KommuneBarometeret. Undersøkelse blant Norges ordførere og rådmenn på oppdrag for NSF. Nr April NorgesBarometeret AS

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KommuneBarometeret. Undersøkelse blant Norges ordførere og rådmenn på oppdrag for NSF. Nr 2 2012. April 2012. NorgesBarometeret AS"

Transkript

1 KommuneBarometeret Nr Undersøkelse blant Norges ordførere og rådmenn på oppdrag for NSF April 2012 NorgesBarometeret AS Telefon

2 Bakgrunn Om denne undersøkelsen NorgesBarometeret har gjennomført en undersøkelsen blant Norges ordførere og rådmenn. Metode Undersøkelsen er gjennomført elektronisk med verktøyet Easyresearch. 858 ordførere og rådmenn er kontaktet. Ordførere og rådmenn fra til sammen 238 kommuner (55 %) svarte. Oslo er ikke invitert til å delta. 2,1 millioner innbyggere er representert (47 % ekskl. Oslo). Feilmargin: +/- 1,8%. Om NorgesBarometeret Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for å vite hva landets kommuner og deres folkevalgte og administrative ledere mener. Med vår omnibus NorgesBarometeret finnes det endelig en undersøkelse som gir denne muligheten. NorgesBarometeret er etablert med to formål. Vi ønsker å legge til rette for: - at bedrifter, organisasjoner og presse kan få verdifull informasjon fra kommunenes ledere - at kommunenes ledere skal gis et forum og verktøy for gratis å kunne innhente kollegers synspunkter på egne saker NorgesBarometeret er en undersøkelse som gir alle landets ordførere og rådmenn et unikt innblikk i kollegers meninger. Alle undersøkelsene inneholder en del som kun omhandler spørsmål du og dine kolleger ønsker å stille hverandre. NorgesBarometeret gjennomføres i hovedsak elektronisk. Deltakelse/kontaktperson Ønsker du å stille spørsmål i de kommende undersøkelsene eller har andre spørsmål, ta kontakt med Øystein H. S Moen, tlf eller Bakgrunn NorgesBarometeret

3 Svaranalyse Rapporten produsert Aktivitet Anonym Navn Gjennomført i perioden KommuneBarometeret Ideell andel: Denne verdien viser den perfekte svarfordelingen og gjør det mulig å si noe om representativiteten i datamaterialet. Respondentgrupper Respondenter Responsfrekvens Unike kommuner Responsfrekvens Ordførere (428) % % Rådmenn (428) % Innbyggere representert Sum % % * Det er 429 kommuner i Norge. Oslo er ikke invitert. Fylkesvis Akershus Østfold Vestfold Buskerud Telemark Oppland Hedmark Aust- Vest- Antall kommuner i fylket Antall kommuner svart Andel i % 64 % 67 % 71 % 38 % 50 % 62 % 59 % 80 % 60 % Andel 5,9 % 5,0 % 4,2 % 3,4 % 3,8 % 6,7 % 5,5 % 5,0 % 3,8 % Ideell andel 5,2 % 4,2 % 3,3 % 4,9 % 4,2 % 6,1 % 5,2 % 3,5 % 3,5 % Fylkesvis Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Antall kommuner i fylket Antall kommuner svart Andel i % 50 % 73 % 38 % 53 % 72 % 48 % 43 % 64 % 26 % Andel 5,5 % 10,1 % 4,2 % 8,0 % 7,6 % 4,6 % 8,0 % 6,7 % 2,1 % Ideell andel 6,1 % 7,7 % 6,1 % 8,5 % 5,9 % 5,4 % 10,3 % 5,9 % 4,5 % Regionsvis Øst- og Sørlandet Vest-landet Midt-Norge Nord-Norge Ant kommuner i regionen Antall kommuner svart Andel i % 60 % 55 % 57 % 45 % Andel 43,3 % 19,7 % 20,2 % 16,8 % Ideell andel 40,1 % 20,0 % 19,7 % 20,7 % Svaranalyse NorgesBarometeret

4 Ordførers partitilhørighet AP SV SP V H KRF FRP Andre Antall kommuner Antall kommuner svart Andel i % 53 % 67 % 58 % 50 % 61 % 71 % 55 % 30 % Andel 34,5 % 0,8 % 21,0 % 1,3 % 30,7 % 5,0 % 2,5 % 4,2 % Ideell andel 35,8 % 0,7 % 20,0 % 1,4 % 27,7 % 4,0 % 2,6 % 7,7 % Kommuneklasse KK1 KK2 KK3 KK4 KK5 KK6 KK7 Ant kommuner Ant kommuner svart Andel i % 46 % 58 % 65 % 54 % 56 % 47 % 56 % Andel 18,1 % 14,7 % 18,1 % 16,8 % 18,5 % 5,9 % 8,0 % Ideell andel 21,8 % 14,1 % 15,5 % 17,3 % 18,3 % 7,0 % 8,0 % Kommuneklassene refererer til Statistisk Sentralbyrås definisjon (Kommuneklassifisering 1994): KK1 = Kommuneklasse 1: Primærnæringskommuner, KK2 = Kommuneklasse 2: Blandede landbruks- og industrikommuner, KK3 = Kommuneklasse 3: Industrikommuner, KK4 = Kommuneklasse 4: Mindre sentrale, blandede tjenesteytings- og industrikommuner, KK5 = Kommuneklasse 5: Sentrale, blandede tjenesteytings- og industrikommuner, KK6 = Kommuneklasse 6: Mindre sentrale tjenesteytingskommuner, KK7 = Kommuneklasse 7: Sentrale tjenesteytingskommuner ROBEK ja nei Ant kommuner Ant kommuner svart Andel i % 60 % 55 % Andel 12,6 % 87,4 % Ideell andel 11,7 % 89,0 % ROBEK = Register for betinget godkjenning og kontroll ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som har økonomisk ubalanse og derfor må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Før de nye reglene i kommuneloven trådte i kraft i 2001, måtte alle kommuner og fylkeskommuner ha slik godkjenning fra departementet. Kommuneloven 60 ( 59a) nr. 1. Svaranalyse NorgesBarometeret

5 Hovedfunn 1. I hvilken grad er din kommune forberedt på samhandlingsreformen? - I overkant av en tredjedel av kommunene er middels forberedt på samhandlingsreformen, ved at de svarer 3 og 4 på skalaen. - Kommuner i Buskerud er best forberedt på samhandlingsreformen, mens kommuner i Finnmark er minst forberedt. - -kommuner er mindre forberedt på samhandlingsreformen enn andre kommuner. 2. Samhandlingsreformen legger opp til kommunal medfinansiering som et insitament for å overta oppgaver sykehusene har i dag. I hvilken grad dette etter intensjonen? - Et stort flertall av kommunene mener med finansieringen fungerer i liten eller middels grad (1-4) Hadde din kommune utfordringer med å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehus før samhandlingsreformen ? - Et flertall av kommunene hadde små problemer med å ta i mot utskrivningsklare pasienter, mens cirka en av tre hadde store eller mellomstore utfordringer. - Kommuner i Aust- og i Nord-Trøndelag ser ut til å ha minst problemer med motta utskrivningsklare pasienter, mens kommuner i Vestfold har størst problemer med å motta utskrivningsklare pasienter. - -kommuner hadde større utfordringer knyttet til mottak av utskrivningsklare pasienter enn andre Har dere gjort endringer for å kunne motta utskrivningsklare pasienter raskere? I tilfelle hva? - Drøyt seks av ti kommuner har gjennomført tiltak for å kunne motta utskrivningsklare pasienter raskere. - Nesten 40 prosent av kommunene har ikke gjort endringer foreløpig, men 16 prosent har planer om å gjøre endringer. - De mest tiltakene som hyppigst forekommer er etablering av interkommunalt samarbeid og opprettelse av flere sykehjemsplasser. - Kommuner i Hedmark har i minst grad gjort endringer. - Kommuner i Østfold mener i minst grad at det fungerer etter intensjonen, mens kommuner i Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane mener i størst grad det fungerer etter intensjonen. 3b. Hvordan har dette endret seg etter ? - Halvparten tar i mot like mange som tidligere. I underkant av halvparten tar i mot flere enn før. Kommuner i Akershus tar i størst grad i mot flere pasienter fra sykehusene, mens kommuner i Telemark tar i mot på samme nivås som tidligere eller færre. Borgerligstyrte kommuner tar i mot flere pasienter enn kommuner styrt av rød-grønne partier. Kommuner styrt av rød-grønne partier har i noe mindre grad enn borgerligstyrte kommuner gjort endringer. 5. Har du inntrykk av at pasienter skrives ut fra sykehus tidligere nå en før samhandlingsreformen? - Et klart flertall har inntrykk av at pasienter skrives ut tidligere enn før samhandlingsreformen. Kun 17 prosent har ikke dette inntrykket. - Kommuner i Møre og Romsdal har i størst grad inntrykk av at utskrivningsklare pasienter skrives ut raskere, mens kommuner i Finnmark mener i størst grad at dette ikke er tilfellet. - Rådmenn har i større grad et inntrykk av at pasienter skrives ut tidligere enn ordførere. 6. Har dere satt i verk tiltak for å forebygge sykehusinnleggelser av medisinske pasienter? - I underkant av halvparten har iverksatt tiltak for å forebygge sykehusinnleggelser, mens i overkant av halvparten ikke har gjort det eller ikke vet om det er gjort. - Kommuner i Vestfold har i størst grad iverksatt tiltak for å forebygge sykehus innleggelser, mens kommuner i Sogn og Fjordane har gjort det i minst grad. - -kommuner har i større grad enn andre kommuner iverksatt tiltak for forbygge sykehusinnleggelser. Hovedfunn KommuneBarometeret

6 6b. Hva er foretatt for å forebygge sykehusinnleggelser av medisinske pasienter? - Et flertall har gjennomført ulike tiltak for å forbedre folkehelsen og/eller gjort strukturelle endringer. - Tre av ti har økt legebemanningen, og i hver femte har ansatt flere sykepleiere på sykehjemmene og/eller i hjemmesykepleien. 7. Har kommunen gitt noen form for signaler til fastleger eller pleie- og omsorgstjenesten om en mer restriktiv henvisningspraksis - I underkant av hver til sykehusene femte kommune i forbindelse har gitt signaler med samhandlingsreformen? om en mer restriktiv henvisningspraksis, mens et stort flertall har ikke gitt slike signaler. - Kommuner i Vestfold har i størst grad gitt signaler om mer restriktiv praksis, mens kommuner i, mens kommuner i Hedmark har gjort det i minst grad. - Rådmenn mener i større grad enn ordførere at det er blitt gitt signaler om en mer restriktiv henvisningspraksis. 8. I hvor avgjørende grad mener du den økonomiske driveren er i sykehusene for å skrive ut pasienter så raskt - som To av mulig? tre mener at den økonomiske driveren er stor for å skrive ut pasienter så raskt som mulig Har du inntrykk av at det er flere reinnleggelser til sykehus nå enn før samhandlingsreformen? - Halvparten av respondentene svarer vet ikke, mens 16 prosent svarer ja. 10. Har din kommune budsjettert med flere ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i år? - I overkant av tre av fire har ikke budsjettert mer på disse tjenestene Hvordan vurderer du fagkompetansen i din kommune for at intensjonen i samhandlingsreformen skal lykkes? - I overkant av hver tredje respondent mener at fagkompetansen i egen kommune ikke er tilstrekkelig. - - Kommuner i Finnmark mener i størst grad at den økonomiske driveren i sykehusene er stor, mens kommuner i Telemark mener det i minst grad. Kommuner i Akershus skiller seg ut ved at et flertall har budsjettert mer til disse tjenestene. I Telemark har ingen av kommunene budsjettert med mer. Over halvparten av kommunene i Aust- mener at fagkompetansen ikke er tilstrekkelig. Rådmenn mener i større grad enn ordførere at fagkompetansen ikke er tilstrekkelig. 12. I tilfelle hvilken fagkompetanse er det størst mangel på? - Det er klart størst mangel på sykepleiere (44 %), deretter følger leger (23 %). Hovedfunn KommuneBarometeret

7 1. I hvilken grad er din kommune forberedt på samhandlingsreformen? 1 % 5 % 13 % 31 % 50 % Vet ikke 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % I svært liten grad I svært stor grad Vet ikke Gjennom snitt Svarende Ikke svar 0% 1% 5% 31% 50% 13% 0% 4, HOVEDFUNN I overkant av en tredjedel av kommunene er middels forberedt på samhandlingsreformen, ved at de svarer 3 og 4 på skalaen. Kommuner i Buskerud er best forberedt på samhandlingsreformen, mens kommuner i Finnmark er minst -kommuner er mindre forberedt på samhandlingsreformen enn andre kommuner. Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag 4,68 5 5,11 4,17 4,25 4,59 4,59 4,55 4,77 Svarende Ikke svar Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold 4,86 4,75 4,59 4,67 4,95 4,67 4,82 4,8 4,45 Svarende Ikke svar ORDFØRERS PARTI AP SV SP V KRF H FrP Andre 4,69 5,33 4,59 4,33 4,92 4,63 5,12 5 Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

8 PARTIBLOKK Rød-grønt Borgerlig 4,66 4,69 Svarende Ikke svar 0 1 ORDFØRERE VS RÅDMENN Ordfører Rådmann 4,7 4,66 Svarende Ikke svar 0 1 KOMMUNE- KLASSE ,81 4,6 4,67 4,43 4,8 4,88 4,74 Svarende Ikke svar ROBEK Ikke 4,43 4,73 Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

9 2. Samhandlingsreformen legger opp til kommunal medfinansiering som et insitament for å overta oppgaver sykehusene har i dag. I hvilken grad vil dette virke etter intensjonen? 4 % 11 % 22 % 40 % 19 % 1 % 4 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Vet ikke I svært liten grad I svært stor grad Vet ikke Gjennom snitt Svarende Ikke svar 4% 11% 22% 40% 19% 1% 4% 3, HOVEDFUNN Et stort flertall av kommunene mener med finansieringen fungerer i liten eller middels grad (1-4). Kommuner i Buskerud er best forberedt på samhandlingsreformen, mens kommuner i Finnmark er minst forberedt. -kommuner er mindre forberedt på samhandlingsreformen enn andre kommuner. Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag 3,88 3,67 3,78 3,8 3,25 3,52 3,64 3,37 3,92 Svarende Ikke svar Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold 3,62 2,83 3,88 3,92 3,89 3,4 3,81 3,7 3,91 Svarende Ikke svar ORDFØRERS PARTI AP SV SP V KRF H FrP Andre 3,78 4 3,5 3,33 3,17 3,64 3,75 3,9 Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

10 PARTIBLOKK Rød-grønt Borgerlig 3,67 3,58 Svarende Ikke svar 2 0 ORDFØRERE VS RÅDMENN Ordfører Rådmann 3,73 3,52 Svarende Ikke svar 2 0 KOMMUNE- KLASSE ,57 4,02 3,45 3,67 3,64 3,53 3,55 Svarende Ikke svar ROBEK Ikke 3,35 3,69 Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

11 3. Hadde din kommune utfordringer med å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehus før samhandlingsreformen ? 1 % 1 % 5 % 9 % 20 % 27 % 37 % Vet ikke 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % Veldig små Veldig store Vet ikke Gjennom snitt Svarende Ikke svar 27% 37% 20% 9% 5% 1% 1% 2, HOVEDFUNN Et flertall av kommunene hadde små problemer med å ta i mot utskrivningsklare pasienter, mens cirka en av tre hadde store eller mellomstore utfordringer. Kommuner i Aust- og i Nord-Trøndelag ser ut til å ha minst problemer med motta utskrivningsklare pasienter, mens kommuner i Vestfold har størst problemer med å motta utskrivningsklare pasienter. -kommuner hadde større utfordringer knyttet til mottak av utskrivningsklare pasienter enn andre. Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag 2,31 1,73 2,12 1,83 2,27 2,12 2,91 2,3 1,73 Svarende Ikke svar Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold 2,05 2,67 2,25 2,45 2,11 2,8 2,12 2,8 3 Svarende Ikke svar ORDFØRERS PARTI AP SV SP V KRF H FrP Andre 2,2 3 2,09 1 2,54 2,66 1,88 1,8 Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

12 PARTIBLOKK Rød-grønt Borgerlig 2,16 2,54 Svarende Ikke svar 11 4 ORDFØRERE VS RÅDMENN Ordfører Rådmann 2,32 2,28 Svarende Ikke svar 11 4 KOMMUNE- KLASSE ,26 2,12 2,4 2,34 2,57 1,88 2,1 Svarende Ikke svar ROBEK Ikke 2,84 2,21 Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

13 3b. Hvordan har dette endret seg etter ? Kommunen tar i mot flere pasienter fra sykehusene 46 % Kommunen tar i mot færre pasienter fra sykehusene 1 % Samme som før 50 % Vet ikke 2 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Prosent Antall Kommunen tar i mot flere pasienter fra sykehusene Kommunen tar i mot færre pasienter fra sykehusene 46% 124 1% 4 Samme som før 50% 134 Vet ikke 2% Svarende Ikke svar HOVEDFUNN Halvparten tar i mot like mange som tidligere. I underkant av halvparten tar i mot flere enn før. Kommuner i Akershus tar i størst grad i mot flere pasienter fra sykehusene, mens kommuner i Telemark tar i mot på samme nivås som tidligere eller færre. Borgerligstyrte kommuner tar i mot flere pasienter enn kommuner styrt av rød-grønne partier. Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Kommunen tar i mot flere pasienter fra sykehusene Kommunen tar i mot færre pasienter fra sykehusene 67% 33% 38% 33% 47% 44% 55% 55% 15% 6% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% Samme som før 28% 60% 62% 67% 53% 52% 45% 45% 77% Vet ikke 0% 7% 0% 0% 0% 4% 0% 0% 8% Svarende Ikke svar

14 Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Kommunen tar i mot flere pasienter fra sykehusene Kommunen tar i mot færre pasienter fra sykehusene 50% 58% 65% 45% 56% 18% 35% 30% 50% 5% 0% 0% 0% 0% 9% 0% 0% 10% Samme som før 45% 42% 29% 55% 44% 73% 59% 60% 40% Vet ikke 0% 0% 6% 0% 0% 0% 6% 10% 0% Svarende Ikke svar ORDFØRERS PARTI AP SV SP V KRF H FrP Andre Kommunen tar i mot flere pasienter fra sykehusene Kommunen tar i mot færre pasienter fra sykehusene 47% 0% 36% 67% 62% 51% 62% 40% 2% 0% 0% 0% 0% 2% 0% 0% Samme som før 50% 100% 63% 33% 31% 44% 38% 50% Vet ikke 1% 0% 2% 0% 8% 2% 0% 10% Svarende Ikke svar PARTIBLOKK Rød-grønt Borgerlig Kommunen tar i mot flere pasienter fra sykehusene Kommunen tar i mot færre pasienter fra sykehusene 41% 54% 1% 2% Samme som før 56% 42% Vet ikke 1% 3% Svarende Ikke svar 8 3 ORDFØRERE VS RÅDMENN Ordfører Rådmann Kommunen tar i mot flere pasienter fra sykehusene Kommunen tar i mot færre pasienter fra sykehusene 43% 51% 1% 3% Samme som før 53% 45% Vet ikke 3% 1% Svarende Ikke svar 10 1

15 KOMMUNEKLASSE Kommunen tar i mot flere pasienter fra sykehusene Kommunen tar i mot færre pasienter fra sykehusene 32% 46% 42% 53% 54% 41% 57% 0% 0% 2% 2% 0% 0% 10% Samme som før 66% 54% 54% 42% 44% 47% 33% Vet ikke 2% 0% 2% 2% 2% 12% 0% Svarende Ikke svar ROBEK Kommunen tar i mot flere pasienter fra sykehusene Kommunen tar i mot færre pasienter fra sykehusene Ikke 51% 45% 3% 1% Samme som før 41% 52% Vet ikke 5% 2% Svarende Ikke svar 0 11

16 5. Har dere gjort endringer for å kunne motta utskrivningsklare pasienter raskere? I tilfelle hva? Nei, ikke gjort endringer Nei, men har konkrete planer Ja, ansatt flere innen Ja, opprettet flere Etablert interkommunalt Kjøper plasser av andre Kjøper plasser av private aktører Annet 1 % 6 % 13 % 16 % 22 % 24 % 27 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Prosent Antall Nei, ikke gjort endringer 22% 60 Nei, men har konkrete planer om det 16% 44 Ja, ansatt flere innen hjemmesykepleien 13% 35 Ja, opprettet flere sykehjemsplasser 24% 65 Etablert interkommunalt samarbeid 27% 71 Kjøper plasser av andre kommuner 6% 15 Kjøper plasser av private aktører 1% 2 Annet 19% Svarende Ikke svar HOVEDFUNN Drøyt seks av ti kommuner har gjennomført tiltak for å kunne motta utskrivningsklare pasienter raskere. Nesten 40 prosent av kommunene har ikke gjort endringer foreløpig, men 16 prosent har planer om å gjøre endringer. De mest tiltakene som hyppigst forekommer er etablering av interkommunalt samarbeid og opprettelse av flere sykehjemsplasser. Kommuner i Hedmark har i minst grad gjort endringer. Kommuner styrt av rød-grønne partier har i noe mindre grad enn borgerligstyrte kommuner gjort endringer. 4 NorgesBarometeret

17 Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Nei, ikke gjort endringer 17% 13% 50% 33% 33% 32% 14% 16% 23% Nei, men har konkrete planer om det 11% 27% 0% 33% 40% 16% 18% 16% 23% Ja, ansatt flere innen hjemmesykepleien 17% 13% 12% 0% 0% 20% 14% 26% 8% Ja, opprettet flere sykehjemsplasser 22% 13% 38% 0% 7% 20% 41% 42% 8% Etablert interkommunalt samarbeid 33% 27% 12% 33% 7% 16% 9% 16% 46% Kjøper plasser av andre kommuner 0% 0% 0% 0% 0% 8% 5% 0% 0% Kjøper plasser av private aktører 11% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% Annet: 33% 20% 0% 17% 13% 16% 18% 21% 23% Svarende Ikke svar Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Nei, ikke gjort endringer 30% 8% 6% 36% 17% 45% 24% 30% 0% Nei, men har konkrete planer om det 10% 8% 18% 27% 11% 0% 18% 10% 10% Ja, ansatt flere innen hjemmesykepleien 5% 25% 12% 27% 11% 9% 0% 0% 30% Ja, opprettet flere sykehjemsplasser 20% 50% 35% 27% 17% 18% 24% 10% 30% Etablert interkommunalt samarbeid 40% 42% 35% 0% 61% 0% 24% 30% 50% Kjøper plasser av andre kommuner 10% 8% 24% 0% 6% 9% 0% 20% 10% Kjøper plasser av private aktører 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% Annet: 20% 8% 18% 9% 17% 18% 35% 10% 30% Svarende Ikke svar ORDFØRERS PARTI AP SV SP V KRF H FrP Andre Nei, ikke gjort endringer 18% 100% 34% 67% 8% 13% 50% 30% Nei, men har konkrete planer om det 15% 0% 19% 0% 8% 19% 12% 20% Ja, ansatt flere innen hjemmesykepleien 14% 0% 12% 0% 15% 16% 0% 10% Ja, opprettet flere sykehjemsplasser 23% 0% 15% 33% 62% 25% 38% 30% Etablert interkommunalt samarbeid 25% 0% 29% 0% 31% 33% 12% 0% Kjøper plasser av andre kommuner 6% 0% 2% 0% 15% 8% 0% 0% Kjøper plasser av private aktører 1% 0% 0% 0% 0% 1% 0% 0% Annet: 26% 0% 10% 33% 15% 19% 0% 30% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

18 PARTIBLOKK Rød-grønt Borgerlig Nei, ikke gjort endringer 26% 17% Nei, men har konkrete planer om det 16% 17% Ja, ansatt flere innen hjemmesykepleien 13% 14% Ja, opprettet flere sykehjemsplasser 19% 31% Etablert interkommunalt samarbeid 26% 30% Kjøper plasser av andre kommuner 4% 8% Kjøper plasser av private aktører 1% 1% Annet: 19% 18% Svarende Ikke svar 8 4 ORDFØRERE VS RÅDMENN Ordfører Rådmann Nei, ikke gjort endringer 20% 25% Nei, men har konkrete planer om det 18% 15% Ja, ansatt flere innen hjemmesykepleien 13% 13% Ja, opprettet flere sykehjemsplasser 24% 25% Etablert interkommunalt samarbeid 29% 23% Kjøper plasser av andre kommuner 4% 7% Kjøper plasser av private aktører 1% 1% Annet: 15% 25% Svarende Ikke svar 11 1 KOMMUNEKLASSE Nei, ikke gjort endringer 35% 24% 20% 29% 10% 29% 10% Nei, men har konkrete planer om det 16% 22% 12% 16% 14% 24% 19% Ja, ansatt flere innen hjemmesykepleien 9% 5% 14% 13% 12% 24% 29% Ja, opprettet flere sykehjemsplasser 26% 15% 34% 20% 28% 18% 24% Etablert interkommunalt samarbeid 23% 24% 18% 20% 42% 24% 38% Kjøper plasser av andre kommuner 5% 5% 10% 4% 6% 6% 0% Kjøper plasser av private aktører 0% 0% 0% 0% 2% 0% 5% Annet: 12% 17% 20% 27% 20% 12% 24% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

19 ROBEK Ikke Nei, ikke gjort endringer 17% 23% Nei, men har konkrete planer om det 14% 17% Ja, ansatt flere innen hjemmesykepleien 17% 13% Ja, opprettet flere sykehjemsplasser 31% 23% Etablert interkommunalt samarbeid 22% 27% Kjøper plasser av andre kommuner 6% 6% Kjøper plasser av private aktører 0% 1% Annet: 22% 19% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

20 Kommentar "ørmerket plasser" Avsatt eksisterende plass på sykehjemmet, innenfor samme budsjettramme og bemanning som var. I kombinasjon med interkommunalt samarbeid. endret rutiner slik at vi effektivt kan ta imot passienter til vår korttidsavdeling på sykehjemmet. Etablert egen enhet til rehabilitering, etterbehandling og observasjon Etablert et rehab-team Etablert felles saksbehandlingsenhet som tar i mot pasientene etablert rutiner Etblert Innsatsteam Frigjort korttidsplasser gjort om langtidsplasser i sykehjem til korttidsplasser, nytter nokre "stengde" sjukehiemsplassar, meir fokus på heimesjukepleie, jobba med holdningsendringar Har frigjort kapasitet til mottak utskrivningsklare pasienter. Har økt andelenm korttidsplasser i sykehjem, redusert tilsvarende på langtisplasser. Holdt rom ledige for å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter Ja, planlegger med kapasitet for mottak Jobber enda mer intenst for å få de ferdig behandlede raskt tilbake til hjem eller institusjon Kuttet i tjenestene Langtidsplasser omgjort til korttidsplasser - tapt inntekt for kommunen ikke finansiert via bevilgninger til reformen Mer effektiv bruk av ressurser og sykehjemsplasser. Omdisponert heldøgns omosrgsplasser, styrket ressurser til ambuklant oppfølging omgjort hjelpepleiarstillingar til sjukepleiarstillingar Omgjort ordinære sykehjemsplasser til akutt/kortidsplasser. Omgjort sykehjemsplasser til korttidsplasser Oppretta korttidsavdeling ved Dale omsorgssenter. Her får dei utskrivne plass. Her får dei utarbeidd tilbodet sitt; skal dei ha langtidsplass eller kva for tilbod skal dei ha i heimetenestene. Opprettet 10 nye korttids- og rehabiliteringsplasser Opprettet egne senger/rom på sykehjemmet for pasienter som er utskrevet. Opprettet flere korttidsplasser Opprettet korttidsplasser. opprettet omsorgshybler som mellomstasjon mellom sykehus og eget hjem Organisatoriske og fysiske bygningsendringer Organisatoriske tilpasninger i tjenestene, økt bruk av dobbeltrom Raskere kartlegging og saksbehandling. Strømlinjeformet beslutningsprosesser for mottak Styrket flere områder innenfor helse og sosialsektor. Må nå ha brede kompetanse enn tidligere. Kommunen har økt stillings % til sykehjemslegen. syrket Enhet for behovsvurdering og tjenestetildeling (EBT) Sørget for god opplæring av medarbeiderne og god struktur på arbeidet Ta imot overbelgg rehab/korttidsavdeling. 2 på rom, justerer bemanning ved ekstrainnleie Tatt av 2 rom på sjukeheimen til dette føremålet. Sett opp skillevegg så vi kan ta i mot 4 pasientar. Tilpasset dagens tjenester til å ta imot flere Tilpasset virksomheten internt Tilsatt sykehjemslege, etablert to observasjonssenger på institusjonen, styrket bemanning på institusjonen, i nattjenesten og på bemanna bofellesskap vi har allerede et meget velfungerende system og tar imot våre pasienter mer eller mindre uten problemer Vi har forberedt oss. En dedikert sykepleier som tar alle telf. frå sykehusa om utskrivingsklare pas. og har dialog og vurdering om dette. Fungerer utmerket! Vi har måttet bruke flere vikarer og gå over til dobbelt-rom igjen. Vi har måttet ta i bruk korttidsplasser. Økt antall korttidsplasser 4b NorgesBarometeret

21 5. Har du inntrykk av at pasienter skrives ut fra sykehus tidligere nå enn før samhandlingsreformen? Vet ikke; 22 % Nei; 17 % Ja; 61 % Prosent Antall Ja 61% 162 Nei 17% 46 Vet ikke 22% Svarende Ikke svar HOVEDFUNN Et klart flertall har inntrykk av at pasienter skrives ut tidligere enn før samhandlingsreformen. Kun 17 prosent har ikke dette inntrykket. Kommuner i Møre og Romsdal har i størst grad inntrykk av at utskrivningsklare pasienter skrives ut raskere, mens kommuner i Finnmark mener i størst grad at dette ikke er tilfellet. Rådmenn har i større grad et inntrykk av at pasienter skrives ut tidligere enn ordførere. Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Ja 65% 47% 38% 33% 53% 68% 82% 65% 46% Nei 24% 13% 25% 50% 0% 8% 9% 10% 15% Vet ikke 12% 40% 38% 17% 47% 24% 9% 25% 38% Svarende Ikke svar Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Ja 80% 50% 76% 45% 67% 36% 41% 60% 80% Nei 15% 33% 0% 45% 17% 45% 18% 30% 10% Vet ikke 5% 17% 24% 9% 17% 18% 41% 10% 10% Svarende Ikke svar

22 ORDFØRERS PARTI AP SV SP V KRF H FrP Andre Ja 56% 0% 61% 33% 69% 65% 88% 50% Nei 20% 67% 20% 33% 15% 13% 0% 10% Vet ikke 24% 33% 19% 33% 15% 21% 12% 40% Svarende Ikke svar PARTIBLOKK Rød-grønt Borgerlig Ja 57% 67% Nei 21% 13% Vet ikke 22% 20% Svarende Ikke svar 9 3 ORDFØRERE VS RÅDMENN Ordfører Rådmann Ja 54% 71% Nei 17% 18% Vet ikke 30% 11% Svarende Ikke svar 11 1 KOMMUNEKLASSE Ja 59% 73% 60% 51% 60% 47% 75% Nei 18% 10% 24% 20% 16% 18% 10% Vet ikke 23% 17% 16% 29% 24% 35% 15% Svarende Ikke svar ROBEK Ikke Ja 67% 60% Nei 8% 19% Vet ikke 25% 22% Svarende Ikke svar 1 11

23 6. Har dere satt i verk tiltak for å forebygge sykehusinnleggelser av medisinske pasienter? Vet ikke; 16 % Ja; 45 % Nei; 39 % Prosent Antall Ja 45% 120 Nei 39% 104 Vet ikke 16% Svarende Ikke svar HOVEDFUNN I underkant av halvparten har iverksatt tiltak for å forebygge sykehusinnleggelser, mens i overkant av halvparten ikke har gjort det eller ikke vet om det er gjort. Kommuner i Vestfold har i størst grad iverksatt tiltak for å forebygge sykehus innleggelser, mens kommuner i Sogn og Fjordane har gjort det i minst grad. -kommuner har i større grad enn andre kommuner iverksatt tiltak for forbygge sykehusinnleggelser. Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Ja 47% 67% 75% 50% 40% 36% 36% 30% 54% Nei 41% 27% 25% 33% 40% 44% 50% 30% 46% Vet ikke 12% 7% 0% 17% 20% 20% 14% 40% 0% Svarende Ikke svar Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Ja 50% 42% 35% 9% 39% 45% 59% 50% 80% Nei 45% 42% 29% 73% 33% 45% 41% 20% 20% Vet ikke 5% 17% 35% 18% 28% 9% 0% 30% 0% Svarende Ikke svar

24 ORDFØRERS PARTI AP SV SP V KRF H FrP Andre Ja 47% 33% 36% 33% 31% 51% 38% 60% Nei 39% 67% 44% 33% 62% 31% 62% 20% Vet ikke 14% 0% 20% 33% 8% 18% 0% 20% Svarende Ikke svar PARTIBLOKK Rød-grønt Borgerlig Ja 42% 47% Nei 42% 37% Vet ikke 16% 16% Svarende Ikke svar 9 3 ORDFØRERE VS RÅDMENN Ordfører Rådmann Ja 45% 45% Nei 36% 44% Vet ikke 19% 12% Svarende Ikke svar 11 1 KOMMUNEKLASSE Ja 48% 34% 44% 44% 48% 47% 55% Nei 43% 37% 38% 38% 40% 35% 40% Vet ikke 9% 29% 18% 18% 12% 18% 5% Svarende Ikke svar ROBEK Ikke Ja 53% 44% Nei 33% 40% Vet ikke 14% 16% Svarende Ikke svar 1 11

25 6b. Hva er foretatt for å forebygge sykehusinnleggelse av medisinske pasienter? Økt legebemanningen 29 % Ansatt flere sykepleiere i sykehjemmene Ansatt flere sykepleiere i hjemmesykepleien 21 % 21 % Annet 63 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Prosent Antall Økt legebemanningen 29% 31 Ansatt flere sykepleiere i sykehjemmene 21% 22 Ansatt flere sykepleiere i hjemmesykepleien 21% 22 Annet 63% 67 Svarende 107 Ikke svar 13 De som svarte "ja" på spm 6a har svart på dette spørsmålet. HOVEDFUNN Et flertall har gjennomført ulike tiltak for å forbedre folkehelsen og/eller gjort strukturelle endringer. Tre av ti har økt legebemanningen, og i hver femte har ansatt flere sykepleiere på sykehjemmene og/eller i hjemmesykepleien. Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Økt legebemanningen 75% 20% 0% 100% 40% 50% 50% 33% 25% Ansatt flere sykepleiere i sykehjemmene 62% 10% 17% 0% 20% 33% 25% 50% 0% Ansatt flere sykepleiere i hjemmesykepleien 25% 10% 17% 0% 40% 33% 38% 17% 0% Annet: 25% 80% 67% 50% 60% 33% 25% 50% 75% Svarende Ikke svar b NorgesBarometeret

26 Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Økt legebemanningen 33% 20% 20% 0% 14% 0% 10% 20% 14% Ansatt flere sykepleiere i sykehjemmene 11% 40% 20% 0% 14% 25% 0% 0% 14% Ansatt flere sykepleiere i hjemmesykepleien 22% 40% 40% 0% 0% 0% 10% 0% 43% Annet: 78% 40% 60% 0% 86% 75% 90% 80% 71% Svarende Ikke svar ORDFØRERS PARTI AP SV SP V KRF H FrP Andre Økt legebemanningen 35% 0% 26% 0% 50% 30% 0% 0% Ansatt flere sykepleiere i sykehjemmene 24% 0% 16% 0% 25% 22% 33% 0% Ansatt flere sykepleiere i hjemmesykepleien 22% 0% 16% 0% 0% 19% 67% 33% Annet: 62% 0% 63% 100% 50% 68% 0% 67% Svarende Ikke svar PARTIBLOKK Rød-grønt Borgerlig Økt legebemanningen 32% 29% Ansatt flere sykepleiere i sykehjemmene 21% 22% Ansatt flere sykepleiere i hjemmesykepleien 20% 20% Annet: 62% 62% Svarende Ikke svar 7 6 ORDFØRERE VS RÅDMENN Ordfører Rådmann Økt legebemanningen 28% 30% Ansatt flere sykepleiere i sykehjemmene 23% 16% Ansatt flere sykepleiere i hjemmesykepleien 20% 21% Annet: 59% 67% Svarende Ikke svar 7 6 KOMMUNEKLASSE Økt legebemanningen 26% 17% 29% 25% 38% 14% 45% Ansatt flere sykepleiere i sykehjemmene 11% 8% 24% 6% 38% 0% 45% Ansatt flere sykepleiere i hjemmesykepleien 16% 0% 38% 6% 29% 0% 36% Annet: 68% 92% 43% 81% 48% 100% 36% Svarende Ikke svar b NorgesBarometeret

27 Ikke Økt legebemanningen 22% 30% Ansatt flere sykepleiere i sykehjemmene 22% 20% Ansatt flere sykepleiere i hjemmesykepleien 33% 18% Annet: 50% 65% ROBEK Svarende Ikke svar b NorgesBarometeret

28 Fritekst på spørsmål 7b Aktiv bruk av kommunale korttidsplassar, auka tid til sjukeheimsllege, omfordelt sjukepleiaroppgåvene på korttidsavdelinga. Aktivitetesgrupper Ansatt egen samhandlingskoordinator Ansatt ergoterapeuter i hjemmetjenesten, oppretter Frisklivsentral Ansatt fysio og ergoterapeuter Bedre informasjon til legevaktsleger. oppfølging frå sjukeheimslege Bevisst fokus på utfordring fra fagpersonell over hele linja Bevist bruk av sengeplasser for å avklare forløp Blant annet frisklivssentral og spesialtilbud for folk med diabetes - alt interkommunalt Div forebyggende tiltak, spseislet i hj,sykepleien. Eksempelvis økt bevisstgjøring rundt dette med forebygging av fallulykker/skader Ergoterapeut tilsett i kartleggingsteam /hjemmetjenestene Etablert Frisklivssentral Etablert innsatsteam - sykepleier, ergoterapeut og sykepleier Etablert lokalmedisinsk senter med egen avdeling for intermediære senger, styrket rehab-tilbudet, økt satsing på generell forebygging/folkehelse Etablert observasjonsrom og stor oppslutning fra kommunelegene! etablert rutiner for hva vi kan håndtere lokalt Etablert utstyr og kompetanse til å foreta intravenøs behandling med antibiotika på sykehjemmene, samt tilsvarende for behanling av dehydrerte Fagteam. Fokus Fokus på folkehelse, folkehelsekoordinator i 100% stilling, prosjekt. Fokus på observasjon, etablerer snart observasjonsplasser knytta til DMS Folkehelsearbeid, førebygging Folkehelsekoordinator Folkehelsekoordinator med virksomhetsplan som dekker relevante kommunale tjenester. Forebygging Gir tilbud om korttidsopphold og legene kan legge inn pas. fra legevakt i ø.hjelpsseng i sykehjemmet. Gjennom piloten Folkehelse Fosen er det satt inn ressurser for å dreie fokus mot forebygging i stedet for reparasjon Gått flere runder med fastlegene Har opprettet to dedikerte senger for alvorlig syke pasienter i et prosjekt I gang med blodprøvetaking og intravenøs behandling i sykehjem. Intensivert forebyggende arbeid på flere områder Interkommunalt samarbeid. Kommunalt lærings- og mestringssenter og frisklivssentral er under etablering. Kommunen har inngått samarbeid med 12 andre kommuner om felles helsetenester, folkehelsekoordinator mv. Kompetanseheving, samarbeid om geriatrisk daghospital, interkommunale prosjekter knyttet til ernæring, fallforebygging, diabetes, lindring osv. Kåfjord kommune har over lang tid hatt sykestuesenger, god legedekning, flere spesialsykepleiere som har bidratt til avklaringer som har forhindret innleggelse på sykehus. Legene bruker mere tid på øyeblikkelig hjelp Omfordelt ressurser. Omorgansiering av sykehjemsplassene og hjemmesykepleien opprettet en intermediær sengeavdeling i samarbeidmed andre kommuner opprettet tilbud om øyeblikkelig hjelp og observasjonssenger Satser enda mer på folkehelse Se forrige svar Startet arbeidet med å etablere lokalmedisinsk senter i regionen Styrket forebyggende folkehelsearbeid Større fokus i eksisterende tjenester, inkl fokus på forebyggende helse. søkt om flere legehjmler Tenkte på litt mer langsiktige forebyggende tiltak Utvidet dement tilbudet - opprettholdt en robust pleie og omsorgstjeneste og jobber med økt forebyggende arbeid. Veiledning fra fastleger til personalet. Fstleger oppfordret til å gjennomgå egen praksis i forhold til innleggelse. Vi etablerer flre senger på vårt Distriktsmedisinske senter. Øker kompetansen blant de ansatte på sykehjemmet og i hjemmesykepleien. økt arbeid med folkehelse. Langsiktig. Økt fokus av eksisterende ansatte. Økt fokus hos legene Økt fokus på lokal behandling Økt fokus på problemet og bruke lokal sykeheim mere intenst. økt opp bemanning på sykehjemmet etter en tidligere nedbemanning økt tilskudd til fysioterapeutene 6c NorgesBarometeret

29 7. Har kommunen gitt noen form for signaler til fastleger, eller pleie og omsorgstjenesten om en mer restriktiv henvisningspraksis til sykehusene i forbindelse med samhandlingsreformen? Vet ikke; 17 % Ja; 18 % Nei; 65 % Prosent Antall Ja 18% 47 Nei 65% 168 Vet ikke 17% Svarende Ikke svar HOVEDFUNN I underkant av hver femte kommune har gitt signaler om en mer restriktiv henvisningspraksis, mens et stort flertall har ikke gitt slike signaler. Kommuner i Vestfold har i størst grad gitt signaler om mer restriktiv praksis, mens kommuner i, mens kommuner i Hedmark har gjort det i minst grad. Rådmenn mener i større grad enn ordførere at det er blitt gitt signaler om en mer restriktiv henvisningspraksis. Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Ja 12% 13% 12% 20% 0% 20% 14% 30% 27% Nei 65% 67% 88% 60% 87% 60% 64% 55% 64% Vet ikke 24% 20% 0% 20% 13% 20% 23% 15% 9% Svarende Ikke svar Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Ja 20% 17% 19% 27% 17% 10% 20% 20% 33% Nei 60% 75% 62% 64% 72% 70% 53% 60% 56% Vet ikke 20% 8% 19% 9% 11% 20% 27% 20% 11% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

30 ORDFØRERS PARTI AP SV SP V KRF H FrP Andre Ja 10% 0% 28% 0% 8% 23% 12% 22% Nei 73% 100% 60% 100% 69% 57% 62% 67% Vet ikke 17% 0% 12% 0% 23% 20% 25% 11% Svarende Ikke svar PARTIBLOKK Rød-grønt Borgerlig Ja 17% 20% Nei 69% 60% Vet ikke 15% 21% Svarende Ikke svar 15 4 ORDFØRERE VS RÅDMENN Ordfører Rådmann Ja 15% 23% Nei 63% 68% Vet ikke 23% 9% Svarende Ikke svar 18 2 KOMMUNEKLASSE Ja 14% 20% 18% 19% 16% 27% 20% Nei 71% 62% 68% 53% 67% 67% 65% Vet ikke 14% 18% 14% 28% 16% 7% 15% Svarende Ikke svar ROBEK Ikke Ja 15% 19% Nei 52% 67% Vet ikke 33% 15% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

31 8. I hvor avgjørende grad mener du den økonomiske driveren er i sykehusene for å skrive ut pasienter så raskt som mulig? 1 7 % 6 % 21 % 27 % 40 % Vet ikke 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % I liten grad I stor grad Vet ikke Gjennom snitt Svarende Ikke svar 0% 0% 7% 21% 40% 27% 6% 4, HOVEDFUNN To av tre mener at den økonomiske driveren er stor for å skrive ut pasienter så raskt som mulig. Kommuner i Finnmark mener i størst grad at den økonomiske driveren i sykehusene er stor, mens kommuner i Telemark mener det i minst grad. Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag 4,56 4,64 4,71 5,5 5,13 5,18 5,19 5,2 4,73 Svarende Ikke svar Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold 4,74 4,9 5,06 5 5,29 4,22 4,29 4,6 4,89 Svarende Ikke svar ORDFØRERS PARTI AP SV SP V KRF H FrP Andre 4,78 4 5,06 3 5,15 4,92 5,25 4,89 Svarende Ikke svar

32 PARTIBLOKK Rød-grønt Borgerlig 4,88 4,94 Svarende Ikke svar 15 4 ORDFØRERE VS RÅDMENN Ordfører Rådmann 4,79 5,06 Svarende Ikke svar 18 2 KOMMUNE- KLASSE ,54 5,08 5,15 4,92 4,74 5,07 4,95 Svarende Ikke svar ROBEK Ikke 5,18 4,86 Svarende Ikke svar 4 16

33 9. Har du inntrykk av at det er flere reinnleggelser til sykehus nå enn før samhandlingsreformen? Ja; 16 % Vet ikke; 50 % Nei; 34 % Prosent Antall Ja 16% 41 Nei 34% 87 Vet ikke 50% Svarende Ikke svar HOVEDFUNN Halvparten av respondentene svarer vet ikke, mens 16 prosent svarer ja. Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Ja 6% 14% 0% 0% 27% 20% 23% 10% 0% Nei 47% 36% 50% 20% 7% 24% 23% 40% 64% Vet ikke 47% 50% 50% 80% 67% 56% 55% 50% 36% Svarende Ikke svar Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Ja 30% 17% 25% 9% 17% 0% 7% 40% 11% Nei 25% 25% 31% 64% 33% 30% 33% 30% 56% Vet ikke 45% 58% 44% 27% 50% 70% 60% 30% 33% Svarende Ikke svar

34 ORDFØRERS PARTI AP SV SP V KRF H FrP Andre Ja 12% 0% 18% 0% 31% 14% 50% 11% Nei 36% 50% 35% 33% 15% 34% 25% 33% Vet ikke 52% 50% 47% 67% 54% 52% 25% 56% Svarende Ikke svar PARTIBLOKK Rød-grønt Borgerlig Ja 14% 19% Nei 36% 31% Vet ikke 50% 50% Svarende Ikke svar 16 4 ORDFØRERE VS RÅDMENN Ordfører Rådmann Ja 15% 17% Nei 30% 39% Vet ikke 54% 45% Svarende Ikke svar 19 2 KOMMUNEKLASSE Ja 12% 28% 16% 14% 12% 7% 20% Nei 38% 38% 34% 26% 33% 20% 45% Vet ikke 50% 35% 50% 60% 55% 73% 35% Svarende Ikke svar ROBEK Ikke Ja 27% 14% Nei 18% 36% Vet ikke 55% 50% Svarende Ikke svar 4 17

35 10. Har din kommune budsjettert med flere ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i år? Vet ikke; 1 % Ja; 22 % Nei; 77 % Prosent Antall Ja 22% 57 Nei 77% 198 Vet ikke 1% Svarende Ikke svar HOVEDFUNN I overkant av tre av fire har ikke budsjettert mer på disse tjenestene. Kommuner i Akershus skiller seg ut ved at et flertall har budsjettert mer til disse tjenestene. I Telemark har ingen av kommunene budsjettert med mer. Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Ja 56% 13% 12% 40% 7% 16% 32% 20% 20% Nei 38% 87% 88% 60% 93% 84% 68% 80% 80% Vet ikke 6% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% Svarende Ikke svar Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Ja 20% 8% 31% 18% 28% 0% 13% 20% 44% Nei 80% 83% 69% 82% 72% 100% 87% 80% 56% Vet ikke 0% 8% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% Svarende Ikke svar

36 ORDFØRERS PARTI AP SV SP V KRF H FrP Andre Ja 24% 0% 19% 0% 8% 25% 38% 11% Nei 76% 100% 81% 100% 92% 72% 62% 89% Vet ikke 0% 0% 0% 0% 0% 2% 0% 0% Svarende Ikke svar PARTIBLOKK Rød-grønt Borgerlig Ja 22% 23% Nei 78% 75% Vet ikke 0% 2% Svarende Ikke svar 17 4 ORDFØRERE VS RÅDMENN Ordfører Rådmann Ja 24% 19% Nei 76% 79% Vet ikke 0% 2% Svarende Ikke svar 19 3 KOMMUNEKLASSE Ja 12% 30% 14% 19% 27% 13% 53% Nei 88% 70% 86% 81% 71% 87% 42% Vet ikke 0% 0% 0% 0% 2% 0% 5% Svarende Ikke svar ROBEK Ikke Ja 21% 22% Nei 79% 77% Vet ikke 0% 1% Svarende Ikke svar 4 18

37 11. Hvordan vurderer du fagkompetansen i din kommune for at intensjonen i samhandlingsreformen skal lykkes? Fagkompetansen er tilstrekkelig 48 % Fagkompetansen er ikke tilstrekkelig 35 % Vet ikke/usikker 17 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Prosent Antall Fagkompetansen er tilstrekkelig 48% 123 Fagkompetansen er ikke tilstrekkelig 35% 91 Vet ikke/usikker 17% 43 Svarende 257 Ikke svar 22 HOVEDFUNN I overkant av hver tredje respondent mener at fagkompetansen i egen kommune ikke er tilstrekkelig. Over halvparten av kommunene i Aust- mener at fagkompetansen ikke er tilstrekkelig. Rådmenn mener i større grad enn ordførere at fagkompetansen ikke er tilstrekkelig. Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Fagkompetansen er tilstrekkelig 38% 40% 50% 60% 33% 40% 41% 55% 60% Fagkompetansen er ikke tilstrekkelig 44% 53% 12% 40% 40% 44% 45% 30% 20% Vet ikke/usikker 19% 7% 38% 0% 27% 16% 14% 15% 20% Svarende Ikke svar

38 Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Fagkompetansen er tilstrekkelig 35% 42% 62% 36% 67% 40% 67% 50% 67% Fagkompetansen er ikke tilstrekkelig 45% 42% 31% 45% 17% 50% 20% 20% 11% Vet ikke/usikker 20% 17% 6% 18% 17% 10% 13% 30% 22% Svarende Ikke svar ORDFØRERS PARTI AP SV SP V KRF H FrP Andre Fagkompetansen er tilstrekkelig 49% 50% 44% 67% 38% 52% 38% 44% Fagkompetansen er ikke tilstrekkelig 29% 0% 40% 33% 31% 39% 62% 22% Vet ikke/usikker 22% 50% 16% 0% 31% 10% 0% 33% Svarende Ikke svar PARTIBLOKK Rød-grønt Borgerlig Fagkompetansen er tilstrekkelig 47% 50% Fagkompetansen er ikke tilstrekkelig 33% 39% Vet ikke/usikker 20% 11% Svarende Ikke svar 17 4 ORDFØRERE VS RÅDMENN Ordfører Rådmann Fagkompetansen er tilstrekkelig 54% 40% Fagkompetansen er ikke tilstrekkelig 32% 41% Vet ikke/usikker 15% 19% Svarende Ikke svar 19 3 KOMMUNEKLASSE Fagkompetansen er tilstrekkelig 52% 68% 36% 40% 45% 47% 53% Fagkompetansen er ikke tilstrekkelig 29% 22% 40% 43% 35% 47% 42% Vet ikke/usikker 19% 10% 24% 17% 20% 7% 5% Svarende Ikke svar

39 Ikke Fagkompetansen er tilstrekkelig 42% 49% Fagkompetansen er ikke tilstrekkelig 42% 34% Vet ikke/usikker 15% 17% ROBEK Svarende Ikke svar 4 18

40 12. I tilfelle hvilken fagkompetanse er det størst mangel på? Leger 23 % Sykepleiere 44 % Hjelpepleiere/ helsefagarbeidere 12 % Fysioterapeuter 8 % Annet helsepersonell 14 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Prosent Antall Leger 23% 42 Sykepleiere 44% 82 Hjelpepleiere/ helsefagarbeidere 12% 22 Fysioterapeuter 8% 14 Annet helsepersonell 14% 25 Svarende Ikke svar HOVEDFUNN Det er klart størst mangel på sykepleiere (44 %), deretter følger leger (23 %). Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Leger 36% 36% 50% 0% 8% 44% 16% 31% 29% Sykepleiere 36% 27% 25% 50% 75% 22% 53% 46% 29% Hjelpepleiere/helsefagarbei dere 14% 0% 0% 0% 8% 17% 5% 15% 14% Fysioterapeuter 7% 9% 0% 0% 0% 11% 21% 0% 0% Annet helsepersonell 7% 27% 25% 50% 8% 6% 5% 8% 29% Svarende Ikke svar

41 Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Leger 21% 33% 8% 22% 25% 14% 0% 0% 12% Sykepleiere 36% 44% 50% 44% 50% 86% 40% 67% 38% Hjelpepleiere/helsefagarbei dere 14% 0% 17% 22% 12% 0% 30% 0% 25% Fysioterapeuter 7% 0% 0% 11% 0% 0% 10% 33% 12% Annet helsepersonell 21% 22% 25% 0% 12% 0% 20% 0% 12% Svarende Ikke svar ORDFØRERS PARTI AP SV SP V KRF H FrP Andre Leger 22% 0% 16% 0% 50% 23% 17% 40% Sykepleiere 41% 0% 40% 0% 40% 53% 50% 20% Hjelpepleiere/helsefagarbei dere 16% 0% 12% 100% 0% 6% 17% 40% Fysioterapeuter 5% 0% 14% 0% 0% 6% 17% 0% Annet helsepersonell 16% 0% 19% 0% 10% 11% 0% 0% Svarende Ikke svar PARTIBLOKK Rød-grønt Borgerlig Leger 20% 25% Sykepleiere 41% 51% Hjelpepleiere/helsefagarbei dere 14% 8% Fysioterapeuter 9% 6% Annet helsepersonell 17% 10% Svarende Ikke svar ORDFØRERE VS RÅDMENN Ordfører Rådmann Leger 21% 25% Sykepleiere 43% 46% Hjelpepleiere/helsefagarbei dere 13% 10% Fysioterapeuter 8% 8% Annet helsepersonell 15% 11% Svarende Ikke svar KOMMUNEKLASSE Leger 25% 17% 25% 16% 20% 25% 40% Sykepleiere 46% 30% 50% 47% 40% 58% 40% Hjelpepleiere/helsefagarbei dere 21% 13% 14% 9% 6% 8% 13% Fysioterapeuter 4% 17% 7% 3% 9% 8% 7% Annet helsepersonell 4% 22% 5% 25% 26% 0% 0% Svarende Ikke svar ROBEK Ikke

42 Leger 4% 26% Sykepleiere 59% 42% Hjelpepleiere/helsefagarbei dere 15% 11% Fysioterapeuter 11% 7% Annet helsepersonell 11% 14% Svarende Ikke svar 10 84

43 Om du ønsker å få gjennomført undersøkelser, ta kontakt med NorgesBarometeret. NorgesBarometeret AS Telefon Telefax Rosenkrantz' gate 22, 0160 Oslo

Kommunebarometeret Februar Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund

Kommunebarometeret Februar Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund Kommunebarometeret Februar 2013 Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge.

Detaljer

NorgesBarometeret Nr

NorgesBarometeret Nr NorgesBarometeret Nr 4 2009 Undersøkelse blant Norges ordførere og rådmenn på oppdrag for Utdanningsforbundet September 2009 NorgesBarometeret AS Telefon 22 42 29 00 www.norgesbarometeret.no Bakgrunn Om

Detaljer

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Kommunebarometeret Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune- Norge. NorgesBarometeret har siden

Detaljer

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Kommunebarometeret Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden

Detaljer

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Kommunebarometeret Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune- Norge. NorgesBarometeret har siden

Detaljer

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyremedlemmer på oppdrag fra

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyremedlemmer på oppdrag fra Folkevalgtbarometeret Undersøkelse blant norske kommunestyremedlemmer på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har

Detaljer

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant Norges ordførere og rådmenn på oppdrag for NSF. September NorgesBarometeret AS

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant Norges ordførere og rådmenn på oppdrag for NSF. September NorgesBarometeret AS Kommunebarometeret Undersøkelse blant Norges ordførere og rådmenn på oppdrag for NSF September 2012 NorgesBarometeret AS Telefon 22 42 29 00 www.norgesbarometeret.no Bakgrunn Om denne undersøkelsen NorgesBarometeret

Detaljer

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter Folkevalgtbarometeret Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret

Detaljer

NorgesBarometeret. Undersøkelse blant Norges ordførere og rådmenn på oppdrag for Norges Sykepleierforbund. Nr

NorgesBarometeret. Undersøkelse blant Norges ordførere og rådmenn på oppdrag for Norges Sykepleierforbund. Nr NorgesBarometeret Nr 7 2011 Undersøkelse blant Norges ordførere og rådmenn på oppdrag for Norges Sykepleierforbund Desember 2011 NorgesBarometeret AS Telefon 22 42 29 00 www.norgesbarometeret.no Bakgrunn

Detaljer

Undersøkelse gjennomført for

Undersøkelse gjennomført for Undersøkelse gjennomført for FolkevalgtBarometeret Juni 2011 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på Kommune-Norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

NorgesBarometeret. Undersøkelse fra. NorgesBarometeret. utført på oppdrag for. KommuneBarometeret juni 2011

NorgesBarometeret. Undersøkelse fra. NorgesBarometeret. utført på oppdrag for. KommuneBarometeret juni 2011 Undersøkelse fra utført på oppdrag for KommuneBarometeret juni 2011 Om er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. har siden 2005 gjennomført regelmessige undersøkelser blant Norges ordførere

Detaljer

NorgesBarometeret er en undersøkelse som gir alle landets ordførere og rådmenn et unikt innblikk i kollegers meninger.

NorgesBarometeret er en undersøkelse som gir alle landets ordførere og rådmenn et unikt innblikk i kollegers meninger. Kommunebarometeret Undersøkelse blant Norges ordførere og rådmerin på oppdrag for NSF September 2012 NorgesBarometeret AS Telefon 22 42 29 00 www.norgesbarometeret.no NORSK SYKEPLEIER- FORBUND 1911-2012

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Februar Læremiddelundersøkelse for KS Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Februar Læremiddelundersøkelse for KS Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292

Detaljer

Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer

Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer VEDLEGG Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer Følgende skal beregnes: A: Mulige konsekvenser for fordelingen av distriktsmandatene i hvert fylke Ettersom vi ikke vet hvilke

Detaljer

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman OMNIBUS UKE 18 - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 9.. Avsluttet.. Antall respondenter 118 Utvalget er landsrepresentativt

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar :01 Powered by Enalyzer

Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar :01 Powered by Enalyzer Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar 2017-13:01 Powered by Enalyzer Side 1 Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar 2017-13:01 Powered by Enalyzer Svar status Ikke svart Avvist Ufullstendig

Detaljer

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld OMNIBUS UKE 33 2006 - Østlandssendingen Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe KTM@Visendi.no Analyse Simen Fjeld Simen.Fjeld@Visendi.no Periode Start 12.08.2006 Avsluttet 15.08.2006 Antall respondenter

Detaljer

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006

Detaljer

Behov for forenkling av Husbankens regelverk?

Behov for forenkling av Husbankens regelverk? Behov for forenkling av Husbankens regelverk? En spørreundersøkelse blant rådmenn Sluttrapport Oktober 22 Om Undersøkelsen 2 Resultatene i denne rapporten er basert på svar fra 47 rådmenn. Formålet med

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten Mat og måltid på norske og hjemmetjenesten Presentasjon: Erfaringskonferansen, Helsedirektoratet Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 23.03.15 Heidi Aagaard Heidi Aagaard Bakgrunn Oppdrag fra

Detaljer

Status mat og måltider i

Status mat og måltider i Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Presentasjon av resultater av undersøkelser 28.01.14 Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold Heidi Aagaard, HIØ 1 Bakgrunn Et stort antall eldre

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn Prosessevalueringen: Statlige

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg

Detaljer

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Estimert innsamlet beløp husvis pr Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10.

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10. Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen Haugesund 0. november 206 Riksrevisjonen Stortingets kontrollorgan Forvaltningsrevisjon:

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Kommunenes syn på godkjenning av inneklima i skoler og barnehager

Kommunenes syn på godkjenning av inneklima i skoler og barnehager Kommunenes syn på godkjenning av inneklima i skoler og barnehager en spørreundersøkelse rettet mot ordførere og rådmenn Utarbeidet av Astma og Allergiforbundet i samarbeid med Mycoteam AS Innholdsfortegnelse

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

NRK undersøker utfordringer knyttet til RoP-pasienter. 1. I hvilket fylke ligger kommunen:

NRK undersøker utfordringer knyttet til RoP-pasienter. 1. I hvilket fylke ligger kommunen: NRK undersøker utfordringer knyttet til RoP-pasienter. I hvilket fylke ligger kommunen: 0 9 8 7 6 5 8.% 9.% 8.7%.8% 6.%.8% 6.% 7.8% 5.%.%.8%.5%..% 5.% 5.%.8%.9% 0.% 5 6 7 8 9 0 5 6 7 8 9 Østfold Akershus

Detaljer

Foreldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene

Foreldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene 1 Foreldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene Rapport fra undersøkelse blant kommunene og private barnehager August 2003 2 Innhold: Side Om undersøkelsen 3 Om utvalget 4 Oppsummering 6 Resultater

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012 Markedsundersøkelse Kommuner og skolefrukt januar 2012 1 Type stilling på respondentene er: 1 Rådmann 2 Administrativ leder 3 Leder for utdanningsetaten 4 Saksbehandler 5 Innkjøper 6 Annet, spesifiser

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.01.2013 Vår ref: Arve Østgaard Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres hver

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2013/228-8 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Etablering av interkommunal enhet Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Detaljer

Samhandlingsreformen Status etter 5 års virke sett fra Meløy kommunes perspektiv

Samhandlingsreformen Status etter 5 års virke sett fra Meløy kommunes perspektiv Samhandlingsreformen Status etter 5 års virke sett fra Meløy kommunes perspektiv Fakta om Meløy kommune 6500 innbyggere Ørnes kommunesenter Industrikommune Fiskeri og havbruk Desentralisert struktur 2

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken

Detaljer

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Ved stortingsvalget i 2009 ble fordelingen av distriktsmandater og utjevningsmandater som vist i tabell 1

Detaljer

Fremtidens utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssentret i Buskerud, Drammen 27.april 2017

Fremtidens utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssentret i Buskerud, Drammen 27.april 2017 Fremtidens utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssentret i Buskerud, Drammen 27.april 2017 Fremtidens utviklingssentre Ny ordning for utviklingssentrene fra 1.1.17 Evalueringsprosess

Detaljer

Den store barnehageundersøkelsen 2014

Den store barnehageundersøkelsen 2014 Den store barnehageundersøkelsen 2014 Forord I november 2014 gjennomførte vi for tredje gang Den Store Barnehage undersøkelsen (DSB 2014) 1. Undersøkelsen gikk ut til nesten 6000 norske barnehage ledere

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Om tabellene. Januar 2018

Om tabellene. Januar 2018 Sesongjusterte hovedtall om arbeidsmarkedet. 2018 Om tabellene 2018 Alle tallene i disse tabellene er sesongjustert. "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Skredsikringsplaner oppsummering og veien videre

Skredsikringsplaner oppsummering og veien videre Temadag skred og skredvarsling 10.4.2013 Skredsikringsplaner oppsummering og veien videre Randi Harnes Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Oppsummering av arbeidet til nå Oppdateringen av de regionvise

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008. Pengespill og spilleavhengighet

Blå Kors undersøkelsen 2008. Pengespill og spilleavhengighet Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport VII: Pengespill og spilleavhengighet Denne delen av Blå Kors-undersøkelsen tar for seg: Hvilke typer pengespill spiller nordmenn på Mener vi Norsk Tipping bidrar

Detaljer

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter Folkevalgtbarometeret Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra Påstandene Min kommune er god på tilrettelegging av forskningsaktiviteter i kommunen Kommunen bør prioritere forskning

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger

Detaljer

Vegtrafikkindeksen oktober 2016

Vegtrafikkindeksen oktober 2016 Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen oktober 2016 Det var 0,3 % mindre trafikk i oktober 2016 enn i oktober 2015. Utviklinga hittil i år har vore på 0,4 %. Det var 0,5 % mindre trafikk med lette kjøretøy

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM. Den finansielle situasjonen i fylkeskommunene,

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM. Den finansielle situasjonen i fylkeskommunene, UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 1 Den finansielle situasjonen i fylkeskommunene, 1995-99 Terje

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Forventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio.

Forventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio. Forventingsbarometeret Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet 2015. Gjennomført av Sentio. ANTALL ANSATTE I MIDT-NORGE Økt pessimisme i Møre og Romsdal, optimisme i Nord-Trøndelag

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Supplerende tildelingsbrev

Supplerende tildelingsbrev Side 1/5 Vår dato: 27.06. Vår referanse: 2016/9010 Tabell 1 Kapittel 225 Tiltak i Grunnopplæringen 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen 63.11 Tilskudd til grunnskoler i samiske distrikter Post 63.11

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Plasseringer. Totalt

Plasseringer. Totalt nr.266 Loppa Plasseringer 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 352 158 92 176 266 I fylket 4 3 1 1 2 I kommunegruppa 31 19 8 24 26 Korrigert inntekt (KI) 170,8 170,8 145,9 140,5 139,1 Rangering KI 16

Detaljer

«SAMHANDLINGSREFORMA» STATUS OG PLANAR. LUSTER; Lokale forhold og føresetnader for reforma; - Geografi og avstandar. - Struktur og økonomi.

«SAMHANDLINGSREFORMA» STATUS OG PLANAR. LUSTER; Lokale forhold og føresetnader for reforma; - Geografi og avstandar. - Struktur og økonomi. «SAMHANDLINGSREFORMA» STATUS OG PLANAR. LUSTER; Lokale forhold og føresetnader for reforma; - Geografi og avstandar. - Struktur og økonomi. - Status for helse- og omsorgstilbod ved innføring av reforma.

Detaljer

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg Avsluttede saker i 3-årsperioden - Fylkesmannen i Østfold - helsetjenester i hjemmet 1 14 4 3 - plass i sykehjem 5 5 8 5 - plass i annen institusjon 4 6 3 0 - praktisk bistand og opplæring 10 18 15 10

Detaljer

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( ) Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 (2006 2007) Tromsø, 10. april 2008 Statssekretær Arvid Libak Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer.

Næringslivets økonomibarometer. Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer. Resultater for NHO Trøndelag - 4. kvartal 2014 Næringslivets økonomibarometer Trøndelag Kort om undersøkelsen 4. kvartal 2014 Utført i tidsrommet 10 20.

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Til riktig person: God dag mitt navn er NN og jeg ringer fra Opinion. Kunne du tenkte deg å delta i meningsmålingen vår, det tar ca 8-9 minutter?

Til riktig person: God dag mitt navn er NN og jeg ringer fra Opinion. Kunne du tenkte deg å delta i meningsmålingen vår, det tar ca 8-9 minutter? Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 5 Mai 2013 (uke 19) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Perduco med start 7. mai INTRO - Fastlinje God dag mitt navn er NN og jeg ringer

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006

Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 469 495 481 484 501 527 605 624 614 606 593 622 647 632 723 772 Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 Tekst: Register over svangerskapsavbrudd, Avdeling for medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer