LO-leder Gerd Kristiansen på Trondheimskonferansen, januar 2017.

Transkript

1 LO-leder Gerd Kristiansen på Trondheimskonferansen, januar 2017.

2 «Det norske arbeidslivet har i over tjue år vært i kraftig endring. Motoren i denne prosessen er EØS-avtalen.» Nei til EUs landsmøte ØS EØS-avtalen en trussel mot det organiserte arbeidslivet

3 Flommen fra Brussel EØS-avtalen skal sikre fri flyt av arbeidskraft og tjenester (og varer og kapital) på like vilkår i det indre EØSmarkedet. Direktiver og forordninger (rettsakter) blir stadig godkjent i EØS-komiteen og innarbeidet i norsk lov. Forordningene må tas inn ordrett i norsk rett. Direktiver kan ha noe slingringsmonn. Ca rettsakter er tatt inn i EØS-avtalen. 3/4 av dem er mest tekniske bestemmelser. Overvåkingsorganet ESA er avtalens «politi». EFTAdomstolen er klageinstans og «rådgivende» ekko av EUdomstolen.

4 Direktivrekka og gjennomføring i norsk rett Tjenestedirektivet (2009) Vikarbyrådirektivet (2012) Utstasjoneringsdirektivet (2005) Håndhevingsdirektivet (2017) Yrkeskvalifikasjonsdirektivet (FOR endringer , ny lov til beh. 2017) Anskaffelsesdirektivene Jernbanepakke IV Proporsjonalitetssjekkdirektivet (til beh.) pluss mengder av forordninger.

5 Selv EU-tilhengerne er bekymret Den frie bevegelsen av arbeidskraft [i EU] har framskyndet lønnspress nedover og sosial dumping Sveriges statsminister Stefan Löfven på møte for de sosialdemokratiske partiene i Norden ABC Nyheter

6 ESA og EFTA-domstolen følger EU-retten Fri etablering og tjenestekonkurranse går foran faglige rettigheter. EUdomstolen fastslår at markedsfrihetene står over menneskerettighetene. Domstolen sier at lovbestemt nasjonal arbeidsrett og avtaleverk mellom partene i arbeidslivet er underordnet EU-reglene. Laval-dommen og utstasjonering: Tariffavtale som forutsetter forhandlinger skaper «usikkerhet». «Offentlig orden» og «allmenne hensyn», som kan begrunne nasjonale reguleringer, skal forstås snevert.

7 EU-retten kolliderer med den nordiske modellen Den nordiske modellen er spesiell fordi mye beslutningsmyndighet legges på fagbevegelse og avtaleverk. I EU er den rådende tanken at skal man ha fri bevegelighet. Det skaper usikkerhet for kapitalen å forholde seg til forhandlinger og tariffavtaler. Derfor foretrekker de lov. Jussen utfordrer den norske modellen. Beslutninger blir tilbakeført fra fagforeningene til staten. Utstasjoneringsdirektivet legger f.eks. opp til at lønnsbetingelser er lovbestemt.

8 Tjenestedirektivet Ingen direktiver har blitt møtt med så omfattende protester i Europa. Så store at det ble revidert til et «rammedirektiv». Tjenestedirektivets formål om økt konkurranse på tvers av landegrensene fører til økt konkurranse også mellom de arbeidstakerne som skal yte disse tjenestene. Lønna presses nedover. TD artikkel 16 sier at EØS-statene skal respektere tjenesteyteres rett til å yte tjenester på midlertidig basis på deres territorium. «Kongen kan gi forskrifter til gjennomføring av Lov om tjenestevirksomhet i samsvar med EØS-retten.» EU-domstolen og ESA/EFTA har siste ord.

9 Vikarbyrådirektivet og sosial dumping Bruken av vikarbyråer har eksplodert. Det var mellom 600 og 800 bedrifter som leverte bemanningstjenester i det norske markedet i 2012 (Kilde: NHO). De 25 største hadde en omsetning på 15 milliarder kroner. Sysselsettingsloven ble endret i 1994 på grunn av EØS. Før dette var arbeidsutleie strengt regulert. Inntil 2000 var bruk av vikarbyråer forbudt i Norge unntatt i enkelte bransjer (kontor, regnskap, butikk, varelager m.m.). Dette året ble det generelle forbudet fjernet, men med noen begrensninger for innleie fra vikarbyråer og for bruk av midlertidige ansettelser. Ny regjering gjeninnførte noen restriksjoner i 2005.

10 Bemanningsbransjen Vikarbyrådirektivet: tatt inn i Arbeidsmiljøloven, Arbeidsmarkedsloven og Tjenestemannsloven i lønnstakere på korttids-opphold i Norge i 4. kvartal Flest svensker, polakker og litauere. Likebehandlingsprinsippet, kontroll og solidaransvar var blant kravene LO satte for å godta direktivet. ESA sendte brev til regjeringa i 2016 med kritiske spørsmål om implementering av direktivet. Ny arbeidsrettssak 2017 reiser tvil om prinsippet om likebehandling ved innleie.

11 Utstasjonering og håndheving Utstasjoneringsdirektivet sier at minstelønn skal defineres ut fra nasjonal lovgivning og praksis. Tidligere dommer har slått fast at det bare er minimumskrav til sikkerhet osv. som skal gjelde, ellers «ville det berøve direktivet sin effektive virkning» (Laval 80). Pensjon er i det blå En EU-dom fra 2015 sier at vertslandets (Finlands) regler skal gjelde. I dommen står det at betaling for losji og matkuponger ikke er en del av minstelønnen, mens den daglige transporttiden til og fra arbeid, dersom det er over en time, skal anses som en del av minstelønnen. Europeisk fagbevegelse forlangte at direktivet skulle endres. I stedet kom Håndhevingsdirektivet.

12 og håndheving Håndhevingsdirektivet skal forklare Utsendingsdirektivet. Direktivet blir implementert i norsk rett gjennom endring i arbeidsmiljøloven: «Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke lønns- og arbeidsvilkår i lov eller i medhold av lov som skal gjelde for utsendte arbeidstakere». Det er i strid med EØS-avtalen å fastsette minstelønn bare for utenlandske arbeidere fra EØS-området. Lovforslaget åpner for at norske myndigheter kan innføre minstelønn i framtida.

13 Dette vedtok LO-kongressen i 2013 ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må ha forrang foran EU-regler. LO-kongressen 2013

14 Vikarbyrådirektivet og sosial dumping Første gang en EU-dom ble brukt av Høyesterett til å overprøve en norsk tariffavtale var i februar Særaldersgrensa i tariffavtalen til Norsk Flygerforbund var «diskriminerende». 16. desember 2016 erklærte Høyesteretts flertall at boikotten til havnearbeiderne var ulovlig, og dermed at fortrinnsrettsbestemmelsen i tariffavtalen var ulovlig. Høyesterett slo fast: Norges forpliktelser etter EØS-avtalen «skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold». (EØS-loven 2 )

15 Holship-dommen i Høyesterett «Uansett hvordan ILO-konvensjon nr. 137 artikkel 3 skal forstås, må den etter EØSloven 2 stå tilbake for etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31.» «Mens rettigheter etter EØS-avtalen kan rettferdiggjøre inngrep i grunnlovfestede eller konvensjonsbaserte menneskerettigheter, kan grunnlovfestede eller konvensjonsbaserte menneskerettigheter rettferdiggjøre inngrep i rettigheter etter EØS-avtalen.» «Hvis det for Norges del oppstår en konflikt mellom EØS og EMK, så er det alminnelig antatt at EØS-avtalen må vike, med andre ord kan EØS-avtalen etter norsk rett ikke gis forrang for EMK, og dette er et spørsmål som er helt opp til nasjonale domstoler.» LOs internasjonale avdeling, 2016.

16 Allmenngjøring for fall? Lov om Allmenngjøring kom samtidig med EØSavtalen (1992) for å hindre sosial dumping. Tariffnemnda kan allmenngjøre hele eller deler av tariffavtalen i enkelte bransjer eller regioner. Dette er gjort innenfor verftsindustrien, byggfag, fiskeindustri og flere servicenæringer. Allmenngjøring betyr at minstelønnssatser og andre elementer kan gjøres gjeldende også for de som ikke er organiserte. Men ESA reiser strid om alt som går utover lønn og arbeidstid. Lov om allmenngjøring tillater utvidet bruk av boikott som kampmiddel. Vil havnearbeiderdommen gi presedens for å innsnevre retten til bruk av boikott for å opprette tariffavtale?

17 Den «delikate» verftsaken EU mener i utgangspunktet at bare arbeidstid og lovregulert minstelønn kan allmenngjøres ut fra tvingende samfunnsmessige hensyn. Høyesterett kom i 2013 enstemmig til at alle allmenngjorte deler av verftsoverenskomsten oppfyller de EØS-rettslige krav til allmenngjøring og at forskriften er gyldig. Den opponerte dermed mot EFTA-domstolen. NI/NHO og ESA mener kost, reise og losji ikke skal omfattes og har reist ny klagesak. LO, NHO og regjeringa vil unngå at EFTA-domstolen dømmer allmenngjøring for «ulovlig» før LO-kongressen og valget. Derfor foreslår regjeringa at LO/NHO bearbeider tariffavtalen slik at den er akseptabel for kontrollorganet ESA. «Regjeringa sto opp for dommen i Høyesterett, og nå forventer de at vi i tariffoppgjøret neste år klarer å finne en løsning på reisebestemmelsene som ESA kan godta.» Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet.

18 Transportsektoren: Kabotasje Kabotasje er å ta oppdrag innad i et annet land. Det er i utgangspunktet forbudt. Men EØS åpner for såkalt midlertidig kabotasje. Det betyr inntil tre innenlandske transportoppdrag. Også med tom bil fra naboland. Kabotasje er ofte sosial dumping og truer veisikkerheten.

19 ESA vil ha vekk løyveplikten Drosjenæringa har gjennomgått flere dereguleringer siden sist på 1990-tallet. Flere selskaper konkurrerer. Fylkeskommunen avgjør fremdeles hvor mange løyver som skal gis. ESA vil ha vekk løyvetaket fordi det hindrer den «frie etableringsretten». Resultatet blir enda mer vill vest-tilstander i taxibransjen. Uber etc. vil tjene på det.

20 EUs tredje postdirektiv - fullt frislipp på postmarkedet Ved en «glipp» vedtok Arbeiderpartiets landsmøte i 2011 at Norge skulle bruke reservasjonsretten, mot partiledelsens vilje. Regjeringsskiftet i 2013 sørget for at reservasjonsretten heller ikke denne gangen ble prøvd i praksis. Konsekvenser så langt: Oppsigelser i Posten. Full liberalisering av posttjenester, også brev. Distribusjonsselskapet Norpost er nå konkurs.

21 Jernbanereformen og EUs jernbanepakke IV Jernbanepakke 4 skal fjerne alle hindringer for full liberalisering og privatisering av jernbanenes drift. Strengere norske opplærings- og sikkerhetskrav er motsatt av harmoniseringsvisjonen som ligger i direktivet. Bakgrunnen for togstreiken høsten 2016 var kravet om nasjonal opplæringsstandard. A. Teknisk pilar skal fjerne tekniske konkurransehindre B. Politisk pilar skal fjerne politiske hindringer

22 Hvem er kvalifisert? Og hvem skal bestemme? Ny lov om yrkeskvalifikasjoner bygger på endringsdirektiv. Vil i praksis senke kvalifikasjonskravene for at tjenesteutøvere skal «flyte fritt». Begrunnes med Lisboastrategien som har som mål at EU innen 2010 skulle bli «den mest konkurransedyktige og dynamiske, kunnskapsbaserte økonomien i verden». 163 regulerte yrker er omfattet av direktivet, hvorav 72 helsepersonellyrker. Statsborgere fra Sveits er delvis unntatt. «Når en EØS-borger med yrkeskvalifikasjoner fra et tredjeland flytter innen EØS, kan ikke godkjenningsmyndigheten i EØS-staten nekte å godkjenne kvalifikasjonene hvis det tidligere har blitt godkjent i en annen EØS-stat.» Prop. 139 L ( )

23 E-tjenestekort og proporsjonalitet Innføring av et e-tjenestekort (europeisk profesjonskort) skal gjøre nasjonal kontroll «overflødig». Nasjonale yrkeskrav må være strengt nødvendige og «balanserte». Kommisjonen skal forhåndsvarsles ved planer om nye krav. Et eget direktiv for proporsjonalitetssjekk skal sikre mot for strenge nasjonale krav.

24 Offentlige oppdrag (ILO 94 og Rüffertdommen) ILO-konvensjon nr. 94 skal hindre at lønn, arbeidstid og arbeidsvilkår blir avgjørende for hvem som blir tildelt et offentlig oppdrag. Den skal sikre at offentlige kontrakter ikke kan bidra til et press nedover på lønns- og arbeidsvilkår. Ved offentlige oppdrag skal arbeidstakere sikres «lønninger (herunder også andre godtgjøringer), arbeidstid og andre arbeidsvilkår som ikke er mindre fordelaktige enn de som, for arbeid av samme slag innen vedkommende fag eller næringsgrein i det distrikt der arbeidet blir utført, er fastsatt» f.eks. ved tariffavtale, lov eller forskrift. Overvåkingsorganet ESA reagerte på den norske forskriften. ESA viste til at ordlyden etter Rüffert-dommen var i strid med EØS-reglene. Forskriften ble justert i Regjeringa (Stoltenberg II) godtok at det bare er minstelønna i tariffavtalene som kan kreves samt lønns- og arbeidsvilkår som er i tråd med det taket som utstasjoneringsdirektivet setter.

25 Næringsminister Monica Mæland har sendt ut høringsforslag for å myke opp skipsregister-reglene 700 arbeidsplasser på vei ut av Norge ESA mener at forbudet mot registrering i NIS av skip i slik fart, er i strid med bestemmelsen om fri flyt av tjenester i EU/EØS. 6 LO-AKTUELT

26 Color Line - NIS og EØS Norge har to skipsregistre: NOR og NIS Ved etableringen av NIS ble det åpnet for bruk av utenlandsk mannskap på hjemlandets lønnsvilkår, helt i tråd med EUs utstasjoneringsdirektiv. Foreslått endring i NIS-forskriften medfører at passasjerskip som går i fast rute mellom en norsk og en utenlandsk havn eller mellom nordiske land kan registreres i NIS, når strekningen de trafikkerer er lengre enn 175 nautiske mil. Næringsminister Monica Mæland begrunner regelendringen med at dagens praksis strider mot EØS-avtalen. ESA mener at forbudet mot registrering i NIS av skip i slik fart, er i strid med bestemmelsen om fri flyt av tjenester i EU/EØS.

27 Minstelønn neste? EU vil pusse på fasaden og har blåst nytt liv i sin «sosiale dimensjon». Minstelønn er ett av forslaga fra Kommisjonen. Bare de nordiske landa, Østerrike, Italia og Kypros har i dag ikke lovbestemt minstelønn. Danmark har protestert mot angrep på den danske modellen.

28 EØS diskriminerer EØS likebehandler i teorien, diskriminerer i praksis. Nei til EU er ikke imot arbeidsinnvandring som sådan. Vi er mot diskriminering og sosial dumping som undergraver faglige og sosiale rettigheter. Faktisk er utlendingsloven bedre enn EØS: «Lønns- og arbeidsvilkår er ikke dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen. Dersom slik tariffavtale eller regulativ ikke foreligger, skal lønns- og arbeidsvilkår ikke være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke.» 23 b)

29 Ikke sitt stille i båten! Takk for meg!