denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet samfunnssikkerhet

Transkript

1 denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Nr. 1 september 2014 samfunnssikkerhet Den nye slagmarken Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor les mer på web Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen: IKT-sikkerhet er avgjørende for at samfunnet skal fungere. infrastruktur Byggsikring er grunnleggende Les om Usynlige farer Biologiske og kjemiske trusler Barentswatch Styrket beredskap til sjøs Gratis frokostseminar om samfunnsberedskap Gå inn på seminar.securitas.no og meld deg på i dag! Securitas

2 2 samfunnssikkerhetnorge.no denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet utfordringer Et sterkt og motstandsdyktig samfunn bør ikke måles alene etter evnen til å takle trusler og håndtere press, men også etter hvordan det prioriterer kommende utfordringer. Når ein ser øyro av ulven vi anbefaler Vi har fokusert mye på sikkerhet innen IKT, og vi anbefaler at du får med deg artikkelen om dette med Lasse Øverlier fra Forsvarets Forskningsinstitutt. Paul Buvarp PhD-kandidat, International Relations,University of St Andrews, Storbritannia Prosjektleder, Mediaplanet Foto: emma wirenhed Det handler om hva vi velger å se på, og hva vi velger å ignorere. Samfunn faller ikke først og fremst som følge av manglende evne, men heller av manglende syn. De aller fleste vil være enige i at det var 22. juli som virkelig fikk oss til å tenke på sikkerhet. Vi våknet med ett rykk. Det nevrotiske sikkerhetskomplekset som vi først lo av og så irriterte oss over etter 11. september i USA ble med ett mye mer forståelig. Etter 22. juli hadde vi først en merkverdig og nesten optimistisk reaksjon, som etter hvert bleknet og skled ut i rare debatter om bevæpnet politi og hvorvidt vår egen statsminister kunne skyldes på. Først var svaret mer demokrati, og så var det kanskje litt demokrati, men også kanskje våpen. De virkelige truslene Man følte, og i kjølvannet av sommerens noe vage terrorvarsel, føler man enda at vi ikke helt har knekt koden. Slike ting tar tid. Sikkerhetskonseptet i seg selv er nødvendigvis reaksjonært man sikrer seg mot kjente trusler men det er ofte ikke med en gang helt tydelig hvordan man bør skvære opp med det ene eller det andre. Og det er veldig viktig å huske dette andre. Samfunnssikkerhet dreier seg for all del veldig lite om terror, selv om det ikke bare er vi som har falt for moten. Begrepet er bredt nesten for bredt og inkluderer alle tenkelige, og utenkelige, katastrofer. Ved gjennomtenkte risikoanalyser, hvor vi undersøker samspillet mellom sannsynlighet og potensiell skade, faller terror langt ned på listen. Med tanke på ebolautbruddet i Vest-Afrika er for eksempel pandemier mye farligere enn politiske ekstremister. Prioritering er viktigst Denne misforståelsen skal ikke undervurderes. Om vi retter vår oppmerksomhet og våre ressurser i hovedsak mot et problem som i realiteten utgjør en relativt liten trussel, risikerer vi å overse de mer virkelige farene. Klimaforandringer er et veldig undervurdert problem. Antibiotikaresistens likedan. Økonomisk kollaps kan ødelegge mye. Og listen fortsetter. Det første steget i å etablere beredskap er ikke å kontre problemet, men å prioritere det riktig. Det handler om hvordan vi analyserer og kategoriserer trusler. Det handler om hva vi velger å se på, og hva vi velger å ignorere. Samfunn faller ikke først og fremst som følge av manglende evne, men heller av manglende syn. Overlevelsesinstinktet Det er slik at ethvert samfunn må beskyttes for å overleve. Forskjellige samfunnsmodeller har alle sine særegne prioriteringer, men som i mennesket er overlevelsesinstinktet et grunnleggende og urgammelt prinsipp. Dog det er heller ingen garanti; i årtusener har samfunn reist seg og styrtet, som oftest i takt med deres evne til å forutse de mest aktuelle truslene mot overlevelse. Vi i Norge befinner oss i en relativt stabil tid, men vi har også fått øynene opp for noe av det som kan skje. Vi må bare ikke bli blendet av lyset. Det store bildet Bare i løpet av de siste årene har vi vært vitne til terror innenfra og trusler om terror utenfra. Vi har fått se de enorme kreftene bak knusende orkaner og altetende branner. Vi har vært vitne til en global finanskrise, et verdenskart med grenser hvisket ut og risset inn flystyrt og epidemi, overvåking og massedrap. Vi forstår mer og mer hvor skjørt det egentlig er, og vi forstår mindre og mindre hvordan dette voksende og muterende systemet egentlig henger sammen. Jeg har ingen svar. Men jeg har forsøkt å samle en del av bildet. Jeg har satt sammen en brøkdel av de mest aktuelle problemstillingene vårt samfunn står ovenfor. Mye mangler. Men det du kanskje kan ta med deg videre mens du leser, er hvordan vi kontinuerlig styrker vår beredskap, vår årvåkenhet og vårt samfunn. Les mer på: Vi hjelper våre lesere til å lykkes! samfunnssikkerhet NR.1, september 2014 Ansvarlig for denne utgaven: Prosjektleder: Paul Buvarp Telefon: , E-post: paul.buvarp@mediaplanet.com Adm.dir.: Sebastian Keta Redaktør og design: Emma Wirenhed Distribusjon: Aftenposten Trykkeri: Schibsted Trykk Repro: Bert Lindevall Kontakt Mediaplanet: Telefon: E-post: redaksjonen@mediaplanet.com Siter oss gjerne, men angi kilde. Mediaplanets mål er å skape nye kunder til våre annonsører. Gjennom interessante artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre lesere til å handle. Tryggere og smartere hjem med boligalarm Enkel i bruk med nøkkelbrikke Gratis app - se når barna kommer hjem fra skolen Brann-, innbrudd-, og panikkalarm i samme pakke Best i Test på kundeservice * telefon sectoralarm.no * Kåret til bransjens beste kundesenter Mester innen kategorien Kundefokus. Kåret av EBA i 2014.

3 VI FORSKER FOR ET SIKRERE SAMFUNN «Ved FFI har vi eksperter som ser hvordan vi skal beskytte oss mot trusler. Vi ser tverrfaglige løsninger på hva hele samfunnet trenger av beskyttelse, også i de verst tenkelige tilfellene. Derfor er vår ambisjon å forske for et sikrere samfunn for alle - både militært og sivilt.» Janet Martha Blatny sjef for avdeling Beskyttelse og samfunnssikkerhet ved FFI Annonse_251x370_FFI_samfunnsberedskap_ENDELIG.indd :11:29

4 4 samfunnssikkerhetnorge.no denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet nyheter Sikring av bygg: Til venstre: Helge Langberg, leder i Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg. Til høyre Marius Botten, arkitekt i Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg. Foto: Mariann Schiefloe, Forsvarsbygg akershus festning. Forsvarsbygg arbeider med sikring av statlige bygg. Her ser vi ledelsesbygget på Akershus festning i Oslo. Foto: Taral Jansen Forsvarsbygg har fått i oppdrag å arbeide med sikring av statlige bygg og har opprettet et Nasjonalt kompetansesenter der dette er spesialfelt. Sikrer statlige bygg mot terrorangrep sikkerhet - Vi jobbet med sikring av bygg lenge før den 22. juli, men det som skjedde da ble vel en slags katalysator for økt fokus på sikring av bygg, sier Helge Langberg som er leder i Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg. - Dette var en episode man ikke hadde forestilt seg at kunne skje i lille Norge. Det ble en forferdelig vekker som har ført til større bevissthet rundt denne typen hendelser, kompletterer kollegaen Marius Botten. Han arbeider som arkitekt ved kompetansesenteret. Det har kommet egne forskrifter på plass som definerer hvilket grunnsikringsnivå statlige bygg skal ha i forhold til hvilke funksjoner de fyller. Et eksempel på et grunnsikringstiltak kan være å hindre kjøretøy i å kjøre inntil bygninger. Sikring av statlige bygg - Den primære oppgaven vår er å støtte Forsvaret, men på bakgrunn av en regjeringsbeslutning ble det opprettet et Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg, forklarer Langberg. Kompetansesenteret skal bidra med sikkerhetsrådgivning for bygg i statlig sektor som måtte ha behov for beskyttelse eller sikring. - Det er viktig å påpeke at vi er rådgivere, så vi gir aldri pålegg, men vi kan bidra med spesialkompetanse i planleggings- og gjennomføringsfasen av sikringstiltak, fortsetter Langberg. Vår oppgave er ikke å bygge festninger, men å bidra til å skape et åpent samfunn hvor folk føler seg velkomne samtidig som sikkerheten er ivaretatt. Kompetansesenteret er med sine femti ansatte et stort rådgivningsmiljø som både kartlegger status og utarbeider sikkerhetsanalyser, men de har også arkitekter og rådgivende ingeniører innen de fleste byggtekniske fag slik at de også kan prosjektere løsninger. Forskning og utvikling - Når det gjelder grunnkompetansen vår har vi stor bredde i organisasjonen. Vi har blant annet statsvitere, ingeniører, arkitekter, fysikere og matematikere. Det er viktig at vi er bredt sammensatt for en del av mandatet vårt er også å drive med forskning og utvikling, for vi skal være landets ledende miljø for å utvikle kunnskap og løsninger som bidrar til et tryggere Norge, forteller Botten. Tilknytningen som kompetansesenteret har til Forsvaret legger forholdene godt til rette for forskning og utvikling, men også testing. Etter 22. juli fikk senteret i oppdrag fra Politiet å rekonstruere bomben som ble brukt i regjeringskvartalet basert på råstoff man fant på gården til Breivik og basert på forklaringene han ga. Sprengingen, som foregikk i kontrollerte former på Rena, ga en rekke svar på hvor stor bomben hadde vært, og sprengkraften den hadde. Bygger ikke festninger - Tverrfagligheten vi besitter og tilgangen vi har til gradert informasjon gjør oss svært godt rustet til å gjøre kompliserte vurderinger rundt sikring av bygg. Vår oppgave er ikke å bygge festninger, men å bidra til å skape et åpent samfunn hvor folk føler seg velkomne samtidig som sikkerheten er ivaretatt, og disse oppgavene har vi kompetanse til å løse på en god måte, avslutter Botten. Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg er et tverrfaglig miljø som leverer sikkerhetsfaglig rådgivning. Kundene er offentlig sektor som har behov for å beskytte og sikre eiendom, bygg og anlegg mot terror, spionasje, sabotasje og annen kriminalitet. NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SIKRING AV BYGG Forsvarsbyggs rådgivere er blant landets fremste eksperter og tilbyr tjenester og rådgivning knyttet til objektsikring, risikovurdering, analyser, prosjektering, forskning og utvikling. Tjenestene våre leveres enkeltvis, eller som en helhetlig prosess fra analyse til ferdigstillelse.

5 nyheter denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet samfunnssikkerhetnorge.no 5 Tverrfaglighet. Forskerne på SEROS er opptatt av å etablere en felles faglig plattform for sikkerhetsfaget. Det omfatter ikke bare sikkerhet i forholdt til kjente risikoer, men også farer og hendelser som vi har lite eller ingen kunnskap om - slik som terroranslag. illustrasjonsfoto: istock foto: Bjørn Ivar Kruke Ledende universitetssenter innen samfunnssikkerhet og risikostyring Universitetet i Stavanger (UiS) har etablert et sterkt fagmiljø innen samfunnssikkerhet og risikostyring, med forskning på det høyeste nivået innenfor fagområdet. Denne forskningen har dannet grunnlaget for flere suksessfulle utdanningsprogrammer. utdanning samfunnssikkerhet Risiko og sikkerhet er komplekse fenomener som ikke kan forstås ut fra bare ett faglig ståsted, sier leder for Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS), Sissel Haugdal Jore. Vi har derfor samlet forskere i fra ulike fagmiljøer, som alle har til felles at de forsker på temaet risiko og sikkerhet. Målet er at vi skal bedre vår evne til å forstå, analysere og håndtere risiko og sikkerhet, og bidra til å utvikle et sikrere samfunn, sier hun. Tverrfaglighet nødvendig Forskerne på SEROS er opptatt av å etablere en felles faglig plattform for sikkerhetsfaget. Det omfatter ikke bare sikkerhet i forholdt til kjente risikoer, men også farer og hendelser som vi har Sissel Haugdal Jore leder for Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) Foto: privat lite eller ingen kunnskap om - slik som terroranslag. Til sammen teller senteret rundt 50 forskere, og med 30 doktorgradsstipendiater er dette et sterkt fagmiljø, både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Fagområdet er utpekt som et av tre satsningsområder ved Universitetet i Stavanger. I forskningsfronten Vi driver med forskning knyttet til sikkerhet i forhold til ulike samfunnssektorer slik som helse, transport, olje og gass, humanitære kriser og kritisk infrastruktur, sier Jore. SEROS har flere forskningsprosjekt både i regi av Norges forskningsråd og Nordforsk. Senteret har også hatt flere EU-prosjekter. Populært risikostudium I 2011 startet Universitetet i Stavanger opp et erfaringsbasert masterstudium i risikostyring og sikkerhetsledelse, det eneste i sitt slag i Norge. Utdanningen er blitt en nasjonal suksess. Halvparten av studentene på denne masteren kommer i fra andre fylker enn Rogaland. Masterstudiet er tilrettelagt for yrkesaktive, og studentene kan velge å fordype seg i temaer tilpasset den enkeltes arbeidsplass, sier Jore. Men Universitetet i Stavanger er ingen nybegynner innen sikkerhetsfag. Senterlederen forteller at UiS sikkerhetshistorikk går helt tilbake til I 2014 var masterprogrammet i samfunnssikkerhet det nest mest søkte studiet ved det lokale opptaket ved UiS. I dag er UiS den eneste utdanningsinstitusjon i Norge som tilbyr utdanning innen risikostyring og samfunnssikkerhet på alle nivå, fra bachelor til doktorgrad, sier Jore. Samfunnssikkerhetskonferansen Hvert år arrangerer Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhetskonferansen, et samarbeid mellom universitetet, Fylkesmannen, politiet, Helsetilsynet, Forsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet. Formålet er å lage en arena for tverrfaglig debatt om samfunnssikkerhet, sier Jore, og legger til at årets tema er om forestillingen om kontroll gjør oss mer sårbare. Konferansen går av stabelen 7. januar, og er den 12. i rekken. Justisministeren har bekreftet at han kommer. Snakk med barna dine om nettbruk Hold deg orientert og følg med Vær voksen når grensene utfordres Bli med barna ut på nettet Sett grenser, men ikke forbud

6 6 samfunnssikkerhetnorge.no denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet inspirasjon fakta Bioteknologinemda Det vakte oppsikt da Bioteknologinemda i 2012 slo alarm og ba om skjerpet beredskap mot biologisk terror i Norge. I skrivet fremgikk det hvor enkelt terrorister kan påføre folkemengder alvorlige eller dødelige skader, og at farlige virus eller bakterier kan spres via vann, luft eller matindustri. «I dag er det enklere enn noensinne å utvikle sykdomsfremkallende våpen», skrev nemda. «På det internasjonale markedet kan hvem som helst skaffe giftstoffer.» Denne terrorismen er sjokkerende enkel. Dette er ikke science fiction, men tvert imot, så er dette en veldig stor utfordring fordi den er så enkel, og kan skape stort kaos, uttalte Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemnda til NRK. Det kan være alt fra smitting av koldtbord på konferanser, smitting av salatbarer eller spredning av smitte på fly eller via ventilasjonsanlegg, la hun til. i arbeid. Ved hendelser som involverer funn eller spredning av ukjente stoffer, er det svært viktig at vi raskt finner ut om stoffet utgjør en helsefare eller om det kan eksplodere, sier Stig Rune Sellevåg. Foto: ffi Beredskap mot CBRE-hendelser Ved hendelser som involverer funn eller spredning av ukjente stoffer, er det svært viktig at vi raskt finner ut om stoffet utgjør en helsefare eller om det kan eksplodere, sier Stig Rune Sellevåg. Slik kan de riktige tiltakene iverksettes mest mulig effektivt og sikkert. Sellevåg er forsker og prosjektleder ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). FFI samarbeider blant annet med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og CBRNe-senteret ved Oslo universitetssykehus HF. Internasjonalt har FFI en aktiv rolle i flere Nato-grupper og EU-/EDA-prosjekter. Pulverbrev De siste ti-femten årene har såkalte «pulverbrev» blitt en mye omtalt trussel. Det ukjente stoffet kan være et kjemisk giftstoff (C), sykdomsfremkallende mikroorganismer og toksiner (B), et radioaktivt stoff (R), et eksplosivt stoff (E) eller en kombinasjon av disse, for eksempel et kjemisk giftstoff i kombinasjon med et eksplosiv. Man benytter gjerne samlebegrepet CBRE om slike hendelser, som utvides til CBRNE når kjernevåpen inkluderes. For å redusere frykt og finne ut hva som har skjedd, er det svært viktig å kunne identifisere hva stoffet faktisk er, ikke bare om det er farlig eller ufarlig, forklarer Sellevåg. Vi videreutvikler derfor kontinuerlig For å redusere frykt og finne ut hva som har skjedd, er det svært viktig å kunne identifisere hva stoffet faktisk er, ikke bare om det er farlig eller ufarlig. laboratoriets evne til å analysere ukjente prøver. FFI er det eneste integrerte laboratoriet i Norge som kan håndtere og analysere ukjente prøver som potensielt kan inneholde CBRE. Instituttet er også alene om å kunne studere kjemiske stridsmidler som for eksempel sarin. Laboratoriets kvalitet kontrolleres årlig gjennom deltagelse i tester som arrangeres av Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW). Sivil beredskapsressurs FFI er først og fremst en beredskapsressurs for Forsvaret, med det kan også støtte det sivile samfunnet. Dette ble aktuelt Profil Stig Rune Sellevåg Født: Sted: Kommer fra Tysnes. Utdanning: Doktorgrad i fysikalsk kjemi fra Universitetet i Oslo (2005). Karriere: Ble ansatt på FFI i 2009, og er ekspert på vern mot kjemiske våpen. under gasshendelsen i Mathallen i Oslo i fjor da fire vektere og servitører ble syke med høy puls, blodtrykksfall og luftveisproblemer. Årsaken viste seg å være en utilsiktet produksjon av ozon i avtrekkssystemet, sier Sellevåg. Nylig har FFI også inngått en bistandsavtale med Brann- og redningsetaten i Oslo (OBRE) om faglig bistand ved CBRNE-hendelser. Avtalen innebærer at OBRE kan anmode FFI om bistand til prøvetaking og identifikasjon av farlige stoffer, samt få råd knyttet til rens og opprydning, sier Sellevåg. Kjemiske våpen i Syria FFIs ekspertise har også vært uvurderlig ved hendelser av enda større format. Som da det i fjor ble klart at nervestridsmiddel hadde blitt benyttet mot befolkningen i Syria. Da var det viktig å identifisere hva slags kjemiske stridsmidler det kunne være, og vi hjalp til med å forklare symptomer fra angrepet. Vi informerte også om effekter av og motmidler mot kjemiske våpen, forteller Sellevåg. Jeg var også med som faglig rådgiver om bord på det norske lasteskipet «MV Taiko» i forbindelse med utskipningen av kjemikalier som ble brukt til kjemiske våpen i Syria. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) FFI har kompetanse innen alle aspekter knyttet til CBR- NE-vern, det være seg trusselforståelse, utvikling av scenarioer, deteksjon, åndedretts- og kroppsbeskyttelse, rens, toksikologi og medisinske mottiltak. I tillegg har FFI svært god kompetanse og sofistikerte metoder for å simulere utslipp og spredning av farlige stoffer i luft. FFI kan derfor bidra med faglige råd og vurderinger, samt bidra med utvikling av helhetlige beredskapstiltak og kriseplaner for å håndtere CBRNE-hendelser. CBRNe-senteret Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin populært kalt CBRNe-senteret ble opprettet i 2003 som et midlertidig nasjonalt kompetansesenter for medisinsk håndtering av personskade ved hendelser som involverer skadelige effekter av ioniserende stråling (radioaktiv stråling) (N), biologiske (B) og kjemiske (C) stoffer. Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) OPCW er en uavhengig, selvstendig internasjonal organisasjon som håndterer Kjemivåpenkonvensjonen om forbud mot utvikling, produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen, samt ødeleggelse av slike våpen. Da OPCW vant Fredsprisen, hjalp FFI Nobels Fredssenter med å få i stand en utstilling der besøkende blant annet kunne prøve molekylutstyr, verneutstyr og masker.

7 Master i Risikostyring og sikkerhetsledelse Kombiner jobb og utdanning Våren 2015 tilbyr vi følgende 10 studiepoengs valgemner som kan tas som en del av mastergraden eller som enkeltemner: - Risikoanalyse - Risikostyring - Helse-, miljø- og sikkerhetsledelse - Dimensjonering og beredskap - Pasientsikkerhet (oppstart høsten 2014) For mer informasjon se våre hjemmesider:

8 8 samfunnssikkerhetnorge.no denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet NYHETER På Gjøvik er det etablert et nettverk av private bedrifter, statlige organisasjoner og offentlige myndigheter. De skal samarbeide om informasjonssikkerhet og sørge for mer forskning og utdanning innenfor dette fagfeltet. Nasjonalt samarbeid om informasjonssikkerhet - Som samfunn har vi blitt veldig sårbare fordi vi har knyttet sammen så mange systemer. Når ting forenkles har vi en tendens til først og fremst å gjøre ting raskt, men kanskje ikke være like flinke til å tenke på sikkerhet. Det var særlig tidligere at man var opptatt av å tenke på funksjonaliteten først og deretter sikkerheten. I dag går nok trenden mer i retning av at man også tenker sikkerhet hele veien og har blitt flinkere til å ta tak i disse problemstillingene, men vi har fortsatt utfordringer, sier Lasse Øverlier, som er sjefsforsker i Forsvarets forskningsinstitutt ved avdeling Cybersystemer og elektronisk krigføring. Lasse Øverlier, Sjefsforsker, Forsvarets forskningsinstitutt, avdeling Cybersystemer og elektronisk krigføring. Foto: ffi Informasjonssikkerhet I august etablerte en lang rekke organisasjoner et forsknings- og utdanningssenter i informasjonssikkerhet Center for Cyber and Information Security (CCIS) på Høgskolen på Gjøvik. Partnerne inkluderer fire høgskoler, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, PST, Politidirektoratet, Oslo politidistrikt og flere av politiets særorganer, Statkraft, Statnett, Oppland Fylkeskommune, IBM, Statoil, Telenor og flere andre private bedrifter. Disse bidrar med ressurser til senteret for å etablere en av Europas største akademiske faggrupper i informasjonssikkerhet. Forsvarets forskningsinstitutt er også med i dette samarbeidet: - Det er særlig det som går på tillit og tilgangskontroll som vi skal se nærmere på i dette samarbeidet. Vi ønsker blant annet at det skal bli vanskeligere å lykkes med tilgjengelighetsangrep som vi har sett en del av mot nettbanker den siste tiden, sier Øverlier. Tryggere infrastruktur I CCIS skal de også jobbe med å forbedre infrastrukturen slik at systemene ikke så lett kan utsettes for angrep, og at de blir så robuste at de også kan stå i mot enkelte angrep. - Vi må sørge for at vi ikke blir påvirket på samme måte som i dag av de angrepene som kommer, og samtidig sørge for at systemene fortsetter å fungere selv om vi skulle bli utsatt for mindre angrep, forklarer Øverlier. Forskning i fokus CCIS blir et senter for informasjonssikkerhet og en arena hvor det utveksles erfaringer, hvor man kan oppdateres og hvor spesialkompetanse kan møtes for å diskutere problemstillinger knyttet til informasjonssikkerhet. - En ønsket effekt av dette samarbeidet er at forskning rundt disse temaene blir satt i fokus i et langsiktig perspektiv. Derfor er det også satt et tiårsperspektiv på CCIS-samarbeidet. Da får vi forhåpentligvis den kontinuiteten vi trenger samtidig som det vil bli bygget opp en dybdekompetanse som vi kan spre på en rask og god måte slik at den kommer alle aktørene til gode. Det er akkurat dette vi håper at skal komme ut av samarbeidet med CCIS, sier Øverlier til slutt. tenk sikkerhet. - Når kanskje ikke være like fli Forsvarets forskningsins Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor Årets tema: Kunsten å forenkle Clarion Hotel & Congress Trondheim oktober 2014 Program og påmelding:

9 denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet samfunnssikkerhetnorge.no 9 I Norge er vi fremdeles altfor naive når det kommer til IT-sikkerhet. Det vil Atea gjøre noe med. Derfor kjører de i år sikkerhetsseminarer i hele landet. Ta IT-sikkerhet på alvor ting forenkles har vi en tendens til først og fremst å gjøre ting raskt, men nke til å tenke på sikkerhet, sier Lasse Øverlier, som er sjefsforsker i titutt. Foto: i-stock teknologi Vi er veldig naive her i Norge, og tar ikke høyde for at folk er ute for å lure oss. Vi må være mer skeptiske til hva vi trykker på og hva vi aksepterer. Dette gjelder i høyeste grad også i arbeidslivet, sier Thomas Tømmernes, Nasjonal Salgssjef for IT-Sikkerhet i ATEA. Han opplever at folk flest først blir bevisst på sikkerhet etter at noe har gått galt. Holdningene er reaktive og det er få som gjør analyser i forkant av at det går galt. Det blir som å kjøpe bilforsikring etter at du har krasjet, sier Tømmernes. Sikkerhetsdager For å øke bevisstheten rundt ITsikkerhet, arrangerer Atea 12 sikkerhetsdager rundt om i landet i år. De arrangerer også IT-messen Community i ni byer. Thomas Tømmernes Nasjonal Salgssjef for IT-Sikkerhet, ATEA. Foto: Gry Tømmernes Vi må være mer skeptiske til hva vi trykker på og hva vi aksepterer. Dette gjelder i høyeste grad også i arbeidslivet. Totalt vil rundt 2500 mennesker være innom et av våre sikkerhetsarrangement i år, sier Tømmernes, som innrømmer at de har fått en del nye kunder etter arrangementene. Men hovedhensikten er ikke å selge. Det handler om at vi ønsker å engasjere oss i samfunnet vårt. Det gjør vi gjennom å øke bevisstheten rundt et stort problem. Bedre IT-sikkerhet vil være bra for alle. Vi er en av Norges største aktører innen vårt område og føler en plikt til å engasjere oss i samfunnet, sier Tømmernes. En del av arbeidet går på IT-sikkerhet for barn. Det handler om alt fra nettvett til hacking og mobbing på nett. I hele opplegget har vi et tett samarbeid ned Norsis (Norsk senter for informasjonssikring). Det har vært svært fruktbart, sier Tømmernes. Også internt har Atea kjørt egne sikkerhetsarrangement. Og april var i år en egen sikkehetsmåned for bedriften. Da var det ulike sikkerhetsbudskap på alle skjermer i fellesrommene. Hacking og id-tyveri Mange har hørt om de ulike sikkerhetsutfordringene. DDOS, hacking og id-tyveri er noen områder. Men mange vet ikke at det er forholdsvis enkelt og rimelig å beskytte seg på noen områder. Mye kan hindres med sunt bondevett og forholdsvis enkle løsninger, sier han. Atea er Norges største IT-sikkerhetsleverandør og leverer sikkerhetsløsninger for alle typer virksomheter, av alle størrelser, i hele Norge. Over 100 sikkerhetseksperter jobber dedikert innen dette fagfeltet. Atea har 23 kontorer over hele landet. I Atea blir du tatt hånd om av dine lokale sikkerhetseksperter, samtidig som du får alle fordelene som følger med Ateas nasjonale satsning på IT-sikkerhet, sier Tømmernes. Er du sikker? Det er vi! Atea IT-security sikkerhet@atea.no

10 10 samfunnssikkerhetnorge.no denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet NYHETER dataangrep: Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) varslet i august en rekke virksomheter innen olje- og energisektoren om forsøk på datainnbrudd. Det er avdekket 100 alvorlige hendelser så langt i år foto: istock teknologi Tone Hoddø Bakås administrerende direktør i NorSIS Foto: NorSIS Lite fokus på opplæring i ITsikkerhet - Vi har merket oss at veldig mange bedrifter ikke gjennomfører opplæring av de ansatte i IT-sikkerhet, sier administrerende direktør Tone Hoddø Bakås i NorSIS. Antall dataangrep øker Den digitale helsetilstanden i Norge er god. Samtidig øker nå målrettede dataangrep kraftig. Ikke minst i olje- og energisektoren. teknologi olje- og energi-sikkerhet Hans Christian Pretorius Avdelingsdirektør, Operativ avdeling, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Foto: nsm Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) varslet i august en rekke virksomheter innen olje- og energisektoren om forsøk på datainnbrudd. Det er avdekket 100 alvorlige hendelser så langt i år, og i samarbeid med Petroleumstilsynet og NVE har NSM varslet 550 bedrifter i sektoren. Det er viktig at selskapene sjekker om de er rammet, ifølge avdelingsdirektør i Operativ avdeling i NSM, Hans Christian Pretorius. De vanligste angrepene fra Internett skjer via e-poster og nettsider. Ofte kan det være tilforlatelige mailer eller innbydelser til relevante seminarer. Skadevare i vedlegg De vanligste angrepene fra Internett skjer via e-poster og nettsider. Ofte kan det være tilforlatelige mailer eller innbydelser til relevante seminarer. Klikker du på vedlegget, kan du være ille ute. Det kan ha skadevare i seg, og du kan bli utsatt for at de som har sendt mailen plutselig har full tilgang til all din elektroniske kommunikasjon fordi de har fått fotfeste innenfor og kan kopiere alt på maskinen din, sier Pretorious. Statsfinansiert spionasje De som bedriver virksomheten lykkes i altfor stor grad, og det hender at selskaper mister all informasjon. Oljebransjen er interessant fordi den representerer høyteknologi, og også fordi vår levering av gass til Europa er strategisk viktig. Denne type spionasje er primært statsfinansiert, vi snakker om store aktører, og de som utfører spionasjen er både ansatt og leid inn. Det er indisier på at dette skjer i flere land, men Pretorius kjenner ikke til at Norge utøver en slik spionasje. En sensor som varsler De fleste angrepene er teknisk sett relativt enkle å stoppe. Erfaringene våre viser at virksomheten selv kan forhindre de fleste Internett-relaterte angrep og angrepsteknikker, inkludert målrettede angrep. Et godt råd er å oppdatere pc en, slik Microsoft, Adobe og andre produsenter ber deg om å gjøre, og å ha siste versjon av programvaren. Det er også mulig å sette opp en sensor foran brannmuren, den kan lese trafikk, og i Norge er det kun NSM som har et sensornettverk, sier Pretorius. I de små og mellomstore bedriftene finnes det ofte ikke noen som er utpekt som ansvarlige for IT-sikkerheten. - I beste fall er det kanskje slik at noen har dette som en slags venstrehåndsoppgave, eller at man tror at dette er noe som leverandøren tar hånd om. Men slik er det ikke. Mange trusler er faktisk av en slik karakter at de bare kan stoppes av årvåkne ansatte som følger med, som lar være å klikke på ting de ikke skal og passer på å beskytte for eksempel telefonen sin med passord, forklarer Bakås. Sikkerhet en måned I oktober arrangerer NorSIS Nasjonal Sikkerhetsmåned. Et dugnadsarbeid der en rekke samarbeidspartnere er invitert med for å gi informasjon om IT-sikkerhet. - Det blir lett å få informasjon om sikkerhet i oktober. Da har vi en rekke foredrag og arrangementer, sier Bakås. Les mer på: Nasjonal Sikkerhetsmåned STOPP. TENK. KLIKK. Vi er eksperter innen IT-kontinuitet. Du bruker ikke samme børste overalt, hvorfor bruke samme passord?

11 Vi beskytter verdens forretningsinformasjon Forretningsinformasjon har potensielt enormt stor verdi, men innebærer også risiko, kostnader og utfordringer knyttet til forvaltning. Iron Mountain beskytter og arkiverer dokumenter for mer enn organisasjoner over hele verden mer enn noe annet selskap. Vi kan ta hånd om disse utfordringene for dere, optimalisere verdien av dataene og redusere kostnad og risiko. En profesjonell samarbeidspartner kan hjelpe dere med å sikre mot tap, uønsket innsyn og forringelse. DOKUMENTFORVALTNING: Deres arkiver flyttes til vårt sikre anlegg. Når dere trenger dem, leverer vi dem hurtig tilbake til dere både fysisk og digitalt. Så enkelt er det. SKANNING OG DIGITALISERING: Selektiv skanning kan gi drastiske reduksjoner i konverteringskostnader samtidig som alle krav til tilgjengelighet av dokumentene møtes. SPESIALPROSJEKTER: Våre fagpersoner på feltet arkivforvaltning kan hjelpe til med klassifisering, indeksering, rydding, destruksjon og flytting. ETTERLEVELSE AV LOVER OG REGLER Vi kan sørge for at dere overholder lover og regler, til enhver tid. Et omfattende program for overholdelse av regelverk kan proaktivt sikre deres fysiske og elektroniske arkiver, beskytte dere mot unødvendig risiko og kontrollere kostnadene. Med Iron Mountain kan dere forvente at rett informasjon gjenfinnes til rett tid. SPESIALISERT ARKIVERING Ved å sikre riktige omgivelser for langtidslagring kan vi sørge for å opprettholde integriteten og lesbarheten deres i overskuelig fremtid. Vi tilbyr en rekke private, delte og tilpassede arkiv med optimale forhold for bevaring. IRON MOUNTAIN vil hjelpe deg ta vare på informasjonen din på hvert trinn av sitt liv, redusere kostnader og øke effektiviteten. ANALYSERE OG GI RÅD LAGRE OG BESKYTTE SKANNING OG DIGITALISERE DIGITALISERT FLEKSIBEL TILGANG SIKKER DESTRUKSJON IRON MOUNTAIN INCORPORATED (NYSE:IRM) er verdensledende innen beskyttelse og arkivering av forretningsinformasjon og tilbyr løsninger og tjenester for arkivering, backup og skanning av fysiske dokumenter til bedriften, samt digital forretningsinformasjon og datamedier. Sammen med kundene mestrer Iron Mountain komplekse utfordringer, som for eksempel økende kostnader, strengere offentlige og juridiske krav, nye risikoer innen katastrofehåndtering og forretningskontinuitet. Iron Mountain ble grunnlagt i 1951 og er en betrodd samarbeids partner for over bedrifter globalt. Selskapet har mer enn ansatte og omsatte i 2013 for over $ 3 milliarder _001 Newspaper Ad_251x182.indd 1 10/09/ :27

12 12 samfunnssikkerhetnorge.no denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet NYHETER BEDRE BEREDSKAP. Ti departementer og 25 statlige selskaper skal gjennom BarentsWatch samarbeide og dele informasjon om kyst og hav. Her ser vi en redningsøvelse med Redningsselskapet. Foto: Redningsselskapet SAMHANDLING. Mer kunnskap og koordinasjon gjør det mulig med bedre planlegging og utføring av operasjoner til havs, sier Geir Schulstad, daglig leder i BarentsWatch. Her med Sterias Ragnhild Hauge, direktør for nasjonal sikkerhet i Steria. Foto: Hanne Kristine Fjellheim Samler Norges beredskap til havs Reaksjonstiden ved forlis til havs er redusert med livsviktige minutter takket være BarentsWatch, et banebrytende nytt samhandlingssystem som brukes på tvers av etater og redningstjenester. Skipsforlis. Oljeutslipp. Smugling. Tjuvfiske. Territoriale krenkelser. Sikkerhetsutfordringene langs kysten og i tilgrensende havområder er mange og varierte. Inntil ganske nylig har tilnærmingen til norske myndigheter vært fragmentert. Nå er samhandlingssystemet BarentsWatch i ferd med å revolusjonere beredskapen til havs. Vi skal være et knutepunkt som gjør informasjon og tjenester lettere tilgjengelig for myndigheter og beslutningstakere i Norge. Mer kunnskap og koordinasjon gjør det mulig med bedre planlegging og utføring av aktiviteter til havs, forklarer Geir Schulstad, daglig leder i BarentsWatch. Deling gir effektiv styring BarentsWatch er en norsk storsatsing på å samle, utvikle og dele kunnskap om hav og kyst. Ti departementer og 25 statlige selskaper skal gjennom BarentsWatch samarbeide og dele informasjon. Konsulentselskapet Steria er hentet inn som strategisk partner for å videreutvikle samhandlingsløsningen. Schulstad understreker at BarentsWatch ikke skal styre eller påvirke hvordan etater og andre organer jobber med sine ansvarsområder. Målsetningen er at større kunnskap og økt deling av informasjon skal gjøre norske myndigheter bedre rustet til å reagere effektivt og samordnet ved hendelser i norske farvann. Norske ressurser til havs er omfattende, men skal dekke over enorme områder og løse en lang rekke ulike oppgaver og utfordringer. Ved å dele data får alle aktørene en felles forståelse og et felles situasjonsbilde, forklarer Schulstad. Enorme datamengder Det ligger enorme mengder informasjon om hav og kyst i de forskjellige etatene, direktoratene og departementene, samt hos private organisasjoner og selskaper. Store deler av dette blir gjort tilgjengelig takket være den nye samhandlingsløsningen. Vi går inn i databasene, lager koblinger og deler data. Når informasjon kobles sammen, skapes ofte en merverdi. Ved for eksempel et oljeutslipp vil Kystverket umiddelbart få en samlet oversikt over alle ressursene som NOFO (Norsk Oljevernforening for Operatørselskap) sitter på. Dette kan bidra til å redusere responstiden og øker sannsynligheten for at de rette tiltakene iverksettes, sier Schulstad. Særlig redningstjenesten begynner nå å merke effekten av BarentsWatch-satsingen. Mens kritisk informasjon tidligere lå lagret i flere systemer med passordbeskyttelse, spares nå verdifulle minutter ved at all data er blitt gjort enkelt tilgjengelig. Erfaringen til Hovedredningssentralene er at de kan spare opp til 20 minutter nå som alle ressursene ligger samlet. Det kan utgjøre en helt avgjørende forskjell i livog-død-situasjoner til havs, sier Schulstad. Et hav av muligheter Sammen med ulike etater og faginstanser syr BarentsWatch sammen en rekke tjenester som skal tilgjengeliggjøre viktig informasjon. Tjenester som isvarsel og varsling av polare lavtrykk er allerede lansert og kan brukes av både myndigheter og privatpersoner for sikrere ferdsel langs kysten og til havs. Det ligger et hav av muligheter foran oss. Ved at data samles og gjøres tilgjengelig blir forvaltningen i stand til å gjøre en bedre jobb, og potensialet for effektivisering er stort. Offentlig samhandling til havs har kommet for å bli, fastslår Geir Schulstad. Steria leverer allerede løsninger og tjenester til flere av samarbeidspartnerne til Barentswatch, som Politiet, Kartverket, Fiskeridirektoratet, Forsvaret, Kystvakten, Kystovervåkningen, Kystverket, Politiet og DSB. Ragnhild Hauge, direktør for nasjonal sikkerhet i Steria, sier at BarentsWatch er av stor samfunnsmessig verdi. BarentsWatch er under kontinuerlig utvikling, i takt med behovet for informasjon og tilhørende tjenester knyttet til beredskap og aktiviteter til havs. Dette er helt klart et av de mest samfunnsnyttige IT-prosjektene vi er involvert i, sier Hauge. DIGITAL SIKKERHET HAR ALDRI VÆRT VIKTIGERE Steria har levert samfunnskritiske it-sikkerhetstjenester til organisasjoner som politi, forsvar, nødtjenester, grensekontroll, folkeregistre og strafferett i mer enn 35 år. Få mer innsikt på eller kontakt sikkerhetsdirektør Jan Tobiassen på jat@steria.no.

13 Bedre kundeopplevelseie I over 25 år har Enghouse Interactive (tidligere Trio) vært opptatt av en eneste ting: Å bedre kundeopplevelsen gjennom å gjøre det enklere å få folk i kontakt med hverandre. Og det gjør vi mesterlig, sier administrerende direktør, Sten Vikland. Enghouse Interactive utvikler kontaktløsninger for bedrifter, organisasjoner og Kommuner, som ønsker å ta kunder og brukere på alvor. Og med over kunder i Norden i porteføljen, har selskapet vist at de vet hva som skal til for å lykkes. Det handler igjen om tilgjengelighet. Det vil si å gjøre det enkelt å både bli, og fortsette å være kunde, sier Sten Vikland. Multikanals kontaktsenter Trio Enterprise er et multikanals call- og kontaktsentersystem som sørger for at alle typer henvendelser til din organisasjon samles i ett system. Deretter fordeles henvendelsen til den kundebehandler som er best i stand til å besvare. Se på systemet som en stor «trakt», som samler opp telefonsamtaler, e-post, fakser, talemeldinger, chatdialoger fra eksempelvis hjemmesiden din. Alle disse kommunikasjons kanalene samler vi i inn til vår løsning, forklarer han Kompetansebasert ruting Vikland forteller at hans løsninger inneholder blant kompetansebasert ruting. Dette betyr at den kundebehandler med høyest kompetanse i første omgang skal få henvendelsen. Alternativt kan systemet rute henvendelsen til den kundebehandler som kunden sist var i kontakt med, da det er sannsynlig at denne kundebehandleren vil bidra til å hjelpe kunden bedre. Ved høy trafikk og mange henvendelser, kobler systemet automatisk inn flere medarbeidere, sier han. Hva med dagens tradisjonelle sentralbord system? Vi ser at kundesenter medarbeidernes funksjon ofte smelter sammen med sentralbord funksjonen i organisasjonen. Løsningen vår inneholder derfor og så markedets komplette sentralbord løsning, med kobling til blant annet Microsoft Outlook og Lotus Notes for fraværregistrering, integrasjon av mobile (GSM) brukere, eksempelvis Mobilt Bedriftsnett. Mer som et callsenter Vikland tror kravene til de tradisjonelle sentralbord løsningene går mer i retning av callsenter funksjonalitet. Disse funksjonene er to viktige enheter i en kundefrontløsning hos en organisasjon, sier han. Hva kan Enghouse bidra med i en Unified Communication løsning? Egentlig er det jo bare sammensetningen av produkter og økt fokus på samhandlingen i mellom ulike typer verktøy/produkter for å bedre utføre en eller flere bestemte oppgaver. Det er for så vidt ingenting nytt, forteller han. Unified Communication løsninger innebærer at personer, grupper og bedrifter nå kan samhandle og utføre oppgaver på en bedre og mer rasjonell måte enn tidligere. IP telefoni, Presence, mobil telefoni, e-post, talepost, video/webkonferanser, lynmeldinger med mer, spiller nå sammen i et felles grensesnitt. Trio Enterprise integrert mot for eksempel Microsoft Lync, muliggjør dette, samtidig som organisasjonen ivaretar de tradisjonelle tjenestene som sentralbord, callsenter, og kontaktsenter. Organisasjonen vil oppleve lavere kostnader, økt effektivitet og flere og bedre tjenester med Trio Enterprise integrert mot eksempelvis Microsoft Lync, avslutter han. FAKTA Enghouse Interactive Antall ansatte: 110 Omsetning: ca 170 M Kjerneområde: kommunikasjonsløsninger Lokasjon: Norge, Sverige og Danmark Kunder: Over kunder i Norden Enghouse Interactive Fornebuveien 46, Postboks Lysaker, Norge Tel: E-post: infonorge@enghouse.com

14 14 samfunnssikkerhetnorge.no denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet INNSIKT UTVIKLING Foto: istock Anders Anundsen Født: 17. november 1975 i Stavern Yrke: Justisminister (Frp) Utdanning: Tok juridisk mastergrad i 2008 Foto: thomas Haugersveen/Statsministerens kontor God IKT-sikkerhet er avgjørende for at samfunnet skal fungere, dette berører oss alle det er viktig med risikoerkjennelse og engasjement. Vår digitale sårbarhet Den økende bruken av IKT har medført store muligheter for effektivitet og verdiskaping. Samtidig medfører digitaliseringen av samfunnet også store utfordringer, gjennom nye og komplekse sårbarheter. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har ansvaret for sivil IKT-sikkerhet. Styrker IKT-sikkerheten Et helhetlig grep på IKT-sikkerhetsarbeidet på tvers av 1 sektorene er viktig, og dette må sees i sammenheng med samfunnssikkerhet. Vi arbeider derfor med å styrke IKT-sikkerheten generelt. Det er ikke noe myndighetene kan gjøre alene, men noe som fordrer et tett samarbeid mellom offentlige og private aktører og som krever anvendelse av et bredt spekter av virkemidler. Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) skal bli det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet og skal understøtte JD. God beredskap er ikke nok Vi har sett flere alvorlige angrep på IKT-infrastrukturen 2 vår de siste årene. Det er ofte angrep som kan få store konsekvenser for de som rammes. Det er også angrep som i stor grad kan avverges med enkle midler. NSM opplyser at mellom 80 og 90% av angrepene kan stanses hvis alle husker å oppdatere programvare og antivirusprogrammer. For å ivareta IKT-sikkerheten har virksomhetene selv ansvar for å ha tilstrekkelig teknisk og administrativ grunnsikring. På nasjonalt nivå har vi styrket NorCERTfunksjonen i NSM, som koordinerer håndteringen av alvorlige IKT-hendelser. Det etableres også flere sektorvise responsmiljøer for å håndtere hendelser. NorCERT skal være en døgnkontinuerlig og proaktiv operativ beredskap for å forebygge, oppdage og koordinere håndteringen av alvorlige IKThendelser. IKT utnyttes naturligvis også av kriminelle og samfunnets evne til å forebygge, avdekke, etterforske og rettsforfølge IKT-kriminalitet skal styrkes. Kriminalitetsbildet blir stadig mer komplekst og grenseoverskridende. Justis- og beredskapsdepartementet utarbeider nå en overordnet nasjonal strategi for å bekjempe IKT-kriminalitet. Strategien skal inneholde prioriteringer og tiltak for myndighetenes arbeid. Politiet fikk i 2014 også økt bevilgningen for å kunne tilsette nye sivile etterforskere knyttet til IKT-kriminalitet. Å rekruttere annerledes kompetanse inn i politiets etterforskningsmiljø vil være et viktig tiltak for å sikre kompetanse og evne til å etterforske slike saker enda bedre. Kartlegge sårbarhet Regjeringen har også satt ned 3 et eget IKT-sårbarhetsutvalg. Utvalget skal gi et solid faglig grunnlag for å ytterligere styrke og samordne vår beredskap. Utvalget skal levere en innstilling med forslag til konkrete tiltak på området i september Oktober er nasjonal sikkerhetsmåned, og alle de som er interessert i IKT-sikkerhet bør følge med på det som skjer. Mer informasjon finnes på Lav terskel på datasikkerhet Det er viktig å definere hva et tilstrekkelig teknisk og administrativt nivå på grunnsikringen skal være, sier Morten Christiansen, administrerende direktør i Coromatic AS, som er spesialister innen IT-sikkerhet. Dette varierer fra de forskjellige virksomheter og samfunnsorganer. Både økonomiske og omdømmemessige konsekvenser er viktige momenter å vurdere. En godt vurdert kost/nytte analyse med bakgrunn i dette er vesentlig for et optimalt resultat. Morten Christiansen administrerende direktør i Coromatic AS Foto: Coromatic AS 80% av angrepene kan stanses, hvis programvare og antivirus er oppdatert Det er en stigende kostnad jo nærmere man kommer et system som går mot ingen risiko for nedetid. Siden 100 % sikkerhet ikke er mulig å garantere, bør andre reserveløsninger benyttes for samfunnskritiske tjenester. Må vurdere hele bildet Våre analyser av eksisterende anlegg viser at det ofte er gjennomtenkte løsninger på deler av anlegget, men dessverre er det sjelden eller aldri at man har vurdert hele bildet, forteller Christiansen. Det er derfor viktig å se hele den tekniske og administrative løsningen under ett - fra bruker og ut til tjenestested. Videre at det er likt sikkerhetsnivå på alle elementer. Anleggene skal være like velfungerende over tid, derfor er også driftsperspektivet viktig å ta med seg. Vi jobber at Norge skal være en attraktiv flaggstat med høy sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. Godt kvalifiserte sjøfolk med gode arbeids- og levevilkår Sikre og miljøvennlige fartøy Brukervennlig regelverk Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø Foto: Ralph Tolentino, Odfjell Tel.: post@sdir.no Kqampanjen samfunnssikkerhet annonse.indd :26:13

15 Kaba er din totalleverandør Låser og beslag i alle varianter Adgangskontroll med brikker eller ID-kort Trygg og sikker oppbevaring av nøkler 2014, Kaba Møller Undall AS Media Planet Porttelefon m/kamera Landsdekkende forhandlernett Dine behov, våre løsninger! Ring ann_251x370_mediaplanet.indd :32

16