Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Bosetting av enslig mindreårige (EM) flyktninger i 2014

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F31 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Linda Løvrød Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite Levekår Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret Bosetting av enslig mindreårige (EM) flyktninger i 2014 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Stjørdal kommune stiller seg positive til å bosette 5 enslig mindreårige flyktninger i alderen år i Barneverntjenesten skal fortsatt ha tilbud om oppfølgning av EM inntil de er 23 år 3. Finansiering av tilbudet skjer ved bruk av tilskuddsmidler, tidligere avsatte midler til tiltaket samt nye overførte midler fra staten. Saksopplysninger: Stjørdal kommune har et eget team som arbeider med bosetting og oppfølging av enslig mindreårige flyktninger. Dette ble en permanent ordning fra og med Teamet er organisert under barneverntjenesten. Stjørdal kommune har fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) mottatt forespørsel om å bosette 5 enslig mindreårige flyktninger i Viser til politisk sak 56/12 behandlet i kommunestyret august 2012 hvor det ble besluttet følgende: 1. Stjørdal kommune stiller seg positive til å bosette 4 enslige mindreårige flyktninger i alderen år, i 2012

2 2. Bosettingsarbeidet styrkes ved og midlertidig å ansette 2 miljøarbeidere. Stillingene finansieres ved bruk av Disposisjonsfond ungdomsflyktninger i perioden Enslig mindreårige team (EM-team) har siden oppstarten vært økonomisk selvhjulpne. For å kunne opprettholde tilbudet og voksentettheten slik tilbudet er i dag, blir dette økonomisk utfordrende i 2014 og Historikk Stjørdal kommune har en godt etablert flyktningetjeneste som har lang erfaring med bosetting og integrering av flyktninger. Denne kompetansen, sammen med andre enheters kunnskap om barn og unge og deres behov, var bakgrunnen for at kommunen startet bosetting av enslig mindreårige mellom 15 og 18 år i I desember 2009 ble det bosatt 8 gutter, 10 gutter i 2010 og i har det blitt bosatt 4 gutter hvert år. Pr. i dag har kommunen tatt imot 30 enslig mindreårige for bosetting, samt fått en anmodning fra IMDi om å ta imot 5 nye i av de 30 som hittil er bosatt, har etter fylte 18 år startet opp i Introduksjonsprogrammet for flyktninger. En har blitt gjenforent med mor og er av den grunn avsluttet som enslig mindreårig flyktning. En ønsker ikke frivillige hjelpetiltak fra barneverntjenesten utover 18 år. Dette gjør at teamet nå har oppfølgning med 24 ungdommer. De er hovedsakelig fra Afghanistan, 5 fra Somalia og 1 fra Gambia. Alderen varierer fra 9 21 år. Som følge av reduksjon i antall enslig mindreårige asylsøkere (EMA) til Norge, har det etter 2010 vært sterk nedgang i behovet for bosetting, selv om det kom noen flere i 2012 enn året før. I 2009 kom det 2500 EMA til Norge, i 2010 kom det 895 og i 2011 var tallet sunket til 850. I 2012 var det en økning til 960 enslig mindreårige asylsøkere til Norge. Enslig mindreårige flyktninger Enslig mindreårige asylsøkere (EMA) er barn og unge som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte for å søke asyl, eller som kommer til Norge som overføringsflyktninger via FNs Høykommissær for Flyktninger. Når en enslig mindreårig flyktning har fått oppholdstillatelse i Norge er han ikke lenger asylsøker og omtales som enslig mindreårig (EM). De fleste som kommer er gutter og nær halvparten er fra Afghanistan. Andre store opprinnelsesland er Somalia, Eritrea, Marokko og Algerie. Statlige tilskudd til enslig mindreårige flyktninger (EM) Kommuner som bosetter EM får utbetalt et særtilskudd. Tilskuddsbeløpet for 2014 er på kr ,- pr. EM. Tilskuddet utbetales for personer som var under 18 år ved ankomst til landet og utbetales til og med det året den enslig mindreårige fyller 20 år. I tillegg til dette særtilskuddet mottar kommunen et ordinært integreringstilskudd, likt det kommunen får utbetalt for andre flyktninger som bosettes. Dette tilskuddet utbetales over 5 år uavhengig av alder på den som bosettes. Tilskuddet utgjør kr ,- fordelt på de fem første årene flyktningene bor i kommunen. Tilskuddet er ment å dekke kommunens utgifter til bosetting. Oversikt over tilskudd fra IMDi EM 2014: Særlig tilskudd: fra ankomst mnd. Integreringstilskudd: fra ankomst år 1. bosettings år Kr Kr bosettings år Kr Kr bosettings år Kr Kr bosettings år Kr Kr bosettings år Kr Kr

3 Bosettingsordninger som etableres og hjemles i barnevernloven Utgangspunktet for arbeidet med EM er at barna/ungdommene er kommet til Norge uten foreldre. Denne situasjonen for et barn er i seg selv bekymringsfull og krever en barnevernfaglig tilnærming. I de tilfeller hvor det blir satt i verk barneverntiltak etter Barnevernloven gir Staten, etter Barnevernloven 9-8, kommunen tilskudd til dekning av utgifter. Tilskuddet dekker kommunens utgifter utover en egenandel som for 2014 er kr ,- pr. mnd., med søknad om refusjon fra kommunen. Det er usikkert hvordan ordningen vil bli i 2014, men det var foreslått i statsbudsjettet at kommunen skal få kun 80 % refusjon av utgiftene, mot 100 % dekning nå. Søknad om refusjon gjelder tom ungdommen fyller 20 år. Utover fylte 20 år får kommunen kun integreringstilskudd for EM innenfor de fem første bosettingsårene. Alle driftstiltak for EM, hvor den enslig mindreårige er bosatt i for eksempel et kommunalt bo- og omsorgstiltak, kan kommunen beregne statlig refusjon for. Kommunen kan inkludere faste utgifter som lønnsutgifter til miljøarbeider som utfører nødvendig oppfølging, husleie, fritidstiltak, utgifter til livsopphold m.m. Utgiftene fordeles på den enkelte EM, også de over 20 år. I tillegg kan det søkes refusjon for andre nødvendige tiltak for den enkelte når det kan begrunnes i særlige behov for det enkelte barn. Det er ikke satt noe øvre grense for hvor store utgifter som kan refunderes. Det ytes ikke statlig refusjon for dekning av etableringsutgifter/investeringsutgifter kommunen har i forbindelse med bo- og omsorgstiltak for EM, dvs. kjøp av bolig, innskudd i leilighet, møbler og annet utstyr/inventar. Men som nevnt ovenfor, ytes det refusjon for løpende utgifter til drift av bo- og oppfølgingstiltak, herunder husleie. Refusjonsordningen gjelder ikke for utgifter i forbindelse med skole/utdanning (med unntak av leksehjelp), helsetjenester og utgifter til verge. Utgiftene til skolegang dekkes av øvrige statstilskudd som kommunen mottar i forbindelse med bosetting av EM. Organisering tiltak Det ble i startfasen etablert et samarbeidsteam, EM-team, rundt de enslige mindreårige. Teamet bestod av representanter fra tjenestene barn og ungdom, flyktningetjenesten, voksenopplæringen og barnevernet. Disse skulle ha et felles ansvar for tiltak rundt de enslig mindreårige som kom til kommunen. Det ble ansatt en koordinator i 50 % stilling og en miljøterapeut i 100% stilling som skulle ha oppfølgingsansvaret for ungdommene. Fra september 2012 ble dette endret til at det er barneverntjenesten som alene har ansvaret for bosetting og oppfølging av enslige mindreårige i Stjørdal kommune. Dette etter evaluering av ordningen i mars 2012 der politiet, flyktningetjenesten, helsestasjonen, voksenopplæringen, enhet barn og ungdom og barneverntjenesten deltok. Det ble også konkludert med behov for tettere voksenkontakt på kveld og helg. Dette var også ungdommenes ønske. Det ble etter dette vedtatt i kommunestyret og ansatte midlertidig 2 miljøarbeidere, jmf. kommunestyrevedtak 56/12. Barneverntjenesten samarbeider fortsatt tett med flyktningetjenesten, barn og ungdom, voksenopplæringen, samt de videregående skolene på Stjørdal. Etter hvert som flere ungdommer ble bosatt, økte behovet for flere ansatte. Nå er det fast ansatt teamleder/barnevernkonsulent i 80% stilling, barnevernkonsulent i 50% stilling, 40 % merkantil, 450 % miljøterapeut-/ miljøarbeiderstillinger fordelt på 5 personer. Disse utgjør EM-teamet. Miljøteamet, som består av miljøterapeutene og miljøarbeiderne, har den daglige kontakten med og oppfølgingen av ungdommene. EM-team har etablert en base i Kjøpmannsgata 8. Her er det kontorer, stue, kjøkken med spiseplass, aktivitetsrom med biljardbord, møterom, lekserom og datarom. Mye av aktivitetene rundt ungdommene foregår her. Det er tilbud om middag og leksehjelp to ganger i uka, det holdes temakvelder, samtalegrupper, spillekvelder og biljardturneringer på basen. Miljøteamet jobber turnus og basen er åpen mandag, onsdag og torsdag , tirsdager , samt annenhver helg med åpningstid fredag 08 24, lørdag og søndag Barneverntiltak:

4 For alle EM som blir bosatt i kommunen iverksettes det barneverntiltak; det vil si frivillig hjelpetiltak til de er 23 år. Fra de er 18 år kan de velge om de ønsker fortsatt bistand fra barneverntjenesten. Bolig oppfølging: De fleste bor to og tre sammen i hus/leiligheter, fem bor i egen leilighet, en bor sammen med eldre bror, to har vertsfamilie og en bor i fosterhjem. Vertsfamilienes hovedoppgave er å være trygge voksne for ungdommen, samt bidra til at de integreres i det norske samfunnet. De skal videre hjelpe ungdommen med å få et innblikk i hvordan en norsk familie fungerer i hverdagen, de skal gi boveiledning og de skal hjelpe til med lekser og skolearbeid. Fosterhjemmet er en frivillig plassering hos guttens besteforeldre som han kom til Norge sammen med. Skole: Voksenopplæringen organiserer norskopplæring og grunnskoleløp for EM i Stjørdal kommune. Er de 16 år eller yngre får de plass i mottaksklasser på barne- eller ungdomsskole. Når ungdommene har fullført grunnskoleopplæringen, søker de seg inn på videregående skole. Ole Vig videregående skole har tilbud om Innføringsklasse til de ungdommene som trenger et ekstra år før de er klar for VG1. På nyåret 2014 var det en EM på barneskole, en på ungdomsskole, åtte på voksenopplæringen, en i innføringsklassen, ni på ordinær videregående skole, en på lærekandidatordning og tre i jobb som lærlinger. Økonomisk bistand: Høsten 2013 hadde barneverntjenesten en evaluering av innvilgelse av økonomisk bistand til EM. Fremover skal miljøarbeiderne ha tettere oppfølgning med EM, noe som innebærer månedlige økonomimøter med hver enkelt fom. desember 2013/ januar Dette for å være mer bevisst på at barneverntjenesten kun skal supplere økonomisk bistand. Dette er et tiltak som særlig retter seg mot de ungdommene som har skaffet seg deltidsjobb og dermed har egen inntekt, i tillegg til å øke alle ungdommenes bevissthet rundt egen økonomi og økonomistyring. Ordinært får der innvilget livsopphold, som er sammenlignet med satser fra NAV. I tillegg dekkes utgifter til husleie, strøm, etablering, en fritidsaktivitet etter satser, felles sommerferietur, dekning av utgifter til søknader v/ UDI, samt motivasjonspenger i forhold til sommerarbeid. Ungdommene skal også ha mulighet til å tjene kr 2000,- som et supplement til livsoppholdet. Dette for å spare til førerkort, inventar utenom etablering, ferie, samt motivere til å skaffe seg lønnet arbeid. Verge hjelpeverge: Ved bosetting i kommunen blir det av fylkesmannen oppnevnt en hjelpeverge som skal sikre ungdommens rettssikkerhet, samt at dens interesser blir ivaretatt ved bosetting. Dersom man er sikker på at foreldrene er døde blir det oppnevnt en verge. Vergens/hjelpevergens ansvar opphører når den enslige mindreårige fyller 18 år. Helsesøster: Det ble ansatt ny helsesøster i Stjørdal kommune 15.okt EM-teamet ønsket et helsesøstertilbud til sine ungdommer og det ble tatt snarlig kontakt med helsesøster etter tiltredelse. Helsesøster har ansvar for å vaksinere etter Det Norske Barnevaksinasjonsprogrammet. Helsesøster tilbyr en førstegangsundersøkelse hos flyktningelege. Det kan ta tid før ungdommen får fastlege, og da er dette tilbudet viktig. Helsesøster er i lokalene til EM ca. 2 3 timer annenhver uke. Hun er da tilgjengelig for ungdommene for en samtale. Samtalene går ofte på psykisk helse, seksuell helse og helse generelt (kosthold, søvn,

5 trening, skole og sosiale utfordringer). Helsesøster er også en viktig støttespiller for EM-teamet og det foregår ofte anonyme drøftinger. Hun kan i tillegg henvise til skolelege på Ole Vig vgs for lavterskeltilbud dersom det er behov. Frivillighetssentralen: Frivillighetssentralen har en 50% ressurs mot bosatte flyktninger. Gjennom denne fikk de første ungdommene som ble bosatt mulighet til å få småjobber som snømåking, gressklipping, husmaling, rigging av utstyr til konserter og liknende, samt mulighet til å skape seg et nettverk gjennom frivilligheten. Det ble videre forsøkt å rekruttere støttefamilier gjennom Frivillighetssentralen og lokalavisa, med lite hell. Det er politisk besluttet at det skulle overfører tilskudd fra EM i perioden for å dekke 0, 25 % stilling. Tilbudet slik det er i dag, og veien dit Miljøteam, som har den daglige oppfølgingen av ungdommene, sier at det som synes å fungere best er å tilbringe mye tid sammen med den enkelte ungdom. Når man tilbringer mye tid sammen skapes lettere en tett relasjon og grunnlaget for tillitt legges. Det er også viktig å ha tid og lokaler til aktivitet, ettersom erfaring viser at aktivitet er en god inngangsport til relasjonsbygging. Gjennom å bruke tid på ungdommene, snakke med dem, lytte til dem og ha aktiviteter sammen med dem, får man bedre oversikt over hva som rører seg, hvem som er sammen med hvem, hvem som har behov for mye oppfølging og hvem man kan trappe ned oppfølgingen til. Det blir også lettere å avdekke om noen sliter med ensomhet, konflikter i gruppa, hvem som trenger helsehjelp osv. Da Stjørdal kommune vedtok å bosette enslige mindreårige i 2009, var tanken at ungdommene skulle klare seg mest mulig selv, med litt oppfølging i hverdagen. Erfaringen viser ar de har behov for mye mer voksenkontakt enn det de fikk i starten, særlig de første årene etter bosetting. Det er da de er usikre og ukjente med landet og systemet, ukjente med kodene og trenger veiledning av trygge og tydelige voksne. Politiet ga uttrykk for at de savnet noen å kunne ringe til på kveldstid og i helgene, mens skolene trakk frem at dersom det sosiale livet ikke fungerer, er det vanskelig å få det faglige på plass. I tillegg meldte også ungdommene selv om savn av voksenpersoner å ta kontakt med på kveld, natt og helg. Det merkes stor endring etter at miljøteamet ble styrket, turnusen ble innført og det ble opprettet en base. Nå vet ungdommene hvor de finner EM-team og de har et sted hvor de kan slappe av, få seg litt mat, treffe jevnaldrende og voksne. De vet også at det arrangeres ulike aktiviteter på basen på kveldene og i helgene. Voksenkontakt beskyttende faktor: EM-ungdommene på Stjørdal ønsker et liv likt norske ungdommers liv, få utdanning og jobb, samt kontakt med gode voksne som vil dem vel og som kan hjelpe dem med det de trenger hjelp til. Dette stemmer overens med rapporten Avhengig og selvstendig som viser til en tidligere studie blant enslig mindreårige, der ønsket om å bli behandlet som en vanlig ungdom, få utdanning og å ha en voksen som bryr seg var de mest fremtredende behovene de enslige mindreårige ga uttrykk for. Rapporten viser til at det er en sammenheng mellom depressive plager og manglende voksenkontakt og at barn/ungdom er mer beskyttet mot de psykiske effektene av belastninger, motgang, overgrep eller traumer dersom de har minst en voksenperson de er knyttet til. Forskning bekrefter at det som kjennetegner de barna/ungdommene som klarer seg bra er at det har vært et voksent menneske som har fulgt dem nært og omsorgsfullt over tid.

6 Regnskap og Budsjett : Arter Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Budsjett Lønn Driftsutgifter Kjøp av tjenester Overføringer Finansutgifter SUM UTGIFTER Salgsinntekter Statstilskudd/BUF Sykepengeref Svangerskapsref Andre refusjoner Tilskudd fra IMDi Overf.fra fond SUM INNTEKTER NETTO Med tilsvarende drift som i 2013 og med bosetting av 5 nye ungdommer vil foreslått budsjett for 2014, inkl. restoverføring fra disposisjonsfond for ungdomsflyktninger, i utgangspunktet medføre underdekning på kr 0,8 mill. Dette i hovedsak fordi tjenesten skal ha oppfølgning av 15 ungdommer med redusert/ uten statlig tilskudd. Kr. 0.8 mill. vil bli overført fra øremerkede midler som flyktningetjenesten disponerer og prioriterer slik at tilbudet fullfinansieres. Dette i tråd med tidligere praksis. Forslag til videreføring av arbeidet Det viktigste for å lykkes når man skal jobbe med enslige mindreårige flyktninger er å skape relasjon. For å klare å skape en relasjon er det avgjørende med tett oppfølging. Ungdommene selv sier at de har det mye bedre på Stjørdal nå etter at Miljøteamet ble styrket med 2 stillinger og etter at EM-team fikk base i Kjøpmannsgata 8 og begynte å ha kvelds- og helgeåpent. EM-team registrerer at man kommer i bedre kontakt med ungdommene nå enn før basen ble opprettet. Dette fordi ungdommene trives på basen og derfor oppsøker den, samt at det stort sett er ansatte til stede. Når man har skapt en slik møteplass er også grunnlaget for å skape relasjon tilstede. EM-team opplever at ungdommene er roligere, tryggere, mer positive og at de ansatte lettere klarer å avdekke dersom det har skjedd noe som bør tas opp eller som er vanskelig for ungdommene. Miljøteamet drar ofte på hjemmebesøk når det er kvelds- og helgeåpent. På denne måten har man større mulighet for å avdekke forhold i hjemmet som det bør jobbes med, eller avverge helgebråk.

7 Man ser at det er vanskelig for de enslig mindreårige ungdommene å tilpasse seg livet i Norge. De har ekstra utfordringer når det gjelder språk og kulturforståelse i tillegg til det faktum at de er alene i et helt nytt land. Veldig mange bærer på vonde minner og traumatiske hendelser fra flukten og hjemlandet og savnet etter foreldre og søsken er stort. EM-teamet er disse ungdommene sine nærmeste når de blir bosatt. Det er derfor viktig at man er så tett på som mulig for å kunne hjelpe dem gjennom den første, tøffe tiden i Norge. Integreringsarbeid er tidkrevende. Det tar tid for ungdommene å finne ut hvilken linje de skal gå på videregående skole, det tar tid å lære språk og kultur. Det tar også lang tid å knekke de sosiale kodene blant ungdommene og få norske venner. Det er derfor viktig at EM-team er til stede over tid for å veilede, støtte og oppmuntre dem slik at de lykkes i Norge. Dette er også en viktig del av grunnlaget for avgjørelsen om å jobbe med ungdommene til de fyller 23 år. Etter 4 år med bosetting av enslig mindreårige flyktninger i Stjørdal kommune er samtlige ungdommer under Barneverntjenesten enten på skole eller i arbeid. Det er også 3 stykker som har fått seg lærlingplass. Dette mener vi er resultatet av langsiktig jobbing hvor man har ressurser nok til å være tett på hver enkelt ungdom. Vi tror også at relasjonen som er skapt til hver enkelt gir resultater i form av ungdommer som har tro på at de skal klare seg gjennom enten skolegang eller arbeidshverdag. Det er derfor viktig at det fortsettes å arbeide med enslige mindreårige helt opp til de fyller 23 år slik at de får best mulig grunnlag og utrustning til å bli selvstendige voksne som bidrar til det norske samfunnet. Økonomisk er det en utfordring å drifte aktiviteten slik den er nå i 2014 og Dette fordi vi ser behov for å følge opp ungdommer på tross av at de mister det statlige tilskuddet helt eller delvis i I 2016 vil det bli bedre balanse på ungdommer med og uten tilskudd. Skjevheten kommer av at Stjørdal kommune bosatte 18 ungdommer i løpet av de to første årene, mens de senere årene har det blitt bosatt 4 ungdommer per år. For 2014 har man funnet løsning, og så må det legges fram ny sak for 2015.