Multiconsult AS har utført støyvurdering for utbygging av Sandslikrysset til toplanskryss.

Transkript

1 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Sandslikrysset Støyvurdering Rambøll Norge AS Dato: 13. februar 2013 Oppdrag / Rapportnr / 02 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Kjetil Sundfjord Fag/Fagområde: Akustikk Kontrollert av: Tove Holmefjord Ansvarlig enhet: 2262 Godkjent av: Hilde Løvik Emneord: Vegtrafikkstøy Sammendrag: Multiconsult AS har utført støyvurdering for utbygging av Sandslikrysset til toplanskryss. Beregningene viser at det må påregnes støyreduserende tiltak for 12 boliger med til sammen 13 boenheter som vil få lydnivå L den ved fasade over grenseverdien på 55 db fra nytt veganlegg. I tillegg bør det utredes tiltak for 5 boliger som får økt lydnivå med 3 db som følge av utbyggingen. Estimert kostnad i henhold til Ambisjonsnivåmetoden er ca. 4 millioner kr. Støyskjerming langs veg er vurdert som støyreduserende tiltak. To lange støyskjermer langs nordsiden av Flyplassvegen, øst og vest for Sandslivegen, er vurdert. Ingen av skjermene vil gi tilstrekkelig støyreduserende effekt for boligene bak støyskjermene. Eventuelle støyskjermer må dermed kombineres med lokale tiltak for å oppnå tilfredsstillende støyforhold. En slik kombinasjon vil være mye dyrere enn å kun utføre lokale tiltak. Ut fra en kost-nytte-vurdering anbefales det derfor å kun utføre lokale tiltak ved boligene Overlevert Rambøll Norge AS 12 kjetils TMH HL Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS, Bergen Nesttunbrekka Nesttun Tel.: Faks:

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Underlag Definisjoner Krav og retningslinjer Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/ Krav til innendørs lydnivå og lydnivå på uteplass Vurdering av tiltaksplikt Forutsetninger for støyberegninger Midtdeler og rekkverk Trafikktall Årsdøgntrafikk Døgnfordeling av trafikk Hastighet Tungtrafikkandel Boliger som allerede har fått støytiltak Beregningsresultater Støyreduserende tiltak Skjerming langs veg Lokale tiltak... 8 Vedlegg Vedlegg A: Akustiske definisjoner Vedlegg B: Støysonekart alternativ 0 Vedlegg C: Støysonekart etter utbygging /kjetils 13. februar 2013 Side 2 av 10

3 1. Innledning Multiconsult AS er engasjert av Rambøll Norge AS ved Kristian Ramstad Johansen for å utføre støyvurdering i forbindelse med plan for utbygging av Sandslikrysset til toplanskryss. Multiconsult har tidligere utført støyvurdering 1 for vurdering av ulike løsninger for krysset. 2. Underlag Terrengmodell mottatt fra Rambøll Norge AS ved Kristian Ramstad Johansen Trafikktall mottatt fra Rambøll Norge AS ved Kristian Ramstad Johansen Definisjoner Akustiske definisjoner er angitt i Vedlegg C 4. Krav og retningslinjer 4.1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012 Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T-1442/ med veileder TA Formålet med retningslinjen er å legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblem. Retningslinjen skal legges til grunn av kommuner, regionale myndigheter og berørte statlige enheter ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen gir også veiledning i behandling av enkeltsaker, som et supplement til byggteknisk forskrift 4. Retningslinjen er i utgangspunktet veiledende, men er i Bergen kommune gjort bindende gjennom nedfelling i Kommuneplanens arealdel. Vesentlige avvik kan gi grunnlag til innsigelse til planen fra statlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. T-1442/2012 anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. Rød sone, nærmest støykilden angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone, er en vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriteriene for soneinndeling for vegtrafikk er angitt i Tabell 1. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling for veg. Alle tall oppgitt i db, innfallende lydnivå. Støykilde Utendørs lydnivå. Gul sone Utendørs lydnivå i nattperioden, kl Støysone Utendørs lydnivå. Rød sone Utendørs lydnivå i nattperioden, kl Vei 55 L den < L 5AF <85 L den 65 L 5AF 85 1 Rapport /01 Sandslikrysset 2 T-1442/2012: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Miljøverndepartementet, juli TA-2115: Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, FOR nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK), /kjetils 13. februar 2013 Side 3 av 10

4 Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse er angitt i Tabell 2: Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Støykilde Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål. Lydnivå utenfor soverom, natt kl Veg L den 55 db L 5AF 70 db 4.2 Krav til innendørs lydnivå og lydnivå på uteplass T-1442/2012 henviser til NS klasse C for krav til innendørs lydnivå i oppholdsrom. Kravene er angitt i Tabell 3. Tabell 3: Høyeste grenseverdi for innendørs lydnivå, NS 8175 klasse C. Type brukerområde I oppholds og soverom fra utendørs lydkilder Målestørrelse Grenseverdi L p,aeq,24h 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,afmax natt Vurdering av tiltaksplikt Tiltak på eksisterende veger som har som formål å øke fremkommeligheten for biltrafikk vil medføre at vegen regnes som et nytt anlegg, jamfør T-1442 med veileder TA Kravet til innendørs lydnivå i oppholdsrom på L pa,eq,24h = 30 db må da tilfredsstilles for eksisterende støyfølsom bebyggelse i området. Dette medfører at boliger med lydnivå ved fasade over L den = 55 db må vurderes med hensyn til behov for støyreduserende tiltak. I tillegg skal alle eksisterende boliger sikres et støymessig tilfredsstillende uteareal. 5. Forutsetninger for støyberegninger Støyberegninger er utført i Cadna A versjon i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. 5.1 Midtdeler og rekkverk Det er i beregningene forutsatt 90 cm høy Jerseystein som tett midtdeler. Rekkverk langs ramper og på lokk er ikke tatt med i beregningene. 5 NS 8175:2008 Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper /kjetils 13. februar 2013 Side 4 av 10

5 5.2 Trafikktall Årsdøgntrafikk Det er i støyberegningene ved nytt toplanskryss benyttet prognosetall for 2030 som vist i Figur 1. For alternativ 0 (uten utbygging) er det benyttet tilsvarende trafikkmengder. Figur 1: Trafikktall benyttet i beregninger Døgnfordeling av trafikk For beregning av L den må trafikken fordeles over døgnet. Det er i beregningene benyttet standardfordeling Gruppe 1 typisk riksveg i henhold til TA Hastighet For Alternativ 0 er det benyttet følgende hastigheter i støyberegningene: 70 km/t generelt på Flyplassvegen 60 km/t på Flyplassvegen øst og vest for rundkjøring 50 km/t i rundkjøringer og Sandslivegen 40 km/t i Sandslimarka For situasjon med utbygget toplanskryss er det benyttet følgende hastigheter: 80 km/t på Flyplassvegen og i kulvert 60 km/t på ramper 50 km/t i rundkjøringer og i Sandslivegen 40 km/t i Sandslimarka /kjetils 13. februar 2013 Side 5 av 10

6 5.2.4 Tungtrafikkandel Det er i beregningene benyttet tungtrafikkandel på 8 % på alle vegstrekninger. 5.3 Boliger som allerede har fått støytiltak Multiconsult AS innhentet i forbindelse med tidligere støyvurdering av utbyggingsalternativer informasjon fra Statens vegvesen om hvilke boliger i området som fikk støytiltak da Flyplassvegen ble utvidet til fire felt. Oversikten som er mottatt er ikke kvalitetssikret, men informasjonen er likevel benyttet i de videre vurderingene. Ved støyutredningene som ble foretatt ved utvidelse av vegen ble det benyttet ÅDT for prognosesituasjon 2015, anslagsvis for Flyplassvegen. Trafikktall oppgitt for 2030 for Flyplassvegen medfører ca. 1,5 db økning i lydnivå sammenlignet med prognosesituasjon for Opplysningene fra Statens vegvesen må kvalitetssikres i en senere prosjektfase. 6. Beregningsresultater Beregnede støysonekart finnes i vedlegg B og vedlegg C. Tabell 4 viser boliger i området som får lydnivå L den over grenseverdien 55 db fra det nye veganlegget. Tabellen viser høyeste beregnede lydnivå ved fasade for Alternativ 0 og etter utbygging av toplanskryss. Tabellen angir også hvilke boliger som antakelig har fått lydreduserende tiltak i forbindelse med tidligere utbygging av Flyplassvegen. Beregnet økning i lydnivå ved fasade skyldes i stor grad økning i kjørehastighet fra 70 km/t til 80 km/t. Dette utgjør opp mot 2 db. Maksimalt lydnivå L 5AF er beregnet, men er ikke rapportert ettersom ekvivalent lydnivå er funnet å være dimensjonerende. Tabell 4: Boliger med lydnivå L den over 55 db fra nytt veganlegg. Adresse Lydnivå L den før utbygging Lydnivå L den etter utbygging Endring Antall boenheter Fått tiltak Håvardstunvegen JA Håvardstunvegen JA Håvardstunvegen JA Håvardstunvegen JA Håvardstunvegen JA Håvardstunvegen JA Håvardstunvegen JA Håvardstunvegen JA Håvardstunvegen JA Håvardstunvegen NEI Sandslimarka JA Sandslimarka JA Sandslimarka JA Sandslimarka JA Sandslimarka NEI Sandslimarka JA Sandslimarka JA Sandslimarka JA /kjetils 13. februar 2013 Side 6 av 10

7 Adresse Lydnivå L den før utbygging Lydnivå L den etter utbygging Endring Antall boenheter Fått tiltak Sandslimarka JA Sandslimarka JA Sandslimarka JA Sandslimarka JA Sandslimarka JA Sandslimarka JA Sandslimarka NEI Sandslimarka JA Sandslimarka JA Sandslimarka JA Sandslimarka JA Sandslimarka NEI Sandslimarka JA Sandsliåsen JA Sandsliåsen NEI Sandsliåsen 58 A NEI Sandsliåsen 58 B NEI Sandsliåsen NEI Sandsliåsen NEI Sandsliåsen NEI Sandsliåsen NEI Sandsliåsen NEI Sandsliåsen JA Sandsliåsen JA Sandsliåsen JA Sandsliåsen JA Skagevegen JA 7. Støyreduserende tiltak Det er 12 boliger med totalt 13 boenheter som får lydnivå over grenseverdien L den 55 db fra nytt veganlegg og som ikke tidligere har fått støyreduserende tiltak. Dette gjelder Sandslimarka 2,4 og 6, Sandsliåsen 56, 58 A, 58 B, 62, 63, 64, 65 og 67, og Håvardstunvegen 70. Det må påregnes å gjennomføre støyreduserende tiltak for disse boligene. I tillegg bør det det vurderes å gjennomføre videre utredning av Sandslimarka 26 og 30 og Håvardstunvegen 36, 44 og 60 som får over 3 db økning i lydnivå. For å estimere kostnaden av å gjennomføre støyreduserende tiltak for boligene er normkostnaden beregnet i henhold til ambisjonsnivåmetoden 6. Den totale kostnaden for støyreduserende tiltak er beregnet til ca. 4 millioner kr for de boligene som ikke tidligere har fått støyreduserende tiltak. Tilleggskostnaden for utredning og 6 Statens vegvesen: Rapport 2007/12 Ambisjonsnivåmetoden, /kjetils 13. februar 2013 Side 7 av 10

8 eventuelle tiltak for de boligene som har fått over 3dB økning i lydnivå er vanskelig å estimere da detaljert informasjon om tiltakene ikke er kjent. 7.1 Skjerming langs veg Det er ikke mulig å tilfredsstille utendørs støygrenser ved hjelp av støyskjerming langs veg. Effekten av to støyskjermer med 3 m høyde langs nordsiden av Flyplassvegen, øst og vest for Sandslivegen som vist i Figur 2 er likevel vurdert. Skjermen på vestsiden av krysset vil gi god støyskjermingseffekt for støy fra Flyplassvegen i boligenes første etasje. Ettersom det også er betydelig lydinnfall fra Sandslimarka på nordsiden av boligene, vil støyskjermen imidlertid kun redusere lydnivået på sørsiden av boligene. Det må derfor uansett utføres lokale tiltak på boligene i tillegg til støyskjerming. En slik kombinasjon av støyskjerming og lokale tiltak vil være mye dyrere enn å kun utføre lokale tiltak, og støyskjermen anbefales dermed ikke. Heller ikke støyskjermen på østsiden av krysset vil være tilstrekkelig som støyreduserende tiltak alene. Lokale tiltak må dermed uansett utredes. Kostnad for kombinasjon av skjerm og lokale tiltak vil være mye høyere enn ved kun å gjennomføre lokale tiltak. Støyskjermen anbefales derfor ikke. Figur 2: Støyskjermer langs Flyplassvegen som er vurdert som mulige tiltak er markert i rødt. 7.2 Lokale tiltak Lokale tiltak ved boligene kan omfatte utskifting av vinduer og ventiler, etterisolering av yttervegger og tak, etablering av balansert ventilasjonsanlegg, samt lokal støyskjerming av uteplass /kjetils 13. februar 2013 Side 8 av 10

9 Korreksjon Sandslikrysset Vedlegg A: Akustiske definisjoner Begrep Målestørrelse Forklaring Støy Lydtrykknivå, L p Uønsket lyd Lydtrykknivået er en verdi som angir lydtrykket relativt til en fast størrelse, 0,00002 Pa. Denne størrelsen er det laveste lydtrykket et friskt øre kan oppfatte, og tilsvarer 0 db. Fysisk smerte i øret oppleves ved lydtrykk omkring 20 Pa, som tilsvarer et lydtrykknivå på 120 db. Ekvivalent lydtrykknivå L p,eq,t Frekvens Frekvensveiekurve A Dette er lydtrykknivået midlet over en periode T. [Hz] Dersom en høyttalermembran svinger regelmessig fram og tilbake 20 ganger hvert sekund, vil den skape 20 trykksvingninger hvert sekund i lufta omkring. Antallet svingninger i sekundet blir kalt lydens frekvens, som angis i enheten Hertz (Hz). 20 Hz = 20 svingninger i sekundet er omtrent den laveste frekvensen øret vårt kan oppfatte som lyd. 20 khz er omtrent den høyeste frekvensen et uskadd øre kan oppfatte som lyd. Når støy beskrives med ett tall brukes ofte forskjellige typer av frekvensveiing. Frekvensveiekurve A simulerer responsen til menneskets øre på lyd, og verdien angis da som A-veid lyd(trykk-/effekt-)nivå i desibel (dba), kfr. IEC publikasjon 651. A er en veiekurve, eller et filter, som etterligner menneskets varierende følsomhet for å høre forskjellige frekvenser. Figuren nedenfor viser A veiekurven: A-net Frekvens [Hz] A-veiet ekvivalent lydtrykknivå L pa,eq,t A-veiet maksimalt lydtrykknivå, L pafmax Lydnivå fremkommet ved å veie hvert frekvensbånd etter en kurve som er tilpasset menneskeørets følsomhet, se Frekvensveiekurve A. Menneskeøret er mest følsomt i området rundt 1000 Hz, og minst følsomt ved lave frekvenser. Det ekvivalente lydnivået L Aeq,T er et mål på det gjennom-snittlige (energimidlede) nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, f.eks. 1/2 time, 8 timer, 24 timer. A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms. Se Frekvensveiekurve A. Støynivå / lydnivå, L pa.eq / L pamax Populæruttrykk for lydtrykknivå. A-veiet lydtrykknivå i et rom. Uttrykkes som maksimalt nivå over en periode, L Amax, eller som ekvivalent (gjennomsnittsnivå), L A.eq, over en periode /kjetils 13. februar 2013 Side 9 av 10

10 Begrep Målestørrelse Forklaring L den L 5AF Innfallende lydtrykknivå Lydnivå foran fasade Støysoner Utendørs lydkilde Bygning med støyfølsom bruk Rom med støyfølsom bruk Uteplass NS 8175 klasse C A-veiet ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den er nærmere definert i EUs ramme-direktiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant "fast" på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene I løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statstisk maksimalnivå I forhold til antall hendelser. Innfallende lydtrykknivå er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ses bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med. L den oppgis som innfallende lydnivå. Lydnivå foran fasaden tilsvarer frittfeltverdien pluss et refleksjonsbidrag fra bakenforliggende fasade på ca +3 db. L paeq24h oppgis normalt som lydnivå foran fasade inkludert +3 db fasaderefleksjon. Sone for støy angitt på kart som er definert av myndigheter, og der sonegrensene er fastsatt ved gitte størrelser for støy, T Støy fra utendørs kilder omfatter støy fra vei, bane, luftfart, sjøfart, industri-virksomhet (støy fra produksjonsutstyr) og støy fra annen samfunnsmessig virksomhet. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon, fritidsbolig, kirke og andre bygg med religiøs karakter, kulturbygg og andre bygninger med tilsvarende bruksformål. Vær oppmerksom på at i disse retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå ved boliger, sykehus. Lydkravene i teknisk forskrift 7 gjelder imidlertid også for andre typer bygninger med støyfølsomt bruk, som kontorer og overnattingssteder. Rom som brukes til varig opphold som for eksempel stue, soverom eller rom til annen støyfølsom bruk som undervisningsrom og lignende. Kjøkken vil normalt ikke regnes som rom til støyfølsomt bruk. Dette ut fra en vurdering av at det på kjøkken kan aksepteres noe høyere støynivåer utenfor fasade enn for stue, soverom og andre oppholdsrom. Kjøkken er imidlertid regnet som rom til varig opphold etter teknisk forskrift, og kravet til innendørs støynivå fra utendørs kilder er derfor de samme på kjøkken som for andre oppholdsrom. Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. Tilsvarer tilfredsstillende lydforhold for en stor andel berørte personer. Lydkravene i byggteknisk forskrift, TEK10, anses som tilfredsstilt når kravene i NS 8175 klasse C er oppfylt /kjetils 13. februar 2013 Side 10 av 10

11 Lden < 55 db Lden > 55 db Lden > 65 db Road Building Barrier Bridge Contour Line Rev. Dato Endring Sandslikrysset Støysonekart 4 m over terreng Alternativ 0 (Trafikkprognose 2030) Utarb. Kontr. Godkj. Utarbeidet: Kjetil Sundfjord Kontrollert: Jenny Luneng Godkjent: Kjetil Sundfjord Oppdragsnummer: Dato: Målestokk: 1:2000 (A3) Tegn. nr: CadnaA by Datakustik versjon

12 Lden < 55 db Lden > 55 db Lden > 65 db Road Building Barrier Bridge Contour Line Rev. Dato Endring Sandslikrysset Støysonekart 4 m over terreng Etter utbygging (Trafikkprognose 2030) Utarb. Kontr. Godkj. Utarbeidet: Kjetil Sundfjord Kontrollert: Jenny Luneng Godkjent: Kjetil Sundfjord Oppdragsnummer: Dato: Målestokk: 1:2000 (A3) Tegn. nr: CadnaA by Datakustik versjon