Nittedal Torvindustri AS Plan ID

Transkript

1 Nittedal Torvindustri AS Plan ID Utredning til fastsatt planprogram, vedtatt i formannskapet Planen utarbeidet for Nittedal Torvindustri AS av Bygg-Team AS v/ Line Nordholm Karlstad Planen utformes i samsvar med kart- og planforskriften 9 Elverum

2 Innhold 1. Orientering og bakgrunn Om planprogrammet Dagens situasjon og utvidelsen Konsekvenser for kulturminner Konsekvenser for naturmiljø, herunder landbruksfaglige konsekvenser og forholdet til Hortulan Landbruksfaglige konsekvenser Hortulan Naturmangfold Skogbruk og jordressurser Næringsliv og sysselsetting Risiko og sårbarhet, forurensningsfare Klimagasser og energibruk

3 1. Orientering og bakgrunn 1.1 Om planprogrammet Tiltaket omfattes av «forskrift om konsekvensutredning» av 1. april Denne betinger utarbeidelse og offentlig utleggelse av forslag til planprogram. Planprogrammet ble lagt ut til offentlig ettersyn i tidsrommet På bakgrunn av merknader til planprogrammet ble det gjort noen suppleringer og endringer. Endelig planprogram ble behandlet i Åsnes kommune, kommunestyret, saksnr. 121/16 den og følgende ble vedtatt: «Med hjemmel i plan- og bygningslovens 4-1 vedtas planprogrammet datert for utvidelse av næringseiendommen til Nittedal Torvindustri AS, Plan-ID » Temaene som utredes i h.h.t planprogrammet: - Konsekvenser for kulturminner. - Konsekvenser for naturmiljø, herunder landbruksfaglige konsekvenser og forholdet til Hortulan. Konsekvenser for skogbruk/jordressurser - Konsekvenser for næringsliv og sysselsetting - Risiko og sårbarhet, forurensningsfare (jordbunn og vann), beredskap og ulykkesrisiko - Klimagasser og energibruk Situasjon: Det foreligger et vedtatt planprogram og dette følger som vedlegg 1. 3

4 2. Dagens situasjon og utvidelsen Dagens situasjon er beskrevet i planprogrammet og det vises til dette, jfr. Vedlegg 1 Kap. 2. Utvidelsen av planområdet kommer som en følge av arealknapphet i produksjon- og lager områdene. Kontraktene for leie av torvarealene løper til 2059, hvilket tilsier at bedriftens virksomhet kommer til å fortsette i enda 43 år. Bedriftens solide posisjon i markedet kan vanskelig opprettholdes ved at denne arealknappheten varer særlig mye lengere, verken i 5 år eller 10 år, langt mindre i 50 år fremover. I sin begrunnelse for arealutvidelse sier bedriften følgende: Bakgrunnen for planarbeidet er at virksomheten Nittedal Torvindustri er i sterk vekst og trenger større arealer for sin utvidede drift. Produksjonen er avhengig av god lagerplass siden produktene er plasskrevende, per i dag er den nåværende kapasiteten tilnærmet fullt utnyttet. Nittedal Taktorv er markedsleder på torvtak og volumene har økt også på dette produktet. I tillegg til økt arealbehov til lagring av ferdigvarer og råvarer på grunn av økt volum, kommer det faktum at mildere klima gjør det vanskelig å opprettholde kontinuerlig transport av råvarer fra myrene vinterstid. I løpet av de siste 2 år har Nittedal Torvindustri økt sitt produksjonsvolum fra sekker til sekker. Dette er fordelt på m3 fersk bark og m3 jordprodukter. I jordproduktene inngår m3 kompost. Dette er bark og Hage/parkkompost som komposteres på eget anlegg. Andelen kompost som benyttes i jordproduktene er sterkt økende. Det benyttes rankekompostering og prosessen tar fra ett til to år. Dette krever store arealer. For å være komplett leverandør til hagemarkedet, pakkes også hønsegjødsel, hagegjødsel, plengjødsel og dreneringskuler. Disse produktene har i løpet av de siste årene økt til m 3. Samlet ferdigvare volum var i m 3, noe som utgjør europaller. Lagerbehovet for ferdigvarevolumet er 110 da inkl. kjøreveger. Arealbehovet for lagring av råstoff er 80 da. Bedriften kan ikke ta ut sitt potensiale og holde sin posisjon i markedet slik arealene fremstår i dag. Nittedal Torvindustri AS er helt avhengig av vesentlig arealutvidelse innen kort tid. 4

5 3. Konsekvenser for kulturminner Hedmark Fylkeskommune har i sitt svarbrev datert angående varsel om oppstart av detaljregulering med planprogram uttalt seg om kulturvernfaglige forhold, herunder nyere tids kulturminner og automatisk fredede kulturminner. Brevet følger som vedlegg nr. 2 og det vises direkte til dette. Det er ikke registrert noen nyere tids kulturminner i området. Dersom planarbeidet avdekker mulige strukturer eller objekter som kan ha kulturminneverdi, eksempelvis veifar, røyser, hustufter eller liknende bes dette meldt til Hedmark fylkeskommune. Ifølge fylkeskommunens arkivopplysninger er det ikke kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområde, det tas forbehold om eventuelle ikke registrerte- kulturminner, derav kulturminner under markoverflaten. Forslaget til reguleringsplan berører ikke registrert kulturminner. I planens tilhørende reguleringsbestemmelser innarbeides følgende tekst under fellesbestemmelser: «Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at den som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes Hedmark fylkeskommune v/kulturminneavdelingen, jf. lov om kulturminner 8, annet ledd.» 4. Konsekvenser for naturmiljø, herunder landbruksfaglige konsekvenser og forholdet til Hortulan 4.1 Landbruksfaglige konsekvenser Det er innhentet grunndata fra Landbrukskontoret i Våler og Åsnes som viser markslagsdata, området som skal reguleres består i dag av myr og skogsområder. Landbrukskontoret har ingen innspill eller kommentarer til planarbeidet. Det anses ikke nødvendig med avbøtende tiltak i forhold til dette punktet i planprogrammet 4.2 Hortulan Av viltobservasjoner i nærliggende områder som krever oppmerksomhet, er forekomsten av Hortulan. Dette er en rødliste spurveart som har Bjørkåsmyra/Reinmyra i Åsnes og Grue kommuner som et av landets tre viktigste hekkeområder 5

6 Det er innhentet uttalelse fra professor Svein Dale ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet på Ås. Dale fastslår at området som er skissert ikke har Hortulan, så dette behøver ikke å vurderes videre. Rapporten følger som vedlegg nr Naturmangfold Planområdet består av myr, samt skog med middels bonitet og uproduktiv skog. Det ble foretatt viltog biologisk kartlegging av området i , av opplysninger fra Åsnes kommune er det registret viltforekomster av elg og Hortulan, sistnevnte omtales under punkt 4.2 og omtales således ikke videre her. Elgens forekomst er generelt langs strekningen Fv. 210, det er kryssing av veg som er størst fare for elgen. Informasjon fra miljøstatus.no viser at det innenfor planområdet ikke er registrert truede arter (rødliste), prioriterte arter, eller viktige naturtyper. Naturmangfoldlovens 8. Det er ikke registrert truede/prioriterte eller viktige arter eller naturtyper ihht. Rødliste innenfor planområdet og tilliggende områder. Endringen i bruk av arealer vil ikke føre til at arter og bestander trues eller utryddes. Nærområdet består i hovedsak av skog, myr og landbruksareal, det vil si tilsvarende areal. Det vurderes derfor at det fortsatt vil være nokså store arealer med tilsvarende vegetasjon i direkte tilknytning til planområdet som ikke er belastet av utbyggingen. Naturmangfoldlovens 8 vurderes med bakgrunn i dette som oppfylt, kunnskap om naturmangfoldet er hentet fra offentlige kunnskapsbaser. Naturmangfoldlovens 9 vurderes som oppfylt da kunnskapen vedrørende naturverdier innenfor planområdet er stor nok til å si at en irreversibel skade på naturmangfoldet ikke vil skje som en følge av tiltaket. Naturmangfoldlovens 10 vurderes som oppfylt da økosystemet i dette begrensede området ikke vil få så stor belastning som en følge av tiltaket at det vil endres nevneverdig, økosystemet i disse områdene vil ikke bli særlig berørt i forhold til dagens situasjon. Naturmangfoldloven 11, det er ikke planlagt tiltak for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet, da det ikke er avdekket behov for dette gjennom planarbeidet, dermed ingen kjente kostander. Det anses ikke nødvendig med avbøtende tiltak i forhold til dette punktet i planprogrammet 6

7 5. Skogbruk og jordressurser Det er innhentet grunndata fra Landbrukskontoret i Våler og Åsnes som viser markslagsdata, området som skal reguleres bestyr i dag av myr og skogsområder. Landbrukskontoret har ingen innspill eller kommentarer til planarbeidet. Markslagskart følger som vedlegg nr. 4 Det anses ikke nødvendig med avbøtende tiltak i forhold til dette punktet i planprogrammet 6. Næringsliv og sysselsetting Nittedal Torvindustri AS er med sine 21 ansatte og omsetning på ca. 90 millioner kr. en stor og viktig produksjonsbedrift og arbeidsplass i Åsnes kommune. Virksomheten krever sesonginnsats fra lokale bønder, den kjøper betydelige transporttjenester og skaper ringvirkninger lokalt i form av oppdrag for mekaniske bedrifter, byggefirmaer osv. Utviklingen ved bedriften har dermed stor betydning i Åsnes og den nære delen av Åsnes regionen. Nittedal Torvindustri AS har sikret seg en god posisjon i et marked med hard konkurranse. Denne posisjonen ønsker bedriften å beholde gjennom balanserte investeringer og jevn, rasjonell drift. Åsnes kommune har i sin strategiske næringsplan følgende målsetning: «Åsnes kommune skal bidra til at eksisterende industri opprettholdes, og at det skapes nye bedrifter og knoppskytinger. Det er viktig å lage samlingspunkter for offentlig og privat sektor. Kommunen tilrettelegger for bioenergi, og satser på foredling av lokale råvarer (jord/skog)». På bakgrunn av de senere årenes stagnasjon i folketallet i Åsnes og de nærmeste kommunene, er det særlig viktig å legge til rette for de bedriftene som har potensiale og driv til å møte framtida. Nittedal Torvindustri as er en slik bedrift og bør derfor nyte godt av de politiske målsetningene som er uttrykt i næringsplanen. Bedriften må innrette sin virksomhet og sin økonomi i et langsiktig perspektiv for å sikre bestående arbeidsplasser og for å kunne etablere nye. Dette lar seg ikke gjennomføre med mindre Nittedal Torvindustrier AS kan foreta årlige og jevnest mulig investeringer i så vel maskiner, bygninger som lagerutvidelse. Nittedal Torvindustri as er i kraft av sin type og størrelse en viktig bedrift i Åsnes og den nære delen av Glåmdalsregionen. Skal bedriften opprettholde sin posisjon og utvikle sin drift, er den avhengig av å foreta jevne, langsiktige investeringer og utvidelser. Nå er situasjonen kritisk på arealsiden. Det er bare en utvidelse som sikrer løsning for bedriften og dermed den direkte sysselsettingen og de tilhørende ringvirkningene over tid. 7

8 7. Risiko og sårbarhet, forurensningsfare Planprogrammet trekker frem to faktorer som kan innebære risikomomenter. Brann- og eksplosjonsfare Trafikksikkerhet Bedriften benytter ikke spesielle kjemikalier i sin produksjon. Det eneste som tiltransporteres ut over store mengder naturbaserte råvarer, er diesel som drivstoff til maskiner og kjøretøyer. Ut går det ferdige produktet hovedsakelig med torv og bark som bestanddeler. Det kan derfor ikke ses å være spesiell brann- og eksplosjonsfare knyttet til transport til og fra bedriften. Riksveg 210 har god standard og kapasitet. Trafikken til og fra bedriften skjer hovedsakelig med store kjøretøyer. Tiltaket i seg selv tilrettelegger for økt produksjon men trafikken blir ikke dermed vesentlig annerledes eller større i forhold til dagens trafikkbilde på Riksveg 210. Her er det fra før en relativt høy andel tyngre kjøretøyer og vegen er tilpasset den rådende situasjon med fartsgrenser og liknende. Utvidelsen innebærer ingen endring av dagens avkjøring, eksisterende avkjøring er relativt ny, det er god oversikt ved inn- og utkjøringer til bedriften. Det anses ikke nødvendig med avbøtende tiltak i forhold til dette punktet i planprogrammet. ROS analyse følger vedlagt, vedlegg Klimagasser og energibruk Energi og klimaplan for Åsnes kommune viser i del 1 status for energisystemet og klimagassutslipp i Åsnes kommune. I del 2 beskrives det hvordan energi- og klimaarbeidet søkes gjennomført i Åsnes med detaljerte beskrivelser av mål, tiltak og aktiviteter. Lars Bakken ved NMBU har gjort en vurdering av klimagassutslipp ved tiltaket (fjerning av myr for utbygging av produksjonsanlegg). Beregninger viser et marginalt utslipp ved uttak ( kg CO 2), og et årlig tap av 942 kg CO 2 i overskuelig framtid pga. fjerning av vegetasjon. Grunnlaget for dette lave estimatet er at torvmaterialet skal brukes som råvare i bedriftens produksjon, dvs. at det substituerer material som ellers ville vært hentet i eksisterende områder for torvuttak. Utslipp av CO 2 og N 2O knyttet til bruken av torvmateriale i jordbruk/hagebruk er derfor ikke inkludert. Rapporten følger som vedlegg nr. 6 Bakken skriver i sin oppsummering at det virker meningsløst å inkludere mineralisering av torvproduktene og N 2O utslipp i dette tilfellet, i og med at torvmaterialet bare erstatter torvmateriale som ellers ville vært tatt ut andre steder på myra. Videre kan vi forvente at uttaket skjer i løpet av kort tid, dvs. at årlig utslipp under uttak er et engangsutslipp (1 års utslipp) Vi sitter igjen med følgende utslipp: 8

9 Utslipp ved tiltak: 539 kg CO 2 Tapt sekvestrering: 942 kg CO 2 pr år (for alltid) Rapporten viser at utslippet er marginalt, det vil ikke være nødvendig å sette inn tiltak i forhold til dette. Utslippet vil således heller ikke være i strid med Energi- og klimaplan for Åsnes kommune. 9