VURDERINGER OG ANBEFALINGER FRA REISEMÅLSPROSJEKTET UVDAL Versjon Utarbeidet av prosjektleder Kjetil Heitmann

Transkript

1 VURDERINGER OG ANBEFALINGER FRA REISEMÅLSPROSJEKTET UVDAL 2015 Versjon Utarbeidet av prosjektleder Kjetil Heitmann Etter sluttbehandling i allmøte og i styringsgruppa for Uvdal

2 Innhold: Sammendrag. 1. Innledning. 2. Utviklingsprosjektet Uvdal Sammendrag fra forstudiet. 4. Målsettinger 4.1 Overordnet mål. 4.2 Visjon. 4.3 Arbeidsmål. 5. Hva skal Uvdal som reisemål være? 5.1 Identitets- og kommunikasjonsplattform - kommunikasjonsplattform 5.2 Geoturisme som arbeidsmetode 6. Vegvalg for markedsføring av Uvdal. 6.1 Markedsvurderinger 6.2 Logo og designprogram. Profilhåndbok. 6.3 Valg av reisemønstre og prisstrategi 6.4 Markedsføring av Uvdal - markedsplan 6.5 Nettpresentasjon av Uvdal 6.6 Markedsføring av bedriftene 6.7 Pakking booking - salg 7. Utvikling av alpintilbudet, skiløyper og stier. 7.1 Kombinasjonsproduktet vinter: ski - alpin 7.2 Utvikling av alpintilbudet 7.3 Sammenbinding av alpinsentrene 7.4 Utvikling av skiløyper 7.5 Utvikling av stier 8. Utvikling av øvrig aktivitetstilbud. 9. Utvikling av senger og service. Beliggenhet og omfang 9.1 Utvikling av sengekapasitet 9.2 Utvikling av servicetilbud 9.3 Lokalisering av varme senger og service 9.4 Tiltak for utvikling av senger og service 10. Organisering og finansiering av felles goder. 7.1 Prospekt for Reisemål Uvdal BA 7.2 Vedtekter for Reisemål Uvdal BA 7.3 Avtale om økonomisk bidrag til felles goder 7.4 Skisse til økonomiplan for Reisemål Uvdal 11. Arealbehov og miljøhensyn for utvikling av Uvdal som reisemål Reiselivets arealbehov 11.2 Miljøhensyn 11.3 Grunneiersamarbeid 12. Økonomiske vurderinger av reiseliv i Uvdal 13. Kritiske faktorer for en ønsket utvikling. 14. Oppfølging av Uvdal Oversikt over anbefalte tiltak 14.2 Prioriteringsliste for oppfølgende tiltak Forslag til oppfølging fra offentlige myndigheter. VEDLEGG 1. Uvdal 2015, Identitets- og kulturplattform Kommunikasjonsmodell (4Aces) 2. Kommunikasjonsstrategi for Uvdal (Onestop) 3. Profilhåndbok (Onestop) 4. Forslag til markedsplan for Uvdal (Onestop) 2

3 1. Innledning Reisemålsprosjektet Uvdal 2015 legger med dette fram analyser og anbefalinger for den videre utvikling av Uvdal som reisemål. Uvdal har opplevd oppturer og nedturer som reisemål de siste 20 årene, og har aldri helt klart å sette seg på kartet som et reisemål å regne med. Uvdal har imidlertid svært gode naturgitte- og kulturelle ressurser å bygge på, reiseavstanden til de store markedene er konkurransedyktig og området rundt Uvdal har mange gode aktivitetstilbud å b på. De tyngste investeringene for å kunne lykkes er gjort med Uvdal Alpinsenter og det nye Servicebygget i Alpinsenteret. Med denne rapporten håper styringsgruppa for Uvdal 2015 at vi klarer å peke på de viktigste utfordringene som må løses først, og at vi skal klare å bygge et samarbeid lokalt som gjør at Uvdal endelig kan lykkes som et helårig og attraktivt reisemål. Uvdal 2015 har vært planleggingsprosjektet som har bygd på utredningene i forstudiet. Det er først nå at selve jobben begynner, når vi skal ta fatt på hovedprosjektet. Vi ønsker Uvdal som reisemål og alle som er direkte og indirekte berørt av reiselivet lykke til videre! Uvdal, mars 2007 Bente Roer Svein Bjønno Reiersen Geir Prestegården Uvdal Skisport Fjellsnaret Uvdal Trelast/Uvdal Utvikling Nils Vøllo Aud Åshild Bjørnsrud Vilhelm Håvardsrud Uvdal Resort Knut Heiberg Jan Birger Nymoen Oddbjørn Fønnebø Øyvind Landsgård Prosjektansvarlig Kjetil Heitmann prosjektleder 3

4 2. Utviklingsprosjektet Uvdal 2015 Til grunn for reisemålsprosjektet Uvdal 2015 lå forstudierapporten Uvdal som skisted og helårig reisemål som ble lagt fram av Mimir AS i Det tok to år fra forstudiet ble avsluttet til Uvdal 2015 ble startet opp. En årsak var uklare ansvarsforhold i overgangsfasen. Prosjekt Uvdal 2015 tilsvarer et masterplanarbeid, men er forsøkt lagt opp mer handlingsrettet enn de tradisjonelle masterplanene. Uvdal 2015 er i utgangspunktet lagt opp med 6 hovedaktiviteter (HA); HA 1: Utvikling av alpin- og langrennstilbudet HA 2: Utvikling av sommeraktiviteter og øvrige vinteraktiviteter (med og uten ski) HA 3: Utvikling av varme og kalde senger, servicetilbud og sentrumsutvikling. Lokalisering og dimensjonering HA 4: Avklare og utvikle Uvdals identitet/profil (utvikle kulturprofil og innhold i kulturprofil) HA 5: Organisering og finansiering av felles goder HA 6: Avklare arealinteresser for reiselivsutvikling; areal for friluftsliv/skiløyper, alpin, utbygging, service, transport/veg, miljø (bl.a. forhold til villrein) I tillegg er det utført en innledende avklaring, HA0: Avklare overordnet konsept for Uvdal som helårig reisemål. Det ble også lagt inn en ekstra hovedaktivitet, HA7: Fysisk infrastruktur, som har vært nedprioritert underveis. Uvdal 2015 har vært gjennomført som et prosjekt med Nore og Uvdal Næringspark som basisorganisasjon med ansvar for kontrakter for gjennomføring, regnskap og sekretariat. Prosjektet startet opp i juni 2005 og avsluttes i mars 2007, tre måneder på overtid i forhold til opprinnelig framdriftsplan. 50 bedrifter som deltar i Uvdal 2015 har vært prosjektets eiere. Prosjektets Allmøter der alle deltakerne har vært invitert har vært prosjektets øverste organ. Allmøtet valgte styringsgruppe. Styringsgruppa har vært sammensatt av ni representanter fra næringslivet. I tillegg har leder for utviklingsavdelingen i Nore og Uvdal kommune og en representant for Innovasjon Norge møtt som observatør i styringsgruppa. Prosjektutvikling Numedal ved Bente Næverdal var prosjektleder for HA1, HA4 og HA6 fra oppstart av Uvdal 2015 fra juni 2005 til oktober 2006, da hun så seg nødt til å trekke seg fra prosjektet. Naturforvalter Kjetil Heitmann var prosjektleder for HA2, HA3 og HA5 i hele prosjektperioden og HA1, HA4 og HA6 fra oktober 2006 til mars 2007, i tillegg til å koordinere alle prosjektets hovedaktiviteter. Uvdal 2015 munner ut i en rapport med anbefalinger for oppfølgende tiltak. I prosjektets avsluttende faser har det vært prioritert å danne grunnlag for en organisasjon som kan videreføre de anbefalte fellestiltakene for Uvdal som reisemål. I samarbeid med Prosjekt Næringsutviklingsselskap er det anbefalt et felles selskap som får i ansvar å videreføre tiltakene. 4

5 3. Sammendrag fra forstudiet. Sammendrag av forstudiet Uvdal som skisted og helårig reisemål (Mimir AS, 2003). Denne forstudien er første fase i reisemålsutviklingsprosessen, der formålet er å gi en vurdering av situasjonen for reisemålet i dag og muligheten for en lønnsom næringsutvikling i fremtiden. Dette gjelder forhold knyttet til utviklingen av skiproduktet, aktivitets- og opplevelsestilbudet, markedsmessig posisjonering på sommer, vinter og i lavsesonger samt forholdet knyttet til kommunal planlegging og aktørsamarbeid på utviklingssiden (fra grunneiere til næringsaktører). Forstudien har vært gjennomført i perioden januar-mai Oppdragsgiver har vært aktørene som står bak Styringsgruppen (SG). I denne rapporten brukes konsekvent betegnelsen Uvdal på området som inngår i forstudien. Med dette mener vi i denne sammenheng området mellom Imingfjell Øvre Uvdal Dagali. Kapittel 2 Status for Uvdal som reisemål Alpint og langrenn Det har i løpet av de 1o siste årene skjedd en stor utvikling på norske vintersportdestinasjoner. De 11 største skisentrene i Norge doblet omsetningen (i løpende kroner) i perioden 1991/92 til 2001/02. Utviklingen går i retning av større divisjonsforskjell mellom anleggene, der vi får en eliteserie med 5-6 destinasjoner. 3 av de 5 største skianleggene i Norge, målt i omsetning, ligger i Buskerud. Konkurransen til de to aktive skisentrene i Øvre Uvdal er derfor hard. 90-tallet var en turbulent periode for (særlig) Uvdal Alpinsenter, men driften er nå stabil og omsetningen har økt fra kr i 98/99 sesongen til 2,5 mill.kr i foregående sesong. Omsetningen til Dagali Skisenter har også økt i denne perioden. Status for Uvdals konkurranseposisjon som vintersportdestinasjon er som følger: Uvdal Alpinsenter er på 21. plass på rangeringen av heiskapasitet Uvdal Alpinsenters heiskapasitetsuntyttelse er svak (0,6 mill.kr per kapasitetsutnyttelse gjennomsnittet for de 10 største anleggene er 2,4 mill.kr) Uvdals to skisentre har relativt få nedfarter sammenlignet med de 10 beste anleggene. Dette påvirker ukesopphold (ukesgjester stiller økende krav til variasjon) Uvdal Alpinsenter har imidlertid den 7. beste fallhøyden i norske alpinanlegg Øvre Uvdals langrennsnett er på nivå med Nesbyen og Hovden dvs. blant de 15 beste i landet (målt i oppkjørte km). 1 Overnatting Uvdal har ca 700 kommersielle senger og ca senger i private hytter i hele kommunen (forutsatt 6 senger i 3354 hytter i kommunen). Overnattingskapasiteten i Uvdal er spesiell sammenlignet med andre områder. For det første er det flere kommersielle fullservice- enn selvstellsenger i området, og det er bare Geilo i vårt utvalg som har den samme fordelingen (markedet etterspør i økende grad selvstellssenger). Ser vi på forholdet mellom varme (kommersielle) og kalde (private) senger, så har Nore og Uvdal veldig liten andel varme senger. Dette påvirker næringsgrunnlaget for reiselivsnæringen og overrislingsnæringene. Ser vi på utviklingen på de registreringspliktige overnattingsbedriftene i kommunen, viser spesialkjøringer av hotellstatistikken til SSB (omfatter ikke camping, hyttegrender og Norske Vandrehjem) en økning på gjestedøgn på 36,6% i perioden Trafikken (målt i gjestedøgn) har imidlertid stått stille siden Inndelt i formål utgjør ferie- og fritidstrafikken hele 90% av gjestedøgnene. Gjestedøgnene er forholdsvis likt fordelt på sommer- og vintersesong, og dette gir et godt grunnlag for helårsturisme i området. Ser vi på nasjonalitet, er nordmenn den desidert viktigste målgruppen med 76% av gjestedøgnene. Danmark er det viktigste utenlandsmarkedet med 63% av de utenlandske gjestedøgnene. Kapasitetsutnyttelsen på rom har økt i perioden , 1 I Nore og Uvdal kommune er det definert 9 løypeområder med en samlet løypelengde på ca 370km. 5

6 men er fortsatt veldig lav; med 26% på årsbasis er det omtrent halvparten av det gjennomsnittlige belegget på landsbasis. Trafikken på sommeren domineres av rundreisende, med innslag av baseferierende og resortgjester. Både sommer som vinter er familier den viktigste målgruppen. Kapittel 3 Innledende vurdering av Uvdal som reisemål, foretatt av SE Group Inc. Bruce Erickson fra SE Group Inc. befarte området sammen med Ove Gjesdal fra Mimir as helgen 1-2 mars SE Group konkluderer med at det er et godt potensial for å videreutvikle alpinproduktet, bygge flere hytter/leiligheter, og øke attraksjonskraften i markedet. En bevisst målgruppeorientering med tanke på pris og kvalitet er nødvendig. Mer detaljert planlegging er nødvendig i Uvdal Alpinsenter og de omliggende områdene for å sikre tilstrekkelige fasiliteter, muligheter for utvidelser, utvikle blå og grønne nedfarter og forbedre situasjonen med å tvinge alle skikjørerne ned den ene blå nedfarten for å komme til baseområdet. Planlegging er også nødvendig for golfbanen og videre hyttebygging. En SWOT vurdering (sterke og svake sider, muligheter og trusler) av Uvdal som vintersportsdestinasjon er nærmere beskrevet i dette kapitlet. Kapittel 4 Oppsummerende SWOT analalyse I kapittel 4 har vi oppsummert de sterke og svake sidene ved Uvdal som reisemål, samt de muligheter og trusler som området står overfor. Kapittel 5 Markedstrender I dette kapitlet beskriver vi trender både internasjonalt og nasjonalt. Uvdals ressursgrunnlag og aktiviteter passer godt inn i de overordnede trendene. Konkurransen om gjestene både internasjonalt og nasjonalt blir imidlertid bare økende, og dette stiller krav til markedsbearbeiding og produktutvikling/tydeliggjøring. Både klassiske naturaktiviteter som vandring og mer moderne aktiviteter som sykling er i sterk framgang, også nasjonalt. Disse aktivitetene, samt flere aktiviteter, tilbys i økende grad som en meny på destinasjoner som en del av tematiserings-trenden. Norges Turistråd har i sin nye merkevaresatsing definert tre hovedsegmenter for bearbeiding: De som ønsker å være i ett med natur og kultur De som ønsker å delta i aktive naturopplevelser De som ønsker ro og oppladning i naturen. Dette går igjen også nasjonalt, men av de 7 definerte segmentene på hjemmemarkedet er særlig følgende aktuelle for Uvdal: Segment 2: Kulturell utforsking (20%) Segment 4: Aktiviteter og utfordringer i naturen (14%) Segment 6: I harmoni med naturen og lokal kultur (14%) Etterspørselen etter private hytter på vintersportdestinasjoner har økt kraftig det siste 10 året; mer enn av fritidshus i Norge har kommet i denne perioden. Dette har ført til en stor utbygging og i dag preges markedet av at det er kjøpers marked. Særlig dyre hytter er vanskelig omsettelig og vår vurdering er at det er viktig å tilby hytter i lavere og middels prissjikt i årene som kommer, der det fokuseres på både alpinmuligheter, preparerte langrennsløyper og vandremuligheter. Kapittel 6 Visjon, mål og strategi Markedsposisjon vinter I konkurransen om vintergjestene blir det stadig viktigere å befeste en posisjon for noen målgrupper og systematsik utvikle reisemålet i forhold til hva som er viktigst for nettopp disse målgruppene. Uvdals posisjon kan defineres i et bilde som heter Kombi-skisteder. I denne kategorien ligger Beitostølen, Rauland, Hovden, Lifjell, Gosfjellet, og også noen av de største destinasjonene (målt i alpinkapasitet) som Hafjell og Geilo. Ved hjelp av et posisjonskart har Styringsgruppen gjort innledende vurderinger av hvilken posisjon Uvdal skal ta i markedet: Uvdal har en posisjon blant barnefamilier som må videreutvikles (Barnefamiliens paradis). Uvdal, og anført av Uvdal Alpinsenter, appelerer også til de som har ferdigheter, de som er entusiastiske i forhold til ski, fjell og friluftsliv. 6

7 Uvdal må appellere til de over som er ro og fred i vakre omgivelder som en del av vinter- og sommerproduktet de søker. Markedsposisjon sommer Sommerturismen er mye mer kompleks enn vinterturismen. Den innheholder mange andre reisemål, ferieformer og reisemotiv enn vinteren som er konsenertert rundt temaet ski og snø. Uvdals beliggenhet ved foten til (nasjonalparken) Hardangervidda nasjonalpark, samt de øvrige ressursene, gjør at området er godt egnet også for sommerturisme. Naturnære opplevelser i ulike former og rekreasjon er det som preger posisjonen (som) Uvdal ønsker å ta på sommeren: Uvdal har et natur- og kulturlandskap som er egnet for klassiske friluftsaktiviteter (som vandring og fiske) og mer moderne former for friluftsliv (særlig sykkel, men også kano, golf, riding). Barnefamiliens paradis er også den dominerende posisjonen på sommeren. Visjon Styringsgruppen har lagt følgende visjon til grunn på dette planstadiet: Uvdal skal være et attraktivt og foretrukket helårig reisemål for barnefamilier som søker klassiske naturaktiviteter, både på egen hånd og tilrettelagt (opplæring/organisert). Reiselivsnæringen skal skape attraktive arbeidsplasser slik at dyktige medarbeidere blir værende i kommunen. Strategi vinter Hovedstrategi: Videreutvikling av attraktiviteten i produktet med fokus på fortrinnene knyttet til kombiproduktet og barnefamilier. Det er viktig å oppnå en forutsigbarhet i produksjonen av vinteropplevelser. Alpinmessig er det viktig å øke variasjonen, herunder mer grønn, blå og rød skikjøring 2, og langrennsmessig øke variasjon og regularitet. Det er også viktig å legge til rette for skileik og andre aktiviteter for barn. Strategi sommer Hovedstrategi: Utvikle sommerproduktet gjennom tilrettelegging av klassiske og moderne fjellrekreasjonsaktiviteter som tydeliggjøres utad gjennom spissprodukt(er). Strategi overnatting og resortutvikling Utviklingen av attraksjonskraften til Uvdal er svært viktig. Styingsgruppa foreslår at all kommersiell tilrettelegging skal hovedsaklig foregå i området Imingfjell Øvre Uvdal Dagali. Nye overnattingsanlegg, og fortrinnsvis alpinattraktive og selvstellsanlegg, bør komme i dette området. I tillegg må kvaliteten og service forbedres på eksisterende anlegg. For å lykkes med tilretteleggingen av aktivitetene og opplevelsene som er skissert her i rapporten, der mange kan defineres som fellesgoder, er det viktig å få på plass gode modeller for finansiering og drifting av disse. Det er også viktig å få til et sterkere fellesapparat for markedsføring generelt for området. Kapittel 7 Avklaringer ift. videre prosess En enstemmig Styringsgruppe har gått inn for å videreføre reisemålsutviklings-prosessen. Den neste fasen er forprosjekt eller rammeverk/masterplan, se figur 7.1. Utgangspunktet er at en Masterplanprosess skal omfatte områdene innenfor Imingfjell Øvre Uvdal Dagali. Det er utover dette ikke gitt føringer for bestemte løsninger innenfor dette området i forstudien. Den videre prosessen bør organiseres med en Styringsgruppe og Referansegruppe med relevante aktører for alle områdene. Det er Styringsgruppen for denne forstudien som har ansvaret med å ta reisemålsutviklingsprosessen over i neste fase. Noen viktige føringer til masterplanarbeidet er som følger: Tilgangen til rekreasjonsarealer som Hardangervidda, vann, skiløyper, og skibakker Fravær/minimalisering av møtene mellom harde og myke trafikanter Langsiktig forutsigbarhet i rammebetingelsene Dimensjonering av løsninger Prioritering, organisering og finansiering av fellesgoder. 2 Nedfarter i norske alpinanlegg har farge iht. hellingsgrad i terrenget (vanskelighetsgrad). Grønn er det letteste terrenget å kjøre i, deretter kommer blåe nedfarter, røde og til slutt de sorte, som er de mest krevende. 7

8 4. Målsettinger 4.1 Overordnet mål. Overordnet målsetting for Uvdal som reisemål fram til 2015: Uvdal skal være etablert som et etterspurt og særpreget reisemål, med lønnsomme bedrifter som har skapt så mange nye arbeidsplasser at folketallsutviklingen har snudd til vekst. 4.2 Visjon. Beskrivelse av Uvdal som reisemål i Uvdal er innarbeidet som en etterspurt og særpreget helårig fjelldestinasjon med et oppegående og lønnsomt næringsliv og mange nyskapende bedrifter. Satsingen på naturopplevelser og geoturisme har vært vellykket for å finne en posisjon som skiller Uvdal fra de andre fjelldestinasjonene i Sør-Norge. Nær sagt alle bedrifter har funnet sin nisje som bygger på lokale forutsetninger, og som til sammen gjør Uvdal unikt som reisemål. Uvdal kar klart den vanskelige balansen mellom det å ha blitt et større reisemål, samtidig som en har klart å bevare og til og med utviklet sin identitet. Uvdal har blitt et attraktivt reisemål for den økende mengden av reisevante og betalingsvillige turister som søker ekte opplevelser. Vinterproduktet bygger på kombinasjonen av langrenn og alpin. Uvdal har bygd ut et variert alpintilbud som er blant de beste i landet og kan tilby både krevende bakker med stor fallhøyde, mange grønne og blå nedfarter for mindre trenede alpinister og et variert skileiktilbud for barn. Alle heisene og nedfartene er bundet sammen slik at en ta seg fram på ski i hele anlegget, og mellom alpinbakkene og boområdene. Alpinsenteret har opparbeidet seg god økonomi etter en trang oppbyggingsperiode. Skiløypenettet er variert og tilpasset brukernes behov gjennom ulike deler av vinteren. I barmarksesongen kan Uvdal skilte med et stort og mangfoldig aktivitetstilbud som bygger på aktiviteter i natur og kulturopplevelser. Tilbudet omfatter både organiserte opplevelsespakker og mange frie opplevelser som et utbygd nett av gode fotturer. Mange av opplevelsespakkene har vakt oppsikt utover landets grenser, og Danmark har blitt et viktig marked i samarbeid med fergeselskapene. Sammen med Langedrag er det utviklet attraktive pakketilbud for barnefamilier. Reisemål Uvdal klarte sammen med Nore og Uvdal kommune å etablere en god og rettferdig ordning for å finansiere næringslivets fellesgoder. Denne ordningen har vært avgjørende for å utvikle Uvdal som reisemål. Uvdal har også klart å innarbeide seg som reisemål gjennom bevisst prioritering av markedsinnsatsen. Oppslutningen om områdemarkedsføringen har blitt svært bra etter at de aller fleste bedriftene innså at de selv ville dra fordeler av økt trafikk til Uvdal. I hele Uvdal er det ca kommersielle (varme) senger som tilbys for utleie, i tillegg til en rekke private hytter og leiligheter. De varme sengene ligger dels i de tradisjonelle overnattingsbedriftene som har gjennomgått en betydelig utvikling. De fleste varme sengene ligger i et av de to sentrene som har vokst fram ved alpinbakkene. Uvdal alpinsenter har blitt barnas senter 8

9 på grunn av det populære badelandet som ble etablert sammen med andre barnevennlige tilbud. Senteret oppe i lia på solsiden har i større grad blitt de voksnes senter, med flere utesteder for et voksent publikum. Belegget på de varme sengene har økt betraktelig og ligger nå godt over landsgjennomsnittet. Besøkssenteret ved innkjøringen til Øvre Uvdal har blitt det sentrale serviceknutepunktet for alle som kommer til området. I senteret får besøkende all den informasjon og service som de trenger for oppholdet i Uvdal. Foruten dagligvarer, salg og utleie av aktivitetsutstyr og lokale souvenirer og håndverk får gjester også utlevert nøkler til hyttene sin her. Servicesenteret koordinerer det meste av hytteservice i området med vask og vedlikehold, klargjøring av utleiehytter og også påfyll av dagligvarer like i kjøleskapet for de som ønsker det. Senteret har etablert et samarbeid med handelsnæringen på Rødberg som sender varer med den lokale turistruta som går jevnlig mellom Rødberg og Dagali. Besøkssenteret klarer også å fange opp gjennomreisende turister slik at de stopper et par dager ekstra. Det foregår en jevn utbygging av private hytter i Øvre Uvdal. Utbyggingen er samlet til noen utvalgte områder med fordelingsløsninger mellom grunneierne. Hyttene som i all hovedsak bygges av lokale firmaer og som er utstyrt med framtidsrettede løsninger går til høye priser. Uvdal grunneierlag er blitt et viktig bindeledd mellom alle grunneierne, næringslivet, kommunen og også hytteeierforeningene. Grunneierlaget samordner avtaler om bruk av grunn til skiløyper, turstier og kommersielle naturopplevelser og har en rolle i fordelingen av inntekter mellom eiendommene. Grunneierlaget er også en aktiv part i arbeidet med tilrettelegging for fiske og utvikling av utmarksbaserte opplevelser. Uvdal har arbeidet bevisst med å ivareta hensyn til natur, miljø og landskap. All utbygging er tilpasset landskapet på en smakfull måte, og lokale byggetradisjoner er videreutviklet til spennende og framtidsrettede løsninger. Uvdal er også en av de få fjelldestinasjonene der en kan oppleve villrein i nærområdet. I hele kommunen er folketallsutviklingen snudd, dette gjelder særlig i Uvdal. Ungdommen vender tilbake etter endt utdanning og flere familier har flyttet til Uvdal på grunn av kvalitetene som er markedsført for Uvdal. Reisemålsutviklingen har skapt en økt bevissthet og stolthet blant lokalbefolkningen over de lokale kulturtradisjonene, lokalhistorien og naturområdene. 4.3 Arbeidsmål. Konkrete arbeidsmål fram til 2015: (fastsettes i samråd med berørte bedrifter) Etablere selskap for ivaretakelse av felles goder: Juni 2007 Årlig omsetningsøkning i alpinsentrene : 30% Uvdal innarbeidet som kjent og særpreget reisemål: 2010 Lønnsom helsesong drift av alpinsentrene: 2010 Utvikling av kommersielle gjestesenger: 2010: 1.600; 2015:

10 5. Hva skal Uvdal som reisemål være? 5.1 Identitets- og kommunikasjonsplattform kommunikasjonsmodell Innledningsvis i Uvdal 2015 ble det i løpet av en todagers arbeidssamling arbeidet for å avklare hva Uvdal som reisemål skal være. Arbeidet ble ledet av Per Hæhre, 4aces, og er oppsummert i rapporten Uvdal 2015, Identitets- og kulturplattform Kommunikasjonsmodell. Arbeidet ble lagt fram i allmøte og lagt til grunn for det videre arbeidet med Uvdal Rapporten ligger vedlagt. 5.2 Geoturisme som arbeidsmetode. Geoturisme defineres som turisme som ivaretar, forsterker og fremhever et steds lokale egenart - miljø, kultur, estetikk, kulturarv - og som kommer lokalsamfunnet til gode. Geoturisme er en definert arbeidsmetodikk og utviklingsretning, og ikke et markedsføringsbegrep. Arbeidsmetodikken som ligger i geoturisme passer svært godt i forhold til den identitet som Uvdal ønsker å skape i hht. Identitets- og kommunikasjonsplattformen og i hht. valgt profil med tilhørende kommunikasjonsstrategi. Innovasjon Norge har forpliktet seg til å arbeide med geoturisme, og geoturisme er også i tråd med deler av Nærings- og handelsdepartementets handlingsplan for reiselivsnæringene der det bl.a. står: "Begrepet geoturisme brukes om helheten i destinasjonen, alt som gjør stedet unikt, så som flora og fauna, historie, vakre landskaper, tradisjonell arkitektur, lokal kultur og mat." Satsing på geoturisme innebærer bl.a. at en ønsker å satse på identitet og særpreg, og å gi et mindre antall gjester en bedre og mer personlig opplevelse enn å tilby masseturisme med lite personlig service og lave priser. Kvalitet og fortjeneste framheves framfor kvantitet. Det er definert en fire trinns utviklingsretning for å bli et reisemål som ønsker å bli et geoturisme-reisemål: Skritt 1: Definere stedets verdier Skritt 2: Vedlikeholde verdiene Skritt 3: Utvikle verdiene Skritt 4: Markedsføre verdiene En bevisst satsing på geoturisme i Uvdal vil innebære økt vektlegging av hensyn til natur- og kulturlandskap, byggeskikk, natur og miljø (eksempelvis villrein). Tilbudet som møter turisten må bygges opp rundt gode opplevelser basert på natur og kultur, og satsingen vil stille store krav til servicegrad overfor gjestene. Målet skal være at Uvdal oppnår en klar profil i markedet som gjør at bevisste gjester ønsker å komme til området og legge igjen flere kroner for å oppleve tilbudene som er spesielle for Uvdal. Resultatet skal være økt lønnsomhet i reiselivsbransjen og økt sysselsetting. Uvdal vil utvikle seg som et geoturisme-reisemål og ønsker å gjennomføre et eget arbeid for å utvikle destinasjonen etter anbefalingene for geoturisme. 10

11 6. Vegvalg for markedsføring av Uvdal 6.1 Markedsvurderinger. Reklamebyrået Onestop, Kongsberg, ble engasjert av Uvdal 2015 til å utarbeide grafisk profil og logo for Uvdal som reisemål. Som grunnlag for logo og designprogram utarbeidet Onestop en kommunikasjonsstrategi for Uvdal 2015, og som ble behandlet i Allmøte Kommunikasjonsstrategien ligger vedlagt. 6.2 Logo og designprogram. Profilhåndbok. Logo og designprogram er utarbeidet gjennom Uvdal 2015 og framgår av profilhåndboken (vedlagt). Rettighetene til bruk av logo og designprogram overføres fra prosjekt Uvdal 2015 til det nye selskapet som skal ivareta fellesoppgavene. Medlemmer i det nye selskapet vil følgelig få rett til å bruke logo og designprogram også for sin markedsføring. 6.3 Valg av reisemønstre og prisstrategi Vinterstid vil Uvdal selges som et selvstendig reisemål basert på resortferie, det vil si at gjesten i all hovedsak oppholder seg på reisemålet under ferien men kanskje tar en dagstur til Rødberg, Langedrag eller til Geilo. Uvdal må derfor i vintersesongen kunne tilby et produkt som er så interessant og variert at det holder gjestene engasjert i en hel uke. Gjesten bestiller opphold på forhånd. I sommersesongen er reisemønsteret noe annerledes. Spesielt for utlendinger på første gangs ferie i Norge er rundreise en dominerende ferieform. Deler av ferien er planlagt på forhånd, men det er gjerne rom for endringer i ferieopplegget underveis. For rundreise må markedsføringen legges opp i samarbeid med andre reisemål som kan inngå i den samme rundreisen. Sommerstid er også baseferie en viktig ferieform, der gjesten leier husvære for en uke men drar på kortere og lengre utflukter fra basen. For baseferie bør alle tilbud som kan oppleves på dagsturer ut fra basen tas med i markedsføringen. Kortere temaferier fungerer gjerne som resortferie der det er aktiviteten eller opplevelsen som initierer reisen med overnatting og andre tilleggsprodukter. Her er det opplevelsen som må stå i sentrum og markedsføringen rettes mot de valgte målgruppene. Pakking av gode opplevelser vil styrke fortjenesten! 11

12 6.4 Markedsføring av Uvdal - markedsplan Det nye selskapet må utarbeide en plan for markedsføringstiltak som skal sette Uvdal på dagsorden og skape grunnlag for markedsføring av tilbudet til den enkelte virksomhet. Markedsplanen må både være langsiktig og strategisk, men også ha et kortsiktig (årlig) tiltaksprogram for både vinter og sommer og som henger sammen med et budsjett for gjennomføring. Markedsplanen må inneholde tiltak innen bruk av internett og nettportal for Uvdal, brosjyrer, PR og mediaomtale, messedeltakelse, annonsering, direkte markedsføring og bruk av skilt, flagg og lignende. Onestop har utarbeidet forslag til markedsplan for Uvdal (vedlagt). Grunnlaget for markedsplanen ligger i: 1. Identitets- og kommunikasjonsplattform 2. Kommunikasjonsstrategi med logo og designprogram 3. Valg av målgrupper 4. Valg av reisemønstre 5. Valg av prisstrategi Markedsplanen må gjenspeile summen av den enkelte virksomhets tilbud og behov for markedsføring. Markedsplanen foreslås utarbeidet av et eget markedsråd som bygger sitt arbeid på bransjeerfaringer, eventuelt supplert med innleid spisskompetanse. Vinterstid vil Uvdal stå fram som en selvstendig destinasjon. Følgelig må også Uvdal markedsføres som et selvstendig reisemål. Sommerstid vil Uvdal i større grad være avhengig av å samarbeide med andre områder for å få fram aktuelle dagsturmål fra Uvdal og for å inngå i aktuelle reiseruter som turister kan velge for å kjøre gjennom Uvdal. Markedsplanen må også ha en strategi for å utarbeide ferdige aktivitets- og opplevelsespakker som kan tilbys og selges ferdig til en pris. Det nye selskapet bør ikke selv selge pakkene, men bidra til å utarbeide pakkene. Utarbeiding av markedsplan for Uvdal har høyeste prioritet i et nytt selskap. 6.5 Nettpresentasjon av Uvdal. Gjennom Uvdal 2015 er nettsidene utviklet i tråd med vedtatt designprogram. Ved avslutning av Uvdal 2015 er det lagt et grunnlag for videre utvikling av nettsidene. Det gjenstår mye arbeid med å utvikle sidene med bedre innhold, bilder og kartpresentasjoner og linker til bedriftenes tilbud. Det er forutsatt utarbeidet en sommerversjon ved siden av vinterversjonen. Sidene forutsettes også oversatt til engelsk eventuelt også tysk. Videre utvikling av nettsidene har høyeste prioritet da stadig flere turister benytter internett som sin primære kilde for reiseinformasjon. 12

13 6.6 Markedsføring av bedriftene Markedsføring og profilering for den enkelte bedrift som inngår i destinasjon Uvdal bør gjennomgås med tanke på at bedriftene og destinasjonen bør framstå som en helhet. Dersom Uvdal som destinasjon framhever natur- og kulturopplevelser, særpreg og høy grad av service bør ikke profileringen av den enkelte bedrift gi et helt annet budskap. Gjennomgang av den enkelte bedrifts profilering bør foretas som et fellesprosjekt under det nye selskapet. 6.7 Pakking booking - salg I et samfunn som preges av at stadig flere har lite tid til å hente informasjon og sette sammen egen ferie, samtidig som vi har stadig bedre mulighet til å prioritere penger til ferie og fritid, øker etterspørselen etter ferdige aktivitets- og opplevelsespakker som tilbys samlet til en pris. En pakke inneholder pr. definisjon en aktivitet/opplevelse og minst en overnatting, og inkluderer ofte også mat og transport. Pakken tilbys samlet til en pris av en tilbyder (turoperatør). Ved forhåndssalg av pakker kreves det en garanti overfor kundes betaling; reisegaranti (RGF). Ved utarbeiding av pakker tvinges den enkelte tilbyder til å tenke gjennom sitt tilbud og definere dette inn i en pakke som tilpasses aktuelle målgrupper. Pakking er slik sett både en metode for å tenke salgsrettet produkutvikling og organisering, samtidig som pakkene er lettere å markedsføre og selge til prioriterte målgrupper. Det nye selskapet bør i samarbeid med interesserte bedrifter gjennomføre et eget prosjekt for å utvikle varierte aktivitets- og opplevelsespakker som bygger på natur og kultur. Det nye selskapet bør ikke selv drive med salg for å unngå å komme i en konkurransesituasjon med sine egne medlemsbedrifter og andre operatører som ønsker å selge Uvdal, og som det vil være naturlig å samarbeide med. Selskapet bør likevel ha muligheten til å foreta booking for medlemsbedriftene når det er hensiktsmessig. 13

14 7. Utvikling av alpintilbudet, skiløyper og stier. 7.1 Kombinasjonsproduktet vinter: ski - alpin Hovedstrategi vinter: I vintersesongen skal Uvdal tilby et kombinert skitilbud med både alpin og langrenn. 7.2 Utvikling av alpintilbudet. Oppsummering av forstudiet fra 2001: Status for Uvdals konkurranseposisjon for alpin: Uvdal Alpinsenter lå på 21. plass på rangeringen etter kapasitet i landets heisanlegg med 4,07 kapasitetsenheter (evne til å frakte personer 1000 meter per time). Uvdal Alpinpark hadde en kapasitet på 1,38 mens Dagali Skisenter hadde en kapasitet på 1,22 Uvdal Alpinsenter hadde en svak heiskapasitetsuntyttelse med 0,6 mill.kr per kapasitetsutnyttelse. Gjennomsnittet for de 10 største anleggene var 2,4 mill.kr Uvdals to skisentre hadde relativt få nedfarter sammenlignet med de 10 beste anleggene (Alpinsenteret 10, Alpinparken 2 og Dagali Skisenter 2). Dette påvirker valg av ukesopphold ved at gjester stiller økende krav til variasjon Uvdal Alpinsenter har den 7. beste fallhøyden i norske alpinanlegg med en fallhøyde på 620 m. Til sammenligning har Geilo bare halvparten (300m). Det er viktig å oppnå en forutsigbarhet i produksjonen av vinteropplevelser. For alpintilbudet er det viktig å øke variasjonen, herunder mer grønn, blå og rød skikjøring. Det er også viktig å legge til rette for skileik og andre aktiviteter for barn. Utviklingen blant skistedene synes å gå i retning av en elitedivisjon der de 5-6 største stedene vil befeste sine posisjoner. For at disse skal lykkes med sine planlagte utbygginger, må den totale etterspørselen etter alpin i Norge økes. Etterspørselen etter alpin i Norge er forholdsvis jevn, så en vekst må først og fremst skje i de utenlandske markedene. Konkurransen mellom skistedene vil bli stadig hardere og noen skisteder risikerer å bli hektet av lasset. 14

15 Sterke sider Muligheten til å utvikle varierte alpinopplevelser (for familie, barn, fun og sport) i de to skisentrene kan ha en attraksjonskraft i det nåværende norske markedet og framtidige gruppemarkeder. Nåværende drift av Uvdal Alpinsenter og Dagali Skisenter produserer godt preparerte nedfarter og tilbyr god service til skikjørerne (utleie, servering etc). Svake sider Uvdal Alpinsenter trenger flere blå og grønne nedfarter for å møte markedsetterspørselen fra snowboard ere og andre skikjørere. Hytteutvikling ved Uvdal Alpinsenter er i utgangspunktet positivt, men planlegging må til for å sikre tilstrekkelig nedfarts- og heiskapasitet, samt parkeringskapasitet, i baseområdet. Muligheter Uvdal Alpinsenter kan utvikle grønne og blå nedfarter dersom dette planlegges godt og settes av tid til det. Det er særlig gode muligheter for å utvikle slike nedfarter dersom de kan vandre på tvers av fallinjen, tilsvarende den eksisterende grønne nedfarten. Utviklingen av svarte nedfarter bør holdes igjen mens ytterligere blå nedfarter planlegges. Ski inn-ski ut hytter og leiligheter kan tilrettelegges ganske enkelt ved bunnen av Uvdal Alpinsenter. Ny skikjøring i Uvdal Alpinsenter kan vurderes vest i anlegget nær Bjørnebekk og Hegnabakken. Dette området kan også utvikles for flere hytter/leiligheter. Dagali Skisenter bør fortsette utviklingen mot den valgte family fun profilen. Løypene i området gjør det mulig å utvikle slike produkter og dette er veldig viktig i den overordnede markedsprofilen for Uvdal. Muligheten for å få til ski inn-ski ut fra hytteområdet over Rv40 mellom Uvdal Høyfjell og hyttesenter og Brøstrud bør planlegges. En skiveg mot Uvdal Alpinsenter er mulig. En sammenbinding fra Uvdal Alpinsenter til nærheten av bunnstasjonen i Uvdal Alpinpark har vært diskutert. Det vil være mulig å få til en blå/grønn trasè ned til elven. Investeringen og driftskostnaden ved en slik sammenbinding stilles det spørsmålstegn ved. På nåværende tidspunkt bør andre muligheter vurderes for retur fra Uvdal Alpinsenter for hyttefolket på andre siden. Konklusjon SE Group konkluderer med at det er et godt potensial for å videreutvikle alpinproduktet, bygge flere hytter/leiligheter, og øke attraksjonskraften i markedet. En bevisst målgruppeorientering med tanke på pris og kvalitet er nødvendig. Mer detaljert planlegging er nødvendig i Uvdal Alpinsenter og de omliggende områdene for å sikre tilstrekkelige fasiliteter, muligheter for utvidelser, utvikle blå og grønne nedfarter og forbedre situasjonen med å tvinge alle skikjørerne ned den ene blå nedfarten for å komme til baseområdet. Planlegging er også nødvendig for golfbanen og videre hyttebygging. En snarlig gjenåpning av ordinær drift i Uvdal Alpinpark er vi tvilende til. Det vil være mulig å finansiere driften som et infrastrukturtiltak i området, men det er lite trolig at det vil bli en kommersiell suksess. På nåværende tidspunkt vil en gjenåpning stjele kunder fra de to andre anleggene og gjøre driftsøkonomien enda vanskeligere for anleggene totalt sett. En viktig 15

16 forutsetning for å kunne oppnå lønnsomhet i denne heisen er en sammenbinding med Uvdal Alpinsenter. En slik sammenbinding vil kunne øke attraktiviteten i det totale alpintilbudet. I en evt. masterplan er det viktig å gjøre nærmere vurderinger av sammenbindingen ift. arealbehov, investeringskostnad, driftsforhold og lønnsomhet. Konklusjon i forstudiet: Enkeltvis og sammenlagt er skisentrene i Uvdal mindre enn andre regionale skisentre og dagstursentre. Den nåværende størrelsen på alpintilbudet bidrar til mangel på synlighet i markedet og reduserer muligheten for å støtte oppunder investeringsbehov i anleggene. En medvirkende forklaring er også relativt få private hytter og selvstellsleiligheter i tilknyting til skisentrene som kan generere skikjørere i anleggene. Endringer i alpintilbudet siden forstudiet i 2001: Uvdal Alpinsenter har bygd ny blå trasse mellom stolheisen og bunnstasjon/servicebygg og økt kapasiteten i den nedre delen av anlegget. Uvdal Alpinpark åpnet igjen vinteren 2005/06 etter å ha vært stengt i en årrekke. Både Uvdal Alpinsenter og Uvdal Alpinpark har åpent hele sesongen 2006/07. Det nye servicebygget står ferdig i bunnen av Uvdal Alpinsenter i løpet av Bygget vil styrke servicetilbudet i tilknytning til alpinbakkene betraktelig. Sengekapasitet for både varme og kalde senger har økt siden Spesielt vil 25 nye leiligheter i servicebygget og 20 leiligheter i Hesteskoen Borettslag styrke utleietilbud for selvstellenheter i gangavstand fra Uvdal alpinsenter. Flere nye byggeplaner er godkjent eller under utarbeidelse i Uvdal Alpinsenter og Uvdal Alpinpark. Flere store byggeprosjekter er under forberedelse, noe som vil styrke trafikkgrunnlaget for alpinsentrene ytterligere. Uvdal Alpinsenter, Uvdal Alpinpark og Dagali Skisenter tilbyr felles heiskort for vinteren 2006/07. Vinteren 2007 forsøkes det ordning med busstransport mellom alpinsentrene i Uvdal. Kapasitetsutnyttelsen er fortsatt lav, noe som skyldes en kombinasjon av for lav kapasitet på senger og manglende markedsføring av Uvdal som destinasjon. Overordnet (langsiktig) målsetting for alpintilbudet. Uvdal skal være blant de beste vintersportstedene i landet for kombinasjon av alpin og langrenn Uvdal skal tilby et godt alpintilbud med stor variasjon i nedfarter, fra krevende bakker til enkle, barnevennlige bakker og skileik. Alpinanleggene skal knyttes bedre sammen slik at de oppleves som et felles anlegg og uten at det forutsettes bruk av egen bil for å ta seg fram mellom anleggene. 16

17 Vegvalg for utvikling av alpintilbudet. På kort sikt har det høyeste prioritet å øke trafikk og omsetning i de eksisterende anleggene gjennom nybygging av sengekapasitet, utleie av eksisterende senger og aktiv markedsføring. Målsettingen er å øke trafikk og omsetning i alpinanleggene med 30 % i året fram mot Det må også prioriteres å øke forutsigbarheten i alpintilbudet med kunstig snøproduksjon for å øke sesongen i begge ender. Snøproduksjon bør vurderes finansiert som fellesgode. Innenfor rammene av dagens anlegg og heiser bør det arbeides for å øke variasjonen i tilbudet med flere nedfarter, skileik og lignende. Særlig er det behov for å styrke blå og grønne nedfarter. På litt lengre sikt skal alpintilbudet utvides med flere nedfarter og heiser, øke variasjonen og knytte sammen anleggene. Arbeidet med å planlegge videre utbygging av alpinanleggene bør starte snarlig. Innen 2010 skal arbeidet med å utvide alpinanleggene være i gang. Uvdal 2015 påpeker behovet for å holde av framtidige arealer for utbygging av alpintilbudet. Det må arbeides for å finne løsninger for å finansiere videre utbygging av alpintilbudet med bruk av tomtekapital på en måte som også øker verdien av tilknyttede utbyggingsverdier. 7.3 Sammenbinding av alpinsentre og boområder. Uvdal 2015 har vurdert muligheter for å binde sammen Uvdal Alpinsenter og Uvdal Alpinpark med nedfartsløyper mellom de to sentrene. Hensikten er å legge til rette for at besøkende kan være på skiferie i Uvdal uten å være avhengig av å bruke privatbil mellom bosted og alpinanlegg. Helst skal besøkende kunne ta seg fram med ski på beina. Resultatet vil være at alpintilbudet i Uvdal framstår som mer komplett og helhetlig, og Uvdal vil framstå som et mer miljøvennlig reisemål. Dette kan utløse økt etterspørsel etter skiferie i Uvdal og bedre priser på tomter, hytter og leiligheter i tilknytning til alpinbakker og sammenbindings-løyper. Et alternativ til fysiske nedfarter er regulære bussforbindelser mellom alpinanlegg og boområder. Alpinsentrene kan bindes sammen med en nedfartsløype på hver side av dalføret: 1. Fra Alpinpark/Høk, ned Fjellsnaret og til bunnstasjon i Uvdal Alpinsenter 2. Fra toppen av stolheisen i Uvdal Alpinsenter, på skrå ned lia mot bunnstasjon i Uvdal Alpinpark. Det vil fortsatt være en utfordring for skiløpere å komme seg fra toppen av Uvdal Alpinpark til Vasstulan/Dagalifjell, øvre del av Heidel/Høk-feltet og Fjellsnaret. Med ny skiheis fra Uvdal Alpinpark og til Vasstulan og nytt skitrekk mellom Høk og Fjellsnaret, område 1 kan disse områdene knyttes bedre sammen. 17

18 Beskrivelse av den enkelte nedfart: Alpinpark/Høk, ned Fjellsnaret til Uvdal Alpinsenter (kartvedlegg 1). Trasseen er regulert og delvis opparbeidet parallelt med adkomstveg til felt 1 i Fjellsnaret. Det må opparbeides en hensiktsmessig forbindelse fra Uvdal Alpinpark forbi riksvei 40 og Høk og til Fjellsnaret. Det er vurdert trasse fra Fjellsnaret til ønsket krysningspunkt med rv 40 nord for Nord-Brøstrud og videre langs traktorveg på Nord-Brøstrud til fylkesveg i Jønndalen. Det kan legges opp til sikker, planfri kryssing av fylkesvegen, og videre trasse over jorde til Haugan. Trasse kan krysse Uvdalselva enten med bru eller med terskel og rør på høyde med enden av parkeringsplassen til Uvdal Alpinsenter. Forbindelse fra Uvdal Alpinpark til Fjellsnaret ønskes vurdert sammen med plan for utvikling av Solsiden. Den største kostnaden med nedfarten vil være knyttet til kryssing av riksvei 40 ved Nord-Brøstrud. Trasseen vil dekke behov for område 1 og delvis område 2 i Fjellsnaret. Grunneiere har stilt seg positive til trasse for nedfart. Anslått kostnad med bygging av trasse fra Høk til Alpinsenter er rundt 3 mill. kr. inkludert kryssing av riksvei 40. Det vil påløpe kostnader til preparering/tråkking og også produksjon av snø i den nedre delen av nedfarten. Trasseen kan også brukes som turveg og sykkelrute i sommersesongen. Finansiering av nedfarten bør i hovedsak skje med bruk av utbyggingsverdier i tilknyttede områder og sees i sammenheng med nytte og kostnader for et fullstendig rundløypesystem. Trasse fra Uvdal Alpinsenter til bunnstasjon ved Uvdal Alpinpark. Nedfarten bør starte ved topp av stolheis i Alpinsenteret og ende ved bru over Uvdalselva ved Flåta og Nørstebø. Høydeforskjell er 330 meter og trasseens lengde ca 3300 meter (gjennomsnittlig fall på 10%). Det er (i følge økonomisk kartverk) egnede krysningspunkter for Bjønnobekken (960 moh) og Hegnabekken (905 moh) som korresponderer med fallhøyde fra stolheis. Trasse ser videre ut til å unngå de bratteste partier og stup. Det er bra fall helt til bru over Uvdalselva. Dersom det skal bygges ny bru over Uvdalselva som følge av konsesjonsvilkår for vassdragsregulering, kan dagens bru omdisponeres til skiformål. Dette vil redusere behov for å krysse vegen på vestsiden med nedfarten. Mellom Uvdalselva og Jønndalevegen (80 m) må skiløpere ta seg fram med egen hjelp. Fra Jønndalsveg kan et enkelt tautrekk bringe skiløpere vest for parkeringsplass for Alpinpark og så høyt at de kan skli ned tilbake til heisen til Alpinparken. Nedfart fra Uvdal Alpinsenter til Uvdal alpinpark bør kunne bygges til 1 mill. kr, noe avhengig av behov for sprengningsarbeider i trassen og kostnader ved kryssing av bekker. Nedfarten kan også brukes til turveg og sykkelveg i sommersesong og til skogsdrift. Det vil påløpe kostnader til preparering av nedfarten. De fleste grunneiere stiller seg positive til nedfarten. 18

19 Uvdal Alpinpark Vasstulan. Terrenget er slakt hellende og familievennlig. Fallhøyde på 1200 meter er 120 m (10 %). Det er mulig å bygge stolheis i trasse til dagens høyspentlinje mellom Alpinparken og Vasstulan (rør for ny høyspentkabel er gravd ned sammen med fiberkabel opp lia slik at dagens trasse kan frigjøres). På grunn av kryssing med Nørstebøsetervegen bør heisen bygges som stolheis. Det ligger godt til rette for egnede nedfarter fra Vasstulan til Alpinparken, både som enkle nedfarter men også for skiløpere (turski). Nedfarter kan også sees i sammenheng med nye mulige alpinbakker i lia vest for Vasstulan. Nedfart bør krysse Nørstebøsetervegen med undergang. Stolheis med tilhørende nedfarter vil både utvide alpintilbudet i Alpinparken med grønne og blå nedfarter, men også gjøre det mulig for langrennsløpere og ta seg opp fra Alpinsenteret og Høk og videre opp til skiløyene på Dagalifjellet, og tilbake til Høk og nedfart gjennom Fjellsnaret til Uvdal Alpinsenter. Antatt byggekostnad for stolheis vil ligge på mill. kr. Kostnad med nedfart vil i hovedsak være knyttet til undergang under Nørstebøsetervegen. Finansiering av heis og nedfart bør i hovedsak skje med tomtekapital fra området Uvdal Alpinpark og Vasstulan. Grunneier vil sette vilkår for eventuelt bygging av heis og nedfarter mellom Vasstulan og Alpinparken. Heistrasse mellom Høk og Fjellsnaret, område 1. På myrdraget mellom Høk og Fjellsnaret, område 1 er det i reguleringsplan godkjent areal for skiheis. Dersom det etableres et skitrekk her vil det utløse returmulighet for skiløpere fra Uvdal Alpinpark og til Fjellsnaret, område 1, Høk og nedre deler av Heidel-feltet. Et skitrekk her kan utgjøre et selvstendig, lite skileikanlegg med mulighet for delvis egeninntjening. Høydeforskjell kan utgjøre m avhengig av hvor bunn- og toppstasjon plasseres. Kostnad for å etablere skitrekk vil være 2,5 3 mill. kr. Behov for terrengbearbeiding er lite. Vurdering av sammenbindingsløyper. Et helhetlig system av sammenbindingsløyper vil kunne gi Uvdal et løft med hensyn til: Mulighet for å ta seg fram mellom alpinsentrene og boområdene Trase mellom Uvdal Alpinpark og Vasstulan og mellom Fjellsnaret og Høk vil også øke variasjonen i alpintilbudet og være trasseer som er mindre utsatt for snømangel på grunn av høyden Uvdal vil styrke miljøprofilen Utfordringen er å finansiere sammenbindingsløypene og å håndtere ekstra kostnader til å drifte nedfartene. Drift bør finansieres som et fellesgode av aktørene som har nytte av rundløypene. Rundløypesystemet vil også være avhengig av at alle nedfarter og heiser er i drift for å fungere. Dette kan samtidig bidra til å styrke samarbeidet mellom alle aktører som har nytte av systemet. 19

20 Intern bussrute. Et alternativ til å etablere dette rundløypesystemet er å etablere en regulær, intern bussrute mellom Dagali og Rødberg, og som knytter sammen alpinbakker, langrennsløyper på Dagalifjell, boområder og servicetilbud med faste ruter. Et busstilbud kan delvis finansieres som et fellesgodetilbud. Bussrutene kan ha vesentlig lengre åpningstider enn rundløyper. En intern bussrute kan trolig dekke flere transport behov mellom Rødberg og Uvdal, som vareleveranser og muligens skolekjøring i perioder. 20

21 7.4 Utvikling av skiløyper Beskrivelse av skiløyper. Langrennstilbudet til Øvre Uvdal ligger i flere løypelag/områder: Dagalifjell: 82 km Imingfjell: 26 km Øvre Uvdal: 24,1 km Jønndalen: 17 km Vasstulan-løypa til Rødberg: 35 km Dagali (Hol kommune): ca. 30 km Til sammen kjøres det opp minimum 214 med langrennsløyper i området Uvdal og Dagali. Ved å koble seg på løypenettet fra Dagali og videre mot Geilo, vil antall km oppkjørte skiløyper øke enda mer. I tillegg kommer stikkede løyper i DNT s løypenett. Budsjett for skiløypekjøring på Dagalifjell var i 2004 ca kr. Av dette bidro hytteeiere med ca kr, bedrifter/næringsliv med kr og Nore og Uvdal kommune med kr. Kommunen har til 2007 økt sitt bidrag til kr til Dagalifjell. Kommunale tiskuddssatser jfr. sti og løyeplan: Løyper i kategori A (lysløyper): kr pr. km Løyper i kategori B: kr pr. km Løyper i kategori C: kr. 500 pr. km Løyper i kategori D: kr. 250 pr. km Kommunen bevilger årlig kr. til løyper på Imingfjell. Hytteeierne bidrar ikke. Løype-kjøringen er ikke så stabil som ønskelig. I Jønndalen er det ikke permanent løypenett. En grunneier har reservert seg mot løyper på egen grunn. Status for skiløyper i Uvdal: Sterke sider: Øvre Uvdals langrennsnett er blant de beste i landet målt i oppkjørte km Dagalifjell er hovedområde for langrenn i Øvre Uvdal Bra oppslutning om finansiering, bra organisering og profesjonelt apparat på løypekjøringen på Dagalifjell Nore og Uvdal kommune har en aktiv rolle i sti og løypearbeidet Uendelige muligheter for skiløyper i utkanten av Hardangervidda Gode naturgitte forhold for å videreutvikle løypenettet med mange og varierte trasseer Økende bevissthet om behov for samarbeid om løypetrasseer og nye løsninger for finansiering (bl.a. bruk av utbyggingsavtaler ved godkjenning av nye reguleringsplaner) 21

22 Svake sider: For få uværsløyper Mangler tidligløyper som kan kjøres opp på lite snø Mangel på anlegg for snøproduksjon Løypenettet er ikke gradert i forhold til brukerne og skilting og merking er ikke oppdatert Løypenettet dekker ikke alle områdene godt nok; Alpinsenteret, Jønndalen, Imingfjell Hva med parkeringsplasser ved utfartssteder? Muligheter: Flere og mer varierte skiløyper, gradering av trasseer, uværsløyper, barneløyper Opparbeiding av skiløypetrasseer som kan kjøres opp på lite snø Bedre og sikrere finansiering der flere brukergrupper deltar forpliktende Bedre skilting, merking, samt løypekart for å gi bedre trygghet for flere skiløpere Flere trasseer i høysesongene Utvikle et fleksibelt løypesystem tilpasset villreinen Interne transportsystemer fra boområdene til skiløypene; buss, rundløypesystem Trusler: Uenighet om organisering og finansiering, allmenningens tragedie Sentrale grunneiere nekter løypekjøring på sin eiendom fordi de mener at de ikke får del i verdiskapingen av hytter og reiseliv Stivbente regler av hensyn til villreinen, med manglende dialog med myndighetene Målsetting for skiløyper. Øvre Uvdal skal ha et langrennstilbud som er blant de aller beste i Norge. Det er ikke mål om å ha det lengste skiløypenettet, men det beste mht variasjon, tilpasning til målgrupper, regularitet, sikkerhet, skilting/merking/informasjon. Uvdal skal ha et langrennsløypenett som gir varierte turmuligheter for en ukes opphold for voksne gjester, og som gir barnefamilier gode utfordringer for en uke. Vegvalg for utvikling av skiløyper. Utvikle ennå bedre langrennstilbud for en ukes variert opphold Dagalifjell skal være hovedområde for langrenn, de fleste nye løyper legges hit Jønndalen, Fjellsnaret og nede i Uvdal som uværsløyper Imingfjell som avlastningsområde i høysesonger dersom det tillates av hensyn til villrein Gjennomgående merking og skilting basert på ny nasjonal mal Utvikle løype inn mot Hardangervidda, på kanten av Jønndalen Bredere fundament for finansiering av skiløyper Grunneieravtaler for å sikre ryddighet og forutsigbarhet Tilpasning til villreinen; søke fleksible løsninger i fht villreinmyndigheter Markedsføre koblinger mot Dagali og Geilo samt DNT-løypenettet Stimulere frivillig innsats for skiløyper fra hytteeiere, grunneiere og andre ildsjeler 22

23 Tiltaksplan for skiløyper. 1. Etablere nye skiløyper: Nr Trasse Beskrivelse Interessenter 1 Kortslutningsløype Flere kortere turmuligheter Barn og utrenede skiløpere Dagalifjell 2 Fjellsnaret - Steindalshæe Fullføre Fjellsnaret-løypa Fjellsnaret; uværsløype med forbindelse til fjellet 3 Syningan Jønndalen (runde) Forbindelse mellom løypenett Dagalifjell og Jønndalen Spreke skiløpere Dagalifjell Jønndalen Alpinsenter 4 Jønndalen Uvdal Alpinsenter Binde sammen løypenett, etablere flere rundløyper Jønndalen, Uvdal Alpinsenter, uværsløype 5 Topp U. Alpinsenter - Fjelløype; rundløype fra Spreke skiløpere Uvdal Juvenes Alpinsenter via Jønndalen 6 Nordstjerna - Alpinsenteret Forlenge eks. lysløype med tur/returløype Alpinsenter og Jønndalen Idrettslaget, Alpinsenteret, uværsløype/tidligløype Ønske om nye skiløyper er spilt inn til Nore og Uvdal kommune, til arbeidet med ny kommune-delplan. Nye løyper på Imingfjell og vest for riksvei 40 på Dagalifjell må avklares nærmere i forhold til villreininteresser. Det er ønskelig å etablere et system i samarbeid med villrein-myndigheter og SNO for å varsle når villreinen trekker inn i løypeområder, for å stoppe løypekjøring og å gå ut med informasjon om å anmode skiløpere om å holde seg unna 2. Skilting, merking og gradering Alle skiløyper bør skiltes, merkes og graderes i hht. ny nasjonal mal utarbeidet gjennom prosjektet Innovativ Fjellturisme. Innkjøp skilt ca. 300 kr. pr. stk. Informasjonstavler A4 650 kr. stk. (priser eks. mva + frakt). Oppsett kommer i tillegg. 3. Grunnpreparering av skiløypetrasseer Skiløypetrasseene bør bearbeides på barmark for å kunne kjøres opp på mindre snø. Trasseene bør gås over med lett gravemaskin ved å flytte større steiner og andre enkle tiltak uten å påføre terrenget store skader. Antatt kostnad ca. 30 kr. pr. meter. 4. Digitale kart som viser hvilke løyper som til enhver tid er oppkjørt Ny teknologi gjør det mulig å oppdatere digitalt løypekart etter hvert som trasseene prepareres, ved bruk av GPS på tråkkemaskin. Oppdatering må synliggjøres på internett, på TV-skjermer i reiselivsbedrifter og strategisk plassert eks. ved knutepunkt for skiløyper (startsteder). 5. Grunneieravtaler Det anses som nødvendig å inngå avtaler med grunneiere om bruk av grunn til både skiløyper og turstier for å skape forutsigbarhet og unngå den situasjonen som har oppstått på bl.a. Kikut. Det må vurderes om det er kommune eller Destinasjonsselkap som bør inngå avtale med grunneier. 6. Vurdere system for å godtgjøre grunn til skiløyper Det bør vurderes et system for å godtgjøre grunn til skiløyper. Dette bør vurderes i sammen med Nore og Uvdal kommune i forbindelse med kommunedelplan for Nore og Uvdal vest, og samtidig med at det inngås grunneieravtaler for skiløyper og stier. 23

24 Fra kommunens sti og løyeplan: Oversikt over antall km godkjente løyper fordelt på områder og kategori OMRÅDE A B C D TOTALT Dagalifjellet 49 22,5 71,5 Øvre Uvdal 2, ,1 Jønndalen Imingfjell Rødberg 13 9, ,5 Borgegrend Øygardsgrend Tunhovd 2, ,5 Ytre Nore TOTALT 22,6 64,5 258, , Kort beskrivelse av de enkelte løypetrasène: OMRÅDE LØYPE NR. LØYPEBESKRIVELSE KM ABCD Dagalifjellet 1.1 Vasstulanløypa, strekningen Vasstulan hfjstr. - x sør Steindalshø 6,5 B 1.2 Vasstulanløypa, strekningen Steindalshø - Raudsjødalen 7 C 1.3 Steindalshø - Slåtteli str. 7 B 1.4 Slåtteli str. - Talåsen - x sør Sjugurdshøgde 8,5 B 1.5 Slåtteli str. - Torsetlia 5 B 1.6 Talåsen - Brostrud str. - p-plass RV 40 - Hovdestr. 3 B 1.7 Torsetlia - Hovdeseter 3 B 1.8 Torsetlia - Vasstulan hfjstr. (ø RV 40) 4 B 1.9 Torsetlia - Vasstulan hfjstr. (v RV 40) 4 B 1.10 Rundløype v/torsetlia 3 B 1.11 Hovdeseter Dagali skisentr. Torsetlia 7,5 C 1.12 x nord Fyritjønn Sigridsfjell Vasstulan 5 C 1.13 Djupegrønuten Nørstebøseter RV 40 3 C 1.14 Vasstulan RV 40 - Høk x Vasstulanløypa 5 B Øvre Uvdal 2.1 Lysløype m/utgangspunkt Nordstjerna ungdomslokale 2,1 A 2.2 Uvdal Alpinsntr. Åmotstølen 5 C 2.3 Åmotstølen Tøddøl Vasstulan 17 C Jønndalen 3.1 Rundløype Solheimstulen - Jønndalen hfjstr. 12 C 3.2 Stikkløyper mot fjellet 5 D Imingfjell 4.1 Turistheimen Uvdal Alpinsenter Skålisetr. Turistheimen 26 C Rødberg 4.1 Lysløype Rødberg/Vikangrend 13 A 4.2 Vasstulanløypa, strekningen Haugsfoss - Lunda - Kåta 7 B 4.3 Vasstulanløypa, strekningen 24

25 Kåta - Vasstulen Raudsjødalen 10 C 4.4 Haugsfoss - Smådølvollen 2,5 B 4.5 Smådølvollen Dammen Brennhovd 15 D 7.5 Utvikling av stier Beskrivelse av turstier. Fotturer er en oversett aktivitet ved utvikling av aktivitetstilbudet. Fotturer er ikke den mest spektakulære aktiviteten å markedsføre, men undersøkelser viser at dette er den aktivitetsformen som desidert flest benytter seg av. Dette gjelder både norske og utenlandske turister. Den tradisjonelle, spreke fotturisten som går milevis innover fjellheimen utgjør en svært liten del av fotturmarkedet. Svært mange av de aktuelle gjestene i Uvdal er ikke godt vante naturbrukere som tar seg fram på egen hånd med kart og kompass. Et nett av turstier beregnet på vanlige turister må skiltes, merkes og tilrettelegges på et nivå godt utover det som har vært vanlig fram til i dag. Både stier og skiløyper må merkes for brukere som ikke er vant til å ta seg ut i naturen på egen hånd, og som ville oppleve det som utrygt dersom ikke informasjon, skilting og merking oppfyller behovet for å ha oversikt. Fotturer vil være en basisaktivitet for naturopplevelse i Øvre Uvdal, og er sommerstid den beste måte å oppleve Hardangervidda og fjellnaturen på. Utover kommunens sti og løypeplan er det ikke laget noen helhetlig plan for stier i turistområdene i Øvre Uvdal. Det er etablert et nett av stier og turveger basert på gamle ferdselsveger og nyere stier ut fra reiselivsbedrifter og hytteområder. Nettet av merkede turstier er bra oppe på Dagalifjell, men er for lite utviklet med utgangspunkt i Alpinsenteret og toppområdet i Alpinparken. Flere turstier må legges til rette for barnefamilier. Hele turstinettet må gjennomgås med bakgrunn i ny nasjonal mal for gradering, skilting og merking av turstier Merkede stier til interessante kulturminner vil også være en god måte å integrere lokal historie og kulturopplevelser på. Noen av de gamle (historiske) ferdselsveiene bør integreres i turstinettet. Det gjelder Dagaliveien og Nordmannsslepene Dagalifjellets Vel har i dag ansvar for skilting og merking av turstier oppe på Dagalifjell. Det er viktig å ta vare på og stimulere den frivillige innsatsen gjennom hytteeiere og andre privatper-soner, velforeninger og andre frivillige organisasjoner. Finansiering av nye tiltak må skje som et spleiselag, der de ulike aktørene som har nytte av tiltakene deltar. Dette vurderes gjennom hovedaktivitet 5. Nytt nett av graderte, skiltede og merkede turstier må legges inn i nye turkart for området, når dette er gjennomført. Målsetting for turstier. Uvdal skal ha et variert og attraktivt nett av turmuligheter for ulike brukergrupper, og som tar i bruk områdets natur og kultur på en best mulig måte. 25

26 Fotturmulighetene skal inngå i et variert ukesopphold sommerstid for prioriterte målgrupper. Vegvalg for utvikling av turstier. Gradere, skilte og merke i hht ny nasjonal mal Planlegge stier spesielt for ulike målgrupper Gjøre nærområdene av Hardangervidda mer tilgjengelig Gjøre nytte av kulturlandskap, kulturhistorie og kulturminner Grunneieravtaler Turprogram for spesielle målgrupper Guidede turer Tiltaksplan for stier. 1. Rydde, skilte og merke eksisterende stier etter skriftlig avtale med grunneiere. Det bør inngås skriftlige avtaler med grunneiere om å rydde, skilte og merke eksisterende stier for å gjøre disse mer tilgjengelig. Ny nasjonal mal for skilting, merking og gradering bør legges til grunn for arbeidet. Som for skiløyper bør det vurderes om de er kommune eller lokalt destinasjonsselskap som bør inngå avtale med grunneiere. Det bør også for stier vurderes om det bør gis godtgjøring for bruk av grunn til merkede stier. Dette bør vurderes i forbindelse med kommunedelplan for Nore og Uvdal vest. 2. Oppfølgende prosjekt: Turprogram for toppturer og kulturminner. Formål et er å utvikle et bedre aktivitets- og opplevelsestilbud basert på kultur i natur, og som også vil styrke identiteten til Uvdal som destinasjon. Et turprogram vil kunne utløse økt bruk av private hytter og lengre besøkstid blant andre turister. Hemsedal hadde gode erfaringer med 20 merkede toppturer i Turprogrammet tar utgangspunkt i utvalgte kulturminner og utvalgte topper som alle skiltes og merkes på en god og enhetlig måte. Det utarbeides tilhørende hefte/håndbok med gode beskrivelser og turkart. Turprogrammet bør også presenteres på internett. Kulturminner velges ut slik at de til sammen gir et interessant og helhetlig bilde av Uvdals lokalhistorie satt i en større sammenheng. Kriterier for å velge ut kulturminner kan være variasjon, formidlingsverdi (autentisk, tilstand), tilgjengelighet (beliggenhet, grunneiers tillatelse), spredning i Uvdal og flotte omgivelser. Kriterier for å plukke ut topper kan være variasjon, tilgjengelighet (beliggenhet og grunneiers tillatelse), spredt beliggenhet i Uvdal og flott utsikt. Både for kulturminneturer og toppturer er det mulig å lage organiserte eller guidede turer. På alle turmål bør det legges ut gjestebøker der besøkende skriver Det kan tilbys merker eller annen måte for premiering for de som gjennomfører turene. 26

27 Oversikt over aktuelle kulturminner for turprogram: Type kulturminne Beliggenhet Merknad Stavkirke Uvdal Bare må være med Kulturlandskap Kirkebygda (to-tun mv) Øvre Uvdal I tilknytning til stavkirka Gangavstand fra Alpinsentrene Gårdsbebyggelse - middelalderbygning Lunda, middelalderbygning Sevletunet, Langloft Jernutvinningsanlegg Jønndalen eller Smådøl Kullbrenning Fjellsnaret? Gravrøyser Historiske ferdselsveger Felæger Seter Dyregraver Kruke seter Nordmannsslepa Postvegen Uvdal Dagali Solheimstlen og Kruke seter Dyregravshalli Dagalifjell ved Vasstulan Steinalderboplass Sønstevatn, Imingfjell Også funn av pilespisser og bogestille like ved Tjæremile Sag mølle dammer Husmannsplass Stemneplass/Handelsplass Rørgata på Rødberg Aktuelle topper: Geitehvammen? Gavlen, Imingfjell Nr Topp Beliggenhet Kategori 1 Pershovda 2 Juvshovda 3 Fjellbunuten 4 Synhovd 5 Borgsjåbrotet 6 Gloppehovda 7 Skredbergi 8 Birgitshovda (Lucky-Nærosettoppen) 9 Kvonnetjørnnuten 10 Solheimstulberget 11 Dusetind 12 Fauskofjellet 13 En topp ved Langedrag 14 Røtarbu (overfor Rørgata) 15 27

28 8. Utvikling av øvrig aktivitetstilbud. (utover alpin, skiløyper og turstier) Innledning. Det er aktivitets- og opplevelsestilbudet som er bestemmende for valg av reisemål. En trend er at stadig flere først velger hva de skal oppleve, deretter velger de egnet reisemål (tematisering). Forstudiet anbefaler Uvdal å satse på følgende segmenter av hjemmemarkedet: Kulturell utforsking Aktiviteter og utfordringer i naturen I harmoni med naturen og lokal kultur Anbefalt hovedstrategi for sommer er å legge til rette for klassiske og moderne fjellrekreasjonsaktiviteter og å tydeliggjøre disse gjennom noen spissprodukter. Valg av profil og målgrupper for Uvdal som er gjort gjennom Uvdal 2015 er helt i samsvar med anbefalingene fra forstudiet, og også i samsvar med Norges nasjonale satsinger på reiseliv. Beskrivelse av aktivitetstilbudet i Uvdal. Beskrivelse av aktivitetstilbudet i Uvdal i 2005: Ikke-kommersielle aktiviteter: 1.1. Fotturer. Fjellområdene rundt Uvdal gir mange og varierte muligheter for fotturer i et storslagent landskap. Det flate viddelandskapet gir et lett turterreng der en kan tilbakelegge store avstander i et åpent storskala landskap. Fra Dagalifjell og Imingfjell går det mange merkede turstier som egner seg både for dagsturer men også for flerdagers turer innover Hardangervidda langs Turistforeningens merkede løypenett. Nede i Uvdal er det mange stier og ferdselsveger i et velholdt kulturlandskap. Det finnes et uttall av kulturminner i hele området, fra gamle ferdselsveger som Nordmannsslepene, fangstanlegg, rester av kullmiler og jernutvinningsanlegg og setre. Det finnes i Uvdal også en rekke bygninger fra Middelalderen (fra før 1537). Merkede turstier framgår av turkart for Dagalifjell i målestokk 1 : og tur-kart for Nore og Uvdal og Øvre Numedal Statsallmenning i målestokk 1 : Utvikling av turstier hører hjemme under hovedaktivitet 1, sammen med utvikling av skiløyper. Utvikling av aktivitetsopplegg basert på fotturer hører hjemme under hovedaktivitet 2. 28

29 1.2 Fritidsfiske. Det er godt og variert tilbud for fritidsfiske med utgangspunkt fra Uvdal. Fisket passer for de fleste kategorier av fiskere, fra de små nybegynnerne til den pasjonerte, lidenskapelige sportsfiskeren. Uvdalselva har regulert vannføring, men har på grunn av kultivering likevel en god bestand av ørret. Det tas årlig flere ørret på nærmere to kilo, i tillegg til fin steikefisk. Uvdalselva passer godt for familiefiske og litt viderekommende, og tilgjengeligheten langs elva er hele veien god. Elva egner seg godt for fluefiske på mange strekninger. Numedalslågen fra Hardangervidda ned mot Dagali er kjent som en av Norges kanskje beste ørretelver. Lågen er større enn Uvdalselva og er attraktiv også blant viderekommende fluefiskere. Tilgjengeligheten er god, særlig fra Dagali til Ossjøen, der det går bilvei langs elva. Fra Ossjøen og innover Hardangervidda går det stier. Her kan utsøkt sportsfiske kombineres med storslagen naturopplevelse. På Dagalifjellet er flere mindre vatn kultivert av Dagalifjellets Vel (Øvre + Nedre Løytetjønn; Fyrestjønn, en av Kroktjønnane og Løytetjønn ved Syningan + liten kulp). Disse passer godt for familiefiske, og gangavstanden til flere av vatnene er overkommelig for barn. Pålsbufjorden og Tunhovdfjorden ligger mindre enn en times kjøretur unna. Selv om det er langt mellom de store ruggene kan en få virkelig stor ørret om en ønsker å prøve seg på dorging fra båt. Også Norefjorden en halv time lenger ned i Numedal kan by på spennende ørretfiske i en vestlandsk innsjø. Vinterstid byr både Norefjorden, Tunhovd og Pålsbu på spennende ørretfiske etter røye. Også i Ossjøen øverst i Dagali er det mulighet for isfiske, men det er en mil å ta seg fram fra brøytet bilveg. Hardangervidda har mange grunne, næringsrike vatn med svært gode bestander av ørret. De aller fleste av vannene er private, og det drives faktisk næringsfiske her. Det selges kort i få av de private vatnene, som ofte ligger langt inne på Vidda. Ørret fiskes i garn og gir førsteklasses rakfisk på seinhøsten. Det arrangeres kurs i legging av rakfisk av lokale, erfarne fiskere Sykling. Det er mange varierte og flotte sykkelmuligheter med utgangspunkt i Uvdal. Alle de nevnte turene går langs grusveger med forholdsvis liten trafikk. For de fleste rutene er det en fordel å transportere sykkelen fram til utgangspunktet for turen. Strekningen fra alpinsentrene i Uvdal, innover Jønndalen og til Solheimstulen (helt innunder Hardangervidda) er ca. 10 km. Ruta følger grusveg med lite forholdsvis lite trafikk, lite stigning og flotte omgivelser i gammelt seterlandskap. Fra Solheimstulen er det også videre å sykle videre innover Vidda langs traktorslepa, og langt inn i nasjonalparken for de som ønsker en mer krevende tur. I Dagali er det flere fine og flate ruter langs grusveg og med liten trafikk. Fra Dagali, innover Seterdalen mot Hardangervidda og inn forbi Ossjøen er det en flott rute på ca. 15 km. Fra Dagali er det mulig å sykle langs begge sidene av Numedalslågen til Pålsbufjoren. Fra nordsiden av Lågen kan en fortsette langs Pålsbufjorden og over til Skurdalen. 29

30 På Imingfjell går det bilveg nesten 1,5 mil, fra Imingfjell Turistheim og ca. 1,5 mil vest innover Hardangervidda i høyfjellsterreng. Turen er flat og lettsyklet. På toppen av Dagalifjell tar Smådølveien av fra riksvei 40. Grusveien går gjennom en åpen seterdal og ender på Rødberg 3,5 mil lenger ned. Det er også mulig å ta av fra Smådølveien og følge en sidevei som kommer ned til Kirkebygda i Uvdal. For de som ønsker en roligere tur i nærområdet, er det mulig å sykle langs vestsiden av Uvdal, helt fra Uvdal Alpinpark og nesten til Rødberg. 1.4 Turkart Det finnes flere turkart som dekker Nore og Uvdal. Dagalifjellets Vel ga i 1999 ut turkart for Dagalifjell og Øvre Uvdal i samarbeid med Statens Kartverk. Kartet er i målestokk M = 1 : og inneholder turstier og skiløyper. Kartet er under revisjon høsten Det er laget to turkart i målestokk M = 1 : som dekker hele Nore og Uvdal kommune. Tur og fritidskart for Nore og Uvdal dekker hele kommunen vest til og med Solheimstulen og Imingfjell. Kartet for vestre del av kommunen omfatter Hardangervidda med Øvre Numedal Statsallmenning og de private eiendommene på øst-vidda. 1.5 Jakt Nore og Uvdal er en av landets største utmarkskommuner og har store og varierte områder for jakt. Hardangervidda har landets største villreinstamme, og årlig jaktuttak holder villreinstammen i balanse med beitegrunnlaget. Villreinjakta forvaltes av private grunneiere og fjellstyret for Øvre Numedal Statsallmenning. Det er også store områder for jakt på både rype, skogsfugl og hare. Også småviltjakta forvaltes av private grunneiere og Øvre Numedal Statsallmenning. For de som er interessert er det mulig å leie jaktterreng. 1.6 Kulturopplevelser. Kulturminner. Uvdal og Hardangervidda har vært bebodd og utnyttet av mennesker gjennom tusener av år. Mange kulturminner vitner om skiftende virksomhet gjennom ulike tidsepoker. Inne på Hardangervidda finner vi både steinalderboplasser og fangstsystemer for villrein fra tusener av år siden. I middelalderen ble det eksportert store mengder jern fra Norge til utlandet. Fra denne industrien finnes tusenvis av kullgroper og rester av gamle jernutvinningsanlegg og i Uvdal. Øverste del av Uvdal heter Jønndalen etter jernutvinninga som foregikk her for mange hundre år siden og skapte inntekter til bygdene allerede den gangen. Fra 1600-tallet og helt til Bergensbanen ble bygget tidlig på 1900-tallet gikk de viktigste ferdselsårene mellom Øst- og Vestlandet over Hardangervidda. En kan ennå se disse Nordmannsslepene i terrenget der de ble slitt ned av tusener av dyr og mennesker gjennom århundrene. Store mengder fe ble fødd opp på fjellbeite på Vidda sommerstid, for så å bli drevet ned til byene på høsten for å bli til vinterforsyning for befolkningen. Uvdølene var aktive driftekarer i denne sammenhengen. 30

31 Numedal med Uvdal er det dalføret i Norge som har flest trebygninger som er bevart fra middelalderen (fra før år 1537), derav navnet Numedal Middelalder-dalen. Bygningene vitner om en rik bygningstradisjon fra området. Uvdal stavkirke er en av fire stavkirker i Numedal og er vel verdt et besøk. Den kjente Raulandsstua på Norsk Folkemuseum er fra Uvdal. På Lunda i Uvdal står det et vedskjul som var bygget på 1160-tallet, før Kong Sverre talte Roma midt. I følge gamle kilder hentet for øvrig Kong Sverre sine beste birkebeinerkrigere fra Øvre Numedal og Telemark da han med få menn erobret Norge seint på 1100-tallet. Kulturlandskapet i Uvdal er holdt i hevd av et aktiv landbruk med melkekyr og sauer. Det er ikke mange aktive setre lenger, men setrene holdes i hevd som fritidshus. Kulturlandskapet med de mange gamle trebygningene utgjør en flott ramme for å oppleve Uvdal. Gjennom mange generasjoner har Hardangervidda vært en viktig del av levegrunnlaget for Uvdølene. Det finnes skjøte på private fiskevatn som går helt tilbake til 1400-tallet, og opp gjennom tidene har det vært flere stridigheter om rettighetene til godene i utmarka. Ennå i dag pågår det et aktivt næringsfiske etter ørret midt inne på Hardangervidda. Fisken legges til rak, og selges som førsteklasses vare til bevisste kunder. Kommersielle aktiviteter. 1.7 Hesteaktiviteter. Uvdal Aktivitetsgård holder til i Kirkebygda i Uvdal, rett ved riksvei 40. Uvdal Aktivitetsgård tilbyr flerdagers rideturer i fjellet, ridning på bane og i skogsterreng, kjøreturer og kanefart. Nærmer informasjon finnes på hjemmesiden Med utgangspunkt i Solheimstulen tilbys det på sommeren dagsturer og to-dagersturer med hest innover Vidda. 1.8 Dagali Opplevelser. Norsk Motorsport Utleie. Dagali Opplevelser tilbyr varierte og spennende aktivitetspakker med ingredienser som rafting, motorsport og ski. Det er to mil fra Øvre Uvdal og over til Dagali, der basen for virksomheten er. Virksomheten har base på flyplassen i Dagali, der motorsportaktivitetene foregår. Blant motoraktivitetene er gocart, Atv, bilslalom, off-road- og isbanekjøring med bil samt snøscooterkjøring. Av vannaktiviteter tilbyr Dagali Opplevelser også elvebrett og juving, i tillegg til Norges mest krevende raftingopplevelse. Bedriften tilbyr også rappellering og paintball for de som ønsker litt mer action. Dagali Opplevelser spesialiserer seg på komplette aktivitetspakker for grupper, inkludert overnatting, bespisning og intern transport i området. Det tilbys pakker for både voksne grupper (bedrifter, vennegjenger og lignende) og familiepakker. Hjemmesida gir en utfyllende presentasjon av tilbudet. Fra og med sesongen har Dagali Opplevelser også overtatt driften av Uvdal Alpinpark på solsiden i Uvdal. Her planlegges det nye aktiviteter i tillegg til ski og snowboard. Alpinsenteret vil ha åpent hver dag hele sesongen

32 1.9 Hardangervidda Fjellguiding. Hundekjøring Hardangervidda Fjellguiding med base i Dagali tilbyr guidede turer for grupper på Hardangervidda. Fjellguidingen har både ferdige pakker, og det kan skreddersys pakker etter ønske. Mer informasjon ligger på hjemmesiden Fjellguidingen samarbeider med den erfarne hundekjøreren Ralph Johannesen i Dagali om hundekjøring. Det tilbys dagstur eller firedagers tur med hundeslede på Hardangervidda, med start i Dagali Kreativ mestring. Challenge course. Uvdal Resort i Kirkebygda tilbyr skreddersydde aktiviteter for alle grupper etter modell av challengecourse. Se mer informasjon på og Gårdsbesøk. På gården Huseby rett ved Uvdal stavkirke åpnes det et helt nytt tilbud om gårdsbesøk med stell av dyr og andre tradisjonelle gårdsaktiviteter spesielt rettet mot barn Dagsturer Eventyrgåren EKT Langedrag ligger ved Tunhovd i Nore og Uvdal kommune, mindre enn en times biltur unna Uvdal. Langedrag med ulv, gaupe og mange andre dyr er kjent fra bl.a. TVserien om Langedrag. Se for mer informasjon. Vassfaret Bjørnepark ligger i Flå i Hallingdal, halvannen time unna Uvdal. Hva med en spennende rovdyrsafari innom både Langedrag og Bjørneparken? Se for mer informasjon. I Veggli, midtveis i Numedal på vei til Uvdal, kan du prøve dressinsykling langs den nedlagte Numedalsbanen. Dressinsyklingen foregår langs de flotte innsjøene Kravikfjorden og Norefjorden, som ligger som vestlandske fjorder i Numedal. Du kan også bestille båttur på Kravikfjorden. Geilo ligger en god halvtime unna Uvdal, og byr på et godt handelstilbud ved siden av et variert uteliv og et bredt alpintilbud i vintersesongen. På Gol ligger bl.a. Tropicana badeland, Norges største kombinerte innen- og utendørs badeland. Se mer på Også Gol har et godt handelstilbud. Fra Uvdal er det en liten time til Rjukan i Telemark. Her er det flere tilbud rundt den gamle industristaden, som Industriarbeidermusèet på Vemork, gondolheis med Krossobanen eller den nyåpnede banen inne i fjellet opp til toppen av Gaustatoppen med utsyn over halve Østlandet. Vegen fra Uvdal over Imingfjell til Telemark er stengt vinterstid. 32

33 1.13 Lokale arrangementer. I løpet av året avholdes det en rekke ulike arrangementer i Uvdal og nærliggende områder: Fentetrøkket er et arrangement for jenter i alle aldre. Fentetrøkket arrangeres hvert år tidlig på høsten og omfatter blant annet turmarsj på Dagalifjell og felles middag. Bygdedagene arrangeres hvert år først i oktober i Kirkebygda i Uvdal, og har etter hvert blitt en omfattende salgsmesse med basis i landbruket, og med mye underholdning. Garantert fri for juggel! I Dagali arrangeres tilsvarende Dagali-dan i juni. Årlig arrangeres Numedalsrally av NMK Nore og Uvdal. Rallyløpet foregår over flere strekninger også i Uvdal, og er en av vinterens desiderte høydepunkter for de mange motorinteresserte Uvdøler. I november 2005 arrangeres for første gang fjellmatfestivalen på Torsetlia Fjellstue og Hyttegrend på Dagalifjell. Tema for den første festivalen er rakfisk. Se mer info på Siste uka i juni arrangeres Middelalderuka i Numedal. Numedal er det dalføret i Norge med flest bevarte trehus fra middelalderen, det vil si tiden før år I Middelalderuka foregår det en lang rekke arrangementer som konserter, temakvelder, vandringer, utstillinger osv. Mer informasjon finnes på Andre aktiviteter. I tillegg til de nevnte aktivitetene er det mange muligheter for å aktivisere seg i Uvdal dersom en har kompetanse på det. Dagalifjell og Imingfjell er gode områder for kaiting, for de som liker å stå på ski etter seil. Det er mange flotte kanomuligheter i området, både i Uvdal, Nore, Dagali, Pålsbu og Tunhovd, i tillegg til flere fjellvatn som Sønstevatn og Torsetvatnet. Sønstevatn er et stort vannmagasin som ligger i høyfjellet på Imingfjell. Vatnet er 8 km langt og 3,5 km bredt og egner seg godt for vindsurfing og andre aktiviteter. Det er bilvei helt fram. 33

34 Generell vurdering av aktivitetstilbudet Aktivitetstilbudet vurderes med utgangspunkt i Uvdal som base. Aktivitetene kan likevel ligge inntil 1 times bilkjøring unna Uvdal dersom de har stor nok interesse. Aktivitetsområdet dekker i utgangspunktet Uvdal Numedal - Dagali Tunhovd - Øvre Hallingdal. Variasjon - Bredde - Volum Profil. Uvdal har i utgangspunktet en god variasjon og bredde i aktivitetstilbudet og som samsvarer bra i forhold til valgt satsing på naturopplevelser og lokal kultur. Uvdal har profilaktiviteter som kan fungere som spissprodukter i markedsføring, selv om kapasitet og tilgjengelighet på noen av tilbudene kan variere (rafting, Langedrag, villreinjakt på Vidda, rideturer på Vidda). Uvdal har også breddeaktiviteter som ikke er spissprodukter i markedsføring, men som mange benytter seg av og som har stor kapasitet i forhold til et større antall turister (vandring, sykling). Attraksjonskraft overfor prioriterte målgrupper. Aktivitetene har hver for seg og samlet en stor attraksjonskraft overfor prioriterte målgrupper. Fordeling av aktiviteter over sesonger. Aktivitetstilbudet er bredest på vinter og sommer/tidlig høst. I skuldersesongene fra siste del av april/mai/første del av juni samt oktober-november kunne tilbudet vært bredere. Tilgjengelighet (informasjon). Informasjon om mange av aktivitetstilbudene er for dårlig. Mange av tilbudene har et mye større potensial med bedre organisering og bedre informasjon lokalt, og bedre og mer målrettet markedsføring. Foredlingsgrad pakking. Bedre foredling, tilrettelegging og pakking ville gjøre mange av aktivitetstilbudene mer tilgjengelig samtidig som de ville bidra til økt lokal omsetning også innen andre bransjer (overnatting, servering, transport). Pris verdiskaping. På grunn av liten synlighet og tilgjengelighet og liten grad av pakking, antas det at mange av aktivitetstilbudene ikke oppnår den salgspris og verdiskaping som er mulig. Tilgang på menneskelige ressurser. Uvdal har utviklet noen gode aktiviteter, men med tilgang på ennå flere menneskelige ressurser er potensialet for å øke aktivitetstilbudet til stede. Kompetanseheving blant eksisterende og nye aktører kan bidra til å løfte tilbudet ytterligere. Tilgang på naturgitte og kulturelle ressurser. Uvdal har både naturgitte ressurser og kulturelle ressurser som på langt nær er tatt i bruk for å utvikle nye og spennende aktiviteter. Begrensningen ligger i de menneskelige ressursene. 34

35 Mål for utvikling av aktivitetstilbudet. Ha et godt og variert aktivitetstilbud som er så attraktivt at det trekker mange nok gjester til Uvdal, gir verdiskaping og sysselsetting Være blant de aller beste fjelldestinasjonene i Norge mht tilbud av aktiviteter basert på (fjell)natur og kultur Viktige vegvalg for å utvikle aktivitetstilbudet. Utvikle flere geoturismeaktiviteter som bygger på lokale natur og kulturressurser Gjøre Hardangervidda mer tilgjengelig Bedre foredling av de ulike tilbud (fisketilbud, sykkelruter) Utvikling av det enkelte tilbud; tydeliggjøre/spisse det enkelte tilbud, pakking, lokal organisering, bedre informasjon og mer målrettet markedsføring Tilbud om kompetanseheving både blant dagens aktivitetstilbydere og nye tilbydere Bedre lokal organisering, styrke felles informasjon ved å lage aktivitetsmeny Flere arrangementer som spiller på natur og lokal kultur, som retter seg mot prioriterte målgrupper og som bidrar til å fylle skuldersesonger Et ønske er et aktivitetstilbud rettet mot barnefamilier og som sammen med Langedrag kan komplettere en weekend-pakke og dra overnattingstrafikk til Uvdal. Utvikle nye opplevelseselementer som utfyller satsingen på Numedal Middelalderdalen Tiltaksplan for utvikling av andre aktiviteter. 1. Bedre informasjon og synliggjøring av aktivitetstilbudet ved å videreutvikle nettsider for Uvdal. 2. Delta i felles prosjekt for utvikling av fiske i Numedal. Velge ut noen lokaliteter som skal satses på: Uvdalselva, Tøddøla, Solheimstultjønna, Numedalslågen. 3. (Videre)utvikle organiserte aktivitetspakker basert på natur: Rideturer og kløvturer på Vidda, hundekjøring, fotturer kulturminnevandringer, jaktopplevelser, fiskeopplevel-ser, tiurleik orreleik elgsafari, overnatting i igloo, lavvo, snøhule, steinbu. 4. Utvikle flere arrangementer som bygger på lokal natur og kultur og som rettes mot prioriterte målgrupper. 5. Kurstilbud for utvikling av aktiviteter. 35

36 9. Utvikling av senger og service. Beliggenhet og omfang. 9.1 Utvikling av sengekapasitet. Innledning. I perioder med høy byggeaktivitet skaper bygge- og anleggsvirksomhet store økonomiske virksomhet. På sikt er det likevel den løpende turist- og hyttetrafikken til Uvdal som skal skape grunnlag for nye virksomheter. Kommersielle senger for utleie (varme senger) har normalt større bruk enn senger i private hytter og leiligheter (kalde senger), og skaper dermed også større lokal omsetning enn de kalde sengene. Det er imidlertid uklare grenser mellom varme og kalde senger. Boenheter basert på eie-leie samt utleie av private hytter skaper uklare skiller. Det er faktisk bruk av sengene som er viktig i forhold til løpende trafikk, og ikke om senga per definisjon er varm eller kald. Sengekapasiteten kan grovt sett deles inn i kategoriene: fullservice (hotell, motell, fjellstue) selvstell (utleiehytter og leiligheter, inkl. private hytter for utleie) private hytter som ikke leies ut (kalde senger) Utviklingen i ferie- og fritidsmarkedet har vist en stadig økende etterspørsel etter selvstellsenger framfor fullservice. På flere reisemål bygges hotellrom om til leiligheter for å møte den nye etterspørselen, eller hotellene bygger ut nye avdelinger med leiligheter basert på eie-leie. En tommelfingerregel har vært at kommersielle utleieenheter må leies ut ca 20 uker i året for å gi lønnsomhet av investeringen. Dersom investeringen og risikoen flyttes over på en tredje part, slik det foregår ved salg av hytte eller leilighet med klausul om tilbakeleie, er det mindre krav til utleie for å oppnå lønnsomhet. Status for senger i Uvdal. I forstudierapporten fra 2002 var nåsituasjonen beskrevet slik: Uvdal hadde ca 700 kommersielle senger og ca senger i private hytter (hele kommunen) forutsatt 6 senger i 3354 hytter (2002) Overnattingstilbudet i Uvdal er spesielt sammenlignet med andre reisemål ved at det er flere kommersielle fullservice-senger enn selvstellsenger og at det er veldig liten andel varme senger. Dette er en utfordring for reiselivsnæringene og ringvirkningene Fra 1996 til 2002 var det ingen økning i reiselivstrafikken til kommunen (overnatting i varme senger). Kapasitetsutnyttelsen var lav (26 %) ca det halve av snitt på landsbasis Ferie og fritidsgjester sto for 90 % av trafikken med familier som viktigste målgruppe Gjestedøgn var forholdsvis likt delt på sommer og vinter, det er et godt utgangspunkt for helårs turisme Nordmenn var viktigste målgruppe (76 %) med dansker som viktigste gruppe utlendinger (63 % av utenlandstrafikken) I sommersesongen var viktigste reisemønster rundreise, med innslag av base- og resortferie 36

37 Sengekapasitet på noen utvalgte reisemål (2002): Sengekapasitet Trysil Geilo Uvdal Hemsedal Hovden Norefjell Varme senger Kalde senger Sum senger Mimir antok at kritisk masse for antall varme senger i et reisemål er ca. 2500, for å oppnå lønnsom drift på reisemålet og markedskraft Hva har skjedd i Uvdal etter 2002: 150 senger (25 leiligheter x 6 senger) for eie/leie snart ferdig i Uvdal Alpinsenter I Hesteskoen i Alpinsenteret er det bygd 20 leiligheter x ca 6 senger, private enheter med utleiemulighet Torsetlia har bygd utleiehytter og bygd om noen hotellrom til leiligheter Vasstulan har bygd om noen rom til leiligheter. Nye eiere er i gang med nye planer Det er bygd flere hytter i området Uvdal Alpinsenter, Nørstebølia, Høk og Fjellsnaret. Antall hytter i hele kommunen er nå 3600 Aktivitetstilbudet i Øvre Uvdal er vesentlig styrket i løpet av de siste årene, med drift av Uvdal Alpinsenter hele vintersesongen, gjenåpning av Uvdal Alpinpark og en positiv utvikling av Dagali Opplevelser/Norsk Motorsport Utleie Ny campingvirksomhet er etablert i Uvdal Alpinsenter I Øvre Uvdal er det i 2006 ca. 320 fullservicesenger og 650 selvstellsenger tilgjengelig I Uvdal for øvrig, Rødberg, Øvre Norefjord, Dagali og de nærmeste turisthyttene på Hardangervidda er det i tillegg ca. 160 fullservicesenger og 315 selvstellsenger Til sammen utgjør det om lag 1145 senger tilgjengelig for utleie i og rundt Øvre Uvdal. I tillegg kommer muligheten for utleie av private hytter. Det arbeides med nye utbyggingsplaner i Uvdal Alpinsenter, Uvdal Alpinpark, Høk og på Vasstulan Oversikt over eksisterende og godkjente planer for varme senger i Øvre Uvdal: Bedrift Varme senger fullservice Varme senger selvstell Godkjente byggeområder for nye varme senger Torsetlia Ca Areal for utvidelse Vasstulan Areal for utvidelse Uvdal Høyfjell- og 80 Areal for utvidelse Hyttesenter Brøstrud Pensjonat Areal for utvidelse Jønndalen 35 Areal for utvidelse Solheimstulen 44 Areal for utvidelse Imingfjell 44 Areal for utvidelse Bjerkeflåta Camping 24 Areal for utvidelse Uvdal Alpinsenter 150 (270 1 ) Ramme for ca private enheter 2 Uvdal Alpinpark Areal for varme senger 3 Fjellsnaret Areal for varme senger 4 Sum senger (650) Ca

38 Medregnet 120 senger i private leiligheter i Hesteskoen Borettslag, og som i stor grad stilles til disposisjon for utleie Godkjente reguleringsplaner legger opp til ca. boenheter (hytter og leiligheter). Det meste er godkjent for private fritidsboliger enheter vil bygges og selges med utleieklausul, mange vil i tillegg gis mulighet for utleie. Uklar grense mellom varme/kalde senger. Godkjent areal for turistformål tilsier trolig boenheter ( senger) Det er godkjent areal for utleiehytter og turistanlegg på Sønstebøåsen, men arealet er ikke detaljpanlagt. Antatt ramme ca enheter ( senger.) Varme senger utenfor prosjektområdet: Bedrift Varme senger full service Varme senger selvstell Uvdal Camping 75 Uvdal Vandrerhjem 42 Trollstua 66 Rødberg Hotell 63 Sevletunet 26 Fjordgløtt Camping 30 Hein seter 55 Mårbu Turisthytte 20 Dagali Hotell Ca 100 Utleiehytter i Dagali Sum Senger på disse bedriftene vil også bidra med trafikk til Øvre Uvdal, særlig i perioder med stor trafikk (påske og vinterferie) når kapasitet i Øvre Uvdal kan være sprengt. Private hytter og leiligheter i prosjektområdet: Område Bygde hytter Godkjente hyttetomter Godkjente leiligheter Uvdal Alpinsenter Ca. 325 Uvdal Alpinpark Nørstebølia - Nørstebøseter Fjellsnaret/Nord-Brøstrud Høk Heidel Vasstulan Dagalifjell Øvre Smådøl-Ånevatn Imingfjell Jønndalen Sum Oversikten angir minimumstall basert på bebygde hytter ut fra kart og godkjente tomter i nyere planer. 38

39 Kommentarer til godkjente planer for Uvdal Alpinsenter. Rammeplanen for Uvdal Alpinsenter fra 1989 godkjente bygging av 487 hytter og 300 leiligheter. Planen skulle følges opp med detaljpaner senere. Med nye godkjente planer er det til sammen godkjent bygging av rundt 500 hytter og 400 leiligheter i hele området. I tillegg er to større felt godkjent for campingformål. Nær sagt alle områder for hytter og leiligheter er for private formål, et par mindre arealer er godkjent for næring. Det pågår stadig detaljplanlegging for nye delområder. Planstatus er uoversiktlig for deler av feltet. Det foreligger pr. i dag ingen oppdatert plan for utbygging av senterområdet. I praksis er det uklart skille mellom varme og kalde senger i Uvdal Alpinsenter. Alpinsenteret har solgt utbyggingsretter med avtale om utleieklausul på halvparten av boenhetene. Intensjon til utbygger er å legge til rette for utleie på alle enheter. Vurdering av sengekapasitet og godkjente byggeområder for nye senger. Uvdal har ennå alt for få kommersielle utleiesenger til at området er bærekraftig som selvstendig destinasjon. I første rekke er det alpinanleggene som i dag lider under for liten trafikk. Det er godkjent tilstrekkelig med utbyggingsareal for kommersielle utleiesenger i kommuneplan og som flateregulerte byggeområder til at antatt kritisk volum på 2500 varme senger kan nås. Utbyggingsform på disse byggeområdene vil avgjøre omfang av senger. Det er trolig etterspørselen etter utleieenheter og utleiepriser som vil avgjøre hvor mange private enheter som blir tilgjengelig for utleie. Med ski-inn/ski-ut på vinteren og et attraktivt aktivitetstilbud på sommeren vil mange private boenheter kunne bli tilgjengelig for utleie. Dersom 50 % av alle godkjente hytter og leiligheter i Uvdal Alpinsenter skulle bli tilgjengelig for utleie, vil sengene her alene være nok til at Uvdal kan klare seg som bærekraftig reisemål. Hvor mange senger bør Uvdal ha? Hvor stort bør Uvdal være som reisemål? Turisme er som ild, den kan varme opp maten din, men den kan også brenne ned huset ditt. Uvdal må finne balansen mellom det å være stor nok til at området kan utvikle seg som et selvstendig reisemål og uten å bli så stor at det ødelegger de kvalitetene som trekker gjester og som gjør at folk ønsker å bli boende i Uvdal. I forstudiet ble kritisk masse for et selvstendig reisemål antatt å være ca 2500 varme senger. Beitostølen hadde i 2004 vel gjestedøgn i sine 2700 senger. 90 % av gjestedøgnene var på 67 % av sengene (1800 senger) tilhørende Beitostølen Resort. De varmeste sengene ligger i kort gangavstand til Beitostølen sentrum med et bredt servicetilbud. Også erfaringer fra bl.a. Canada tilsier at varme senger bør ligge i gangavstand fra aktivitets- og servicetilbud. Det er mer lønnsomt for turistnæringen i Uvdal å ha 1500 varme senger med godt belegg enn 3000 lunkne senger med lavt belegg. Det er også mer lønnsomt å ha færre turister som betaler godt for seg enn en næring som preges av prispress med dertil lave priser og dårlig fortjeneste. 39

40 Omfanget av turismen og antall varme senger i Uvdal må ikke være høyere enn at attraksjonskraften klarer å skape et høyt belegg i de varme sengene, og at servicenivå og omsetning pr. gjest er relativt høyt. Retningslinjer for geoturisme tilsier at en satser på noe færre gjester men at hver gjest skal omsette mer. Dette vil gi mulighet for bedre miljøkvalitet, bedre økonomi i overnattingsbedriftene, mulighet for bedre service til alle gjester og høyere omsetning pr. gjest. Uvdal må ha mange nok varme senger til at: Alpinsentrene kan oppnå lønnsomhet når tilbudet er tilstrekkelig stort og bredt Løpende trafikk skaper arbeidsplasser En oppnår tilstrekkelig markedskraft (midler til markedsføring) Uvdal må ikke bli så stor at: Øvre Uvdal bærer preg av nedbygging og lite særpreg Gjestene opplever Uvdal som reisemål basert på masseturisme med lite personlig service, lite særpreg og dermed utsatt for prispress (lavprisreisemål) Det oppstår slitasje på natur, landskap og miljøkvaliteter Mål for utvikling av senger. Øvre Uvdal bør komme opp på et nivå med 1500 varme senger i løpet av noen få år. På sikt, og innen 2015, kan kapasiteten av varme senger vurderes å øke opp mot Antall varme senger må være tilpasset Uvdals attraksjonsverdi slik at belegget holdes høyt. Utvikling av aktivitetstilbudet må skje parallelt med utbygging av nye varme senger. Beliggenhet og kategori av varme senger må tilpasses det som markedet etterspør. Nye varme senger bør ligge i gangavstand fra aktivitets- og servicetilbud, i flotte omgivelser og være basert på selvstell. Eksisterende turistbedrifter må videreutvikles og oppgradere sine tilbud. Bygging av senger må tilpasses miljø, omgivelser og landskap slik at utbyggingen ikke forringer men forsterker Øvre Uvdals identitet. 40

41 Vegvalg for utvikling av senger. 1. Å gjøre eksisterende varme senger mer attraktive for bruk Stimulere de etablerte overnattingsbedriftene til å oppgradere sitt tilbud til dagens krav, herunder vurdere å øke antall senger for utleie 2. Etablere nye varme senger. Bygge ut godkjente planer for varme senger, selvstell Strategisk beliggenhet med gangavstand til aktiviteter og servicetilbud Hensyn til miljø tilsier konsentrert utbygging av senger, det forbruker mindre areal, medfører mindre kjøring og fremmer mer effektiv energibruk Utvikle to senterområder med hver sin profil: o Uvdal Alpinsenter som i første rekke retter seg mot barnefamilier og med et barnevennlig aktivitets- og servicetilbud i trygge omgivelser o Solsiden (Uvdal Alpinpark-Høk) som retter seg mot mer voksne målgrupper med de tilbud disse etterspør Finansiere varme senger ved eie-leie eller ved å stimulere til reinvestering av tomtekapital ved salg av hyttetomter Etablere campingtilbud i tilknytning til Uvdal Alpinsenter På Sønstebøåsen sør i Fjellsnaret er det godkjent et areal for turistutbygging og som ligger isolert og med flott utsikt. Arealet egner seg for grupper som ønsker å være isolert fra større folkemengder. 3. Å gjøre private hytter/leiligheter mer varme gjennom utleie og økt bruk. Etablere en lokal hytteutleie-tjeneste med god booking-funksjon 9.2 Utvikling av servicetilbud. Innledning. Service innebærer betjening av gjester. God service utfyller oppholdet og gjør besøket vellykket for gjestene. Service gir økt verdiskaping rundt oppholdet og skaper arbeidsplasser. God service er et resultat av at gjestene vies oppmerksomhet og at de får sine behov i forbindelse med oppholdet dekket. Det ligger et stort potensiale for verdiskaping og sysselsetting i turismen ved å yte gjestene service. Det er enklere å øke omsetningen for hver gjest enn å trekke flere gjester til Uvdal. En konsekvens av geoturisme er å øke servicenivået overfor gjestene og satse på større omsetning pr gjest framfor å legge opp til masseturisme med mange turister og liten omsetning fra hver gjest. Det er en viktig trend at folk flest ønsker å bli sett og tatt på alvor, og ikke være en i mengden. Stadig flere vil betale litt ekstra for personlig service. Økt trafikk gir grunnlag for flere servicetilbud. Beliggenhet i forhold til trafikk er ofte kritisk for at et servicetilbud kan bære seg. Alternativet er å h god tilgjengelighet over internett. 41

42 Nåsituasjon for servicetilbud i Øvre Uvdal. En rask vurdering av servicetilbudet i Øvre Uvdal tilsier at området har et mangelfullt servicetilbud innen følgende bransjer: 1. Servering 2. Uteliv 3. Dagligvare 4. Annen handel 5. Personlig tjenesteyting 6. Hytteutleie hytteservice 7. Turistinformasjon 8. Intern transport 9. Minibank Servicetilbud er i stor grad konsentrert til Rødberg fordi bedriftene her også betjener lokalbefolkningen, og dermed er trafikkgrunnlaget langt jevnere enn i Øvre Uvdal. Aktivitetstilbudet er relativt bra, men også her bør det utvikles et bredere tilbud i forhold til de mulighetene som foreligger. Når det nye servicebygget i Uvdal Alpinsenter er i full drift vil serveringstilbudet styrkes. Utvikling av servicetilbud har lidd under ujevn trafikk på grunn av ustabile åpningstider i alpinsentrene fram til de siste årene. Fokus har også vært større på nybygging av hytter enn ettermarkedet. Med forventet økning i antall private hytter og varme senger vil det oppstå et langt bredere grunnlag for et velutviklet servicetilbud både i Øvre Uvdal, Uvdal for øvrig og Rødberg. Målsetting for service. Besøkende til Uvdal skal finne et bredt og velutviklet servicetilbud som er tilpasset trafikkgrunnlaget til enhver tid. Omsetning pr besøkende i Uvdal skal være høyt som følge av servicetilbudet. Servicetilbudet skal gi fornøyde gjester som føler seg velkommen, og som formidler dette videre. Serviceyting skal gi lønnsomme virksomheter og nye arbeidsplasser. Servicetilbudet som utvikles på bakgrunn av turismen skal også gjøre det mer attraktivt å bo i Uvdal. Servicetilbud som det ikke er grunnlag for i Øvre Uvdal ønskes styrket på Rødberg eller i Kirkebygda. Lekkasje av servicetjenester fra Øvre Uvdal til Geilo skal være minst mulig. 42

43 Vegvalg for å utvikle servicetilbudet. Det skal arbeides systematisk for å kartlegge mangler i servicetilbudet i Uvdal og legge til rette for etablering av nye tilbud. Mest mulig av servicetilbudet skal lokaliseres til steder der trafikken er så stort at det er grunnlag for flest mulig servicetilbud. Servicetilbud bør derfor samlokaliseres på strategiske steder, enten i sentrumsområder eller ved riksvei 40. Eksisterende servicetilbud må markedsføres og gjøres mest mulig tilgjengelig via internett. Følgende kategorier av service bør spesielt stimuleres: 1. Service som øker tilbudet innen aktiviteter og opplevelser (informasjon om opplevelser, organiserte opplevelser, opplæring, utleie av utstyr som sykler og lignende). 2. Vertskapsoppgaver, generell kundebehandling. 3. Handel; dagligvare, souvenirer. 4. Service som legger til rette for utleie av private hytter og leiligheter (booking, rengjøring, utleie av sengetøy osv). 43

44 9.3 Lokalisering av varme senger og service. Erfaringer fra inn- og utland tilsier at grunnlaget for å leie ut senger og for å etablere ulike typer av servicevirksomhet styrkes ved en sentralisering av tilbudene. Kommersielle utleiesenger bør ligge i gangavstand fra aktivitets- og servicetilbud. Servicetilbud bør ligge enten i tilknytning til et større antall varme senger eller strategisk i forhold til trafikkmønster. Beliggenheten til varme senger og tilgjengeligheten for servicetilbud er helt avgjørende for å oppnå stor omsetning og lønnsomhet. På bakgrunn av disse forholdene anbefales det at nye utleiesenger i størst mulig grad etableres konsentrert ved Uvdal Alpinsenter eller på Solsiden (Uvdal Alpinpark Høk Vasstulan). Eksisterende overnattingsbedrifter må naturligvis også få rom for å utvikle seg og tilpasse morgendagens rammebetingelser. Sønstebøåsen i Fjellsnaret kan utvikles til et mer lukket senterområde etter hvert. Servicetilbud bør i størst mulig grad lokaliseres til et av de to førstnevnte sentrene eller ved riksvei 40, før trafikken spres i Øvre Uvdal. Sentrene bør finne sin egen profil med et innhold tilpasset ulike målgrupper for å redusere innbyrdes konkurranse. Øvre Uvdal må likevel bindes sammen til en helhet. Rødberg vil fortsatt være kommunens handels- og servicesenter, og være et viktig supplement til tilbudet i Øvre Uvdal. Trafikk til Uvdal bør styrke grunnlaget for en videre utvikling av Rødberg som handels- og servicesenter. Det bør stimuleres til samarbeid mellom bedriftene på Rødberg og i Uvdal, eks. ved systemer for intern transport av varer fra Rødberg til Uvdal. 44

45 9.4 Tiltak for utvikling av senger og service. 1. Etablere bookingtjeneste for utleie av senger. Den raskeste og rimeligste vegen for å øke turisttrafikken til Uvdal vil være ved å etablere en bookingtjeneste for utleie av senger (både kommersielle senger og private hytter og leiligheter). Dette må skje i kombinasjon med god markedsføring av Uvdal som destinasjon og de aktivitetstilbud som tilbys. Bookingtjenesten må følges opp med funksjoner for praktisk drift av utleieenhetene, som utlevering av nøkler, organisering av vask osv. Uvdal Alpinsenter er i ferd med å etablere en bookingtjeneste for leiligheter og hytter i tilknytning til. Numedalsnett har utviklet et eget online bookingprogram som den enkelte bedrift kan ta i bruk og koble opp mot søkefunksjon på 2. Utvikling av området ved Uvdal Alpinsenter. Det bør gjennomføres et prosjekt for å utvikle hele utbyggingsområdet ved Uvdal Alpinsenter. Det har ikke vært laget noen helhetlig plan for dette området siden rammeplanen for Uvdal Alpinsenter ble laget i Siden den gang er det gjort mange endringer i den overordnede planen og behovene knyttet til utvikling av senterområder har endret seg. Mulig innhold i et helhetlig utviklingsprosjekt: Gjennomgang av planstatus og oppmålingssituasjon Analyse av nåsituasjonen i fht momenter som: o Identitet og profil o Hvilke målgrupper skal det legges til rette for (barn?) o Byggeskikk utemiljø, oppholdsarealer o Muligheter for aktiviteter og arrangementer o Etablering av servicetilbud o Lokalisering av varme senger kalde senger o Ferdsel for myke trafikanter, internt i området og tilknytning til tilgrensende turområder o Trafikk og parkering Overordnet mål og visjon for området i Uvdal Alpinsenter Ny planstrategi for Uvdal Alpinsenter med felles planbestemmelser Bruk av utbyggingsavtaler som virkemiddel for å ivareta fellestiltak, med rekkefølge og finansiering av fellestiltak Prosjektet bør gjennomføres i samarbeid mellom utbyggere, Alpinsenter, grunneiere, næringsdrivende, velforening og kommune. Samtidig som arbeidet bidrar til å få utviklingen rundt Alpinsenteret på rett spor må det ikke stoppe utviklingen i nærområdet. 45

46 3. Utvikling av området på Solsiden. Det foreslås et felles utviklingsprosjekt for å løfte hele området på Solsiden. Aktørene er enige om gjennomføre et felles utviklingsprosjekt for å planlegge og koordinere ulike fellestiltak og kommersielle tiltak i et felles løft. Solsiden i Øvre Uvdal har blitt utbygd seg over flere tiår uten noen overordnet, helhetlig plan for utviklingen. Området fra Høk til Uvdal Alpinpark er på bakgrunn av allerede utbygging og godkjente byggeområder i ferd med utvikle seg til et senterområde uten at det har vært tenkt helhetlig planlegging. Solsiden er et attraktivt område for bygging av hytter og leiligheter. Tomteprisene er høye og hele området har utvilsomt et veldig stort utviklingspotensial. Det arbeides med planer for de ulike deler av Solsiden, men hele området står overfor noen utfordringer som må løses i fellesskap. De viktigste utfordringene er: Oppnå en helhetlig plan slik at området fungerer for besøkende Bedre mulighetene for ferdsel til fots og på ski med gangveger, herunder også kryssing av riksvei 40 mellom Høk og Uvdal Alpinpark Øke trafikkgrunnlaget for Uvdal Alpinpark og et utvidet servicetilbud som har åpent over store deler av året Nøkkel for økt trafikk er flere kommersielle senger for utleie i gangavstand fra alpinbakkene og servicetilbudet Framtidige parkeringsareal i tilknytning til Uvdal Alpinpark Løfte hele området mht byggeskikk og estetikk generelt Det er også ønske om nye tiltak som vil gjøre området mer attraktivt: Revitalisere Vasstulan med helt nytt konsept, på litt sikt knytte sammen Vasstulan med Uvdal Alpinpark med et utvidet alpintilbud Knytte sammen Solsiden med Uvdal Alpinsenter med sammenbindingsløyper Planer for ny tett utbygging legger til rette for nye og framtidsrettede energiformer Disse utfordringene og mulighetene må løses gjennom et tett samarbeid mellom de alle aktørene. Inngåelse av avtaler om å refinansiere de ulike tiltak ved bruk av tomtekapital vil stå sentralt for gjennomføring av tiltakene. 4. Servicesenter ved riksvei 40. Et servicesenter beliggende ved riksvei 40 vil ha en strategisk plassering i forhold til å nå trafikkstrømmene til området, før trafikken sprer seg til de ulike delområdene i Øvre Uvdal. Et slikt senter vil også betjene gjennomgangstrafikken langs riksvei 40 mellom Geilo og Uvdal. Ved å samle flere servicefunksjoner til et senter vil grunnlaget for hvert av tilbudene styrkes ved at trafikk avler trafikk. Dette kan igjen gi grunnlag for nye tilbud over tid. Et servicesenter bør også planlegges og bygges med tanke på at flest mulig tilbud kan betjenes med et minimum av bemanning i perioder med liten trafikk. Dette vil muliggjøre lengre åpningstider enn dersom senteret må drives med full bemanning. Et servicesenter kan også ivareta vertskapsoppgaver for reiselivsnæringen i Øvre Uvdal og bli et velkomstsenter som tilbyr et bredt spekter av tjenester, herunder turistinformasjon, som besøkende etterspør. Utforming av bygg og omgivelser vil være viktig for å gi besøkende et førsteinntrykk av destinasjon Uvdal. 46

47 For å øke servicetilbudet lokalt og øke verdiskapingen av reiselivet er det viktig å få etablert et servicesenter som kan legge til rette for etablering av bredere servicetilbud og som gir utviklingsmuligheter over tid. Et servicesenter bør ligge på strekningen mellom Bjerkeflåta (avkjøring til Imingfjell) og Hagenkrysset. Kriterier for valg av plassering er bl.a. arealets egnethet og størrelse, tilgjengelighet og mulighet for avkjøring fra riksveg 40, omgivelser, planstatus i kommuneplan og grunneiers holdning. Helst skulle det være gangavstand fra Uvdal Alpinsenter, dvs. maks. avstand 500 meter. Dette lar seg ikke gjøre. Det foreligger planer for et servicesenter på Dagsvind, og som også omfatter ny avkjøring fra riksveg 40 til Uvdal Alpinsenter. Andre mulige lokaliseringer av et servicesenter kan være ved Fjellhandelen på Bjerkeflåta og eiendommen ved Coop i Øvre Uvdal. Det bør gjennomføres en overordnet arealanalyse for å avklare beliggenhet til et servicesenter. Det bør også gjennomføres et fellesprosjekt for å avklare spørsmål som: Aktuelle servicetilbud i senteret Utviklingsmuligheter over tid Bygningsmessige løsninger, utforming, byggestil Organisering av eierskap og drift Investeringskostnader, driftsøkonomi, finansiering Strategi for etablering 5. Utvikling av eksisterende bedrifter. Det er viktig å ivareta og utvikle de eksisterende overnattings- og servicebedrifter i Øvre Uvdal. Det bør vurderes et bedriftsutviklingsprogram for interesserte bedrifter med innhenting av spisskompetanse på de respektive bransjer og bistand til utvikling av forretningskonsepter. Kompetanseheving for både bedriftseiere og ansatte bør også vurderes. 10. Organisering og finansiering av felles goder. Det foreligger i slutten av april 2007 forslag til prospekt for Nore og Uvdal Næringsselskap BA, og som også dekker de behovene for organisering og finansiering av reiselivets fellesgoder som er utredet gjennom Uvdal Det vises til prospektet Felles løft for Nore og Uvdal. Forslag til etablering av Nore og Uvdal Næringsutviklingsselskap BA, utarbeidet i samarbeid mellom styringsgruppe for Prosjekt Næringsutviklingsselskap og prosjekt Uvdal

48 Reiseliv vil samles i en egen avdeling under Næringsselskapet, og det vurderes et eget styre for denne avdelingen som vil få ansvar for å følge opp anbefalingene etter Det foreslås en egen reiselivsperson ansatt i Næringsselskapet. Endelig prospekt for Næringsselskapet er ute til høring. Søknad om etablering vil behandles i Nore og Uvdal kommune allerede i mai/juni. Stiftelse av Næringsselskapet er planlagt å skje i løpet av juni Arealbehov og miljøhensyn for utvikling av Uvdal som reisemål Reiselivets arealbehov Dette kapitlet oppsummerer i hovedsak de arealbehov som reiselivet i Øvre Uvdal har for å kunne utvikle seg i ønsket retning. Tilgang til naturområder. Uvdal som destinasjon har valgt mottoet tettere på naturen. En konsekvens av dette valget er selvsagt at turistnæringen har den ønskede tilgang på de naturområder der opplevelsene skal produseres. En utfordring i utbyggingsområder er å sikre tilgang fra turist- og hytteområdene og ut til naturområder i tilknytning. Flere steder er utbygging blitt så tett at det hindrer ferdselen ut til friområdene. Dette reduserer områdets funksjon og kvalitet for brukerne. Det er også viktig å unngå at viktige friområder blir bygd ned. Allemannsretten gjelder i utgangspunktet fri ferdsel i utmark til fots og på ski, ridning i fjellet og ferdsel med båt uten motor på vassdrag. Den gir ikke rett til å skilte, merke og opparbeide stier og skiløyper. Den legger også begrensninger i å organisere kommersielle aktiviteter i utmark. Konklusjonen er at for å kunne tilby de naturopplevelsene som reiselivet ønsker er en helt avhengig av tillatelse fra grunneiere. For å skape ryddighet og forutsigbarhet for bruk av grunn til stier, skiløyper og andre naturopplevelser må det inngås skriftlige avtaler med grunneier. Utviklingen går også i retning av at grunneiere krever økonomisk godtgjøring/kompensasjon for å tilby grunn til denne slags aktiviteter. Dette kan spesielt påregnes der grunneiere ikke har inntekter av hytter eller reiseliv i motsetning til sine naboer. Ønske om skiløyper i Øvre Uvdal framgår av kartvedlegg til avsnitt om skiløyper. For turstier er det ønskelig å skilte og merke et utvalg av eksisterende turstier i området. Det er også ønske om å skilte egnede sykkelruter langs mindre trafikkerte bilveger som ligger i flotte omgivelser Ferdsel i utmark kan også være til ulempe for natur og miljø. Særlig aktuelt i Øvre Uvdal er forhold mellom friluftsliv og villrein vinterstid, samt forhold til fredede kulturminner og Hardangervidda nasjonalpark med sine verneforskrifter som legger visse begrensninger på organisert bruk av verneområdet. 48

49 Forslag til tiltak: 1. Sikre fysisk tilgang til naturområder fra turist- og hytteområder. I overordnet plan (kommune(del)plan) og i detaljplaner (reguleringsplan, bebyggelsesplan) må det sikres ferdselskorridorer mellom turistområder og hytteområder og tilgrensende naturområder. Viktige friområder må sikres mot nedbygging. 2. Grunneieravtaler og godtgjøring for bruk av grunn. Det bør arbeides for å inngå skriftlige avtaler med berørte grunneiere for å få lov til å skilte, merke og opparbeide stier og skiløyper og legge til rette for andre naturopplevelser. Som ledd i å inngå skriftlige grunneieravtaler må det vurderes å tilby grunneier økonomisk godtgjøring for bruk av grunn til stier, skiløyper og lignende. Tiltaket bør gjennomføres i samarbeid mellom reiselivsnæring, kommune og grunneiere. 3. Avklare bruk av Hardangervidda nasjonalpark til organiserte naturopplevelser. I samarbeid med forvaltningsmyndighet for verneforskriften til nasjonalparken bør det gjennomgås hvilke organiserte naturopplevelser som kan tillates innenfor nasjonalparken. Forvaltningsplan for Hardangervidda nasjonalpark åpner for flere aktiviteter på barmark enn i vintersesong. Stortinget har også vedtatt økt bruk av verneområder i reiselivssammenheng. Utvidelse av framtidig alpintilbud. Arealbehov for framtidig utvidelse av alpintilbudet framgår av kartvedlegg 1. Sammenbinding av alpinsentrene i Uvdal. Arealbehov for å binde sammen alpinsentrene i Øvre Uvdal framgår av kartvedlegg 2. Sammenbindingsløypene innebærer behov for å krysse riksvei 40 ved Nord Brøstrud og mellom Uvdal Alpinpark og Høk, kryssing av Jønndalsvegen og Uvdalselva to steder. For å gjøre sammenbindingssystemet komplett er det ønskelig å etablere skitrekk mellom Uvdal Alpinpark og Vasstulan og mellom Høk og felt 1 i Fjellsnaret. Redusere konflikt mellom myke og harde trafikanter. Det er et særlig stort behov for å redusere risiko i krysning mellom myke og hare trafikanter på følgende steder: Kryssing av riksvei 40 mellom Uvdal Alpinpark og Høk Kryssing av riksvei 40 for sammenbindingsløype mellom Fjellsnaret og Uvdal Alpinsenter (for Jønndalsvegen er det bedre mulighet for å stoppe skiløpere helt før kryssing av vegen) Byggeområder for reiselivsvirksomhet. 49

50 Nødvendige byggeområder for utvikling av reiselivsvirksomhet er i hovedsak godkjent i kommuneplanens arealdel. De mest sentrale byggeområdene i Uvdal Alpinsenter kunne vært godkjent for næringsformål og ikke for private fritidsboliger for å sikre tilgang til utleiesenger i de feltene som vil være mest attraktive for utleie. Det bør godkjennes areal for servicesenter langs riksvei 40. Trafikkområder og parkering. Det er behov for en bedre adkomstveg fra riksveg 40 til Uvdal Alpinsenter. Reguleringsforslag for Dagsvind omfatter også ny avkjøring fra riksveg 40 med adkomst til Vestsidevegen. I tilknytning til begge Alpinsentrene må det holdes av areal som dekker behov for framtidig parkering. Det er behov for flere rasteplasser langs riksvei på strategiske steder i flotte omgivelser. Rasteplasser bør etableres mellom Høk og Vasstulan, med utsikt over dalføret, og i tilknytning til Uvdalselva Miljøhensyn. Hensyn til natur- og kulturlandskap og omgivelser. Landskap og omgivelser er svært viktige kvaliteter for opplevelsen av et område. Opplevelse av vakre landskap ligger høyt oppe på listen over hva turister ønsker. Det kan være en vanskelig balansegang mellom å utvikle et reiselivsområde samtidig som en bevarer omgivelsene og ivaretar natur- og kulturlandskap. Uvdal må ikke få preg av masseturisme med utbygginger som på en uheldig måte preger landskapet og med en følelse av trengsel i utfartsområder. Hensyn til landskapsbildet må i første rekke ivaretas gjennom kommunens behandling av kommuneplan og detaljplaner. Det gjelder både utlegging av byggeområder og de krav og bestemmelser som stilles til det enkelte område. Den enkelte utbygger kan oppleve slike begrensninger og pålegg som negativt, men Uvdal som destinasjon med flotte omgivelser vil likevel være avhengig av at slike hensyn blir ivaretatt. Det er også svært viktig hvordan utbyggingsprosjekter blir gjennomført, med hvor store flater som berøres, disponering av masser underveis, varighet av utbygging, håndtering av bygningsavfall, oppussing og estetiske tiltak. Et aktuelt tiltak for å bedre landskapsbildet på Dagalifjell kan være å legge alle luftkabler i bakken. Dette bør vurderes sammen med eventuell standardheving med innlegging av vann og avløp i eldre hytteområder. Hensyn til kulturminner. Som følge av at det er krav om registrering av fredede kulturminner i alle utbyggingsområder er det etter hvert god oversikt over forekomster av kulturminner. Det er da også et godt grunnlag for å ivareta kulturminner i forbindelse med utbygging. Det er samtidig et potensial for å benytte ut utvalg av interessante kulturminner aktivt som en del av opplevelsestilbudet. 50

51 Hensyn til villrein. Villreinen er definert som en sårbar art som Norge har et særlig ansvar for å bevare i internasjonal sammenheng. Stortinget vedtok i 2006 en ny nasjonal politikk for bevaring av villreinen og dens leveområder. Som følge av den nye villreinpolitikken er villreinstammen på Hardangervidda oppgradert til en nasjonal villreinstamme og som del av en europeisk villreinregion. Målet er å bevare villreinen på Hardangervidda sine naturlige leveområdet mest mulig intakte. En hovedstrategi er å redusere menneskelige forstyrrelser særlig i vintersesongen da dyrene er sårbare for forstyrrelser og påfølgende energiforbruk. En konsekvens av dette er at villreinmyndighetene skal godkjenne tilrettelagte skiløyper som beveger seg inn i villreinens vinterbeiteområder og som kan medføre forstyrrelse på dyrene. Den nye villreinpolitikken innebærer ikke bare at villreinmyndighetene skal være en nei-instans, men også arbeide aktivt for å finne tilpassede løsninger mellom brukergrupper og villreinen. Villreinens arealbruk skal vurderes gjennom helhetlige regionale arealplaner som fylkesdelplaner. Utvikling av Uvdal som reisemål må tilpasses villreininteressene. Det må etableres arenaer der problemstillinger mellom reiseliv og villrein diskuteres med formål å finne konstruktive løsninger som er tjenlig for begge partene. Det er særlig i vintersesongen muligheten for konflikt mellom reiseliv og villrein er til stede, når villreinen trekker ut på tangene øst på Vidda for å finne beite. Det er svært aktuelt å legge opp til å kanalisere skiløpere og andre turister bort fra de områdene som villreinen benytter. En utfordring er villreinens spredte og lite forutsigbare bruk av store fjellarealer. Det vil være svært ødeleggende for Uvdal som reisemål og hytteområde dersom all løypekjøring skal stoppes i alle fjellområder som villreinen kan tenkes å benytte. Det er mulig å kanalisere løypekjøring i tid og rom bort fra villreinen dersom det er rutiner for å følge med på villreinens arealbruk og en beredskap på å stanse løypekjøring og anmode skiløpere om å holde seg unna de områdene som villreinen benytter. Villreinen har ikke brukt Dagalifjell som leveområde på flere tiår. Samtidig som Dagalifjell ligger som et potensielt reserve vinterbeiteområde for villrein for kritiske situasjoner, bør dette fjellpartiet under normale forhold kunne benyttes fritt som turistområde for skiløyper, kiting osv. Også på arealer vest for riksveg 40 på Dagalifjell bør det kunne kjøres opp skiløyper, bl.a. med en forbindelsesløype over til Jønndalen, men med etablert beredskap på å stanse løypekjøringen dersom det kommer villrein inn mot området. Klippet fra rapporten Villrein og Samfunn (ViSa), del II Tilrådninger, kapittel 7 Hovedutfordringer: 51