KOMMUNAL 8/2006. Bedre omdømme i Oslo boligbygg Energigjenvinning av avfall Byggeskikkprisen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNAL 8/2006. Bedre omdømme i Oslo boligbygg Energigjenvinning av avfall Byggeskikkprisen 2006. www.kommunalteknikk.no"

Transkript

1 KOMMUNAL 8/2006 TEKNIKK Brannvesenet går nye veier Bedre omdømme i Oslo boligbygg Energigjenvinning av avfall Byggeskikkprisen HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2

3 Innhold Fysisk planlegging, miljøver parker og grøntanlegg Hvaler kommunes byggeskikkpris Strandsonepolitikk i Hvaler kommune En parasitt var nok til å felle en bergenser Jubilant fornyes med rør og utvidet renseanlegg...12 Kristiansand får nytt avfallsforbrenningsanlegg 10 8 med energiutnytting Tromsø vil bygge energigjenvinningsanlegg Matrikkelloven nærmer seg Hva er omdømme for Brannvesenet selger boligalarmer Brann og beredskap 24 Mot interkommunalt brannvesen i Trondheimsområdet? Hvordan beholde og rekruttere kvalifisert personell Arendal Kultur- og Rådhus fikk NHF`s tilgjengelighetspris Rapport fra Nederland Vanlige boliger fulle av barrierer Boligmarkedet må reguleres Boligområde med gjenbrukte bygninger Fortsatt landheving i Norden etter istiden Stor utbygging av vann- og avløpsanlegg på Norefjell Omstilling til privat drift av renseanlegg Info fra Nyheter Messer Leverandører Bygg, eiendommer og byggesak 30 Bygg, eiendommer og byggesak 44 Telefon: Telefax: Siemens-Milltronics fra AxFlow AS Som distributør for Siemens feltinstrumenter er det en glede for AxFlow - Norsk Pumpe & Gregersen, å presentere den nye generasjonen av «The Probe». Siemens Sitrans Probe med to teknologier, velg mellom Radar eller Ultralyd. Instrumentene leveres i kjemikaliebestandig materiale, 24 VDC 2-lederutførelse, ma/hart utgang. Måleområde opp til 20 meter. AxFlow - din leverandør av instumentering innen temeratur, trykk, nivå og mengde. Ta kontakt med oss i dag for mer informasjon! 3

4 Hakotrac 3500 Kompakttraktor med en hel rekke tilbehør. 3 sylindret dieselmotor,37 hk. Transporthastighet på opptil 30 km/t. Her avbildet med Hörger SKU kunstgressrenser og SISIS Osca 3 med pendlende børsteslodd. Ta gjerne kontakt for ytterligere informasjon. Hako Ground & Garden AS Verkseier Furulundsvei 13 Pb 73 Alnabru 0614 Oslo Tlf: Fax:

5 KOMMUNAL 5/2006 TEKNIKK ISS x HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b, 2. etg. Arne Askeland Eiendomssjef i Molde kommune og leder i NKF`s Forum for offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) L e d e r ÅRSABONNEMENT kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Ans. redaktør: Per Næss Tlf Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: kommunalteknikk.no ANNONSER: Annonsekontoret AS Salgsansvarlig Hanne Hverven Pb. 74, 1321 Stabekk Tlf Fax Besøksadr.: Martin Linges vei 15-25, 1367 Snarøya E-post: TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf OPPLAG: Foreningsabonnement 2752 Betalt abonnement 412 Regelmessig gratis 3650 Totalt distribuert 6814 hvorav utenlands 215 Bekreftet av rev.fi rmaet Ernst & Young Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr MILJØMERKET Korrupsjon i offentlig sektor I mai gjennomførte Norsk Kommunalteknisk Forening NKF-dagene i Sarpsborg. Det var et flott arrangement så vel faglig som sosialt. Det ble bl.a. satt fokus på korrupsjon i offentlig sektor med Eva Joly som hovedinnleder, et tema fenget konferansedeltakerne. Det er viktig at en forening med medlemmer som forvalter viktige samfunnsinteresser og jobber med store innkjøp og kontrakter tar opp korrupsjon som tema. Store saker er avslørt, og det er mørketall som foreteller at flere vil komme. Selv om det i Norge er langt mellom de store sakene, har de som avsløres et omfang som skremmer. Viktig for NKF s medlemmer er nok oppmerksomheten om de små fristelsene, som ikke alltid oppleves som smøring. Kundepleie er en viktig del av bedrifters markedsføring og kundekontakt. Kundepleie er ikke nødvendigvis korrupsjon. Men det er viktig å vite hvor grensene går og være åpen om det som skjer. Vi som representerer en viktig kundegruppe må selv sette grenser ved noen ganger å takke nei eller dekke utgiftene selv. Som forvaltere av offentlige midler og interesser må vi naturlig nok ha strenge rammer å forholde seg til enn ansatte i privat sektor. Dette kan det ofte være vanskelig å forholde seg til. Trykksak FORSIDEFOTO: Brottet Amfi, Hvaler Foto: Anna Auganes noka 1/ :46 Side 1 UV Service Membranfilter Pilotkjøring Fellingsanlegg Prosessløsninger Hegdalveien 105, Hegdal Næringspark, NO-3261 Larvik Tel: Fax:

6 Bygg, eiendommer og byggesak Hvaler kommunes byggskikkpris 2006 Hvaler kommunes Kulturlandskaps- og byggeskikkpris 2006 gikk til Brottet Amfi Av Anna Auganes styremedlem FFP/avd. leder plan Hvaler kommune Foto:Anna Auganes For å synliggjøre og bevisstgjøre estetikk, byggeskikk og kvalitet i de bygde omgivelsene, er det etter hvert mange kommuner som deler ut byggeskikkpris. På Hvaler i Østfold har kommunen valgt sin egen innfallsvinkel til temaet ved å etablere en kombinert kulturlandskapsog byggeskikkpris. Kriteriene for tildeling av prisen er relativt åpne, slik at spekteret av pristakere er variert. De siste årene har prisen gått til blant andre Beitelaget på Hvaler for åpning og istandsetting av gamle beitelandskap, til Fjordfisk AS for nytt fiskemottak i fiskerihavna Utgårdskilen og til flere privatpersoner for tilbakeføring av både eldre boliger / boligmiljøer, og en svært karakteristisk jordkjeller. Formålet med prisen er etter kriteriene å synliggjøre, vektlegge og stimulere de arkitektoniske, kulturhistoriske og landskapsmessige verdiene på Hvaler. Utendørs amfiteater Prisen for 2006 er tildelt et svært spesielt prosjekt; Brottet Amfi på Spjærøy. Brottet er et utendørs amfiteater i granitt, lokalisert ved Kystmuseet på Hvaler. Amfiet rommer 500 tilskuere, og ga sommeren 2005 plass for det historiske musikkteateret Stenhogger n. Bygget på dugnad En helt sentral del av Hvalers nære historie dreier seg om stenhoggervirksomhet. Byggetomta for Brottet var da også et stort, nedlagt dagbrudd for uttak av granitt. På initiativ fra Kulturvernforeningen på Hvaler og med 100-årsjubileet for unionsoppløsningen i 2005 som bakteppe, ble det satt i gang en kjempedugnad for å transformere den forlatte stenmalen til meningsfulle og brukbare bygde omgivelser. Anslagsvis er åtti prosent av arbeidet med amfiet utført som frivillig innsats, og materialene ble i stor grad finansiert av det lokale næringslivet. Hvalers nye storstue Musikkteateret Stenhoggern hadde premiere i juli 2005, og trakk fulle hus. Teaterstykket ble spesialskrevet på oppdrag for Kulturvernforeningen, LO og AOF, og var en vesentlig del av Hvaler kommunes bidrag til markeringen av unionsoppløsningen. Historien om stenhoggersmeden Karl Anton Berg, om kampen for bedre arbeids og levekår, og om byggingen av kirke og folkets hus på Spjærøy fikk stor oppmerksomhet, og følges opp med nye forestillinger sommeren Brottet er ellers tatt i bruk til mange ulike formål og ser ut til å fylle rollen som Hvalerfolkets nye storstue med den største selvfølgelighet. Særegen byggeskikk Fra Hvaler kommunes vurdering og begrunnelse for tildelingen: Brottet må vurderes som et helt enestående prosjekt, 6

7 både som arkitektonisk form og som tidløs referanse til stenhoggernes fysiske inngrep i kulturlandskapet. Der det forlatte stenbruddet sto igjen som et sår i landskapet, har prosjektet Brottet ved bevisst bruk av den samme granitten transformert såret til en universell form og et meningsfullt sted som forbinder historie, nåtid og fremtid. Anlegget er vakkert og profesjonelt utført med stor presisjon og dyp forståelse for granittens egenskaper og muligheter. Brottet er på den ene siden et selvstendig arkitektonisk prosjekt, på den andre et kulturlandskapselement som forankres både i historien og i det håndgripelige landskapet på stedet. Amfiet inngår som en del av Kystmuseets anlegg på Dypedal, og er med på å betone områdets karakter og tilhørighet til stenhoggertradisjonen. Brottet er et symbol på forbindelsen mellom det historiske og det moderne Hvaler, og virksomheten her har siden starten i 2004 gjort anlegget til en viktig møteplass i ulike sammenhenger. Både byggeprosessen og virksomheten i det ferdige amfiet har vært med på å sette nytt fokus på stenhoggervirksomheten, samtidig som det har vist at dugnadsånd og lagarbeid fremdeles er sterke krefter i Hvaler-samfunnet. Landskap og arkitektur Brottet er kanskje i enda større grad enn tidligere prisvinnere et prosjekt som knytter kulturlandskap og byggeskikk sammen. Det kan ses både som srkitektonisk prosjekt, som meningsfull reparasjon av et ødelagt landskap og som en nytolkning av kulturlandskapet. Prosjektet bærer i seg en viktig del av Hvalers kulturhistorie, og det deltar i utviklingen av Hvalers nye kulturlandskap. Brottet er åsted for samarbeid og kulturformidling og spiller en viktig rolle som møtested for mennesker på tvers av tid og sted. Ingen tar oss på lukta! Miljø-Teknologi AS har lang erfaring og markedets største utvalg av luktreduksjonsanlegg. Vi kombinerer ulike typer teknologier tilpasset ditt behov. Vi vil at du skal få det mest optimale anlegget innenfor de gitte krav, ønsker og forutsetninger. Vi tar ansvar! Vår erfarene serviceavdeling sørger for at du til enhver tid har en løsning som er til glede for deg og dine naboer. Miljø-Teknologi AS har levert luktreduksjonsløsninger i mer enn 10 år. Våre løsninger benyttes blant annet innenfor avløpssektoren, næringsmiddelindustri, landbruk, renholdsbransjen og fiskeforedling. Trygghet, kvalitet og fagkunnskap Postboks 2558, N-3702 Skien Telefon: Telefaks: E-post:

8 Fysisk planlegging, miljøvern parker og grøntanlegg Strandsonepolitikk i Hvaler kommune Statistikk og virkelighet, hva er det vi rapporterer? I mars 2006 kunne Fredrikstad Blad melde at Hvaler kommune i løpet av 2005 hadde innvilget dispensasjon for 15 nye bygninger i 100-metersbeltet i Videre ble det rapportert at 88 prosent av alle søknader om dispensasjon for oppføring av nye bygninger i 100-metersbeltet ble innvilget. Artikkelen er en bearbeidet versjon av kronikk i Fredrikstad Blad Teksten er forfattet av Åge Andre Michaelsen i samarbeid med Per Otto Rød i byggesaksavdelingen, Hvaler kommune og bearbeidet for publisering i Kommunalteknikk av Anna Auganes i planavd. Hvaler kommune og styremedlem i NKF`s Forum for Fysisk Planlegging (FFP) I mars 2006 kunne Fredrikstad Blad melde at Hvaler kommune i løpet av 2005 hadde innvilget dispensasjon for 15 nye bygninger i 100-metersbeltet i Videre ble det rapportert at 88 prosent av alle søknader om dispensasjon for oppføring av nye bygninger i 100-metersbeltet ble innvilget. Tallene i Fredrikstad Blad var hentet fra KOSTRA-rapporteringen for 2005, og de var helt korrekte i forhold rapporteringsmetoden. Leserne av artikkelen fikk et klart inntrykk av at Hvaler kommune har en svært liberal dispensasjonspraksis, og det var sikkert mange som ble overrasket over tallenes fakta. Med et slikt utgangspunkt mente byggesaksavdelingen i Hvaler kommune at det måtte være hensiktsmessig å klargjøre hva det var som lå bak disse tilsynelatende dramatiske tallene. Hva er forholdet mellom statistikken og virkeligheten? Statistikken og virkeligheten Utgangspunktet er at alle landets kommuner skal rapportere hvor mange søknader om nye bygninger i 100- metersbeltet som innvilges tillatelse ved dispensasjon. I rapporteringssystemet er kategorien nye bygninger definert slik at eksisterende bygninger som rives og erstattes med ny bygning, også skal telles med i denne kategorien. Hvaler kommune innvilget i 2005 dispensasjon for 15 nye bygninger. 14 av disse sakene gjaldt saker hvor det ble innvilget dispensasjon for riving og gjenoppføring av eksisterende bygninger. Det ble med andre ord innvilget dispensasjon for kun 1 ny bygning i 100-metersbeltet i 2005, og det var for en garasje på en eksisterende boligeiendom. Hele hundremetersbeltet til LNF I arealdelen til kommuneplanen har Hvaler kommune avsatt hele 100-metersbeltet til landbruks-, natur-, og friluftsområde (LNF), med unntak av noen mindre områder som enten inngår i reguleringsplaner eller er avsatt til byggeområder i kommuneplanens arealdel. Det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet gjelder i LNF-områdene, noe som betyr at det må søkes om dispensasjon for ethvert byggetiltak i disse områdene. Dette planmessige grepet var et bevisst grep ved kommuneplanrulleringen i 2004, og konsekvensen av dette er at kommunen kan styre utviklingen i 100-metersbeltet strengere gjennom sin dispensasjonspraksis. Dispensasjoner alltid på høring Med utgangspunkt i at mange av Hvaler kommunes 4700 hytteeiendommer ligger nettopp i 100-metersbeltet er det påregnelig at kommunen mottar en del dispensasjonssøknader. Samtlige saker hvor kommunen vurderer å 8

9 innvilge dispensasjon oversendes Fylkeskommunen og Fylkesmannen, slik at de overordnede myndighetene uttaler seg til sakene før vedtak fattes. Høringsordningen sikrer at de nasjonale interessene som knytter seg til strandsonen blir ivaretatt i dispensasjonsbehandlingen i kommunen. Vilkår for dispensasjon I de tilfellene hvor kommunen innvilger dispensasjon er det anledning til å sette vilkår for dispensasjonen. Vilkårene er betingelser for tillatelsen, og disse vilkårene skal blant annet sikre at allmennhetens interesser i strandsonen ivaretas og forbedres.vilkår som brukes ofte er krav om endret plassering av bygningen, krav til materialbruk eller fargesetting, og krav om fjerning av uthusbygninger. I Hvaler kommunes til sammen 14 dispensasjoner for riving og gjenoppføring av bygninger i 100-metersbeltet, ble det satt vilkår om at til sammen 9 uthus eller utedoer måtte rives. I forbindelse med dispensasjoner for tilbygg på hytter ble det satt vilkår om at totalt 26 uthus og utedoer måtte rives. Eksempel på ny hytte i strandsonen etter riving og gjenoppføring på Spjærøy Tradisjonelt kystmiljø på Tisler Bakgrunnen for denne praksisen har blant annet vært at en spredt bebyggelse på de enkelte fritidseiendommene bidrar til at store arealer i strandsonen blir privatisert, og det er derfor ønskelig at bebyggelsen samles til en enhet per eiendom. Denne dispensasjonspraksisen har altså bidratt til at 35 bygninger i strandsonen på Hvaler ble fjernet i fjor. Denne saken viser at statistikk i mange tilfeller gir et skjevt bilde av virkeligheten, og at statistikken derfor bør brukes med varsomhet. Kanskje kan denne klargjøringen av sakene bak tallene bidra til å gi et mer nyansert bilde av situasjonen. Eldre bebyggelse, tett og lavt mot vind og vær på Tisler 9 Eldre fritidsbebyggelse i strandsonen på Tisler

10 Vann og avløp En parasitt var nok til å felle en bergenser Fagdirektøren for vann- og avløpsetaten i Bergen kom første gang kom i nærkontakt med parasitten Giardia Lamblia under et besøk i Sydney for 9 år siden. 4 millioner mennesker fikk beskjed av byens myndigheter om at drikkevannet måtte kokes for å unngå en stor epidemi. Den lille parasitten, som ikke kan sees med det blotte øye, var også den direkte årsak til at 61-åringen Ivar D. Kallands karriere som fagdirektør i Bergen var over. Av Odd Borgestrand På en bortgjemt kurssenter eid og drevet av svensk LO folkehøyskole noen mil nord for Stockholm er den avgåtte fagdirektøren en av foredragsholderne på det nordiske fagtreffet for vann- og avløps-spesialister. To hundre medlemmer i Scandinavian Society for Trenchless Tecnology (SSTT) får en nøktern rapport fra dramatikken i Bergen under overskriften Hva skjer når vannet blir infisert. Kunne skjedd hvor som helst Fagfolkene fra kommuner, entreprenørbransjen og rådgivende ingeniører vet at hvilken som helst vannforsyningskilde kunne blitt rammet av den samme parasitten. Derfor slår Ivar D. Kalland fast at hendelsen i Bergen utvilsomt vil få konsekvenser for sikkerhetstenkningen rundt vannforsyningen i hele Norge, og trolig langt ut over landets grenser. Folk i salen nikker. De vet at parasittene finnes mange steder, - spørsmålet er bare i hvor store mengder. Ivar D. Kalland kommer ikke med en eneste unnskyldning i løpet av sitt foredrag. Han understreker viktigheten av å handle raskt i en krisesituasjon, og han understreker åpenhet i forhold til publikum, politikere og fagmiljøer. Han understreker viktigheten av dokumentasjon på alt som gjøres for å bedre vannkvalitet og sikkerhet. Siste bilde i presentasjonen er en uhyggelig forstørret utgave av parasitten Giardia med ordene takk for meg og en stillfaren opplysning om 10

11 at fagdirektøren nå har fått tittelen spesialrådgiver. Best mulig vann I 30 år har Ivar D. Kalland arbeidet for å gi bergenserne best mulig vann. Han kom fra konsulentfirmaet Viak AS for å prosjektere Gullfjellsvannverket. Det tok 18 år å fullføre det prosjektet, og Kalland nøler ikke med å si at dette vannverket nærmest er blitt et hjertebarn. Vannkvaliteten i Bergen er kraftig forbedret de senere årene, mener Kalland. Tidlig på 80-tallet hadde vi mange og usikre vannverk. Enkelte av dem leverte vann helt uten desinfisering. Giardia i Svartediket At parasitten Giardia skulle slå til i Norges eldste vannverk, med det fryktinngytende navnet Svartediket, kom som et sjokk på fagmiljøet i Bergen. I 150 år har Svartediket forsynt Bergen sentrum med vann. Fram til februar 2005 ble det brukt klor som desinfeksjonsmiddel. Normale klordoser gir ikke beskyttelse mot parasitten Giardia. Det gjør derimot UV-lys. For å sikre at ikke Giardia på nytt skal gi bergenserne mageproblemer, er det nå midlertidig installert et UV-anlegg. Et komplett nytt vannbehandlingsanlegg bygges nå inne i fjell, og skal stå klart sommeren Det nye anlegget vil ha 2 uavhengige barrierer også mot parasitter (UV-desinfeksjon og kjemisk felling). Utbyggingen av vannverket var i gang uavhengig av epidemien. Importert smitte Årsaken til epidemien er mest sannsynlig at smitten kommet fra personer som hadde brakt parasitten med seg fra sydlige strøk. Smittebæreren bodde i et hus med kloakklekkasje som igjen hadde tilrenningsmulighet til Svartediket. - Disse boligene burde ikke ha vært oppført, mener Ivar D.Kalland, og avløpsledningene ut fra boligene burde ha vært forskriftsmessig tette. Granskningsrapporten konkluderer også med dette, sier han til Kommunalteknikk etter sitt foredrag. Stor belastning En ekstern granskningsrapport konkluderte med at epidemien kunne vært unngått, og pressens dom var hard. Med vissheten om at flere tusen hadde vært syke, og at mange fremdeles lider av ettervirkninger innrømmer fagsjefen at belastningen da var stor. Spesielt når en av byens to store aviser brettet ut portrettbilde av ham over to helsider for å forklare sine lesere at dette var den ansvarlige for epidemien.. Han valgte da å tre til side og ta det faglige ansvaret for det som hadde skjedd. - Jeg har alltid holdt en åpen og god dialog med journalister. Jeg vet også hvor viktig det er å spille på lag med pressen, men den dagen en avis bestemmer seg for å ta deg, - ja da er i hvert fall jeg sjanseløs, sier Kalland ettertenksomt, men sterk støtte fra mine nærmeste omgivelser og fagmiljøet for øvrig gjorde at jeg ikke ble slått ut. Vann for livet - Jeg hadde faktisk lenge syslet med tanken om å gå tilbake til en faglig stilling i stedet for administrativ ledelse, og hadde faktisk tenkt på at det kanskje var et passende tidspunkt når Giardia-epidemien også var formelt avsluttet. Vann har vært en stor og viktig del av mitt liv, og derfor vil jeg ikke gi slipp på det på grunn av en parasitt og noen medieoppslag. Jeg vet nemlig at dette kunne skjedd hvor som helst, og har ingenting med min faglige kompetanse å gjøre. Selv-følgelig tenker jeg også litt på mitt ettermæle, sier mannen som nå har fått tittelen spesialrådgiver og som elsker sitt fag og sitt fagmiljø både i Bergen og i Skandinavia. Sterk personfokusering er selvsagt en enorm belastning, men jeg vet jeg har ballast nok til å stå oppreist, sier spesialrådgiveren med erfaringer han gjerne skulle vært foruten. Hent ny kunnskap der den skapes VA-nettet er verdifullt kompetanse lønner seg Kurs i Ledningsteknologi Første samling: oktober 2006 Trondheim. Andre samling: november 2006 Trondheim. Det er mulig å delta på enkeltdager. NTNU VIDERE Etter- og videreutdanning ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet CICERO ts Kontakt oss: Telefon: / E-post:

12 Vann og avløp Jubilant fornyes med rør og utvidet renseanlegg 4,6 millioner kroner skal brukes på oppgradering av A/L Blaker Vannverk i Sørum kommune. Målet er at de 1100 abonnentene skal få godt og stabilt drikkevann. - Det er mye aktivitet for et lite vannverk, sier styreleder Trond Toreid, som er svært fornøyd med at tiltakene igangsettes. Av Astrid Øygard 4,6 millioner kroner skal brukes på oppradering av A/L Blaker Vannverk i Sørum kommune. Målet er at de 1100 abonnentene skal få godt og stabilt drikkevann. - Det er mye aktivitet for et lite vannverk, sier styreleder Trond Toreid, som er svært fornøyd med at tiltakene igangsettes. Vannverket har hatt problem med brunt vann, blant annet på grunn av høyt vannforbuk i sommerhalvåret. I 2005 toppet dette seg sammen med en rekke brudd på ledningsnettet som skyldtes en feilkobling av pumpestyringen. Det førte til misfornøyde abonnenter og underskriftskampanje. Toreid mener det er grunn til å anta nye rør vil løse problemet med brunt vann. Det er i år femti år siden vannverket ble etablert. Bakgrunnen var at det gjennom lengre tid hadde vært problemer med å skaffe nok vann i Blaker. Det var særlig kritisk for bønder med husdyrproduksjon. Mye tid ble brukt til å frakte vann på kryss og tvers i bygda. - Vannverk ble etablert som et andelslag i 1956 og målet har alltid vært at vi skal ha fornøyde kunder gjennom sikker vanntilførsel og god kvalitet, forteller styreleder Trond Toreid til Kommunalteknikk. Vannkilden er Asketjern, som regnes for å være en god og sikker vannkilde. I dag har vannverket et ledingsnett på meter, fordelt på ca meter plastrør (PVC, PEL/PEH), ca meter jernrør og ca meter enternittrør. En del av rørene er like gamle som det 50 år gamle vannverket, og har fortsatt meter gamle jernrør fra den tiden det ble bygget. Vannverket har tidvis hatt problemer med brunt vann. Nå i jubileumsåret blir syv tusen meter av de gamle rørene skiftet ut. Rørene utvides også med en dimensjon for å kunne levere nok vann med godt trykk. Arbeidet gjennomføres av lokale entreprenører og av vannverkets egen driftsoperatør, som også er rørlegger. Antageligvis vil en del gamle stikkledninger også måtte skiftes ut. Og det kan bli aktuelt å samarbeid med kommunen om kloakksanering enkelte steder. - Vi får se hva som dukker opp underveis, sier Toreid. Vannverket har program for piggrensing. To ganger i året sendes det propper av ulik hårdhet gjennom ledningsnettet ved bruk av naturlig trykk fra vannet i rørene. Vannverket har ingen ansatte, men leier tjenester til administrativ og teknisk drift. Utvidelse I fjor ble 20 nye husstander koplet på vannverket. I dag betjener det 1120 husstander og har et jevnt tilsig av nye abonnenter/andelseier. Vannforbruket var på m3. Det tilsvarer en økning på m3 fra året før. Gjennomsnittlig døgnforbruk var 795 m3. PH-verdien på råvannet ligger på mellom 6,6 og 7,4 og råvannskvaliteten regnes for å være god. I 2005 ble 114 vannprøver analysert og det ble ikke påvist koliforme (sykdomsfremkallende) bakterier i noen av prøvene. Helt siden etableringen har man jobbet aktivt for å tilfredsstille myndighetenes stadig skjerpede krav til vannkvaliteten. Renseanlegget har i dag tre filtre. I løpet av sommeren/høsten utvides det med et fjerde filter og et tilbygg på femti kvadratmeter. Toreid mener det er grunn til å anta at et ekstra filter og nye rør vil løse problemet med brunt vann. Andrè Eilertsen (9) er stort sett fornøyd med vannet fra Blaker Vannverk. Han synes det både smaker godt og ser bra ut! Men familien vet at de må følge med i lokalavisen for å sjekke eventuelle driftsmeldinger. Andrè forteller at når rørene spyles blir vannet brunt. Da kan de ikke bruke vaskemaskinene. Foto: Jan Roar Eilertsen 12

13 Kan bli solgt Misfornøyde abonnenter er årsak til at Blaker vannverk vil vurdere salg av vannverket. Sørum kommune har uttrykt et sterkt ønske om at alle husstander i kommunen skal innlemmes i Nedre Romerike Vannverk (NRV). Kommunestyret vedtok det som et mål for en del år tilbake. Også på 1980-tallet var saken oppe, men forslaget ble da nedstemt. Nå er saken igjen aktuell. I forbindelse med problemene med misfarget vann krevde flere abonnenter å få vann fra NRV. A/L Blaker vannverk bestemt derfor at noen husstander skulle få vann fra NRV, som en prøveordning ut Det er første gang i vannverkets femti år gamle historie at en betydelig andel abonnenter er misfornøyde med vannkvaliteten, sier styreleder Trond Thoreid i A/L Blaker Vannverk. For vannverket er det et hovedmål å ha fornøyde andelseiere. I 2003 ble gjennomført en brukerundersøkelse som viste at abonnentene stort sett var fornøyde med vannet. Men som følge av innspill fra Sørum kommune, samt klagene i 2005, vedtok årets generalforsamling at tre alternativer for vannverket nå skal utredes: 1. Å fortsette driften etter dagens modell. Det vil si som Andelslag. 2. Å beholde ledningsnettet, men kjøpe vann fra Sørum Kommunalteknikk KF, dvs. vann fra Nedre Romerike Vannverk (NRV) 3. Starte forhandlinger med Sørum kommune med tanke på salg/avvikling av andelslaget. Ordfører Hans Marius Johnsen (AP) i Sørum kommune mener det er flere grunner til at hele kommunen bør få vann fra NRV. Han mener det generelt er billigere og mer rasjonelt å drive stort. Han mener NRV har en god beredskap, god vannkvalitet og lav pris. - Når man driver etter selvkostprinsippet vil stordrift gi større mulighet for å senke prisen, sier Johnsen. Beredskapsmessig legger han særlig vekt på brannsikkerheten. - NRV leverer et av Norges beste og billigste drikkevann og er derfor et godt alternativ til A/L Blaker vannverk, mener Ap ordfører Hans Marius Johnsen i Sørum kommune. A/L Blaker Vannverk leverer i dag vann til eiendommer av historisk verdi og kommunen har selv mange eiendommer som mottar vann fra A/L Blaker Vannverk. - Derfor er det viktig å ha best mulig brannberedskap. Men, andelslaget må selv avgjøre hva de vil. Ekspropriasjon er helt uaktuelt, sier ordfører Hans Marius Johnsen. Også styreleder i A/L Blaker Vannverk, Trond Toreid mener det er andelseierne som må avgjøre vannverkets framtid. - For meg er det helt uaktuelt å sitte som styreleder hvis en stor del av eierne er misfornøyde. Men vi er et høyst oppegående vannverk, og hvis vi klarer å levere godt vann, tror jeg A/L Blaker Vannverk vil bestå, sier han. Sand- og saltspredere Levert til Trondheim Bydrift A/L Blaker vannverk eies av abonnentene og har en kubikkpris på seks kroner og førti øre. Gamle rør skiftes nå med nye Foto: Jan Roar Eilertsen Acometis tallerkenspredere med bånd eller skrue. Leveres i størrelser 0,4-10m 3. El.drevet spredere med svært lave vedlikeholdskostnader Noen av de gamle rørene som ble skiftet ut i sommer. Foto: Jan Roar Eilertsen Postboks 43, Heimdal 7472 TRONDHEIM Telefon

14 Avfall og renovasjon Kristiansand får nytt avfallsforbrenningsanlegg Viruset skilles ut i store mengder i smittede fuglers avføring, og viruset kan overleve i vann i lengre perioder. med energiutnytting Agder Energisentral planlegger å bygge et avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand med utnytting av energi til byens fjernvarmenett, til strømproduksjon fra installert turbin/generator og eventuelt som dampleveranse til industri. Anlegget vil stå ferdig i 2009 Av Kåre G. Skåre AE Produksjon AS (Agder energi), prosjektleder Agder Energisentral. Medforfatter: Sigurd Tvedt, daglig leder av RKR Selskapene som står bak prosjektet legger til grunn behovet for en fremtidig avfallsforbrenningsløsning på Agder, kombinert med avsetningsmulighetene for varme i Kristiansandsregionen. I løpet av de siste 20 årene er flere liknende prosjekter blitt utredet, men ikke realisert. Bedre rammebetingelser både på avfalls- og energisiden, gjør at det nå ser ut til at anlegget kan realiseres. Agder Energi har bygget og driver et mindre forbrenningsanlegg for produksjon av damp basert på industriavfall på Grødaland i Hå kommune. Miljøverndepartementet og SFT har varslet forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra Pr i dag deponeres i praksis alt restavfall i Agderfylkene, og selv om det ventes noen overgangsordninger og noe av avfallet kan sorteres ut til annen gjenvinning, er det sannsynlig at svært mye avfall fra Agder innen få år må forbrennes. Deponiforbudet er en drivende kraft bak planlegging og realisering av Agder Energisentral, men også utbyggingen av fjernvarmenettet er viktige foru setninger for prosjektet. Både RKR og Agder Renovasjon legger til grunn en fortsatt satsing på kildesortering og materialgjenvinning slik at overgangen fra deponering til energiutnyttelse av restavfallet vil øke den totale gjenvinningsandelen fra rundt 60 % i dag til over 90 % fra Dimensjonering for økte avfallsmengder Dimensjonerenede avfallsmengde for prosjektet er økt fra rundt tonn/år til tonn/år som utredes nå. Grunnen er at anlegget planlegges for avfall fra et større geografisk område, at veksten i avfallsmengdene er sterkere enn tidligere antatt og at avsetningsmulighetene på energisiden anses som gode. Avfallsmengdene øker med 3-5 % pr år, men både forbruksutviklingen og utviklingen av andre sorterings- og gjenvinningsordninger vil ha betydning for hvordan restavfallsmengden vil utvikle seg fremover. Interessen for anlegget fra andre kommunale og private avfallsselskap er økende, og En aktuell tom for det nye anlegget er lokalisert nord for E39 ved Falconbridge ca. 1 km vest for Kristiansand 14

15 dette er en viktig årsak til økningen i anleggets kapasitet. Konsekvensutredning, eguleringsplan, tslippssøknad og konsesjoner Etablering av forbrenningsanlegget medfører en del utfordringer og virkninger, som vil bli vurdert i miljøanalyser og konsekvensutredninger. Forslag til planprogram er sendt kommunen til godkjenning. Programmet beskriver alle aktuelle problemstillinger og angir hvordan de er tenkt utredet. Et opplegg for informasjon, medvirking og høring av planprogrammet skal sikre aktuelle berørte interessegruppers mulighet til å påvirke innhold i planprogrammet og det videre utredningsarbeidet. Det vil bla skje gjennom lovfestede høringer og offentlig ettersyn. Alle berørte parter vil også få tilsendt informasjon gjennom de ulike stegene i prosessen. I tillegg arrangeres folkemøter for å informere om tiltaket. Visualisering i 3D er benyttet for å vise anlegget plassert inn på alternative tomter. Oppdatert informasjon er også tilgjengelig på prosjektets hjemmeside: Innen sommeren 2007 vil den kommunale behandlingen av reguleringsplan for anlegget være avsluttet, samtidig som fylkesmannens konsesjonsbehandling for utslipp fra anlegget er ferdig. Konsesjonssøknad til NVE om anleggskonsesjon og omsetningskonsesjon er planlagt behandlet innen dette tidspunktet. Gjennomføringsfasen kan da starte. Anleggsutforming Anlegget tenkes oppført som et tradisjonelt ristefyrt anlegg. Energien fra forbrenningsprosessen vil bli nyttiggjort i en dampproduserende kjel. Kjelen leverer damp på 425 C og med et trykk på 50 bar til en turbin/generator, fjervarme til fjernvarmesystemet i Kristiansand og eventuelt prosessdamp til Falconbridge Nikkelverk AS. En sentral del av anlegget er røykgassrensanlegget. Røykgassen renses etter kjelen og sure gasser som HCl (saltssyre), SO 2 (svoveldioksid) og HF (hydrogenfluorid) fjernes sammen med tungmetaller og dioxiner. Rensingen omfatter også en prosess for å redusere utslippet av NO x. Utslippskrav satt av EU og norske miljømyndigheter vil bli tilfredsstilt med god margin. Byggets fysiske størrelser er planlagt til ca: Lengde: 125 m Brede: 35 m Høyde: 43 m Skorstein: m Eneri til boliger Energiinnholdet i restavfallet i Agder er høyere enn det man har i andre anlegg i Norge. Det skyldes ikke minst at matavfallet sorteres ut for biologisk behandling. Forbrenning av inntil tonn restavfall per år, eller inntil 15 tonn per time, gir en innfyrt effekt tilsvarende rundt 200 GJ/time (55 MW). Energiproduksjonen fra anlegget vil da ha en effekt på rundt 45 MW, noe som tilsvarer en energimengde på 360 GWh/år som tilsvarer det årlige energibehovet til over boliger. Produsert damp benyttes i en dampturbin som driver en generator som produserer elektrisk strøm. Beregnet strømproduksjon er GWh/år. Fjernvarmenettet vil i 2009 ha behov for 100 GWh/år og dette forventes å øke med 10 GWh/år fremover. Energi fra anlegget kan dekke grunnlasten i fjernvarmesystemet i Kristiansand i mange år. Dersom anlegget lokaliseres nær Falconbridge kan damp føres til bedriften, tilsvarende 40 GWh/år. Aktuell tomt Prosessen med å finne en tilfredsstillende tomt for anlegget er krevende. Et anlegg må ligge nærmest mulig sentrum der det er mulighet for energiavsetning til byens fjernvarmenett. Tomtevalget må ta hensyn til omkringliggende boligområder, grønnstruktur m.v. Vi har vurdert ni alternative tomter og står igjen med to tomter som inngår i den videre KU prosess. Anlegget vil bli plassert på en av følgende to tomter: Alt. F6: lokalisert nord for E39 ved Falconbridge ca 1 km vest for Kristiansand sentrum Alt. F8: lokalisert 5 km nord for Kristiansand sentrum på en industritomt som eies av Agder Energi Konsulenter Konsulenter som assisterer oss i prosjektet er: Rambøll Danmark-konsulent for KU og elektro mekanisk pakke Multiconsult AS-konsulent for bygg pakke ink. arkitekttjenester Rambøll Danmark benytter Rambøll Norge for Konsekvensutredninger /Reguleringsplan og Utslippstillatelse. Strategi for valg av leverandører Prosjektet arbeider med å etablere strategi for innkjøp som innbefatter optimal pakkeinndeling. Vi har be- Agder Energisentral søkt en rekke referanseanlegg og leverandører av anlegg for å hente inn erfaringer og idèer til prosjektet og for å etablere interesse i disse selskapene for prosjektet. Oppstart i 2009 KU planlegges ferdig juni Innen denne tid forventer vi at reguleringsplan, utslippssøknad og konsesjoner å være godkjent. Vi planlegger oppstart av anlegget i slutten av Drift Anlegget planlegges driftet av eget personell. Det er forventet at ca medarbeidere vil være direkte involvert i driften av anlegget. Økonomiske forutsetninger Både det norske deponiforbudet og innføringen av forbrenningsavgift i Sverige fra er positive for prosjektet. Men vi er også avhengig av at forholdene på energisiden utvikler seg positivt, ikke minst når det gjelder den fortsatte fjernvarmeutbyggingen. Prosjektet har søkt Enova SF om investeringsstøtte. Den ble satt på vent i første omgang med begrunnelse av at beslutningsprosessen var kommet for kort og at det ikke forelå godkjent KU og konsesjoner. En oppdatert søknad vil bli sendt Enova så snart det nødvendige grunnlag for dette foreligger. Agder Energisentral er et prosjektfellesskap mellom Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen AS (RKR), Agder Renovasjon DA og Agder Energi AS. Også andre interkommunale avfallsselskap i regionen kan komme med i samarbeidet etter hvert. Agder Energi er landets 3. største strømprodusent (7,4 TWh) med hovedvekt på drift av 30 heleide og 16 deleide kraftverk. Agder Energi er engasjert i flere typer virksomheter, blant annet alternative energiformer som vindkraft, fjernvarme, biogass, naturgass og anlegg for energigjenvinning. RKR omfatter kommunene Kristiansand, Sogndalen, Søgne og Vennesla som har tilsammen innbyggere. Agder Renovasjon omfatter kommunene Arendal, Froland og Grimstad med totalt innbyggere. 15

16 Avfall og renovasjon Tromsø vil bygge energigjenvinningsanlegg Viruset skilles ut i store mengder i smittede fuglers avføring, I dag pendler semitrailere 680 kilometer frem og tilbake til et gjenvinningsanlegg i Kiruna som brenner Tromsøs avfall. og viruset kan overleve i vann i lengre perioder. Av Red - Det er ikke noen tilfredsstillende løsning på sikt, sier prosjektleder Randi Normann. Med et moderne energigjenvinningsanlegg kan man utnytte energien lokalt, sier hun. Bakgrunnen for tiltaket er at sentrale myndigheter har varslet et forbud mot å deponere nedbrytbart restavfall fra 01. januar Med dagens utvikling i avfallsproduksjon vil det være behov for å behandle over tonn restavfall fra Tromsø i Anlegget Anlegget planlegges etter samme prinsipp som Heimdal varmesentral i Trondheim som er et av de store energigjenvinningsanleggene for kommunalt restavfall i Norge. Det består av en lagringsbunker som kan lagre avfall for en ukes forbruk. Videre mates avfallet inn i et brennkammer hvor avfallet omdannes til en varm røykgass og aske (bunnaske og flyveaske). En varmtvannskjel, som er koblet til fjernvarmenettet, gjenvinner varmen fra røykgassen. Deretter renses røykgassen for flyveaske og andre uønskede komponenter i et rensesystem, før den slippes ut pipa. Konsekvensutredes Tromsø kommune har bestilt en konsekvensutredning for etablering av et slikt moderne anlegg. Konsekvensutredningen skal utrede omstendighetene rundt et anlegg som har kapasitet til tonn avfall i følgende fire scenarier: Konsekvensutredningen skal vurdere tre ulike lokaliseringer i Tromsø samt konsekvensene ved ikke å etablere energigjenvinningsanlegg for brennbart restavfall i Tromsø kommune (det såkalte 0-alternativet ). Et av alternativene til lokalisering er i Tromsø Miljøpark, som nå er under utbygging. Konsekvensutredningen skal etter planen fremlegges for politisk behandling i kommunestyret i løpet av høsten Bygger nytt mottaksanlegg for avfall Tromsø kommune bygger et nytt, bynært mottaksanlegg for avfall, Tromsø Miljøpark. Entreprisene for første byggetrinn utgjør 86 millioner kroner. Arbeidet med prosessanlegget startet i mai og vil ta et år. Det er NCC som har fått kontrakten på 64,6 millioner kroner. Prosessbygget består av åtte tusen kvadratmeter og omfatter plasstøpte vegger, bæresystem av betongsøyler, limtrekonstruksjoner i tak og yttertak av prefabrikeret takelementer. Tromsø Miljøpark vil bli et sentralt miljø- og ressurssenter for avfall (SMOR). Det skal motta avfall både fra husholdninger og næringslivet og være mellomlager for avfall som skal viderebehandles andre steder. Sentrale oppgaver vil være sortering, behandling, gjenbruk, informasjon og opplæring. Anlegget skal driftes av kommunalteknisk virksomhet. Pumpestasjoner Helnor har et bredt sortiment av pumpestasjoner for alle behov. Leveres komplett med lokk, kan graves rett ned i jorden. Velkommen til vår webside! Tlf

17 Midtmontert skjær for traktor Arbeidsbredde inntil 3,5 meter Hydr. tilt og sving til begge sider Like effektiv sommer som vinter Sundebru Tel Faks

18 Kart og geodata 18 Matrikkelloven nærmer seg Det er under et halvt år til Ny lov om eiendomsregistrering trer i kraft. Loven bidrar til å styrke samarbeidet mellom Statens kartverk og kommunene gjennom partenes nye roller som henholdsvis sentral matrikkelstyresmakt og lokale matrikkelstyresmakter. Av Hege Sælid Statens kartverk Foto: Hege Sælid Mye er på gang nå et halvt år før loven blir iverksatt. Særlig viktig er forskriftshøringen, kompetanseheving, kvalitetsheving på eiendomsdata og arbeidet med en adresseveileder. Sentrale punkt i den nye loven Et sentralt punkt i loven er at det skal etableres et moderne eiendomsregister for hele landet. Det skal hete Matrikkelen og vil bygge på dagens register over grunneiendommer, adresser og bygninger (GAB) og digitalt eiendomskart (DEK). Det nye matrikkelsystemet skal etter planen være ferdig implementert i kommunene innen utgangen av Matrikkelen og Grunnboken skal utfylle hverandre. Grunnboken inneholder opplysninger som får rettsvern gjennom tinglysing, og er et rettighetsregister. Matrikkelen vil gi informasjon om fysiske og andre viktig forhold ved eiendommer, herunder informasjon om areal, adresser og bygninger. I dag har kommunene ansvar for alle sider ved eiendomsregistrering, både oppmåling og registerføring. Dette deles nå i to: en tjenestedel og en myndighetsdel. Med det kan kommunene velge å åpne for privat tjenesteyting og dermed fritt landmålervalg, eller opprettholde oppmålingstjenestene som et kommunalt eneansvar. To nye eiendomstyper innføres. For å løse behovet for lovregulert volum over og under jordoverflaten, innføres anleggseiendom som ny registreringsenhet (matrikkelenhet). Dette kan eksempelvis være tunneler Det nye moderne eiendomsregisteret som skal etableres for hele landet, skal etter planen være ferdig implementert i kommunene innen utgangen av eller parkeringsanlegg under bakkenivå. I tillegg innføres jordsameie. For øvrig videreføres de nåværende matrikkelenhetene grunneiendom, festegrunn og eierseksden enkelte kommune skal føre et standardisert register over fastmerker i kommunen. Det innføres klarere regler som sikrer en bedre innrapportering fra ulike virksomheter som etablerer fastmerker. Gjeldende ordning for å tildele offisielle adresser videreføres. Målet er et felles adressesystem for hele landet basert på veinavn og husnummer. Det er fortsatt kommunenes ansvar å tildele adresser. Matrikkelforskrift på høring Forskriften til eiendomsregistrering, matrikkelforskriften, skal gi utfyllende regler til lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering. Matrikkelforskriftene som nå er ute på høring til 1. august i år, er utarbeidet av Miljøverndepartementet, med bistand fra Statens kartverk. Forskriften er sendt på høring til samtlige av landets kommuner, fylkeskommuner og flere andre statlige etater, herunder samtlige departementer og fylkesmenn. Departementet jobber ut fra at loven og forskriften iverksettes 1. januar For avdelingsdirektør ved Matrikkelavdelingen i Kartverket, Heming Herdlevær, er det viktig at alle høringsinstansene kommer med innspill til høringen. Slik vil flest mulig forhold bli belyst. Vi får stadig spørsmål fra kommunene, og særlig er det spørsmål rundt grunneiendommer; G-delen i GAB. Ofte er myndighetsoppgavene på dette feltet fordelt på ulike personer. Mange innspill til høringen vil bidra til å oppklare en del spørsmål, sier Herdlevær. Forskriften er et detaljert regelverk for å nå lovens mål. Den omfatter blant annet regler om Matrikkelen, matrikkelføring, innsyn og bruk av matrikkelopplysninger, oppmålingsforretninger, godkjenning av landmålerforetak og geodetisk grunnlag. Med andre ord flere ganske forskjellige spørsmål, hva gjelder landmålingstekniske og eiendomsfaglige spørsmål, og spørsmål om utdanning og kompetanse til landmålere. Mellom- og overgangsperioder I utgangspunktet ønsker departementet at hele matrikkelloven og hele forskriften til loven blir satt i verk samtidig. Men departementet vil vurdere om lovens bestemmelser om blant annet godkjenning av landmålerforetak med tilhørende forskrifter, skal iverksettes tidligere. Det blir en periode på ett år fra den nye loven trer i kraft ved årsskiftet til alle kommunene er over på det nye matrikkelsystemet. Det vil være mye å rette opp både i GAB og DEK i denne perioden. Departementet har åpnet for en femårig overgangsperiode for kommunene til å vurdere hvilken organisering på landmålingstjenesten de ønsker. Selv om kommunen må ta et valg i løpet av femårsperioden, kan de revurdere organiseringsformen for landmålertjenesten senere.

19 Avdelingsdirektør ved Matrikkelavdelingen i Statens kartverk, Heming Herdlevær, styrer alle Kartverkets aktiviteter i tilknytning til Matrikkelloven. Senioringeniør Lars Elsrud (t.v.) og juridisk rådgiver Anders Fekjær i Statens kartverk har vært viktige faglige bidragsytere i arbeidet med matrikkelforskriften som nå er ute på høring. Kommunene får tilbud om opplæring Å iverksette Matrikkelen krever grundig opplæring både i Statens kartverk og i kommunene blant fagfolk og ledere. For at Statens kartverk skal kunne fungere som sentral matrikkelmyndighet, må det til en god og fyldig opplæring på flere nivåer. Denne opplæringen vil også gjøre Kartverket i stand til å lære opp kommunene som lokale matrikkelstyresmakter. Nye oppgaver til kommunene Den lokale matrikkelmyndigheten er formelt ansvarlig for å matrikkelføre eiendommer i sin egen kommune. Det vil si at kommunen har ansvaret for å kontrollere at krav om matrikkeføring, fra for eksempel en grunneier, tilfredsstiller kravene etter Matrikkelloven, og videre å avvise krav som ikke tilfredsstiller disse kravene. Det er anledning til å etablere interkommunalt samarbeid om matrikkelføring. Lokal matrikkelmyndighet kan rette, endre og legge til opplysninger i Matrikkelen, og gi innsyn og utlevere informasjon fra Matrikkelen ut fra gitte regler. Dette innebærer at de som fører i matrikkelen på vegne av lokal matrikkelmyndighet, må ha nødvendig kunnskap om føring, retting, endring og innsyn, samt utlevering av informasjon i Matrikkelen. Til forskjell fra dagens ordning blir det strengere krav til hvordan kommunen skal gå frem for å endre eller føye til opplysninger i registeret. Grunneiere og andre parter skal i større grad enn i dag konsulteres på forhånd. Behov for opplæring I følge Ot prp nr. 70 antar departementet at det for noen kommuner blir mer krevende å føre Matrikkelen enn hva som er tilfelle med dagens system. Dette begrunnes i at Matrikkelen inneholder både kart og avvikskontroller. Overgangen til Matrikkelen vil medføre nye rutiner og nytt system. Arbeidet med å holde informasjonen i systemet oppdatert, vil få mer offisiell status. De i kommunen som skal føre i Matrikkelen, må derfor få en viss opplæring. Opplæringen vil forutsette en kostnadsdeling mellom kommunene som lokal matrikkelmyndighet og Statens kartverk som sentral matrikkelmyndighet. Men kommunenes kostnader vil være begrenset til reise- og oppholdsutgifter, og lønnskostnader for dem som deltar på kurset. Statens kartverk vil som sentral matrikkelmyndighet få ansvaret for å utvikle, etablere og drifte Matrikkelen. Kartverket skal aktivt veilede og følge med på hvordan kommunene ivaretar sin rolle som matrikkelfører, og administrere sentral godkjenningsordning for landmålerforetak. Hva gjelder veiledning har Kartverket også ansvaret for å utarbeide og forvalte retningslinjer og standarder. Pilotkommuner gir viktig erfaring Fra 1. november vil 15 pilotkommuner i tur og orden frem til mars neste år begynne å føre opplysninger inn i Matrikkelen. Deretter følger de øvrige kommunene. Det nye matrikkelsystemet skal, hvis planen holdes, være ferdig implementert i kommunene innen utgangen av Pilotkommunene skal teste ut funksjonaliteten og kvaliteten på systemet. De skal melde tilbake om feil og mangler, og Kartverket forplikter seg til å rette opp eventuelle feil. Ut fra dette kan Kartverket vurdere om tidsplanen for konvertering i de andre kommunene er realistisk, og gjøre eventuelle korreksjoner. I tillegg vil eksterne leverandører av fagsystemer få testet ut sine systemer. Når konverteringen er gjort, blir GAB nedlagt. Det er utarbeidet en konverteringsplan som omfatter alle kommunene, delt opp ut fra antallet grunneiendommer. Den endelige rekkefølgen er det ikke tatt stilling til. Den vil bli fastsatt i samråd med vedkommende kommuner. Overgangen til ny matrikkel vil skje i periodene mars april, mai juni, september oktober, og november desember

20 Bygg, eiendommer og byggesak Hva er omdømme? Når Oslo kommune Boligbygg gang på gang får medieoppslag om dårlige boforhold for kommunens leietakere, gjør det noe med kommunens omdømme. For ikke å snakke om hva det betyr for omdømmet når personer har ligget døde over lengre tid i en kommunal leilighet. Hva gjør Boligbygg Oslo kommune med det? Av Red. - Omdømme er noe du gjør deg fortjent til å få, og til å beholde, sier administrerende direktør ( i Boligbygg) Amund Alm i Boligbygg Oslo KF. Boligbygg er i dag ikke den eneste, men den langt største leverandøren av boliger til Oslos bydeler. - Vårt mål er også å bli den beste, sier Alm. Todelt rolle Boligbygg har en viktig og vanskelig rolle i skjæringspunktet mellom profesjonell eiendomsforvalter og utfører for Oslo kommunes sosialpolitiske boligtiltak.(som et sosialt virkemiddel.). Det byr på flere grunnleggende utfordringer Foretaket er en sentral aktør i Oslos sosialpolitiske arbeid, og som forvalter av de felles verdier som ligger i kommunens boligeiendommer. Vedlikeholdsetterslep Boligbygg eier eiendom for 6.0 milliarder kroner og har et vedlikeholdsetterslep i 2002 opp mot 3.0 milliarder kroner. - Det skyldes neglisjering av vedlikehold av boligmassen over flere tiår, i Oslo som i resten av Norge, sier Alm. Oslo kommune Boligbygg har hatt mange stygge mediasaker som det er vanskelig å takle mediemessig (ta til motmæle mot) fordi saken er taushetsbelagt. - Ansvaret har vært fordelt med mange kokker og leverandører har vært for langt inne i bedriften. Nå har vi fått til noen endringer, men vi er absolutt ikke i mål ennå, sier han. Flere tiltak igangsatt Oslo kommunes eiendomsreform ble innført 1. januar Eiendomsreformen har plassert ansvaret i tre eiendomsforetak, Boligbygg, Omsorgsbygg og Undervisningsbygg. - Resultatet er en mer samlet og profesjonalisert forvaltning av de kommunale eiendommene, sier Alm. For det andre har Boligbygg (innføret husleieloven og har) nå fått et godt grep om husleiefastsettelser i tråd med Husleielovens bestemmelser om gjengs leie. Boligbygg har i lengre tid hentet inn data som gir god oversikt over hva som er både gjengs leie og markedsleie i de ulike områdene i Oslo. I 2005 ble det inngått avtale med Opinion om gjennomføringen av disse leieprisundersøkelsene. Dette er den største undersøkelsen som gjennomføres i Oslo, og den baserer seg på over leieforhold. I forbindelse med byttet av både leverandør og metode for innhenting av leieprisoversikter, arrangerte???????? - Her har Boligbygg gjort nybrottsarbeid på et komplisert område, og er i dag blant de med best oversikt over Oslos leiemarked, sier Alm. Og de har rehabilitert for 1.2 milliard kroner på tre år. Leverandører er også skiftet. Tiltak mot korrupsjon - Man kan vel aldri være helt sikker på at man ikke har korrupsjon i en virksomhet, men vi har satt i gang en rekke tiltak for å hindre det, sier Alm. Noen av tiltakene er: Etablert etiske regler som (kan) skal følges i det daglige. Overtredelser får konsekvenser. Fokus på å forebygge, ikke på å mistenke. Ser på fordeling mellom leverandører. Har mange med i innkjøpsprosessen. Bruker eksterne rådgivere. Bedre forhold til media - I forhold til media har vi åpnet bedriften og all informasjon legges ut på internett. Nå (har) kan de sette seg inn i sakene, mistenksomheten er borte. Det har ført til atskillig færre negative mediaoppslag, sier han. Det er opprettet et kundesenter og innført frister for svar og responstid. Boligbygg har også døpt om betegnelsen bruker til kunde. - Vi har tatt ansvaret, ja kanskje litt for mye, sier Alm. Boligbygg Oslo KF Skal stille boliger til disposisjon til Oslos bydeler som tildeler boliger på sosialmedisinske kriterier. Forvalter m ansatte. 231 solgte boliger i kjøpte boliger i Omsetning på 653 millioner kroner tildelinger av bolig etter vedtak fra bydelene i kontraktsfornyelser, boligbytter/omplasseringer. I alt 1862 inngåtte boligkontrakter i inngåtte kontrakter om parkeringsplass eller næringslokaler. Den samlede ledigheten, inklusiv leiligheter under salg og totalrehabilitering, var på 6,25% pr Gjennomsnittlig tomgang i 2005 var på 4,7 % med unntak for boliger under salg eller totalrehabilitering 20

21 Formål: «Boligbygg skal være et sosialt virkemiddel for å fremskaffe boliger til de målgrupper kommunen til enhver tid ønsker å tilgodese med boliger. Foretaket skal eie og forvalte boliger på vegne av Oslo kommune etter forretningsmessige prinsipper» (Bystyresak 253/02 Prosjekt: Færre utkastelser Boligbygg ønsker å unngå at mennesker mister hjemmet sitt på denne måten, og har derfor deltatt aktivt i prosjektet «Færre utkastelser». Færre utkastelser er et samarbeidsprosjekt med to private utleiere, namsmannen i Oslo og bydelene Grünerløkka, Sagene og Gamle Oslo. Prosjektet har som mål å redusere antall begjæringer om utkastelser og antall gjennomførte utkastelser i tråd med den nasjonale målsetningen om en reduksjon i antall begjæringer på 50% og utkastelser på 30% innen utgangen av Og i 2005 var det en nedgang i både innsendte begjæringer og gjennomførte utkastelser i Man tror det langt på veg skyldes nye rutiner og tettere samarbeid mellom Boligbygg som utleier, og bydelene i Oslo med sin sosialfaglige kompetanse og ansvar. I var antall begjæringer om utkastelse Gjennomførte utkastelser var

22 Brann og beredskap Brannvesenet selger boligalarmer Kommuneøkonomi er per definisjon trang, og i 2003 ble Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS (NRBR) bedt av sine eierkommuner om å finne seg en inntektskilde. Av Red Brannsjef Bjørn Bakkhaug tenkte at med salg av boligalarmer kunne han slå to fluer i ett smekk både skaffe inntekter og bedre brannsikkerheten i sitt distrikt. Man kan selvsagt være uenig i at et brannvesenet skal tjene penger. Men det koster å opprettholde et brannvesen med moderne utstyr, og enkelte sper på økonomien med reklamefinansiert brannbil, andre med utstrakt kursvirksomhet. NRBR så til Asker og Bærum brannvesen for sin løsning. De hadde siden 1993 solgt boligalarmer med god erfaring. Dette er NRBR NRBR har ansvaret for kommunene Skedsmo, Lørenskog og Rælingen. Dette er et tett befolket område med til sammen drøye innbyggere og mye næringsvirksomhet, særlig i Lillestrøm og områdene rundt. I tillegg har NRBR inngående samarbeidsavtaler med flere nabokommuner. Rundt 85 personer har sitt daglige og nattlige virke i NRBR, fordelt på stasjonene på Lørenskog og Lillestrøm. Sistnevnte brannstasjon er i ferd med å flyttes til nybygget stasjon på Skedsmokorset. Egen stilling Da NRBR bestemte seg for å satse på salg av boligalarm, opprettet man straks en egen stilling til formålet. - Jeg håndterer alt fra kundehenvendelser til å skrive kontrakter. Jeg har tett kontakt med installatører og leverandører. Det er et utrolig spennende og utfordrende arbeidsfelt, sier alarmansvarlig Hege Halden om oppgavene sine. Hun er også ansvarlig for markedsføringen. Små midler betyr begrensede muligheter, men NRBR sender jevnlig ut brosjyrer og annonserer i ulike media, bl.a. på nettsidene til Romerikes blad (rb. no). For å kutte kostnadene har personer fra beredskapsavdelingen stilt opp som modeller, sier Blålys Den rent fysiske delen av alarmanlegget og monteringen blir foretatt av et lokalt elektrofirma. Det er den direkte tilknytningen til brannvesenet som er NRBRs produkt. - Den viktigste fordelen med vår boligalarm, er at den er direkte tilknyttet 110- alarmsentralen på Lørenskog brannstasjon. Når alarmen går hos en av våre kunder, rykker vi ut med brannbil med blålys. Dette innebærer at vi er på vei innen 60 sekunder. Ved utløst innbruddsalarm ringer vi opp kunden. Hvis ingen tar telefonen, drar vi ut med minimum to brannkonstabler. Er det aktivitet på stedet, kontakter vi politiet og blir på stedet til de ankommer, forklarer Hege Halden. Alarmansvarlig Hege Halden og brannsjef Bjørn Bakkhaug Separat økonomi I dag har NRBR et hundretalls private kunder. Boligalarmenes inntekter og utgifter holdes utenfor resten av IKS-ets aktiviteter. Brannsjef Bakkhaug påpeker at prosjektet var som forventet et underskuddsforetagende i de første par årene. I 2006 får man et lite overskudd som vil øke betraktelig i 2007 til noen hundre tusen. - Neste år får vi gode inntekter, sier brannsjefen, som forteller at NRBR beholder pengene som skal investeres i utstyr og sikkerhet. - Slik kommer inntektene alle til gode, sier han. Derfor vil Bakkhaug anbefale alarmsalg til andre brannvesen som ser seg om etter inntekter. - Men det kan ikke være et venstrehåndsarbeid, presiserer han. Man må være klar til å sette av egne folk til å jobbe med dette slik at antall alarmkunder blir stort nok til at det lønner seg. Mer enn penger Brannalarmer med direkte tilknytning til brannvesenet er ikke bare et spørsmål om å generer inntekter. Å redusere antall branner er gagnelig for hele samfunnet. I følge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ble over 30 millioner kroner (sjekk) utbetalt i erstatning etter branner på landsbasis i 2004 (2005-tallene er ikke ennå tilgjengelige). I tillegg kommer de emosjonelle omkostningene ved å miste hjemmet sitt, arbeids- 22

23 plassen eller bygget hvor man driver en virksomhet. Det alle brannvesen frykter mest, er at mennesker omkommer i brann. Dessverre omkommer det mellom personer i brann i Norge hvert år. På landsbasis blir det rykket ut til ca 1500 boligbranner i året. Det sier seg selv at det større sjanser for å redusere skadeomfanget og redde liv hvis alarmoverføringen er direkte tilknyttet brannvesenet. - En del barnehager er tilknyttet private vaktselskaper, men det eneste riktige for denne type virksomhet er å ha alarm direkte til brannvesenet. Bare på den måten kan vi være sikker på å komme frem i tide. Det samme kan gjelde for mange omsorgsboliger, boligbyggerlag, industribygg og offentlige bygg, sier Bjørn Bakkhaug. - Brannvesenet har i årevis tilbudt alarmer til offentlige bygg og næringsbygg. Men på boligmarkedet kommer vi i konkurranse med private vaktselskaper, presiserer han. Dødsbrann I vinter førte en dødsbrann i Nittedal kommune til at alarmer fra private selskaper havnet i media. To personer omkom i en brann i en bolig som hadde brannalarm tilknyttet alarmsentralen til det private selskapet Hafslund. Da alarmen gikk, sendte Hafslund en vekter for å sjekke om det var reell brann i huset. Men brannvesenet ble varslet av en tilfeldig passerende og ankom boligen lenge før vekteren. Hadde Hafslund varslet brannvesenet ved mottatt alarm, ville mange minutter ha blitt spart, selv om det er uvisst om utfallet ville ha blitt annerledes. Men en ting er sikkert: Når det brenner er hvert sekund avgjørende. I ettertid ble det mye diskusjon rundt Hafslunds rutiner, rutiner som begrunnes med at brannvesenet tar betalt for å rykke ut på falske alarmer. Men etter mye kritikk fra flere hold, så Hafslund seg nødt til å gjøre forandringer i rutinene. Det bør nevnes at NRBR ikke selger boligalarmer i Nittedal kommune. I tillegg må det nevnes at flere brannvesen samarbeider tett med private selskaper om brannalarmer, bl.a. har Oslo brann- og redningsetat inngått en økonomisk avtale med Hafslund om å rykke ut på hver utløste brannalarm. Det er altså flere måter brannvesenet kan skaffe seg inntekter på i dette området hvor brannvesenet sitter med spesialkompetansen og det profesjonelle utstyret. Les mer på Stedfestet serviceinformasjon Gemini Melding Bakgrunn: Daglig får offentlige etater og andre servicebedrifter et stort antall henvendelser, forespørsler og klager. Utfordring: Hvordan kan vi behandle disse utfordringene på en effektiv måte til beste for publikum og planarbeidet i organisasjonen? Gemini Melding samordner og deler informasjon fra publikum, samt annen relevant faginformasjon Bidrar til at servicepersonell raskt kan gi korrekte, kvalifiserte svar ved henvendelser Planlegging og varsling ved avbrudd, f.eks: Vannstenging / vannstopp Startet i prosjekt med Oslo kommune, og brukes nå av kommuner og e-verk med fra til abonnenter Fornøyde kunder er et fortrinn Brannstasjonen på Lørenskog Powel ASA Storetveitvegen 98, 5072 Bergen - tlf: faks: E-post: 23

24 Brann og beredskap Mot interkommunalt brannvesen i Trondheimsområdet? Sju kommuner i Sør-Trøndelag - Stjørdal, Malvik, Trondheim, Skaun, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal - utreder for tiden et mulig felles interkommunalt brann- og redningsvesen Av Red. Dersom det etableres et felles brann- og redningsvesen for alle de kommunene som deltar i utredningen, vil det bli et av landets største brannvesen, med ca 200 heltidsansatte og nesten like mange deltidsbrannmannskaper. Utredningsarbeidet har pågått siden høsten 2005, og skal avsluttes høsten Prosjektleder for utredningsarbeidet er konsulent Leif-Erik Steen i firmaet UtviklingsPartner AS Videre har en rekke arbeidsgrupper med deltakere fra alle de berørte brannvesenene har lagt ned et stort arbeid med å utrede mange ulike problemstillinger. Et høringsnotat med foreløpige hovedkonklusjoner er drøftet i alle kommunene. Arbeidet går nå inn i en avsluttende fase der noen konkrete spørsmål skal utredes og dokumenteres nærmere. Et endelig beslutningsgrunnlag som kan behandles i alle kommunene er planlagt ferdig i slutten av september i år. 24

25 Norsk Kommunalteknisk Forening er en forening for personer og virksomheter som arbeider innen teknikk og fysisk miljø. Foreningens mål er å ivareta medlemmenes faglige og personlige utvikling og fremme en effektiv ledelse, organisering og drift av kommunaltekniske virksomheter. NKF har sekretariat for fagfora innen: administrasjon og ledelse, byggesak, fysisk planlegging, offentlige bygg og eiendommer, samt innen veg og samferdsel, men arbeider for øvrig innen alle kommunaltekniske fagområder. NKF arbeider med kunnskapsformidling hvor tidsskriftet Kommunalteknikk, Miljø & Teknikk / Kommunalteknikk messa og faglige nettverk hvor både fysiske møteplasser og nettbaserte løsninger er viktige. Foreningen søker: Prosjektleder til webbasert Kommunalteknisk Kompetansenettverk og rådgiver innen veg og trafikk. NKF bygger opp et nytt internettbasert kompetansenettverk for kommunenes tekniske virksomheter. Samtidig skal foreningens engasjement innen veg og trafikk økes. Foreningen søker derfor en medarbeider som kan dekke begge disse arbeidsområdene. Kommunalteknisk Kompetansenettverk er et internettbasert nettverk hvor fagmedarbeidere i kommunene kan utveksle erfaringer gjennom: Tilgang til dokumenter som er produsert i andre kommuner. Stille, spørsmål, besvare spørsmål og diskutere faglige tema. Kompetansenettverket er et prøveprosjekt som skal evalueres i Nær 800 brukere har registrert seg og vi har mål om 1500 brukere i løpet av året. Vårt mål er å gjøre alle som arbeider med kommunaltekniske oppgaver i kommuner og kommunale virksomheter til kolleger på nettet! Foreningen har opparbeidet et stort kontaktnett innen veg og trafikk og har god oppslutning om sine aktiviteter. Vi ser gode muligheter for å videreutvikle aktiviteter innen årsrapportering, tilstandsrapportering / benchmarking, vegjuss, veglys og organisering. Foreningen har oppnådd interessante oppdrag / utviklingskontrakter med myndighetene. For tiden har vi eksempelvis et oppdrag om å kartlegge kommunenes ressurser til kommunale veier i samarbeid med ATI. Vi ser store muligheter for videreutvikling av aktivitetene på området. Vi søker en initiativrik, selvstendig og resultatorientert person med gode kommunikasjonsevner. Vår medarbeider bør ha høyere utdanning, interesse for nettpublisering og god innsikt i kommunaltekniske fagfelt, spesielt innen veg og trafikk. NKF har et lite, men resultatorientert sekretariat som stiller store krav til fleksibilitet og samarbeidsevner. Vi tilbyr lønn etter avtale, fleksibel arbeidstid, pensjons- og forsikringsordninger, bedriftslege og nye kontorlokaler med sentral beliggenhet i Oslo. Vi er åpne for å finne akseptable løsninger for den rette søkeren. Det må påregnes noe reisevirksomhet. Flere opplysninger finner du på: eller ved å kontakte generalsekretær Per Næss tlf Kortfattet søknad og CV sendes innen 15. september

26 Administrasjon og ledelse Hvordan beholde og rekruttere kvalifisert personell? - Svært mange kommuner sliter med bemanningen innen de kommunaltekniske fagområder. Det gjelder særlig ingeniører, arkitekter og planleggere. Årsakene er mange og sammensatte, sier Ole Johan Krog. Krog ble nylig valgt til styreleder av Norsk Kommunaltekniske Forening s Forum for Administrasjon og Ledelse (FAL). Av Red. Krog peker på at konsekvensene av bemanningsproblemene ofte er dramatiske for tjenesteproduksjonen og servicenivået, og at det forringer arbeidsmiljøet gjennom økt press på de som er igjen og det medfører tapte inntekter. - Jeg tror svært mange ledere ønsker at problemstillingene settes sterkere på dagsorden. FAL vil nå gripe fatt i dette sakskomplekset, sier han. Lederutfordringen Han mener en av de viktigste virkemidlene ledere har for å beholde kvalifisert personell, er å utøve en aktiv personalpolitikk og legge rammer for et godt arbeidsmiljø. Han hevder at flere arbeidsmiljøundersøkelser viser at anerkjennelse fra leder, kolleger og brukere ofte er viktigere enn lønn. - Vi bør ta en drøfting på hvordan personalpolitikken best kan utøves innenfor de kommunaltekniske områdene og hvilke verktøy som er tilgjengelige og best egnet, sier han. Videre er det svært viktig å rekruttere dyktige ledere når lederstillinger bli ledige. Organisasjonsutfordringen Krog peker på at svært mange kommuner har flatet ut den administrative strukturen og etablert virksomhetsområder etter prinsippene i new public management. - Jeg mener det har fragmentert de tekniske etatene og bidratt til at fagmiljøer er splittet opp. Posisjonen til de tekniske områdene er også svekket, både budsjettmessig og politisk, sier han. - Hva er optimal organisering av de tekniske områdene avhengig av kommunestørrelse og utfordringer? Og kan interkommunalt samarbeid bidra til å skape mer robuste organisasjoner, spør Krog. Tjenesteproduksjonsutfordringen - Innenfor de kommunaltekniske fagområder yter kommunene en rekke tjenester til innbyggere og næringsliv. Disse skal utføres raskt og effektivt med god service og til riktig pris, noe som er svært viktig for kommunens omdømme utad. Mangel på kvalifisert personell vil således ha stor negative konsekvens for innbyggere og næringsliv og viktige inntekter kan også gå tapt, sier han. Utdanningsutfordringen Han peker på at det utdannes for få ingeniører i forhold til behov og etterspørsel og at trenden er i ferd med å forsterke seg i årene framover. - Hva kan vi gjøre for å påvirke utdanningssituasjonen? Hva med kommunenes fokus på etter- og videreutdanningsordninger for ansatte, spør han. Lønnsutfordringen - Svært mange kommuner har hatt trang økonomi og stått ovenfor ulike kutt i bemanning og tjenesteproduksjon de senere år. Det har også gitt klare begrensinger for lønnsutviklingen, sier han. Krog peker på at mange kommuner har hatt et mål å jevne ut lønnsforskjellene mellom de ulike etater og virksomheter. Han tror det kan ha begrenset lønnsutviklingen innen kommunaltekniske fagområder og svekket konkuranseevnen. Markedssituasjonen har svingt, men Krog tror vi nå er inne i en mer langvarig bølgedal. FALs nye leder, Ole Johan Krog er utdannet naturforvalter med samfunnsplanlegging og masterprogrammet økonomiforståelse i ledelse. Han har tidligere jobbet ni år som teknisk sjef/etatssjef i Nes kommune på Romerike. Nå jobber han som prosjektutvikler i Conceptor Eiendom AS. 26

27 185 x 265 betongstein-løvaas :53 Side T O N N F LY M A S K I N. PÅ 1 0 C M T Y K K B E T O N G S T E I N. norcem.no/belegningstein Sement er et pulver av brent kalkstein som blir til betong når det blandes med vann, sand og stein. Når du skal sette fra deg noe riktig tungt, et fly for eksempel, må underlaget være stabilt og solid. Selv et vanlig mellomdistansefly kan veie opp mot 100 tonn fullastet. Det betyr at oppstillingsplassen må kunne bære flere hundre kilo pr kvadratcentimeter. På Torp flyplass ble det lagt m2 betongstein. Betongstein har større styrke, større holdbarhet og større motstandsdyktighet mot oljer og kjemikalier enn andre belegningsmaterialer. Dessuten kan betongstein legges maskinelt. Med moderne leggeutstyr dekker man inntil 1000 m2 om dagen. Nesten like hurtig som å asfaltere. Og det er vi i Norcem som leverer sementen til all betongstein som lages i Norge. FREMTIDEN BYGGES I BETONG

28 Bygg, eiendommer og byggesak Arendal Kultur- og Rådhus fikk NHF s tilgjengelighetspris God planlegging fra prosjektstart i et nært samarbeide mellom funksjonshemmedes organisasjoner, byggherre og arkitekt/totalentreprenør gjorde at bygget ble tildelt Norges Handikapforbunds Tilgjengelighetspris Av Paul Mauren senioringeniør, Arendal kommune Arendal Kultur- og Rådhus Bygget er et kombinert kultur- og rådhus oppført av Arbeidsfellesskapet KRS AS for Stiftelsen Arendal byselskap AS og Arendal kommune. Hovedsalen i kulturhusdelen, Store Torungen, har ca 750 sitteplasser og er oppført som bygg i bygget. I tillegg er det biscene, artistfoajeer/-garderober og øvrige tekniske rom. Til denne delen som driftes av Arendal Kulturhus AS tilhører også en egen kafeteria/restaurant. Buen. Kommunens kontorarealer, møterom mv er lokalisert som en ring rundt hovedsalen. Publikum betjenes hovedsakelig i servicetorget ved hovedfoaje, hvor også Trygdeetaten har publikumstjeneste. Den som har skoen på. Store byggeprosjekter fremstår ofte med strenge tidsrammer og krav til mest mulig for lavest mulig pris. Dette kan medføre at funksjonsutforming og god brukerdialog ikke helt ut blir tilfredsstillende. Byggherrene har i dette prosjektet vært opptatt av å skape et bygg basert på prinsippet om universell utforming og god tilgjengelighet i de ulike bruksarealer. Dialogen med det kommunale rådet for funksjonshemmede har derfor vært en viktig del av prosessen, og hvor rådets spesiell kompetanse og erfaring fremkom. Byggherrene er stolte over at denne dialogen har bidratt til at bygget fikk denne spesielle prisen for Tilgjengelighet I hovedgrepet er lagt til grunn at både publikum og ansatte skal kunne ferdes i og bruke bygget ulike arealer uavhengig av funksjonsevne. I foajeen/servicetorget samt kultursalen og de største møterommene er det montert teleslynge/infrarødt anlegg. Heisene er universelt utformet, og det er tilfredsstillende handikaptoaletter for publikum og ansatte. Tilgjengeligheten i Store Torungen er god ved at det i 28

29 standard stoloppsett er plass for inntil 26 rullestoler, og med mulighet for at ledsager kan sitte ved siden av. Flyttes nedre del av amfiet (mobilt) økes tilgjengeligheten ytterligere. Også scene og birom har god tilgjengelighet. Fra begrunnelsen Forbundsleder Eilin Reinaas i NHF uttalte: - Et godt tilgjengelig rådhus bidrar til å øke muligheten for funksjonshemmede på arbeidsmarkedet. Det blir lettere for funksjonshemmede å kunne arbeide der. Tilgjengelige møtelokaler vil også kunne bidra til at funksjonshemmede kan delta aktivt i politikken. - Det er flott at det er satt av mange plasser til rullestoler, slik at rullestolbrukere også i praksis sikres god tilgjengelighet til kulturarrangementer. Vi har sett altfor mange eksempler på tilgjengelige kulturhus med bare en eller to tilgjenglige plasser. Prosjektevaluering Arendal kommune har som mål at byggeprosjekter skal evalueres med tanke på måloppnåelse, både det fysiske resultat og prosess. En gjennomgang av bygget som kandidat til tilgjengelighetsprisen ble en del av denne evalueringen. Dette gjenspeiler seg i vurderingen av de positive forhold som har ledet til prisen, men også det som i begrunnelsen er vurdert som forbedringspotensiale. Her nevnes bedre kontrastmerking og ledelinje for synshemmede i inngangsparti, samt større kapasitet på nærliggende parkeringsplasser til forflytningshemmede. Dete siste er alt under forbedring. Ny rør- og kabelsøker fra Seba KMT: Meget prisgunstig, robust og svært brukervennlig rør- og kabelpåviser. Tlf.:

30 Bygg, eiendommer og byggesak Gamle vindmøller som fortsatt brukes i Zaandam Av Tor Hegle Styremedlem FFB Rapport fra Nederland Vårens møte i CEBC var lagt til Zaandam i Nederland. Det er en bykommune med innbyggere omtrent 15 kilometer nordvest for Amsterdam. Nederlands utfordringer Når en kommer til Nederland, kan det se ut som nederlendere alltid har vært handelsfolk. Det er livlig handel overalt, og det handles med det meste. En kan bare beundre dette folket som praktisk talt har ryddet plass på havbunnen og tvunget havet utover for å kunne dyrke jorden og leve midt ute i det som før var hav. Nederlenderne er naturlig nok opptatt av hvordan en bor i forhold til vannivå. Over halvparten (55%) av Nederland ligger under havnivå. Vestre del av landet ligger fem meter under havet. Nederlendernes eksistens er bl.a. basert på at vannet løftes ut fra de lavere deler av landet. Vindmøllene er fra gammel tid blitt brukt til pumping i tillegg til annen energikrevende virksomhet. Landet står i dag overfor utfordringer som bl.a. at havnivå stiger årlig på grunn av klimaendringer. Jordbruksarealets nivå synker litt hvert år som følge av forbruk. Store elver som kommer fra Tyskland og Frankrike i øst, og som munner ut i Nederland skaper problemer i vårflommer. Elvene fører også med seg slam som må håndteres. Nederland har nå ca.16,5 millioner innbyggere. Det er ca. 2,4 personer pr. husholdning hvilket gir 6,7 millioner boenheter. En fremtidsbetraktning anslår at husholdningene synker fra 2,4 til 2 personer per husholdning. Dette tilsvarer et større behov for boliger i fremtiden. Det anslås et boligbehov i de neste 20 år på totalt boliger. Som følge av dette arbeides det stadig med å forbedre forholdene, samt med å utvikle nye måter å leve med forholdene og miljøet. Det bygges hus på påler, hus på flytende betongbokser, hus på sammenhengende flytebrygger av polystyrenkonstruksjoner og husbåter. CEBC møtet Vårsamlingene i CEBC er et møte hvor man blant annet summerer opp økonomi og drift i året som gikk. På årets møte ble grunnreglene for konsortiet endret og seks nye medlemmer tatt opp som medlemmer. Forts. s

31 CEBC CEBC er en all-europeisk forening som representerer offentlige myndigheter, profesjonelle- og private byggesaksorganisasjoner i en rekke Europeiske land. Pr. i dag er det 17 medlemsland. NKF- ved Forum for byggesak (FFB) er medlem. Foreningens formål er å bidra til å sikre og fremme betydningen av bygningskontroll og byggesak i Europa. Samarbeidspartnere er Europakommisjonen, EU`s medlemsland og EFTA. CEBC deltar i arbeidet med utarbeidelse av standarder, gjennomføring av EU-direktiver og forskningsprosjekter som fremmer utviklingen av bygningskontroll. Foreningen skal også være et forum hvor man kan diskutere spørsmål av felles interesse og utveksle erfaringer. Medlemmene samles to ganger i året på forskjellige steder i Europa. Et typisk møte inkluderer foruten sakskartet en befaring på byggeplass. Temaene på møtene velges gjerne ut fra vertskapslandets aktuelle problemstillinger.alle medlemslandene har et forberedt innlegg som tar for seg det enkelte medlemslands status på områder som lov/forskriftsendringer, byggskader/bygningskontroll. For mer informasjon om CEBC, se Temagrupper Foreningen CEBC har funnet en ny og effektiv arbeidsform gjennom de såkalte topic groups eller temagrupper på norsk. Det er totalt åtte grupper bestående av én leder og minst fire medlemmer fra forskjellige land. Arbeidet bidrar til å trekke de enkelte medlemmene mer aktivt inn i arbeidet både på og mellom møtene. Så langt har dette resultert i en rapport som sammenligner systemene for plan- og byggesak i medlemslandene. Det skal gjennomføres sammenligninger på flere områder, blant annet innenfor krav til tilgjengelighet, ansvarsregler, WEB-baserte løsninger, implementering av nytt energidirektiv og klimaendringer. Olav Berge leder gruppen for WEB-baserte løsninger, hvor Norge er et foregangsland gjennom ByggSØK-prosjektet. En engelsk kortversjon av temaveilederen om universell utforming Bygg for alle var Norges bidrag til gruppen som jobber med tilgjengelighet. FFB s styremedlem Arild Axelsen, bygningssjef i Frosta kommune, har deltatt i gruppen for klimaendringer. Han har bidratt med informasjon om den forskning som foregår på området i regi av Byggforsk.

32 Det ble også debattert utviklingen av arbeidet med styringen av organisasjonen. Alle tre styremedlemmer står på valg til høsten CEBC har satt i gang undersøkelse og sammenligning av de ulike landenes lovsystemer o.a. om hvordan skjer kontroll og oppfølging av bruk av CE-merkede og godkjente byggematerialer i byggebransjen og resultatet Th fra noen 13:11 av disse Side undersøkelsene ble presentert. 1 Temagruppene (se ramme) presenterte hvor langt de var kommet i sitt arbeid. Når temagruppene er ferdige vil de presentere en rapport som sammenligner forholdene i Europa for de valgte temaene. Private firma som driver handel over landegrensene har allerede sagt seg interessert i å kjøpe rapportene for å gjøre seg kjent med likhetene/ulikhetene. Temagruppene som foreløpig er oppnevnt arbeider med: (1) Tilgjengelighet for alle, (2) Innarbeiding av EU-direktivet Energiforbruk i bygninger - EPB, (3) Kvalifikasjons- og utdanningsnivå i EU, (4) Egenerklæring, (5) Internettløsninger - WBS, (6) Ansvarsrettsystemer, (7) Klimaendringer, (8) Byggekontrollsystemer i Europa BCR. Det er veldig givende å møte likesinnede fagidioter fra hele Europa. Det å utveksle synspunkter med representanter fra land som har noe annerledes byggesaksinstitutt enn vårt er med på bidra til gjennomtenking og utvikling. Krittmølle i Zaandam, som fremdeles maler kritt. Fra befaring på en 20 år gammelt byggutstilling om moderne hus. Noen av husene står fremdeles. JENSEN FLISHUGGERE FLISHUGGER SPESIALISTEN Fra byvandring i Amsterdam, typisk situasjon i sentrum. Det ble uttalt at kanalene var 3m dype; nederst 1m med søle - så 1m med sykler - resten vann. A 425 m/ 37Hk. di. trediameter: 18cm, 8 modeller for trediameter cm. Traktor eller tilhengermontert Ring for info.: Røne Gård 2340 Løten Tlf.: Mob.: Leverandør til statens veivesen Trepleiere og anleggsgartnere Norge rundt LEDENDE LEVERANDØR AV FLISHUGGERE I 24 ÅR Fra CEBC-møtet, utsendinger fra Norge til høgre. 32

33

34 Bygg, eiendommer og byggesak Vanlige boliger fulle av barrierer Norsk Designråd har lagt fram en rapport som identifiserer vanlige barrierer i norske boliger. Designrådet vil nå samarbeide med Husbanken om et boligprosjekt med mer inkluderende design. Av Red. Alle mennesker, også alle uten nedsatt funksjonsevne, etterspør enkle og brukervennlige produkter. Ettgreps-kranen er et godt eksempel. Dette var opprinnelig en spesialløsning for mennesker med funksjonshemming, men den fungerer like bra for alle andre også. Når du for eksempel står med et spedbarn på armen, har du ikke begge hender fri til å skru på kranen. Nå er slike kraner standardløsninger, sier Onny Eikhaug i Norsk Designråd. Hun mener utviklingen innenfor en rekke områder på boligfronten ellers har stått nærmest stille de siste tiårene. Norsk Designråd har sett seg lei på støpsler som er montert oppunder kjøkkenskap, manglende adgang med barnevogn, vinduer som er vanskelige å åpne og komfyrer som krever ingeniørutdanning og perfekt syn. Med 16 departementer i ryggen har derfor organisasjonen utarbeidet en rapport i samarbeid med KODE Design som viser hvordan både funksjonsfriske og mennesker med nedsatt funksjonsevne møter mange hindringer i hjemmet. Det sentrale begrepet er Design for Alle. Design for Alle, også kalt universell utforming, er blitt et hovedsatsingsområde for Husbanken. Mens vi i Husbanken tidligere har snakket om livsløpsstandard for boliger, vil vi nå legge mer vekt på universell utforming. Det er blant annet gitt støtte til et boligprosjekt i Bergensområdet, med særlig fokus på universell utforming, sier Eli Holmefjord Clarke, seniorarkitekt i Husbanken. Nyskaping med Design for Alle som strategi, kan gi konkurransefortrinn og nye, større kundegrupper. Dette er en lønnsom strategi som gir produsentene et betydelig forsprang på konkurrentene og samtidig bidrar til målet om et likeverdig, selvstendig liv og et mer inkluderende samfunn for oss alle, mener Eikhaug. Ettgrepskranen var opprinnelig spesialløsning for funksjonshemmede. Nå er slike kraner standardløsning. Noen vanlige barrierer i boligen Stikkontakter og støpsler. Montert på utilgjengelige steder, vanskelig å få løs stikkontakter. Vinduer/balkongdører. Vanskelige å åpne/lukke. Lite ergonomiske håndtak Halogenpærer. Vanskelige å skifte. Kjøkkenløsninger/skap. Før høye/lave eller for dype. Lite fleksible. Dusj. Vanskelig å regulere dusjhodet, både for barn, eldre og funksjonshemmede. Toalett. Tungvint rengjøring. Låser. Vanskelige å åpne. Små nøkler og nøkkelhull. Dørklokker. For lav lyd. Tilgjengelighet/plassering. Inngangsdører. Tunge å åpne, for smale. Dørterskler. Vanskelige å forsere. Kilde: eller 34

35 ChemFilter (nyhet!) Mekanisk/ kjemisk fullrenseanlegg for avløpsvann Felling, flotasjon, filtrering og fortykking i en enhet! Kompakt, arealeffektivt anlegg, stor overflatebelastning Høy kapasitet Kan tilpasses de fleste applikasjoner. Referanser og dokumentasjon foreligger prosessen.no EcoPlant våtmarksfilter Naturbasert avløpsteknologi Gjennomprøvd og dokumentert løsning Flere referanseanlegg Svært gode renseefefekter for BOF7, P, N og TKB Reime Beholderen Høydebasseng Utjevningsmagasin Drikkevannsreservoar Ventilhus Kort leveringstid og lang holdbarhet Flere hundre leveranser VA-Tek AS Engelsvollveien 264, 4353 Klepp St VM_ViaNova_14_08_06.qxp :53 Side 1 Behandling av vann og avløp Ill: Malvik kommune Alt i 3D! ViaNova Systems, tlf: Vi kan tilby dere følgende Salg av Härke tetteplugger - Salg av Ekopig rensepigger Salg av utstyr for tetthetsprøving Salg av røykpatroner Utarbeidelse av spyleplaner - rensing av alle typer trykkledninger Tetthetsprøving, desinfisering, dekloring av ledninger og basseng. Lekkasjesøking, kapasitetsmåling Røyktesting av spillvann, overvannsledninger Postboks 1071 Flattum, 3503 Hønefoss Telefon: Telefax:

36 Bygg, eiendommer og byggesak Den galopperende Boligmarkedet må reguleres Ved begynnelsen av 1900 tallet satte det offentlige for alvor i gang regulering av boligmarkedet. Trangboddheten, som delvis var et resultat av et fritt og overopphetet boligmarked fra slutten av 1800-tallet ble erstattet med mer romslige boliger oppført på steder med bedre bymiljø. Men utfordringen med å bygge tilstrekkelig med gode boliger forsatte da bolignøden var stor, særlig i de største byene, som følge av kontinuerlig byvekst utover 1900-tallet. Etter andre verdenskrig forverret boligkrisen seg. Men god økonomisk utvikling sammen med langsiktig og forutsigbar boligpolitikk bidrog til at bolignøden erklært utryddet på slutten av 1970-tallet. På denne tiden nådde oljerikdommen nasjonen, samtidig satte blårussens nyliberalisme sitt preg på politikken. Det har ført til at Norge i dag er et av de mest deregulerte land i den vestlige verden. Dagens boligmarked er et godt eksempel på den generelle dereguleringen som har funnet sted i Norge. Willochregjeringen startet det hele ved å oppheve prisreguleringen av borettsleilighetene og reguleringen av utleiemarkedet ble nedtrappet. På kredittsiden var Husbanken enerådende som nasjonens boligbank inntil banken gradvis mistet sin dominerende rolle som resultat av at kredittmarkedet ble liberalisert. I dag er Husbanken en bank for spesielle behov, mens vanlige boliglån er det forretnings- og sparebankene som tar seg av. På og 1980-tallet var det vanlig at kommunene kjøpte opp nye arealer og tilrettela disse for boligutbygging. Deretter ble hoveddelen av infrastrukturen og grøntdragene opparbeidet før utbyggingsarealene ble solgt til private utbyggere eller overlatt til ulike former for boligsamvirke. Et sikt grep sikret at kommunen hadde styringen med den overordnede planleggingen og opparbeidelsen, samtidig som den kunne forsyne ulike former for boligsam- 36

37 Av Ståle Undheim styremedlem i Forum for Fysisk Planlegging, et forum under Norsk Kommunalteknisk Forening virke med rimelige tomter. I dag er rollen som tomteutvikler privatisert, med Stavanger kommune som et hederlig unntak. Der det før var krav om økonomisk balanse, er det nå krav om maksimering av økonomisk overskudd som gjelder, enten utbyggingsselskapet er privat eller eies av det offentlige. Samtidig har utbyggerne fått større makt, særlig på grunn av at byplanleggingen i stor grad er privatisert. Markedet avgjør i større grad hvor og hva boligutviklerne kjøper. Før utbyggingsprosjektene blir lagt ut for salg, er det mer og mer vanlig at boligene blir planlagt etter anbefalinger fra eiendomsmeglerne - som ikke innehar arkitektfaglig kompetanse - ut fra hva som solgte best i fjor, mens arkitektene ofte kommer inn i prosjektene når rammene er gitt. Etter at området er kjøpt eller sikret på andre måter begynner salget, og utbyggingen starter når om lag 70 % av boenhetene er solgt. Når boligene er oppført stikker de fleste utbyggerne og overlater det videre ansvaret for området til beboerne som i stor grad er organisert i private sameier. Disse sameiene får urias oppgaven med å slåss med utbygger om oppretting av restanser og feil. Senere må de private sameiene i større og større grad ta seg av oppgaver som det offentlige før tok seg av t.d. drift av grøntareal, lekeplasser og annet felles areal. Dette skjer parallelt med at utbyggerne og eiendomsmeklerne innkasserer tidenes overskudd fra boligmarkedet. I 1992 ble lovfestet provisjon på 2,5 prosent for eiendomsmekling opphevet. Senere har vi sett et en utviking der bransjen har utviklet seg til å bli mer interessert for selgeroppdraget, i stedet for interesse for selve boligen som selges. Frem til 1993 var tillatelsen til å drive eiendomsmekling knyttet til en statsautorisert eiendomsmekler. I 1993 ble tillatelsen knyttet til selve foretaket. Det har ført til at mange selskap har hentet inn eiendomsselgere fra gata. Disse er mer interesserte i kortsiktige gevinster enn seriøst eiendomsmeklerarbeid. Og med kapital i ryggen kan selskap kjøpe seg ut av problemene når en selger gjør noe galt. Resultatet av dagens deregulerte boligmarked er at boligprisene i byer og tettsteder har steget med mellom 200 % til over 400 % siden Noe som er langt mer en vanlig folks lønnsvekst. Oslo topper med en gjennomsnittlig pris per m2 på kr ,-, med de andre storbyene hakk i hel, viser boligstatistikk fra eiendomsmeklerbransjen. Til orientering er byggekostnadene generelt for leilighetene mellom kr og per m2 boligflate. Denne galopperende prisutviklingen gjør at økonomisk tilgjengelighet trolig er den viktigste lokaliseringsfaktoren som bestemmer hvor folket skal bo. Hvordan vil dette forholdet ivareta langsiktige oppvekstog byutviklingshensyn? Vi må også være klar at vi er i ferd med å få grupper av befolkning som ikke har tilgang til boligmarkedet pga av prisnivået. Det er personer som på en eller annen måte har falt ut av vårt vellykkede samfunn. Disse må flere steder ta til takke med mørke, trange og ofte ulovlige kjellerleiligheter, hvor forholdene kan være svært dårlige. Ringen til 1800-tallets trangboddhet er sluttet! Norge har en rød-grønn regjering som etter min mening må ta et mye sterkere grep om boligmarkedet. Mange virkemidler bør brukes, blant annet tiltak for å tilby et større leiemarked med kvalitetsboliger. Sterkere kontroll av eiendomsmeklerbransjen og ekstra skatt på salg på boliger som selges innen en viss tid (f. eks 5 år) er andre tiltak som bør vurderes. 37

38 Bygg, eiendommer og byggesak Boligområde med gjenbrukte bygninger Av Per Næss generalsekretær, NKF En mils vei syd for Vaasa i Finland er det etablert et boligområde hvor bare gjenbrukte bygninger settes opp! Området ligger nær Stundars et friluftsmuseum hvor en forsøker å samle gamle håndtverkstradisjoner på ett område. Det gjelder ikke bare kunsthåndtverkere som bl.a leverer produkter for salg på friluftsmuseet, men vel så mye bygningshåndtverkere av ulike slag. 38

39 Både boliger og tomter er store Gjenbrukt og nyrestaurert hus På boligområdet etablerer det seg nå beboere med mer tradisjonelle jobber, men som har ønske om å bo i ett område og i et hus med sjel! Plasseringen av boligområdet gir et marked for bygningshåndverkerne som har tilknytting til friluftsmuseet og gir innflytterne et større og langt mer mangfoldig arbeidsmarket i Vaasa området. Boligområdet har store tomter, hver på ca 2 da. Noen tildeles av det offentlige, mens andre selges av private grunneiere. De som etablerer seg i området får ingen offentlig støtte og må søke banken om lån på samme måte som alle andre som ønsker å bygge en ny bolig. Vannforsyningen er offentlig, men hver tomt eller noen tomter må i fellesskap etablere sin egen avløpsløsning. Husene er kjellerløse og fundamenteres på tilhuggede grunnmursblokker av naturstein. På hver tomt etableres det tunløsninger som består av et bolighus og to uthus hvorav det ene brukes som garasje. Alle hus som settes opp må være gjenbrukt. Det innebærer at de som etablerer seg i området må kjøpe seg et gammelt fraflyttet og ofte falleferdig hus som de ønsker å ta vare på. De tradisjonelle bolighusene er i 1½ etasje og er smale og lange. Inngangspartiet er gjennom en glassverda midt på den ene langveggen. Innenfor glassverandaen er det en hall som går tvers gjennom bygningen og har oppholdsrom på den ene - og et stort kjøkken på den andre siden. I begge ender av bygningen er det gjerne mindre soverom. Husene isoleres utvendig og kles med tradisjonell panel som males med bestemte malingtyper og farger. Det er viktig å beholde interiøret i bygningene. Det aksepteres minimalt med endringer innvendig, bl.a gis det liten anledning til å endre rominndelingen bortsett fra det som er nødvendig for å etablere moderne menneskers selvfølgelige krav til bad og kjøkken. Garderobeinnredninger slik vi ser de i moderne hus så vi ikke, mens gamle skap og møbler ble benyttet isteden. Moderne møbler som sofaer eller salonger så vi heller ikke. Det er imidlertid ikke gitt at alle deler av bygningen har samme opprinnelse. Det er imidlertid et krav at interiøret tilhører samme tidsepoke. Beboere måtte regne med kostnader på mellom 1,5 og 2 mill norske kroner før en bolig sto ferdig. I tillegg gjorde de fleste en betydelig egeninnsats ifm riving, flytting og gjenoppbygging av råbygget. Interiør BÆRUM KOMMUNE REGULERING Plan- og bygningstjenesten i Bærum kommune har ca 100 ansatte fordelt på sju tjenesteområder med ansvar for kommunal arealplanlegging, planbehandling, delesøknader, byggesaksbehandling, klagesaksbehandling, kartverk og eiendomsmåling. Ved tjenestested Regulering er det ledig stilling som Overingeniør/ingeniør 100% fast stilling Arbeidsområde: Stillingen er knyttet til tjenestested Regulering, som har ansvar for behandling av innsendte private reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, delingsplaner, bruksendringer, seksjonering, refusjonssaker og andre planrelaterte saker. I vårt arbeid har vi bred kontakt med kommunens innbyggere og eiendomsutviklere, samt andre fagmiljøer i og utenfor kommunen. Vi ønsker en ny, yngre medarbeider til vårt team. Vi er i dag 12 personer med bred og variert faglig kompetanse. Dersom du har relevant faglig utdannelse og bakgrunn og ønsker en bred portefølje innen våre arbeidsområder, kan du ha interesse av en jobb hos oss. Vi kan til gjengjeld gi deg en spennende og utfordrende hverdag med mange hyggelige kollegaer i et godt arbeidsmiljø. Kvalifikasjoner: Stillingen ønskes besatt med ingeniør, høyskolekandidat eller jordskiftekandidat eller tilsvarende kompetanse. Det forutsettes interesse og kjennskap til plan- og bygningsloven og dens saksområder. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra kommunal arealplanlegging samt saksfremstilling for folkevalgte organer. Det legges stor vekt på evne til målrettet og strukturert arbeid. På grunn av arbeidets utadrettede karakter med produksjon av mye skriftlig dokumentasjon er gode norskkunnskaper med evne til muntlig og skriftlig kommunikasjon avgjørende. Skal du jobbe hos oss er det viktig at du liker mennesker og er serviceinnstilt. Nyutdannede med relevant fagbakgrunn oppfordres også til å søke. Vi kan tilby: Lønn etter kvalifikasjoner. Det trekkes 2% pensjonsinnskudd. Godt og tverrfaglig arbeidsmiljø Moderne kontorlokaler Avansert EDB-verktøy Fleksitid og sommertid Gode lånebetingelser Bedriftsidrettslag, trimrom m.m. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til reguleringssjef Hege Hallset, tlf Skriftlig søknad med CV og kopier av vitnemål og attester (som ikke returneres) sendes Bærum kommune, Regulering, 1304 Sandvika, innen 15 september 2006

40 Fysisk planlegging, miljøvern parker og grøntanlegg Fortsatt landhevning i Norden etter istiden I norøstre del av Bottenviken er landhevingen fortsatt så stor at den er merkbar for hver enkelt generasjon! Landskapet i området har små høydeforskjeller noe som gjør landhevingen synlig. Dette gir enmulighet til å studere konsekvensene av landhevingen for vegetasjon, fisk og dyreliv. Vaasa i Finland ligger i det området hvor landhevingen merkes godt. Av Per Næss generalsekretær, NKF Kvarkens skärgård ligger i Bottenviken utenfor Vaasa og er forslått til FNs verdensarv. Bottenviken har her det smaleste sundet mellom Sverige og Finland. Den grunne terskelen mellom Sverige og Finland vil om ca 2500 år komme opp av havet og etablere Europas største innsjø av det som i dag er Bottenviken. Den flate topografien muliggjør et landskap i kontinuerlig forandring. Forandring av strandlinjen gir et svært synlig bevis på landhevningen: øyer kommer opp av havet og kobles sammen, bukter blir til innsjøer og går over til våtmarker. Det enorme morenelandskapet som kommer opp av havet er uendret av geologiske påvirkning siden de ble dannet av innlandsisen og er derfor av stor geologisk interesse. Landområdet i Kvarkes skärgård øker med ca 1 km2 i året. Området gir store muligheter for å studere utvikling og endring av arter etter hver som landskapet hever seg. Havtorn er en av de første plantene som etablerer seg på nytt land og gjør landet nærmest utilgjengelig for mennesker. Planten har imidlertid bær i store klaser som er usedvanlig rike på c-vitaminer, men som må høstes med eget verktøy da plantens torner gjør det umulig å komme for nær. En av de mest synlige konsekvensene av landhevningen er at Vaasa havn ble flyttet hele 7 km etter at byen ble rammet av en voldsom bybrann midt på 1800-tallet! Endringene i landskapet kommer også tydelig frem i Landhevningen er synliggjort ved markering av strandlinjen for hvert 100 årsskifte med en jernkule. 40

41 Gammel og ny pumpestasjon i Söderfjärden. Söderfjärden et flatt landbruksområde på ca da like syd for Vaasa. Som navnet sier var området tideligere en fjord, omgitt av åser med fjell i dagen, som i dag stikker m over havet. Geologene har lenge studert på hvordan området ble dannet. Er det en gammel vulkan eller et meteorittnedslag? Gjennom grunnboringer har en konstatert at området har sedimenter som er mer enn 300 m tykke. Konklusjonen er at landskapet ble dannet av et meteorittnedslag for ca 500 mill. år siden. På middelalderen begynte fjorden å få sin runde form. På 1500 og 1600-tallet var fjorden meget fiskerik og det ble tatt opp store menger fisk i fjorden. På 1700-tallet seilte fortsatt store båter på fjorden, mens en på 1800-tallet begynte å høste dyrefor på fjordbunnen som var begynt å tørke inn. Foret ble lagret i løer som ble bygget på høye påler for å unngå at foret ble ødelagt ved flom. På det meste var det løer bygget på påler i området! Omkring 1830 var fjorden nesten tørrlagt i regnfattige somre og en begynte å sysle med planer om å tørrlegge fjorden permanent. Det ble bygget et dike, men tørrleggingen skapte konflikter mellom grunneierne rund og ga landmålerne også store utfordringer i et landskap hvor gårder med strandrett forlangte retten til et spissere og spissere kakestykke. Det ble gjort flere forsøk på å pumpe vekk vannet når vannstanden ble for høy og det var kontinuerlige rettighetskonflikter om området på begynnelsen av 1900-tallet. I 20-årene bygde man en ny pumpestasjon som fikk en kapasitet på ¾ m3/s. Da opplevde man for første gang pumper som klarte å holde vannivået stabilt. En ny pumpestasjon med større kapasitet og automatisk styring er nå i drift, men en liten del av området ligger fortsatt under havet og oversvømmes vår og høst. Söderfjärden sett fra ett av høydedragene rundt. WaStop Tilbakeslagsventilen for enkelthus og hovedanlegg Best tilgjengelig teknologi Telefon: Telefax:

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Ark.: Lnr.: 2412/08 Arkivsaksnr.: 08/426 Saksbehandler: Rannveig Mogren RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Vedlegg: 1. Tildeling av enerett rett til å motta husholdningsavfall

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Åpent møte Byhallen 24.01.2006 Møteleder Jon P. Knutsen

Åpent møte Byhallen 24.01.2006 Møteleder Jon P. Knutsen Åpent møte Byhallen 24.01.2006 Møteleder Jon P. Knutsen - Introduksjon Bjarne Ugland, Leder styringsgruppen - Behandling og gjenvinning av avfall Sigurd Tvedt, RKR Spørsmål - Lukt, rensing og utslipp,

Detaljer

NKF Fagkonferanse: plan- og byggesak

NKF Fagkonferanse: plan- og byggesak NKF Fagkonferanse: plan- og byggesak 3. november 2014 Seksjon D Delesaker - plan- og bygningsloven - jordloven - mindre reguleringsendringer Sissel Haug (Rådgiver / Fagansvarlig delesak) Asker kommune

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

K Y S T S O N E P L A N F O R Ø S T F O L D!! " Ø S T F O L D F Y L K E S K O M M U N E - 0 3. 0 2. 1 4 K Y S T S O N E P L A N E N - I N N S P I L L

K Y S T S O N E P L A N F O R Ø S T F O L D!!  Ø S T F O L D F Y L K E S K O M M U N E - 0 3. 0 2. 1 4 K Y S T S O N E P L A N E N - I N N S P I L L K Y S T S O N E P L A N F O R Ø S T F O L D!! !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! A R K I T E K T U R A R K I T E K T I N G E R K O L S E T H - S I V I L A R K I T E K T M N A L Myrastien 12B - 1613 Fredrikstad

Detaljer

Vestby kommune Forskrift om gebyr for planlegging, byggesaksbehandling, oppmålingsforretning og seksjonering.

Vestby kommune Forskrift om gebyr for planlegging, byggesaksbehandling, oppmålingsforretning og seksjonering. Blankett nr 70-1010 Vestby kommune Forskrift om gebyr for planlegging, byggesaksbehandling, oppmålingsforretning og seksjonering. Fastsatt av kommunestyret 10.12.07 med senere endringer senest 07.12.2015,

Detaljer

KART OG OPPMÅLING. Fagansvarlig Rune Klevstad

KART OG OPPMÅLING. Fagansvarlig Rune Klevstad KART OG OPPMÅLING Fagansvarlig Rune Klevstad 1 HOVEDARBEIDSOPPGAVER Oppmålingsforretninger Matrikkelføring Adressering Ajourhold av kartverket Seksjonering Publikumskontakt 2 DISPOSISJON Kommunalt kartverk

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE?

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE? Skal du bygge, endre eller rive garasje, uthus, hobbybod eller lignende på inntil 50 m 2? Eller bygge et tilbygg på maksimalt 15m 2? I byggesaksforskriftens (SAK10) 4-1 er disse tiltakene (tiltak = det

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201005115 Arkivkode : O: GBNR: 67-224 Saksbeh. : Hanne Grete Skien Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims Disse deltar på møtet fra Sandnes kommune: Monica N. Nesse, forurensningsmyndighet og myndighetsutøvelse E-post: monica.nesse@sandnes.kommune.no,

Detaljer

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Innledning Lesja Kommune: 2200 innbyggere 6,5 mil lang 6 ulike tettsteder Kjøremgrenda/Joramo,

Detaljer

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41 Søgne kommune Arkiv: 47/4 Saksmappe: 2013/2373-4363/2014 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 03.02.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

KF for klare ansvarsforhold,

KF for klare ansvarsforhold, 1: KF for klare ansvarsforhold, profesjonalitet og langsiktighet Jon Carlsen Adm. direktør Boligbygg Oslo KF : Eiendomsreformen i Oslo kommune Utgangspunkt i 1998: Bygningsmasse på 3,6 mill. m gulvareal

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for deling av eiendom, samt oppføring av hytte, lysthus og sjøbod - GB 26/65 - Okse

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for deling av eiendom, samt oppføring av hytte, lysthus og sjøbod - GB 26/65 - Okse Søgne kommune Arkiv: 26/65 Saksmappe: 2012/1563-30926/2012 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 02.10.2012 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for deling av eiendom, samt oppføring av hytte, lysthus og sjøbod

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

26 JAN, 2012. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

26 JAN, 2012. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Trine Wold Johnsen Tlf. direkte: 74 16 80 38 E-post: tjo@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 24.01.2012 Vår ref.: 2011/5410 Arkivnr: 423.1 Jorunn Lesund Martin Stokkens

Detaljer

Matrikkelopplæring. Tinglysing

Matrikkelopplæring. Tinglysing Matrikkelopplæring Tinglysing Innledning... - 3 - Funksjonsdelingen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Sammenhengen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Særlig om arealoverføring... - 4 - Om melding

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

Vurdering av dispensasjon for økt utnyttelsesgrad - Redskapsbod på GB 31/36 - Neslandsheia 9

Vurdering av dispensasjon for økt utnyttelsesgrad - Redskapsbod på GB 31/36 - Neslandsheia 9 AREALENHETEN Plan- og miljøutvalget Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/1311 - Anne Marit Tønnesland 31/36 04.11.2014 35761/2014 Vurdering av dispensasjon for økt utnyttelsesgrad -

Detaljer

Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling

Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling Kommunens veiledningsplikt Rutiner og sjekklister Forholdet til plan- og bygningsloven Tilleggsareal og forholdet til matrikkellova Leikny Gammelmo, Gran kommune

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Røyken kommune, Buskerud.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Røyken kommune, Buskerud. Brenning av avfall Kommunen har vedtatt forskrift om regulering av bålbrenning og gjelder fra 22.02.2007. Forskriften gjelder i hele kommunen. Det må søkes skriftlig om dispensasjon fra forskriften. Søknaden

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Søgne kommune Arkiv: 38/139 Saksmappe: 2015/1081-1684/2016 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 14.01.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

Markaloven 5 forbud mot bygge og anleggstiltak. Hvordan Fylkesmannen har vurdert søknader om dispensasjon for tiltak på hytter i Marka

Markaloven 5 forbud mot bygge og anleggstiltak. Hvordan Fylkesmannen har vurdert søknader om dispensasjon for tiltak på hytter i Marka Markaloven 5 forbud mot bygge og anleggstiltak Hvordan Fylkesmannen har vurdert søknader om dispensasjon for tiltak på hytter i Marka Markaloven 5 5. Forbud mot bygge- og anleggstiltak Bygge- og anleggstiltak

Detaljer

Saksframlegg. Utsatt behandling: Søknad om dispensasjon - rive eksisterende bod og lekehytte - samt nytt tilbygg - GB 12/29 - Vragevigheia 25

Saksframlegg. Utsatt behandling: Søknad om dispensasjon - rive eksisterende bod og lekehytte - samt nytt tilbygg - GB 12/29 - Vragevigheia 25 Søgne kommune Arkiv: 12/29 Saksmappe: 2014/1187-26334/2014 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 22.08.2014 Saksframlegg Utsatt behandling: Søknad om dispensasjon - rive eksisterende bod og lekehytte - samt

Detaljer

116/5/50 - KLAGE PÅ AVSLAG OM DISPENSASJON RE-OPPFØRING AV UTHUS SKJERVA, KALT TOMT 50

116/5/50 - KLAGE PÅ AVSLAG OM DISPENSASJON RE-OPPFØRING AV UTHUS SKJERVA, KALT TOMT 50 Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 14/2099-11 Arkivnr.: GNR 116/5 Saksbehandler: byggesaksbehandler,

Detaljer

Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423.

Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423. Fylkesmannen Samfunnsavdelingen i Vest-Agder Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423.1 Søgne kommune Postboks

Detaljer

Dispensasjoner, mindre endringer og endringer av plan

Dispensasjoner, mindre endringer og endringer av plan Reglene om dispensasjon etter pbl. av 2008 Reguleringsendringer - saksbehandlingsreglene som gjelder for mindre endringer av reguleringsplan, begrepet mindre endring i reguleringsplan, og ugyldighet ved

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marit Lillegraven Haakaas FE - 143 15/1619

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marit Lillegraven Haakaas FE - 143 15/1619 Trøgstad kommune Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marit Lillegraven Haakaas FE - 143 15/1619 Høring - forslag til endringer av kommuneplanens arealdel (hyttevedtekter) Saksnr Utvalg Type Dato

Detaljer

TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET

TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET Aurskog-Høland kommune TID: 22.04.2013 kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63 85 25 17. Varamedlemmer møter kun

Detaljer

Møteprotokoll SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00

Møteprotokoll SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Side 1 av 12 Møteprotokoll SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Utvalg: Møtested: Møtedato: Miljø- og utviklingsutvalget Rådhuset 24.11.2009 Møtetidspunkt: Kl. 18.00 19.40 Følgende

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Tillatelse til dispensasjon, fradeling av kårbolig Søndre Dæli 113/1

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Tillatelse til dispensasjon, fradeling av kårbolig Søndre Dæli 113/1 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2015/2219 Arkivkode: 113/1 Saksbehandler: Gro Grinde Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Utvalg for teknikk og utvikling 11.02.2016 Tillatelse til dispensasjon, fradeling

Detaljer

Budsjettforslag 2016. Byutviklingskomiteen 28. oktober 2015. Jon Carlsen adm. direktør

Budsjettforslag 2016. Byutviklingskomiteen 28. oktober 2015. Jon Carlsen adm. direktør Budsjettforslag 2016 Byutviklingskomiteen 28. oktober 2015 Jon Carlsen adm. direktør Oppgaver og ansvar Boligbyggs formål: Foretaket skal være et sosialt virkemiddel for å fremskaffe boliger til de målgrupper

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Endelig rapport etter undersøkelse av Kristiansand kommune som matrikkelmyndighet. Tidsrom for undersøkelsen:

Endelig rapport etter undersøkelse av Kristiansand kommune som matrikkelmyndighet. Tidsrom for undersøkelsen: Endelig rapport etter undersøkelse av Kristiansand kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Kristiansand kommune Saksnummer: 10/04829 Virksomhetens adresse: Serviceboks 417 4604 Kristiansand Tidsrom

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

INFORMASJON TIL TILTAKSHAVER OG SØKER 10. juni 2015

INFORMASJON TIL TILTAKSHAVER OG SØKER 10. juni 2015 Hva er en dispensasjon? En dispensasjon er et vedtak som innebærer at det gis et unntak fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven (pbl). Dispensasjon vil si at kommunen gir noen

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. INNHOLD Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. 1. Formål 2. Virkeområde 3. Definisjoner 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 5. Unntak

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune Eiendom: gnr.87 bnr. 1 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler - Klage

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler - Klage Kurs i matrikkelføring Saksgang fellesregler - Klage Innholdsfortegnelse Innledning lovgrunnlag... 3 Hva det alltid kan klages på... 3 Utsatt matrikkelføring ved klage... 4 Klagebehandling... 4 Beregning

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte - GB 25/127 - Sørvest Borøya

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte - GB 25/127 - Sørvest Borøya Søgne kommune Arkiv: 25/127 Saksmappe: 2015/1053-20656/2015 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 26.05.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte - GB 25/127 - Sørvest Borøya Utv.saksnr

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

KJP2002. Kjemisk teknologi

KJP2002. Kjemisk teknologi Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen KJP2002 Kjemisk teknologi Utdanningsprogram

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000255 : E: 031 M00 &32 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 BRUKERUNDERSØKELSE

Detaljer

Geografi og befolkning i Agder

Geografi og befolkning i Agder Geografi og befolkning i Agder Returkraft AS Nytt forbrenningsanlegg i Kristiansand med bruk av enerett Andre interkommunale avfallsselskap i Agder 268.461 innbyggere pr 1.1.2007 (BIR har ca 320.000 innbyggere)

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms.

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Fastsatt av Karlsøy kommunestyre den 12.6.2012. med hjemmel i: Lov av 27. juni 2008 om planlegging og

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok

Samspillet matrikkel - grunnbok Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Godt Vann Drammensregionen (GVD) (GVD) Samarbeidsprosjekt om vann og avløp Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Drammen kommune Sande kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Glitrevannverket Fakta

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Vestby kommune Forskrift om gebyr for planlegging, byggesaksbehandling, kart- og delingsforretning og seksjonering - Fra 01.01.

Vestby kommune Forskrift om gebyr for planlegging, byggesaksbehandling, kart- og delingsforretning og seksjonering - Fra 01.01. Blankett nr 70-1010 Vestby kommune Forskrift om gebyr for planlegging, byggesaksbehandling, kart- og delingsforretning og seksjonering - Fra 01.01.2008 Fastsatt av kommunestyret xx.xx.xx med hjemmel i

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

NTNU O-sak 7/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.11.07 TA/AR NOTAT

NTNU O-sak 7/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.11.07 TA/AR NOTAT NTNU O-sak 7/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.11.07 TA/AR NOTAT Til: Fra: Om: Styret Rektor Fremtiden til eiendommene i Grensenområdet Bakgrunn Det legges opp til at denne saken diskuteres

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført

Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Innhold Sakstyper... 3 Matrikkelenhet... 3 Bygning... 4 Adresse... 4 Felles sakstyper for matrikkelenhet, bygning og adresse... 4 Sammenheng

Detaljer

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING 4.4.2013 - Bodø Leikny Gammelmo Fagleder Oppmåling 1 Gran kommune Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er en del av Hadeland. Totalt areal

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Bygdeutvalget Møtedato: 08.01.2015 Møtested: Bjarkøy gamle rådhus Formannskapssalen Tidspunkt: 08:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer

Detaljer

Gebyrregulativ med hjemmel i

Gebyrregulativ med hjemmel i Gebyrregulativ med hjemmel i Lov om eierseksjoner (eierseksjoneringsloven) 7 Lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) 30, 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 Gjeldende f.o.m 1.1.2015 Vedtatt av Lunner

Detaljer

Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010

Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010 Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune Gjeldene fra 01.01.2010 VI GJØR NARVIK RENERE Fastsatt av bystyret i Narvik kommune den 21.12.09 i sak 145/09 i medhold av lov om kommunale

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet Kurs i matrikkelføring Fellestema - Matrikkelen og publisitet Innholdsfortegnelse Hva er publisitet?... 3 Matrikkelen og kravet til publisitet... 3 Funksjonsdelingen mellom matrikkelen og grunnboken...

Detaljer

Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan. Innhold

Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan. Innhold Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan Utarbeidet av: Sweco Norge AS for Nesodden kommune, November 2010 Revidert etter vedtak i Planutvalget 07.12.2010 - ("Nesodden

Detaljer

GARASJEHJELPEREN 6 enkle steg på veien mot ny garasje BEHOV BUDSJETT TEGNINGER SØKNAD BYGGING TIDSPLAN

GARASJEHJELPEREN 6 enkle steg på veien mot ny garasje BEHOV BUDSJETT TEGNINGER SØKNAD BYGGING TIDSPLAN GARASJEHJELPEREN 6 enkle steg på veien mot ny garasje BEHOV BUDSJETT TEGNINGER SØKNAD BYGGING TIDSPLAN Kjære garasjebygger! Hva skal du oppbevare i garasjen? Hvor mye skal garasjen koste? Garasjer.no er

Detaljer

og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo

og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo Evaluering av matrikkellov og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic

Detaljer

Del I: Forberedelser. Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse

Del I: Forberedelser. Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse Gjertrud Eid, Norsk Vann Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse I: Forberedelser II: Kartlegging og tilstandsvurderinger III: Valg av løsningsmodeller

Detaljer

Møteprotokoll. Planutvalget. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 17.10.2013 Tid: 09:00

Møteprotokoll. Planutvalget. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 17.10.2013 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteprotokoll Planutvalget Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 17.10.2013 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Knut Roger Hanssen Leder H Reidunn Magnussen Hesjevik

Detaljer

Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune. Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no

Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune. Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no 1 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja GBNR 078/012 - BOLIG - DISPENSASJONSSØKNAD Rådmannens innstilling: ::: &&&

Detaljer

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Olav Moe (KrF) Leder samferdsel,- miljø og klimakomiteen Østfold Fylkeskommune Biogass - hva skjer på nasjonalt nivå? 2 Regjeringen vil: Bidra til utvikling

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Føring av mindre bygg i matrikkelen. Janne Johnsen, 30.09.2015

Føring av mindre bygg i matrikkelen. Janne Johnsen, 30.09.2015 Føring av mindre bygg i matrikkelen Janne Johnsen, 30.09.2015 Utfordringen med de nye reglene Forenkling i byggesaksreglene, men hva med matrikkelen? Byggene skal fortsatt registreres i matrikkelen Tilbygg

Detaljer

Klage gbnr 13/196 Dueveien 24 - Nøtterøy - rive eksisterende garasje og oppføring av tilbygg til bolig

Klage gbnr 13/196 Dueveien 24 - Nøtterøy - rive eksisterende garasje og oppføring av tilbygg til bolig Nøtterøy kommune Postboks 250 3163 Nøtterøy Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Lars Gustavsen 2010/7542 07.05.2012 33 37 11 52 Arkivnr: 423.1 Klage gbnr 13/196 Dueveien

Detaljer

EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for miljø og teknikk VEDTAKSPROTOKOLL

EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for miljø og teknikk VEDTAKSPROTOKOLL EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for miljø og teknikk 18.04.12/TOA VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.04.12 Tid: 18.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder

Detaljer

Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012

Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012 Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012 Formål og hovedmål Bystyret har vedtatt følgende formål og hovedmål for Boligbygg: Foretaket

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl. 1-8 - GB 20/544 - Krossnes

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl. 1-8 - GB 20/544 - Krossnes Søgne kommune Arkiv: 20/544 Saksmappe: 2014/2487-30976/2014 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 28.09.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl. 1-8 - GB 20/544 - Krossnes Utv.saksnr

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne

Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne Anne Maria Pileberg, juridisk rådgiver i Vann- og avløpsetaten Separate avløpsanlegg i Oslo kommune Omtrent 550

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for teknikk og miljø har møte på Moer sykehjem, 1.etg, møterom 1-3. 26.08.2010 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for teknikk og miljø har møte på Moer sykehjem, 1.etg, møterom 1-3. 26.08.2010 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for teknikk og miljø har møte på Moer sykehjem, 1.etg, møterom 1-3 26.08.2010 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

Vi kan eiendomsutvikling

Vi kan eiendomsutvikling Vi kan eiendomsutvikling Hvem er vi? Norges Vel Eiendom AS ble etablert i 2011 og er et datterselskap av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Norges Vel Eiendom forvalter og utvikler morselskapets eiendommer,

Detaljer

Introduksjon til kurset

Introduksjon til kurset Introduksjon til kurset Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.4 Innhold Hvorfor er dere på kurs? Myndighetsroller Enkeltvedtak etter forvaltningsloven Tilgrensende lovverk Felleskomponenter

Detaljer