Orientering om to prosjekt som belyser forhold ved masser og forurensning i Bergensregionen for perioden

Transkript

1 Dato: 3. februar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Orientering om to prosjekt som belyser forhold ved masser og forurensning i Bergensregionen for perioden HABJ SARK Hva saken gjelder: Bergen kommune har sammen med flere andre aktører i perioden deltatt i to samarbeidsprosjekter som belyser forhold ved forurensning og masser i Bergensregionen. Prosjektene er sluttført og nylig oversendt oss som to NGU-rapporter, saksnr mottatt og saksnr mottatt Her redegjøres kort for prosjektenes bakgrunn, samarbeidspartene, finansiering, funn og betydning. I saksutredningen omtales prosjektene mer spesifikt som a og b, samt kopi av rapportenes sammendrag. Problemstillingene som belyses er generelle. Derfor er resultatene også relevante for andre byer i Norge. Av samme grunn har prosjektene inngått som prosjekter i Framtidens byer - under temaet Forbruksmønster og avfall. For vår del gir undersøkelsene ytterligere innsikt i hvordan forurensninger kan spres ved massetransport i Bergensregionen. Dette er kunnskap vi trenger for å trygge miljø og helse generelt, men som for kommunen også har mer spesifikk nytte, eksempelvis for å identifisere og stoppe forurensning til Byfjorden. To tiltak peker seg ut i rapportene: I) Økt innsats på tilsyn og oppfølging II) Etablering av tilstrekkelig og velfungerende deponikapasitet - behov for deponi for svakt forurensede masser/byjord Entreprenørbransjen (MEF, EBA) har deltatt i samarbeidet, og påpeker at tiltakene er forutsetninger for seriøs drift i anleggsbransjen. Kommunen arbeider videre med de omtalte problemstillingene.. Byrådet vil senere i vår kunne gi innspill til høring av NOU Et Norge uten miljøgifter. Her er målet å stanse utslippene av skadelige stoff innen

2 Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter 5 vedtatt av bystyret , sak 102: Byrådet avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. Saken ansees ikke å være av prinsipiell karakter." Byråden for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. NGU-rapportene nr og , PCB-holdige rivemasser ved rivning av stående bygg i Bergen og Kjemisk kvalitet på salgsproduktet jord tas til etterretning. 2. Bergen kommune følger opp konklusjonene i rapportene. 2. Saken sendes Bystyrets kontor til orientering. Lisbeth Iversen byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: 2 NGU-rapporter 2

3 Saksutredning: Her følger en nærmere omtale av hvert prosjekt: a) PCB-holdige rivemasser ved riving av stående bygg i Bergen - NGU rapport Bergen kommune var tidlig ute med å kartlegge forurensningssituasjonen i de sentrale byområder. Senere er situasjonen ytterligere belyst gjennom flere delprosjekter, bl a i forbindelse med å finne kilder til forurensning av Byfjorden. På denne bakgrunnen kom det forespørsel fra KLIF og NGU (mottatt , saksnr ) om å få til et samarbeid som kunne belyse hvor miljøgifter (PCB) fra stående bygg havner i forbindelse med riveprosjekter. Målet med undersøkelsen var tredelt, og antas å ha generell aktualitet for byer i Norge: * Få estimater for generering, transport og deponering av rivemasser fra bygg fra * Følge aktiviteten fra innmeldte rivesaker, fra anleggsfase til deponering og gjenbruk * Verifisere innhold av PCB i bygg og i BA-avfall på tipper/deponier i Bergen og omegn Prosjektet ble finansiert av initiativtakerne - KLIF og NGU. Kommunen og de øvrige samarbeidspartnerne bidro med kunnskap og egen arbeidskraft. På grunnlag av tidligere undersøkelser i flere byer norske byer ble det i 2002 konstatert at bare en mindre andel av de antatte mengder miljøgifter i bygg faktisk kom til forsvarlige og godkjente mottak i forbindelse med riving og rehabilitering. Krav om obligatorisk miljøsanering/avfallsplan med kommunal godkjenning ble innført i Fra 1. juli 2010 ble reglene igjen endret som følge nye tekniske forskrifter. Kommunen skal ikke lenger godkjenne planene - men tilsyn skal trappes opp, og det skal lages tilsynsstrategi med mer. Blant de ulike fagmiljøer i kommunen ble det uttrykt ønske om å få belyst forholdene i Bergen bedre. På dette grunnlag ble Fylkesmannens miljøvernavdeling og bransjeforeningene representert ved MEF - Maskin Entreprenørenes Forening og EBA - Bransjeforeningen for entreprenører i bygg og anlegg. I tillegg ble nabokommunene Meland og Fjell (senere også Askøy) invitert med i prosjektet. Betydelige anleggsmasser kjøres over kommunegrensene - i hovedsak fra Bergen. Det ble valgt å fokusere på miljøgiften PCB - en menneskeskapt stoffgruppe med over 200 ulike forbindelser. Disse forbindelsene er alle bioakkumulerende, tungt nedbrytbare og ble tidligere mye brukt til industriformål, bla i bygg i perioden fra krigen til Funn av PCB er også en indikator på at det kan finnes andre miljøgifter, tungmetaller etc. Til sammen ble 14 rehabliterings-/byggesaker i Bergen kommune undersøkt. Disse genererte 2231,8 tonn betongavfall. Undersøkelsen viste at 80 % av betongmassene ble klassifisert som rene masser uten prøver og dokumentasjon. Prøver fra tippeplasser (for såkalt rene masser) viste imidlertid urovekkende funn av miljøgifter mange steder, også PCB. Påvisning av PCB må gjøres med laboratorieprøver. 3

4 Påvises PCB, må avfallet håndteres forskriftsmessig og leveres til godkjent mottak. Dette er relativt kostbart. Hvis så faren for å bli oppdaget av tilsyn er lav, og konsekvensene ved avsløring også er beskjedne - så ligger fristelser for juks (økonomiske gevinster) - ved å "anta" at betongen er ren. Rene masser kan benyttes fritt - og kan selges. Bransjen (MEF, EBA) ber derfor om mer tilsyn og oppfølging. De hevder at seriøse aktører som priser kostnader for forskriftsmessig håndtering av urene masser, taper anbud til aktører som underbyr og tipper problemmasser ureglementert. Undersøkelsen viser variasjon i tiltakshavers rutiner for prøvetaking og kompetanse ved utarbeidelse av avfallsplan. Generelt er dette mangelfullt. Det påvises videre at det i flere tilfeller har manglet dokumentasjon på at forurensede masser faktisk blir levert til godkjente mottak. Det er kjent at det foregår omfattende transport av anleggsmasser fra Bergen til nabokommunene. Derfor ble 8 fyllområder for rene masser undersøkt i Fjell, Meland og Askøy, men bare i ett tilfelle ble det her påvist PCB (Hanøytangen). I de 9 undersøkte massetippene i Bergen kommune ble det påvist PCB i fire tilfeller. I sum viser dette at det fremdeles er forurensede masser på avveier. Det er behov for økt innsats både med tilsyn, kontroll og tilgang til deponi med et system for å ta i mot lavkontaminerte masser på en trygg og helst så prisgunstig måte at fristelsen for å tippe ureglementert ikke blir for stor. Uten bedre tilgang på riktig deponikapasitet, økt tilsyn og oppfølging - vil summen av diffus forurensning til sammen kunne ha skadelige virkninger på miljø, trivsel og helse. Slik genereres også betydelige samfunnskostnader, f eks til opprensing. b) Kjemisk kvalitet på salgsproduktet jord - NGU Rapport Prosjektet kom i stand etter drøftinger mellom kommunens fagmiljøer i forbindelse med den store undersøkelsen av forurensning i barnehagene. Det var forventet et behov for et større kvantum ren jord til utskifting i barnehagene. Imidlertid er det kjent at flere entreprenører som selger jord også arbeider med forurensede anleggsmasser. Det hersket derfor usikkerhet om hvilke kvalitet det var på tilgjengelig salgsjord i Bergensområdet. Ingen systematisk dokumentasjon var tilgjengelig. På dette grunnlaget ble det søkt om og senere bevilget kr fra SFT (nå KLIF). Bergen kommune engasjerte NGU, og i samarbeid med Mattilsynet og fylkesmannen ble til sammen 8 jordsorteringsanlegg besøkt og prøvetatt av NGU. Noen anlegg ble uanmeldt besøkt fire ganger. Jevnt over ble det funnet lave konsentrasjoner av arsen, tungmetaller, PAH og PCB i salgsjorden. Men resultatene varierte. I to tilfeller ble det funnet gjennomsnittsverdier over tillatt grense for barnehagejord. Flere enkeltprøver lå dessuten over grensene. 4

5 Mattilsynets undersøkelse viste at det er en generell mangel på rutiner for å sikre mottak og for å dokumentere kjemisk kvalitet på salgsjord. Funnene er i rapporten anonymisert slik at det for utenforstående ikke kan spores tilbake til det enkelte utsalgssted. Undersøkelsen ble møtt med velvilje og forståelse fra bransjen. Tilsvarende undersøkelser er ikke tidligere gjort i Norge. Resultatet blir derfor også presentert på det nasjonale miljøkjemiseminaret i Trondheim 14. februar, se Det er enighet om å øke fokus på kvalitet for salgsjord. Oppmerksomhet og etterspørsel av kvalitet vil fremme bedre rutiner for prøvetaking. Undersøkelsen har i så måte vært et viktig bidrag 5