliteten på utførelsen definert ved bransjestandarder og forskrifter, skal tilpasses levetid og funksjon. Kvaliteten skal samtidig reflektere røff bruk på skoler gjennom varige og robuste løsninger. Det vil si at ved bygningsdeler med lang levetid og kritisk funksjon, skal det stilles høye kvalitets- og toleransekrav til, og vise versa. 2.3 TILPASNINGSDYKTIGHET Generelt Skoleanlegget har et livsløp som går ut over levetiden til gjeldende læreplaner. Over tid vil kapasitetsbehov for skolens ulike brukergrupper variere. Skoleanlegget skal kunne håndtere endring til andre utdanningsprogrammer og nye elevgrupper. Videre er det en overordnet målsetning at det skal satses på arealeffektivitet, bl. a. gjennom flerbruk og sambruk av lokaler. Skolebyggene skal kunne benyttes til andre formål utover skolens kjernetid. Det er derfor et krav at anleggene i størst mulig grad planlegges og bygges med tanke på disse faktorene. Dette omfatter både utforming og plassering av bygg på tomten, av uteområder, krav til bygningsstruktur og dimensjoner, bæresystem og tilrettelegging i forbindelse med tekniske installasjoner og innredning. Bygningene skal raskt og kostnadseffektivt kunne tilfredsstille behov for endring av innvendig planløsning og tekniske installasjoner Bygningsmessig tilpasningsdyktighet Bygningsmessig tilpasningsdyktighet er de egenskaper en bygning har til å imøtekomme endringsbehov. Grad av tilpasningsdyktighet tilsier i hvilken grad endringer faktisk lar seg gjennomføre, og at disse kan gjennomføres på en god og kostnadseffektiv måte. Kravene til tilpasningsdyktighet er i liten grad kvantifisert, og skal besvares gjennom utredninger og kvalitative vurderinger. Tilpasningsdyktighet defineres normalt som å bestå av generalitet, elastisitet og fleksibilitet: Generalitet: bygningens evne til å benyttes til flere funksjoner (bruksområder, virksomheter) Fleksibilitet: bygningens evne til å endre planløsning, slik at endringsbehov kan imøtekommes Elastisitet: bygningens evne til utvidelse (vertikalt og/eller horisontalt), eventuelt seksjonering Støy og akustikk 3

72 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon Skolen skal beregnes ut fra NS 8175 Lyd i bygninger Klasse C. 2.4 PRODUKTTEKNISKE KRAV TEK 2010 skal legges til grunn for detaljprosjekteringen. Krav til netto høyde i nybygg (ekskl. haller) = 3,0m. Gjelder ikke korridorer, toaletter og smårom. 2.5 BYGNING Grunn og fundamenter Massene i grunnen skal kontrolleres for forurensning. Det kreves geoteknisk kompetanse underprosjektets plan- og gjennomføringsfase Bæresystem Det skal benyttes et tilpasningsdyktig bæresystem. Plassering av søyler, bjelker og bærende vegger skal være i tråd med kravene om tilpasningsdyktighet Yttervegger Yttervegger under bakkenivå isoleres utvendig. Glassfasader med vindus-/dørfelt skal ha brutte kuldebroer og være selvdrenerende. 2.6 FASADER Materialer Det ønskes benyttet vedlikeholdsfrie materialer Fendere Utsatte transport- og kjørearealer skal beskyttes med fendere eller lignende Vinduer Alle vinduer og dører skal utføres med vedlikeholdsfri overflate utvendig, for eksempel aluminiumsbelagte trevinduer. Det presiseres at det skal være lufting på baksiden av beslaget slik at råteskader ikke oppstår. Rom inntil 30m 2 skal minimum ha ett vindu som kan åpnes for lufting. Rom fra 30m 2 skal minimum ha to vindu som kan åpnes for lufting. Alarm på åpningsvinduer kobles opp mot SD-anlegg Ytterdører og porter Det skal monteres automatiske skyvedører ved hovedinngang. Automatiske døråpner kobles opp mot bestående adgangskontroll Ståldører Ståldører leveres som lakkerte ståldører, i RAL/NCS S farge, med rustfri terskel tilrettelagt for transport med vogn. Det skal benyttes forsterket karm og solide justerbare hengsler. 4

73 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon Porter Porter utføres som isolerte rulle- eller leddheiseport (pulverlakkert stål/aluminium) med motordrift. Portene skal ha fjernstyring og låsbar gangdør (rømningsdør) ved siden av port, og skal kobles opp mot eksisterende adgangskontroll. Fjærmekanisme skal ha forsterket fjær som tåler stor belastning. Innfesting av porter, motor, releer, etc. skal vibrasjonsisoleres. Dører og porter males/lakkeres med RAL/NCS S farge Låssystem I tillegg til adgangskontroll skal det leveres og monteres et nøkkelbasert låssystem på hele skolen. Dørfelt i inngangspartiet monteres med skyvedør med kortleser og nattlås. Denne døren suppleres med døråpner for handikappede brukere dersom kraften for å åpne døren overskrider HC-kravet på 2 kg. Låskasse i ytterdører skal ha innbruddsikkert beslag. Branndører i rømningsvei, utføres med holdemagnet forriglet til brannalarmanlegget for å tilfredsstille krav om universell utforming. Krav om lukkekraft på branndører overstiger maksimal kraft for å åpne dør. Dørene utstyres med dørpumpe og innvendig montert panikkbeslag (ved to-fløyete dører eller dør med sidefelt skal pumpe med koordinator monteres, og sidefelt skal ha skåter). Ved nattlås forriglet til brannalarmanlegget utgår panikkbeslag. For dører i overgang mellom ulike soner og spesielt angitte rom i bygget, skal magnet og kortleser monteres. Alle dører utstyres med systemnøkkel tilpasset brukers behov. Det skal alltid monteres låsvrider i rømningsretningen dersom dør ikke er koblet på nattlås. Ved kortleser og magnet for soneinndeling skal dør ikke ha lås. Alle toalett og garderober skal ha låsvrider på innsiden og systemnøkkel på utsiden Beslag Dørbeslag skal være i rustfritt børstet stål, og skal monteres på dører hvor det er mye trafikk. Det skal benyttes rustfrie skruer for innfesting av beslag som igjen skal være festet med skruesikring. Det skal ikke brukes plast i døråpningsmekanismer, vridere eller hengsler. Alle utvendige beslag skal utformes slik at prinsippet om varig totrinns tetting ivaretas Utvendig solavskjerming Det skal leveres utvendig solavskjerming med screengardiner med glidelåsfester, automatisk styrt av værstasjon med individuell overstyring fra hvert rom. Alle fasader skal ha utvendig avskjerming. 5

74 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon Innvendige ikke-bærende vegger Alle utstikkende hjørner i korridorer og spesielt utsatte områder, skal utføres med hjørnebeskyttelse i rustfritt stål. Dette gjelder også alle søyler og andre konstruksjoner med utsatt plassering Lettvegger Ikke bærende skillevegger skal ha horisontal spikeslag for oppheng av skohyller, skap og andre veggfaste innredninger. Ved platekledning skal det benyttes robuste plater. Utvendige hjørner skal forsterkes med stålprofil for innsparkling. Horisontale og vertikale skjøter skal ha spikerslag. På utsatte partier benyttes brystningsfelt av plater (bjerkefinér eller tilsvarende), betong eller tegl Dørtyper Alle dører skal ha overflate i høytrykkslaminat. Dørene skal ha 4 hengsler i sidekarm for robusthet. Innvendige ståldører følger spesifikasjonen for stål ytterdører. Dørstoppere skal leveres på alle dører, festes i gulv Glassfelt I glassdører og glassfelt i arealer benyttet av elever skal alt glass være herdet Terskelfrie dører Alle dører skal ha lav terskel, jf kravene til universell utforming Beslag på innvendige dører Dørbeslag skal være i rustfritt, børstet stål, og skal monteres i alle arealer med mye trafikk. Det skal benyttes rustfrie skruer for innfesting av beslag som igjen skal være festet med skruesikring. Det skal ikke brukes plast i døråpningsmekanismer, vridere eller hengsler Materialkrav himlinger Himlingene skal være av type som tåler støt fra baller, bøker m.m. Himlingene skal ikke avgi fibre med slitasje. Det skal være vaskbare (hygienehimling eller tilsvarende) himlinger i rom med forurensende aktivitet som kjøkken, kantine spesialrom m.m. Det skal være vaskbart platefelt rundt lufteventiler i nedsenket himling Materialtyper himlinger Systemhimling skal benyttes. Ønsket format er 600x600. Tekniske føringsveier 6

75 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon I arealer hvor det daglig oppholder seg personer skal alle tekniske føringsveier ha nedsenket himling med inspeksjonsmulighet. Åpen himling i føringsveier skal tilrettelegges for enkelt renhold Farge Alle farger konfereres med og godkjennes av byggherren. Det skal være farger i henhold til RAL eller NCS fargesystem. Valg av farger og fargekombinasjoner skal ivareta kravet til universell utforming. Det skal benyttes akrylmaling med glans Soppdreper Følgende steder skal behandles med soppdreper: Toalett, garderobe, dusjanlegg, eventuelt også andre steder hvor det kan være fare for soppdannelse. Betong/puss flater utendørs Antitagg behandling Antitaggbehandling skal utføres på utvendige tegl-, trefasader, umalte betongflater og pussede flater opptil 3m over bakken og 3m over andre lett tilgjengelige konstruksjoner Belegg på utvendige trapper og ramper Skal utføres i værbestandig sklisikker utførelse, betong, asfalt, naturstein eller lignende Gulvbelegg i undervisningsareal, kommunikasjonsareal og personalareal Det skal legges 2mm homogent vinylbelegg med UV-herdet PUR-overflate som ikke skal trenge polishbehandling. Belegget skal være sveisbart, og sveisetråd skal heller ikke trenge polishbehandling. Belegget skal ikke ha DEHP-myknere. Vinylbelegget skal ha mindre enn 35% fyllstoffinnhold. Det skal benyttes lavemitterende vannløselige og løsningsmiddelfrie limtyper. I rom og avdelinger for multifunksjonshemmede skal det være varme i gulv Overgang gulv til vegg Sokkelbelegg skal være 100mm og være av samme kvalitet som for gulvbelegg for øvrig. Gulvlister skal være i massivt tre, og det skal ikke benyttes på annet enn parkett. Det skal fuges i overgang gulv til vegg der løsninger nevnt over ikke medfører tetthet mot fukt Gulvbelegg i trapperom, trapper, fellesarealer og inngangspartier Gulvene utføres i svært slitesterke vannbestandige og renholdsvennlige materialer som naturstein, fliser, slipt betong eller terrasso med anbefalt overflatebehandling av hensyn til lydtekniske forhold. Inngangspartier skal utføres trinnfritt med vindfang og skal i hel bredde ha: 7

76 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon Svært slitesterke, vannbestandige og renholdsvennlige materialer som naturstein, fliser, slipt betong eller terrasso med anbefalt overflatebehandling av hensyn til lydtekniske forhold. Kjøresterk utvendig fotskraperist i varmgalvanisert stål med 3m lengde montert i betongbrønn med 20cm dybde. Brønn skal ha varmekabler og sluk. Fotskraperist skal ha påmonterte børster. Fotskraperisten skal deles opp slik at den kan løftes opp for rengjøring. Nedsenket seksjonert gummilamell avskrapningsmatte innenfor ytterdører (i vindfang) med 5m lengde. Det skal etableres renholdssoner ved alle innganger. Fotskraperist, gummimatter og absorbasjonsmattene skal være 0,5m bredere enn døren. Avløp fra betongbrønn uten sluk til sandfangerkum Gulvbelegg i våtrom Generelt skal det benyttes 2mm homogent vinylbanebelegg på gulv i alle våtrom unntatt dusjrom. Alt belegg skal hellimes. Det skal benyttes lavemitterende vannløselige og løsningsmiddelfrie limtyper. På toaletter og garderober skal belegg på gulv legges med hulkil der belegget føres 20cm opp på vegg og 60cm opp på vegg bak toalett. I garderober tilknyttet våtrom skal belegg være sklisikkert. Renholdssentral skal ha ny vinylbelegg med oppbrett. Det skal etableres avfallsrom for skole/idrettshall som kan spyles Gulvoverflate i underordnede rom I underordnede rom utføres gulvet som stålglattet påstøp/epoxymalt betong, med et ekstra strøk i tekniske rom etter at utstyr er montert Andre overflater Over kjøkkenbenk, vaskemaskiner, vasker m.m. skal det benyttes lett vaskbare, vannbestandige og slitesterke materialer som fliser eller stålplater KJØKKENINNREDNING All kjøkkeninnredning skal tilfredsstille kravene til universell utforming, jfr. Pkt Omfang på kjøkkeninnredning defineres i forprosjekt og er ikke en del av denne leveransen. Tekniske installasjoner i form av tilknytning vann og avløp, elektro og spesialventilasjon tas med Innredning av garnityr for våtrom. Innredning og garnityr for våtrom skal være robuste og tilfredsstille kravene til universell utforming. Alle toaletter skal ha speil. 8

77 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 30. VVS-TEKNISKE INSTALLASJONER 30.1 Omfang av VVS-anleggene Alle definerte VVS-anlegg skal inngå som komplette anlegg. Dette omfatter prosjektering, levering, montasje, igangkjøring, innregulering og dokumentasjon. De VVS-tekniske installasjoner skal utformes og dimensjoneres i hht. krav som stilles fra offentlige myndigheter, byggherre og bruker. I tillegg til byggherrens byggeprogram og retningslinjer, legges følgende dokumentasjon til grunn for prosjektering av VVS-anleggene: Plan og bygningslov. Teknisk forskrift til plan og bygningsloven (TEK10). Gjeldende tekniske standarder og foreskrifter. Aktuelle Norske standarder. Arbeidstilsynets veiledning nr. 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. NBI Byggedetaljer. Norske kommuners sentralforbund, Normal reglement for sanitæranlegg. Byggebransjens våtromnorm. VVS-bransjens varmenorm. Dokumentasjon som viser at kravene er oppnådd skal skje ved energirammeberegning etter NS 3031 og med validert beregningsprogram. Beregningene fremlegges i prosjekteringsfasen. I etterfølgende spesifikasjoner hvor det er angitt effekter og mengder, må disse betraktes som retningsgivende og entreprenøren skal ha alt mengdeansvar, samt beregningsansvar for de aktuelle anlegg. Begrepet VVS-anlegg omfatter i dette tilfelle følgende systemer og kapitler (NS 3451): System 31 System 32 System 33 System 35 System 36 System 56 System 73 Sanitæranlegg Varmeanlegg Brannslokningsanlegg Kuldeanlegg (skolekjøkken og kantine) Luftbehandlingsanlegg Automatiseringsanlegg Utomhus VVS-anlegg 9

78 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 30.2 Dimensjoneringsforutsetninger Følgende tabeller danner grunnlaget for dimensjonering av VVS-anleggene. Betegnelse Temperatur ( C) Utetemperatur min. 20 Utetemperatur årsmiddel 5,0 Romtemperatur Se egen tabell Turtemperatur varme 70 Returtemperatur varme 50 Temperert tappevann 55 Tabell 30.1 Temperaturer Betegnelse/belastning Personer Luftskifte (l/s) 7,0 pr. person Gulvareal 2,0 pr. m 2 Tabell 30.2 Minimum friskluftbehov Betegnelse Maks lufthastighet (m/s) Grenkanaler i rom 2,0 3,5 Fordelingskanaler på etasjenivå 4,0 4,5 Sjaktkanaler og kanaler i teknisk rom 5,0 6,0 Tabell 30.3 Kanaldimensjonering Trykktap i ledningsnett skal ikke overskride 10 mm vs/m og hastighet skal ikke overskride 1 m/s. Sanitæranlegget dimensjoneres i hht. Normalreglementet for sanitæranlegg Funksjonskrav Fleksibilitet Fleksibilitet mhp. endrede belastninger legges primært inn i de sentrale anlegg og hovedfordelingsnett i sjakter, samt med mulighet for lokal komplettering. Av den grunn dimensjoneres ventilasjonsaggregater med tanke på senere utvidelse (f.eks. skifte av 10

79 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon reimskiver eller motor). Ventilasjonsaggregater og hovedsjaktkanaler dimensjoneres med en reservekapasitet mhp. luftmengde på ca. 15 %. Romklima Krav til klima i ulike romkategorier er spesifisert i tabell 30.1 nedenfor. Som basis for romklimaberegninger benyttes klimadata for Hønefoss fra Meteorologisk Institutt: Dim. utetemperatur vinter: 20 C Dim. utetemperatur sommer: + 23 C, 60% RF VVS-anleggene er prosjektert for å kunne tilfredsstille romklimaparametrene i hht. vedlagte tabell. Romtype Lufttemp. C Maks. lufthast. Min. Maks. operativ operativ [m/s] temp. temp. vinter sommer Friskluft-behov (minimumsverdi er) Lydnivå N-kurve Klasserom ,15 40 m 3 /h person Auditorium ,15 40 m 3 /h person Musikkrom ,15 40 m 3 /h person Arkiv/lager Avtrekk 35 Toaletter ,20 Avtrekk 35 Dusjrom ,20 Avtrekk 35 Teknisk rom Kantine ,15 30 m 3 /h person Møterom ,15 30 m 3 /h person Kontor ,15 10 m 3 /h m 2 35 Det skal ikke benyttes mekanisk kjøling og temperaturer over 26 C vil derfor kunne aksepteres på svært varme dager. 11

80 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon Beskrevne luftmengder er å oppfatte som minimumsmengder og skal ikke underskrides. For internbelastning, kfr. romprogram. Forskriften gir også anbefalinger vedr. lufthastighet i oppholdssonen, som ikke bør overstige 0,15 m/s ved lett arbeid. Alle solutsatte vinduer skal ha solskjerming primært i form av utvendige screen. Det medregnes også avskjerming på nordfasader. Beskrevne mengder er friskluftmengder og eventuell bruk av overstrømning skal ikke kunne beregnes som friskluft Automatisering Alle VVS-anlegg skal styres, reguleres og overvåkes fra et sentralt driftskontrollanlegg (SDanlegg). Her skal det etableres et helt nytt anlegg som skal være web-basert Krav til prosjektering/tegninger for VVS-anleggene. Krav til prosjekterende Kapasitet Prosjekterende firma skal dokumentere kapasitet i forhold til byggets størrelse og fremdrift. Kompetanse Bygget skal prosjekteres etter nye byggeforskrifter til PBL og det skal dokumenteres at prosjekterende oppfyller krav til høyeste tiltaksklasse etter ny plan- og bygningslov for de ulike fagområder. BIM Prosjektet skal prosjekteres i en bygningsinformasjonsmodell hvor alle fag legges inn i 3-D. Alle tegninger utveksles i IFC-format. Det legges ikke opp til at modellen benyttes i FDV. Systemskjema/flytskjema For alle VVS-tekniske anlegg skal flytskjema som viser sammenhengen mellom anleggene, samt angir posisjonsnr. og hoveddimensjoner utarbeides Krav til FDV-dokumentasjon Alt FDV-materiell skal leveres i hht. RIF-standard. Informasjonen skal også leveres på elektronisk format Service i garantitiden Entreprenøren skal gi brukerne opplæring i bruk og vedlikehold av alt teknisk utstyr. Entreprenøren har alt opplæringsansvar mot bruker. Det kan være aktuelt å dele opplæringen inn i flere adskilte perioder/etapper. Dette avtales med byggherren. Det skal minimum settes av en uke til ovennevnte. 12

81 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon I reklamasjonstiden, som er satt til fem år, skal entreprenøren utføre kontroll på anlegget, kontrollere at instruksen blir fulgt og foreta nødvendige etterjusteringer. To ganger i første år (sommer og vinterforhold), samt en gang i hvert av de påfølgende 2 år, skal entreprenøren foreta kontroll av anlegget og sende rapport til byggherren. Denne rapport skal inneholde alle opplysninger om anleggets drift, eventuelle feil eller mangler som er på anlegget og de rettelser som måtte være foretatt. Ved avvik må årsak finnes og utbedres. 31 SANITÆRANLEGG Sanitæranlegget er delt inn i: Vannforsyning Spillvann Overvann 31.1 Vannforsyning Prinsipper: Anleggene dimensjoneres etter normalreglementet for sanitæranlegg, og i hht. stedlige bestemmelser. Alle hovedvarmtvannsrør skal ha tilknyttet sirkulasjonsledning. For installasjon i alle våtrom og alle andre rom hvor det ønskes skjult rørføring benyttes «rør i rør»-system fra en sentral og frem til de enkelte utstyr. Alt utstyr skal ha separat avstengningsmulighet. Vannvakt med automatisk avstegning skal benyttes etter TEK-10. Ved alle rørgjennomføringer i gulv, vegger og tak, påsettes gjennomgangshylser som tilfredsstiller myndighetenes krav. Varmtvannsberedning Varmtvannsberedning skal skje i varmesentral som dekker hele skoledelen. Det legges varmtvanns sirkulasjonsledning med pumpe og reg.ventiler. For beskyttelse mot legionella benyttes automatisk gjennomskylling. NB! Anlegget skal innreguleres og protokoll fremlegges i FDV. Materialbruk Alle enheter og dimensjoner skal være i hht. NS1021. Utførelsen og materialer skal videre tilfredsstille NS3421, tekniske bestemmelser. Vannledninger i vertikale sjakter og hovedføringer i korridorer legges av kobberrør. Synlige rørledninger skal være i forkrommet utførelse. 13

82 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon Gjengede CU-rør skal tilfredsstille NS824 Loddede CU-rør skal tilfredsstille NS1758. Samtlige vannledninger legges med avtappingskraner og slik at de kan tømmes. For rør-i-rør skal alle festebraketter og koblingsbokser inngå. Fordelingsskap for rør-i-rør skal ha avløp og god merking. Samtlige vannledninger legges med avtappingskraner og slik at de kan tømmes. Ledningene skal før de isoleres trykkprøves til 15 bar. De skal videre tåle driftstrykk på 10 bar. Som skjøtemetode godkjennes: Sveiselodding (hardlodding med sølvtråd). Metallfittings med fingjenger som brennes inn med smeltet tinn. I dette tilfellet skal det benyttes rør med godstykkelse beregnet for gjenging. Isolasjon Vannledninger og innvendige overvannsledninger isoleres med cellegummiisolasjon med limte skjøter. Diffusjonsmotstand > Synlige ledninger mantles. I underordnede rom males isolasjonen. Utstyr Det benyttes generelt hvitt sanitærporselen som av fabrikat Porsgrund eller tilsvarende. Alle WC skal leveres med hardplastsete. Lokk skal inngå. Gulvmonterte klosetter er forutsatt på HWC og i eksisterende sokkel, for øvrig veggmontert. På HWC benyttes utstyr spesialtilpasset disse. Alle HWC skal ha armlener montert på klosettet. Veggmonterte toalett skal ha åpen sisterne. Servanter skal være inkl. bærejern, armatur og flaskevannlås. Alle servanter leveres med ballefix-ventil. HC-servanter skal ha lang hendel på armaturet og tilbaketrukket vannlås. Alle servanter leveres med ballefix-ventil Alle avløp fra aggregat skal ha kulevannlås. Avløp ledes til sluk i teknisk rom. Dusjutstyr skal være komplett med termostatstyrt dusjbatteri og garnityr. Leveres i hærverkssikker utførelse. Gulvsluk utføres i støpejern eller rustfritt stål. Rustfri rist tilpasses flis eller gulvbelegg. Alle sluk skal ha klemring for membran eller gulvbelegg. U-vasker skal leveres i rustfritt utførelse og skal være inkl. blandebatteri m/tut, bøtterist og S- vannlås. U-vask skal ha stengekran. Det monteres 2 stk utvendige tappepunkt med frostsikring. 14

83 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon NB! Teknisk rom skal ha utslagsvask og tappekran med slangetilkobling. Alle armaturer skal være av ettgrepstype med mykstengning og keramisk tetning. Alt utstyr skal ha lokale avstengningsventiler. I vaskesentral skal 2 stk moppevaskemaskin og 1 stk moppekjøleskap inngå i denne entreprisen. 1 stk a 6 kg og 1 stk a 9 kg. Alle teorirom og spesialrom skal ha rustfrie vaskerenner med 3 stk kraner. For vaskesentral medtas 1 stk rustfrie vaskekar og lokasse for avløp fra moppevaskemaskin, samt vanntilkobling. Moppvaskemaskin skal medtas. For skolekjøkken medregnes benkebeslag med armatur og oppvaskmaskinuttak. Alle brannskap skal felles inn i vegg og fronten skal være i plan med veggen. Maks lengde på brannslange er 30 m. For kantine skal medregnes tilknytning til 8 stk utstyr, samt fettutskiller. I kjøkkenareal medregnes servant med berøringsfri armatur Spillvann Prinsipp Rent spillvann er avløp fra standard sanitærutstyr i bygget. Avløp fra skolekjøkken skal være separert og ledes til ny fettutskiller utenfor bygget. I tillegg kommer egen fettutskiller for kantine. Sanitærutstyr er forsøkt samlet mest mulig i grupper. Stakeluker avsettes ved trekninger og/eller der det måtte være nødvendig av hensyn til effektiv staking, for øvrig etter myndighetenes bestemmelser. For opplegg og stakeluker som blir liggende i sjakter, skal det leveres kvadratiske inspeksjonsluker i rustfritt materiale som skrues fast med forkrommede skruer og ekspansjonsplugger. Avløpsledninger skal trykkprøves, horisontale strekk med 1,0 mvs og oppleggene med 3,5 mvs. Materialbruk For bunnledning benyttes rødbrun PVC, forøvrig skal alle rør være av MA-kvalitet unntatt fra mindre avløp som fra servanter o.l. hvor PP-rør kan benyttes Overvann Prinsipper For nybygg medregnes UV-system. 15

84 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon Opplegg skal primært legges i sjakter, og entreprenør må vurdere nødvendig areal. Stakeluker avsettes ved trekninger og/eller der det måtte være nødvendig av hensyn til effektiv staking, for øvrig etter myndighetenes bestemmelser. For opplegg og stakeluker som blir liggende i sjakter, skal det leveres kvadratiske inspeksjonsluker i rustfritt materiale som skrues fast med forkrommede skruer og ekspansjonsplugger. Avløpsledninger skal trykkprøves, horisontale strekk med 1,0 mvs og oppleggene med 3,5 mvs. Materialbruk Pga. krav til lavt nivå mht. lyd/støy i bygget er det medregnet ledninger lagt av støpejernsrør (MA-rør) med cellegummiisolasjon. I grunn legges PVC-/PP-rør. Jetkoblingene til MA-rør skal trekkes til med momentverktøy. Moment i hht. leverandørens anbefaling. 16

85 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 32 VARMEANLEGG 32.0 Generelt Varmesentral skal ha luft til vann varmepumpe og elkjel som back-up/spisslast Ventilasjonsvarme Varmebatteriene i ventilasjonsaggregat forsynes med varmt vann fra ny varmesentral. Batteriene skal dimensjoneres for vann av 50/30 o C Radiatoranlegg Radiatorer forsynes med varmt vann fra varmesentral. Radiatorer dimensjoneres for vanntemperatur 50/30 C og romtemperatur 22 C. Vanntemperaturen utekompenseres sentralt. Det er beregnet radiatorer med termostatventil og ballofix avstenging. For større rom skal radiatorene styres via felles ventil og romtermostat Pumper, eksp.kar, luftutskillere, ventiler etc. Alle pumper vibrasjonsdempes både mot rør og bygningskonstruksjon. Alle kretser skal ha automatiske luftutskillere og mekanisk filter. Stengeventiler skal være i form av kuleventiler opp til og med DN 65 mm. Større dimensjoner skal ha spjeldventiler. Alle kretser skal ha innreguleringsventiler med måleuttak for en komplett innregulering og dokumentasjon. Ventiler av type STA-D/STA-F eller tilsvarende. Det gjøres spesielt oppmerksom på at alle hovedkomponenter skal ha mulighet for måling av trykkfall, samt at alle manometer skal ha egen avstengingsventil. NB! Alt utstyr som pumpe, filtre etc. skal ha avstengingsventil Merking Alle rør, ventiler, pumper etc. skal merkes i hht. godkjent merkesystem Regulering Sentralt reguleres turtemperaturen i varmeanleggene avhengig av utetemperaturen (utekompensering), fra 50 C ved DUT til ca. 20 C om sommeren. Lokalt foretas temperaturregulering i rom fra termostater; termostatstyrte radiatorventiler i kontorer, korridorer o.l. og fra romfølere i større undervisningsrom. 17

86 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 33 BRANNSLOKNINGSANLEGG 33.1 Prinsipper Utformingen av skolen vil avgjøre behov for eventuelt sprinkleranlegg. Det er ikke generelt krav om slikt anlegg. Bygget skal generelt utrustes med brannskap. For tekniske rom leveres 6 kg s brannslokningsapparater. 18

87 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 35 KULDEANLEGG 35.1 IKT-rom Split-unit på ca. 3,0 kw skal installeres. 19

88 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG 36.1 Prinsipper Bygget skal deles ventilasjonsteknisk i soner etter bruk og brukstid. Sonene skal ha separate ventilasjonsanlegg. Alle nye undervisningsrom skal ha modulerende VAV. Luftinntaket til teknisk rom skal utformes slik at snø fanges opp i grovfilter i syntetisk materiale og eventuelt vann skal kunne ledes til tak. Luftinntaket skal ha god inspeksjonsmulighet. "Bergensrist" skal benyttes. Alle aggregater har filter, varmebatteri, varmegjenvinner og til-/fraluftsvifter. For sentrale ventilasjonsaggregater benyttes filter klasse EU7 på tilluft og avtrekk (foran varmegjenvinner). Alle vifter skal være direktedrevne med frekvensregulering. Det benyttes roterende varmegjenvinnere. I anlegg med forurenset avtrekksluft benyttes kryssvarmevekslere. Minimum årsvirkningsgrad for roterende varmegjenvinner 82 %. Alle aggregat skal dimensjoneres med maks 2,5 m/s over bruttoarealet og være oppbygd som dobbeltmantlede kasse med 50 mm ubrennbar isolasjon. Alle inspeksjonsluker skal være hengslet og alle batterier skal ha inspeksjonsmulighet på begge sider. Aggregat skal ha innvendig belysning. Max SFP-faktor 1, Kjøkkenhetter i kantine kjøkken Det leveres og monteres komplette hetter med lys, fettfilter og vifte. Avtrekk føres opp over tak i separate kanaler Heissjakter/heismaskinrom Disse ventileres separat Kanalføringer Alle kanaler utføres og opphenges i hht. NS 3560, NS 3561, Tetthet i hht. NS 3421 og VVS AMA 83. Alle hovedkanaler for tilluft og avtrekk føres i vertikale sjakter. Det skal ikke benyttes innvendig isolasjon. Alternativt gjenstøpes sjaktene i etasjeskillerne Merking Standard merkesystem skal benyttes. 20

89 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 56 SD-ANLEGG Kfr. også post Generelt Anlegget skal tilbys og utføres som et nytt anlegg som er web-basert Omfang Alle definerte VVS-tekniske anlegg skal styres og overvåkes via SD-anlegget. Dette gjelder varmekurs, nye aggregat og romstyring. Dette gjelder også energimåling Merking Merkesystem skal utføres etter eksisterende merkesystem Spesielle forhold Alle klasserom skal ha behovsstyring via CO 2 -føler og temperatur. Max nivå 800 ppm. For mindre rom benyttes bevegelsesfølere. 21

90 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 73 UTOMHUS VVS-ANLEGG 73.1 Spillvann Spillvann føres via inspeksjonskummer til kommunal ledning Overvann Overvann fra bygget, samt fra alle asfalterte arealer føres via inspeksjonskummer og sandfangkummer til kommunal ledning Vannledning På kommunal letning etableres ny kum med avstegning. Dersom bygget sprinkles skal det etableres separat vanninntak for dette. 22

91 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 4 ELEKTROTEKNISKE INSTALLASJONER 401 Orientering Generelle krav Entreprenøren skal gjennom sin saksbehandling, ved dimensjonering, spesifikasjon, installasjon og egenkontroll påse at forsvarlig kvalitetskrav i henhold til gjeldende forskrifter, håndverksmessig sedvane, norske standarder og ev. spesielt avtalte krav blir planlagt og oppnådd. Elektrotekniske installasjoner skal utformes og dimensjoneres i hht. krav som stilles fra offentlige myndigheter, byggherre og bruker. I tillegg til byggherrens byggeprogram og retningslinjer, legges følgende dokumentasjon til grunn for prosjektering av anleggene: Plan og bygningslov. Gjeldende byggeforskrift med tilhørende veiledning. Gjeldende tekniske standarder og foreskrifter. Gjeldende Europeiske og Norske standarder. FEL/NEK 400 Standarder angitt spesielt under den enkelte anleggsdel. Entreprenøren skal ha alt prosjekteringsansvar, mengdeansvar, samt beregningsansvar for de aktuelle anlegg. Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Merking skal tåle rengjøring og levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel/komponent som skal merkes. Merking skal omfatte all installasjon. Merkesystem som skal benyttes avtales med byggherren. 23

92 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 41 GENERELLE ELKRAFTANLEGG 411 Bæresystemer Det skal medtas nødvendige føringsveier for spredenett, kraft og teletekniske installasjoner og hoved-/ stigekabler for å oppnå et komplett el.-anlegg. Føringsveger utføres i hovedsak som kabelstige over demonterbare himlinger og installasjonskanaler på vegg. Det skal være fysisk skille mellom elkraft og telekabler i fellesføringer. Eventuelle trekkerør som ikke benyttes skal overleveres med inntrukket trekkesnor. Det skal vektlegges fleksibilitet for kabelføringsveier, slik at senere endringer/suppleringer av installasjoner skal være enklest mulig. Kabelføringer (kanaler og stiger) skal dimensjoneres for maksimalt 70% fylling. Det skal etableres føringsveger mellom bygningene i form av trekkerør i grøfter. Disse skal ha god reservekapasitet etter at anlegget er ferdig da det er sannsynlig med endringer og etterinstallasjoner i slike anlegg. Alle rør skal ha innlagt trekketråd, også de som det er lagt kabler i skal leveres med tråd. For framføring av kraft og telekabler i undervisningsrom, kontorer, møterom, formidlingsrom, arbeidsrom, bibliotek o.l. nyttes installasjonskanal montert på vegg, i hovedsak langs fasader under vindu. I rom hvor det ikke passer benyttes vertikale installasjonskanaler. Gjennomføringer i brannskiller skal tettes på en tilfredsstillende godkjent måte. For alle branntettede kabelgjennomføringer langs hovedføringer skal det medtas ferdig innsatt minimum 2 stk brannsikker kabelhylse/reserverør 50mm for fremtidig kabeltrekking, med innvendig ekspanderende folie. Dette gjelder både horisontale og vertikale føringer. 412 Jording Jording i hht. FEL/NEK 400. Entreprenøren har ansvar for all forskriftsmessig jording inklusive jordelektrode, jording av vannrør, ventilasjonsanlegg, kabelstiger etc. i bygget. Hovedjord skal utføres som wire rundt alle bygningene, og wirene skal sammenkobles. Kontroll: Jordelektrodens overgangsmotstand til jord skal måles før tilkoblingen til vann- og avløpsnett foretas. Ved ferdigmelding av anlegget skal overgangsmotstanden oppgis til det stedlige el-tilsyn og måleresultat vedlegges FDV. 42 HØYSPENNINGSANLEGG Utføres av netteier, men koordinering skal inngå her. Nettstasjon skal fortrinnsvis ikke monteres inne i byggene. Spenningssystem 400V TN-C-S. 24

93 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 43 FORDELINGSANLEGG 431 Inntaks- og stigeledninger Inntak for spenningssystem 400V TN fra nettstasjon inn til hovedtavlerom. Omfang av leveranse av inntakskabler avklares med det lokale elverk. Her inngår også alle stigekabler fra hovedfordeling til underfordelinger. Det skal benyttes kabler med Cu-leder for kabeltverrsnitt t.o.m. 16 mm 2. For større kabeldimensjoner kan det benyttes kabel med Al-ledere der dette er egnet. Kabler til heiser skal være av funksjonssikker type (BFSI) Stigekabler legges med kabeldiameters avstand for å unngå reduksjon av strømføringsevne. Hvis dette ikke er mulig, søkes å oppnå ca 1cm avstand mellom stigekablene, for å ha lufting rundt hele kabelen. Stigekabler dimensjoneres med en reserve på ca. 25% mhp belastningsevne. 432 Hovedtavler Det medtas tavle for 400V TN-C-S. Hovedfordeling plasseres i hovedtavlerom og utføres som stålplatekapslet modultavle IP20 og formfaktor 2. Det forutsettes at fordeling betjenes av sakkyndig personell. Fordeling skal være berøringssikker ved åpne dørfelt. Det skal benyttes CE-merket utstyr og de ferdige tavlene skal ha CE-godkjenning. Tavler skal være i hht. NEK-EN Samsvarserklæring skal følge tavlene. Før produksjon skal tekniske løsninger, skjema, tavleutforming (arrangementstegninger) forelegges byggherren for godkjenning. Evt. ønske om endring / justering av entreprenørens forslag til tavleløsning må påregnes og innkalkuleres i tilbudet. FEBDOK beregninger for kontroll av selektivitet og spenningsfall foretas i god tid før utførelse Alle utgående hovedstrømkabler t.o.m. 16 mm 2 og alle styre- og signalkabler inn til, eller ut fra hovedfordelingen skal tilkobles via rekkeklemmer. Hovedfordeling bygges opp med effektbryter på inntak, og på alle avganger. Alle effektbrytere skal være 4-polt og skal ha fullverdig vern i alle poler. Bryterne skal ha justerbare vern. Det skal legges opp til ett arrangement for energimåling i henhold til retningslinjer fra kraftleverandør. Det skal være ett abonnement. Hovedfordelingen skal ha multifunksjonsinstrument som minimum viser spenning fasefase, fase-jord, effektuttak, strøm for hver fase, maksimalregistrering av effektuttak, og 25

94 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon med pulsutgang for energiforbruk for tilknytning til SD-anlegg. Dette gjelder også inntaksfeltet til tavla i svømmehall og flerbrukshall. Betjeningsbrytere, signallamper, instrumenter etc skal monteres i betjeningsfelt i tavlefront. Det skal avsettes plass og legges til rette for utvidelse av hovedtavlen. Som overspenningsvern skal det monteres avledere direkte på hovedtilførsel. Avlederne skal utføres med indikator som viser om avlederen er defekt eller inntakt. 433 Underfordelinger Underfordelinger for lys og generelle tekniske installasjoner medtas i nødvendig omfang. Fordelingene produseres iht. til EN med tilleggskrav iht Det skal benyttes CE-merket utstyr og de ferdige tavlene skal ha CE-godkjenning. Alle fordelinger utføres som formfaktor 2. Samsvarserklæring skal følge tavlene. Plassering av fordelingene avklares i samarbeid med byggherre. Alle utgående kabler t.o.m. 16 mm 2 og alle styre- og signalkabler inn til, eller ut fra fordelingen skal tilkobles via rekkeklemmer. Det skal monters 15% reservekurser i alle fordelinger samt avsettes utnyttbar reserveplass for utvidelse på 30 %. Enhver fordeling skal kunne frakobles med hovedbryter i aktuell fordeling, uten at forsyning til andre fordelinger berøres. Det skal benyttes egne kurser for lys. Generelle kurser til stikk, skal være automatsikringer 16A med C-karakteristikk og baseres på følgende dimensjoneringskriterier som et minimum: (behovet kan være større enn dette og merk at alle typer rom er ikke nevnt) Skolebygg 1 kurs pr fire arbeidsplasser. 1 kurs til hvert undervisningsrom. 2 kurser + en trefase 16A til musikkrom 1 kurs til stikk i trafikksoner i hvert plan. 1 kurs til stikk i hver garderobe og hvert teknisk rom 3 kurser til naturfagrom. 2 kurs + 1 stk. 25A til hver gruppe til elevkjøkken 4 kurser + 3 trefase 16A + 1 trefase 32A til kantinekjøkken Utendørs Her medtas kurser til Utebelysning adkomstveier/stier Utebelysning til lekeapparater og uteareal/skolegård i nærhet av bygg 26

95 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon I tillegg skal medtas nødvendige kurser for lys, hvitevarer, evnt frostsikring, kurser for utstyr montert i bygget, kurser for drift og virksomhet. Alle underfordelinger plassert i bygningsmessig nisje, skal utrustes med lys og stikk inne i fordelingen, lysrørarmatur minimum 1x14W tilkoblet via bryter montert innenfor dør til nisje. Disse armaturene skal forsynes fra egen kurs i annen fordeling enn den i nisjen armaturen er montert i. 434 Fordelinger for drift Fordeling for drift (VVS) i tekniske rom leveres av automatikkleverandør. Her medtas anmeldelse ovenfor tilsyn, inntransport og montering av fordelinger, tilkobling av alle kabler, samt bistand ved idriftsettelse av VVS-anleggene. Ved igangkjøring av varme-, kjøle- og ventilasjonsanleggene skal el.entreprenøren kontrollere at alle elektriske funksjoner virker tilfredsstillende. For alle elektriske motorer måles startstrøm, driftsstrøm og spenningsforhold. De målte verdier settes opp i tabell sammen med opplysninger om merkestrøm, reléinnstilling, sikringsstørrelse, ledningstverrsnitt etc. Motordata og data for startapparater, reguleringsutstyr, sikringsstørrelser o.l. skal også oppgis i prøveskjemaet. Eventuelle misforhold mellom vern, driftstrøm og merkestrøm skal rapporteres. 27

96 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 44 LYSANLEGG 442 Generelt lysanlegg Som grunnlag for dimensjonering av lysanlegg benyttes Veiledning til NS-EN Lys og belysning del 1 utgitt av Lyskultur. Videre skal NS-EN bygningers energiytelse, og NS-EN lys og belysning av idrettsanlegg, legges til grunn for beregninger. Energikrav i lysanlegg og belysningen skal være dekkende for funksjon og tilpasset innredning og miljø. Armaturtyper skal tilpasses til rom og funksjon i henhold til kravene stilt over. I åpne inngangsparti/aula skal belysningen vektlegges som miljøfaktor og skal derfor ha meget god kvalitet estetisk og i materialvalg. I møterom/undervisningsrom, pauserom for lærere og musikkrom skal det leveres regulerbar belysning. Dimensjonering 500 lux målt horisontalt på hele tavleflata. Endevender for hovedlys i rommet skal i tillegg til ved inngang til rommet også plasseres ved tavle (ved bryter for tavlelys) Det forutsettes hovedsakelig benyttet standard armaturer med energisparende lyskilder, dvs. T5 lysrør og kompaktlysrør. Lysrørarmaturer skal leveres med elektronisk forkoblingsutstyr (T5). Fargegjengivelse skal være minimum med Ra 80. Miljøbelysning kan utføres med lavvolt halogen eller glødelamper. Disse armaturene forutsettes da nedregulert/dimmet. Armaturer skal ikke være av plast, med unntak av at plastmateriale aksepteres på avdekninger. Alle andre deler samt armaturstamme skal være av metall. I rom type kjøkken skal det benyttes hygienearmaturer med glassplateavdekning for enkel rengjøring. Det skal medtas benkarmaturer under alle overskap. Armaturer skal leveres med bryter og dobbel stikkontakt. Generelt skal belysningsutstyr standardiseres for å oppnå lavest mulig antall varianter av armaturer og lyskilder. I hovedsak ønskes benyttet innfelte armaturer i himling der dette er mulig. Alternativt monteres armaturer direkte mot himling/tak. Entreprenøren skal fremlegge detaljerte belysningsplaner satt i sammenheng med øvrige elementer i takflaten som himlinger, dragere, ventilasjonskanaler, m.m. for nærmere avklaring sammen med byggherre og arkitekt, i god tid før utførelse. Hele bygget skal omfattes av et BUSS-styresystem. Det skal leveres et styresystem som ivaretar kravet til energisparing ved dagslysinnfall (dagslysstyring) og eller fravær. Cellekontorer kan bli mørke ved fravær mens klasseromsarealer skal være nedregulert i samme situasjon. Følere kan legges i hver enkelt armatur eller som egne punkt. Underordnede rom (WC garderober osv) styres via bevegelses-sensorer med forsinkelse. Lysanlegget skal ha ett styrepanel for hvert klassetrinn med lokale styringer i hvert rom. 28

97 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon Kjøkken/kantine skal kunne styres via lokalt plassert betjeningsorgan og kantine skal kunne lysdempes. I tillegg til de lokale bryterne skal det medtas styrepuls fra SD-anlegget som skal slå av lys på brukervalgt tidspunkt på natt/kveld dersom lyset står på (skal ikke slås på om det er avslått). Soneinndeling av lysanlegg må sees i sammenheng med flerbruk og andre aktiviteter som er vanlig på skoler på kveldstid. Eksempel på dette kan være at ved bruk av auditorium skal de rom (garderober, toaletter etc.) som naturlig hører sammen enkelt kunne styres sammen. I trafikksoner og administrasjon/lærerkontor skal lyset styres av bevegelsessensorer. Det skal her velges sensorer produsert for formålet lysstyring, og med mange finoppdelte avkjenningsfelt. Speil i bevegelsessensorer skal i hvert tilfelle leveres tilpasset rommet. Lysrør til dimmbar belysning skal leveres innbrent, og i alle rom med dimmbare lysrør skal det i leveres nøkkelbryter som overstyrer lokal styring og holder lys 100% påslått. 443 Nødlysanlegg Det skal leveres et komplett system for nødlys/ledelys i henhold til krav i Plan og bygningsloven Teknisk forskrift (TEK). Nødlysanlegget skal utformes i henhold til NS-EN 1838 Anvendt belysning Nødbelysning, og publikasjon 7 fra Selskapet for lyskultur Nødlys og ledesystem. Det skal leveres et desentralisert nødlysanlegg, der alle armaturer leveres med selvtest og godt synlige dioder som viser om armaturer er i orden eller om det er feil på armaturen. Diodene skal kunne leses av av person stående på golv uten bruk av stol, verktøy e.l I markeringslys skal det benyttes dioder som lyskilder med oppgitt levetid min timer. Som ledelys benyttes separate armaturer eller innebygget batteripakke i hovedarmaturer. Alle nødlysarmaturer skal merkes med unike nummer som alle sammen settes opp i tabell sammen med angivelse av plassering av armatur. Tabellen skal ha kolonner for dato og merknader ved servicearbeider. Tabell skal inngå i FDV. 45 VARMEANLEGG Det skal ikke benyttes elektrisk oppvarming i byggene. 29

98 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 46 DRIFTSTEKNISKE ANLEGG 4611 Tekniske installasjoner for bygningsdrift Kursopplegg for og tilkobling av motorer, pumper, ventiler, følere, vakter, timere og termostater m.m. for VVS-tekniske anlegg medtas. Det blir omfattende tekniske installasjoner i svømmehall. For alle motortilkoblinger skal medtas allpolig sikkerhetsbryter montert ved motor Kursopplegg for virksomhet Kurser for stikkontakter skal generelt være 16A. Alle rom skal minimum ha 1 stk. stikkontakt. I kanal skal trippel stikkontakt benyttes og uttak skal ikke stikke utenfor overflate lokk/kanal. I teoriareal for elever skal det medtas 2 doble stikk for hvert klassetrinn for ladeskap til bærbare PC-er. Stikk skal tilkobles hver sin 16A C-kar kurssikring. I skolen skal det medtas stikk tilkoblet hver sin kurs for tørkeskap i garderober. Disse uttakene kommer i tillegg til ovenstående opplisting. Omfang og plassering av stikkontakter skal tilpasses i den videre prosjekteringsfase, samt behov fra brukerne. Alle stikkontakter skal merkes med kursnummer. Stikk til lydanlegg skal kobles over kontaktor som frakobles ved utløst brannalarm. I skolekjøkken skal det medtas en låsbar hovedbryter med lys for alle stikkontakter som elever benytter. Det skal i tillegg medtas kursopplegg for funksjoner som motoriserte screengardiner, automatiske døråpnere heiser, utstyr til kunst og håndtverk etc. Omfang av slike installasjoner må innhentes hos hovedentreprenør eller byggherre. Det medtas en 20kVA trafo 400/230V med egen fordeling for utstyr som krever 230V IT. Det skal monteres stikk i kanal for uttak til prosjektører i alle undervisningsrom og møterom, samt i store fellesrom. Koordineres med føringsveg/kursopplegg for prosjektører. I alle teorirom skal det monteres digitale tavler. Nødvendig antall stikk til trådløse basestasjoner for telefonanlegg, datanettverk, sentralutstyr for alarm og kommunikasjon, keramikkovn, elektrisk verktøy/utstyr etc skal inngå. 30

99 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 5 TELE- OG AUTOMATIERINGSANLEGG 52 INTEGRERTE KOMMUNIKASJONSANLEGG Kablingssystem for tele og data. Utføres i henhold til NEK EN :2002, forskrifter fra Post- og Teletilsynet og Forskrifter for elektriske lavspent-installasjoner, FEL. Teknisk rom og stamkabling. Koordinering mot IKT enheten i Skaun kommune og nettleverandør for fremføring av inntakskabler til skolen, skal inngå. Det opprettes eget hovedkommunikasjonrom for områdefordeler samt nødvendige kommunikasjonsrom for bygnings- / etasjefordelere. I fordelerne skal være stativ med 19 rack løsning, med tilgang fra 2 sider for patchepanel og nettverkselektronikk. Det legges minimum en G8 SM-fiber og en 50 pars kobberkabel mellom hovedkommunikasjonsrom og kommunikasjonsrom. Fiberkabler termineres i 19 fiberskuffer m. plass til 12 stk. SC duplex adapter. Kobberkabler termineres på egne pars telepanel på RJ45-kontakter. Det forutsettes terminering av alle kabler i stativ med 19 rack løsning. Stativene skal ha bredde 80cm og min dybde 60cm. Kablingssystemet termineres på 24-ports RJ-45 paneler i stativ i sentrale rom for hvert bygg. Max 7 panel pr stativ. Det skal medtas patcheguider over og under hvert panel, og 4 stk vertikalt på hver side i stativene. 1 stk 19 stikkontaktlist med minimum 7 uttak og 1 stk 19 hylle dybde 40cm leveres pr. stativ. 1 stk. patchekabel pr. uttak skal inngå. Det skal settes av minimum 12 HE (Høyde Enheter) i stativ i hovedkommunikasjonsrom for sentralutstyr til skolens telefonisystem. Horisontalkabling Horisontalkabling utføres i henhold til klasse E (cat6). Kablingssystemet utføres strukturert slik at alle uttak kan benyttes til tele eller data. I det etterfølgende beskriver vi uttak som 1 stk. RJ45, det vil si at en dobbel kontakt for tele/data er 2 stk. uttak. Minimum bestykning uttak for tele og data, RJ45. Kontor/arb.rom Grupperom Personalrom Uttak til skrivere/kopi Elevareal / klasserom Lyd / musikktekn.rom Uttak til DECT anlegg Uttak til trådløst datanett 2 stk uttak pr arbeidsplass. 2 stk uttak på små (opptil 10 m2) og 4 stk på store 4 stk uttak 3 stk uttak spredt i administrasjon og undervisningsarealene. 4 stk på små (mindre enn 40m2) og 8 stk på store 12 stk uttak Nødvendig antall. Full dekning i hele skolen Nødvendig antall for basestasjoner til WLAN. Full dekning i 31

100 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon undervisningsrom (også i sløyd, forming skolekjøkken etc), fellesareal og administrasjon / lærerarbeidsplasser. Dekning i undervisningsrom skal være slik at det er maks brukere på hver basestasjon. Uttak til automatikktavler Uttak til styreskap heis 2 stk uttak ved hver tavle 1 stk uttak Plassering av uttak for dect og WLAN -anlegg avklares med IKT-enheten i Skaun kommune etter at det er gjennomført dekningsprøver. Utstyr for tele- og datasystemer, inkludert nettverksutstyr, leveres av Buskerud fylkeskommune. Det skal legges fram telefonlinjer for alarmoverføring fra heiser og automatikkfordelinger, koordinering for leveranse av disse skal inngå. Kommunikasjonsrom skal utføres som egne rom med god ventilasjon/kjøling. Det er ikke tilfredsstillende med rack som plasseres i rom for andre formål. 53 SEPARATE KOMMUNIKASJONSANLEGG Telefonisystemet er en byggherreleveranse. 32

101 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 54 ALARMANLEGG 542 Brannalarmanlegg Anlegget skal prosjekteres og utføres i hht HO-2/98 fra Statens Bygningstekniske Etat og FGs regelverk. Utføres i henhold til kategori 2, heldekkende. Det skal tilbys løsninger som i størst mulig grad eliminerer faren for uønskede alarmer i lokaler der røyk kan oppstå naturlig. Anlegget skal ha styreutganger til heiser, adgangskontroll (låser opp dører ved brann) og kontaktorstyring av kurser som kan bli benyttet til lydanlegg i amfiet/musikkrom/flerbrukshall (utkobling ved brann). Nødvendig antall dørholdemagneter skal inngå. Brannalarmsentralen plasseres fortrinnsvis i hovedkommunikasjonsrommet. Det monteres brannmannspanel i inngangen til skolen. FG-godkjent nøkkelsafe for brannvesenet skal medtas og plasseres utenfor inngang hvor brannalarmsentralen/brannmannspanel plasseres. Orienteringsplan skal vise trafikksoner og detektorer med adresser tydelig. Målestokk 1:250 Byggherre skal godkjenne planene før de settes i produksjon og det skal medtas kostnader for å endre på planene inntil de er godkjent. Anlegg skal ha automatisk overføring til brannvesen, det benyttes GSM basert system (Safe-Tel). Totalentreprenøren skal ivareta byggherrens interesser i forbindelse med etablering av alarmoverføring. Detaljløsninger av betydning for lokalisering og slokking skal presenteres for, og aksepteres av Brannvesenet før de realiseres. Alarmering lokalt skal skje v.hj.a. brannalarmklokker i skolen. Elektrisk avlåste rømningsdører skal overstyres av brannalarmanlegget; til ulåst tilstand. Heis skal kjøres til etasje med utgang til det fri og åpne dørene, unntatt når brann er detektert utenfor heisen i denne etasjen. Vedlikeholdsfrie og gasstette batterier monteres i eller ved brannalarmsentralen. Serviceavtale for brannalarmanlegg skal leveres. Service med årlig teknisk kontroll i 5 års garantitid skal inngå i tilbudet. 543 Adgangskontroll innbrudds- og overfallsalarmanlegg Innbruddsalarmanlegg Det installeres nytt innbruddsalarmanlegg som ivaretar alle bygg. Anlegget skal sikre korridorer (alle plan) + 10 rom. Sentral plasseres fortrinnsvis i hovedkommunikasjonsrom. Utføres med PIR bevegelsesdetektorer. Alarmoverføring via Safetel overføringen til alarmsentral. Det medtas sirener som skal høres i alle rom i bygget. Kodepanel monteres ved hovedinngang til skolen. Hvert bygg skal legges på egen sone med separat kode for aktivering/deaktivering. Det skal være mulighet for å aktivere / deaktivere sonene vha. kortlesere på inngangsdør på hvert bygg. 33

102 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon Adgangskontrollanlegg Det medtas adgangskontroll med kortleser og overvåking på alle ytterdører på skolen. Soneinndeling må tilpasses skolens flerbruk som for eksempel kveldsaktiviteter i kantine, kjøkken og lignende. Systemet skal ha nettverksgrensesnitt og være forberedt for ekstern drift. I tillegg medtas adgangskontroll for 6 stk. innvendige dører. Det leveres elektriske låser i solid utførelse (FG-godkjent) som ivaretar krav til rømming. Etter ferdigstillelse skal anlegget ha batterikapasitet til å holdes i drift minst 12 timer ved strømbrudd. 545 Uranlegg og tidregistrering Skoleringeanlegg skal medtas. Sentralisert uranlegg skal ikke medtas. 34

103 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 55 LYD- OG BILDEANLEGG 552 Fellesantenner Signal for distribuering antennesignal skal ikke medtas. 553 Internfjernsyn ITV for overvåking av fasader skal ikke medtas. 554 Lyddistribusjonsanlegg 555 Lydanlegg Bildeanlegg Det legges 1 stk VGA kabel fra uttak i kanal / vegg, til uttak i tak o. himling + 1 stk 20mm trekkerør m. trekketråd for projektor, i alle undervisnings-, møte- og grupperom, samt auditorier. Utstyr; projektorer, lerret og evt. smart board etc. skal ikke medtas (Leveres utenfor). Teleslynger Det medtas teleslynge i alle teorirom og spesialrom. Avsluttes i 4-pins XLR-kontakt, testing inngår. Forsterkerutstyr medtas ikke. Plassering av uttak avtales med byggherre. 35

104 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 62 Person og varetransport 621 Heiser Det skal medtas maskinromsløs heis i bygg som har mer enn en etasje. Heiser skal ha kupemål på minimum 1,6x1,6. hastighet minimum 1,0 m/sek. 36

105 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 7. VEIER OG PLASSER 7.1 Veier Gang- og biltrafikk planlegges ihht forslag til reguleringsplan og masterplan. Innvendige gangog sykkelstier tilknyttes det utvendige nettet. Veier og plasser skal asfalteres. På vinterstid skal alle gangveiene og selve skolegården lett kunne ryddes for snø med maskinelt utstyr. 7.2 Gang- og sykkeltrafikk Hovedinngangen og hovedadkomst skal skjermes for bilkjøring til og fra. 7.3 Biltrafikk All biltrafikk skal stanse ved skolens felles parkeringsplass med følgende unntak: Lomme for av- og påstigning skal tilrettelegges for funksjonshemmede elever som er avhengig av biltransport til skolen. Kun i særskilte tilfeller skal kjøring til hovedinngang forekomme. Brannbil, sykebiler og brøytebiler. Varetransport må organiseres på en trygg måte Utvendige veier og plasser dimensjoneres for adkomst med utrykningskjøretøy. Hovedadkomstveien skal være minimum 3m bred. 7.4 Varetransport Det bør være egne adkomster atskilt fra elevenes ferdselsområder for varetransport og servicebiler, og dimensjonert for tyngre kjøretøyer. 7.5 Parkering Parkeringsplasser skal plasseres atskilt fra skoleelevenes ferdselsområder, med unntak av HC parkering som skal ligge nært hovedinngangene. 7.6 Beplantning - materialbruk, utførelse Det legges vekt på at planter som benyttes skal være herdige, at de krever lite stell, at blomstringen er i skolesemesteret og at de har fine høstfarger. Plantene skal sikres tilstrekkelig rom og vekstmedium slik at plantefeltene fremstår som frodige. Trær skal plasseres minimum 12m fra bygning. Giftige planter skal ikke benyttes. Tomten beplantes parkmessig. 7.7 Sittebenker og bord Benker og bord plasseres for tilrettelagt utendørs undervisning. Dette skal dimensjoneres for minimum 30 av elevene på skolen. I tillegg skal det bygges utendørs boder for oppbevaring av diverse utstyr. 7.8 Flaggstang Det skal leveres flaggstang. 37

106 Skaun kommune Børsa skole Bok 1 Kravspesifikasjon 7.9 UTOMHUS ELEKTRO-ANLEGG Utendørs lavspent forsyning Kursopplegg til utvendig belysning på 4 meter høye master skal medtas. Kursopplegg til utelys på fasade inngår i kap. 43. Kablene til utvendige elektriske anlegg legges i grøft og beskyttes mekanisk enten ved at de legges i tykkvegget rør eller at de legges med minst 15 cm finmasse rundt kablene på alle sider. Der kablene legges under asfaltert område skal de legges i rør i grøft. Alt utvendig lys skal samstyres over felles skumringsbryter. Unntak er lys til ballbane, som ikke skal tilknyttes noe styring i denne omgang Utendørs lysanlegg Det skal medtas utvendig belysning i forbindelse med gangstier og trafikkareal på tomta. Utvendig belysning skal prosjekteres i samarbeid med landskapsarkitekt. Utstyr skal velges med henblikk på et helhetlig inntrykk ved at estetisk utførelse tilpasses eksisterende master på anlegget. Dette gjelder både valg av armatur med hensyn på visuelt inntrykk og lystekniske egenskaper, samt at det ønskes benyttet samme type lyskilde, eller farge, på alt lys utvendig. Fortrinnsvis CDM 35W / 70W/150W Master skal leveres med høyde på fortrinnsvis 4m. Hver mast skal ha koblingsluke med monteringsplate for 4x16mm 2 kabel, 1 stk 2-polt automatsikring og strekkavlastning for inntil 3 kabler. Utvendig belysning montert på bygget ved innganger inngår. Det medtas lys utenfor innganger. Armaturer skal enten leveres med god avdekning for minst mulig blending, eller monteres under takutstikk og leveres med nedadrettet lys. Detaljert plassering (og typer, farge mm) skal avklares i samråd med arkitekt før utførelse. Omfang: Ved alle innganger til alle skolebygg samt inngang til svømmehall og flerbrukshall Skoleplass utenfor skolebygningene belyses med planstrålere montert på fasader. Her medtas 20 stk planstrålere CDM 150W lyskilde. Dette gjelder også avskjerming av lys mhp blending. Monteres horisontalt og skal gi null lys horisontalt ut fra armatur. Montert spredt på alle byggene. Lysanlegget skal styres automatisk via skumringsbryter og styrestrømsvender med på/auto/av. All utendørs belysning skal ha en god materialkvalitet, med tanke på værbestandighet og sikkerhet mot vandalisme (stein- og snøballkasting). 38

107 Børsa skole. Krav til utendørsanlegget parkeringsplasser. 2 HC plasser. 2. Sykkelparkering for 100 sykler. 3. Uteamfi i tre for 28 perssoner. 4. Sykkelløype. 5. Benker og bord (5 stk av hver). 6. Åpen grillplass. 7. Basketballkurv. 8. Lekeapperater for de ulike alderstrinn. Det vil bli utarbeidet en egen spsifikasjon bane kunstgress 10. Håndballbane/skøytearena 11. Klatrevegg/buldrevegg 20 meter. 12. Skatepark (40m 2 ).

108 Børsa skole Netto romprogram 1. TEORIROM mm. m Trinn Elevareal 1 rom a 75 m 2 (28 elever) 1 rom a 60 m 2 (22 elever) Grupperom, og 2 stk a 12 m 2, samlet 24 m Lager Grovgarderobe m/toalett Tørrgarderobe m/toalett Tørkerom Personalgarderobe 8 SUM 1. trinn Trinn Elevareal 1 rom a 75 m 2 (28 elever) 1 rom a 60 m 2 (22 elever) Grupperom, 2 stk a 12 m 2, samlet 24 m Lager Grovgarderobe m/toalett Tørrgarderobe m/toalett Tørkerom Personalgarderobe 8 SUM 2. trinn Trinn Elevareal 1 rom a 70 m 2 (28 elever) 1 rom a 55 m 2 (22 elever) Grupperom, 2 stk a 12 m 2, samlet 24 m Lager Grovgarderobe med toalett Tørrgarderobe m/toalett 50 SUM 3. trinn trinn (som 3. trinn) - grovgarderobe trinn (som 3. trinn) trinn (som 3. trinn) trinn (som 3. trinn) 205 SUM TEORI/ELEVAREAL SFO-areal 2.1. Baseareal Bygg- og konstruksjonsted Kjøkken m/kjølerom 25

109 2.4. Rom for rollelek Lager Lager ute-utstyr Puterom 20 SUM SFO PERSONALROM LÆRERARBEIDSPLASSER (25) PERSONALGARDEROBE M/TOALETT ADMINISTRASJON 6.1. Kontorer, 4 stk Møterom Kopirom/lager Helsesøster 10 SUM ADMINISTRASJON SPESIALROM 7.1. Kunst og håndverk Tre/metall for 15 elever Lager tre/metall Maskinrom Tekstil for 15 elever Lager tekstil Keramikkrom for 15 elever Keramikkrom og lager 10 SUM kunst og håndverk Naturfag Naturfag for 30 elever Forberedelsesrom/lager 12 SUM naturfag Musikk Musikkrom (28 elever) Lager stk øvingsrom a 12 m 2 24 SUM musikk Spesialrom for elever med særskilte behov Fellesrom Sanserom Kjøkken Toalett/pleierom Lager Oppbevaring rullestoler Spesialrom, 5 stk a 15 m 2, totalt SUM spesialrom Mat og helse (15 elever) Kjøkken 65

110 Spiserom for 15 elever Tørrvarelager Vaskerom Kjølerom Garderober Toaletter 6 SUM mat og helse Bibliotek Elevkantine Kjøkken m/tilhørende rom 40 SUM elevkantine 140 SUM SPESIALROM Auditorium, 60 personer 80 m 2 SUM NETTOAREAL BØRSA SKOLE (1-8) 2.954

111 Børsa skole flerbrukshall Netto romprogram. 1. Aktivitetsflate, 25 x 45 meter m2 2. Tribune for 300 personer 3. 6 stk garderober a 25 m m stk dusjrom a 15 m 2 90 m2 5. Toaletter, 6 stk a 7 m 2 (HCWC) 42 m2 6. Garderober for instruktør/dommer/lærer inkl. dusj og toalett, 4 stk a 12 m 2 48 m2 7. Styrketreningsrom 50 m2 8. Materialrom, 3 stk a 30 m 2 90 m2 9. Sanitetsrom 15 m2 10. Publikumstoaletter 20 m2 11. Vaktrom 10 m2 12. Renholdssentral 20 m2 13. Badstue 8 m2 Sum nettoareal m2 Tribuneareal vil komme i tillegg!

112 Dokumentliste ifbm. anbud totalentreprise Børsa skole. Hoveddokumenter som inngår i anbuds/konkurransegrunnlaget: 1. Bok 0, generell del (konkurransegrunnlag) 2. Bok 1, kravspesifikasjon Børsa skole (funksjonsbeskrivelse) 3. Kravspesifikasjon utomhusanlegg 4. Romprogram Børsa skole 5. Romprogram flerbrukshall 6. Tannklinikk funksjonsbeskrivelse 7. Tannklinikk romprogram Vedlegg fra Skaun kommune til anbuds/konkurransegrunnlaget: 1. Reguleringsplan med bestemmelser 2. Masterplan 3. Kommunens ledningskart over eks. VA-ledninger 4. Uttalelse fra avdeling vann og avløp (JIR) 5. Kart over eks. kabler, Trønderenergi as og Geomatikk as 6. Kart over interne kabler på skoleområdet 7. Oversiktstegning gjenfylte bekkedaler 8. Detaljtegning gjenfylte bekkedaler på barneskolens område 9. Geoteknisk rapport NGI, datarapport, 19. feb Geoteknisk rapport NGI, vurderinger, 2. mai Geoteknisk notat NGI, 17. des Geotekniske rapport Rambøll, 26. feb Kart over Innmåling av eksisterende bygninger på tomt 14. Situasjonskart m/ eiendomsgrenser over skoletomt 15. Tegninger av eksisterende skolebygg, til hjelp ved riving Børsa Bjørn Ekren

113 Ekren Bjørn Idar Fra: Laugsand Sigve Arnljot Sendt: 14. februar :56 Til: Kjell Kvam Ekren Bjørn Idar; Røttereng Hege; Robertsen Espen O. Emne: VS: Børsa miniatyrskytterlag Kjell Dette kan vel diskuteres i møtet som en del av temaet om romprogrammet for skolen? Sigve Fra: Lereggen Katrine Sendt: 14. februar :44 Til: Laugsand Sigve Arnljot Emne: VS: Børsa miniatyrskytterlag Mvh Katrine Lereggen Rådmann Skaun kommune Fra: Husby Jon P Sendt: 14. februar :42 Til: Lereggen Katrine Emne: VS: Børsa miniatyrskytterlag Hei Katrine her har vi en brukergruppe som vi kanskje ikke har tenkt på. Mvh Jon P. Fra: Bjørn Handegard [mailto:bjorn.handegard@gmail.com] Sendt: 13. februar :08 Til: Husby Jon P Emne: Børsa miniatyrskytterlag Hei! Børsa miniatyrskytterlag (BMSL) disponerer pr. i dag tilfluktsrommet ved Børsa skole på tirsdager og torsdager og følger skolekalenderen. Jeg ble oppmerksom på at eksisterende bygningsmasse ved Børsa skole skal rives når den nye skolen blir satt i drift etter å ha lest innslag i lokalavisa Sør-Trøndelag i dag. BMSL er svært fornøyd med at Skaun kommune har gitt oss mulighet til å disponere disse lokalene. Vi har et populært tilbud til ungdommer og voksne i hele kommunen og håper at vi får mulighet til å fortsett med dette i den nye skolen/idrettshallen. Vi håper at den nye skolen/idrettshallen blir tilrettelagt med tanke på at også BMSL blir inkludert. Dette vil generere midler fra sentrale myndigheter, Norges idrettsforbund, Norges skytterforbund og Sør-Trøndelag idrettskrets. Sør-Trøndelag har pr. i dag ikke et sentralt innendørs anlegg for skyting på avstand 50 meter. Hvis det ikke er mulighet for et innendørs anlegg på 50 meter håper vi at tilbudet vi nå har kan videreføres. 1

114 Hvordan skal BMSL gå frem for å bli med i planleggingen/utnyttelse av ny byggningsmasse ved Børsa skole/idrettshall? Med vennlig hilsen Bjørn Handegard leder BMSL Tlf

115 Ekren Bjørn Idar Til: Emne: bie VS: Ny tannklinikk ved børsa skole Fra: Inger T Melø [mailto:inger.melo@stfk.no] Sendt: 25. februar :35 Til: Ekren Bjørn Idar Emne: SV: Ny tannklinikk ved børsa skole Hei! Vi har lenge vært på leting etter alternative lokaler for Skaun tannklinikk. En samlokalisering med den nye skolen er interessant for oss. En forutsetning er at beliggenheten i bygget ikke er i sokkeletasje og at det er fri tilgang til tannklinikken uten å måtte gå gjennom skolens lokaler eller skolegården. Økonomi er en viktig forutsetning, men jeg kan ikke på så kort varsel knytte det til noen faste økonomiske rammer. Det vil bli en totalvurdering sammen med de andre forutsetningene. Vi er altså interessert i å inngå en leieavtale så sant forutsetningene innfris og den økonomiske del av avtalen er akseptabel. Med vennlig hilsen Inger T Melø Inger T Melø Fylkestannlege Fylkestannlegen Postboks 2350, Sluppen 7004 Trondheim / (sentralbord) 1

116 BEHANDLING OG VEDTAK FOR SAKSNR. 9/13 I Formannskapet : BEHANDLING: Repr. Erik Fenstad foreslo: Skaun kommune tegner 18 andeler i obligasjonslånet i TrønderEnergi Repr. Asbjørn Leraand foreslo: Skaun komune ønsker å tegne 19 obligasjoner gjennom innbetaling av ,11. Dekkes av driftsfond. Rådmannens innstilling enst. tiltrådt. Ved alt. votering mellom forslagene fra Erik Fenstad og Asbjørn Leraand ble sistenevntes tiltrådt med 4 mot 3 stemmer. De som stemte imot var Erik Fenstad, Mildrid Wiggen Gimseng og Reidar Hovtun. VEDTAK: Skaun kommunestyret gir sin tilslutning til innstillinga til styret i TrønderEnergi AS, møte , sak B-4/13, har fremmet til behandling i ekstraordinær generalforsamling , i TrønderEnergi AS, og vedtar utstedelse av obligasjonslån på 850 mill. kr., og hvor 750 mill. kr. skal tegnes av selskapets aksjonærer i TrønderEnergi AS, nedsettelse av egenkapitalen ved at overkusfondet settes ned med 750 mill. kr, og endring av vedtektene 1, 5 og 6 i TrønderEnergi AS. Ordfører gis fullmakt til på vegne av Skaun kommune: 1. å inngå og undertegne tegningsavtale med TrønderEnergi AS om kommunens deltakelse i og tegning av andeler i obligasjonslån i TrønderEnergi AS, som samtidig skal oppfylle vilkårene for et ansvarlig lån, herunder til å undertegne eventuell annen nødvendig lånedokumentasjon. 2. å møte for kommunen i ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den 8. april 2013, og på generalforsamlingen avgi stemme for kommunens aksjer i TrønderEnergi AS i de i innkallingen angitte saker, og i henhold til det vedtak som er fattet av Skaun kommunestyre. Skaun komune ønsker å tegne 19 obligasjoner gjennom innbetaling av ,11. Dekkes av driftsfond.

117 Arkivsaksnr.:13/463 SAKEN GJELDER: EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I TRØNDERENERGI AS, UTSTEDELSE AV ANSVARLIG OBLIGASJONSLÅN, NEDSETTELSE AV EGENKAPITAL OG ENDRING I VEDTEKTER RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Skaun kommunestyret gir sin tilslutning til innstillinga til styret i TrønderEnergi AS, møte , sak B-4/13, har fremmet til behandling i ekstraordinær generalforsamling , i TrønderEnergi AS, og vedtar utstedelse av obligasjonslån på 850 mill. kr., og hvor 750 mill. kr. skal tegnes av selskapets aksjonærer i TrønderEnergi AS, nedsettelse av egenkapitalen ved at overkusfondet settes ned med 750 mill. kr, og endring av vedtektene 1, 5 og 6 i TrønderEnergi AS. Ordfører gis fullmakt til på vegne av Skaun kommune: - å inngå og undertegne tegningsavtale med TrønderEnergi AS om kommunens deltakelse i og tegning av andeler i obligasjonslån i TrønderEnergi AS, som samtidig skal oppfylle vilkårene for et ansvarlig lån, herunder til å undertegne eventuell annen nødvendig lånedokumentasjon. - å møte for kommunen i ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den 8. april 2013, og på generalforsamlingen avgi stemme for kommunens aksjer i TrønderEnergi AS i de i innkallingen angitte saker, og i henhold til det vedtak som er fattet av Skaun kommunestyre. SAKSDOKUMENTER: 1. Oversendelsesbrev fra TrønderEnergi AS vedr ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS, med følgende vedlegg: Vedlegg 1: Tegningblankett Skaun kommune, konvertering av egenkapital til fondsobligasjon. Vedlegg 2: Orientering til aksjonærer i Trønderenergi AS Vedlegg 3: Forslag til fullmaktsvedtak for Skaun kommunestyre. Vedlegg 4: Konverterings- og tegningsbeløp pr. eier. Vedlegg 5: Utdrag fra protokollen fra styret i TrønderEnergi, møte , saksnr. b_4/13. Vedlegg 6: Nye vedtekter for TrønderEnergi, med endringer fra gjeldende vedtekter markert. Vedlegg 7: Komplett forslag til nye vedtekter for TrønderEnergi. Vedlegg 8: Presentasjon eiermøte på Brekstad Vedlegg 9: Vurderingsnotat fra SMN markets, dat SAKSFRAMLEGG: I styremøtet den 8. februar 2013 vedtok styret i TrønderEnergi AS å innkalle til ekstraordinær

118 generalforsamling i selskapet den 8. april 2013 med forslag om: 1. Utstedelse av ansvarlig obligasjonslån i TrønderEnergi AS 2. Nedsettelse av egenkapitalen 3. Endring i vedtektene i TrønderEnergi AS. Vedtaket fra styrebehandlinga framgår av saksdok. 5. I oversendelsesskrivet fra Trønderenergi sies følgende: Styrets vedtak fra 8/2 13 er et prinsippvedtak. Den 21/3 13 vil endelig vedtak basert på en revisorbekreftet balanse bli behandlet og deretter sendt ut til aksjonærene. Forslagene utgjør en helhet knyttet til selskapets framtidige kapitalstruktur og en normalisering av styringsstrukturen i selskapet. Forslagene vil derfor bli behandlet samlet på generalforsamlingen. Flere av endringsforslagene berører forhold som krever 100 % tilslutning fra alle A- aksjonærer. Det er heller ikke tilstrekkelig at møtende A aksjonærer stemmer for forslagene. Det betyr at alle A aksjonærer må møte på generalforsamlingen og samtidig stemme for forslagene for at de skal bli vedtatt. Det er laget eget fullmaktsformular som er vedlagt og som det anbefales at hver enkelt aksjonær fyller ut og sender med den personen som får tildelt fullmakt til å representere den enkelte aksjonær på generalforsamlingen. Prosedyre for tegning i det ansvarlige lånet (fondsobligasjonslånet) Som følge av den direkte sammenhengen mellom forslaget om nedsettelse av overkursfondet og tegningen i det ansvarlige lånet er det laget en egen prosedyre for dette. De viktige forholdene her for hver enkelt kommune er: - Alle må bruke og fylle ut den vedlagte tegningsblanketten. Her må hver enkelt aksjonær i tillegg ta stilling til valget mellom å øke tegningsbeløpet eller redusere tegningsbeløpet til nærmeste hele million. Dette er tydelig beskrevet i tegningsblanketten for hver enkelt aksjonær. Den samlede konsekvensen av kapitalomdanningen er også vedlagt i eget dokument 2. Orientering til aksjonærene i TrønderEnergi AS Prosessen som nå har ført fram til at styret inviterer generalforsamlingen til å endre deler av vedtektene samt utstede et ansvarlig obligasjonslån på NOK 850 millioner har pågått over lengre tid. Administrasjonen har derfor i et eget notat beskrevet bakgrunnen for forslagene og oppsummert forslagene med tilhørende begrunnelser. Sammen med den presentasjonen som ble gitt på eiermøte 7. februar mener administrasjonen dette bør gi et godt grunnlag for den interne saksbehandlingen i hver enkelt kommune. Nye vedtektsformuleringer Videre er forslagene til nye vedtekter skrevet ut i sin helhet og lagt med i utsendelsen. De gamle vedtektene med korrigeringer (mark up versjon) er også lagt med.

119 Notat utarbeidet av SMN Markets. Forslagene som fremmes for generalforsamlingen innebærer at B aksjene endres til A aksjer, utvalget av mulige kjøpere av A aksjer økes og det etableres et børsnotert ansvarlig obligasjonslån. Den samlede omsetteligheten (likviditeten) av verdipapirene (aksjene og obligasjonene) vil etter administrasjonens forbedres. Da dette antas å være et vesentlig moment for mange aksjonærer har administrasjonen beskrevet dette for SMN Markets, som har gjennomført de fleste aksjeomsetninger i TrønderEnergi aksjen de senere år, og bedt om at de lager et notat som beskriver deres oppfatning av forslagene. Dette notatet er vedlagt i oversendelsen. VURDERING: I vedlegg 2 redegjør selskapet for bakgrunnen for de endringsforslag som eierne av TrønderEnergi nå blir invitert til å fatte vedtak om. Dette er det ytterligere redegjort for i presentasjonen i vedlegg 8. Denne presentasjonen er stort sett likt det som representanter for for TrønderEnergi presenterte for Skaun formannskap Bakgrunnen for endringene i som foreslås finnes i Målbilde Satsingene i målbilde 2020 innebærer betydelig investerings- og kapitalbehov i kjernevirksomheten vann, vind og nett. Fase 1, nedsalg i Nettselskapet for å frigjøre kapital er gjennomført. KLP har her kjøpt 15% av aksjene i TrønderEnergi Nett AS. Nå står fase 2 for tur med endring av selskapets kapitalstruktur, utbyttepolitikk og vedtekter. Foreslåtte tiltak kapitalstruktur og utbytte: mill. kr. av selskapets egenkapital omdannes til til et ansvarlig obligasjonslån med 99 års løpetid. - Rentebetalingen på obligasjonslånet, som blir 56 mill. kr ved 7,5% rente, kan anses som fast, og et minimum utbyttenivå. - Halvparten av overskuddet utbetales som utbytte til eierne, i tillegg til det faste utbyttet millioner av ansvarlig lån selges i markedet. Foreslåtte tiltak vedtektene: - B-aksjene omdannes til A-aksjer. - En enkeltaksjonær kan maks eie 25% av aksjene. - Dagens vetorett på endringer oppheves, og vedtektene tilpasses aksjelovens bestemmelser slik at 2/3 flertall kan endre vedtektene. - Vedtektenes bestemmelse om utbytte i 6 tas ut. - Ny aksjonæravtale utarbeides Sakene som skal behandles på generalforsamlingen er omfattende og saksdokumentene som er utsendt i saken er av et betydelig omfang. Det er mye å sette seg inn i. De forslagene som styret inviterer eierne til å vedta innebærer relativt store endringer på investeringsnivå, utbyttepolitikk og vedtekter, men er samtidig nødvendige endringer for å nå ambisjonene i Målbilde Rådmannen gir sin tilslutning til disse endringsforslagene og fremmer innstilling overfor kommunestyret på at de vedtas. ØKONOMISK VURDERING:

120 Den umiddelbare økonomiske konsekvensen for Skaun kommune er knytta til utbyttet. Skaun kommune har pr. dato en A-aksjeandel på 2,44%, og ingen B-aksjer. Skaun kommune solgte som kjent sine B-aksjer i Endringa av kapitalstrukturen i selskapet medfører på kort sikt en reduksjon i utbytte fra selskapet, kanskje opptil 50% reduksjon i starten. Det er tatt høyde for reduksjonen i utbytte i kommunens budsjett/økonomiplan Her er det ført opp et utbytte på kr pr. år. I 2012 ble det utbetalt et utbytte på kr ,-, og gjelder for den nåværende eierandelen kommunen har.

121 LOGO TrønderEnergis eiere Sted: Dato Trondheim 18. februar 2013 Vår ref. Deres ref. OSA Oversendelsesbrev ekstraordinær generalforsamling TrønderEnergi AS I styremøtet den 8. februar 2013 vedtok styret i TrønderEnergi AS å innkalle til ekstraordinær generalforsamling i selskapet den 8. april 2013 med forslag om (i) utstedelse av ansvarlig obligasjonslån i TrønderEnergi AS, (ii) nedsettelse av egenkapitalen og (iii) endring i vedtektene i TrønderEnergi AS. Sakene som skal behandles på generalforsamlingen er omfattende og administrasjonen har av den grunn satt sammen en dokumentpakke som skal bidra til å gjennomføre en effektiv saksbehandling hos hver enkelt eier. I dette brevet listes de ulike vedleggene opp samt at de viktigste dokumentene beskrives nærmere. Styrevedtak som danner grunnlag for invitasjon til generalforsamling Her er styrets vedtak fra møtet den 8/2 i sin helhet vedlagt. Fra administrasjonens side ønsker vi å utdype følgende: Styrets vedtak fra 8/2 13 er et prinsippvedtak. Den 21/3 13 vil endelig vedtak basert på en revisorbekreftet balanse bli behandlet og deretter sendt ut til aksjonærene. Forslagene utgjør en helhet knyttet til selskapets framtidige kapitalstruktur og en normalisering av styringsstrukturen i selskapet. Forslagene vil derfor bli behandlet samlet på generalforsamlingen. Flere av endringsforslagene berører forhold som krever 100 % tilslutning fra alle A aksjonærer. Det er heller ikke tilstrekkelig at møtende A aksjonærer stemmer for forslagene. Det betyr at alle A aksjonærer må møte på generalforsamlingen og samtidig stemme for forslagene for at de skal bli vedtatt. Det er laget eget fullmaktsformular som er vedlagt og som det anbefales at hver enkelt aksjonær fyller ut og sender med den personen som får tildelt fullmakt til å representere den enkelte aksjonær på generalforsamlingen. Prosedyre for tegning i det ansvarlige lånet (fondsobligasjonslånet) Som følge av den direkte sammenhengen mellom forslaget om nedsettelse av overkursfondet og tegningen i det ansvarlige lånet er det laget en egen prosedyre for dette. De viktige forholdene her for hver enkelt kommune er: Alle må bruke og fylle ut den vedlagte tegningsblanketten. Her må hver enkelt aksjonær i tillegg ta stilling til valget mellom å øke tegningsbeløpet eller redusere tegningsbeløpet til nærmeste hele million. Dette er tydelig beskrevet i tegningsblanketten for hver enkelt aksjonær. Den samlede konsekvensen av kapitalomdanningen er også vedlagt i eget dokument. TrønderEnergi AS Telefon: Telefaks: Postadresse: Postboks 9480 Sluppen 7496 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien Trondheim firmapost@tronderenergi.no Org.nr: NO MVA

122 Orientering til aksjonærene i TrønderEnergi AS Prosessen som nå har ført fram til at styret inviterer generalforsamlingen til å endre deler av vedtektene samt utstede et ansvarlig obligasjonslån på NOK 850 millioner har pågått over lengre tid. Administrasjonen har derfor i et eget notat beskrevet bakgrunnen for forslagene og oppsummert forslagene med tilhørende begrunnelser. Sammen med den presentasjonen som ble gitt på eiermøte 7. februar mener administrasjonen dette bør gi et godt grunnlag for den interne saksbehandlingen i hver enkelt kommune. Nye vedtektsformuleringer Videre er forslagene til nye vedtekter skrevet ut i sin helhet og lagt med i utsendelsen. De gamle vedtektene med korrigeringer (mark up versjon) er også lagt med. Notat utarbeidet av SMN Markets Forslagene som fremmes for generalforsamlingen innebærer at B aksjene endres til A aksjer, utvalget av mulige kjøpere av A aksjer økes og det etableres et børsnotert ansvarlig obligasjonslån. Den samlede omsetteligheten (likviditeten) av verdipapirene (aksjene og obligasjonene) vil etter administrasjonens forbedres. Da dette antas å være et vesentlig moment for mange aksjonærer har administrasjonen beskrevet dette for SMN Markets, som har gjennomført de fleste aksjeomsetninger i TrønderEnergi aksjen de senere år, og bedt om at de lager et notat som beskriver deres oppfatning av forslagene. Dette notatet er vedlagt i oversendelsen. Spørsmål til innkalling og til sakene kan rettes til undertegnede, enten på epost eller telefon: olav.sem.austmo@tronderenergi.no tlfnr.: Med vennlig hilsen TrønderEnergi AS Olav Sem Austmo Økonomi og finansdirektør Vedlegg 1: Tegningsblankett termsheet Vedlegg 2: Orientering til aksjonærene Vedlegg 3: Fullmakt eiere i TE Vedlegg 4: Konverterings og tegningsbeløp pr. eier Vedlegg 5: Utdrag fra styreprotokoll Vedlegg 6: Nye vedtekter «markup» Vedlegg 7: Nye vedtekter Vedlegg 8: Presentasjon fra eiermøte 7. og 8. februar 2013 Vedlegg 9: Vurderingsnotat fra SMN Markets 2

123

124

125 TERM SHEET [dd. mmm] 2013 TrønderEnergi AS ( TE ) fondsobligasjonslån ( Obligasjonene ) med innløsningsrett for Utsteder ISIN: NO001 [ ] Utsteder: TrønderEnergi AS, org. nr Type lån: Åpent fondsobligasjon med flytende rente og innløsningsrett for Utsteder Låneramme Åpent lån: NOK [ ] 1. transje / Lånebeløp: NOK [ ] Pålydende andeler á: NOK Emisjonskurs: 100 % av Pålydende. Innbetalingsdato: [dato] 2013 Forfallsdato: Innfrielseskurs: Obligasjonsrente: Obligasjonsrente etter første Call: Referanserente: Margin: Rentereguleringsdato: Rentetermindato: Rentestartdato: [dato] 2112 (99 års løpetid) 100 % av Pålydende. [7,5/8,5] % p.a. frem til første Call (Tilsv. 10 års Bid swap + 400/500 bp) Referanserente + Margin 3M Nibor 400/500 bp Årlig på Rentetermindato. [Årlig i hht Innbetalingsdato] [Innbetalingsdato] Første renteutbetalingsdato: [ ] 2014

126 Rentekonvensjon frem til første Call: 30/360 Rentekonvensjon etter første Call: Bankdagkonvensjon: Innløsningsrett ("Call"): Formål: Status: Åpning / Lukking: Pliktig forbigåelse av rentebetaling: Faktiske/360 Modifisert påfølgende Bankdagkonvensjon Utsteder har rett til å innløse samtlige utestående Obligasjoner til 100 % av Pålydende, første gang [10 år etter emisjonsdato], og deretter i [5-års intervaller] ved hver [20.] Rentebetalingsdato. Obligasjonene er tatt opp for å styrke Utsteders balanse Ansvarlig lån. Ved en eventuell avvikling av Utstederen skal Obligasjonene stå tilbake for all annen gjeld Utstederen har, dog slik at Obligasjonene med renter skal ha prioritet likt med og være sidestilt med andre fondsobligasjonslån, preferanseaksjer eller tilsvarende ansvarlig kapital og skal dekkes foran Utstederens egenkapital Åpne lån vil åpnes på Innbetalingsdato og lukkes senest fem bankdager før Forfallsdato. Dersom Utsteders Rentedekningsgrad, målt på basis av Utsteders konsernregnskap i siste tilgjengelige, revisorgodkjente årsregnskap for Utsteder før Rentebetalingsdato, faller under 2,0 skal Obligasjonsrente ikke betales eller akkumuleres ( Forbigått Kupong ). Med Rentedekningsgrad menes summen av Kontantstrøm og Rentekostnad, dividert med Rentekostnad. Rentekostnad skal ikke inkludere renter på selskapets fondsobligasjonslån. Utsteder plikter å rapportere dette forholdstallet i Utsteders årsregnskap. Dersom Pliktig forbigåelse av rentebetaling inntreffer, har Utsteder plikt til ikke å gjennomføre handlinger som nevnt i a) og b) nedenfor i perioden mellom det tidspunkt det foreligger et revidert årsregnskap for Utsteder som viser at Rentedekningsgraden er lavere enn 2,0 og det tidspunkt Utsteder har publisert et revidert årsregnskap som viser at Rentedekningsgraden igjen er 2,0 eller høyere: a) Betaling av renter eller annen form for avkastning på eller tilbakebetaling (innfrielse) av andre fondsobligasjonslån eller liknende kapital

127 b) Gjennomføring av oppkjøp av egne fondsobligasjoner eller tilsvarende kapital. Utsatt rentebetaling Utstederen har rett til å foreta Utsatt Rentebetaling, forutsatt at det ikke er gjennomført handlinger som nevnt i (a) til (c) nedenfor de siste 6 måneder før den aktuelle Rentebetalingsdato. (a) betaling av utbytte eller annen form for avkastning til aksjonærene i Utstederen eller gjennomføring av nedsettelse av aksjekapitalen eller annen form for tilbakebetaling av egenkapital i Utstederen (b) betaling av renter eller annen form for avkastning på eller tilbakebetaling (innfrielse) av andre fondsobligasjonslån eller lignende kapital (c) gjennomføring av oppkjøp av Utstederens egne aksjer, egne fondsobligasjoner eller tilsvarende kapital. Utstederen har rett til å betale Utsatt Rente (helt men ikke delvis) når som helst, og skal betale Utsatt Rente (helt, men ikke delvis) dersom (i) Utstederen foretar handlinger som nevnt i pkt (a) (c) ovenfor, (ii) på Forfallsdato og (iii) dersom Utstederen går konkurs eller oppløses. Dersom Utsatt Rente ikke blir betalt innen 5 år fra den første Rentebetalingsdato hvor Utsatt Rentebetaling ble foretatt, skal Utstederen bestrebe seg på å betale Utsatt Rente, dog slik at manglende betaling av Utsatt Rente ikke gir grunnlag for mislighold av Obligasjonene. Sikkerhet: Utstederens særlige forpliktelser: Det er ikke etablert særskilt sikkerhet til dekning av Obligasjonene. Utstederen forplikter seg til ikke (enten dette skjer som en, eller flere handlinger frivillig eller ufrivillig) å: i) overdra hele eller deler av virksomheten; ii) endre virksomhetens art; eller iii) foreta fusjon, fisjon eller annen form for reorganisering av virksomheten hvis dette medfører en vesentlig svekkelse av Utstederens evne til å oppfylle sine forpliktelser etter Låneavtalen. Mislighold av Obligasjonene: Obligasjonene kan ikke kreves tilbakebetalt uten ved avvikling.

128 Dokumentasjon: Norsk låneavtale ( Låneavtalen ) inngått mellom Tillitsmann og Utstederen. Det vil før innbetalingsdato bli inngått en Låneavtale mellom Utsteder og Tillitsmann som bl.a. omhandler obligasjonseiernes rettigheter og plikter i låneforholdet. Tillitsmannen inngår denne på vegne av obligasjonseierne og gis også myndighet til å opptre på vegne av disse så langt Låneavtalen gir grunnlag for. Obligasjonseier har ved tegning/ kjøp av obligasjoner akseptert Låneavtalen og er bundet av de vilkår som er inntatt i Låneavtalen. Kopi av Låneavtalen blir lagt ved verdipapirdokumentet, men kan også fås ved henvendelse til Tillitsmann eller Utsteder. Krav til Dokumentasjon: Standard krav til dokumentasjon for tilsvarende obligasjonsutstedelser. Registrering av Obligasjonene: Utstederens opplysningsplikt: Omkostninger: Utstederen skal løpende besørge korrekt registrering av Obligasjonene i Verdipapirregisteret. Utsteder skal (a) straks informere Tillitsmannen om ethvert mislighold av Avtalen, og om ethvert forhold som Utstederen forstår eller burde forstå vil kunne føre til mislighold, (b) uoppfordret informere Tillitsmannen om øvrige forhold hos Utstederen av vesentlig betydning for Utstederens oppfyllelse av Avtalen, (c) uoppfordret informere Tillitsmannen før Utstederen gjennomfører overdragelse av hele eller deler av virksomheten eller endrer virksomhetens art, (d) på anmodning oversende Tillitsmannen Utstederens årsrapport og delårsrapport samt annen informasjon som Tillitsmannen har saklig behov for, (e) på anmodning fra Tillitsmannen sende oversikt over Utstederens beholdning av Egne Obligasjoner, (f) uoppfordret sende kopi til Tillitsmannen av meldinger som innebærer at kreditorvarsel skal utstedes i henhold til lov og forskrifter, (g) uoppfordret sende kopi til Tillitsmannen av meldinger til Markedsplassen som er relevante for (h) Utstederens forpliktelser i henhold til Avtalen, uoppfordret informere Tillitsmannen om endringer i registreringen av Obligasjonene i Verdipapirregisteret, og (i) uoppfordret i forbindelse med avleggelse av årsrapport, eller på forespørsel fra Tillitsmannen, sende til Tillitsmannen bekreftelse på overholdelse av særskilte forpliktelser som følger av Avtalen. Utstederen skal dekke alle utgifter i forbindelse med Dokumentasjon, gjennomføring av Dokumentasjonens

129 bestemmelser, Tillitsmannens vederlag og omkostninger, eventuelle offentlige avgifter, notering av Obligasjonene på Noteringssted og registrering og administrasjon av Obligasjonene i Verdipapirregisteret. Utstederen er ansvarlig for at eventuell kildeskatt i henhold til norsk lov blir tilbakeholdt. Annet: Tillitsmannen kan med bindende virkning for Obligasjonseierne treffe beslutninger vedrørende Avtalen, herunder foreta endringer i Avtalen, som etter Tillitsmannens vurdering ikke vesentlig forringer Obligasjonseiernes rettigheter eller interesser etter Avtalen. Markedspleie: Godkjennelser/Tillatelser: Det er ikke inngått noen markedspleieavtale i.f.b.m. med dette lånet Fullmakt til opptak av lånet er gitt i Utsteders i styrevedtak datert [ ] 2013 Organisasjonsnr.: Tillitsmann: Norsk Tillitsmann ASA Kontofører Utsteder: [ ] Notering: Lånet vil bli søkt notert ved Oslo Børs så snart Utsteder tilfredsstiller kriteriene for notering [ ], [ ] 2013

130 ORIENTERING TIL AKSJONÆRER I TRØNDERENERGI AS Sak: Forslag om vedtektsendringer i TrønderEnergi AS Dato: 15. februar 2013 Bakgrunn Høsten 2010 vedtok styret i TrønderEnergi AS et Målbilde fram mot 2020 som innebar en tydeligere satsing innenfor kjernevirksomhetene: Vann Vind Nett. En del av denne ambisjonen betydde også at det ble innledet en gjennomgang av øvrige virksomheter i konsernet med siktemål å definere hvorvidt de enkelte virksomhetsområder skulle opprettholdes som fortsatt satsingsområder for TE. Innenfor virksomhetsområdene vann, vind og nett lå det betydelige investerings- og kapitalbehov hvis ambisjonen om ytterligere vekst skulle realiseres. Det ble derfor definert en langsiktig finansieringsplan i tre hovedfaser som skulle løse kapitalbehovet. De tre fasene var: 1. Et nedsalg i Nettselskapet for å frigjøre kapital for bruk innenfor de øvrige kjerneaktivitetene ble definert som fase 1. Dette ble gjennomført våren-høsten 2011 gjennom et salg av 15 % ( NOK 321 millioner) av aksjene i TrønderEnergi Nett AS og et låneopptak i morselskapet på NOK 429 millioner med KLP som partner i begge transaksjonene. 2. I Fase 2 var planen å tilpasse og modernisere vedtektene i TrønderEnergi AS slik at de hensyntar de endringer som har skjedd i TE-konsernet og i markedet for øvrig og slik at de muliggjør en effektiv kapitalanskaffelse i situasjoner hvor det gagner selskapet og eierne. 3. Forutsatt at konsernet hadde skaffet lønnsomme investeringsmuligheter som krevde ny finansiering, vil fase 3 bestå av en ny runde med kapitalinnhenting. Konsernet har nå kommet til fase 2. Resten av orienteringen beskriver de endringer i vedtekts- og kapitalstruktur som anses nødvendig for å ha en tilpasset struktur som muliggjør en effektiv kapitalanskaffelse fram i tid slik at eiernes økonomiske interesser blir best mulig ivaretatt. Endringsbehov og forslag Kapitalstruktur og utbyttepolitikk Kraftbransjen har de siste 7-8 årene vist gode resultater, hovedsakelig som følge av jevnt høye kraftpriser. Gjennom 2012 har kraftprisene, både spotkontrakter og prisene for levering 1-5 år fram i tid, falt betraktelig. Gjennomsnittlig spotpris i 2012 ble 45 % lavere enn i Prisene for levering 1-5 år fram i tid er i samme periode redusert med omtrent 10 øre/kwh. Dette vil gi store resultatmessige utslag framover for kraftbransjen generelt, og TE vil oppleve det samme. Selskapets prognoser viser at resultatet vil gå betydelig ned den nærmeste 5 års perioden. Denne antatte resultatutviklingen sammenholdt med eksisterende utbyttepolitikk, vil føre til at egenkapitalen i konsernet forringes år for år. I tillegg står konsernet foran betydelige investeringsmuligheter innenfor kjernevirksomheten. I en slik situasjon må det iverksettes tiltak.

131 I arbeidet med å planlegge framtidig kapitalstruktur i konsernet og definere en bærekraftig utbyttepolitikk har siktemålet vært å balansere eiernes behov for så forutsigbart utbytte som mulig mot selskapets behov for egenfinansiering via tilbakeholdt overskudd. De tiltak som foreslås kan oppsummeres på følgende måte: 750 millioner av selskapets egenkapital omdannes til et ansvarlig obligasjonslån med 99 års løpetid, hvilket i praksis betyr evigvarende. Dette lånet vil ha en fast rente som antas å ligge i intervallet mellom 7,5 % og 8,5 %. (Endelig rentesats vil først blir fastsatt når lånet legges ut i markedet i etterkant av generalforsamlingen og påfølgende kreditorvarsel er gjennomført) Lånet vil stå tilbake for all annen gjeld. Se for øvrig vedlagte Term-Sheet for mer spesifikk beskrivelse av vilkår. Obligasjonslånet skal i tillegg børsnoteres slik at det blir mulig å omsette lånet fritt i markedet. I eksisterende vedtekter er det en bestemmelse om at utbytte ikke kan utbetales hvis den bokførte egenkapitalen i selskapet blir lavere enn 30 % av bokførte aktiva. Styret foreslår at den bestemmelsen fjernes da ovennevnte punkt vil føre til at den bokførte egenkapitalandelen går ned, mens den reelle egenkapitalandelen er tilnærmet uendret som følge av at det ansvarlige lånet er å betrakte som egenkapital. Rentebetalingen på dette obligasjonslånet, som blir 56 millioner kroner ved en rente på 7,5 %, kan anses som et fast utbyttenivå. Videre foreslår styret å endre gjeldende utbyttepolitikk slik at det det ordinære utbyttet blir halvparten av årets driftsrelaterte resultat. Omdanningen av 750 millioner kroner fra egenkapital til ansvarlig lånekapital og etablering av det ansvarlige lånet krever at samtlige aksjonærer deltar med sin relative andel. Parallelt med omdanningen av egenkapital til et ansvarlig obligasjonslån, utstedes det 100 millioner av det samme lånet som selges i markedet. Denne delen vil gi en markedsbestemt rente og samme rente vil bli lagt til grunn for den renten som eierne vil få på sin andel av det ansvarlige lånet. Vedtektenes bestemmelser om aksjeklasser og A-aksjeeiere Vedtektenes 4 og 5 setter rammene for selskapets aksjeklasser og hvem som kan eie A-aksjer. Disse to lyder: 4 Selskapet aksjekapital Selskapets aksjekapital er NOK ,-.Aksjene er fordelt på to aksjeklasser: aksjer à kr 10,- i klasse A aksjer à kr 10,- i klasse B 1 A-aksje og 1 B-aksje gir lik stemmerett og like økonomiske rettigheter i selskapet. 5 A-aksjeeiere. A-aksjene skal utgjøre minst 51 % av alle A- og B-aksjene til sammen. A-aksjene kan bare eies av: Agdenes kommune Bjugn kommune Oppdal kommune Orkdal kommune

132 Frøya kommune Hemne kommune Hitra kommune Holtålen kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Osen kommune Rissa kommune Roan kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfjord kommune Ørland kommune Åfjord kommune A-aksjene kan omsettes fritt mellom A-aksjeeierne, dog slik at eksisterende A-aksjeeiere har forkjøpsrett til A-aksjene i henhold til aksjelovens bestemmelser. Når forkjøpsretten utøves av flere A-aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall A og B- aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. B-aksjene kan omsettes fritt, dog slik at A-aksjeeiere også har forkjøpsrett til B-aksjer. Aksjeeiere som kun eier B-aksjer har ikke forkjøpsrett. Ved utøvelse av forkjøpsrett trer forkjøpsrettshaver inn i den avtale som er inngått om overdragelse av aksjene. Innløsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre avhender kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien. Utfordringen med vedtektenes 4 er at Industrikonsesjonsloven av 14. desember 1917 (med senere endringer) regulerer at konsesjon for selskap som skal erverve eiendomsrett til vannfall bare kan gis såfremt det offentlige eierskapet tilsvarer minst 2/3 av selskapet. Den praktiske konsekvensen av dette er at kun en del av B-aksjene vil være fritt omsettelige, i den forstand at de kan selges til private eiere. For det tilfellet at mer enn 2/3 av dagens B-aksjer skulle bli solgt til private eiere ville selskapets eierstruktur komme i konflikt med forutsetningen om 2/3 offentlig eierskap. Et erverv av B-aksjer i TrønderEnergi AS som ville gitt mer enn 1/3 privat eierskap ville blitt nektet konsesjon. Dette betyr at det med gjeldende vedtekter eksisterer en 1.mann til mølla -situasjon i forhold til salg av B-aksjer. I en situasjon hvor mer enn 2/3 av B-aksjonærene ønsker å omsette sine aksjer til private vil selskapet og enkeltaksjonærer kunne havne i en uheldig situasjon ved at de som først gjennomfører et salg vil lykkes, mens de som kommer i den siste 1/3 ikke vil kunne omsette sine aksjer til private. Det er styrets vurdering at vedtektene bør utformes slik at den beskrevne situasjonen ikke skal kunne oppstå. Styret i TE har på denne bakgrunn kommet til at det fremmes forslag overfor generalforsamlingen om å omdanne alle B-aksjer til A-aksjer hvor de nye aksjene kun kan eies av det som ihht Industrikonsesjonsloven defineres som offentlige eiere, se 5 i vedlagte utkast til nye vedtekter. Styregodkjenning av aksjeoverdragelser tilligger ikke styrets kompetanse i dag. Styret vil innstille overfor generalforsamlingen på å etablere en vedtektsfestet adgang til styresamtykke ved en aksjeoverdragelse. I tillegg til ovennevnte forslag foreslår styret at det settes en maksimal grense på 25 % for hvor stor eierandel en enkeltaksjonær kan ha i TrønderEnergi. Dette begrunnes med at styret vurderer at det er i aksjonærenes interesse at det opprettholdes et spredt og regionalt forankret eierskap i TrønderEnergi AS. Vedtektenes bestemmelser om tilslutning fra samtlige eiere av A-aksjer (vetorett)

133 Vedtektenes 12 regulerer endring av gjeldende vedtekter i selskapet. På de fleste områder gjelder aksjelovens bestemmelser. For 1, 5 og 12 skal det imidlertid være tilslutning fra alle A-aksjonærer for at en endring kan gjennomføres. 12 om vedtektsendringer er gjengitt nedenfor: 12 Vedtektsendring Endringer i disse vedtekter vedtas av generalforsamlingen i henhold til aksjelovens bestemmelser. Endringer i disse vedtektenes 1, 5, og 12 krever dog tilslutning fra samtlige eiere av A-aksjer i selskapet samt tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer på generalforsamlingen Dette gir enkeltaksjonærer, uavhengig av eierandel i TE, betydelig mulighet til å stoppe selskapet i å gjennomføre f.eks kapitalutvidelser som et tilnærmet samlet eierskap ønsker. Denne retten går langt ut over aksjelovens regler knyttet til flertallskrav. Ihht Al 5-18 krever vedtektsendringer 2/3 flertall. Styret innstiller overfor generalforsamlingen at selskapets vedtekter på dette området tilpasses aksjelovens bestemmelser slik at 2/3 flertall i generalforsamling kan endre vedtektene. Vedtektenes punkt om utbytte Vedtektenes 6 er strengt tatt ikke en utbyttebestemmelse. Riktignok setter den krav til minimumssoliditet i morselskapet, men det er også andre forhold som påvirker evnen til utbyttebetaling. Bestemmelsen lyder: 6 Utbytte Utbytte til aksjeeierne kan deles ut i den utstrekning dette ikke reduserer den bokførte egenkapitalen i selskapet til under 30 % av totale bokførte aktiva. Med henvisning til punktet om kapitalstruktur og utbyttepolitikk foreslår styret at denne bestemmelsen i sin helhet tas ut av selskapets vedtekter. Aksjonæravtalen Dagens aksjonæravtale ble utarbeidet i 2005 og er underskrevet av omtrent 70 % av aksjonærene. Forutsatt at generalforsamlingen velger å endre bestemmelser i vedtektene er det etter styrets oppfatning fornuftig at det parallelt utarbeides ny aksjonæravtale som hensyntar endringene i vedtektene og tilpasses de endringer i aksjonærstruktur som har skjedd siden gjeldende aksjonæravtale ble etablert. Oppsummering De forslag det er redegjort for i dette notatet vil bli lagt fram for generalforsamlingen som en samlet pakke og alle endringsforslag krever tilslutning for at den samlede pakken skal bli vedtatt.

134 FULLMAKT Kommunestyret/formannsskapet/evt annet organ (stryk det som ikke passer) i [navn] kommune har den [dato] 2013 behandlet og fattet følgende vedtak i sak [saks nr] - vedrørende forslag som er fremmet til behandling i ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS om (i) utstedelse av obligasjonslån i TrønderEnergi AS, (ii) nedsettelse av egenkapitalen og (iii) endring i vedtektene i TrønderEnergi AS: [vedtak settes inn:] Kommunestyret har videre fattet vedtak om at kommunens ordfører/rådmann/evt annen (stryk det som ikke passer) [navn, adresse], gis fullmakt til på vegne av kommunen: (i) (ii) å inngå og undertegne tegningsavtale med TrønderEnergi AS om kommunens deltakelse i og tegning av andeler i obligasjonslån i TrønderEnergi AS, som samtidig skal oppfylle vilkårene for et ansvarlig lån, herunder til å undertegne eventuell annen nødvendig lånedokumentasjon; å møte for kommunen i ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den 8. april 2013, og på generalforsamlingen avgi stemme for kommunens aksjer i TrønderEnergi AS i de i innkallingen angitte saker, og i henhold til det vedtak som er fattet av kommunestyret i sak [x] **** [Sted], [dato] 2013

135 Konvertering til ansvarlig lån Pålydende andeler Navn Eierandel Antall A- aksjer Antall B- aksjer Sum antall aksjer Kapitalnedsettel se og beløp i ansv. lån Antall andeler ansvarlig lån Avrundet ned Antall Får utbetalt andeler ansvarlig lån Avrundet opp Antall Må betale inn andeler ansvarlig lån Agdenes kommune 1,18 % ,73 8, , ,27 Bjugn kommune 5,73 % ,21 43, , ,79 Frøya kommune 2,75 % ,03 20, , ,97 Hemne kommune 4,98 % ,31 37, , ,69 Hitra kommune 2,56 % ,96 19, , ,04 Holtålen kommune 1,49 % ,51 11, , ,49 Klæbu kommune 0,10 % ,09 0, , ,91 Malvik kommune 3,28 % ,92 24, , ,08 Meldal kommune 4,97 % ,39 37, , ,61 Melhus kommune 14,77 % ,88 110, , ,12 Midtre Gauldal kommune 3,51 % ,47 26, , ,53 Nordmøre Energiverk AS 3,99 % ,73 29, , ,27 Oppdal kommune 3,25 % ,47 24, , ,53 Orkdal kommune 11,99 % ,12 89, , ,88 Osen kommune 1,02 % ,36 7, , ,64 Rennebu kommune 0,07 % ,38 0, , ,62 Rissa kommune 8,87 % ,83 66, , ,17 Roan kommune 1,05 % ,75 7, , ,25 Selbu kommune 1,58 % ,26 11, , ,74 Skaun kommune 2,43 % ,89 18, , ,11 Snillfjord kommune 1,32 % ,05 9, , ,95 Trondheim Kommune 10,00 % ,00 75, TrønderEnergi AS 1,89 % ,96 14, , ,04 Tydal kommune 0,17 % ,02 1, , ,98 Ørland kommune 2,79 % ,75 20, , ,25 Åfjord kommune 4,27 % ,93 32, , ,07 100,00 % ,00 750, , ,00

136 B 4/13 Forslag til vedtektsendringer i TrønderEnergi AS Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret i TrønderEnergi AS B 4/13 Forslag til vedtak Framlagte forslag til vedtak ble vedtatt med tillegg av følgende innledning til vedtaket: Av juridiske/regnskapstekniske årsaker må det avlegges en mellombalanse som skal revideres av selskapets revisor før styret kan fremlegge et formelt forslag om konvertering av overkursfondet overfor generalforsamlingen. Det aktuelle forslaget om konvertering/vedtektsendringer fremsettes derfor som et prinsippvedtak som kan sendes ut til aksjonærene for behandling, og styret vil å fatte et endelig vedtak med samme innhold så snart det foreligger en revidert mellombalanse. Framlagte dokumenter Orientering til aksjonærer i TrønderEnergi AS, Forslag til reviderte vedtekter for TrønderEnergi AS, markup versjon Forslag til reviderte vedtekter Term Sheet, utkast Votering Enstemmig Vedtak Av juridiske/regnskapstekniske årsaker må det avlegges en mellombalanse som skal revideres av selskapets revisor før styret kan fremlegge et formelt forslag om konvertering av overkursfondet overfor generalforsamlingen. Det aktuelle forslaget om konvertering/vedtektsendringer fremsettes derfor som et prinsippvedtak som kan sendes ut til aksjonærene for behandling, og styret vil å fatte et endelig vedtak med samme innhold så snart det foreligger en revidert mellombalanse.

137 1. UTSTEDELSE AV ANSVARLIG LÅNEKAPITAL - OBLIGASJONSLÅN Styret gir sin tilslutning til det foreslåtte kapitalprogrammet for TrønderEnergi AS, herunder at selskapet utsteder et obligasjonslån stort NOK ,00, som skal oppfylle vilkårene for et ansvarlig lån, og hvor NOK ,00 skal tegnes av selskapets aksjonærer. Styret gir styrets leder fullmakt til å fremforhandle og inngå en tegningsavtale med selskapets enkelte aksjonærer om tegning i lånet. Tegningsavtalene skal være gjensidig betinget av at selskapets generalforsamling vedtar forslaget om utstedelse av lånet, og videre at generalforsamlingen vedtar forslaget om nedsettelse av selskapets overkursfond (evt. annen EK), og at nedsettelsen deretter blir gjennomført, med utdeling til aksjonærene, samt eventuelt andre tilknyttede vilkår. Styret foreslår videre at generalforsamlingen inviteres til å treffe følgende vedtak: Selskapet utsteder et obligasjonslån tilsvarende i alt NOK ,00, som skal oppfylle vilkårene for et ansvarlig lån, og hvor NOK ,00 skal tegnes av selskapets aksjonærer. Styrets leder gis fullmakt til å fremforhandle og inngå låneavtalen og annen nødvendig lånedokumentasjon i samsvar med avsnittet foran, dog slik at gjennomføringen av låneavtalen skal være betinget av forutgående gjennomføring av nedsettelse av selskapets overkursfond (evt. annen EK), jf egen sak for generalforsamlingen. Låneavtalen forutsettes å ha betingelser innenfor rammen av det «Term Sheet» som er vedlagt innkallingen til generalforsamlingen, dog slik at styrets leder gis fullmakt til å innta mindre vesentlige endringer.» 2. NEDSETTELSE AV EGENKAPITAL Styret foreslår at generalforsamlingen inviteres til å treffe følgende vedtak, forutsatt at: i) samtlige av selskapets aksjonærer først har akseptert å tegne forholdsmessige andeler i det ansvarlige obligasjonslånet som foreslås utstedt, og at ii) forslaget om utstedelse av obligasjonslånet er vedtatt av selskapets generalforsamling: Selskapets overkursfond nedsettes fra NOK [ ,00] med NOK ,00 til NOK [ ,00].(kan evt bli som utdeling av annen EK). Nedsettingsbeløpet skal i sin helhet benyttes til utdeling til aksjonærene, jf aksjeloven 3-2, annet ledd nr. 4, jf 12-1, første ledd nr. 2. Begrunnelsen for nedsettelsen av overkursfondet er at det ikke anses som nødvendig for selskapets drift og videre virksomhet å ha et overkursfond på denne størrelsen. En nedsettelse med utdeling til aksjonærene vil videre legge til rette for at aksjonærene skal tegne forholdsmessige andeler i at ansvarlig obligasjonslån. Nedsettelsen vil videre medføre en hensiktsmessig finansiering av selskapets virksomhet samtidig som aksjonærene sikres en mer forutberegnelig avkastning. Det foreligger ikke hendelser etter siste balansedag som er av vesentlig betydning for selskapet og vedtaket om kapitalendring som foreslått». 3. ENDRING I SELSKAPETS VEDTEKTER: Styret foreslår at generalforsamlingen inviteres til å treffe følgende vedtak, forutsatt at generalforsamlingen først har gitt sin tilslutning til forslag til vedtak i sak [1] og sak [2]: (i) Vedtektenes 1 endres til å lyde: Selskapets navn er TrønderEnergi AS. Selskapet er et offentlig eiet aksjeselskap med eiermessig forankring i Midt-Norge regionen.

138 (ii) Vedtektenes 4 endres til å lyde; «Selskapets aksjekapital er NOK ,-. Selskapet har en aksjeklasse.» (iii) Vedtektenes 5 endres til å lyde: «Selskapets aksjer kan bare eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner samt selskaper hvor staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier hundre prosent av aksjene. Ved en eventuell overdragelse av aksjer i en aksjeeier som medfører at aksjeeieren ikke lenger er hundre prosent eiet av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, skal styret gi aksjeeieren en frist på tre måneder til å bringe forholdet i orden. Dersom forholdet ikke er bragt i orden innen fristen på tre måneder, kommer aksjeloven 4-18 til anvendelse. Ingen aksjeeier kan eie mer enn 25 % av aksjene i selskapet. I forhold til denne bestemmelse regnes i like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av; i) selskap innen samme konsern, ii) selskap hvor aksjeeieren selv eller selskap i samme konsern som aksjeeieren har bestemmende innflytelse gjennom eierskap til aksjer eller avtale eller iii) noen som det må antas at vedkommende aksjeeier har et forpliktende samarbeide med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier.» (iv) Vedtektenes 6 endres til å lyde: «6 Aksjeoverdragelser Aksjeeiere som ønsker å overdra eller overføre en aksje og har inngått avtale om slik overdragelse, skal varsle selskapets styre om dette skriftlig. Det skriftlige varselet skal inneholde fullstendige opplysninger om det antall aksjer som skal selges, hvilket vederlag som er avtalt og hvem som er kjøper. Erverv av aksjer er betinget av samtykke fra selskapet. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. Som saklig grunn for nektelse ansees alltid at aksjeervervet er i strid med vedtektene, konsesjonsregler eller lovgiving. For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser om styresamtykke. Aksjeeierne har forkjøpsrett til aksjer som skal skifte eier eller som har skiftet eier. Reglene i aksjeloven gjelder med de presiseringer som er fastsatt i disse vedtekter. Fristen for å utøve forkjøpsretten utløses fra den dato styret mottar skriftlig varsel om overdragelse som angitt i disse vedtekter. Løsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre den selgende aksjonær kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien på den aksjeposten som selges. Dersom forkjøpsretten utøves av flere aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. Dersom de overdratte aksjer er pantsatt eller på annen måte beheftet på det tidspunkt forkjøpsretten utøves, kan løsningssummen deponeres hos norsk bank frem til heftelsen er slettet.»

139 (v) Vedtektenes 12 tas ut i sin helhet og 13 og 14 endrer nummerering i samsvar med dette.

140 4. INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING Det ble fattet følgende vedtak: «Med bakgrunn i styrets vedtak i sakene 1 til 4 innkalles det til ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den , kl Styrets leder gis fullmakt til, sammen med administrasjonen, å fastsette endelig dagsorden - i henhold til de rammer som for øvrig følger av styrets vedtak - samt til å forestå innkallingen på vegne av styret.

141 Vedtekter for TrønderEnergi AS Ansvarlig: Rolf Johs. Bekvik. Oppdatert: [x] Selskapets navn Selskapets navn er TrønderEnergi AS. Selskapet er et offentlig eietd aksjeselskap med eiermessig forankring i Midt-Norge regionen. 2 Selskapets virksomhet Selskapets virksomhet er å produsere, overføre, fordele og omsette energi, å bygge og drive anlegg for slik virksomhet, å delta i annen delvirksomhet i forbindelse med denne virksomheten, herunder annen forretningsmessig utnytting av anlegg og teknologi, å eie og delta i andre selskaper innen rammen av virksomheten. 3 Forretningskontor Selskapet skal ha forretningskontor i Trondheim. 4 Selskapet aksjekapital Selskapets aksjekapital er NOK ,00,-. Selskapet har en aksjeklasse.aksjene er fordelt på to aksjeklasser: aksjer à kr 10,- i klasse A aksjer à kr 10,- i klasse B 1 A-aksje og 1 B-aksje gir lik stemmerett og like økonomiske rettigheter i selskapet. 5 A-aksjeeiere. Selskapets aksjer kan bare eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner samt selskaper hvor staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier hundre prosent av aksjene. Ved en eventuell overdragelse av aksjer i en aksjeeier som medfører at aksjeeieren ikke lenger er hundre prosent eiet av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, skal styret gi aksjeeieren en frist på tre måneder til å bringe forholdet i orden. Dersom forholdet ikke er bragt i orden innen fristen på tre måneder, kommer aksjeloven 4-18 til anvendelse. Ingen aksjeeier kan eie mer enn 25 % av aksjene i selskapet. I forhold til denne bestemmelse regnes i like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av; i) selskap innen samme konsern, ii) selskap hvor aksjeeieren selv eller selskap i samme konsern som aksjeeieren har bestemmende innflytelse gjennom eierskap til aksjer eller avtale eller iii) noen som det må antas at vedkommende aksjeeier har et forpliktende samarbeide med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier. A-aksjene skal utgjøre minst 51 % av alle A- og B-aksjene til sammen. A-aksjene kan bare eies av: Agdenes kommune Oppdal kommune Bjugn kommune Orkdal kommune

142 Frøya kommune Osen kommune Hemne kommune Rissa kommune Hitra kommune Roan kommune Holtålen kommune Selbu kommune Malvik kommune Skaun kommune Meldal kommune Snillfjord kommune Melhus kommune Ørland kommune Midtre Gauldal kommune Åfjord kommune A-aksjene kan omsettes fritt mellom A-aksjeeierne, dog slik at eksisterende A-aksjeeiere har forkjøpsrett til A-aksjene i henhold til aksjelovens bestemmelser. Når forkjøpsretten utøves av flere A-aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall A og B-aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. B-aksjene kan omsettes fritt, dog slik at A-aksjeeiere også har forkjøpsrett til B-aksjer. Aksjeeiere som kun eier B-aksjer har ikke forkjøpsrett. Ved utøvelse av forkjøpsrett trer forkjøpsrettshaver inn i den avtale som er inngått om overdragelse av aksjene. Innløsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre avhender kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien. 6 Aksjeoverdragelser Utbytte Aksjeeiere som ønsker å overdra eller overføre en aksje og har inngått avtale om slik overdragelse, skal varsle selskapets styre om dette skriftlig. Det skriftlige varselet skal inneholde fullstendige opplysninger om det antall aksjer som skal selges, hvilket vederlag som er avtalt og hvem som er kjøper. Erverv av aksjer er betinget av samtykke fra selskapet. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. Som saklig grunn for nektelse ansees alltid at aksjeervervet er i strid med vedtektene, konsesjonsregler eller lovgiving. For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser om styresamtykke. Aksjeeierne har forkjøpsrett til aksjer som skal skifte eier eller som har skiftet eier. Reglene i aksjeloven gjelder med de presiseringer som er fastsatt i disse vedtekter. Fristen for å utøve forkjøpsretten utløses fra den dato styret mottar skriftlig varsel om overdragelse som angitt i disse vedtekter. Løsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre den selgende aksjonær kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien på den aksjeposten som selges. Dersom forkjøpsretten utøves av flere aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. Dersom de overdratte aksjer er pantsatt eller på annen måte beheftet på det tidspunkt forkjøpsretten utøves, kan løsningssummen deponeres hos norsk bank frem til heftelsen er slettet. Utbytte til aksjeeierne kan deles ut i den utstrekning dette ikke reduserer den bokførte egenkapitalen i selskapet til under 30 % av totale bokførte aktiva. 7 Generalforsamlingen Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet. På generalforsamlingen har hver aksje en stemme. Alle beslutninger fattes med alminnelig flertall hvis ikke annet er fastsatt i aksjeloven eller vedtektene.

143 Den ordinære generalforsamlingen skal avholdes hvert år innen utgangen av juni måned og skal behandle og avgjøre: 1. Styrets årsberetning 2. Fastsettelse av selskapets resultatregnskap og balanse 3. Anvendelse av selskapets årsoverskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse og utdeling av utbytte. 4. Valg av bedriftsforsamling og revisor samt en valgkomite på 3 medlemmer som skal komme med forslag til aksjonærvalgte medlemmer til styre og bedriftsforsamling. 5. Fastsettelse av godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen samt godkjennelse av revisors godtgjørelse. 6. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen eller som styret legger frem for generalforsamlingen. Styret innkaller til møte i generalforsamlingen med minimum 14 dagers varsel. Innkalling og saksmateriale skal sendes til ordføreren i den enkelte eierkommune. 8 Bedriftsforsamling Selskapet skal ha en bedriftsforsamling som velges i henhold til aksjelovens regler. Bedriftsforsamlingen skal ha 15 medlemmer med varamedlemmer hvorav 10 medlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen og 5 medlemmer med varamedlemmer velges av de ansatte. Ved valg av de ansattes representanter i bedriftsforsamlingen skal alle ansatte i konsernet ha stemmerett og være valgbare. Bedriftsforsamlingens leder innkaller til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst 1/6 av medlemmene eller styret krever det. 9 Styret Styret skal bestå av inntil 8 medlemmer og 5 varamedlemmer. I tillegg kommer medlemmer som velges av de ansatte etter aksjelovens bestemmelser. Selskapets administrerende direktør har møterett-/plikt i styret og har rett til å uttale seg i alle saker som ikke gjelder vedkommende selv. Administrerende direktør har ikke stemmerett. For at styret skal være beslutningsdyktig må mer enn 50 % av styrets medlemmer, herunder styrets leder eller nestleder og to medlemmer valgt av bedriftsforsamlingen eller deres varamedlemmer være tilstede. Styrets beslutninger treffes med simpelt flertall blant de møtende, men de som stemmer for beslutningen må alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige styremedlemmer. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. 10 Daglig ledelse Selskapet skal ha en administrerende direktør som ansettes av styret. 11 Innløsning Den enkelte aksjeeier kan kreve innløsning av sine aksjer overfor selskapet, forutsatt at slik innløsning gjennomføres i henhold til aksjelovens bestemmelser og at innløsningssummen fastsettes til aksjenes pålydende. Innløsningsrett som nevnt bortfaller hvis selskapets bokførte egenkapital i henhold til siste reviderte årsregnskap er lavere enn selskapets aksjekapital.

144 De øvrige aksjeeierne plikter å medvirke i nødvendig utstrekning for gjennomføring av slik innløsning. 12 Vedtektsendring Endringer i disse vedtekter vedtas av generalforsamlingen i henhold til aksjelovens bestemmelser. Endringer i disse vedtektenes 1, 5, og 12 krever dog tilslutning fra samtlige eiere av A-aksjer i selskapet samt tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer på generalforsamlingen. 123 Verdipapirsentralen Selskapets aktiva skal ikke registreres i Verdipapirsentralen. 134 Tvister Oppstår tvist om forståelsen av disse vedtekter, avgjøres denne med bindende virkning for samtlige aksjeeieres vedkommende av en voldgiftsrett bestående av tre medlemmer oppnevnt av førstelagmannen i Frostating lagmannsrett. Omkostningene ved voldgiftsretten fastsettes av denne og utredes av den eller dem retten bestemmer. Forøvrig skal en eventuell voldgiftsbehandling gjennomføres i samsvar med Lov om voldgift av 14. mai 2004 nr. 25. Vedtektene er sist endret i ordinær generalforsamling den 24. juni 2008 sak 07/2008 ( 6).

145 Vedtekter for TrønderEnergi AS Oppdatert: [x]. 1 Selskapets navn Selskapets navn er TrønderEnergi AS. Selskapet er et offentlig eiet aksjeselskap med eiermessig forankring i Midt-Norge regionen. 2 Selskapets virksomhet Selskapets virksomhet er å produsere, overføre, fordele og omsette energi, å bygge og drive anlegg for slik virksomhet, å delta i annen delvirksomhet i forbindelse med denne virksomheten, herunder annen forretningsmessig utnytting av anlegg og teknologi, å eie og delta i andre selskaper innen rammen av virksomheten. 3 Forretningskontor Selskapet skal ha forretningskontor i Trondheim. 4 Selskapet aksjekapital Selskapets aksjekapital er NOK ,00. Selskapet har en aksjeklasse. 5 Aksjeeiere. Selskapets aksjer kan bare eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner samt selskaper hvor staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier hundre prosent av aksjene. Ved en eventuell overdragelse av aksjer i en aksjeeier som medfører at aksjeeieren ikke lenger er hundre prosent eiet av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, skal styret gi aksjeeieren en frist på tre måneder til å bringe forholdet i orden. Dersom forholdet ikke er bragt i orden innen fristen på tre måneder, kommer aksjeloven 4-18 til anvendelse. Ingen aksjeeier kan eie mer enn 25 % av aksjene i selskapet. I forhold til denne bestemmelse regnes i like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av; i) selskap innen samme konsern, ii) selskap hvor aksjeeieren selv eller selskap i samme konsern som aksjeeieren har bestemmende innflytelse gjennom eierskap til aksjer eller avtale eller iii) noen som det må antas at vedkommende aksjeeier har et forpliktende samarbeide med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier. 6 Aksjeoverdragelser Aksjeeiere som ønsker å overdra eller overføre en aksje og har inngått avtale om slik overdragelse, skal varsle selskapets styre om dette skriftlig. Det skriftlige varselet skal inneholde fullstendige opplysninger om det antall aksjer som skal selges, hvilket vederlag som er avtalt og hvem som er kjøper. Erverv av aksjer er betinget av samtykke fra selskapet. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. Som saklig grunn for nektelse ansees alltid at aksjeervervet er i strid med

146 vedtektene, konsesjonsregler eller lovgiving. For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser om styresamtykke. Aksjeeierne har forkjøpsrett til aksjer som skal skifte eier eller som har skiftet eier. Reglene i aksjeloven gjelder med de presiseringer som er fastsatt i disse vedtekter. Fristen for å utøve forkjøpsretten utløses fra den dato styret mottar skriftlig varsel om overdragelse som angitt i disse vedtekter. Løsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre den selgende aksjonær kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien på den aksjeposten som selges. Dersom forkjøpsretten utøves av flere aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. Dersom de overdratte aksjer er pantsatt eller på annen måte beheftet på det tidspunkt forkjøpsretten utøves, kan løsningssummen deponeres hos norsk bank frem til heftelsen er slettet. 7 Generalforsamlingen Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet. På generalforsamlingen har hver aksje en stemme. Alle beslutninger fattes med alminnelig flertall hvis ikke annet er fastsatt i aksjeloven eller vedtektene. Den ordinære generalforsamlingen skal avholdes hvert år innen utgangen av juni måned og skal behandle og avgjøre: 1. Styrets årsberetning 2. Fastsettelse av selskapets resultatregnskap og balanse 3. Anvendelse av selskapets årsoverskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse og utdeling av utbytte. 4. Valg av bedriftsforsamling og revisor samt en valgkomite på 3 medlemmer som skal komme med forslag til aksjonærvalgte medlemmer til styre og bedriftsforsamling. 5. Fastsettelse av godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen samt godkjennelse av revisors godtgjørelse. 6. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen eller som styret legger frem for generalforsamlingen. Styret innkaller til møte i generalforsamlingen med minimum 14 dagers varsel. Innkalling og saksmateriale skal sendes til ordføreren i den enkelte eierkommune. 8 Bedriftsforsamling Selskapet skal ha en bedriftsforsamling som velges i henhold til aksjelovens regler. Bedriftsforsamlingen skal ha 15 medlemmer med varamedlemmer hvorav 10 medlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen og 5 medlemmer med varamedlemmer velges av de ansatte. Ved valg av de ansattes representanter i bedriftsforsamlingen skal alle ansatte i konsernet ha stemmerett og være valgbare. Bedriftsforsamlingens leder innkaller til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst 1/6 av medlemmene eller styret krever det.

147 9 Styret Styret skal bestå av inntil 8 medlemmer og 5 varamedlemmer. I tillegg kommer medlemmer som velges av de ansatte etter aksjelovens bestemmelser. Selskapets administrerende direktør har møterett-/plikt i styret og har rett til å uttale seg i alle saker som ikke gjelder vedkommende selv. Administrerende direktør har ikke stemmerett. For at styret skal være beslutningsdyktig må mer enn 50 % av styrets medlemmer, herunder styrets leder eller nestleder og to medlemmer valgt av bedriftsforsamlingen eller deres varamedlemmer være tilstede. Styrets beslutninger treffes med simpelt flertall blant de møtende, men de som stemmer for beslutningen må alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige styremedlemmer. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. 10 Daglig ledelse Selskapet skal ha en administrerende direktør som ansettes av styret. 11 Innløsning Den enkelte aksjeeier kan kreve innløsning av sine aksjer overfor selskapet, forutsatt at slik innløsning gjennomføres i henhold til aksjelovens bestemmelser og at innløsningssummen fastsettes til aksjenes pålydende. Innløsningsrett som nevnt bortfaller hvis selskapets bokførte egenkapital i henhold til siste reviderte årsregnskap er lavere enn selskapets aksjekapital. De øvrige aksjeeierne plikter å medvirke i nødvendig utstrekning for gjennomføring av slik innløsning. 12 Verdipapirsentralen Selskapets aktiva skal ikke registreres i Verdipapirsentralen. 13 Tvister Oppstår tvist om forståelsen av disse vedtekter, avgjøres denne med bindende virkning for samtlige aksjeeieres vedkommende av en voldgiftsrett bestående av tre medlemmer oppnevnt av førstelagmannen i Frostating lagmannsrett. Omkostningene ved voldgiftsretten fastsettes av denne og utredes av den eller dem retten bestemmer. Forøvrig skal en eventuell voldgiftsbehandling gjennomføres i samsvar med Lov om voldgift av 14. mai 2004 nr. 25.

148 Eiermøte EK-prosjektet Fase II Foreslåtte vedtektsendringer Brekstad 7. februar 2013

149 Agenda Bakteppet Endringsforslagene Økonomisk analyse Tidsplan

150 Omsetning Tidsepoker i TE s historie Kraft- og nettutbygging Energi loven Nettstruktur Ekspansjon Ny Fornybar Utbygging 3 Kraftutbygging Regionnettet bygges Strømpris settes ut fra at selskapet skal betjene sine forpliktelser Stort sett all vannprodusjon i TE er bygd i denne perioden 6 distribusjonsverk tas over av TE Energiloven snur opp ned på bransjen STFK går ut Høye kraftpriser Utbytte øker Vind/TEI Uganda / Bredbånd / Fjernvarme Fokus på fornybar energi Klimafokus Nettstruktur Teknologi

151 Vi legger til grunn at dagens eiere ikke har mulighet til å bidra med (vesentlig) ny kapitaltilførsel Videre vekst vil finansieres gjennom: 250% 200% 150% Utbytteandel Salg av virksomhet - STRATEGI Effektivisering av drift - LØFTE Eiere som bidrar ved å reinvestere halvparten av overskuddet i selskapet - UTBYTTEPOLITIKK Fleksible og effektive finansieringsformer - VEDTEKTER Akseptere lavere eierandeler enn det man historisk har gjort - STRATEGI 100% 50% 0%

152 Vi tror nettstrukturen vil endres både i Sør- Trøndelag og Nordmøre / Romsdal Istad NEAS

153 Nettsammenslåinger til gavn for alle En viktig samfunnsoppgave for kraftbransjen og eierne Selger TKE har siste år hatt driftskostnader på ca 6 millioner Dette diagrammet illustrerer fordelingen av nåverdien av å redusere kostnadene med 2 millioner pr år. Nåverdien er beregnet til totalt 52 millioner! Kjøper Kunder I tillegg vil Tydals nettkunder få lavere nettleie når nettleien i TEN og Tydal harmoniseres, men dette har ingen samfunnsmessig nåverdi Samfunn Samfunnsøkonomisk gevinst ved kostnadssynergier er en Vinn-Vinn-Vinn fordeling mellom Eiere, Samfunn og Nettkundene 6

154 Vindinvesteringer - en situasjonsrapport Sum av kraftpris og Elsertifikatpris ligger nå på ca 50 øre/kwh I perioden 2010 sommer 2012 falt den betydelig Det siste halve året har den steget betydelig Det er elsertifikatprisen som har gitt denne veksten

155 8 Vi er ikke langt unna lønnsomme (8% avkastning) vindinvesteringer - i tillegg vet vi at Fosenprosjektene er av de beste

156 9 Er 8 % avkastning på vindinvesteringer bra? (litt forenklet: EK-avk = 11 % / Lånekost= 5 % 8 %)

157 Målsettingen er å opprettholde minimum 50 % eierskap i Sarepta sammen med NTE GWh 1200 Eierandel vs produksjon % 013% 025% 038% 050%

158 Finansieringsmuligheter for vindsatsing Modell 1 er foretrukket 1. TE investerer kun EK i Sarepta og Sarepta låner i eget navn uten garanti fra eierne 1. Rene kontanter som EK-innskudd 2. Eksisterende vind-prosjekter som tingsinnskudd i Sarepta 3. En kombinasjon 2. TE investerer kun EK i Sarepta og Sarepta låner i eget navn med garanti fra eierne 1. Høyere risiko for TE 2. Billigere lånebetingelser for Sarepta 3. TE investerer EK i Sarepta og tar opp lån i eget navn som lånes videre ut til Sarepta 1. Høyere risiko for TE 2. Billigere lånebetingelser for Sarepta

159 Vi har kommet til Fase 2 Styremøte Avtale KLP Styremøte Ex.ord GF Ord GF GF TE Høst 2012 Vår / 2015 Fase 1: Endring i kapitalstruktur - uten vedtektsendring KLP NOK 750 Fase 2: Endre vedtektene Fase 3 forutsetter: Lønnsomme prosjekter Ny generalforsamling / eierne bestemmer I denne perioden vil samtlige eierkommuner bli besøkt. Møter holdes som lukkede formannsskapsmøter Fase 3: Optimal kapitalstruktur med vedtektsendringer NOK XXX mill (1-3 års horisont)

160 Agenda Bakteppet Endringsforslagene Økonomisk analyse Tidsplan

161 Styrevedtak 25. juni 2012 Aksjeklasser Utbytte Vetorett Aksjonæravtale Styret ba administrasjonen legge fram forslag til revidering av følgende punkter i TrønderEnergi AS sine vedtekter: Hvilke aksjeklasser selskapets aksjekapital skal bestå av, og hvordan fordelingen av evt aksjeklasser skal være, ref vedtektenes 4. Hvilke type eiere skal ha rett til å eie aksjer i selskapet og om eksisterende geografiske inndeling av hvilke eiere som kan eie aksjer i selskapet bør bestå, ref vedtektenes 5. Bestemmelsen om vedtektsendringer som gir vetorett til samtlige A-aksjonærer, ref vedtektenes 12 Kravet om minimum 30 % egenkapitalandel, ref vedtektenes 6 Videre ba styret administrasjonen legge fram forslag til ny utbyttepolitikk for TrønderEnergi AS. Styret ba også om at administrasjonen utarbeider et notat som belyser gjeldende aksjonæravtale sett hen til de ovennevnte punkter. Styret ba om at saken legges fram for vedtak i styrets augustmøte.

162 Endringsforslag Aksjekapitalstruktur og eierbegrensninger Kapitalstruktur - EK-instrumenter og utbyttepolitikk Vetobestemmelsen Aksjonæravtalen

163 Problemstilling Utfordringen med dagens løsning er at Industrikonsesjonsloven av 14. desember 1917 (med senere endringer) regulerer at konsesjon for selskap som skal erverve eiendomsrett til vannfall bare kan gis såfremt det offentlige eierskapet tilsvarer minst 2/3 av selskapet. Den praktiske konsekvensen av dette er at kun en del av B-aksjene i praksis vil være fritt omsettelige, i den forstand at de kan selges til private eiere. For det tilfellet at mer enn 1/3 av dagens B-aksjer skulle bli solgt til private eiere ville selskapets eierstruktur komme i konflikt med forutsetningen om 2/3 offentlig eierskap slik at det neppe ville bli gitt konsesjon for ervervet. Dette betyr i praksis at det med gjeldende vedtekter eksisterer en 1.mann til mølla -situasjon i forhold til salg av b-aksjer. I en situasjon hvor mer enn 2/3 av B-aksjonærene ønsker å omsette sine aksjer vil selskapet og enkeltaksjonærer kunne havne i en uheldig situasjon. OED vil etter all sannsynlighet ikke gi konsesjon til slikt erverv, men beslutning ligger utenfor selskapets organer

164 Forslag konvertere B til A-aksjer «Selskapets aksjer kan bare eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner samt selskaper hvor staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier hundre prosent av aksjene. Ved en eventuell overdragelse av aksjer i en aksjeeier som medfører at aksjeeieren ikke lenger er hundre prosent eiet av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, skal styret gi aksjeeieren en frist på tre måneder til å bringe forholdet i orden. Dersom forholdet ikke er bragt i orden innen fristen på tre måneder, kommer aksjeloven 4-18 til anvendelse. Ingen aksjeeier kan eie mer enn 25 % av aksjene i selskapet. I forhold til denne bestemmelse regnes i like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av; i) selskap innen samme konsern, ii) selskap hvor aksjeeieren selv eller selskap i samme konsern som aksjeeieren har bestemmende innflytelse gjennom eierskap til aksjer eller avtale eller iii) noen som det må antas at vedkommende aksjeeier har et forpliktende samarbeide med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier. Erverv av aksjer er betinget av samtykke fra selskapet. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. Som saklig grunn for nektelse ansees alltid aksjeerverv i strid med vedtektene eller konsesjonsregler. For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser om styresamtykke. Se også i sammenheng med neste punkt

165 Nærmere presisering 1 Vedtektenes 1 endres til å lyde: «Selskapets navn er TrønderEnergi AS. Selskapet er et offentlig eiet aksjeselskap med eiermessig forankring i Midt-Norge regionen.»

166 Endringsbehov Aksjekapitalstruktur og eierbegrensninger Kapitalstruktur - EK-instrumenter og utbyttepolitikk Vetobestemmelsen Aksjonæravtalen

167 Gjeldende utbyttepolitikk i TE «TrønderEnergi skal ha en utbyttepolitikk som gir eierne et stabilt utbytte over tid. Utbytte inflasjonsjusteres ut fra et fast nivå. Utbytte for regnskapsåret 2010, 16,19 kr pr utbytteberettiget aksje (161,2 MNOK), danner utgangspunkt for beregningen av årlig utbytte. Utbytte reguleres årlig i samsvar med konsumprisindeksen. Utbytte til aksjonærene kan bare utbetales til eierne i den grad det er lovlig i henhold til aksjelovens bestemmelser og det ikke reduserer den bokførte egenkapitalen verken i morselskapet eller i konsernet til under 30 % av bokførte aktiva.»

168 Forslag: EK for NOK 750 mill omdannes til et ansvarlig lån TE utsteder et ansvarlig obligasjonslån i markedet til markedsmessige vilkår Vilkår: 99 års løpetid, «står tilbake for annen gjeld», Fast rente, betingelser knyttet til rentebetaling Dagens aksjonærer skal tilbys konvertering fra aksjer til ansvarlig obligasjonslån. NOK 750 millioner av aksjekapitalen konverteres til ansvarlig obligasjonslån med en fastrente på 7,5 % (mellom 7 8 %). Dette gir 56 millioner i rentekostnad for TE og et fast «utbytte» på 56 millioner til dagens aksjonærer. Forslaget innebærer en spart skattekostnad på NOK 16 millioner Konverteringen skjer forholdsmessig og rentebetaling på det ansvarlige obligasjonslånet blir i praksis minimumsutbyttet til aksjonærene. Ny utbyttepolitikk foreslås: Halvparten av overskuddet deles ut til aksjonærene I tillegg emitteres det NOK 100 mill i ny ansvarlig kapital i samme obligasjon som aksjonærene har tegnet seg i.

169 Endringsbehov Aksjekapitalstruktur og eierbegrensninger Kapitalstruktur - EK-instrumenter og utbyttepolitikk Vetobestemmelsen Aksjonæravtalen

170 Forslag: Vetobestemmelsen tas bort 12 Vedtektsendring «Endringer i disse vedtekter vedtas av generalforsamlingen i henhold til aksjelovens bestemmelser. Endringer i disse vedtektenes 1, 5, og 12 krever dog tilslutning fra samtlige eiere av A-aksjer i selskapet samt tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer på generalforsamlingen» Dette gir enkeltaksjonærer, uavhengig av størrelsen av eierandel i TE, betydelig mulighet til å stoppe selskapet i å gjennomføre f.eks kapitalutvidelser som et tilnærmet samlet eierskap ønsker. Denne retten går langt ut over aksjelovens regler knyttet til flertallskrav. Ihht Al 5-18 krever vedtektsendringer 2/3 flertall. Forslag: Kutte bestemmelsen slik at Aksjelovens bestemmelser blir gjeldende

171 Endringsbehov Aksjekapitalstruktur og eierbegrensninger Kapitalstruktur - EK-instrumenter og utbyttepolitikk Vetobestemmelsen Aksjonæravtalen

172 Forslag Vurdering: Ingen direkte motstrid mellom eksisterende aksjonæravtale og de forslag som er lansert Forslag: Eierne nedsetter et utvalg for å foreta en revisjon av avtalen da ikke alle bestemmelser synes like aktuelle i dag som på det tidspunkt avtalen ble inngått. Det er videre et poeng at det har kommet nye aksjonærer i selskapet ikke har tiltrådt avtalen.

173 Aksjeklasser Oppsummering Det etableres en aksjeklasse bestående av A-aksjer ved at alle B-aksjer konverteres til A-aksjer. A-aksjene kan kun eies av eiere som faller inn under industrikonsesjonslovens definisjon av offentlig eierskap. Maksimal eierandel for en aksjonær settes til 25 % Det vedtektsbestemmes at ethvert aksjeerverv skal godkjennes av selskapets styre. Konvertering av aksjer til ansvarlig lån Deretter foreslås det en konvertering av 14 % av egenkapitalen til ansvarlig lån, hvilket tilsvarer NOK 750 millioner. Alle A-aksjonærer får tilsvarende tilbud om konvertering til dette ansvarlige lånet Renten på dette ansvarlige lånet vil bli i størrelsesorden 7,5 % og det vil si en rentebetaling på NOK 56 millioner. Dette foreslås samtidig som minimums utbytte til aksjonærene. Resten av utbyttet foreslås til halvparten av overskuddet og formaliseres som ny utbyttepolitikk. Det er videre foreslått at det samme lånet legges ut i markedet for å selge NOK 100 millioner. Kravet om minimum 30 % egenkapitalandel i morselskapet sløyfes. Vetobestemmelsen Vedtektenes 12 som gir enhver A-aksjonær vetorett slettes slik at aksjelovens bestemmelser om minoritetsvern i stedet benyttes. Aksjonæravtalen Administrasjonen har ikke funnet at disse forslagene strider mot gjeldende aksjonæravtale, men det anbefales alikevel at eierne setter ned et utvalg som kan gå gjennom aksjonæravtelen etter at de nevnte forslag er behandlet av aksjonærene i generalforsamling.

174 Agenda Bakteppet Endringsforslagene Økonomisk analyse Tidsplan

175 28 Dagens kapitalstruktur og utbyttepolitikk (Dette er uten evt. Vindinvesteringer)

176 29 Ny kapitalstruktur og utbyttepolitikk

177 30 Ny kapitalstruktur, utbyttepolitikk og LØFTE

178 31 Videreføring av dagens utbyttepolitikk vil medføre en stagnasjon for selskapet

179 32 Ny kapitalstruktur, utbyttepolitikk og LØFTE vil gi selskapet et løft

180 33 Utdelingsnivået til eierne skal tilbake

181 Fordeler knyttet til forslagene For eierne For selskapet Det ansvarlige obligasjonslånet er lettere omsettbart enn A- og B-aksjene A-aksjene bli enklere å omsette Høyere resultat som følge av skattemessig fradragsrett for rentekostnadene Offentlig eierskap er sikret Aksjelovens stemmerettsregler gir flertallet normal styringsmulighet Grunn til å tro at et balansert tiltaksprogram bidrar til å lette gjennomføring av nødvendige interne omstillinger Vesentlig enklere å hente ny egenkapital i framtida Vedtektsbestemmelsene hindrer ikke gjennomføring av vedtatt strategi Utbyttet svinger i takt med resultatet og vil bidra til å bygge egenkapital Slipper unødvendig fokus på bokført egenkapitalandel i morselskapet Enklere å gjennomføre fusjoner med energiselskaper i Midt-Norge Grunn til å tro at et balansert tiltaksprogram bidrar til å lette gjennomføring av nødvendige interne omstillinger

182 Agenda Bakteppet Endringsforslagene Økonomisk analyse Tidsplan

183 1. Eiermøte februar. 1. Orientering til og diskusjon med eierne 2. Styremøte 8. februar. Hva skjer videre? 1. Fatter prinsippvedtak om EK-struktur og vedtekter 3. Innen 15 februar sendes det ut: 1. En konkretisert beskrivelse av styrets forslag 2. En skriftlig redegjørelse for forslagene. 3. Formålet er at det utsendte materialet skal være tilstrekkelig konkret til at eierne kan gjennomføre en intern saksbehandling som må munne ut i en fullmakt til eierrepresentant (I de tilfeller det ikke er mulig å gjennomføre en hensiktsmessig saksbehandling i perioden fra 21. mars til 8. april. ) 4. Styremøte 21. mars etter at mellombalanse er utarbeidet 1. Styret fatter endelig vedtak i saken 2. Innkaller til ekstra ordinær generalforsamling 3. Sender ut tegningsdokumenter for ansvarlig lån som samtlige eiere må undertegne 5. Ekstraordinær generalforsamling 8. april Endelig beslutning / godkjenning av det foreslåtte forslaget behandles som en helhet da de ulike elementene henger sammen.

184 TAKK FOR MEG!

185

186

187

188

189 BEHANDLING OG VEDTAK FOR SAKSNR. 8/13 I Formannskapet : BEHANDLING: Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. VEDTAK: Skaun kommunestyre bevilger kr til ny heis i Vennatunet, som finansieres slik: 1. Tilskudd fra Husbanken 40% kr ,- 2. Bruk av driftsfond kr ,- 3. Overføring fra drift (mva) kr ,-

190 Arkivsaksnr.:13/467 SAKEN GJELDER: BEVILGNING TIL HEIS I VENNATUNET RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Skaun kommunestyre bevilger kr til ny heis i Vennatunet, som finansieres slik: 1. Tilskudd fra Husbanken 40% kr ,- 2. Bruk av driftsfond kr ,- 3. Overføring fra drift (mva) kr ,- SAKSDOKUMENTER: 1. Tilbud fra Heis-tek, dat SAKSFRAMLEGG: Heisen i Vennatunet er veldig ustabil, og det har vært dyrt å holde den operativ. Hittil i 2013 har reparasjonskostnadene beløpt seg til om lag kr ,-. I tillegg har heisen beslaglagt mye arbeidstid for eget driftspersonell. Problemene med heisen har akselerert den seneste tida, og utskifting av heis i Vennatunet ble ikke vurdert som særskilt tiltak i budsjettet for Heisen har skapt utfordringer for både omsorgstjenestene og for beboerne. Beboerne opplever stor utrygghet slik situasjonen er nå. Rådmannen har med bakgrunn i denne situasjonen gitt klarsignal til at ny heis kan bestilles. Leveringstida for ny heis er 4 måneder, dvs at heisen kan være leveringsklar i mai måned. Som det framgår av vedlagte beskrivelse omfatter bestillingen nye stoldører, ny styring og nytt aggregat. Eksisterende heisstol, heisesjakt og maskinrom beholdes. Tiltaket er berettiget for investeringstilskudd gjennom Husbanken. Dette tilskuddet kan brukes til: øke kapasitet av sykehjem og omsorgsboliger både til korttidsplasser og langtidsopphold ombygning og utbedring av gamle og uegnede bygninger fellesarealer nødvendig for å oppnå heldøgns tjeneste i eksisterende omsorgsboliger og sykehjem installering og prosjektering av heis, sprinkelanlegg, samt ulike tiltak knyttet til velferdsteknologi i eksisterende bygningsmasse døgnomsorgsplasser til personer med behov for øyeblikklig hjelp etablere dagaktivitetstilbud Et vilkår for å få innvilget tilskudd er at tiltaket er oppført med bevilgning i

191 årsbudsjett/økonomiplan Tilskudd kan gis inntil 40% av godkjente kostnader. Søknadsprosedyren skjer elektronisk i to etappere. Først blir prosjektet godkjent som tilskottsberettiget. Utbetaling av tilskudd skjer deretter på bakgrunn av godkjent regnskap for det ferdigstilte anlegget. ØKONOMISK VURDERING: Kostnadsoverslaget for ny heis ved Vennatunet: 1. Ny styring, aggregat og stoldør kr ,- 2. Mva kr ,- 3. Eget arbeid: 20 timer a kr. 500,-: kr ,- 4. Uforutsett kr ,- Kostnader til sammen kr ,- Finansiering: 1. Tilskudd fra Husbanken 40% kr ,- 2. Bruk av driftsfond kr ,- 3. Overføring fra drift (mva) kr ,- Sum finansiering kr ,-

192 HEIS-TEK AS N-5694 ONARHEIM Tlf. (+ 47) Fax. (+ 47) Org. nr. NO MVA E-post: Onarheim, 15. jan TILBUD VENNATUNET - SKAUN KOMMUNE NY STYRING, AGGREGAT OG STOLDØR TILBUD REFERANSE. T OMB Vi takker for Deres forespørsel om pristilbud på heisanlegg til ovennevnte prosjekt og har gleden av å oversende vårt tilbud. På etterfølgende sider vil de finne opplysninger om pris og nærmere beskrivelse av arbeidet. Vi håper tilbudet er av interesse og står gjerne til disposisjon dersom Dere har behov for ytterligere opplysninger. Vennlig hilsen HEIS-TEK AS Per T. Tveit Tlf: E-post: ptt@heis-tek.no Mobil: SALG - SERVICE - REPARASJONER - MODERNISERING - NYANLEGG Avdelingskontorer: Tromsø - Harstad - Trondheim - Bergen - Stavanger - Tønsberg Godkjenningsnr:

193 DEL 1 TEKNISK SPESIFIKASJON OG BESKRIVELSE. Nyttelast Heisehastighet Heisehøyde Topphøyde Gruvedybde: Stoppesteder Sjaktdører Stoldør Heisstol Heisesjakt Maskinrom Aggregat Effekt Strøm Spenning Føringsskinner Heisstyring. Tablå i heisestol: Anropstablå ved sjaktdør: Alarmtelefon Annet utstyr og materiell: 1000 kg./13 personer 0,64 m/sek. Eksisterende beholdes. Eksisterende beholdes. Eksisterende beholdes. 6 stk. Eksisterende beholdes. Det leveres nye stoldører tilpasset eksisterende sjaktdører. Døroperatøren leveres med frekvensregulering slik at åpne- og lukkehastigheten kan reguleres separat. Klemkontakt og reversanordning som hindrer klemming i døråpning. Antall stoldører: 2 stk. Eksisterende beholdes. Eksisterende beholdes. Eksisterende beholdes. Det leveres nytt aggregatet som består : Motor med stillegående skruepumpe. På aggregatet er det montert ventilblokk med magnetventiler, tilbakeslagsventil og overtrykksventil. Ventilblokken leveres med elektronisk regulering. Stoppenøyaktighet: ±10 mm. 16 kw (eksakte verdier oppgis ved detaljprosjektering) I= 61 A. Is= 122 A. (eksakte verdier oppgis ved detaljprosjektering) 230 V, 50 per 3 fase Eksisterende beholdes. Styreskapet leveres i platekapslet utførelse med innebygget belysning. Heisstyringen er basert på PLS mikro prosessor. Styringen leveres forberedt for brannalarmkjøring. Styringen leveres forberedt for tilknytting til ekstern alarm ved potensialfri kontakt i styretavle. 1 stk. trykknapptablå i heisestol. Tablået inneholder: destinasjonsknapper, digital etasjeviser, overlast, alarm og DØRÅPNE- knapp, DØR-LUKKE-knapp, høyttaler for alarmtelefon. Trykknapper leveres med Relieff symboler. Etasjeviseren plasseres i trykknapptablået ca 2,0 m over gulv. Revisjonstablå (servicetablå) monteres på stoltak. Anropstablåer inneholder: Tilkallingsknapper og digitale etasjevisere ved hvert stopp. Tablåene leveres i rustfritt stål. Det leveres alarmtelefon med to-veis kommunikasjon. Høyttaler og mikrofon leveres integrert i stolens destinasjonstablå, og aktiviseres ved å holde inne alarmknappen ca 5 sekunder. Ved aktivisering vil alarmtelefonen ringe opp forhåndsprogrammerte telefonnumrene etter tur, inntil kommunikasjon mellom heisestol og et av de forhåndsprogrammerte numre er etablert. Heiseier må opprette avtale med stedlig brannvesen eller vaktsentral/personell, slik at det oppnås kontakt med kvalifisert hjelp ved alarmsignal. Kostnader i forbindelse med opprettelse og drift av en slik avtale er ikke inkludert i vårt tilbud. Alarmtelefonen krever egen analog telelinje. Instruksjon og opplæring av heispasser, 1 eksemplar av drifts- og vedlikeholdsinstruks. Deler av dokumentasjonen leveres på skandinavisk språk. Sikkerhetsbom på stoltak. q:\tilbud\2013\2\t omb.doc Side 2

194 DEL 2 PRIS OG LEVERINGSBETINGELSER. 2.1 Pris for ny styring og stoldør i henhold til beskrivelse. Kr Prisgrunnlag Alle priser er oppgitt eks. mva, og forstås per tilbudsdato for materiellet fritt levert byggeplass inklusiv montasje, reise, kost og losji for montør. Prisen er fast ved bestilling innen mars-2013 Salgs- og leveringsbetingelser. NS Forenklet norsk Bygge- og Anleggskontrakt. Leveringstiden er 4 mnd fra bestilling eller etter nærmere avtale. Leveringstiden gjelder fra bestilling og under forutsetning at vesentlige tekniske detaljer er klarlagt, slik at arrangement tegning kan utarbeides for godkjenning. Montasjetiden er ca. 2 arbeidsuker. Montasjen er forutsatt utført i den normale arbeidstiden. Tid som medgår til bygningsmessig arbeid og som utføres av annen entreprenør kommer i tillegg til oppgitt montasjetid. Tiltakshaver sørger for mottak og forsvarlig lagring av materiellet inntil heismontasjen er startet. Tiltakshaver stiller til disposisjon spiserom, låsbart rom for verktøy, samt vanlige bekvemmeligheter som forlangt av Arbeidstilsynet. Betalingsbetingelser. 60 % når det vesentligste av materiellet er ankommet byggeplass, eller foreligger på lager. Dersom kjøper ikke kan motta heismateriellet når dette er ferdig for forsendelse etter godkjent framdriftsplan, og varene blir liggende på vårt lager mer enn 2 uker, vil kjøper bli belastet med lagerleie. Lagerleie utgjør kr ,- pr. mnd. pr. heis. 40 % når anlegget er ferdig montert. DEL 3 - FORUTSETNINGER. Følgende forutsettes levert av tiltakshaver. Dersom anlegget krever oppgradering når det gjelder bygningsmessig arbeid, maling, belysning i sjakt og maskinrom, tilførsel til heismotor eller ventilasjons arbeide p.g.a. nye regler/forskrifter, forutsettes dette utført av annen entreprenør. q:\tilbud\2013\2\t omb.doc Side 3

195 DEL 4 - STANDARD OG FORSKRIFTER. NS-EN 81-2 Hydrauliske heiser og heisdirektivet (95/16/EF). DEL 5 - REKLAMASJON. Heiseier har 3 års reklamasjonsrett på nytt materiell. Reklamasjonen er betinget av at HEIS-TEK AS - eller en av oss godkjent person, har ettersyn og utfører vedlikehold av anlegget. (ref. Ren veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven punkt. 3) DEL 6 - FIRMAPRESENTASJON Heis-Tek AS er representert med montasje- og service kontor på følgende steder i Norge: Tromsø, Harstad, Trondheim, Bergen, Stavanger, Larvik, Tønsberg & Oslo. Videre har vi prosjekterings- og konstruksjonskontor på Onarheim i Tysnes kommune sør for Bergen. Vi har alle lang erfaring fra bransjen både når det gjelder vedlikehold, reparasjon, montasje og konstruksjon av heiser. Vi legger vekt på å levere kvalitetsprodukter fra kjente leverandører av heisutstyr, som vi av erfaring vet er driftssikkert og krever lite vedlikehold. Heis-Tek AS er godkjent opplæringsbedrift og har ansatt lærling i heismontørfaget ved kontoret i Bergen. Videre har vi sentral godkjenning for ansvarsrett for funksjonene SØK, PRO, KPR, SAM, UTF, KUT (650.3) Du kan lese mer om Heis-Tek på q:\tilbud\2013\2\t omb.doc Side 4

196 Arkivsaksnr.:13/468 SAKEN GJELDER: HØRING - PLANPROGRAM FOR RULLERING AV INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN - IKAP-2 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Skaun kommune tar planprogrammet til orientering, og forutsetter at det som fremgår av saksframlegget tas med i det videre arbeidet med IKAP 2. SAKSDOKUMENTER: 1. Følgebrev. 2. Forslag til planprogram. SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn: Trondheimsregionen skal rullere interkommunal arealplan(ikap 2). I den forbindelse er det utarbeidet forslag til planprogram. Høringsfristen for planprogram er 22. mars. Vurdering: Skaun kommune har vedtatt planprogram, samfunnsplanen og er godt i gang med rullering av kommuneplanens arealdel, - denne forutsettes vedtatt før IKAP 2 er ferdig. Skaun kommunes samfunns- og areaplan forutsettes lagt til grunn ved revisjon av interkommunal arealplan. Etter at interkommunal areaplan er vedtatt bør Skaun kommunens arealplan vurderes endret i samsvar med IKAP 2 der det er avvik. IKAP 2 bør være mer presis enn IKAP1 med hensyn til prinsipper for arealbruk. Dette er viktig for å gi forutsigbarhet og være et grunnlag for langsiktig planlegging. I planprogrammet, side 6 tredje avsnitt, vises det til hovedprinsippene for arealutvikling i Trondheimsregionen skal foregå i kollektivknutepunkt og definerte sentre. For Skaun kommune utfordrer dette jordvernet. E-39 er en grense for utbygging i norddelen av kommunen. Dette prinsippet vil medføre at kommunen har svært begrensete arealer for utbygging i tettstedene Børsa og Buvika. Tempoplan og medvirkning bør detaljeres mer enn det som fremgår av forslag til planprogram Konklusjon: Saksframlegget oversendes som Skaun kommunes uttalelse til planprogrammet. ØKONOMISK VURDERING: Ingen konsekvenser på nåværende tidspunkt. Men det vil i arbeidet med IKAP påløpe

197 utgifter innenfor arbeidsområdet generell planlegging på teknisk kontor.

198 Trondheimsregionen Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM E-post: Telefon: Organisasjonsnummer: NO høringsparter Vår Saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato Esther Balvers 13/ (32148/13) oppgis ved alle henv Høring planprogram for rullering av Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen IKAP-2 Trondheimsregionen skal rullere Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen, IKAP. I møte 13. februar 2013 vedtok Arbeidsutvalget i Trondheimsregionen å legge planprogram for rulleringsarbeidet ut på høring. Synspunkter og innspill til Planprogrammet sendes til Esther Balvers, prosjektleder IKAP, esther.balvers@trondheimsregionen.no, innen høringsfristen 22. mars Mer informasjon om IKAP finnes på vår nettside: Med vennlige hilsen, Esther Balvers Prosjektleder IKAP Trondheimsregionen Vedlegg: Planprogram for rullering av Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen IKAP-2, høringsutkast

199 Planprogram for rullering av Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen IKAP-2 Høringsutkast