Rusomsorg og psykisk helse

Transkript

1 Rusomsorg og psykisk helse Del 2 Ressursbruk, helhetlig og koordinerte tjenester og pårørendearbeid innen rusomsorg - Porsgrunn kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr:

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag...ii 1 Innledning Bakgrunn og rammer Problemstillinger og revisjonskriterier Avgrensing Metode og kvalitetssikring Høring Rusomsorg Bruk av ressurser innen rusomsorg Arbeid for å sikre et helhetlig og koordinert tjenestetilbud Samhandling internt i kommunen og med andre tjenesteytere/etater Behandling Individuell plan og koordinator Revisors vurderinger Arbeid overfor pårørende Fakta om kommunens arbeid overfor pårørende Revisors vurderinger Revisors konklusjoner og anbefalinger Konklusjoner Anbefalinger...35 Litteratur og kildereferanser...36 I. Vedlegg 1: Rådmannens høringsuttalelse...37 II. Vedlegg 2: Revisjonskriterier...40 III. Vedlegg 3: Metode og kvalitetssikring...45 IV. Vedlegg 4: KOSTRA - Tabeller...49 V. Vedlegg 5: Tabeller fra spørreundersøkelse...51 Telemark kommunerevisjon IKS i

3 Sammendrag Forvaltningsrevisjonen er bestilt av kontrollutvalget i Porsgrunn. Denne rapporten er den andre av to delrapporter om rusomsorg og psykiske helsetjenester. Del 1 hadde fokus på kommunens boligsosiale arbeid. I del 2 har vi undersøkt ressursbruk innenfor rusomsorg, arbeid med å gi helhetlige og koordinerte tjenester og kommunens arbeid overfor pårørende til rusmiddelavhengige og personer med samtidig rus og psykisk lidelse. Rapporten omhandler følgende problemstillinger: 1. Hvordan er ressursbruken til rusomsorg i Porsgrunn kommune? 2. I hvilken grad sikrer Porsgrunn kommune at pasienter/brukere innen rusomsorg og psykisk helse får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud? 3. I hvilken grad sikrer Porsgrunn kommune at pårørende til rusmiddelmisbrukere gis råd, veiledning og hjelp, og involveres dersom pasient og pårørende ønsker det? Ressursbruk Vi har sammenlignet regnskapstall for Porsgrunn, Skien og Larvik og sett på innrapporterte regnskapstall i KOSTRA for de tre kommunen, deres egen kommunegruppe og landet utenom Oslo. Våre undersøkelser viser at Porsgrunn kommune bruker betydelige ressurser på rusomsorg, noe som delvis har sammenheng med antall brukere, men også tjenestetilbudet. Vi har ikke godt nok grunnlag for å si hvorvidt ressursutnyttelsen kan bli mer effektiv. En nærmere analyse av organisering, forebyggende arbeid og tjenestetilbud sammenlignet med tilsvarende kommuner kan si mer om det. Helhetlige og koordinerte tjenester Vi har innhentet informasjon fra kommunens egne kvalitetsprosedyrer/rutinehåndbøker, planer og andre styringsdokument, ansatte i kommunen, fastleger, spesialisthelsetjenesten og en representant for en brukerorganisasjon innen rusfeltet. I tillegg er det gjennomført gjennomgang av saksmapper hvor vi har kartlagt dokumentasjon av arbeid med planer, samarbeidsmøter, ansvarsgruppemøter, samtykke-erklæringer og oppfølging av brukeren. Telemark kommunerevisjon IKS ii

4 Undersøkelsene våre viser at kommunen til en viss grad sikrer at pasienter/brukere innen rusomsorg og psykisk helse får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Kommunen har lagt godt til rette for samarbeid med noen sentrale samarbeidspartnere, og har en del faste møtepunkter som kan sikre intern samhandling i kommunen. Det bidrar til å sikre et helhetlig tjenestetilbud. Vi mener likevel at kommunen kan bedre samhandlingen ytterligere. Kommunen har ikke en egen enhet som har ansvar for samhandling og koordinering internt i tråd med lovkravene, men arbeider med å etablere en slik koordinerende enhet. Undersøkelsene viser også at kommunen kan sikre bedre dokumentasjon av arbeidet med individuell plan, styrke samhandlingen internt og ta i bruk koordinerende plan for brukere som ikke ønsker individuell plan. Kommunen bør ha et bedre system for å sikre at vedtak om tjenester sees i sammenheng. Pårørendearbeid Vi har innhentet informasjon fra kommunens egne kvalitetsprosedyrer/rutinehåndbøker, planer og andre styringsdokument, ansatte i kommunen og representanter for bruker/pårørendeorganisasjoner. I gjennomgangen av saksmapper, har vi også sett på hvorvidt pårørende er involvert i samarbeidsmøter, ansvarsgruppemøter og praksis rundt samtykke-erklæring. Undersøkelsene våre viser at kommunen har tilbud om råd og veiledning til pårørende som henvender seg til kommunen, men vi mener at kommunen kan bli flinkere til å aktivt informere og synliggjøre tilbudene for pårørende. Kommunen sikrer til en viss grad at pårørende kan involveres dersom pasient/bruker og pårørende ønsker det. Vi mener imidlertid at kommunen kan ha et bedre system for å avklare aktivt og kontinuerlig hvilken rolle pårørende kan ha, og hvilken informasjon som kan deles. På bakgrunn av undersøkelsene vil vi anbefale rådmannen å: iverksette tiltak for å sikre at kravene om individuell plan følges opp, utarbeide rutiner for å sikre at brukere som ikke ønsker individuell plan får en koordinerende plan, sikre at koordinerende enhet fungerer i tråd med lovkravene, sikre bedre informasjon til og samhandling med fastlegene, sikre bedre informasjon om den hjelpen kommunen kan bistå med til pårørende, Telemark kommunerevisjon IKS iii

5 sikre at det er rutiner som bidrar til at samtykke avklares, også i forhold til pårørende, sikre oppfølging av innsatsområdet pårørendearbeid i temaplan for rusomsorg. Skien, Telemark kommunerevisjon IKS Kirsti Torbjørnson oppdragsansvarlig for forvaltningsrevisjon Anne Sæterdal prosjektleder Telemark kommunerevisjon IKS iv

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og rammer Forvaltningsrevisjonen er todelt og del 1 ble bestilt av kontrollutvalget i Porsgrunn sak 20/12 og 34/12. Rammene for del to av prosjektet ble avklart med kontrollutvalget i sak 04/13. Tema for prosjektet er ressursbruk innenfor rusomsorgen, arbeid med å sikre et helhetlig og koordinert tjenestetilbud og arbeid overfor pårørende av rusmiddelmisbrukere. Prosjektet er gjennomført som forvaltningsrevisjon. Hjemmel for forvaltningsrevisjon er gitt i kommunelovens 77 nr. 4, jamfør forskrift om kontrollutvalg kapittel 5 og forskrift om revisjon kapitel Nasjonale føringer Det er blitt satt fokus på at personer med alvorlig psykisk lidelse og/eller rusrelaterte problemer ikke har fått et helhetlig tjenestetilbud i god nok grad. I 2004 kom rusreformen, som var en viktig systemreform for rusfeltet. Hensikten var å sikre at rusmiddelmisbrukere skulle få bedre og mer helhetlige tjenester og at behandlingsresultatene skulle bli bedre. Reformen ga rusmiddelmisbrukere pasientstatus. I etterkant av rusreformen kom opptrappingsplan for rusfeltet ( ). Bakgrunnen for planen var bl.a. økende bruk av rusmidler, høye overdosedødsfall og store konsekvenser av rusmiddelbruket for den enkelte, for dem rundt og for samfunnet. Dessuten pekte rapporter fra Helsetilsynet og Riksrevisjonen og andre på store variasjoner i tjenestetilbudet og manglende samhandling mellom tjenestene (Meld. St. 30 ( ). Det har vært en bevist satsing nasjonalt på området gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse og Opptrappingsplanen for rusfeltet. Det har gjort at flere får behandling og oppfølging (Meld. St. 16 ( ). Stortinget har ved behandling av samhandlingsreformen tydelig understreket at tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser og rusmiddelavhengige er høyt prioritert (Prop. 91 L ( ). I opptrappingsplanen for rusfeltet trekkes mangel på samhandling innad i og mellom kommunale sosial-, helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenester og andre sektorer frem som kanskje den største utfordringen. Kommunene må sikre godt samarbeid internt, med spesialisthelsetjenesten, arbeids og velferdsetaten, kriminalomsorgen og andre offentlige og private aktører. Gjennom opptrappingsplanen har det vært en bevisst satsing på rusfeltet, som også har omfattet en økonomisk styrking av området. Opptrappingsplanen hadde blant annet som Telemark kommunerevisjon IKS 5

7 mål å få til forpliktende samhandling og økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende. Alle tiltakene i planen er utført eller igangsatt, men evalueringen som er gjort av resultatene viser at det er behov for fortsatt innsats på området. Mange av målene forutsetter innsats over tid, og en kan ikke forvente å se raske effekter av tiltak som er iverksatt (Meld. St. 30 ( ). I 2012 ble den første stortingsmeldingen om en helhetlig rusmiddelpolitikk lagt frem. De siste 15 årene er det gjennomført viktige reformer og tiltak med betydning for rusmiddelpolitikken. Utviklingen av alkolholloven, opptrappingsplan for psykisk helse, rusreformen, handlingsplan mot fattigdom, nav-reformen og samhandlingsreformen er noen eksempler. For å lykkes med å redusere rusproblemene i samfunnet, må flere sektorer bidra. Et egnet botilbud er viktig og deltakelse i arbeidslivet er andre viktige tiltak (Meld. St. 30 ( ). 1.2 Problemstillinger og revisjonskriterier Rapporten omhandler følgende problemstillinger: 4. Hvordan er ressursbruken til rusomsorg i Porsgrunn kommune? 5. I hvilken grad sikrer Porsgrunn kommune at pasienter/brukere innen rusomsorg og psykisk helse får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud? 6. I hvilken grad sikrer Porsgrunn kommune at pårørende til rusmiddelmisbrukere gis råd, veiledning og hjelp, og involveres dersom pasient og pårørende ønsker det? Problemstilling 1 er en beskrivende problemstilling. Her har vi ikke revisjonskriterier, men vi sammenligner ressursbruken i Porsgrunn kommune med Larvik og Skien. Revisjonskriteriene 1 til problemstilling 2 og 3 er utledet fra helse- og omsorgstjenesteloven, bruker og pasientrettighetsloven og lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen med tilhørende forskrifter og forarbeid, samt statlige veiledninger på området. Kriteriene er angitt under hver problemstilling nedenfor, og er nærmere omtalt i vedlegg 2 til rapporten. Problemstilling 2: I hvilken grad sikrer Porsgrunn kommune at pasienter/brukere innen rusomsorgen får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud? 1 Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de regler og normer som gjelder innenfor det området som skal undersøkes. Revisjonskriteriene er basis for de analyser og vurderinger som revisjonen foretar, konklusjonene som trekkes, og de er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik eller svakheter. Telemark kommunerevisjon IKS 6

8 Revisjonskriterier: Kommunen har et ansvar for å legge til rette for samhandling internt i kommunen og med andre tjenesteytere/etater for å bidra til helhetlige og koordinerte tjenester. Vi ser her på: o om det finnes arenaer for samhandling o avtaler eller andre former for formalisering av samarbeid (som samhandlingsrutiner) for å sikre samhandling internt i kommunen og med andre tjenesteytere/etater. o om kommunen har koordinerende enhet i tråd med lovkravene o om en ved vedtak om og gjennomføring av kommunale tjenester, ser de ulike tjenestene i sammenheng. Kommunen skal bistå med å etablere et behandlingsopplegg. Vi ser her på: o rutiner for å informere om behandlings-/tjenestetilbud, og henvise pasienter/brukere til behandling i spesialisthelsetjenesten, o om bruker får oppfølging før, under og etter behandling. Kommunen skal sikre at pasienter/brukere får individuell plan og koordinator i tråd med lovkravene. Vi ser her på: o meldeplikten til kommunens personell som yter helse og omsorgstjenester, o om bruker får tilbud om, utarbeidelse og oppfølging av individuell plan. o om bruker får tilbud om og oppnevning av koordinator, o om det gis oppfølging, opplæring og veiledning av koordinator, o om planarbeidet koordineres. Dersom pasient med rett til individuell plan ikke ønsker individuell plan, må kommunen på annen måte sikre at pasienten mottar helhetlige og samordnede tjenester. Problemstilling 3: I hvilken grad sikrer Porsgrunn kommune at pårørende til rusmiddelmisbrukere gis råd, veiledning og hjelp og trekkes med i arbeidet med behandlingstilbudet dersom pasienten ønsker det? Revisjonskriterier: Kommunen skal ha tilbud om råd, veiledning og hjelp til pårørende av rusmiddelavhengige som henvender seg til kommunen. Pårørende skal kunne få informasjon om den hjelpen som gis og trekkes med i arbeidet med individuell plan i den utstrekning pasient/bruker ønsker det. Telemark kommunerevisjon IKS 7

9 1.3 Avgrensing I dette prosjektet ser vi på tjenestetilbudet til personer med et rusmiddelproblem eventuelt i kombinasjon med en psykisk lidelse. Vi ser ikke på tjenestetilbudet til personer som kun har en psykisk lidelse. Vi ser ikke på tjenestetilbudet til personer som er under 18 år eller kommunens forebyggende rusarbeid. Vi undersøker ikke de helse- og sosialfaglige vurderingene som er lagt til grunn for hvilke tjenester som pasient/bruker har behov for. Når vi ser på arbeidet med individuell plan, ser vi kun på arbeidet som kommunen gjør overfor målgruppen for prosjektet. Vi har ikke undersøkt saksbehandlingene og vurderingene kommunen har gjort på hvorvidt en pasient er vurdert å ha rett til individuell plan. Undersøkelsen avgrenses av revisjonskriteriene som er utarbeidet. Det er derfor flere enkeltforhold som ikke blir belyst i denne rapporten, f.eks. bruk av vedtak om tvungen behandling. Vi går heller ikke inn i de enkelte tiltakene som kommunen iverksetter, men ser på hvordan kommunen tilrettelegger for samhandling, samhandling i forkant, under og etter behandling og institusjonsopphold og arbeid med individuell plan og koordinator. 1.4 Metode og kvalitetssikring Ifølge forskrift om revisjon 7, skal forvaltningsrevisjon gjennomføres og rapporteres i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området. Denne rapporten er utarbeidet med grunnlag i RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon 2. Valg av metode og tiltak for kvalitetssikring er omtalt i vedlegg 3 til rapporten. 1.5 Høring Revisjonen har gjennomført et oppsummeringsmøte med administrasjonen i kommunen og rapporten er sendt på høring. Rådmannens høringsuttalelse ligger i sin helhet i vedlegg 1. Høringen har ført til presiseringer i del for å tydeliggjøre at kulepunktene omtaler selve figuren. Det er ellers gjort endringer som i hovedsak er i tråd med høringssvaret, men vi har ikke gjort endringer i punkt Høringen har ikke ført til endringer i vurderinger, konklusjoner og anbefalinger. Uavhengig av høringen, er det gjort mindre redaksjonelle endringer og en tydeliggjøring i konklusjonen. 2 Gjeldende RSK 001 er fastsatt av Norges Kommunerevisorforbunds styre med virkning fra 1 februar 2011, og er gjeldende som god kommunal revisjonsskikk. Standarden bygger på norsk regelverk og internasjonale prinsipper og standarder som er fastsatt av International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) og Institute of Internal Auditors (IIA). Telemark kommunerevisjon IKS 8

10 2 Rusomsorg Virksomhet for psykisk helse og rusomsorg er ansvarlig for tjenester innenfor rusomsorgen til innbyggere som er 18 år og eldre. Det er to avdelinger i virksomheten som primært er ansvarlig for tjenester til personer som har rusmiddelproblemer: boteam og rusteam. Boteam gir hjemmetjenester til personer med rusmiddelproblemer over 18 år, drifter natthjem og noen boliger med bemanning på dag og ettermiddag. 3 Boteam håndterer ikke medisiner, det gjør hjemmetjenestene. Rusteam gir råd og veiledning, individuell oppfølging og bistand i forbindelse med behandling til rusmiddelavhengige over 18 år (ruskonsulenter), drifter feltpleien, som gir helsetjenester til rusmiddelavhengige og et dagaktivitetssenter for personer med rusmiddelproblemer. I tillegg vil personer med rusmiddelproblemer også kunne ha tjenester fra andre deler av virksomheten som omfatter bemannede boliger, støttekontakttjeneste, psykisk helsetjeneste og et dagsenter for personer med psykiske lidelser. Virksomheten har en ansatt med funksjonene medarbeider med brukererfaring og koordinator for psykisk helse. Hun har ansvar for brukerrådet for psykisk helse og rus, som er oppnevnt administrativt og er et tiltak for å fremme brukermedvirkning. I rådet sitter blant annet A-larm, som er en landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjon innen rusfeltet, Landsforeningen mot stoffmisbruk og Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse. Brukerrådet er nå forankret i rådmannens ledergruppe. Kommunen har to tiltak i Keops: arbeidsrettet forvern og arbeidsrettet ettervern, som er direkte rettet mot innbyggere som ønsker behandling for rusmiddelmiddelavhengighet. Forvernet har vært organisert som prosjekt i perioden Tiltakene er finansiert av virksomhet for psykisk helse og rusomsorg og NAV. Tiltaket ettervern i Keops er primært et sysselsettingstiltak. Personer med rusmiddelproblemer kan også få tjenester fra andre deler av kommunen ved behov. Dette gjelder blant annet rådgivnings- og veiledningstjenester, ulike arbeidsmarkedstiltak og økonomiske tjenester fra NAV. NAV har opprettet et eget ungteam med ansvar for brukere år, hvor mange også har rusmiddelproblemer. Det gis helseog omsorgstjenester av andre enn psykiskhelse og rusomsorg, som bistand til medisinadministrasjon, samt bistand til å skaffe bolig. 3 Hjemmetjenestene som boteam gir er praktisk bistand med et opplæringsformål, ren bistand uten opplæring som mål gis av hjemmetjenestene i kommunen. Telemark kommunerevisjon IKS 9

11 2.1 Bruk av ressurser innen rusomsorg Vi undersøker følgende problemstilling: Hvordan er ressursbruken til rusomsorg i Porsgrunn kommune? Vi skal i denne delen se på utgifter som kommune har til rusomsorg, og vil sammenligne utgiftsnivå i Porsgrunn med sammenlignbare kommuner og landet utenom Oslo. Vi sammenligner med Larvik og Skien, som begge er i samme kommunegruppe som Porsgrunn, og med samlet kommunegruppe. I tillegg vil vi se på årsverk som brukes innenfor rusomsorgen og tjenestemottakere i kommunene KOSTRA I kommuneregnskapet er det en egen funksjon (243) for utgifter til personer med rusproblemer. 4 Denne funksjonen skal brukes ved utgifter kommunen har til tjenester som tidligere var hjemlet i lov om sosiale tjenester kapittel 6 Særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere. Funksjon 243 gir ikke et samlet uttrykk for utgifter som kommunen har til rusomsorg. Forebyggende rusarbeid skal føres på funksjon 242 (råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid ). Det gjelder også administrative årsverk i utekontakten (rusomsorg). Tjenester som støttekontakt skal føres på funksjon 234 (aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede). Tjenester til personer med psykiske lidelser skal føres på funksjon 254 (tjenester til hjemmeboende), og her skal også andre utgifter til hjemmetjenester som praktisk bistand føres. I KOSTRA er funksjon 242, 243, 273 (kommunale sysselsettingstiltak) og økonomisk sosialhjelp regnet som utgifter til sosialtjenesten. Vi har valgt å se på forskjeller i utgiftsnivå for dette samlet, selv om dette omfatter en betydelig større brukergruppe enn personer med rusmiddelproblemer. På bakgrunn av tidligere statistikker, anslår Porsgrunn kommune at rundt 1/3 av mottakerne av økonomisk sosialhjelp har rusmiddelproblemer. Netto utgifter viser hvor mye kommunen må bruke av inntekter fra rammetilskudd og skatteinntekter og eventuelt andre inntekter som eiendomsskatt og finansinntekter. 5 I 4 I KOSTRA er funksjon 243 definert. Den omfatter utgifter til bl.a. stillinger med ansvar for oppfølging av rusmiddelavhengige, behandlingstiltak for rusmiddelavhengige, samt direkte klientrettet virksomhet i utekontakten (inklusiv ansatte med klientrettet virksomhet i utekontakten), mens administrative årsverk i utekontakten føres på funksjon 242 Råd veiledning og sosialt forebyggende arbeid. (KOSTRA, SSB). 5 Telemark kommunerevisjon IKS 10

12 vedlegg 4 er utgifter til sosialtjenesten for Porsgrunn, Skien, Larvik, kommunegruppen til de tre kommunene og landet utenom Oslo. Dette er vist i figur 1 nedenfor. Vi ser av figuren at Porsgrunn bruker: mindre på sosialtjenesten samlet sett enn Larvik og Skien. Forskjellen er størst sammenlignet med Skien. Kommunen har høyere utgift enn egen kommunegruppe og landet. mindre på funksjon 242 Råd veiledning og sosialt forebyggende arbeid enn dem vi sammenligner med (funksjonen omfatter også forebyggende rusmiddelarbeid). mer på funksjon 243 Tjenester til personer med rusmiddelproblemer enn dem vi sammenligner med, med unntak av Skien. mer på kommunale sysselsettingstiltak i 2012 (funksjon 273), med unntak av Larvik. mer på økonomisk sosialhjelp enn landet og Larvik, men mindre enn Skien og egen kommunegruppe Kommunale sysselsettingstilta k Tilbud til pers. med rusproblemer Økonomisk sosialhjelp Råd, veiledning og sos.forebyggend arbeid Larvik Porsgrunn Skien Kostragruppe 13 Landet utenom Oslo Figur 1 Netto driftsutgifter på sosialtjenester fordelt på ulike formål, pr innbygger år (Kilde KOSTRA SSB) Telemark kommunerevisjon IKS 11

13 Figur 1 viser at Larvik bruker klart mer på kommunale sysselsettingstiltak enn de to andre kommunene og noe mindre på både rusomsorg og økonomisk sosialhjelp. Vi har også sett på utgifter som kommunene har til pleie og omsorgstjenester. Porsgrunn kommune ligger høyt også på disse. Høye utgifter innenfor rusomsorgen kan derfor ikke umiddelbart forklares med et lavere nivå på utgifter til hjemmetjenester. Utgifter til hjemmetjenester må sees i sammenheng med befolkningssammensetningen og øvrige tilbud innenfor helse og omsorgssektoren. De høye utgiftene i Porsgrunn kommune kan ha sammenheng med en høyere andel brukere som er under 66 år. I denne brukergruppen finner vi personer med rusmiddelproblemer, men her er det også en rekke andre årsaker til hjelpebehov. Vi har ikke undersøkt årsaker til behov for hjelp blant brukere under 66 år. I del ser vi at Porsgrunn ikke har flere brukere innenfor rusomsorg enn f.eks. Skien, men trolig flere enn Larvik. Vi har ikke undersøkt kommunens hjelpebehov innenfor psykisk helse. Tall fra folkehelseprofiler viser at Porsgrunn har en høyere andel med psykiske lidelser og symptomer enn landet og at det også brukes mer legemidler for psykiske lidelser. Dette gjelder også for Skien og Larvik. Utgifter som kommunen har til pleie og omsorg er nærmere omtalt i vedlegg Regnskapstall I gjennomgangen av regnskapstallene har vi både sett på type utgifter som kommunen har regnskapsført og på funksjonsbruken. Kommunen har ulik praksis på utgiftsføring av tjenester til personer med dobbeltdiagnose (samtidig rus og psykisk lidelse). Porsgrunn har fra 2011 ført disse på funksjon 254 (hjemmetjenester). Det er ikke gjort et slikt skille i Larvik og Skien. Tjenester til personer med psykisk lidelse skal føres på funksjon 254. SSB opplyser at det for personer med dobbeltdiagnose må gjøres en vurdering av hva som er hovedårsaken til behovet for tjenester for å avgjøre hvilken funksjon som bør brukes. Utgiftene Porsgrunn kommune har til tiltaket forvern og ettervern i Keops utgiftsføres på funksjon 273 kommunale sysselsettingstiltak. Vi har ikke undersøkt bruk av funksjon 273 i de to andre kommunene. Regnskapstallene viser at Skien og Larvik har ført noen utgifter på funksjon 243 som ikke skulle vært der. Det er snakk om små utgifter i Larvik, men noe høyere utgifter i Skien. Når vi sammenligner de tre kommunene må vi ta utgangspunkt i at utgiftsnivået for både Larvik og Skien skulle vært lavere på funksjon 243, mens de skulle vært noe høyere for Porsgrunn. Larvik er den eneste av de tre kommunene hvor også NAV utgiftsfører på funksjon 243. Telemark kommunerevisjon IKS 12

14 Porsgrunn Skien Larvik Porsgrunn Skien Larvik Porsgrunn Skien Larvik Rusomsorg og psykisk helse del 2 Ressursbruk, helhetlig og koordinerte tjenester og pårørendearbeid innen rusomsorg Porsgrunn kommune Regnskapstallene viser at Porsgrunn kommune bruker betydelig mer enn de to andre kommunen på lønn og sosiale utgifter. Dette er vist i figur 2. Skien kommune har ført mer på utgifter knyttet til overføringer og kjøp av tjenester. Nivået på kjøp av tjenester har sammenheng med en ekstraordinær situasjon, som nå er endret. Utgifter som er ført som overføringer henger sammen med at kommunen gir betydelig tilskudd til bl.a. Skien diakonale senter, Veiledningssenteret for pårørende til rusavhengige og Tilja oppfølgingssenter. Skien diakonale senter drifter natthjem. Porsgrunn kommune drifter selv natthjemmet kommunen har. Larvik kommune har ikke natthjem. Porsgrunn kommune kjøper lite tjenester, men det kjøpes noe mer enn figuren under viser. Som nevnt er kjøpt av tjenestene forvern og ettervern ført på funksjon 273 og det er også kjøpet tjenester som er ført som overføring Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner inkl avsetninger Overføringer inkl mva m rett til momskomp Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tj. som inngår i komm. tj.prod Lønn og sosiale utgifter Figur 2 Brutto utgifter for funksjon 243 fordelt på hovedarter (utgiftstype) pr innbygger år Porsgrunn kommune har søkt om årlige statlige tilskudd til rusmiddelarbeid. Kommunen har ikke benyttet hele tilskuddet de siste årene. Midlene er overført til neste år og gir fratrekk i nytt tilskudd. I 2013 er midlene til rusmiddelarbeid lagt inn i rammetilskuddet som kommunen får, men de kan i tillegg få overført ubenyttede tilskuddsmidler. Årsaken til overføringene er at kommunen ikke har fått igangsatt alle tiltak det er søkt om midler til. I underkant av 45 prosent av Boteams utgifter i 2012 er ført på hjemmetjenester (funksjon 254). Dette utgjør bare rundt to prosent av kommunens samlede utgifter til hjemmetjenester. Vi har ikke undersøkt regnskapstallene for hjemmetjenester i de to andre kommunene. Selv uten utgiftene fra Boteam på hjemmetjenester, har Porsgrunn kommune høyere utgifter til hjemmetjenester enn Larvik og Skien. Telemark kommunerevisjon IKS 13

15 2.1.3 Personer som mottar tjenester innenfor rusomsorgen Utgiftene kommunene har vil naturlig ha sammenheng med antall personer som mottar tjenester. Det finnes ikke statistikk som viser eksakt utbredelse av rusproblemer i Norge og det er påpekt behov for å fremskaffe bedre statistikk på rusfeltet blant annet av Helsedirektoratet. Det er utarbeidet et eget rapporteringssystem på bruk av øremerkede midler til kommunalt rusarbeid og samlet innsats i rusarbeidet. Alle de tre kommunene har rapportert på dette. I rapportering på kommunalt rusarbeid oppgir Porsgrunn at de har 400, Skien 700 og Larvik 450 personer med rusmiddelproblemer med behov for kommunale tjenester. Dette utgjør henholdsvis 1,8 og 2,1 og 1,6 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år. Tallene er imidlertid usikre og er anslag som kommunene har gjort. 6 Se figur 3. 2,5 2 1,5 1 Brukere med rusmiddelproblemer og behov for kommunale tjenester i prosent av befolkningen år Brukere med tjenester fra ruskonsulent og/eller boveileder i prosent av befolkningen år* 0,5 LAR-brukere i prosent av befolkningen år 0 Porsgrunn Skien Larvik Figur 3 Andel brukere i prosent av befolkningen år. *Tallet fra Larvik omhandler alle brukere også dem som bare får lavterskeltilbud. Porsgrunn kommune oppgir at de har omtrent 300 registrerte brukere av tjenestene i rusomsorgen. Dette omfatter både de som søker tjenester og de som benytter seg av lavterskeltilbudene (Temaplan ). 7 Det er i overkant av 70 personer som får tjenester fra boteam og rundt 170 personer som har en ruskonsulent. Dagsenteret oppgir at de har rundt 170 brukere og av dem bruker rundt 100 også feltpleien. Mange brukere har flere tjenester. Hvis en anslår at rundt halvparten av brukerne som får tjenester fra boteam 6 Kun Larvik oppgir å ha gjort en delvis kartlegging av tjenestemottaker som får tjenester fra NAV, omsorgstjenesten for rus og psykisk helse og brukere som følges opp mot behandling eller andre tiltak. Her har de registrert 417 personer personer utgjør 1,3 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år. Telemark kommunerevisjon IKS 14

16 også har ruskonsulent, har Porsgrunn kommune rundt 205 personer med ruskonsulent og/eller tjenester fra boteam. 8 Dette utgjør 0,9 prosent av befolkningen. I Skien kommune er det rundt 325 som har ruskonsulent og/eller boveileder. Tallet inkluderer ikke personer som kun mottar lavterskeltilbud. Dette utgjør 1 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år. Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse i Larvik har 171 brukere, som utgjør 0,7 prosent av befolkningen år. Antallet er inkludert lavterskeltilbud. Det at Larvik fører utgifter som NAV har på funksjon 243, kan indikere at kommunene organiserer tjenestetilbudet noe ulikt. Skien er den av de tre kommunene som har en høyest andel tjenestemottakere innen rusomsorgen og Larvik har den lavest. Tallene på LAR-brukere i de tre kommunen viser også en slik sammenheng, hvor LAR-brukere i Skien kommune utgjør 0,35 prosent, i Porsgrunn 0,30 prosent og i Larvik 0,25 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år. 9 Dette er også vist tidligere i figur Organisering av tjenestene innen rusomsorg Både Porsgrunn, Skien og Larvik har en egen virksomhet/enhet med ansvar for psykisk helse og rusomsorg. Tjenesten har både oppfølging fra ruskonsulenter og en egen oppfølging i bolig i alle tre kommunene. Siden Larvik fører utgifter som NAV har på funksjon 243, kan det være at NAV i Larvik utfører noen andre tjenester innenfor rusomsorgen, enn det som gjøres i de to andre kommunene eller at det er ulik praksis på regnskapsføring, men dette har vi ikke undersøkt nærmere. Alle kommunene oppgir i rapporteringen på rusarbeid at arbeidet med personer med rusmiddelproblemer hovedsakelig er organisert utenfor NAV. Årsverk innen rusomsorgen I virksomhet for psykisk helse og rusomsorg er det totalt 83,8 årsverk, hvorav 21,4 årsverk i Boteam (inklusiv natthjemmet) og 10,6 årsverk i Rusteam (inklusiv dagsenter og feltpleien). Øvrige 51,8 årsverk er knyttet opp mot Psykisk helsetjeneste, Leirkup og Gunnigata bofellesskap, Blåveiskroken bofellesskap, Raschebakken dagsenter og stab/administrsjon. I tillegg kommer tre årsverk i forvern og ettervern i Keops, som er tiltak rettet inn mot personer med rusmiddelproblemer. 8 Vi har gjennomgått liste over personer som får tjenester fra boteam og sammenlignet dem med en liste over personer som har ruskonsulent, og fant her at rundt halvparten også hadde ruskonsulent. Listen over personer med ruskonsulent er fra Vi har her lagt til grunn tall fra LAR Telemark som viser at Skien hadde 119 personer og Porsgrunn 69 personer i LAR ved utgangen av Larvik kommune oppgir at de har hatt mellom 65 og 70 personer i LAR i 2011 og Telemark kommunerevisjon IKS 15

17 I tabellen på neste side er det oppgitt hva Porsgrunn, Larvik og Skien har innrapportert av årsverk knyttet til kommunens rusarbeid. Tabell 1 Årsverk i kommunen rettet mot tjenester til personer med rusmiddelproblemer. Porsgrunn Larvik Skien Antall årsverk totalt rettet mot 36, ,3 personer med rusmiddelproblemer Årsverk til oppfølging i bolig med 7,5 9,7 22 fast bemanning Lavterskel helsetilbud 3,5 0,5 2,3 Arbeids og aktivitetsrettede tiltak 3 3,5 14 Oppsøkende/ambulante tjenester Årsverk rettet mot ungdom og 3 12,1 2 unge voksne Årsverk til ruskonsulenttjenester 7 5,2 7 Andre tjenester# 11,9 0 0 Årsverk totalt pr 1000 innbygger år * 1,6 1,2 1,4 Kilde: Kommunenes rapportering på kommunalt rusarbeid. # Porsgrunn oppgir at andre tjenester omfatter Natthjem og tjenester til ressurskrevende brukere *Tall beregnet ut fra totalt antall årsverk i tabellen og befolkningstall i KOSTRA Kommentarer fra ansatte i kommunen om ressursbruk I spørreundersøkelsen, som er omtalt i vedlegg 3, fikk ansatte anledning til å kommentere arbeidet med rusomsorg i Porsgrunn kommune i et åpent spørsmål. Tre av kommentarene tar opp at kommunen bruker for mye ressurser på tiltak som gjør det enklere å leve med rus (habilitering) og ikke nok på tiltak som gjør at den enkelte kan komme bort fra rusmiddelmisbruket (rehabilitering). I tillegg er det to som påpeker at kommunen bruker for lite ressurser på ettervern. Dette er også påpekt i intervjuene vi har hatt med ansatte i NAV, Keops og virksomhet for psykisk helse og rusomsorg Oppsummering Vi har sett på utgifter til sosialtjenesten samlet sett og fordelt på ulike funksjoner, samt utgifter til hjemmetjenester. Noen av forskjellene i utgiftsnivå i KOSTRA på funksjon 243 skyldes forskjeller i hvordan kommunene regnskapsførere utgiftene. Funksjon 243 omhandler relativt små tall, og derfor kan forskjeller gi større utslag når en ser på funksjonen isolert. Gjennomgangen av regnskapstallene viser at Porsgrunn kommune har et høyt nivå på utgifter til rusomsorg. Telemark kommunerevisjon IKS 16

18 Porsgrunn kommune har høyere utgifter til tiltak innenfor rusomsorgen enn snittet i egen kommunegruppe og landet, men har lavere utgifter til råd veiledning og sosialt forebyggende arbeid. Porsgrunn kommune har høyere utgifter til rusomsorg enn det Larvik har, men lavere enn Skien. Gjennomgangen viser imidlertid at forskjellen mellom Skien og Porsgrunn er reelt sett mindre enn det KOSTRA viser. Skien kommune har flere tjenestemottakere innen rusomsorgen sett i forhold til innbyggertall enn det Porsgrunn kommune har, mens Larvik har færre. Dette kan ha betydning for utgiftsnivået. Porsgrunn kommune bruker en betydelig del av sine utgifter på lønn og kjøper lite tjenester. Det er forskjeller i tjenestetilbudet, blant annet har ikke Larvik et tilbud om natthjem, slik Skien og Porsgrunn har. Porsgrunn kommune har høyere utgifter til hjemmetjenester enn dem vi sammenligner med. Det er forskjell i hvordan årsverkene disponeres i de tre kommunene. Larvik bruker flest årsverk rettet mot ungdom og unge voksne, Skien flest til oppfølging i bolig med fast bemanning og til arbeids og aktivitetsrettede tiltak, mens Porsgrunn bruker mest på andre tjenester (dette omfatter bl.a. natthjem og ressurskrevende brukere). Porsgrunn bruker flere årsverk per innbygger til ruskonsulenttjenester. Kommunen bruker også flest årsverk per innbygger på tjenester samlet sett, til personer med rusmiddelproblemer. I denne rapporten har vi ikke sett på kommunens forebyggende arbeid innen rusfeltet. Tall i KOSTRA viser at Porsgrunn kommune bruker mindre enn både Larvik, egen kommunegruppe og landet utenom Oslo, på råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid generelt. Dette omfatter også forebyggende rusarbeid. Tallene kan være en indikasjon på at kommunen bruker mindre enn sammenlignbare kommuner på forebyggende arbeid. 3 Arbeid for å sikre et helhetlig og koordinert tjenestetilbud Problemstilling: I hvilken grad sikrer Porsgrunn kommune at pasienter/brukere innen rusomsorgen får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud? Telemark kommunerevisjon IKS 17

19 Revisjonskriterier: Kommunen har et ansvar for å legge til rette for samhandling internt i kommunen og med andre tjenesteytere/etater for å bidra til helhetlige og koordinerte tjenester. Kommunen skal bistå med å etablere et behandlingsopplegg. Kommunen skal sikre at pasienter/brukere får individuell plan og koordinator i tråd med lovkravene. Dersom pasient med rett til individuell plan ikke ønsker individuell plan, må kommunen på annen måte sikre at pasienten mottar helhetlige og samordnede tjenester. 3.1 Samhandling internt i kommunen og med andre tjenesteytere/etater Kommunen har et ansvar for å legge til rette for samhandling internt i kommunen og med andre tjenesteytere/etater for å bidra til helhetlige og koordinerte tjenester. Vi ser her på: o om det finnes arenaer for samhandling o avtaler eller andre former for formalisering av samarbeid (som samhandlingsrutiner) for å sikre samhandling internt i kommunen og med andre tjenesteytere/etater. o om kommunen har koordinerende enhet i tråd med lovkravene o om en ved vedtak om og gjennomføring av kommunale tjenester, ser de ulike tjenestene i sammenheng. I stillingsbeskrivelsene for avdelingslederne i virksomhet for psykisk helsetjeneste og rusomsorg står det at de skal delta aktiv i samarbeid, og kunne representere virksomheten både internt og eksternt. Sentrale samarbeidspartnere er listet opp. For rusteam er det bygge- og eiendomsavdelingen, DPS, tjenestekontoret, hjemmetjenestene, fastlegene, borgestadklinikken, KEOPS, barnevern, sammen om nøden mfl. For boteam er dette byggeog eiendomsavdelingen, NAV, DPS, tjenestekontoret, hjemmetjenestene m.fl Arenaer for samhandling Kommunen har arenaer for samhandling både med eksterne og internt. Boteam, rusteam, KEOPS og DPS har jevnlige samarbeidsmøter. Det er etablert et henvisningsteam for unge brukere (16 25 år), hvor alle som er involvert i enkeltbrukere både i kommunen og spesialisthelsetjenesten, evt. også fylkeskommunen, møtes jevnlig for å drøfte tiltak for den enkelte. I tillegg er det mer overordnede samarbeidsarenaer med eksterne blant annet gjennom psykiatrisk samarbeidsforum. 10 Dessuten har virksomhetsleder for psykisk 10 Psykiatrisk samarbeidsforum har tre til fire møter i året og består av DPS, BUP, fylkesmannen og mange virksomheter i kommunen. Det er et forum for informasjonsutveksling og diskusjon. Telemark kommunerevisjon IKS 18

20 helsetjeneste og rusomsorg jevnlige møter med DPS. Det er ikke noen faste møter med kriminalomsorgen, men det er møter i forbindelse med soning. De har ikke noe system som siker at rusteam og boteam alltid varsles om soning og løslatelse, men kontakten med brukeren selv, siker som regel at de får informasjon om dette. Kommuneoverlegen har samtaler med den enkelt fastlege eller det enkelte legekontor årlig og deltar på legenes allmennlegeutvalg fire ganger i året. Samarbeidsutvalget med representanter fra fastlegene og kommuneadministrasjonen har også møte fire ganger pr år. NAV har samarbeidsmøte med fastlegene av og til. Internt sikrer en samarbeid gjennom faste møter mellom boteam og rusteam og mellom psykisk helse og rusomsorg og tjenestekontoret. Det er også faste møter mellom KEOPS og rusteam. 11 I tillegg er det virksomhetsledermøter for kommunalområde helse og velferd hvor også kommuneoverlegen og daglig leder for KEOPS deltar. Dessuten har kommunen et tverrfaglig tildelingsteam for bolig, og det gjennomføres samarbeidsmøter rundt den enkelte etter behov Samarbeidsavtaler og samhandlingsrutiner Kommunen har en samarbeidsavtale med DPS (distrikts psykiatrisk senter) Porsgrunn/Vestmar, hvor tilstedeværelse fra DPS i er fastlagt. Kommunen har avtaler med Sykehuset Telemark HF om samhandling ved inn og utskriving av pasienter. Rus og psykisk helse ble omfattet av avtalene i april Kommunen har ikke utarbeidet egne dokumenterte prosedyrer for samhandling ved innleggelse ved institusjon for brukere fra psykisk helse og rusomsorg, men for hjemmetjenesten og sykehjem. Det pågår arbeid med å få på plass en avtale for samhandling mellom kommunen og Borgestadklinikken. Lederne av boteam og rusteam opplyser at de ikke automatisk får informasjon om kortere avrusingsopphold for egne brukere ved f.eks. Borgestadklinikken, som fastlegene henviser til. Dette underbygges av svar gitt i spørreundersøkelsen til fastlegene, hvor flere av legene oppgir at de ikke varsler i alle tilfeller og noen at de ikke varsler. Se vedlegg 5. Det er prosedyre på at ansatte i kommunen registrerer avvik på samhandling med Sykehuset Telemark HF, som blir sendt kvalitetssjefen ved sykehuset. Sykehuset kan tilsvarende sende avvik til kommunen. Kommunen har ikke noe system for at fastlegene kan melde avvik på samhandling med kommunen. Kommuneoverlegen jobber for at de skal få et slikt system og 11 NAV er en virksomhet underlagt kommunalsjef for helse og velferd. Telemark kommunerevisjon IKS 19

21 oppfordrer ansatte til å skrive avviksmeldinger på samhandling med fastlegene. Han har ikke dokumentasjon på at samarbeidet med fastlegene ikke fungerer som det skal. Vi har gjennomgått prosedyrene i kommunens kvalitetssikringssystem. Kommunen har prosedyre på oppfølging av personer som ikke er til stede ved utdeling av metadon e.l. Dessuten er det prosedyre for tverrfaglig samarbeid ved tildeling av kommunal bolig. Denne ble omtalt i delrapport 1. Rusteam har utarbeidet en egen rutinehåndbok. Denne er ikke lagt inn i kommunens kvalitetssikringssystem enda. I håndboka fastslås det at dersom bruker ønsker rusbehandling i spesialisthelsetjenesten, er det ruskonsulenten som har et overordnet ansvar for å koordinere et helhetlig tilbud. Ansatte er spurt om i hvilken grad de mente at kommunen har prosedyrer/rutiner som sikrer nødvendig samhandling for å gi helhetlige og koordinerte tjenester. De fleste mener at kommunen har det til en viss grad, eller i stor grad. Kun 13 av 65 har svart at de i liten grad har det. Åtte har svart vet ikke, halvparten jobber i NAV. Se også vedlegg Koordinerende enhet Borgehaven bo og rehabiliteringssenter har hatt funksjonen koordinerende enhet for voksne, men har i praksis ikke fungert som koordinerende enhet i tråd med kravene i helse og omsorgstjenesteloven. Ingen av dem vi har snakket med har forholdt seg til Borgehaven i arbeidet med individuell plan, og Borgehaven er heller ikke nevnt som den enheten ansatte melder fra om behov for individuell plan til i spørreundersøkelsen. Kommunen har sett på hvordan koordinerende enhet bør organiseres i tråd med nye lovkrav og har derfor igangsatt et koordineringsprosjekt. Tjenestekontoret har ansvar for dette prosjektet, som blant annet skal munne ut i et forslag til plassering av koordinerende enhet. Det legges frem sak innen 1. oktober Formelt sett er ansvaret som ligger til funksjonen koordinerende enhet for barn, plassert på familiehelsetjenester og for voksne på Borgehaven, men i prosjektperioden har de forsøkt at dette ansvaret ligger på tjenestekontoret. For barn har det vært en egen habiliteringskoordinator med ansvar for individuell plan; det har ikke vært tilsvarende for voksne Koordinering av vedtak om tjenester Tjenestekontoret fatter vedtak om tjenester fra boteam, støttekontakt, individuell plan og koordinator. Dersom bruker ønsker koordinator, men ikke individuell plan, tildeles koordinator uten at det fattes vedtak. Telemark kommunerevisjon IKS 20

22 Rusteam fatter vedtak om ruskonsulent og det er også rusteam som fatter vedtak om økonomisk garanti for tiltak, som opphold på omsorgsinstitusjon eller garanti for ettervern. Rusteam utformer også henvisninger til behandling, forvern og ettervern og gjeldsrådgiver. Det er ikke noen fast prosedyre for å sikre samordning av vedtak som fattes av tjenestekontoret og rusteam, men det er jevnlige samarbeidsmøter hvor saksbehandlere på tjenestekontoret deltar sammen med avdelingslederne i virksomhet for psykisk helse og rusomsorg. I delrapport 1 så vi at kommunen har problemer med å skaffe egnet bolig til denne brukergruppen. Dette er også blitt poengtert som en utfordring i arbeidet med å få til gode rehabiliteringsprosesser, av dem vi har intervjuet. Også de ansatte i spesialisthelsetjenesten som vi har vært i kontakt med, har påpekt at bolig er et problem Samhandling i praksis Fastlegene resultater fra spørreundersøkelse De fastlegene som har svart, har samlet sett et noe begrenset samarbeid med kommunen om egne pasienter med rusmiddelproblemer. Undersøkelsen viser imidlertid at det er store variasjoner. Noen har svart at de i liten grad samarbeider med kommunen om egne pasienter med rusmiddelproblemer, andre i stor grad. Svarfordelingen er vist i vedlegg 5. Fastlegene har vurdert samarbeidet med ulike enheter i kommunen på en skala fra 1 svært dårlig til 6 svært godt. Samlet sett opplever fastlegene samarbeidet til å være litt godt (rundt 3,5 på skalaen). Imidlertid er det også her sprik i svarene, noen opplever det som svært dårlig og noen flere som godt. De fastlegene som samarbeider mest med kommunen om egne pasienter, er klart også mest fornøyd med samarbeidet. Se vedlegg 5. Det er kun fem fastleger som oppgir at de har pasienter med rusmiddelproblemer og individuell plan. De fleste av disse opplever at samarbeidet med kommunen om planen fungerer noe dårlig, fire har svart 2 eller 3 på en skala fra 1 svært dårlig til 6 svært bra. En av fastlegene kommenterer at vedkommende ønsker en kortfattet informasjonsfolder om tilbud som kommunen har på området. Det er også en som kommenterer at samarbeidet varierer med de ulike ruskonsulentene, og en annen mener at tjenestene må gjøre seg mer synlige. Ansatte resultater fra spørreundersøkelse og intervjuer I spørreundersøkelsen ble de ansatte bedt om å vurdere samhandlingen med andre på en skala fra 1 svært dårlig til 6 svært bra. Det var også mulig å svare Ikke relevant. Ut fra svarene som er gitt, er det noe usikkert om alle har vært konsekvente med å bruke Telemark kommunerevisjon IKS 21

23 alternativet Ikke relevant, når det er enheter de mener det ikke er relevant å samhandle med. Spørsmålet kan ha blitt tolket som en vurdering av hvor mye de samarbeider og ikke hvor godt de samarbeider når de har behov for samarbeid. Vi har sett spesielt på hvordan boteam og rusteam vurderer samhandlingen med ulike enheter og ser at det er en klar forskjell i hvordan samhandlingen med Keops og tjenestekontoret vurderes. Rusteam oppgir å ha veldig godt samarbeid med Keops, men betydelig dårligere med tjenestekontoret, mens det for boteam er motsatt. Boteam opplever å ha noe bedre samarbeid med fastlegene og hjemmetjenesten enn rusteam, mens rusteam har et bedre samarbeid med DPS og NAV. Forskjellene er her mindre. Rusteam oppgir å ha et dårligere samarbeid med boteam enn motsatt. Se vedlegg 5. Det er viktig å påpeke at noen av forskjellene kan skyldes ulik tolkning av spørsmålet. En ansatt i hjemmetjenesten påpeker at de er lite involvert i møter etc., selv om de har daglig kontakt med pasienten gjennom medisinutlevering. En annen at de blir stående igjen med ansvar for pasienter/brukere som trenger koordinerte tjenester pga. manglende IP/kriseplan eller lignende. Utenom disse to er det totalt ni kommentarer fra ansatte i de ulike enhetene som gjelder manglende samarbeid. Det påpekes utfordringer med ulike saksbehandlingssystemer, manglende informasjonsdeling og for lite tid. Leder av ungteam opplever at den største utfordringen de har med personer med rusmiddelproblemer, er logistikk og koordinering rundt innsatsen til den enkelte bruker. De savner at noen har et tydelig ansvar. En annen utfordring er å få den enkelte bruker til å ta ansvar selv, og å unngå at brukeren manipulerer systemet. Det trekkes frem som viktig at enhetene i kommunen snakker sammen, slik at brukeren ikke kan «shoppe» tjenester. Gjennom intervjuene og spørreundersøkelsen er det tydelig at ansatte i kommunen vurderer å ha et godt samarbeid med Sykehuset Telemark og særlig DPS, men at både kommunen og Borgestadklinikken har sett at de kan bedre samarbeidet seg imellom. Det har de startet med, gjennom arbeidet med å få på plass en avtale for samhandling. Kommunen har ikke noe formalisert samarbeid med kriminalomsorgen. Flere vi har intervjuet mener at samarbeidet i hovedsak fungerer godt i enkeltsaker. Undersøkelsen viser at ansatte oppfatter at samarbeidet ikke er optimalt, men heller ikke veldig dårlig. Svar i intervjuene viser at samarbeidet mellom NAV og rusomsorgen kan bli bedre, selv om leder av rusteam påpeker at det er et godt samarbeid med ungteam. De vi har intervjuet har en noe ulik oppfatning av samarbeidet med fastlegene, noen påpeker at det er bra andre at det varierer for de ulike fastlegene. Spørreundersøkelsen viser at ansatte ikke opplever at samarbeidet med fastlegene er optimalt Telemark kommunerevisjon IKS 22

24 Virksomhetsleder på tjenestekontoret mener at de har fått et bedre samarbeid med rusteam enn de har hatt tidligere. Hun mener imidlertid at det fortsatt er behov for et tettere samarbeid. Spesialisthelsetjenesten resultat fra datainnhenting Vi har innhentet informasjon fra DPS, enhet for øyeblikkelig hjelp rus v/sykehuset Telemark og Borgestadklinikken på hvordan de vurderer samhandlingen med kommunen. Samlet sett er tilbakemeldingene at det er et godt samarbeid med kommunen og at kommunen er tett på sine pasienter og tar raskt tak i saker. Det er også påpekt at det er mange gode tilbud innenfor rusomsorgen, men at tilbudene er for fragmenterte. Det er også gitt tilbakemelding på at koordineringsrollen internt i kommunen ikke blir godt nok ivaretatt, fordi de ulike enhetene i kommunen ikke kjenner godt nok til hverandre. Borgestadklinikken opplyser at utfordringene i Porsgrunn er de samme som i de fleste andre kommuner; få til god samordning internt og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. De ser at det gode samarbeidet kommunen har med DPS Porsgrunn er bra for pasientgruppen. 3.2 Behandling Kommunen skal bistå med å etablere et behandlingsopplegg. Vi ser her på: o rutiner for å informere om behandlings-/tjenestetilbud, og henvise pasienter/brukere til behandling i spesialisthelsetjenesten, o om bruker får oppfølging før, under og etter behandling. Informasjon om og motivasjon til behandling er sentralt i ruskonsulentenes arbeid, samt oppfølging før, under og etter behandling. Dette er omtalt i rutinehåndboken som er laget for rusteam. Rusteam har nå utarbeidet en mal for behandlingsplan som omfatter forvern, behandling og ettervern. Tidligere har en ikke hatt et slikt dokument. I planen er det lagt opp til at en under forvern/motivasjon også skal sikre at ettervern er grovt skissert. Kommunen har hatt en prosedyre på utarbeiding av plan for ettervern, men den har ikke vært i bruk nå. Behandlingsplanen vil erstatte den gamle prosedyren. Kommunen har rutine for samhandling med spesialisthelsetjenesten om det praktiske arbeidet rundt henvisning for å få vurdert retten til behandling. Ventetiden på tverrfaglig spesialisert behandling i Helse Sørøst HF er på 36 uker. I denne perioden kan brukeren søkes til Keops forvern eller få oppfølging fra ruskonsulent, som også kan bidra med å opprette kontakt med A-larm eller aktivitetsansvarlig i kommunen som kan bidra med aktiviteter. Det Telemark kommunerevisjon IKS 23