Business Region Bergen. Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser

Transkript

1 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Utgave/dato: 1/ Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Kvalitetskontroll: Bergensregionen. Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Næringslivets arealbehov (lokaliserings- og arealanalyse) Steinar Onarheim/ Frode Aarland Analyse;GIS/IKT;Utredning By- og tettstedsutvikling;eiendom;gis / geografiske analyser;næring, industri;næring, annet;næring, handel;næring, kontor;samfunnsøkonomi Rapport / utredning Kristin Barvik

3 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser II FORORD Asplan Viak ble i mars 2009 engasjert av (BRB) for å kartlegge næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser. Bakgrunnen for oppdraget er å se arealtilbudet og etterspørselen i regionen i sammenheng. I tillegg til BRB har Bergen Næringsråd, Næringsalliansen, Bergen kommune og Bergen Tomteselskap fungert som ressursgruppe i arbeidet. Ikke minst har det vært møter og dialog med alle kommunene i regionen. Disse må takkes for nyttige innspill og verdifull kvalitetssikring undervegs. 4. Juni ble status for arbeidet presentert for BRB`s generalforsamling på Kollsnes. Også her kom mange gode innspill til prosess og innhold i dokumentet. Bergen kommune har støttet arbeidet økonomisk. Den mest omfattende delen har vært kartlegging av alle næringsarealene i kommunen og kvalitetssikringen av disse. En betydelig del av denne jobben har vært manuell og mer omfattende enn antatt i utgangspunktet, men resultatet er også godt kvalitetsikret. Det har også vært gjennomført en omfattende spørreundersøkelse, samt dybdeintervju med bedrifter i regionen. Disse må takkes for sin positive deltagelse og innsiktsfulle innspill. Vi tror at dokumentet vil bli et verdifullt verktøy i næringsareaplanleggingen for BRBkommunene og for regionen som helhet. I tillegg til et nytt planleggingsverktøy, har vi fått etablert enn næringsarealbase som vil kunne brukes av kommunene. I rapporteksemplar til kommunene er disse dataene vedlagt på CD. Disse dataene er også overlevert til Regionrådet Nordhordland IKS og Regionrådet Bergen og Omland for bruk i kartportaler og lignende. Arbeidet har blitt utført av Asplan Viak- utredningsgruppen og analysegruppen, med personer både fra Bergenskontoret og Stavangerkontoret. Følgende medarbeidere har deltatt: Trygve Andresen: Kartlegging av arealene; status for dagens areal, arealreserve og arealbehov. Kristin Barvik: Analyse av trender, samt anbefalinger og oppfølgingsmuligheter. Kvalitetssikrer for oppdraget. Frode Aarland: Utarbeiding av idégrunnlag og planbegreper, samt overordnede signal og føringer. Oppdragsleder sammen med Steinar Onarheim. Steinar Onarheim: Spørreundersøkelse og dybdeintervju; bedriftene lokaliseringspreferanser og behov. Oppdragsleder sammen med Frode Aarland. I tillegg har Øyvind Sundfjord og Paal Grini medvirket. Vidar Totland har vært kontaktperson for BRB. Bergen, 16.september Steinar Onarheim/Frode Aarland Oppdragsledere Kristin Barvik Kvalitetssikrer

4 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser III

5 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser IV SAMMENDRAG Bergensregionen har de siste fem årene vært preget av sterk vekst og utvikling. Den kraftige veksten, både i befolkningen og i næringslivet, har gitt mange nyetableringer av bedrifter og utvidelse av eksisterende virksomheter innenfor regionen. Økt aktivitet i næringslivet har skapt stor etterspørsel og behov for nye utbyggingsområder. Parallelt med veksten i økonomien har tilgangen på nye og ledige næringsarealer, spesielt i de sentrale delene av regionen, blitt redusert. Dette har skapt stort press på de ledige områdene og økende ønske om å omdisponere nye områder til næringsformål. Hensynene som skal ivaretas er mange. Fra nasjonale og regionale myndigheter kommer krav om å begrense arealforbruket, mens næringslivet etterspør mer arealer for å ekspandere. Fortettingsprosesser for arealkrevende bedrifter som ønsker å flytte ut av sentrumsområdene kan forsinkes på grunn av mangel på alternative tomter. I tillegg oppfattes mye av den eksisterende arealreserven som lite relevant eller utilgjengelig for hovedtyngden av regionens næringsliv. Dette er bakteppet for ønsket om å gjennomføre en kartlegging og analyse av tilbudet av næringsarealer, samt en synliggjøring av arealbehovet og lokaliseringspreferanser for næringslivet i Bergensregionen i et 20-årsperspektiv. Kapittel 1 i rapporten trekker opp detaljene i bakteppet for rapporten, og gir også en overordnet beskrivelse av næringsstruktur og transportstruktur i Bergensregionen. I kapittel 2 gis det en gjennomgang av ulike begreper som brukes i faglige diskusjoner rundt næringsog arealpolitikken, mens kapittel 3 gir en gjennomgang av overordnede politiske signal og føringer for både næringspolitikk og arealpolitikk. Kapittel 4 ser på hvordan endringer i næringsstruktur, pendling og reisevaner og ny infrastruktur påvirker næringslivets etterspørsel etter arealer. I kapittel 5-7 gis det en grundig analyse av tilbud og etterspørsel av næringsarealer i Bergensregionen. Kapittel 5 gir en omfattende kartlegging og analyse av dagens næringsarealer i regionen, mens kapittel 6 presenterer bedriftenes lokaliseringspreferanser og behov, basert på spørreundersøkelse og dybdeintervju blant bedrifter i Bergensregionen. I kapittel 7 ser vi på både arealbehovet og arealreserven i et 20-års perspektiv. Kapittel 8 byr på sammenfatninger og konklusjoner, og gir anbefaling til hvordan Bergensregionen bør arbeide videre for å sikre fortsatt gode rammevilkår for utviklingen av regionens næringsliv. En fremskriving av utbygginsvolumet siste 10 årene viser et behov for daa. brutto næringsareal i BRB i den kommende 20-årsperioden. Hvis det i tillegg blir innrettet en felles næringsstrategi for regionen blir dette arealbehovet betydelig høyere. En annen faktor som vil kunne øke arealbehovet i fremtiden er at mange arealkrevende bedrifter er innhentet av byen og står klar til å flytte lenger vekk. Da forbruker de også langt mer areal enn i dag. Arealreserven i hele regionen er på ca daa. (300 daa av disse er transformasjonsområder). I tillegg har vi ca daa. ledig areal innenfor høyst

6 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser V spesialiserte områder knyttet til energiklyngen Kollsnes, Sture, Mongstad og Sløvåg. Mesteparten av det ledige arealet finnes på Mongstad, men også noe Sløvåg. Etterspørselen er imidlertid først og fremst rettet mot sentrale områder og mot transportkorridorene innenfor 30 min. kjøretid fra Bergen (utenfor rushtiden). Arealreserven i disse områdene er på ca daa, hvorav drøyt 1000 daa. er avhengig av veiutløsning for å bli tilgjengelig. Denne reserven må i tillegg i sees i lys av at arbeidsmarkedet i Bergensregionen er delt opp i delmarkeder; ledige arealer i Åsane vil for eksempel i liten grad være aktuelt for bedrifter som i dag holder til på Straume eller Sandsli. Tilbudet på næringsareal i regionen kan derfor ikke sies å være tilfredsstillende i forhold til etterspørselen vi har sett de siste årene. Etterspørselen er konjunkturavhengig og variasjonene fra år til år kan være store. Men selv om vi til tider opplever stagnasjon i etterspørselen er det viktig å ha en lang planhorisont i forhold til hvor mye- og hvilke typer arealer som utvikles. Det trengs ikke bare nok arealer i form av volum, men også en palett av områdetyper spredt i ulike geografisk områder. Bedriftene gir også tydelige signal på at de ønsker at kommuner og andre deler av offentlig sektor skal ta en rolle når det gjelder utvikling og tilrettelegging av næringsområder. Dristige og langsiktige arealmessige beslutninger er viktige for regionens samlede utvikling. Bergensregionen står nå i en situasjon hvor nye beslutninger må fattes for å sikre fortsatt gode rammevilkår for utvikling av regionens næringsliv.

7 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser VI INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... II Sammendrag... IV 1 Innledning Bakgrunn, mål og analyseområde Metode Innledende karakteristika av studieområdet Idegrunnlag og planbegreper Tre overordnede lokaliseringsteoretiske perspektiv Regionbegrepet Sentralstedbegrepet Næringsklynger - hva er de og hva gjør de? Planprinsipper og ABC-metoden rett virksomhet på rett sted Overordnede signal og føringer Nasjonale føringer Fylkeskommunale/ regionale føringer Kommunale føringer trender av betydning for arealetterspørsel Endringer i næringsstruktur Mobilitet, pendling og reisevaner Ny infrastruktur åpner nye muligheter Vekstrater og timing for tilrettelegging av nye områder Fortetting Status for dagens næringsarealer Begreper og definisjoner Sysselsetting i studieområdet Byggevirksomhet i studieområdet Presentasjon av eksisterende næringsareal i Bergensregionen Virksomhetssammensetning i næringsarealer... 41

8 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser VII 5.6 Næringssteder Næringsområdenes tilgjengelighet Nærmere om de enkelte næringsstedene Bedriftenens lokaliseringpreferanser og behov Om bedriftene i undersøkelsen Mobiliteten hos bedriftene Er bedriftene fornøyd med dagens lokalisering? Hvorfor flytter bedriftene? Bedriftenes lokaliseringspreferanser Hvilke koblinger finnes mellom bedriftene i regionen? Kommunens rolle ved utvikling av næringsområder Sammendrag/ hovedfunn Arealbehov i et 20-årsperspektiv Arealreserve i eksisterende arealplaner Arealbehov Behov versus tilbud i regionen Mulige tiltak for å møte behovet Anbefalinger og oppfølgingsmuligheter Tilbud og etterspørsel i et 20-års perspektiv Veien videre Kilder Vedlegg... 93

9 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser VIII Figurliste Figur 1: Kommuner som inngår i (BRB), studieområdet for kartleggingen Figur 2: Befolkningstetthet i studieområdet... 6 Figur 3: Befolkningsframskriving Bergensregionen, alternativ MMMM og MMML. Kilde SSB Figur 4: Ansattekonsentrasjoner i studieområdet... 8 Figur 5: Prosentvis fordeling av sysselsetting mellom næringer i Bergensregionen, Kilde SSB... 9 Figur 6: Sysselsettingen i Bergensregionen, i 1987, 1998 og 2007.Kilde Panda /SSB... 9 Figur 7: Prosentvis fordeling av samlet sysselsetting mellom Bergen kommune og øvrige kommuner i Bergensregionen, Kilde SSB Figur 8: Overordnet transportinfrastruktur i studieområdet (2009) Figur 9: Tre ulike perspektiv på hvordan man kan forstå næringslivets lokaliseringsmønster. Perspektivene er i stor grad komplimenterende Figur 10:Prinsippskisse for ABC(DE)-systemet Figur 11: Sannsynlighet for at en yrkesaktiv pendler til et regionsenter- etter reisetid med bil. Gyldighet for regionsentre (tettsted) med minst 1000 innbyggere. Hele landet. Kilde TØI rapport 978/ Figur 12: Skjematisk fremstilling av lokale arbeidsmarkeder i Bergensregionen. Markedene er i stor grad overlappende., Figur 13: Nytt realisert bruksareal til kontor-, forretning SSB, Asplan Viak Figur 14: Geografisk fordeling av bedrifter innenfor industri og bergverksdrift/utvinning Figur 15: Nytt gulvareal (BRA) tatt i bruk per år fordelt på delregioner og bygningstyper, gjennomsnitt for perioden Figur 16: Variasjon i utbyggingstakt, målt etter gulvareal tatt i bruk per 3-årsperiode Figur 17: Geografisk fordeling av næringsbygninger (forretning, industri/lager, godsterminal, kontor, overnatting/hotell, restaurant) tatt i bruk i perioden Figur 18: Industri-/lagerbygninger tatt i bruk i perioden Figur 19: Forretningsbygg tatt i bruk i perioden Figur 20: Kontorbygninger tatt i bruk i perioden Figur 21: Fordeling av byggeaktivitet etter 1999 i forhold til det som var tettsted i Figur 22: Bruksareal etablert i perioden , etter avstand fra boligområder i kommuneplanene Figur 23:Senterområder, transformasjonsområder og ervervsområder i studieområdet. (Asplan Viak, 2009) Figur 24: Spredning av næringsareal i sentrale områder av studieområdet (Asplan Viak 2009) Figur 25: Virksomhetssammensetning i arealbrukskategorier Figur 26: Oversikt over næringsstedene i studieområdet Figur 27: Virksomhetssammensetning (utifra BRA) i et utvalg næringssteder (bolig er holdt utenfor pga ikke konsistent avgrensingsmetode for næringsstedene) Figur 28: Frekvens på bussavganger i utvalgte næringssteder Figur 29: Kjøretid med bil fra Bergen sentrum (Nygårdstangen). Hvite områder er utenfor 60 min.kjøretid, eller uten vegdekning Figur 30: Næringssteder med høy tilgjengelighet og/eller sentral lokalisering i forhold til sitt marked Figur 31: Regioninndeling Figur 32: Bransjetilhørighet (hentet fra bedriftsregisteret) for respondentene i spørreundersøkelsen Figur 33: Respondentenes egen vurdering av type virksomhet på hovedadressen. Inndelt i arealkrevende og ansattintensive bedrifter Figur 34: Oversikt over hvor lenge bedriftene har vært på nåværende lokalisering, etter region

10 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser IX Figur 35: Har bedriften flyttet, eller har den hatt planer om flytting/ utvidelse de siste årene? Figur 36: Geografiske lokaliseringspreferanser for bedrifter som ønsker flytting Figur 37: Oversikt over hvor fornøyd de ulike næringene er med dagens lokalisering (sortert etter sum av "svært godt fornøyd" + Godt fornøyd ) Figur 38: Oversikt over hvor fornøyd bedriftene i regionene er med dagens lokalisering (sortert etter sum av "svært godt fornøyd" + Godt fornøyd ) Figur 39: Viktigste årsaker til flytting (Utvalg: bedriftene som har flyttet siste par år) Figur 40:Lokaliseringspreferanser for bedrifter dersom de skulle flytte i dag (Sortert etter sum "Helt nødvendig" + "Svært viktig") Figur 41: Hvor viktig er det å ligge nær kunder, leverandører, bransjemiljø og samarbeidspartnere (Utvalg: bedrifter i Bergen, Fjell, Sund, Øygarden, Askøy, Lindås, Meland, Radøy, Osterøy og Os.) Figur 42: Hvor viktig er det at kommunene selv tar ansvar for ulike oppgaver ifbm.utvikling av næringsområder? Figur 43: Skjematisk kart over etterspurte næringslokaliseringer. Stiplet line er sentrale område som er attraktive spesielt for kontor og forretning. Blå, grønn og rød korridor indikerer transportårer som er attraktive etableringsområder spesielt for industri og lager. (indikert med) (Asplan Viak 2009) Figur 44: Arealreserven innenfor 30 min fra Bergen sentrum er begrenset Figur 45: Næringsarealreserver i sentrale områder og i transportkorridorer (sum erverv og sentrumsområde). (Asplan Viak 2009) Figur 46: Eksisterende og fremtidig areal i energiklyngen Figur 47: Oversikt over hvordan 30 minutters pendlesone øker ved realsiering av Arnatunnel Figur 48: Forkastede areal, potensielle areal, utviklingsområder og utviklingsretninger i studieområdet.(asplan Viak 2009) Figur 49: Potensielle areal og utviklingsretninger på Stord (Asplan Viak 2009) Figur 50: Utviklingstrender som er viktig ifbm.utvikling av nye næringsområder. (Asplan Viak, 2009) Tabelliste Tabell 1: Sammenstilling av mål som er felles for BRB-kommunene Tabell 2:Næringsareal i BRB fordelt på ulike typer areal Tabell 3: Kommunetilhørighet for respondentene i forhold til bedriftenes lokalisering forøvrig Tabell 4: Oversikt over ledig næringsareal i ulike områder Tabell 5: Arealutnyttelse lagt til grunn for å beregne arealbruken (kilde: Asplan Viak as, 2006)

11 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser X Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Følg til elektronisk spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen Deltagere på kvalitetssikringsmøter Mail sendt til kommunene for å kvalitetssikre data Pendlematrise, regionen. Oppsummeringstabell over egenskaper ved næringsstedene Informasjonsbrev til BRB-kommunene, eksempel Bergen kommune CD med data over næringsareal (bare til medlemskommune) Ordforklaring/ forkortelser Arealreserve Areal som er vist som næringsareal/erverv/senterområde i kommuneplan/reguleringsplan, men ikke utbygd. ATP-modellen Areal og Transportmodellen BRA - Bruksareal. Alt areal innenfor omsluttende vegger BRB - BoF - Bedrifts- og foretaksregisteret. BOF henter data fra Brønnøysundregisteret, og SSB utfører årlig en stedfesting av bedriftene. BOF inneholder data om antall ansatte og bedriftstype (NACE-kode). Erverv Erverv brukes som samlebetegnelse på alle typer rent næringsareal, dvs kontorområder, forretningsområder, industri- og lagerareal. Synonymt til vår brukt av erverv her er næringsareal. Årsaken til at erverv er valgt som begrep er at det er slik det er definert i veileder for kommuneplanens arealdel. Innenfor sekkeposten erverv har kommunene anledning til å skille mellom kontorområder, forretningsområder, industriområder og lagerområder. Energiklyngen Næringsarealer på Mongstad, Sløvåg, Sture og Kollsnes. GAB - Grunneiendom, Adresse- og Bygningsregisteret. Her har vi benyttet B -delen (bygningsdelen), til å finne bruksarealet til ulike typer bygninger GIS - Geografisk Informasjonssystem KDP Kommunedelplan KPA- Kommuneplanens Arealdel NACE- Standard for næringsgruppering RUP- Regionalt Utviklingsprogram SSB Statistisk Sentralbyrå

12 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn, mål og analyseområde Bergensregionen har de siste fem årene vært preget av sterk vekst og utvikling. Den kraftige veksten, både i befolkningen og i næringslivet, har gitt mange nyetableringer av bedrifter og utvidelse av eksisterende virksomheter innenfor regionen. Økt aktivitet i næringslivet har skapt stor etterspørsel og behov for nye utbyggingsområder. Parallelt med veksten i økonomien har tilgangen på nye og ledige næringsarealer, spesielt i de sentrale delene av regionen, blitt redusert. Dette har skapt stort press på de ledige områdene og økende ønske om å omdisponere nye områder til næringsformål. Figur 1: Kommuner som inngår i (BRB), studieområdet for kartleggingen.

13 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 2 Utviklingene de siste årene, med økt etterspørsel etter nye næringsområder parallelt med klare signaler fra nasjonale og regionale myndigheter om å begrense arealforbruket og spredningen av tettstedsarealet, stiller nye krav til lokalisering av næringsarealer. Som en del av å sikre helhetlig næringsutvikling og forvaltning av næringsarealene i Bergensregionen ble (BRB) stiftet høsten BRBs eierkommuner utgjør studieområdet for denne kartleggingen og omfatter Bergen, Askøy, Øygarden, Fjell, Sund, Austevoll, Stord, Os, Samnanger, Fusa og Vaksdal, Austrheim, Fedje, Radøy, Lindås, Meland, Osterøy, Modalen, Masfjorden og Gulen kommuner. Den overordnede visjonen og hovedmålet for og eierkommunene er: Visjon: skal skape den dynamiske vekstregionen preget av mangfold, samhandling, livskraft og opplevelse Hovedmål: Bergensregionen innen 2020 skal være ledende i Norge på kunnskapsbasert og bærekraftig næringsutvikling innen de næringene hvor regionen har spesielle fortrinn. Næringsutvikling er et viktig innsatsområde for eierkommunene og tilførsel av nye områder eller omdisponering av eksisterende næringsområder gjennom utarbeidelse av formelle arealplaner er kommunenes viktigste næringspolitiske virkemiddel. Kommunenes planmyndigheter har god kompetanse på beregning av behovet for boliger og offentlige tjenester, men generelt har kommunene mindre kompetanse innenfor næringslivets behov for arealer og utviklingsmuligheter. Den manglende oversikt over næringslivets behov medfører ofte at bedrifter etterspør arealer tiltenkt andre formål, at nye arealkrevende forretningskonsepter har problemer med å finne sine områder og at transformasjon av eldre næringsområder til andre formål medfører netto avgang av sentrale næringsarealer. Ved bortfall av eller tilførsel av større næringsarealer i kommunene er det også mangelfull konsekvensvurdering. Siden arealpolitikken og tilrettelegging av næringsarealer er kommunene og fylkets viktigste verktøy i næringspolitikken er det ønskelig å ha tilstrekkelig oversikt over eksisterende og fremtidige arealer for å sikre en optimal bruk av disse. På bakgrunn av dette vil det være viktig å ha kunnskap om næringsarealsituasjon lokalt og i regionen, bransjetrender, lokaliseringspreferanser og andre overordnede signaler og føringer. Formålet med prosjektet er å gi BRB og eierkommunene bedre oversikt og kunnskap om arealsituasjonen for næringslivet på kort og lang sikt (tilbudet av næringsarealer), og synliggjøre arealbehovet og lokaliseringspreferanser for næringslivet i Bergensregionen i et 20-årsperspektiv. Prosjektet skal gi nødvendig informasjon til videre arbeid med felles og kommunevise strategier for arealutvikling. 1.2 Metode Datagrunnlag for analysemodell (tilbudssiden) Kommuneplanens arealdel fra alle kommunene i studieområdet utgjør utgangspunktet for kartleggingen av eksisterende og mulig fremtidig næringsareal. Dette er supplert med data fra kommunedelplaner og reguleringsplaner. Resultatet av kartleggingen har blitt kvalitetssikret av sentrale personer i hver enkelt kommune. Hver enkelt kommune har også

14 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 3 gitt innspill til hvor det planlegges for nye arealer i fremtidige rulleringer av kommuneplanens arealdel. Denne kvalitetssikringsjobben ble gjort gjennom møter med kommunene (se vedlegge 7 for informasjonsmail sendt til kommunen, vedlegg 3 for deltagere på møtene og vedlegg 4 for kvalitetssikringsmail sendt til kommunene). Denne prosessen har således etablert et forum som har gitt kommunene kjennskap og eierskap til kartleggingsprosessen og BRB forøvrig. Databasen som har blitt etablert er tilgjengelig for kommunene på vedlagt CD og gjennom Regionrådet IKS og Regionrådet Bergen og Omland. En del av kartleggingen har også tatt for seg arealer som har blitt forkastet fra høringsforslag, for eventuelt å avdekke hvilke grunner som finnes til at forslag ikke fører frem. Bygningsdelen av GAB (Grunneiendom-, Adresse- og Bygningsregisteret) inneholder stedfestede data om alle offentlig godkjente bygninger i studieområdet. Blant annet er det data bygningstype, bruksareal og når bygningene er tatt i bruk. GAB er benyttet til flere analyser, blant annet nybygging av ulike typer næringsbygg de siste 5 år og virksomhetstyper på næringsarealene. GAB ble hentet ut fra infoland i mai SSB`s stedfestet bedrifts- og foretaksregister (BoF), inneholder data om hver enkelt bedrift i studieområdet og baserer seg på kvartalsvise uttak fra Brønnøysundregisteret. Foretak som har flere bedrifter er splittet opp på de lokale bedriftene i foretakene. Dataene omfatter mellom annet antall ansatte i bedriften og bransjetilhørighet (NACE-kode). Stedfestingen blir gjennomført av SSB ved hjelp av en metode som gjør at dataene kan bli upresis utenfor bysentra. Enkelte bedrifter i store foretak har også vist seg å mangle helt. Stedfestet BoF har blitt kvalitetssikret i samråd med kommunene. Mange unøyaktigheter er rettet på, men vi kan fortsatt ikke garantere at dette datagrunnlaget er helt presist og har derfor begrenset bruken av det. Stedfestet BoF brukt i denne analysen ble utgitt i mars Utvalg og gjennomføring av spørreundersøkelse (etterspørselssiden) Under kartleggingen av næringsarealtilbudet benyttet vi i hovedsak data som allerede er etablert i databaser, planer og lignende. For næringsarealetterspørselen måtte vi derimot selv hente inn data. Dette ble gjort i form av spørreundersøkelse og dybdeintervju. Spørreundersøkelsen ble gjort i form av et strukturert spørreskjema (se vedlegg 1 og 2) og ble sendt ut elektronisk på e-post. Mailen inneholdt et brev fra BRB og Bergen Næringsråd med informasjon om næringsarealprosjektet og en oppfordring om å besvare undersøkelsen. Undersøkelsen ble sendt ut 20.april 2009 og ble avsluttet 8.mai. 30.april ble det sendt ut påminnelse til bedrifter som enda ikke hadde svart. Utvalget av bedriftene ble gjort ut ifra Ravninfo.no. Dette er et register som leverer nøkkelinformasjon om alle foretak i Norge, hentet fra Brønnøysundregisteret. Fra Ravninfo hentet vi ut bedrifter i BRB sine medlemskommuner som var registrert med e-postadresse og som hadde mer enn 0 registrerte ansatte. Videre ble urelevante foretak i registeret fjernet: mellom annet offentlige organisasjoner, helseforetak, undervisningsforetak og stiftelser. For bedrifter som vi visste hadde ønske om flytting, men som manglet e-postadresse i Ravninfo, ble det gjort en manuell jobb med å hente inn e-postadresse fra internett. Spørreundersøkelsen ble sendt til 2833 bedrifter og av disse fikk vi 626 svar (22,1 %), et antall som må regnes å være et svært godt analysegrunnlag.

15 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Utvalg og gjennomføring av dybdeintervju (etterspørselssiden) Spørreundersøkelse er nyttig for å samle inn større mengder data om et tema for deretter å kunne presentere dette i form av statistikk. Selv om noen av spørsmålene i spørreundersøkelsen hadde mulighet for kommentarer, var det også nødvendig med dybdeintervju med noen bedrifter. Dybdeintervjuer fanger opp mange nyanser som ikke kommer frem i spørreundersøkelsen og gir mer kjøtt på beinet i forhold til analysen av bedriftene sine arealbehov og lokaliseringspreferanser. Ved utvalg av bedrifter som skulle intervjues var det første kravet at bedriften måtte ha en bevisst holdning til behov og preferanser ved flytting. I praksis betydde dette at bedriften enten har flyttet eller vurderer/ønsker flytting. Videre ønsket vi å snakke med ulike typer bedrifter i forhold til: Geografisk lokalisering (bedrifter både fra Bergen og fra øvrige kommuner) Størrelse (både få og mange ansatte) Bransje (med spesiell vekt på BRBs satsingsområder: Energi-, reiseliv-, maritim- og marin sektor.) BRB gjorde, i samråd med Bergen Næringsråd, et utvalg av relevante bedrifter. Bedriftene som ble intervjuet var: Norwegian Piping AS Maritime Colours AS Nera Networks AS Tine Meieriet Vest BA Framo Engineering AS I tillegg ble det holdt møte med Bergen Næringsråds Ressursgruppe Byutvikling. I denne gruppen sitter personer med svært god kjennskap til næringslivet i regionen. Bedriftene som ble intervjuet var svært positive og samarbeidsvillige gjennom hele prosessen Litteratursøk og statistikk Det er gjort en litteraturstudie for å etablere et grundig idégrunnlag for vinkling og oppbygging av de aktuelle analysene som inngår i kapittel 5-8, og for å belyse trender for næringslivet internasjonalt, nasjonalt og i regionen. Det er videre brukt andre datakilder for å beskrive og analysere næringslivet blant annet ved bruk av SSBs statistikkbank, bedriftsregister og PANDA 1. 1 System for analyse av demografisk og næringsmessig regional utvikling. Benytter i hovedsak SSBdata.

16 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Innledende karakteristika av studieområdet Befolkningsstruktur og utvikling Status i dag Ved inngangen til 2009 var det like i underkant av innbyggere i Bergensregionen. Rundt av disse er bosatt i Bergen kommune. Dersom en tar med de nærmeste omegnskommunene til Bergen (Fjell, Sund, Askøy, Os og Lindås), omfatter disse kommunene nærmere 90 prosent av regionens samlede innbyggertall. En oversikt over boligbyggingen de siste fem årene (Figur 2, neste side), viser at boligbyggingen særlig har vært konsentrert i disse kommunene, men også Stord har hatt en kraftig boligbygging i den samme perioden.

17 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 6 Figur 2: Befolkningstetthet i studieområdet

18 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 7 Prognoser Basert på befolkningsfremskrivinger fra SSB, vil befolkningen i Bergensregionen øke med i overkant av frem til Vekst MMML Vekst MMMM Figur 3: Befolkningsframskriving Bergensregionen, alternativ MMMM og MMML. Kilde SSB 2009 Med en slik befolkningsvekst kan vi forvente over nye arbeidstakere 3. Store deler av befolkningstilveksten vil komme innenfor Bergen kommune, og det er også her de fleste nye arbeidsplassene vil bli utviklet Næringsstruktur og utvikling i Bergensregionen Ved utgangen av 2008 var det i overkant av sysselsatte i Bergensregionen. Dette utgjør nærmere 87 prosent av den samlede sysselsettingen i Hordaland. Sysselsettingen er klart konsentrert om Bergen, som er vertskap for tre av fire arbeidsplasser i regionen. 2 Her er SSB`s middelalternativet til grunn (MMMM). Dersom en forutsetter en lavere innvandringsaktivitet (MMML), vil befolkningsøkningen være på rundt innbyggere. 3 Forutsetter at mellom prosent av befolkingen tilhører arbeidsstyrken.

19 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 8 Figur 4: Ansattekonsentrasjoner i studieområdet

20 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 9 Regionen har fremdeles en stor industriell sektor (Figur 5), med rundt 14 prosent av samlet sysselsetting bundet til denne sektoren. Skipsbygging, næringsmiddelindustri og maskinvareindustri står for nærmere 70 prosent av samlet industrisysselsetting. Det har vært en tilvekst i industrisysselsettingen det siste 10-året, knyttet til skipsbygging, maskinvareindustri og instrumentverkstedindustri. Personlig tjenesteyting 4 % Jordbruk, skogbruk og fiske 1 % Industri, kraft og olje og gass 14 % Bygg og anlegg 8 % Off.adm, helse og undervisning 34 % Engroshandel 4 % Detaljhandel (inkl. motorkjøretøy) 10 % Forretningsmessig tjenesteyting 15 % Transport og kommunikasjon 7 % Hotell og restaurant 3 % Figur 5: Prosentvis fordeling av sysselsetting mellom næringer i Bergensregionen, Kilde SSB Sysselsettingsutvikling Bergensregionen Sum av 1987 Sum av 1997 Sum av Figur 6: Sysselsettingen i Bergensregionen, i 1987, 1998 og 2007.Kilde Panda /SSB

21 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 10 Forretningsmessig tjenesteyting og offentlig sektor er de næringene som har vokst sterkest de siste 20 årene. Også innenfor varehandelen har det vært en betydelig vekst det siste 10- året, primært knyttet til vekst i detaljvarehandelen. Dette legger press på næringsarealer, spesielt i sentrale områder med god bil- og kollektivtilgjengelighet. Bergens andel av samlet sysselsetting 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Øvrige kommuner Bergen 20 % 10 % 0 % Figur 7: Prosentvis fordeling av samlet sysselsetting mellom Bergen kommune og øvrige kommuner i Bergensregionen, Kilde SSB Bergens andel av den samlede sysselsettingen er størst innenfor de tjenesteytende næringene, men kommunen har også over halvparten av sysselsettingen innenfor industri. Selv om Bergensbedriftene er dominerende, er det helheten i regionen som gjør den konkurransedyktig. I regionen finner vi nasjonalt og internasjonalt betydningsfulle klynger og kompetansemiljøer. Disse klyngene går på tvers av kommunegrensene og er en viktig årsak til veksten vi opplever i Bergen og omegn. Kollsnes, Sture og Mongstad sin betydning for Høyteknologisenteret og fiskerimiljøet på Austevoll og Sotra sin betydning for havforskningsinstituttet er eksempler på dette. Stadig bedre kommunikasjon internt i regionen skaper et integrert arbeidsmarked på tvers av kommunegrensene. Dette medfører åpning for at Bergen kan kobles enda sterkere opp mot omegnskommunen, og nødvendiggjør et styrket samarbeid kommunene seg imellom. Dette vil være en styrke for BRB sin konkurransekraft utad. Ofte er verdiskapningen som nevnes i forbindelse med Bergensregionen havrelatert, men vi har også betydningsfulle næringer innen blant annet tekstil, naturressursutvinning (sand og grus etc.), energi (vannkraft), IT og reiseliv. Dette er næringer som bidrar til verdiskapning også i mer perifere deler av regionen.

22 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 11 Et annet viktig moment er at områder som i dag oppfattes som langt unna Bergen besitter potensielle arealreserver for næringsetablering fremover. Nye og bedre bane- og vegforbindelser vil gjøre disse arealene mer attraktive fremover Overordnet transportstruktur i Bergensregionen En viktig hovedveg i transportsystemet til og fra Bergensregionen er E39 fra Stord og Stavanger, gjennom Bergen og videre nordover via Knarvik og Førde (se Figur 8). Dette er tofelts veg med varierende standard. Den andre europaveien i regionen er E16 østover via Voss og Lærdal, og er vegen med minst stigning og best standard mot Østlandet. Vestlige del av E16 benyttes også dersom man kjører til Østlandet over Hardangervidda eller over Haukelifjell. Bedriftene som ligger tett opp til E39 og E16 har en gunstig lokalisering ifht. godstransport til og fra kunder og leverandører både på vestlandet og Østlandet. Eksempel på logistikkintensive bedrifter som drar nytte av dette finnes både i Arna, Knarvik, Meland og Os. Andre vegforbindelser som er viktig for næringslivet i regionen er rv.580 til Flesland og rv.582 vestover til Sotra/ Øygarden og Askøy. Langs disse finner vi store næringsområder som Sandsli, Kokstad, Ågotnes, Kollsnes, Sture, Hanøytangen, Storebotn og Horsøy. Begge disse vegene har bra standard, men med tidvis store køproblemer i rushtiden. Rv.57 Knarvik- Austrheim er også et viktig for næringslivet og binder Mongstad sammen med E16. Havneterminal og jernbaneterminal for regionen ligger i dag i Bergen sentrum. Flytting av disse er under utredning, men vedtak om flytting er ikke gjort. Det er flere mulige lokaliseringer, mellom annet har jernbaneverket et ledig areal i Arnadalen. Det diskuteres for øvrig om jernbanen skal samlokaliseres med havnen. Bergensbanen er viktig både for pendling til Arna, Vaksdal, Dale og Voss, og for godstransport til/fra Østlandet. De siste årene har godstransporten på banen økt kraftig og står nå for ca 60 % av godstransporten mellom Bergen og Oslo. Det er i dag marked for enda større andeler, men bruken begrenses av kapasiteten på jernbanenettet. Ågotnes og Mongstad er forøvrig sentrale basehavner for petroleumsvirksomheten i Nordsjøen. Nye transport-/ samferdselsprosjekter omtales nærmere i kapittel 4.3.

23 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 12 Figur 8: Overordnet transportinfrastruktur i studieområdet (2009)

24 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 13 2 IDEGRUNNLAG OG PLANBEGREPER I den faglige og politiske diskusjonen rundt nærings- og arealutvikling brukes det ulike begrep og definisjoner som grunnlag. For å forstå begrepene som brukes til å forklare sammenhenger mellom arealpolitikk og næringsutvikling ser vi behov for å gi en nærmere beskrivelse av innholdet og utgangspunktet for disse teoriene. 2.1 Tre overordnede lokaliseringsteoretiske perspektiv For å forstå næringslivets lokaliseringsmønster og arealutvikling kan man se på tre ulike teoretiske perspektiv (Leknes m.fl. 2002): Samfunnsplanleggingsperspektivet: Samfunnsplanleggingen er styrt gjennom offentlige demokratiske planleggingsprosesser (top-down tilnæring). Perspektivet gir en hierarkisk formell for styring gjennom planlegging. Nasjonale planer og fylkesplanen øverst og regulerings-/utbyggingsplaner nederst i hierarkiet. Lokaliseringsteoretisk perspektiv: Virksomheters lokaliseringsmønster er et resultat av deres lokaliseringspreferanser. De enkelte virksomhetene blir sett på som passive og tilpasser seg vedtatte arealplaner. Dette perspektivet kan sees på som en bottom-up tilnærming Governanceperspektivet: Samfunnsutviklingen er et resultat av partnerskapsarbeid mellom offentlige og private aktører hvor partnerskapssamarbeidet foregår gjennom formelle og utformelle forhandlinger. Samfunnsplanleggingsperspektivet Governanceperspektivet Næringslivets lokaliseringsmønster Lokaliseringsteoretisk perspektiv Figur 9: Tre ulike perspektiv på hvordan man kan forstå næringslivets lokaliseringsmønster. Perspektivene er i stor grad komplimenterende.

25 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 14 Næringslivets lokaliseringsmønster og tilnæring ved utvikling av nye næringsarealer kan tolkes fra flere perspektiver, men i denne kartleggingen avgrenser vi oss til de overnevnte angrepsviklingene. 2.2 Regionbegrepet Bergensregionen ble definert som en storbyregion i storbymeldingen (KRD, 2003) og består av totalt 14 kommuner. Denne regionen danner også grunnlaget for det som blir kalt lokalt arbeids- og bostedsmarked for Bergen (Juvkvam, 2002). Definisjonen som er lagt til grunn i Storbymeldingen vektlegger arbeidspendling ved avgrensningen av regionen. Storbymeldingens avgrensning av Bergensregionen består bare av totalt 14 av de 20 eierkommune som inngår i, da BRB også inkluderer kommuner som er sentralt viktig for næringsutvikling selv om de ligger utenfor vanlig reisetid/pendlingsavstand. Kommunene som ikke inngår i storbymeldingens definisjon av Bergensregionen er Gulen, Fedje, Masfjorden, Modalen, Austevoll og Stord. Gulen og Masfjorden utgjør en bo- og arbeidsmarkedsregion. Modalen, Fedje og Austevoll utgjør egne bo- og arbeidsmarkedsregioner. Stord inngår i bo- arbeidsmarkedsregionen som inkluderer Sunnhordlandskommunene Stord, Fitjar, Bømlo, Tysnes. 2.3 Sentralstedbegrepet Sentralstedsteorien er basert på at servicetjenester vil bli etablert i et rasjonelt mønster basert på reisevillighet i befolkningen og samlokaliseringsfordeler for servicenæringen. Dette er basis for teorien om utvikling av et by- eller senterhierarki, slik vi finner den nedfelt bl.a. i statlig og regional politikk i form av retningslinjer for senterstrukturen. Storbyregionen og består med andre ord av et hierarki av servicesentra. Dette hierarkiet er planmessig definert og omtalt i Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering hvor Bergen er definert som fylkessenter og Leirvik, Straume i Fjell, Knarvik og Osøyro er definert som regionsentre. Kommunesentre, bydelssentre, lokalsenter og nærsenter i kommune danner mindre serviceområder innenfor regionen (BRB). Storbyregionen/BRB-regionen må derfor forstås som et nettverk av servicesentra på ulike nivåer med ulike funksjoner og roller. I studier av senterstrukturen i Norge over de siste tiårene (Fossan, 1975 og Engebretsen, 2001) ser man servicehierarkiet har endret seg vesentlig i løpet av de siste 30 årene. Servicetilbudet har vist seg å bli langt større, spesielt i mindre regionale sentra. Befolkningens behov for å reise inn til de større sentrene for å få dekt enkelte tjenester har med andre ord blitt betydelig mindre. Senterhierarkiet innad i BRBregionen har dermed blitt flatere. Sentralstedsteorien gir oss et grunnlag for å sette en beskrivelse av stedsregionen inn i en sammenheng. Sentralstedteorien, i likhet med dagens klyngeteori har hatt såpass stor gjennomslagskraft at den ble brukt som norm for samfunnsplanleggingen og dermed er med på å forklare mye av den lokaliseringsdebatten som foregikk på 60- og 70-tallet. Sentralstedsteoriens ideer og begreper finner vi i stor grad igjen i forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre.

26 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Næringsklynger - hva er de og hva gjør de? Næringsklynger er et mangslungent begrep, og meningsinnholdet varierer betydelig mellom fagdisipliner og mellom forsknings- og praktikerverdenen. Begrepet overlapper og brukes til dels synonymt med andre begreper som industrial districts, innovasjonssystemer og agglomerasjon (Jakobsen, 2008). Det er et stort spenn i klyngebegrepet: Det kan dreie seg om en gruppe møbelbutikker som er lokalisert i samme gate, noe som er effektivt for kunder fordi de dermed kan få oversikt over møbeltilbudet i byen på kort tid, som igjen gjør det attraktivt for nye møbelbutikker å lokalisere seg til samme område. Klyngebegrepet kan også dreie seg om hele næringer som er koblet sammen på komplekse måter, hvor kunnskaps-, teknologiutvikling og innovasjoner driver frem i samspillet mellom aktørene og hvor klyngen dekker hele verdensmarkedet som eksempel Silicon Valley (Fujita, Krugman og Venables, 1999). Begrepet klynge brukes både om en samling av bransjelike virksomheter (horisontalt integrert klynge), men også om et produksjonssystem basert på ulike virksomheter knyttet sammen gjennom en felles produksjonslinje (vertikalt integrert klynge). Klynger er for så vidt også brukt om hele den geografiske region, der samspillet mellom både arbeidsmarked, det offentlige og næringslivet inngår. Forklaring på slik klyngedannelse er at virksomheter gjennom felles bransje eller tilhørende et produksjonssystem vil ha såkalte lokaliseringsfordeler ved å være samlokalisert. Typiske lokaliseringsfordeler er knyttet til utvikling av felles kunnskap, felles infrastruktur og stordriftsfordeler. Klynger beskrives også som virksomheter knyttet sammen av en byøkonomi uavhengig av bransjelikhet eller produksjonssystem. Dvs. de har fordeler knyttet til utvikling av kollektive goder, mangedriftsfordeler 4 og infrastruktur, tilgang på et allsidig arbeidsmarked og bredt tilbud av servicetjenester. Dette kalles urbaniseringsfordeler. Særlig det siste begrepet på klynge er gitt økt vekt i regional utvikling, og danner mye av grunnlaget for fokuset på storbyregionene som drivkraft i regional utvikling. Næringslivet blir generelt mer komplisert, der bedriftenes økonomi blir eksternalisert ( outsourced ) dvs. konsentrerer seg om kjernevirksomheten og kjøper inn øvrige tjenester. Produksjonssystemene blir dermed i større grad vertikalt integrert. Beskrivelse av produksjonssystemet må derfor også i større grad beskrives i forholdet mellom kunde/leverandør og ikke bare etter bransjetilhørighet. I plansammenheng vil vi også finne lignende problematikk, knyttet til lokalisering av virksomheter etter tradisjonell bransjetilhørighet. Dette ser vi eksempelvis i varehandelen, her ser vi at kunden i større grad blir dratt inn i produksjonsprosessen. Resultat er at detaljvarehandelen logistikkmessig 4 Mangedriftsfordeler, betyr å ha et produksjonssystem med evne til å fleksibel produksjon av mange, ulike produkter. Forutsetter bl.a. tilgang på et høyt, utdannet og bredt sammensatt arbeidsmarked.

27 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 16 fungerer som engros og dermed også får et tilsvarende lokaliseringsmønster, beliggende nettopp i typiske produksjons-/lagerområder. I vår region er det kanskje energiklyngen rundt prosessanleggene på Mongstad, Kollsnes og Sture som er mest tydelig. Videre har vi i Bergensregionen ett av de største maritime miljøene i landet med blant annet betydelig internasjonal shippingvirksomhet, maritim industri og en av Europas største havner. Innen marin sektor har Bergensregionen et verdensledende forskningsmiljø innen marinbiologi og oseanografi, forvaltning av marine ressurser og klimaforskning. Utover dette er det flere geografisk samlokaliserte næringer som utgjør klynger på mer lokalt nivå. Et eksempel er Ågotnes (Coast Center Base med omkringliggende virksomheter) som har betydelig sysselsetting knyttet til både energiklyngen og maritim sektor. 2.5 Planprinsipper og ABC-metoden rett virksomhet på rett sted Dagens arealplansystem og lovverk er utviklet rundt et prinsipp om sonering av områder med boligområder, næringsområder, grøntområder, senterområder m.v. Vi finner imidlertid også klare avvik i dagens planlegging i forhold til prinsippet om sonering, gjennom kombinert bruk av områder til bolig/arbeidsplasser m.v. Det tydelige skillet mellom boligområder og typiske næringsområder har i løpet av tallet, spesielt siste halvdel, skapt et stort behov for transport. Transportsystemet har parallelt blitt kraftig utbygd hvor vegutbygging har utgjort hovedtyngden. Utbyggingen av nye veger har økt mobiliteten for den enkelte og gitt oss mer komplekse transportmønster enn tidligere. For å øke effektiviteten i transportsystemet, redusere arealbehovet og redusere forurensningsproblemet, har det blitt utviklet prinsipper for å forbedre transporteffektiviteten gjennom å lokalisere virksomheter i henhold til deres transportbehov. Metoden har sitt utspring i den Nederlandske ABC-metoden (rett virksom het på rett sted) og de engelske retningslinjene PPG13 - Planning Policy Guidelines (VROM 1991 og Department of the environment 1993) som er et verktøy for å gjennomføre lokaliseringsanalyser for å klassifisere arealer etter tilgjengelighet med ulike transportformer og bedrifter etter mobilitetsbehov. Metoden klassifiserer arealer etter tilgjengelighetsprofil slik at: A-områder er områder med høy tilgjengelighet med kollektivtransport. Det stilles ingen krav til biltilgjengelighet, men tilgangen til parkeringsplasser er strengt regulert B-områder har høy tilgjengelighet med kollektivtransport og relativt høy tilgjengelighet med bil C-områder har høy tilgjengelighet med bil. Det stilles ingen krav til kollektivtilgjengelighet. Med utgangspunkt i målsetting om lokalisering av rett virksomhet på rett sted gis bedrifter en tilsvarende klassifisering etter mobilitetsprofil: Virksomheter som bør lokaliseres i A-områder har mange ansatte og besøkende pr arealenhet og lav bil- eller vegtransportavhengighet. Eksempler er kontorbedrifter, forretnings- og servicevirksomhet, offentlige kontorer og utdanningsinstitusjoner Virksomheter som bør lokaliseres i B-områder har middels arbeidsplass- og besøksintensitet og middels bil- og vegtransportavhengighet. Eksempler er bilavhengig forretningsvirksomhet, lettere industri, salg og service

28 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 17 Virksomheter som egner seg i C-områder har få ansatte og besøkende pr arealenhet og høy bil- eller vegtransportavhengighet. Eksempler er lager, engros, transport/ spedisjon og tyngre industri. På grunn av den gode biltilgjengeligheten i de fleste kommunene og tettstedene i regionen, og den dårlige tilgjengeligheten med både bil og kollektivtrafikk i enkelte av distriktene, har metoden blitt videreutviklet til også å omfatte D-områder, som har lav bil- og kollektivtilgjengelighet og E-områder, som er områder med høy biltilgjengelighet og høykollektivtilgjengelighet. I Nederland er ABC-systemet en gjennomført planpolitikk, og danner grunnlag for den juridiske arealplanleggingen. I Norge har ABC- metoden mange steder blitt feiltolket og forstått som en ramme/begrensing for hvor bedrifter skal lokaliseres, og både næringsliv og politikere har derfor vært svært skeptisk til metoden. Men metoden må heller sees på som et analyseverktøy for å identifisere egnete arealbruksformer ut fra et ABC-perspektiv. Figur 10:Prinsippskisse for ABC(DE)-systemet..

29 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 18 3 OVERORDNEDE SIGNAL OG FØRINGER 3.1 Nasjonale føringer Næringspolitiske føringer I St.meld. nr. 9 ( ) (Perspektivmeldingen 2009) peker regjering på langsiktige utfordringer og på valgmuligheter for hvordan Norge kan oppnå en bærekraftig utvikling når den norske velferdsmodellen og økonomien stilles overfor utfordringer som følge av verdens miljøproblemer, en aldrende befolkning og økt globalisering. Både naturgrunnlaget og økonomien er utsatt for påvirkninger utenfra. Globaliseringen av verdensøkonomien gjør at evnen til å gjennomføre omstillinger i fremtiden blir viktig for å sikre høy verdiskaping og sysselsetting. Å føre en helhetlig næringspolitikk er derfor et av handlingspunktene som trekkes fram for å møte disse utfordringene Arealpolitiske føringer Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrift om konsekvensutredninger ble satt i kraft fra 1. juli 2009 og innebærer endringer for å møte nye planutfordringer som vi står overfor i dag. Formålet med loven er å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Fremming av verdiskaping, næringsvirksomhet og sysselsetting fremholdes her som en like viktig del av bærekraftsbegrepet som for eksempel gode bomiljø og oppvekstvilkår. I den nye lovteksten er det å legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling trukket frem som et eget punkt i forhold til hvilke oppgaver og hensyn planleggingen skal ivareta. (PBL 3-1) I lovkommentarene er det understreket at loven skal være et viktig virkemiddel for å legge til rette for næringsvirksomhet og sysselsetting, både gjennom aktiv næringsplanlegging i kommuner og regioner, og ved å sette av arealer til næringsvirksomhet som kan være utbyggingsklare når interesser og behov melder seg. Lovkommentaren understreker også betydningen av å legge til rette for etablering slik at bedrifter kan tiltrekkes når produksjons- og markedsmuligheter melder seg. Den nye planloven legger vekt på større grad av samordning i planarbeidet, både mellom ulike statlige sektorinteresser, mellom fylkesmann, fylkeskommune og kommuner, og i forhold til private interessenter, interessegrupper og organisasjoner. Det legges også vekt på at planmyndighetene skal tilstrebe størst mulig offentlighet og reell medvirkning i planprosessene. Slik sett er den nye planloven et klart skritt i retning av governance - tankegangen som presenteres i kap Annet lovverk I tillegg til plan- og bygningsloven er det en rekke andre lover og forskrifter som berører etablering av næringsvirksomhet og planleggingen av disse. Eksempler på annet sentralt lovverk som får betydning for næringsutvikling er; jordloven, forurensingsloven, vegloven, bergverksloven, lov om dyrehelse, matloven etc i forhold til matproduksjon og foredling.

30 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 19 Eksemplene viser at det er et omfattende regelverk som påvirker etablering og lokalisering av næringsvirksomheter og som må nedfelles i ulike planer og bestemmelser. I kartleggingen går vi ikke nærmere inn i lovverket, men det viktig å kjenne til omfanget av og kompleksiteten av reguleringer, og hvordan dette påvirker utviklingen av næringsarealer 3.2 Fylkeskommunale/ regionale føringer Fylkesplan for Hordaland De viktigste fylkeskommunale og regionale føringene er nedfelt i fylkesplan for Hordaland fra Fylkesplanen har følgende visjon for næringspolitikken: "Hordaland skal vera mellom dei mest innovative regionane i Europa i næringar der fylket har særlege føremoner, med vekt på lønsemd, internasjonal konkurransekraft og evne til omstilling. Videre har fylkesplanen følgende næringsmål: Hordaland skal ha best moglege rammevilkår for framvekst av næringsliv, som kompetanse, kapital og infrastruktur Hordaland og Bergen skal framstå som attraktiv for lokalisering av hovudkontorfunksjonar Potensialet for verdiskaping skal utløysast i næringar der vi har særlege føremoner Innovasjonen skal aukast i eit samspel mellom næringslivet, FoU-miljøene og offentlege styresmakter Talet på nyetableringar i regionen skal aukast Lokalsamfunna skal ha livskraftig næringsliv, basert på eigne føremoner og særtrekk, og som grunnlag for gode arbeidsplassar Samhandling mellom kunnskapsmiljø og næringsliv Satsing på entreprenørskap i utdanninga Utvikle vidaregåande skular som ressurssentra for lokalsamfunnet I tillegg til fylkesplanen har fylkeskommunen et regionalt utviklingsprogram (RUP) som revideres årlig. Målene for RUP følger målene i fylkesplanen. Utviklingsprogrammet har 4 strategiområder; Rammevilkår, næringer med særlige forutsetninger (energi, marine og maritim næringer og reiseliv m.v), innovasjon og livskraftige lokalsamfunn Regionale planstrategier Fylkeskommunen får en mer aktiv rolle i forhold til arealpolitiske føringer gjennom den nye planloven. Her stilles det krav om utarbeidelse av regionale planstrategier minst hvert fjerde år. De regionale planstrategiene skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurderer langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. De regionale planstrategiene skal godkjennes av Kongen, og skal danne grunnlag for det videre plansamarbeidet i fylket. I lovkommentarene er næringsutvikling et av temaene som nevnes eksplisitt ift områder som bør omfattes av planstrategien.

31 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel, vedtatt i 2002, gir føringer for utvikling av sentre, handel og serviceområder. Her er Bergen utpekt til fylkes- og landsdelssenter, mens Straume, Knarvik, Leirvik og Osøyro blir regnet som by/regionsenter. Fylkesdelplanen gir føringer for lokalisering av handel og enkelte servicetilbud, og har vedtatt retningslinjer som innebærer at de har grunnlag for innsigelse til bebyggelse som er i motstrid mot planen. 3.3 Kommunale føringer Kommunene innenfor regionen har i stor grad vedtatte mål og forslag til tiltak for å sikre tilrettelegging for næringslivet som en del av kommuneplanen. Noen kommuner har egne strategiske næringsplaner. Mål og tiltak som fremgår av de kommunale planene er i stor grad felles og overlappende fra kommune til kommune. Tabell 1: Sammenstilling av mål som er felles for BRB-kommunene. Mål - Kommunen og regionen skal være attraktiv for næringslivet, med god tilgang på egnede arealer for næringsvirksomheter som er hensiktsmessig lokalisert i forhold til bosetting og virksomhetenes transportbehov. - Kommunen skal styrke det regionale samarbeidet med hovedvekt på næringsutvikling, infrastruktur (samferdsel, gass og digital teknologi mv) og boligbygging. Tilrettelegging av næringsarealer bør drøftes mellom kommunene i regionen. - Kommunen og regionen skal være blant de fremste arenaer for kunnskapsbasert nyskaping og kreativitet og på denne måten sikre konkurransedyktighet Tiltak/strategier - Påvirke til videreutvikling av nødvendig infrastruktur (veg, bredbånd m.v) og næringsarealer i regionen - Søke samarbeid med andre kommuner og næringslivet i regionen for å etablere næringsarealer med gode kvaliteter som dekker regionens behov og gjennom å skape nye arbeidsplasser i regionen. - Tiltrekke personer med skaperevne og gjennomføringskraft til å etablere seg i Bergensregionen. Øke samhandlingen mellom næringsliv og FOU-institusjoner, og legge til rette for næringslivsfokusert utdanningstilbud. - Sikre bred kompetanse og utvikling innenfor regionens satsingsområder med spesielt fokus på hav-, kyst- (maritim og marin) og energinæringene, reiseliv og kunnskaps- og kulturbasert næringer. - Forpliktende samspill skal videreutvikle en verdiskapende og slagkraftig region. - Styrke regionens nasjonale og internasjonale profil og markedsføring - Videreutvikle samarbeidet mellom næringsliv (eksisterende og fremtidige virksomheter og offentlig sektor)

32 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 21 4 TRENDER AV BETYDNING FOR AREALETTERSPØRSEL 4.1 Endringer i næringsstruktur Fremvekst av tjenesteøkonomien Økonomisk aktivitet i Norge, som for mange andre vestlige land, har endret karakter fra vareproduksjon til produksjon av informasjon og tjenester. Bakgrunnen for dette er flerdelt: Hovedlinjen i den globale økonomien er at virksomhetene går fra å være produsenter med hånd om flere ledd i produksjonskjeden, til å være en kjede av tjenesteytere organisert i flere små spesialiserte virksomheter. Lokaliseringsmessig betyr dette at bedrifter etterspør et fleksibelt arbeidsmarked med høy kompetanse. Dette er en drivkraft mot økt urbanisering, der vi nettopp finner de fleksible egenskaper både ved arbeidsmarked og nødvendige kollektive løsninger som får dette markedet til å fungere. Dette ser vi igjen som forklaringsmodell for byregionenes betydning for framgangsrikt næringsliv. Utviklingen i sysselsettingen det siste tiåret viser at de store nasjonale vekstsektorene, målt i vekstrater og antall sysselsatte, har vært kunnskapsintensive tjenester, offentlig sektor og private tjenester som bygg og anlegg, handel og transport (se Figur 5 for sysselsetting i Bergensregionen). Høye vekstrater har det også vært innenfor mindre sektorer som olje, gass og maritime industrier og kreative og opplevelsesbaserte næringer (Onsager, 2008). Også i disse næringene er ofte tjenesteelementet sterkere enn vareproduksjonselementet. De kunnskapsintensive næringenes sterke vekst særlig i storbyene skyldes urbaniseringsfordeler. Store og varierte nærings- og kunnskapsmiljøer, høy spesialisering, omfattende lokalmarked for kunnskapsbaserte tjenester samt god tilgang på folk med høyere utdanning har gitt disse næringene særlig gode vektvilkår i storbyene. Det utstrakte vare- og tjenestebyttet mellom bedrifter gjør at vi går fra den typiske bransjestrukturen (horisontale strukturer) til en mer vertikal struktur på våre næringsområder De tjenesteproduserende og vareproduserende virksomhetene ligger side om side Avtagende industrisysselsetting men fremdeles store arealbehov Globalisering og økt varebytte har ført til en global arbeidsdeling der særlig Asia står for en stor del av verdens vareproduksjon. Dette har ført til at stadig flere varer kjøpes og transporteres over lange avstander, i stedet for å produseres lokalt. Innenfor både varehandel og produksjonsvirksomhet har dette mange steder ført til en økende etterspørsel etter arealer til lager. Byvekst og fortetting de senere årene har også ført til en ny utflyttingsbølge for deler av industri, lager og transport. Etter hvert som boligbebyggelsen har hentet inn det som en gang var frittliggende næringsareal, virker dette begrensende på denne type virksomhets utviklingsmulighet. Når de så flytter ut av det tettbygde området, vil de normalt etterspørre vesentlig større arealer enn det de flytter fra.

33 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Handelsnæringen går nye veier Det har de siste tiårene funnet sted en like stor effektivisering og organisatorisk utvikling innenfor handelsnæringen som den som har funnet sted i de produksjonsrettede næringene. Dette gir seg også utslag i at næringen etterspør andre arealmessige løsninger enn den tidligere har gjort. Utviklingen har særlig vært drevet av følgende faktorer; Effektiv organisering; Fra frittstående enkeltbutikker til kjøpesentra der mange butikker samles under samme tak og underlegges felles styring. Gir mulighet for styring av butikkmiks, åpningstider, felles markedsføring, og vedlikehold, utsmykking, renhold og sikkerhet i fellesområder, noe som gjør dem til svært effektive og attraktive handelsløsninger. Bransjeglidning Bransjeglidning innenfor varehandelen har ført til store endringer i både handelsmønster og konkurranseforhold. Framveksten av dagligvaretilbudet på bensinstasjoner er et typisk eksempel på dette, det samme er innslaget av detaljvarepreget tilbud på hagesentra, møbelvarehus og byggvaresenter. Vertikal integrasjon Økt kjedeorientering med felles innkjøpsavtaler, markedskampanjer og krav til utforming av butikklokaler og lokalisering. Har også ført til framvekst av butikk-kjeder som varemerker, med typiske eksempler som Hennes & Mauritz, Zara og Starbucks. Virksomheter der grossist og detaljist smelter sammen, og der lager og kundearealer flyter over i hverandre. Typiske eksempler er Elkjøp, IKEA og Biltema. For mange av disse virksomhetene er det behov for et regionalt omland som markedsområde. Flere av disse endringene går i retning av større, mer arealkrevende enheter, som er avhengige av et stort geografisk handelsomland for å overleve. Mange av konseptene kan realiseres innenfor rammen av de tradisjonelle bysentrene, men det krever et vesentlig element av positiv tilrettelegging for å få det til. En del av de regionale storhandelskonseptene vil vanskelig kunne realiseres i bysentrene, da både bygningsvolum, bygningstype og transportbehov er av en slik størrelse at det ville føre til vesentlig skade både for sentrumsområdet og forretningskonseptet. For disse konseptene vil det være nødvendig med alternativ til etablering utenfor de tradisjonelle sentrene. 4.2 Mobilitet, pendling og reisevaner Reisevaneundersøkelser viser at gjennomsnittslengden for arbeidsreiser hadde en årlig vekst på 0,9 prosent i perioden , tilsvarende en økning fra 10,4 km til 12,5 km. Økningen var størst tidlig i perioden, for så å ligge mer stabilt de siste årene. Det har ikke funnet sted en tilsvarende økning i reisetid. Denne har ligget svært stabilt i hele perioden med et gjennomsnitt på rundt 20 minutter. Vi har altså relativt stabile preferanser ift reisetid, men kommer lenger enn vi gjorde tidligere innenfor den samme reisetiden.

34 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 23 De samme undersøkelsene viser at når reisetiden til et regionhovedsenter kommer opp mot 60 minutter er det nesten ingen som pendler. Skal man ta hensyn til befolkningens faktiske reisepreferanser, må man derfor legge til grunn en maksimal reisetid på minutter. Går man nærmere inn i tallene, viser det seg at det er en negativ eksponentiell sammenheng mellom reisetid og antall reisende 5. Figur 11: Sannsynlighet for at en yrkesaktiv pendler til et regionsenter- etter reisetid med bil. Gyldighet for regionsentre (tettsted) med minst 1000 innbyggere. Hele landet. Kilde TØI rapport 978/2008 Dette ser man også igjen på pendlingstallene, der andelen arbeidstakere som jobber i egen kommune er relativt høy innenfor Bergensregionen (mellom 77 og 85 prosent av samlet sysselsetting i de fleste kommunene i regionen). Pendlingstallene viser også en klar regional inndeling i arbeidsmarkedene i Bergensregionen (jfr pendlingsmatrise, vedlegg 5). Her er det særlig tydelig at region Vest (Fjell, Sund, Øygarden, Askøy) og Nordhordland (Austrheim, Radøy, Meland, Lindås) utgjør egne arbeidsmarked. Pendlingstallene er ikke brutt ned på bydelsnivå, men sett i lys av TØI s funn om sammenhengen mellom reisetid og sannsynlighet for pendling, er det nærliggende å anta at pendling mellom Bergen og disse regionene, kommer fra tilsvarende regioner innenfor Bergen kommune. Derfor har vi tegnet opp et kart som viser faktiske arbeidsmarkedsområder i sentrale deler av Bergensregionen (Figur 12). 5 Øystein Engebretsen, Regionforstørring og utslipp av kllimagasser. TØI rapport 978/2008

35 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 24 Figur 12: Skjematisk fremstilling av lokale arbeidsmarkeder i Bergensregionen. Markedene er i stor grad overlappende., 2009.

36 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 25 Figur 12 er sentral i forståelse av næringslivets lokaliseringspreferanser. Figuren er skjematisk og grensene mellom arbeidsmarkedsområdene er flytende, men den indikerer at Bergen sentrum utgjør en betydelig reisemotstand. For pendling mellom Bergen vest/-sør og Bergen nord, utgjør Nygårdstangen/ Danmarksplass en barriere. Arbeidsmarkedene i vest og sør er mer overlappende, men også her finner vi et skille langs aksen Bergensdalen- Flesland. Det er for eksempel få personer som bor i Os og jobber i Fyllingsdalen, Loddefjord eller Straume. Dersom man bor eller jobber i- eller nær Bergen sentrum vil arbeidsmarkedet derimot strekke seg ut i alle retninger (se stiplet sirkel). Fra/til sentrum er det god bil- og kollektivtilgjengelighet både fra nord, sør, øst og vest. Å pendle mellom sentrum og Straume oppleves som lettere enn å pendle mellom Fyllingsdalen og Åsane, selv om distansen er omtrent den samme. 4.3 Ny infrastruktur åpner nye muligheter Næringslivet lokaliseringspreferanser er nært knyttet opp mot infrastruktur. Høy biltilgjengelighet og rask tilgang til overordnet vegnett, og dermed de mest sentrale markedene, er egenskaper som etterspørres av de fleste næringsdrivende. Mye av næringsetableringen følger også den overordnede transportstrukturen i regionen. Innenfor sentrumsområdene er også nærhet til kollektivtilbud en viktig lokaliseringsparameter. Det er en rekke infrastrukturtiltak under planlegging, som vil ha effekt på både dagens- og fremtidig næringslokalisering; enten ved at de etablerer nye vegkryss og områder med høy biltilgjengelighet, at de øker kollektivpotensialet i områdene, eller at de etablerer nye transportstrømmer. De viktigste og nærmest forestående tiltakene er: - Mulig flytting av havn - Mulig flytting av godsterminal - Bybane - Ny Sotrabro - Ringveg vest - Ulrikstunnel (jernbanetunnel- dobbeltspor) - Arnatunnel (vegtunnel) - Nyborg - Klauvaneset (til Nordhordland) - E39 Os-Rådal Vi har pekt på at regionen har behov for mer næringsareal enn det som er tilgjengelig i dag. Gjennomføring av disse infrastrukturtiltakene vil nettopp kunne gi tilgang til nye arealer. Det er derfor nødvendig å ta høyde for arealer til ny næringsutvikling langs de nye aksene som oppstår. 4.4 Vekstrater og timing for tilrettelegging av nye områder Ser vi på utviklingen i realisert bruksareal til næringsformål over lengre tidsperioder kan det fremstå som om arealforbruket følger en tilnærmet lineær utvikling og er tilsynelatende relativt likt år for år. I mange sammenhenger legges også denne forventningen om lineær utvikling til grunn for kommunale og regionale planer.

37 Kvm BRA Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser BRA tatt i bruk Glattet kurve Linjær endring År Figur 13: Nytt realisert bruksareal til kontor-, forretning SSB, Asplan Viak 2007 Det som i et langsiktig perspektiv ser ut som en jevn utvikling, viser seg å ha et langt mer dramatisk utviklingsforløp når en ser på utviklingen år for år. Figuren over viser en oversikt over BRA tatt i bruk til forretning og kontor i perioden fra i Stavangerregionen. I Bergensregionen finner vi tilsvarende endringer, med tydelig nedgang på midten av tallet og jevn oppgang frem mot 2008 (se Figur 16,side 32). Som figuren viser, er svingingene store og gjerne korrelert med den generelle konjunkturutviklingen i regionen. I og med at utviklingen svinger såpass mye, er også arealbehovet relativt eksplosivt når det først kommer. Den sterke konjunkturavhengigheten kan også føre til press om omregulering i perioder med lav aktivitet, og når eiendomsmarkedet gir alternativ bruk økt verdi. Særlig har boligeiendom den senere tid gitt høyere avkastning for utvikler enn næringseiendom, samtidig som boligmarkedet normalt er mer forutsigbart. På sikt kan dette føre til avskalling av arealer i næringsområdene. Forståelsen av at næringsmarkedet utvikler seg trinnvis, ikke lineært, er viktig for vurderingen av hva som er en tilstrekkelig arealreserve i en region. Den peker også på viktigheten av at reguleringsmyndighetene må ha is i magen i perioder med lavkonjunktur og lite aktivitet i næringsmarkedet. Ved vurdering av tilstrekkelig reserve, må en også legge til grunn tidsaspektet knyttet til regulering av nye områder. Det tar normalt mellom 5-8 år fra et område er tildelt formål i en kommuneplan, til det foreligger byggeklar tomt.

38 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Fortetting De siste årene har det vært et betydelig fokus på fortetting i eksisterende utbyggingsområder, både av hensyn til jordvern, men også for å legge til rette for at mer av transportarbeidet kan overføres fra bil til mer miljøvennlige transportformer. Dette er også langt på veg sammenfallende med etterspørselstendenser i næringslivet, der en ser at mange av de arbeidskraftintensive virksomhetene ønsker seg inn i sentralt beliggende næringsområder med høy arealutnyttelse og høy kollektivdekning, mens de arealkrevende virksomhetene ønsker seg ut av trengselen. Utfordringen ligger i å fasilitere disse flytteprosessene på en slik måte at fortetting blir mulig. Første trinn i de fleste transformasjonsområdene vil være å flytte ut de mest arealkrevende virksomhetene. Hvorvidt det er mulig å flytte ut disse virksomhetene vil avhenge av hvor mobile de er og hvor motiverte de er for å flytte, og ikke minst hvor godt tilrettelagt det er for en flytteprosess. Å etablere slike næringsflyttekjeder krever tilgang på alternative arealer utenfor storbyområdene, og fører derfor i første omgang til økt arealforbruk i regionen, selv om effekten på lengre sikt vil være arealøkonomisering og høyere arealutnyttelse i sentrale områder. Fortetting fører også til en økt integrering av boliger og arbeidsplasser. For mange virksomheter er en slik integrering uproblematisk, men for andre fører det til økt konfliktnivå og dårligere rammevilkår. Enkelte av virksomhetene vil det heller ikke være samfunnsmessig ønskelig å flytte, eller de har så spesialisert infrastruktur at det ikke vil være økonomisk mulig å forsvare en flytting (f.eks skipsverft). I noen sammenhenger vil det derfor være relevant å operere med vernesoner for næringsaktivitet, for å unngå at fortetting kveler eksisterende næringsliv.

39 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 28 5 STATUS FOR DAGENS NÆRINGSAREALER 5.1 Begreper og definisjoner I dette kapittelet ser vi på ulike sider av næringslivets arealbruk i studieområdet. Det er etablert en database som samler alle planlagte næringsareal i KPA eller kommunedelplan, samt de viktigste reguleringsplanene. Denne databasen er kvalitetssikret av kommunene. I tillegg har vi gjort en rekke analyser ved hjelp av GAB-registeret (informasjon om hver enkelt bygning, for eksempel bygningstype og bruksareal, samt tatt-i-brukdato), og stedfestet bedrifts- og foretaksregister (BoF). I kartleggingen av næringsareal har vi lagt til grunn en vid definisjon av begrepet næringsareal. Den omfatter følgende områder i kommunenes arealplaner: Ervervsområder Senterområder 6 Transformasjonsområder Havnearealer Terminalområder Masseuttaksområder Flyplass Følgende er ikke tatt med i definisjonen av næringsareal i denne sammenheng: Næringsarealer i sjø Landbruksarealer Næringsarealene er i hovedsak basert på vedtatte kommuneplan- og kommunedelplaner, men det er også innhentet næringsarealer fra enkelte reguleringsplaner og gjennomført en runde med kvalitetssikring i alle kommunene i studieområdet. Det er også gjennomført georeferering av høringsforslag for å avdekke eventuelle avvik mellom forslagene som ble lagt ut på høring og de endelig vedtatte planene. For de kommunene som har nye høringsforslag ute har vi innhentet det nye planforslaget i stedet for gammel høring og da sett på om det er foreslått nye arealer i tillegg til tidligere vedtatte. Arealplanene i de ulike kommunene er fremstilt med litt ulik bruk av kategorier. Der noen kommuner bruker generelle arealbrukskategorier som erverv og byggeområde, benytter andre muligheten for å spesifisere arealbruken noe, for eksempel i forretning, kontor, og industri/lager. Bergen kommune har en kategori de kaller transformasjonsområder, der det er bebyggelse fra før, men som kan fortettes som industri/kontor/lagerområde. I databasen er arealene lagt inn slik de fremgår av kommunens plan, men for å skape gode fremstillinger er det nødvendig å generalisere kategoribruken. I et tilsvarende arbeid i Stavangerregionen (Asplan Viak, 2006) er det skilt mellom senterområder, ervervsområder og transformasjonsområder. Denne inndelingen blir for analyseformål brukt også i denne rapporten. 6 Kun områder som er merket som senterområder i KPA eller KDP er her regnet som senterområder.

40 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Ulike måter å kategorisere næringsarealene Inndelingen i senterområder, transformasjonsområder og erverv baseres på arealkategorien som er brukt i planene. Vi vil peke på ulike karakteristika for disse kategoriene. Ved å benytte SSBs stedfestede bedrifts- og foretaksregister (BoF) er det også mulig å kategorisere arealene etter bransjesammensetning. Her er bedriftene kategorisert etter den såkalte NACE-standarden, som er utviklet av SSB i henhold til internasjonale standarder for klassifisering av bedrifters økonomiske aktivitet. Det er med andre ord bedriftens økonomiske og organisasjonsmessige funksjon som avgjør hvor bedriften hører hjemme. Når planleggeren derimot beskriver en bedrift, er den økonomiske bransjetilhørigheten mindre interessant, framfor den virksomheten som faktisk bedrives på stedet. Viktige egenskaper i så måte er blant annet virksomhetstypenes besøksfrekvens, ansattetetthet, etc. For planleggeren går et hovedskille mellom de arealkrevende virksomhetene, for eksempel industri- og lagerbedrifter, og de ansatteintensive virksomhetene, for eksempel kontor. De fleste forretninger vil være besøksintensive, noe som i trafikal sammenheng har omtrent samme betydning for behov for gode kollektivløsninger til og fra virksomheten. En bedrift som bruker et industrilokale for sin produksjon vil være en industribedrift og bedrifter som holder til i kontorbygg vil være kontorbedrifter. Bygningstyper finner vi i GABregisteret som er en tredje måte å kategorisere arealer på. Et eksempel er Kokstad/Sandsli. I Bergen kommunes arealplaner er disse næringsarealene erversområder (av ulike typer). Ved å benytte bedrifts- og foretaksregisteret finner vi at det er olje- og bergverksbedrift som holder til her, mens GAB forteller oss at det er en stor andel kontorbygg på arealene. Vi må derfor skille tydelig mellom bransje (BoF) og virksomhet i beskrivelse av næringslivet. Vi kan ikke trekke direkte slutninger av bedrifters bransjetilknytning til hvilke arealbehov de har. Det er derfor i plansammenheng mest interessant å se på utviklingen i næringsarealer og bruksareal innenfor ulike typer næringsbygg, framfor antall ansatte i ulike bransjer. 5.2 Sysselsetting i studieområdet BoF inneholder data om antall ansatte og bransjetilhørighet for hver enkelt bedrift. I kap. 1.3 har vi presentert ansattekonsentrasjoner samlet for alle næringer. Det også mulig å finne geografisk fordeling av arbeidsplasser innen ulike bransjer. I næringskategorien bergverksdrift og utvinning finner vi blant annet utvinning av energiressurser, herunder olje og gassutvinning. Under kategorien industri finner vi produksjonsbedrifter, for eksempel matprodusenter, tekstilproduksjon, treforedling, maskinproduksjon, etc., men også produksjon av kull- og petroleumsprodukter. Det er altså en glidende overgang mellom næringskategoriene industri og bergverksdrift og utvinning og vi kan derfor ikke forvente at bedriftene i alle tilfeller er kategorisert rett. Figur 14 viser fordelingen av industribedrifter og bergverksdrift- og utvinningsbedrifter. Vi ser at industribedriftene har en rimelig stor spredning, men at det er noen klare konsentrasjoner blant annet i Bergen sentrum, Kokstad/Sandsli, Indre Arna, Ågotnes, Mongstad, Leirvik og Hordvikneset. Bergverksdrift- og utvinning er en smalere kategori og er mellom annet knyttet til olje-/gassutvinning. Vi ser hvordan denne bransjen fordeler seg på Kokstad/Sandsli først og fremst, og deretter på blant annet Kollsnes, Mongstad, Straume og Ågotnes.

41 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 30 Figur 14: Geografisk fordeling av bedrifter innenfor industri og bergverksdrift/utvinning

42 m 2 /år Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Byggevirksomhet i studieområdet Utbyggingstakt Med utgangspunkt i bygningsdelen av GAB-registeret kan vi finne hvordan næringsarealene faktisk blir brukt (bygningstype), samt vi kan finne bruksarealet for de ulike virksomhetstypene. I perioden ble det gjennomsnittlig bygd bygninger med et samlet bruksareal på omtrent m2 hvert år, hvorav drøyt m2 (22 %) var næringsbygninger. Resten var boligbygninger (drøyt 50 %), institusjoner, fritidsbolig, etc. Disse m2 fordeler seg på regioner og bygningstypekategorier som vist i figuren nedenfor. Mesteparten av nybyggingen fant sted innenfor Bergen kommune, og industri/lager, forretningsbygg og kontorbygg utgjør de største andelene. I distriktene er det industri/lagerbygninger som dominerer nybyggstatistikken Transport Kontor Hotell/restaurant/overnatting Forretning Industri/lager 0 Figur 15: Nytt gulvareal (BRA) tatt i bruk per år fordelt på delregioner og bygningstyper, gjennomsnitt for perioden Årlig nybygging varierer relativt kraftig over tid avhengig av økonomisk konjunktur. I perioden hadde vi følgende variasjon i nybygging innenfor Bergen kommune:

43 m 2 /3 år Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Transport Kontor Hotell/rest Forretning Industri/lager Figur 16: Variasjon i utbyggingstakt, målt etter gulvareal tatt i bruk per 3-årsperiode Den kraftige nedturen i norsk økonomi på slutten av 80-tallet er tydelig i GAB, men er noe forskjøvet ettersom det er tatt-i-brukdato (ikke dato for godkjent byggesøknad / igangsettelsesdato) som er gitt i GAB Geografisk fordeling av nybygging innenfor ulike virksomhetskategorier De siste 5 år (perioden ) er det tatt i bruk cirka gulvkvadratmeter næringsbygg. Bergen kommune har cirka 63 % av nybyggingen i denne perioden, noe som også fremgår av kartet på neste side. I de mest sentrale bydelene Bergenhus og Årstad finner vi av gulvkvadratmetrene (20 % av hele regionen). Kokstad/Sandsli og Indre Arna er også viktige steder for lokalisering av nye næringsbygg i Bergen. Utenfor Bergen kommune er det Straume, Storebotn næringspark (Askøy) og Ågotnes som har hatt de største utbyggingene (mellom 20 og m2 hver), mens Heiane (v/leirvik), Mongstad, Osøyro/Kolskogen, Hjertås (Meland) og Venjaneset har hatt de nest største ( m2).

44 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 33 Figur 17: Geografisk fordeling av næringsbygninger (forretning, industri/lager, godsterminal, kontor, overnatting/hotell, restaurant) tatt i bruk i perioden

45 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 34 Hvis vi tar for oss bygninger av typen industri/lager ser bildet annerledes ut. Denne bygningskategorien har mindre konsentrasjon om Bergen enn helheten m2 er lokalisert i Bergen kommune, av totalt m2, dvs 48 %. Straume, Storebotn, Ågotnes, Venjaneset og Hjertås har nokså stor utbygging ( m2 hver). Figur 18: Industri-/lagerbygninger tatt i bruk i perioden

46 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 35 Utbyggingen av forretningsbygg de siste fem årene er mer sentralisert. Her finner vi av m2 (65 %) innenfor Bergen kommune. Øvrige viktige utbygginger er i regionsentrene Leirvik (stor utbygging på Heiane), Straume og Osøyro, samt i Storebotn næringspark. Figur 19: Forretningsbygg tatt i bruk i perioden

47 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 36 Av nye kontorbygg er hele av m2 (89,5 %) lokalisert i Bergen kommune. Som vi ser på kartet er den største utbyggingen konsentrert rundt sentrale deler av Bergen, samt Sandsli/Kokstad og noe i Fyllingsdalen og på Straume. Det er også litt på Straume. Figur 20: Kontorbygninger tatt i bruk i perioden

48 Bruksareal (m2) Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 37 Vi ser at industri/lagervirksomheter ikke i like stor grad som andre virksomhetstyper er avhengig av en sentral lokalisering. Nye forretningsbygg lokaliseres i hovedsak til sentrale strøk, men har noe spredning også til mindre regionsentra og befolkningskonsentrasjoner/ transportknutepunkt. Kontorarbeidsplasser er den virksomhetskategorien som de siste fem årene i størst grad har lokalisert seg sentralt Etablering av nye virksomheter i regionen Et mål for arealutviklingen er å fortette eksisterende arealer, både for å forbedre mulighetene til effektiv transportinfrastruktur, og for å utnytte arealene bedre. I vår analyse finner vi at litt over 50 % av bygningsmassen tatt i bruk mellom er bygd utenfor tettstedsavgrensningen- definert av SSB i At ca. 2/3 av industri/ lager i større grad tar i bruk nye arealer er et naturlig resultat av at disse næringene blir innhentet av byen og må flytte lenger ut for å få rom til ekspansjon og for å redusere konfliktpotensial med omkringliggende funksjoner. Når disse virksomhetene flytter frigjøres areal til forretning og kontor. Vi ser blant annet at spesielt kontor (ca. 80% fortetting/transformasjon) tar i bruk areal som tidligere har vært kontor/lager og dermed bidrar til fortetting i området Fortetting/transformasjon Nye arealer Forretning Industri/lager Kontor Figur 21: Fordeling av byggeaktivitet etter 1999 i forhold til det som var tettsted i Høy grad av integrering av næringsaktivitet og boligområder kan i mange tilfeller være positivt, men det kan også gi rom for konflikt. I analysene finner vi at etablering av næringsbygg i høy grad er integrert med boligområder (Figur 22). Vi ser at både industri, lager, kontor og forretning er korrelert med avstand til boligområder.

49 Bruksareal (m2) Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser annet Transport Landbruk Institusjon Kontor Hotell/rest Forretning Industri/lager Bolig Figur 22: Bruksareal etablert i perioden , etter avstand fra boligområder i kommuneplanene 5.4 Presentasjon av eksisterende næringsareal i Bergensregionen Oversikt over næringsarealene Totalt i hele regionen er det registrert ca km 2 næringsareal (bare landareal er med i denne summen). Dette fordeler seg på erverv, senterområder, transformasjonsområder, havneområder, masseuttak og energiklyngen som vist i tabellen nedenfor. Med energiklyngen menes her ervervsområdene i Sløvåg, Mongstad, Sture og Kollsnes som behandles spesielt. Tabell 2:Næringsareal i BRB fordelt på ulike typer areal. Totalt Senterområde daa Transformasjon daa Erverv daa Energiklyngen* daa Masseuttak daa Havn (land) 321 daa SUM daa * Med energiklyngen menes arealene på Sløvåg, Mongstad, Sture og Kollsnes I denne delen av rapporten skilles det ikke mellom kategoriene fremtidig og eksisterende i kommuneplanens arealdel. For presentasjon og analyse av ledige/fremtidige arealer, se kapittel 7. Som vi ser i kartene nedenfor ligger ervervsområdene spredt i hele regionen, mens senter- og transformasjonsområdene i større grad er sentralisert mot Bergen.

50 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 39 Figur 23:Senterområder, transformasjonsområder og ervervsområder i studieområdet. (Asplan Viak, 2009).

51 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 40 Figur 24: Spredning av næringsareal i sentrale områder av studieområdet (Asplan Viak 2009)

52 Bruksareal (m2) Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Virksomhetssammensetning i næringsarealer Totalt finner vi cirka 38,8 millioner gulvkvadratmeter av alle typer bygninger (inkludert eldre bygninger) innenfor hele studieområdet. Cirka 8 millioner (21 %) av dette er næringsbygninger (forretning, kontor, industri, lager, hotell/overnatting og restaurantbygninger). Øvrige gulvareal er boligbygg, fritidsbygg, institusjoner, etc. Ved hjelp av geoprosesseringsverktøy i GIS kan vi finne hvordan de ulike bygningstypene fordeler seg på ulike typer næringsareal. Innenfor de registrerte næringsarealene (senterområder regnes med som en del av disse) finner vi 11,2 millioner gulvkvadratmeter, hvorav næringsbygningene utgjør 7,0 millioner gulvkvadratmeter. Bygningsmassen (BRA) i ervervsområdene domineres av industri/lager-bygninger (Figur 25). Det er også en del kontorvirksomhet og forretning i erversområdene. I senterområdene er det en blanding av bolig, forretning, kontor og institusjoner (undervisning, helse, kultur, etc). Både transformasjonsområdene og erversområdene fremstår som renere næringsområder enn senterområdene, det vil si at de har mindre innslag av institusjon og bolig Erverv Senterområder Transformasjon Annet Transport Landbruk Institusjon Kontor Hotell/rest. Forretning Industri/lager Bolig Figur 25: Virksomhetssammensetning i arealbrukskategorier I studieområdet er det registrert 4289 km2 erverv, 1011 km2 senterområde og 129 km2 transformasjonsområde. Som vi ser i figuren er det klart mest (nesten 6 millioner m2 BRA) bebyggelse i senterområdene. Transformasjonsområdene har bare 1 million m2 BRA, men sett i forhold til mengden areal som er definert som det, er utnyttelsesgraden også der relativt høyere enn i ervervsområdene sett under ett.

53 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 42 I Stavangerregionen (, 2006) fant man at utnyttelsesgraden steg vesentlig for kontor og forretningsvirksomheter avhengig av sentraliteten, mens industri/lager hadde relativt lik utnyttelsesgrad uavhengig av sentralitet. Dersom det tilrettelegges for at industri/ lagerbedrifter kan flytte lenger vekk fra sentrale områder, vil dette ha en positiv effekt gjennom at det frigjøres areal til bedrifter med høyere arbeidsplasstetthet og mange besøk (fortrinnsvis kontor og forretning). Slike områder vil da gjennomgå en transformasjon mot en høyere arealutnyttelse. En av effektene er at en da får forsterket kollektiv-, gang- og sykkelaksene. En annen effekt er at virksomheter med høyt konfliktpotensial ifht. naboer blir flyttet til områder med lavere konfliktpotensial. 5.6 Næringssteder Vi har aggregert næringsarealene i næringssteder ; større områder hvor næringsarealene og egenskapene knyttet til dem er rimelig homogene. Dette for å kunne håndtere arealene på et mer hensiktsmessig nivå. Næringsstedene er kvalitetssikret av kommunene.

54 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 43 Figur 26: Oversikt over næringsstedene i studieområdet Hvis vi ser nærmere på noen av næringsstedene er det en viss sammenheng mellom avstand fra Bergen og andel industri/lager. I Bergen sentrum er det mest av institusjoner og kontorvirksomheter og selvfølgelig en del forretning. I Bergen kommune er det noe industri, men hovedvekt på forretning, institusjon (i denne kategorien inngår barnehage, skoler, sykehus, sykehjem, universitet, etc), kontor, etc. Beveger vi oss lenger ut, for eksempel til Straume, så er bildet mer sammensatt.

55 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Industri/lager Forretning Hotell/rest. Kontor Institusjon Landbruk Transport Annet Figur 27: Virksomhetssammensetning (utifra BRA) i et utvalg næringssteder (bolig er holdt utenfor pga ikke konsistent avgrensingsmetode for næringsstedene). Vi har sett at bedrifter, spesielt innenfor kontor og forretning, de siste fem årene i stor grad har lokalisert seg langs hovedtransportårene i regionen. Vi vil i fortsettelsen (kapittel 5.7) se nærmere på tilgjengelighet for næringsstedene for på bakgrunn av dette å gi en mer detaljert presentasjon av næringsstedene med størst regional betydning (kapittel 5.8). 5.7 Næringsområdenes tilgjengelighet Kollektivtilbud Dagens areal- og transportmodell (ATP-modell) for regionen er fra Dette betyr at kollektivnettet i modellen har utdatert rutemønster- og frekvens. Den er heller ikke dekkende for hele studieområdet. Vi har derfor valgt å gjøre en kategorisering av områder basert på frekvens oppgitt i rutetabellene for å beskrive en indikator på tilgjengelighetsprofil for kollektivtransport. Områder som ligger perifert i forhold til Bergen har til dels sitt eget arbeidsmarked. Dette gjelder i særlig grad Stord, og vi har derfor vurdert kollektivfrekvensen ut fra lokale ruter der.

56 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 45 Følgende kategorier er brukt: Lav frekvens Færre enn 1 avgang per time Middels frekvens 1-2 avganger per time Høy frekvens minst 3 avganger per time Figur 28: Frekvens på bussavganger i utvalgte næringssteder

57 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 46 Som vi ser på kartet er det en korridor syd og nord for Bergen sentrum som har høy kollektivfrekvens. Middels frekvens finner vi mot Straume, Askøy sør, Kokstad/ Sandsli, Knarvik, Os, Arna og Dale. Kollektivsystem som baseres på buss er lite robust, og vil kunne endre tilgjengligheten til områder ved omlegging av ruter eller ved økt frekvens. Når bybanen blir etablert i løpet av 2010 vil den sånn sett være en fastere struktur å forholde seg til, og gjøre det mer forutsigbart med hensyn til å søke å styre utviklingen av nye næringsarealer til områder som har den tilgjengelighetsprofilene som virksomheten trenger Biltilgjengelighet Biltilgjengelighet er viktig for mange bedrifter, både med tanke på kunder, varehåndtering og ansatte. Vi har sett at akseptert pendletid for arbeidstakere vanligvis begrenser seg til 60 minutter og at gjennomsnittlig pendletid er 20 minutter. Vi har kartlagt dagens reisetid med bil fra Bergen sentrum (Nygårdstangen). På 30 minutter rekker man så langt som Knarvik, Ågotnes, Os og Trengereid. På 60 minutt rekker man mellom annet hele Sotra, Øygarden og Askøy, Austrheim, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og deler av Fusa og Voss. Det presiseres at dette er reisetid basert på skiltet hastighet. I rushtiden vil avstandene mange steder bli betydelig kortere. Realisering av nye veg- og baneprosjekt (se kapittel 4.2) vil bidra til å kunne korte ned disse sonene betydelig. En vil da også kunne oppleve endringer i arbeidsmarkeder, endrede lokaliseringsmønster ifht. kortere avstand til kunder, leverandører, samarbeidspartnere etc.

58 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 47 Figur 29: Kjøretid med bil fra Bergen sentrum (Nygårdstangen). Hvite områder er utenfor 60 min.kjøretid, eller uten vegdekning. 5.8 Nærmere om de enkelte næringsstedene En del av de viktigste næringsstedene er valgt ut for nærmere omtale. Vi har sett av utbyggingsmønsteret de siste årene at en stor andel av bedriftene velger å lokalisere seg sentralt og med god tilgjengelighet. Næringsstedene som presenteres er derfor basert på nærhet til hovedvegnett og befolkningskonsentrasjoner. Næringsstedene som utgjør energiklyngen fyller ikke opp disse kriteriene, men huser til gjengjeld nasjonale olje- og gassinteresser og er derfor gitt en egen omtale (gjøres samlet). Dekar som er angitt for hvert næringssted er areal avsatt i KPA. Ansattetall er hentet fra bedrifts- og foretaksregisteret.

59 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 48 Figur 30: Næringssteder med høy tilgjengelighet og/eller sentral lokalisering i forhold til sitt marked

60 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 49 I det følgende gis en kort presentasjon av næringsstedene på kartet. Disse er også oppsummert i tabellform i vedlegg Sløvåg (1710 daa, 81 ansatte) Næringsstedet består av industri som i stor grad er knyttet opp mot oljeraffineriet på Mongstad, blant annet bunkring og spyling av tanker. Området har store havneareal. Kjøretid frem til E39 mot Førde/ Bergen er 30min. Raskeste veg til Bergen er imidlertid med ferje til Leirvåg (Austrheim) og tar ca. 80 min (ekskl. ventetid). Kollektivdekningen til Sløvåg er dårlig Energiklyngen: Mongstad, Sture, Kollsnes (tilsammen daa og 2600 ansatte) Disse næringsstedene behandler olje- og gassforekomster som blir ilandført gjennom rørnett fra Nordsjøen. Stureterminalen er utskipingshavn for olje fra Oseberg-A og Grane-feltet. På Kollsnes er et prosessanleggene som behandler gass fra feltene Troll, Kvitebjørn og Visund. Gassen transporteres i rør videre til Europa. På Mongstad er det oljeraffineri, et NGL-prosessanlegg samt en råoljeterminal. I tillegg finnes en rekke spin-off-virksomheter som betjener disse anleggene; vedlikehold, service, transport, lager, eiendom, etc. Mellom annet ligger Mongstadbase, forsyningsbase for StatoilHydro sine installasjoner på sokkelen, like ved prosessanleggene. Alle disse næringsstedene er store i nasjonal sammenheng, og spesielt Mongstad er arealintensivt: 7100 daa og 1800 ansatte (totalt innenfor alle bedrifter ved næringsstedet). Kollsnes: 5800 daa, 200 ansatte. Sture: 1800 daa, 560 ansatte. Alle tre næringsstedene er innenfor en times kjøring fra Bergen. En del steder er adkomsten gjennom tett bebygde områder med lav hastighet, og i rushtiden er fremkomeligheten enkelte steder sterkt redusert; spesielt mot Straume og Knarvik. Områdene har god parkeringsdekning og relativt dårlig kollektivdekning. Sture og Mongstad har store kaiareal. Kollsnes har et mindre kaiområde. 5. Ljøsnesbukta/Naturgassparken (1905 daa, 20 ansatte) Ljøsnesbukta og består i dag av naturgassparken og virksomheter som utnytter naturgass (fra Trollfeltet) som råstoff og energikilde. På sikt er det planer om å utvide næringsområdet til større deler av Ljøsnesbukta for ulike typer næring. Området har egen havn. Kjøretid til Bergen er ca.50min. Kollektivtilbudet er dårlig. 6. Ågotnes/ Vindneskvarven (1200 daa, 1900 ansatte) Ågotnes består av Coast Center Base (CCB) i tillegg til flere omkringliggende næringer. CCB er hovedbase for forsyningsaktivitetene til petroleumsfeltene i Tampen-området: Statfjord, Gullfaks, Veslefrikk, Troll, Huldra og Kvitebjørn. For øvrig ligger et av verdens ledende subsea-miljø her. Det er planer om et stort næringsområder på Vindeneskvarven 3 km. nord for CCB. Dette området er foreløpig hvitt i kommuneplanen, dvs at det er krav om kommunedelplan. Biltilgjengeligheten er god men fremkomeligheten redusert over Sotrabroen i rushtiden. Kollektivdekninger er middels god.

61 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Straume - Bildøy- Kolltveit (860 daa, 3000 ansatte) Straume er kommunesenter i Fjell, men også regionalt handelssenter for Fjell, Sund og Øygarden. Straume er også et viktig handelssenter for vestlige deler av Bergen. I tillegg til handel er det store næringsarealer på Straume næringspark der det mellom annet er mange næringer rettet mot olje- og gass. Det er også mange kontorvirksomheter på Straume, mellom annet innen tjenesteyting. Nord på Bildøy planlegges en by og på dette området avventes egen kommunedelplan. Området, spesielt Straume sentrum, har god kollektivdekning. Parkeringsdekning er god for hele området. Kjøretiden til Bergen sentrum er 15 minutt, men i rushtiden er det store køproblemer over Sotrabroen, spesielt mot Bergen om morgenen og tilbake om ettermiddagen. 8. Knarrevik (160 daa, 50 ansatte) Næringsstedet er preget av noen få større industribedrifter. Området ligger like ved Sotrabroen med god biltilgjengelighet og egen kai. Kollektivtilgjengelighet er god. 9. Drotningsvik (250 daa, 500 ansatte) Næringsstedet består i hovedsak av detaljhandel, bygg/anlegg, men også en del transport og tjenesteyting. Drotningsvik har god parkeringsdekning, og også god bil- og kollektivtilgjengelighet. 10. Fagerdalen (320 daa, 900 ansatte) Næringsstedet består av ulike typer bransjer; bygg/anlegg og varehandel er mest fremtredende, men det er også industri, transport, eiendomsdrift med mer. Fagerdalen har god parkeringsdekning og biltilgjengelighet. Kollektivtilgjengelighet er relativt god. 11. Kjøkkelvik (160 daa, 380 ansatte) Næringsstedet består av ulike typer bransjer; transport/lagring, varehandel, bygg/anlegg, varehandel, industri med mer. Kjøkkelvik har god parkeringsdekning og biltilgjengelighet. Kollektivtilgjengelighet er relativt god. 12. Kleppestø Strusshamn (1500 daa, 360 ansatte) Kleppestø er kommunesenter i Askøy og har de fleste næringer som hører til i sentrumsområder; tjenesteyting, eiendom, bygg/anlegg, helse- og sosialtjenester etc. Varehandel er den største næringen. Kleppestø har eget kaiområde. På vestsiden av Aksøybroen (Strusshamn) ligger flere små næringsområder med bygg/ anlegg, industri, tjenesteyting med mer. Flere av disse bedriftene har egen kai. Hele næringsstedet har god parkeringsdekning og biltilgjengelighet (under 15 min. til Bergen). Aksen fra Askøybroen til Kleppestø har også god kollektivtilgjengelighet.

62 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Florvåg (250 daa, 250 ansatte) Næringsstedet har en del industri som mellom annet er knyttet til fritidsbåter. Det er også noe bygg/ annleggsbedrifter. Florvåg har god parkeringsdekning og god biltilgjengelighet med 15 min. til Bergen sentrum. Kollektivtilgjengelighet er relativt god. 14. Storebotn (1070 daa, 470 ansatte) Storebotn er et større næringsareal sentralt på Askøy som ikke er ferdig utbygd. I dag er det flest virksomheter varehandel og bygg/anlegg, men også tjenesteyting, transport og eiendom. Storebotn har god parkeringsdekning, kollektiv- og biltilgjengelighet. Avstand til Bergen sentrum er 15 min. 15. Horsøy(350 daa, foreløpig 20 ansatte) Horsøy er et næringsområde sentralt på Askøy med noe industri, bygg- og anlegg. Under konstruksjon er en betydelig utvidelse for industriformål. Området har egen kai og god parkeringsdekning og biltilgjengelighet. Avstand til Bergen sentrum er 15 min. Kollektivtilgjengeligheten er dårlig. 16. Hanøytangen (680 daa, 90 ansatte) Hanøytangen er et større industriområde sentralt på Askøy. Anlegget er blant annet rettet mot store offshoreprosjekt og har en av verdens største tørrdokker. Området har egen kai, god parkeringsdekning- og biltilgjengelighet. Avstand til Bergen sentrum er 20 min. Kollektivtilgjengeligheten er middels god. 17. Loddefjord (130 daa, 1100 ansatte) Loddefjord er lokalt senter for vestre del av Bergen. Næringsstedet er preget av detaljvarehandel. Det er også en del helse- og sosialtjenester og andre tjenesteytende næringer i området. Loddefjord har god parkeringsdekning, kollektiv- og biltilgjengelighet, men en del køproblemer i rushtiden. 18. Gravdal (240 daa, 810 ansatte) Gravdal har hatt flere større industribedrifter, med mange av disse er nedlagt. I tillegg finner vi en del forretningsmessig tjenesteyting, databehandlingsvirksomheter og noe varehandel. Parkeringsdekningen, kollektiv- og biltilgjengelighet er god, men en del køproblemer i rushtiden. Det er sykkelavstand til Bergen sentrum. 19. Laksevåg (380 daa, 3900 ansatte) Laksevåg har lenge vært et viktig industriområde, preget av skipsverft og mekanisk industri. Det er fortsatt en del industri i området, men varehandel og personlig- og forretningsmessig tjenesteyting har etter hvert blitt dominerende. Det også en del helse- og sosialtjenester, samt bygg- og anleggsrelaterte virksomheter i området. Laksevåg ligger i umiddelbar nærhet til Bergen sentrum. Parkeringsdekningen er relativt god, men en del gater har P-restriksjoner. Biltilgjengeligheten er bra, men med noe problemer i rushtiden i retning Danmarksplass. Kollektivtilgjengeligheten er god. En del av området har kai.

63 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Damsgård Solheimsviken (200 daa, 3500 ansatte) Området har tidligere vært preget av industri, men har nå svært mange kontorbedrifter innen forretningsmessig tjenesteyting og omsetning og drift av eiendom. Vi finner også en del bedrifter innen transport/lagring, data, bygg/anlegg og varehandel. Det er store utbyggingsplaner i hele området og mye er tenkt som kontorareal. Laksevåg ligger i umiddelbar nærhet til Bergen sentrum. Parkeringsdekningen er relativt dårlig, men en del gater har P-restriksjoner. Biltilgjengeligheten er bra, men med store problemer i rushtiden, spesielt rundt Danmarksplass. Kollektivtilgjengeligheten er god og blir enda bedre når bybanen starter opp i En del av Damsgård - Solheimsviken har kai. 21. Bergen sentrum (3500 daa, ansatte) Bergen sentrum særtegnes av en høy andel kontorvirksomheter og også mye varehandel. Ikke minst er undervisning og forskning viktig i byen. I tillegg har Bergen sentrum langt flere fritids- og mediavirksomheter, hoteller, restauranter og helse/sosialtjenester enn på andre næringssteder. Kollektivtilgjengeligheten er god, mens biltilgjengeligheten er mange steder dårlig, spesielt i rushtiden. Parkeringsdekningen er lav. 22. Mindemyren (860 daa, 7200 ansatte) Mindemyren går igjennom en betydelig transformasjon fra industri, lager og transport, til å være preget av handel og kontorvirksomheter (mellom annet forretningsmessig tjenesteyting, eiendom og data). Kollektivtilgjengeligheten er god, og blir bedre med åpning av bybanen. Biltilgjengeligheten er relativt god utenom rushtiden. Parkeringsdekningen er relativt god; bedre jo lenger unna Bergen sentrum en kommer. 23. Nesttun (270 daa, 1300 ansatte) Nesttun er bydelssenter i Fana bydel og har svært mange virksomheter knyttet til helse- og sosialtjenester. Der er også en del varehandel og tjenesteyting på stedet. Nesttun er et viktig kollektivknutepunkt og blir enda viktigere som endestopp for bybane- fase 1 i Midttun Helldal (470 daa, 2700 ansatte) Varehandel er viktigste næring i dette området, men ellers så er det en jevn fordeling mellom bedrifter innen forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift, industri og transport. Kollektivtilgjengeligheten er middels, mens biltilgjengeligheten og parkeringsdekningen er god. 25. Rådal nord (290 daa, 1500 ansatte) Næringsstedet består i hovedsak av Lagunen og Laguneparken som er et handelssenter innen ulike typer detaljvarer. Det er i tillegg en del helsetenester i området. Handelsnæringene er bygd opp rundt god biltigjengelighet og god parkeringsdekning. Trafikksituasjonen er likevel blitt tidvis kaotisk de senere år etter at stadig flere butikker etablerer seg her. Kollektivdekningen er for øvrig god.

64 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Sandsli (540 daa, 5800 ansatte) Mange av de største bedriftene i Bergen har sitt hovedkontor på Sandsli. Dette er kunnskapsintensive bedrifter, ofte med mange ansatte, innen blant annet olje, gass, kommunikasjon og IT. For øvrig har Sandsli svært mange bedrifter innen helse- og sosialtenester. Biltilgjengeligheten er god, men med mye kø fra Bergen om morgenen og mot Bergen på ettermiddag. Parkeringsdekningen er god og kollektivtigjengeligheten middels god. Kort veg til flyplass. 27. Kokstad (1700 daa, 6500 ansatte) Også Kokstad er hovedkontor for mange store bedrifter i Bergen, men næringsstedet er mer preget av industri og transport/lager. Varehandel er også en svært viktig næring i området. Biltilgjengeligheten er god, men med mye kø fra Bergen om morgenen og mot Bergen på ettermiddag. Parkeringsdekningen er god og kollektivtigjengeligheten middels. Kort veg til flyplass. 28. Blomsterdalen Espeland (920 daa, 720 ansatte) Næringsstedet består av ulike typer bransjer; Varehandel og transport/lager er mest fremtredende. Området har god parkeringsdekning og biltilgjengelighet. Kollektivtilgjengelighet er relativt god og det er kort veg til flyplass. 29. Arnadalen (210 daa, 650 ansatte) Arnadalen har få men store bedrifter, hovedsaklig innenfor industri og næringsmiddel. Biltilgjengeligheten er god, blant annet med god tilknytning østover mot Voss og Østlandet og nordover. Parkeringsdekningen er god, mens kollektivtilgjengeligheten relativt dårlig (til Bergen sentrum må man bytte buss). Nordlig del av området har god kollektivdekning med tog til Bergen sentrum og mot Voss. 30. Åsane senter (350 daa, 2500 ansatte) Næringsstedet er preget av Åsane Senter og IKEA og har en svært stor andel bedrifter innen varehandel. Det er også en del helsetenester i området. Handelsnæringene er bygd opp rundt god biltigjengelighet og god parkeringsdekning. Det er likevel en del kø, samtidig som parkeringsdekningen kan være lav på ekstreme handledager. Kollektivdekningen er god. 31. Nyborg (640 daa, 3300 ansatte) Nyborg består for en stor del av varehandel, men også noe bygg/anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og industri. Biltilgjengeligheten er god, men det oppstår køer i rushtiden til/fra Nordhordland som også påvirker Nyborg. Parkeringsdekningen og kollektivtilgjengeligheten er god. 32. Haukås (250 daa, 70 ansatte) Haukås er et næringsområde nord for Åsane som i dag i liten grad er utbygd, men som planlegges utbygd. Biltilgjengeligheten er god med ca. 15 min. til Bergen og med god tilknytning nord- og østover. Parkeringsdekningen og kollektivdekningen er god.

65 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Hordvikneset Hylkje (660 daa, 1100 ansatte) Hordvikneset har en stor industribedrift og for øvrig er det bygg/anlegg og transport/lager som er mest fremtredende på næringsstedet. Biltilgjengeligheten er god, blant annet med god tilknytning nordover og østover. Parkeringsdekningen er god og kollektivdekningen er relativt god. 34. Flatøy (70 daa, 20 ansatte) Flatøy har en stor industribedrift som dominerer næringsstedet. Biltilgjengeligheten er god, blant annet med god tilknytning nordover og østover. Parkeringsdekningen og kollektivdekningen er god. 35. Knarvik Alver (430 daa, 2500 ansatte) Knarvik er kommunesenter i Lindås og regionsenter i Nordordland. Stedet har mye varehandel og også mange helse- og sosialtenester. Bygg/anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og transport/lager er andre næringer representert i området. Området har god parkeringsdekning og god kollektivdekning i sør. Kjøretiden til Bergen sentrum er 25 minutt 36. Endelausemarka (870 daa, 0 ansatte) Endelausmarka er et større næringsareal sentralt på Os som ikke er påbegynt utbygging. Området vil få god biltilgjengelighet når ny europaveg mellom Rådal og Os står ferdig. Kjøretid til Bergen sentrum blir i underkant av 25 min. Storebotn vil få god parkeringsdekning. 37. Kolskogen (360 daa, 730 ansatte) Næringstedet ligger like nord for Os sentrum. Her ligger en del bedrifter innen bygg/anlegg, i tillegg til noe industri, transport/lagerbedrifter og undervisning (videregående skole). Biltilgjengeligheten er god med 25 min. til Bergen og god tilknytning sørover. Parkeringsdekningen og kollektivdekningen er god. 38. Venjaneset (320 daa, 660 ansatte) Venjaneset ligger i Fusa kommune og er preget av en stor industribedrift. Raskeste veg til Bergen er via ferje og dette tar rundt 45 min (ekskl.ventetid). Det er også mulig å kjøre ferjefritt via Eikelandsosen. Området har dårlig kollektivdekning. 39. Leirvik (390 daa, 4500 ansatte) Leirvik er kommunesenter på Stord og regionsenter i Sunnhordland og preges av varehandel, forretningsmessig tjenesteyting. Det er også mange bedrifter innen eiendom, industri, helse/sosialtjenester, bygg/anlegg, transport og lager. Området er knutepunkt mellom Bergen og Sunnhordland med Kystbusstopp og hurtigbåtterminal. Kjøretiden til Bergen sentrum er ca. 1t. 50 min (inkl. ferje, eksl.ventetid). Kjøretiden til Stavanger er ca. 2t. 50 min (inkl. ferje, eksl.ventetid). Parkeringsdekning er relativt god for hele området, men med begrensinger i sentrum.

66 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Eldøyane (880 daa, 2200 ansatte) På Eldøyane er det en stor maritim industribedrift som dominerer næringsstedet. I tillegg finnes noen bedrifter relatert til denne. Området har egen kai. Biltilgjengelighet: Se Leirvik. Kollektivtilgjengeligheten til Leirvik er middels god. 41. Heiane (660 daa, 730 ansatte) Heiane er et typisk varehandelsområde, men har også bygg/anlegg, forretningsmessig tjenesteyting, transport og industri. Biltilgjengeligheten er god (se for øvrig Leirvik). Parkeringsdekningen er god og kollektivtilgjengeligheten til Leirvik er middels god. Øvrige næringsområder Vi har nå presentert næringsstedene i pendleavstand til Bergen, samt energiklyngen. Også lenger vekk fra Bergen har vi lokalt viktig næringsområder. Her kan nevnes fiskerirelatert virksomhet på Austevoll, Sotra og Fedje, som er av lokal, men også nasjonal betydning. Fiskeflåten generer ikke direkte et veldig stort arealbehov, men trenger kaianlegg, og ikke minst trengs anlegg/areal for foredling av fisk. Vi har også en viktig oppdrettsnæring som bidrar til verdiskapning i de ulike kommunene. Næringsareal i sjø er ikke tatt med i denne kartleggingen. Likevel generer oppdrettsnæringen et arealbehov i form av kaianlegg og foredlingsanlegg. Utenom olje- og gassutvinning har vi i regionen også andre naturresurser av betydning. For eksempel masseuttak, som mellom annet er lokalt viktige i Modalen. I Samnanger og Masfjorden utvinnes vannkraft som leveres til regionen og landet for øvrig. I tillegg finnes en rekke mindre næringsområder, både sentralt nær Bergen og i distriktene, som er lokalt i viktige i sitt nærområde.

67 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 56 6 BEDRIFTENENS LOKALISERINGPREFERANSER OG BEHOV For å skaffe en nærmere forståelse for bedriftenes lokaliseringspreferanser er det via prosjektet gjennomført en undersøkelse samt dybdeintervju blant bedrifter i Bergensregionen. 6.1 Om bedriftene i undersøkelsen Lokalisering av bedriftene I alt deltok 626 bedrifter på spørreundersøkelsen. 71,7% (450 stk.) av respondentene er lokalisert i Bergen. Dette er noe høyere enn bergensbedriftene sin representasjon blant alle bedriftene i regionen generelt (64,7 %). Ellers ser vi av Tabell 3 at også bedriftene i Fjell kommune er godt representert. Askøy, Lindås, Os og Osterøy ligger noe lavt. Tabell 3: Kommunetilhørighet for respondentene i forhold til bedriftenes lokalisering forøvrig. Kommune Geografisk fordeling av respondentene i undersøkelsen (%) Geografisk fordeling alle bedriftene i regionen generelt (%) Bergen 71,7 64,7 Fjell 6,9 5,0 Stord 3,5 3,9 Askøy 3,4 4,4 Lindås 2,7 3,9 Os 2,7 4,0 Osterøy 1,3 2,3 Øygarden 1,3 0,7 Austrheim 1,1 0,7 Meland 1,1 1,2 Vaksdal 1,0 0,8 Fusa 0,8 1,5 Sund 0,8 1,2 Radøy 0,6 1,6 Austevoll 0,3 1,6 Fedje 0,2 0,1 Gulen 0,2 1,1 Masfjorden 0,2 0,7 Samnanger 0,2 0,4 Modalen 0,0 0,2 Andre 0,2 0,0 Totalt For et flertall av kommunene er det så få bedrifter som har svart at det ikke er stort nok datagrunnlag til å gjøre kommunevise analyser. For å kunne se på geografiske forskjeller i regionen har vi derfor delt bedriftene inn i 4 regioner: Nordhordland: Lindås, Osterøy, Austrheim, Meland, Radøy, Fedje, Gulen, Masfjorden og Modalen (tils. 45 bedrifter i undersøkelsen).

68 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 57 Midt-/Sunnhordland: Os, Vaksdal, Fusa, Austevoll, Samnanger og Stord (tils.58 bedrifter i undersøkelsen). Vest: Fjell, Sund, Øygarden, Askøy (tils.73 bedrifter i undersøkelsen). Bergen: Kommunen er satt som egen region (tils. 450 bedrifter i undersøkelsen). Figur 31: Regioninndeling Denne inndelingen er i noen tilfeller kunstig, for eksempel at Stord og Vaksdal er i samme region. En sammenslåing av kommuner er likevel nødvendig for å få stort nok datagrunnlag for hver av regionene. I enkelte av analysene vil det bli gjort mer hensiktsmessige inndelinger Type bedrifter Dersom vi ser på bransjetilhørigheten hos respondentene (Figur 32) ser vi at hele 37 % tilhører forretningsmessig tjenesteyting og eiendom. Reelt sett tilhører 15% av bedriftene i regionen disse to bransjen slik at de er overrepresentert i undersøkelsen. Også bedrifter innenfor Varehandel, bygg- og anlegg, transport/ lagring/ kommunikasjon og industri er overrepresentert. Offentlig administrasjon, helse og undervisning utgjør 1/3 av alle bedrifter i regionen, men offentlig administrasjon var ikke med i denne undersøkelsen.

69 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 58 Andre sosialtjenester og personlige tjenester 4 % Helse- og sosialtjenester 4 % Industri 8 % Transport, lagring og kommunikasjon 10 % Bygge- og anleggsvirksomhet 12 % Hotell- og restaurantvirksomhet 2 % Finansiell tjenesteyting 2 % Varehandel 18 % Undervisning 1 % Forretningsmessig tjenesteyting og eiendom 37 % Annet: Bergverk, kraft- og vannforsyning, primærnæring, off.adm. 2 % Figur 32: Bransjetilhørighet (hentet fra bedriftsregisteret) for respondentene i spørreundersøkelsen Figur 32 viser hvilke bransje bedriftene er registrert under i bedriftsregisteret. Som vi tidligere har pekt på er den økonomiske bransjetilhørigheten mindre interessant. I undersøkelsen ble bedriftene derfor spurt om å karakterisere sin virksomhet på deres hovedadresse. 29 % svarte at de primært bedrev kontorvirksomhet og 18% drev lett industri eller håndverk. For øvrig svarte hele 26 % annet, noe som kan tyde på at oppgitte alternativer ikke var uttømmende eller at de ikke var tydelige nok. En gjennomgang av bedriftene som har svart annet viser at mange av disse kan karakteriseres som kontorvirksomheter. Transport/ Parkering 7 % Arealkrevende bedrifter- 28% Engro/lager 5 % Tyngre industri 2 % Detaljvarehandel 9 % Helse-, sosialinstitusjon 2 % Hotell/Restaurant 2 % Lett industri/ håndtverk 14 % Primært kontorvirksomhet 29 % Annet 26 % Undervisning 2 % Sport/spill/ kulturaktivitet 2 % Ansatteintensive bedrifter- 72% Figur 33: Respondentenes egen vurdering av type virksomhet på hovedadressen. Inndelt i arealkrevende og ansattintensive bedrifter.

70 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 59 Det er hensiktsmessig å dele bedriftene inn i arealkrevende bedrifter (få ansatte per kvadratmeter) og ansatteintensive bedrifter (mange ansatte per kvadratmeter). Vi har gjort følgende inndeling: Arealkrevende bedrifter: Engro/lager, Lett industri/håndverk, Transport/parkering, Tyngre industri. Ansatteintensive bedrifter: Detaljvarehandel, Helse-, sosialinstitusjon, Hotell/Restaurant, Primært kontorvirksomhet, Sport/spill/kulturaktivitet, Undervisning, Annet (en vurdering av disse bedriftene viser at de fleste er ansatteintensive). Det er stor overvekt av ansatteintensive bedrifter og undersøkelsen viser at bedriftene har gjennomsnittlig 19 ansatte med oppmøte på hovedadresse (inkl.innleide). En typisk bedrift i regionen er altså en kontorbedrift med relativt få ansatte og lite areal per ansatt. Undersøkelsen viser også at 49% av bedriftene leier sine lokaler av ekstern aktør. For planleggeren peker dette på en mulighet for samlokalisering av kontorarealer for utleie. 6.2 Mobiliteten hos bedriftene Et interessant aspekt ved bedriftene i Bergensregionen er deres mobilitet; både hvor mobile bedriftene i regionen har vært og hvor mobile de er i dag. I spørreundersøkelsen ble det spurt om hvor lenge bedriftene hadde vært på nåværende adresse og om de har planer om å flytte. Bedriftene som svarte på undersøkelsen har i gjennomsnitt holdt til på nåværende lokalisering (dvs innenfor nåværende næringsområde) i 14 år. 4% flyttet til dagens lokalisering før % flyttet til dagens lokalisering i perioden , 28% flyttet til dagens lokalisering i perioden % flyttet til dagens lokalisering i perioden (hvorav 11% av disse flyttet i perioden ). Figur 34 viser geografisk fremstilling av hvor lenge bedriftene har vært på nåværende lokalisering. Som vi ser er det Bergen og Vestregionen som har hatt høyest mobilitet der mange har relokalisert seg de siste par årene; 17,7% i Bergen og 13,8% i Vest siden starten av Midt-/Sunnhordland og Nordhordland ligner hverandre i struktur og har få flyttinger siste par årene. I Midt-/Sunnhordland har bare 3,6% vært i dagens lokaler siden Tilsvarende tall for Nordhordland er 6,7%.

71 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 60 Figur 34: Oversikt over hvor lenge bedriftene har vært på nåværende lokalisering, etter region. Vi ser at mobiliteten hos bedriftene har vært stor de siste årene. I spørreundersøkelsen spurte vi i tillegg bedriftene om de har, eller har hatt konkrete flytteplaner de siste årene. Her er det skilt mellom de som har flyttet siste to år, de som har konkrete flytteplaner, de som har hatt planer om å flytte uten å lykkes (pga. vansker å finne tomt, lokaler eller pris har vært for høy) og de som har utvidelsesplaner (ikke flytting).

72 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 61 Figur 35: Har bedriften flyttet, eller har den hatt planer om flytting/ utvidelse de siste årene? Figur 35 viser at det er en del forskjeller i regionen mht. flytteplaner. Igjen finner vi at det er bedriftene i Nordhordland og Midt-/Sunnhordland som er minst mobile da det i disse regionene er over 50% som verken har flyttet siste to år, har prøvd å flytte, har planer om å flytte eller utvide (rødt kakestykke i Figur 35).

73 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 62 Om en ser fremover så har i overkant av 10% av bedriftene i BRB konkrete flytteplaner, og det er flest bedrifter i Vest og i Nordhordland som vil dette; hhv.12,3% og 13,6%. Like interessant er det kanskje å se på bedrifter som har forsøkt å flytte, men ikke lykkes (grunnet for høy pris eller at de ikke har funnet egnet tomt eller egnede lokaler). Her er det bedrifter i Bergen og Vest som scorer høyrest; hhv. 14,2% og 13,9% (snittet i hele BRB er 12,8%). Det er kjent, mellom annet fra intervjuene, at det er vanskelig å finne egnede lokaler i Bergen. Det er mer overraskende at dette er tilfelle i Vest der det de siste årene har vært utviklet nye næringsarealer. Om en ser nærmere på tallene i Vest er det spesielt mange som sliter med å finne egnede lokaler; 6,2% av alle bedriftene. Dette peker på et behov for tilgjengelige lokaler i denne regionen 7. Vi har pekt på at Bergen og Vest har de mest mobile bedriftene. Spørsmålet er om disse bedriftene ønsker/planlegger flytting fordi de i sin beskaffenhet er mest mobile, eller om de vil flytte fordi de er minst fornøyd med sin lokalisering. Svaret på spørsmål om hvor fornøyd bedriftene er med dagens lokalisering viser derimot at det nettopp er bedrifter i Bergen og Vest som er mest fornøyd med sin lokalisering. Undersøkelsen viser også at et fåtall har opplevd en negativ endring siste par år med hensyn på sin lokalisering. (Tilfredshet med lokalisering omtales nærmere i kap. 6.3) I spørreundersøkelsen ble bedriftene som ønsker å flytte spurt om deres geografiske preferanser ifht. hvor de ønsker å lokaliseres: I egen kommune, i Bergensregionen, utenfor Bergensregionen eller hvor som helst. Her er det et metodisk problem ifht. hva som regnes som Bergensregionen. Selv om Stord hører til opplever bedriftene her neppe å være en del av Bergensregionen. Vi har derfor valgt å plukke ut de kommunene som mest trolig regner seg for å være del av Bergensregionen i en egen gruppe omegnskommuner. Disse er: Fjell, Sund, Øygarden, Askøy, Lindås, Radøy, Meland, Osterøy og Os. 7 Datagrunnlaget for dette spørsmålet er på 76 respondenter slik at når det brytes ned på 4 regioner blir representativiteten for analysen på de enkelte regionene begrenset.

74 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 63 Geografiske preferanser ved flytting 100 % 50 % 0 % Vi kan flytte hvor som helst Vi ønsker å lokalisere oss utenfor Bergensregionen Vi ønsker å være i Bergensregionen Vi ønsker å være i kommunen vi holder til i dag Figur 36: Geografiske lokaliseringspreferanser for bedrifter som ønsker flytting. Forskjellen mellom Bergen og omegnskommunene er relativt liten (Figur 36). Bedriftene som ligger i Bergen er i mindre grad opptatt av å bli værende i samme kommune, men ønsker stort sett å være i Bergensregionen dersom de skal ut av kommunen. En forklaring på forskjellene kan være at bedrifter i omegnskommuner, spesielt de mindre, oftere har sterkere tilknytning til sin kommune er de som ligger i byen. Dersom vi sorterer ut bedriftene fra Bergen og omegn som har høyt utdannede ansatte ser vi en klar tendens: bedriftene med høyt utdannede er i mindre grad opptatt av å ligge i egen kommune, og er mer opptatt av å ligge i regionen (Figur 36). Intervjuene med kunnskapsintensive bedrifter viste også nettopp at kommunetilhørighet er av liten betydning når de vurderer flytting. Mange av flyttebedriftene er svært opptatt av er at de ikke mister de ansatte ved eventuell flytting. Det er mer uheldig for en bedrift å flytte fra Loddefjord til Åsane, enn til f.eks Straume selv om dette innebærer å flytte over kommunegrensen. Det var spesielt bedrifter med stor grad av spesialiserte arbeidstakere som var redd for å miste sine ansatte og dette underbygges av funnene i Figur 36. Som vi pekte på i kapittel 4.2 viser pendlestatistikken en regional inndeling i arbeidsmarkedene, og der det kan synes som det er lite attraktivt å måtte pendle gjennom Bergen sentrum/ Nygårdstangen /Danmarksplass (ref. Figur 12). I intervjuene kom det også frem at flere bedrifter så på åpningen av ringveg vest som en døråpner mot nye potensielle lokaliseringer. For Framo Engineering var det avgjørende at ringvegen ble fullført for at den kunne flytte til Askøy. Vegen vil gjøre det mulig for de ansatte å fortsatt bo i Fana og Ytrebygda, og å pendle til Askøy. Det er trolig at lignende veiprosjekt, for eksempel tunnel Nyborg- Klauvaneset til Nordhordland, vil gjøre det mer attraktivt for bedrifter nord i Bergen å flytte til Nordhordland der næringsarealer i disse kommunene vil havne innenfor pendleavstand både til Åsane og delvis Bergen sentrum. For mer produksjonsrettede og transportintensive bedrifter har nærhet til ansattes bosted mindre betydning. For eksempel var Tine Meieriet i mye større grad opptatt av å ha korte avstander til sine kunder og leverandører siden transport utgjør en stor del av kostnadene.

75 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 64 For en bedrift som Tine, som både ønsker å ligge nær sine kunder, og samtidig nær hovedvegnettet, er det en utfordring å finne lokaliteter med stor nok tomt. 6.3 Er bedriftene fornøyd med dagens lokalisering? Hele 77 % av bedriftene som deltok i undersøkelsen svarte at de var godt fornøyd eller svært godt fornøyd med dagens lokalisering. Bare 8 % var lite, eller svært lite fornøyd. Figur 37 viser hvor tilfreds næringene er med dagens lokalisering. Vi ser at ansatteintensive næringer er mest fornøyd. Dette kan forklares med at de generelt krever mindre areal, er mer fleksible/mobile og derfor kan ha lettere for å finne egnede areal. Bedrifter innenfor transport/parkering er minst fornøyde. Dette kan ha sammenheng med problemer med å finne store nok areal, samt at de er mer avhengig av infrastruktur som hovedveg og havn. Arealer med god havne- og vegtilknytning kan være vanskelig å oppdrive. Tilfredshet, dagens lokalisering -etter type næring Undervisning Tyngre industri Annet Helse-, sosialinstitusjon Primært kontorvirksomhet Lett industri/håndtverk Engro/lager Hotell/Restaurant Sport/spill/kulturaktivitet Detaljvarehandel Transport/Parkering Svært godt fornøyd Godt fornøyd Middels fornøyd/nøytral Lite fornøyd Svært lite fornøyd 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 37: Oversikt over hvor fornøyd de ulike næringene er med dagens lokalisering (sortert etter sum av "svært godt fornøyd" + Godt fornøyd ) Figur 38 viser samme statistikk, fordelt på regioner. Bedriftene i Vest er mest fornøyd, der over 80% er svært godt-, eller godt fornøyd med lokaliseringen.

76 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 65 Tilfredshet, dagens lokalisering -etter region Vest Bergen Nordhordaland Svært godt fornøyd Godt fornøyd Middels fornøyd/nøytral Lite fornøyd Svært lite fornøyd Midt-/Sunnhordaland 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 38: Oversikt over hvor fornøyd bedriftene i regionene er med dagens lokalisering (sortert etter sum av "svært godt fornøyd" + Godt fornøyd ). 6.4 Hvorfor flytter bedriftene? Spørreundersøkelsen viser at 20,7% av bedriftene har flyttet de siste to årene. Viktigste flytteårsak er forbundet med lokalers/tomtens beskaffenhet: Dårlige utvidelsesmuligheter og uegnede lokaler (Figur 39). Dette var de to klart viktigste flytteårsakene i alle regionene. De er de arealkrevende bedriftene som i størst grad oppgir for dårlige utvidelsesmuligheter og infrastruktur som viktige flytteårsaker. Dersom vi ser på region Vest oppgav bare 27% uegnede lokaler som en viktig flytteårsak. For øvrig er det flere bedrifter i Vest enn i Bergen og Nordhordland som oppgir høy pris (24%) og utilstrekkelig infrastruktur (21%) som viktige årsaker til flytting. I Midt-/Sunnhordland var det relativt mange bedrifter, 30%, som oppgav infrastruktur ikke god nok som viktig flytteårsak (vs. 14% for hele BRB-regionen). Bortsett fra Os er disse kommunene relativt langt fra Bergen, og Stord og Austevoll er også avhengig av ferge. Svarene kan vise til et ønske om bedre tilknytning/ større nærhet til viktige næringsområder eller byer. Det er for øvrig interessant å se at bedriftene er relativt opptatt av strategisk lokalisering. 17% har flyttet pga at dagens lokalisering er for lite strategisk. Det var i undersøkelsen mulig å utdype svarene, men svært få har kommentert hva de legger i strategisk lokalisering. Trolig sikter en del av bedriftene til tilknytningen til transportårene, siden omtrent samme antall bedrifter (15%) oppgir utilstrekkelig infrastruktur som viktig flytteårsak.

77 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 66 Det ser ikke ut til at bedriftene flytter etter sine kunder, leverandører eller samarbeidspartnere. Årsaker til flytting %-ja Dårlige utvidelsesmuligheter Lokaler ikke egnet Lokalisering for lite strategisk Leieavtale opphører Pris forbundet med nåværende lokaler/eiendom for høy Infrastruktur ikke god nok Alternativ bruk av egen eiendom gir økt lønnsomhet Annen årsak Konflikt med annen arealbruk i området 6 Samarbeidspartner har flyttet Lokalisering hadde for dårlig miljøprofil Sentrale kunder har flyttet Leverandører har flyttet Figur 39: Viktigste årsaker til flytting (Utvalg: bedriftene som har flyttet siste par år). 6.5 Bedriftenes lokaliseringspreferanser Bedriftene i spørreundersøkelsen ble spurt hvilke lokaliseringsfaktorer som ville være viktig dersom de skulle flytte i dag (Figur 40).

78 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 67 Ansatteintensive bedrifter Arealkrevende bedrifter Gode/ Langsiktige avtaleforhold med eier Gode parkeringsmuligheter Lave kostnader ved etablering Områdets omdømme/ profilering Nærhet til hovedveg Estetiske forhold/ omgivelser Fleksible lokaler/ gode utvidelsmuligheter Nærhet til arbeidskraft Områdets miljøprofil Nærhet til kollektivtilbud Gode/fleksible uteområder Nærhet til flyplass Gode/ Langsiktige avtaleforhold med eier Gode parkeringsmuligheter Lave kostnader ved etablering Nærhet til hovedveg Områdets omdømme/ profilering Fleksible lokaler/ gode utvidelsmuligheter Nærhet til arbeidskraft Gode/fleksible uteområder Områdets miljøprofil Estetiske forhold/ omgivelser Skjerming fra annen arealbruk Nærhet til havn Nærhet til havn Skjerming fra annen arealbruk Nærhet til bybane Nærhet til flyplass Nærhet til kollektivtilbud Nærhet til jernbane Nærhet til jernbane Nærhet til bybane 0 % 50 % 100 % 0 % 50 % 100 % Figur 40:Lokaliseringspreferanser for bedrifter dersom de skulle flytte i dag (Sortert etter sum "Helt nødvendig" + "Svært viktig"). Figur 40 viser at gode/langsiktige avtaleforhold med eier, gode parkeringsmuligheter og lave kostnader ved etablering er de 3 viktigste lokaliseringsfaktorene både for arealkrevende og ansatteintensive bedrifter, men at de arealkrevende bedriftene setter disse høyest. I intervjurunden kom det frem at denne type bedrifter ofte opplever å bli innhentet av byen og ser seg nødt til å flytte vekk. Et eksempel på dette er Tine som ikke lenger ser sin lokalisering som hensiktsmessig. Utbygging rundt denne type bedrifter reduserer

79 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 68 utvidelsesmulighetene, samtidig som konfliktpotensialet med omkringliggende funksjoner øker. Bedrifter i Bergen skiller seg ut ved at parkering er rangert høyest; over halvparten av bergensbedriftene ser på gode parkeringsmuligheter som helt nødvendig eller svært viktig 8. Trolig oppleves parkering som et problem for bedrifter nært sentrum der det er begrenset tilgang. I Nordhordland er det for eksempel bare en tredjedel som oppgir gode parkeringsmuligheter som helt nødvendig eller svært viktig. Gode parkeringsmuligheter og lave kostnader ved etablering finner en gjerne mer av jo lenger vekk fra Bergen sentrum en kommer slik at betydningen av disse faktorene peker på et lokaliseringsfortrinn hos Bergens randkommunner. Gode/ langsiktige avtaleforhold er gjerne også lettere å få til utenfor byen der arealer, infrastruktur og eierforhold er mer stabile enn byer som ofte gjennomgår transformasjon. På den annen side viser utbyggingsmønsteret de siste årene en utvikling som ikke alltid samsvarer med disse preferansene. I kapittel 5.4 så vi at spesielt for kontor og forretning har mesteparten av utbyggingen skjedd i Bergen, på Little Sotra og sør på Askøy. Det kan derfor tenkes at avtaleforhold med eier, gode parkeringsmuligheter og lave kostnader ved etablering er noe bedriftene ønsker, men at det i praksis er faktorer som ikke blir sterkt vektlagt ved reell flytting. Det er svært interessant å se at områdets omdømme/ profilering av bedrift scorer høyt. Over 80% av bedriftene i undersøkelsen synes dette er helt nødvendig, svært viktig eller viktig. Intervjuet med industridesign og kommunikasjonsbedriften Maritim Colours pekte på at det var av stor betydning å ligge ved sjøen fordi dette bygger opp under deres maritime virksomhet. Litt overraskende er det at Midt-/Sunnhordland scorer vesentlig høyere enn gjennomsnittet på spørsmålet om områdets omdømme/ profilering. Over 90% mente dette var helt nødvendig, svært viktig eller viktig. Også estetiske forhold/omgivelser og områdets miljøprofil er viktig for mange, og det er små forskjeller mellom areakrevende og ansatteintensive bedrifter. Disse to lokaliseringsfaktorene scorer seg i mellom relativt like høyt i alle regioner. Midt-/Sunnhordland skiller seg også her ut der over 80 % synes begge disse faktorene er helt nødvendig, svært viktig eller viktig. Fleksible lokaler/gode utvidelsesmuligheter er relativt viktig for bedriftene, spesielt de arealkrevende. Sett i forhold til Figur 39, der dårlige utvidelsesmuligheter og lokaler ikke egnet fremgår som klart viktigste flytteårsaker, er det noe overraskende at ikke fleksible lokaler kommer enda høyere på listen over lokaliseringspreferanser. Intervjurunden viste også at egenskapene ved lokaler og tomt er svært viktig. Bedriftene må ha stor nok tomt, men ved flytting ønsker de gjerne også å ha rom for ekspansjon. Bedrifter som har bruk for store tomter oppgav at det var svært vanskelig å finne dette i Bergen. For bergensbedriftene er Fjell og Askøy da gjerne de neste stedene man ser seg om og der er tilgangen bedre. Os og Lindås er også aktuelle, men for bedrifter som ligger i Bergen kan dette være for langt unna dersom de i dag ligger vest eller sørvest for byen. For en bedrift med høy grad av spesialiserte arbeidstakere vil for eksempel flytting fra Kokstad til Lindås bli for langt. 8 Forskjeller i lokaliseringspreferanser mellom region Nordhordland, Bergen, Vest og Midt-/Sunnhordland blir ikke presentert i figurform i rapporten. Viktigste funn blir presentert i teksten.

80 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 69 For de aller største bedriftene kan det være problematisk å finne egnet tomt/lokaler selv i hele Bergensregionen. Dersom det i tillegg er behov for spesielle fasiliteter som for eksempel havn blir det enda vanskeligere. I intervjuene kom det frem at selv om finanskrisen for mange medfører et begrenset arealbehov de neste årene, forbereder de seg allerede i dag for bedre tider når pilene peker oppover. Dette viser, som vi pekte på i kapittel 4.4, at langsiktighet er svært nødvendig når det gjelder tilgangen på næringsareal. Nærhet til hovedveg er ikke overraskende mer viktig for de arealkrevende bedriftene der 42% svarer at dette er helt avgjørende eller svært viktig (vs. 32% for ansatteintenive bedrifter). I intervjurunden pekte også flere av bedriftene på at Ringveg Vest var viktig når de planla flytting av sin bedrift, f.eks Tine som er avhengig av å få sine varer raskt ut til kundene. Skjerming fra annen arealbruk er mest viktig for de arealkrevende bedriftene, spesielt industri. Det er trolig at boliger er den arealbruken som bedriftene ønsker å skjerme seg fra siden disse kan sette begrensninger for virksomheten. Bortsett fra nærhet til hovedveg scorer de tradisjonelle lokaliseringsfaktorene (havn, bane, flyplass) lavt. Selv om havnetilgang er etterspurt av få bedrifter er det likevel nødvendig med tilgang på denne type næringsareal. Enkelte bedrifter er helt avhengig av egen havn og vil måtte lokalisere seg utenfor regionen dersom de ikke finner det her. Kort veg til flyplass er viktig for bedrifter med mange kunder og samarbeidspartnere i utlandet. Ansatteintensive bedrifter vektlegger i større grad kollektivtilbud når de skal flytte. Over 20% synes dette er helt nødvendig eller svært viktig, mens for arealkrevende bedrifter er tilsvarende tall 8%. Nærhet til arbeidskraft er helt nødvendig eller svært viktig for ca.30% av både ansatteintensive og arealkrevende bedrifter. Midt-/Sunnhordland (38%) og Nordhordland (36%) er regionene som ser på dette som mest viktig. Bedriftene i Vest og Bergen prioriterer denne faktoren mye lavere (hhv. 21% og 30%). En forklaring kan være at de tettest befolkede-, og mest sentrale regionene ikke opplever tilgang på arbeidskraft som så problematisk som mer perifere bedrifter. Bedriftene i Nordhordland og Midt-/Sunnhordland ligger i stor grad utenfor pendleavstand til Bergen, og bedriftene her vil trolig være mer sårbar siden de har et mindre arbeidskraftsmarked. Bedriftene ble også spurt om betydningen av nærhet til samme type virksomhet og nærhet til ulike bransjer. Dette blir omtalt i neste kapittel. 6.6 Hvilke koblinger finnes mellom bedriftene i regionen? Vi har kartlagt hvor viktig det er for bedriftene å ligge nær sine kunder, leverandører, samarbeidspartnere og bransjemiljø. Figur 41 viser at i overkant av 50% vil at næringslivskunder, samarbeidspartnere og eget bransjemiljø helst bør være innenfor

81 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 70 Bergensregionen 9. Det er mindre viktig å ha husholdningskunder og leverandører innenfor regionen. Det er små forskjeller mellom arbeidsintensive- og arealkrevende bedrifter. Geografiske relasjoner 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % ingen av delene/ Uten betydning...i Bergensregionen...i samme kommune...i umiddelbar nærhet Figur 41: Hvor viktig er det å ligge nær kunder, leverandører, bransjemiljø og samarbeidspartnere (Utvalg: bedrifter i Bergen, Fjell, Sund, Øygarden, Askøy, Lindås, Meland, Radøy, Osterøy og Os.) Som del av spørsmålet om lokaliseringspreferanser spurte vi også bedriftene om betydningen av å ligge nært samme type virksomhet. Her var det bare 20% av bedriftene som mener det er helt nødvendig, svært viktig eller viktig. Vi har også spurt bedriftene om betydningen av å ligge nært 4 utvalgte sektorer/ bransjer: maritim, energi, marin og reiselivsom utgjør viktigste satsingsområdene for BRB. Resultatet viser at bedriftene i liten grad er opptatt av å ligge nær disse sektorene. Selv om vi ser at noen bedrifter har ønske om å ligge nært enkelte sektorer/ bransjer viser ikke undersøkelsen noen tydelig tendens til at nærhet/ klynger er av stor betydning for bedriftene i regionen. Det vi ser er at rundt halvparten av bedriftene ønsker å ha kunder, leverandører, samarbeidspartnere og bransjemiljø i sin region, og at dette er mest viktig for industrielle bedrifter knyttet til maritim- og energisektoren. Dette stemmer også godt med det som kom frem i intervjuene. Maritim- og energisektorene er svært viktig og fungerer som et lokomotiv for næringslivet i regionen og er fundamentet for næringsområder som eksempelvis Ågotnes og Hanøytangen. Intervjuene viste at mange bedrifter ønsker å ha slike klynger i regionen, uten at det nødvendigvis trenger å ligge i umiddelbar nærhet eller i samme kommune. 9 Her definerer vi Bergen, Fjell, Sund, Øygarden, Askøy, Lindås, Meland, Radøy, Osterøy og Os som Bergensregionen siden mange bedrifter i kommuner lenger vekk fra Bergen trolig ikke definerer seg som del av denne regionen.

82 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 71 Dersom vi ser på utbyggingen av næringsarealer de siste fem årene (kap.5.4) viser dette nettopp at mye av utbyggingen har skjedd i allerede etablerte næringsområder; forretningsbygg bygges i Åsane, Drottningsvik, aksen Bergen sentrum- Kokstad, Straume, Askøy-sør og Os. Kontorbygg bygges i enda større grad sentralt: Bergen sentrum, Minde, Fyllingsdalen, Kokstad/Sandsli og Straume. Industri/lager bygges derimot mer spredt, men også disse i hovedsak i kjente næringsområder; Arna, Minde, Nesttun, Åsane, Kokstad/Sandsli, Storebotn, Kleppestø, Straume, Ågotnes, Os, Fusa. At en bedrift som flytter til ny lokalisering havner i en klynge, har gjerne mer med arealtilbudet som finnes (størrelse og reguleringsformål), enn at det er en bevisst lokaliseringspreferanse. For eksempel er det for maritim mekanisk industri få næringsområder å velge mellom og derfor havner de gjerne på samme sted (eksempelvis større næringsområdet som er skjermet fra boliger, med havn og god tilknytning til hovedveg). Likevel vil det trolig være slik at bedrifter etter hvert ser nytten av å ligge nært hverandre og at de kan oppnå fordeler ved å samlokaliseres. Dette gjelder ikke bare mekanisk industri, men for eksempel design eller forskning og utvikling. Intervjuet med Maritime Colours viste at bedriften hadde flere fordeler med å ligge i samme bygg som tilsvarende virksomheter; møterom, auditorium, utveksling av fag etc. Det kom også frem at det er ønskelig at kommunene tilrettelegger for samlokalisering av denne typen. 6.7 Kommunens rolle ved utvikling av næringsområder Kommunene avklarer overordnet arealbruk gjennom kommuneplanen. Bedriftene ble spurt om hvor viktig det er at kommunene selv tar ansvar for utvikling av næringsområder. Kommunens rolle Utarbeiding av formelle detaljplaner, utvikle/tilrettelegg arealer Stimulere til felles organisering innenfor næringsområdene Styring av virksomhetsetablering ("Rett virksomhet på rett sted") Kjøp av arealer for videre salg og utleie Svært viktig Viktig Uviktig Vet ikke Overlate mest mulig til private aktører Figur 42: Hvor viktig er det at kommunene selv tar ansvar for ulike oppgaver ifbm.utvikling av næringsområder? Svært mange av bedriftene ser det som viktig at kommunen utarbeider detaljplaner og utvikler arealer. Dette var også noe som kom frem i flere av intervjuene; bedriftene ser det som viktig å til enhver tid ha arealer tilgjengelig, og disse bør med fordel være best mulig tilrettelagt med infrastruktur. Konjunkturene skifter svært raskt, det samme gjør etterspørsel

83 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 72 etter varer og tjenester. Behov for relokalisering, utviding eller nyetablering kan oppstå på kort tid, og for bedriftene er det ofte et suksesskriterium å være tidlig ute når de for eksempel skal inn i et nytt marked. Da er det ikke tilfredsstillende å måtte vente i to-tre år på en reguleringsplan eller en omregulering. Det er altså ikke nok at bedriftene selv er fleksible, tilgjengeligheten på næringsarealer må også være fleksibel. I flere av intervjuene kom det frem at bedriftene ønsker fleksible reguleringsplaner som gjør at de raskt kan tilpasse seg endringer i markedet. En annen faktor som er viktig i forhold til fleksibilitet er hvor mye arealer som er tilgjengelig. Flere tilgjengelige arealer vil også bety flere typer arealer å velge mellom, både med hensyn til størrelse, kvalitet og geografi. Nok arealer blir derfor sett på som en viktig suksessfaktor for næringslivet. Siden tilgangen er begrenset i Bergen vil det da være naturlig å se seg om etter dette også i nabokommunene, noe som peker på et behov for å se på tilgjengelige areal som helhet for regionen. Mange ønsker ikke å etablere seg utenfor egen kommune, men spesielt for enkelte bergensbedrifter vil dette likevel bli nødvendig dersom de ønsker en rask flytteprosess. At signalene fra intervjuene var ønske om stor fleksibilitet i tilgjengelige areal virker motstridende til en annen parameter i spørreundersøkelsen; Styring av virksomhetsetablering (Rett virksomhet på rett sted), som nærmere 60 % mente var viktig eller svært viktig. Det er mulig at denne formuleringen ikke er presis nok, og at bedriftene har tolket den ulikt. Alle ønsker jo å ha de rette bedriftene på de rette stedene. Vi ser også at bare ca. 40 % av bedriftene ser det som viktig eller svært viktig å overlate mest mulig til private aktører. På den annen side så viser undersøkelsen at det er et ønske om at kommunene skal ha en rolle i utviklingen av næringsarealer, men at denne kanskje helst skal være i form av tilrettelegging. Bedriftene fikk mulighet å beskrive med egne ord hvordan kommunen kan bli en bedre samarbeidspartner. Under følger en oppsummering av hyppigste kommentarer til dette: Bedre dialog/ kommunikasjon/ informasjon Bedre tilgjengelighet/ synlighet Mer forutsigbarhet/ langsiktig planlegging Raskere saksgang, mer konsekvent saksbehandling Bedre veinett Bedre parkeringsmuligheter Mer hensyn til små og mellomstore bedrifter (SMB) Flere arealer/ tilrettelegge arealer for næring (næringshager, infrastruktur med mer). Mer velvilje/positivitet, se muligheter Mindre byråkrati, avgifter og gebyrer Bedre kollektivtilbud Hjelp til etablering og profilering I oppsummeringen ser vi at mange har kommentert forhold som går på kommunikasjon, informasjon og tilgjengelighet mellom kommune og næringsliv. Beslektet med dette er velvilje og positivitet som også er savnet fra kommunens side. At bedriftene ønsker å redusere byråkratiet og få en raskere saksgang er heller ikke overraskende.

84 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 73 Vi ser også at mange bedrifter ønsker at kommunen skal stimulere til felles organisering innenfor næringsområdene (Figur 42) og sammen med bedre tilrettelegging peker dette på et ønske om samarbeid. I intervjuene pekte flere på at det nettopp kunne være ønskelig med felles fasiliteter, men at det også etter hvert kan utvikles felles fagmiljø i næringsbygg eller næringsområder. Intervjuene viste sprik i bedriftenes holdning til kommunene. Noen var fornøyd, noen var misfornøyde og andre hadde lite kommentarer til kommunens rolle. Videre var det større enighet om at fylkesmannen hadde for mye makt i forhold til styring i utviklingen av næringsområder. Det var også kommentarer til fylkeskommunens rolle; at de gjør en alt for dårlig jobb med å bygge opp under næringsutviklingen i regionen. 6.8 Sammendrag/ hovedfunn Undersøkelsen viser at det er stor mobilitet blant bedriftene, og hele 60 prosent har vært på dagens lokalisering i mindre enn 10 år. 25 prosent av bedriftene ønsker å flytte. Bedriftene er ikke spesielt opptatt av kommunetilhørighet ved flytting, men ønsker å holde seg innenfor et pendlingsomland til det de opplever som akseptabelt pendlingsomland for bedriftens arbeidstakere. Gode/langsiktige avtaleforhold med eier, gode parkeringsmuligheter og lave kostnader ved etablering er de tre viktigste lokaliseringsfaktorene. Undersøkelsen gir ingen klar indikasjon på at bedriftene søker etter klynger når de flytter på seg. Trenden de siste fem år viser derimot at mye av utbyggingen skjer i allerede etablerte næringsområder. Det kan se ut til at tilgjengeligheten på areal (type, størrelse og egenskaper) er mer avgjørende for klyngedannelser, heller enn bevisste lokaliseringsvalg. Bedriftene er opptatt av behovet for å finne egnede tomter og lokaler, og peker på et behov for langsiktig planlegging på tvers av kommunegrenser for å sikre nødvendig fleksibilitet og konkurransekraft i regionen. Samtidig er de opptatt av styrket dialog med kommunene og ønsker at kommunene har en aktiv rolle i forhold til næringslivet. Flere bedrifter, spesielt de arealkrevende, opplever å bli innhentet av byen. Dette begrenser deres utvidelsesmuligheter samtidig som konfliktpotensialet mot naboer øker. Når bedriftene må flytte opplever mange det som svært vanskelig å finne stor nok tomt/ lokaler, spesielt i Bergen. For de aller største bedriftene kan det være vanskelig å finne egnet tomt selv i hele regionen. Ikke bare oppleves arealvolumet som utilstrekkelig, men også typen arealer som er tilgjengelig. Arealkrevende bedrifter ønsker i størst grad nærhet til hovedveg, utvidelsesmuligheter, lave etableringskostnader og skjerming fra annen arealbruk. Dette er egenskaper en finner langs transportaksene lenger vekk fra sentrum. Ansatteintensive bedrifter vektlegger derimot i større grad kvaliteter som en ofte finner sentralt/ bynært: kollektivtilbud, omdømme/profilering og estetiske forhold/omgivelser.

85 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 74 Utifra utbyggingsmønsteret i regionen de siste årene og det som har kommet frem i spørreundersøkelse og intervjuene og har vi skissert et etterspørselskart. Figur 43: Skjematisk kart over etterspurte næringslokaliseringer. Stiplet line er sentrale område som er attraktive spesielt for kontor og forretning. Blå, grønn og rød korridor indikerer transportårer som er attraktive etableringsområder spesielt for industri og lager. (indikert med) (Asplan Viak 2009).

86 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 75 Figur 43 viser de områdene som har utkrystallisert seg som mest attraktive. Stiplet line viser Sentrale områder. Utbyggingstrenden og spørreundersøkelsen har vist at spesielt kontor og forretning ønsker å ligge der det allerede er tette befolknings- og arbeidsplasskonsentrasjoner. I tillegg etterspør ansatteintensive bedrifter i større grad kollektivtilbud og profilerte næringsområder. Disse finner vi i Bergen, rundt Straume og Kleppestø. Arealkrevende bedrifter som industri og lager er mer opptatt av gode utvidelsesmuligheter, skjerming fra annen arealbruk og nærhet til hovedveg. Da må de gjerne lenger vekk fra Bergen sentrum i retning Sotra, Askøy, Nordhordland, Os og Arna. Likevel ønsker de å holde seg innenfor pendleavstand til Bergen. Vi har indikert transportkorridorene (avgrenset med 30 min. fra sentrum) som er mest attraktive for nye lokaliseringer. Igjen vil vi peke på at bedriftene ofte ønsker å holde seg på sin side av byen. Bedrifter i sør ønsker i liten grad å flytte til nord osv. For arealreserven betyr dette at det må være nok tilgjengelige areal i alle retninger. Når det gjelder energiklyngene drives disse i stor grad av andre krefter enn sentralitet og pendleavstand og er derfor ikke tatt med i figuren. I kapittel 7 vil vi se nærmere på hvor stor arealreserven er innenfor disse korridorene og det som vi betegner som sentrale områder.

87 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 76 7 AREALBEHOV I ET 20-ÅRSPERSPEKTIV 7.1 Arealreserve i eksisterende arealplaner I kapittel 6 har vi presentert hva slags arealer bedriftene etterspør og i kapittel 5 så vi på tilbudet i regionen. Vi vil nå se på hvor store arealreserver vi har. For å undersøke dette har vi tatt utgangspunkt i arealer definert som fremtidig i vedtatt kommuneplanens arealdel. Ettersom flere av kommuneplanene er noen år gamle har vi brukt GAB-registeret og ortofoto til å omdefinere de fremtidige arealene, som har vesentlig med bebyggelse allerede, til eksisterende Arealreserven i I hele studieområdet har vi knapt daa ledige ervervsarealer, hvorav cirka en fjerdedel ligger i tilknytning til Mongstad og Sløvåg. Utenfor denne energiklyngen har vi daa ledig ervervsarealer og 262 daa ledig areal i fremtidige senterområder. Utenom Mongstad og Sløvåg ligger de store ledige arealene i Os, på Stord, i Åsane, Hordvik, Storebotn, Ågotnes, nord på Osterøy, Vetås og Radøy, samt noen mindre områder i Gulen. Innenfor 30min. kjøreavstand fra Bergen sentrum, er det ca daa ledig areal. Noe areal på Storebotn og på Ågotnes må regnes allerede utbygd, og trekkes fra. Da står vi igjen med drøyt 2500 daa arealreserve innenfor 30 min. Det største sammenhengende arealet i rerserven er Endelausmarka, på omlag 1000 daa. Endelausmarka har i dag ikke vegtilkomst og vil ikke kunne realiseres før vegprosjektet ny E39 mellom Rådal- Svegatjørn blir ferdigstilt.

88 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 77 Figur 44: Arealreserven innenfor 30 min fra Bergen sentrum er begrenset.

89 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 78 Arealreserven er altså samlet sett nokså stor, men det viktig å presisere at dette ikke betyr at behovet er dekket. Blant annet er arealenes beliggenhet i regionen svært viktig. Dette gjelder både i forhold til sentralitet og i forhold til hovedtransportårene i regionen. Selv om det finnes ledig areal flere steder er det ikke sikkert at typen areal passe til etterspørselen i området Arealreserven i de mest etterspurte områdene I kapittel 6 pekte vi på at sentrale områder nær Bergen, samt transportkorridorene er de mest etterspurte. Det er derfor interessant å se hvor mye ledig areal det er i disse områdene. Vi har gjort en oppsummering på ledige areal innenfor to kategoriseringer: Sentrale områder: o Høy befolknings- og arbeidsplasstetthet o God kollektivdekning o Sentrale deler av Bergen kommune, Litle Sotra/Bildøy og Kleppestø/ Strusshamn/ Florvåg (ca. 15 min fra Bergen sentrum.) Transportkorridorer: o Utenfor Sentrale områder o Innenfor 30 min. kjøretid fra Bergen sentrum o Innenfor 2 km. fra hovedvei Transportkorridorene er igjen delt i tre kategorier ihht. arbeidsmarkedene vi skisserte i kapittel 4.2: vest, nord, sør/øst. I tillegg har vi summert opp ledig areal på Stord innenfor 2 km fra hovedvei. Som vi ser av Figur 45 og Tabell 4 er det varierende arelreserver i ulike områder. Sør/øst har mest ledig areal, men her står Endelausemarka for mesteparten av reserven og dette området er ikke tilgjengelig før ny E39 står ferdig. I sentrale områder er arealreserven liten.

90 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 79 Figur 45: Næringsarealreserver i sentrale områder og i transportkorridorer (sum erverv og sentrumsområde). (Asplan Viak 2009).

91 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 80 Tabell 4: Oversikt over ledig næringsareal i ulike områder Geografisk område Ledig areal- Erverv Ledig areal- Senterområde Sum Erverv og Senterområde Sentrale BRB Transportkorridor- Vest Transportkorridor- Nord Transportkorridor- Sør/Øst SUM Stord Reserven i energiklyngen I vår analyse av ledige næringsarealer har vi holdt Mongstad, Sløvåg, Kollsnes og Sture atskilt fra arealreserven for øvrig, ettersom de utgjør et eget marked. Vi kunne også inkludert blant annet Ågotnes og Hanøytangen i dette, men disse ligger nærmere Bergensmarkedet og eventuelle arealreserver på Ågotnes og Hanøytangen vil derfor teoretisk kunne være interessant for enkelte Bergensrelaterte bedrifter. Det vi har definert som energiklyngen ligger cirka en times kjøring fra Bergen sentrum og er langt fra transportknutepunktene. Statoil Hydros virksomhet er helt klart motoren i dette markedet som er av nasjonal interesse. Det må skilles mellom hovedvirksomheten i disse områdene (prosessering av oljeog gass) og sekundære støttefunksjoner som for eksempel maritim virksomhet, rensing av skip, oljeutvinningsteknologi, sikkerhetsselskaper, etc. I vårt materiale har vi funnet at det er en arealreserve på cirka 2500 daa innenfor Mongstad og Sløvåg til sammen. I tilknytning til Mongstad er det i Austrheim cirka 248 daa ledig innenfor gjeldende kommuneplan, og i tillegg er det foreslått ca 625 daa næringsareal i høringsforslaget til ny kommunedelplan for Leirvåg, Kaland, Litlås og Fonnes. I Lindås er mulighetene for å legge ut nye, større arealer til stede. Arbeid med ny kommunedelplan for Lindåsneset med Mongstad er under arbeid. Videreutvikling av Mongstad som industricluster og muligheten for at nasjonal teknologiutvikling og fullskala CO2-fangstanlegg kan bli lokalisert hit, nødvendiggjør en stor arealreserve i dette området. Det vil kunne bety at det sannsynligvis vil bli tilrettelagt nye, større arealer i kommunedelplanen. En utfordring ved etablering av disse områdene er at det er behov for en langsiktig grense mellom næringsområdene og andre planformål for å hindre negativ virkning for eksempel fra for boligområder. Aktivitetsveksten tiltrekker også nye innbyggere som igjen vil etterspørre nye tjenestetilbud, og planleggingen må derfor være ekstra langsiktig der en må se de ulike utviklingsinteressene i sammenheng. På motsatt side av Fensfjorden ligger Sløvåg, der det også er gode muligheter for fremtidig utvidelse av aktiviteten rundt Mongstad. Oppstart av ny kommunedelplan for området ligger inne i arbeidsprogrammet til Gulen kommune. Umiddelbart rundt Kollsnesanlegget og Stureterminalen i Øygarden er det ikke planlagt noe arealreserve av betydning. Det vil imidlertid trolig også her være mulig med relativt raske planprosesser dersom behovet skulle oppstå. Ljøsnesbukta/ Naturgassparken regnes som eget næringssted og utgjør en arealreserve i nærheten av Kollsnesanleget.

92 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 81 Figur 46: Eksisterende og fremtidig areal i energiklyngen Arealer som ble forkastet i høringsprosess Vi har samlet inn høringsforslag fra hver kommune i studieområdet og digitalisert eventuelle avvik mellom høringsforslaget og vedtatt plan. Bare på Askøy har vi funnet større forkastede arealer (Figur 48). Askøy søker å finne rom for mer næringsareal på grunn av stor utpendling. Tveiteskogen, et 276 daa skogsområde, ble foreslått som næringsareal men ble forkastet på grunn av sterk lokal motstand og innsigelser fra blant andre skogbruksmyndighetene. Eikevågen, et 247 daa stort område lenger nord, ble forkastet på grunn av konflikt med akvakultur og områdets bruk i dag. 7.2 Arealbehov I dette delkapittelet bruker vi forskjellige beregningsmetoder for å fremskrive hvor mye næringsareal som er etterspurt.

93 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Ulike beregningsmetoder Det er mulig å si noe om arealbehovet fremover ved hjelp av to metoder: Den første metoden er å beregne et arealbehov basert på utbyggingstakt fra GAB (kap.5.3.1) og bruke erfaringstall for utnyttelsesgraden til de ulike virksomhetskategoriene. Omsettingsstatistikken er nokså sikker for sitt dekningsområdet, Bergen kommune, som utgjør drøyt 60 % av hele studieområdet. Men det er en usikkerhet knyttet til representativiteten til Bergen kommune. GAB-registeret oppdateres i alle kommunene og er av relativt god kvalitet. Vi har benyttet en representativ periode og vet at veksten i bygningsmasse er relativt stabil over tid. Usikkerheten er knyttet til konverteringen mellom bruksareal og tomteareal. Det er likevel grunn til å tro at dette er den tryggeste fremskrivingsmetoden vi har. Den andre metoden er å benytte statistikk fra offentlige tomteselskaper siden disse står for størsteparten av omsetningen av næringsarealer Arealbehov basert på utbyggingstakt I kapittel så vi at utbyggingstakten varierte nokså mye de siste 25 årene. På begynnelsen av undersøkelsesperioden så vi den høyeste utbyggingstakten. Denne falt dramatisk og var på sitt laveste på begynnelsen av 90-tallet. Om vi velger de ti siste år ( ) får vi verdier som er noenlunde gjennomsnittlige for de 25 årene som helhet (vi fjerner toppen og bunnen). Det ble bygget ca m2 gulvareal næringsbygg per år i denne perioden. Hvis vi forutsetter at utbyggingstakten vil være den samme de kommende 20 år, betyr dette et samlet behov for næringsbygninger på m2 BRA. I Stavanger ble det funnet en gjennomsnittlig utnyttelsesgrad basert på beregninger på eiendomsnivå. Det er trolig at utnyttelsesgraden i Bergensregionen ikke skiller seg vesentlig fra Stavangerregionen og vi legger derfor følgende tall til grunn: Tabell 5: Arealutnyttelse lagt til grunn for å beregne arealbruken (kilde: Asplan Viak as, 2006). Arealformål Gj.snittlig % BRA Forretning 90 Kontor 80 Industri/ lager 50 Hotell/ overnatting/ restaurant 85 De m2 gulvareal fordeler seg med på forretning, på kontor, på industri/lager, og 5000 på hotell/overnatting restaurant. Dette gir et årlig arealbehov på knappe 230 daa for hele regionen (netto). Forholdet mellom brutto- og nettoareal varierer svært mye. I noen tilfeller kan hele næringsarealet legges ut for salg, mens i andre trengs opp mot halvparten til anleggelse av veier, stier, rekreasjonsareal, buffersone, etc. Bergen tomteselskap fant at de hadde omsatt daa netto per år i perioden , mens dette brutto utgjorde ca 150 daa.

94 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 83 Konverteringen mellom brutto og nettoareal er altså at brutto næringsareal er 1,5 1,875 ganger større enn netto næringsareal Arealbehov basert på omsettingsstatistikk Bergen Tomteselskap (notat, 2005) laget en oversikt over hvor mye areal som har blitt omsatt de siste 25 år, samt gjorde antakelser om hvor mye som ble gjort av andre aktører. De kom fram til et årlig bruttobehov (inklusive veier, gangstier, grøntområder, etc) for nye arealer på daa innenfor Bergen kommune. Vi vet fra GAB-data at cirka 63 % av nybyggingen foregår innad i Bergen kommune. Dette stemmer med inntrykket om at mange bedrifter ønsker å ligge sentralt. Basert på dette anslår vi at regionen som helhet vil ha et behov på cirka daa/år (brutto). 7.3 Behov versus tilbud i regionen Vi har brukt to ulike beregningsmetoder for å finne arealbehovet i de kommende tyve årene. Om vi bruker tomteselskapets konverteringsnøkkel mellom brutto og nettoareal på det årlige behovet fra de to foregående beregningsmetodene får vi: Årlig brutto arealbehov basert på GAB-fremskriving: daa/år Årlig brutto arealbehov basert på omsettingsstatistikk: daa/år Metodene viser dermed et tilnærmet likt resultat. Med utgangspunkt i et årlig arealbehov på daa/ år, anslås er behov for cirka daa brutto næringsareal i den kommende 20-årsperioden. Det presiseres at dette er et behov ut fra en fremskriving av utviklingen siste ti år. En ny felles næringsstrategi for regionen vil kunne medføre et betydelig høyere arealbehov. I tillegg vet vi at flere bedrifter som er innhentet av sentrum står klar til å flytte. Dette er først og fremst arealkrevende bedrifter som vil øke sitt arealforbruk betydelig når de flytter. I dette kapittelet har vi sett at størsteparten av behovet vil være i sentrale strøk, og langs transportkorridorene (Figur 45), og at sum ledig areal i disse områdene er rundt 3000 daa. I forhold til behovet er altså tilgangen på areal svært begrenset og deler av det som er tilgjengelig er også avhengig av at planlagte infrastrukturprosjekter realiseres. Foreløpig ser det ut til at mangelen på næringsareal er prekær, noe som vil gjøre det vanskelig for lager og industribedrifter å flytte ut av sentrale områder, noe som igjen forsinke transformasjons- /fortettingsprosessene sentralt. 7.4 Mulige tiltak for å møte behovet Det er i hovedsak to mulige tiltak for å møte behovet for mer næringsareal. Det ene er å gjøre områder som i dag er perifere mer tilgjengelig gjennom nye vegprosjekt. Det andre tiltaket er å legge ut nye områder.

95 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 84 Figur 47: Oversikt over hvordan 30 minutters pendlesone øker ved realsiering av Arnatunnel.

96 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 85 Bergen har allerede et felles bosteds-, arbeids- og servicemarked med flere av omegnskommunene. I løpet av de kommende 20 år vil bosetningen i Bergen fortsette å vokse utover, det vil si at næringslivet trolig vil akseptere noe lengre reisetid fra Bergen. Dette vil igjen kunne få betydning for arealreserven. Nye vegforbindelser vil bidra til at arealer som i dag ligger langt unna blir mer aktuelle for mange bedrifter. Arnatunnelen vil åpne opp for at nye områder kan bli interessant for bedrifter som søker areal nær Bergen for eksempel på Osterøy, i Vaksdal og i Samnanger. Nyborgstunnelen (til Nordhordlandsbroen) gav ikke veldig stor effekt i vår modellberegning av kjøretid fra Bergen sentrum, men vil trolig ha større effekt i modeller hvor en også tar høyde for køproblematikk. I et lengre tidsperspektiv har vi forhørt oss med kommunene om arealer som kan komme inn som fremtidige arealer i en fremtidig rullering av kommuneplanens arealdel. Samlet sett er det snakk om nokså store arealer, men ingen av disse er spesielt sentrumsnære, i alle fall ikke før nye vegløsninger er på plass. Bergen kommune har utarbeidet et strategisk kart, som viser hvordan de tenker seg utviklingstrendene innenfor Bergen kommune. Det viser at Bergen kommune ser for seg at mesteparten av aktiviteten innenfor kommunegrensene skal skje i Ytrebygda og i næringskorridoren mellom sentrum og Rådal (langs bybanetraseen). I tillegg kommer noe videreutvikling i Åsane. Bergen legger for øvrig også opp til at noe av behovet for nytt næringsareal kan tas utenfor kommunegrensene. Lindås er inne i rulleringsprosess av sin kommuneplan og har fått mange innspill til mulige næringsarealer. På Osterøy er det Espevoll som er det største aktuelle arealet. Dette arealet på ca 500 daa er avhengig av at det gjøres vegutbedringer i Vesethgjelet. Kartet på neste side er en sammenfatning av innspill fra høringsforslag til nye rulleringer av kommuneplaner, Bergen kommunes strategikart, innspill fra kommunene, samt forslag om hvor en eventuell videreutvikling av næringsarealer kan komme.

97 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 86 Figur 48: Forkastede areal, potensielle areal, utviklingsområder og utviklingsretninger i studieområdet.(asplan Viak 2009).

98 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 87 Figur 49: Potensielle areal og utviklingsretninger på Stord (Asplan Viak 2009).

99 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 88 8 ANBEFALINGER OG OPPFØLGINGSMULIGHETER 8.1 Tilbud og etterspørsel i et 20-års perspektiv Hensikten med denne rapporten er å gi BRB og eierkommunene bedre oversikt og kunnskap om tilbudet av næringsarealer i regionen, og synliggjøre kommende arealbehov og lokaliseringspreferanser for næringslivet i Bergensregionen i et 20-års perspektiv. Rapporten viser; Dersom man fremskriver siste 10 års utbyggingstakt vil det være behov for daa brutto næringsareal totalt sett i den kommende 20-årsperioden. En ny felles næringsstrategi vil kunne øke dette arealbehovet betydelig. Prosessen, der arealkrevende bedrifter flytter vekk fra sentrum for å få mer plass, medfører også betydelig økning i arealbehovet. Etterspørselen etter næringsarealer er først og fremst rettet mot sentrale områder og sentrale transportkorridorer, stort sett begrenset til en sone på 30 minutters kjøretid fra Bergen. Dette gjør at dagens reelle arealreserve i Bergensregionen er begrenset til 3000 daa, hvorav nærmere 1000 daa er avhengig av veiutløsning for å være tilgjengelige. Store deler av regionens øvrige arealreserve er høyst spesialiserte områder knyttet til energiklyngen (Mongstad, Sløvåg, Sture, Kollsnes). Dette er arealer med sterke båndlegginger og begrensninger, og bør ikke vurderes med i den generelle næringsarealreserven i regionen. Samtidig har regionen en nasjonal forpliktelse i forhold til å ha en arealberedskap knyttet til disse områdene, bl.a for å ivareta nasjonale månelandingsprosjekt av typen fullskala CO2-fangstanlegg BRB er delt inn i klart adskilte arbeidsmarkeder, der hvert marked utgjør egne etterspørselsområder. Arealreserven kan derfor ikke vurderes for regionen samlet, men må etableres for hvert enkelt delområde. Åpning av nye arealer blir viktig for å få til ønsket fortetting i sentrale områder. Her må en være forberedt på at fortetting vil føre til økt bruk av arealer i en startfase, da virksomheter som flytter ut av fortettingsområder normalt vil kreve større areal enn det de flytter fra. Det er større svingninger i arealetterspørselen enn sysselsettingsutviklingen skulle tilsi. Utbyggingstakten følger en trinnvis, ikke lineær, utvikling. Perioder med stor byggeaktivitet følges av perioder med mindre bygging. Det er derfor behov for lang planleggingshorisont ved vurdering av hva som er tilstrekkelig arealberedskap. I tillegg må arealberedskapen ta høyde for at aktiv tilrettelegging krever arealberedskap i en hel pallett av områdetyper. Næringslivet ønsker at kommunene og andre deler av offentlig sektor er aktive partnere i utvikling og tilrettelegging av næringsområder. Basert på våre vurderinger av tilbuds- og etterspørselssiden knyttet til regionenes næringsarealer, er dagens arealreserve alt for liten til å betjene regionens etterspørsel etter næringsareal. Arealene innenfor dagens arealreserve er heller ikke tilstrekkelig til å kunne utløse større fortettingsprosesser. Det er derfor nødvendig å starte et arbeid for en betydelig økning av regionens arealreserve.

100 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser 89 I figur 50 har vi vist utviklingsretninger og områder som vil være spesielt viktig i forbindelse med utvikling av nye områder. Figur 50: Utviklingstrender som er viktig ifbm.utvikling av nye næringsområder. (Asplan Viak, 2009)