Den nordiske modellens fremtid trues den særegne balansen mellom markedsliberalisme og styring?

Transkript

1 Den nordiske modellens fremtid trues den særegne balansen mellom markedsliberalisme og styring? 9. oktober 2007

2 Oversikt Den nordiske modellen Balanse mellom markedsliberalisme, styring og partssamarbeid Tipper balansen i favør av overdreven vekt på kontroll? Lover, regler og tilsyn Rettsliggjøring og granskning Mediemakt Varslingsbestemmelser I så fall: Hva er konsekvensene?

3 Den nordiske modellen Et av modellens kjennetegn har vært balanse mellom hensynet til markedsliberalisme og statlig styring i samarbeid med arbeidslivets parter Dette har bidratt til den spesielle kombinasjonen av vekst, høy sysselsetting, trygghet og egalitær fordeling som kjennetegner de nordiske land Trues nå balansen mellom markedsliberalisme og den særegne nordiske formen for styring? Vokser det fram og forsterkes styringsmekanismer som truer modellens positive effekter? Min påstand: Det er forsterkning av ugunstige styringsformer og ikke markedsliberalisme ( nyliberalisme ) som truer den nordiske modellen

4 Markedsliberalisme Aksept for konkurranse, integrasjon i internasjonale markeder, vilje til å ta i bruk nye organisasjonsformer og ny teknologi, vilje til og aksept for omstilling Markedsliberalisme fremmer verdiskaping, og stimulerer personlig utfoldelse og kompetanseutvikling Faren er privat misbruk, uønskede fordelingseffekter, og andre negative samfunnsvirkninger som eksempelvis risiko for ulykker og naturkatastrofer ved fravær av kontroll

5 Styring og kontroll Lover og forskrifter, offentlige tilsyn og partssamarbeid på ulike nivåer Styring og kontroll ivaretar hensynet til tredjeperson og vitale samfunnsinteresser, gir vern til den svake part, og bidrar til trygghet og fordelingsmønstre som gir legitimitet til omstilling og endring Faren er redusert nyskapning av frykt for å bryte regler, byråkratisk kvelning av initiativ, og at partssamarbeidet gir grobunn for en de facto vetorett til motkrefter i nødvendige endringsprosesser

6 Er balansen i ferd med å tippe? Konklusjon så langt: Det må tilstrebes balanse mellom markedsliberalisme og omstilling på den ene siden, og kontroll, tilsyn og partssamarbeid på den annen Deler av den nordiske modellens suksess er at den har lykkes i å etablere en slik balanse Tipper balansen?

7 Lover, regler og offentlige tilsyn Lover og regler blir svært strenge og detaljerte ved at worst case legges til grunn Politiske prosesser legger i økende gra vekt større på kontroll enn på liberalisering ved utforming av lover og regler, av frykt for å bli stilt til ansvar for uheldige resultater og konsekvenser. Eksempel lav beløpsgrense før innkjøp må ut på anbud, eller generelt forbud mot midlertidige ansettelser Frykt for gjentakelse av spektakulære feil fører til svært detaljerte og prohibitive bestemmelser i bedriftene, også ut fra behovet for å vise handlekraft Eksempelvis anledning til kundepleie eller leverandørkontakt Offentlige tilsyn gis forskriftsmyndighet og domstolslignende status Nye forbud, påbud, dokumentasjonskrav, revisorsystemer og kontrollordninger blir svaret på avvik og nye utfordringer

8 Rettsliggjøring og gransking Flere prosesser tas ut av partsdialogen og inn i rettsapparatet, med fare for mindre gjensidig dialog, læring og utvikling Jurister og formell kontraktsstyring erstatter tillit og uformell konfliktløsning Granskerne kommer Flere prosesser kriminaliseres og behandles deretter, eksempelvis ved at langt flere former for kundepleie tolkes som korrupsjon Uttalelser/påstander om uheldige forhold fra tidligere politimedarbeidere som livnærer seg som korrupsjonsjegere m.m. tillegges autoritativ status

9 Mediemakt og renommé Frykt for medieskapt renommétap er en sterk form for uformell kontroll Medienes makt: Mulighet for å henge ut personer/bedrifter, anonyme kilder, og ikke annen motmakt enn opplagstall Aktiv regissering av renommétap: Én sak følges opp med flere saker, vinklingen er ensidig, eksperter bringes på banen, og etter flere dagers påvirkning tas en meningsmåling som viser svekket renommé. Deretter bringes politikere på banen som ofte vil vise handlekraft ved å innføre lover, regler og sanksjoner som forebygger tilsvarende saker som utløste mediestormen Uformell mediekontroll fører dermed lett til at det iverksettes nye lover, regler og tiltak av formell karakter

10 Varslingsreglene Formål: Beskytte varsling om kritikkverdige forhold av en viss allmenn interesse Krav om forsvarlig varsling Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling kan ha skjedd utforsvarlig Rettspraksis har enda ikke satt seg på området Uklarhet om grensene for forsvarlig varsling kan gjøre virksomhetene overdrevet forsiktige av frykt for å utløse ytringer og medieoppslag som truer omdømmet

11 Hvis jeg har rett Frykt for feil, ødelagt renommé og brudd på et stadig mer detaljert regelverk fremmer konformitet og hindrer nyskapning Avvik fra mål og regler får uforholdsmessig stor oppmerksomhet på bekostning av resultater og fremtidsfokus Omfattende dokumentasjonskrav og byråkratiske prosesser fortrenger resultatorientert ledelse Færre dialogbaserte læringsprosser mellom partene, og flere rettsprosesser Konsekvensen kan bli svekket mulighet for omstilling, verdiskapning og vekst

12 Takk for oppmerksomheten!