Møteinnkalling. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller

Transkript

1 Møteinnkalling Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Orienteringer: *Informasjon om NAV sosial v/roy Hugo Johansen *Informasjon brukerstyrt assistanse *Informasjon arbeid dagtilbud funksjonshemmede *Informasjon vedr. avvik arbeidstilsynet Sonjatun sykehjem *Informasjon arbeidet cellegiftbehandling *Informasjon om private tjenesteleverandører - møte lukkes jfr. kommunelovens 31 nr.2 og forvaltningslovens 13.1 ledd 1. *Informasjon Sonjatun sykehjem brev fra fylkesmannen møte lukkes jfr. kommunelovens 31 nr. 2. og forvaltningslovens 13.1 ledd 1 Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 1/14 Referatsaker RS 1/14 Høring om endringer i alkoholloven - åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk mv. RS 2/14 RS 3/14 RS 4/14 RS 5/14 RS 6/14 RS 7/14 RS 8/14 Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Bios Galleriet Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Bios kaffè Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Minibar 1 Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Grillstua Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Reisafjord Hotell Befaringsrapport salgsbevilling Joker Havna handel Befaringsrapport salgsbevilling Coop Prix Storslett 2012/ / / / / / / /1043 RS 9/14 Befaringsrapport salgsbevilling Spar Gammen 2012/1169 RS 10/14 Befaringsrapport salgsbevilling Rimi Storslett 2012/1157 RS 11/14 Befaringsrapport salgsbevilling Rema /1171 RS 12/14 Forslag til ny bevillingsforskrift trekkes tilbake 2012/3399 RS 13/14 Krisesentertilbud 2010/5534 RS 14/14 RS 15/14 RS 16/14 Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad til livsopphold 2014 Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester foreløpig orientering Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester - orientering om endring i 2013/ / /4203 Side 3

4 RS 17/14 RS 18/14 RS 19/14 RS 20/14 RS 21/14 RS 22/14 RS 23/14 kriterier for 2014 Rundskriv is-4/ Tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse - og omsorgstjenester i kommunen Revisors oppgaver i tilknytning til den kommunale tilskuddsordningen: særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene 2014 Rundskriv 1-1/2014 Endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten - a konto beløp 2014 Vedtak - Tilskudd til turnustjeneste for leger i kommunene Bekreftelse på avsluttet tilsyn ved Sonjatun omsorgssenter Samarbeidsavtale - Riktig legemiddelbruk i sykehjem 2014/ / / / / / /3473 RS 24/14 Omfattende omstilling i Bufetat region nord 2014/154 RS 25/14 Vedtatte omstillinger i Bufetat, region nord - Budsjett i balanse 2014/154 RS 26/14 Satsing på kommunalt barnevern /478 RS 27/14 Folkehelseprofil Nordreisa 2014 og Troms fylke /3743 PS 2/14 Omsorgslønn - kommunale retningslinjer 2014/371 PS 3/14 Høring - reservasjonsordning for fastleger 2014/538 Side 4

5 PS 1/14 Referatsaker Side 5

6 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT 46,4,42,) M NORDREISAKOMMUNE Se vedlagteliste \ lichnhil (1nctef.k,4lks-il tegy-c: OrCeil'kr(r L8JAN2014 SAKSNR. LOPENR. OOK.NR.I ARK.KODE Deres ref Vår ref Dato Horing om endringer i alkoholloven åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk mv. Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i alkoholloven på høring. Høringsnotatet inneholder forslag omt å åpne for at AS Vinmonopolet kan holde sine butikker åpne jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. Det foreslås videre å åpne for salg av alkoholholdig drikk fra AS Vinmonopolet og dagligvarebutikker på valgdager og dager for folkeavstemning. Høringsinstansene blir også bedt om å vurdere om det bør gjøres endringer i regelverket for når det kan skje utlevering av alkoholholdig drikk bestilt via internett eller telefon fra AS Vinmonopolet. Høringsfristen er 28. april Det bes om at høringsuttalelsene sendes til: Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelser kan også sendes elektronisk til postmottakhod.dep.no innen samme fi-ist. Med vennlig hilsen 14'130- s-10- Geir Stene-Larsen (e.f.) ekspedisjonssjef ( Lilly Sofi Ottesen avdeli4s irektør Postadresse Besøksadresse Telefon* Folkehelseavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Lilly Sofie Ottesen NO-0030 Oslo Org no postmonak@hod.dep.no Side 6

7 Høringsliste: Actis Akademikerne Anonyme alkoholikere Servicekontoret Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AS Vinmonopolet Av-og-til Barneombudet Blå Kors Bryggeri- og drikkevareforeningen Datatilsynet De norske lenker Den norske legeforening Departementene Det hvite bånd Det norske totalavholdsselskap Fagrådet innen rusfeltet i Norge Familieklubbene Fondet for forskning og folkeopplysning om edruskap Forbrukerombudet Forbundet mot rusgift Forut Frelsesarmeen Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FF0) Handelens øisalgsråd Helsedirektoratet IOGT Norge Juba Juvente Kirkens bymisjon Kirkens sosialtjeneste Konkurransetilsynet KS Landets fylkesmenn/sysselmannen på Svalbard Landets kommuner Landets politidistrikt Landsforbundet mot stoffmisbruk Landsforeningen for utekontakter Landslaget for rusfri oppvekst Landsorganisasjonen i Norge (LO) MA - rusfri trafikk og livsstil Mattilsynet Nasjonalt folkehelseinstitutt Norges colonialgrossisters forbund Norges handikapforbund Norske vinklubbers forbund Norsk helse- og avholdsforbund Norsk narkotikapolitiforening Norske jernbaneavantgard Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) Side 7

8 NHO reiseliv Pilsens venner Politidirektoratet Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (Safo) Samarbeidsforum for norske kollektiv Små alkoholprodusenters forening Statens helsetilsyn Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Stortingets ombudsmann for forvaltningen Ungdom mot narkotika Unio Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF) Virke Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Side 8

9 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) - åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk mv. Høringsfrist 28. april 2014 i Side 9

10 1 Oversikt over høringsnotatets forslag 3 2 Bakgrunn 3 3 Gjeldende rett 3 4 Departementets vurdering Åpningsdager Tidspunkt for utlevering 5 5 Økonomiske og administrative konsekvenser 5 6 Merknader til lovforslaget 6 7 Lovforslaget 7 2 Side 10

11 Oversikt over høringsnotatets forslag I høringsnotatet her foreslås det å åpne for at ASVinmonopoletkan holde sine butikker åpne jul-,nyttårs-, påske- og pinseaften. Det foreslås videre å åpne for salg av alkoholholdigdrikk fra ASVinmonopoletog dagligvarebutikker på valgdager og dager for folkeavstemning. Høringsinstansene blir videre bedt om å vurdere om det bør gjøres endringer i regelverket for når det kan skje utlevering av alkoholholdig drikk bestilt via internett eller telefon fra ASVinmonopolet. Bakgrunn Bevillingsordningeneog statlige rammer for når omsetning av alkoholholdigdrikk kan finne sted, er sentrale virkemidler i alkoholpolitikken,da begrensninger i tilgjengeligheten er av de mest effektivevirkemidlene for å redusere skader fra alkoholbruk.tilgjengelighetsbegrensninger i form av at salg krever bevillingog at bevillingshavermå forholde seg til statlige og kommunale rammer for utervelseav bevillingen,er derfor viktige og nødvendige. Detaljene rundt hvordan disse rammene skal utformes, må imidlertidvurderes når det oppstår behov for det. For et par år tilbake var det en bred debatt om skjenketidene. Det ble da avklart at det var politiskflertallfor at vi fortsatt skal ha statlige normal- og maksimaltider for skjenking av alkoholholdigdrikk, og at disse ikke skulle endres. Senere har vifått en debatt om det er behov for å endre bestemmelsene som gir forbud mot salg på enkelte dager. Ikke minst er det reist spørsmål ved om det er hensiktsmessig å ha ulike regler for dagligvarebutikkene og Vinmonopolet. Gjeldende rett De statlige rammene for når salg av alkoholholdigdrikk kan skje, er gitt i alkoholloven 3-4for salg av drikk over 4,7 volumprosentfra ASVinmonopoletog i alkoholloven 3-7for salg av alkoholholdig drikk som inneholder høyst 4,7volumprosent alkohol i dagligvarehandelen. Bestemmelsene om hvilke dager det ikke er tillatt å selge alkoholholdigdrikk, finner vi i bestemmelsenes tredje ledd. For salg av øl og annen alkoholholdig drikk som inneholder 4,7volumprosent alkohol eller mindre, gjelder følgende: "Salgog utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17.mai, og på stemmedagene for stortingsvalg,fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemningvedtatt ved lov." For ASVinmonopoletgjelder følgende bestemmelse: "Salgfra ASVinmonopoletsutsalg er forbudt på søn- og helligdager, 1.og 17.mai,jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og på stemmedagene for stortingsvalg,fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og på folkeavstemningvedtatt ved lov." 3 Side 11

12 Reglene er sammenfallende, med det unntak at salg på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften er tillatt for øl og annen alkoholholdig drikk som inneholder 4,7 volumprosent eller mindre, mens det er forbudt å selge sterkere drikker disse dagene. Tidligere hadde man også bestemmelser som forbød skjenking av brennevin på enkelte dager, men disse er nå opphevet, jf. Ot.prp. nr. 86 ( ). Vinmonopolet kan inngå avtale med transportører om å levere ut varer bestilt via telefon og nettbutikk. Vinmonopolet har i dag en distribusjonsavtale med Posten om levering av slik alkoholholdig drikk via postkontor, post i butikk og ved hjemkjøring. Utlevering må skje innenfor Vinmonopolets åpningsdager og -tider, som etter loven 3-4 kan være mellom klokken og på hverdager og klokken og på lørdager. Kravet til utleveringstider er tatt inn i distribusjonsavtalen. Alkoholloven 2-5 første ledd gir tidsbegrensninger for utlevering av alkoholdig drikk ved privat innførsel. Begrensningene tilsvarer bestemmelsene for salg fra Vinmonopolet, slik at det er forbudt med salg på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften, samt på valg- og folkeavstemningsdager, og slik at utlevering må skje innenfor tider som tilsvarer de maksimale åpningstider for AS Vinmonopolet. 5. Departementets vurdering 5.0 Åpningsdager Bakgrunnen for forbudene mot salg på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og forbud mot salg på valg- og folkeavstemningsdager er at tilgjengelighetsbegrensninger virker hemmende på forbruket som igjen påvirker skadeomfanget. At forbudene gjelder de nevnte dager har kulturelle og historiske begrunnelser. Etter departementets oppfatning har tiden løpt fra forbudet mot salg på valgdagene. Formålet med forbudet var å understreke det høytidelige ved valghandlingen og å forebygge at personer møter beruset opp for å avgi stemme. Imidlertid vil departementet peke på at skjenkeforbudet for brennevin på valgdager allerede er opphevet, og at det uansett omsettes alkohol på valgdagen. Videre skal det påpekes at dagens valgordning innebærer at svært mange forhåndsstemmer. Forbud mot alkoholsalg på valgdagen blir dermed en symbolregel uten særlig faktisk innhold. Når det gjelder jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften stiller saken seg noe annerledes. Dagene er knyttet til høytider og for mange til langfri, perioder hvor vi vet at det konsumeres mye alkohol og hvor behovet for beskyttelse kan være ekstra stort. På den annen side må det kunne legges til grunn at å åpne for salg fra Vinmonopolet på disse dagene, bare vil ha marginale alkoholpolitiske konsekvenser, ikke minst fordi salg av øl mv. fra dagligvarehandelen uansett er tillatt disse dagene. Flere åpningsdager vil påvirke kostnadene til Vinmonopolet, og det er ikke gitt at endringen totalt sett vil innebære en positiv økonomisk gevinst for AS Vinmonopolet. Flere åpningsdager vil også ha konsekvenser av personalpolitisk art, jf. blant annet at monopolets ansatte per i dag har tariffestet fri på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. Se nærmere under administrative og økonomiske konsekvenser i punkt 5. Departementet skal bemerke at oppheving av forbudet mot salg disse dagene ikke automatisk vil føre til åpne butikker. Innenfor de rammene alkoholloven setter, er det opp til 4 Side 12

13 kommuneneå vurderehvilkesalgstiderde viltillate.ogsåbutikkeneogvinmonopolet måvurderehvaslagsåpningstiderog-dagersomer ønskeligenår de søkerom bevilling.når det gjelderdet statligeidevinmonopolet,bør de faktiskeåpningsdagene besluttesavvinmonopoletselvi samrådmed eier.i vurderingenemå blantannet personalpolitiskeog bedriftsøkonomiskehensyninngå. 5.1 Tidspunkt for utlevering Deter stiltspørsmålvedomdet er hensiktsmessigå holdepå regelenomat Postenog eventuelleandreutleverereasvinmonopoletmåtteinngåavtalemed,måholdeseg til Vinmonopoletsåpningstidervedutleveringavalkoholholdigdrikk.Dettegjelderbåde der varenehentes på postkontor/posti butikkog dervareneleveresut avposten. Detkan hevdesat det er upraktiskat Postenikkekanlevereut i den åpningstidende levererut andrevarer.merkimidlertidat posti butikkuansetti en deltilfellerhar andreåpningstiderennvertsbutikken.ulikeåpningstiderforulikeserviceoppgaver undersammetak er derforikkeuniktforutleveringavalkoholholdigdrikk. Bakgrunnenfor dagensordningtilsvarerbegrunnelsenforbestemmelsenom åpningstidenetilvinmonopolet:begrensedeåpningstiderbegrensertilgjengeligheten, noe sompåvirkerkonsumog skadeomfangi positivretning. Vedutleveringeretter bestillingtilvinmonopoletper telefonellerinternett,går det imidlertidnoe tid mellombestillingog utlevering.detteinnebærerat viikkei samme gradsomvedkjøpi fysiskebutikkervilsnakkeomimpulskjøp.sliksett slår begrunnelsenbak tidsbegrensningenikketili likestorgrad somforfysiskeutsalg. Dettetalerfor å endre ordningenslikat utleveringikkebegrensesavvinmonopolets åpningstider.på den annensideskaldet påpekesat utviklingengår i retningavstadig kortereutleveringstidforvarerbestiltpå nett,noe somsvekkerargumentasjonenover. Departementetber omhøringsinstansene syn på omordningenforutleveringbor endres.dersomutleveringikkelengerskalbegrensesavvinmonopoletsåpningstider, ber departementetomhøringsinstansene synpå omutlevereri prinsippetbør stilles fritttilå foretautleveringhele døgnetellerom det bør settesandretidsbegrensninger, for eksempeltilsvarendesalgstidenefor øl,slikat adgangenbleutvidettilkl.20.00på hverdagerog tilkl pålørdager. Detblirviderespørsmålomen ev.endringforasvinmonopoletbør følgesav tilsvarendeendringfor adgangentil utleveringavprivatimportertvare,jf.at det også her er en annenenn selgersomutleverervaren.departementetber om høringsinstansene synogsåpå dette. 6. Økonomiske og administrative konsekvenser Åpningfor salgavalkoholpåjul-,nyttårs-,påske-ogpinseaften,samtdagerforvalgog folkeavstemning,vilinnebæreadministrativeog økonomiskekonsekvenserforas Vinmonopolet.Det må antasat flereåpningsdagervilføretilnoe mersalg,men de ekstradagenevilogsåta salgfra øvrigesalgsdager.dettepåvirkerbehovetfor bemanningog de totalekostnadenetilasvinmonopolet,og det er ikkegittat endringentotaltsett vilinnebæreen positivøkonomiskgevinstforasvinmonopolet. 5 Side 13

14 I tillegg er det slik at Vinmonopoletsansatte har tariffestet at de har frijul-,n års-, påske- og pinseaften.å åpne butikkene disse dagene, vil kreve forhandlinger og løsninger med fagforeningene, og vil uansett medføre konsekvenser for de ansatte i form av ugunstig arbeidstid. Dessuten er det slik at Vinmonopolethar utfordringer knyttet til ufrivilligdeltid fordi mange handler i tilknytning til helgene. Åpning de aktuelle dagene vilkunne forsterke dette. I denne forbindelse minnes det imidlertidom at det i prinsippet vilvære AS Vinmonopoletsom, i samråd med eier, vurderer om utvidet adgang til salg skal utnyttes, jf. ovenfor under punkt 4.1. Åpning for salg av alkohol i dagligvarehandelenpå valgdager vil imidlertidikke antas å medføre særlige økonomiske eller administrativekonsekvenser for dagligvarehandelen. Butikkene er uansett åpne disse dagene, og det vil heller være slik at en lovendingher vilføre til redusert behov for å informere om at alkoholikke kan selges denne dagen. Eventuell endring av tidsinnskrenkningene for utlevering av alkoholholdigdrikk vil være en forenkling for utleverere, og vil ikke innbære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. 7. Merknader til lovforslaget Merknader til forslagene om endringer i lov 2.juni 1989nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv: Til 2-5andre ledd: Bestemmelsen angir hvilke dager det er forbudt å utlevere alkoholholdigdrikk ved privatimport.bestemmelsen er endret slik at den ikke lenger omfatterjul-,nyttårs-, påske- og pinseaften og stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemningvedtatt ved lov. Etter dette er det kun på søn- og helligdager samt på 1. og 17.mai at utlevering er forbudt, noe som tilsvarer bestemmelsene i 3-4og 3-7om salg av alkoholholdig drikk. Til 3-4tredje ledd: Bestemmelsen angir hvilke dager det er forbudt å selge alkoholholdigdrikk fra AS Vinmonopoletsutsalg. Bestemmelsen er endret slik at den ikke lenger omfatter jul-, nyttårs-,påske- og pinseaften og stemmedagene for stortingsvalg,fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemningvedtatt ved lov. Etter dette er det kun på søn- og helligdager samt på 1. og 17.mai at salg er forbudt, noe som tilsvarer bestemmelsen i 3-7om salg av alkoholholdig drikk som inneholder 4,7 volumprosent alkohol eller mindre. Til 3-7tredje ledd: Bestemmelsen angir hvilke dager det er forbudt å selge alkoholholdigdrikk som inneholder 4,7volumprosent alkohol eller mindre fra innehaver avkommunal salgsbevilling.bestemmelsen er endret slik at den ikke lenger omfatterjul-,nyttårs-, påske- og pinseaften. Etter dette er det kun på søn- og helligdager samt på 1. og 17.mai at salg er forbudt, noe som tilsvarer bestemmelsen i 3-4om salg av sterkere alkoholholdig drikk fra ASVinmonopolet. 6 Side 14

15 8. Lovforslaget 1lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. gjøres følgende endringer: 2-5 andre ledd skal lyde: Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. 3-4 tredje ledd skal lyde: Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. 3-7 tredje ledd skal lyde: Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. 7 Side 15

16 ALKONTROLL A.S Postboks 587, 9256 Tromsø. Tlf Bevillingshaver/styrer: Skjenketid. BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Dato: /: Fra/til kl if72-31 Kontollører: Øl/vin: Brennevin: Spisested Naitklubb Diskotek Pub Bar Bordservering Diskservering Dørvakt Garderobevakt Inngangspenger Kø Underholdning 1:1 Betj. oversiktgod Betj. oversiktdårlig LI LI LI LI Litegjester Halvfullt Fullt Delvisoverfylt Ungdomssted Voksensted 3 Blanding 1. Eralkoholsvake/friedrikker tilgjengelig Eralkoholsvake/friedrikker oppførtpå skjenkekart Blereklameforbudet overliioldt Betjeningunder18/20 å Overholdeskravettil aldersbestemmelser Bledet skjenketil for unge Bledet observertåpenbat berusedepersoneri lokalet Bledet skjenkettil åpenb irtberusedepersoner Bleåpenbartberusedefjernetførvidereserveringved sammebord Skjenkingutoverbevilling3nsomfang 11. Nytes det medbragtalkohol i lokalet Medbringesalkoholholdii drikkeutav lokale Ble skjenketidenoverholdt Tilleggsrapportutfylt: Blerøykelovenoverholdt( se kommentarer) JA NEI k Sign. Kontrollører Sign. Bevilling aver/styrer Kun mottatt for rapport Side 16

17 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Skjenkested: Dato: 6(44-1- Adresse. Bevillingshaver/styrer:.7å1~ Skjenketid: Åpningstid: Fra/til kl Kontollører Øl/vin: Brennevin: Spisested t?:j Dørvakt råsf Litegjester Li Nattklubb U Garderobevakt U Halvfullt Li Diskotek U Inngangspenger U Fullt Pub 1:1 Kø U Delvisoverfylt LI Bar Li Underholdning U Ungdomssted Li Bordservering Ei Betj.oversiktgod 55:1 Voksensted Li Diskservering D Betj.oversiktdårlig Ei Blanding Li JA x. Eralkoholsvake/friedrikker tilgjengelig Eralkoholsvake/friedrikker oppførtpå skjenkekart \C. Blereklameforbudet overloldt Betjeningunder18/20 å. Overholdeskravettil aldersbestemmelser Bledet skjenketil for unge Bledet observertåpenbat berusedepersoneri lokalet Bledet skjenketil åpenb irtberusedepersoner- Bleåpenbartberusedefjernetfør videreserveringved sammebord 10. Skjenkingutoverbevilling,3risomfang 11. Nytesdet medbragtalkohol i lokalet 12. Medbringesalkoholholdii drikkeutav lokale 13. Bleskjenketidenoverhold Tilleggsrapportutfylt: Blerøykelovenoverholdt( se kommentarer) )( NEI.>(' \ Sign. Kontrollører Side 17 Sign. Bevi gshaver/styrer Kun motfatt for rapport

18 ALKONTROLL A.S Postboks 587, 9256 Tromsø. Tlf BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Skjenkested: Adresse: (3.1-"Odrri- Bevillingshaver/styrerk))(ik,«1(\f,r4 Skjenketid: Åpningstid: Dato: Fra/til kl.: Kontollører: Øl/vin: Brennevin: Spisested Nattklubb Diskotek Pub Bar Bordservering Diskservering Dørvakt Garderobevakt Inngangspenger Kø Underholdning Betj.oversiktgod Betj.oversiktdårlig Litegjester Halvfullt Fullt Delvisoverfylt Ungdomssted Voksensted Blanding Eralkoholsvake/friedrikker tilgjengelig Eralkoholsvake/friedrikker oppførtpå skjenkekart Blereklameforbudet overliloldt Betjeningunder18/20 å Overholdeskravettil aldersbesternmelser k Bledet skjenketil for unge Bledet observertåpenbat berusedepersoneri lokalet k- Bledet skjenketil åpenb irtberusedepersoner C Bleåpenbartberusedefjernetfør videreserveringved sammebord SkjenkingutoverbevillingDns omfang 11. Nytesdet medbragtalkohol i lokalet X 12. Medbringesalkoholholdii drikkeutav lokale k. 13. Bleskjenketidenoverhold Tilleggsrapport utfylt: Blerøykelovenoverholdt( se kommentarer) JA NEI X.k. x S gn. Kontrollører Side 18 Sign. Bevillingshaver/Styrer Kun mottatt for rapport

19 ALKONTROLL Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf A.Sj ' BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Skjenkested: (-1 UUA- OCI r'j4u Adresse: Bevillingshaver/styrer:U1JL P1C4t"HANr1?-14.\( Skjenketid: Åpningstid: Dato: Fra/til kl.: Kontollører: Øl/vin: Brennevin: Spisested W Dørvakt U Litegjester U Nattklubb U Garderobevakt U Halvfullt CI Diskotek D Inngangspenger 1:1 Fullt U Pub U Kø U Delvisoverfylt U Bar U Underholdning U Ungdomssted U Bordservering U Betj.oversiktgod ' ta Voksensted U Diskservering U Betj. oversiktdårlig U Blanding U Er alkoholsvake/frie drikker tilgjengelig Er alkoholsvake/frie drikker oppført på skjenkekart X Ble reklameforbudetover ioldt Betjeningunder 18/20 å Overholdeskravettil aldersbestemmelser X Bledet skjenkettil for ung Bledet observertåpenba t berusedepersoneri lokalet A Bledet skjenkettil åpenb irt berusedepersoner Bleåpenbart berusedefjernet før videre serveringved sammebord Skjenkingutoverbevillingensomfang Nytesdet medbragtalkohol i lokalet Medbringesalkoholholdi i drikke ut av lokale Bleskjenketidenoverholdt Tilleggsrapportutfylt: Blerøykelovenoverholdt( se kommentarer) X JA NEI X \ )( S' ntrollører Side 19 / ---\5,76-7(2,2}-7 - C- Sign. Bevillingshaver/Styrer Kun mottatt for rapport

20 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Skjenkested: Adresse. Bevillingshaver/styrer. Skjenketid: Åpningstid: 4, Dgml<F,Y1,-3-J-J Fra/til kl 2P2 Kontollører: Øl/vin: Brennevin: Spisested ll Dørvakt 3 Litegjester lj Nattklubb Li Garderobevakt U Halvfullt 21 Diskotek Ei Inngangspenger U Fullt U Pub D Kø U Delvisoverfylt U Bar Ci Underholdning Li Ungdomssted U Bordservering l:i Betj. oversiktgod 1-. Voksensted Diskservering Ci Betj. oversiktdårlig Ci Blanding lj U Er alkoholsvake/frie drikker tilgjengelig Er alkoholsvake/frie drikker oppført på skjenkekart Ble reklameforbudetover loldt Betjeningunder 18/20 å Overholdeskravettil aldersbestemmelser Bledet skjenkettil for unge Bledet observertåpenba t berusedepersoneri lokalet Bledet skjenkettil åpenb Frtberusedepersoner Bleåpenbart berusedefjernet før videre serveringved sammebord Skjenkingutover bevilling 11. Nytes det medbragt alkohol i lokalet 12. Medbringes alkoholholdi i drikke ut av lokale 13. Bleskjenketidenoverholdt 14. Tilleggsrapportutfylt: 15. Ble røykelovenoverholdt ( se kommentarer) Dns omfang JA X X X NEI )C, (,_..,S--- k 2/4(") MEDIA LUNDBLAD \ Sign. Kontrollører Side 20 Sign. Bevillingshaver/Styrer Kun mottatt for rapport

21 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf BEFARINGSRAPPORT SALGSBEVILLING Forretning: J OL Adresse: BeviiIingshaver/styrer: Act, Åpningstid: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONERVED SALG AV ØL Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveres øl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,75: Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdes salgstidene: Overholdes reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: Er informasjonsmateriellet godt synlig: Annet: Kommentarer. Skriftlig rapport mottatt ign. kontrollør 4-3 Sign. bevillingshaver/ansvarshavende kun for mottatt rapport Side 21

22 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf BEFARINGSRAPPORT SALGSBEVILLING Forretning: oot Dato: Adresse: SO Bevillingshaver/styrer: Fraitil: Kontrollør: Åpningstid: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONERVED SALG AV ØL Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveres øl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveresøl eller annet med alkoholprosent over 4,75: Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdes salgstidene: Overholdes reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: Er informasjonsmateriellet godt synlig: Annet: Kommentarer Skriftligrapportmottatt Signontrollør --t ),,-. c r `å 4 \ Sign.bevillir'igthaver/ansvarshavende «2 kun for mottatt rapport. 3 Side 22

23 ALKONTROLL Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf A.Sal ' BEFARINGSRAPPORT SALGSBEVILLING Forretning: 6PA Dato: k Adresse: Bevillingshaver/styrer:L/. hb4 A Kontrollør: /11 Åpningstid: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONERVED SALG AV ØL Selges eller utleveresøl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveresøl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveresøl eller annet med alkoholprosent over 4,75: Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdes salgstidene: Overholdes reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: Er informasjonsmaterielletgodt synlig: Annet: Kommentarer Skriftligrapportmottatt S n.kontrollør Sign.beviIlingshaver/ansar,avende kun for mottatt rapport Side 23

24 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf BEFARINGSRAPPORT SALGSBEVILLING Forretning: Adresse: j) Beviliingshaver/styrer c O, v,..._ 'C'l I i,_i:..._ ''r.ill t_., Dato: Fra/til: Kontrollør: Apningstid: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONERVED SALG AV ØL Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveres øl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,75: Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdes salgstidene: Overholdes reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: Er informasjonsmateriellet godt synlig: Ell Annet: Kommentarer Skriftlig rapport mottatt Sign.ontroller Sign. bevillingshaver/ansvarshavende kun for mottatt rapport Side 24

25 SALGSBEVILLING ALKONTROLL A.S)31111~"BEFARINGSRAPPORT Postboks587, 9256 Tromsø.Tif Forretning: rvl 000- Adresse: Bevillingshaver/styrer: ri rkoci Dato: /',11,7h i -13 Fra/til: Kontrollør: Apningstid: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONERVED SALG AV ØL Selges eller utleveresøl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveresøl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosentover 4,75: Påser butikkpersonaletat det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdessalgstidene: Overholdesreklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet utenforsalgstiden: Er informasjonsmaterielletgodt synlig: Annet: Kommentarer Skriftligrapportmottatt A vid\ Slir-C kontroller Sign.bevillingshaverlansvarshavende kun for mottatt rapport MEDIA AD LUNDBL Side 25

26 NORDREISAKOMMUNE ChrLS-i-rl,, gr-4---ikt..,...--c%cjc-ry St 14 JAN2014C, 4 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT SAKSNR. LOPENR. DOK.NR. I ARK.KODE Høringsinstanser, i henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 13, Forslag til ny bevillingsforskrift trekkes tilbake Departementet viser til brev av 11. oktober 2013 om høring av forslag til en ny forskrift om bevilling for tobakkssalg, vedlagt høringsnotat med høringsfrist 24. januar Kongen i Statsråd vedtok i dag at ikrafttredelsen av bevillingsordningen for tobakkssalg (jf. nytt kapittel 2 i tobakksskadeloven), utsettes fra 1. januar 2015 til 1. januar Begrunnelsen for dette er at helse- og omsorgsministeren ønsker å utrede en enklere og mindre byråkratisk tilsynsordning som erstatning for bevillingsordningen. Departementet vil i løpet av året sende et slikt forslag på høring. Som en konsekvens av denne endringen trekker departementet tilbake høringsforslaget til en ny bevillingsforskrift. Med vennlig hilsen z - Elin Anglevik (e.f.) avdelingsdirektør Helena Wilson fagdirektør Postadresse Besøksadresse Postboks 8011 Dep Teatergt. 9 NO-0030 Oslo postrnottak@hod.dep.no ww.ltod.dep.no Telefon* Org no Folkehelseavdelingen Saksbehandler Helcna Wilson hwhod.dcp.no Side 26

27 Høringsinstanser Departementene Sametinget Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene Longyearbyen lokalstyre Arbeids- og velferdsdirektoratet Barneombudet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Datatilsynet Delta Direktoratet for arbeidstilsynet Forbrukerombudet Forbrukerrådet Helsedirektoratet Konkurransetilsynet Kreftregisteret Likestillings- og diskrimineringsombudet Mattilsynet Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Norges forskningsråd Petroleumstilsynet Politidirektoratet Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Riksarkivet Riksrevisjonen Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI Statens Statens helsepersonellnemnd helsetilsyn Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Statens Statistisk legemiddelverk sentralbyrå Stortingets ombudsmann for forvaltningen Toll- og avgiftsdirektoratet Utdanningsdirektoratet Actis Airport Retail Norway AS Akademikerne Side 27

28 Aktive Foreldre Arbeidsgiverforeningen Spekter Arbeidsmiljøsenteret Bensinforhandlernes Bransjeforening Blå Kors Coop Norge AS Dagligvareleverandørenes Forening Den norske jordmorforening Den norske legeforening Den norske tannlegeforening Det Norske Cigarselskap Det Norske Totalavholdsselskap Elevorganisasjonen Fagforbundet Forbundet mot rusgift Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) Forskningsstiftelsen FAFO Forum for Reise og Handel FORUT Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Handel og kontor HR Norge Hotell- og restaurantarbeiderforbundet Hovedorganisasjonen Virke Institutt for samfunnsforskning (ISF) Juvente Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Kreftforeningen Landets pasient- og brukerombud Landets politidistrikt Landets regionale helseforetak Landets universiteter Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Landsgruppen av helsesøstre NSF Landslaget mot tobakksskadene Landsorganisasjonen i Norge (LO) Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Lederne Lærernes yrkesforbund Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalt kolsråd Norges Astma- og allergiforbund Norges bygdekvinnelag Norges Colonialgrossisters forbund (NCF) Side 28

29 Norges Forskningsråd Norges Handikapforbund Norges Kvinne- og Familieforbund Norges Røde Kors Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening Norsk Barnevernsamband Norsk helse- og avholdsforbund Norsk Helse- og velferdsforum Norsk institutt for by- og regionforskning Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Norsk lektorlag Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Norsk Pasientforening Norsk Petroleumsinstitutt Norsk senter for barneforskning Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) Norsk skolelederforbund Norsk Sykepleierforbund Norsk tannpleierforening Norsk Tjenestemannslag (NTL) Norske Kvinners Sanitetsforening Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) Næringsmiddelbedriftenes Landsforening OLF Oljeindustriens Landsforening PARAT Philip Morris Norway AS Private grunnskolar Private vidaregåande skolar Redd Barna Røykfritt Miljø Norge Skolenes landsforbund Sol Cigar CO AS Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning Swedish Match Norge AS Tobakkindustriens felleskontor Tobakksfritt Travel Retail Norway AS Ungdom mot narkotika Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Utdanningsforbundet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Side 29

30 - Tromsøkommune Byråd for helse og omsorg Samarbeidskommuner -.1 CLLikvit)-4 Deres ref.:vår ref.:saksbehandler: 13/5399 /60462/13-H43Edel Pedersen Telefon: Dato: KRISESENTERTILBUD Viser til tidligere kontakt og brev datert vedlagt avtaledokument. De fleste kommuner har sannsynligvis inngått avtale om krisesentertilbud med Krisesenteret for Tromsø og omegn. Avtalen gjelder fra Eventuelle kommuner som ikke har signert avtalen bes underskrive og returnere den i to eksemplarer til Krisesenteret for Tromsø og omegn. Tromsø kommunes rolle som vertskommune for krisesentertilbudet opphører ved årsskiftet. Tromsø kommune har forskuttert utbetalingene til Krisesenteret for Tromsø og omegn inneværende år. Vi har nå beregnet kostnader for den enkelte samarbeidskommune og faktura for 2013 sendes ut i disse dager. I tabellen under er det beregnet andel av kostnadene som den enkelte kommune skal dekke. Kostnader til fordeling for 2013: Kommune Befolkning Andel Beløp 1902 Tromsø , Balsfjord , Karlsøy , Lyngen , Storfjord , Gåivuotna Kåfjord , Skjervøy , Nordreisa , Kvænangen , Sum , Folketall pr kommune er hentet fra SSB og er publisert ,html Ved eventuelle spørsmål kan dere kontakte saksbehandler, eller økonområdgiver Nils Andre Larsen. E-post adresse tromso,kommune.no og tlf nr POSTADRESSE GATEADRESSE ORG.NUMMER TELEFON/FAX E-POST BANK/POST Postboks 6900 Rådhusgt. 2 NO MVA postmottak@tromso TROMSØ 9008 TROMSØ kommune.no Side 30

31 Byråd for helse- og omsorg ønsker å takke for samarbeidet så langt. Vi komme tilbake til et eventuelt samarbeid om krisesentertilbud til voldsutsatte kvinner i aktiv rus. Dette i løpet av våren Med vennlig hilsen,a;;s,,,(4,..(tqs/titi\ Kristoffer Kanestrøm Byråd helse- og omsorg Eva T Olsen Kommunaldirektør Kopi til: Krisesenteret for Tromsø og omegn Side 31

32 DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT A f:9ra1/;61 : Jt Rundskriv Landets kommuner Landets fylkesmenn Unntatt tlighet iht. Offl. Nr. Vår ref Dato A-1/ / , Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stonad til livsopphold 2014 Sosial- og helsedepartementet ga 13. februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Det vises til rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (Hovednummer ), hvor det redegjøres for alle bestemmelsene i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, også de som gjelder økonomisk stønad. Dette rundskrivet har erstattet tidligere rundskriv til sosialtjenesteloven. De veiledende retningslinjene for økonomisk stønad til livsopphold er justert årlig siden Satsene i de veiledende retningslinjene prisjusteres i 2014 i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2014 (1,9 pst.). De veiledende retningslinjene er fastsatt med følgende satser per måned fra 1.januar 2014 (satser gjeldende fra 1.januar 2013 i parentes): Enslige kr (kr 5 500) Ektepar/samboere kr (kr 9 100) Person i bofellesskap kr (kr 4 550) Barn 0-5 år kr (kr 2 100) Barn 6-10 år kr (kr 2 800) Barn år kr (kr 3 500) De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo Telefon: E-post: postmottak@ad.dep.no Side 32

33 strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye. Se rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Hovednummer punkt Økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er en skjønnsmessig ytelse, jf. lovens 18 første ledd. De kommunale sosiale tjenesten i Navkontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn når de vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. Satsene i de veiledende retningslinjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves. Det vises til rundskriv, Hovednummer punkt om forholdet mellom individuell behovsprøving, kommunale normer og statlige veiledende retningslinjer. Med hi sen eksped ersen e. nssjef Heidi Lohrmann avdelingsdirektør ) Dette rundskrivet er godkjent elektronisk, og er gyldig uten underskrift. Side 33

34 , ;-, 111 Helsedirektoratet Landets kommuner Deres ref.: Vår ref.:13/ Saksbehandler:Thorstein Dato: Ouren Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester foreløpig orientering Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltbrukere kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet og er bevilget over Kommunal- og regionaldepartementets budsjettkapittel 575, post 60. I budsjettforslaget for 2014 er det foreslått en totalbevilgning på 6,649 mrd kroner, jf. Prop 1 S ( ) fra Kommunal- og regionaldepartementet. Helsedirektoratet vil sende ut rundskriv om neste års tilskudd i januar 2014, med søknadsfrist primo april. De viktigste endringene i kriteriene for 2014 vil være: Refusjonskrav gjelder påløpte, direkte lønnsutgifter for Innslagspunktet økes fra kroner til kroner. Økningen tilsvarer beregnet lønnsvekst i kommunene på 3,5 prosent. Kompensasjonsgraden reduseres fra 80 til 77,5 prosent. Det tilsvarer isolert sett en reduksjon på om lag 214 mill kroner i Dette innebærer en forsiktig innstramming av ordningen, som også vil ha betydning for kommunenes regnskap for Det er ingen endringer i hvilke KOSTRA-funksjoner som omfattes av ordningen. Fratrekket for rammetilskuddets andel for kriteriet psykisk utviklingshemmede 16 år og over økes fra til kroner. Ved fratrekk for rammetilskuddets andel for kriteriet psykisk utviklingshemmede regnes barn født før 1. januar 1996 som over 16 år. Personer over 67 år omfattes ikke av ordningen. Det kan kun søkes for personer født 1946 eller senere. Det skal foreligge et gyldig enkeltvedtak for at bruker kan tas med i søknaden fra kommunen. Eventuelle spørsmål kan rettes til ressurskrevendetienesterhelsedir.no Vennlig hilsen Kristin Mehre e.f. avdelingsdirektør o -11:-S<NY\ Thorstein Ouren seniorrådgiver Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Thorstein Ouren, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besoksadresse. Universitetsgata 2. Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postrnottak@helsedir.no Side 34

35 Dokumentet er godkjent elektronisk - 2 Side 35

36 NORDREISACMMUNE 2t;13 Y, Helsedirektoratet Landets kommuner Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 13/ ThorsteinOuren Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester - orientering om endring i kriterier for 2014 Vi viser til tidligere utsendt brev 14. oktober 2013, der vi redegjorde for endringer i kriteriene for tilskuddsordningen i 2014, basert på regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag. Her skrev vi følgende om kompensasjonsgraden: «Kompensasjonsgraden reduseres fra 80 til 77,5 prosent. Det tilsvarer isolert sett en reduksjon på om lag 214 mill kroner i Dette innebærer en forsiktig innstramming av ordningen, som også vil ha betydning for kommunenes regnskap for 2013». Hele dette brevet kan også lastes ned fra vår hjemmeside: I endelig budsjettvedtak er det varslede kuttet reversert. Kompensasjonsgraden videreføres derfor på 80 prosent oqså i Øvrig informasjon i brevet fra oktober er i tråd med endelig budsjettvedtak. Rundskriv for 2014 vil bli sendt ut i midten av januar. Søknadsfrist blir 1. april Eventuelle spørsmål kan rettes til ressurskrevendetjenesterhelsedir.no Vennlig hilsen Kristin Mehre e.f. avdelingsdirektør Cv- )Åsyi,CAr, horstein Ouren seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Thorstein Ouren. tlf Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postrnottak helsedir.no Side 36

37 Alle landets kommuner C_L)i,,.'-a.,.:UNL: &di ' a'.1-(4// -... '''.,b, da ,- k_varexi,- Fdr- VI 17 JAN i,fi.,c,s(k _25,541 SAKSNH LØPENR DOK.NR.ARK.KODE by4 *ja Helsedirektoratet es ref.: Vår ref.: 14/491-2 Saksbehandler: Thorstein Ouren Dato: Rundskriv IS-4/ Tilskuddsordning omsorgstjenester i kommunene for særlig ressurskrevende helse- og Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltmottakere kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet og er bevilget over Kommunal- og regionaldepartementets budsjettkapittel 575, post 60. Alle spørsmål om ordningen kan rettes til ressurskrevendetjenester@helsedir.no Kriteriene for tilskuddsordningen fremkommer av dette rundskrivet. De viktigste elementene i ordningen i 2014 er: Refusjonskrav gjelder påløpte lønnsutgifter for 2013 Innslagspunktet er økt fra til kroner. Økningen tilsvarer beregnet lønnsvekst i kommunene på 3,5 prosent. Kompensasjonsgraden videreføres på 80 prosent. Det er ingen endringer i hvilke KOSTRA-funksjoner som omfattes av ordningen. Fratrekket for rammetilskuddets andel for kriteriet psykisk utviklingshemmede 16 år og over økes fra til kroner. Ved fratrekk for rammetilskuddets andel for kriteriet psykisk utviklingshemmet regnes barn født før 1. januar 1996 som over 16 år. Personer over 67 år omfattes ikke av ordningen. Det kan kun søkes for personer født 1946 eller senere. Det skal foreligge et gyldig enkeltvedtak for at tjenestemottaker kan tas med i søknaden fra kommunen. Beskrivelsen av revisjonens kontroll er utdypet og fremkommer i eget brev, som følger vedlagt. Det skal benyttes samme innrapporteringsmåte som for For 2014 gjelder følgende tidsfrister: Kommunen skal oversende innrapporteringsskjema kommunens revisor innen 1. mars med dokumentasjon til Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Thorstein Ouren, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no Side 37

38 Kommunen skal sende endelig innrapporteringsskjema og revisjonsuttalelse til Helsedirektoratet (innrapporteringsmåte er beskrevet i punkt 1.7 nedenfor) innen tirsdag 1. april Det er anledning til å endre innrapporteringen inntil den endelige rapporteringsfristen. Hvis kommunen endrer sitt refusjonskrav må det også vedlegges ny revisjonsuttalelse. Kommuner som ikke yter tjenester i et slikt omfang at de omfattes av tilskuddsordningen, skal melde dette via e-post til ressurskrevendetjenesterrhelsedir.no innen 1. mars Nærmere utdyping av tilskuddsordningen er gitt nedenfor. 1. Generelt om ordningen 1.1 Hvem gjelder tilskuddsordningen for? Kommuner kan søke om delvis refusjon for påløpte direkte lønnsutgifter, i de tilfeller der kommunen har fattet enkeltvedtak og yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltmottakere. Det er ingen begrensninger for å komme inn under ordningen m.h.t. diagnose eller type lidelse. Det ytes refusjon til og med det året tjenestemottakeren fyller 67 år. 1.2 Hvilke utgifter dekkes? Det er tre begrensninger for hvilke utgifter som kan innarbeides i kommunens refusjonskrav: Det er bare direkte lønnsutgiftersom dekkes. Det er bare direkte lønnsutgifter ført på KOSTRA-funksjonene 232, 233, 234, 241, 242, 243, 253, 254 og 273 som kan tas med i refusjonsgrunnlaget. Det må foreligge et enkeltvedtak på tjenesten etter helse- og omsorgstjenesteloven (kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven t.o.m. 2011) Vilkårene er nærmere utdypet i rundskrivets kapittel Hvem innrapporterer? Det er den kommunen som har det økonomiske ansvaret for tjenesteytingen som skal innrapportere ressursinnsatsen. Det understrekes at kommunen må dokumentere sin ressursinnsats overfor revisor og at det skal foreligge gyldig enkeltvedtak på tjenestemottaker. Dette gjelder også når enkeltvedtaket er fattet av en annen kommune. Den informasjonen som sendes Helsedirektoratet på innrapporteringsskjemaet er å anse som personopplysninger etter personopplysningslovens 33. Helse- og omsorgsdepartementet har med vedtak den 19. januar 2011 med hjemmel i helsepersonelloven 29b gitt dispensasjon for taushetsplikten, slik at kommunene kan avgi de opplysninger som fremkommer på innrapporteringsskjemaet til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har av Datatilsynet i vedtak av 17. januar 2011 fått konsesjon for lagring av etterspurt informasjon. 2 Side 38

39 1.4 Hvilke oppgaver har kommunen Den enkelte kommune er selv ansvarlig for å søke tilskudd. Før et refusjonskrav oversendes Helsedirektoratet skal kommunen ha forelagt refusjonskravet for kommunens revisor for kontroll. I sitt arbeid med å beregne refusjonsgrunnlaget, skal kommunene: Sikre at gjeldende regelverk følges. Sikre at riktig skjema fylles ut. Påse at kommunens revisor mottar dette rundskrivet med vedlegg i god tid før 1. mars Sikre at utfylt skjema med tilhørende dokumentasjon gjøres tilgjengelig for kommunens revisor innen fastsatt frist. Tilrettelegge for dialog med kommunens revisor, der det er uenighet omkring fortolkning eller utfylling av skjemaet. Fremlegge den dokumentasjon som revisor ønsker og som anses relevant for refusjonskravet. Sende inn innrapporteringsskjemaet og revisjonsbekreftelsen innen fastsatt frist. 1.5 Hvilke oppgaver har kommunens revisor? Det vises til eget brev til kommunens revisor, som følger vedlagt. 1.6 Kontrolladgang utover revisors kontroll Det tas forbehold om at Kommunal- og regionaldepartementet, Helsedirektoratet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med kommunenes innrapportering innenfor gjeldende lovbestemmelser. 1.7 Når og hvordan skjer innrapporteringen? Kommunen skal én gang i året sende inn samlet refusjonskrav. Innrapporteringen foregår per vanlig post. Innrapporteringsfilen (excel-fil) gg revisjonsuttalelse i pdfformat skal brennes på en CD, som innen 1. april 2014 sendes til: Helsedirektoratet Ressurskrevende tjenester/phot Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 OSLO Innrapporteringsfilen (excel-fil) skal pakkes med programmet Winzip, eller annet lignende program, og passordbeskyttes. Det er videre viktig at CDen merkes med kommunenummer og navn. Passord, sammen med kommunenummer, sendes innen 1. april 2014 som egen e- post til ressurskrevendetjenester@helsedir.no 1.8 Foreldelsesfrist 3 Side 39

40 Refusjonskrav som ikke gjelder påløpte direkte lønnsutgifter i 2013, men tidligere, må fremsettes i særskilt brev med særskilt revisjonsuttalelse. Det gjelder en generell foreldelsesfrist på tre år for fremsetting av refusjonskrav. Kommunene har i 2014 mulighet til å sende etterkrav for utgifter påløpt i 2010, 2011 og Kravene må gjelde refusjonsberettigede utgifter det ikke tidligere er søkt om, eller refusjonsberettigede mottakere som ikke tidligere er innrapportert. Utmåling av tilskudd følger gjeldende kriterier for det året utgiftene har påløpt. Frist for å sende etterkrav er også 1. april Klageadgang Tildeling av tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester anses ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2, første ledd, bokstav a og b, og det foreligger derfor ingen klagerett Hvordan inntektsføres tilskuddet og når mottar kommunene refusjonen Tilskuddsordningen er basert på et prinsipp der kommunene skal inntektsføre et anslag for refusjonsinntekt i samme år som utgiftene påløper. Dette betyr at kommunene før regnskapsavslutningen må foreta en beregning av anslått refusjonsinntekt. Anslått refusjonsinntekt inntektsføres i driftsregnskapet med motpost i balanseregnskapet (fordring på staten). Refusjonskravet sendes til Helsedirektoratet innen en fastsatt frist, som er i året etter faktisk utgiftsår. Utbetalingen av refusjonskravet skjer to til tre måneder etter fristen for å sende inn refusjonskravet. Eksempel: Kommune A har i 2013 ytt tjenester til ressurskrevende tjenestemottakere som til sammen utgjør 4,9 mill, kr. utover innslagspunktet og etter fradrag for eventuelle tilskudd. Kommunen får 80 % av dette beløpet som refusjon fra staten. Refusjonsbeløpet inntektsfører kommunen i driftsregnskapet i 2013 med motpost i balansen (fordring på staten). Refusjonskravet fra kommunen sendes inn til Helsedirektoratet ved fastsatt frist i Kommunen mottar utbetalingen av tilskuddet i 2014 og forer dette i balansen (debeteres bank med motpost fordringer). Hvis kommunen i utbetalingsåret mottar mer eller mindre i refusjon, enn det som ble inntektsført i utgiftsåret, skal nettoprovenyet føres mot inntektsposten i driftsregnskapet i utbetalingsåret. Eksempel: Det er juli Kommune B har mottatt kr ,- i refusjonsinntekt fra Helsedirektoratet for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. I regnskapet for 2013 ble det inntektsført et antatt refusjonskrav på ,-. Differansen kr ,- (merinntekt) krediteres driftsregnskapet på samme konto som antatt refusjon ble inntektsført i Kommune D inntektsførte i 2013 en antatt refusjon på kr ,-. Endelig refusjon viser seg å bli ,-. Differansen kr ,- (mindreinntekt) debiteres driftsregnskapet på samme konto som antatt refusjon ble inntektsført i Side 40

41 2. Veiledning til utrylling av skjema i 2014 Veiledningen nedenfor følger kronologisk feltene i det Excel-baserte søknadsskjemaet for "Hvem gjelder innrapporteringen for?" Her føres hhv. kommunenummeret (fire siffer) og kommunens navn. "Kontaktperson i kommunen?" Her føres navnet, telefonnummeret og e-post adressen til kommunens kontaktperson. "Utbetaling av tilskudd" Her føres kommunens bankgironummer, som et eventuelt tilskudd skal overføres til. "Kommunens ressursinnsats 2013" Det er en linie per tjenestemottaker. For hver tienestemottaker skal følpende informasjon pis: Kolonne 1 Fødselsår: Tjenestemottakerens fødselsår (fire siffer) føres opp. Det presiseres at personer over 67 år ikke omfattes av tilskuddsordningen. Dette betyr at kun personer født i 1946 eller senere omfattes. Kolonne 2 Ressursinnsats i 2013: Her føres kommunens samlede direkte lønnsutgifter for tjenester som inngår i tilskuddsordningen for den aktuelle tjenestemottakeren opp. Merk at det ikke skal gjøres fratrekk for tilskudd, egenbetaling eller annet. Beløpet føres opp med hele tusen kroner (kr ,- = 1350). Det er bare direkte lønnsutgiftersom dekkes. Med dette menes lønnsutgifter som oppstår som følge av direkte tjenesteyting til tjenestemottaker altså når det er direkte interaksjon mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. Slike utgifter føres på KOSTRAart , 270 eller ved eksternt tjenestekjøp på artene Alle andre typer utgifter faller utenfor refusjonsordningen. Kommune A har i tråd med enkeltvedtak gitt timer med direkte tjenester til person x. 1tillegg er det registrert 250 timer ekstra timer tjenesteyting utover enkeltvedtak. Det er også blitt satt inn ferievikar i 280 timer. Av den samlede ressursinnsatsen er 500 timer gitt med personalfaktor 1-2 og resten med 1-1 bemanning. Samlet ressursinnsats i timer blir slik: Tjenestetimer etter vedtak t. Ekstra tjenesteyting uten vedtak 250 t. Timer med 1-2 bemanning 500 t. (Legger her til dobbel effekt pga dobbe1 bemanning)' Timer med ferievikar 280 t. SUM TJENESTET1MER t. Kommune A skal nå beregne samlet ressursinnsats i kroner. Kommunen fører ikke et eget prosjektregnskap og må foreta en beregning av de direkte lønnsutgiftene. Kommunen kan gjøre dette på to måter: Ta utgangspunkt i bemannings- og vaktlister og beregne reelle kostnader for de ansatte som faktisk har ytt tjenesten. Gjøre en skjønnsmessig vurdering, som kan sannsynliggjøres overfor kommunens revisor, av hvilke yrkesgrupper som har ytt tjenestene og legge en veid fordeling til grunn. 5 Side 41

42 Kommunen velger en modell med et veid gjennomsnitt. En gjennomgang av vedtakene, avdelingens bemanning og en skjønnsmessig vurdering viser at 20% av timene trolig ble ytt av sykepleiere, 35% av helsefagarbeidere og 45% av ufaglært/assistenter. I de tilfeller der det var en 1-2 bemanning var det lik fordeling mellom hhv. sykepleier og helsefagarbeider. Dette gir Timer med sykepleier (3750 x 20% x 50%) = t Timer med helsefagarbeider (3750 x 35% x 50%) = t Timer med assistent (3750 x 45%) = t Timer med ferievikar (280)= 280 t SUM t Kommunens lønningskontor har beregnet gjennomsnittlig lønnskostnad for de aktuelle yrkesgruppene. Beregningen omfatter lønn, avtalefestede tillegg, pensjon og arbeidsgiveravgift. Ressursinnsats sykepleiertimer (1.000 t x kr. 245,-) = ,- Ressursinnsats helsefagarbeidertimer (1.560 t x kr. 200,-) = ,- Ressursinnsats assistent (1.690 t x kr. 170,-) = ,- Ressursinnsats ferievikar (280 t x kr, 150,-) = ,- Av ressursinnsatsen på timer er 150 timer knyttet til bruk av overtid. Kommunen har beregnet at overtidstillegget inkl, sosiale utgifter for den aktuelle yrkesgruppen er kr. 115,- per time, totalt gir dette kr ,-. Videre har kommunen beregnet at den har finansiert totalt 75 timer i egendekning (arbeidsgiverperiode) ved sykemelding knyttet til tjenesteytingen til denne personen, dette legges til kravet med kr ,-. Ved sykdom eller permisjon, skal kun direkte lønnsutgifter til den som til enhver tid står i stillingen (jf. bemanningsplanen/turnusoppsettet) medtas. Lønnsutgifter til vikarer som er finansiert av sykepenger skal ikke medtas. Hvis det er praktisk enklere for kommunen, kan både utgifter til den som er fast ansatt i stillingen og sykevikaren medtas, men da må mottatte sykepenger trekkes fra den ressursinnsats som oppgis. Det har ingen betydning om tjenestene utføres av kommunen selv eller av andre på oppdrag fra kommunen. I de tilfeller andre enn kommunen selv utfører tjenesten, må kommunen innhente dokumentasjon som bekrefter omfang og størrelse på de direkte lønnsutgiftene. Denne dokumentasjonen skal fremlegges kommunens revisor. Både tjenester til eksisterende og nye tjenestemottakere tas med i refusjonskravet, så fremt tjenestenes omfang gir direkte lønnsutgifter utover innslagspunktet, etter fratrekk for tilskudd og egenbetaling. Det skal ikke gis noen melding gjennom året til Helsedirektoratet hvis nye tjenestemottakere kommer til, hvis noen faller fra eller det skjer endringer i tjenesteomfanget til eksisterende tjenestemottakere. Helsedirektoratet vil i forbindelse med innrapporteringen fra kommunene, som finner sted én gang i året, be om supplerende opplysninger fra kommunene, hvis dette anses nødvendig. Påløpte utgifter frem til frafall/avvikling av tjenester til en tjenestemottaker kan tas med i refusjonskravet. Hvis kommunen ikke klarer å knytte personell til andre oppdrag/oppgaver kan refusjonskravet omfatte inntil én måneds direkte lønnsutgifter for det personell som ikke blir omdisponert. Det må til revisor fremlegges dokumentasjon for kommunens prosess for omdisponering av overtallig personell. Det er videre bare direkte lønnsutgifter som er anført på følgende KOSTRA - funksjoner, som kan medtas i refusjonsgrunnlaget: - 6 Side 42

43 Helsetjenester Sosialtjenester Omsorgstjenester 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funk.hem. 253 Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funk.hem. 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende En nærmere presentasjon av funksjonene og hvilke tjenesteområder de omfatter, er gitt i KOSTRA-regelverket. Dette kan lastes ned fra Det må også foreligge et enkeltvedtak på tjenesten etter helse- og omsorgstjenesteloven (kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven t.o.m. 2011). Tjenestens omfang må fremkomme direkte i enkeltvedtak eller som særskilt dokumentasjon. Denne dokumentasjonen skal være i samsvar med innrapporterte direkte lønnsutgifter. Det er bare anledning å kreve refusjon for påløpte direkte lønnsutgifter fra det tidspunkt enkeltvedtaket er fattet. Hvis det ytes tjenester før enkeltvedtak fattes, gis det ikke refusjon for disse. Tjenester som ikke er ytt, selv om det foreligger enkeltvedtak, faller utenfor refusjonsordningen. Det kan gis unntak for tjenester der det vanligvis ikke fattes enkeltvedtak, for eksempel fysio- og ergoterapitjenester. Kommunen må i så fall dokumentere overfor revisor faktisk ytte tjenestetimer (for eksempel faktureringsgrunnlag, arbeidslister, oppmøtelister og lignende). Dersom slike tjenester tas med beregnes utgifter fra og med iverksettingsdato for tjenesten. Det er ikke tilskuddsordningens intensjon eller legitimt etter gjeldende rett å endre praksis (omhjemling) av tjenester som omfattes av andre lover og funksjonsinndelingen i KOSTRA-forskriften. Deling av stillingshjemler på ulike KOSTRA-funksjoner følger gjeldende regler. For tjenestemottakere som også mottar tjenester etter andre lovverk, gjelder prinsippet om sektoransvar. Det er sektoren som er ansvarlig for gjeldende lovverk som også har finansieringsansvaret. Eksempler kan være tjenestemottakere som også har tiltak etter opplæringsloven eller barnevernloven. Utgifter etter andre lovverk kan derfor ikke tas med. Kolonne 3, 4 og 5 Type tjenestemottaker Her skal en av kolonnene merkes av ved å sette inn tallet 1. Psykisk utviklingshemmede år og over (kolonne 3) er personer født før 1. januar Vertskommunebrukere merkes av i kolonne 4. Det er viktig å merke seg at vertskommunebrukere som er psykisk utviklingshemmede og 16 år eller mer skal føres som vertskommunebruker i kolonne 4 og ikke som psykisk utviklingshemmet i kolonne 3, se nærmere forklaring i punktet nedenfor. En oversikt over vertskommuner og mottatt tilskudd per vertskommunebruker ligger vedlagt dette rundskrivet. 7 Side 43

44 Øvrige tjenestemottakere merkes det av for i kolonne 5 "Andre". Kolonne 6 og 7 Øremerkede statstilskudd og brukerbetaling Hvis kommunen mottar et øremerket statstilskudd eller brukerbetaling skal dette føres opp her. Navn på inntekten føres opp i kolonne 6. Beløpene føres opp i én samlet sum og i hele tusen kroner i kolonne 7. Eksempler på statlige tilskudd som kommer til fratrekk: Kap. Post Navn Refusjoner til kommuner, forvaringsdømte mv. (prøveløslatte fra forvaring, psykisk utviklingshemmede med sikringsdom og varetektssurrogat) Tilskudd ved bosetting av personer over 60 år og personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller atferdsvansker. Til fratrekk kommer engangstilskudd til personer over 60 år og engangstilskuddet (tilskudd 1) til flyktninger med funksjonshemminger og/eller atferdsvansker. Tilskudd 2 under ordningen skal ikke trekkes fra Tilskudd til vertskommuner. Beløpet som skal trekkes fra fremkommer av vedlegg til rundskrivet til kommunene. Merk at vertskommunebrukere skal krysses av i egen kolonne (kolonne 4). Listen er ikke uttømmende. Dersom kommunen er i tvil, skal kommunen påføre tilskuddsnavn, beløp og merknad i kolonne 13 i innrapporteringsskjemaet. Vertskommunebrukere skal ved denne innrapporteringen ikke anses som psykisk utviklingshemmede (se også punktet ovenfor). Arsaken er at vertskommunebrukere ikke inngår i fordelingsnøkkelen av rammetilskuddets variabel psykisk utviklingshemmede over 16 år. Vertskommunebrukere skal derfor krysses av i egen kolonne (kolonne 4), mens mottatt tilskudd per vertskommunebruker (jf. vedlegg) føres til fratrekk i kolonne 6 og 7 i innrapporteringsskjemaet. Merk at det bosettingsstimulerende særtilskuddet for flyktninger med alvorlige funksjonshemminger eller atferdsvansker (tilskudd 2 under kap 821, post 60) ikke skal trekkes fra ved utmåling av refusjon. Mottatt brukerbetaling for tjenester som inkluderes i refusjonskravet skal føres til fradrag i kolonne 6 og 7 i innrapporteringsskjemaet. Hvis egenbetalingen gjelder både tjenester som inngår i refusjonskravet og tjenester som ikke gjør det, må kommunen etter eget skjønn beregne en forholdsmessig andel av egenbetalingen. Kolonne 8 Antall tjenestetimer I kolonne 8 skal antall direkte tjenestetimer (hele timer) etter vedtak, eller annen dokumentasjon som danner grunnlaget for beløpet ført i kolonne 2, føres inn. Hvis kommunen bruker en annen bemanningsfaktor enn 1-1 bemanning må dette tas hensyn til i beregningen av antall tjenestetimer. Tjenestetimer iht vedtak kan i slike tilfeller ikke være tilstrekkelig dokumentasjon. Det er viktig å synliggjøre kommunens faktiske ressursinnsats målt i direkte lønnsutgifter. 20 timers bistand iht vedtak, men 8 Side 44

45 som krever to tjenesteytere samtidig, vil som eksempel generere 40 timer i direkte lønnsutgifter. Mulige kilder for å innhente supplerende informasjon kan være: lønnsutgifter fra kostnadssted/prosjekt eller lignende i regnskaps- og lønnssystemet avtaler/fakturaer fra eksterne leverandører sammenstilling av utgifter i møter mellom berørte enheter - utførte timer som er registrert i pleie- og omsorgssystemet utførte timer fra arbeidslister/journaler Kolonne 9, 10, 11 og 12 Resultat Disse kolonnene er låst for utfylling, og aggregeres automatisk. Kolonne 9 viser kommunens ressursinnsats (kolonne 2), fratrukket den del som inngår i rammetilskuddet for psykisk utviklingshemmede, fratrukket eventuelle statlige tilskudd og egenbetaling (kolonne 7). Kolonne 10 viser status. Hvis det står "OK" vil kommunen motta refusjon for utgiftene. Hvis det står "under 1010" er ressursinnsatsen for liten og skal ikke inngå i kommunens refusjonskrav. Linjer merket med "under 1010" skal slettes. Det er kun linjer merket med "OK" i kolonne 10 som skal følge med innrapporteringsfilen til Helsedirektoratet. Kolonne 11 viser hva kommunen vil motta i refusjon knyttet til tjenester ytt til tjenestemottakeren. Kolonnen baserer seg på netto utgift i kolonne 9, fratrukket innslagspunktet på kr ,- per tjenestemottaker og beregner 80 % av dette nettobeløpet som refusjonsbeløp. Kolonne 12 beregnes automatisk og viser timepris (kolonne 2 / kolonne 8). Det er viktig å merke seg Helsedirektoratet rutinemessig vil etterspørre en nærmere forklaring for tjenestemottakere som kommer ut med en særskilt høy timepris. Terskelen i 2014 vil ligge på ca 500 kroner. For å unngå mye oppfølgingsarbeid bes kommunene derfor om å legge ved en forklaring allerede ved innsending av søknadsskjemaet, enten ved å bruke det generelle kommentarfeltet i skjemaet, merknadsfeltet knyttet til den enkelte tjenestemottaker (kolonne 13), eller i et eventuelt oversendelsesbrev. Kolonne 13 Merknader Her kan merknader knyttet til den enkelte tjenestemottaker føres inn. For generelle merknader anmodes kommunen om å bruke feltet merket med "Eventuelle kommentarer/merknader fra kommunen kan skrives i feltet nedenfor". Vennlig hilsen Kristin Mehre e.f. avdelingsdirektør Thorstein Ouren seniorrådgiver 9 - Side 45

46 Kopi: Den norske Revisorforening Helse- og omsorgsdepartementet Hovedorganisasjonen Virke Kommunal- og regionaldepartementet KS Fylkesmenn NKKF Norges Kommunerevisorforbund Side 46

47 INNRAPPORTERINGSSKJEMA FOR SÆRLIG RESSURSKREVENDE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER PÅLØPT I 2013 Helsed irektoratet Hvem gjelder innrapporteringen for? Kommunenummen Kommunenavn: Eventuelle kommentaredmarknader fra kornmunen kan akrivee i feltet nedenfor Kontaktperson i kommunen: Navn: E-post: Utbetaling av tilskudd: /ilken bankgirokonto skal et eventuelt tilskudd ulbetales til? Kommunens ressursinnsats i 2013: NB! Gronne felt skal ikke fylles ut, de beregnes Tjeneste- mottaker 1 Fodselsår (Fire siffer) 2 Ressursinnsats i 2013 (belop i 1000 kr) 3 l Psyk.utv. 1h. 16 år Øremerkede statstilskudd og egenbetaling Verts-Andre kommune-belop (i brukertilskuddsnavn1000 kr) 8 Amin beneete timer Antall timer 9to 11 RESULTAT Netto utgift Status Tilskudd Timepris Merknader 13 Side 47

48 o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o Side 48

49 , Side 49

50 ......,,,,,,,,,,,,,,,,,, ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Side 50

51 Side 51

52 o o o o Side 52

53 Oversikt over vertskommunetilskudd 2013 Helsedirektoratet Nedenfor følger en oversikt over vertskommunetilskudd beregnet per vertskommunebruker. Dette tilskuddet kommer til fratrekk i kolonne 6 og 7 i innrapporteringsskjemaet for særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester. Kommune Tilskudd 2013 Antall pr Tilskudd per bruker Askøy Balestrand Brønnøy Bærum Eigersund Flora Gloppen Gran Halden Hamar Holmestrand Hå Klæbu Kvam Kvæfjord Leksvik Meldal Moss Nome Nord- Aurdal Ringerike Ringsaker Saltdal Skodje Sortland Stange Stjørdal Stokke Søndre Land Vestnes Ørskog Østre Toten Ås Side 53

54 1111Helsedirektoratet avati Kommunenes revisor, Landets kommuner Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: NORDREISA KOMMUNE JAN2014 SAKSNR j LOPENR OOKNR ARKKODE Revisors oppgaver i tilknytning til den kommunale tilskuddsordningen: Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene, 2014 Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltmottakere kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet og er bevilget over Kommunal- og regionaldepartementets budsjettkapittel 575, post 60. Kriteriene for tilskuddsordningen for 2014 er beskrevet i rundskriv IS som er sendt landets kommuner. Kommunene skal sikre at kommunens revisor mottar kopi av dette rundskrivet. Kommunens revisor skal utføre kontroll med det refusjonskrav som kommunen ønsker å rapportere inn til Helsedirektoratet. Kontrolloppdraget skal utføres i samsvar med ISRS 4400 "Avtalte kontrollhandlinger". Rundskriv 18-4/2014 har satt I. mars 2014 som frist for kommunen å oversende sitt refusjonskrav til revisjonen for kontroll. Kommunens refusjonskrav skal sammen med skjema for revisjonsuttalelse være Helsedirektoratet i hende innen 1. april Hvis kommunens revisjon har kommentarer eller finner feil i kommunens innrapporteringsskjema, skal dette tas opp med kommunene. Det refusjonskrav og det skjema for revisjonsuttalelse som sendes Helsedirektoratet innen 1. aprii 2014 skal være avstemt og likelydende. Hvis kommunen ikke etterkommer revisjonens merknader skal revisjonen sende særskilt melding om dette til e-post ressurskrevendetjenester@helsedir.no med beskrivelse av hva forholdet gjelder. Innrapporteringsskjema og skjema for revisjonsuttalelse skal da ikke sendes inn. Helsedirektoratet vil ta særskilt kontakt med kommunen og revisjonen i slike tilfeller. Det er kommunens ansvar å påse at innrapporteringsskjema og skjema for revisjonsuttalelse sendes samlet på egen CD til Helsedirektoratet. Så fremt revisjonen går god for kommunens refusjonskrav, skal revisjonen utstede skjema for revisjonsuttalelse, slik at kommunen kan overholde innrapporteringsfristen 1. april Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstlenester Thorstein Ouren, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no Side 54

55 Nærmere om revisjonens kontroll Før revisjonskontroll foretas, forutsettes det at rundskriv IS-4/2014 fra Helsedirektoratet er kjent og legges til grunn for kontrollhandlingen. Det forutsettes at revisjonen fører kontroll med minimum 50 individkrav, eller alle hvis kommunen har færre enn 50 tjenestemottakere med særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Det forutsettes at det for kommuner med flere enn 50 tjenestemottakere av særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester gjøres et tilfeldig utvalg. Revisjonen skal kontrollere: At det kun er personer født eller senere som er tatt med i rapporteringen. At det i innrapporteringen kun er inkludert direkte lønnsutgifter ført i kommunens regnskap under KOSTRA-artene , 270 og At det i innrapporteringen kun er inkludert direkte lønnsutgifter ført i kommunens regnskap under KOSTRA-funksjonene 232, 233, 234, 241, 242, 243, 253, 254 og 273. At det foreligger enkeltvedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven (kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven t.o.m. 2011) for de tjenester som er inkludert i kommunens refusjonskrav. Alternativt annen dokumentasjon for tjenester der det ikke fattes enkeltvedtak. At angitt ressursinnsats i kroner er beregnet ut i fra reell underlagsdokumentasjon som anses å være i tråd med IS-4/2014. At kommunen har dokumentert reell ressursinnsats i antall direkte tjenestetimer i kolonne 8 og at dette logisk samsvarer med den ressursinnsats i kroner som kommunen har innarbeidet i refusjonskravet. Ved en timepris over 500 kroner (jf kolonne 12), vil direktoratet rutinemessig be kommunen om en nærmere, skriftlig forklaring på den høye timesatsen. Dersom kommunen har brukere med timepris som overstiger 500 kroner vil det være arbeidsbesparende dersom revisor sørger for at slik dokumentasjon blir vedlagt søknaden. At det foreligger bekreftelse/dokumentasjon fra ekstern tjenesteleverandør på ressursinnsats i direkte tjenestetimer og direkte lønnsutgifter i de tilfeller der tjenesten leveres av andre enn kommunen selv. At tjenestemottakere med psykisk utviklingshemming er avmerket riktig i kolonne 3 i innrapporteringsskjemaet. Herunder at det foreligger dokumentasjon på psykisk utviklingshemming. At eventuelle øremerkede statstilskudd utløst av tjenestemottakeren er ført opp i kolonne 6 og 7 i rapporteringsskjemaet. Her er det verdt å merke seg at det øremerkede tilskudd til brukerstyrt personlig assistanse, over kap 0761, post 66 ikke lenger skal komme til fratrekk. Dette fordi det nå er presisert i tildelingen at tilskuddet ikke skal dekke kommunenes utgifter til tjenestetilbudet. Skjema for revisjonsuttalelse følger vedlagt. 2 Side 55

56 Vennlig hilsen Kristin Mehre e.f. avdelingsdirektør Thorstein Ouren seniorrådgiver Kopi: Den Norske Revisorforening Helse- og omsorgsdepartementet Hovedorganisasjonen Virke Kommunal- og regionaldepartementet KS Fylkesmenn NKKF Norges Kommunerevisorforbund Side 56

57 YulHelsedirektoratet Skjema for revisjonsuttalelse knyttet til tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene. (Statsbudsjettets kapittel 575, post 60) Tjenester ytt i Denne uttalelsen gjelder: Kommunenummer: Kommunenavn: Hvor mange kontroller (antall tjenestemottakere) ligger til grunn for revisjonsuttalelsen? Hvor mange tjenestemottakere anser revisjonen at kommunen kan kreve refusjon for? Hva er samlet netto utgift (kolonne 9 i innrapporteringsskjemaet) for de tjenestemottakere som revisjonen mener kommunen kan kreve refusjon for? Eventuelle kommentarer: Vi har gjennomført kontroll som avtalt og listet opp i denne revisoruttalelsen. Vårt oppdrag er utført i samsvar med ISRS 4400 "Avtalte kontrollhandlinger". Kontrollen er utført for å hjelpe Helsedirektoratet i vurderingen av riktigheten i rapporteringen fra kommunen, slik den er beskrevet i dokumentet rundskriv IS fra Helsedirektoratet og er i tråd med de kontrollhandlinger som fremkommer i brev til kommunens revisor fra Helsedirektoratet. Navn på revisjonsselskap Kontaktinformasjon Kontaktperson 1 Side 57

58 la Helsedirektoratet E-postadresse til kontaktperson Telefonnr. til kontaktperson Dato Underskrift av revisor 2 Side 58

59 ' ' HELSE- DET KONGELIGE OG OMSORGSDEPARTEMENT Rundskriv Landets kommuner, Landets fylkesrnenn, SAFO, FFO, Pensjonistforbundet Nr. Vårref Dato 1-1/ /5210 KTA ANB Rundskriv 1-1/2014 Endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester Med bakgrunn i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet og Stortingets vedtak gjøres følgende endringer i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR nr 1349): Fribeløpet før beregning av vederlag for langtidsopphold i institusjon settes til kroner For korttidsopphold på institusjon endres den maksimale egenandelen kommunen kan kreve av tjenestemottaker fra kroner 137 til kroner 142 per døgn. For det enkelte dag- eller nattopphold på institusjon endres den maksimale egenandelen kommunen kan kreve fra tjenestemottaker fra kroner 72 til kroner 74. Maksimal samlet egenandel per måned for praktisk bistand og opplæring utenfor institusjon i husholdninger med samlet skattbar nettoinntekt før særfradrag under 2 G endres fra kroner 175 til kroner 180. Endringene gjøres gjeldende fra 1. januar Med vennlig hilsen 7 / J/:'r Pe'tter logar ekspedisjonssjef Andreas Børnick rådgiver Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Telefon: E-post: postmottak@hod.dep.no Side 59

60 Helsedirektoratet Nordreisa kommune Postboks Storslett Deresref : Vår ref : Saksbehanåler,.-= Bjøm Dato:k 116,112 12,f Theoctor.Halle 'n/l), I Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten - a konto beløp 2014 Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten trådde i kraft Finansieringsordningen er hjemlet i lov 24.juni 2012 nr. 30 om kommunal helse- og omsorgstjenester m.m Ordningen reguleres i Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Brevet informerer om: A konto-beløp Månedlig innbetalingstidspunkt Hvilket RHF kommunen skal betale til Kontaktperson i RHF Opplysninger for Nordreisa kommune for 2014 Månedlig a konto-beløp: Sum a konto-beløp: Første betalingstidspunkt: kroner kroner , og deretter den 10. hver måned. RHF som skal motta betalingene: Helse Nord RHF Kontaktperson i RHF-et: Erik Arne Hansen eah@helse-nord.no Det tas forbehold om Stortingets behandling av statsbudsjettet for Betalingsgjennomføringen og årsavregningen gjennomføres på samme måte som i 2012 og Informasjon om eventuelle justeringer av a konto-beløp blir formidlet til kommunen per brev og på vårt nettsted. Arsavregning for 2014 finner sted i For informasjon om grunnlaget for fastsetting av a konto-beløpene og samt oversikt for alle kommunene henviser vi til vår nettside (se avsnitt For mer informasjon for lenke). Helsedirektoratets rolle Helsedirektoratet utarbeider grunnlaget for det økonomiske oppgjøret ved kommunal medfinansiering. Helsedirektoratet har blant annet ansvar for å beregne a kontobeløpene og formidle disse til kommunene og de regionale helseforetakene. Alle Helsedirektoratet - Divisjon helseøkonomi og finansiering Avdeling finansiering og DRG Bjørn Theodor Halle, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 28, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no Side 60

61 beregninger som Helsedirektoratet utfører, baseres på data rapportert fra sykehusene til Norsk pasientregister. De regionale helseforetakenes rolle RHF-ene er betalingsmottagere for Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. RHF-ene fakturerer kommunene med de beløp Helsedirektoratet fastsetter. Ingen kommuner betaler til mer enn ett RHF. For mer informasjon For mer informasjon, se vår nettside: medfinansiering. Helsedirektoratet har en egen epostadresse for henvendelser om ordningen: Vennligst opplys om navn, telefonnummer og kommunetilhørighet. Vennlig hilsen Eva Wensaas prosjektleder e.f. Bjørn Theodor Halle rådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi: Fylkesmannen i Troms Helse Nord RHF 2 Side 61

62 SA( Statins AutCfrisEp«.4- Kcntra "z1 helseperaznell Nordreisa kommune Boks STORSLETT,J e, Vår dato 'rz-divv),,tx "2013 t"..z...44,14- Vår referanse 09/3472 -jeø rilsk. Troms Bestillerref: 3130JA1(N Fakturanr: Tilsk. Komm.turnus Nordreisa kommune VEDTAK - TILSKUDD TIL TURNUSTJENESTE FOR LEGER I KOMMUNENE Fylkesmannen i Troms har sendt inn oversikt over turnusplasser som skal ha tilskudd. I henhold til oversikten utbetales det til Nordreisa kommune: kr ,- Utbetales til kontonummer Utbetales den Beskrivelse av opplegget kan finnes på under tilskudd på SAKs nettside. Utbetalingen gjelder 2. halvår 2012 og 1. halvår (Kun kommuner som har hatt turnusplass begge halvår, får tilskudd for begge halvår.) Det tas forbehold om at vedtaket kan bli endret dersom det viser seg at det er basert på feilaktige opplysninger. Vi ber kommunene kontrollere kontonummer. Dersom kommunen endrer sine opplegg, ber vi om beskjed slik at vi kan utbetale på det foretrukne kontonummer neste år. Vi endrer årets utbetaling kun dersom det er tvingende nødvendig. Det hender at kommunenes regnskapsavdelinger tar kontakt med FM eller SAK for å finne ut hva beløpet gjelder. Det er lurt å sørge for kopi av dette brevet til regnskapsavdelingen. Med hilsen _ Terje H gberg Kvalitetslede (4/P7 Jens Erik Østenby seniorrådgiver Kopi: Fylkesmannen i Troms Postadresse: Gateadresse: Telefon: Web: Postboks 8053 Dep, Calmeyers gate 1 Telefaks: Organisasjonsnummer: 0031 OSLO 0183 OSLO E-post : post@safh.no Side 62

63 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref.,.._,a32rkyvkode Maria Eidhammer Deres dato Deres ref ; : UMMU Nordreisa kommune v/ Rådmannen 9156 Storslett "-3 r-1;1~, ki v ; 11),- r, Bekreftelse på avsluttet tilsyn ved Sonjatun omsorgssenter Vi viser til tilsynsbesøk og rapport datert Videre vises til tilbakemeldinger fra kommunen, senest i brev av , hvor det redegjøres for virksomhetens tiltak for å etterleve lovkrav vedrørende tvungen somatisk helsehjelp i sykehjem. Fylkesmannen i Troms anser med dette at avviket er lukket og bekrefter at tilsynet er avsluttet. Med hilsen Svein Steinert e.f. Fylkeslege Lena Nordås Fagansvarlig Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Helse- og omsorgsleder Bodil Mikkelsen, Postboks 174, 9156 Storslett Statens helsetilsyn, Postboks 8138 Dep, 0032 Oslo Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Helse- og vffirw.fylkesmannen.no/troms omsorgsavdelingen Side 63

64 Kopi: Mona Pedersen ( Mona.Pedersenmidt-troms.no) Emne: Samarbeidsavtale Riktig legemiddelbruk i sykehjem Hei Interessen er stor for deltagelse i prosjektet og veldig flott at dere også blir med! Sykehjem fra ni kommuner i Troms skal delta. Oversender samarbeidsavtalen som jeg ber dere underskrive og sende i retur til meg snarest. Det enkleste er via e- post. Vedlegger også e-post med anbefaling om deltagelse fra kommuneoverlege i Senjalege, Aslak Hovde Lien. Denne kan kanskje være nyttig i forhold til informasjon til tilsynslegene. Vil det være behov for at jeg kommer på et informasjonsmøtet om prosjektet på sykehjemmet som skal delta, eller sentralt i kommunen? Gjør gjerne det Med vennlig hilsen r -' 7 KnMMUNE SFRVIr-LKON FOHE Toril BüIow FoU-leder Kroken sykehjem, USH Troms Tlf / Side 64

65 F; \.!!(2,,!!!!..,J ' f.t! Utviklingssenter forsykehjem Troms Ipkta Interkammunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- ag omsorgstjenesten i Midt-Troms SAMARBEIDSAVTALE mellom LØKTA, Utviklingssenter for sykehjem (USH) Troms og Nordreisa kommune Læringsnettverk: «Riktig legemiddelbruk i sykehjem» Bakgrunn Enstor andel av legemiddelrelaterte problemer hos eldre kan unngås dersom den enkeltes legemiddelbruk blir gjennomgått regelmessig og systematisk. Helsetilsynet har funnet store mangler ved rutiner for legemiddelgjennomgang av pasienter i sykehjem (7/2010). Minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler. LØKTAskal i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem i Troms (USH Troms) i gang med et prosjekt for å styrke kompetanse innen legemiddelbruk hos eldre. Prosjektet heter «Riktig legemiddelbruk i sykehjem»og har sitt utspring i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender». Dette er et nasjonalt satsingsområde, og prosjektet har fått tildelt midler fra Kompetanseløftet v/fylkesmannen i Troms. Formål Hovedmål for prosjektet er å bedre og kvalitetssikre legemiddelbehandlingen hos pasienter med langtidsopphold i sykehjem, og dermed redusere pasientskader og komplikasjoner som følge av feil bruk av legemidler og mangelfull observasjon, vurderinger, behandling og oppfølging. Varighet Prosjektperioden er fra oktober 2013 til april 2014 Mål for samarbeidet Deltakelse i læringsnettverk. Gjennomføre tverrfaglig legemiddelgjennomgang på minimum 10 pasienter. (Unntak for de avdelinger som deltar, og som har mindre enn 10 pasienter i avdelingen) Bedre rutinene for årskontroll og legemiddelgjennomgang ved sykehjemmet, gjennom å få på plass dette i internkontrollsystemet. Sikre samstemte legemiddellister. Ha fokus på dokumentasjon av observasjoner og tiltak i journalsystemet Profil. Styrke faglig kompetanse om legemiddelbruk hos eldre. Tverrfaglig samarbeid mellom sykepleier, lege og tilsynsfarmasøyt. Side 65

66 Organisering Dette prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Utviklingssenter for sykehjem i Troms (USH Troms) og LØKTA. LØKTAskal drive prosjektet, og være prosjektleder for kommunene i Midt-Troms. USH Troms skal være prosjektleder for kommunene Kvæfjord og Nordreisa. Ved hvert sykehjem skal det etableres en arbeidsgruppe, som skal drive prosjektet lokalt ved sykehjemmet og i avdelingen. Hvert sykehjem skal utnevne en prosjektkontakt, som har et overordnet ansvar for å være pådriver for gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet består av tre dagssamlinger, som arrangeres på Finnsnes. På samlingene vil det være faglig innhold i tillegg til arbeid med eget prosjekt. Samme team deltar på alle samlingene, og arbeider lokalt med iverksetting av tiltakene mellom samlingene. I tillegg vil det bli arrangert en dagssamling med fokus på å drive og lede prosjekt, og en dagssamling med fokus på dokumentasjon og tiltaksplan for legemiddelgjennomganger i Profil. Det skal utarbeides en lokal tiltaks- og framdriftsplan, og det skal gjennomføres to målinger i løpet av prosjektperioden. Ved prosjektslutt skal det skrives en sluttrapport. Ressurser Erfaringer fra prosjekter av denne typen viser at et godt resultat er avhengig av at ledelsen i virksomheten engasjerer seg i gjennomføringen av prosjektet, blant annet ved å støtte opp om teamet som skal drive prosessen lokalt. Teamet må få avsatt tid til å planlegge, innføre og følge opp tiltakene som besluttes å settes i gang lokalt. Prosjektet er forankret sentralt i kommunen og ved sykehjemmet. Kommunen bidrar med ressurser og tilrettelegger slik at medlemmer i prosjekt og arbeidsgruppe kan frikjøpes for deltakelse på samlingene samt å utføre av arbeid lokalt. LØKTA og USH Troms gir sykehjemmet et stimuleringstilskudd på kr ,- til prosjektgjennomføring. Videre tilby faglig og organisatorisk veiledning og oppfølging i hele prosjektperioden. Sted/dato Sted/dato Part: Part: kommune LØKTA Sted/dato, i r Part: 1-011(Q.("4116LV Utviklingssenter for sykehjem Troms 2 Side 66

67 Ordførere og rådmenn Ledere i barnevernstjenesten OSO barnevern KS Fylkesmannen Fylkesnemnder Andre samarbeidspartnere SAKE'j-=. LØPENR. DOK.NR. NORDREISAKOMMUNE r tz,c n-a(lit) a SZtre<' 13 JAN2014t r i.g vy1,)(jfij )? ARK KODE tt- bl* 0 Bufetat Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Dato: BW Omfattende omstilling i Bufetat region nord Bufetat region nord skal gjennomføre en omfattende omstilling i løpet av 2014 og 2015, hvor 110 årsverk er forslått omstilt. Dette vil i ulik grad berøre hele regionen i Nord-Norge, gjennom blant annet nedleggelser, nedjustering av antall plasser ved enkelte institusjoner, effektivisering av turnus, ved å ta ned årsverk i fagteam og fosterhjemtjenesten, samt reduksjon i regionadministrasjonen. Endringer i barnevernloven i 2013, medførte et klarere skille mellom statlige og kommunale barnevernsoppgaver, samt endring i finansiering. Bufetat, region nord har hatt en kraftig aktivitetsutvikling i lovpålagte oppgaver på over 46 % siden 2010, samtidig som det indeksregulerte budsjettet for 2015 er på samme nivå som i Dette medfører at kjerneoppgavene som er institusjonsdrift og fosterhjemsrekruttering prioriteres. Bufetat, region nord har som kjent vært i en omstillingsprosess over flere år. Vi startet allerede i 2012 å avvikle hjelpetiltak. Bufetat skal i langt større grad gi et tilbud til barn og unge som ikke kan bo hjemme, noe som medfører en nedbygging av hjelpetiltak og ikke lovpålagte oppgaver i tråd med overordnede styringssignaler. Region nord er tildelt omstillingsmidler på barnevern i 2014, som ikke vil bli videreført i budsjett for Det betyr at i 2015 må vi ha et utgiftsnivå som er betydelig lavere enn i 2014, mellom millioner. Region nord skal fortsatt opprettholde sitt lovpålagte tilbud til kommunene i Nord-Norge med et regionalt tiltaksapparat i statlig eller privat regi. Dette er et resultat av målgruppedifferensiering, hvor plasser ikke lenger styres ut fra geografi, men barn og unges behov for omsorg og eller behandling. I den forbindelse er det utviklet et budsjettforslag som har vært forhandlet med arbeidstaker organisasjonene. Vi kom ikke til enighet under forhandlingene og saken er sendt videre for behandling i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i tråd med Hovedavtalen i Staten. Vi ønsker imidlertid å foreta en kort orientering av regionledelsen forslag til vedtak for å oppnå budsjett i balanse. Vi har allerede vært i dialog med øverste leder i kommuner som har blitt hardt rammet av våre forslag til budsjettinnsparingstiltak. Barne-, ungdoms- og familieetaten Region nord Betongveien 2 Saksbehandler: Bente Wistven 9509 Alta Organisasjonsnr: Telefon direkte: Telefon: Region.nord@bufetat.no Side 67

68 Storåsen barnehjem (Leirfjord) Nedlegging av 5 barnehjemsplasser og etablering av 5 nye beredskapshjem i området. Det er 22.5 årsverk som må omstilles som følge forslag til nedleggelsen. Vedtaket kommer som følge av en prosess med innføring av kvalitetsutviklingsprogrammet og målgruppedifferensiering i etaten. Bufetat har tråd med anbefalinger i rapport fra Bufdir -Kvalitet i barnevernsinstitusjoner, innført målgruppedifferensiering og det er tydeliggjort at barn under 13 år bør gis tilbys annet tiltak enn institusjon. Sollia barne- og foreldresenter (Sortland) Vi opprettholder 5 barnehjernsplasser, og avvikler 2 foreldre/barnplasser. Nedleggelsen av avdelingen vil føre til en omstilling av 6, 5 årsverk. Tilbudet til befolkningen i Nord-Norge skal opprettholdes med 7 plasser som i dag, hvor av 5 er i statlig regi, og i de tilfeller vi ikke har ledig kapasitet selv, skal vi kjøpe toppene. I 2012 og 2013 har det stort sett vært ledig kapasitet i disse tjenestene, i gjennomsnitt har 6 av de 7 plassene i sentrene for foreldre og barn vært benyttet i 2012 og Foreldre/barn tilbud er i barnevernloven definert som et hjelpetiltak som ligger innenfor kommunens ansvar. Bufetat, region nord velger derfor å redusere i det statlige tilbudet, men skal sikre at kommunene får tilbud plasser ved søknad, jf. styringssignaler fra departementet. Lamo ungdomssenter (Salangen) Lamo ungdomssenter vil nå gi et behandlingstilbud til 7 ungdommer i målgruppen atferd lav risiko. Nedleggelsen av avdelingen vil føre til en omstilling av 9,2 årsverk. Forslaget om nedleggelse av Lamo ungdomssenter, avd. to er hovedsakelig økonomisk begrunnet. Lamo ungdomssenter i Salangen driver en avdeling med to plasser. Avdelingen har en kostbar turnus, som fører til høye døgnpriser Sammenslåing av Ishavbyen ungdomshjem og Tromsø ungdomssenter (Tromsø) Akutt-tilbudet i etaten er vesentlig endret det siste året, jf akuttstandard i kvalitetsutviklingsprogrammet. Regionen har de siste årene hatt behov for gjennomsnittlig 18 akuttplasser, vi har nå 23. MultifunC tilbys nå gjennom nasjonale behandlingsplasser, og etter overordnede føringer ble det besluttet at TUS skulle endre målgruppe. Omstillingen anslås det en reduksjon av 12 årsverk. I Ishavsbyen slås sammen med TUS og får ny målgruppe adferd lav risiko. To enheter med fire plasser hver slås sammen og gir tilbud om 8 plasser. Røvika ungdomssenter (Fauske) Reduserer sitt tilbud fra 11 til 8 plasser grunnet lavere etterspørsel av akuttplasser enn dimensjonering Dette vil i forslaget føre til en effektivisering av turnus og reduksjon av om lag 9 årsverk I tillegg foreslås: Videre avvikling av familie/nettverksavdelinger ved våre statlige institusjoner av ikke lovpålagt oppgave med 23, 9 årsverk En effektivisering av turnus ved våres institusjoner med innsparing på 8-11 årsverk Reduksjon i administrative stillinger nestledere og regionadministrasjon på 13 årsverk. Reduksjon stillinger fagteam/fosterhjem 8 årsverk Side 68

69 Dette er en svært krevende og smertefull prosess. Vi forstår godt reaksjoner fra både ansatte og kommuner på forslaget. Vi vil søke samarbeid med kommuner om kompetanseoverføring og lignende i forbindelse med omstillingen når et endelig vedtak foreligger. Videre prosess for vedtak etter brudd i forhandlingene behandles videre i samråd med Barne-, ungdoms- og familieetaten. Vi vil gjøre dere kjent med hva som ble utall av forhandlingene og regionen vedtatte plan for budsjett i balanse. Med hilsen Pål Christian Bergstrøm Regiondirektør Side 69

70 NORDREISA KONIUNE Ordførere og rådmenn Ledere i barnevernstjenesten OSO barnevern KS Fylkesmannen Fylkesnemnder Andre samarbeidspartnere 16 JAN2014 SAKSNR. LØPEW DOK TAT.K.KODE Bufetat Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Dato: BW Vedtatte omstillinger i Bufetat, region nord Budsjett i balanse Bufetat region nord skal gjennomføre en omfattende omstilling i løpet av 2014 og 2015, hvor 110 årsverk er vedtatt omstilt. Dette vil i ulik grad berøre Bufetats organisasjon i hele Nord-Norge, gjennom blant annet omstrukturering av tiltaksapparatet til færre enheter, nedjustering av antall plasser ved enkelte institusjoner, effektivisering av turnusordninger, reduksjon i antall årsverk i fagtearn og fosterhjemtjenesten, samt i regionadministrasjonen. Regjeringens Barnevernsløft fra 2010 og endringer i barnevernloven i 2013 har medført et klarere skille mellom statlige og kommunale barnevernsoppgaver, samt endring i økonomiske rammebetingelser. Bufetat, region nord har hatt en kraftig aktivitetsvekst i lovpålagte oppgaver på over 46 % de siste fem årene, samtidig som det meldte budsjettet for 2015 er på samme nivå som i Dette medfører at kjerneoppgavene til det statlige barnevernet som er institusjonsdrift og fosterhjemsrekruttering prioriteres Bufetat har på denne bakgrunn over år vært i en omstillingsprosess. I region nord startet vi allerede i 2012 med en gradvis avvikling av hjelpetiltak. Bufetat skal gi et tilbud til barn og unge som ikke kan bo hjemme, noe som medfører en nedbygging av hjelpetiltak og ikke lovpålagte oppgaver i tråd med overordnede styringssignaler fra departementet. Region nord er tildelt omstillingsmidler på barnevern i 2014, som ikke vil bli videreført i budsjett for Det betyr at i 2015 må vi ha et utgiftsnivå som er betydelig lavere enn i 2014, om lag 65 millioner kroner. I den forbindelse er det utviklet en plan for budsjett i balanse som har vært forhandlet med arbeidstaker organisasjonene etter mekling av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i tråd med hovedavtalen i Staten. Innretningen på omstillingsplanen er å berøre det direkte tilbudet til barn og unge i minst mulig grad. Etter drøftinger og forhandlinger med organisasjonene er følgende vedtatt: Alta ungdomssenter og Røvika ungdomssenter består som akuttinstitusjoner med 8 plasser hver, dette medfører en reduksjon av 3 plasser ved Røvika ungdomssenter Storåsen barne- og familiesenter legges ned med 5 plasser, det etableres 5 nye beredskapshjem Ishavsbyen ungdomssenter og Tromsø ungdomssenter slås sammen og far målgruppe lav risiko atferd med 8 plasser Lamo ungdornssenter avdeling to legges ned med to plasser Kvæfjord ungdomssenter øker med to plasser Ved Sollia barn- og familiesenter, avvikles foreldre/barn avdeling med sine to plasser Nestlederstillinger avvikles Barne-, ungdoms- og familieetaten Region nord Betongveien 2 Saksbehandler: Bente Wistven 9509 Alta Organisasjonsnr: Telefon direkte: Telefon: Region.nord@bufetat.no Side 70

71 I tillegg til avviklingen av familie/nettverksavdelinger i funksjon behandling for ungdom og konvertering av familie/nettverksavdelinger i funksjon for omsorg for ungdom, avvikles familie/nettverksavdelinger i funksjon inntak og fosterhjemsrekruttering, akuttinstitusjoner for ungdom Regionen jobber videre med samlokalisering og fortetting av eiendomsmassen Effektivisering av turnus, beste praksis legges til grunn og gir et nedtrekk på 8-11 årsverk Nedtrekk av stillinger ved fagteam og fosterhjemsrekruttering med totalt 8 årsverk. Dette skal ses i sammenheng med beslutninger som fattes nasjonalt på organisering/endring av inntak og fosterhjemsrekruttering, beste praksis legges til grunn, sammenligning med andre regioner, geografi og barnebefolkning Regionkontoret holder 4 årsverk vakant Vedtaket innebærer en avvikling av 5 institusjonsplasser for barn under 13 år, hvor disse erstattes med beredskapshjern. Institusjonsplasser for ungdom reduseres med 3 plasser. I tillegg avvikles 2 foreldre/barn plasser. Region nord skal ivareta bistandsplikt jf. Barnevernlovens 2-3 og skal, etter anmodning fra kommunen, bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet. Vi skal ivareta dette ansvaret i en fordeling av statlige og private tiltak i et regionalt tiltaksapparat ut fra barn og unges behov for omsorg eller behandling. Bistandsplikten endrer seg ikke selv om vi justerer tilbudet vårt og tilpasser det de rammebetingelsene vi nå har. Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparternentet (BLD) har i Prop. 106 L foreslått at ikke lovpålagte oppgaver på kommunens ansvarsområde over tid skal avvikles. Forslaget innebærer at fagteamenes råd- og veiledningsoppgaver i enkeltsaker begrenses til hva som følger av den lovfestede bistandsplikten. Det samme gjelder enkeltstående utredningsoppdrag for kommunen. Ingen av vedtakene i budsjett i balanse omfavnes av dette. Dette er en prosess som vi vil komme tilbake til. Dette er en svært krevende og smertefull prosess. Vi forstår godt reaksjoner fra både ansatte og kommuner på forslaget. Vi vil søke nært samarbeid med kommuner om kompetanseoverføring og lignende i forbindelse med omstillingen. Med vennlig hilsen Pål Christian Bergstrøm Regiondirektør Side 71

72 Post Nordreisa Fra: Bente Wistven Sendt: 16. januar :04 Til: 'Bjørn-Atle Hansen'; 'Arvola, Sølvi'; Laila Krogh; Margrete Grinaker Berle; 'Elin Bye'; Einar Pedersen; 'Gunnhild Masterbakk'; Erik Jarle Jakobsen; Svein Klemetsen; Arnstein Antonsen; Inger-Lise N. Rekve; 'Alta'; 'Berlevåg'; 'Båtsfjord'; 'Gamvik'; 'Hammerfest'; 'Hasvik'; 'Karasjok'; 'kautokeino'; 'Kvalsund'; tebesby; 'Loppa'; 'Måsøy'; 'Nesseby; 'Nordkapp'; 'Porsanger'; 'Sør-Varanger'; 'Tana'; 'Vadsø'; 'Vardø'; 'Alstahaug'; 'Andøy'; 'Ballangen'; 'Beiarn'; 'Bindal'; 'Bodø'; 'Brønnøy'; 'BØ'; 'Dønna'; 'Evenes'; 'Fauske'; 'Flakstad'; 'Gildeskål'; 'Grane'; 'Hadsel'; 'Hamarøy'; 'Hattfjelldal'; 'Hemnes'; 'Herøy'; 'Leirfjord'; turøy'; 'Lødingen'; 'Meløy'; 'Moskenes'; 'Narvik'; 'Nesna'; 'Rana'; 'Rødøy'; 'Røst; 'Saltdal'; 'Sortland'; 'Steigen'; 'Sømna'; 'Sørfold'; 'Tjeldsund'; 'Træna'; 'Tysfjord'; 'Vefsn'; 'Vega'; 'Vestvågøy'; 'Vevelstad'; 'Værøy'; 'Vågan'; 'Øksnes'; 'Balsfjord'; 'Bardu'; 'Berg'; 'Bjarkøy'; 'Dyrøy'; 'Gratangen'; 'Harstad'; 'Ibestad'; 'Karisøy'; 'Kvæfjord'; Post Kvænangen; Post Kafjord; 'Lavangen'; 'Lenvik'; Post Lyngen; 'Målselv'; Post Nordreisa; 'salangen'; Post Skjervoy; 'Skånland'; 'Søreisa'; 'Torsken'; 'Tranøy'; 'Tromsø' Kopi: Pål Christian Bergstrøm Emne: Vedtatte omstillinger i Bufetat, region nord Vedlegg: Brev ifm vedtatt budsjett i balanse til samarbeidspartnere pdf Hei, Vedlagt følger informasjon om vedtatte omstillinger i Bufetat, region nord. Ber om at brevet videreformidlet til ordførere, rådmenn og ansvarlig for barnevern i kommunene. Brevet er elektronisk godkjent. Med vennlig hilsen Bente Wistven Kommunikasjonssjef Region nord Direktnnurnmer: Sentraibord: Side 72

73 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Eva Angell TelefonVår dato Deres dato Vår ref.arkivkode 2014/ Deres ref. rin NORDREISAKOMMUNE - Kommunene i Troms v/ rådmann tajr),,, 30 JAN2014 Satsing på kommunalt barnevern 2014 SAKSNR. LØPENR DOK.NR. ARK,KODE-FL4-0 Som dere tidligere er informert om, er det i statsbudsjettet foreslått å videreføre satsingen på barneverntjenestene i kommunene med øremerkede midler i For 2014 er det på landsbasis øremerket 150 nye stillinger - for Troms utgjør dette 4,9 stillinger. Stillingene som er tildelt midler i perioden blir videreført, under den forutsetning at den enkelte kommune som er blitt tildelt midler, benytter stillingen i samsvar med formålet. Vedlagt følger rundskriv Q-31/2014 Retningslinjer lar satsing på kommunalt barnevern 2014 Rundskrivet redegjør for blant annet bakgrunn og målsetting med satsingen, fordeling av midler til det enkelte fylke, hvor dere finner søknadsskjema, frister for innsending av søknad, krav til søknadene, samt Fylkesmannens søknadsbehandling. Vi ber dere særlig legge merke til at søknadsfristen for stillinger er satt til 18. februar 2014 og søknadsfrist for midler til kompetanse- og samhandlingstiltak er satt til 11. april Skulle dere ha spørsmål til ovenstående, kan undertegnede kontaktes. Med hilsen Eva Angell fagansvarlig 1 vedlegg Kopi til: Kommunene i Troms v/ barneverntjenesten Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromso Telefaks: Oppvekst- og utdanningsavdelinge n Side 73

74 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Rundskriv IIMEMOIGEKI Landets kommuner Landets fylkesmenn Nr. Vår ref Dato Q-31/ / RETNINGSLINJER FOR SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2014 INNLEDNING I statsbudsjettet for 2014 er 85 millioner kroner øremerket en ytterligere styrking av det kommunale barnevernet. Hoveddelen av opptrappingen skal gå til nye stillinger. I tillegg skal det kommunale barnevernet styrkes gjennom kompetanse- og samhandlingstiltak. De 741 stillingene fra 2011, 2012 og 2013 videreføres. I tillegg øremerkes 150 nye stillinger. Disse stillingene får 1/4effekt i 2014, da de nye stillingene ikke forventes besatt før i annet kvartal, Disse stillingene vil bli fullfinansiert i I tillegg er det avsatt 10 mill kroner til ettårige kompetanse- og samhandlingstiltak for kommunene. BAKGRUNN OG MÅLSETTING Målsettingen nted satsingen er å styrke barneverntjenester i de mest utsatte kommunene. Det er stadig et økende antall barn og unge som mottar hjelp fra barnevernet. I løpet av 2012 mottok over barn og unge hjelp fra barnevernet. Dette er en økning på nær 48 pst. siden Også i forhold til barnebefolkningen har økningen vært stor. Ved utgangen av 2003 var det 20,2 barn med tiltak per barn (0-22 år), mens tilsvarende tall i 2012 var 26,6. Denne utviklingen ser ut til å fortsette. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo Telefon: E-post: postrnottak@;bld.dep.no Side 74

75 kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Det er barnets beste som skal vaereutgangspunktet for barnevemstiltakene. Det er avgjørende at det kommunale barnevernet, som først møter barna, evner å fange opp og hjelpe barn som trenger hjelp. Fylkesmannen rapporterer om økende arbeidsbelastning og utilstrekkelig kvalitet i kommunene. De fleste fylkesmennene uttrykker en bekymring for situasjonen i mange barneverntjenesterl. For å sikre at alle utsatte barn og unge får rett hjelp til rett tid, må det fortsatt rettes en innsats mot sviktområdene. Stortinget har derfor vedtatt en fortsatt øremerket satsing på det kommunale barnevernet. 3. ORGANISERING 3.1 Departementet I3arne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for den nasjonale oppfølgingen av satsingen. Departementet vil følge utviklingen i fylkene og sammenstille erfaringer og resultater i henhold til oppsatte mål og indikatorer. 3.2 Fylkesmannen Fylkesmannen har ansvar for søknadsbehandling og fordeling av midler i sitt fylke. Fylkesmannen skal også ha en aktiv veilederrolle overfor kommunene både før, under og etter søknadsbehandlingen, og motivere aktuelle kommuner til å søke. Fylkesmannen skal videre følge nøye med på hvorvidt kommunene når sine oppsatte mål. Fylkesmannen skal sammenstille kommunenes rapporteringer og oversende statusrapporter til departementet. 3.3 Barneverntjenestene Barneverntjenestene søker om midler til stillinger og andre tiltak ved å bruke søknadsskjema utarbeidet av departementet. Ved interkommunale samarbeid, jf kommuneloven 28 a, skal vertskommunen søke på vegne av kommunene som inngår i samarbeidet. Barnevemtjenestene rapporterer til fylkesmannen to ganger i løpet av perioden, jf avsnitt 4. 1 Årsrapportenetil fylkesmermenepå barnevernområdet,samt fylkesmennenesstatusrapporterfor Satsingpå kommunaltbarnevern 2011, 2012 og Side2 Side 75

76 4. VIKTIGE DATOER Dato Oppgave 18. februar 2014 Søknadsfrist for kommunene til fylkesmannen om stillinger 25. mars 2014 Tildeling av midler til stillinger fra fylkesmannen til kommunene 11. april 2014 Søknadsfrist for kommunene til fylkesmannen om kompetanse- og sambandlingstiltak april 2014 Frist for innsending av anbefalte kompetanse- og samhandlingstiltak fra fylkesmannen til departementet 13. mai 2014 Tildeling av midler til kompetanse- og samhandlingstiltak fra departementet til kommunene juni 2014 Første rapportering, jf halvårsrapportering 20. august 2014 Fylkesmeimene rapporterer til departementet i form av en kort vurdering av situasjonen i fylket - statusrapport desember 2014 Andre rapportering, jf halvårsrapporteringen. 10. januar 2015 Kommunene rapporterer til fylkesmannen på kompetanse- og samhandlingstiltak. (Type tiltak og vurderinger av disse) 20. januar 2015 Fylkesmennene rapporterer til departementet i form av en kort vurdering av situasjonen i fylket - statusrapport 2. februar 2015 Frist for regnskapsrapportering fra kommune til fylkesmannen 5. FORDELING AV MIDLER 5.1 Fordeling av midler til administrasjon Det settes av 3 mill, kroner til fylkesmennenes administrering av satsingen. Midlene fordeles embetene avhengig av antall bameverntjenester i fylket. Det vil si at interkommunale samarbeid etter vertskommunemodellen regnes som én barnevemtjeneste. Antall barneverntjenester er per 1. januar 2014 beregnet til 313. Midlene er satt av på departementets budsjett og fylkesmannsembetene vil motta en belastningsfullmakt tidlig i Fordeling fra stat til fylke Fylkesmennene får i oppdrag å fordele de 741 stillingene fra satsingen i Midlene skal utbetales fra fylkesmennene til kommunene tidlig i Et årsverk utgjør i kroner. I 2014 fordeles ytterligere 75 mill, kroner fra departementet til fylkene. Alle midlene vil bli tildelt det enkelte fylke i eget brev. Fordelingen av midlene tar utgangspunkt i fordeling etter delkostnadsnøkkelen for barnevem og etter belastning i bamevemtjenesten (målt etter bemanning og oppfyllelse av lovkrav i barnevemloven, se under). Delkostnadsnokkelen bestemmer 90 pst av fordelingen, og belastning i bameverntjenesten bestemmer de resterende 10 pst. Side 3 Side 76

77 Kostnadsnøkkel for barnevern (summen av kommunene iftlket) 90 % Kriterium Kriterievekt Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,3590 Personer ned lav inntekt 0,1926 Innbyggere0-22 år 0,4485 Sum 1,000 Fordeling etter belastning i barneverntjenesten (gjennomsnitt i.filket) 10 % Kriterium Kriterievekt Antallmeldinger,undersøkelserog barn i tiltak per stilling 0,3333 Prosentandeluten tiltaksplaneller omsorgsplan 0,3333 Prosentandelfristoversittelseri undersøkelsessaker 0,3333 Sum /,000 Deime fordelingen tar både hensyn til belastning i barnevernet og til sosiale utfordringer i fylket. Dette er en treffsikker modell som også støtter opp under hovedformålet med satsingen som er å styrke barneverntjenesten i de mest utsatte kommunene. Tabell 1 Fordeling av midler til stillinger Fylke Antall stillinger 3/4 arseffekt stillinger (kr) Akershus 17, Aust-Agder 3, Buskerud 7, Finnmark 2, Hedmark 5, Hordaland 14, Moreog Romsdal 7, Nord-Trøndelag 4, Nordland 7, Oppland 5, Oslo 20, Rogaland 13, Sognott Fjordane 2, Sør-Trondelatt 8, Telemark 5, Troms 4, Vest-Agder 5, Vestfold 7, Østfold 8, SUM 151, Midler til kompetanse- og samhandlingstiltak utgjør 10 mill, kr, se nærmere omtale punkt 6.1 under. Side4 Side 77

78 6. KOMMUNENES SØKNADER For å få tildelt midler skal kommunen søke fylkesmannen. Søknadsskjemaet skal fylles ut elektronisk og er tilgjengelig på departementets nettsider, \\-ww.reelicrinl!en.no/b1(i. Fremgangsmåten for utfylling av søknad tilsvarer den kommunene benytter ved halvårsrapporteringene. Under Tema (et stykke ned på siden), trykk på "Barnevern". Trykk videre på "Søknadsskjema for kommunene satsing på kommunalt barnevern 2014" i høyre marg. Følg instruksjonene. Kommunene kan her søke om stillinger som bidrar til å styrke barneverntjenesten. 6.1 Kompetanse- og samhandlingstiltak Det er avsatt 10 mill. kroner til ettårige kompetanse- og samhandlingstiltak i Formålet med kompetansemidlene er å gi kommunene mulighet til å søke om støtte til kompetansehevende tiltak de har behov for på kort sikt. Det er kommunenes vurdering av egne behov for kompetanse som vil være utgangspunkt for søknaden. Det betyr at kommunene kan søke om kompetansehevende tiltak på en rekke ulike områder, som blant annet tiltak innen håndtering av meldinger og undersøkelser, omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, kunnskap om barns rettigheter og barns mulighet til medvirkning, og lov og regelverk. Formålet med samhandlingstiltak er å stimulere små og sårbare barneverntjenester til større grad av samhandling med andre bameverntjenester eller andre tjenester lokalt i kommunen. Midlene skal være en engangsstøtte, som kan brukes til etablering av et samarbeid, til sluttforing av et pågående samarbeidsprosjekt eller til implementering av et samarbeidsprosjekt som er ferdig planlagt Toleddet prosess Midlene vil for 2014 fordeles i en toleddet prosess der kommunene inviteres til å søke om midler til stølteprosjekter i første runde, uavhengig av de beløpsmessige begrensninger som ville fulgt ved en forholdsmessig fordeling av beløpet mellom fylkene. Samarbeidsprosjekter mellom flere kommuner/barneverntjenester skal prioriteres. Prosjekter som fylkesmennene anbefaler, rangeres deretter av departementet, og pengene fordeles deretter. Eventuelle midler til overs fordeles til slutt til fylkene skjønnsmessig Kriterier for åfå tildelt midler Kommunene må begrunne på hvilke områder de har behov for kompetanse- eller samhandlingstiltak, og de må begrunne hvorfor tiltaket er viktig. Fylkesmennene skal vurdere søknaden ut fra kommunenes begrunnelse av behovet i tjenesten, og med utgangspunkt i sin kjennskap til situasjonen i barnevernet i fylket og den enkelte kommune. Fylkesmennene innstiller til departementet, som foretar den endelige fordelingen. Fylkesmannen skal deretter fordele midlene i henhold til departementets disponering. Side5 Side 78

79 6.2 Krav til søknadene Søknad fra kommunen til fylkesmannen om stillinger skal være behandlet av kommunestyret eller av det organ kommunestyret har delegert myndighet til. Ved interkommunale samarbeid, jf kommuneloven 28 a, skal vertskomrnunen søke på vegne av kommunene som inngår i samarbeidet. Søknaden skal være behandlet av kommunestyret i vertskommunen eller av det organ kommunestyret i vertskommunen har delegert myndighet til. Søknader om stillinger kan være fagstillinger (Kostra 244) i barneverntjenesten eller tiltaksstillinger (Kostra 251), det vil si stillinger som jobber direkte med oppfølging av barn, unge og deres familier. Stillingene skal komme som tillegg til budsjetterte stillinger i 2013 og som tillegg til allerede planlagte nyopprettelser av stillinger i 2014, vedtatt i handlingsprogrammet/budsjettet for Se for øvrig pkt 6.1 for en beskrivelse av fordeling av midler til kompetanse- og samhandlingstiltak. 7. FYLKESMANNENSSØKNADSBEHANDLING Fylkesmannen har som oppgave å vurdere søknadene fra kommunene i eget fylke. Fylkesmannen skal fordele midler til antall stillinger, jf tabell 1. Et årsverk utgjør kroner. Fordi de nye stillingene ikke forventes besatt før andre kvartal 2014, skal kun 3/4deler av årsverket utbetales til kommunene i Søknader som ikke er behandlet av kommunestyret eller av det organ kommunestyret har delegert myndighet til innen fristen 18. februar 2014 tas i mot. Før eventuelt tilskudd utbetales må søknaden imidlertid ha vært til slik behandling. 7.1 Vurdering av søknader om nye stillinger Ved vurdering av søknader om stillinger skal det tas utgangspunkt i Belastning i barnevernet ut fra flere kriterier Levekårsutfordringer En vekting av levekårsutfordringer bidrar til at kommuner som har prioritert barnevernet, men som har store levekårsutfordringer, likevel vil kunne få midler til stillinger. Ved i tillegg å vektlegge belastning i bamevemet mener departementet at innretningen blir treffsikker. Det skal ved tildeling av midler til stillinger tas utgangspunkt i situasjonen i den enkelte barneverntjeneste og barneverntjenestens egen vurdering av situasjonen. I tillegg skal fylkesmannen utøve skjønn på bakgrunn av sin kunnskap om barneverntjenestene, risikovurdering og forvaltningstilsyn. Side 6 Side 79

80 Fylkesmannen må i dialog med kommunene vurdere størrelsen på behovet i den enkelte barneverntjeneste sett i sammenheng med det totale behovet i fylkets barneverntjenester og ressurser til disposisjon. Fylkesmannen tar den endelige avgjørelsen ved fordeling av midler. 7.2 Vurdering av soknader om midler til kompetanse - og samhandlingstiltak Fylkesmatmen skal vurdere søknader om tiltak som kan styrke barnevernet etter kriteriene nevnt i avsnitt 6.2. Fylkesmennene skal vurdere søknaden ut fra barneverntjenestenes begrunnelse av behovet i tjenesten, og med utgangspunkt i sin kjennskap til situasjonen i barnevernet i den enkelte kommune. Når Fylkesmannen skal fordele midler til kompetanse- og samhandlingstiltak i den enkelte barnevemtjenesten, skal Fylkesmannen vurdere hva bameverntjenesten har størst behov for. Dersom Fylkesmannen vurderer at andre tiltak enn de tjenesten søker om midler til er nødvendige for å styrke tjenesten, bør Fylkesmannen gå i dialog med tjenesten om hvilke tiltak som bør prioriteres. Formålet må være å komme fram til en felles forståelse av behovene. Når Fylkesmannen skal fordele midlene til de forskjellige barnevernetjenestene, skal dette gjøres ut fra en samlet vurdering av hvilke barneverntjenester i fylket som har størst behov. 7.3 Bortfall av tildelte rnidler Dersom barneverntjenester som har søkt om midler ikke har oppfylt de krav som fremgår av retningslinjene i dette rundskrivet eller av tilsagnsbrevet, blir ikke midlene videreført. Tildelte midler kan stanses helt eller delvis i påfølgende år. Ved videreføring av tildelte midler det påfølgende år, vil det kunne være aktuelt å gjøre en avkorting. Bameverntjenesten vil også kunne nektes å motta midler ett eller tlere påfølgende år. Tilskuddet kan stanses helt eller delvis dersom tilskuddet ikke benyttes i samsvar med tildelingskriteriene omtalt i retningslinjer og tilsagnsbrev. Ved tilbakebetaling skal avsender opplyse om hvilket år tilskuddet er utbetalt. 8. MÅLOPPNÅELSE OG RAPPORTERING 8.1 Indikatorer Følgende indikatorer vil fortsatt benyttes for å vurdere måloppnåelsen i satsingen på det kommunale barnevernet: Indikatorer Antall fagstillinger (både besatte og ubesatte) i den kommunale barneverntjenesten Gjennomsnittet for antall meldinger, undersøkelser og barn i tiltak per stilling Andel med tiltaksplan og ornsorgsplan. Andel fristoversittelser i undersøkelsessaker. Andel med tilsynsforer av de barn og unge i fosterhjem som har krav på tilsynsforer Side 7 Side 80

81 Andel henleggelser av undersøkelser Antall gjennomførte tiltak for å styrke barnevernet Antall ansatte i bameverntjenesten som har fått/gjennomført kompetansetiltak Gjennom kommunenes halvårsrapporteringer og noen egne enkle rapporteringer knyttet til satsingen, jf avsnitt 8.3 under, vil departementet følge med på utviklingen i indikatorene, både på landsbasis og i hver enkelt fylke. Positiv endring i indikatorene vil støtte oppunder målsettingen om et styrket barnevern. 8.2 Rapporteringskrav fra kommunene til fylkesmannen Kommunene skal rapportere til fylkesmannen per 30. juni 2014 og per 31. desember 2014, jf halvårsrapporteringsskjemaet som kommunene allerede bruker. Frist for rapportering er henholdsvis 10. august 2014 og 10. januar Når det gjelder kompetanse- og samhandlingstiltak for å styrke barnevemet, skal type tiltak og vurderinger av disse rapporteres til fylkesmannen så snart gjennomføringen er avsluttet og senest per 10. januar Kommunene skal avgi en enkel regnskapsrapport 1. februar Rapporteringskrav fra fylkesmannen til departementet Fylkesmannen skal innen 20. august 2014 og 20. januar 2015 kontrollere halvårsrapporteringen fra kommunene. Fylkesmennene skal i tillegg gi en kort vurdering og statusrapport av situasjonen i fylket hvert halvår, per 20. august 2014 og per 20. februar Nled hilsen Oddbjørnpaue 'ekspedisjdrissjef, Kai Finsnes avdelingsdirektør Side 8 Side 81

82 FOLKEHELSEPROFIL 2014 Nordreisa Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jamfør Lov om folkehelsearbeid. Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per oktober Utgitt av Folkehelseinstituttet Avdeling for helsestatistikk Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: kommunehelsa@fhi.no Redaksjon: Camilla Stoltenberg (ansv. redaktør) Else-Karin Grøholt (fagredaktør) I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler Idakilde: National Health Observatories, Storbritannia Foto: Colourbox Bokmål Batch /01/ :50 Elektronisk distribusjon: folkehelseinstituttet Noen trekk ved kommunens folkehelse Temaområdene er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Om befolkningen Levekår Miljø Skole Levevaner Helse Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være høyere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet. Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen 10.-klassinuer som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing. Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Utbredelsen av overvekt er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m2på sesjon. og sykdom Forventet levealder for menn er lavere enn i landet som helhet. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleguelser. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter antall nye tilfeller. For flere indikatorer detaljert statistikk se Kommunehelsa khs.fhi.no og mer statistikkbank, Side 82 Folkehelseprofil for 1942 Nordreisa, ianuar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2013:

83 Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt Maten vi spiser, lufta vi puster inn, utformingen av boligområder og andre miljøforhold virker inn på helse, livskvalitet og trivsel. Gjennom god planlegging og tilrettelegging kan kommunen bidra til å bedre folkehelsen. Dagens folkehelse og sykdomsstatistikk er på mange måter et uttrykk for de miljøbelastningene som innbyggerne er og har vært utsatt for. På samme måte vil framtidig folkehelse bli formet av hvordan helsefremmende og -hemmende faktorer påvirker oss i dagens samfunn. Et godt miljø kan fremme helse, for eksempel ved å oppmuntre til fysisk aktivitet og sosial kontakt. Motsatt kan omgivelsene våre begrense mulighetene for aktivitet og opplevelse, samt påføre oss ulike fysiske belastninger. Sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og allergiske lidelser kan bli utløst eller forverret som følge av uheldig påvirkning fra miljøet. Svangerskapet og tidlig barndom er særlig sårbare perioder. Figur 1. Gangavstanden ulike aldersgrupper tilbakelegger på 10 minutter (basert på tall fra «Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder», Direktoratet for naturforvaltning ). Ungdom 1000m Grønne områder «firehundremeterskogen» Å bevare eller skape grønne nærområder er et viktig folkehelsetiltak. Slike områder kan bedre folkehelsen ved å: bidra til trivsel og livskvalitet tilby sosiale møteplasser stimulere til fysisk aktivitet virke stressreduserende dempe negative effekter av luftforurensning og trafikkstøy Gjennom disse mekanismene kan grønne områder både fremme helse og forebygge sykdom. En av de hyppigste årsakene til at man oppsøker grønne områder er den stressreduserende virkningen. Naturkontakt gir hvile og mental restitusjon, spesielt i et ellers urbant eller tettbygd miljø. Bruken av grøntområder avtar raskt med avstanden fra hjemmet. Et tilgjengelig grøntområde bør kunne nås på maksimum 10 minutter. Hvor langt man går på 10 minutter varierer mellom ulike aldersgrupper, se figur 1. For at et grøntområde skal være tilgjengelig for barn og eldre bør det ligge innenfor 400 meter fra hjemmet. Gjennom å gjøre grønne områder attraktive og tilgjengelige kan kommunen oppmuntre til at områdene blir hyppig brukt. Sosiale møteplasser Flere undersøkelser finner mindre psykiske og fysiske helseproblemer i samfunn som er preget av gjensidig tillit, sosial støtte og samhold. Støtte fra familie, naboer, venner og bekjente i lokalsamfunnet er positivt i seg selv, og vil i tillegg virke som en buffer ved negative livshendelser. Sosiale møteplasser kan oppmuntre til at folk treffes og knytter kontakt. Dersom kommunen legger til rette for slike møteplasser, kan man styrke sosiale nettverk og dermed fremme helse og forebygge sykdom. Barn/voksne 400m Eldre 300m Trygge uteområder og uformelle møteplasser som frister til opphold og sosial kontakt, kan øke følelsen av tilhørighet til nærmiljøet. Eksempler på møteplasser er aktivitetssentre for unge og eldre, kultur- og samfunnshus, parker, turstier og lekeplasser. Kommunen har mulighet til å legge til rette for et helsefremmende miljø, blant annet ved å sette folkehelse på dagsordenen i arealplanleggingen. I folkehelseloven og planog bygningsloven blir dette framhevet. Alle sektorer i kommunen har ansvar for befolkningens helse. Aktiviteter på områder som samferdsel, byplanlegging, industri, vannforsyning, avløpsanlegg og landbruk kan påvirke innbyggernes livskvalitet, trivsel og helse. Støyplager og miljøbelastninger kan bidra til de sosiale ulikhetene i helse vi ser i dag. På noen områder kan derfor ulike miljøtiltak også være et bidrag i arbeidet med å redusere sosial ulikhet i helse. I det følgende presenteres noen utvalgte miljøfaktorer som kommunen har muligheter til å påvirke. Tilgjengeligheten er avgjørende for at møteplassene skal bli brukt. For eksempel kan boligområder og møteplasser bindes sammen med gang- og sykkelveier. I tillegg kan kommunale, publikumsrettede tilbud og møteplasser plasseres i nærheten av hverandre. Trafikkregulering kan gjøre byrom og utemiljø triveligere å oppholde seg i. Mindre trafikk kan gjøre miljøet tryggere og samtidig redusere støy og luftforurensing. Les mer om miljø og helse: Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase, se FHI-rapport 2011:1: Bedre føre vår psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger Side 83 Folkehelseprofil for 1942 Nordreisa, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2013:

84 Veitrafikk er den viktigste kilden til støy Figur 2. Andel utsatt for støy over 55 db ved bolig i Om lag 1,5 millioner nordmenn er utsatt for støy over 55 desibel utenfor boligen. Støy på dette nivået er høyeste anbefalte grense for å unngå alvorlig støyplage. Andelen utsatte øker. De viktigste støykildene er transport og industri. Veitrafikken står for over 80 prosent av støyplagene i Norge. Figur 2 viser andel av befolkningen som er utsatt for transportstøy. Statistikken viser både fylket og landet i 2011 og er hentet fra Statistisk sentralbyrås beregninger i nasjonal støymodell re::' 25 ci) cr, ,T> 15 - Støy kan forstyrre samtaler, hvile og søvn. Utilstrekkelig søvn påvirker både psykisk og fysisk helse. Blant annet er det < 10- funnet sammenhenger mellom for lite søvn og angst, depresjon, fedme og hjerte- og karsykdom. 5 - Kommunen kan i arealplanleggingen forebygge støyplager blant annet gjennom trafikkregulering, plassering av bolig- og næringsområder og støyskjermingstiltak. Særlig er det viktig å skjerme boligområder mot nattestøy. Stillhet har stor verdi for befolkningen, og det å bevare stille områder er i seg selv et folkehelsetiltak. veitrafikk lufthavn jernbane Troms Hele landet Radon medvirker til lungekreft Radongass dannes fra uran i jordgrunnen og siver inn i hus. Når gassen trekkes ned i lungene, bestråles lungevevet av de radioaktive partiklene. Radon i innemiljøet fører til økt risiko for lungekreft. Omtrent 300 tilfeller av lungekreft hvert år skyldes radoneksponering. Risikoen øker betydelig med røyking. Figur 3 viser risikoen for å dø av lungekreft før 75 års alder for dagligrøykere og ikke-røykere ved eksponering for ulik radonkonsentrasjon (Bq/m3) (Darby et al., Scand J Work Environ Health. 2006;32 Suppl 1:1-83). Hvor mye stråling vi mottar, avhenger av geologiske forhold, hvordan huset er bygd, ventilasjon, og hvilke tiltak som er gjennomført for å redusere innstrømming av radongassen. Det er fastsatt nye og lavere tiltaksgrenser for boliger, barnehager, skoler og arbeidslokaler. Grensen er 100 Bq/m3 og gjelder fra 1. januar Nesten 30 prosent av befolkningen bor i hus med nivåer høyere enn 100 Bq/m3. Bedre ventilasjon, slik at radongassen forsvinner ut i friluft, er ofte det viktigste tiltaket for å redusere radon. Kommunen kan gjennomføre måleprogram og gi råd til innbyggerne. Det anbefales å måle i hver enkelt bolig, fordi det kan være store variasjoner mellom nabohus. Inneklima er viktig for helse og velvære Figur 3. Risiko for å dø av lungekreft blant røykere og ikke-røykere før 75 års alder ved eksponering for ulik radonkonsentrasjon..1" o 20- E. co ccs E 5- E Radonkonsentrasjon (Bq/m') ikke-røykere røykere Figur 4. Viktige påvirkningsfaktorer for inneklima. Godt inneklima fremmer helse og velvære. Motsatt kan dårlig inneklima føre til ubehag som følelse av tørr luft, irriterte slimhinner, hodepine og trøtthet. Astma og luftveisallergi kan forverres. Figur 4 viser de viktigste påvirkningsfaktorene for inneklima. Røyking Radon Barn og unge er særlig sårbare for forurenset inneluft. Kommunen bør derfor bidra til godt inneklima i skoler og barnehager. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler skal sikre det fysiske og psykososiale «arbeidsmiljøet» til barna. I følge forskriften skal skoler og barnehager godkjennes av kommunen med tanke på miljørettet helsevern. For å få status som godkjent, stilles det krav til en rekke forhold, blant annet inneklimaet. I tillegg stilles det krav til psykososiale forhold, sikkerhet, rengjøring og vedlikehold, smittevern og lyd- og lysforhold med videre. Kommunen har selv kjennskap til om barnehager og skoler i kommunen er godkjent etter gjeldende forskrift. Temperatur Renhold Fukt og mugg Ventilasjon Lys- og lydforhold Side 84 Folkehelseprofil for 1942 Nordreisa, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2013:

85 Folkehelsebarometer for din kommune I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommunen og fylket med landstall. I figuren og i tallkolonnene tas det hensyn til at kommuner og fylker kan ha ulik alders- og kjønnssammensetning sammenlignet med landet. Statistikk uten alders- og kjønnsstandardisering finnes i Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se Grønn verdi betyr at vi med høy grad av sikkerhet kan si at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet Rød verdi betyr at vi med høy grad av sikkerhet kan si at kommunen ligger dårligere an enn landet som helhet Gul verdi forteller at vi ikke med sikkerhet kan si om kommunen ligger dårligere eller bedre an enn landet Ikke testet for statistisk signifikans Verdien for fylket (ikke testet for statistisk signifikans) Verdien for landet som helhet Variasjonen mellom kommunene i fylket Halvsirkler: Kommuneverdier som er mer enn dobbelt så høye som landsverdien eller mindre enn halvparten av landsverdien, vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. En «grønn» verdi betyr at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, likevel kan det innebære en viktig helseutfordring for kommunen da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. For å få en mer helhetlig oversikt over utviklingen i kommunen kan du lage diagrammer i Kommunehelsa statistikkbank. Les mer på og se Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Tema Indlkator Komm une Fylke Norge Enhet Folkehelsebarometer for Nordreisa 1 Befolkningsvekst 0,89 1,1 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år Befolkning over 80 år, framskrevet 5 4,2 4,1 4 Personer som bor alene lnnvandrere og norskf med innv.foreldre 4,5 8, Vgs eller høyere utdanning, år prosent prosent prosent prosent prosent 0 o 4 o 7 Lavinntekt (husholdninger) år 7,5 7,4 9,5 prosent 8 Inntektsulikhet, P90/P10 2,3 2,4 2,7 0 9 Arbeidsledige, år 2,8 2,1 2,2 prosent 10 Uføretrygdede, år 3,8 2,7 2,5 prosent (a,k") 11 Barn av enslige forsørgere Personskader, behandlet i sykehus Miljørettel helsevern, bhg og skoler prosent per 1000 (a,k*) 0 14 Trives på skolen, 10. klasse prosent (k*) 15 Mobbes på skolen, 10. klasse 7,7 10 8,9 16 Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse Frafall i videregående skole prosent prosent prosent (k*) (k*) (k*) 0 18 Røyking, kvinner prosent (a*) 19 Overvekt inkl. fedme, menn prosent 20 Forventet levealder, menn 74,7 77,1 77,5 år 21 Forventet levealder, kvinner 81,5 82,1 82,3 år 22 Psykiske sympt. og lidelser, primærh.tj Psykiske lidelser, legemiddelbrukere Hjerte- og karsykdom, primærh.tj Kolesterolsenkende legemidler, brukere Hjerte- og karsykdom, beh. i sykehus sykdom 27 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere og 28 Kreft totalt, nye tilfeller Tykk- og endetarmskreft, nye tilfeller Helse 30 KOLS og astma, legemiddelbrukere Lungekreft og KOLS, dødelighet Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten Hottebrudd, behandlet i sykehus 2,1 2,1 2,1 34 Vaksinasjonsdekning, MMR, 9-åringer 94,7 94,2 94,4 per 1000 (a,k*) per 1000 (a,k`) per 1000 (a,k*) per 1000 (a,k*) per 1000 (a,k*) per 1000 (a,k*) per (a,k*) per (a,k*) per 1000 (a,k*) per (a,k*) per 1000 (a,l(*) per 1000 (a,k*) prosent 0 0 Forklaring (tall viser til linjenummer i tabellen ovenfor): *= standardiserte verdier, a = aldersstandardisert og k = kjønnsstandardisert , beregning basert på middels vekst i fruktbarhet, levealder og nettoinnflytting , av befolkningen , høyeste fullførte utdanning (av alle med oppgitt utdanning) , barn som bor i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal median , forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen og den som befinner seg på 10-prosentilen , av befolkningen , 0-17 år, av alle barn det betales barnetrygd for Data under vurdering. Kommunen har kjennskap til om barnehager og skoler i kommunen er godkjent i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. 14/15. Skoleåret 2007/ /12, 16. Skoleåret 2011/ / , ekskl. årene pga. teknisk feil ved innrapportering. Fødende som oppga at de røykte i begynnelsen av svangerskapet i prosent av alle fødende med røykeopplysninger (ny definisjon) , KMI over 25 kg/mv, av menn på sesjon. 20/ , beregning basert på aldersspesifikk dødelighet, 15 års gjennomsnitt , 0-74 år, brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år, legemidler mot psykiske lidelser, inkl. sovemidler , 0-74 år, sykdom knyttet til hjerte- og karsystemet, brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år , år, brukere av blodglukosesenkende midler, ekskl. insuliner , år , 0-74 år , 0-74 år, muskel- og skjelettplager og -sykdommer (ekskl. brudd og skader), brukere av fastlege og legevakt , vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Manglende tall skyldes som regel personvernhensyn, og utløses som oftest av kombinasjonen liten kommune og høy vaksinasjonsdekning. Datakilder: Statistisk sentralbyrå, Dødsårsaksregisteret, NAV, Utdanningsdirektoratet, Norsk pasientregister, Medisinsk fødselsregister, Primærhelsetjenestene fastlege og legevakt (KUHR-databasen som eies av Helsedirektoratet), Kreftregisteret, Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Forsvarets helseregister og Reseptregisteret. For mer informasjon, se khs.fhi.no Side 85 Folkehelseorofil for 1942 Nordreisa, ianuar Befolkninosstørrelse oer 1. ianuar 2013:

86 Troms Romsa Noen trekk ved fylkets folkehelse Temaområdene er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for fylkets alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Om befolkningen Forventet levealder for kvinner er ikke entydig forskjellig fra det som er forventet i landet som helhet. Andelen eldre over 80 år er lavere enn i landet som helhet. Andelen som bor i en-personhusholdninger er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået. Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. Folkehelseprofilen er et bidrag til fylkets arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i fylket og oppgaven med å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, jamfør lov om folkehelsearbeid. Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per oktober 2012 og er basert på kommunegrenser per Miljø Skole Andelen personer tilknyttet vannverk med 12 analyserte prøver og med tilfredsstillende resultater mht. E. coli, ser ut til å være lavere enn landsnivået. Dette gjelder den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Andelen som skades i ulykker er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen 10-klassinger som trives på skolen er lavere enn i landet som helhet. Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helsestatistikk Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: kommunehelsa@fhi.no Redaksjon: Camilla Stoltenberg (ansv. redaktør) Else-Karin Grøholt (fagredaktør) I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler Idekilde: National Health Observatories, Storbritannia Forsidefoto: Colourbox Bokmål Elektronisk distribusjon: Batch /03/ :30 Levevaner Røyking ser ut til å være et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Overvekt ser ut til å være et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m2på sesjon. Helse og sykdom Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Andelen med hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen personer med type 2-diabetes ser ut til å være lavere enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Elektronisk distribusjon: folkehelseinstituttet Side 86 Folkehelseprofil for 19 Troms Romsa, Befolkningsstørrelse per 1. januar 2012:

87 Sykdomsmønster miljø og levekår speiler levevaner, Mange spør etter statistikk om kosthold, fysisk aktivitet og andre levevaner. I folkehelseprofilene må vi i mange tilfeller bruke sykdomsmønstre og andre indirekte mål for å få informasjon om befolkningens levevaner. I dag finnes det ikke nasjonale registre med gode data om levevaner. I folkehelseprofilen finnes det derfor mest statistikk knyttet til helsemål som sykdommer og dødsårsaker. Denne statistikken kan likevel være nyttig når vi ønsker å vurdere befolkningens levevaner. Flere kroniske sykdommer er i stor grad et resultat av befolkningens levevaner over tid. Ved å «lese» sykdomsmønsteret i fylket kan vi derfor indirekte få informasjon om levevaner. Med levevaner tenker vi her på kosthold, fysisk aktivitet, røyking og annen helserelatert atferd. Levevaner er ikke bare et resultat av personlige valg. De valgene den enkelte tar er også et resultat av miljø og levekår, og sykdomsmønsteret kan derfor også gi en indikasjon på forhold ved miljøet og levekårene i fylket. Figur 1. Påvirkningsfaktorer for helse (etter Whitehead og Dahlgren (1)) c Utdanning Jordbruk! og mat produksjon. / Leve ' _... Arbeds- --,ate net t ve niljo. kr elle sfd,fto kulturelie Arbeldsledighet. Vann og saniteere \ forhold_. Helse- og omsorgs. tjenester I figur 1 er faktorer som påvirker helsen satt opp. Disse spenner fra personlige egenskaper som alder og kjønn, til samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk. De bakenforliggende faktorene kan fremme helsen, eller det motsatte; øke risikoen for sykdom. Mangel på sosial støtte er eksempel på en faktor som øker risikoen for både psykiske og fysiske helseproblemer. Motsatt kan sosial støtte fremme helse og trivsel, fordi støtte fra for eksempel venner, skolekamerater, kolleger og familie virker som en «buffer» mot ulike belastninger. Utdanning er eksempel på en faktor som har betydning for helsen gjennom hele voksenlivet. og og arbeidskår Bold- / forhold Betydelige helseforskjeller Studier viser at levevaner ofte følger utdannings- og inntektsnivå. Det betyr at grupper med lengre utdanning og høyere inntekt i gjennomsnitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. Reduserte sosiale helseforskjeller er et viktig mål i folkehelsearbeidet. Innsats for å gjøre noe med levekår, som arbeid og utdanning, kan bidra til å fremme helse og jevne ut sosiale helseforskjeller. Å forebygge frafall i videregående skole vil fremme helse fordi det gir større muligheter for jobb og aktiv deltakelse i samfunnet. Mestring og trivsel i grunnskolen legger et godt grunnlag for gjennomføring av videregående skole. Én satsing, flere gevinster Innsats mot én risikofaktor kan redusere forekomsten av flere sykdommer. Tiltak mot røyking kan for eksempel redusere forekomsten av sykdommer som hjerte- og karsykdom, KOLS og kreft. På samme måte kan innsats for å fremme fysisk aktivitet påvirke forekomsten av blant annet overvekt, hjerteog karsykdommer og type 2-diabetes. I tillegg kan fysisk aktivitet fremme trivsel og fysisk og psykisk helse. Forebyggende tiltak kan rettes mot grupper med særlig høy risiko eller mot befolkningen som helhet. Tiltak for grupper med særlig høy risiko kan være virkningsfulle, men tiltak som rettes mot hele befolkningen kan i mange tilfeller gi større gevinst totalt sett. Grunnen til dette er at befolkningsrettede tiltak når et stort antall mennesker med middels risiko, og fordi det i denne gruppen oppstår flere sykdomstilfeller enn i gruppen med høy risiko. Selv om den individuelle risikoen er langt høyere i høyrisikogruppen, oppstår det altså flere sykdomstilfeller i gruppen med middels risiko, fordi denne gruppen er større. Det er ingen motsetning mellom befolkningsrettede tiltak og tiltak for høyrisikogrupper, de kan utfylle hverandre. For eksempel kan en reduksjon av salt i ferdigmat gi litt lavere blodtrykk hos alle, og dermed lavere risiko for hjerte- og karsykdom generelt i befolkningen. I tillegg vil helsetjenesten fortsette å behandle personer med høyt blodtrykk for å redusere den individuelle risikoen. Befolkningsrettede tiltak sikter mot «små endringer hos de mange», slik at hele befolkningen flyttes i retning av lavere risiko. Gevinst på kort og lang sikt Det kan ta mange år før dagens forebyggende innsats gir resultater. Men noen resultater kan også komme raskt. For eksempel har fysisk aktivitet betydning for trivsel og psykisk helse, og røykestopp reduserer risikoen for hjerteinfarkt allerede det første røykfrie året. Et annet eksempel er skadeforebyggende arbeid, som raskt kan gi utslag i form av redusert skadeforekomst. Gjennom utforming av det fysiske miljøet kan det legges til rette for fysisk aktivitet og sosial kontakt mellom mennesker. Ved å planlegge fysiske omgivelser med tanke på helsefremming kan man bidra til bedre fysisk og psykisk helse i befolkningen. Møteplasser i nærmiljøet kan ha betydning for psykisk helse, og samtidig er det lettere å være fysisk aktiv dersom nærmiljøet er trygt og innbyr til aktivitet. På finnes mer informasjon. Side 87 Folkehelseprofil for 19 Troms Romsa, Befolkningsstørrelse per 1. januar 2012:

88 Røyking og snus Figur 2: Dagligrøykere etter utdanning (landstall) Andelen som røyker i den norske befolkningen har gått ned, men fortsatt røyker så mange som 17 prosent daglig. Røyking 40 er den levevanen som har størst negativ betydning for folkehelsen. Forekomst av røykerelaterte sykdommer som 35 KOLS, lungekreft og hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens røykevaner over tid. I folkehelsebarometeret 30 finnes det statistikk om slike røykerelaterte sykdommer. 25 Det er store sosiale forskjeller i røykeatferd. Figur 2 viser dagligrøyking i ulike utdanningsgrupper. Data er hentet fra den E. 20 landsomfattende Levekårsundersøkelsen i 2008 (SSB). Som figuren viser, er det en høyere andel røykere i grupper med 15 kortere utdanning enn i grupper med lengre utdanning. Disse Ar forskjellene forklarer mye av de sosiale forskjellene i 10 sykelighet og dødelighet. 5 Mange av de som bruker tobakk i voksen alder, ble avhengige i ung alder. Det er derfor svært viktig å forebygge tobakksbruk blant ungdom - både røyking og snusbruk. Snus er like avhengighetsskapende som sigaretter og inneholder Grunnskole Videregående Univ/høgskole helseskadelige og kreftfremkallende stoffer. I tillegg er det stadig flere som bruker snus. Tiltak i ungdomsskolen kan være særlig effektive, og bør følges opp med tiltak i videregående skole. Håndheving av aldersgrensen for tobakkskjøp og etablering av røykfrie arenaer er aktuelle virkemidler. Fysisk aktivitet og kosthold Figur 3: Andelen som oppnår anbefalt fysisk aktivitetsnivå (landstall) Fysisk aktivitet og et variert kosthold fremmer helsen og 100 beskytter mot en rekke sykdommer gjennom hele livet. 90 Flere av indikatorene under helse og sykdom i folkehelse- 80 barometeret kan gi informasjon om befolkningens kosthold og 70 vaner for fysisk aktivitet. Dette gjelder blant annet indikatorene på overvekt, hjerte- og karsykdom, kreft og type 2-diabetes. 60 Jevnlig fysisk aktivitet kan også gi bedre psykisk helse Figur 3 viser andelen som oppnår anbefalt minimum aktivitetsnivå i ulike aldersgrupper, målt ved hjelp av 30 i aktivitetsmålere. Tallene i figuren er hentet fra kartlegginger av 20 aktivitetsnivået i befolkningen som Helsedirektoratet gjennomførte i (2,3). Voksne og eldre anbefales å 10 være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter daglig, mens 0 anbefalingen for barn er minst 60 minutter. Grunnlaget for vaner knyttet til både kosthold og fysisk aktivitet legges tidlig i livet. Tiltak mot barn og deres fysiske og sosiale miljø er derfor viktig for å fremme helse.?) )4545/ 4'50 C( Gutter/ mennjenter/ kvinner Tannhelse Figur 4. Andel 18-åringer med dårlig tannhelse (DMFT > 9) God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. I tillegg kan tannhelsen i befolkningen si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt. Informasjon om tannhelse kan derfor være nyttig i det lokale folkehelsearbeidet. Figur 4 viser andelen 18-åringer med dårlig tannhelse i prosent av alle 18-åringer i fylket. Dette er definert som DMFT >9, som betyr mer enn ni karierte, manglende eller fylte tenner. Statistikk om tannhelse i fylkene er basert på rapportering til KOSTRA (Statistisk sentralbyrå). Store avvik i tidsserien kan skyldes feil i rapportering, som blant annet kan knyttes til overgang fra papirskjema til elektronisk skjema. Andelen 18-åringer som blir undersøkt varierer mellom fyikene og kan påvirke statistikken. Vi oppfordrer fylkene til å vurdere statistikken ut ifra lokal kunnskap. Referanser: 1. Dahlgren G, Whitehead M. Policies and Strategies to Promote Social Equity in Health. Stockholm Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i Oslo: Hdir; Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i Oslo: Hdir; a.14- a> 12-0 ;5" cs c 0 1=1 Hele landet Troms Romsa Folkehelseprofil for 19 Troms Romsa, Befolkningsstørrelse per 1. januar Side 2012:

89 Folkehelsebarometer for ditt fylke I oversikten nedenfor samrnenlignes noen nøkkeltall i fylket med landstall. Fylket kan ha en alders- og kjønnssammensetning som avviker fra landet som helhet. Dette kan ha betydning for statistikken, og det tas det hensyn til det i figuren og i tallkolonnene. Statistikk uten alders- og kjønnsstandardisering finnes i Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Forskjellen mellom fylket og landet er testet for statistisk signifikans, se <i) Grønn verdi betyr at vi med hoy grad av sikkerhet kan si at fylket ligger bedre an enn landet som helhet Rod verdi betyr at vi med høy grad av sikkerhet kan si at fylket ligger dårligere an enn landet som helhet Gul verdi forteller at vi ikke med sikkerhet kan si om fylket ligger dårligere eller bedre an enn landet Ikke testet for statistisk signifikans Verdien for landet som helhet Variasjonen mellom kommunene i fylket En «grønn» verdi betyr at fylket ligger bedre an enn landet som helhet, likevel kan det innebære en viktig helseutfordring for fylket da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. For å få en mer helhetlig oversikt over utviklingen i fylket kan du lage diagrammer i Kommunehelsa statistikkbank. Les mer på og se Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. I tillegg finnes mer statistikk på fylkes- og landsnivå i statistikkbanken Norgeshelsa, Tema Indlkator Fylke Norge Enhet (*) Folkehelsebarometer for Troms Romsa 1 Befolkningsvekst 0,7 1,3 prosent befolkningen Om Befolkning over 80 år Forventet levealder, menn Forventet levealder. kvinner 5 En-personhusholdninger lnnvandrere og norskf. med innv.foreldre 7,5 13 4,1 76,7 81,9 4,4 77,2 82,2 prosent år år prosent prosent 7 Vgs eller høyere utdanning, år prosent 8 Lavinntekt 8,6 9,4 prosent 9 inntektsulikhet, P90/P10 2,4 2,6 10 Arbeidsledige 2,2 2,7 11 Uføretrygdede år 2,5 2,3 12 Barn av enslige forsørgere prosent prosent (a,k*) prosent 0 13 Drikkevann, analyser mht. E.coli prosent 14 Personskader, behandlet i sykehus per 1000 (a,k*) 15 Trives på skolen, 10. klasse prosent (k*) 16 Mobbes på skolen, 10. klasse 10 8,9 prosent (IC) 17 Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse prosent (k*) 18 Frafall i videregående skole prosent (I(') > 'cr) 19 Røyking, kvinner ro 20 Overvekt inkl. fedrne, menn > Psykiske sympt og lidelser, primærh.tj prosent (a*) prosent per 1000 (a,k*) 22 Psykiske lidelser. legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 23 Høyt blodtrykk, primærhelsetjenesten per 1000 (a,k*) 24 Kolesterolsenkende legemidler, brukere per 1000 (a,k*) 25 Hjerte- og karsykdorn, beh i sykehus per 1000 la,k') 26 KOLS og astma, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) sykdom og 27 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere Type 2-diabetes, primærhelsetjenesten per 1000 (a.k*) per 1000 (a,k*) Helse 29 Kreft totalt, nye tilfeller Tykk- og endetarrnskreft, nye tilfeller Lungekreft og KOLS, dødelighet per (a,k*) per (a,k*) per (a,k) 32 Hoftebrudd. behandlet i sykehus 2,1 2,2 33 Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten Vaksinasjonsdekning, MMR, 6-åringer 94,0 94,1 Forklaring (tall viser til linjenummer i tabellen ovenfor): *= standardiserte verdier, a = aldersstandardisert og k = kjønnsstandardisert per 1000 (a,k*) per 1000 (a,k*) prosent / , beregnet basert på aldersspesifikk dødelighet, 15 års gjennomsnitt , i prosent av befolkningen , høyeste fullførte utdanning (av alle med oppgitt utdanning) , personer som bor i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal median , forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen og den som befinner seg på 10-prosentilen , av personer i arbeidsstyrken , 0-17 år, av alle barn det betales barnetrygd for , andel personer tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultater mht. E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk. Minst 12 prøver må være analysert. For mer data, se khs.fhi.no , av kvinner på første svangerskapskontroll , KMI over 25 kg/m, av menn på sesjon , 0-74 år, brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år, legemidler mot psykiske lidelser, inkl. sovemidler , 0-74 år, brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år , år , år, brukere av blodglukosesenkende midler, ekskl. insuliner , år, ikke-insulinavhengig diabetes, brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år , 0-74 år, muskel- og skjelettplager og -sykdommer (ekskl. brudd og skader), brukere av fastlege og legevakt , vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Datakilder: Statistisk sentralbyrå, Dødsårsaksregisteret, NAV, Utdanningsdirektoratet, Vannverksregisteret, Norsk pasientregister, Medisinsk fødselsregister, Primærhelsetjenestene fastlege og legevakt (KUHR-databasen som eies av Helsedirektoratet), Kreftregisteret, Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Forsvarets helseregister og Reseptregisteret. For mer informasjon om indikatorene se khs.fhi.no Side 89 Folkehelseprofil for 19 Troms Romsa, Befolkningsstørrelse per 1. januar 2012:

90 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2014/371-1 Arkiv: F20 Saksbehandler: Lisbeth Berg Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2/14 Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Omsorgslønn Føringer i forhold til saksbehandling Henvisning til lovverk: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 tom 3-6 Rundskriv I-42/98 omsorgslønn Vedlegg: 1 Omsorgslønn - Rundskriv 1-42/98 2 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3 Generell drøfting med brukerutvalget om prinsippene rundt tjenesten omsorgslønn Rådmannens innstilling 1. Praksisen med fastsetting av timesats videreføres. 2. Timeantallet fastsettes individuelt, basert på en helhetlig vurdering av hver sak. 3. Timeantallet er uavhengig i forhold til om bruker er ung funksjonshemmet over 20 år eller om bruker er eldre 4. Det kan gis høyere timeantall til søker som har særlig tyngende omsorgsoppgaver for personer over 18 år kontra til barn under 18 år. 5. Det skal gjøres fratrekk på omsorgslønn når bruker er inne til avlastning og/eller kortidsopphold. Saksopplysninger Administrasjonen i helse- og omsorg hadde en generell drøfting om prinsippene rundt omsorgslønn med kommunens brukerutvalg den I møtet ble det drøftet angående: - timesatsen som i dag er kr 148,21 pr time - er timeantallet for høyt eller for lavt Side 90

91 - skal pårørende til unge funksjonshemmede over 18 år som bor hjemme ha mer omsorgslønn enn pårørende til eldre der pårørende gjør pleie og omsorgsoppgaver - skal vi fortsette å trekke på utbetalingen på omsorglønn når bruker har vært inne til avlastning/korttidsopphold og da mottaker av omsorgslønnen ikke har hatt særlig tyngende omsorgsoppgaver Brukerutvalget kom i møtet frem til: - Brukerutvalget har ingen innvendig på måten timesatsen fastsettes på i dag - Det er ønskelig med en økning av timeantallet da kommunen pr i dag foretar en streng vurdering - Det bør ikke gjøres forskjell på timeantallet til omsorgspersoner sett i forhold til om bruker er ung funksjonshemmet over 20 år eller om bruker er eldre - Det bør vurderes å gi høyere timeantall til søkere som har omsorgsoppgaver for personer over 18 år kontra til barn under 18 år. Når bruker er over 18 år er ikke foreldre eller pårørende juridisk forpliktet til å drive omsorgsarbeid - Det bør gjøres trekk på omsorgslønn når bruker er inne til avlastning eller korttidsopphold Ut fra dette mener Brukerutvalget at budsjettet på omsorgslønn bør økes. Brukerutvalget ønsket at saken skal sendes til kommunens helse- og omsorgsutvalg for drøfting. Administrasjonen i helse- og omsorg ønsket en drøfting med brukerutvalget fordi administrasjonen opplever at saksbehandling på søknader på omsorgslønn er krevende. Det er mange som søker og de som får dette innvilget anker ofte på vedtaket fordi de ønsker høyere timeantall. Administrasjonen helse- og omsorg ønsker føringer på hvor mange timer som skal innvilges til foreldre/foresatt som gir omsorg til sitt hjemmeboende voksne barn med store funksjonshemminger. Juridisk har ikke foresatte/pårørende omsorgsplikt for personer over 18 år. De som er avhengig av praktisk og personlig hjelp har krav på forsvarlig hjelp fra kommunen. Foresatte med funksjonshemmede barn under 18 år har ofte innvilget ytelsen utvidet hjelpestønad fra NAV-trygd. Satsene her er fra kr 1 153,- og opp til høyeste sats som er kr 6 918,- (skattefritt) pr måned. Fra og med måneden etter at barnet fyller 18 år faller denne ytelsen ned til kr 1 153,- uavhengig av grad av funksjonshemming. Når barnet fyller 18 år er det derfor vanlig at foresatte søker på økning av timer kommunal omsorgslønn for de pleie og tilsynsoppgaver de har for sitt hjemmeboende barn. Kommunen har plikt til å ha en ordning med omsorgslønn til de som har særlig tyngende omsorgsarbeid, og det må settes av tilstrekkelige midler til omsorgslønn på det kommunale budsjettet. Kommunen kan derfor ikke avslå en søknad om omsorgslønn fordi det ikke er satt av midler i budsjettet. De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp. Det henvises ikke her til omsorgslønn, noe som betyr at en ikke har rettskrav på omsorgslønn. I praksis betyr dette at kommunen kan legge mer vekt på det frie skjønn, og at Fylkesmannen bare opphever vedtaket om kommunen har utvist et urimelig skjønn. Side 91

92 Saksbehandler har i denne saken vært i kontakt med kommuner med tilnærmet samme innbyggertall som Nordreisa, dette for å sammenligne budsjettet på omsorgslønn for En kommune med ca innbyggere hadde i 2013 budsjettert med ,- og hadde et forbruk på kr ,-. En annen kommune med ca innbyggere hadde budsjett på kr ,- og hadde et forbruk på kr ,- i Kommunen nr 3 det ble sammenlignet med der de har innbyggere hadde de et budsjett på kr ,- og hadde et forbruk på kr ,-. I Nordreisa var budsjettet i 2013 kr ,- og forbruket var på ,-. I forbindelse med nivået på timelønnen for assistenter kan det opplyses at for dagarbeider er laveste trinn kr 136,- pr time og høyeste er kr 179,85. For turnusarbeidere det laveste kr 143,67 og det høyeste kr 189,98. Vurdering Administrasjonen i helse og omsorg ønsket som nevnt en drøfting med brukerutvalget fordi administrasjonen ønsker føringer når det gjelder saksbehandling av søknader, fastsetting av antall timer pr uke og anker på tjenesten omsorgslønn. I 2013 hadde vi et lite overforbruk på budsjettet. At overforbruket ikke er høyere er et resultat av blant annet en rimelig streng saksbehandlingspraksis og at vi skal ha gjort en svært urimelig vurdering før fylkesmannen i Troms opphever våre vedtak med begrunnelse at vi har gjort en urimelig vurdering. Sammensetningen i kommunen i forhold til personer som er omsorgstrengende endres naturlig nok over tid da med tanke på unge og eldre funksjonshemmede. Nordreisa kommune er en kommune med et rimelig høyt antall barn og unge med funksjonshemminger. Foresatte til disse har gjort og gjør en stor innsats for at deres barn skal ha en så god omsorg som mulig. Vi har også mange eldre som bor alene der pårørende yter omsorg langt over det de er forpliktet til eller som de selv aktivt har valgt å utføre. Helse- og omsorg forventer økning i søknader fra foreldre til hjemmeboende funksjonshemmede barn over 18 år. Dette har blant annet sammenheng med at ytelsen utvidet hjelpestønad fra NAV-trygd endres når bruker fyller 18 år. Foresatte som har barn med store funksjonshemminger kan motta utvidet hjelpestønad med skattefritt kr pr måned. Fra måneden etter at barnet fyller 18 år faller denne ytelsen ned til kr 1 153,- pr måned. Når barnet fortsatt bor hjemme er det vanlig at foreldre søker på høyere antall timer omsorgslønn. Dette er for å kompensere for nedgangen i stønaden fra NAV- trygd og fordi foreldre ikke lenger er forpliktet til å yte særlig tyngende omsorgsarbeid. (Utvidet hjelpestønad er en godtgjøring for pleie og omsorgsoppgaver fra NAV- trygd til foreldre med omsorg for funksjonshemmede barn. Utvidet hjelpestønad og kommunal omsorgslønn er ment å dekke samme formål) I Nordreisa kommune har det vært en praksis med å innvilge omsorgslønn til foreldre med funksjonshemmede barn under 18 år der foreldre har ytelsen utvidet hjelpestønad fra NAVtrygd. Det kan fremover vurderes strengere når barnet er under 18 år der foreldre har utvidet hjelpestønad og da yte kommunal omsorgslønn når barnet fyller 18 år for å utjevne at ytelsen fra NAV- trygd for noen blir redusert. Foreldre gjør en stor innsats for sine funksjonshemmede barn og det er for mange naturlig at de bor hjemme selv etter at de er fylt 18 år. Sett i forhold til at en 1-1 bruker medfører en kostnad på ca 3 millioner i året er hjemmeomsorg besparende for kommunen både økonomisk og personellmessig. Det anses også at foreldre er de som er best egnet å ivareta omsorgen kontra omsorg i egen bolig med personell som arbeider turnus. Pårørende til mange eldre i Nordreisa gjør en stor og viktig innsats når de utfører frivillig omsorgsarbeid for sine foreldre eller andre eldre som måtte trenge omsorg. Dette Side 92

93 omsorgsarbeidet medfører at eldre kan bo lengre hjemme i sin egen bolig, noe de aller fleste eldre ønsker. Når eldre omsorgstrengende kan bo hjemme medfører det mindre press på sykehjemsplasser og andre helsetjenester som hjemmesykepleie i kommunen. Noen foreldre velger aktivt å ha sine voksne barn over 18 år boende hjemme for å gi dem omsorg istedenfor at de bor i egen leilighet og mottar kommunal omsorg. En del pårørende til spesielt eldre velger ikke å påta seg tyngende omsorgsarbeide men yter dette fordi de føler at de er forpliktet til dette ved at de bor like i nærheten eller at de ikke har søsken de kan dele omsorgarbeidet med. Når det gjelder eldre skal det nevnes at hjelpestønad fra NAV- trygd sats 1 med kr 1 153,- pr måned også ytes til eldre som har privat hjelp. Da skal mottaker gi godgjøringen til den som bistår med omsorgsoppgaver. Ut fra opplysninger som administrasjonen i helse- og omsorg har er budsjettet til omsorgslønn i 2014 det samme som i 2013 med kr ,-. Dette budsjettet medfører ikke rom for økning av timeantallet eller antall mottakere av omsorgslønn. Omsorgslønn er en økonomisk og personellmessig gunstig ordning sett i forhold til institusjonsplass og hjemmebasert omsorg. I Meld. St. 29 Morgendagens omsorg fremkommer det at på landsbasis utgjør familieomsorgen ca ,- årsverk. Innsatsen er på størrelse med den offentlige som er på årsverk. Det arbeides med å utforme en politikk som skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og som gir økt likestilling og fleksibilitet. I program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk for legges det i første fast vekt på en forbedring av omsorgslønnsordningen. Dette som et ledd i å støtte pårørende og styrke samspillet mellom helse- og omsorgstjenester og pårørende. Ut fra drøfting med brukerutvalget og innhold i saken ønsker administrasjonen i helse- og omsorg føringer i forhold til saksbehandling på søknader om omsorgslønn. Side 93

94 1-42/98- regjeringen.no Page 1 of 6 HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Rundskriv, Omsorgslønn Rundskriv 1-42/98 Innhold 1 Innleiinq 2 Grunnprinsiop om omsoroslønn 2.1 Kven ordninga omfattar 2.2 Om lovregulerinqa 2.3 Skjønnsmessig heilskapsvurdering 2.4 Forsvarleg nivå 3 Moment som gjeld tildelino av omsorqslønn 3.1 Om omsorgsarbeidet er særleg tynqjande 3.2 Om omsorgsarbeidet qjeld nødvendioe omsorgsoppgåver 3.3 Om omsorg frå søkjaren er det beste for den som trenq hjelp 3.4 Kommunen sine ressursar 4 Moment som oleld utmålinq av omsorgslønn 4.1 Timeiønn 4,2 Taiet på timar 5 Forholdet til trvgderettane 5.1 Forholdet til andre_ytingar til livsoophald 5.2 Forholdet til hielpestønad til tilsyn Oq Aleie 5.3 Forholdet til Pensionspoeng (omsorospoeng) 6 Forholdet til regiar om skatt og arbeidsoivaravoift 7 Tilknyttingsforholdet mellom kommunen og omsorgslønnsmottakaren Rundskriv 1-42/98 Tilleggsrundskriv til rundskriv 1-1/93 til lov om sosiale tjenester m v 1 Innleiing Svært mykje hjelp, pleie og tilsyn i heimen blir utført av private omsorgsytarar. På tross av offentlege tenester og støtteordningar er det private omsorgsarbeidet heilt avgjerande i samfunnet sin innsats for dei som treng hjelp og pleie. Hovudformålet med omsorgslønnsordninga er å bidra til best mogeleg omsorg for dei som treng hjelp i dagleglivet og å gjere det mogeleg for private omsorgsytarar å halde fram med omsorgsarbeidet. Ordninga med omsorgslønn blei innført ved lov av 11. juli 1986 nr 55 om endringer i lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene. Regelen om omsorgslønn blei med verknad frå 1. januar 1993 flytt til lov om sosiale tjenester m v av 13. desember 1991 nr 81. Dette rundskrivet erstattar dei særskilde merknadene om omsorgslønn i rundskriv I-1/93 på s , 1-1/94 på s 75 og 1-46/97 på s 8. Elles gjeld dei generelle merknadene om sosiale tenester og saksbehandlingsreglar i rundskriv I- 1/93 og 1-1/94. Rundskriv 1-8/88 fall bort i og med flyttinga av regelen om omsorgslønn frå kommunehelsetenestelova til sosialtenestelova og blei erstatta av rundskriv 1-1/ /27/2014 Side 94

95 1-42/98- regjeringen.no Page 2 of 6 2 Grunnprinsipp om omsorgslønn 2.1 Kven ordninga omfattar Ordninga gjeld både gifte og andre frivillige omsorgsytarar utan omsorgsplikt og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Det er ingen øvre aldersgrense for å motta omsorgslønn. For å sikre at den som treng omsorg får dekt behova sine, må kommunen i kvart tilfelle vurdere om eldre omsorgsytarar fortsatt er i stand til å gi forsvarleg omsorg. Omsorgslønn blir gitt til den som har omsorgsarbeidet, ikkje til den som treng omsorg. Likevel har både den som gir og den som treng omsorg rett til å søkje om omsorgslønn og klage på kommunen sitt vedtak i saka. I dette rundskrivet bruker vi omgrepet «søkjaren» om den som gir omsorg for lett å skilje den som gir omsorg frå den som treng omsorg. 2.2 Om lovreguleringa Regelen om omsorgslønn står i sosialtenestelova 4-2 bokstav e og lyder slik: «De sosiale tjenester skal omfatte [...] e) lønn til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid.» Kommunane har etter denne regelen plikt til å ha ei ordning med omsorgslønn til dei som har særleg tyngjande omsorgsarbeid, og det må setjast av tilstrekkelege midlar til omsorgslønn på dei kommunale budsjetta. Kommunen kan derfor ikkje avslå ein søknad om omsorgslønn fordi han ikkje har ei slik ordning eller ikkje har tatt med omsorgslønn i budsjettet sitt. Regelen om kva rettar ein har til sosiale tenester står i sosialtenestelova 4-3 og lyder slik: «De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter 4-2 bokstav a - d.» 4-3 viser ikkje til 4-2 bokstav e. Ein har altså ikkje rettskrav på omsorgslønn. I samband med at regelen om omsorgslønn blei tatt inn i kommunehelsetenestelova sa Stortingets sosialkomite i Innst 0 nr 56 for (om endringar i kommunehelsetenestelova) på side 5 at «Komiteen mener at kommunen i hvert enkelt tilfelle kan vurdere hvor mange timer som må legges til grunn for betaling for slikt omsorgsarbeid. Komiteen vil derfor påpeke at den enkelte pgrørende ikke har en ubetinget rett til lønn som hjemmehjelper. Avtale om lønn er begrenset av at kommunen og den pleietrengende vurderer den pårørendes omsorg som best og nødvendig og at dette ligger innenfor et omfang som hver kommune ser seg økonomisk i stand til. [...] Komiteen peker på at flere kommuner ikke gir pårørende avtale om lønn som hjemmehjelper, selv om slik omsorg er vurdert som nødvendig og ville medført rett til hjelp fra kommunens hjelpeordninger dersom den hjelpetrengende ikke hadde fått pleie av den pårørende.» I Ot prp nr 29 for (om sosialtenestelova) på side 61 uttalte departementet at «Det gjøres ingen enddng når det gjelder retten til å få slik ytelse ved at bestemmelsen flyttes fra kommunehelsetjenesteloven.» Det er ein høgsterettsdom om omsorgslønn, Tolga-dommen (Rt 1997 s 877). Dommen gjeld direkte omsorgslønnsordninga slik den var etter kommunehelsetenestelova, men den gir og grunnlag for tolkinga av dagens reg lar. 2.3 Skjønnsmessig heilskapsvurdering Det er kommunen som avgjer om han skal gi omsorgslønn til dei som søkjer og kor høg omsorgslønna skal vere. Sidan omsorgslønn ikkje er ein rett på lik linje med andre sosiale tenester, er det noko større rom for kommunalt skjønn når det gjeld omsorgslønn enn når det gjeld andre tenester. Både omsorgslønn og avlasting er ordninger som skal leggje til rette for privat omsorgsarbeid frå pårørande og andre der dette blir rekna som det beste for brukaren. Når det skal vurderast om kommunen skal tilby omsorgslønn, skal det skje ei brei skjønnsmessig heilskapsvurdering der omsorgslønn blir sett i samanheng med andre pleie- og omsorgstenester. Å finne den mest formålstenlege fordelinga mellom omsorgslønn og andre tenester frå kommunen, krev grundig kjennskap til tilhøva i den aktuelle saka. I Tolgadommen uttalte Høgsterett følgjande: «Det er også naturlig å se de ulike tjenestene i sammenheng. Alle har sin bakgrunn i at det foreligger et behov for helsehjelp. [...] Tilståelse av omsorgslønn ville da måtte bero på en bredt anlagt vurdering, der tyngden av omsorgsarbeidet og kommunens økonomi ville være de mest sentrale faktorer. [...] Jeg understreker at det skulle foretas en bred vurdering, ikke bare et regnestykke der fordelingen av omsorgsarbeidet mellom foreldrene og kommunen var de avgjørende faktorer.» 2.4 Forsvarleg nivå Dei som er avhengige av hjelp for å klare seg i dagleglivet, har krav på nødvendige tenester. Det er ikkje mogeleg å angi presist kor omfattande denne hjelpa skal vere, men den må liggje på eit forsvarleg nivå i forhold til del behova som skal dekkjast. Dette er lagt til grunn av departementet i tolkinga av sosialtenestelova I rundskriv 1/27/2014 Side 95

96 1-42/98- regjeringen.no Page 3 of 6 1-1/93 s 112. Det er og slått fast i Fusa-dommen (Rt 1990s 874) at tenestetilbodet skal tilfredsstille «helt livsviktige behov for stell og pleie». Eit tenestetilbod som samla sett ikkje dekkjer behova til den som treng omsorg vil vere i strid med dette kravet. Dette gjeld og dersom det er søkt om omsorgslønn og det totale tenestetilbodet ikkje ligg på eit forsvarleg nivå. Kommunen må vurdere dei omsyna som talar for og mot ulike løysingar og vege dei ulike omsyna mot kvarandre. I vurderinga har kommunen plikt til å utøve eit rimeleg skjønn der alle moment blir sett i samanheng. I dei tilfella der skjønnet er «åpenbart urimelig» kan det bli overprøvd av fylkesmannen etter sosialtenestelova Moment som gjeld tildeling av omsorgslønn Når kommunen skal vurdere om han skal tilby omsorgslønn til søkjaren, er det mange moment som er relevante: Om omsorgsarbeidet er særleg tyngjande. Om omsorgsarbeidet gjeld nødvendige omsorgsoppgåver. Om omsorg frå søkjaren er det beste for den som treng hjelp. Kommunen sine ressursar. Dei mornenta som er lista opp her er dei viktigaste, men andre moment kan og tale for eller mot å tilby omsorgslønn. Dei momenta som er lista opp er ikkje vilkår for å få omsorgslønn. Kommunen kan derfor velje å tilby omsorgslønn sjølv om ingen eller berre få av momenta ligg føre i den saka det gjeld. Når det gjeld saksbehandlinga i saker om omsorgslønn gjeld forvaltningslova med dei særreglane som er fastsett i sosialtenestelova kapittel 8. Vi viser og til rundskriv B Veileder for saksbehandlingen av sosiale tjenester. Kommunen skal vurdere kvar søknad om omsorgslønn individuelt og treffe enkeltvedtak i saka. Nedanfor vert rammene for skjønnsvurderinga og dei ulike momenta som kommunen må vurdere utdjupa. Etter forvaltningslova 24 skal enkeltvedtak som hovudregel ha grunngiving. Det er ein føresetnad at det går fram kva kommunen har lagt vekt på i den skjønnsmessige vurderinga av søknaden. Nokre moment kan vere aktuelle både når det gjeld tildeling og utmåling av omsorgslønn. Det kan derfor hende at den inndelinga som er valt i rundskrivet ikkje gir god rettleiing i alle saker. 3.1 Om omsorgsarbeidet er særleg tyngjande Det at omsorgsarbeidet er særleg tyngjande er eit tungt moment i vurderinga av om kommunen skal tilby omsorgslønn. Omsorgsarbeidet må ha eit visst omfang for at det skal bli rekna som særleg tyngjande. Det er mange faktorar som det kan leggjast vekt på når ein skal vurdere om omsorgsarbeidet er særleg tyngjande: Om søkjaren arbeider mange timar per månad. Det er ikkje mogeleg å fastsetje ei bestemt grense for kor mange timar som skal til. Om omsorgsarbeidet er meir fysisk eller psykisk belastande enn vanleg. Om omsorgsarbeidet inneber mykje nattarbeid eller avbrot i nattesøvnen. Korleis omsorgsarbeidet er fordelt over tid, om det skjer i periodar eller heile tida. Om omsorgsarbeidet har vart eller er forventa å vare i lang tid. Om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på ferie og fritid. Om søkjaren har omsorg for meir enn ein person. Om søkjaren har omsorgsplikt. Foreldre har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Elles har ingen rettsleg plikt til å ta på seg omsorgsarbeid for andre. Sidan foreldre har omsorgsplikt for sine mindreårige barn, vil det berre vere aktuelt med omsorgslønn dersom omsorga klart overstig vanleg omsorg for barn på same alder. For å klarleggje kva for omsorgsoppgåver som normalt må ventast på forskjellige alderstrinn, kan det vere aktuelt å spørje fagpersonar om barns oppvekst og utvikling, tii dømes ved helsestasjon, barnehage eller skole. Om søkjaren har inntektstap, det vil seie om omsorgsarbeidet fører til at søkjaren må slutte i sitt vanlege arbeid, må arbeide mindre enn før eller ikkje kan begynne i ei vanleg stilling. Inntektstap er ikkje noko vilkår for 3 få ornsorgslønn. Omsorgsarbeidet kan vere særleg tyngjande sjølv om søkjaren ikkje har inntektstap. Det gir derfor ikkje grunn til å avslå ein søknad om omsorgslønn at søkjaren har inntektsgivande arbeid ved sida av omsorgsarbeidet eller trygd frå folketrygda. På den andre sida er inntektstap ofte eit teikn på at omsorgsarbeidet er særleg tyngjande. Kommunen skal elles ikkje ta omsyn til økonomien til søkjaren i vurderinga av ein søknad om omsorgslønn. Kommunen skal heller ikkje ta omsyn til økonomien til den som treng omsorg i vurderinga av om han skal tilby omsorgslønn, 3.2 Om omsorgsarbeidet gjeld nødvendige omsorgsoppgåver Dersom den som mottar omsorga fyller vilkåra i sosialtenestelova 4-3, det vil seie at vedkommande «ikke kan dra omsorg for seg selv eller er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål», har vedkommande krav på tenester frå kommunen. Det er i desse tilfella nødvendig at den som treng omsorg får hjelp. Vurderingstemaet i desse tilfella er derfor ikkje om vedkommande skal få tenester, men kva form tenestene skal ha. 1/27/2014 Side 96

97 1-42/98 - regjeringen.no Page 4 of 6 Det er ikkje alle former for omsorgsarbeid som bør gi grunnlag for omsorgslønn. Det bør vere ein føresetnad at søkjaren utfører ornsorgsarbeid som elles ville høre under helse- eller sosialtenesta i kommunen. Omsorgsarbeid som det bør gis omsorgslønn for, er til dømes hjelp til personleg plele som kroppsvask og mating, nødvendig hjelp til praktiske oppgåver som innkjøp, matlaging og reingjering og generelt tilsyn. 3.3 Om omsorg frå søkjaren er det beste for den som treng hjelp Eit av formåla med sosialtenestelova er at brukarane skal få eit samla tenestetilbod som på beste måte dekkjer dei behova dei har. Det er derfor ein føresetnad for å tilby omsorgsiønn at dette er det beste alternativet for den som treng omsorg. Sosialkomiteen slo dette fast i Innst 0 nr 56 for (om endringar i kommunehelsetenestelova) på side 5 at «Avtale om lønn er begrenset av at kommunen og den pleietrengende vurderer den pårørendes omsorg som best og nødvendig [...]». Omsorgslønn vil i ein del tilfelle vere den tenesteforma som er best egna, anten som einaste teneste eller kombinert med andre tenester. Det er eit grunnleggjande prinsipp, jf barnelova 30, at barn skal vekse opp hos sine foreldre, dersom dette er mogeleg. Eit av formåla med sosialtenestelova er å «bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig», jf 1-1 bokstav b. Omsorgslønn kan i mange tilfelle bidra til at barn med omfattande funksjonshemmingar kan få mest mogeleg hjelp frå foreldra, og dermed til at familien blir mindre avhengig av hjelp frå kommunale tenesteytarar. Kommunen må sørgje for at den som treng omsorga seier om han eller ho meiner omsorg frå søkjaren er det beste. Dersom den som treng omsorga ikkje kan gi uttrykk for meininga si, må kommunen hente inn meininga til verje eiler hjelpeverje. Vi vil i samband med dette peike på at kommunen har plikt til å leggje stor vekt på kva den som treng omsorga meiner om tenestetilbodet, sjå sosialtenestelova 8-4. Det kan vere eit avgjerande moment for å tilby omsorgslønn at han eller ho meiner det er best at søkjaren gir omsorga. Kommunen må og sjølv vurdere om søkjaren sin omsorg er best. Vurderinga må gjerast på ein fagleg forsvarleg måte der alle relevante moment blir vurdert. Det er særleg viktig å sjå på kva som er alternativa til at søkjaren gir omsorga. Dette kan vere til dømes at kommunen tilbyr plass i institusjon/bustad med heildøgns omsorgstenester, heimesjukepleie, praktisk bistand og opplæring eller avlasting. Det vil ofte vere aktuert med ein kombinasjon av dei ulike tenestetypane, der omsorgslønn inngår som ein av tenestetypane. Dersom kommunen vel å gi andre tenester i staden for eller i tillegg til omsorgslønn, må dette gå fram av vedtaket. 3.4 Kommunen sine ressursar Kommunen har plikt til å setje av realistiske midlar til omsorgslønn på budsjettet sitt, og kan ikkje avslå ein søknad om omsorgslønn fordi dette ikkje er gjort. Likevel kan kommunen leggje ei viss vekt på sin eigen økonomi i vurderinga av om han skal tilby omsorgslønn. Som nemnt vil det for personar som har krav på tenester etter 4-3 ikkje vere spørsmål om kommunen skal yte tenester, men om kva for tenesteform som skal veljast. I valet meliom tenesteformene kan kommunen ta omsyn til kva som økonomisk sett er mest formålstenleg. Departementet er kjend med at nokre kommunar sett eit tak for kor høg omsorgslønna kan vere. Departementet vil understreke at kvar enkelt søknad skal avgjerast etter ei individuell skjønnsmessig heilskapsvurdering der omsorgslønn blir sett i samanheng med andre pleie- og omsorgstenester. 4 Moment som gjeld utmåling av omsorgslønn Når det er bestemt at søkjaren skal få omsorgslønn må det avgjerast kor mykje han eller ho skal få. Da regelen om omsorgslønn blei vedteke uttalte Sosialkomiteen i Innst 0 nr 56 for at «det er viktig at det ytes lønn til familiepleiere som hjemmehjelpere» og at «kommunen i hvert enkelt tilfelle kan vurdere hvor mange timer som må legges til grunn for betaling for slikt omsorgsarbeid». Eit av formåla med omsorgslønnsordninga er å gi ei godtgjering til dei som utfører pleie- og omsorgsarbeid for nærståande og å leggje til rette for at slikt privat omsorgsarbeid skal kunne fortsetje. Omsorgslønnsordninga tar ikkje sikte på å gi dei som har tyngjande omsorgsarbeid full lønn for kvar time dei arbeider. Det er lagt til grunn både i forarbeida til regelen og i Tolga-dommen at det skal gjerast ei skjønnsmessig vurdering og når det gjeld utmåling av omsorgslønn, I Tolga-dommen uttaler Høgsterett at «det skulle foretas en bred vurdering, ikke bare et regnestykke der fordelingen av omsorgsarbeidet mellom foreldrene og kommunen var de avgjørende faktorer». 1/27/2014 Side 97

98 1-42/98- regjeringen.no Page 5 of 6 Dei viktigaste faktorane i vurderinga er kva for timelønn som skal leggjast til grunn og for kor mange timar kommunen skal gi omsorgslønn. 4.1 Timelønn Det er vanleg at kommunane fastset timelønna til dei som får omsorgslønn likt som timelønna til heimehjelparar. Dette er i samsvar med Sosialkomiteen si utsegn, slik vi tolkar den. Ofte blir del som får omsorgslønn plassert i det lågaste lønnstrinnet for heimehjelparar. Vi rår til at kommunane fastset høgare timelønn dersom det er grunn til det, til dømes dersom søkjaren har utdanning som gjer vedkommande spesielt kvalifisert til å ha slikt omsorgsarbeid eller kommunen ikkje gir søkjaren ein arbeidsavtale, men i staden ein oppdragsavtale. 4.2 Talet på timar Kommunane kan sjølv avgjere kor mange timar dei skal gi omsorgslønn for. Dette skal fastsetjast etter ei individuell vurdering. Utgangspunktet i vurderinga er kor mange timar søkjaren utfører «særlig tyngende omsorgsarbeid», jf ordlyden i lova og punkt 3.1 Om omsorgsarbeidet er særleg tyngjande. For personar som ikkje har omsorgsplikt vil dette være omsorgsarbeid som overstig det som det er rimeleg å forvente, mens det for foreldre til funksjonshemma, mindreårige barn vil være omsorgsarbeid som klart overstig vanlege omsorgspliktoppgåver. Det kan ikkje leggjast til grunn at søkjaren må gi heildøgns pleie for å få full omsorgslønn. 5 Forholdet til trygderettane 5.1 Forholdet til andre ytingar til livsopphald Ein del av dei som har særleg tyngjande omsorgsarbeid får ytingar til livsopphald frå folketrygda. Det reiser seg enkelte særspørsmål når det gjeld utmåling av omsorgslønn til desse gruppene. Det kan gjelde avkortingsreglar etter trygdereglane for dei som mottar omsorgslønn, på same måte som for dei som har anna arbeidsinntekt. Døme på dette er alderstrygd til dei som er mellom 67 og 70 år, uføretrygd, arbeidsløysetrygd og overgangsstønad. I desse tilfella er det altså trygda som blir avkorta og ikkje omsorgslønna, jf det som er sagt under punkt 3.1 om at det ikkje skal takast omsyn til søkjaren sin økonomi ved tildeling av omsorgslønn. 5.2 Forholdet til hjelpestønad til tilsyn og pleie Som nemnt under punkt 3.1 skal kommunen ikkje ta omsyn til økonomien til den som treng omsorg, i vurderinga av om han skal tilby omsorgslønn. Nokre særspørsmål oppstår med omsyn til forholdet til hjelpestønad til tilsyn og pleie frå folketrygda. Hjelpestønad til tilsyn og pleie er meint å skulle gå til dekning av utgifter tll privat hjelp. Dersom den som treng omsorg får hjelpestønad til tilsyn og pleie, kan kommunen ta omsyn til dette ved utmålinga av omsorgslønn. Verken hjelpestønad eller omsorgslønn vil vanlegvis gi full betaling for det omsorgsarbeidet søkjaren faktisk utfører. Kommunen bør ikkje aykorte omsorgslønna med mindre omsorgslønna og hjelpestønaden til saman overstig det som er rimeleg å betale for omsorgsarbeidet. Dersom det ikkje er søkt om hjelpestønad til tilsyn og pleie, kan kommunen krevje at den som treng omsorg søker om slik stønad før søknaden om omsorgslønn blir behandla. Når vedkommande har søkt om hjelpestønad, skal kommunen behandle søknaden om omsorgslønn på vanleg måte. Kommunen kan ikkje vente til søknaden om hjelpestønad er behandla. I dei tilfella der det er søkt om hjelpestønad, men søknaden ikkje er ferdigbehandla, kan kommunen la det gå fram av vedtaket om omsorgslønn at det kan bli endra dersom hjelpestønad blir innvilga. Departementet legg til grunn at eit positivt vedtak om hjelpestønad i mange tilfelle vil gi grunnlag for å gjere om vedtaket om omsorgslønn for framtida etter alminnelege forvaltningsrettslege reglar, jf forvaltningslova 35 siste ledd. Det er ikkje heimel for å krevje tilbakebetaling av delar av omsorgslønna i etterbetalt hjelpestønad, det vil seie hjelpestønad som blir gitt for tida frå søknadstidspunktet og til vedtaket om hjelpestønad er fatta, 5.3 Forholdet til pensjonspoeng (omsorgspoeng) Den som utfører omsorgsarbeid kan etter reglane i folketrygdlova 3-16 få 3,00 pensjonspoeng (omsorgspoeng) i folketrygda. Dette gjeld anten vedkommande får omsorgslønn eller ikkje. Desse 3,00 pensjonspoenga kjem ikkje i tillegg til pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivande inntekt, men skal sikre at dei som i ein periode har vore ute av arbeidslivet som følgje av omsorgsoppgåver får pensjonspoeng. Krav om omsorgspoeng skal setjast fram for trygdekontoret. Nærare reglar og retningslinjer om ordninga finst i Rikstrygdeverket sitt rundskriv til folketrygdlova kapittel 3 side /27/2014 Side 98

99 1-42/98- regjeringen.no Page 6 of 6 6 Forholdet til reglar om skatt og arbeidsgivaravgift Omsorgslønn blir rekna som inntekt etter skattelova. Mottakaren skal derfor betale skatt av lønna. Kommunen skal betale arbeidsgivaravgift etter folketrygdlova for personar som får omsorgslønn. 7 Tilknyttingsforholdet mellom kommunen og omsorgslønnsmottakaren Eit viktig spørsmål når det gjeld omsorgslønn har vore om avtalen mellom kommunen og omsorgsytaren skulle vere eit arbeidstakarforhold eller eit oppdragstakarforhold. I omtalen av dette spørsmålet i rundskriv 1-1/93 opna departementet for begge løysingar når det gjeld tilknyttingsforholdet, men tilrådde av omsyn til omsorgslønnsmottakarane at ein valte arbeidstakarforhold. Departementet har etter nøye vurdering funne grunnlag for å endre denne tilrådinga, mellom anna fordi den nye regelen i arbeidsmiljølova 58 A sett forbod mot mellombels tilsetjing. Føresetnadene for eit omsorgslønnsforhold, der tilsetjingsforholdet må kunne avviklast eller endrast når omsorgsbehovet fell bort, vil kunne komme i strid med dette forbodet. Departementet rår derfor til at partane når dei skal inngå avtafar i framtida vel eit oppdragstakarforhold. Kva for eit tilknyttingsforhold som gjeld mellom kommunen og omsorgsytaren er ikkje ein del av enkeltvedtaket om omsorgslønn, og kan derfor ikkje klagast inn for fylkesmannen. Som det går fram av punkt 4 er det storleiken på omsorgslønna som skal fastsetjast i vedtaket. Del viktigaste faktorane i utmålinga av omsorgslønna er timelønn og talet på timar. Kommunen og omsorgsytaren må i tillegg til vedtaket inngå avtale om kva for eit tilknyttingsforhold som skal gjelde mellom dei. I eit oppdragstakarforhold er det viktig å leggje til rette for at omsorgsytaren sikrast ferie ved at kommunen tilbyr avlasting. I staden for feriepengar er det og mogeleg å la omsorgslønna løpe som vanleg i den tida vedkommande får avlasting. Ved utmålinga av omsorgslønna bør det og takast omsyn til at oppdragstakarar ikkje har rett til sjukepengar for dei to første vekene dei er sjuke. For å få sjukepengar frå første sjukedag må dei teikne forsikring for tilleggssjukepengar. Kommunen må sørgje for at den som treng omsorg får eit forsvarleg tenestetilbod dersom omsorgsytaren i ein periode er sjuk. Lagt inn 10. februar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN - redaksjonen 1/27/2014 Side 99

100 NORDREISAKOMMUNE Utdrag fra Lov om helse- og omsorgstjenester 3-2 tom Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester SAKSNR. LOPENR_ For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: DOK.NR. 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, plass i institusjon, herunder sykehjem og avlastningstiltak. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til innhold i tjenestene etter bestemmelsen her, herunder bestemmelser om kompetansekrav for ulike typer tjenester. 3 1JAN2014 Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om fastlegeordningen, herunder om kvalitets- og funksjonskrav og om adgangen til suspensjon av fastlegeordningen. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om privat helse- og omsorgsvirksomhet i kommunen, herunder om kvalitets- og funksjonskrav. Dette gjelder også private tjenesteytere som ikke har avtale med kommunen. linkdel paragraf 3-3.Helsefremmende og forebyggende arbeid Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. IinkDel paragraf 3-4.Kommunens plikt til samhandling og samarbeid Kommunens ansvar etter 3-1 første ledd innebærer plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her. Side 100

101 Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet. IinkDel paragraf 3-5.Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide. [Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.]1 Kongen i statsråd kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innholdet i plikten etter første til tredje ledd, herunder hvilke pasient- og brukergrupper som skal omfattes av tilbudet. 1 Tredje ledd er ikke satt ikr., se IinkDel parag raf 3-6.0msorgslønn Kommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Side 101

102 Administrasjonen i helse- og omsorg hadde en generell drøfting med brukerutvalget om prinsippene rundt tjenesten omsorgslønn. I møtet ble det drøftet: Timesatsen som i dag er kr 148,21 brutto pr time Er timetallet som innvilges for høyt eller for lavt Skal pårørende til unge funksjonshemmede over 18 år som bor hjemme ha mer omsorgslønn enn pårørende til eldre der pårørende gjør pleie og omsorgsoppgaver Skal vi fortsette å trekke på utbetalingen på omsorgslønn når bruker har vært inne til avlastning/kortidsopphold og da mottaker av omsorglønnen ikke har hatt særlig tyngende omsorgsarbeid Brukerutvalget kom frem til følgende: Brukerutvalget har ingen innvendig på måten timesatsen fastsettes på i dag Det er ønskelig med en økning av timeantallet da kommunen pr i dag foretar en streng vurdering Det bør ikke gjøres forskjell på timeantallet til omsorgspersoner sett i forhold til om bruker er ung funksjonshemmet over 20 år eller om bruker er eldre Det bør vurderes å gi høyere timeantall til søker som har omsorgsoppgaver for person over 18 år kontra barn under 18 år. Når bruker er over 18 år er ikke foreldre eller pårørende juridisk forpliktet til å drive omsorgsarbeid Det bør gjøres trekk på omsorgslønn når bruker er inne til avlastning eller kortidsopphold Ut fra dette mener brukerutvalget at budsjettet på omsorgslønn bør økes NORDREISA KOMMUNE Side 102

103 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2014/538-2 Arkiv: 090 Saksbehandler: Christin Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 3/14 Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Nordreisa kommunestyre Høring - reservasjonsordning for fastleger Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Høringsnotat 2 Høring - reservasjonsordning for fastleger Rådmannens innstilling Nordreisa kommune mener at hensynet til den enkelte leges etiske overbevisning er tilstrekkelig ivaretatt slik ordningen er nå, og vil ikke åpne for reservasjonsrett mot henvisning til abort i kommunen. Dersom regjeringen får gjennomslag for endringer om fastlegers reservasjonsrett mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død, sier Nordreisa kommune likevel nei til denne reservasjonsretten for fastleger i Nordreisa kommune. Saksopplysninger Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut på høring forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om endringer i fastlegeforskriften og forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. Høringsfrist er 30. april d.å. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i høringsnotatet en tilføyelse i helse- og omsorgstjenesteloven, som skal gi hjemmel til forskrifter om mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død menes først og fremst abort. Hjemmelen vil også omfatte forskrifter om reservasjon mot aktiv dødshjelp dersom dette skulle Side 103