Samfunnssikkerhet. Katestrofeberedskapen settes på prøve Øvelser er nødvendig Øvelser kan skape frykt? Nr Øvelse Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnssikkerhet. Katestrofeberedskapen settes på prøve Øvelser er nødvendig Øvelser kan skape frykt? Nr. 03-2006. Øvelse Oslo 17.-18."

Transkript

1 Samfunnssikkerhet Nr Øvelse Oslo oktober: Katestrofeberedskapen settes på prøve Øvelser er nødvendig Øvelser kan skape frykt?

2 Forsiden 2 Innhold Kalender Poenget Øvelse Oslo er å trene på håndtering av store og sammensatte katastrofer, med spesiell vekt på koordinering og samarbeid. Foto: Scanpix Oktober M T O T F L S November M T O T F L S oktober: Konferanse/messe «Vår samfunnssikkerhet», Hellerudsletta oktober: Seminar om direktiv for trykkpåkjent utstyr, Gardermoen. 17. oktober: DSB-seminar for brannvesenet, Tromsø oktober: Øvelse Oslo oktober: DSB-seminar for brannvesenet, Bodø. 19. oktober: DSB-seminar for brannvesenet, Trondheim oktober: Internasjonal NATO-konferanse «CBRN Minimum Standards Project», Oslo oktober: Sikkerhetsdagene NTNU, Trondheim oktober: Nordisk myndighetsmøte ATEX-direktivet, Tønsberg oktober: Brann 2006, Gardermoen. 31. oktober: DSB-seminar for brannvesenet, Ålesund. 1. november: DSB-seminar for brannvesenet, Bergen. 2. november: DSB-seminar for brannvesenet, Stavanger. 6. november: DSB seminar for brannvesenet, Rakkestad. 7. november: DSB seminar for brannvesenet, Lillehammer. 8. november: DSB seminar for brannvesenet, Arendal. 9. november: DSB seminar for brannvesenet, Oslo november: Konferanse: «Sikker bruk av gass», Tønsberg Tema Øvelse Oslo 4 5 Øvelser nødvendig for å bli bedre 6 7 Skaper realistiske øvelser frykt? «journalister» skal presse øvingsledelsen Kronikk: Første store øving for å møte terrortrusselen Portrettet: Byrådsleder Erling Lae Kommunene må ta større ansvar for eldres brannsikkerhet Mange skogbranner god beredskap Færre tjuveri av eksplosiv Skal evakuere før skredet kjem om rassikring på Sunnmøre 22 Fragmentert ansvar for rassiking? 23 Kort og godt Nytt fra Norden Nytt fra biblioteket 24 Min sikkerhetshverdag Et trygt og robust samfunn Samfunnssikkerhet angår alle, fra enkeltmennesket i hverdagen, via bedrifter og kommuner, til Reg jeringen og Stortinget. Skal vi ha et samfunn som er trygt og robust nok til å kunne håndtere alt fra mindre ulykker til store katastrofer, må alle bidra, og vi må trekke i lag. DSBs analyser viser at Norge har en god grunnberedskap. Derfor mener DSB at det ikke er grunn til store bekymringer, eller at folk skal gå rundt å frykte at noe forferdelig skal skje. Politi, helsevesen, brannvesen, sivilforsvar, kommuner, fylkesmenn, bedrifter og organisasjoner har i all hovedsak den kompetanse og de ressurser som skal til for å håndtere vanskelige situasjoner innenfor sine fagfelt. Samtidig er det på en rekke områder forbedringspotensial, spesielt innen samordning og samarbeid mellom de ulike aktørene. Samfunnssikkerhet er ikke en konstant tilstand som oppnås en gang for alle. Derfor må vi nøye overvåke og analysere samfunnsutviklingen og ta innover oss de nye utfordringene, slik at vi kan etablere og øve på relevante prosedyrer og samarbeidsmønstre. Samarbeid er et nøkkelord. Ved en større hendelse eller katastrofe, enten den er natur- eller menneskeskapt, kan vi ikke forvente at kun én samfunnssektor blir berørt. Dette må vi ta hensyn til også ved g jennomføring av øvelser. Ellers risikerer den enkelte å være seg selv nok og miste overblikket. Et viktig element i DSBs samfunnsoppdrag er å se til at landet har fungerende beredskap på tvers av sektorer og nivåer. Derfor er det DSB som har fått i oppdrag fra Justis- og politidepartementet å lede planleggingen og g jennomføringen av Øvelse Oslo Øvingsledelsen består i tillegg av representanter fra Politidirektoratet, Oslo kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Sosial- og helsedirektoratet. Sammen med en rekke andre aktører setter vi sammen en øvelse som skal teste ut hovedstadens og landets evne til å håndtere store katastrofer. Gjennom øvelsen skal vi ikke vise hvor flinke vi er, men avdekke forbedringspunkter. Slik kan vi lære og styrke beredskapen og håndteringsevnen. Jon A. Lea

3 3 Øvelse Oslo 2006 Justis og politidepartementet har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å planlegge og lede Øvelse Oslo Politidirektoratet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Oslo kommune og Sosial-og helsedirektoratet utg jør øvingsledelsen sammen med DSB. Direktør Jon Lea i DSB er øvingsleder. En rekke andre etater og institusjoner er sentrale i planleggingen og g jennomføringen av øvelsen. Erfaringer fra terrorhendelsene i Madrid og London er med på å danne bakteppe for øvelsen i Oslo. 11. mars 2004 g jennomførte islamistiske fundamentalister et omfattende terrorangrep mot en rekke jernbaneknutepunkter i Madrid. I løpet av få minutter detonerte ti bomber på fire forskjellige steder. 192 personer omkom og over 1500 ble skadet i angrepene. DSB utarbeidet høsten 2004 en rapport basert på terroranslaget der paralleller ble trukket mot Oslos evne og kapasitet til å kunne håndtere et lignende anslag. Rapportens konklusjoner påpekte at det innenfor flere fagområder var et forbedringspotensial. Sommeren 2005 ble Londons transportnettverk rammet av flere bomber med formål å spre redsel og frykt g jennom terror. Hensikten med Øvelse Oslo 2006 er å øve samfunnets evne og kapasitet til å håndtere konsekvensene av omfattende terroranslag, på alle nivåer. Bakteppet for øvelsen er en terrorhandling. For øvingsformålet er det uinteressant hvem som står bak terroren, og derfor er det ikke definert noen spesiell gruppering eller miljø. Poenget med øvelsen er å trene på håndtering av store og sammensatte katastrofer, med spesiell vekt på koordinering og samarbeid. Foto: Scanpix

4 4 Bevisstheten om behovet for å øve er styrket etter tsunamien Øvelser nødvendig for å fin Norge har en god grunnberedskap. «Øvelse Oslo 06» skal ikke vise hvor flinke vi er. Hensikten er å finne forbedringspunkter, spesielt i koordineringen og samarbeidet mellom strategisk nivå og de operative leddene, slik som politi, brannvesen, helsevesen, sivilforsvar, kommunen. osv Vi øver kort og godt for å bli bedre. Skal vi dra nytte av den gode beredskapen, så er det nødvendig å øve, sier direktør Jon A. Lea i DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) som også er øverste leder for øvelsen. Han mener at bevisstheten om behovet for å øve er styrket etter tsunamien. Selv om ingen grunnleggende strukturer er endret, har alle øvelser i etterkant pekt på forbedringspunkter som er fulgt opp og rettet. Øvelser er viktig for å teste apparatet og for å trene alle som har ansvar under en reell situasjon. Øvelse Oslo er ikke bare en øvelse i hvordan de operative etatene skal takle en krisesituasjon, men like mye en øvelse i hvordan lokale, regionale og nasjonale myndigheter skal håndtere en slik stor hending, ikke minst når det g jelder samhandling og informasjonsutveksling. Oslo har ressurser til å håndtere selve redningsaksjonen, men utfordringen er knyttet til logistikken og hvordan man skal klare å utnytte kompetansen og kapasitetene som alle involverte parter har. De som skal g jøre den operative jobben kan alle hver for seg jobben sin, men det er viktig å teste ut grenseflatene og samhandlingen, ikke minst overfor mediene og allmennheten, sier Lea. Innholdet i Øvelse Oslo har utgangspunkt i terrorhandlingene i Madrid og London. Det forventes ikke at vi kan få like hendelser i Norge, men vi kan heller ikke utelukke muligheten. Hva som utløser katastrofen er i denne sammenheng er egentlig mindre interessant. Poenget er at det skal øves på en stor komplisert situasjon hvor flere ting skjer samtidig. Er det da riktig å legge London og Madrid til grunn for øvelsen? Selv om det kan være visse likhetstrekk, er ikke Øvelse Oslo en kopi av hva som skjedde i de to byene, men utfordringene er sammenfallende. Det skjer mange ting på en gang. Bakteppet for øvelsen er en terrorhandling, men det defineres ikke hvem som står bak. Det er uinteressant for øvingsformålet. Poenget er å øve på håndtering av store katastrofer, enten det er terror eller annet som er årsaken, med spesiell vekt på koordinering og samarbeid. Øvelse Oslo omfatter hele kjeden helt fra Statsministerens kontor og ned til redningspersonellet En virkelig situasjon er likevel noe helt annet enn øvelser? En øvelse vil aldri være helt lik en reell situasjon. Har man øvd på noe lignende, er det mye lettere å håndtere en reell situasjon, enn om man ikke har øvd. Dessuten; alt som skjer av planlegging i forkant og evaluering i etterkant av den operative delen, er også svært viktig for å styrke beredskapen. I forkant skjer det en helt uvurderlig dugnad mellom en rekke personer og virksomheter. Foruten det rent personlige, får man kjennskap og kunnskap om hverandre på en helt annen måte enn tidligere. Et robust samfunn der alle tar ansvar innebærer blant annet at vi leter etter forbedringspunkter Det er neppe til å unngå at publikum vil merke Øvelse Oslo, men vi håper på forståelse for at øvelsen g jennomføres for å styrke beredskapen, sier direktør Jon A. Lea. og g jør noe med dem. Det er viktig at alle er ærlige på hva de kan, hva som kan bli bedre og at dette formuleres slik at alle forstår det på samme måte. Jeg innrømmer at det skal styrke til for å vise svakhet, og det er oppgående og sterke systemer som selv synligg jør hva som kan forbedres. Øvelsen dreier seg om noe mer enn selve «blålysdelen» med en omfattende redningstjeneste. Alt det operative under selve øvelsen ledes selvsagt av politiet. Det er oppgaver politiet kan og er utdannet

5 5 ne forbedringspunkter Foto: Odd Skarbomyr, DSB DSBs samfunnsoppdrag er blant annet å se til at landet har fungerende beredskap på tvers av sektorer og nivåer Uten å røpe for mye av innholdet i øvelsen, er det ingen hemmelighet at hendingene vil ha tilknytning til sentrale trafikkårer i hovedstaden. Jernbaneverket og Oslo sporveier har vært med i planleggingen i hele veien. Likevel er målsettingen at all trafikk skal avvikles så normalt som mulig. Ved skadestedene vil det bli satt opp noen sperringer og foretas enkelte omdirigeringer, men neppe i et omfang som vil forårsake større forsinkelser. Det er likevel neppe til å unngå at publikum vil merke øvelsen, men vi håper på forståelse for at øvelsen g jennomføres for å styrke beredskapen. Øvelser skal være en naturlig del av alle etaters, organisasjoners og bedrifters virksomhet Hvor ofte bør det øves kommer en ny stor øvelse neste år? til. Det unike ved Øvelse Oslo er at den omfatter hele kjeden helt fra Statsministerens kontor og ned til redningspersonellet, og dermed mye mer enn bare «blålys-delen» DSBs samfunnsoppdrag er blant annet å se til at landet har fungerende beredskap på tvers av sektorer og nivåer. Vi skal ikke overta oppgavene fra andre, men ta opp og se til at de løses på en forsvarlig måte. De som har ansvaret i det daglige, har også ansvaret under en krise. DSB står for planlegging og tilrettelegging av øvelsen, slik at deltagerne får størst mulig utbytte. Vi skal spille andre gode. Ingen ting av dette rokker ved politiets ansvar ved reelle hendelser. Derfor har blant annet politiet en sentral rolle i planlegging og g jennomføring av øvelsen, understreker Lea. Forsvaret er også engasjert under øvelsen, men det sivil/militære samarbeidet blir denne gang ikke så omfattende som for eksempel under Barents Rescue for ett år siden. Det finnes ingen fasit for det, men øvelser skal være en naturlig del av alle etaters, organisasjoners og bedrifters virksomhet. Øvelser må til for å sjekke om planverket er godt nok og om det lar seg omsette i praksis. Planer har liten verdi dersom de ikke øves og testes. Øvingsaktiviteten her i landet er stor. Foruten Øvelse Oslo, som er den desidert største i år, g jennomføres det en rekke øvelser av ulik karakter og innhold nasjonalt så vel som regionalt og lokalt, sier direktør Jon A. Lea.

6 6 Skaper realistiske øvelser frykt? Vi øver for å teste og vi øver for å lære. Grunnfjellet i beredskapsarbeidet har tre solide forankringer: Analyser av risiko sårbarhet og scenarier, oppdaterte planer øvelser. Vi må våge å tenke det utenkelige, slik at vi kan ta høyde for ekstreme hendelser, når vi planlegger og øver. Foto: DSB Åpenhet omkring hvorfor vi øver, hvordan vi øver og hva vi lærer av øvelsene er viktige grunner til at befolkningen får bedre kunnskap om hvordan norske myndigheter på alle nivå, på en hensiktsmessig måte, arbeider for å forberede seg på «verstefallsscenarier. Vi må ikke være så redde for menneskers frykt (frykten for frykten), at vi slutter å kommunisere omkring store og komplekse utfordringer som et terrorscenario innebærer. Skulle det verste skje, må vi ha forberedt oss Avdelingsdirektør Øistein Knudsen jr er forfatter av denne artikkelen om frykten for frykten. Noen ganger innebærer det at vi bør øve på det verst tenkelige, selv om slike hendelser kan ha begrenset sannsynlighet for å inntreffe. Konsekvensene dersom de inntreffer, vil være så store at vi må ha forberedt oss på en hensiktsmessig måte. Det at vi øver på håndtering av et terrorscenario, slik som under Øvelse Oslo, betyr altså ikke at landets sikkerhetsmyndigheter vurderer et slikt scenario som mer sannsynlig enn før men: Skulle det verste skje, må vi ha forberedt oss. Flere har stilt spørsmål om slike realistiske øvelser kan bidra til å øke befolkningens frykt for at slike hendelser skal inntreffe. Det tror vi det er liten fare for. Norske myndigheter tar beredskapsutfordringene på alvor. Vi g jør vårt ytterste for å forberede oss på ekstremscenarier, uansett om de er forårsaket av mennesker, teknologi eller natur. Internasjonal forskning viser at kunnskap er et verdifullt virkemiddel når myndighetene skal møte befolkningen i vanskelige situasjoner. Vi må ikke undervurdere hva folk forstår og samtidig heller ikke overvurdere hva folk vet. Norske forskere har vist at det er tre viktige hovedmomenter som må vektlegges i kommunikasjonen med befolkningen i vanskelige situasjoner: mening begripelighet håndterbarhet Hva er det som skjer? Hvorfor skjer det og hva betyr det? Hva kan jeg som enkeltmenneske g jøre med det, og hva g jør de som har ansvaret for å håndtere det? Flere har stilt spørsmål om realistiske øvelser kan bidra til å øke befolkningens frykt for at slike hendelser skal inntreffe. Det tror vi det er liten fare for, skriver Øistein Knudsen i denne artikkelen. En beredskap som ikke øves er tilnærmet verdiløs Hvorfor øver vi på håndtering av et terrorscenario? I kjølvannet av terrorangrepet i Madrid g jorde DSB en undersøkelse av hvordan Osloregionen ville håndtert en tilsvarende hendelse. Konklusjonen var at grunnberedskapen var god, men det var forbedringspunkter som myndighetene og aktørene etterpå har tatt tak i.

7 7 Foto: Scandinavian Stock Photo I tillegg er Reg jeringens krisehåndteringsapparat styrket, og planverket regionalt og lokalt er forbedret. Nå er tiden er inne for å g jennomføre den tredje fasen øvelser. I Øvelse Oslo øver vi for å teste beredskapen og for å lære, slik at vi står best mulig rustet for fremtiden. For den enkelte innebærer øvelsen at bybildet vil preges av øvingsaktiviteter i to dager, men normalberedskapen opprettholdes, slik at alle akuttjenester vil fungere ordinært også under øvelsen. I Øvelse Oslo øver vi for å teste beredskapen og for å lære, slik at vi står best mulig rustet for fremtiden En beredskap som ikke øves er tilnærmet verdiløs. Det kan virke skremmende at vi øver på slike hendelser, men en rasjonell «verstefallstilnærming» etter føre-var-prinsippet er noen ganger hensiktsmessig for å utfordre oss selv. Vi tror derfor ikke at slike øvelser bidrar til å skape frykt, men i stedet bidrar til å vise at vi tar utfordringer på alvor.

8 8 Det vil bli lagt stor vekt på deltakernes evne til å koordinere og samordne informasjonen Foto: Scanpix Det er meget viktig å lære å håndtere mediepress parallelt med krisehåndteringen, Hvis ikke, kan det fort gå på troverdigheten løs. 500 «journalister» skal presse øvingsledelsen - Et godt mediespill er et av de viktigste elementene for å drive historien, som Øvelse Oslo bygger på, framover. «Spill medier» vil hele tiden være på banen, spørre og grave om det som har skjedd, reise ulike problemstillinger og sørge for at aktørene i øvelsen er under kontinuerlig press, sier rådgiver Ann-Kristin Larsen i DSB, leder av mediespillet. Ca 500 aktører vil være i sving på mediespillsiden, fordelt på tre skift. Journalistene spilles av studenter fra Journalistikkutdanningen og Medie- og kommunikasjonsutdanningen ved Høyskolen i Oslo, samt av elever fra Politihøyskolen. I tillegg vil informasjonsmedarbeidere fra departementene spille journalister opp mot departementer og ambassader. Også NRK er en viktig aktør på mediespillsiden. NRK stiller med ca 40 journalister som skal øves i å dekke kriser. Gjennom egen øvelse vil de samtidig sørge for medietrykk mot aktørene i øvelsen. Foruten å skape trykk, er målsettingen med mediespillet å bidra til at alle deltakere i øvelsen med ansvar for mediehåndtering får testet ut sin krisekommunikasjonsevne og kapasitet. Det er også en målsetting å få avdekket eventuelle behov for forbedringer i mediehåndteringen og krisekommunikasjonen.

9 9 I vurderingen av deltakernes innsats vil det bli tatt utgangspunkt i et sett med suksesskriterier som er sentrale for god krisehåndtering og krisekommunikasjon. Det vil for eksempel bli lagt stor vekt på deltakernes evne til å koordinere og samordne informasjonen. Spilljournalistene har som hovedoppgave å øve press på de som skal løse en krise Under en øvelse, som for eksempel Øvelse Oslo, er det viktig å skille mellom de som spiller journalister som en del av øvelsen og de virkelige journalistene som dekker øvelsen som en nyhetssak. I mediespillet har spilljournalistene som hovedoppgave å øve press på de som skal løse en krise. Det er meget viktig å lære å håndtere mediepress parallelt med krisehåndteringen, for slik er det i virkeligheten også, sier informasjonsdirektør Jonette Øyen i DSB. Hvis man ikke er i stand til å håndtere god informasjon til publikum og mediene, kan det se ut som om man ikke er i stand til å håndtere selve krisen og da kan det fort gå på troverdigheten løs. Samtidig er en virksomhet eller myndighetene avhengig av å kunne nå raskt ut til publikum via mediene om hva som skjer og hva som g jøres for å løse en krise. Det er viktig for omgivelsenes opplevelse av trygghet. Samtidig vil en øvelse som denne i Oslo sette sitt preg på byen, både fordi den for noen kan oppfattes som dramatisk og fordi den vil involvere mange mennesker. Det forventes stor medieinteresse om øvelsen, om hvordan den er lagt opp, hvordan den g jennomføres og hvordan de ulike aktørene håndterer en så kompleks øvelse. Det er viktig at mediene får tilgang til øvingsledelsen, og at de får se hva som skjer. For oss er åpenhet overfor mediene om øvelsen viktig for å bidra til forståelsen for hvorfor vi øver og at det skal føre økt beredskap i samfunnet. Derfor er det etablert et eget presse- og informasjonssenter som skal ivareta «de virkelige» journalistenes behov under øvelsen, sier Øyen. Foto: Odd Skarbomyr, DSB Scenarioet historien som driver øvelsen Nøkkelen til en god øvelse er et skreddersydd scenario som engasjerer og som oppfattes som relevant blant alle som øves. Scenarioet er selve historien som driver øvelsen framover. Rent dramaturgisk er scenarioet bygd opp på samme måte som en spillefilm, hvor intensitet og informasjon øker for hvert enkelt innspill. For at alle aktører som øves skal oppfatte scenarioet som relevant, må det inneholde elementer som utfordrer den enkeltes kriseledelse, sier seniorrådgiver Per-Kristen Brekke i DSB, prosjektleder for Øvelse Oslo. Hva er det verste som kan skje med den enkle virksomhet? En tommelfingerregel er å utvikle historien med utgangspunkt i spørsmålet: Hva er det verste som kan skje med den enkle virksomhet? Øvelse Oslo vil sitt preg på byen, både fordi den for noen kan oppfattes som dramatisk og fordi den vil involvere mange mennesker. Derfor forventes stor medieinteresse om øvelsen. Det er viktig at detaljene i scenarioet holdes hemmelig. Dersom alle detaljer er kjent, fjernes noe av realismen i det hele og man risikerer at utbyttet blir begrenset. For Øvelse Oslos del, er det kjent for øvingsdeltakerne at bakteppet er en terrorhandling. Men detaljene i scenarioet er ikke kjent. Planleggerne har lagt vekt på å beskrive alvorlige hendelser som vil utfordre samtlige aktører som er med, på alle nivåer fra det operative til det strategiske.

10 10 >>> kronikk Første store øving for å møte terrortrusselen Foto: Politidirektoratet Trusselen mot Noreg har endra seg etter den kalde krigen. Faren for ein invasjon frå ei framand makt vert i mange land i dag overskygd av faren for terrorisme. Den nye trusselen stiller krav til samarbeid mellom beredskapsmyndigheitene. Øvelse Oslo er den første store øvinga der myndigheitene skal handtere konsekvensane av terrorisme på norsk jord. Av assisterande politidirektør Vidar Refvik Tidlegare g jennomførte vi store militære øvingar for å møte ein invasjonsstyrke. Ei viktig oppgåve for norske styrkar var å halde fienden til våre allierte kom oss til hjelp. I dag meiner mange at terrortrusselen er større enn den militære trusselen. Den nye trusselen kan det ikkje kjempast mot med jagarfly og stridsvogner. Terrorisme er kriminalitet, og er derfor ei oppgåve for politiet. Men politiet er avhengig av eit godt samarbeid med andre aktørar for å kunne lykkast i terrorkampen. Helsevesen, brannvesen, kommunar, Forsvaret, Sivilforsvaret og andre har viktige oppgåver om terroren rammar Noreg. Samarbeid mot terror «Stortingsmelding 37, Flodbølgekatastrofen i Asia og sentral krisehåndtering», har gitt rammene for eit krisehandteringsapparat der politiet er ein sentral aktør. I dei fleste høve vil politiet koordinere og leie innsatsen under akuttfasen i ein krise. Utfordringa er å få etatane til å samarbeide i ein situasjon der ein skal redde liv, førebygg je nye angrep og etterforske g jerningsmenn. I kraft av lovpålagte oppgåver har politiet eit hovudansvar når det g jeld kamp mot terror i Noreg. Samstundes har politiet ansvar for å leie arbeidet på skadestaden. Oppretthalde ro og orden, førebygging av nye terrorangrep og etterforsking og å gripe g jerningsmenn er andre viktige oppgåver for politiet i ein terrorsituasjon. Kamp mot terrorisme krev god planlegging. Dei viktigaste øvingsmomenta for politiet under Øvelse Oslo vil derfor vere: Skadestadsleiing og redningsarbeid i ein masseskadesituasjon Lokalisering og pågriping av terroristar Forebygging av nye angrep Kommunikasjon med befolkninga for å gi råd om korleis dei kan verne seg og hindre unødig frykt Kommunikasjon med media og pårørande Setje i gang tiltak i høve til trusselvurdering Rapportering oppover i lina for å danne grunnlag for strategiske avg jerder på departementsnivå Utfordrande oppgåver Politiet skal ikkje berre ha planar for eigen innsats, men også koordinere innsatsen frå dei andre etatane. Det er viktig med gode planverk hos alle deltakande etatar, og planverka må øvast og samstemmast mot kvarandre. Planlegging åleine vil aldri vere nok. Som den prøyssiske generalfeltmarskalk Helmuth von Moltke ein gong sa: «Ingen plan overlever første kontakt med fienden.» Utfordringa er å få etatane til å samarbeide i ein situasjon der ein skal redde liv Vi får håpe at vi aldri får oppleve eit terrorangrep på norsk jord, men vi må vere førebudd på at det kan skje. Øvelse Oslo tek sikte på å øve samfunnet si evne til å handtere konsekvensane av omfattande terrorangrep og katastrofar. Alle nivå vert øvd, frå operativ innsats på lokalt nivå til departementsnivå. Det er svært positivt at heile lina vert øvd, slik at alle aktørane får brukt øvinga til å finne fram til forhold som kan betrast. For å sikre at erfaringane frå øvinga blir teke med i det vidare planarbeidet, vil deltakinga til kvar aktør bli evaluert av øvingsleiinga. I tillegg vil politiet utføre ei grundigare evaluering av innsatsen til eiga verksemd under øvinga, og det er eit øvingsmål for politiet å finne ut kva for område som kan betrast. Kommunikasjon Mediespelet og publikumspelet vil bli ei stor utfordring under øvinga. Pågangen under øvinga vil vere bort imot lik pågangen vi kan forvente under ei reell hending. Politiet har ansvaret for å informere

11 Alle nivå vert øvd, frå operativ innsats på lokalt nivå til departementsnivå 11 pårørande, befolkninga og media. I dette informasjonsansvaret ligg det ei plikt til å gi riktig informasjon på riktig tid og til riktig målgruppe. Politiet må syte for å få ut informasjon til befolkninga om korleis dei sjølv kan verne seg mot fare, og korleis folk skal opptre for ikkje å forverre situasjonen. Vi har eit spesielt ansvar for dei pårørande, som i ein akuttfase g jerne vil vite korleis det har gått med dei involverte. Skal politiet klare å nå ut til alle, må vi vere tilg jengeleg og ha klare og tydelege bodskap. Det nye krisehandteringsapparatet inneheld planar for krisekommunikasjon. Øvelse Oslo vil gi oss svar på om dei fungerer i praksis. Stor innsats Tidlegare storbyøvingar har vore leia og g jennomført av Forsvareet. Under Øvelse Kristiania i 2004 ga Forsvaret hjelp til politiet. Når Øvelse Oslo startar 17. oktober øver vi krisehandtering etter terroranslag, der hjelp til Oslo politidistrikt frå andre politidistrikt og Forsvaret er blant fleire verkemidlar som kan brukast. Øvelse Oslo g jeng føre seg i reell tid, og når øvinga startar vert hendinga handtert med normal bemanning. Dermed vil også varslingstid og oppmøtetid bli ein del av øvinga. Politiet er avhengig av eit godt samarbeid med andre aktørar for å kunne lykkast i kampen mot terror Politiet har ei aktiv rolle i planlegginga, blant anna leier Politidirektoratet Spillstaben som planlegg dei hendingane som skal handterast. Politiet er også representert i øvingsleiinga, styringsgruppa og bidrar med mange på planlegg jarsida. Under øvinga vil Oslo politidistrikt vere den sentrale aktøren, men også Politidirektoratet, Politiets Sikkerhetstjeneste og andre politieiningar vil delta. Vi imøteser Øvelse Oslo med spenning og forventning. Vi ser øvinga som eit godt høve til å øve oppgåveløysing for beredskapsetatane innanfor klare ansvarstilhøve og på lågast mogleg nivå. Politiet har likt med andre etatar sett av store ressursar til å planlegg je, og g jennomføre øvinga. Utbyttet får vi i form av ein betre organisasjon for å møte den nye trusselen. Den nye trusselen kan det ikkje kjempast mot med jagarfly og stridsvogner. Terrorisme er kriminalitet, og er derfor ei oppgåve for politiet. Men politiet er avhengig av eit godt samarbeid med andre aktørar for å kunne lykkast. Foto: Samfoto

12 12 >>> portrettet - Øver for å stå bedre - Vi er i forkant! Svaret kommer klart og tydelig fra byrådsleder Erling Lae i Oslo. Byrådet har for perioden fram til 2008 vedtatt en målsetting om at hovedstaden skal ligge i forkant i utviklingen av forebyggende virksomhet innenfor brann, sikkerhet og beredskap. Vi tar dette med beredskap og samfunnssikkerhet på stort alvor. Vi har hyppige øvelser, både små og store, for å drille både politisk og administrativ ledelse på hva man skal g jøre og ikke g jøre. Det er en trygg og stolt byrådsleder som forteller om arbeidet for en robust og god beredskap i hovedstaden. Øvelse Oslo 06 vil sette sitt preg på sentrale deler av byen 17. og 18. oktober, og blir en slags eksamen for kommunens beredskap for å møte og håndtere store og kompliserte hendelser. Byrådslederen er opptatt av at politikere, ledere og andre ansatte skal vite hvilke oppgaver og roller de har, når en krisesituasjon oppstår. Politikerne må kjenne sine oppgaver like godt som det administrative apparatet. Ansvars- og likhetsprinsippene i beredskapsarbeidet er en rød tråd i alt han sier. Øvelse Oslo er svært viktig for å øve koordinering på tvers. Øvelsen krever samhandling mellom forvaltningsnivåene. Under tsunamien så vi hvor viktig det er at alle nivåer visste hva de skulle g jøre. Helt i starten var det tendenser til at statlig nivå grep inn og begynte å «kommandere» kommunalt ansatte. Dette gikk heldigvis fort over, men kan tjene som eksempel på at det også er nødvendig å vite hva man ikke skal g jøre. Erling Lae mener det er lite sannsynlig at et terroranslag skal ramme Oslo, men presiserer: Vi må likevel være forberedt på at det kan skje en stor katastrofe. Mediene kan ofte skape inntrykk av at Oslo er en utrygg by. Dette skjer fordi mediene bare omtaler det unormale, og er derfor ikke et riktig bilde av situasjonen. Befolkningen i Oslo skal vite at vi har en god beredskap i denne byen. Det skulle forresten bare mangle at vi ikke hadde det, sier han med ettertrykk. Oslo er Norges hovedstad, landets eneste storby og er blant annet vertskap for andre lands ambassader og hele reg jerings- og statsapparatet. Av den grunn kreves at vi er godt forberedt på at uforutsette og uønskede hendelser kan skje. Befolkningen i Oslo skal vite at vi har en god beredskap i denne byen Beredskapsetaten i Oslo g jør en god jobb. Vi har beskrevet ulike scenarier og vi tester teorier og planer. Fordi vi har særskilte utfordringer, har vi også andre typer øvelser enn de fleste andre kommuner. Likevel kan vi ikke lene oss tilfreds tilbake og si at jobben er g jort. Det er stadig nye folk i systemet, de må læres opp og linja må drilles. Det er en kontinuerlig prosess. Det verste for en leder må vel være å gå rundt å lure på hva han eller hun skal g jøre når krisen kommer? spør han retorisk. Min erfaring er at folk er ærekjære. De aller fleste av oss har et oppriktig ønske om å g jøre en god jobb for innbyggerne for å g jøre ulempene ved en krisesituasjon minst mulig. Vi må likevel være forberedt på at det kan skje en stor katastrofe God informasjon både til egen organisasjon og mediene, pårørende og andre myndigheter og instanser er en viktig del av en god krisehåndtering. For å unngå at en uønsket hendelse også utvikler seg til en informasjonskrise, må saken forankres høyt opp i organisasjonen. Dette er nødvendig også for å få til god samhandling mellom forvaltningsnivåene. Da vet overordnede myndigheter hva underordnede instanser holder på med. Beredskap er kanskje ikke det som trekker flest velgere? Nei, det er nok ikke, men jeg tror ikke det skal være slik heller. Folk forventer og har tillit til at dette er oppgaver myndighetene har orden på. Det vil nok, og med rette, skape mer oppstandelse dersom folk får motsatt inntrykk. Derfor er det også mitt håp at mediene, under Øvelse Oslo, ikke forsøker å g jøre noen stor sak av at myndigheter og beredskapsetater øver på et terrorscenario. Tvert imot, så er det jo nettopp det som er poenget. Vi øver for å stå bedre rustet den dagen noe skjer. Derfor er Øvelse Oslo er en god anledning til å gi tilbakemelding til befolkningen om at dette er noe myndighetene tar på alvor.

13 13 rustet Oslo var den kommunen med flest innbyggere som ble rammet, direkte og indirekte, av tsunamien i Kommunen fikk ros og gode ord for sin håndtering av situasjonen etter hvert som folk kom hjem. Er det noen av opplevelsene og erfaringene fra denne hendelsen som du vil fremheve som viktige å ta med seg i beredskapsarbeidet fremover? Politikerne må kjenne sine oppgaver like godt som det administrative apparatet Hmm, byrådslederen trekker pusten. Det må være viktigheten av å ha et skikkelig psykososialt beredskapsapparat for å bistå de som rammes, kommer det om litt. Store ressurser settes inn i en akutt krisesituasjon. Det er naturligvis viktig, men de som rammes har som regel også andre behov i tillegg til plastring og spjelking. De er kanskje både redde, sinte eller traumatiserte på andre måter. Vi må være bevisst på hvordan vi møter disse menneskene, blant annet trenger de beskyttelse både fra mediene og noen ganger fra seg selv. Varigheten av det psykososiale arbeidet etter en katastrofe strekker seg mye lengre enn de første dagene eller den første uken. I mange tilfeller er det først etter noe tid at behovene oppstår, og da må det psykososiale hjelpeapparatet være der på en enkel og tilrettelagt måte.

14 14 Moderne byggeskikk fører ofte til en del tvilsomme løsninger Nær halvparten av de som dør i brann er over 67 år Kommunene må ta større ansvar 2006 kan bli et dystert år med det høyeste antall brannomkomne på over 20 år. Eldre mennesker utg jør en stadig større andel. Nær halvparten av alle omkomne i 2005 og hittil i år var over 67 år. DSB mener at kommunene må ta større ansvar, både g jennom informasjon og fysiske tiltak, for å bedre brannsikkerheten for eldre og forflyttningshemmede personer. Kommunene må skaffe seg oversikt over boforholdene for disse gruppene, og sette inn tiltak for å bedre brannsikkerheten. Hvis ikke, er det er fare for at den negative utviklingen med flere branner og flere omkomne vil fortsette, sier avdelingsdirektør Terje Olav Austerheim i DSB. To branner i sommer viser behovet for å intensivere innsatsen. En person omkom på grunn av skadene etter brann i en omsorgsbolig i Fredrikstad. En brann i Hole ved Hønefoss kunne fått alvorlige følger, dersom den ikke hadde blitt oppdaget ved en tilfeldighet på et tidlig tidspunkt. Omsorgsboligene i Hole lå i tredje etasje i et forretnings- og boligkompleks og hadde ikke sprinkleranlegg. Brannen spredte seg raskt i tredje etasje og på loftet. Katastrofen var nær, men ble forhindret takket være rask oppdagelse og god redningsinnsats. Moderne byggeskikk fører ofte til en del tvilsomme løsninger som kan bidra til at branner utvikler seg meget raskt, sier Austerheim. Det er et politisk ønske om mest mulig universell utforming av bygningsmassen. Det legges vekt på at alle skal ha lett tilg jengelighet til sin bolig, men for liten vekt på rømmingsmulighetene, slik at folk kan komme seg ut og i sikkerhet ved en brann. Austerheim er leder av en interdepartemental arbeidsgruppe for økt brannsikkerhet i boliger til pleie- og omsorgsformål. Det er drøyt slike boenheter her i landet. En kartlegging arbeidsgruppen utførte i 2003 viste at 80 prosent av disse ikke hadde tilfredsstillende brannsikkerhet. En ny undersøkelse i 2005 viste at 47 prosent av kom munene fortsatt hadde omsorgsboliger uten god nok brannsikkerhet. Seinere i år skal det g jennomføres en ny undersøkelse for å få et mest mulig oppdatert bilde av situasjonen. Manglene går på så vel bygningsmessige ting som behov for automatiske slokkeanlegg og muligheter for assistanse til evakuering, før det er for seint. Erfaring viser at et det ikke tar mer enn 3-5 minutter før et rom er overtent. Ingen kan overleve i et slikt rom. Hvis beboerne ikke kan komme ut med egen hjelp, må noen naboer eller vaktmester komme til unnsetning umiddelbart. Uten organisert vaktordning, noe det vanligvis ikke er, kan man ikke stole på å få slik assistanse. Automatiske slokkeanlegg er da eneste løsning. Så vel sprinkleranlegg som vanntåkeanlegg kan være livreddende ved enten å slokke brannen, eller ved å holde den i sjakk inntil evakueringshjelp kommer til stedet. Installering av sprinkleranlegg i permanente Så vel sprinkleranlegg som vanntåkeanlegg kan være livreddende omsorgsboliger burde være obligatorisk. Prisen er langt fra avskrekkende. Det koster vanligvis ikke mer enn å legge gulvbelegg rundt kroner for en ny omsorgsbolig av vanlig størrelse, kanskje noe mer for installasjon i en eksisterende bolig. For eldre omsorgstrengende som bor i sine opprinnelige hjem kan nyutviklede mobile vanntåkeanlegg være et godt alternativ. Kostnadene antas å bli omtrent de samme som for sprinkleranlegg, men vi

15 15 Foto: Jan Erik Skaug, Fredriksstad Blad To branner i sommer viser behovet for å intensivere arbeidet for økt brannsikkerhet i omsorgsboliger. Ofte trenger beboerne hjelp til rask evakuering. må nok innse at slike anlegg neppe anskaffes uten initiativ fra det offentlige, sier Austerheim. En mulighet er at mobile vanntåkeanlegg defineres som hjelpemiddel og lånes ut fra Hjelpemiddelsentralene. Rikstrygdeverket sier imidlertid at det i dag ikke er hjemmel for å låne ut slikt utstyr fra Hjelpemiddelsentralene. Det må en lovendring til. DSB har i samarbeide med Sosial- og helsedirektoratet og Norsk Brannvernforening utarbeidet et nettbasert kompetanseutviklingsprogram for å sette ansatte i pleie- og omsorgstjenesten bedre i stand til å informere og gi opplæring om brannforebyggende tiltak. Opplegget ble tilbudt kommunene i januar i år. Bildet ikke er helsvart. Det er g jort mye i mange kommuner for å bedre brannsikkerheten Så langt har det fått en god mottagelse. Mange kommuner har tatt det i bruk, men vi møter også argumentene om at dette ikke er pleie- og omsorgstjenestens ansvar, og at dette er en oppgave som et allerede presset personale ikke har tid til å ta seg av. Oppgavene er helt klart kommunenes ansvar, men Austerheim ser g jerne at Sosial- og helsedirektoratet blir mer aktive og utfordrer kommunene sterkere. Han understreker likevel at bildet ikke er helsvart. Det er g jort mye i mange kommuner for å bedre brannsikkerheten. I enkelte bydeler i Oslo inngår for eksempel kartlegging av brannsikkerheten som en del av arbeidslistene for pleie- og omsorgstjenesten. I løpet av høsten tar også Oslo kommune i samarbeid med Gjensidige forsikring sikte på å lære opp 1000 omsorgsarbeidere i brannvern og brannforbyggende tiltak. Dette viser at det går an å få det til.

16 16 Etter en tørr og varm vår og sommer med mange skogbranner: God beredskap; ingen liv eller boliger har gått tapt Norge har en god skogbrannberedskap. Dagens ordning har eksistert siden I disse 20 årene har det ikke vært skogbranner som dramatisk har vært ute av kontroll eller som det ikke har vært mulig å håndtere. Ingen liv eller boliger har gått tapt. Heller ikke etter et år med uvanlig tørr vår og sommer og med flere skogbranner enn normalt. Noen av brannene av vært store og ressurskrevende, særlig på Vestlandet i begynnelsen av mai og i Hedmark i juni. I forbindelse ved brannen på Sotra ble det stilt spørsmål ved DSBs rolle, om direktoratet satt for hardt på pengesekken ved at det ikke ble satt inn mer enn ett helikopter i slokkingen. Kommunen leide selv inn ekstra helikoptre. fører tilsyn med at kommunene følger dette og har tilstrekkelig beredskap. Når det lokale brannvesen ikke selv har kapasitet til å slokke en brann, kan DSB g jennom Sivilforsvaret sette inn ekstra mannskaper og slokkeutstyr. I tillegg disponerer DSB Statens skogbrannhelikopter som kan settes inn ved spesielt store og vanskelige skogbranner. Både ved brannene på Vestlandet og i Hedmark satte Sivilforsvaret inn i betydelige ressurser. Sivilforsvarsinnsatsen i Hedmark var den største siden storflommen i Foruten materiell og personell til selve slokkingen, kan Sivilforsvaret i slike situasjoner også tilby en betydelig stabskompetanse til logistikk, forsyninger og organisering generelt. Ved kompliserte og langvarige skogbranner er det viktig med en god organisering i alle stabs- og støttefunksjoner. Skogbrannhelikopteret er i beredskap fra 15. mai til 15. august og kan rekvireres via Hovedredningssentralen for Sør-Norge på Sola. Vi har et utmerket samarbeid med HRS som til en hver tid er tilg jengelig og som alltid har oversikt, sier Mørch Andersen som mener at kommunene nok har litt for lett for å be DSB om økte ressurser til slokking av skogbranner. Han understreker at hovedslokkingen må skje på bakken. Hvis det er behov for bistand fra helikopter, så må det skje i tett samarbeid med mannskapene på bakken. Helikopteret erstatter ikke innsatsen på bakken, men er en ekstra bistand og forstrekning til den kommunale brannberedskap. Helikopteret er utmerket for å slokke flammer i front av en brann, men hvis det er tørt og mye vind, kan brannen raskt Jeg har full forståelse for at folk opplevde brannene som truende og dramatiske da de nærmet seg bebyggelsen. I løpet av en svært hektisk periode var det en rekke utmarksbranner ikke bare i Hordaland, men også i Rogaland og Sogn og Fjordane. Bare takket være en formidabel innsats fra offentlige og private brannslokkere, kan vi i ettertid g jøre opp status og konstatere et ikke ett menneske ble alvorlig skadd og at ikke ett bolighus gikk tapt, sier avdelingsdirektør Finn Mørch Andersen i DSB. Mørch Andersen understreker at brannberedskap, også for å slokke branner i skog og hei, er kommunenes ansvar. DSB har laget regelverket og

17 17 Foto: Odd Skarbomyr, DSB. Totalt sett vurderer vi beredskapen som god nok ut fra dagens situasjon. Om det alltid vil være slik, er det umulig å spå noe om, sier Finn Mørch Andersen. DSB og HRS må nødvendigvis g jøre vurderinger og prioriteringer både ut fra økonomi og kapasitet, før statens skogbrannhelikopter kan bistå kommunale brannvesen. Det skal mye til for at vi ikke klarer å håndtere skogbranner her i landet. Noen vil sikkert hevde at vi kan g jøre jobben bedre, men vi må også bedømmes ut fra resultatene. Så langt har vi lykkes. Det er imidlertid viktig at kommunene samarbeider. Store branner krever et bredt samarbeid, også for å få erfaringer og for å styrke kompetansen innenfor en større region. DSBs skogbrannhelikopter har en løftekapasitet på 3000 liter vann, vesentlig større enn andre helikoptre som kan leies inn. blusse opp ig jen hvis det ikke settes inn tilstrekkelige bakkmannskaper for å holden brannen nede. Er det behov for å ha flere skogbrannhelikoptre i beredskap? Foruten skogbrannhelikopteret som er i beredskap hele sommeren, kan også flere mindre helikoptre leies inn, men disse står ikke beredskap. Det vil derfor kunne ta noe lengre tid å sette inn disse. Skogbrannhelikopteret har en løftekapasitet på 3000 liter vann, og har dermed en vesentlig større slokkekapasitet enn de helikoptre som ellers kan leies inn fra private firma. Disse har vanligvis en løftekapasitet fra 700 til 1200 liter vann. I tillegg kommer Forsvaret som i våres, for egen regning, bisto med slokking fra helikopter under skogbrannene på Sotra. Foto: Scanpix

18 18 Lovgrunnlag DSB er tilsynsmyndigheit når det g jeld lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulukker med farleg stoff og om brannvesenet sine redningsoppgåver (brann- og eksplosjonsvernloven), med tilhøyrande forskrifter medrekna forskrift av 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarleg stoff (eksplosivforskrifta). Etter at regelverket vart skjerpa: Færre tjuveri av eksplosiv Krava for sikker oppbevaring av eksplosiv vart skjerpa ved siste årsskifte. MMI (Markeds- og Mediainstituttet) har undersøkt rutinar og haldningar hos bransjen. Resultata viser at bransjen i stor grad er kjent med det nye regelverket som har ført til færre tjuveri av eksplosiv. For oss er det viktig at entreprenørar og andre som nyttar eksplosiv alltid har full oversikt over kvar eksplosiva er, seier avdelingsdirektør Torill Tandberg i DSB. I undersøkinga svarar ni av ti at dei har svært god oversikt over eksplosiva sine. Det er veldig positivt. Alle kjenner til den tradisjonelle vareoppteljinga i daglegvarehandelen. På same måten er «vareoppteljing» av eksplosiv eitt av tiltaka DSB fokuserer på. Myndigheitene åleine kan ikkje skaffe god samfunns-

19 Sprengstoff ofte er ein magnet for nysg jerrige ungdomar 19 tryggleik. Vi er avhengig av at alle er sitt ansvar bevisst, understrekar Tandberg. Freistande sprengstoff Feil oppbevaring av eksplosiv kan føre til uønskte episodar og uhell, men DSB meinar at eksplosiv på avvegar er ein større trussel for tryggleiken. Sikker oppbevaring handlar derfor mykje om sikring mot innbrot. Dersom personar utan kunnskap om sprengstoff får tilgang til eksplosiv, kan både talet og omfanget av ulykker auke. DSB er derfor spesielt opptekne av inng jerding, alarmar og andre tiltak som kan hindre tjuveri. Vi tenkjer spesielt på den yngre generasjonen, fordi vi veit at sprengstoff ofte er ein «magnet» for nysg jerrige ungdomar. Det er derfor avg jerande at oppbevaringa er så trygg at eksplosiva ikkje kjem i hendene på barn og unge. I tillegg er det vesentleg at eksplosivlagera har ei utforming og plassering som ikkje fører med seg fare for tredjeperson, dersom noko skulle skje med lageret. Derfor er det både bygningstekniske krav og krav om tryggleiksavstandar til slike lager, fortel Tandberg. Alle tjuveri vert meldt Eit fleirtal av dei spurde i MMI-undersøkinga svarar at det ikkje er sannsynleg at dei vil melde frå om ulovleg oppbevaring av sprengstoff til politiet. Dei fleste grunnar dette med redsel for å bli upopulær i bransjen. Dette er bekymringsfullt, seier Tandberg. Vi er heilt avhengig av at bransjen sjølv tek ansvar, også når det g jeld ulovleg oppbevaring. På den andre sida viser undersøkinga positive haldningar når det g jeld å melde tjuveri. Avdelingsdirektør Torill Tandberg Alle som har vore ute for tjuveri har meldt frå til politiet. Det er vi svært fornøgd med! DSB melder stadig fleire for feil oppbevaring av eksplosiv, og den praksisen vil vi halde fram med. Vi håper no at bransjen også ser kor viktig det er å varsle myndigheitene, dersom dei oppdagar ulovleg oppbevaring. Foto: DSB Foto: Scanpix Krav til sikring av eksplosivlager: Påbode med alarm ved oppbevaring av meir enn 250 kg eksplosiv Ved oppbevaring av mindre enn 250 kg eksplosiv vert det kravd auka mengde kontrollar (eller alarm) Alle eksplosivlager (også containarar) skal kunne motstå innbrot i minst 20 minutt Auka krav til innbrotstryggleik på dørene (NS3170 klasse 4) Gjerde rundt lager skal slutte godt mot bakken og skal vere vanskeleg å løfte opp/krype under For nye løyve g jeld dei nye krava frå , for eksisterande lager er fristen Færre tjuveri Det kan dokumenterast på fleire måtar at sikringa av eksplosiv har blitt betre. Blant anna har DSB i første halvår fått melding om tre forsøk på innbrot i eksplosivlager. Tjuvane har altså måtta forlate staden med «uforretta sak», noko DSB meinar berre skuldast betre sikring etter innføringa av strengare krav. Vi er heilt avhengig av at bransjen sjølv tek ansvar, også når det g jeld ulovleg oppbevaring Vårt inntrykk er at slike saker er høgt prioritert hos politiet, noko vi sjølvsagt set pris på. Det er ein avg jerande faktor for tryggleiken, meiner Tandberg. Strengt regelverk Regelverket på eksplosivområdet er strengt i alle land i Europa. Sjølv om Noreg har noko strengare krav til alarmar enn Sverige, meiner DSB at alle land i Europa har eit godt regelverk på dette området. MMI si undersøking viser at dei skjerpa krava i den norske eksplosivforskrifta er godt kjent, og det er trygt å vite, fastslår avdelingsdirektør Torill Tandberg.

20 20 Foto: Rune Kjøs, DSB Flodbølg jer på over 30 meter vil meir eller mindre utslette tettstaden Hellesylt. Bustader, arbeidsplassar, skule, hotell, sjukeheim og kyrkje ligg i faresonen. Den stipla linja viser kor høgt bølg ja kan kome. Skal evakuere i god tid før skredet kjem I Storfjorden i Møre og Romsdal finn vi landets mest omfattande beredskapsprosjekt Åknes/Tafjord-prosjektet. Trusselen er enorme fjellskred med påfølgande flodbølg jer som kan øydelegg je fleire bygder langsmed fjorden. Minst fire kommunar blir ramma viss skredet kjem. Målet er å evakuere l okalbefolkninga før det skjer. Til dagleg oppheld om lag 3000 personar seg i faresona. I turistsesongen kan talet mangedoblast, blant anna fordi turiststaden Geiranger vil bli råka dersom Åkneset rasar ut i fjorden. Flodbølg jer på over 30 meter vil meir eller mindre utslette tettstadane Geiranger og Hellesylt, som ligg nærast Åkneset. I ein rapport frå NGU (Noregs geologiske undersøkelse) vært risikoen vurdert til å være både usedvanleg høg og uakseptabel. Samanlikna med risikoen for å miste livet i trafikken er den indivi duelle risikoen for dei som oppheld seg i faresona til dagleg gongar høgare. Vi kjenner ikkje til andre fjellsider i Noreg med ein større samfunnsrisiko Vi kjenner ikkje til andre fjellsider i Noreg med ein større samfunnsrisiko enn Åkneset i Storfjorden og Hegguraksla i Tafjord, seier underdirektør Nils Ivar Larsen i DSB. Dette er ein risiko vi ikkje kan leve med utan at noko blir g jort, seier fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Foldal er ein av fleire som har arbeidd mykje med problemstillinga. Konsekvensane er nærast uforståeleg enorme dersom Åkneset rasar ut, likevel opplever vi at lokalbefolkninga tek det heile med fatning. Open og ærleg informasjon har vore løysinga for oss. Vi ville skapt stor usikkerheit om vi skulle prøve å legge lokk på denne saka, seier ordførar Frank Sve i Stranda. Fjellskreda som kan kome ved Åkneset og i Tafjorden er ei vanskeleg sak for kommunen, men ved å ta tak i problemet har vi folket bak oss. Det g jer det heile mykje lettare, seier Sve.

Farlege fjell eller troll som kan temjast?

Farlege fjell eller troll som kan temjast? Farlege fjell eller troll som kan temjast? - risiko - scenario - beredskap - utfordringar Samfunnstryggleikskonferansen i Stavanger, 12. januar 2009 Ved fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal Søraust-Asia,

Detaljer

Jula med Dagmar. Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Jula med Dagmar. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Jula med Dagmar Nordisk helseberedskapskonferanse Ålesund, 31. august 2012 Fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Foto: Kjell Herskedal/Scanpix Det er sannsynleg at noko

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Fjellskred i Møre og Romsdal risiko og utfordringar

Fjellskred i Møre og Romsdal risiko og utfordringar Brukaren: Fjellskred i Møre og Romsdal risiko og utfordringar Einar Anda, Kommunal- og beredskapsavdelinga, Møre og Romsdal fylke Brukaren:? Fjellskred i Møre og Romsdal risiko og utfordringar Einar Anda,

Detaljer

Samfunnstryggleik og beredskap

Samfunnstryggleik og beredskap Samfunnstryggleik og beredskap (Status og tankar om vegen vidare ) - ROS-analysar - Krise- og beredskapsplanverk - Øvingar - Interkommunalt samarbeid 1 NRK Brennpunkt 21.04.2015 2 1 Status i Hordaland

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Tenesteavtale 11. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA

Tenesteavtale 11. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA Tenesteavtale 11 mellom XX kommune og Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA 1 1. Partar Avtalen er inngått mellom xx kommune og Helse Fonna HF. 2.

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiar i beredskapsplanlegging Rettleiar i beredskapsplanlegging for barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiaren er overordna, men

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland Risiko og sårbarheit i reguleringsplan Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland 1 Lovfesta krav til ROS-analysar Plan- og bygningslova 3-1 h: (skal planer etter denne lov) fremme

Detaljer

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Tore Drtina, DSB tore.drtina@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB s Virksomhetsidé Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014

Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014 Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014 Øvelsen eies av politiet. Denne gangen Vestoppland politidistrikt. Pål Erik Teigen var øvingsleder. Politiets øvelsesutvalg består av ; -Gudbrandsdal politidistrikt

Detaljer

Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske.

Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske. Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske. Alternativ kommunikasjon Menneske har en annen måte å kommunisere på

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

Øving Fårikål 2014. Oppsummering. Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm

Øving Fårikål 2014. Oppsummering. Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm Øving Fårikål 2014 Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014 Oppsummering Side 1 1 Innleiing... 3 2 Øvingsmål... 4 3 Måloppnåing

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunen si adresse: Hå kommune, postboks 24, 4368 Varhaug Kontaktperson i kommunen: Kaare Waatevik

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet har følgjande merknader:

Justis- og beredskapsdepartementet har følgjande merknader: Konsept Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ Filnavn: C:\ephorte\pdfserverdocproc\rhfephor Dykkar ref. Vår ref. Dato 2014/7 14/142 - ÅST 04.02.2014 Høyring - framtidig AMK-struktur i Helse Nord Vi viser

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Øving Hordaland 2015. Bakgrunn, opplegg og forventningar til kommunane. Åsne Hagen Fylkesmannen i Hordaland

Øving Hordaland 2015. Bakgrunn, opplegg og forventningar til kommunane. Åsne Hagen Fylkesmannen i Hordaland Øving Hordaland 2015 Bakgrunn, opplegg og forventningar til kommunane Åsne Hagen Fylkesmannen i Hordaland 1 Overordna mål for Øving Hordaland 2015 Få på plass ein koordinert atomberedskap i fylket slik

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Møte i FBR-H 14. & 15. januar 2016. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Møte i FBR-H 14. & 15. januar 2016. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Møte i FBR-H 14. & 15. januar 2016 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Transportberedskap som tema Gjennom funn i ulike ROS-analysar, ved tilsyn, møte og faktiske hendingar ser Fylkesmannen behov for

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

Ekstremvêrhendingar. - lærer vi av dei? Idun A. Husabø

Ekstremvêrhendingar. - lærer vi av dei? Idun A. Husabø Ekstremvêrhendingar - lærer vi av dei? Idun A. Husabø Brukar samfunnet lærdommar frå handtering av ekstreme vêrhendingar til å redusere sårbarheit for m.a. klimaendringar? Brukar samfunnet lærdommar frå

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon.

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon. TIBE Samfunn Litt om meg: Odd Kristian Dahle Seniorrådgivar Tlf. 906 15 658 E-post: dahle@tibesamfunn.no Spesialkompetanse: Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Fremtidens brannvesen

Fremtidens brannvesen Fremtidens brannvesen Dagens situasjon og utfordringar for kommunale brannvesen deltidskorps Grete Nesheim 1 Kvinnherad brannvern Tatt utgangspunkt i : Areal: 1137 km 2 Folketal: 13 200 Brannstyrkar: 8

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Magnar Bolstad Sivilingeniør Asplan Viak AS Leikanger Førde Leikanger Bakgrunn: Problematikken med påsleppskrav og gebyr

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap IKT-forum, Bergen 13. mars 2013 Alexander Iversen senioringeniør Seksjon for sikkerheit og beredskap Post- og teletilsynet 1 Regelverk knytt

Detaljer

Krisehandtering i Leikanger skyttarlag

Krisehandtering i Leikanger skyttarlag Krisehandtering i Leikanger skyttarlag Oppdatert pr. 01.05.2016 INNHALD KRISEHANDTERING I LEIKANGER SKYTTARLAG 1. Overordna prinsipp 1.1. Krise/hending scenario 1.2. Prinsipp for handtering 1.3. Prioritet

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Tenesteavtale 11. Mellom Jondal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om vedtekne beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda

Tenesteavtale 11. Mellom Jondal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om vedtekne beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda Tenesteavtale 11 Mellom Jondal kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om vedtekne beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer

Detaljer

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Hva skal jeg snakke om Raset akuttfasen Forløp Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar

Detaljer

Plan for kommunal atomberedskap

Plan for kommunal atomberedskap NORDDAL KOMMUNE Plan for kommunal atomberedskap Delplan knytt til kriseplan for Norddal kommune Vedteken av Norddal kommunestyre i sak 09/04 1. Målsetting Med heimel i Lov om helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14. Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik

BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14. Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14 Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik 22:53 Det brenn på utsida av huset i Kyrkjeteigen. Det brenn opp etter bordkledningen. Alle personane er komne ut. Det er vind i området og det

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Interkommunalt skredsamarbeid. Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen. Ansvar

Interkommunalt skredsamarbeid. Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen. Ansvar Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Ansvar Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland http://www.kvam.no/plan/biblskule.asp?meny=interkommunalt_skredsamarbeid

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi

Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Føreord Ørstafjorden forma som eit hjarte Ørsta kommune har sidan hausten 2014 hatt eit prosjekt med spelteknologi i dagtilbod/buavdeling. Spiren til dette

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Mål og meining med risikoanalysar sett frå Mål og meining med risikoanalysar sett frå Statens helsetilsyn Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Oslo, 10. mai 2012 1 2 Risikostyring eit mogeleg syn Risikostyring handlar om

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer