BERGEN KOMMUNE ÅRSMELDING 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BERGEN KOMMUNE ÅRSMELDING 2008"

Transkript

1 2008 BERGEN KOMMUNE ÅRSMELDING 2008

2 Foto forside: Eivind Senneset Denne side, fra v. : Magnus Skrede, Lujza H. Olsen, Eivind Senneset, Kirsten Boye Sætre, Kristin Hauge Klemsdal

3 bergen kommune ÅRSMELDING 2008 Byrådets forord 4 Kommentarer til regnskapet 14 Likestilling 22 Nærvær 26 Klima og miljø 28 Byrådsleders avdeling 30 Byrådsavdeling for finans, konkurranse og omstilling 36 Byrådsavdeling for helse og omsorg 46 Byrådsavdeling for barnehage og skole 56 Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling 64 Byrådsavdeling for byggesak og bydeler 78 Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett 86 Bystyrets organer 96 Fellesposter 102 Regnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap 106 Økonomisk oversikt investeringsregnskap 107 Bykassens balanse 108 Driftsregnskapet 110 Investeringsregnskapet 112 Noter 113 Lånefondets balanseregnskap 129 Lånefondets bevilgningsregnskap 130

4 4 Byrådets forord Når vi ser tilbake på året 2008 vil mange store hendelser stikke seg ut; fotballklubben Brann feiret 100 årsjubileum, Bergen feiret innbygger nummer og under sommer-ol i Beijing opplevde man den reneste Vestlandske gullfeber når medaljene ble utdelt. Et høydepunkt opplevde vi august 2008 da Bergen var vertshavn for Tall Ship`s Races fartøy fra 22 land besøkte Bergen, med 75 fartøy som deltok i seilasene. Havnefesten varte i 5 dager og fartøyenes medseilere møtte et publikum som er anslått til ca I tillegg til seilskutefesten var det også en stor mønstring av lokale kulturutøvere fra scener rundt i byen i 4 dager, presentert av bydelskulturkontorene. 76 kulturinnslag med utøvere møtte nærmere kulturinteresserte publikummere og skapte stor entusiasme i byen vår. Til tross for de mange gledelige markeringer og hendelser vil året 2008 for de fleste bli husket som året hvor høykonjunktur ble til

5 Byrådsleder Monica Mæland skuer ut over Bergen havn med alle deltakerne i Tall Ships Race. Foto: Eivind Senneset lavkonjunktur, hvor arbeidsplasser forsvant, bedriftenes ordrebøker tørket inn og hvor den jevne innbyggers privatøkonomi ble satt under press. I en slik situasjon har byrådet derfor forsøkt å skape større sikkerhet omkring de mange tjenester og områder hvor kommunen yter et stort bidrag til en enklere og tryggere hverdag for byens innbyggere. Gjennom året har kommunen derfor styrket primærtjenestene som så mange innbyggere er avhengige av og hatt som jobb nummer en å sikre nok velferd og god nok velferd for alle bergensere. Til grunn for budsjettet og arbeidet gjennom 2008 har byrådet lagt visjonsprogrammet 7 steg frem for Bergen. Mer samarbeid i Bergensregionen Byrådet har gjennom året arbeidet aktivt for økt samarbeid med nabokommunene og fylkeskommunen, blant annet for å sikre større gjennomslagskraft inn mot sentrale myndigheter. Regjeringens manglende fokus på Vestlandets utfordringer har bidratt til et økt behov for samlet, regional innsats for store, viktige prosjekter for Bergensregionen. Viktige prosjekter for Bergensregionen som byrådet i særlig grad har fremhevet i møte med sentrale myndigheter er blant annet behovet for nytt Odontologibygg, samlokalisering av Høgskolen i Bergen, nytt Gulatingsbygg og et nytt bygg for Kunsthøgskolen. Økte bevilgninger til samferdselsprosjekter i regionen som kan bidra til økt konkurransekraft og mer effektivitet i personog godstransporten til og fra Vestlandet Norges mest verdiskapende regionen har vært et viktig fellesprosjekt for kommunene i Bergensregionen. En mer fremtidsrettet kommune 2008 var året oppgangstid ble til nedgangstid og konturene av finanskrisen, og en av vår tids mest graverende økonomiske kriser, ble synlige. Byrådet startet tidlig å forberede kommunen på dårligere tider for Bergens næringsliv og innbyggere. Samtidig har de økonomiske rammebetingelsene for Bergen kommune blitt forverret etter regjeringens omlegging av inntektssystemet og bortfall av selskapsskatt. De økonomiske utfordringene har krevd et skjerpet byråd som tenker smartere og finner gode løsninger hvor vi sørger for å få mest mulig ut av de knappe ressursene vi har til rådighet. 5 FORORD

6 Byrådet. Foto: Marit Hommedal 6 FORORD Nærværsprosjektet ble lansert av byrådet tidlig i 2008 med mål om å få ned sykefraværet med to prosentpoeng. Det ble ansatt prosjektleder og igangsatt en rekke tiltak som på slutten av året har begynt å vise resultater. Spesielt gledelig er nedgangen innen helse og omsorg. Ved å redusere sykefraværet vil de ansatte få et bedre arbeidsmiljø og utgifter for kommunen vil bli redusert. Den økonomiske besparelsen kan dermed brukes til å styrke velferdstilbudet til innbyggerne. I lys av finanskrisen har byrådet valgt å fokusere på arbeidet med å sikre en bedre ivaretakelse av de svakeste gruppene i og utenfor arbeidsmarkedet. Byrådet tok initiativ til etableringen av SaRI et samarbeidsforum for rekruttering av innvandrere. Initiativet kan ses i sammenheng med handlingsplanen Mangfold i Praksis, hvor målet er å få flere innvandrere i kvalifisert jobb. Næringsliv og lokale aktører har vist stort engasjement for initiativet og en rekke tiltak er igangsatt. I tillegg til arbeid for innvandrere ble det også satt et ekstra fokus på arbeidsmarkedstiltaksbedriftene, hvor byrådet blant annet bestemte seg for å gjøre alt av kommunens gaveinnkjøp fra disse bedriftene. Etikk og varsling har stått høyt på byrådets agenda i løpet av året som har passert, blant annet gjennom utarbeidelsen av et nytt etikkreglement for kommunens ansatte. Byrådet tydeliggjorde også det vernet som varslere i egen virksomhet skal ha og har gjennom hele året jobbet for å sikre en økt åpenhetskultur i alle deler av kommunen. Byrådet ble papirløst i 2008 som et ledd i arbeidet med å redusere kommunens bruk og behov for papirbaserte dokumenter. Gjennom pilotprosjektet er hensikten å høste erfaringer med et system for papirløs saksbehandling som igjen kan gjøre det mulig å øke bruken av elektronisk saksbehandling fremfor mer tradisjonell, miljøskadelig papirbasert behandling. 1. mai 2009 åpner Ulriksbanen igjen. Dette på grunn av byrådets arbeid med å få på plass en festeavtale med Ulriken som sikrer drift av banen til glede for alle bergensere. Norges beste by for barn og unge Innsatsen med å bygge ut barnehagetilbudet gir resultater. Kommunale og private barnehageplasser økte med rundt barn i 2008, og dekningsgraden økte formidabelt fra 71% i 2006, 81% i 2007 og til over 90% i Målet om full barnehagedekning er på plass i løpet av 2009, og da vil byrådets hovedfokus bli å arbeide for at foreldre skal få barnehageplass til sine barn i nærbarnehagen. Barnehagene har utmerket seg med sin pedagogiske innsats. Ytrebygda barnehage mottok Barnehageprisen 2008 for sitt arbeid innen musikk og kreativitet blant annet med hjelp fra kommunens kunstformidlingsprosjekt Den Kulturelle Bæremeisen. Satsingen på natur- og friluftsliv er styrket gjennom etablering av Radiostasjonen barnehage på Fløyen. Den mangfoldige sammensetningen av barnehagetilbudet i Bergen synliggjør et fyldig og variert pedagogisk tilbud til beste for barn i Bergen. Aktive barn og ungdom ligger til grunn

7 Barn i Ytrebygda barnehage hører på vannboblelyder. Barnehagen mottok Barnehageprisen i Foto: Anne Hildrum - Ytrebygda barnehage 7 for byrådets idrettspolitikk, og utfordringer byrådet jobber med er at ungdom, og særlig jenter, forsvinner fortsatt fra organisert idrett. Fotball er til dels enerådende blant gutter, og er de siste årene og blitt største idrett for jenter. Stadig færre voksne engasjerer seg i idrettslagene og organisasjonene. Utfordringene møtes med mange ulike tiltak. Fysak-anlegget med besøk er en ny suksess blant uorganisert ungdom. For de beste utøverne igangsatte Bergen kommune flere prosjekter i samarbeid med Olympiatoppen Vest. Svømming og skøyter er idretter der Bergen er blitt en nasjonalt og internasjonalt sterk by. I 2008 ble tre av de gjenværende prosjektene fra den gjeldende idrettplanen igangsatt. Dette var Kringlebotn, Hordvik fotballbaner og Sandslihallen. Det ble igangsatt arbeid med nye ballbaner med kunstgress og fire nye nærmiljøanlegg gav 7 nye ballbinger. 6 eksisterende anlegg ble opprustet og det ble igangsatt planlegging av 6 idrettsanlegg sammen med byrådsavdeling for barnehage og skole. 2. byggetrinn i sentralanlegget i Arna var i gang i 2008, Flaktveit idrettsanlegg ble ferdigstilt, flyttingen av Tranes klubbhus ble ferdig, cornerflagget på Møhlenpris fikk en løsning og garderobeanlegget på Åstveit er noen flere prosjekter som kan trekkes frem for I tillegg ble det gjennom hele året jobbet mye med hovedanlegget for svømming og stup og ikke minst den nye idrettsplanen. Arrangørbyen Bergen lykkes med mange arrangement. Euro 08 håndball, Nordisk mesterskap i team gymnastikk, norgesmesterskap i svømming for juniorer, veteran håndball, bordtennis og sykkel. Det var rekorddeltagelse på Syv-fjellsturen, og blant fulltegnede arrangement var Hansa cup for basketball, Varegg cup, Sting cup, Åsane cup og Brann cup. Reiselivsverdien av slike arrangementer kan eksemplifiseres med vel 6000 overnattinger knyttet til veteran NM i håndball. Beste by for kunnskap og skaperkraft Fornyelse ruller inn over bergensskolen. I 2008 investerte byrådet en halv milliard for FORORD

8 8 FORORD Sindre Skrede (t.v.) var ansvarlig for opplegget til teknologi- og designdagen under SommerViten og viser Anette Indrevær Lasken (f.v.), Thea Fitje Schaathun og Andrea Bøyum Huus hvordan batteriene må koples. VILVITE og Byrådsavdeling for barnehage og skole står bak tiltaket SommerViten, som i 2008 ble arrangert for andre gang. Foto: Ragnhild Øverland Arnesen, Seksjon informasjon å bedre undervisningsområdene for elevene. Fire større byggeprosjekt ble ferdigstilt, blant andre Rådalslien ungdomsskole som åpnet høsten Samtidig ble større byggeprosjekt igangsatt ved fem skoler idet byrådet opprettholder fornyingstempoet. Kunnskap står sterkt i bergensskolen. Elevene kan vise til gode resultater i nasjonale prøver og avgangskarakterer. Byrådets realfagssatsing har løftet skoletilbudet gjennom utviklingsprosjekt som aldersblanding, pedagogiske pilotprosjekt og syv millioner kroner til moderne skoleutstyr. Samtidig har byrådet økt lærertettheten med om lag hundre stillinger, og stadig flere lærere får nå tilbud om videre- og etterutdanning. Sommerskoletilbudet gir barn en unik mulighet for å utforske alternative læringsarenaer. Sommerviten hadde dette året over syv hundre deltakere fra ungdomstrinnet. Elevene fikk blant annet løse en kriminal-sak med Hordaland Politidistrikt og lære om brann og eksplosjoner med Bergen Brannvesen. Realfagsprofilen ved Sommerviten introduserte elevene for fysikk, kjemi, biologi, teknologi og programmering. Kunnskap er grunnlaget for morgendagens næringsliv og den sterke koblingen mellom bergensskolen og vårt lokale nærings- og arbeidsliv er derfor et helt vesentlig element i vårt svar på en av våre største utfordring; Hva skal vi leve av i fremtiden? 2008 innebar derfor vesentlige endringer i Bergen kommunes gjennomføring av næringspolitikken. Ved etableringen av Business Region Bergen AS ble etablererservice (kurs og rådgivning), nyskapingskonferansen GROW, ansvaret for profileringstiltak nasjonalt og internasjonalt (bransjemesser m.m.) og ansvaret for sertifiseringsfunksjon innen Miljøfyrtårn overført til den nye enheten. Bergen kommune gikk fra å være en tjenesteleverandør til en tilskuddsgiver med en armlengdes avstand til tiltakene. Etableringen av Business Region Bergen AS tok imidlertid noe lengre tid enn ventet, men fra høsten av var selskapet i full drift. Business Region Bergen AS er felles redskap for Bergen kommune, nabokommunene og fylkeskommunen. Målet er at felles næringsutvikling vil gi bedre resultater for alle i regionen. Utfordringen fremover er å utvikle samarbeidet omkring Business Region

9 Skuteviksboder. Foto: Byantikvaren Bergen AS. De samarbeidende kommuner og fylkeskommunen skal utvikle en samordnet næringspolitikk og en felles styring av gjennomføringsselskapet. Den viktigste endringen i rammebetingelsene i næringslivet i 2008 var starten på en global resesjon. Næringslivet gikk fra optimisme og vekstplaner ved årets start, til usikkerhet og nedskjæringer ved årets slutt. I tiden fremover må det derfor utvikles aktiv politikk for å møte arbeidsledighet, lavere salg og konkurser lokalt og internasjonalt. Parallelt med utviklingen av de gode, kortsiktige tiltakene for å møte den globale resesjonen vil kommunen prioritere sterkere det langsiktige næringsarbeidet som først vil gi avkastning i form av nye arbeidsplasser innen nye og spennende bransjer om en del år. Bedre byutvikling for fremtiden 2008 har blitt kjent som et av de største brannårene i Norge, og i Bergen husker vi til tross for at det ikke brant mer enn normalt alle de store sentrumsnære brannene i verneverdige bygg. Enorme verdier har gått tapt, og vi priser oss lykkelig for at ingen liv gikk med i flammene. Året har gitt brannsikkerhet og beredskap den oppmerksomhet området fortjener av ren nødvendighet, selv om det fortsatt brenner mye mindre i Bergen enn i andre norske byer. Gjennom 2008 har kulturminnevern hatt et særlig fokus. Det er startet Verdiskapingsprosjektet Sandviken, Prosjekt Bod og i tillegg satset videre på en videreutvikling av kommunedekkende kulturminnevern. De tragiske brannene i Sandviken satte sitt preg på siste del av året, og arbeidet med en gjennomgang av brannsikringsrutiner, lovhjemler og helhetlige planer for sikring av verneverdige trehusområder blir fulgt opp gjennom et større prosjekt initiert av miljøvernministeren og byrådsleder. Byrådet i Bergen startet tidlig med å involvere private aktører for å utvikle brannberedskapen ytterligere. I 2008 fikk byrådet igjen på plass First Responder-tjenesten, som var en synergieffekt brann- og redningsberedskapen fikk av å drive med ambulansedrift for helsevesenet. Da avtalen opphørte ved utgangen av 2007 stod Bergen Kommune i fare for å miste denne kombinerte helsefaglige og brannfaglige erfaringen, og med det evnen til å rykke ut og assistere personer med helseskader. Med 9 FORORD

10 Programskisse Nygårdstangen som viser hvordan vann kan fremheves i videre utvikling av området. Ill: Etat for plan og geodata 10 FORORD en ekstraordinær bevilgning, gjeninnførte byrådet i 2008 First Responder. Hendelser som følge av ekstremvær i 2007 har også stilt høyere krav til kommunens beredskapsarbeid, og dette har medført ekstraordinær rassikring av vesentlig omfang i Bergen ligger i front innenfor rassikring, og har hatt regjeringsrepresentanter på studietur for å se på arbeidet som gjøres i byen. Plan- og byggesaksbehandling har også i 2008 vært gjenstand for stor interesse og debatt. Byrådet har satt i gang et systematisk arbeid for å få ned saksbehandlingstidene, og i 2008 har en sett størst effekt av dette på det første området byrådet prioriterte, nemlig klagesakene. Byrådet har et sterkt fokus på å få ned saksbehandlingstidene, og gjøre det enklere å bygge i Bergen. Dette er en langsiktig prosess, men en ser tydelige signal på at det går i rett retning. Mot slutten av 2008 ble en sterkt preget av den internasjonale finansuroen. Dette gjør utslag på hvilke saker som kommer inn, og omfanget er på vei ned i forhold til rekordåret Bergen kommune skal gå foran og sørge for at bergensregionen er en moderne region innenfor klima, miljø og byutvikling startet med at første spadetak for Bybanen ble tatt i januar. For byrådet er god og miljøvennlig fremkommelighet en viktig sak. Bybanen vil være ryggraden i framtidens kollektivtrafikk i Bergen og har derfor blitt fulgt opp og høyt prioritert gjennom hele året. I tillegg til arbeidet med Bybanen har Bergen kommune fokusert på økt fremkommelighet gjennom å videreføre og gjenopprette gratisbusstilbudet på tross av at Bergen ble fratatt kollektivansvaret i Kollektivansvaret ligger nå på fylkeskommunen. Fra Bergen sin side har er det blitt gjennomført flere vellykkede kampanjer for å få flere til i større grad å gå, sykle, reise kollektivt eller redusere sitt reisebehov, og det er etablert et betydelig antall innfartsparkeringsplasser forbeholdt kollektivreisende. Byrådet har i 2008 vært opptatt av å innføre klima- og miljøledelse internt i kommunen. Arbeidet med miljøsertifisering startet opp for alvor i 2008, og de første skoler og barnehager ble miljøsertifisert etter Grønt flagg. Videre er klima- og energihandlingsplanen kommet et godt stykke på vei, og blir et viktig verktøy på veien til å gjøre Bergen en mer klimavennlig by. Bergen har også igangsatt forarbeid og forberedelser til innføring av lavutslippssone og i tillegg bestilt utredning av køprising. I løpet av året har det blitt innledet et storbysamarbeidsprosjekt mellom Bergen, Stavanger og Kristiansand om klima og energi. Dette samarbeidet er av svært stor betydning for de grep som må tas innenfor klima- og energiområdet. Prosjektet skal fokusere på innovasjon, fornybar energi og bærekraftig næringsutvikling. Bergen kommune ønsker å gi nye byrom og friluftsarealer til bergenserne. 10 nye avtaler er inngått med grunneiere for blant annet Løvstien ved Langegården, Grønnestølen og Bjørg og Hordnes. I 2008 har man etablert Nesttun Torg, isbane på Festplassen, byrom på Griegsplass og startet opprustingen av Nygårdsparken. Bergen kommune har vært

11 Barnetråkk ved Ny Krohnborg skole: Elever fra 9. klasse kategoriserer området sammen med prosjektleder Halla Alzubaydi, fra Etat for plan og geodata. Foto: Christine Hvidsten opptatt av å inkludere barn i byplanleggingen har derfor satt prosjektet Barnetråkk på dagsorden. Barnetråkk innebærer en kartlegging av barn og unges bruk av utearealer med hjelp fra barna. Gjennom 2008 har Bergen kommune arbeidet særlig med premissene for et fremtidig og moderne bossuganlegg i Bergen sentrum. Prinsippsak om utbyggingen ble fremmet for og vedtatt av bystyret i desember Nordens mest spennende kulturby Mangfoldsåret 2008 la vekt på å utvikle kulturskolens tilbud til barn med flerkulturell og variert bakgrunn. Kulturskolen skal være en ressurs både for den enkelte elev, kulturen og for bedre rekruttering til det profesjonelle kulturlivet. For at kultur skal berøre så mange som mulig, tilbyr kulturskolen nå friplass for barn i familier med lav inntekt. Byrådet arbeider for at Bergen skal være en by der vi tiltrekker oss arbeidskraft og talenter gjennom attraktivitet, toleranse og åpenhet overfor mennesker, både kulturelt og politisk. Byrådets visjon er at den europeiske kulturbyen Bergen skal være blant Nordens fremste arenaer for nyskaping, modighet, åpenhet og dristighet. Byrådet har prioritert kultur høyt de siste årene gjennom de årlige budsjetter. Men en viktigere målestokk enn hvor mye penger som bevilges er hvordan de blir brukt. Byrådet har satset bredt og smalt. Bredt fordi et sterkt kunst og kulturliv er bygget på mange stemmer, og mange ulike aktører som konkurrerer om å bli best, smalt fordi bergenserne også fortjener å møte de alle beste kunstnere og opplevelser, og det er krevende å hevde seg i Europatoppen av kulturbyer. Norges første kommunale amatørkulturplan startet i 2008 og fikk 1 mill kr i økte rammer. Det ble etablert fellestiltak som etableringsstøtte, amatørkulturråd samt opprettet en informasjons- og markedsstilling for å øke rekruttering og bedre informasjonen om eksisterende aktiviteter. Byrådets målsetting var å øke antallet aktive deltakere i amatørkulturlivet med 1000, og dette målet ble nådd. Ungdomskulturpolitikken lykkes bredt med å skape nye tiltak etter ungdoms egne ønsker og kompetanse og planen Signatur nådde alle mål ett år før planlagt i Kulturhus Nesttun var under bygging i 2008 og vil åpne høsten Kunstplanen og kulturnæringsplanen lykkes med tiltak av lokal, nasjonal og internasjonal art. I 2008 kom Bergens første kommunale arbeidsstipend, etableringen av Proscen med 12 arbeidsplasser innen scenekunstfeltet og planleggingen av en internasjonal kunstkonferanse i 2009 startet. Design Region Bergen hadde også sitt første driftsår i 2008 samt at Bergen fikk to nye fribyforfattere i løpet av året. Den internasjonale planen ga mange aktører mulighet til internasjonale turneer og prosjekter - i spennvidden fra Datarock til BFO. Et høydepunkt var Transiteateret som ble invitert inn i regissørprogrammet på Salzburgfestivalen. Bergen bidro til Stavangers europeiske kulturbyår med bla. brass prosjektet Jazz Norway in a Nutshell og med en folkegave i form av visningen av opplevelsesskulpturen KUBEN fra I 2008 rammet den tragiske brannen i 11 FORORD

12 Årstad brannstasjon barnehage holder til i den ærverdig bygning som var Årstad brannstasjon inntil Brannmannskap, byråd for barnehage og skole (til venstre), byrådsleder Monica Mæland og brannsjef Helge Eidsnes var med og feiret barnehagens offisielle åpning. Foto: Synnøve Aas, Seksjon informasjon 12 FORORD Skuteviken en rekke band som mistet sine øvingslokaler, og Bergen mistet viktige kulturminner av uvurderlig verdi. En bedre omsorgsby for fremtiden Satsning på helse og omsorg har vært et prioritert område for byrådet de siste årene, og mange nye planer er vedtatt for å styrke alle ledd i omsorgsbyen Bergen. Bergen er en by i vekst, og ikke bare har et voksende innbyggertall gitt oss flere arbeidstakere, det har også gitt et økende behov for tjenester i årene som kommer. Spesielt har etterspørselen etter hjemmesykepleietjenester vært økende. Byrådet har gjennom 2008 styrket innsatsen for å kunne gi eldre og syke mennesker som ønsker det, mulighet til å bo lengst mulig hjemme. Derfor har byrådet prioritert flere ansatte i hjemmesykepleien i 2008, trygghetssykepleiertjenesten er på plass i alle bydeler, trygghetsalarmtjenesten er blitt utvidet ved at 500 nye alarmer er tatt i bruk, og det er etablert hukommelsesteam i alle bydeler blant annet for å styrke kontakten med hjemmeboende demente. I 2008 ble avslutningen av Handlingsplanen for eldresomsorgen «ensengsreformen» markert ved åpningen av Ulset sykehjem. Siden 1999 har Bergen kommune brukt mer enn 2,2 milliarder på sykehjemmsutbygging. Mer enn 1200 plasser er etablert, og flersengsrom er blitt erstattet med ensengsrom. I samme periode har andelen eldre i befolkningen vokst betraktelig, og de eldste eldre er blitt eldre. Utviklingen stiller høyere krav til det tilbudet kommunen gir til byens eldste innbyggere og byrådet tar høyde for dette når omsorgstilbudet for fremtiden planlegges. For å sikre god faglig bredde og kvalitet på tjenestene har byrådet styrket innsatsen for å rekruttere kvalifisert personell. I 2008 hadde 30 hjelpepleiere og omsorgsarbeidere sin første skoledag som sykepleierstudenter på deltidsstudiet ved Høgskolen i Bergen, et studium spesialtilpasset ansatte i kommunen. Bergen kommune var sentral da landets første ferdigutdannede helsearbeidere, totalt 11 lærlinger, fikk sine fagbrev i I 2008 har antallet sosialhjelpsmottakere holdt seg stabilt i forhold til året før, og blant annet har det i 2008 vært en stor satsting på innføring av Kvalifiseringsprogrammet. Programmet skal på sikt bidra til at færre går på offentlig stønad, og dermed også lavere sosialhjelpsutgifter. Det er en prioritert oppgave for byrådet å sikre at kommunen har et bredt spekter av tjenester til rusavhengige, der arbeidet gjennomføres helhetlig, fra målrettet forebygging, til aktivisering, boligtilbud og rehabilitering. I 2008 har det vært flere rusmisbrukere enn tidligere som har fått tilbud om Legemiddel-Assistert- Rehabilitering - (LAR), noe som bidrar til økt funksjonsdyktighet i hverdagen. I 2008 var opptrappingsplanen for psykisk helse inne i sitt siste år. Samtidig ble et 12-årig samarbeid med Helse Bergen avsluttet. Gjennom dette samarbeidet er det nå etablert totalt 300 boliger eller plasser i tilrettelagte botilbud. Det ble også i 2008 startet opp en bosenter med 9 beboere, og

13 Åpning av sansehage ved Lyngbøtunet. Foto: Bernt A. Tungodden en psykogeriatrisk avdeling ble startet opp i Ulset sykehjem. I 2008 la byrådet fram status for den sisten planen for psykisk helsearbeid som går fra Totalt sett bruker kommunen nærmere 250 mill på de psykiske helsetjenestene årlig, og tiltaksapparatet arbeider helhetlig med psykisk helse gjennom forebyggende, aktivitetsfremmende og helsefremmende tiltak. Bergen kommune har de siste årene gjennomført en omfattende utbygging og oppbygging av tjenestene til utviklingshemmede. I 2008 ble 2 nye bofellesskap tatt i bruk i Solheimslien, med til sammen 15 leiligheter. I tillegg ble ett bofellesskap utvidet med 2 leiligheter. Inkludert nye bofellesskap og etablering av enkelt leiligheter i eksisterende bygg, er det i perioden til sammen etablert 28 nye boliger til utviklingshemmede i Bergen. I løpet av 2008 startet også planlegging og bygging av nye boliger for utviklingshemmede, som skal være ferdigstilt i 2009 og Slik vil det totalt bli etablert 75 nye boliger i perioden I 2008 fikk avlastningstjenesten økt sin kapasitet med 5 plasser, og i tillegg ble det gjort avtale om kjøp av 10 avlastningsdøgn, noe som gav 15 nye avlastingsplasser. Det ble videre åpnet et nytt dagtilbud for eldre utviklingshemmede som gir tilbud til 22 personer. Dagsentervirksomheten har dermed fått økt den totale kapasiteten og gav med sine 278 plasser tilbud til 281 personer ved utgangen av Innsatsen til forebyggende tiltak i hjem og nærmiljø økte i 2008 og behovet for å plassere barn utenfor familien er dermed redusert. Det viktigste tiltaket er å kunne løse problemer på et så tidlig stadium som mulig, før problemene blir omfattende. I 2008 fikk 90 barn og unge påbegynt eller gjennomført familieråd. Byrådet i Bergen Monica Mæland 13 FORORD

14 Om utviklingen i Bergen kommunes økonomi kommentarer til regnskapet Driftsinntektene økte med 704 mill (6,0 pst) fra 2007 til 2008, til mill. Økningen oversteg knapt den generelle kostnadsveksten, som nasjonalt er beregnet til 5,6 pst. Dette var langt fra tilstrekkelig til å dekke økningen i driftsutgiftene på mill.(11 pst, til i alt mill.) Som følge av dette gikk netto driftsresultat, regnet i prosent av driftsinntekter, fra å være positivt i 2007 (+2,7 pst) til å bli negativt i 2008 (-0,6 pst). Når det kommunale regnskapsresultat er null henger det sammen med regnskapsmessige strykninger på sentrale poster, bl.a. gjelder dette i alt 104,9 mill av planlagt driftsfinansiering av investeringer. Økonomisk oversiktdriftsregnskapet (tall i 1000) Regnskap 2005 Regnskap 2006 Regnskap 2007 Regnskap 2008 Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne netto finansposter og avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Netto avsetninger Regnskapsmessig over-/ underskudd(+/-) Med en reell nedgang i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) på -0,4 pst, var utviklingen i frie inntekter klart svakere i Bergen enn veksten på +2,8 pst for kommunene samlet. Både en svakere utvikling i skatteinntektene og i rammetilskuddet bidro til dette. Noen år er inntektene høyere enn utgiftene, mens det i andre år forholder seg motsatt. Over tid vil likevel kommunelovens krav om balanse være oppfylt. I 2002 og 2003 var utgiftene klart høyere enn inntektene, og kommunen fikk store underskudd. Disse måtte dekkes inn igjen i de

15 Tall Ships Race Starten for regatten Bergen - Den Helder. Foto: Eivind Senneset Netto driftsresultat i pst av driftsinntekter Driftsutgifter Driftsinntekter etterfølgende årene, og det var nødvendig å bremse utgiftsveksten. Samtidig fortsatte inntektene å øke, og kommunen hadde derfor helt fram til 2007 større inntekter enn utgifter i driften. Vi ser av figuren hvordan bildet igjen snur og utgiftene (rød linje) passerer inntektene (blå linje). Netto driftsresultat (søyler) svekkes som følge av denne utviklingen: Driftsinntekt/ -utgift mill. kr % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % -2 % -3 % -4 % -5 % -6 % -7 % Driftsresultat i % av inntekter 15 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Da det oppsamlete driftsunderskuddet var ferdig inndekket i 2006, fikk kommunen frigjort inntekter som kunne brukes til å øke driftsutgiftene mer enn hva inntektsveksten isolert sett tilsa. En betydelig del av utgiftsveksten er gått med til å dekke økte kostnader i tjenesteytingen; både lønns- og prisvekst og økte behov innenfor spesielt pleie- og omsorgssektoren. Men det har også skjedd en utbygging av tjenestetilbudet. Erfaringer viser at det tar tid før inntektsvekst slår ut i tilsvarende økte utgifter. Dette forklares både ved noe treghet i selve budsjetteringsprosessen, og med at behovet for tjenester gradvis tilpasser seg de økte inntektene. Når så inntektsveksten avtar er det en utfordring å holde balansen i kommunens økonomi. Vi står nå trolig overfor en slik periode, med stramme rammer

16 både på utgifts- og inntektssiden, selv om den statlige tiltakspakken for kommunene demper utslagene midlertidig i Totalt utgjorde driftsinntektene mill i 2008, en økning på vel 6 % fra Driftsutgiftene økte med 11 %, til mill. Tabellen nedenfor viser utvikling i regnskap på tjenesteområdene. Den er lik med de regnskapstall som resultatenhetene forholder seg til gjennom året når de avgir prognoser. Det betyr at det ikke er tatt hensyn til sentralt førte fellesposter så som forsikringsordninger, overføringer til/fra bedrifter og enkelte føringer knyttet til pensjon og AFP. Tabellen har derfor avvikende tall sammenlignet med Regnskapsskjema 1B. Tjenesteområder (tall i 1000) Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Just. Bud Avvik 01 Barnehage og skole Barneverntjeneste Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende Sosialtjeneste Helsetjeneste Overføringer til trossamfunn Brannvesen Samferdsel Boligtiltak Fysisk bypl.,byggesak,oppmåling,landbruk Kultur Idrett Næring Bystyrets organer Administrasjon og fellesfunksjoner Øvrige tjenesteområder SUM Samlet underskudd i avdelingene er på 78,9 mill og svarer til et negativt avvik på 0,9 % av bruttobudsjettet. Til sammenligning ble det i 2007 registrert et positivt avvik 53,2 mill. KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Driftsregnskapet Driftsresultat Bergen kommune hadde i 2008 et negativt brutto driftsresultat på -523,4 mill driftsinntekter fratrukket driftsutgifter. Justert for sum eksterne finanstransaksjoner samt reversering av avskrivningene, viser regnskapet et negativt netto driftsresultat på -62,5 mill. Etter bruk av avsetninger(558,2 mill), overføringer til investeringsregnskap(188,5 mill) og netto avsetning til fond (307,2 mill), er Bergen kommunes driftsregnskap for 2008 i balanse. Tabellen nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat og hvordan dette er anvendt. Netto driftsresultat kan benyttes til driftsfinansiering av investeringer (dvs. overføring til investeringsregnskapet) og netto avsetninger i driftsregnskapet. Kommuneloven setter krav om at løpende drift ikke kan finansieres ved bruk av lån eller andre kapitalinntekter. Netto avsetn. og ovf. til investeringsregnskapet (tall i 1000) Til fin. av utgifter i investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års underskudd Avsetning til fond Avsatt til likviditetsreserven Regnskapsmessig overskudd Brutto avsetninger / overskudd Bruk av fond Bruk av tidligere års overskudd Bruk av likviditetsreserve Regnskapsmessig underskudd Bruk av avsetninger / underskudd Netto driftsresultat

17 Netto avsetninger er negativ, altså er bruk av avsetninger er større enn avsetninger i årets regnskap. Avsetningen til fond på 307,2 mill er i hovedsak udisponert overskudd fra 2007, avsetning til dekning av fremtidige pensjonsmerutgifter, mindreforbruk vedrørende statlige øremerkede tiltak innen grunnskoleundervisning, barnehager, psykiatri og samferdsel, ulike etableringstilskudd, noe klientmidler samt særskilte avsetninger gjort i byrådssak 1477/08. Driftsinntekter Driftsregnskapet hadde i 2008 samlede driftsinntekter på 12,4 mrd. som er en økning på 6 % fra Utvikling i utgiftsarter (tall i mill) Just. budsj Inntekts- og formueskatt 4 681, , , , ,6 Rammetilskudd fra staten 1 439, , , , ,2 Eiendomsskatt 362,1 367,1 320,8 328,0 328,3 Brukerbetaling 526,4 516,5 552,9 596,4 581,4 Andre salgs og leieinntekter 818,3 890,0 950,3 972,0 930,7 Lønnsrefusjon fra trygdeforv. 324,4 314,3 323,8 359,7 175,5 Overføringer med krav til motytelser 1 104, , , , ,4 Andre statlige tilskudd 723,9 835, , , ,7 Overføringer fra særbedrifter 128,8 145,2 58,5 56,0 68,8 Øvrige inntekter/overføringer 29,6 32,2 37,3 30,1 32,8 Sum driftsinntekter: , , , , ,4 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. - inngår i komm. tj. prod. Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj. prod. Overføringer/fordelte utgifter Avskrivninger Frie inntekter (skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt) viser samlet en merinntekt på ca 2,3 mill i forhold til justert budsjett. Skatteinntektene viste mindreinntekter på ca 23,7 mill, men dette ble mer enn kompensert for i form av lavere trekk på inntektsutjevningen (ca 22 mill), som blir ført på rammetilskuddet, og en ekstra utbetaling av rammetilskudd (skjønnsmidler for mvakompensasjon og andre særskilte forhold) i desember (ca 4 mill). Lønnsrefusjoner fra trygdeforvaltningen har i 2008 hatt en vekst på 11,1 %. Dette samsvarer med vekst i utgifter til lønn og sosiale utgifter som i sammen periode har vært 12,9 %. I perioden er samlet sykefravær redusert med 0,2 pst. Veksten i posten andre statlige tilskudd er i hovedsak forklart ved barnehagesatsingen som har fortsatt i Overføring fra særbedrifter viser 12,8 mill mindre enn budsjettert. Hovedandelen av dette skyldes lavere overføring av mva-refusjon knyttet til investeringer i BBB KF enn budsjettert. Driftsutgifter Sum driftsutgifter viser 12,9 mrd og er en økning på 11,1 % fra Utvikling i inntektsarter (tall i mill) Just. budsj Lønn og sosiale utgifter 5 256, , , , ,7 Kjøp av varer og tj. - inngår i komm. tj. prod , , , , ,8 Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj. prod , , , , ,0 Overføringer/fordelte utgifter 1 171, , , , ,2 Avskrivninger 176,6 196,1 401,0 473,7 469,9 Sum driftsutgifter: 9 630, , , , ,6 17 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Vekst innenfor utgifter til lønn og sosiale utgifter kan i hovedsak forklares ved størrelsen på årets lønnsoppgjør, økte utgifter til pensjon samt at en innenfor enkelte sektorer som for eksempel hjemmesykepleie, tilbud til utviklingshemmede og barnehage har hatt økt aktivitet. Det siste punktet gir seg også utslag på utgiftene til kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon - private barnehager. Økning i utgiftsartene overføringer/fordelte utgifter må sees i sammenheng med reduksjon innenfor artene kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon. Som

18 følge av KOSTRA-tilpasning er det fra 2008 gjort endring i bruk av arter knyttet til føring av internhusleie og avkastningskrav BKB. Finansinntekter/-utgifter Netto finanstransaksjoner i 2008 ble på -12,8 mill. Dette er et positivt avvik på 17,3 mill sammenlignet med justert budsjett (-30,1 mill). Inntekts- og formueskatt Rammetilskudd fra staten Eiendomsskatt Brukerbetaling Andre salgs og leieinntekter Lønnsrefusjon fra trygdeforv. Overføringer med krav til motytelser Andre statlige tilskudd Overføringer fra særbedrifter Øvrige inntekter/overføringer Eksterne finanstransaksjoner (tall i mill) Just. budsj Renteinntekter og utbytte 509,8 698,7 586,4 792,6 784,6 Mottatte avdrag på lån 3,5 3,9 3,5 3,1 3,2 - Renteutgifter og låneomkostninger 509,4 522,5 479,9 550,4 560,1 - Avdrag på lån 98,3 96,9 239,1 250,4 251,1 - Utlån 5,7 6,4 6,5 7,7 6,7 Resultat eksterne finanstransaksjoner -100,1 76,8-135,6-12,8-30,1 Investeringsregnskapet Bykassens investeringsregnskap omfatter investeringer som gjennomføres i regi av Bergen kommunale bygg og i varierende grad av den enkelte byrådsavdeling. Bergen kommunale bygg (BKB) har hatt ansvar for stort sett alle investeringer knyttet til skoler, barnehager, sykehjem, omsorgsboliger, kulturbygg, idrettsbygg og administrasjonslokaler. Investeringer i regi av byrådsavdelingene er knyttet til vann og avløp, kommunale veier, grønn prosjektering, byfornying, idretts- og nærmiljøanlegg, enkelte kulturinvesteringer og IKT-investeringer. Kommunale investeringer som ikke inngår i bykassens investeringsregnskap er i hovedsak boliginvesteringer i regi av Bergen bolig og byfornyelse (BBB). Investeringsbudsjettet for 2008 er oppbudsjettert med tidligere års ubrukte investeringsmidler. 18 Tabellen nedenfor viser brutto investeringsutgifter for bykassen i 2007 og 2008 samt justert investeringsbudsjett (inkl. tidligere års ubrukte midler) for KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Brutto investeringer pr. tjenesteområde (tall i mill.) Regnskap Regnskap Justert budsjett Barnehage og skole 329,7 382, ,8 Barneverntjeneste 1,8 0,8 2,6 Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende 184,0 117,8 271,4 Sosialtjeneste 1,1 4,1 7,3 Helsetjeneste 3,9 4,9 6,8 Overføringer til trossamfunn 77,7 32,8 32,8 Brann og feiervesen 90,0 10,8-2,6 Samferdsel 156, ,4 911,6 Boligtiltak 2,4 0,0 17,9 Fysisk byplanlegging, byggesak, oppmåling, landbruk 8,7 23,7 119,8 Arbeidsmarkedstiltak 0,0 0,0 0,0 Kultur 16,3 13,8 66,2 Idrett 134,5 108,6 277,5 Næring 1,3 10,0 37,1 Bystyrets organer 0,0 0,0 0,0 Administrasjon og fellesfunksjoner 78,4 84,2 165,0 Sentrale forvaltningstjenester 0,7 0,1 4,6 Vann og avløp 126,2 227,4 506,7 Overføring til/fra bedrifter 7,8 20,9 43, , , ,2 Detaljer knyttet til investeringene er omtalt under den enkelte byrådsavdeling.

19 Balanseregnskapet se også noter til regnskapet Anleggsmidler Bykassen har anleggsmidler til en bokført verdi av 24,3 mrd. Av dette utgjør faste eiendommer og anlegg så som veier, parker, idrettsanlegg og tekniske installasjoner 8,7 mrd., aksjer, andeler og pensjonsmidler 13,2 mrd. og utlån 1,8 mrd. Anleggsmidlene er de minst likvide av kommunens eiendeler. Pensjonsmidler som har økt med vel 1,2 mrd. fra 2007 til Pensjon er nærmere omtalt i note 9 til årsregnskapet. Anleggsmidler (tall i 1000) Fast eiendom og anlegg Utstyr, maskiner m.m Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler De vesentlige endringen i tabellen fra 2006 til 2007 skyldes at Bergen Bygg og Eiendom KF ble fra fusjonert inn i bykassen med tilhørende effekt for postene Fast eiendom og anlegg og Utstyr, maskiner m.m. og Utlån. En del av kommunens faste eiendommer/bygningsmasse er regnskapsført i Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB). Langsiktig lånegjeld Bykassen langsiktige gjeld pr var ca kr 6,7 mrd. Dette er en økning på kr 0,9 mrd sammenlignet med året før. Økningen ligger hovedsakelig innenfor ikke-avgiftsfinansiert område. Langsiktig lånegjeld (tall i mill) Lånegjeld pr Fusjon BBE KF pr Overtatt lån fra Bydrift Bergen KF Betalte avdrag i året Ekstraord. innfrielser - formidlingslån Bruk av avdragsavsetninger Åpningsbalanse KFer Nye lån fra lånefondet Endringer i ubrukte lånemidl.- formidlingslån Langsiktig lånegjeld pr Lån til investeringsformål ble tatt opp i sertifikat-, obligasjons- og gjeldsbrevmarkedet. Veid gjennomsnittlig innlånsrente til bykassen ble 5,7 % p.a. regnet av gjennomsnittlig langsiktig gjeld. Etter at det er tatt hensyn til inntekter av rentesikringsinstrumenter ble gjennomsnittlig innlånsrente 5,1 % p.a. Gjennomsnittlig rentebindingstid for innlån til lånefondet samt rentesikringsinstrumenter, ble i løpet av året ytterligere redusert med 0,7 år til 2,4 år. Så lav rentebinding på gjelden er nær grensen av det finansreglementet tillater. 19 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Likviditet Kommunens likviditet ble noe svekket i Pr utgjorde innskuddet på kommunens konsernkonto i banken -68 mill. I tillegg var det plassert mill i ihendehaverobligasjoner. Utover dette hadde kommunen pr vedtatte, men ikke opptatte lån på 683 mill til ikkegebyrfinansierte investeringsformål og 244 mill til gebyrfinansierte investeringsformål. (Dette var en betydelig nedgang fra året før da tilsvarende beløp henholdsvis var mill og 247 mill.)

20 Foto: Magnus Skrede 20 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Svekkelsen av likviditeten vises også ved at bykassen tok opp lån for 657,6 mill ut over det som ble brukt til finansiering av investeringer. Beløpet utgjør lånefondets kontantoverskudd i fjor og fremgår av lånefondets regnskap. Bundne drifts- og investeringsfond utgjorde i alt 609 mill, og netto kortsiktig gjeld ble redusert med mill til 116 mill. (Det er ikke tatt hensyn til premieavvik for pensjon). For nærmere opplysninger vises det til byrådets kommende rapport om kommunens finansforvaltning i Kommunale garantier for lån Totalt garantiansvar pr var mill. Garantiforpliktelser (tall i mill) Barnehageformål Boligformål Helseformål Kulturformål Idrettsformål BKK AS BiR AS Bergen Bompengeselskap a.s Diverse formål Sum

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen Presentasjon av regnskapsresultatet for 2008 Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen 1 Driftsresultat 2008 (alle tall i hele millioner) Tall i hele mill Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Vedtatt budsjett 2010

Vedtatt budsjett 2010 Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Bystyrets budsjettvedtak

Bystyrets budsjettvedtak Bystyrets budsjettvedtak 3.1 Talloversikter ifølge gjeldende budsjettforeskrifter Budsjettskjema 1A Budsjettforslag 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -5 543 914 000-5 240 719

Detaljer

Byrådssak /10. Dato: 18. januar Byrådet. Oppgaver og ressursbruk: Utviklingstrekk SARK

Byrådssak /10. Dato: 18. januar Byrådet. Oppgaver og ressursbruk: Utviklingstrekk SARK Dato: 18. januar 2011 Byrådssak /10 Byrådet Oppgaver og ressursbruk: Utviklingstrekk 2000-2009 RUHN SARK-121-201000253-70 Hva saken gjelder: Byrådet legger i tråd med vedtakspunkt 2 i B-sak 205/09 "Oppgaver

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder /15 Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder FRWE ESARK-1212-201516130-37 Hva saken gjelder: I denne saken fremmer bystyredirektøren

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

REGNSKAP 2016 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

REGNSKAP 2016 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT REGNSKAP 2016 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Netto driftsresultat 2014-2016 Tall i mill Regnskap Regnskap Regnskap 2014 2015 2016 Sum driftsinntekter 17 905 19 249 20 550 Sum

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Drammen bykasse Foreløpig regnskap 2016 Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Driftsoverskudd i 2016 på 186 millioner kroner o Drammen bykasses foreløpige driftsregnskap for 2016 viser et netto

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Hva saken gjelder: Saken gjelder nærværet i Bergen kommune for 2014 og årlig utvikling i sykefraværet.

Hva saken gjelder: Saken gjelder nærværet i Bergen kommune for 2014 og årlig utvikling i sykefraværet. 6 /15 Hovedarbeidsmiljøutvalget Oversikt over nærværet i Bergen kommune for HEBE ESARK-0766-200816146-37 Hva saken gjelder: Saken gjelder nærværet i Bergen kommune for og årlig utvikling i sykeet. Tabell

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2016

RÅDMANN. Nøkkeltall 2016 RÅDMANN Nøkkeltall 2016 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 11 møter 175 saker Formannskapet 13 representanter 28 møter 162 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60.

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.03.2012 Deres dato 15.01.2012 Vår referanse 2012/1127 331.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD DOLSTAD MENIGHETSRÅD ÅRSREGNSKAP 2016 1 Innholdsfortegnelse: Driftsregnskap 2016... 3 Investeringsregnskap 2016... 4 Balansen 2016... 5 Note 1 Regnskapsprinsipper... 6 Note 2 Bruk og avsetning fond...

Detaljer

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2017 /økonomiplan i bystyrets organer: fordeling av tjenesteområder mellom komiteene

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2017 /økonomiplan i bystyrets organer: fordeling av tjenesteområder mellom komiteene /16 Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2017 /økonomiplan 2017-2020 i bystyrets organer: fordeling av tjenesteområder mellom komiteene FRWE ESARK-1212-201612918-16 Hva saken gjelder: I denne saken

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Årsbudsjett 2010 - Økonomiplan 2010-2013, fordeling av tjenesteområder mellom komiteene

Årsbudsjett 2010 - Økonomiplan 2010-2013, fordeling av tjenesteområder mellom komiteene Dato: 21. september 2009 FORUTV /09 Forretningsutvalget Årsbudsjett 2010 - Økonomiplan 2010-2013, fordeling av tjenesteområder mellom komiteene FRWE BYST-1212-200906877-18 Hva saken gjelder: Byrådets forslag

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Byrådets forslag til Bergen kommunes budsjett for 2015 og økonomiplan : fordeling av tjenesteområder mellom komiteene

Byrådets forslag til Bergen kommunes budsjett for 2015 og økonomiplan : fordeling av tjenesteområder mellom komiteene /14 Byrådets forslag til Bergen kommunes budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018: fordeling av tjenesteområder mellom komiteene FRWE ESARK-1212-201417117-15 Hva saken gjelder: Byrådets forslag til årsbudsjett

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 Regjeringen satser på lokal velferd Oppvekst, helse, pleie og omsorg Samlede inntekter over 300 mrd. kr Reell inntektsvekst 28,6 mrd. kr fra og med

Detaljer

Hovudoversikter. Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett

Hovudoversikter. Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Hovudoversikter Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 574 5 528 5 789 5 789 5 789 5 789 Andre salgs-

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksframlegg REGNSKAP 2010 FOR RINDAL KOMMUNE Arkivsaknr: Saksbehandler: 11/372 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 27.04.2011 016/11 Kommunestyret 04.05.2011 018/11

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015 RÅDMANN Nøkkeltall 2015 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 12 møter 236 saker Formannskapet 13 representanter 27 møter 139 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

Kjente utfordringer. Konsekvenser av fylkesmannens vedtak Overføring fra BKK Eiendomsskatt

Kjente utfordringer. Konsekvenser av fylkesmannens vedtak Overføring fra BKK Eiendomsskatt 1 Kjente utfordringer Konsekvenser av fylkesmannens vedtak Overføring fra BKK Eiendomsskatt 2 Konsekvenser av fylkesmannens lovlighetsvedtak Regnskapsføring av utbytte fra BKK Summen av utbytteinntekter

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Drammen kommunes lånefond. Årsberetning og regnskap 2007

Drammen kommunes lånefond. Årsberetning og regnskap 2007 Drammen kommunes lånefond Årsberetning og regnskap 2007 Rådmannen i Drammen 03.04.2008 Drammen kommunes lånefond årsberetning 2007 I henhold til bystyrets budsjettvedtak for 2004 er Drammen kommunes lånefond

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram

Frogn kommune Handlingsprogram Frogn kommune Handlingsprogram 2017-2020 Rådmannens forslag 27. oktober 2016 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Hovedoversikter Driftsbudsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 955 5 928 5 698 5 698 5 698 5 698 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015 16/55?- lb Høgskolen i Hedmark SREV34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 215 Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Eksamensdato: 15. desember 215 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrlst: 8. januar

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Hva saken gjelder: Vedlagt følger nærværet i Bergen kommune for 3. kvartal 2012. I tillegg fremstilles den kvartalsvise utviklingen i sykefraværet.

Hva saken gjelder: Vedlagt følger nærværet i Bergen kommune for 3. kvartal 2012. I tillegg fremstilles den kvartalsvise utviklingen i sykefraværet. 5/13 Hovedarbeidsmiljøutvalget Oversikt over nærværet i Bergen kommune for 3. kvartal 2012 HEBE ESARK-0766-200816146-23 Hva saken gjelder: Vedlagt følger nærværet i Bergen kommune for 3. kvartal 2012.

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Balanse. Sum eiendeler 35.671.599.860 32.335.811.077 31.815.762.534

Balanse. Sum eiendeler 35.671.599.860 32.335.811.077 31.815.762.534 Balanse Noter Regnskap ~FusjonsbaIanse Regnskap 2011 01.01.2011 31.12.2010 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 12.377.969.573 9.911.231.621 9.631.910.278 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

På de neste sidene får du eksempler på hvordan pengene kommer innbyggerne tilgode gjennom de ulike livsfasene. God lesning!

På de neste sidene får du eksempler på hvordan pengene kommer innbyggerne tilgode gjennom de ulike livsfasene. God lesning! BUDSJETT FOR alle På de neste sidene får du eksempler på hvordan pengene kommer innbyggerne tilgode gjennom de ulike livsfasene. God lesning! Følg tidslinjen >>> Budsjett for de yngste BESØKER BABYER Kortere

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2014 2017 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer