FAGRAPPORT I NORSK FOR ALLMENNFAGLIG PÅBYGGING KLASSE 3B 2006/2007

Transkript

1 FAGRAPPORT I NORSK FOR ALLMENNFAGLIG PÅBYGGING KLASSE 3B 2006/2007 Lærebøker: Andersen, Kimestad, Wergeland, Aas: «Signatur3», studiebok. Samlaget, 4. opplag, ISBN Andersen, Kimestad, Wergeland, Aas: «Signatur3», tekstsaml. Samlaget, 4. opplag, ISBN Faglærere: Modul 3; Håkon Brevig Modul 4; Anna Kristine Hoff

2 2.6 Modul 3 Vidaregåande kurs I for studieretningane for felles allmenne og økonomiske/administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag Mål 7 Munnleg bruk av språket utvikle og vidareføre arbeidet med munnleg bruk av språket frå grunnkurset kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer med større krav til innhald og språkbruk, til dømes - innleiing til diskusjon - oppsummering av diskusjon - presentasjon av eit emne i faget dramatisering og framføring av litteratur Vi har arbeidet med muntlig bruk av språket først og fremst gjennom presentasjon av faglige emner og hyppige klassediskusjoner og rollespill med utgangspunkt i litteratur. Mål 8 Skriftleg bruk av språket utvikle vidare den skriftspråklege kompetansen frå grunnkurset. - ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål - kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring - kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst - kunne skrive ein analyse av ein sakprosatekst - kunne resonnere, argumentere og drøfte i skriftleg framstilling Trening i skriftlig bruk av språk av språk har først og fremst vært knyttet til ulike former for skriftlige oppgaver, i stor grad med utgangspunkt i eksamensoppgaver. Undervisning i rettskriving har vært knyttet til konkrete problemer i elevenes tekster, mens elevene også har fått noe undervisning i skriveregler når det gjelder sidemål (basert på Signatur 3 Studiebok, s )

3 Mål 9 Språk- og kommunikasjonslære utvikle vidare kunnskapen om språk og kommunikasjon frå grunnkurset. I tillegg skal dei kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og viktige drag ved norrønt mål - ha utvikla vidare kunnskap og dugleik som er nemnde under same mål i tidlegare kurs - ha kunnskap om viktige delar av norsk språkhistorie med særleg vekt på tida etter kjenne tilhøvet mellom sitt eige talemål og skriftspråka våre - ha kunnskap om viktige trekk ved norrønt mål og kunne peike på viktige skilnader mellom norrønt og moderne norsk med utgangspunkt i norrøne tekstar (minst 3 sider) Språkhistorie er gjennomgått gjennom ulike undervisningsopplegg med utgangspunkt i Signatur 3 Studiebok, s (norsk språkhistorie til 1900). Vi har lagt opp følgende norrøne tekster i original: «Dronning Ragnhilds drøm», «Tor fisker opp midgardsormen», «Balder dør» og «Ordtak». Mål 10 Litteratur ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng. Tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng. I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen lese og ha kunnskap om - norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge eller eit utdrag frå Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. «Voluspå (utdrag)» / «Håvamål (utdrag)» / «Trymskvida», Soga om Gisle Sursson (ættesoge) (tekst og filmversjon) - folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. Kvitebjørn Kong Valemon, Villemann og Magnill, «Olav og Kari», «Reven som gjeter», «Steke vafler», «Sjøl har gjort det!» talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med. «Munken og abbeden» (Boccaccio), «Bergens kapitelsbok (utdrag)» (Beyer), «Hver har sin skjebne» (Kingo), «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» (Dass), «Aftensalme», (Engelbretsdotter), «Niels Klims underjordiske reise(utdrag)» (Holberg), «Erasmus Montanus (utdrag)» / Erasmus Montanus (frivillig teaterbesøk) (Holberg), Jeppe på

4 Bjerget (filmversjon og tekstutdrag)(holberg), «Smeden og bakeren» (Wessel) - ca ca Eit utval litteratur der Henrik Wergeland, Johan S. Welhaven og H.C.Andersen bør vere med. «Luren» (Hansen), «Kvernsagn» (Asbjørnsen), «Den lille pige med svovlstikkerne» (Andersen), «Til foråret» og «Til min gyllenlakk» (Wergeland), «Diktets ånd» (Welhaven) - ca ca Eit utval litteratur der Camilla Collett, Ivar Aasen, Aa. O. Vinje og Bjørnstjerne Bjørnson bør vere med. «Amtmandens Døttre (utdrag)» (Collett), «Nordmannen» (Aasen), «Tyttebæret» (Vinje), «Faderen» og «Ja, vi elsker dette landet» (Bjørnson) - ca ca Eit utval litteratur der eit drama av Henrik Ibsen bør vere med. Tekstar frå minst fire andre sentrale forfattarskapar bør og vere med, og blant dei bør Amalie Skram vere representert. Også ein tekst av August Strindberg bør vere med i utvalet. Alle elevar bør ha lese ein roman frå realismen/naturalismen. «Borte!» og Et Dukkehjem (Ibsen) (filmversjon og tekstutdrag), «Karen» (Kielland), Gift (Kielland) (roman og filmversjon), «Fra Kristiania-Bohemen (utdrag)» og «Bohembud» (Jæger), «Karens jul» (Skram), «Giftas (utdrag)» (Strindberg) - ca ca Eit utval litteratur der Sigbjørn Obstfelder, Arne Garborg og Knut Hamsun bør vere med. «Jeg ser» (Obstfelder), «Ringen» (Hamsun), «Til deg, du hei» (Garborg) kunne knyte noko litteraturhistorie, litteraturkunnskap og stilistikk til tekstane dei les Tekstene under punkt 10 er gjennomgått ved hjelp av ulike undervisningopplegg og i tilknytning til Signatur 3 Studiebok, s (Litteratur- og mediehistorie fra de eldste tider til ca.1900) og s (analyse av skjønnlitteratur). De litterære tekstene er hentet fra Signatur 3 Tekstsamling, dersom ikke annet er presisert. Mål 11 Massemedium ha noko kunnskap om skriftlege massemedium fram til ha noko kunnskap om framveksten av nokre skriftlege massemedium på talet (t.d. bøker, aviser, folkeopplysningsskrifter, skillingstrykk og vekeblad). Mediehistorien er gjennomgått i sammenheng med litteraturhistorien og med utgangspunkt i Signatur 3 Studiebok, s (Litteratur- og mediehistorie fra de eldste tider til ca.1900).

5 Mål 12 Studieteknikk kunne arbeide sjølvstendig og planmessig og kunne overføre denne kunnskapen til arbeidet med andre fag - kunne finne fram til høveleg kjeldemateriale og kunne bruke det på ein kritisk måte - kunne samarbeide om oppgåver og prosjekt - kunne bruke delar av undervisningstida til å planleggje og gjennomføre eigne læringsprosjekt Studieteknikk er gjennomgått teoretisk med utgangspunkt i Signatur 3 Studiebok, s Elevene har fått trening i å arbeide med å finne frem til kildemateriale, samarbeide om prosjekter og gjennomføre ulike læringsprosjekter gjennom ulike former for individuelle oppgaver og gruppeoppgaver (blant annet særemnet).

6 2.7 Modul 4 Vidaregåande kurs II for studieretningane for felles allmenne og økonomiske/administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag Mål 13 Munnleg bruk av språket utvikle og vidareføre arbeidet med munnleg bruk av språket frå modul 3 - kunne drøfte ei sak og argumentere for og mot eit standpunkt - kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer med større krav til framføring, til dømes - foredrag om eit fagleg emne presentasjon av eit større arbeid/prosjekt (t.d. særemne) Vi har arbeidet med muntlig bruk av språket først og fremst gjennom presentasjon av faglige emner og hyppige klassediskusjoner med utgangspunkt i litteratur. I tillegg har læreboka et kort kapittel om muntlig norsk (Signatur 3 Studiebok, s ). Mål 14 Skriftleg bruk av språket kunne bruke skriftspråket, hovudmål og sidemål, med større krav til innhald, oppbygging og språkføring enn i modul 3 - kunne uttrykkje seg klart og korrekt på hovudmålet og sidemålet - kunne variere språkbruken (t.d. stiltone, ordval og syntaks) i eigne tekstar etter sjanger og situasjon kunne skrive lengre tekstar med god struktur og samanheng (t.d. resonnerande framstillingar, utgreiingar, drøftingsoppgåver, analyse av skjønnlitteratur og sakprosa, essay, kåseri og novelle/forteljing) Arbeidet med skriftlig norsk har tatt utgangspunkt i studiebokas skriveverksted (Signatur 3 Studiebok, s ). Trening i skriftlig bruk av språk har først og fremst vært knyttet til ulike former for skriftlige oppgaver, i stor grad med utgangspunkt i eksamensoppgaver. Undervisning i rettskriving har vært knyttet til konkrete problemer i elevenes tekster, mens elevene også har fått noe undervisning i skriveregler når det gjelder sidemål (basert på Signatur 3 Studiebok, s ). Mål 15 Språk- og kommunikasjonslære ha kunnskap om norsk språkutvikling og språkvariasjon - ha kunnskap om norsk språkhistorie frå ca og fram til i dag - ha kunnskap om dei viktigaste målmerka og kunne bruke dei i heimfesting av dialektar ha lese ca. 5 ulike dialektprøver med dette siktemålet

7 - ha kunnskap om sosial variasjon i språket ( t.d. sosiolektar, gruppespråk og fagspråk ) - ha kunnskap om stilistikk og tekstsamanbinding og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med tekst og språk - ha kunnskap om argumentasjonsteknikk og kunne nytte denne kunnskapen i tekstanalyse og arbeidet med tekstar ha noko kunnskap om viktige skilnader mellom norsk og andre nordiske språk Arbeidet med dette målet har for språkhistorien sin del tatt utgangspunkt studiebokas kap. 3 «Norsk språkhistorie» (s ). For målmerker, dialektkunnskap og sosiale variasjoner i språket ble det tatt utgangspunkt i studiebokas kap. 7 «Talemål» (s ) og noe videomateriale («Typisk norsk»). Arbeidet med stilistikk, tekstsammenbinding og argumentasjonsteknikk tok utgangspunkt i studiebokas kap. 8 «Tekstanalyse» (s ) og ble ellers knyttet til konkrete oppgaver. De nordiske språkene dekkes av kap. 4 «De nordiske språkene» (s ). Mål 16 Litteratur ha god kunnskap om og oversyn over norsk litteratur på 1900-talet, og tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng. ha noko kunnskap om annan nordisk litteratur. I nokon grad kan ein og trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen - ha lese og kunne gjere greie for eit utval skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer frå 1900-talet. Både kvinnelege og mannlege forfattarar skal vere representerte. Tekstutvalet skal vise viktige tendensar, problemstillingar og utviklingslinjer i perioden. Ein roman eller eit drama, eit representativt utval korte prosatekstar (skjønnlitteratur og sakprosa) og eit representativt utval lyrikk skal vere med. Minst åtte av av desse forfattarane bør vere representerte i utvalet av tekstar: Knut Hamsun, Sigrid Undset, Olav Duun, Johan Falkberget, Kristofer Uppdal, Oskar Braaten, Sigurd Hoel, Cora Sandel, Aksel Sandemose, Nordahl Grieg, Herman Wildenvey, Olaf Bull, Olav Nygard, Arnulf Øverland, Rudolf Nilsen, Rolf Jacobsen, Halldis Moren Vesaas, Inger Hagerup, Aslaug Vaa, Tor Jonsson, Alf Prøysen, Tarjei Vesaas, Johan Borgen, Torborg Nedreaas, Jens Bjørneboe og Olav H. Hauge ha god kunnskap om litterær analyse ha lese eit utval av danske og svenske tekstar og ein islandsk tekst i original ha lese omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om korleis nye medium (t.d. film, video, fjernsyn, radio, kassettar og plater) formidlar litteratur Følgende tekster er lest: Tekstene er hentet fra tekstsamlingen, og elevene har lest en nyere roman etter eget valg. I tillegg har vi sett romanfilmatiseringen Gymnaslærer Pedersen. Prosa: Sigrid Undset: «Kransen» (utdrag) s. 222, Johan Falkberget: «An- Magritt» (utdrag) s. 226, Sigurd Hoel: «Veien til verdens ende» (utdrag) s. 240, Johan Borgen: «Roger 14» s. 249, Torborg Nedreaas: «Kruttrøyk» s. 256, Aksel Sandemose: «En flyktning krysser sitt spor» (utdrag) s. 264, Agnar

8 Mykle: «Apollon og Jahve» s. 270, Jens Bjørneboe: «Jonas» (utdrag) s. 282, Dag Solstad: «Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger» s. 286, Jan Kjærstad: «Blues» s. 295, Kjell Askildsen: «Sjakk» s. 304, Lars Saabye Christensen: «Halvbroren» (utdrag) s Lyrikk: Olaf Bull: «Metope» s. 356, Rudolf Nilsen: «Revolusjonens røst» s. 360, Arnulf Øverland: «Du må ikke sove» s. 364, Herman Wildenvey: «I tanker» s. 370, Nordahl Grieg: «Til ungdommen» s. 377 og «17. mai 1940» s. 380, Halldis Moren Vesaas: «Ord over grind» s. 383, Tarjei Vesaas: «Atom-kjernen» s. 385, Inger Hagerup: «Aust-Vågøy» s. 386, «Vær utålmodig menneske!» s. 388 og «Episode» s. 389, Gunvor Hofmo: «Det er ingen hverdag mer» s. 390, Olav H. Hauge: Valgfritt dikt, Jan Erik Vold: «Trikkeskinnediktet» s. 409, «Så tok vi en stein» s. 410 eller «17. mai 1970» s. 410, Tor Ulven: «Jeg faller» s. 416, Bertrand Besigye: «Rasist, jeg tar imot deg» s. 417 Sakprosa: Tor Jonsson: «Kald kultur» s. 421, Shabana Rehman: «Juksepakkis», s. 428, Are Kalvø: «Grunnleggjande råd til deg som er framandkulturell i Noreg» s Nordiske tekster: Karin Maria Boye: «Ja visst gør det ont» s. 438, Astrid Lindgren: «Bröderna Lejonhjärta» (utdrag) s. 440, Tove Ditlevsen: «Tårer» s. 450, Nils-Aslak Valkeapää: «Hører du livets lyder» s. 474, Asbjörn Morthens: «Èg elska bækur» (Studieboka) s Tekstene er lest og arbeidet med i sammenheng med gjennomgangen av litteraturhistorien. Studieboka kap. 2: «Litteratur- og mediehistorie», s Mål 17 Særemne kunne fordjupe seg i eit avgrensa emne innanfor språk, litteratur eller massemedium ha planlagt, gjennomført og presentert (skriftleg eller munnleg) eit større arbeid. Arbeidsstoffet skal i hovudsak hentast frå norsk (eventuelt nordisk) språk, litteratur eller massemedium. Verk frå verdslitteraturen kan også trekkjast inn. Utvalet av stoff skal vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved emnet. Særemnet i litteratur kan til dømes vere - forfattarstudium - periodestudium - sjangerstudium - temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere - dialektstudium

9 - studium av norrønt mål - språkhistorisk emne - studium av stadnamn og personnamn - språksosiologisk emne - stilistisk emne - andre aktuelle språklege emne Særemne i massemedium kan til dømes vere - samanlikning mellom skjønnlitteratur og film - reklamestudium - studium av teikneseriar eller vekeblad - analyse av språk og innhald i fjernsyns- eller radioprogram - studium av massemedium som kulturformidlar studium av massemedium som informasjonskjelde Elevene har arbeidet individuelt med særemnet under veiledning. Til hjelp i arbeidsprosessen har vi blant annet brukt studiebokas kapittel 10 «Særemnet» (s ). Mål 18 Studieteknikk kunne arbeide metodisk, planmessig og kreativt i faget, både sjølvstendig og i samarbeid med andre og kunne overføre denne kunnskapen også til arbeidet med andre fag - kunne planleggje og gjennomføre eit større arbeid, individuelt og i samarbeid med andre - kunne nytte vitskapleg arbeidsmåte i faget, syne dømmekraft, kreativitet og kritisk sans kunne planleggje og evaluere eiga læring i faget i samarbeid med lærar Kap. 1 i studieboka dekker dette målet (s ), men det har og vært en integret del av arbeidet i faget gjennom året. Tingvoll, 15.05, Håkon Brevig Anna Kristine Hoff