Tekna v/helene Fladmark, direktør for Samfunnspolitisk seksjon
|
|
- Roald Kristiansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Til: Fra: Arbeiderpartiets programkomité Tekna v/helene Fladmark, direktør for Samfunnspolitisk seksjon Dato: Sak: Innspill til Arbeiderpartiets partiprogram Innspill til partiprogram Grunnleggende ferdigheter i basisfagene er avgjørende for menneskets evne til å fungere i samfunnet, og en viktig forutsetning for videre læring. Ny teknologi gir grunnlag for verdiskaping og velferd, samtidig som høy teknologisk og naturvitenskapelig kompetanse er sentralt for utviklingen mot et bærekraftig samfunn. Derfor er Tekna særlig opptatt av at utdanning innenfor teknafagene (teknisk-naturvitenskapelige fag/realfag) har høy kvalitet. Tekna vil arbeide for en helhetlig kunnskapspolitikk gjennom en langsiktig satsing på kvalitet i hele utdanningsløpet, fra barnehage til forskning. Et velfungerende utdanningssystem er i god kontakt med omverdenen, og utviklingen av en helhetlig kunnskapspolitikk må derfor baseres på godt samarbeid mellom ulike kunnskapsaktører fra myndigheter, utdanning og arbeidsliv. Styrke kvaliteten i utdanningen Skolen står overfor særlige utfordringer når det gjelder kvalitet og rekruttering til de teknologisknaturvitenskapelige fagene. Tekna mener at nøkkelen til å møte disse utfordringene først og fremst ligger hos læreren. Et tilstrekkelig antall faglig kompetente og engasjerte teknafag-lærere i hele grunnopplæringen er en forutsetning for å heve kompetansen i teknafagene, og avgjørende for å motivere flere ungdom til å velge teknafag. Det må derfor stilles større krav til faglig fordypning. Tekna mener at lærere som underviser i teknafag bør ha faglig utdanning med minst 60 studiepoeng fra og med 5. årstrinn. Det betyr at vi må være villig til å premiere lærere som velger faglig fordypning innenfor teknafagene. Vi ønsker også en bedre seniorpolitikk for lærere, som for eksempel gunstigere reduserte årsrammer for undervisning, redusert stilling med full lønn eller full stilling med høyere lønn. Et nasjonalt videreutdanningsprogram for lærere vil bidra til å heve kvaliteten og relevansen i undervisningen, og ikke minst mener vi det vil gi bedre motiverte lærere. Tekna mener at videreutdanning av lærere bør være et statlig ansvar, både økonomisk og når det gjelder å sikre et faglig tilfredsstillende videreutdanningstilbud. Skoleleder bør på sin side ha ansvar for å kartlegge den enkelte skoles faglige behov, og ut fra dette bestille relevant videreutdanning til sine lærere. Som et konkret tiltak i et nasjonalt videreutdanningsprogram foreslår vi at det innføres et kompetansehalvår for teknafag-lærere, hvor staten også har ansvar for å dekke utgifter til vikarer. Vi foreslår videre at det innføres en lektor II - ordning, fordi vi vet at det er et behov for flere lærere med topp faglig kompetanse i skolen. Dette vil være lærere som ellers har annet arbeid, og som derfor bedre kan synliggjøre den relevansen skolefagene har for arbeids- og samfunnsliv. En kobling av kompetansehalvår og lektor II - ordning åpner i tillegg for muligheten til å bruke lektor II - lærerne som vikarer for teknafag-lærere som tar videreutdanning. Side 1 av 7
2 Det er et stort frafall av nyutdannede lærere fra læreryrket. Det norske utdanningssystemet mangler et godt støtteapparat for ferske lærere. Tekna ønsker derfor at det innføres et veiledningsår for nyutdannede lærere, som for eksempel kan innebære redusert undervisningsplikt og oppfølging fra skolerte veiledere. Vitensentrene er gode arenaer for samarbeid mellom næringsliv og skole. Disse bør videreutvikles til å bli kompetansesentre som får oppgaver som naturlig ligger mellom skole og samfunnet rundt, som for eksempel karriereveiledning, leksehjelp, videreutdanning for lærere innenfor teknafag og lektor II ordninger. I tillegg bør vitensentrene tilby fasiliteter som moderne laboratorier og opplevelsessentre, med kvalifisert personell til undervisningsformål. Kompetansesentrene bør baseres på et samarbeid mellom utdanningsmyndigheter og arbeidsliv. Dette er et tiltak som vil styrke relevansen i undervisningen, samtidig som det vil bidra til å skape et mer institusjonalisert samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv. Stjernøutvalgets anbefalinger har iscenesatt en engasjert samfunnsdebatt om strukturendringer i høyere utdanning. Tekna mener de foreslåtte strukturendringene med sammenslåing til store landsdelsuniversiteter ikke svarer på utfordringene for høyere utdanning, som er å sikre kvalitativt gode og relevante utdanninger og flere fremragende forskningsmiljøer. Istedenfor å etablere helt nye løsninger, bør det bygges videre på de strukturer som allerede finnes. Det er viktig å etablere en politikk for tydeligere rolle- og arbeidsdeling som bygger på institusjonenes egenart. Høyskolene bør fokusere mer på å utvikle sin særegne profil, med vekt på korte profesjonsutdanninger og med tilbud om master og doktorgradsutdanning der de er gode. Universitetenes primære oppgave er å gi utdanning på høyere grads nivå, sikre breddeforskning og forskning på høyt internasjonalt nivå. Sammenslåinger til større kunnskapsinstitusjoner kan medføre mange fordeler, deriblant større forskningsmiljøer, men fusjoner må skje på frivillig basis, og med vekt på mulighet for faglige synergier. Det er også et behov for insentivordninger som gjør at norske kunnskapsmiljøer i større grad søker samarbeid med internasjonalt sterke kunnskapsinstitusjoner. Vi har eksempler på gode samarbeidsmønstre i Norden og Europa som det er viktig å bygge videre på, som for eksempel Nordic 5 Tech. Dette er et samarbeid mellom fem sterke teknologiske universiteter i Norden, herunder NTNU. Målet for alliansen er å kunne tilby et samlet bedre utdanningstilbud hvor universitetene utfyller hverandre faglig der hvor de har spisskompetanse. Finansieringsform er et viktig styringsredskap. For å sikre en større forutsigbarhet, mener Tekna det er nødvendig å innføre flerårige budsjetter for finansiering av UoH-sektoren. En del av finansieringen bør samtidig gjøres avtalebasert, og denne delen av finansieringen må utgjøre en så stor del at den påvirker den strategiske dialogen og styringen av sektoren. Høyskolene har lang tradisjon for samarbeid med både næringsliv og det offentlige rundt det praksisnære feltet, både gjennom utdanningen som tilbys og i FoU virksomheten. Slikt samarbeid sikrer kompetent og relevant arbeidskraft til regionene, noe for eksempel Raufoss og Kongsberg er eksempler på. Nettopp for å bedre relevansen i utdanningen, og for å få til et bedre samsvar mellom utdanning og arbeidsliv, bør slike samarbeidsformer styrkes og institusjonaliseres, også for master- og forskerutdanningene, ved høyskolene så vel som ved de vitenskapelige høyskolene og universitetene. Forslag: Heve kravene til faglig fordypning i lærerutdanningen Premiering av lærere som tar faglig fordypning i teknafagene Opprette et nasjonalt videreutdanningsprogram for lærere og innføring av kompetansehalvår for teknafag-lærere Side 2 av 7
3 Innføring av lektor II ordning Innføring av et veiledningsår for nyutdannede lærere Etablere kompetansesentre Tydeligere rollefordeling mellom universiteter og høyskoler Insentiver for samarbeid og eventuelt frivillige sammenslåinger av kunnskapsinstitusjoner der det er potensial for faglige synergier, også for samarbeid på tvers av landegrenser Innføre flerårige budsjetter og gjøre deler av finansieringen av UoH sektoren avtalebasert En politikk for verdensledende forskningsmiljøer En langsiktig og planmessig satsing på forskning er en forutsetning for å bygge opp sterke forskningsmiljøer som er internasjonalt konkurransedyktige. Når myndighetene viser manglende vilje til slik satsing, gir dette negative signaler til kunnskapsintensivt næringsliv som velger å legge sin forskning og utvikling der forskningsmiljøene er best, og der viljen til satsing er størst. Det er også et uheldig signal for unge som står overfor karrierevalg. Teknas stipendiatundersøkelse (2007) peker på forhold som stipendiatene mener er viktig for å velge videre karriere innenfor forskning, herunder langsiktig og sikker finansiering for forskning, høyere lønn for forskere i statlig sektor og bedre utsikter til fast ansettelse ved universitet/høyskole etter endt utdanning. Selv om vi fortsatt har lav forskningsinnsats, har den offentlig finansierte forskningen økt betydelig de siste årene noe som har gitt resultater blant annet i form av økt internasjonal publisering av norsk forskning. Dette viser at økt innsats kombinert med en skarpere prioritering av kvalitet, blant annet gjennom Sentre for fremragende forskning, faktisk nytter. Den største flaskehalsen for forskningsmiljøene i dag er vitenskapelig utstyr, hvor det er nødvendig med en oppgradering for å bøte på mange år med underinvesteringer. Samtidig går utviklingen raskere enn før, og det er mer krevende å ha utstyr som er relevant for å gjennomføre forskning som er interessant internasjonalt. Hvis våre forskere skal være samarbeidspartnere på den internasjonale arena, og hvis kunnskapsintensive virksomheter skal velge å være i Norge, må vi ha vitenskapelig utstyr i topp internasjonal klasse. Et løft for forskningsinfrastrukturen i Norge vil også fremme koblinger til internasjonalt næringsliv gjennom samarbeid om laboratorieutstyr på tvers av landegrenser. Det bør også være en bedre sammenheng mellom investeringer i forskningsinfrastruktur og midler til forskning innenfor strategisk prioriterte områder. Til tross for at det er enighet om betydningen av å kunne tilby en velfungerende og moderne forskningsinfrastruktur, er det et betydelig misforhold mellom økning i de totale FoU-utgiftene til UoH-sektoren og investering i vitenskapelig utstyr. Kun 2,5 % av veksten i totale FoU-utgifter i perioden har gått til vitenskapelig utstyr. Dette er særlig kritisk for teknafagene, hvor tilgangen til avansert vitenskapelig utstyr er avgjørende for å kunne drive frontforskning. Tekna støtter derfor Forskningsrådets anbefalinger om å bygge opp et statlig fond for forskningsinfrastruktur med en kapital på 20 mrd kr. Tekna legger til grunn at opprettelsen av nye stipendiatstillinger fortsetter, med en særlig styrking av teknologiske og naturvitenskapelige doktorgrader. Samtidig er det behov for både strukturelle og finansielle endringer i doktorgradsutdanningen. Ordningen med forskerskoler bør utvikles for å sikre rekruttering og gode forskningsmiljøer rundt en stipendiat. Statens satser for doktorgrader er sterkt underfinansierte. Dette utgjør et særlig stort problem for doktorgrader innenfor teknafag, som normalt er vesentlig dyrere enn andre doktorgrader. Tall fra Universitets- og høgskolerådet viser at doktorgradsprosjekter med betydelig IT bruk og/eller tung eksperimentell aktivitet er underfinansierte med kroner per år i forhold til de satsene som staten opererer med i dag. Dette har en negativ innvirkning på rekrutteringen til forskerutdannelser som samfunnet har et stort behov for. Side 3 av 7
4 Forslag: Økte basisbevilgninger til forskning ved universiteter og institutter, og til kvalitetshevende tiltak som Sentre for fremragende forskning Etablere nasjonale laboratorier og utstyrsparker for å få til en mest mulig rasjonell bruk av avansert vitenskapelig utstyr Koble investeringer i forskningsinfrastruktur med strategisk satsing på forskning innenfor områder hvor vi har fortrinn Opprette et statlig fond for forskningsinfrastruktur på 20 milliarder kroner Organisere doktorgradsutdanningen i forskerskoler og fullfinansiering av doktorgraden Innovasjon - for omstilling og ny næringsutvikling I en økonomi på høygir er det vanskelig å frigjøre kapasitet for at bedriftene skal satse på innovasjon og ny næringsutvikling. Samtidig står vi overfor utfordringer med økende press på miljøet, som gjør at vi må omstille våre produksjons- og forbruksmønstre. Vårt høye utdanningsnivå, kombinert med en organisering av arbeidslivet som stimulerer til medvirkning fra den enkelte i utformingen av sin arbeidsplass, gir en arbeidsstyrke som har vist seg å være endringsvillig, og hvor ny kunnskap og nye løsninger spres og tas i bruk raskt. Vi trenger likevel en mer offensiv strategi for å beholde og utvikle nye kunnskapsintensive arbeidsplasser, samtidig som vi skal tiltrekke internasjonal virksomhet og kompetanse gjennom å være et attraktivt vertsland. Dette er en krevende oppgave, da stadig flere kunnskapsbedrifter velger å flytte deler av sin virksomhet dit hvor deres markeder er, og til de stedene hvor de allerede har flyttet deler av industriproduksjonen. Greier vi å beholde og forsterke posisjonen til kunnskapsintensive bedrifter i Norge, vil flere ønske å koble seg til de nettverkene som skapes omkring disse. Forutsetningen er at staten legger til rette for at internasjonale FoU-aktører etablerer seg i Norge; gjennom skattemessige betingelser, ordninger som gjør det enkelt for utenlandsk arbeidskraft å være i Norge og finansiell støtte som stimulerer til FoU-prosjekter og innovasjon. Det er dokumentert at SkatteFunn virker og virker bedre enn tilsvarende skatteordninger i andre land. Det er også dokumentert at brukerstyrt forskning gir verdiskaping og utløser ny forskning i næringslivet. Det er også vist at det er mange flere som ønsker å ta i bruk OFU og IFU ordningene enn det er mulighet for. Vi har med andre ord virkemidler som virker, derfor må vi øke innsatsen på disse områdene. Arbeidsmarkedene er hele tiden i rask endring, noe som gjør at virksomheter i Norge må ha tilgang til internasjonale arbeidsmarkeder for å sikre fleksibilitet og kvalitet i arbeidsstyrken. Likevel er det fortsatt slik at det forutsettes at utenlandske studenter reiser hjem etter endte studier. Det er paradoksalt at det for norske studenter de siste årene er utviklet ulike programmer som knytter utdanningen til arbeidslivet, mens en slik målsetting ikke gjelder for utenlandske studenter. Problemstillingen er kanskje særlig aktuell for forskerutdanningen. I Tekna har flere av våre tilknyttede utvalg, herunder Tekna Forskerne, pekt på at mange utenlandske studenter tar sin forskerutdanning i Norge, men fortsetter sin karriere i andre land som tilbyr gunstigere arbeidsbetingelser etter endt utdanning, som for eksempel USA. Det må være en politisk målsetting at mest mulig av statens investeringer i doktorgradsutdanning realiseres i Norge i form av høyt kvalifisert arbeidskraft. Side 4 av 7
5 Forslag: Gode rammebetingelser for etablering av internasjonale kunnskapsvirksomheter i Norge Utvid og styrk ordninger som utløser mer forskning i næringslivet, som SkatteFunn, brukerstyrt forskning samt OFU- og IFU-ordningene Helhetlig og mer offensiv tilrettelegging for å tiltrekke flere utenlandske studenter og stipendiater til Norge, og for å sikre at flere av disse integreres og fortsetter sin karriere i norsk arbeidsliv etter endt utdanning Stortingsmelding om arbeidsinnvandring gjør det lettere å få spesialister til Norge, men vi savner likevel en mer offensiv strategi for å tiltrekke kloke hoder fra utlandet En felles plattform for kunnskaps- og innovasjonspolitikken Tekna har i samarbeid med NHO og LO utviklet en felles plattform for kunnskaps- og innovasjonspolitikken Kunnskapsdugnaden ( som er et verktøy som bidrar til delt virkelighetsforståelse, og som gir et faglig grunnlag for råd til beslutningstakere og politikkutformere. Dette er en faglig fundert ressurs som vi mener vil være nyttig for dere i arbeidet med partiprogrammet. En av konklusjonene fra arbeidet med Kunnskapsdugnaden er at for å nå målene om økt forskningsinnsats, en sterkere skole og bedre innovasjonsevne, må vi utvikle en felles og nasjonal kunnskapsplan for verdiskaping i en globalisert økonomi. Målet er å etablere felles prioriteringer for ressursbruk som gir resultater i form av høy kvalitet i utdanning og forskning, og en større forskningsinnsats i næringslivet. Flerårige rammebudsjetter for utdanning og forskning vil være et sentralt virkemiddel i en slik helhetlig og nasjonal kunnskapsplan. Forslag: En nasjonal kunnskapsplan med flerårige rammebudsjetter for utdanning og forskning Fra ord til handling i klimapolitikken Utslippene av klimagasser til atmosfæren, med de endringer dette medfører for miljø og samfunn, har skapt et nytt behov for kompetanse - kloke hoder - for å finne løsninger som kan stanse den negative utviklingen. Dette vil i fremtiden forsterke det gapet vi har i dag mellom tilbud og etterspørsel på kompetanse i arbeidslivet. Stadig flere erkjenner at klimatrusselen vil legge beslag på en økende del av arbeidskraften fremover. Dette er en erkjennelse som også utdanningssystemet må ta innover seg, og legge til grunn for sine strategiske satsinger. Tekna arbeider for tiden med en analyse av fremtidig kompetansebehov innenfor fornybar energi, som skal være ferdig i løpet av høsten Tekna mener at Norge skal være pådriver for et strengt globalt klimaregime, der energiressursene utnyttes effektivt og uten klimagassutslipp, og der det legges til rette for utvikling og implementering av miljøvennlig teknologi. Tekna er i gang med et prosjekt som ser på mulighetene som ligger i utviklingen mot et nøytralt kraftregime, et arbeid som skal være ferdig sommeren Vannkraften skal fortsatt stå i en særstilling i norsk energiforsyning. Ved å ta i bruk ny teknologi på eldre kraftanlegg og overføringsnett kan en vesentlig energigevinst realiseres uten negative miljøfølger. Styring gjennom lover, avgifter og utbyttepolitikk må innrettes slik at man sikrer en samfunnsøkonomisk gunstig oppgradering av produksjonsanlegg og overføringsnett for vannkraft. Et marked for grønne sertifikater må bidra til å styrke norsk vannkraftproduksjon. Myndighetene skal fortsatt være drivkraften for energiøkonomisering i husholdninger, arbeidsliv og i samfunnet for øvrig. Det må utvikles byggestandarder som setter krav til effektiv og Side 5 av 7
6 miljøvennlig energibruk. Det må stilles krav om energiregnskap i reguleringsplaner og ved alle større utbyggingsprosjekter, også når det gjelder infrastruktur og transportløsninger. Nye energikrav for bygninger som er vedtatt av EU må følges opp, blant annet gjennom byggestandarder og produktutvikling. Det må utvikles energisystemer som kombinerer fleksibel kraftproduksjon fra vannmagasin med mer variabel fornybar kraftproduksjon fra for eksempel vind- og solenergi. Lokal energiproduksjon må stimuleres, slik at man reduserer tapene ved overføring. Kraftverkene til havs står i dag for 25 % av Norges totale utslipp av CO2. Ny utbygging på sokkelen og videreutvikling av eksisterende felt må baseres på klimanøytral kraft. Vi trenger mer forskning på klimanøytral og klimagassreduserende teknologi, for eksempel innenfor fornybar energi, rensing og lagring. Noe av den teknologien vi trenger er allerede kommersielt tilgjengelig, men vi trenger virkemidler som gjør at de raskere fases inn i markedet, og erstatter eksisterende teknologi. Strenge krav til klimanøytral teknologi er en virkningsfull drivkraft for miljøvennlig teknologiutvikling og innovasjon. Staten må derfor ta i bruk administrative virkemidler i kombinasjon med økonomiske virkemidler. Vi har kompetansemessige fortrinn innenfor utvikling av klimanøytral energiproduksjon, både når det gjelder CO2-håndtering og -lagring, og ulike former for fornybar energi. Noen teknologier er allerede godt etablert på markedet, mens andre er på et tidligere stadium i utviklingsprosessen. Staten må legge bedre til rette for økt produksjon av klimanøytral energi gjennom gunstige rammebetingelser og økte bevilgninger til forskning. En overgang fra fossilt brensel til fornybar energi krever en statlig initiert satsing tilsvarende vannkraftutbyggingen og utviklingen av petroleumssektoren i Norge. Hele transportsektoren må gjennomgås med sikte på klimautfordringene. I det pågående arbeidet med ny nasjonal transportplan (NTP ) har Tekna blant annet spilt inn at det bør foreligge en samlet klimagjennomgang som del av Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan, og at en økt satsing på forskning og teknologiutvikling er viktig som et alternativ til å begrense mobiliteten innenfor transportsektoren samtidig som klimamålene nås. Norge bør være i front når det gjelder avgasskrav til biler og effektiv bruk av energi i privatbilsektoren. Det må etableres attraktive kollektivtransporttilbud. Godstransport bør i størst mulig grad flyttes fra veg til bane og sjø. Utvikling av mer miljøvennlige drivstoff for sjøveis transport må stimuleres. Forslag: Kontinuerlig kartlegging av fremtidens kompetansebehov, med tilhørende tiltak for påvirkning av studentstrømmer i forhold til samfunnsbehov Arbeide for effektiv bruk av energiressurser Oppruste eksisterende vannkraftanlegg og overføringsnett og styrking av norsk vannkraft gjennom et marked for grønne sertifikater Myndighetene må ta større ansvar for innfasing av energieffektive løsninger, for eksempel gjennom arealplanlegging, infrastruktur og offentlige innkjøp Utvikling av effektive energisystemer som kombinerer stabil vannkraft med variabel fornybar kraftproduksjon Økte midler og treffende virkemidler til forskning på moden og umoden miljøvennlig teknologi Iverksette et samlet løft i satsingen på fornybar energi Side 6 av 7
7 Reduksjon av klimagassutslipp må være en overordnet målsetting for arbeidet med nasjonal transportplan Satsing på forskning og teknologiutvikling for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren Tekna har, med sin store medlemsmasse ( medlemmer) og brede kompetanse innenfor det tekniske og naturvitenskapelige området, både et engasjement og en løsningsorientering som vi ønsker å bidra med innenfor relevante deler av samfunnsdebatten i Norge. Vi er derfor gjerne behjelpelig, skulle det være behov for å belyse våre innspill til arbeidet med utforming av nytt partiprogram. Side 7 av 7
Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet
Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen
DetaljerTeknas strategi for rekruttering til teknafagene 2008-2009
Teknas strategi for rekruttering til teknafagene 2008-2009 Etter behandling i Hovedstyrets møte 24. april 2008 Teknas strategi for rekruttering til teknafagene 2008-2009 Etter behandling i Hovedstyrets
DetaljerTeknas høringssvar til Stjernø-utvalgets rapport, NOU 2008:3 Sett under ett
Kunnskapsdepartementet Vår ref: kav/hff 30. april 2008 Teknas høringssvar til Stjernø-utvalgets rapport, NOU 2008:3 Sett under ett Tekna takker for invitasjon til å komme med høringsinnspill til NOU 2008:3.
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerVår ref: es Oslo 4. mai 2009
KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer
DetaljerTekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007
Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerStrategi og eksempler ved UiO
Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerInnspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 17/1829 Vår ref: 207.01 15. september 2017 Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Vi viser til brev mottatt
DetaljerEt kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked
Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerPresentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1
Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken
DetaljerEnergimeldingen og Enova. Tekna
Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet
DetaljerOppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013
Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og
DetaljerVirkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna
Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Rekruttering er avhengig av god forskningsfinansiering! Viktigste betingelse for å velge
DetaljerLange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april
Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å
DetaljerStruktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk
Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av
DetaljerOppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013
Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,
Detaljer..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen
..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske
DetaljerENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerSøkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena
Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
DetaljerUtdannings- og forskningskomiteen. Budsjetthøringen statsbudsjett 2018
Utdannings- og forskningskomiteen Budsjetthøringen statsbudsjett 2018 Avansert IKT-kompetanse og IT-sikkerhetskompetanse Det er et stort gap mellom nasjonens samlede avanserte IKT-kompetanse og det behov
DetaljerMULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13
MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerDAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR
DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING
DetaljerHelse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU
Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,
DetaljerNorsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?
Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører
DetaljerNORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?
NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerHvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi
Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges
DetaljerIndustriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?
Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne
DetaljerTransport Samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov. Samfunnsutfordringer som krever nye løsninger. Øke verdiskapningen i næringslivet
Transport 2025 - Samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov Lise Johansen Forskningsrådet Samfunnsutfordringer som krever nye løsninger Klima og miljø Øke verdiskapningen i næringslivet 1 Transportforskning
DetaljerNæringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg
Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig
DetaljerBALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune
BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag
DetaljerSaknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur
DetaljerInnovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter
Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!
DetaljerTeknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning
Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha
DetaljerHøringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og
DetaljerENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet
ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill Eline Skard, ENERGIX-programmet Plan for parallellsesjonen 1440-1455: Introduksjon av ENERGIX og programplanen v/eline Skard 1455-1530: Innspill fra Johan
DetaljerEn klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?
En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn
DetaljerS a k s p r o t o k o l l
S a k s p r o t o k o l l F o r s l a g t i l n y s t u d i e s t e d s s t r u k t u r v e d N o r d u n i v e r s i t e t - h ø r i n g s u t t a l e l s e Arkivsak-dok. 201872330 Saksbehandler Roar
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerDIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft
DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES
DetaljerDet medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU
Det medisinske fakultet Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Samfunnsoppdrag: Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerHvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?
Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerHvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?
Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den
DetaljerOVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning
OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av
DetaljerForskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik
Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til
DetaljerHøringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.
NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006
DetaljerMandat for Transnova
Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
DetaljerForsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER
Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerEnovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.
Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram
DetaljerFigur 1: Opptrapping , fordelt på finansieringskilder, mrd kroner (løpende)
+YDVNDOWLOIRUnQnJMHQQRPVQLWWOLJ2(&'QLYnIRU QRUVNIRUVNQLQJ" Det er mulig å nå OECD-målet innen 25. På næringslivssiden er Skattefunn viktig for å få dette til. I tillegg krever dette en økning på 5 mill
Detaljer«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering»
«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» FME - kontaktmøte 28. oktober 2014 Odd M Reitevold, spesialrådgiver Odd M Reitevold Odd M Reitevold 5 FME er en konsentrert og langsiktig satsing
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerVedlegg 1. Vurdering av risiko ihht. sannsynlighet og konsekvens Strategi 2020
Vedlegg 1. Vurdering av risiko ihht. sannsynlighet og konsekvens Strategi 2020 Mål: Oppfyllelse av strategi 2020 Ev.delmål: Kritiske suksessfaktorer A. Et godt omdømme og en tydelig institusjonsprofil,
DetaljerVår ref: kav 19. desember Tekna takker for anledningen til å komme med innspill til regjeringens arbeid med ny stortingsmelding om forskning.
Kunnskapsdepartementet Ved Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland Vår ref: kav 19. desember 2008 Innspill til forskningsmeldingen Tekna takker for anledningen til å komme med innspill til
DetaljerHvorfor søke eksterne midler?
Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale
DetaljerEt skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten
Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid
DetaljerUiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest
UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet
DetaljerRFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD
RFFs Årskonferanse 4. juni 2014 Fagdirektør Geir Bekkevold UD (gb@mfa.no) Ny organisering EØS- og EU-minister SMK/Samordningsminister Vi er alle europaministre Pådriveransvar 2 Ny organisering Team Norway
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerNæringsforeningen i Kristiansandsregionen: Samarbeidet med Universitetet i Agder om Felles løft. Geir Jørgensen, Kristiansand, 28.
Næringsforeningen i Kristiansandsregionen: Samarbeidet med Universitetet i Agder om Felles løft Geir Jørgensen, Kristiansand, 28. mars 2019 Næringsforeningens nøkkeltall, visjon og forretningside 1007
DetaljerAkademikernes høringssvar til NOU2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning
Akademikernes høringssvar til NOU2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Stjernø-utvalgets innstilling har vært til behandling i Akademikernes medlemsforeninger og i tillegg til den samlede
DetaljerFelles fylkesplan 2009-2012
Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by
DetaljerSentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå
DetaljerKunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox
Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning
DetaljerInnspill til partienes programarbeid
Til Partiet Rødt Miljøpartiet De Grønne Sosialistisk Venstreparti Arbeiderpartiet Senterpartiet Kristelig Folkeparti Høyre Fremskrittspartiet Venstre Vår ref: ihk/es 13. april 2012 Innspill til partienes
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerFylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;
DetaljerIndustristrategi for Nordland
Komite for næring Sak 043/13 Industristrategi for Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget har som mål at Nordland skal ha en konkurransedyktig og teknologisk ledende industri basert
DetaljerNæringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling
Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling
DetaljerForskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013
Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU
DetaljerNorge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén
Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I
DetaljerUniversitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene
Norsk mal: Startside Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og Ekspedisjonssjef Toril Johansson 1.10.2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for
DetaljerHøringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 Tydeligere kobling mellom
DetaljerNorsk Industri Olje & Gass Strategi Veien videre for leverandørbedriftene i den norske olje- og gassindustrien
Norsk Industri Olje & Gass Strategi 2018 2020 Veien videre for leverandørbedriftene i den norske olje- og gassindustrien Bransjeforeningen Norsk Industri Olje & Gass Strategi 2018-2020 «Vi bidrar til å
DetaljerAV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE
Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerInnovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig
Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for innovasjon og bærekraft Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig Bidra til sterke og nyskapende forskningsmiljøer
DetaljerEn fremtidsrettet næringspolitikk
En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerForskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox
Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Behandling av innovasjonsmeldingen Ny stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerNoen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia»
Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia» Forskerforbundet ved UiO - Vintersymposium 10.2.2015 Adm. direktør Greta Bentzen Norsk institutt for vannforskning
DetaljerStrategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU
Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved
DetaljerGlobale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet
FORANKRET I REGIONAL INDUSTRI OG KOMPETANSE Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet Regional Planstrategi 14.3.2019. Agnes C. Gundersen, Direktør Møreforsking AS Ledende kunnskapsmiljø
DetaljerSTRATEGI FOR NIFU 2015-2019
STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.
DetaljerInnspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Saksnr.: 2017/8169 Løpenr.: 147854/2017 Klassering: A60 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.09.2017 Innspill til revisjon av Langtidsplan
DetaljerKompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?
Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
Detaljer