Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkivsaksnr.: 12/ Dato: INNSTILLING TIL: KOMITE FOR BYUTVIKLING OG KULTUR / BYSTYRET

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/ Dato: MATRIKULERING AV VEIGRUNN - GRÅSONEVEIER â INNSTILLING TIL: KOMITE FOR BYUTVIKLING OG KULTUR / BYSTYRET Rådmannens forslag til vedtak: 1. Matrikulering av veigrunn med derav følgende klassifisering av gråsoneveier gjennomføres så snart som mulig for kategoriene For parseller innenfor kategori 4 skal det legges fram konkret forslag til framtidig klassifisering for hver enkelt parsell. 3. For parseller innenfor kategori 5 skal framtidige reguleringer, oppmålingsforretninger og lignende etterstrebe at berørt veiparsell blir underlagt et juridisk korrekt grunnlag. Framtidig veiklassifisering fastsettes som en del av den aktuelle saken. 4. Bystyrets bestemmelser fastsatt i 2003 tilføyes et pkt 6: For gråsoneveier som ikke tilfredsstiller krav til kommunal veistandard kan administrasjonen pålegge istandsetting. Hvis dette ikke skjer innen fastsatt frist opphører kommunal brøyting og veien blir helt og holdent privat vei. Osmund Kaldheim rådmann á Bertil Horvli byutviklingsdirektør

2 â MATRIKULERING AV VEIGRUNN - GRÅSONEVEIER Hensikten med saken Rådmannen ønsker en drøfting i bystyrekomiteen om forholdet mellom private veier som driftes av kommunen og grunneierhjemmel til slike arealer (parseller). Saken har to innfallsvinkler: Matrikulering av veigrunn etter matrikkellovens bestemmelser Gi veinettet en ensartet status etter veiloven. Ny matrikkellov ble rettskraftig fra og har følgende formål: Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde. Matrikkellovens 13 sier at lovlig opprettet umatrikulert grunneiendom og umatrikulert festegrunn, kan matrikuleres når eiendoms- og festeretten kan dokumenteres gjennom avtale eller annet rettsgrunnlag. Fra vil man i henhold til matrikkelloven kreve dokumentasjon for at arealet er kjøpt/overført til kommunen via avtale eller overenskomst. Det har vist seg at dette byr på problemer i mange tilfeller. Veilovens 1 fastslår prinsippene for ansvarsforhold for veier: Offentlig veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private. De fleste veier innenfor kommunens grenser er offentlige veier med eget gårds- og bruksnummer (matrikulert). Ansvaret er fullt og helt kommunens (eller fylke/stat). Men mellom 90 og 100 parseller er uten veilovens rettsikkerhet. De har i Drammen betegnelse gråsoneveier og har en spesiell og uklar rettsstilling fordi de vedlikeholdes av private (grunneiere, veilag, velforeninger, borettslag og lignende) mens Drammen kommune har påtatt seg ansvar for vinterdrift (brøyting/strøing). En rekke av disse såkalte gråsoneveiene ligger ikke på matrikulert grunn, eller har uklar status mht ansvarsforhold ut fra andre vurderinger. Rådmann ønsker en opprydding av forholdene. Oppryddingsarbeidet foreslås gjennomført i flere trinn for på best mulig måte få gjennomført manglende matrikulering før fristen for bruk av overgangsbestemmelsene i matrikkelloven utløper den Rådmannen foreslår at behandlingen skjer trinnvis og innenfor 5 kategorier: 1. De parsellene som er regulert som offentlig vei og er matrikulert med Drammen kommune som grunneier tas opp som fullverdig kommunal vei. Dette gjelder ca 20 parseller. 2. De parsellene som er matrikulert med Drammen kommune som grunneier men som ikke er regulert til veiformål blir privat uten brøyting fra VNI. Enkelte av disse kan dersom de har karakter av almenformål - bli tatt opp som offentlig vei. Dette gjelder ca 20 parseller. 3. For parseller på umatrikulert grunn gjennomføres matrikulering dersom forholdene ligger til rette for bruk av egenerklæring. For hver av disse parsellene vil det bli tatt stilling til om den

3 skal matrikuleres som offentlig veigrunn eller privat vei etter de samme vurderingene som for kategori 2. Dette gjelder 5-6 parseller. 4. For parseller på matrikulert, privat grunn med en eller flere grunneiere nedklassifiseres parsellen til privat vei. Kommunal brøyting opphører. Dette kan også gjelde for veiparseller på umatrikulert grunn som åpenbart kun tjener et begrenset antall boenheter og som ellers ikke har almen bruksinteresse. Ca 15 parseller kommer inn under denne kategorien. 5. For en del parseller er grunneierforholdene så uklare at matrikuleringen blir for krevende innenfor fristen. Dette vil også gjelde der det ikke er registrerte grunneiere (eierløse teiger) og eller at bruk av veien er uklar. For disse parsellene opprettholdes status som gråsonevei inntil reguleringsarbeid eller oppmålingsforretning finner sted. Dette gjelder vel 30 parseller. For å få en bedre forvaltning av gjenværende gråsoneveier ønsker rådmannen hjemmel til å pålegge grunneiere/brukere av gjenværende gråsoneveier til å sette disse i forsvarlig stand (tilnærmet kommunal standard) for at veien fortsatt skal bli brøytet av kommunen. Det vises i denne sammenhengen til kravene som ble stilt for opptak av nye gråsoneveier ved bystyrets behandling i Saksutredning Gråsoneveier er et fenomen i mange norske kommuner. Hvorfor det er slik er uklart. En rekke større byer/kommuner har fjernet denne type veier ved enten å nedklassifisere disse til privat vei eller gi fullverdig status som kommunal vei. I år 2000 ble det lagt fram sak om gråsoneveier for Teknisk hovedutvalg. Formålet var å fjerne denne type veier. Hovedutvalget utsatte saken fordi den var vanskelig og ville gi unødvendige utfordringer for mange av byens innbyggere. I denne sammenheng nevnes også at kommunens ordning med å gi økonomisk tilskudd til drift av private veier opphørte i nittiårene. Da rådmann fremmet saken på ny i 2003 fastsatte bystyret følgende vilkår for opptak av nye veier som gråsoneveier, og at eksisterende gråsoneveier skulle bestå (Saksnr 0054/03, arkivsak 00/ ): 1. Veiene skal være av allmen intersse og åpen for alminnelig ferdsel. Det vil si gjennomfartsveier eller veier som leder til utfartsområde eller steder med allmen interesse. Veiene skal ikke være merket privat vei på noen måte. 2. Veiene bør ligge på utskilt, egen veigrunn. 3. Veiene skal ha kommunal standard mht. kjørebanebredde (min 3,5 m), sideareal (grøfter og snøopplag, min 1,5 m på hver side), tilstrekkelig bæreevne, snuplass etc. 4. Veier som i godkjente reguleringsplaner er regulert til private veier driftes og vedlikeholdes ikke av kommunen. 5. Kommunen overtar ikke ansvar for for drift og vedlikehold av interne veier i sameier/borettslag med mindre disse er regulert som offentlig vei. Siden disse vilkårene ble fastsatt har ikke antallet gråsoneveier økt nevneverdig. En rekke av disse såkalte gråsoneveiene ligger ikke på matrikulert grunn, eller har uklar status mht ansvarsforhold ut fra andre vurderinger. Her er noen typiske eksempler:

4 Nær alle veiparsellene er kun adkomst til et begrenset antall private eiendommer eller boliger, Disse veiene er som oftest blindveier. Veien berører ofte ett eller flere gårds/bruksnummer. Veiarealet eies av Drammen kommune alene eller sammen med andre grunneiere. Veien er imidlertid ikke regulert som offentlig vei. Enkelte veier er gjennomgangsveier for gående/syklende men ligger på privat grunn. Veiarealet er uten eier (eierløs teig/umatrikulert grunn). Veiarealet eies av flere grunneiere i fellesskap uten at noen av disse tar ansvar for vedlikeholdet. Ny matrikkellov og bestemmelser for matrikulering Matrikkelloven ble rettskraftig fra og har følgende formål: Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde. En rekke eiendommer innenfor kommunegrensene har ikke klarlagte grenser slik matrikkelloven krever. Dette gjelder også grunnarealene for en rekke gråsoneveier. Administrasjonen arbeider kontinuerlig med fastsetting av eiendomgrenser men dette arbeidet vil fortsette over flere år. For gråsoneveiene er det imidlertid et ønske om en rask avklaring. Fram til kan kommunen matrikulere (registrere) umatrikulert grunn med egenerklæring slik at hjemmel til veigrunnen kan overføres uten omfattende dokumentasjon. Dette gjelder for veiparseller der kommunen har driftsog vedlikeholdsansvar (sommer og vinter), men der arealet (parsellen) ligger på privat grunn. Fra vil man i henhold til matrikkelloven kreve dokumentasjon for at arealet er kjøpt/overført til kommunen via avtale eller overenskomst. Det har vist seg at dette byr på problemer i mange tilfeller. For mange av gråsoneveiene vil ny prosedyre innebære omfattende bruk av ressurser og prosessen vil være tidkrevende. Dessuten kan det skje at kommunen må kjøpe veigrunn på nytt på grunn av manglende dokumentasjon om eierskap eller avtale om overdragelse. I dialogmøter mellom bystyrekomiteen og administrasjonen ved Kart og Geodata i så vel 2009 som 2010 ble behovet for avklaring av matrikulering av gråsoneveier drøftet. Framlegging av foreliggende sak er begrunnet i den oppfølgingen som da ble bestemt. Sammenhengen mellom lovens krav om matrikulering av veigrunn og gråsoneveier forklares slik: Arbeidet med matrikulering av veigrunn vil kreve umiddelbart svar på veiens framtidige formål og om veien skal ha framtidig status som privat eller offentlig vei. Betegnelsen gråsonevei har ingen juridisk status i denne sammenheng. Resultatet av en slik prosess vil med andre ord være at en del av dagens gråsoneveier blir klassifisert som offentlig vei med fullt kommunalt vedlikeholdsansvar mens en del andre blir klassifisert som privat vei eller forblir privat dersom veigrunnen i dag ligger på privat eiendom. Status Administrasjonen mottar hvert år mange henvendelser om dårlig vedlikehold av gråsoneveiene. I alle slike tilfeller blir det gitt tilbakemelding om at dette er privat vei i veilovens forstand og at vedlikeholdsansvaret tilligger veibrukerne.

5 Når tilstanden er så dårlig at vinterdrift ikke er forsvarlig og at for eksempel brøyteutstyr blir ødelagt har administrasjonen kontaktet/tilskrevet veibrukerne om forholdet og påpekt at snøbrøyting opphører dersom veien ikke blir satt i stand. Det er neppe hjemmel for slik håndhevelse i Bystyrets regler, men normalt har brukerne forståelse for dette og gjør enkle tiltak. Retningslinjene setter kriterier for opptak av nye veier men gir ikke grunnlag for å stille krav overfor veieiere av eksisterende gråsoneveier. I tillegg er det altså store uklarheter med hensyn til veiens status og eiendomsforhold. Situasjonen er vanskelig og problemene øker med årene der veieierne ikke oppfyller sin vedlikeholdsplikt. Med bakgrunn i bystyrets behandling tidligere vurderer rådmannen at opphør av ordningen med gråsoneveier ikke er realistisk. Det er imidlertid behov for en opprydding, og konsekvensene av en ny behandling kan bli at en del veier blir kommunale, noen blir private uten kommunal brøyting mens det fremdeles vil være gråsoneveier. For disse vil det bli utarbeidet retningslinjer som gir en forsvarlig veiforvaltning i fremtiden. Rådmannens vurdering Økonomiske konsekvenser Vinterdrift av gråsoneveier koster i underkant av 1 mill kroner pr år. Det er imidlertid ikke innsparingsmotiver som ligger til grunn for å be om endringer i gråsoneveiene, men et grunnleggende behov for å rydde opp i en uryddig situasjon og sikre bedre en mer rettferdig behandling av veibrukere. Som det vil fremgå av rådmannens forslag vil en økning av det kommunale veinettet med ansvar for alt vedlikehold føre til økt ressursbehov til sommerdrift. Gjennomføring av matrikuleringen vil innebære utgifter for kommunen ihht gebyr for slik behandling på ca 7000 kr pr sak. Antall saker totalt i denne første fasen kan være Aktuelle tiltak og ønskede resultater Det er registrert mellom 90 og 100 veiparseller med gråsonestatus. Det er spesielt 3 forhold som er avgjørende for parsellens formelle status: Hvem som eier parsellen som veien ligger på: Drammen kommune En eller flere private eiere, både matrikulert og umatrikulert grunn. Ingen såkalt eierløs teig umatrikulert grunn. Arealets formål i reguleringsplan, som for eksempel: Offentlig vei Bolig Annet Jakt- og fiske Om grunneiendommen er matrikulert og i tilfelle som hva. Rådmann ønsker en opprydding av forholdene. Oppryddingsarbeidet foreslås gjennomført i flere trinn for på best mulig måte få gjennomført manglende matrikulering før fristen for bruk av overgangsbestemmelsene utløper. Rådmannen foreslår at behandlingen skjer trinnvis og innenfor 5 kategorier:

6 1. De parsellene som er regulert som offentlig vei og er matrikulert med Drammen kommune som grunneier tas opp som fullverdig kommunal vei. Dette gjelder ca 20 parseller. 2. De parsellene som er matrikulert med Drammen kommune som grunneier men som ikke er regulert til veiformål blir privat uten brøyting fra VNI. Enkelte av disse kan dersom de har karakter av almenformål - bli tatt opp som offentlig vei. Dette gjelder ca 20 parseller. 3. For parseller på umatrikulert grunn gjennomføres matrikulering dersom forholdene ligger til rette for bruk av egenerklæring. For hver av disse parsellene vil det bli tatt stilling til om den skal matrikuleres som offentlig veigrunn eller privat vei etter de samme vurderingene som for kategori 2. Dette gjelder 5-6 parseller. 4. For parseller på matrikulert, privat grunn med en eller flere grunneiere nedklassifiseres parsellen til privat vei. Kommunal brøyting opphører. Dette kan også gjelde for veiparseller på umatrikulert grunn som åpenbart kun tjener et begrenset antall boenheter og som ellers ikke har almen bruksinteresse. Ca 15 parseller kommer inn under denne kategorien. 5. For en del parseller er grunneierforholdene så uklare at matrikuleringen blir for krevende innenfor fristen. Dette vil også gjelde der det ikke er registrerte grunneiere (eierløse teiger) og eller at bruk av veien er uklar. For disse parsellene opprettholdes status som gråsonevei inntil reguleringsarbeid eller oppmålingsforretning finner sted. Dette gjelder vel 30 parseller. For å få en bedre forvaltning av gjenværende gråsoneveier ønsker rådmannen hjemmel til å pålegge grunneiere/brukere av gjenværende gråsoneveier til å sette disse i forsvarlig stand (tilnærmet kommunal standard) for at veien fortsatt skal bli brøytet av kommunen. Det vises i denne sammenhengen til kravene som ble stilt for opptak av nye gråsoneveier ved bystyrets behandling i á