Planprogram for forvaltningsplan Vassregion Vestlandet

Transkript

1 Planprogram for forvaltningsplan Vassregion Vestlandet

2 PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 2

3 Føreord Korleis er vasskvaliteten i elvar, innsjøar, grunnvatn og fjordar i Hordaland og Sogn og Fjordane? Er du interessert i dette temaet? Då vil vi oppmode deg til å engasjere deg i vassforvaltninga i Vassregion Vestlandet. Dette planprogrammet for Vassregion Vestlandet har som mål å vise korleis styresmakter, organisasjonar og andre skal arbeide med vassforvaltninga i åra framover. Det er viktig med eit felles grep for å vidareføre arbeidet med å betre tilstanden i vassdrag og fjordar, og for å unngå at nye miljøproblem oppstår. Gjennomføring av Forskrift om rammer for vannforvaltningen er den norske innføringa av EU sitt vassdirektiv. Dette fører til at vi må kartleggje og analysere alle vassdrag, fjordar og kystområde, fastsette miljømål og kvalitetskrav, lage tiltaksplanar og sette i verk overvakingsprogram. Målet er å oppnå god økologisk status eller godt potensiale for alle vassdrag og fjordområde innan utgangen av For dei vassområda som er aktuelle i første planperiode er fristen sett til Vassforvaltinga skal gjennomførast slik at alle den gjeld og som er interessert skal kunne delta og påverke arbeidet gjennom å informere og invitere til dialog kring miljømål, tiltaksprogram og overvaking. Planprogrammet viser dei ulike arbeidsoppgåvene og kva for vedtak som må gjerast, alt med tidsplan, for å sluttføre arbeidet med den første forvaltningsplanen i Vassregion Vestlandet. Denne endelege utgåva av planprogrammet er endra noko i forhold til høyringsutkastet. Det er m.a. skildra meir konkret korleis ulike grupper skal delta i arbeidet med forvaltningsplanen, og det er kome til at klimaproblema må verte vurdert i samband med arbeidet med forvaltningsplanen. Dette planprogrammet vart vedteke av Vassregionutvalet (VRU) på møtet Bergen, Svein Alsaker Fylkesmann i Hordaland Leiar av VRU i Vassregion Vestlandet PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 3

4 Innhald 1. Planprogrammet Omfang av planprogram Føremålet med planprogrammet Krav til planprogram Overordna føringar Forskrift om rammer for vannforvaltningen Plan- og bygningslova Tilhøvet til anna planlegging og næring Organisering av planarbeidet Overordna nivå Regionalt nivå Lokalt nivå Medverknad Vassregion Vestlandet Organisering Inndeling i vassområde Geografisk avgrensing for første planperiode Kort om status i vassområda for første planperiode Planprosessen: innhald, framdrift og arbeidsfordeling Innhald og framdrift Innhald og arbeidsfordeling Samanfatte status: kva er gjort på førehand og kva treng vidare utgreiing? Særlege problem i dei prioriterte områda Utgreiing og prioritering av miljøforbetrande tiltak Definere tiltakspakker ut i frå avveging av fordelar og ulemper Konkretisere miljømål for Samanfatte tiltaksprogram Grunngjeving av unntak frå forskrifta sine generelle miljømål Planprosessen oppsummert Vedlegg Vedlegg I: Sentrale ord og uttrykk i arbeidet Generelt Geografiske einingar Organ/utval Plandokument Diverse PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 4

5 1. Planprogrammet 1.1. Omfang av planprogram Forvaltningsplanen skal i prinsippet dekke heile Vassregionen, men i samsvar med 30 i forskrifta, vil planarbeidet for første planperiode dekke eit nærare avgrensa område. Framlagte planprogram gjeld for første forvaltningsplan , og fylgjeleg dei prosessane og oppgåvene som er knytt til arbeidet fram mot vedtak av denne. Til dette planarbeidet er det valt ut to vassområde, sjå kap Første forvaltningsplan og tilhøyrande planprosess skal gi erfaringsgrunnlag til neste planperiode og forvaltningsplan Forvaltningsplan skal omfatte resterande vassområde. Nokre av arbeidsoppgåvene som skal gjennomførast i samband med siste forvaltningsplan skal ferdigstillast innan utgangen av Aktuelt planprogram omhandlar ikkje desse aktivitetane Føremålet med planprogrammet Dette planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeiding av forslag til forvaltningsplan for Vassregion Vestlandet Føremålet med planprogrammet er å informere om planarbeidet, samt sikre ein kjent og heilskapleg planprosess med tidleg medverknad frå alle interessentar. Konkret skal planprogrammet utrede kva som skal planleggast, korleis planlegginga vert organisert, eventuelle problemstillingar og alternative løysningar der dette er relevant, samt kva som må utredast nærare. I tillegg skal det utarbeidast eit tiltaksprogram som vender seg til interessentar i dei ulike vassområda. Figur 1: Målgrupper / aktuelle partar og tema for arbeidet med vassforvaltninga Landbruket som bruker og påvirker av vann kan bli berørt på ulike måter av vedtak i vannforvaltningen. Dette kan gjelde uttak og tilgang på vann, vannreguleringer, utslipp, overgjødsling og bruk av plantevernmiddel. Friluftsinteresserte, som for eksempel holder på med sportsfiske, seiling og padling kan bli berørt. Innbyggeres og boligeieres nærmiljø kan påvirkes av vedtak fattet i vannforvaltningen. Det kan innebære restriksjoner i bruk av areal- og vannområder og kan stille krav til endringer i vannuttak og utslipp. Bedrifter og næringsutøvere kan påvirke vannmiljøet gjennom fysiske inngrep, vannuttak eller utslipp av forurensende stoffer. Aktørene er viktige samtalepartnere I prosessen med eventuelle unntak fra miljømål/kvalitetskrav etter direktivet. Samferdsel utgjører en stor del av Norsk infrastruktur. Transport og Infrastruktur påvirker vannforekomster Både fysisk og kjemisk, og kan gi påvirke økologien i vassdrag og fjorder. Drikkevann og grunnvann av en viss betydning skal avgrenses og beskyttes. Eiere av vannverk generelt, både offentlige og private, bli berørt sammen med brukere og interessenter ved større grunnvannsforekomster Kommunen har mange roller, blant annet skal kommunen sørge for god drikkevannskvalitet og rekreasjonsmiljøer. Samtidig er kommunen ansvarlig for vanntjenester med vannuttak og utslipp av forurensende stoffer fra kommunale renseanlegg,overvannsutslipp mm. Kommunen har et planleggingsog tilsynsansvar for vannressursene og er derfor en viktig part i vannforvaltningen. PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 5

6 Målgruppa for planprogrammet er alle som er interesserte, og vil bli involverte, i arbeidet med vass- og miljøtilstanden i aktuelle vassområde. Særleg vil vi presisere brukarane av vassdraga, som ei viktig målgruppe. God vasskvalitet gir trivelege og varierte opplevingar i og langs vassdraga, som igjen kan bidra til auka trivsel og livskvalitet. Ei anna sentral målgruppe er skuleklassar, som gjennom undervisningsopplegg kan adoptere eventuelle vassførekomstar / elvestrekningar og slik bli involvert i den nye vassdragsforvaltninga. Døme på andre målgrupper og aktuelle partar er synt til i figur Krav til planprogram Krav til planprogram for Forvaltningsplanane for vatn er heimla i Forskrift om rammer for vannforvaltningen 28, og i utgangspunktet ikkje i Forskrift T-1446 Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Sjå pkt. 2.2 for meir informasjon om tilhøve til PBL. PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 6

7 2. Overordna føringar 2.1. Forskrift om rammer for vannforvaltningen Arbeidet med regionale forvaltningsplanar for vatn er heimla i Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften), som er ei verifisering av EU sitt rammedirektiv for vann. Forskrifta vart fastsett og gjort gjeldande frå EU sitt rammedirektiv for vann vart vedtatt av alle medlemstatar i Noreg pliktar via EØS avtalen å fylgje direktivet. Rammedirektivet for vatn og vassforvaltningsforskrifta har som mål å oppretthalde, eventuelt betre, økologisk tilstand i alt vatn, frå brevatn til kystvatn ei nautisk mil utanfor grunnlinja. Fristen for dette er sett til 2015 og 2021 for første og siste planperiode respektivt. Poenget med første planperiode er å etablere eit erfaringsgrunnlag for vidare arbeid med forvaltningsplan og tiltaksprogram for dei vassområda og / eller vassførekomstane som ikkje tilfredstillar det overordna miljømålet. I nokre tilfeller kan det søkast om forlenga frist med inntil 12 år, jf. 9 i forskrifta. Det overordna målet for den nye vassforvaltninga er at alle vassførekomstar skal ha god økologisk status / god tilstand, og ikkje avvike frå naturleg økologisk og kjemisk naturtilstand. For sterkt modifiserte vassførekomstar kan tilstanden ha godt potensial, noko som opnar for reduserte krav til økologisk tilstand. Eit eksempel på ein sterkt modifisert vassførekomst er eit vassdrag som er utbygd til kraftføremål. Sjå også Vedlegg I for definisjonar av SMVF, økologisk status og godt potensiale. Arbeidet med forskrifta skal resultere i sektorovergripande og regionale forvaltningsplanar med fokus på økosystem- og nedbørsfeltbasert forvaltning. Desse planane kan supplerast med meir detaljerte program / planar for delar av vassregionane, for gitte sektorar eller problem. Forvaltningsplanane skal baserast på kartlegging og overvaking av vassførekomstar. Tilstanden i dei enkelte vassførekomstane skal vurderast jf. gitte indikatorar, som definerar økologisk status i høve til overordna miljømål. I Vassregion Vestlandet vil ein også vurdere korleis klimaproblema kan påverke dei tiltaka som må gjennomførast. Figur 2: Klassifiseringssystemet TILSTANDSKLASSE JF: ØKO- LOGISK STATUS / TILSTAND Meget God God Moderat Dårlig Meget Dårlig STATUS I HØVE TIL OVERORDNA MILJØMÅL Miljømål tilfredstilt Naudsynt med tiltak for å nå overordna miljømål PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 7

8 2.2. Plan- og bygningslova Forvaltningsplanane får planstatus som fylkesdelplan etter plan- og bygningslova, jf. PBL Dette inneber blant anna at fylkestinget skal vedta den endelege planen før oversending til Kongen i statsråd. Dei regionale forvaltningsplanane vil vere førande for fylkes- og kommunal planlegging, men vil ikkje overstyre gjeldande forvaltningsplanar. Slik sett vert det ikkje endringar frå dagens situasjon. Jamfør 33 2 i PBL og Forskrift T-1446 Konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven er det ikkje krav om konsekvensutgreiing eller planprogram for planar med miljøforbetrande tiltak. Dersom dei regionale vassforvaltningsplanen likevel dannar grunnlag for inngrep / tiltak som kan ha negative konsekvensar for miljøet, eller som gir vesentlige sosiale eller sosioøkonomiske verknadar, kan det bli krav om KU og planprogram jf. PBL Tilhøvet til anna planlegging og næring Forskrifta er retningsgivande i høve til gjeldande forvaltningsplanar, jf. sektorlover. Aktuelle sektormyndigheiter vil difor treffe vedtak om tiltak etter relevant lovverk. Dette kan innebere avvik frå målsetningane i forskrifta og fylgjeleg frå endeleg vedtatt forvaltningsplan. Akvakultur er avhengig av eit godt og reint produksjonsmiljø for å sikre produktkvalitet. Direktivet og forskrifta sitt virkefelt skal sikre overordna miljømål i kystvatn ut til 1 nautisk mil utanfor grunnlinja. Det vert stilt krav til at også denne verksemda produserar innanfor dei miljømål som regelverket påbyr. Påverknad av rømt oppdrettsfisk og lakselus vil berre verte vurdert ved karakterisering av vassdrag, og ikkje i sjøområda inkludert fjordar. Fiskerinæringa og taretråling er per i dag fritatt frå direktivet sine føringar. Vassdragsmyndigheitene (NVE) sentralt og regionalt har ansvar for verna vassdrag, vurderer nye vassdragsinngrep og reviderer tidlegare gitte konsesjonar i samarbeid med andre offentlege myndigheiter og i samråd med andre aktørar. Arbeidet med Fylkesvise planar for småkraftverk er i gang hos Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Desse vil også få status som fylkesdelplanar. Samla plan for vassdrag er lagt til miljøvernstyresmaktene (DN). Alle desse aktivitetane vil til ein viss grad verte påverka av arbeidet som VRM og VRU skal gjennomføre. Forvaltningsplanen vil gi retningsliner for den aktivitet som dei enkelte sektormyndigheitene skal utøve i planperioden. Samferdsel utgjer ein vesentleg del av norsk infrastruktur både på land og til sjøs. Transport og infrastruktur har konsekvensar for vassførekomstar både kjemisk, fysisk og økologisk. Bygging av transportårer og drift av desse medfører naturinngrep som kan endre økosystem i vassdrag og fjordar. Fylgjeleg vil vasstilstanden kunne avvike frå overordna miljømål i vassforskrifta. Av dei mest vanlege fysiske påverknadane er moloar, kaier, veg-/jernbanefyllingar, kulvertar og stikkrenner. Forureining frå kaianlegg, bunnstoff og utslepp frå båtar og marinaer, avisingskjemikalia for fly, rullebane og vegar er av dei mest vanlege kjemiske påverknadane. Sjå også figur. 1. PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 8

9 3. Organisering av planarbeidet 3.1. Overordna nivå Det nasjonale samordningsansvaret for arbeidet med vassdirektivet og forvaltningsplanane er lagt til Miljøverndepartementet (MD). I tillegg er det utnemnt ei departementsgruppe samt ei direktoratsgruppe. Førstnemnte har ansvaret for å definere forvaltningsmessige, juridiske og økonomiske rammer for arbeidet. Dette inneber blant anna å gjere naudsynte verkemeddel tilgjengeleg slik at tiltaksprogramma kan gjennomførast i samsvar med miljømåla. Direktoratsgruppa skal vere rådgjevande for regionalt nivå, men skal også legge til rette for at krav i direktivet kan gjennomførast. Eksempel på slike krav er karakterisering, kartlegging, fastsetting av miljømål samt revisjon og etablering av overvakingsprogram. På direktoratnivå er Statens forureiningstilsyn koordinator, men frå overtar Direktoratet for Naturforvaltning dette ansvaret. Vedtatt plan skal sendast til Miljøverndepartementet for endeleg godkjenning av Kongen i statsråd Regionalt nivå Etter vassforvaltningsforskrifta er Noreg delt inn i ni vassregionar basert på naturfaglege kriteria og heile nedbørsfelt med tilhøyrande fjordar og kystsone. Kvar av vassregionane skal delast i mindre forvaltningseiningar definert i høve til nedbørsfelt, tilsvarande lik økologisk status og/eller felles fysiske / geografiske parameter. Desse vert omtalt som vassområde. Styresmakta for vassregionane er gitt tittelen vassregionmyndigheit (VRM), og lagt til eit fylkesmannsembete. Vassregionmyndigheitene skal koordinere og legge til rette for det arbeidet som etter forskrifta skal utførast innan gitte fristar. Konkret er det snakk om å definere retningsliner for arbeid i dei enkelte vassområda, følgje opp sektorstyresmakter, kommunar og konsulentar som har oppgåver i samband med forskrifta, gjennomføre eigne oppgåver som til dømes utarbeiding og fastsetting av planprogram og samordne bidrag til forvaltningsplanen. Grovt summert har VRM eit stort ansvar i å lose prosessen gjennom det regionale apparatet, både politisk og administrativt. Samtidig skal medverknadaspektet ivaretakast ved at sektorar, kommunar og andre får gode eigarforhold til vassforvaltninga og forvaltningsplanen. VRM er i samarbeid med vassregionutvalet (VRU) ansvarleg for planprosessen fram til planforslaget vert sendt aktuelle fylkeskommunar for handsaming og vedtak i fylkestinget. Vassregionutvalet (VRU) har, jf. forskrifta, mandat til å fatte naudsynte vedtak i planarbeidet. Vidare stadfestar forskrifta ( 22) at VRU skal vere samansatt av deltakara frå aktuelle sektormyndigheiter, fylkesmannsembete, fylkeskommunar og kommunar. VRM skal etablere og lede VRU. Forskrifta ( 22) krev også at det vert oppretta ei referansegruppe (RG) med representantar frå rettigheitshavarar samt private og allmenne brukarinteresser. Alle grupper med direkte eller indirekte interesse i arbeidet med forvaltningsplanane, og som ikkje er i VRU, skal kunne ha representantar i RG. PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 9

10 RG skal arbeide direkte mot VRU og gje råd med omsyn til aktuelle interesseområde som friluftsliv, ferdselsrettar og/eller økonomiske interesser som reiseliv, energiproduksjon og landbruk. VRU/VRM vil arrangere møter med referansegruppa ved viktige milepelar i planprosessen. I slike periodar vil det vere naturleg å legge fram førebels dokument og resultat slik at RG kan gi sine synspunkt. VRM vil også informere RG sine deltakara om viktig informasjon og undervegsdokument som vert gjort tilgjengeleg på Det kan opprettast fleire referansegrupper dersom VRM i samråd med VRU ynskjer det. Dei ulike sektormyndigheitene, fylkeskommunane og kommunane har ansvar for å utgreie forslag til tiltak samt premissar for fastsetting av miljømål innafor sine ansvarsområde. I tillegg vil kommunane har ei framtredande rolle som planmyndigheit og lokal fagkompetanse Lokalt nivå VRM, VRU og RG utgjer det regionale nivået. Dei konkrete diskusjonane om det enkelte vassdraget, den enkelte vassførekomsten og eventuelle tiltak vil skje på lokalt plan i dei ulike vassområda. Forskrifta er ikkje konkret i høve kva forum som må etablerast lokalt, men tanken er at kvart vassområde vil krevje lokaltilpassa organisering avhengig av aktuelle utfordringar. Ansvaret for å definere arbeidsmetode for lokalt nivå er gitt VRM i samarbeid med involverte kommunar og sektorar. Figur 3: Organisering av arbeidet frå overordna nivå til lokalt nivå Internasjonalt ESA Kongen og Regjeringen Nasjonalt MD SFT / DN Region Fylkestinget VRM VRU RG Lokalt Vassområdeutval - lokale arbeidsgrupper Vassområdeutvallokale arbeidsgrupper Vassområdeutval - lokale arbeidsgrupper PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 10

11 3.4. Medverknad Både vassdirektivet og plan- og bygningslova har krav til medverknad og opne planprosessar. Vassforvaltningsforskrifta er tydeleg på at VRM i samarbeid med VRU skal legge til rette for at alle interesserte får anledning til å innhente informasjon og delta aktivt i planprosessen. Forskrifta seier dessutan at forvaltningsplanen skal skildre eventuelle offentleg informasjon og høyringstiltak, resultatet av desse og moglege konsekvensar i planen som fylgje av tiltaka. Både planprogram, førebels oversikt over vesentlige spørsmål knytt til vassforvaltning i ein vassregion samt utkast til forvaltningsplan skal sendast på offentleg høyring jf. 28 i forskrifta. Høyringsfristen er sett til minimum 6 månader. og skulle slik sett sikre eit tilfredstillande tidsperspektiv for alle som ynskjer å kome med innspel og merknadar til planprosessen og faktisk planframlegg. Høyringsutkast skal sendast til aktuelle fylkesmannsembete, fylkeskommunar, kommunar, offentlege etatar og organisasjonar samt kunngjerast i regionale og lokale aviser. I tillegg vil høyringsdokumenta med informasjonsgrunnlag bli gjort tilgjengeleg for ålmenta gjennom ein webbasert og GIS-basert innsynsløysning. Planprogrammet vil også vere tilgjengeleg på fylkesmannen sine heimesider For å sikre at planprosessen er godt forankra hos fylkespolitikarane vil VRM med atterhald om tidsavgrensingar, legge opp til god og tidleg kontakt med fylkeskommunane. I periodar vil det også vere naturleg å samarbeide med fylkeskommunane ut over den kontakten ein har i VRU. Det same vil gjelde for aktuelle kommunar. Det vil verte arrangert minst eitt møte mellom VRM/ VRU og fylkestingspolitikarane i saka i 2008 og eitt møte med fylkesutvala. Møtet med fylkesutvala kan ein arrangere for de to fylka samla, eller halde eitt møte med kvart fylkesutval. Gjennom hyppige møte vil fylkespolitikerane verte oppdaterte fram mot handsaminga og vedtaket av forvaltningsplanen. I arbeidet er det ønskjeleg med differensiert medverknad, og det er viktig å få fram kva dei ulike gruppene skal bidra med. For alle aktørar må det haldast høyringskonferansar i samband med viktige milepælar i arbeidet.våren 2008 vil det gjelde i samband med høyringa av Viktige utfordringar i Vassregion Vestlandet, i 2009 er det sjølve forvaltningsplanen som skal på høyring. PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 11

12 4. Vassregion Vestlandet 4.1. Organisering Fylkesmannen i Hordaland er oppnemnt til vassregionmyndigheit (VRM) for Vassregion Vestlandet. Denne regionen omfattar alt grunn- og overflatevatn med nedslags og avrenningsfelt, inkludert tilhøyrande fjordar og kystvatn, i Hordaland Fylke og Sogn og Fjordane Fylke. I tillegg ligger små areal i nabofylka Oppland, Buskerud og Rogaland innafor grensene til vassregion Vestlandet. Vassregionutvalet (VRU) vart konstituert av deltakarane ved oppstartskonferansen for planarbeidet. For første planperiode er det gjort vedtak om at relevante kommunar, fylkeskommunar og statlege etatar deltar med ein VRU-representant og ein kontaktperson jf. tabell nedanfor. Representantar i VRU for andre planperiode vert definert på eit seinare tidspunkt. Tabell 1: Representantar i vassregionutvalet (pr ) VRU leiar: Svein Alsaker VRU-representant Kontaktperson Hordaland fylkeskommune Sigmund Olsnes Jomar Ragnhildstveit Sogn og fjordane fylkeskommune Tor Bremer Geir Lyngaas Fylkesmannen i Hordaland Kjell Kvingedal VRM-sekretariat Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Gøsta Hagenlund Merete Farstad Bergen Kommune Lisbeth Iversen Tom Sandahl Stryn kommune Jakob Hammer Odd Rønningen NVE Region Vest Gunnstein Brakestad Katarzyna Eftevand Fiskeridirektoratet Region Vest Kari Morvik Marianne Hufthammer Statens Vegvesen Region Vest Kelly Nesheim Iversen Hilde Sanden Nilsen Kystverket Vest Knut Stenevik John Morten Klingsheim Mattilsynet Regionkontor for Hordaland og Sogn og Fjordane Torgeir Flatebø Ragnar Thorarinsson Merk: Representantar frå fylkesmenn og fylkeskommunar i Oppland, Buskerud og Rogaland vil verte innkalla til møta i VRU når det er trong for det. Arbeidet med å konstituere referansegruppa er under sluttføring. Tabell 2 viser dei organisasjonane som er blitt førespurd om å delta i denne gruppa. Det er sannsynlig at denne deltakarlista må utvidast. Tabell 2: Organisasjonar i referansegruppa (RG) Bergen og Omland Friluftsråd Energibedriftenes landsforening Fiskarlaget Vest Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening FRIFO Friluftslivets fellesorganisasjon FNF (Forum for natur og friluftsliv i) Hordaland Norges Miljøvernforbund Norsk Botanisk Forening, Vestlandsavd. Norsk Havneforbund Norsk Ornitologisk Forening, Hordaland Norsk Ornitologisk Forening, Sogn og Fjordane Norsk Vannforening - Vest PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 12

13 FNF (Forum for natur og friluftsliv i) Sogn og Fjordane Friluftsrådet Vest Greenpeace Norge Grønn Hverdag Hordaland Hordaland Bonde- og Småbrukarlag Hordaland Bondelag Hordaland Idrettskrets Hordaland grunneigar- og sjølaksefiskarlag Innovasjon Norge, Hordaland Innovasjon Norge, Sogn og Fjordane Kongelig Norsk Båtforbund Region Vest Naturvernforbundet i Hordaland Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane Nei til EU Norges Jeger- og Fiskeforbund, Hordaland Norges Jeger- og Fiskeriforbund Sogn og Fjordane Norsk Zoologisk Forening Norske lakseelver Småkraftforeninga Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag Sogn og Fjordane Bondelag Sogn og Fjordane Fiskarlag Sogn og Fjordane Idrettskrins Sogn og Fjordane Notfiskarlag Sogn og Fjordane Skjeldyrkarlag Sogn og Fjordane Skogeigarlag Sogn og Fjordane Turlag Statskog Sør- og Vestlandet Vestnorsk Havbrukslag Vestskog BA WWF Verdens Naturfond På lokalt nivå vil det vere aktuelt å opprette eit eller fleire samarbeidsorgan / arbeidsgrupper / vassområdeutval for kvart vassområde i Vassregion Vestlandet. Då kvart vassområde vil vere ulikt både i høve utfordringar og ressursar er det ikkje mogleg å definere ein mal for korleis lokalnivået skal organiserast. NIVA Rapport LNR føreslår fylgjande generelle organisering: I vassområde med få problem er det mest sannsynleg ikkje behov for eige organisasjonsapparat, og det kan vere aktuelt at vassregionmyndigheita fungerer som sekretariat. For vassområde med viktige utfordringar bør det etablerast eit samarbeidsorgan / vassområdeutval, som er gitt sentrale føringar for funksjon og mandat. Samarbeidsorganet bør involvere representantar frå dei som mest sannsynleg må gjennomføre tiltak, kommunar (politisk nivå), regionale og sentrale offentlige myndigheiter, organisasjonar og brukarar. Organiseringa bør gjerast enkel og ressurssparande. Det bør vurderast å nytte ei interessentanalyse for å identifisere viktige partar. Der miljøutfordringane er store og komplekse må det settast av større ressursar og det må opprettast eit tilfredstillande organisasjonsapparat. Eksempelvis kan det vere aktuelt å engasjere eiga prosjektleiing, samt å opprette uformelle faglige temagrupper som er ansvarlige for å gjennomføre tiltak. Uansett organisasjon på vassområdenivå vil kommunen vere ein sentral aktør i arbeidet Inndeling i vassområde Frå sentralt hald er det estimert vassområde på landsplan. Gjennomsnittleg vil dette tilsvare vassområde for kvar vassregion. Det eit nasjonalt mål at vassområda skal få tilnærma lik storleik i dei ulike regionane. PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 13

14 I perioden vart det gjennomført ei landsdekkande grovkarakterisering jf. EU sitt rammedirektiv for vatn. I samband med dette arbeidet vart det skissert relativt mange vassområde for Hordaland og for Sogn- og Fjordane. Til aktuelle planprosess har Fylkesmannen i Sogn og Fjordane vurdert ulike alternativ med 4, 6, 9, 14 og 24 vassområde. Konklusjonen er at 14 eller 9 vil vere mest føremålsteneleg, men dette må vurderast nærare. For Hordaland er det ikkje gjort tilsvarande analyse, men også her må talet på vassområde reduserast i høve til overordna estimat/vurdering. Arbeidet med å dele Vassregion Vestlandet inn i vassområde vil skje parallelt med pågåande planarbeid. Både VRU og RG skal delta i denne prosessen Geografisk avgrensing for første planperiode Val av pilotområde skal gjerast av VRM i samråd med VRU. Under oppstartsmøtet fekk VRM konsensus for Stryn Vassområde i Sogn og Fjordane, med eit lite område i Oppland, og Nordåsvannet Vassområde i Hordaland. Vassområda er valt for å sikre begge fylkesmannsembeta og andre etatar tidleg, men også variert erfaring med bakgrunn i at områda har ulik karakteristika jf. tabell 3. Tabell 3: Samanlikning av karakteristikk for Stryn (1) og Nordåsvannet (2) vassområde KARAKTERISTIKK STRYN (1) NORDÅSVANNET (2) Vasskraft Uregulert Regulert Demografi Lite urbant Urbant Nedbørfelthøgd Høgtliggande Lågtliggande Sommarvasstemperatur Kaldt Varmt Vasskvalitet Lite påverka Mye påverka Eksotiske artar Lite Vesentlig påverka Organisert engasjement Mindre Meir Laks Ja Nei Kosthaldsråd Nei Ja Varig Verna Ja Nei Vassområde 1: Stryn Vassområde i Sogn og Fjordane: Vassområdet omfattar vassdraga; Strynevassdraget (088.Z), Loenvassdraget (088.2Z), Oldenvassdraget (088.1Z), Vikaelva (088.31Z), mindre bekkefelt og indre del av Nordfjorden jf. fig. 4. Vassområdet har eit totalareal på 1165 km², og dekkjer kommunen Stryn pluss ein liten bit av Skjåk kommune (Langevatnet og Vassvendtjønin på Strynefjellet) i Oppland fylke. Dei tre vassdraga Stryne-, Loen- og Oldenvassdraget er varig verna mot kraftutbygging. Oldenvassdraget vart verna i Verneplan I, medan Strynevassdraget og Loenvassdraget kom med i verneplan IV. Det er utarbeidd Differensiert forvaltningsplan for dei tre vassdraga. PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 14

15 Figur 4: Vassområde 1 Vassområde 2: Nordåsvannet Vassområde i Hordaland Vassområde 2 omfattar Nordåsvannet med tilrennande vassdrag og Grimstadfjorden utanfor. Hovudvassdraga i området er Fjøsanger- og Sælenvassdraget (056.4), Nesttunvassdraget (056.3) og Apeltunvassdraget (056.32). Heile nedslagsfeltet er i Bergen kommune og totalt nedbørfeltareal er 110 km². Vassområdet omfattar også nokre mindre vassdrag. Bergen kommune har nyleg vedtatt Forvaltningsplan for vassdragene i Bergen. Figur 5: Vassområde 2 PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 15

16 4.4. Kort om status i vassområda for første planperiode Vassområde 1: Stryn Vassområde Stryn kommune har lagt ned stor innsats i prosjektet Miljømål for vassførekomster og har gjennom dette arbeidet fått betre oversikt over vasstilstand og moglege ureiningskjelder. For sist nemnte er problemet registrert, men konkret kunnskap manglar. Vidare er det gjennomført ei kartlegging av biologisk mangfald samt at det er gjort ulike fiskeundersøkingar i dei tre lakseelvane; Stryneelva, Loenelva og Oldenelva. For meir informasjon om biologisk mangfald sjå Fylkesatlas Sogn og Fjordane eller Naturbasen. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har dei siste 10 åra og i samband med eutrofieringsovervakinga teke årlege vassprøvar i Stryne-, Loen- og Oldenvassdraget. Vassområde 2: Nordåsvannet Vassområde Bergen kommune har nylig vedtatt ein samla plan for forvaltning av vassdrag innanfor kommunen. Som vedlegg til planen er det bl.a. utarbeida faktaark for Nesttunvassdraget, Apeltunvassdraget, Fjøsangervassdraget og Sælenvassdraget som alle drenerer til Nordåsvannet, og er prioriterte vassdrag med sikte på tiltaksoppfølging i komande år. Planen bygger bl.a. på ei karakterisering av føreliggande kunnskap omkring vasskvalitet i vassdraga jf. EU sitt rammedirektiv for vatn. For aktuelle vassområde føreligg fleire rapportar om miljøovervaking av vasskvalitet, men også på registerting av innlandsfisk, gyteområde og moglege gyteområde for sjøaure samt kulturminne i vassdrag. Andre registreringar føreligg også. Kommunen har utarbeidd eit aktsomhetskart for forureina grunn, som også dekker Nordåsvannet vassområde. Skulane Rå, Smørås, Minde, Fridalen, Landås, Slettebakken, Seljedalen, Sælen, Fjellsdalen og Ulsmåg har adoptert vassdragselement i sine respektive nærområder. PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 16

17 5. Planprosessen: innhald, framdrift og arbeidsfordeling 5.1. Innhald og framdrift Oppstart av arbeidet med forvaltningsplanen skal varslast 6 månadar i forkant ved at planprogrammet vert lagt ut til offentleg høyring. Til første planperiode er frist for offentleggjering av planprogrammet sett til 31. mars Sjølve forvaltningsplanen skal utarbeidast i samsvar med plantema jf. vedlegg VII i forskrifta. Tabell 4 og avsnitt 5.2 oppsummerar innhald, framdrift og arbeidsfordeling, men i grove trekk skal VRM i samråd med VRU og RG gjennomføre fylgjande oppgåver: Val av første vassområde. I Vassregion Vestlandet er dette allereie gjort. Høyringsutkast til planprogrammet skal leggast ut på høyring seinast Frist for å kome med merknadar er sett til Arbeidet med å karakterisere og utarbeide overvakingsprogram for første vassområde skal ferdigstillast innan Oversikt over vesentlege spørsmål i høve til arbeidet med forvaltningsplanen skal ferdigstillast innan Etter vedtak skal oversikta sendast ut på 6 månadars høyring. Forslag til forvaltningsplan med tiltaksprogram skal ferdigstillast innan utgangen av Etter vedtak skal planen med tiltaksprogram leggast ut på høyring i 6 månadar. PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 17

18 Tabell 4: Tidsplan og start på første planperiode Avslutta til Ikkje avslutta 2007/KVARTAL 2008/KVARTAL 2009/KVARTAL FORARBEID Etablere VRU Etablere RG Etablere arbeidsutval / VOU Planprogram på høyring Planprogram vedtatt i VRU Def. prioriterte vassområde Samanfatte status, verna område og overvakingsprogram (ref. pkt. 5.2.) SAMANSTILLE FORSLAG TIL VASSFORVALTNINGSPLANEN Def. særlege utfordringar (ref. pkt. 5.2.) Utarbeiding av oversikt Høyring inkl. høyringskonf Arrangere møter med fylkesk. (og ev. kommuner) om forv. planen Utgreie og prioritere tiltak (ref. pkt. 5.2) Def. tiltakspakke(r) - avveging fordelar/ulemper ved tiltak (ref. pkt. 5.2) Konkretisering av miljømål (ref. pkt. 5.2) Samanfatte tiltaksprogram (ref. pkt. 5.2) Søke om / grunngi unntak frå miljømål (ref. pkt. 5.2) Rapporter prosessen rundt medverknad Utkast til forvaltningsplan på høyring Revisjon av høyringsutkast Forvaltningsplanen til handsaming i Fylkestinget Oversending til Kongen PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 18

19 5.2. Innhald og arbeidsfordeling Samanfatte status: kva er gjort på førehand og kva treng vidare utgreiing? Forvaltningsplanen skal oppsummere resultata frå det arbeidet som jamfør forskrifta skal vere gjort før arbeidet med forvaltningsplanen startar. Denne prosessen dreier seg om å: Karakterisere vassførekomstar og fylgjeleg peike ut kandidatar til sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF). Vurdere kva vassførekomstar som risikerer å ikkje tilfredstille miljømåla innan frist. Utarbeide og gjennomføre program for miljøovervaking. Med utgangspunkt i regionalt miljøprogram vert det fastsett verkemiddel for å møte prioriterte utfordringar. Det vil vere naturleg at vurderingar av tiltak / verkemiddel for å betre miljøtilstanden i vassførekomstar også vert omtalt i regionalt miljøprogram. Fylkesmannsembeta utarbeidar regionalt miljøprogram. Utarbeide ei oversikt over verna område. Vassregionutvalet sitt sekretariat / VRM er ansvarleg for å utarbeide og samanfatte dette tekstbidraget. I dei to vassområda er det i grove trekk trong for fylgjande utgreiingar: I Vassområde 1 vil område/vassførekomstar med usikker status, eller der det føreligg lite data, verte prioritert. Dette gjeld særleg for Vikaelva (088.31Z) og dei mindre bekkefelta som drenerar til indre del av Nordfjorden. Vidare må det takast algeprøvar og prøvar av botndyrsamfunn. Dette skal skje i løpet av vår- og sommarmånadane i I Vassområde 2 er det eit generelt behov for utgreiingar som gjeld økologi og biologisk status både for Nesttunsvassdraget, Apeltunvassdraget og Fjøsangervassdraget (Sælenvannet). Undersøking av fisk, botndyr, dyreplankton, hydrologi etc må vektleggast. For Nordåsvannet bør det leggast opp til eit overvakningsprogram for tilførsel av næringsemne og eventuelle miljøgifter, og for den biologiske effekten av desse. I tillegg må det gjerast eit utgreiingsarbeid som vurderar konsekvensar av utslepp frå båthamnene i Nordåsvatnet. Ei oversikt over tilstanden i dei viktigaste gytebekker for aure må også utarbeidast. Særlege problem i dei prioriterte områda I samsvar med 28 skal eventuelle og vesentlige spørsmål i tilknyting til vassforvaltninga i ein region sendast på høyring seinast to år før ny forvaltningsplan skal tre i kraft. Vassregionutvalet sitt sekretariat / VRM er ansvarleg for å organisere og samanfatte dette arbeidet. Særlege problemstillingar kan vere konkrete inngrep i vassførekomstar / vassområde eller noverande / framtidige brukar- og interessekonfliktar. Sentrale utviklingstrekk i regionen kan også påverke miljøtilstanden. Vassområde 1, Sogn og Fjordane For Stryn Vassområde vil det vere ei utfordring å få redusert tilsig frå jordbruk, spreitt avløp, forureina grunn og sediment, industri og avløp. Det er også ei utfordringa å ta vare på og ev. betre tilhøva for laks og sjøaure (kategori 4b/5). Vidare er det ein del eldre forbyggingar og kanaliseringar (SMVF) innan vassområdet. Utbetring av desse, fysisk og i høve til økologisk potensial, må vurderast. Fleire aktuelle tiltak er omtala i NVE sitt program Miljøtiltak i vassdrag. PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 19

20 Vassområde 2, Hordaland For Nordåsvannet Vassområde vil utbyggingspresset med tilhøyrande konsekvens for miljøtilstand i vassdraga vere ein hovudutfordring også i framtida. Forureining av sjøområda må overvakast nøye og utslepp frå båthamner må kartleggast. I Nordåsvannet vassområde og Nesttunvassdraget opplevar ein skarpare interessekonflikt mellom brukargrupper. Utgreiing og prioritering av miljøforbetrande tiltak Vassforskrifta jf. 22 syner til at aktuelle sektormyndigheiter og styresmakter, innanfor sine ansvarsområde, har ansvar for å utrede forslag til tiltak samt utrede premiss for fastsetting av miljømål. Dette inneber blant anna forslag til tiltak som kan betre miljøtilstanden i vassførekomstar / vassområde med moderat / dårlig / meget dårlig økologisk status. I den grad aktuelle styresmakter meiner det er naudsynt skal tiltak utgreiast for konsekvensar, kostnadseffektivitet eller anna relevant. Ut i frå dette skal dei ulike myndigheitsorgana i samarbeid med eventuelle andre interessentar utpeikt av VRU, foreslå ei sektorovergripande prioritering av tiltaka. I denne fasa skal det ikkje gjerast anbefalingar om ein samla tiltakspakke for det enkelte vassområde, noko som er VRU sitt mandat. Dei same myndigheitsorgana vil vere representert i vassregionutvalet (VRU), som blant anna skal avvege miljømessige fordelar versus samfunnskostnadar og fordelingsverknadar ved dei ulike tiltaka. For å unngå at VRU vert bunden opp i tidlegare vurderingar bør tiltaksutgreiingar på vassområdenivå vere av rein faglig karakter. Med bakgrunn i dette er det viktig at aktuelle styresmakter vert tidleg involvert i arbeidet med tiltaksvurderingar, og at dei gjer faglege vurderingar innanfor sitt ansvarsområde. Like eins er det viktig at arbeidet vert organisert slik at myndigheitene ikkje føler seg bundne når dei i VRU skal ta stilling til kva tiltak som bør / skal gjennomførast. Sektormyndigheiter kan ikkje utan vidare krevje at verksemder som er lokalisert i / ved, eller som påverkar, ein vassførekomst skal utgreie miljøforbetrande tiltak. Definere tiltakspakker ut i frå avveging av fordelar og ulemper På bakgrunn av tidlegare utgreiing og prioritering er neste skritt å sette saman ein realistisk pakke av tiltak for aktuelle vassområde. Tiltakspakken skal vere tydeleg på kva tiltak som bør gjennomførast og kva tiltak som vil krevje unntak frå miljømåla jf. forskrifta I tillegg skal denne fasen avklare kva som er godt økologisk potensiale for sterkt modifiserte vassførekomstane (SMVF). Denne delen av planprosessen vil by på store utfordringar både med omsyn til underlagsmaterialet, men ikkje minst i høve til interessemotsetningar i og mellom kommunar, mellom statlege regionale myndigheiter og i høve til fylkeskommunen / fylkestinget. VRM skal i tillegg ivareta sine ulike funksjonar; sikre framdrift, ivareta miljøpolitikk samt fungere som meklar mellom dei ulike interessegrupper. I Vassregion Vestlandet vil eit sekretariat beståande av fagpersonar frå Fylkesmannen i Hordland samanfatte innsendt material frå ulike myndigheitorgan og eventuelt konsulentar. VRU skal prioritere tiltak ut i frå ulike avvegingar samt framlagde saksdokument. PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 20

21 Konkretisere miljømål for 2015 Konklusjonane frå dei avvegingane som vert gjort av VRU må stadfestast som realistiske miljømål. Dette inneber at miljømåla må konkretiserast og utformast på ein måte som er forståeleg for brukarane. Dette gjeld også for situasjonar der VRU konkluderar med mindre ambisiøst miljømål, eller der miljømålet godt økologisk potensiale vert brukt. VRM er ansvarleg for dette arbeidet. Samanfatte tiltaksprogram Enkelttiltak i tiltakspakkane (jf. pkt 5) for dei ulike vassområda skal samanfattast til eit felles tiltaksprogram, som skal innarbeidast i forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet skal vere tydeleg på kva som er forventa av oppfylging innan dei ulike sektorane med omsyn til kva tiltak som vert prioritert ut i frå tilgjengeleg kunnskap. Jamfør forskrift 25 har tiltaksprogrammet to nivå. Eit er framtidsretta og gir retningsliner for ansvarlege myndigheiter sitt vidare arbeid med gjennomføring av planen. Det andre skal skildre tiltak som allereie er vedtatt. Når det gjeld nye tiltak skal tiltaksprogrammet skildre relevante typar av tiltak som vil bidra til å nå miljømåla. Endeleg avgjerd om gjennomføring av tiltak vert tatt av ansvarleg myndigheit etter relevant lovverk og i etterkant av vedtatt forvaltningsplan. Vedtaket skal gjengis i påfylgjande forvaltningsplan. VRU sitt sekretariat / VRM har hovudansvaret for dette arbeidet. Grunngjeving av unntak frå forskrifta sine generelle miljømål Forskrifta syner til konkrete kriterie for å eventuelt gjere unntak frå direktivet sine mål. Dersom det vert gjort unntak må forvaltningsplanen vere tydeleg på kva som ligg til grunn for unntaket. Grunngjevinga vil bli gjenstand for prøving i etterfylgjande sektoravgjerd, før vedtaket / tiltaket vert tatt inn i planane for planperiode II, eventuelt i ei justert form. Ansvarleg for denne fasen er VRU sitt sekretariat / VRM Planprosessen oppsummert PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 21

22 6. Vedlegg 6.1. Vedlegg I: Sentrale ord og uttrykk i arbeidet Sjå også ord og uttrykk i Generelt Første planperiode: Perioden for gjennomføring av første godkjende forvaltningsplan er frå utgangen av 2009 til utgangen av VRM kan i samarbeid med VRU bestemma at tiltaksprogram og forvaltningsplan for første planperiode berre skal omfatta eit utval av vassområde innanfor regionen. Vassforskrifta gjev kriterium for val av vassområde til første planperiode (vassforskrifta 30). Geografiske einingar Vassregion (VR): Vassforskrifta deler landet inn i 9 vassregionar (sjå kart), som er dei geografiske einingane som dannar utgangspunktet for gjennomføring av vassforskrifta. Ein vassregion består av eit eller fleire tilstøytande nedbørsfelt med tilhøyrande grunnvatn og kystvatn. Grensene mellom vassregionar skal dragast slik at nedbørsfelt ikkje vert delte, og dermed leggja til rette for ei nedbørsfeltorientert vassforvaltning. Vassområde (VO): Avgrensa del av ein vassregion med eit enkelt, deler av eller fleire nedbørsfelt med tilhøyrande grunnvatn og eventuelt kystvatn. Føremålet med å dele inn i vassområde er å etablere føremålstenlege einingar på lokalt nivå for å gje faglege innspel til arbeidet på regionnivå (tiltaksvurderingar m.v.). Det er VRM i samarbeid med VRU som bestemmer eventuell inndeling i vassområde, og som gjev nærare rammer og rettleiing for arbeidet som skal skje på vassområdenivå. Ved inndeling i vassområde skal det takast utgangspunkt i naturgjevne føresetnader, som heile eller deler av nedbørsfelt, fjordar og kystområde. I tillegg skal det leggjast vekt på eksisterande samarbeidsformer mellom kommunar, regionale styresmakter og andre (ålmenne?) interesser, forventa utfordringar og tiltak som er sette i gang (vannforskriften 23). Døme på vassområde ser du her. Vassførekomst (VF): Ei avgrensa mengde av overflatevatn av ein viss storleik, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av desse, eller ei avgrensa mengde grunnvatn. Miljømåla i direktivet og forskrifta er knytte til den einskilde vassførekomsten, og ein vassførekomst skal dermed ha same type vatn og tilstands-/risikoklasse. Storleiken på ein vassførekomst bør vera slik at den er eit fornuftig forvaltningsobjekt, og for ferskvassførekomstar er det laga rettleiande nedre grense for storleiken. Døme på ulike vassførekomstar i eit vassområde ser du her. Organ/utval Vassregionmyndigheit (VRM): Vassforskrifta 20 seier kva for fylkesmenn som skal være vassregionmyndigheit for kvar vassregion (sjå oversikt). Vassregionmyndigheita skal, i nært samarbeid med vassregionutvalet, koordinera arbeidet med å gjennomføra oppgåvene som følgjer av vassforskrifta (vassforskrifta 21). Vassregionutvalet (VRU): Eit samarbeidsorgan for VRM i arbeidet med å gjennomføra vassforskrifta. VRU skal ha representantar frå dei sektormyndigheiter, fylkesmannsembete, fylkeskommunar og kommunar som er omfatta av vassregionen, og er oppnemnt og vert leia av vassregionmyndigheita (vassforskrifta 22). PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 22

23 Arbeidsutval (AU): Der det vil være føremålstenleg storleiken på. VRU, eller der ein har særlege problemstillingar som skal vurderast/handterast, kan VRM/VRU setja ned særlege arbeidsutval der eit utval av representantane i VRU er med. Arbeidsutvalet arbeider då etter mandat frå VRM/VRU, som både kan gå ut på at dei får delegert fullmakt til å følgja opp spesifiserte problemstillingar/oppgåver eller å førebu ei sak for handsaming i VRU. Referansegruppe (RG): Eit organ som VRM/VRU kan rådføra seg med, med representantar frå rettshavarar og private og allmenne brukarinteresser i vassregionen. RG vert oppnemnde av VRM og skal vera nært knytt til VRU (vassforskrifta 22). Arbeidsgruppe/Vassområdegruppe: Ei gruppe som skal koma med faglege innspel til arbeidet med tiltaksprogram/forvaltningsplan på regionalt nivå. Gruppa er samansett med tanke på dei særlege utfordringane i det aktuelle vassområdet, og typiske innspel kan vera knytte til karakterisering og tiltaksvurderingar (tiltaksanalyser). Det er VRM som gjev rammer og rettleiing for organisering av det arbeidet som skjer i vassområda, og legg til rette for at det skjer på ein fagleg forsvarleg måte og innanfor fastsette fristar (vassforskrifta 23). Plandokument Planprogram: Framdriftsplan og arbeidsprogram for utarbeiding av forvaltningsplan. VRM skal sjå til at planprogram vert sende på offentleg høyring seinast tre år før ny forvaltningsplan tar til å gjelda, og høyringsfristen skal vera minst 6 månader (vassforskrifta 28, pkt. a). Forvaltningsplan: Ein samla plan for forvaltning av vassførekomstane i ein vassregion, som bl.a. skal visa miljømål for vassførekomstane og samanfatta tiltaksprogrammet som syner korleis miljømåla kan nåast innan fristane i vassforskrifta (vassforskrifta 26). Forvaltningsplanen er den formelle planen etter forskrifta, som skal handsamast og vedtakast av fylkesting og godkjennast i Regjeringa. Forvaltningsplanen vert utarbeidd av VRM i samarbeid med VRU, og skal vedtakast som fylkesdelplan etter plan- og bygningslova. Godkjent plan skal leggjast til grunn for fylkeskommunal verksemd og vera retningsgjevande for kommunal og statleg planlegging og verksemd i vassregionen. Forvaltningsplan skal godkjennast første gong seinast innan utgangen av 2009, og oppdaterast kvart sjette år (vassforskrifta 29). VRM skal senda utkast til forvaltningsplan på høyring seinast eitt år før ny forvaltningsplan tar til å gjelda (vassforskrifta 28). Lokale tiltaksplanar: Dei meir detaljerte listene med prioriterte tiltak (etter kostnadseffektivitet) som har kome fram etter ein lokal tiltaksanalyse i eit vassområde (ein mindre del av ein vassregion). Tiltaksprogram: Eit sektorovergripande tiltaksprogram for den einskilde vassregionen som skal oppsummera alle relevante fastsette tiltak og alle relevante typar av tiltak som i tillegg er føreslegne for å oppfylla miljømåla i forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet vert utarbeidd av VRM i samarbeid med VRU. Det skal liggja føre første gong innan utgongen av 2009, og oppdaterast kvart sjette år (vassforskrifta 25). Tiltaksanalyse: Ei opplisting og faglig vurdering/rangering av relevante tiltak i eit avgrensa område, normalt eit vassområde. Det vil normalt vera ei arbeidsgruppe (vassområdegruppe) knytt til det vassområdet som utarbeider tiltaksanalysen, som vil vera eit fagleg innspel til arbeidet på vassregionnivå med å setja saman eit tiltaksprogram. PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 23

24 Diverse Beskytta område (verna område]: Område som skal inngå i eit register som skal opprettast etter 17 i forskrifta (sjå vedlegg IV). Registeret skal omfatta følgjande typar beskytta områder: område utpeika eller tiltenkt for uttak av drikkevatn område utpeika for vern av økonomisk betydelege akvatiske arter vassførekomstar utpeika til rekreasjonsformål følsame område for næringsstoff område utpeika for å verna habitat eller arter der vedlikehald eller forbetring av vasstilstand er ein viktig grunn for vernet. Kjemisk tilstand: Uttrykk for den kjemiske tilstanden i ein førekomst av overflatevatn eller grunnvatn i samsvar med klassifiseringa i vassforskrifta vedlegg V og, for førekomstar av overflatevatn, også forskrift om begrensning av forurensing (forurensningsforskriften) kapittel 17. Nedbørfelt: Landareal med avrenning til et bestemt utløpspunkt i ei elv, innsjø, fjord eller i hav. Sterkt modifisert vassførekomst (SMVF): Ein førekomst av overflatevatn som på grunn av fysiske endringar som følgje av menneskeleg påverknad i vesentlig grad har endra karakter, og som er utpeika som sterkt modifisert i medhald av vassforskrifta 5. Som oftast gjeld dette vassdrag med store vasskraftanlegg eller forbygningar, eller kystvatn med havner eller fjordar med endra ferskvasspåverknad. Økologisk potensial: Uttrykk for mogeleg økologisk tilstand i ein sterkt modifisert eller kunstig førekomst av overflatevatn, basert på klassifiseringa i vassforskrifta vedlegg V. Økologisk status/tilstand: Uttrykk for tilstanden når det gjeld samansetning og verkemåte for økosystemet i ein førekomst av overflatevatn, basert på klassifiseringa i vassforskrifta vedlegg V. PLANPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN VASSREGION VESTLANDET 24