FYSISK AKTIVITET HOS BARN OG UNGE HVORDAN FRISKLIVSSENTRALEN KAN HJELPE BARN OG UNGE TIL EN MER AKTIV HVERDAG

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "FYSISK AKTIVITET HOS BARN OG UNGE HVORDAN FRISKLIVSSENTRALEN KAN HJELPE BARN OG UNGE TIL EN MER AKTIV HVERDAG"

Åshild Skoglund
6 år siden
Visninger:

1 FYSISK AKTIVITET HOS BARN OG UNGE HVORDAN FRISKLIVSSENTRALEN KAN HJELPE BARN OG UNGE TIL EN MER AKTIV HVERDAG

vi iverksetter tiltak Oversiktsbildets tiltak forankres

2 Kommunens bakteppe: Oversiktsbilde helsetilstand og påvirkningsfaktorer SØR-VARANGER KOMMUNE Vite hvorfor vi iverksetter tiltak Oversiktsbildets tiltak forankres i kommunens planverk Iverksetting av primærforebyggende tiltak

3 Frisklivssentralens utviklingssentral Ta i mot henvisninger fra kommuner og frisklivssentraler Tilby hospitering Bidra inn mot idébanken for frisklivssentraler Bidra til informasjonsspredning fra helsedirektoratet Jobbe systematisk med kommunikasjonsarbeid Egen oppdatert hjemmeside, aktivt bruk av sosiale medier Støttespiller og samarbeidspartner for FM og FK. Nettverksbygging og bidragsyter på regionale nettverkssamlinger. Delta i forskning og utviklingsarbeid i samarbeid med forskningsmiljø Samarbeid med andre utviklingssentre

FYSISK AKTIVITET HOS BARN FREMTIDENS VOKSNE En moderne hverdag med enkle løsninger gjør at det blir mindre naturlig aktivitet enn tidligere «Tidsklemma» gir et følt behov for effektivisering og

4 FYSISK AKTIVITET HOS BARN FREMTIDENS VOKSNE En moderne hverdag med enkle løsninger gjør at det blir mindre naturlig aktivitet enn tidligere «Tidsklemma» gir et følt behov for effektivisering og organisering Selv barns lek reguleres og organiseres Færre barn i nabolaget fordi stadig flere er med på organisert aktivitet Mye stillesitting både på skolen og i fritiden, mye skjermbruk Fysisk aktive foreldre får fysisk aktive barn, og omvendt Skoleveien var tidligere en arena for daglig fysisk aktivitet for barna. I dag velger stadig flere foreldre å kjøre sine barn til både fritidsaktiviteter og skole, både pga. tidseffektivisering og farlig skolevei paradoksalt nok på grunn av bl.a. økende bilisme til skolen.

KONSEKVENSER AV MANGLENDE FYSISK AKTIVITET I BARNE- OG UNGDOMSÅRENE Klossethet, nedsatt motorikk og balanse Økt risiko for overvekt og livsstilssykdom Økt risiko for manglende aksept hos jevnaldrende

5 KONSEKVENSER AV MANGLENDE FYSISK AKTIVITET I BARNE- OG UNGDOMSÅRENE Klossethet, nedsatt motorikk og balanse Økt risiko for overvekt og livsstilssykdom Økt risiko for manglende aksept hos jevnaldrende tap av sosial omgangskrets Nedsatt mestringsfølelse og selvbilde Økt risiko for nedsatt mental helse Nedsatt konsentrasjon og skoleprestasjoner Fysisk aktive barn blir motorisk gode, og god motorikk gjør barna tryggere på seg selv og mer populære blant jevnaldrende. Videre kan dette gjøre elevene mer motiverte for skolearbeid fordi de trives bedre på skolen.

HVORDAN JOBBE MED BARN I GRUPPE Lystbetont, fysisk lek Variert aktivitet Tilpasning av aktivitet i forhold til barns utvikling og ferdigheter Få foreldre til å vise interesse og være støttespillere

6 HVORDAN JOBBE MED BARN I GRUPPE Lystbetont, fysisk lek Variert aktivitet Tilpasning av aktivitet i forhold til barns utvikling og ferdigheter Få foreldre til å vise interesse og være støttespillere gjøre oppmerksom på deres funksjon som rollemodeller Gi ros og smil! Unngå for tidlig spesialisering: Variasjon og allsidighet skaper motivasjon og bevegelsesglede, virker skadeforebyggende og gir mer mestring

7 PROSJEKT: AKTIV TIL SKOLEN Samarbeidsprosjekt for å øke skolebarns daglige aktivitet Mål: Gjøre fysisk aktivitet «kult» igjen øke barns interesse for aktivitet og for fellesskap Stimulere til lystbetont fysisk aktivitet uten stigmatisering fysisk aktivitet skal ikke bare være for de som allerede er aktive eller de som trenger å gå ned i vekt Gjøre skoleveien tryggere gjennom å minske biltrafikk til/fra skolen Bedre læringsmiljø på skolen på grunn av mer konsentrerte elever

Prosjekt: AKTIV TIL SKOLEN: Konsept Skolebarn fra 1. 10.

8 Prosjekt: AKTIV TIL SKOLEN: Konsept Skolebarn fra klasse konkurrerer om høyest prosentvise deltakelse per klasse og skole, måned for måned Tverrfaglig samarbeid: Frisklivssentralen, spesialisthelsetjenesten, skolehelsetjenesten, lærerne, elevrådet, media, politiet, sportsbutikker, foreldrearbeidsutvalget (FAU)

Hva ulike aktører kan bidra med Frisklivssentralen:

mediekontakt, publisering av klassebarometer, synlighet i

har vært aktive, lister leveres hver fredag Elevrådet:

9 Hva ulike aktører kan bidra med Frisklivssentralen: Administrasjon, oppfølging av deltakerlister, mediekontakt, publisering av klassebarometer, synlighet i sosiale media Lærerne: Daglig registrering av hvem som har vært aktive, lister leveres hver fredag Elevrådet: Innspill om hva de unge ønsker i forhold til premiering, navnekonkurranse, logo

Hva ulike aktører kan bidra med Politiet: Tilstedeværelse

for egne produkter, deltakelse på stand Spesialist- og

10 Hva ulike aktører kan bidra med Politiet: Tilstedeværelse langs skoleveien på gitte dager i forbindelse med stand Sportsbutikker (evt. andre butikker): Sponsing av premier mot god reklamering for egne produkter, deltakelse på stand Spesialist- og skolehelsetjenesten: Deltakelse på stand, oppfølging mot foreldre, infoarbeid. Individuell oppfølging

11 TAKK FOR OSS! E-post: Telefon:

Like dokumenter

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.