Per Schøning, Statistisk sentralbyrå og Knut Jonassen, Norsk allmennstandardisering

Transkript

1 97/43 Notater 1997 Per Schøning, Statistisk sentralbyrå og Knut Jonassen, Norsk allmennstandardisering Sammenligning av foreslåtte nasjonale tilpasninger av Corine Land Cover arealklassifkasjonssystemer med andre og systemer for arealstatistikk Avdeling for økonomisk statistikk / Seksjon for miljøstatistikk

2 Innhold 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og status 2 L2 Ramme Mål for delprosjektet 3 2 Konklusjoner og anbefalinger 3 3 Generelt om tenner, klasser og begreper 4 4 CLC(N): foreslåtte nasjonale tilpasninger til CLC CLC(N i): nasjonal CLC-versjon med internasjonal tilnærming 42 CLC(N2): nasjonal CLC-versjon med plantesosiologisk tilnærming 7 5 Sammenligning av CLC(N) med sentrale internasjonale og nasjonale klassifikasjoner 5.1 Forutsetninger Sammenligning mellom CLC og CLC(N) Kort beskrivelse av CLC Sveriges forslag til nasjonal tilpasning av CLC Sammenligning av termer og begreper Sammenligning med ECE Standard Statistical Classification of Land Use Kort beskrivelse av ECE nomenklaturet Termer og begreper Sammenligning med OECD/Eurostat Questionnaire on Land Kort beskrivelse av OECD/Eurostat-nomenklaturet Termer og begreper Sammenligning med Nordisk arealklassifisering Kort beskrivelse av Nordisk arealklassifisering Termer og begreper Sammenligning med Statens kartverks N50 Geodata Kort beskrivelse av SOSI, versjon 2.2, N50 Geodata Termer og begreper Sammenligning med markslag i økonomisk kartverk (OK) Kort beskrivelse av terminologien for markslag i ØK Termer og begreper Sammenligning med NIJOS' vegetasjonskartlegging Kort beskrivelse av terminologien for vegetasjonskartleggingen Termer og begreper Sammenligning med NIJOS' landsskogtaksering Kort beskrivelse av NIJOS' landsskogtaksering Term.er og begreper Sammenligning med arealstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Oppsummering av sammenligning mellom klassifikasjonssystemer 22 6 Vurdering av noen sentrale termer og begreper med tanke på samsvar og avvik mellom ulike klassifikasjonssystemer Bebygd og annet opparbeidet areal Jordbruksareal Skog Våtmark 27 7 Vurdering av foreslått Conne nomenklatur i forhold til nasjonale behov for arealstatistikk Nasjonal arealpolitikk og behov for resultatkontroll Behov for arealstatistikk 29 Litteratur 32 Vedlegg: CORINE Klasseinndeling med spesifikasjoner 33 De sist utgitte publikasjonene i serien Notater 39

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og status I 1995 besluttet MDs Referansegruppe for satellittovervåking av miljøforhold på å utvikle en norsk standard for CLC og initierte prosjektet: Arealklassifikasjon fra satellitt - utvikling av norsk standard. Prosjektet ledes av Norsk institutt forjord- og skogkartlegging (NIJOS). Referansegruppe for satellittovervåking, Miljøverndepartementet (MD), er oppdragsgiver for prosjektet. Målene med hele prosjektet er: Foreslå etablering av en versjon av Conne Land Cover (CLC) Foreta høring av foreslått standard Implementere foreslåtte standard, eventuelt på et nordisk nivå Gi en oversikt over mulig bruk av CLC kartlegging i Norge Foreslå metode for bruk av CLC i Norge, herunder vurdere detaljeringsnivå, pris og kvalitet. Det er lagt opp til 3 delprosjekter: 1 Potensiell bruk av CLC i Norge 2 Kartleggingsmetoder og utvikling av klassifikasjonssystemet 3 Sammenligning av klassifikasjonssystemet med andre arealklassifikasjonssystemer og systemer for arealstatistikk Fra delprosjekt 2 foreligger det et forslag til nasjonale tilpasninger til CLC utarbeidet i. et samarbeid mellom Svein Ola Mourn, Norsk institutt forjord- og skogkartlegging (NIJOS), Bernt Johansen (NORUT-IT) og Ivar J. Jansen, Statens kartverk (SK). Denne gruppen har funnet det hensiktsmessig å legge fram to alternative forslag til nasjonalt tilpassede klassifiseringssystemer for CLC. De nasjonalt tilpassede systemene er i denne delrapporten omtalt som CLC(N). Det ene forslaget ligger nær opp til det o riginale CLC og er omtalt som CLC(Ni), mens det andre forslaget i større grad knyttes opp til nasjonalt arbeid med vegetasjonaskartlegging, og er omtalt som CLC(N2). De to forslagene fra delprosjekt 2 foreligger som hierarkisk strukturerte samlinger med norske tenner uten utdypende definisjoner. Det legges opp til en samlet rapportering for hovedprosjektet høsten Ramme I dette notatet dokumenteres arbeidet med delprosjekt 3. Gjennom litteraturstudier sammenlignes CLC(N) med andre klassifikasjonssystemer. Delprosjektet tar sikte på å optimalisere harmonisering av tenner og begreper mot andre klassifikasjonssystemer forut for en eventuell innføring av CLC i Norge. 2

4 Delprosjekt 3 har bestått av et litteraturstudium, der aktuelle klassifiseringssystemers terminologi og klasser er sammenlignet med foreslåtte nasjonale tilpasninger til CLC. I tillegg er nasjonale behov for arealstatistikk avledet fra CLC vurdert. Resultater fra delprosjekt 3 må ses i sammenheng med resultater fra de to andre delrapportene i prosjektet, der kartleggingsmetode og klassifikasjonssystem knyttet til bruk av CLC, er foreslått. Det originale CLC-nomenklaturet er tatt med som vedlegg til dette notatet. Det er mange produsenter og brukere av arealstatistikk, og tidsrammen som er avsatt til dette delprosjektet tillater ikke en grundig behovsundersøkelse for avledet nasjonal arealstatistikk. Det nasjonale behovet for arealstatistikk er imidlertid nylig dokumentert i en brukerundersøkelse (SSB, 1997), men da på et mer overordnet nivå. Konklusjoner og råd gitt i delprosjekt 3 er basert på erfaringer fra arbeidet i egne organisasjoner og kan brukes som grunnlag for videre diskusjon. 1.3 M5,1 for delprosjektet Delprosjekt 3 tar sikte på å: Sammenligne CLC(N), beskrevet i delrapport 2, med aktuelle nasjonale og internasjonale klassifikasjonssystemer, for så å påpeke samsvar og avvik mellom dem Vurdere arealstatistikk som kan genereres på basis av CLC(N), ut fra nasjonale behov 2 Konklusjoner og anbefalinger CLC er meget interessant som grunnlag for kartprodukt. Kut og satellittbilder fra CLC vil være verdifulle supplement for effektiv forvaltning, planlegging og prosjektering både nasjonalt og lokalt. Nytteverdien av CLC øker når oppdatering gjøres ofte der menneskelig aktivitet er boy og dersom detaljeringsgraden er stor. Særlig interessant vil slik informasjon være, forutsatt tilstrekkelig detaljeringsgrad, der endringer i arealdekke foregår raskt som f.eks. ved nedbygging av jordbruks- og skogarealer, store hogstinngrep og arealbruksendringer i tettsteder. Ut fra kartproduktene kan det avledes arealstatistikk. Kvaliteten, og dermed potensiell bruk av slik avledet statistikk, vil være avhengig av valg av minste observasjonsenhet j CLC. Den internasjonale standarden på 250 dekar som minste observasjonsenhet vil kun gi meget grove arealoversikter og antatt liten grad av sarnrnenlignbarhet med allerede eksisterende nasjonal arealstatistikk. Produktet vil imidlertid være sammenlignbart på europeisk nivå. Dersom det på nasjonalt nivå velges en høy detaljeringsgrad antas det at bruksområde og sammenlignbarhet med nasjonale statistikksystem vil øke. Forutsetningene for mye av diskusjonen i dette notatet er at CLC gir kartprodukter i målestokkområdet rundt 1: og med minste kartfigur 50 dekar. Generelt vil avledet statistikk på grunnlag av detaljert informasjon fra satellittbilder kunne gi regelmessig og objektiv oversikt over arealdekket. Statistikkprodukt vil som regel være mer egnet enn kartprodukt til å vise kvantitativ utvikling over tid. 3

5 Norge har en omfattende statistisk rapportering til internasjonale organer, også hva angår arealrelatert ressurs- og miljøstatistikk. Vi har imidlertid i dag ingen forpliktelse til implementere CLC. CLC må derfor tas i bruk i Norge med den hovedbegrunnelsen at et systemet har en bruksverdi nasjonalt som kan forsvare stipulerte investeringer og driftskostnader. I tillegg kommer gevinsten ved å delta i internasjonalt samarbeid. Anbefalinger dersom det skal innføres et nasjonalt tilpasset CLC: Ut fra behovet for internasjonal standardisering anbefales det å velge en nasjonal versjon mest mulig slik som foreskrevet av EEA på de tre øverste nivåene i nomenklaturet. Det anbefales at klassene nummereres på samme måte som i CLC, og at norsk og engelsk term- og begrepsbruk er mest mulig harmonisert. Visse justeringer i terminologi og begrepsbruk er foreslått for å bedre sammenlignbarheten med nasjonal arealstatistikk. For å ivareta nasjonale behov for avledede kart- og statistikkprodukter anbefales det å innføre et fjerde nivå i klassifikasjonssystemet slik det åpnes for fra EEA. Nasjonalt bør det i tillegg utarbeides et sett med konverteringsrutiner mellom CLC-klasser og nasjonale klassifiseringssystemer som f.eks. fra vegetasjonskartlegging, kartstandarder og offisiell jord- og skogbruksstatistikk. 3 Generelt om termer, Masser og begreper Med klassifisering menes en inndeling av objekter i distinkt adskilte klasser. Hvert objekt skal tilhøre kun én klasse, og variasjonen mellom klassene skal være storre enn variasjonen mellom objektene innen klassen. Klassifiseringen skal gi komprimert informasjon og oversikt over enkeltobjektene samt forenkle mulighetene for analyse av deres tilstand, utbredelse osv. Definering av en klasse avhenger av kriterier som beskriver objektene som inngår og hvordan klassen avgrenses. Et sett med termer navngir klassene og objektene. En term er et språklig uttrykk som representerer et begrep. En term bør kunne gi assosiasjoner til tilhørende begrep, dvs være gjennomsiktig. Bruk bør harmoniseres mellom beslektede klassifiseringssystemer. Med begrep menes betydningsinnholdet i en term eller en klasse; det som gjengis i en definisjon. Selv om ulike metoder for datafangst, målefeil, avgrensing og målestokk gjør at avledet arealstatistikk ikke gir nøyaktig samme resultat. Likevel bør begrepene i størst mulig grad være sammenlignbare på tvers av beslektede kassifikasjonssystemer og metoder. Ett fullstendig sett med kriterier for presis avgrensing av en klasse forutsetter at klassifiseringssystemet er metodespesifikt, dvs at systemet kun er relatert til én metode. 4

6 CLC(N): foreslåtte nasjonale tilpasninger til CLC Delrapport 2 beskriver to forslag til norsk tilpasning til CLC. Det ene ligger nær opp til CLC og betegnes CLC(Nd. Det andre, som i storre grad er løsrevet fra CLC ved å ta inn terminologi fra norsk vegetasjonskartlegging, betegnes CLC(N2). Klassenforest and seminatural areas i CLC omfatter store deler av norsk areal. I CLC(N2) foreslås denne splittet opp for å få innført større detaljeringsgrad. I delprosjekt 2 tas det ikke stilling til om CLC(N) ivaretar brukermulighetene godt nok. Konsekvenser for internasjonal sammenligning av å fjerne seg fra CLC, vurderes heller ikke. I arbeidet med å utvikle CLC(N) la prosjektgruppen i delprosjekt 2 vekt på: maksimal tilfredsstilling av brukerbehov hva det er mulig å bruke satellittbildert til, med dagens tekniske begrensinger hvilken informasjon som allerede finnes, og som kan effektivisere registreringen 5

7 4.1 CLC(Ni): nasjonal CLC-versjon med internasjonal tilnærming Denne er tilnærmet lik original CLC. For å dekke nasjonale behov innføres det et ferde klassifiseringstrinn. Nummereringen følger CLC. 1 Bebygd og annet opparbeidet areal 1.1 Bebyggelse Industri, handels- og transportområder 1.3 Gruveområder, deponier og byggeplasser Anlagte grøntområder Jordbruksareal 2.1 Dyrka mark Frukt- og bærhager Beitemark Hetrogene jordbruksareal / Skog og annen fastmark 3.1 Skog Fastmark med vegetasjon Fastmark med ingen eller sparsom vegetasjon Våtmarker 4.1 Ferskvannsvåtmark Salt/braklcvannsvdtmark Vann 5.1 Innlandsvann Marine vannarealer (5.2.1) (5.2.2) Sluttet bebyggelse Apen bebyggelse Industri og handelsområde Område tilknytta veg/jernbane (min. bredde 100m) Havneområde Flyplass Massetak/dagbrudd Deponier Byggeplasser Grønne by/tettstedsareal Idretts- og rekreasjonsområder Dyrka mark Frukthager Beitemark Mosaikk av ulike jordbruksareal Mosaikk av jordbruksareal og naturlig vegetasjon Lauvskog Edellauvskog Annen lauvskog Barskog Tett barskog (>60 % dekn.) Glissen barskog (30-60 %) Blandingsskog Gras og urterik mark Heivegetasjon Kysthei Alpin hei Lavhei Overgangsstadier i skog/ Lauvkratt/ vierkratt buskmark Hogstflate Strand, dyner og sandflater Fjell i dagen/blokkmark Områder med sparsom vegetasjon Brannflater Isbreer og snøfelt Isbre Snøfelt Limnogen våtmark Myr Ris-, lyng- og moltemyr Gras- og starrmyrer Blautmyrer Mosaikk av myr Strandsump Tidevannsflater Elver/kanaler (bredde over 100 in.?) Sjøer, vann og tjern Hav og sjøområder

8 4.2 CLC(N2): nasjonal CLC-versjon med plantesosiologisk tilnærming Hovedgruppen skog og annen fastmark er splittet opp i skogsareal og vegetasjon på fastmark. Terminologi fra nasjonal vegetasjonskartlegging er 'innført på nivå 3. Det innføres også klasser for lavland og alpin vegetasjon. Nummereringen divergerer fra CLC. 1 Bebygd og annet opparbeidet 1.1 Bebyggelse Sluttet bebyggelse (teknisk) areal Tettbebyggelse 1.2 Industri og infrastruktur Industri- og handelsområder Områder tilknyttet vei/jernbane Havneområder Flyplass 1.3 Grustak, fyllplasser 1.4 Park- og idrettsanlegg Parkanlegg Idrettsanlegg 2 Jordbruksareal 2.1 Dyrket mark Fulldyrket mark Overflatedyrket mark Frukthager 2.2 Permanent crops 2.3 Beite/brakkmark 2.4 Hetrogene jordbruksareal Hetrogene jordbruksareal Hetrogent jordbruksareal og annet areal 3 Skogsareal 3.1 Lauvskoger Edellauvskog Annen lauvskog 3.2 Barskoger Tett barskog Glissen barskog Hogstflater 4 Vegetasjon på fastmark 4.1 Fastmark i låglandet med tett Grasmark vegetasjonsdekke Kystheier Overgangsstadier i skog/krattmark 4.2 Fastmark i låglandet med sparsomt Bergknauser/bergflater vegetasjonsdekke Ruderatmark 4.3 Alpin vegetasjon med tett vegetasjonsdekke 4.4 Alpin vegetasjon med sparsomt vegetasjonsdekke Rasmarker Lågalpine heisamfunn Leside-/hogstaudeenger, vierkratt Moderate snøleier/fjellmyrer Rabbesamfunn Ekstreme snøleier 4.5 Alpine areal uten vegetasjonsdekke Blokkmark, ur og rasmarker Bart fjell Sno, is 5 Strand, myrer og våtmarker 5.1 Strandområder Beaches, dunes and sand plains Strandenger Grus- og steinstrender, svaberg 5.2 Myrer Ris-, lyng- og moltemyrer Gras- og starrmyrer Blautmyrer 5.3 Våtmarker Våtmark Sumpområder 6 Vann 6.1 Innlandsvann Elver (bredde > 75 meter) Sjøer, vann og tjern 6.2 Marine vannarealer 7

9 Sammenligning av CLC(N) med sentrale internasjonale og nasjonale klassifikasjoner 5.1 Forutsetninger CLC(N) foreligger fra delprosjekt 2 som et strukturert sett med termer uten definisjoner. For (d. kunne vurdere CLC(N) mot CLC og andre klassifikasjonsystemer bor arealklassene være definert, eller ha beskrivelser av objekter som skal tas med i klassen. Det antas derfor at de originale CLC-definisjonene gjelder, dersom ikke nye tenner er innført. Der foreslåtte norske termer er brukt i andre nomenklaturer, legges definisjonene fra disse til grunn i diskusjonene. For å vurdere CLC(N) og mulig aviedet arealstatistikk forutsettes det et målestokkområde omkring 1: og at dataregistrering primært bygger på satellittbilder, eventuelt med støtte fra andre kartdata og arealstatistikk, samt at minste kartfigur dekker omkring 50 dekar. Nasjonale data for internasjonal rapportering generaliseres til målestokkområdet 1: og med en minste kartfigur på 250 dekar. Et fullstendig sett med kriterier og definisjoner som skal følge CLC(N) kan først utvikles når datafangstmetode, datakilder, målestokk, generaliseringsrutiner og minste kartfigur er fastsatt. spesifisere disse ligger utenom mandatet til delprosjekt 3. Diskusjonen videre vil omhandle generell begrepsforståelse knyttet til foreslått terminologi. 5.2 Sammenligning mellom CLC og CLC(N) Kort beskrivelse av CLC EF besluttet i 1985 å utvikle et informasjonssystem, Conine (Coordination of Information on the Environment). CLC er ett program i en serie for miljørelatert informasjon. Målet for CLC-programmet er å samle inn kvantitative data om arealdekke, som samles i en database for å gjøre sammenlignbare data tilgjengelig for miljørettet arealovervåking i Europa. European Environmental Agency (EEA) i Kobenhavn er ansvarlig for systemet, mens GISCO i Eurostat/Luxembourg har ansvar for drift og vedlikehold. Et temasenter for arealdekke, organisert under EEA, er lagt til Sverige. Data i databasen skal være tilpasset 44 klasser av arealdekke (se vedlegg). 250 dekar er minste observasjonsenhet. CLC klassifiserer etter arealdekke. Heterogene arealer klassifiseres etter dominerende arealdekke. Linjestrukturer fanges i liten grad opp. 8

10 5.2.2 Sveriges forslag til nasjonal tilpasning av CLC I Sverige har man besluttet å ta i bruk CLC. I et forslag til nasjonal versjon (Rymdbolaget 1994) er det internasjonale CLC med få unntak direkte oversatt og de 44 klassene på tre nivåer i CLC følges, slik som EEA forutsetter. Viktigste unntak er skogarealer, der skandinavisk boreal barskog regnes som skog, selv om den er mer glissen enn den mellomeuropeiske skogen, som ligger til grunn for definisjonene i CLC. Den svenske versjonen har et fjerde og femte nivå under klassen Forest and semi-natural areas. Enkelte underklasser, f.eks. vinmarker og rismarker, er utelatt. Enkelte nasjonale tolkninger av visse klasser er foreslått for å kunne utnytte eksisterende nasjonale datakilder. Et vedlegg til svensk versjon av CLC viser sammenhengen mellom nasjonale klasser for vegetasjonskartlegging og CLC-klasser på nivå 3 eller 4. Det er derved skilt mellom en svært detaljert vegetasjonskartlegging og den nasjonale versjonen av CLC Termer og begreper CLC har 5 hovedklasser som utgjør land- og ferskvannsarealer samt deler av saltvannsarealer: Artificial surfaces Agricultural areas Forest and semi-natural areas Wetlands Water bodies Bebygd og annet opparbeidet areal (Artificial surfaces) CLC(N) har bebygd og annet opparbeidet (teknisk) areal ekvivalent med artificial surfaces (svensk: anlagda ytor). Norsk term virker mer gjennomsiktig enn svensk og engelsk og term. Bebygd og annet opparbeidet areal deles på nivå 2 i 4 klasser i CLC(N). Termen bebyggelse foreslås å tilsvare urban fabric ( svensk: stadsstruktur). På tredje nivå brukes sluttet bebyggelse og åpen bebyggelse / tettbebyggelse tilsvarende hhv. continous urban fabric og discontinous urban fabric. CLC vektlegger her tettheten i strukturene og begrepet urbanitet, mens norsk term i større grad assosierer til bygninger. CLC(N2) har utelatt gruveområder, deponier og byggeplasser, for øvrig er det tilnærmet identitet med CLC(N i), både mht struktur og begreper. CLC(N) er tilnærmet ekvivalent med artificial surfaces i CLC. Jordbruksarealer (Agricultural areas) CLC(N) skiller seg innbyrdes ved at CLC(N2) deler dyrket marki fulldyrket mark, overflatedyrket mark og frukthager ph nivå 3, mens CLC(N i) ikke deler dyrket mark videre. 9

11 I CLC inndeles arable land videre i non-irrigated arable land, permanently irrigated land og rice fields. Forekomst av permanent irrigated land er ubetydelig og ricefields er uaktuelt Norge. I CLC(N) er altså kun non-irregated arable land en aktuell videreinndeling av arable land. Dette er i tråd med svensk versjon. På nivå 2 i CLC(N) brukes termen dyrket mark tilsvarende den engelske termen arable land (svensk: åkermark). Begrepet arable land i CLC omfatter ifølge EEA cultivated areas regularly ploughed and generally under rotation system, noe som i norsk jordbruksstatistikk nærmest tilsvarerfulldyrket areal (cultivated land) fratrukket areal til frukttre og bærbusker. Fulldyrkede arealer skilles i norsk jordbruksstatistikk fra overflatedyrket eng og beite. I utdypende tekst i CLC ser man at graminoid land not under rotation fores under pastures på nivå 2. Pastures under rotation er inkludert i arable land. I CLC erfruit and berry plantations en egen undergruppe av permanent crops. Termen brakk brukes i norsk jordbrukstatistikk om arealer som er ute av produksjon i inntil ett år og skilles fra arealer ute av drift på ubestemt tid. Brakkarealer regnes som fulidyrkede arealer, mens arealer ute av drift pa ubestemt tid er en egen klasse under jordbruksareal. I CLC ser det ut til at begrepet fallow land regnes under arable land og skal i så fall tilsvare begrepet brakk. Termen fallow land er imidlertid i andre sammenhenger brukt om arealer ute av drift for lengre perioder (f.eks. set-aside-regler i EU) og begrepsbruken er ikke helt klar. Heterogene jordbruksarealer braes på ulike typer jordbruksarealer i jevn blanding, uten én dominerende arealtype innenfor minste observasjonsenhet. I heterogene jordbruksarealer inngår også. jordbruksarealer blandet med andre arealkategorier som skog, fjell i dagen, myr osv. Minste arealenhet i CLC er 250 dekar i denne klassen, hvor en stor del av jordbruksarealene i Norge hører til. Verdien av en slik klassifisering er liten, og en slik blandet klasse bør brukes med forsiktighet. Dersom dyrket mark velges for arable land og denne brukes i betydningfulidyrket areal fratrukket areal til frukttrær og bærbusker vil CLC(N i) være direkte sammenlignbar med CLC på alle nivåer hva angår jordbruksarealer. Dersom dyrket mark braes i betydning fulldyrka areal og overflatedyrka eng og beite vil den nærmest tilsvare acgricultuml areas slik denne er definert i CLC. I CLC(N2) er det tilsynelatende dobbeltføring av bl.a. permanent crops i betydning frukthager. Brakkmark er plassert sammen med beiter, men det er uklart om dette dreier seg om jordbruksareal ute av drift for lengre tid, eller brakk inntil ett år. Skog og annen fastmark (Forest and semi-natural areas) Skog defineres i CLC etter kriteriet kronedekke, som skal utgjøre over 60 % av arealet. For å dekke åpne skandinaviske boreale skogtyper har den svenske versjonen innført glissen skog med % kronedekke. Skogkledde myrer klassifiseres som skog etter treslag og tetthet. 10

12 For hovedklassen skog og annen fastmark skiller den norske plantesosiologiske versjonen seg fra originalt CLC ved at denne hovedklassen allerede på nivå 1 deles i skog og vegetasjon på fastmark. Videre utelates på nivå 2 klassen blandet skog og på nivå 3 under skog deles lauvskoger inn i edellauvskog og annen lauvskog. Barskogen deles i tett og glissen skog og det foreslåes en ny klasse for hogstflater lagt under barskog på nivå 3. I CLC(N2) innføres det under vegetasjon påfastmark flere nye begreper pa nivå 2, fordi arealene deles etter om de ligger i låglandet eller i alpine områder. Kriterier for å avgrense lågland på satellittfoto innebærer en ny dimensjon og en utfordring i et klassifikasjonssystem som i stor grad er arealdekkebasert. Valget av overordnet term vegetasjon påfastmark kan virke noe uheldig, fordi det her også inngår klasser som f. eks bart fi ell, sno, is osv. På nivå 3 innføres termer fra nasjonal vegetasjonskartlegging og det blir derfor svært detaljert på dette nivået. Detaljeringsgraden begrunnes med at arealklassen omfatter en stor del av Norges landareal, og at vi har lite landsdekkende informasjon om vegetasjonsdekke på disse arealene. Klassene burnt areas og beaches, dunes and sandplains er tatt ut av hovedklassen. CLC(N i) følger inndelingen i CLC på trim 1-3. I tillegg foreslås et fjerde trinn, med termer fra vegetasjonskartlegging, i en noe mindre detaljert grad enn i CLC(N2). Følgende vegetasjonstyper mangler i CLC(N i) i forhold til CLC(N2): ruderatmark rasmark lesidelhogstaudeenger vierkratt moderate snøleier fjellmyrer rabbesamfunn ekstreme snøleier. I tillegg mister man muligheten til a dele impediment inn som: bergknauser/bergflater blokkmark ur og rasmark bart I CLC(N i) er oppdeles overgangsstadier i skog/buskmark på nivå 4 i hhv lauvkratt/vierkratt og hogstflate på nivå 4. Dersom svensk definisjon følges, skal lauvivierkratt omfatte buskvegetasjon med høyde 1-3 meter og med mer enn 30 % kronedekke. Dersom buskvegetasjonen strekker seg over 3 meter, klassifiseres dette som skog. Ifølge EEA skal hogstflater der skogen skal forynges, klassifiseres etter tidligere bestandstreslag, noe som kan medføre avgrensingsproblemer hvis kun satellittfoto er datakilde. Dersom formålet med hogstflaten er omdisponering, skal hogstflaten klassifiseres som open spaces... eller shrub.... Her brytes prinsippet om arealdekkeklassifisering. Det at 11

13 alle hogstflater klassifiseres under overgangsstadier i skog/ og buskmark, vil gjøre det vanskelig å sammenligne skog med tilsvarende i andre klassifikasjonssystemer. Skog i CLC(N2) er ikke direkte sammenlignbar med forest and seminatural areas i CLC selv om skogsareal og vegetasjon på fastmark slås sammen, fordi beaches, dunes and sand plains er tatt ut. Hvis denne inkluderes i fastmark i låglandet med sparsomt vegetasjonsdekke eller splittes på sparsomt vegetasjonsdekke på lågland og alpin vegetasjon, vil denne versjonen kunne sammenlignes med CLC, selv om konvertering/aggregering vil være nødvendig. CLC(Ni) er sammenlignbar med CLC på nivå 1-3. Et 4. nivå ivaretar elementer i. nasjonal vegetasjonskartiegging, noe som i stor grad gir samme informasjon som CLC(N 2). Det må avklares hvilke objekter som skal klassifiseres under hogstflate og om eventuelt denne klassen bor sortere under barskog på nivå 4. Våtmarker /Strand, myr og våtmarker (Wetlands) CLC(N2) har tre klasser på nivå 2; i tillegg til myr og våtmark foreslås også strandarealer så som grus- og steinstrender, svaberg og strandenger. Klassen beaches, dunes and sand plains, som i CLC er ført som fastmark, er ført i denne utvidede våtmarksklassen. CLC(Ni) følger CLC med våtmarker på nivå 1, som på nivå 2 deles i ferskvannsvdtrnark og salt-/brakkvannsveztmark. Et fjerde nivå inndeler åpne myrarealer etter karakteristiske vegetasjonstyper, som gir tilnærmet samme informasjon som CLC(N 2) når det gjelder myr. Vann (Water bodies) CLC(N) kan sammenlignes direkte med CLC. CLC(N i) fastsetter minste bredde på elver som skal registreres til 100 meter, mens CLC(N2) velger 75 meter; dette følger svensk versjon. 5.3 Sammenligning med ECE Standard Statistical Classification of Land Use Kort beskrivelse av ECE nomenklaturet ECEs standardklassifisering for arealbruk er dokumentert i notat CES/637, 7 april Klassifiseringssystemet er slik at tilgjengelig nasjonal arealbruksstatistikk kan aggregeres på internasjonalt nivå. Det er ikke bygd iht en bestemt metode for datainnsamling. Systemet er hierarkisk med 3 nivåer og 7 hovedgrupper med til sammen 76 undergrupper. Klasser på 3. nivå er valgfrie. Minste klassifiseringsenhet er 5 dekar. 12

14 5.3.2 Termer og begreper Jordbruksearealer Agricultural land er definert som brutto jordbruksarealer inklusive areal til gardstun, dikekanter ol. Dette er direkte sammenlignbart med CLC-definisjonen av jordbruksarealer. Agricultural land deles i ECE i 5 klasser på nivå 2: arable land land under permanent crops land under permanent meadows and pastures other agricultural land n.e.s. fallow agricultural land. Arable land er definert som land generally under rotation. Land left fallow, som inngår denne hovedklassen, må forstås som arealer som brakkes i inntil ett år. Jordbruksarealer har en egen klasse der annet uspesifisert jordbruksareal kan klassifiseres. Til denne klassen føres også spredt landbruksbebyggelse - og annen spredt bebyggelse. Fallow agricultural land er for arealer som er ute av drift for en lengre periode ( 1-5 år). Jordbruksarealer hos ECE skiller seg fra CLC ved at landbruksbebyggelse og arealer ute av drift danner egne underklasser. Dette er forankret i at ECE i større grad er arealbruksorientert, at systemet forutsetter minste registerte arealenhet ned til 0,5 hektar og at metode for datafangst ikke er avgrenset til satellittbilder. Begrepene som benyttes for klassifisering av jordbruksarealer er identiske i CLC og i ECE. Forest and other wooded land Forest defineres som areal med kronedekke, vanligvis mer enn 20 % og alltid mer enn 10 %. Midlertidig skoglose arealer, f. eks flatehogst- eller brannflater som skal tilbakeføres til skog, regnes med til skogareal. Other wooded land er arealer med skogpreg, men som ikke klassifiseres som skog. Her inngår open wooded land, som er arealer med kronedekke 5-20 % og shrub and brushland, som er arealer med busklignende vegetasjon mellom 0,5 og 7,0 meter høy og med kronedekke, vanligvis over 20 %, og i alle tilfeller over 5 %. Skogkledd myr klassifiseres som skog. Skogarealene deles inn etter bruken, skogproduksj on, vern og rekreasjon, samt etter barskog (coniferous), lauvskog (non-coniferous) og blandet skog (mixed forest). Barskog er arealer der % av volumet av stående kubikkmasse er bartrær. Lauvskog er arealer der % av stående kubikkmasse er lauvtrær. All annen skog er blandet skog. Det er en egen klasse for eksotiske treslag samt en for brannutsatte bestander. 13

15 Definisjonen av skog både i ECE og CLC bygger på kriterier knyttet til kronedekke, men ECE tar med mer åpen skog enn CLC gjør. ECE bruker også krav om høyde på trær/busker. Other wooded land i ECE overlapper langt på vei med transitional woodland - busksnar i svensk versjon av CLC. Bebygd og tilknyttet areal (ekskl. spredt landbruksbebyggelse) ECE inndeler bebygd areal svært detaljert etter aktivitet/bruk. Det finnes bl.a. en egen klasse for boligområder inndelt i undergrupper av boligtyper, samt en for planlagt bebyggelse. Åpen myr/våtmark Wet open land er inndelt i myr hhv. ombrogene og soligene samt våt tundra (arktisk klima) og annet vått åpent areal. Coastal wetlands er ikke spesifisert slik som i CLC. Annen fastmark Annen fastmark er delt i 2 klasser, dry open land with special vegetation cover dvs fastmark dekket med lav vegetasjon (mindre enn 2 meter) og open land without, or with insignificant, vegetation cover. Sandbeaches, dunes and other sandy land flares til sistnevnte klasse. I ECE er det underfastmark med vegetasjon en egen klasse for gressarealerfjellstrok med underklasse for arealer som sesongmessig beites av husdyr. Vann ECE har en velutviklet klassifiseringsdel om ferskvannsarealer. Marine områder utenfor tidevannsonen er dårlig representert. 5.4 Sammenligning med OECD/Eurostat Questionnaire on Land Kort beskrivelse av OECD/Eurostat-nomenklaturet Questionnaire on land inngår i et større system av spørreskjemaer for internasjonal miljøstatistikk innenfor OEDC/EU-området. Rapportering foregår hvert annet år. Det stilles ingen krav til innsamlingsmetode eller minste registreringsenhet. Klassifikasjonssystemet har 7 hovedklasser og til sammen 2 nivåer. Klassene er tilpasset ECE Termer og begreper Jordbruksarealer er identisk med ECE Skogbruksarealer er identisk med ECE, men bruker kriteriet cirka % av volum for å skille hhv bar- og lauvdominert skog Other wooded land defineres som land med skogpreg, men som ikke fanges opp under skog, dvs en åpnere definisjon enn BCE. 14

16 5.5 Sammenligning med Nordisk arealklassifisering Kort beskrivelse av Nordisk arealklassifisering Nordisk arealklassifikasjon er et utkast til et felles nordisk system for arealklassifikasjon, anbefalt av det nordiske sjefsstatistikerrnotet i Klassifiseringssystemet består av 66 klasser fordelt på 7 hovedgrupper og 3 nivåer. Målet med systemet er å sikre sammenlignbarhet for arealstatistikk innenfor Norden og mellom Norden og øvrige ECEland. Systemet er en tilpasning av ECE med omtrent samme egenskaper og inndelinger. Klassifiseringssystemet er en blanding av arealdekke- og arealbrukssystem, med hovedvekt på arealbruk. Systemet er ikke laget med tanke på en bestemt metode for datafangst Termer og begreper Jordbruksmark Jordbruksmark deles i: åkermark permanente slåtter eller beitemark mark med jordbruksbygninger gårdsplasser, kjøkkenhager mv. annen jordbruksmark Det er bruttoarealer som registreres, dvs arealer som innbefatter åkerkanter, diker ol. Slåtteog beitevoller der arealene pløyes år om annet er medregnet til åkermark mens permanente slåtter og beitemarker er egen klasse. Likeså fores egne klasser for bygninger og tunarealer ol. og for arealer tidligere anvendt i jordbruksproduksjon dvs. arealer som er ute av drift for lang tid. De to sistnevnte klassene finnes ikke i CLC. Skogsmark og annen trebevokst mark Her brukesproduktiv skog som igjen deles i barskog, lauvskog og blandingsskog. Produktiv skog skilles fra annen skog ved at ideell volumproduksjon pr år skal være minst 0,1 M3 trevirke, bark innbefattet, pr dekar. Begrepet skogsmark har definisjonsmessig ulikt innhold de nordiske landene. I Norge er dette et samlebegrep for produktiv skogsmark og andre trebevokste arealer. I Finland og Sverige brukes skogsmark omlag det man i Norge kaller produktiv skogsmark. Begrepetproduktiv skog forekommer ikke i CLC. Annen trebevokst mark er mangelfullt definert i det nordiske arealklassifsieringssystemet. Bebygd mark og tilhørende mark Innenfor denne hovedgruppen er systemet for nordisk arealklassifisering langt mer detaljert enn CLC. Her er det virksomheten som er tilknyttet arealene, som fokuseres. En egen klasse for bostadsmark skilt bla. fra klasser for industrimark, mark for handelsvirksomhet og offentlige service og tilhørende anlegg. Dersom flere aktiviteter forekommer på samme areal skilles dette ut som mark med blandet bruk. Jordbruksbebyggelse og gårdstun fores ikke som bebygd mark og tilhørende mark. Det forekommer ikke kriterier for tetthet eller strukturer av 15

17 markdekke. Forovrig er det stor likhet mellom klassifisering etter virksomhet i det nordiske systemet og klassifisering etter arealdekke/arealstrukturer i CLC. Åpne våtmarker Denne hovedgruppen deles i undergruppene myr og andre våtmarker. Myrene deles i mosse og kärr. Annen fastmark I det nordiske systemet deles amen fastmark inn i hovedgruppene tørr åpen mark med spesielt vegetasjonsdekke og åpen mark uten, eller med ubetydelig vegetasjonsdekke. Her bygger det nordiske systemet kun på kriterier for arealdekke. På nivå 3 deles vegetasjonskledd fastmark i hedemark og grasmark. Hedemark skilles fra grasmark ved høy forekomst (minst 25 %) av veddannende vekster som lyng, tomer mv. Begrepene finnes igjen i CLC. Under åpen fastmark uten eller med ubetydelig vegetasjonsdekke er det nordiske systemet mindre detaljert en CLC, men begrepene på overordnet nivå er de samme. Vann Vannarealer omfatterferskvann og brakk- saltvann avgrenset ved middel lavvannsstand mot havet. Dette vannarealet deles videre inn i elver og bekker, innsjøer og annet vann. Med annet vann menes f. eks brakkvann fysisk skilt fra havet ved landtunger og kun i begrenset direkte kontakt med havet. Begrepene og inndelingen for ferskvann ligner tilsvarende i CLC. 5.6 Sammenligning med Statens kartverks N50 Geodata Kort beskrivelse av SOSI, versjon 2.2, N50 Geodata En digital versjon av N50 er under produksjon i Statens kartverk. I motsetning til f. eks Digitalt markslagskart (DMK) og Økonomisk kartverk (OK) vil digitalt N50 dekke både lavland og høyfjell. Informasjon fra N50 er aktuell å bruke som støtte ved tolking av satellittbilder og framstilling av satellittbildekart med minste enhet ned til 50 dekar. I SOSIstandarden er aktuelle arealtema beskrevet i kapitlet om vannkontur, markslag, kystdata, bebyggelse og samferdsel. Disse arealkategoriene er definert og avgrenset med tanke på kartproduksjon i målestokk 1: Termer og begreper Bebygd og annet opparbeidet areal I N50 finnes bymessig bebyggelse og tettbebyggelse. Disse er digitalisert som flater og defineres etter struktur og tetthet. Bymessig bebyggelse karakteriseres av kvartalsstruktur og krav om flere bygninger med flere etasjer. Minste kartenhet er 40 dekar. Til tettbebyggelse er det knyttet krav til boligbebyggelse og maksimalt 50 meter mellom disse. Minste kartenhet 20 dekar. 16

18 Ut i fra kriteriene for avgrensning (hhv % og mer enn 80 % arealdekke ifølge CLC) er disse begrepene ikke direkte sammenlignbare med klassene continous- og discontinous urban fabric i CLC. Det er likevel rimelig å anta at det dreier seg om tilnærmet samme begreper. I svensk versjon av CLC foreslås det å bruke klasser fra topologisk kartverk T5. For de øvrige klassene under bebygd areal og annet opparbeidet areal finnes i N50 bl.a.: industri/kraftverk (punkt) ulike klasser av veier (kurve) parkeringsplass (flate) jernbane/andre baner (kurve) kai/brygge/molo (kurve/linje) flyplass (flate) park og idrettsanlegg (flate) grustak/steintipp/steinbrudd (flate) Minste kartfigur ligger for alle kategoriene under 50 dekar (4-6 dekar). Jordbruksareal Termen som brukes i N50 er dyrka mark. Dette begrepet er omfatterfulldyrket jord, beitemark som er overflatebehandla og bærhager samt jordbruksarealer som ligger brakk i kortere perioder eller brukes til kulturbeite. Minste kartfigur er 5 dekar. Overflatebehandla beite er inkludert i N50-begrepet dyrka mark Strengt tolket er derfor ikke dyrka mark fra N50 direkte sammenlignbart med CLCs arable land, da CLC utelukker beiter som ikke er del av et skifte/pløyes regelmessig eller som høstes mekanisk. Bcerhager skal klassifiseres underfrukt og bærhager, jfr CliCs permanent crops. I svensk versjon av CLC er samme problemstilling aktuell og det foreslås å bruke åkermark fra topografisk kartverk T5, inklusive beitevoller og åkerlignende beiter tilsvarende arable land. Hvordan disse arealklassene er definert i T5, er ikke undersøkt her. Frukthage, trær er egen arealklasse i N50. Minste kartenhet 20 dekar. Denne kan sammenlignes med permanent crops. Skogareal Begrepet skog (flate) gjelder alle typer skogsmark (barskog, lauvskog, blandingsskog), også hogstflater, selv om nyplanting ikke er synlig. Alle skogboniteter er med, innbefattet storvokst vierkratt i Nord-Norge. Minste areal er 12 dekar. Begrepet skog er dermed ikke eksplisitt definert i N50, men sett sammen med kravet om fotogrammetrisk tolkning og krav om en viss avstand mellom trær for å skille tregrupper/enkelttrær (punkt) fra skog antas det at skog avgrenses på grunn av tre-/busksjiktets arealdekke slik som i CLC. Annen fastmark I N50-terminologien finnes det ikke noe samlebegrep som tilsvarer annen fastmark. En egen figurering finnes imidlertid for isbreer, steinur og sand/grusavsetning med minste enhet pa henholdsvis 40 dekar og 20 dekar. 17

19 Våtmarker I N50 brukes termen myr - åpen som defineres som åpent, ikke skogvokst område, med myrvegetasjon (topografisk myr). Arealer klassifiseres i denne gruppen selv om de er bevokst, men da med få og små trær (1-4 meter høye). Minste område er 6 dekar. Vann I N50 finnes termen innsjø (flate), elv (def. reimende vann bredere eim 3 meter) og mindre elv/bekk. Dersom elvene er bredere enn 15 meter tegnes de som flate, ellers blir mindre elver og bekker tegnet som kurver. I CLC inngår kim elver bredere enn 100 meter. I foreslått nasjonal tilpasning i Sverige foreslåes 75 meters minste bredde for registrering på nasjonalt nivå. I N50 finnes også kystlinje og kystsperre som skiller ferskvann fra elver og landarealer fra saltvann. Skillet mellom to-streks elv og sjø er problematisk for N50, og det er ikke klart om samordning med NVE er foretatt. En slik kvalitetssikring er foretatt for N Sammenligning med markslag i Økonomisk kartverk (OK) Kort beskrivelse av terminologien for markslag i ØK Markslagsklassifiseringen i Økonomisk kartverk er meget detaljert og det opereres med omlag 3700 lovlige kombinasjoner av markslagsegenskaper. Markslagene tegnes inn på kart målestokk 1:5000 og 1: , og det skilles ut markslagsfigurer ned til 0,5 dekar. Metoden for registrering er basert på bruk av flybilder samt markinventering. Detaljert instruks for avgrensing og klassifisering av arealer er utarbeidet. Markslagsklassifikasjon er inndeling av landarealet etter arealtilstand og arealbruk samt etter driftsforhold og produksjonsevne i jordog skogbruk. Den overordnede inndelingen for klassifikasjon etter arealtilstand og arealbruk deler arealene inn etterjordbruksareal, skogareal og anna areal Termer og begreper Jordbruksareal Jordbruksareal deles i undergruppene: fulldyrka jord overflatedyrka jord gjødsla beite Det er ingen egen klasse for frukthager o.l. Dersom overflatedyrkede og gjødslede beiter slås sammen til beitearealer, bør sammenligning med pastures i CLC kunne foretas. Gjødsla beite er imidlertid vanskelig å klassifisere da det er et svært vidt begrep. I ØK kan gjødsla beite i noen tilfeller omfatte skogkledde arealer som blir gjødsla. Pastures oppfattes i fagmiljøet som kultivert land som gjerne er skarpt avgrenset mot anna mark. 18

20 Skogarealer Skog defineres som minst 6 trær, som er eller kan bli 5 meter høye, pr dekar. Skogdekket areal der minst 50 % dekkes av bartrær, er barskog. Areal der % dekkes av barskog kalles blandingsskog, og øvrig skog for lauvskog. Anna areal inndeles i myr, anna jorddekt areal, grunnlendt mark ogfjell i dagen. Myr defineres som areal med minst 30 cm tykt torvlag og som har overflate preget av myr. Myr skal i regelen avgrenses etter det topografisk best markerte skillet. 0K-begrepet myr, dersom ikke kode for skogtype er påført, er derfor åpen myr og sammenlignbar med begrepet i CLC. 5.8 Sammenligning med NIJOS' vegetasjonskartlegging Kort beskrivelse av terminologien for vegetasjonskartleggingen Oversiktskartlegging av vegetasjon har vært drevet siden mot slutten av 70-tallet, og har i Norge i stor grad foregått ved NIJOS. Vegetasjonskart er vanlig produsert i målestokk 1: Kartleggingen foregår ved hjelp av flyfoto og markinventering. Det opereres med fiere størrelser av minstearealer ved registrering; 20 dekar er vanlig, men i flere tilfelle brukes dekar. Det er utarbeidet en detaljert instruks for vegetasjonskartiegging. Kartleggingssystemet er hierarkisk i 2 nivåer og inndelt i. 12 hovedgrupper med til sammen 53 undergrupper. Fysiognomi og dominerende arter er de viktigste inndelingskriteriene Termer og begreper Hovedklassene av kartleggingsenheter er som følger: snøleie og frostmark heisamfunn if] ellet engsamfunn if] ellet lauvskog varmekjære lauvskoger furuskog granskog fukt- og sumpskog myr e åpen mark i låglandet e jordbruksareal uproduktive areal. Under uproduktive areal finnes bl.a. bebygde areal som er inndelt i tett og åpent. Kriteriet for inndeling er arealdekket av bygninger, veier ol. Dersom arealer har % dekke av bygninger/veier ol, kalles det åpent bebygd, og dersom minst 50 % er bebygd kalles arealet tett bebygd, og fyller dermed kravet til CLCs discontinous urban fabric. Steinbrudd, parkeringsplasser, flyplasser m.v. klassifiseres i gruppen annet nytta impediment. 19

21 Jordbruksareal Jordbruksareal omfatter alt areal som er dyrka eller sterkt påvirka av gjødsling, tråkk og beiting. Skogbevokste areal er unntatt. Jordbruksareal deles i undergruppene dyrka mark og beitevoller og ødeenger. Begrepet dyrka mark omfatterfulldyrka og overflatedyrka areal. Vegetasjonen skal være fullt ut kulturbetinget. Gardstun, grøftekanter ol. inkluderes. Under begrepet beitevoller og ødeenger føres kulturbeiter og setervoller som ikke er fulleller overflatedyrka. Tidligere dyrka mark som er i fred med å gro igjen, regnes med. Skog Skog defineres i forbindelse med vegetasjonskartlegging som areal med kronedekke på minst 25 % og hvor twine er eller kan bli 2,5 meter høye. Barskog er det hvis minst 50 % av tresjiktet utgjøres av bartreslag. Lauvskog defineres analogt. Annen åpen mark Det skilles mellom åpen mark (fastmark) i låglandet, og flere typer åpen mark (fastmark) i Fukt- og strandeng, sanddyner og grusstrender er klassifisert under åpen mark i låglandet. Alle elementer i CLC finnes i vegetasjonskartleggingen til NIJOS, unntatt vannarealer. 5.9 Sammenligning med NIJOS' landsskogtaksering Kort beskrivelse av NIJOS' landsskogtaksering Landsskogtakseringens arbeider i perioden har hatt som formål å skaffe fylkesvise oversikter over skogressursene. Takseringen omfatter alle fylker unntatt Finnmark. I de fleste fylkene blir registreringer foretatt opp til barskoggrensa. I enkelte fylker der naturlig barskog har begrenset utbredelse, blir alt areal under en fastsatt høydegrense taksert. Takseringen er gjennomført som markinventering ved stikkproveundersøkelser Termer og begreper Det er først og fremst terminologi knyttet til skogarealer som er interessant her, men en rekke arealer registreres etter markslag og anvendelse under taksten. Data fra Landsskogtakseringen kan ikke brytes ned under fylkesnivå. Produktet er statistikk- og ikke kartrelatert. Barskoggrense defineres som høydegrense der overforliggende bartrær vokser så spredt at de ikke fyller kravene til skog. Skog defineres som arealer med minst 6 trær, som er eller kan bli minst 5 meter høye, pr. dekar i jevn fordeling. Denne definisjonen gjelder spesielt mot skoggrensen (høyde grensen) ellers blir skog definert på grunnlag av tilvekst - se under. 20

22 Myr defineres som torvmarker som i naturlig tilstand har så liten produksjonsevne, at de ikke kan regnes som produktiv skogmark Produktiv skogmark defineres som mark som i årlig gjennomsnitt kan produsere minst 1 m3 trevirke, innbefattet bark, pr. hektar, under gunstige bestandsforhold. Hvorvidt marka er midlertidig uten vegetasjonsdekke, er uten betydning for vurderingen. Uproduktiv skogsmark defineres som mark hvor det kan produseres mellom 0,1 og 1 m3 trevirke, innbefattet bark, pr hektar i årlig gjennomsnitt under gunstige forhold Sammenligning med arealstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Landbruksstatistikk Statistisk sentralbyrå samler årlig inn og publiserer arealbruksstatistikk for jordbruket. Denne bygger dels på skjemabasert utvalgsundersøkelse og dels på Landbruksdepartementets Søknad om produksjonstillegg. Fullstendige landbrukstellinger, som omfatter jord og skog, foregår cirka hvert 10. år. Jordbruksareal omfatterfulldyrka jord og overflatedyrka jord som er i drift, eller som uten nybrottslignende arbeid kan tas i bruk igjen som jordbruksareal. Natureng som blir høstet ved slått eller kulturbeite, blir også regna som jordbruksareal. Det samme gjelder beitemark som er gjødsla, selv om denne ikke er fullstendig ryddet. Jordbruksareal i drift inndeles i åker og hageareal og eng til slått og beite. Fulldyrka jord er jord som er i hevd, som er pløyd eller oppbrutt til vanlig plogdybde og som fortsatt kan pløyes. Fulldyrka jord består av åker og hageareal og fulldyrka eng. Frukttre og bærbusker er inkludert i fulldyrka jord. Areal som ligger brakk i inntil ett år regnes med tilfulldyrka areal. Landbrukstellingen 1989 omfattet eiendommer og driftsenheter i landbruket. Til sammen dekket arealer på disse enhetene omlag 67 % av Hovedlandets totalareal. I tillegg til detaljert jordbruksstatistikk for arealer i drift ble det til Landbrukstellingen 1989 også innhentet opplysninger om jordbruksarealer ute av drift for ubestemt tid. Jordbruksarealene som etterspørres er nettoarealer dvs redusert for grøftekanter, jordbruksveier og gårdstun. Landbrukstellingene skiller mellom produktive skogarealer og annet areal tilvokst med skog over grensa for produktivt skogareal. Produktiv skog inndeles kun i barskog og lauvskog. Andre arealer under grensa for produktiv skog er inndelt i myr og fastmark. Fulldyrka jord (eksl. frukter og bærbusker) bør kunne sammenlignes med CLC arable land. Overfladedyrka eng og beite kan sammenlignes med CLC pastures. Produktivt skogareal fra offisiell landbruksstatistikk kan ikke sammenlignes med det mer omfattende begrepetforest fra CLC. SSB tettstedsstatistikk Statistisk sentralbyrå definerer noe forenklet et tettsted som arealer der det bor minst 200 innbyggere og avstanden mellom husene ikke overstiger 50 meter. Alle norske tettsteder er avgrenset og digitalisert, seinest i 1994/95. Begrepet tettsted er ikke direkte sammenlignbart med noen av klassene i CLC. 21

23 5.11 Oppsummering av sammenligning mellom klassifikasjonssystemer I tabellen under er det foretatt en forenkelt og samlet oppsummering av sammenligning mellom klassifikasjonssystemer i kapittel 6. Et utvalg av definisjoner diskuteres i kapittel 7.,Klassifikisjonssyste (N2)..-::plantesosilogisk:: inænni. -. CLC(N i Hinternasjonal nærmi.. Conne Land Cover Bebygd areal - sammelignbart Bebygd areal - sammelignbart Jordbruksareal - dobbeltforing vanskeliggjør sammenligning. Jordbruksareal - sarnmenlignbarhet avhengig av definisjon dyrka mark Skog og anna fastmark - splittet i to hovedklasser - vanskelig a sammenligne svært detaljert inndeling i Skog og anna fastrnark - sammelignbart. Har innført vegetasjosntyper på nivå 4 vegetasjonsklasser på nivå 3 Våtmark - sammenlignbart. Har innført Våtmark - har innført fastmarksarealer i vegetasjonstyper på nivå 4 klassen - vanskelig å sammenligne Vann - sammenlignbart Vann - sammenlignbart ECE Standard Statistical Classification of Bebygd areal - sammenlignbart, men Bebygd areal - sammenlignbart, men Land Use ECE er langt mer detaljert og er arealbruksretta ECE er langt mer detaljert og er arealbruksretta Jordbruksareal - dobbeltforing vanskeliggjør sammenligning Jordbruksareal - sammenlignbarhet avhengig av definisjon dyrka mark Skog og anna fastmark - ECE tar med mer åpen skog enn CLC. Anna fastmark vanskelig i sammenligne Skog og anna fastmark - ECE tar med mer åpen skog enn CLC. Anna fastmark kan sammenlignes når ECE- Våtmark - har innført fastmarksarealer i kassene slås sammen klassen - vanskelig å sammenligne Våtmark - sammenlignbart. Vann - ECE tar ikke med havarealer Vann - ECE tar ikke med havarealer OECD/Eurostat questionnaire on Land Sammelignbarhet som for ECEklassifiseringen Sammenlignbarhet som for ECEklassifiseringen Nordisk arealklassifisering Sammenlignbarhet som for ECE med unntak for skog, der NK innfører begrepetproduktiv skog Sammenlignbarhet som for ECE med unntak for skog, der NK innfører begrepet produktiv skog SOSI versjon 2.2. N50 Geodata Definisjonen av bymessig bebyggelse og tettbebyggelse ikke direkte sammelignbar med CLC-definisjoner Definisjonen av bymessig bebyggelse og tettbebyggelse ikke direkte sammelignbar med CLC-definisjoner Jordbruksareal - N50 dyrka mark tilsvarer nærmest CLC-klassen agricultural areas. Dobbeltføring Jordbruksareal - N50 dyrka mark tilsvarer nærmest CLC-klassen agricultural areas. vanskeliggjør sammenligning Skog og anna fastmark er ikke klart Skog og anna fastmark er ikke klart definert i N50 definert i N50 Myr - sammenlignbart Myr - sammenlignbart Vann - N50 langt mer detaljert på Vann - N50 langt mer detaljert på linjestrukturer enn CLC linjestrukturer enn CLC Markslag i Økonomisk kartverk Bebygd areal - ingen sammeligning foretatt Bebygd areal - ingen sammeligning foretatt Jordbruksareal - dobbelføring vanskeliggjør sammenligning Jordbruksareal - sammenlignbarhet avhengig av definisjon dyrka mark Skogagareal - vanskelig A sammenligne fordi definisjonene er ulike. ØK tar med mer åpen skog enn CLC Våtmark - har innført fastmarksarealer i klassen NIJOS' vegetasjonskartlegging Bebygd areal - begge klassifikasjonssystemene er bygget på prinsippet om tetthet - delvis sammelignbart NIJOS' Landsskogtaksering Skog - ikke direkte sammenlignbare definisjoner. Produktiv skog forekommer ikke i CLC Skogaareal - vanskelig å sammenligne fordi definisjonene er ulike. ØK tar med mer Apen skog enn CLC Myr - sammenlignbart Bebygd areal - begge klassifikasjonssystemene er bygget på prinsippet om tetthet - delvis sammelignbart Jordbruksareal - sammenlignbarhet avhengig av definisjon dyrka mark Jordbruksareal - dobbelføring vanskeliggjør sammenligning Skog - mer åpen skog med i NIJOS Skog - mer åpen skog med i NIJOS. Anna åpen mark sammenlignbart mhp Anna åpen mark - inndeling i lågland og at arealene inndeles i lågland og fjell, fjell mangler i CLC 1 men problematisk med ulik behandling av fukt- strandeng, sanddyner og grusstrender Skog - ikke direkte sammenlignbare definisjoner. Produktiv skog forekommer ikke i CLC Myr - sammenlignbart Myr - sammenlignbart 2 2