T R O M Ø Y2010. menighetsblad. Stedsnavn på Tromøya SKARE s. 3. Årets konfirmanter s. 6. Sandum skole s. 11. Lirum larum s. 5.

Transkript

1 T R O M Ø Y2010 menighetsblad Stedsnavn på Tromøya SKARE s. 3 Årets konfirmanter s. 6 Sandum skole s. 11 Lirum larum s årgang 2 Færvik kirke Kongshavn kapell Tromøy kirke

2 Nytt fra menighetsrådet Lirum larum lirim larum Lirum larum lirum larum Lirum larum Lirum larum Bilde/illustrasjon? Smuler er også brød: OM FORLATELSE Av Pål Laukvik I en TV-dokumetar møter vi en seriemorder med 60 jenters liv på samvittigheten. Det vil si at noen samvittighet kan han ikke ha hatt. Under en konfrontasjon mellom gjerningsmann og ofrenes familier vises det ingen tegn til anger eller medynk. Den eneste som når inn til ham er en aldrende kvinne, en bestemor kanskje. Hun sier: «Jeg tilgir deg. Du skal ikke ha noen makt over meg lenger.» Tilgivelsen er ikke for hans skyld. Det handler om å be om forlatelse. Jeg forlater dette, det skal ikke lenger bestemme mitt liv. B A R N E H A G E N P U S S E S O P P I år er Tybakken barnehage 30 år og den trenger en ansiktsløftning. En prosjektgruppe, ledet av Ivar Håland, har jobbet med dette sammen med arkitekt fra Je n s e n Arkitekter. 2 TEN-SING TRENGER NY DIRIGENT annonse fra MR Tromøy Menighet ved menighetsrådet har besluttet å pusse opp og fornye barnehagen. En «ny» og attraktiv barnehage Vi ønsker at barnehagen skal framstå som en attraktiv barnehage, både for voksne og barn. Derfor bygges det nye garderober, hele barnehagen pusses opp inni og kjøkkenet fornyes. De ansatte får etterlengtet arbeids/ pauserom og garderober som tilfredsstiller dagens krav fra Arbeidstilsynet.

3 Stedsnavn på Tromøya Av Eilert Skjævestad S K A R E - et gårdsnavn som har fått endret sitt virkeområde. Som Alve er Skare et av de eldste gårdsnavnene på Tromøya. Gården ligger ganske langt øst på øya, nesten på «Yttersia», og har i dag gårdsnummer 21, men omfattet tidligere et område som var større enn det som i våre dager vanligvis oppfattes som Skare-området. Ved Tromlingesundet Fordi området er såpass stort, er det vanskelig å k a r a k t e r i s e re. Mange forbinder Skare med de mange fiskerne som har hatt sin base i Tromlingsundet og Kattsund, men landbruk har også vært en viktig næringsvei i området. Mange skarefolk har dessuten vært sjøfolk eller knyttet K.K. Liens fabrikk eller til industribedriftene på Eydehavn. BARNEHAGEN PÅ TYHBAKKEN PUSSES OPP UTE OG INNE (forts.) Uteområdet til barnehagen skal også rustes opp. Det stilles stadig nye krav til lekeapparater og underlag/dekke. Barnehagen har engasjert en landskapsarkitekt og laget en helhetlig plan for området. Disse planene har leder og ansatte i barnehagen jobbet med en stund, og dette ser nå ut til å bli realitet. Tålmodighet i hverdagen Alt dette vil kreve mye ekstra av de ansatte i byggeperioden, og selvfølgelig tålmodighet av foreldre og barn. Det vil også resultere i begrenset bruk og utleie av resten av menighetshuset i byggeperioden. Planen er at det bygningsmessige inni skal være ferdig i september. Målet er at uteområdet er ferdig i august når nytt barnehageår starter opp. Et livskraftig sted øst på øya På Skare har det vært butikk, skole og bedehus. I dag er skolen og butikken nedlagt, men bedehuset består. (se G. Molden: Tromøyfolk gjennom tidene) Hvorfor navnet «Skare»? Det er forskjell i uttalen av Skare, skæ:re og Skaret, skære, men begge formene kommer trolig av en norrøn form skarar flertall av skor, et ord som betyr rand eller kant, «noe som er avskåret». Det er også mulig at navnet kommer av Skardi, betegnelse på eller tilnavn til en mann som har hareskår. Gamle skrivemåter: Skarre (1593), Skare (1601), Schare (1610). Tromøy menighet eier lokalene og synes det er fint å kunne tilby dette. Barnehagen er også viktig for driften av menighetshuset vårt, fint at det fylles med barn og livlig utfoldelse. Et godt sted for barn og voksne Som arbeidsgiver er vi opptatt av at det skal være et godt sted for både de ansatte og barn a. Barnehagen er arbeidsplass for 14 fast ansatte fordelt på 10,4 årsverk. I år har vi 49 barn i Tybakken Barnehage. For å få til utbyggingen har vi tett samarbeid mellom styret i Stiftelsen Tromøy Menighetsbarnehage og Menighetsrådet. Det er et økonomisk løft å gjøre dette, men vi har tro på at det er riktig satsing. Menighetsbarnehage Barnehagen eies og drives av Stiftelsen Tromøy Menighetsbarnehager og ønsker å være en aktuell barnehage med kristen formålsparagraf. Med bønn, tro, positiv støtte og oppslutning fra menigheten vår har vi tro på at dette er blir bra! 3

4 Tromøy Kirkegård: NYE UTVIDELSESPLANER Den siste utvidelsen av Tromøy kirkegård var ferdig i desember Da ble ca 4 da. og 350 nye gravplasser lagt til kirkegården. Likevel er det viktig at man snarest mulig kommer i gang med neste utvidelse. Med ca 50 begravelser per år vil det oppstå behov for nye gravplasser om 7-10 år. Men utvidelse av kirkegårder kan være en langvarig prosess. Arealer skal erverves, reguleringsplaner utarbeides, områdene skal detaljplanlegges og arbeid skal utføres. Arbeidsgruppens anbefalinger: En arbeidsgruppe bestående av Sverre Simonsen, Karl Erik Fredriksen og Per Woie har sett på utvidelsesmulighetene ved Tromøy kirkegård og kommer med følgende anbefaling: Den neste utvidelsen bør komme mot sør-vest i området som er del av Raet-landskapsvernområde. Her er staten grunneier. Man mener at dette området ikke er bevaringsverdig slik det fremstår i dag. Under 2. verdenskrig ble det gjort flere inngrep i området, og en opparbeidelse av kirkegård her vil ikke ødelegge et uberørt areal, men omskape noe som alt er ødelagt, til et vakkert kulturlandskap. Å få gjennomslag for dette vil sikkert by på utfordringer. Derfor er det viktig å komme i en dialog med vernemyndighetene om dette snare s t. Utvalget foreslår at man kan legge gravfelt i passende veksling med noen av de mest uberørte områdene som da blir liggende som vernede øyer i kulturlandskapet. Utvalget foreslår også at det ut arbeides en reguleringsplan for hele området. «Flyplassen» og «Skytebanen» må inngå i planen. Området bør forsøkes tilbakeført til det opprinnelige, samtidig som det tilrettelegges for allmennheten med parkeringsplasser og toaletter. Som en langsiktig plan om ytterligere utvidelser av kirkegården, foreslår utvalget at det kan være naturlig å sette i gang med utfylling av deler av området nord for hovedveien.

5 Redaksjonens blomst: Inger Marit Simonstø Av Elisabeth Nærestad Inger Marit Simonstø har sittet i undervisningsutvalget, vært dåpskontakt og hjulpet til med kirkekaffe. Hun var med og dro igang småbarnstreff på Menighetshuset, og har vært voksenleder i Minising i 6 år. Nå tar hun seg en velfortjent pause og Menighetsbladet synes det er en god anledning til å hedre henne med månedens blomst. Vi spurte henne blant annet om hva som brakte henne inn i menighetsarbeidet: Jeg har alltid vært engasjert. Før jeg flyttet hit var jeg aktiv i Indremisjonen i Arendal, og etter at jeg fikk barn var det naturlig å engasjere meg i barnearbeidet i menigheten. Jeg liker å være med å bidra, og jeg er glad i mennesker. Jeg vil så gjerne at barn skal få positive opplevelser gjennom å være med på kristne aktiviteter som gir livet innhold og mening. Er det opplevelser du har spesielt lyst til å trekke fram? Jeg føler meg priviligert som fikk være med i Minising da Merete Haslund var dirigent og musikalen «Å, så vakkert» ble laget. Merete gjorde en fantastisk jobb, og sammen med Hans Inge gav hun barna i Minising noen flotte og uforglemmelige opplevelser med blant annet en konsert i Arendal Frikirke og to konserter i Oslo. De er rause, flotte mennesker, og det var veldig moro å være med på dette både for barna og meg. Når ble det klart for deg at Jesus var en viktig del av ditt liv? - Jeg vokste opp i et kristent hjem, men det var nok i konfirmasjonstiden at jeg gjorde et mer bevisst valg som har fulgt meg inn i voksenlivet og som former verdiene som er viktige for meg i dag. Har du et favoritt-bibelvers som du har lyst til å dele? Det første som dukker opp for meg da er: «Legg din vei i Herrens hånd og stol på ham». Det synes jeg er gode ord å leve etter. Også er jeg veldig glad i Salmene. Inger Marit Simonstø får redaksjonens blomst for lang og allsidig frivillig innsats i menigheten. Spesielt Salme 32.8 har jeg lyst til å trekke fram: «Jeg skal lære deg, og vise deg den veien du skal gå. Jeg lar mitt øye hvile på deg og gir deg råd.» Hvordan synes du det er å bo på Tromøya og være en del av menigheten? - Jeg vokste opp i Dypvåg utenfor Tvedestrand, og der jeg bor nå har jeg den samme nærheten til sjøen. Jeg elsker båtliv, og Hove er et flott turområde som jeg bruker mye. Også er det mange trivelige mennesker her. Jeg synes menigheten har et godt barne- og ungdomsarbeid, og det er mange hyggelige og positive foreldre. Det er likevel ikke bare lett å komme inn som ny i menigheten. Det tar tid å bli kjent, og på noen måter føler jeg meg faktisk litt ny i menigheten ennå. Selv om jeg nå slutter i Minising kommer jeg nok fortsatt til å være med i barne- og ungdomsarbeid. - Men jeg synes det er veldig hyggelig å få månedens blomst, en nydelig hortensia, så tusen takk! Denne vil jeg også dele med min kjære Thom, som alltid støtter meg. annonser 5

6 6 KAROLINE HENRIETTE CAMILLA KRISTIAN Intervju med fire av årets Tromøykonfirmanter: Hva betyr konfirmasjonen for dere? Karoline Manneråk Birkeland, Henriette Isefjær Johnsen, Camilla Christensen og Kri s t i a n Johannesen tok seg tid i innspurten av konfirmanttiden til en prat med menighetsbladet, og de ble spurt om hva de hadde lært i løpet av konfiormasjonstiden: Camilla: Vi har snakket mye om hvordan det er å være ung. Vi har blitt stilt mange spørsmål som har fått oss til å tenke. Karoline: Det har ikke bare vært ett riktig svar på spørsmålene. Det finnes jo mange svar, og ingen er bare rette eller gale. Henriette: Vi har blitt kjent med hverandre på en annen måte. Camilla: Ja vi har vært åpne om mye og snakket om ting vi ikke snakker så ofte om. Det har vært fint. Henriette: Jeg har jo blitt døpt, og gikk på søndagsskolen, men det er lettere å kalle seg en kristen nå som vi er konfirmanter. Nå tror jeg fordi jeg har tenkt ordentlig gjennom dette. Og det er fint å ha noen å snakke til når noe er vanskelig. Karoline: Ja, det er godt å ha en tro å støtte seg til. For å tro er nok en trenger ikke ta alt som står i Bibelen helt bokstavelig. Camilla: Jeg har vært usikker på om jeg var kristen, men kjenner at det er så mye jeg er enig i. Før var tro noe en bare ble fortalt, men nå har vi gjort egne erfaringer og gjort oss opp egne meninger. Jeg er mer klar over hva jeg legger i det å være kristen. Henriette og Kristian, dere har vært Tensingkonfirmanter hva innebærer det? Kristian: Vi har hatt mindre vanlig konfirmantundervisning, fordi vi har fått opplæringa som en del av det vanlige Tensing-opplegget. Vi har reist på turer, lært om hva det vil si å være kristen, og vi har lært bibelhistorie. For meg har det vært fint å oppleve at jeg kan tro på min måte. Henriette: Det har vært lite vanlig undervisning, men vi har lært gjennom sang og opptredener. Flere har sagt til oss at de synes det er en fin måte å høre om Gud på. Også har vi blitt godt kjent med tidligere konfirmanter som er med i Tensing. Å være Tensing-konfirmant kan anbefales, ihverfall hvis du er glad i å synge! Kristian: Du trenger ikke være glad i å synge, for å spille i bandet, eller jobbe som tekniker, som jeg gjør, er også gøy. Hvorfor valgte dere kirkelig konfirmasjon? Camilla: Det er jo mest vanlig, og siden jeg har hatt min barnetro og synes det er fint å være kristen, hadde jeg lyst til å lære mer. Kristian: Jeg er kristen, så jeg var aldri i tvil. Karoline: Alle i min familie er konfirmert i kirka, så det er jo en tradisjon. Jeg har kjent at dette har vært et riktig valg for meg også. Henriette: Jeg har vokst opp med Baptistkirka, men føler meg veldig hjemme her med vennene mine og det vi har lært. Dere har jobbet med gudstjenestene. Hva ville dere legge vekt på om dere fikk bestemme? Kristian: Mere sang, og gøyere sanger. Henriette: Kort preken er bra. Pål er flink! Og det er fint når noen opptrer. Camilla: Dramatisering gjør det lettere å følge med. Karoline: Det er bra når gudstjenesten er variert. Camilla: Vi n g å rdsgudstjenesten med barn som opptrådte var bra. Det er også gøy når Minising og Tensing er med. De kan gjerne komme oftere.

7 Er det ellers noe dere vil framheve? Camilla: Turen til Lifjell hvor vi var på leir i vinterferien og fikk undervisning på en annerledes og gøyere måte. Henriette: Alle var sammen med alle, og ingen baksnakket. Da er det lettere å snakke ærlig. Vi snakket blant annet om døden, og det er fint å sette ord på triste og vanskelige ting også. Karoline: Vi sang mye og hadde leiker på kveldene. Caroline: Og bibelquiz Kristian: Det var en kjempesosial uke. Få med at jeg vant Lifjell-talenter også! Henriette: Også dramatiserte vi bryllup og dåp. Og lederne var kjempegode! Ja, du må få med at Christoffer er en kjempegod kateket!! Alle: Ja, han underviser oss på en gøy måte, han er musikalsk, han forstår oss som er unge, også er han streng på en snill måte! Og Pål er også flink og får alle med. Det er bra at de har forskjellig alder. De utfyller hverandre! Hva betyr konfirmasjonen for dere? Henriette: Det er fint å samle hele familien om en stor hendelse i mitt liv. Og det bekrefter troen min. Karoline: Jeg har lyst til å bekrefte at jeg er kristen. Nå er det ikke bare en tro jeg har blitt opplært til, men noe som er mitt. Camilla: Det er en fin tradisjon som markerer at vi blir voksne. Jeg føler meg jo ikke helt voksen ennå, men dette er en overgang i livet. Henriette: Vi er jo blitt mer voksne dette året fordi vi tenker over livet på en ny måte. Kristian: Det betyr at vi kan ta valg om hva vi vil gjøre videre i livet. Vi vet mer nå, og det gjør det lettere å ta gode valg. Årets konfirmanter: Ida Haugenes Aleksandersen, Fredrik Andersen, Karine Aniksdal, Karoline Manneråk Birkeland, Camilla Christensen, Thea Emilie Lore n t z e n Edholm, Kevin Dodzi Essilfie, Andreas Faru p - Hansen, Eirik Fossdal, Tina Gulbrandsen, Andreas Gundersen, Andreas Jørgen Guttormsen, Miriam Frydenlund Halvorsen, Renate Sivertsen Hansen, Sunniva Haslund, Jens Patrick Holmsen, Sunniva Folgen Høiskar, Kristian Johannesen, Adrian Anker Johansson, Henriette Isefjær Johnsen, Iselin Kanestrøm, Markus Roald Mørland Karlsen, Ingrid Yun Kullerud, Mats Langmyrlia, Kjetil Lassesen, Karna Lien, Kjell Kristoffer Watne Moe, Gina Omdal M o rtensen, Djevad Muratovic, Carina Mykland, Kristoffer Eastwood Mørland, Ib Aleksander Nilsen, Matias Folke Pettersson, Håvard Pre s t b a k m o, Richard Gordon Gjertsen Risdal, Mats Bertin Øyrås Sivertsen, Frida Skindlo, Benjamin Solheim, Henrik Svendsen, Thomas Emil Svendsen, Christine Ramsdal Syvertsen, Stian Terjesen, Stine Jønsson Thygesen, Iselinn Langand Thygesen, Malén Wallentinsen, Line Wi k a n d e r, Caroline Wi l h e l m, Stine Haugland Øiseth og Arnstein Thorstensen Øyhus. annonse 7

8 HUMLENS FLUKT Et spennende prosjekt som startet med at vi lyttet, virkelig lyttet til «Humlens flukt» av Nikolaj R i m s k i j - K o r s a k o v. Hvem flykter humlen fra? Forslagene var mange, blant annet ble det foreslått at det var fra et menneske med fluesmekker eller kanskje en drage? Etterpå tegnet barna noen flotte humler. På turene våre i skogen ser vi stadig humler, og vi gleder oss til å lære mer om dette tykke, runde, og myke insektet. Hilsen de eldste barna i Tybakken barnehage. Når lærte du sist et barn å sykle? Jeg vokste opp i Oslo, og mine foreldre mente det var farlig for barn å sykle i trafikken. Derfor lærte jeg meg ikke å sykle før jeg var 11 år. Da hadde de fleste av kameratene mine rast rundt på sykler i flere år allerede, og jeg kunne ikke være med. En annen kamerat lærte seg aldri å sykle, og jeg vil ikke tenke på alt han gikk glipp av. Det er en delt ting barn må lære seg for ikke å gå glipp av viktige ting i livet. Sykle er en av dem. Når lærte du sist et barn å be aftenbønn? De fleste av dere som leser dette er foreldre, besteforeldre eller faddere til noen. Når dere tok et barn til dåpen lovte dere som foreldre og faddere å oppdra barna i kristen tro; Lære dem å be, bli kjent med Bibelen og følge dem til gudstjeneste. Barna lærer ikke dette av seg selv. Hjemmet og familien vil alltid være det viktigste lærestedet for kristen tro. Det er viktig at barna deltar i menighetens trosopplæring, men den kan bare fungere dersom den støtter seg på det som skjer i hjemmet. Vi bærer jo barna til dåpen All statistikk viser at barna som lærer å praktisere tro hjemme med stor sannsynlighet vil fortsette med det som voksne og bevare en kristen tro. Det er det vi vil når vi døper barna, er det ikke? Ordspr (Joh Hæhre) Fra og med høstskolestart vil også kirken i arendal ha nye nettsider, med egen portal for hver menighet. Hovedportalen vil ha adressen: arendal.kirken.no (Vil se eksempelvis ut som denne: Tromøy menighets portal vil ha adresse: arendal.kirken.no/tromoy Det medfører bl.a. at stabens epostadresser vil endres til 'navn'@arendal.kirken.no (eks: cdp@arendal.kirken.no) 8

9 Tromøy menighet kontaktinformasjon Menighetskontoret, Menighetshuset Tybakken Postadresse: Postboks 124, 4852 Færvik Sokneprest: Tlf.: (tirsdag til fredag kl.10-12) Kateket: Tlf.: Kantor: Tlf.: Menighetssekretær: På menighetskontoret tirsdag og torsdag , tlf.: og på Arendal Rådhus onsdag og fredag , tlf.: Kontaktinfo: Pål Laukvik, sokneprest Tlf priv: Anne Dorthée Svendsen, menighetssekretær Tlf priv: Halldis Berntsen, kantor Tlf priv: / Mob: Halldis.berntsen@agderkirken.no Christoffer Garcia de Presno, kateket Mob: / cdp@agderkirken.no Tore Askeland, kirketjener Tlf priv: / Mob: Heidi Eiker, menighetsrådsleder Tlf priv: / heidi@gutten-berg.no Menighetsrådets kontonummer: Spørsmål vedr. kirkegårdene? Kontakt Kirkevergen i Arendal, tlf.: Leie Menighetshuset? Kontakt menighetskontoret, tlf.: Menighetsbarnehagen TYBAKKEN BARNEHAGE Tlf.: styrer Lisbeth R. Bertelsen TROMØY MENIGHETSBLAD Redaksjonskomité: Knut Olaf Christensen, Eilert Skjævestad, Jan Henrik Simonsen, Jon Lindset og Øivind Berg. Knut Olaf Christensen, tlf.: e-post: knutochr@online.no Øivind Berg, tlf.: e-post. berg@gutten-berg.no Trykk: Tvedestrand Boktrykkeri NESTE NUMMER: primo juni 2010 Frist stoff til nr 2/2010: 26. april Ønsker du å gi et økonomisk bidrag til bladet? Menighetsbladets kontonummer: (merkes menighetsbladet) SØNDAGSSKOLER Skare Søndagskole, Skare bedehus, kontakt: Ingvar Olsen, tlf.: Rægevik Søndagskole, Revesand bedehus, kontakt Bitte Ekedal, tlf.: og Anne Dorthée Svendsen, tlf.: TROMØY Kirkekor Dirigent Halldis Berntsen, tlf.: Kongshavn kapell styreleder Harriet Møller Lindset, tlf.: nestleder Sissel Golding, tlf.: MINISING Tromøy Barnekor og -klubb på Menighetshuset Tybakken torsdag Skogvokterne, annenhver torsdag på Lofstad Kontaktperson kor, klubb og skogvoktere: Jon Eilif Trohjell, tlf.: Se hjemmeside: TENSING Tromøy Ungdom fra 8. klasse, øvelse på Menighetshuset, Tybakken, onsdag Leder Johanne Vartdal, tlf.: / dirigent Ingrid Smith Pedersen, tlf.: Se hjemmeside: MAXISING Tromøy Voksenkor, øvelse på Menighetshuset, Tybakken, tordag, leder Tor Heien, tlf.: e-post: tor@berntsen.no dirigent Arvid Siqveland, tlf.: TROMØY KFUM/KFUK speidere Jenter og gutter fra 2. klasse og oppover, Kongshavn kapell tirsdag leder Sissel Golding, tlf.: Harriet Møller Lindset, tlf.: Tromøy speidertropp speiding for gutter og jenter, samling annenhver uke på speiderhytta i Alvekilen, leder Gunnar Madsen, tlf.: SMÅTREFF Menighetshuset, annenghver mandag Ingrid Sofie T. Nordhus, tlf.: Forbundsringen kontakt Tønnes Christian Larssen, tlf.: Ytre- og Indre misjon Skare Normisjon, Ingvar H. Olsen, tlf.: Skilsø Normisjon, Olaf Chr. Knudsen, tlf.: Skare Hvite Bånd, Anne Grete Olsen, tlf.: Skare Misjonssamband (NLMS), Einar Manneråk, tlf.: Den lille hjelper, Skare, Borghild Mortensen, Skare, 4812 Kongshavn Arbeiderforeningen, Skilsø, Minnie Jensen Forglemmegei misjonsforening (NMS), Rollaug Puntervold, tlf.: Tybakken misjonsforening, Irmgard Hott, tlf.: Misjonsringen, Mia Hansen, tlf.: og Marit Lien Espeland, tlf.:

10 går ut går ut går ut

11 Besøk på SANDUM SKOLE En fin aprildag besøker vi Sandum skole, som ligger naturskjønt til på Hove. Skolen har heller få elever,12 i tallet, og er nok lite kjent av menigmann/-kvinne.menighetsbladet satte som mål å bli litt bedre orientert om skolen. E n h e t s l e d e r ( rektor)olav Homdrom tok hyggelig imot med nykokt kaffe og trivelig prat. Enhetslederen kunne fortelle at skolen starta opp i 1998, med et elevtall mellom 25 og 30. Men dette elevtallet fant man fort ut var i meste laget, og det ble etter hvert redusert til 12 elever. Hvorfor en slik skole i Arendal? Det er flere årsaker, sier Homdrom, som har ledet skolen fra En av grunnene er at elevene som kommer til Sandum, trenger et forsterket tilbud for lengre eller kortere tid. De tilhører fortsatt sine nærskoler, men lærerne på Sandum skole har det pedagogiske ansvaret så lenge de er elever ved skolen. Hvem er det som får dette tilbudet? Tilbudet er for elever fra trinn, og målet er å gi elevene tro på seg selvl og egne ferdigheter og motivere til videre skolegang. Hvordan legger man opp undervisningen? Elevene får tilpasset opplæring og praktiske arbeidsutfordringer. Enhetslederen vektlegger at tilbudet som gis, er frivillig, og må være ønsket av elev og foreldre. Hvis eleven imot tilbudet, gis det først en prøveperiode på 14 dager. Det er viktig at skolen har homogene grupper på grunn av trivsel og arbeidsforholdene ved skolen. Skoleåret er delt inn i 3 perioder hver på 3 måneder. Er det ønskelig, kan så elever gå tilbake til nærskolen etter en avslutta periode. Hvordan legges skoledagen opp? Man starter dagen med felles frokost, som skaper fellesskap, og senere på dagen er det felles lunsj Tekst og foto: Jon Lindset med sunn kost. Det legges mye vekt på mosjon og uteaktiviteter, på ski om vinteren, og bruk av båt vår og høst. Ellers samkjøres praktisk- og teoretisk opplæring så godt det lar seg gjøre. Faget UTV (utdanning til valg) tar 25 % av undervisningstiden, og elevene gir inntrykk av at dette er positiv opplæring. Trivsel og vennskap i elevflokken Hver høst, to tre uker etter skolestart, arrangeres det blikjent-tur til Rjukan og Gaustad-toppen populære reisemål. Da kombineres det faglige med det fysiske. Hvor mange lærere arbeider ved skolen? Homdrom kan fortelle at det er budsjettert med 5,68 lærerårsverk ved skolen. Hvordan er det å ha et asylmottak som nærmeste nabo? Det er udelt positivt, forteller Homdrrom og får støtte av elevene Kristin og Simon, som jeg får noen ord med. Begge går på 10. trinnet, og skal over i videregående skole. Kristin kommer fra Moltemyr og trives godt på Sandum skole. Hun liker praktisk arbeid, og skolens kombinasjon av det teoretiske og praktiske. Særlig liker hun undervisning innen mat-og restaurantfag. Ønsket er å utdannes som konditor. Men hun har også ønske om å få allmennfaglig påbygging, slik at det kan være mulig å komme inn ved politihøgskolen. Simon kommer fra Hisøy. Han liker norskfaget og kunne tenke seg å bli forfatter. Men foreløpiig går nok veien om Blakstad og opplæring i tømrerfaget. Begge disse elevene ser positivt på at det undervises i små grupper og gis muligheter til å gjøre seg kjent med lærerne, som får fine skussmål. Så gjenstår det å si takk for seg og ønske god vei videre. 11

12 Slekt skal følge slekters gang Døpte: Mia Mouland Pia Bianca Larsson Edvard Vågsnes Esther Serina Andersen Haakon Monrad Grandås-Rokstad Aaliyah Alexandra Arten-Josephsen Nicolai Stoa Johnsen Tord Johannes Utvik Maria Linnea Johnsen Sebastian Kindt Knudsen Lerke Jensine Simonsen Flakke Emilie Rønningen Augensen Sigrid Saxlund Gundersen Nicholas Thorbjørnsen Bremar Vigde: Cathrine Elisabeth Øygarden og Kristian de Lange Stedt til hvile: Ingvald Egge Rolf Johansen Per-Erik Odden Hjørdis Helena Nielsen Ellen Gerd Olsen Kåre Nesland Marianne Kristiansen Lindstrøm Jakob Aaland KIRKESKYSS Tromøy kirke: De som ønsker skyss, ringer til sjåføren innen lørdag. Navn og telefonnummer står i gudstjenesteannonsen i avisa. Sjåføren kan hente ved døra hvis det er behov for det. Tilbudet er gratis. Færvik kirke: Minibussen kjører fra Holtet kl og fra Skilsø kl om Revesand. Retur. Pris kr 10,- hver vei. Færvik kirke Kongshavn kapell Tromøy kirke Kirkekalender juni Søndag 6. Færvik kirke kl Søndag 13. Merdø kl Friluftsgudstjeneste. Søndag 20. Tromøy kirke kl Søndag 27. Tromøy kirke kl Gudstjeneste. Nattverd juli Søndag 4. Tromøy kirke kl Søndag 11. Tromøy kirke kl Søndag 18. Tromøy kirke kl Gudstjeneste. Nattverd Søndag 25. Færvik kirke kl Søndag 29. Olsok i Tromøy kirke kl Gudstjeneste august Søndag 1. Færvik kirke kl Søndag 8. Tromøy kirke kl Søndag 15. Kongshavn kapell kl Søndag 22. Færvik kirke kl Gudstjeneste. Nattverd Søndag 29. Tromøy kirke kl Gudstjeneste. Nattverd september søndag 5. Hove kl Gudstjeneste. (Tromøydagen) Søndag 12. Færvik kirke kl Gudstjeneste. Nattverd Søndag 19. Tromøy kirke kl Søndag 26. Færvik kirke kl Gudstjeneste. Dåp oktober Søndag 3. Tromøy kirke kl Gudstjeneste. Dåp Nattverd Søndag 10. Kongshavn kapell kl Søndag 17. Trefoldighetskirken kl Gudstjeneste. Prostidagen