SEMESTERBOK. 6. semester. 201 Kull -09

Transkript

1 SEMESTERBOK 6. semester 201 Kull -09

2 2 2/85

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Velkommen til 6. semester! Studiet i fugleperspektiv SEMESTERLEDELSE OG PRAKTISK INFORMASJON Semesterutvalget MEDSEM Studieinformasjon Student-IT Bekrefte utdanningsplan Skikkethetsvurdering Studieseksjonen ved Det medisinske fakultet behandler studiesaker: SEMESTERETS FAGLIGE INNHOLD LÆRINGSMÅL FOR 6. SEMESTER Læringsmål for de enkelte fag UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER Obligatorisk undervisning Regler om fravær fra PBL-undervisning Kommunikasjon og undersøkelsesteknikk i de kliniske smågruppene LÆREMIDLER EKSAMEN OG EVALUERING FRA FORSKERLINJEN TIMEPLANEN ukene Journalopptak til klinikk: PBL-oversikt MEDSEM6 høst Instrukser for medisinstudenter i Akuttmottakene Lokal administrasjon/kontaktpersoner Timeplan MEDSEM FAGLIGE KONTAKTPERSONER (tlf/ kontaktinfo; Lærere) PRAKTISKE PROSEDYRER, anbefalt ferdighetsliste for 6. semester KARTSKISSER ANNET Med buss og bane til undervisningsstedene Nyttige telefonnumre og adresser /85

4 4 4/85

5 1 INNLEDNING Velkommen til 6. semester! I 6. semester skal det undervises 4½ uke i dermatologi og venerologi, 2½ uke i blodsykdommer, 2½ uke i infeksjonssykdommer, og 6½ uke i fordøyelsessykdommer. Videre blir det undervist i endokrine sykdommer med særlig vekt på diabetes mellitus. Ernæringsforstyrrelser, lege-pasientkommunikasjon og allmennmedisinske problemstillinger er andre viktige fagområder. Følgende fagområder inngår i semesteret: Dermatologi, venerologi, hematologi, infeksjonsmedisin, medisinsk mikrobiologi, klinisk biokjemi og fysiologi (KBF), immunologi, indremedisin, kirurgi, ernæringsmedisin, endokrinologi, radiologi, farmakologi, patologi, medisinske atferdsfag og allmennmedisin. Semesteret starter med undervisning i dermatologi - venerologi i de 2½ første ukene. Undervisningen vil foregå på Rikshospitalet. Klinisk undervisning i infeksjonssykdommer finner sted på Ullevål og på Akershus. I de øvrige fagene vil klinisk undervisning foregå på Ullevål (gruppene 1-7), Aker (gruppene 8-12), samt Akershus (gruppene 13-14). Ved semesterslutt (uke 20) blir det en klinisk/praktisk eksamen. Læringsmålene fra 5. semester vil også inngå i eksamen. I dette heftet vil du finne informasjon om hvem som har det faglige ansvaret, om faglig innhold og om læringsmål. Heftet inneholder også timeplan for undervisningsukene 1-19 med angivelse av hvor og når undervisningen i de forskjellige fagområdene finner sted. Ytterligere informasjon finner du på semestersiden: Studenter kan også komme til denne siden via studieportalen: under headingen Mitt studium, semesterinformasjon. Vi ber om at du tar deg tid til å lese semesterboken og informasjonen på semestersiden grundig! Lykke til! Harald Moi semesterleder 5 5/85

6 Rammeplan for blokkundervisning. (Studiet i fugleperspektiv) Sem Blokk Uker Basalfag Uker Parakliniske fag Uker Samf.med.fag Uker Kliniske fag Uker 1 Introduksjon 1 Human biologi 7,5 Integrert anat./fys 6,4 Med.nom. 0,2 Førstehjelp 0,4 Vitenskap/Med. & Samf. 10,5 Statistikk 2 Med. historie 1 Atferdsfag (sos.&psyk) 3 Vit.fil/Metode 2 Evaluering 1 2 Cellebiologi 19 Kjemi 3 Cellebiologi 15 Evaluering 3 Signalveier Sirkulasjon/respirasjon Blod/immuol./mikrobiol Nyre/syre-base 19 Nevro/endokrinologi 2 Sirkulasjon/respirasjo 6 Blod (cellebiologi) 1 Immunologi (cellebio) 1 Nyre (syre-base) 1 Allmennmedisin 0,5 Allmennmedisin 0,5 Foreb.med. (emidem) 1 Etikk 1 Patologi 0,5 Allmennmedisin 0,5 Patologi 2 Farmakologi 1 Klinisk biokj. ogfys 0,5 Immunologi 1 Mikrobiologi (gen) 1,5 Evaluering 1 4 Fordøyelse 7,5 Fordøyelse/ernæring 5 Farmakologi 0,5 Patologi 0,5 Klinisk biokj.og fys 0,5 Bevegelsesapparatet 1,5 Bevegelsesapparatet 5 Atferdsfag 1 Evaluering 1 5 Sirkulasjon/respirasjon Nyre 19 Evaluering 1 6 Fordøyelse/ernæring Hud/blod 19 Evaluering 1 7 Motoriske og sensoriske systemer 19 Evaluering 1 8 Nervesystemet og mentale funksjoner 13 Evaluering 1 Selvstendig oppgave 6 9 Reproduksjon/ Mor-barn 19 Sirkulasjon/respirasj. 2 Nyre/Syre-base 1 Atferdsfag 1 Fordøyelse/ernæring 3 Atferdsfag 1 Nevrobiologi 3 Hode/hals 2 Nevrobiologi 2 Atferdsfag 1 Allmennmedisin Patologi 0,5 Allmennmedisin 0,5 Forebygg. medisin 0,5 Farmakologi 1 Patologi 1,5 Klinisk.biokj. og fys 2 Mikrobiologi 0,5 Farmakologi 0,5 Patologi 1 Klinisk biokj. og fys 1 Ernæring 0,5 Mikrobiologi 1 Immunologi 1 Farmakologi 0,5 Patologi 1 Genetikk 0,5 Reproduksjon 3 Patologi 1,5 Farmakologi 0,5 Klinisk.biokj.ogfys. 0,5 Genetikk 0,5 Allmennmedisin 0,5 Samfunnsmedisin 0,5 Etikk 0,5 Allmennmedisin 0,5 Forebygg. medisin 0,5 0,5 Klinisk undervisn. (Indremed/kirurgi) 1,5 Klinisk undervisn (Indremed/ kirurgi 1 Fysikalsk medisin 2 Kirurgi 1 Radiologi 0,5 Indremedisin 0,5 Indremedisin 3,5 Kirurgi 2 Radiologi 1 Anestesiologi 1 Psykiatri 1 Indremedisin 2 Kirurgi 1,5 Radiologi 0,5 Infeksj.medisin 1 Hud 4 Allmennmedisin 1 Nevrologi 6 Øre-nese-hals 3,5 Farmakologi 1 Allmenmedisin 1 Øye 3,5 Psykiatri 6 Allmennmedisin 0,5 Gynekologi/ Obstetrikk 5,5 Pediatri 6 Psykiatri (barne) 1 Evaluering 1 10 Utplassering 12 Allmennmedisin 6 Indremedisin 3 Kirurgi 3 Pasient og samfunn 7 Allmennmedisin 1 Psykiatri 1,5 Samfunnsmedisin 2,5 Forebygg. medisin 1 Rettsmedisin 1 Evaluering 1 11 Selvstendig oppgave 6 Kirurgi/indremedisin 14 Basalfag 0,5 Patologi 1 Farmakologi 1 Klinisk. biokj.ogfys.0,5 12 Kirurgi/indremedisin/ samfunn 17 Evaluering 1 Atferdsfag 1 Patologi 1 Allmennmedisin 1 Samfunnsmedisin 0,5 Forebygg. medisin 0,5 Indremedisin 4,5 Kirurgi 4,5 Radiologi 1 Anestesi 1 Akuttmedisin 4 Indremedisin 4 Kirurgi 4 Psykiatri 1 6/85

7 2 SEMESTERLEDELSE OG PRAKTISK INFORMASJON Semesteret ledes av et eget utvalg med tre lærere, to studenter og en koordinator. Tabellen nedenfor viser utvalgets sammensetning. 2.1 Semesterutvalget MEDSEM6 Oppdatert oversikt Leder Professor Harald Moi * Olafiaklinikken, O, Trondheimsveien 2, 0560 Oslo Tlf (70) Mobil: E-post: Harald.Moi@medisin.uio.no Lærerrepresentant Førsteamanuensis Petter Gjersvik, Seksjon for hudsykdommer, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, 0027 Oslo Tlf , Mobil: E-post: petter.gjersvik@rikshospitalet.no Lærerrepresentant Professor Trond Buanes Gastrokirurgisk avdeling, Kreft og kirurgiklinikken, O Rikshospitalet Tlf Mobil: E-post: trond.buanes@medisin.uio.no Observatør Koordinator Semesterkoordinator Venke Jenssen, Institutt for klinisk medisin, O Ullevål, Søsterhjemmet, 2 etg. Tlf (50) E-post: venke.jenssen@medisin.uio.no Studentrepresentanter Professor Pål Smith, Medisinsk avdeling, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag Akershus universitetssykehus HF, 1474 Nordbyhagen. Tlf Mobil: E-post: pal.smith@medisin.uio.no Kulltillitsvalgt i 6. semester ** Kulltillitsvalgt i 7. semester * Ny semesterleder fra og med ca mars 2012: Ida Rashida Khan Bukholm Klinikk for kirurgiske fag (AHKKF) Tlf e-post: i.r.k.bukholm@medisin.uio.no Studentrepresentanter ** Kulltillitsvalgte velges for ett semester av gangen, og gjøres i løpet av første semesteruke. Sittende/forhenværende kulltillitsvalgt har ansvar for at valget gjennomføres. Spørsmål som du ønsker å ta opp med semesterledelsen kan du meddele til en av studentrepresentantene, til den som til enhver tid er semesterleder eller til et annet medlem av semesterutvalget. Adresser og telefonnumre finner du i tabellen ovenfor. Spørsmål vedrørende den praktiske organiseringen av undervisningen stiles til koordinator for semesterutvalget. 7 7/85

8 2.2 Studieinformasjon Spørsmål angående eksamen, permisjoner eller prosjektoppgave: Studieseksjonen, v/reidar Meyer, e-post: tlf / tilrettelagt undervisning (særplass); kontakt Studieseksjonen v/mariann Engvik, e-post: mariann.engvik@medisin.uio.no tlf / Reglene for permisjon & tilrettelegging av undervisning: Studentveiledningen, Domus Medica e-post: med-studieinfo@medisin.uio.no tlf Hovedkanal for studieinformasjon ved Det medisinske fakultet er Studieportalen Mine Studier: Fakultetet krever at du som student sjekker Mine Studier hver dag slik at du får med deg endringer i timeplanen og viktige meldinger fra studieadministrasjonen. Disse meldingene får du ikke andre steder. Har du problemer med innlogging, kontakt student-it. NB! Kun studieadministrative beskjeder gis i portalen. Beskjeder angående sosiale aktiviteter o.l. sendes til studentenes e-postadresse ved UiO. Alle studenter har tilgang til webmail: Student-IT Informasjon om student-it ved fakultetet: På denne siden finner du bl.a. en oversikt over fakultetets PC-stuer med kontaktpersoner for brukerstøtte. Kontaktpersonene for PC-stuene gir brukerstøtte og har ansvar for maskinene. Gi beskjed til dem hvis noe ikke fungerer som det skal! Kontakt brukerstøtte på PC-stuen der du normalt har undervisning. Informasjonsteknologi - brukerstøtte: Bekrefte utdanningsplan /85

9 2.5 Skikkethetsvurdering Kunnskapsdepartementet har 30. juni 2006 fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering etter lov om universiteter og høyskoler 4-10 har tidligere omfattet lærerutdanninger, men utvides nå til også å omfatte nærmere angitte helse- og sosialfagutdanninger, deriblant profesjonsstudiet i medisin. Den løpende skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studietiden. Dette er blant annet begrunnet ut i fra hensynet til pasienter og klienter som studentene er i kontakt med. Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. For mer informasjon Studieseksjonen ved Det medisinske fakultet behandler studiesaker: Eksamen, reidar.meyer@medisin.uio.no tlf Studentsaker, postmottak@ medisin.uio.no tlf Tilrettelegging av undervisning mariann.engvik@medisin.uio.no tlf Prosjektoppgave, reidar.meyer@medisin.uio.no tlf Studentinfosenteret i Domus Medica med-studieinfo@medisin.uio.no tlf E-postadresse hele kullet MEDSEM6 H09: kullh-09@medisin.uio.no 9 9/85

10 3 SEMESTERETS FAGLIGE INNHOLD I 6. semester skal det undervises 4½ uke i dermatologi/venerologi, 2½ uke i blodsykdommer, 2½ uke i infeksjonssykdommer, og 6½ uke i fordøyelsessykdommer. Videre blir det undervist i endokrine sykdommer med særlig vekt på diabetes mellitus. Ernæringsforstyrrelser, lege-pasientkommunikasjon og allmennmedisinske problemstillinger er andre viktige fagområder. Følgende fagområder inngår i semesteret: Dermatologi, venerologi, hematologi, infeksjonsmedisin, medisinsk mikrobiologi, klinisk biokjemi og fysiologi (KBF), immunologi, indremedisin, kirurgi, ernæringsmedisin, endokrinologi, radiologi, farmakologi, patologi, medisinske atferdsfag og allmennmedisin. 4 LÆRINGSMÅL FOR 6. SEMESTER Du skal oppnå kunnskaper om og innsikter i oppbygging og funksjon av huden, blodets komponenter og av fordøyelseskanalen de viktigste sykdommer i disse organsystemer mekanismene for og forklare hvordan forskjellige sykdomsprosesser fører til endringer i kroppens vev og funksjon prinsippene for forebygging og behandling av disse sykdommer de viktigste medikamenter som er aktuelle ved sykdommer i de samme organer med hensyn til virkningsmekanismer, indikasjoner, dosering og bivirkninger grunnleggende prinsipper for helsefremmende, opplysende og arbeid. forebyggende tiltak mot oppstand av sykdom hos den enkelte pasient og mot spredning av epidemiske sykdommer sammenheng mellom psykisk lidelse/symptomer og reaksjoner/ sykdommer i forskjellige organer pasientens psykososiale og individuelle situasjon og reaksjonsmønster i forhold til de aktuelle sykdommer begrensninger taushetsplikten stiller med hensyn til informasjon til pårørende smittevernloven og dens bestemmelser om rettigheter og plikter for pasienter og leger ved allmennfarlige sykdommer Du skal også etter semesteret ha ervervet holdninger og ferdigheter som er nødvendige for kommunikasjon med alvorlig syke og døende pasienter /85

11 Læringsmål for de enkelte fag Dermato logi - venerologi For å oppnå det overordnede mål for undervisningen må kandidaten fylle følgende mål Mål I Generell kunnskap, forståelse og ferdigheter Etter semesteret skal du kunne: 1. Beskrive og forklare hudens anatomi og fysiologi og gjøre rede for viktige patofysiologiske og immunregulatoriske mekanismer i huden 2. Ta opp anamnese, foreta klinisk undersøkelse av hud og genitalia og beskrive utslett og øvrige funn på en adekvat måte 3. Gjennomføre et diagnostisk resonnement, redegjøre for grunnlaget for diagnosen og angi aktuelle differensialdiagnoser 4. Diagnostisere de vanligst forekommende hudsykdommer og seksuelt overførte infeksjoner 5. Angi forekomst av seksuelt overførte infeksjoner i Norge og internasjonalt, hvordan man gjennomfører smitteoppsporing, hvordan legers meldingsplikt utføres, og hvilke forebyggende strategier som er aktuelle 6. Beskrive aktuelle prøvetakingsprosedyrer ved hudsykdom og seksuelt overført infeksjon 7. Forklare grunnleggende prinsipper for allergitesting, dvs. epikutantesting, intrakutantesting og serologiske tester, og andre relevante tester av blod og urin 8. Ta stansebiopsi fra hud 9. Forklare gjennomføring av prøvetaking til for påvisning av mikrobielt agens ved infeksjoner i hud og genitalia, inkludert mikroskopi 10. Beskrive mikroskopi av utstrykspreparat fra genitalia 11. Forklare konstitusjonelle, yrkesmessige og psykososiale forhold som har betydning for sykdommer i hud og genitalia 12. Gjøre rede for betydningen av soleksponering for helse, hud og hudsykdom Mål II Om vanlige hudsykdommer og seksuelt overførte infeksjoner Etter semesteret skal du kunne gjøre rede for forekomst, klinisk uttrykk, patogenese og behandling av: 1. Eksemsykdommer, slik som atopisk eksem, kontakteksem, nummulat eksem, staseeksem, perianalt eksem, seboreisk eksem og bleiedermatitt. 2. Psoriasis og pustulosis palmoplantaris 3. Talgkjertelsykdommer som akne, rosacea og perioral dermatitt 4. Hudinfeksjoner forårsaket av bakterier, slik som impetigo, follikulitt, furunkulose, ektyma, erysipelas og borreliose 5. Hudinfeksjoner forårsaket av virus, slik som herpes simplex, herpes zoster, molluscum contagiosum og verrucae vulgaris 6. Hudinfeksjoner forårsaket av sopp, slik som dermatofytose, candidiasis og pityriasis versicolor 7. Parasittoser, spesielt skabb, hodelus og flatlus 8. De viktigste og vanligst forekommende former for benigne hudtumores 11 11/85

12 9. Hudkreft og premaligne lesjoner, spesielt malignt melanom, basocellulært karsinom, plateepitelkarsinom og solare karatoser 10. Urticaria og angioødem 11. Pityriasis rosea 12. Leggsår, særlig venøst og arterielt sår, samt liggesår 13. Legemiddelreaksjoner i hud og slimhinner. De viktigste seksuelt overførte infeksjoner og genitale hudsykdommer som 1. Urethritt og cervisitt forårsaket av chlamydia, mycoplasma og gonokokker, samt uspesifikk urethritt og cervisitt 2. Seksuelt overførte virusinfeksjoner, slik som genital herpes, kondylomer, mollusker og HIVinfeksjon 3. Balanitt 4. Bakteriell vaginose og vulvovaginal candidiasis 5. Ikke-infeksiøse genitale hud- og slimhinneforandringer Mål III - Om andre hudsykdommer og seksuelt overførte infeksjoner Etter semesteret skal du kunne beskrive hovedtrekk ved: 1. Solutløste dermatoser 2. Lichen planus og lichen sclerosus et atroficus 3. Erythema multiforme og toksisk epidermal nekrolyse 4. Vitiligo og melasma 5. Hårsykdommer, særlig alopecia areata, hypertrikose, hirsutisme og diffust hårtap 6. Autoimmune sykdommer, slik som lupus erythematosus, sklerodermi, dermatomyositt og vaskulitt 7. Bulløse dermatoser som bulløs pemfigoid, pemphigus vulgaris og dermatitis herpetiformis 8. Viktige genodermatoser, dvs. ichtyose og epidermolysis bullosa 9. Hudmanifestasjoner ved systemiske sykdommer 10. Psykokutane tilstander, slik som kutane artefakter, parasittofobi, dysmorfofobi og trichotillomani 11. Seksuelt overførte infeksjoner som er sjeldne i Norge, slik som syphilis, lymphogranuloma venereum, ulcus molle og granuloma inguinale, samt hepatitt B-infeksjon og Trichomonas-vaginitt Mål IV - Om behandling Etter semesteret skal du kunne: 1. Beskrive de viktigste dermatologiske behandlingsprinsipper, inkludert keratolytisk, antiinfeksiøs og antiinflammatorisk lokalbehandling 2. Gjøre rede for systemiske behandlingsformer, inkludert antimikrobiell og immunosuppressiv behandling 3. Gjøre rede for bruk av ultrafiolett stråling og laser som behandling av hudsykdommer 4. Gjøre rede for de viktigste prinsipper for behandling av kroniske sår 5. Gjøre rede for gjennomføring av enkle hudkirurgiske teknikker, inkludert curettage, eksisjon og kryoterapi 6. Gjøre rede for behandling av de vanligst forekommende seksuelt overførte infeksjoner, inkludert eventuell smitteoppsporing 12 12/85

13 Mål V Om forebygging og forhold til pasient og pårørende Etter semesteret skal du kunne: 1. Gjøre rede for helsefremmende og forebyggende tiltak av betydning for hudsykdommer og seksuelt overførte infeksjoner 2. Gi informasjon til pasienter og pårørende om hudsykdommer og seksuelt overførte infeksjoner og veilede dem i egen behandling og oppfølgning. Hematologi Etter semesteret skal du kunne: Forklare hovedtrekkene ved den normale hematopoiese og hemostase. Beskrive patofysiologi ved symptomer på og behandling av anemi og maligne blodsykdommer og angi forandringer i blodet som disponerer for og indikerer infeksjoner, blødningstendens og tromboembolisk sykdom. Angi relevante laboratorieundersøkelser (innen klinisk kjemi, mikrobiologi, immunologi, radiologi, patologi og klinisk farmakologi) av vesentlig betydning for diagnostikk og behandling. Demonstrere din innsikt ved å diagnostisere sykdommer innenfor disse områdene ved hjelp av anamnese opptak, klinisk undersøkelse og enkle undersøkelser inkludert mikroskopi av blodutstryk, eller ved løsning av relevant PBL-oppgave. Redegjøre for prinsippene for behandling av de enkelte sykdommene. Angi eventuelle forebyggende tiltak. Anemi: Læringsmål: Ved hjelp av samtale med og klinisk undersøkelse av pasienten, supplert med enkle undersøkelser inkludert mikroskopi av blodutstryk, fastslå den sannsynlige årsaken til anemi, og komme med forslag til eventuelle videre undersøkelser og til behandling. Beskrive andre årsaker til slapphet enn anemi. Ferdighetsmål: Gjenkjenne de viktigste forandringene i et utstryk fra perifert blod ved jernmangelanemi og megaloblastisk anemi. Utføre prøve på blod i avføringen. Blødningstendens: Læringsmål: Redegjøre for hovedprinsippene for den normale hemostase og de viktigste arvelige ervervete forandringer i koagulasjonsfaktorer, fibrinolyse og blodplater som kan forårsake blødningstendens. Angi hovedprinsippene for behandling og eventuelt forebygging av de enkelte tilstander /85

14 Malign blodsykdom: Læringsmål: Gjøre rede for patofysiologiske forhold ved maligne blodsykdommer og lymfomer og forklare hvordan forstyrrelser i hematopoiesen med malign proliferasjon av cellekloner kan forårsake anemi, infeksjonstendens og blødning. Diagnostisere de enkelte tilstander ved hjelp av anamnese, klinisk undersøkelse og enkle prøver inkludert mikroskopi av blodutstryk. Angi prinsippene for informasjon til pasienter og pårørende om alvorlig og dødelig sykdom. Beskrive forskjeller mellom normale og patologiske sorgreaksjoner. Gjøre rede for psykologiske og sosiale konsekvenser av malign sykdom. Ferdighetsmål: Palpere forstyrrelse av lymfeknuter og milt. Differensiere mellom akutt og kronisk leukemi og mellom kronisk lymfatisk og kronisk myelogen leukemi ved mikroskopi av blodutstryk. Blodpropp: Læringsmål: Beskrive de viktigste arvelige og ervervete forandringer ved koagulasjonsfaktorer, koagulasjonshemmere og fibrinolysesystemet som kan forårsake venøs tromboembolisme. Ved anamneseopptak klargjøre familiær trombosetendens og utløsende faktorer. Skjelne blodpropp fra andre mulige årsaker til smerter og hevelse i en ekstremitet ved klinisk undersøkelse og supplerende undersøkelser. Infeksjonssykdommer Etter semesteret skal du kunne: Angi infeksjonssykdommens betydning både nasjonalt og som et av våre største internasjonale helseproblemer. Beskrive de viktigste grupper av infeksjonssykdommer med hovedvekt på viktige symptomer, enkel diagnostisk utredning og behandlingsprinsipper. Identifisere viktige sykdomsbilder hvor infeksjonsmedisinske problemer er aktuelt. Utrede og behandle infeksjonssykdommer som kan diagnostiseres og behandles i allmennpraksis. Fortolke det kliniske bildet og kunne identifisere pasienter som kan ha alvorlige infeksjonssykdommer og angi de viktigste diagnostiske og behandlingsmessige muligheter for disse pasienter i sykehus. Gjøre rede for forebyggende tiltak mot infeksjoner hos den enkelte pasient og mot spredning av epidemiske sykdommer til andre. Møte pasienter med ulik bakgrunn (innvandrere, flyktninger, stoffmisbrukere m.m.) på en vennlig og åpen måte /85

15 Mage-tarmsykdommer/ernæring, hormonelle lidelser og brystkreft Du skal etter fullført undervisning i 6. semester kunne: Beskrive sykdommer som kan gi dysfagi og dyspepsi, samt å kunne diagnostisere disse tilstandene og kjenne til behandlingsprinsippene. Beskrive årsaker og mulige følger av akutt og kronisk gastritt. Beskrive årsaker, behandlingsprinsipper og mulige følger av ulcussykdommen. Beskrive svulster i ventrikkel og øsofagus. Beskrive symptomene og nytten av fleksible skop og biopsier i utredningen av symptomer som kan skyldes kreftutvikling. Beskrive årsaksforhold og symptomer ved akutt og kronisk pankreatitt. Beskrive svulster i pankreas, vite om symptomer og hvordan disse utredes og behandles. Utrede og angi årsaker til ikterus. Beskrive den leverskadelige effekten av alkohol og andre toksiske midler, særlig skader forårsaket av legemidler. Beskrive årsaker og følger av levercirrhose. Beskrive cøliakisykdommen og prinsippene ved diagnostisering og behandling Beskrive årsaker og behandling av akutte og kroniske mage-tarminfeksjoner. Påvise peritoneal irritasjon og/eller peritonitt klinisk. Beskrive akutte- og kroniske tarmsykdommer, særlig ulcerøs colitt, Crohns sykdom og diverticulose/ diverticulitt. Beskrive årsaksforhold, symptomer og behandling av appendicitt. Beskrive svulster i tynntarm, tykktarm og rectum. Beskrive og forklare årsaksforhold og kunne forstå hvordan patologisk anatomiske vevsforandringer ofte kan forklare pasientens symptomer, Angive utredning av og behandling av svulster i tynntarm, tykktarm og rectum og prognosen. Forklare hvordan kostholdet kan påvirke incidensen av kreft, særlig i mage/tarmkanalen. Beskrive ileusbegrepet, angi de utløsende årsaker og forklare diagnostisering og behandling av de forskjellige ileusformene. Beskrive diagnose og behandling av skadede pasienter med særlig vekt på bukskader. Beskrive diabetessykdommen, dens symptomer, diagnostisering og behandling med insulin og perorale antidiabetika. Prinsippene for kostholdsbehandling vektlegges. Du skal også kunne angi mulige senkomplikasjoner ved denne sykdommen. Vurdere en pasients ernæringstilstand. Beskrive sykdommer i tyreoidea, paratyreoidea, hypofyse og binyrer. Kjenne til de kliniske uttrykksformer og nytten av hormonmålinger. Beskrive brystkreft. Angi hvilke typer av operative inngrep som kan utføres og angi de forskjellige grupper av farmaka som benyttes ved behandlingen. Gjøre rede for hvordan symptomene ved noen av de ovenstående tilstander kan bli presentert for en lege i allmennpraksis /85

16 Medisinske atferdsfag Etter semesteret skal du kunne: Forklare hvordan samspillet mellom somatiske, psykiske og sosiale faktorer påvirker symptombilde og sykdomsforløp Angi forskjellige former for sykdomsatferd samt grunnprinsipper for å få pasienter til å endre uhensiktsmessig atferd Gjennomføre strukturerte intervjuer med pasienter med varierende sykdommer med hensyn til kjønn, alder, fremmedkulturelle/fremmedspråklige (eventuelt ved bruk av tolk), akutt/kronisk sykdom og prognostisk alvor Fange opp pasientens egentlige anliggende Vurdere somatiske manifestasjoner av angst og depresjon Intervjue Vise respekt overfor alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende Skille mellom det profesjonelle, personlige og private overfor pasienter og pårørende Vise forståelse av pasientens reaksjon på sykdommen Skille mellom forskjellig typer sorg som reaksjon på tap av funksjon/helse 5 UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER Undervisnings- og læringsformene: Forelesning Kan være: En introduksjon til et tema, Supplement til læring i gruppene på enkelte, vanskelig tilgjengelige emner, En oppsummering av det nyeste på et fagfelt, Overblikk over et fagområde. Det foreleses over emner knyttet til temaområder/læringsperioder, nøye integrert med den øvrige undervisningen Klinikker For større grupper av studenter, eventuelt hele kullet. Det presenteres en eller flere pasienter, som enten er til stede eller presenteres muntlig på video e.l. Det kliniske tilfellet kan være utgangspunkt for å diskutere diagnostikk eller behandling eller være innfallsport til et mer teoretisk emneområde Enkelte klinikker er fagintegrerte, dvs lærere fra ulike fagområder vil delta samtidig og til dels føre dialog over dagens tema. Undervisningen gis over 2 timer. To studenter skal i forkant av klinikken ha tatt opp en vanlig sykejournal på en pasient (anamnese og status). Seminar Seminar er en undervisningsform som benyttes i flere semestre. Seminarene skal gi en mest mulig helhetlig behandling av sentrale temaer i semesteret. Det er en forutsetning at undervisningen ikke bare gis i form av forelesninger, men er kombinert med studentaktiviserende tiltak (praktiske øvelser/ presentasjoner forberedt av studenter/ gruppearbeid/ summegrupper/ diskusjoner i plenum) /85

17 Kurs Kursene er ikke obligatoriske (Journalsystemkurset er obligatorisk), men til den klinisk/praktiske eksamen i 6. semester kan man bli testet i det som det er blitt undervist i. Det er ikke anledning til å bytte kurs p.g.a. plassbegrensning PBL Pbl er en spesiell form for læring i smågrupper og handler mer om forståelse og forklaring enn problemløsning. I hovedtrekk går metoden ut på at en gruppe på 5-8 studenter arbeider med en oppgave i regelmessige møter (to per uke/oppgave). I første møte presenteres gruppen for et skriftlig "problem" - oftest en pasienthistorie, og formulerer læringsbehovet. Deretter jobber de på egen hånd, hvoretter de på neste møte drøfter problemet på nytt i lys av det de har lært siden sist. Fokus skal være på utveksling av kunnskap og om problemet er forstått. Lærerens rolle er å være veileder, blant annet til styring mot adekvate læringsmål og til realisme i læringsbehovene Kliniske smågrupper Studenter som undervises av en lærer i små grupper (2-8 studenter) i pasientsituasjoner ved sykehusavdeling eller poliklinikk, eventuelt i helseinstitusjoner utenfor sykehus. Undervisningen er obligatorisk og du må møte presis. Du må følge undervisningen i den gruppen du er satt opp i, gjennom hele semesteret, ikke bytte/alternere. Det kreves at du stiller i hvitt, uten ryggsekk og med ID-brikke. Avdelingstjeneste Se under Spesielle undervisningstilbud, møter og demonstrasjoner Journaler; instrukser i mottak, journalrettere, Journalskriving er obligatorisk. Skriftlig materiale vedrørende pasienter og pasientbehandling er juridiske dokumenter. Disse er omfattet av taushetsløftet og må under ingen omstendighet komme på avveie. Slike dokumenter skal ikke fjernes fra sykehusets område, og må oppbevares slik avdelingene har bestemt. Får man utlånt en journal har man et personlig ansvar for at den blir oppbevart reglementert, at uvedkommende ikke får tilgang til opplysninger fra journalen og at den kommer tilbake til avdelingen så snart som mulig. Studentene har ikke anledning til å ta utskrifter eller kopi av journalen, men kan gjøre personlige notater som ikke må være identifiserbare og som makuleres etter bruk. I tillegg til timeplanfestet undervisning, er studentene også velkomne til de kliniske avdelingene, f.eks. ved morgenmøter og ved pasientundersøkelser. Det oppfordres til at du benytter deg av tilbudene. Egen liste over PBL-veilederne/sted: (se side 24) /85

18 5.1 Obligatorisk undervisning PBL-undervisning og klinisk smågruppeundervisning er obligatorisk undervisning, der det føres oppmøte/fravær, Regler om tilstedeværelse/fravær fra PBL-undervisning Studenter skal være til stede på pbl-undervisning, minimum 80 % av gangene - uansett årsak til manglende oppmøte Tilstedeværelse i klinisk smågruppeundervisning Alle studenter må følge undervisningen i den gruppen de er satt opp i, gjennom hele semesteret. Det er ikke anledning til å bytte eller alternere. Her finner dere lenke til tilrettelagt undervisning med frister, Kommunikasjon og undersøkelsesteknikk i de kliniske smågruppene Integrert evalueringsskjema for 5. og 6. semester Fagutvalget for propedeutikk (v/knut Gjesdal) ønsker å prøve ut et integrert evalueringsopplegg for kommunikasjon og undersøkelsesteknikk i de kliniske smågruppene i 5. og 6.semester. Lærere og studenter kan bruke skjemaet (neste side) som støtte for veiledningen. Nytten av dette evalueres ved slutten av semesteret. Målet med skjemaet er å Fokusere på vesentlige forhold ved kommunikasjon med og undersøkelse av pasienter. Lærer skal evaluere hvordan studenten utfører undersøkelsen av pasienten, ikke bare hvilke funn som gjøres. Skjemaet skal reflektere den undervisningen studenten har hatt i klinisk smågruppeundervisning og klinisk kommunikasjon. Være verktøy slik at medstudent kan gi strukturert tilbakemelding i forbindelse med et journalopptak Gjøre det lettere for eksaminator og sensor å gi strukturert tilbakemelding ved 6.semesters eksamen. Hovedbruken av skjemaet bør være ved journalopptak i mottak /85

19 Integrert evalueringsskjema for 5. og 6. semester Begynnelsen på konsultasjonen (1) Etablerer god kontakt med pasienten (2) Klargjør undersøkers rolle (3) Informerer om hva som skal skje under konsultasjonen og hvorfor, sjekker mot pasientens forventninger Informasjonsinnhenting, intervjuteknikk (anamnese) (4) Innhenter informasjon aktivt og adekvat, (5) Lytter aktivt, følger opp eventuelle hint Kommentar (1) Håndhilser på pasienten, presenterer seg, viser pasienten oppmerksomhet, fremtrer vennlig og positiv, legger vekt på god kontakt (2) Avklare roller, hvem som skal være med etc. (3) Konsultasjon og undersøkelse skal ikke komme som noen overraskelse på pasientene, da dette både kan gi redusert utbytte av den enkelte undersøkelse og også skade pasient-legeforholdet generelt. (4) Veksler mellom åpne og lukkede spørsmål, utforsker hvert tema grundig (5) Gi rom for å høre hva pasienten sier og følge opp relevante utsagn. Max poeng pr punkt 3 poeng 5 poeng Score (6) Kartlegger pasientens egen forståelse av sykdommen (6) Pasientens perspektiv på sykdommen (forestilinger, forventninger, følelser, følger) Struktur (7) Har god struktur og fremdrift i intervjuet, (7) Gir korte oppsummeringer underveis, ev. overgangsytringer. 3 poeng Tillitsforhold til pasienten (8) Viser god nonverbal kommunikasjon (8) oppmerksomhet rettet mot pasienten, god øyenkontak 3 poeng (9) Håndterer ev. sensitive temaer adekvat Danner seg et totalbilde av pasienten (10) mht allmenntilstand (11) mht ernæringstilstand (12) mht. psykisk tilstand Undersøkelsesteknikk (somatisk undersøkelse) (13) Har god arbeidsstilling (for lege og pasient) (14) Foretar relevante, indiserte, problemorienterte undersøkelser (10) Er pasienten i god/normal allmenntilstand, redusert eller svært redusert, evt moribund? (11) Er pasienten i normalt hold, overvektig, tynn, sykelig tynn. Stort vekttap på kort tid etc? (12) Er pasienten orientert for tid, sted og situasjon? Upåfallende, senket stemningsleie, oppspilt, god blikkontakt, vrangforestillinger etc? (13) Legen må ha en stilling han/hun føler seg komfortabel med, slik at man får fullt utbytte av undersøkelsen. Legens stilling må ikke oppleves unødvendig ubehagelig, og må ikke oppfattes som truende av pasienten. 3 poeng 2 poeng 2 poeng (15) Viser systematikk i gjennomføring av undersøkelsen (16) Utfører undersøkelsene korrekt og skånsomt Integrasjon av anamnese og funn (17) Viser innsikt i betydningen av funn som gjøres under undersøkelsen, (16) Det er viktig å fullføre alle undersøkelsene fullstendig, Der man gjør et funn, f. eks finner en oppfylling, skal størrelse, lokalisasjon, bevegelighet, konsistens, overflate og pulsasjon angis. (17) Sammenheng mellom anamnese og funn 5 poeng 5 poeng 6 poeng (18) Foretar korrekt differensialdiagnostisk vurdering Respons til pasienten (19) Gir respons og viser god håndtering av ev. emosjonelle reaksjoner fra pasienten 3 poeng (20) Gir respons på ev. spørsmål fra pasienten underveis Oppsummering og avslutning (21) Oppsummerer og informerer pasienten om funn og konklusjon, (21) I en reell klinisk situasjon er det viktig å sikre ev. oppfølging 3 poeng (22) Avslutter på en høflig måte Totalt 43 poeng Prof. Knut Gjesdal 19/85

20 6 LÆREMIDLER a) Anbefalt litteratur: b) Nettbaserte læremidler: c) Læringsressurser i studentportalen Mine studier publiseres i henhold til Kopinoravtalen. Det er ikke tillatt å kopiere og/eller publisere disse ressursene andre steder 7 EKSAMEN OG EVALUERING Sluttevaluering for semesteret Hvert enkelt semester skal evalueres annethvert år ved at et spørreskjema fylles ut av studentene i slutten av semesteret. Spørreskjemaet har generelle spørsmål om studiesituasjonen og spesifikke spørsmål om semesteret. Formålet med evalueringen er å avdekke svake og sterke sider ved semesteret for å sette i verk (eventuelle) tiltak som kan bedre studiekvaliteten. Eksamensregler Utfyllende regler til Forskrift om avleggelse og gjennomføring av eksamener og prøver ved Universitetet i Oslo for graden cand.med. ifølge studieplanen av : Regler for eksamen MEDSEM6 avsluttes med muntlig eksamen Praktisk gjennomføring av muntlig eksamen Retningslinjer for praktisk gjennomføring av eksamen i: 1) 1) 2) 3) Dermatologi og venerologi (samtlige studenter) Indremedisin Kirurgi Stasjonseksamen i dermatologi og venerologi Undervisningen i dermatologi og venerologi avsluttes med en eksamen som skal teste studentenes kunnskaper og ferdigheter i faget. Eksamen består av sju stasjoner, hvorav tre ferdighetsstasjoner og fire kunnskapsstasjoner, og skal gjennomføres av hele kullet. Hjelpemidler er ikke tillatt. 1-2 av de tre ferdighetsstasjonene innebærer at kandidaten blir presentert for en kort sykehistorie og et fotografi av et utslett. Kandidaten skal beskrive utslettet og angi aktuelle diagnoser. Andre oppgaver på ferdighetsstasjonene kan være enkle diagnostiske prosedyrer eller test av kommunikasjonsferdigheter, slik som anamneseopptak eller samtale med pasient/pårørende (dvs. en instruert skuespiller). To av de fire kunnskapsstasjonene består av kortsvaroppgaver i henholdsvis dermatologi og venerologi. Oppgavene skal besvares skriftlig. På de to siste kunnskapsstasjonene presenteres kandidatene for en liste med rundt 20 utsagn om hudsykdom eller seksuelt overført infeksjon, som kandidaten skal anføre er sann eller usann. Riktig svar gir poeng, intet svar null poeng, og galt svar minuspoeng /85

21 Gjennomføring: Studentene møter opp på avtalt sted og til avtalt tid. Alle studentene skal gjennom alle sju stasjonene. Hver stasjon tar sju minutter, med ett minutts pause mellom hver stasjon. Eksamineringen av hver student tar 55 minutter. Det vil imidlertid måtte påregnes ventetid i forkant av eksamen, for pulje II, og i etterkant av gjennomført eksamen for pulje I (ca min). Grunnen er at de som er ferdige med eksamen, ikke skal kunne gi informasjon om oppgavene til dem som venter på å starte. Vurdering På to av ferdighetsstasjonene vil det være en fagansvarlig lærer som gir poeng etter bestemte kriterier og en forhåndsdefinert poengskala. På de øvrige stasjonene er besvarelsene skriftlige. Også de skriftlige besvarelsene blir gitt poeng etter bestemte kriterier og en forhåndsdefinert poengskala. En ekstern sensor vil være tilstede under eksamen. Poengene fra alle stasjonene legges sammen. For bestått kreves minst 65 % av full poengskår. Det kan likevel settes opp spesifikke krav om et visst antall poeng for enkeltstasjoner. Retningslinje for praktisk gjennomføring av muntlig eksamen i: 2) Indremedisin (50% av kullet) 3) Kirurgi (50% av kullet) En uke før første eksamensdag kommer oppslag om hvilken dato den enkelte kandidat skal ha eksamen (kandidatene trekkes tilfeldig). Kandidatlisten lenkes som læringsressurs til første muntlige eksamensdag i timeplanen, i portalen "Mine studier" Dagen før kandidaten skal opp til eksamen kl. 09:00 offentliggjøres: hvilket fag han/hun skal opp i (indremedisin, kirurgi). hvilket sykehus kandidaten skal opp på. Hvilket sykehus man skal opp på er uavhengig av hvilket sykehus man har hatt undervisning på. Disse kandidatlistene lenkes til den enkelte eksamensdag i timeplanen i portalen "Mine studier" Det benyttes inntil to timer til hver kandidat. Tidsrammen bør brukes omtrent slik: Eksamenen kan vare fra 90 minutter til 2 timer. Kandidaten får inntil tre kvarter på å ta opp (forenklet, men nær komplett) journal. Deretter fremlegger studenten sin journal muntlig. Kandidaten skal vise evne til å gjøre en ryddig anamnese, ta opp status, gi et klinisk resonnement, samt svare på tilleggspørsmål fra læringsmålene i 5. og 6. semester. Så gjennomføres en eksaminasjon der studentens kliniske resonnement om pasienten prøves. For ytterligere informasjon om eksamen, regler, etc.: Administrering eksamen Det er Studieseksjonen DM som administrerer eksamen. Saksbehandler for 6. semester eksamen er Reidar Meyer, Studieseksjonen, Postboks 1018 Blindern, 0315 OSLO, tlf , e-post: reidar.meyer@medisin.uio.no 21 21/85

22 8. FRA FORSKERLINJEN Onsdag 8. februar kl , er det Rekrutteringsseminar i Nye Auditorium 13, DM. Hvert semester arrangeres det et Rekrutteringsseminar for medisinerstudenter som vurderer å søke på Forskerlinjen. Det blir informasjon om Forskerlinjen fra administrasjon og ledelse. Forskere fra IMB, HELSAM og KLINMED presenterer forskningsaktivitet ved instituttgruppen og forteller hva de kan tilby forskerlinjestudentene, samt hva som er særtrekkene ved deres institutter. Etter presentasjonen i Nye Auditorium 13 vil det bli posterstand hvor forskere presenterer prosjekter de kan tilby studentene. Det vil også bli noe å bite i ved posterstanden. Seminaret er åpent for alle studenter som er interessert i forskning. Følg med på oppslagstavla på IMB og Forskerlinjens nettsider Velkommen! 22 22/85

23 9 TIMEPLANEN ukene 1-19 Forklaring til timeplanen: = Oslo universitetssykehus Ullevål AS = Oslo universitetssykehus Aker = Oslo universitetssykehus Rikshospitalet AH = Akershus universitetssykehus DM = Domus Medica, Gaustad GA = Domus Odontologica, Gaustad FHH = Frederik Holst hus, Ullevål universitetssykehus VI 1058 = Auditoriet psykiatrisk klinikk, Vindern, Forskningsv. 7. Tlf Olafiaklinikken Trondheimsveien 2, Bygg N Diakonhjemmet Sykehus, Diakonveien 12, Steinerud v/majorstuen. Tlf Sted for øvrige auditorier, se timeplanen og oversiktskart over sykehusene bak i boken. Studentenes 10 min.: I dette tidsrommet kan dere foreta valg av kulltillitsvalgt, og tillitsvalgte på sykehusene, ta opp spørsmål angående gjennomføringen av undervisningen, etc. - med tillitsvalgte, som så kan viderebringe/ta opp med semesterledelsen/lærerne. Grunnet pasienttilgang/lærerkapasitet kan en del klinikker endre uketema i forhold til timeplanen. 9.1 Journalopptak til klinikk: Klinikker på Akershus universitetssykehus: Navn på pasient gjøres kjent på klinikktavle på rom B senest kl. 12 dagen før. Klinikker på Oslo universitetssykehus, Aker: Navn på pasient står oppført i studentboken som ligger i studenthyllen innen kl dagen før klinikken. Klinikker i medisinske atferdsfag: Det tas ikke opp journal. Klinikker i hematologi / indremedisin på Oslo universitetssykehus Ullevål: Pasientens navn og posttilhørighet vil bli satt opp på oppslagstavler i aud. dagen i forveien, innen kl. 12:00. Klinikker i hud, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet: Det tas ikke opp journal (andre forberedelser kreves, info på forelesning). Klinikker i kirurgi på Oslo universitetssykehus Ullevål: Navn på pasient står oppført i studentboken som ligger i studenthyllen, Kirurgisk ekspedisjon innen kl dagen før klinikken. Smågruppeundervisningen infeksjon: Oppmøte i slusen mellom post Infeksjonsmedisinsk avdeling. Smågruppeundervisningen Venerologi: Oppmøte Olafiaklinikken, Trondheimsveien 2 (gamle Schous Bryggeri på Grünerløkka), 0560 Oslo /85

24 9.2 PBL-oversikt MEDSEM6 vårsemester l Gruppe Tid Sted Veileder P1 08:30-10:00 GV Møterom, Frederik Holsts hus Anne Karen Jenum (allmed) P2 08:30-10:00 GV Rom 050, Frederik Holsts hus Petter Urdal P3 08:30-10:00 03U1061 Aud infeksjonsmed. Bygg 3, underetg. NB! 17. & 20. april: Aud 4.et medisinsk klin Ullevål Terje Rolf Pedersen / Kn ut-arvid Kirkebøen P4 08:30-10: PBL-rom 1, 1.et Labbygget Jan M. A. Delabie P5 08:30-10: Aud klinisk-kjemisk avd. Bygg 6 Ullevål 6. etg Per Skaane P6 08:30-10: Seminarrom 2, 1.et Labbygget Karl-Johan Malmberg (Ny!) P7 08:30-10: PBL-rom 2, 1.et Labbygget Kjetil K. Melby P8 08:30-10: Sem.rom 1, 1.et Labbygget Dag Berild P9 08:30-10:00 AS Studentrom 1, 8.et Erik Fink Eriksen P10 08:30-10:00 AS Eksp med.avd 1.et Morten Mowe P11 08:30-10:00 AS Da Vinci-rommet 4.et Kristin Austlid Tasken P12 08:30-10:00 AS 06U2014 Demorom pat.avd Aud Dorothea Svindland P13 08:30-10:00 AH S Grupperom. NB! 7.2. & 10.2 Koll.rom 2, 1.et lab.bygget Ullevål Eli Berg P14 08:30-10:00 AH B Grupperom NB! 7.2. & 10.2 Koll.rom 1 1.et lab.bygget Ullevål Truls Michael Leegaard 24 24/85

25 9.3 Instrukser for medisinstudenter i Akuttmottakene NB! Aker-studenter vennligst merk 3. januar 2011, dreide ø-hjelp fra Aker til Ahus, og vi følger etter, med hensyn til å legge til rette for journalopptak i Akuttmottak på henholdsvis Akershus universitetssykehus og Diakonhjemmet Sykehus Det er foretatt trekning med hensyn til hvem som skal på henholdsvis Ahus og Diakonhjemmet og det vil bli holdt introduksjon/kurs på de respektive steder ved studiestart. For ytterligere info, se i timeplanen & portalen. 9.4 Lokal administrasjon/kontaktpersoner Akershus universitetssykehus Vibeke Bjørklund, konsulent, studentkontakt, tlf , v.s.bjorklund@medisin.uio.no Ellen Elisabeth Westgaard, konsulent, studentkontakt, tlf , e.e.westgaard@medisin.uio.no Oslo universitetssykehus AKER Gerd Irene Odiin (kirurgi, anestesi, radiologi) tlf , g.i.odiin@medisin.uio.no Signe T. Nøsterud (indremedisin, klinisk komm.), tlf , s.t.nosterud@medisin.uio.no Birgit Skjelvik (teknisk assistanse i aud) tlf , birgit.skjelvik@aker-universitessykehus.no Oslo universitetssykehus ULLEVÅL Marit Knudsen (indremedisin/rom Med.blokk), tlf , marit.knudsen@medisin.uio.no Aase Kristoffersen (kirurgi/ Kontorfløyen bygg 5, Ullevål), tlf , a.w.kristoffersen@medisin.uio.no Solveig Aamodt Institutt for medisinsk genetikk/rom, lesesaler, Laboratoriebygningen tlf ( ), solveig.aamodt@medisin.uio.no O Ullevål: Akutt hjelp teknisk assistanse tlf (23 0) ( ) Brukerveiledning lokaler: Store auditorium har kortleser fra kjellerinngangen. Skulle forsiden mot formodning være låst ring Portvakta: (221) /85

26 Studieseksjonen ved Det medisinske fakultet behandler studiesaker hovedsakelig tilknyttet profesjonsstudiet i medisin: Eksamen, Studentsaker, Tilrettelegging av undervisning PBL og klinisk undervisning, prosjektoppgave, etc. Studentinfosenteret i Domus Medica er en del av studieseksjonen e-post: med-studieinfo@medisin.uio.no E-postadresse hele kullet MEDSEM6 h09: kullh-09@medisin.uio.no Viktige webadresser: Semestersiden MEDSEM6 med informasjon om semesteret, kontaktinformasjon, undervisningsformer m.m.: Mine studier: Programsiden Medisin (profesjonsstudium) Fraværsregler: Eksamensinformasjon: Informasjon om studiesteder: Studentveiledningen: Litteraturoversikt: Bibliotek for medisin og helsefag: NB! Force majeure I forbindelse med omleggingen av sykehusstrukturen i dannelsen av Oslo Universitetssykehus, som innebærer nedleggelser av enheter - og relokalisering av pasienter, vil kliniske semestre kunne møte utfordringer som kan påvirke undervisningen. Det kan bli aktuelt med omlegginger på kort varsel. Fakultetet gjør sitt ytterste for at prosessen skal bli så umerkelig som mulig for studentene, men 2012 kan by på utfordringer som fakultetet ikke rår over, og situasjonen gjør at vi oppfordrer alle til å bidra med fleksibilitet og forståelse den kommende tiden til den nye strukturen har funnet sin form. Alle studenter plikter å sjekke portalen for oppdateringer alle hverdager! 26 26/85

27 9.5 Timeplan MEDSEM /85

28 MEDSEM6 VÅR 2012 Det tas forbehold om endringer i timeplanen. Jo lengre fram i tid, jo større er usikkerheten. Kontakt semesterkoordinator for nærmere opplysninger. 6. semester Semesteruke 1: Dermatologi - Venerologi Kalenderuke 5 mandag :30-08:45 Introduksjon til semesteret 08:45-09:30 Hudsykdommer (FOR) Introduksjon til hudsykdommer 09:45-10:30 10:45-11:30 12:30-13:15 Hudsykdommer (FOR) Hudens anatomi og fysiologi Hudsykdommer (FOR) Eflorescenser Hudsykdommer (FOR) Pasientundersøkelse 13:30-15:00 Hudsykdommer (KLINIKK) Innledning 13:30-15:00 Hudsykdommer (KLINIKK) Innledning tirsdag :15-11:00 Hudsykdommer (KLIN-SMÅGR) Klinisk undersøkelse 08:15-11:00 Hudsykdommer (KLIN-SMÅGR) Klinisk undersøkelse 08:15-11:00 Hudsykdommer (KLIN-SMÅGR) Klinisk undersøkelse 12:30-13:15 Medisinsk mikrobiologi (FOR) Mikrobiologi og soppinfeksjoner Medisinsk mikrobiologi (FOR) Hudinfeksjoner, etiologi og patogenese Hudsykdommer (FOR) Eksem 13:30-14:15 14:30-15:15 onsdag :15-11:00 Hudsykdommer (KLIN-SMÅGR) Klinisk undersøkelse 08:15-11:00 Hudsykdommer (KLIN-SMÅGR) Klinisk undersøkelse 08:15-11:00 Hudsykdommer (KLIN-SMÅGR) Klinisk undersøkelse 10:15-10:30 12:00-14:45 Studiedag Hudsykdommer (KLIN-SMÅGR) Klinisk undersøkelse 12:30-14:30 (KURS) Kurs i innkomsjournal i DIPS, Diakonhjemmet (OBL) PBL-oppgave: Ingen Ida Rashida Khan Bukholm, Harald Moi Petter Jensen Gjersvik Anne Olaug Olsen Anne Olaug Olsen Petter Jensen Gjersvik Daniel de La Rosa Carrillo, Petter Jensen Gjersvik Anne Olaug Olsen, Teresa Victoria Løvold Berents Aud 3 Blått Aud 3 Blått Aud 3 Blått Aud 3 Blått Aud 3 Blått Aud 1 Grønt P1-7 Aud 3 Blått P8-14 Teresa Victoria Løvold Berents Daniel de La Rosa Carrillo Petter Jensen Gjersvik Peter Gaustad Ekspedisjonen hudavd Ekspedisjonen hudavd Villa Derma GS P11 Aud 2 Rødt Peter Gaustad Aud 2 Rødt Petter Jensen Gjersvik Aud 2 Rødt Teresa Victoria Løvold Berents Jan Øyvind Holm Villa Derma GS P10 Ekspedisjonen hudavd Ekspedisjonen hudavd P2 Daniel de La Rosa Carrillo Teresa Victoria Løvold Berents Kiarash Tazmini Ekspedisjonen hudavd Diakonhjemmet sykehus P6 P9 P3 P7 P /85