ARKTISK MAGASIN MAGASIN. Himmeljegerne på. Padling i finsk Big Salmon River. Lappland og i Finnmark Avslappende dager ved Linda Lake. Kr.

Transkript

1 ARKTISK MAGASIN MAGASIN Kr. 55,- 24. årgang Medlemsblad for Arktisk Nr. 2 - høst 2014 Villmarksklubb Himmeljegerne på Padling i finsk Big Salmon River Lappland og i Finnmark Avslappende dager ved Linda Lake NYTT VILLMARKSMØTE 30. november 2014

2 Padletur Tekst og foto: Morten Johansen og Halvor Marius Hagen Himmeljegerne på Big Salmon River 6 Den 12. august 2014 satte vi kursen mot Yukon og Big Salmon River. Etter gode råd fra medlemmer i Arktisk Villmarksklubb falt valget på denne elva. Totalt er vi syv personer, fordelt på tre kanoer, som skal padle 370 kilometer i Canada.

3 M orten Johansen og Halvor Marius Hagen var guider for Himmeljegerne på turen gjennom deler av Nordvestpassasjen i 2013, og er også denne gangen med som guider. Simen Tannæs-Fjell, som er den ene halvparten av Himmeljegerne, er psykisk utviklingshemmet og har celebral parese. Over 400 kilometer på ski i arktisk Canada skremte ikke Simen fra å legge ut på enda en langtur, og med Lars Monsen som sitt store forbilde er en villmarkstur til Canada øverst på ønskelisten. Denne gangen har han også fått med seg sin bestekamerat Mads Andreassen på eventyret. Mads, som har Downs syndrom, er en kraftkar med store idrettslige meritter. Vi er faktisk beæret av å ha med oss en dobbelt Olympisk mester. Mads er svømmer, og under Special Olympics i Dublin stod han øverst på pallen både i individuell konkurranse og stafett! I tillegg er Simens to brødre Lars Martin og Rikard Tannæs-Fjell med, samt en god kompis av dem begge, Kristoffer Svarstad Wiig. Tre av oss reiste ut til kildevannet Quiet Lake en dag før de andre. Der pakket vi om utstyret og gjorde klart til padleturen. Simen og Mads, i følge med Lars Martin og Kristoffer, ankommer med sjøfly, mest for å gi gutta en ekstra spennende opplevelse og en god start på turen. Da de møter oss på vei ut av flyet er de helt ekstatiske. De kan fortelle om spennende flygning mellom fjelltopper og fantastisk utsikt over urørt villmark. Ekstra stas var det at da de skulle lande, hadde de sett en diger elgku med kalv stå og spise vannplanter like bak odden der vi holdt til. Å kalle den villmarken som Big Salmon River slynger seg gjennom for urørt er en sannhet med modifikasjoner. At man kan kjøres ut og hentes med bil, samt at den er padleteknisk enkel, gjør den til en elv med mange besøkende hvert år. Man kan derfor se spor av mennesker noen steder langs elva i form av leirplasser og enkelte koier. Likevel er villmarksfølelsen umiddelbart tilstede, og med tanke på at Yukon territoriet vi befinner oss i, er omlag 25% større en Norge, og huser cirka innbyggere, hvorav omtrent bor i byen Whitehorse, lar vi kommentaren fra gutta om urørt villmark passere uimotsagt! Første dagen padler vi til Big Salmon Lake hvor vi har tenkt å bruke litt ekstra tid til å fiske og komme i turstemning. Vi er blitt fortalt at det er gode muligheter for å få lake trout, så fokus er på fiske og konkurransen om hvem som skal bruke de to medbragte fiskestengene er knallhard! Fisket gir avkastning, men de store fiskene uteblir. Når kvelden kommer sier fasiten at den største vi landet er på knappe to kilo. Ingen kjemper, men alle legger seg gode og mette på røkt lake trout. Da vi våkner om morgenen og gjør oss klare for å padle de siste kilometerne over Big Salmon Lake, har vinden tatt seg opp, og bølgene blitt så store at vi ikke tar sjansen. Valget er lett. Vi har masser av tid, det er mer en nok fyringsved ved leirplassen og fisken er bitevillig. Vi blir liggende en dag til! På tross av en flott leirplass og bitevillig fisk, etter to dager på samme stedet gleder vi oss til å ta fatt på elva, så når vinden løyer nok til at vi anser det som forsvarlig, river vi leir og kommer oss i kanoene! Ikke før vi har kommet over Big Salmon Lake og begynt på elven ser vi at den er full av rød gyteklar laks! Vi har kjøpt laksekort så vi prøver fiskelykken. At ingen av oss har vadere forhindrer oss ikke i å stå til knes i det 10 grader kalde vannet i godt og vel en time! Det er en fantastisk opplevelse å stå i det krystallklare vannet med disse mørkerøde kjempene svømmende rundt og mellom oss! Men bitevillige er de ikke. Opphisselsen går etter hvert over i frustrasjon. De er så nærme, men det virker umulig å trigge dem til et hugg! Etterhvert som kulden begynner å gjøre føttene våre så numne at det begynner å bli vanskelig å holde balansen skjer det, Rikard klarer å få en fin laks på kroken. Det er sent på sesongen så vi mistenker at dette ikke kommer til å bli et gourmetmåltid, men tar den likevel med for å prøve. Det blir med den ene laksen. Smaken var rett og slett helt forferdelig. Valget falt på denne elva siden den ikke byr på de store padlemessige utfordringene, men gir mulighet for å oppleve ekte kanadisk villmark. Selv om dette er en snill elv, krever den at man er skjerpet. Vi er blitt fortalt at sweepers, trær som henger utover vannet fra elvebredden, kan være et problem langs hele elven og at det enkelte steder er store tømmervaser. Denne første dagen ligger Lars Martin og Kristoffer i front for å varsle om det er noen hindringer. Rundt en av de første svingene kommer en sweeper litt brått på. De treffer den og det er nære på at kanoen ikke blir med under. Fra venstre, Morten, Rikard, Simen, Mads, Lars Martin, Kristoffer og Halvor. 7

4 Mads speider etter dyr langs Yukon River. Vi har også blitt varslet om en stor tømmervase som ligger noen kilometer nedover elva. Gjennom årenes løp graver elva ut elvebredden, og trær som vokser langs denne blir hengende utover elven som sweepers før de endelig faller ut i elven og driver nedover. I svinger, på grunne partier eller på øyer kan disse samles til store tømmervaser. Som regel er disse bare dekorative innslag i padledagen, men denne er virkelig stor, og dekker faktisk hele elveløpet. Det er ikke så mye vann i elva nå, men det er nok fart i den til at det kan bli et ubehagelig og potensielt meget farlig møte med tømmerstokkene. Her er det bare en ting å gjøre. Bære kanoer og utstyr forbi. Etter en dags padling er elva roligere og det blir etter hvert mer vann. Dette gjør det lettere å komme rundt hindringene, og vi slipper unna med bare denne ene bæringen. Det er helt tydelig at død laks langs elva tiltrekker seg både bjørn og ulv. Uansett hvor vi stopper ser vi ferske spor etter rovdyrene. På dag tre ser vi en mørk skikkelse noen hundre meter foran oss på elvebredden. Den blir stående og se på oss en stund før den finner ut at den ikke vil ha oss nærmere og forsvinner innover i skogen. Det er vårt første glimt av en svartbjørn, et dyr vi hadde håpet å få se, men ikke forventet. Vi var heldige og fikk se enda en svartbjørn på den siste dagen nede på Yukon River. Denne gangen drev vi rolig forbi på nokså nært hold. Antageligvis hadde den ikke hørt eller luktet oss, og den virket ikke spesielt skremt der den rolig tuslet opp elvebredden og forsvant inn i skogen. For oss represen- Fullt av Chum Salmon i Big Salmon River. 8 terer bjørnen den kanadiske villmarka kanskje sterkere enn noe annet dyr, og dette møtet var nok et av høydepunktene for særlig Simen og Mads. Vi fikk dessverre ikke sett noen av de andre store rovdyrene, men vi fikk likevel et magisk møte med ulven. En kveld, rett før vi skal slå leir, hører vi en enslig ulv hyle. Like etter svarer en annen, og snart er det et helt kor av hylende ulv like ved oss! Ulingen fortsetter når det skumrer, og morgenen etter blir vi faktisk vekket av ulvehyl! Et stykke ned på Yukon River slår vi leir på en stor øy. Simen og Mads er litt slitne og da vi har et romslig tidsbudsjett bestemmer vi oss for å ta en hviledag. Langs den ene elvebredden reiser det seg en liten fjellrygg cirka 500 høydemeter over elven. Vi har kjøpt jaktkort for småvilt, og bestem-

5 mer oss for å jakte oss opp mot toppen for i det minste å nyte utsikten om jakta skulle vise seg resultatløs. Omtrent halvveis oppe i fjellsiden ser vi to hvite prikker langt borte på åsryggen. Det må være Dall Sheep konkluderer vi! Glemt er harejakt, som er det eneste viltet som er lovlig så tidlig i sesongen, nå er det fotojakt på disse majestetiske villsauene som gjelder! Vi prøver å komme oss kjapt opp på åskammen, og følger denne helt til vi er over punktet vi så dyrene. I det bratte, kronglete terrenget bruker vi tre timer på å komme oss til der vi mener dyra oppholdt seg. Nå er det på tide å åle oss fram den siste biten før vi får øye på dyrene 100 meter fremfor oss. Kritthvite i kontrast mot det grå fjellet! Etter at vi har tatt de obligatoriske bildene blir vi litt mer uforsiktige. Det er tydelig at sauene har sett oss. Vi er blitt fortalt at dette er veldig skye dyr, og at de gjerne felles på langt hold under jakt. Vi er forundret over at de ikke forsvinner etter å ha sett oss. Vi trekker oss derfor tilbake og fortsetter bortover ryggen for å se om vi kan komme enda nærmere. Pulsen er høy når vi nærmer oss utspringet vi vet sauene stod under litt tidligere. Har de stukket av straks vi forsvant ut av syne? Er de der fremdeles? Forsiktig titter vi over kanten og der står de! Bare 20 meter unna, merkelig nok virker det som den største væren er fullstendig klar over at det var akkurat der vi kom til å dukke opp. Ikke en bevegelse har vi sett fra den, og likevel ser den rett mot oss. Som unger som har blitt tatt på fersk gjerning reiser vi oss opp. Fortsatt ingen bevegelse hos noen av dyra. Sakte går vi nærmere, og først når vi når kanten på fjellhylla og står rett over dyra 12 meter unna, begynner de å trippe nedover ura. En fantastisk opplevelse å se de ville sauene på nært hold! De tre siste dagene padler vi nedover Yukon River før vi ender opp i indianerlandsbyen Carmaks. Det er få historiske spor langs Big Salmon River, men i Yukon River ser vi flere steder gammelt gullgraverutstyr og forlatte landsbyer fra gullrushet. Ved restene av en gammel maskin prøver vi selv lykken og vasker ett par fat med sand, og jammen finner vi ikke noen flak med gull vi også. Ikke noe å bli rik på, men det er nok til å utløse et lite gullrush i padlegruppa. På en tur som dette er det litt flere hensyn å ta enn vanlig. Derfor har vi satt av god tid. Normalt bør man ha nok med ti dager. Vi brukte 14 og hadde veldig god tid, iberegnet noen ekstra hviledager. Halvor og Mads flagger på Yukon River. Nordlys på Yukon River, midnatt 27. august Dall Sheep. Bald Eagle. Morten med kanadarøye på 1,7 kilo. 9