Smertebehandling av rus- og medikamentmisbrukere. Ulf E. Kongsgaard Rikshospitalet Radiumhospitalet HF
|
|
- Alexander Holte
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Smertebehandling av rus- og medikamentmisbrukere Ulf E. Kongsgaard Rikshospitalet Radiumhospitalet HF
2 Hva tenker du først på? Stoffmisbruker som er henvist pga kroniske smerter
3 Eller Pasienter med kroniske smerter som er / blir medikamentmisbrukere
4 Toleranse Stoffmisbruker Misbruk Smertelindring Opioider Misbruker Avhengighetssyndrom Smerte Abstinens Narkotika
5 Kvinne, 38 år. Ca. cervix recidiv Lokalavansert tumor med innvekts i tarm og blære. Tarmfistler. Økende smerter over 4 mndr. Bruker Dolcontin 120 mg + 88 mg mg. Morfin mixt. 40 mg v.b. Durogesic 100 μg/t Paracet 1 g x 4 Neurontin 600 mg x 3 Det er planlagt en bekken eksentrasjon
6 Kvinne, f. 52 Ca. mamma Gjennomgått kjemoterapi, nå planlagt ablatio Whiplash i > kroniske smerteproblemer Røker 20 sigaretter, moderat med alkohol Men: Vival 5 mg, 6 tabletter (30 mg) x 2 Imovane 5 mg, 8 tbl (40 mg) til natten Fortralin 8 tbl x 2-3 daglig Paracet/Ibux vb
7 Mann, f. 54 Sarcom hø overarm Heroinmisbruker i 10 år. Nå i et avenningsprogram ; metadon 60 mg x 2, men mulig forbruk av diverse stoffer (heroin?) og medikamenter. Fått kjemoterapi og brukt cannabis (privat innkjøp) mot kvalme. Planlagt operasjon på overarm, mulig amputasjon. Gir uttrykk for betydelig smerter preoperativt.
8 Cannabis Sativa (hashisj, mariuana, dagga, ganja, etc) brukt i flere tusen år beskrevet på Egyptisk papyrus, leirtavler fra Assyria. innført som medisin til Storbritania på midten av 1800-tallet av O Shaugnessy akseptert i stor grad i 70 år brukt av dr Russel Reynolds, Dronning Victorias livlege: in almost all painful maladies, Indian hemp is by far the most useful of drugs
9 Stoff- og medikamentmisbruk - terminologi Toleranse Fysisk avhengighet Medikamentmisbruk Pseudoavhengighet
10 Medikamentmisbruk - terminologi Toleranse er et vanlig fysisk fenomen ved kronisk opioid bruk som vil kunne medføre at en større dose av opioidet er nødvendig for å oppnå samme grad av smertelindring.
11 Medikamentmisbruk - terminologi Fysisk avhengighet vil utvikles ved kronisk opioid bruk. Reduser dosen langsomt for å unngå abstinens-symptomer.
12 Medikamentmisbruk - terminologi Narkomani er en psykisk avhengighet av et opioid for å oppnå andre effekter enn smertelindring. Narkomani forekommer sjelden hos kreftpasienter som tar opioider for å få kontroll over sine smerter.
13 Medikament avhengighet ( substance dependence ) foreligger i følge DSM-IV når minst tre av følgende 7 forhold foreligger: 1. Behov for større dose for å oppnå samme effekt eller betydelig redusert effekt ved tilførsel av samme dose (toleranse) 2. Abstinens-symptomer ved redusert eller avbrutt tilførsel 3. Inntak av større mengde eller over lengre tid enn det som var avtalt 4. Varig ønske om eller mislykkede forsøk på å redusere eller kontrollere inntak 5. En stor del av tiden brukes til å anskaffe, konsumere og komme seg etter bruk av medikament 6. Viktige sosiale aktiviteter (sosialt, yrkesmessig, fritidsinteresser) oppgis eller reduseres på grunn av medikament bruk 7. Fortsatt bruk tross kunnskap om at det har forårsaket
14 Dette svarer til det WHO i ICD-10 betegner avhengighetsyndrom. Essensen i WHO-forståelsen av medikament avhengihetsyndromet er at individet har et sterkt ønske om å ta medikamentet og har vansker med å kontrollere bruken. Uttrykket avhengihetssyndrom brukes av WHO Expert Committee on Drug Dependence også i 1998, men nå med den meget viktige reservasjon at hos pasienter som behandles med opioide analgetika vil både toleranse og abstinenssyndrom være obligate fenomen og ikke symptom på medikamentavhengighet.
15 Både WHO og DSM-IV skiller tydelig mellom medikament avhengighetsyndromet og medikament misbruk. For diagnosen misbruk krever DSM-IV minst ett av følgende: 1. Gjentatt bruk av medikament som fører til at individet mislykkes med å oppfylle sine forpliktelser på skole, i arbeid eller hjemme 2. Gjentatt bruk av medikament i situasjoner som medfører risiko for fysisk skade 3. Gjentatte kontakter med politi og rettsvesen 4. Fortsatt bruk tross pågående eller tilbakevendende problemer
16 Medikament misbruk ( drug abuse ) defineres av WHO som vedvarende eller periodisk overdreven (utilbørlig) bruk av medikament som ikke er i samsvar med akseptert medisinsk praksis. Uttrykket addiction (= narkomani ) har ikke vært brukt av WHO etter 1964
17 Avhengighetssynderom (AS) = Drug dependence Hos pas som behandles med opioide anlagetika vil både toleranse og abstinens være obligate fenomener og ikke være symptomer på medikamentavhengighetssyndrom Medikamentmisbruk (MM) = Drug abuse MM = Vedvarende eller periodisk overdrevet (utilbørlig) bruk av medikamenter som ikke er i samsvar med akseptert medisinsk praksis (Narkomani = addiction har ikke vært i bruk av WHO etter 1964) Både WHO og DSM-IV skiller tydelig mellom AS og MM
18 Misbruk * Omgivelser Biologi * Medikamenter
19 Søvnforstyrrelse Sekundære plager Medikament avhengighet Smerte Misbruk Depresjon Angst Uførhet Øket stress Forsterkende syklus av smerte og misbruk
20 Søvnforstyrrelse Sekundære plager Medikament avhengighet Smerte Misbruk Depresjon Angst Uførhet Øket stress Forsterkende syklus av smerte og misbruk
21 Søvnforstyrrelse Sekundære plager Medikament avhengighet Smerte Misbruk Depresjon Angst Uførhet Øket stress Forsterkende syklus av smerte og misbruk
22 Smerte misbruk glidende overgang? Pasient Misbruk Pasient Smerte Pasient
23 Ulike grupper pasienter Kronisk ikke-malign smerter Akutt (og perioperativ) smerte Kreftpasienter med progredierende sykdom
24 Stoff- og medikament misbruk Alkohol Opioider Heroin, morfin, metadon etc. Sentralstimulerende Cocain, amfetamin Euforika Cannabis GHB Hallucinogener LSD PSP Sedativa Benzodiazepiner, babiturater, hypnotika
25 Smertebehandling hos medikament(mis)brukeren Stoff- og medikamentmisbruk Et utfordrende problem i klinisk medisin Rammer opp til 10% av den voksne populasjon Prevalens høyere i noen grupper Avhengighet hos smertepasienter usikker? Tillit er fundament for forhold mellom pasient og behandler Sammensatt Utfordrende Frustrerende
26 Idielt bør pasienten kunne skille klart mellom: Smerter Angst Andre former for psykologisk stress
27 PCA Hva med PCA hos pasienter som er kroniske opioidbrukere?
28 Betingelse for success med PCA? En såkalt feedbackloop eksisterer som Når smerter er tilstede vil pasienten bruke mer analgetika Når smertene er redusert vil pasienten bruke mindre analgetika Er denne loopen intakt?
29 Feed-back loop Smerteopplevelse Justering av Analgetika- Dosering Smerteopplevelse Hvorfor ikke bare gi litt mer?
30 Varselsignaler Gjentatte ø.hj. konsultasjoner Mistet eller frastjålet resepter Behov for tidlig reiterering Setter helsepersonell opp mot hverandre Økede doser Bruker analgetika for andre grunner enn smerter; søvn, avslapping osv
31 Behandlingsstrategi må vurdere: Er pasienten tidligere misbruker? (for hvor lenge siden?) Er pasienten en aktiv misbruker nå? (hvilket medikament?) Bruker pasienten opioider? (hvilket opioid og hvilken dose?) Hva er smertenivå nå? (og smertetype?) Forventes en økning i smertenivå under behandlingen?
32 Generell behandlingsplan Tverrfaglig tilnærming Vurdering Behandlingsplan Etabler et pasientforhold basert på empatisk lytting og aksept av pasientens redegjørelse Bruk non-opioider og ikke-medisinske intervensjoner der det er mulig Vurder toleranse, administreringsvei og medikamentvarighet
33 Generell behandlingsplan Tverrfaglig tilnærming Vurdering Behandlingsplan Etabler et pasientforhold basert på empatisk lytting og aksept av pasientens redegjørelse Bruk non-opioider og ikke-medisinske intervensjoner der det er mulig Vurder toleranse, administreringsvei og medikamentvarighet
34 Grensesetting 90%+ av pasienter trenger ikke streng grensesetting De fleste pasienter har sine egne interne regelsett For resten ~10%, strenge grenser helt nødvendig Kontrakter, urinprøver, kontrollert dosering
35 Generell behandlingsplan Behandlingsplan Skriftlig kontrakt?
36 Forslag til kriterier for å bruke skriftlig kontrakt Repeterte episoder med brudte avtaler (noncompliance) Bevis for ulovlig stoff/medikament eller eksessivt alkohol bruk Tidligere dommer for medikament/stoffsalg eller smugling Deltager i et metadonprogram
37 Kronisk non-maligne smerter Tidligere stoffmisbruk i sykehistorien blir av mange regnet som en kontraindikasjon for bruk av opioider Generalt akseptert at perorale opioider er riktig hos en liten grupper av kroniske smertepasienter Problem med iatrogent medikamentmisbruk Mange pasienter opplever neuropatiske smerter
38 Bruk av opioider for kroniske non-maligne smerter Kamp mot medikamen- (mis)bruk Tragedie av unødvendig smerter
39 Bruk av opioider for kroniske non-maligne smerter Kamp mot medikament- (mis)bruk Tragedie av unødvendig smerte
40 Bruk av opioider for kroniske non-maligne smerter Opioider er viktig medikamentgruppe Pasienter med smerte, inkludert de med misbruk eller misbrukspotensiale må ha tilgang til behandling Opioider kan misbrukes Lovverk, helsemyndigheter, og helsearbeidere må arbeide å demme opp for dette alvorlige problemet Behov for balanse
41 Smertebehandling hos kreftpasienter Slow-release opioid, oralt Hva med gjennombrudsmerter?
42 Blokader Kan hindre afferente impulser fra tumor Kan blokere nociceptorer fra metastaser Kan blokere neuropatisk smerte - kan ikke hindre abstinens!
43 Kreftsmerter og medikament/stoffmisbruk Risko for misbruk (iatrogen narkomani) er lavere Håndtering kan likevel være vanskelig: Evne til å skille mellom smerter, angst og stress Pseudoaddiction
44 Stoffmisbrukere kan også få kreft!
45 Mann, 46 år. Larynxcancer med skjelett- og bløtdelsmetastaser. Mangeårig blandingsmisbruker: heroin, amfetamin, etc Morfin s.c. > 2000 mg pr døgn Dolcontin 500 mg x 3 Durogesic 300 µg/t Morfin mixt. 200 mg v.b. I tillegg: Sobril Sarotex Lyrica
46 Kvinne, 38 år Cervixcancer, recidiv av lungemetastaser Innvekst i plexus brachialis og i thoraxvegg Amfetamin 0,5 1 g rectalt eller pr os. Behov for opioider +
47 Pseudoavhengihet Drug seeking behavior kan representere underbehandling av smerte Økende smerter Utilstrekkelig lindring Logistiske problemer
48 Noen avsluttende anmerkninger Det er fremedeles en viss stigmatisering av pasienter som bruker opioider Det er en risiko for å underbehandle smertene Forvent høye VAS-score Det kan være nødvendig å identifisere/håndtere to problemer samtidig
49 Prinsipper for behandling av smertepasienter med medikament/stoff-misbruk Forbered deg på å diagnostisere og behandle to alvorlige problemer samtidig: vedlikehold av basalt medikamentbehov, og kontroll av smerter Diskuter behandlingsplan med pasienten tidlig, og repeter den ofte Gjør det klart for pasienten at han/hun vil få en vedlikeholdsdose uavhengig av rapport om smerter
50 Prinsipper for behandling av smertepasienter med medikament/stoff-misbruk Gi tillegg av korttidsanalgetika for akutte smerter Gi alltid et ikke-opioid som basis (lokalanestesi, NSAIDs, paracetamol osv) for å ta smertetopper hvis mulig Forvent rapporter om høye smertescore. Ikke baser deg på dem for å gi optimal smertedbehandling Vær klar over at detoksifisering ikke er et mål i perioden for akutt forverring av smerten
51 Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Subutex (buprenorfin) Metadon
52 Buprenorfin Antagonist/agonist med sterk binding til my-reseptorene. Temgesic Injeksjon og resorbitablett LAR pasientene substitueres med opptil 32 mg hvert 2. døgn Vanlig smertebehandling 0,2-0,4 mg Gir en pågående opioid-antagonisme andre opioider redusert effekt? Bør ungåes siste 2 døgn før kirurgi?
53 Metadon Syntetisk opioid Ren agonist Toleranseutvikling? Peroralt og ev. i.v.
54 Pasienter i LAR Pasientene har ofte klare meninger selv om sine behov Spesielt engstelig for abstinens Obs blandingsmisbruk Kan ev kontakte lokale LARsentra, ikke minst for å sikre videre oppfølging
55 LAR
56 Fagblad/tidsskrift Rus & Avhengighet Folket Mot Rusgift Mot Stoff Tyristikka Et fag- og debattblad for alle som er interessert i rusfeltet Avis med rus som hovedarbeidsområde Ruspolitisk tidsskrift Tidsskrift for landsforeningen mot stoffmisbruk Et tidsskrift fra Tyrilistiftelsen Brukerorganisasjoner/debattforum metadon.no Selvstendig nettsted med diskusjons forum, nyheter og mer for LAR Metadon forum Power of Women Marborg RIO Narkoman.net FHN.no aktive rusavhengige Diskusjonsforum og linker spesielt for oss Eget nettsted for jenter som er i bruker metadon eller subutex Brukerforening for LARiNord Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon En side om narkotika, behandling og kriminalitet Foreningen for Human Narkotikapolitikk, brukerforening for tidligere- og
57
58
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer
DetaljerOpioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast
Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres
DetaljerVurdering og behandling av smerte ved kreft
Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte
DetaljerSubjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget
SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte
DetaljerSmertebehandling hos rusmisbrukere
Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:
DetaljerSubstitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:
Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Utfordringer i møte med den opiatavhengige Medisinskfaglig rådgiver Peter Krajci Avdeling spesialiserte poliklinikker (ASP) Klinikk rus og avhengighet
DetaljerArne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten
Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt
DetaljerForskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO
Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO LAR-konferansen 2018 Bakgrunn Smerter, angst og søvnproblemer er vanlig forekommende tilstander
DetaljerLegemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre
Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende
DetaljerPRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS
PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerTotal pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerUtfordringer ved pleie og behandling av narkomane
Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling
DetaljerPalliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi
DetaljerHvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)
Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom
DetaljerWHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol
Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerGrunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014
Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter
DetaljerBenzodiazepiner til nytte og besvær. Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin
Benzodiazepiner til nytte og besvær Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin Middel Salgsnavn Dosering EKV Indikasjon t Benzodiazepinlignende legemidler registrert
DetaljerForebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor
Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme
DetaljerSmertebehandling Lindring under midnattsol
Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger
DetaljerRusmiddelmisbrukeren -
Rusmiddelmisbrukeren - anestesimessige og etiske utfordringer Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Opioidavhengige pasienter Rusmiddelmisbrukere Smerter ved kreftsykdom Kronisk ikke-
Detaljer23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.
23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig
DetaljerVanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer
Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Farmasidagene, 6. november 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter for rus og avhengighetsforskning,
DetaljerPasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre
Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre Primærmedisinsk uke, 21. oktober 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL
VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL INSTANYL NESESPRAY MOT GJENNOMBRUDDSSMERTER VED KREFT KJÆRE LEGE Vennligst les og gjør deg kjent med følgende informasjon før
DetaljerMOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?
MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse
DetaljerNasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»
Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet
DetaljerSmertebehandling hos rusmisbrukere
Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerSmertebehandling hos rusmisbrukere
Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk 3. november 2015 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling
DetaljerHvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS
Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Opioidavhengige pasienter Rusmiddelmisbrukere Smerter ved kreft Kronisk
DetaljerHeroinassistert behandling- Kunnskapsgrunnlag og forskningsspørsmål
Heroinassistert behandling- Kunnskapsgrunnlag og forskningsspørsmål Thomas Clausen Senterleder - SERAF Professor (Dr. med) thomas.clausen@medisin.uio.no Oslo; 2018 facebook.com/serafnorge twitter.com/serafnorge
DetaljerEn brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar
> En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23
DetaljerUnge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem?
Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem? 10. Nasjonale LAR-konferanse 16. oktober 2014 Ivar Skeie Sykehuset Innlandet Senter for rus- og avhengighetsforskning,
DetaljerVanedannende Legemidler
Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka
DetaljerAldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?
Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL
VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL INSTANYL NESESPRAY MOT GJENNOMBRUDDSSMERTER VED KREFT Kjære lege Vennligst les og gjør deg kjent med følgende informasjon før
DetaljerLAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21
DetaljerLAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK NOV.
LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK 2016. 8-9.NOV. LAR-legemiddelassistert rehabilitering ANSVARET FOR LAR PASIENTER I FINNMARK BLE OVERFØRT FRA UNN-TROMSØ JANUAR 2016 TIL VPP-RUSTEAM I
DetaljerHva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær
Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål November 2012 Hans Olav Fekjær Avhengighet er et ord i dagligtalen Vi føler oss avhengige av mange ting På rusfeltet stammer begrepet avhengighet fra teorien
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerHva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica
DetaljerRus i vegtrafikken Hallvard Gjerde
Rus i vegtrafikken Hallvard Gjerde Oslo Universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske fag Rus i vegtrafikken i Norge 1. Lover, retningslinjer og håndhevelse 2. Førere mistenkt av politiet for ruspåvirket
DetaljerTemadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus
Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med
DetaljerRus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams
Rus og førerkort - helsekrav Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Forskriftens krav Alle klasser: Vedlegg 1 2 nr. 5 jf. 3 og 4:
DetaljerHvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?
Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
DetaljerSmerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten
Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe
DetaljerMARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord
Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++
DetaljerNORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerDe 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase
De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,
Detaljeralgoritmer Harriet Haukeland
algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerAbstinens og avrusning når, hvor og hvordan
Abstinens og avrusning når, hvor og hvordan Solstrandkurset 2016 Eva Skudal Sjefslege, Stiftelsen Bergensklinikkene Spesialist i rus- og avhengighetsmedisin Rammer og begrep: Kjemisk utløst abstinens:
DetaljerÅrsaksforklaringer - teorier om rus og avhengighet (noen sentrale begreper)
Årsaksforklaringer - teorier om rus og avhengighet (noen sentrale begreper) Haugesund tirsdag 6. desember 2011; 10:00-11:45 Jørgen G. Bramness, professor, dr.med Forskningsdirektør ved Senter for rus og
DetaljerBergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.
Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring
DetaljerLindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase
Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
DetaljerParacetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn
Lindring i nord, UNN. Versjon VEILEDENDE KONVERTERINGSTABELL FOR OPIOIDER VED PALLIASJON jan 2016 Kodein / tramadol / buprenorfin Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere
DetaljerLegemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge
Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge Undervisning for IIIC høsten 2014 Sunniva E. Christiansen, LiS ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St.Olavs hospital Disposisjon Indikasjon og medisinsk
DetaljerAHUS-team. LAR Konferanse, November 2011 Renate Häger
AHUS-team LAR Konferanse, November 2011 Renate Häger AHUS-teamet er et tilbud til gravide med rus- og avhengighetsproblemer gravide i LAR gravide med alvorlige psykisk/psykiatriske lidelser.som er bosatt
DetaljerFørarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen
Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen Førarkortklassar Gruppe 1 eller dei låge klassane - Allmenne transportbehov det næraste vi komer på ein «menneskerett! AM145 Moped,
DetaljerMedisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness
Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede
DetaljerNO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell,
11.08.2017 NO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell, Janssen Cilag AS ønsker å informere om at Det europeiske legemiddelkontoret
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerSamtaler om beslutningstaking Tema. Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens
Samtaler om beslutningstaking Tema Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens motivasjon grunner for endring. Målvalg Drøfting av fordeler og ulemper
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
DetaljerKommunikasjon og smertelindring til pasienter med avhengighet
Kommunikasjon og smertelindring til pasienter med avhengighet Thomas Hovind Spesialsykepleier LAR-laben, Ruspoliklinikken NFSO-NSF kongress 18.04.2018 Hva er avhengighet? Avhengighetssyndrom er en biopsykososial
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR PASIENT
APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig
DetaljerSmertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten?
Smertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten? Fastlege, Re Legegruppe Leder, faggruppe for smertemedisin Trygve Skonnord Smertepasienten
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
Detaljer1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
DetaljerLAR Vestfold pr 29.05.15
LAR Vestfold pr 29.05.15 Rus- og psykiatriforum 29.05.15 Kjersti Skulstad-Johnsen og Hallbjørg Indgaard Bruu LAR Vestfold Sykehuset i Vestfold, Avdeling for rusbehandling Ansatte pr 01.04.15 18 personer
DetaljerLindrende behandling ved livets slutt
Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely
DetaljerBakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring
Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerRetningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken
Retningslinjer for for smertebehandling av nyfødte av nyfødte barn barn smertebehandling Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Retningslinjer for smertebehandling av nyfødte
DetaljerFørerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk
Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember 2013 Psykiske lidelser Medikamentbruk Fylkesmannens rolle i førerkortsaker Regelverk og retningslinjer Litt tall fra Aust-Agder Psykiske lidelser - hva omfattes
DetaljerDEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14
DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon
DetaljerRusmisbruk, behandling og brukerperspektiv
Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv - en deskriptiv studie av pasienter med rusutløst st psykose Tore Berge Hva handler studien om? Rusmiddelmisbruk før r rusutløst st psykose Rusbehandling før
DetaljerPromille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus
Promille Propille Like ille Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille-grenser 0,0 0/00 0,2 0/00 0,4 0/00 0,5 0/00 0,8 0/00
DetaljerFaglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir
Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir det uforsvarlig? Hva kan du gjøre? Hva må du gjøre? TSB
DetaljerPalliativ behandling av gamle
Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerÅ LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??
Living and dying in pain It doesn t have to happen World Hospice and Palliative Care Day 14.Oktober 2016 Janicke T. Bjercke Overlege Hospice Lovisenberg Å LEVE OG DØ MED SMERTER - DET BEHØVER IKKE SKJE
DetaljerSkadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering
Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Hvem er pasientene?
DetaljerDen globale overdoseepidemien - fokus på potente opioider
Den globale overdoseepidemien - fokus på potente opioider Thomas Clausen Senterleder - SERAF Professor (Dr. med) thomas.clausen@medisin.uio.no http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2014/
DetaljerFarmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi
Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1
DetaljerLAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness
1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet
DetaljerKunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer
Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Fanger faglige retningslinjer for rusfeltet opp hva sentrale teorier for forståelse av rusavhengighet sier er viktig i behandling av rusavhengighet?
DetaljerRus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017
Rus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017 Overlege Svein Skjøtskift Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Vanlig: Hvorfor? Ca.12% av befolkningen
DetaljerLindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess
Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et
DetaljerLegemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge. LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge. Hva er LAR?
Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge Hva er LAR? Legemiddelassistert rehabilitering Poliklinisk behandlingstilbud
DetaljerOppgave: MED5700_OPPGAVE4_V18_ORD
Side 36 av 45 Oppgave: MED5700_OPPGAVE4_V18_ORD Del 1: Du er LIS 1 (turnuslege) på et flerlegesenter med fem fastleger. Neste pasient på dagens liste er Rebekka på 52 år. Hun kommer som en øyeblikkelig
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
Detaljer