By uten vinnerkultur. Reparerer finansuro. Test i butikk fest på nett

Transkript

1 Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen oktober 2008 By uten vinnerkultur Tromsø by har mye å juble for og mange som lykkes, men ingen tradisjon i å dyrke dem fram. SIDE Reparerer finansuro Istedenfor å handle nytt, sendes mer til reparasjon. SIDE Test i butikk fest på nett Stadig flere kunder prøver produktet i butikken, men kjøper det på nett. SIDE 8-9

2 Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen OKTOBER 2008 leder BY UTEN VINNER- KULTUR Tromsø by har mye å juble for og mange som lykkes, men ingen tradisjon i å dyrke dem fram. SIDE Reparerer finansuro Istedenfor å handle nytt, sendes mer til reparasjon. S I D E Test i butikk fest på nett Stadig flere kunder prøver produktet i butikken, men kjøper det på nett. SIDE 8-9 Tiden er kommet for å velge hvilke kamper som skal kjempes og på hvilken arena. Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Ansvarlig redaktør: Grete Kristoffersen Redaksjon: Krysspress as Grafisk produksjon: Krysspress as Trykk: Norbye & Konsepta AS Opplag: Annonsekontakt: trond.agnar.hanssen@nftr.no Telefon Kontakt: Postboks 464, 9255 Tromsø Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: Telefaks: post@nftr.no Annonsepriser: 1/1 side: ,- 1/2 side: ,- 1/4 side: ,- innhold Side KORT&KONTANT Motstrøms To av byens bilforhandlere satser stort i tunge tider. SIDE 6-7 AKTUELT Blir «showroom» Kundene kommer i butikken og tester det de har lyst på, men handler på nett. SIDE 8-9 Reparerer mer Detaljhandelen merker nedgangstidene, mens reparatørene får mer å gjøre. SIDE Balsfjord-boomen Tromsøs nabokommune opplever gledelig oppsving. SIDE Tromsø satser på PetroPoint Med en bevilgning på 10 millioner kroner signaliserer RDA-styret at det må satses tyngre på petroleumsnæring i Tromsø. SIDE

3 Tromsø - en spiss på landslaget De siste ukene har vært i overkant begivenhetsrike for Norge. Finansuroen nådde oss her hjemme og minnet om at vi er del av et internasjonalt marked og økonomisystem. Dette fjernet likevel ikke sinnet etter at idrettstyret avskar Norge fra å være vertskap for et vinter-ol i overskuelig fremtid. Statsbudsjettet ble lagt frem og restartet det nordnorske hylekoret om manglende nordområdesatsing og «krav om vår rettmessige andel» av budsjettkroner, idrettsanlegg og veier. Det har ikke manglet på sinte utspill og initiativ til nordnorsk møljefotball mot vår egen hovedstad. Tiden er kommet for å velge hvilke kamper som skal kjempes og på hvilken arena. Vi har jo ingen motstandere i nordområdespillet!? Dette er et nasjonalt prosjekt hvor vi i nord må bli mer bevisst på våre egne fortrinn, strategi og spillestil. Mens vi er dyktige på kollektivt forsvar er det i de individuelle spissrollene vi nå må overbevise. Fotballmetaforen er forslitt, men kan duge til å fremheve et poeng. Tromsø både kan og bør hevde seg i en sterkere og mer legitim rolle i den nasjonale næringsutviklingen fremover. Det er forstemmende å oppleve at Tromsø ikke hever stemmen når det gjelder satsinger og etableringer innen både reiseliv og petroleum, i frykt for at dette skal forsterke sentrum-periferi-dilemmaet i nord. Det eneste «ledige» fortrinnet vi bramfritt løfter frem er kunnskap. Og det har jo gitt uttelling både i innovative bedrifter, arbeidsplasser og budsjettkroner. Hurra for de 22 millionene til det nye senteret for kunnskap om klima og is på Norsk Polarinstitutt! Jubel også for Microsofts satsing i Tromsø! 5 års fokus på Tromsø gjennom vår nasjonale kamp for å bli internasjonal OL-søker, har bidratt til mange positive effekter. Markedsføring av en spektakulær vinterby, kompetanse på arrangement, kunnskap om ringvirkninger, samhold mellom miljøer lokalt og regionalt. Men størst av alt er vågemotet. Det er et fortrinn vi nå bør finslipe. Et oppslag som gledet meg stort var oversikten over musikkmiljøet byen har fostret. Vi er i verdensklasse innen sjangeren teknomusikk. Aktørene har i stor grad hoppet over den nasjonale målgruppen og gått internasjonalt. Disse modige «born global» har tatt en posisjon som legges merke til. Det samme har vi muligheten til blandt annet innen bioteknologi og klima- og miljø forskning. En viktig forutsetning for at Tromsøregionen skal lykkes nasjonalt og internasjonalt er at vi tar et skikkelig oppgjør med den lokale nedmuntringen. Fotballtrener Steinar Nilsen er modig og ærlig når han sier at Tromsø mangler vinnerkultur. Det er rene ord for pengene i en by som ofte fremheves som raus og inkluderende. I fremtidig næringsutvikling og i eventuelt nye prosjekter, bør vi ta utgangspunkt i det vi er gode på. Vi må aktivt hausse opp de som tør å satse, tenke utradisjonelt og innovativt. Vi må kvitte oss med store bror komplekset i nord og lillebrorkomplekset nasjonalt. Tromsø har alle muligheter til å innta en viktig spissrolle i den nasjonale verdiskapingen dersom våre offensive kvaliteter og evne til lagspill styrkes. Grete Kristoffersen Direktør INSPIRASJON Omsorgsfull by I Troms samles det inn penger til SOS-barnebyen Pskov. SIDE TEMA Byen uten vinnerkultur Tromsø har ingen tradisjon for å dyrke fram vinnere. Noe kanskje publikums interesse for Tromsø ILs medaljekamp beviser? SIDE NÆRING I NORD På flere føtter Harstad er stolt av å ha mange føtter å stå på. Vi har besøkt to ytterligheter. SIDE NYTT FRA NFTR Nye medlemmer Vi presenterer noen av våre nye medlemmer. SIDE Side

4 kort & kontant Gruppecoaching Det kan være ensomt på toppene, og mange ledere føler de har stort utbytte av «å ha noen å spille ball med». Ikke alle har økonomisk mulighet til dette - det blir for dyrt å engasjere en egen coach. Utviklingskonsulent Helen Knoph Larsen fra konsulentfirmaet «i pluss DA», synes det er synd at ledere i mindre bedrifter med noe anstrengt økonomi, skal gå glipp av muligheten fordi det blir for dyrt, og tilbyr gruppecoaching som et alternativ. Coaching er i utgangspunktet en en til en relasjon. Tanken med gruppecoaching er at man kan velge å gjennomføre coachingen i en mindre gruppe på to til fem deltakere. Å «dele» en coach gjør det selvsagt økonomisk sett overkommelig for flere, uttaler Knoph Larsen. Ifølge henne ligger det også en stor tilleggsverdi i det å lytte til at andre blir coachet og selv få trene seg på å stille gode spørsmål og gi tilbakemeldinger. Det er viktig at en coaching, individuell eller i gruppe, ikke bare blir prat, men fører til handling. At ønsket endring faktisk skjer. En coaching munner derfor ut i en avtale om mål og tiltak, sier utviklingskonsulenten. Å få coaching i en gruppe kan være både energiskapende og kostnadsbesparende, sier coach Helen Knoph Larsen i konsulentfirmaet «i pluss DA». Hun er utdannet og sertifisert som coach fra Ringominstituttet. Harila-konsernet åpnet i september ny bilbutikk. Bilbransjen i Tromsø satser To store bilforhandlerne i Tromsø satser stort til tross for den generelle økonomiske nedgangen. Biltrend Tromsø har etablert seg med stort lokale på Solstrand i Tromsdalen. Foruten biler skal det selges båter, motorsykler og snøscootere. I september feiret Harilagruppen åpningen av verdens nordligste Lexus-butikk, i tillegg til utvidelsen av Toyota-anlegget på Skattøra. Lexus-butikken TOOLS i større lokaler TOOLS Tromsø har nylig flyttet inn i nye lokaler på Stakkevollveien 329, bare 50 meter fra de gamle lokalene. Distriktssjef Frode Bakken i TOOLS har lenge sett frem til å komme inn i nye lokaler. Vår 11 år lange historie i Tromsø har gitt oss mulighet til utvikling og ekspansjon, noe som har ført til at vi har vokst ut av våre gamle lokaler. I vår nye 2600 m 2 store varehus finnes det meste innenfor industrielt forbruksmateriell. Bakken er glad for å kunne tilby kundene et nytt produktspekter. Vi har utvidet vårt sortiment på mange områder og funnet plass til de områdene som naturlig hører hjemme i vår butikk men som tidligere Bilde: Rune Stoltz Bertinussen er på 400 kvadratmeter, mens Toyota-delen er utvidet til 3800 kvadratmeter. Den viktigste årsaken til å bygge ut var at vi hadde vokst ut av lokalene våre. Det er så mange Toyota-eiere i området at det var vanskelig å håndtere kundemassen med de eksisterende lokalene, sier daglig leder Glenn Tore Harila i Harila-konsernet. Han tror ikke finansuroen får merkbare konsekvenser for deres bransje. «Vanlige» folk sitter ikke på så mange aksjer. Det er klart at de kan merke renteøkningen som en indirekte konsekvens, men folk har alltid bruk for bil. I tøffe perioder velger de kanskje heller en ny bruktbil i stedet for en ny bil og er mer bevisst at de ønsker driftssikre biler som ikke gir store overraskelser et par år senere. Vi ser at driftssikkerhet teller mer, sier Harila. Frode Bakken i TOOLS er glad for at butikken nå har flyttet inn i nytt og større lokale. ikke har fått plass, som for eksempel hydraulikk, slanger og arbeidsplassprodukter. 4 markant 02/08

5 Tromsø blir fairtrade Skulle du slumpe til å kjøpe kaffe i rådhuskantina gjør du nå en god gjerning. 30 arbeidsplasser i byen skal bli fairtrade. Internasjonal rådgiver Eirin Rødseth og prosjektleder Annelill Bruun Flaamo i «Tromsø som fairtradeby», er pådrivere for å oppfylle kommunestyrets vedtak om å bli fairtradekommune innen året er omme. Rødseth sørger for å fremme fairtrade internt i Tromsø kommune. Flaamo i Grønn Hverdag, som fikk prosjektansvar og midler fra kommunen, skal se til at minst fem kafeer i byen serverer fairtrade innen utgangen av året. Internasjonal rådgiver Eirin Rødseth (t.h.) og prosjektleder Annelill Bruun Flaamo i «Tromsø som fairtradeby» tar grep for at Tromsø kommune skal bli sertifisert som fairtradeby. Bilde: Sidsel Figenschow Dessuten skal tretti arbeidsplasser i kommunen drikke fairtrade-kaffe. Allerede er tjueen bedrifter i gang, sier prosjektlederen og presiserer: Men fairtrade er selvsagt mer enn bare kaffe. Andre produkter kan være blomster, sukker eller vin. Fairtrade er handel og ikke bistand. Det handler ikke bare om rettferdig pris, men også om en hel rekke andre sosiale fordeler for produsentene: som rett til å organisere seg og at barnearbeid ikke er tillatt. Gjennom å kjøpe fairtradeprodukter så bidrar man til at bonden eller produsenten er garantert en fast pris på produktet sitt og står bedre rustet overfor store prissvingninger i markedet, sier Annelill Brun Flaamo. Sertifisering av Tromsø kommue som fairtrade-kommune vil skje på nyåret. Her kan du handle FAIRTRADE i Tromsø n Alle dagligvarebutikker i byen har minst en variant av fairtrademerket kaffe. Flere, som Eide Handel i Eidkjosen, Eurospar i Storgata, Coop Obs! Jekta, Coop Prix Tromsdalen og ICA-kjeden. har også andre fairtradeprodukter. Coop Prix Elverhøy er foreløpig alene om å ha et svært godt utvalg i fairtradeprodukter. n Andre butikker som har eller venter inn fairtradeprodukter: Taras, helsekostbutikker, JYSK, Mester Grønn, Narvesen, MIX-kiosker. n Café Circa serverer fairtrade kaffe n Galleri Krane, selger kunsthåndverk som er produsert under rettferdige forhold. Bedre plass til Bilmateriell AS Bilmateriell, Nord-Norges største forhandler av bildeler og bilrekvisita, har flyttet inn på 1450 nyinnredede kvadratmeter litt lenger nord på Stakkevollveien. Vi er byens eneste lokalt eide faghandel på bilrekvisita, og vårt fokus er fagkompetanse og produktkvalitet. Alt vi leverer av deler, både slitedeler og servicedeler, er enten originaldeler eller bedre, det vil si forsterket, forklarer daglig leder Bjørn-Tore Haugan. Firmaet selger bilmateriell engros i landets tre nordligste fylker. AS Bilmateriell er faktisk den forhandleren i Norge som selger mest ekstralys av merket Hella, som er markedsleder. Kanskje ikke rart nå når vi nærmer oss mørketid igjen. Solstjerne 89 Solbu Soltårn AS Bilmateriell har eksistert i Tromsø siden Bjørn-Tore Haugan har vært daglig leder de siste ti årene, og er sønn av en av stifterne, Karl Haugan. Selskapet har 11 ansatte. 5

6 Annonser Alltid skreddersydde løsninger Optikerbransjen har vært gjennom store strukturelle endringer, fra norsk eierskap og kontroll over bransjen til sterk utenlandsk dominans de siste årene. Som privateid kjede er Drecker Optikk den største i Nord-Norge, og her satses det på lokal forankring og kjennskap til kundenes individuelle behov. Våre kunder skal forvente enkel og trygg handel, skreddersydde løsninger, og ikke minst en særegen servicegaranti. Vi setter faglig stolthet høyt, og jobber kontinuerlig med å utvikle unike konsepter, forteller Natalie Robertsen, administrerende leder ved Drecker Optikk, og legger til: På Drecker går vi i motsatt retning fra kjedebutikkene. Vi har hele tiden utfordret bransjen både faglig og næringsmessig. Selskapets overordnede målsetting er å drive en attraktiv, kundefokusert, kreativ og lønnsom næringsvirksomhet innen optikerbransjen. MOTEKONTO Motekontoen er et finansielt verktøy som ikke bare er forbeholdt den motebeviste. Motekontoen er for deg som ønsker å skifte brille oftere, få det beste produktet markedet har å tilby, mens du også forsikrer deg mot uhell, forteller Robertsen. Drecker tar alltid inn det siste innen brillemoter, supplert med rimelige og Drecker Optikk på Amfi Pyramiden Solstrandvegen 47, 9020 Tromsdalen Åpningstider: Mandag-fredag 10-20, lørdag klassiske modeller for de som ønsker det. Alle kundene skal finne noe som passer både behov og lommebok. Ikke alle har råd til å legge ut flere tusen kroner til nye briller. Uansett hvor mange briller du kjøper eller uansett hvor ofte du kjøper ny brille er månedsbeløpet det samme i 36 måneder etter siste kjøp, forteller Robertsen STOLTE ANSATTE Drecker Optikk utvikler stadig tjenester og produkter tilpasset kundenes særegne behov. Vårt mål er å tilby et mangfoldig utvalg av tjenester og produkter av høy kvalitet og samtidig yte best mulig service, forteller Robertsen. At de ansatte har det gøy og utfordrende på jobben, bidrar igjen til at kundene opplever en entusiasme og yrkesstolthet som skiller seg ut. Vi ønsker å være attraktiv for våre ansatte ved å jobbe i en faglig spennende og dynamisk organisasjon hvor godt arbeidsmiljø og personlig utvikling står i fokus. Drecker Optikk så dagens lys 17.februar i I dag teller Drecker familien 36 medarbeidere, derav 16 optikere. Drecker Optikk har filialer på Hammerfest, Alta, Storslett, Skjervøy, Tromsø, Finnsnes, Bardufoss, Setermoen, Sjøvegan og i Harstad. I tillegg er det etablert ambulerende tilbud med faste besøk i Burfjord, samt tilstedeværelse på messer i landsdelen. TOTALLEVERANDØR AV KVALITET Drecker Optikk går lenger enn sine konkurrenter og leverer et bredt spekter av produkter og tjenester. Vi har det siste innen brillemoter, men også rimelige modeller som ikke koster all verden. Drecker Service Garanti er en ekstraordinær garantiordning utover standard produktgaranti som hjelper deg som kunde med tryggere brillekjøp. Produktgarantien sikrer deg mot produksjons og fabrikasjonsfeil i 2 år fra kjøpsdato. Formålet med Drecker Service Garanti er å yte ekstra service til alle våre brillekunder og sørge for at du blir 100 % fornøyd med brillen du valgte og at du får stor glede av brillen i mange år framover. 6

7 Mye mer enn bare bil Mange forbinder Biltema med biltilbehør, og det er i grunnen helt riktig. Men Biltema er så mye mer enn det. Ta deg en tur til vårt varehus i Tromsø og bli overrasket over vårt rikholdige varesortiment! Vi har nesten alt du mangler -mye mer enn bare bil Ørnevegen, Lagnes, 9015 Tromsø Åpningstider: 9-20 (16) 7

8 AKTUELT Utstillingsvindu fo Stadig flere butikker i Tromsø opplever at kunder kun kommer i butikken for å skaffe seg kunnskap om et produkt. Så går de hjem og bestiller det på nett. Trenden er økende. n Tekst: Espen Andreassen n Foto: Rune Stoltz Bertinussen En av næringene som har merket trykket fra netthandelen mest er fotobutikkene i Tromsø. Per dags dato er det ingen av dem igjen i Tromsø sentrum. Den eneste fotobutikken på Tromsøya som har greid å stå i mot trykket om å lukke dørene er Elite Foto i Jekta Storsenter på Langnes. Det er verdt å merke seg at det i dag kun er én fotobutikk i Tromsø, mens det i 2001 var ti, påpeker daglig leder Geir Ytterstad hos Elite Foto. Prispress Han mener det spesielt er to faktorer som har gjort at de er de eneste som er igjen av fotobutikkene. Det ene er at da det digitale inntoget kom sluttet folk i stor grad å fremkalle bildene sine, noe som utgjør en stor andel av omsetningen. Det andre er netthandelen. Det handles veldig mye på nett, og vi opplever at mange kunder kommer innom, titter og gjør seg kjent med varen, før de drar hjem og bestiller den på nett, forteller han. Noen kunder vegrer seg for å kjøpe varen usett, og bruker derfor lokale butikker for å se og teste varen før den blir bestilt. Ytterstad ser tendensene tydeligst Elite Foto på Jekta Storsenter er den eneste fotobutikken som er igjen i Tromsø. Ifølge daglig leder Geir Ytterstad har netthandelen del i ansvaret for at det bare er dem igjen. Netthandelen øker dramatisk Ifølge en undersøkelse utført av Posten har leveringen av antallet småpakker økt med 30 prosent fra året før. Økningen tilskrives i stor grad netthandel fra inn- og utland. Flere og flere kunder velger å bruke internett for å finne den beste prisen på produktet de ønsker. Ifølge en undersøkelse vi gjorde like før sommerferien er det kun 11 prosent av Norges befolkning som ikke har handlet på nett de siste 12 månedene. Det er nærmest blitt en norm å handle 8

9 r netthandel på objektiver og kamerahus. Jo dyrere produktene er, jo hardere er prispresset på dem. Mye av det er på grunn av netthandelen. Grunnen til at Elite Foto har greid å overleve er ifølge Ytterstad en evne og vilje til å tilpasse seg markedet. De må bli best på de fortrinnene de har, som kompetanse. I tillegg er det en kombinasjon av beliggenhet og det at vi tidlig var ute med utstyr til digitale bilder som gjorde at vi ennå er her. Vi leverer bilder på halvtimen, noe nettet ikke greier å konkurrere med oss på. Faste priser Også på Eplehuset oppleves det at butikken blir brukt som utstillingsvindu for kundene. Men det er noe butikken faktisk ønsker. Eplehuset har sin egen nettbutikk hvor kunden selv bestiller. Så blir varene levert til butikken. Da får vi kundene hit for å hente varen, samtidig som det blir mersalg av ting kunden kanskje trenger i tillegg til varen, forteller fungerende butikksjef Kurt Steffenakk. Han innrømmer at de kanskje er i en særstilling siden Apple opererer med faste priser på sine produkter. Vi har samme pris i hele verden, og da slipper man det evige rebattmaset. Tvinger seg fram Hos bildelforhandler Bilmateriell på Stakkevollvegen har de litt ufrivillig blitt dratt inn i det 21. århundre. Der opplever daglig leder Bjørn Tore Haugan å få bestillinger via nett selv om de ikke har tilrettelagt for det. Den eneste informasjonen kundene får via Bilmateriells nettside er en oppdatert prisliste. Vi har ingen handelsløsning på nett, men det stopper oss ikke fra å få bestillinger via epost. Spesielt gjelder det bøker som omhandler reparasjoner og slikt. Nå vurderer vi om vi skal opprette egen netthandel for å gjøre ting litt enklere, sier han. Bedriften opererer for øyeblikket med netthandel kun som grossist, mens det er forventet at privatkundene skal komme fysisk i butikken for å kjøpe varen. Bestillingene via nett kommer som oftest utenfra Nord-Norge eller fra distriktene. Butikksjef i Eplehuset, Kurt Steffenakk, ser fordelen i å selge produkter med faste priser. Det holder handelen i butikken og ikke på nettet. på nett, sier informasjonssjef i Posten, Jørn Michalsen. Av de som handler over nett sier hele 59 prosent av dem at prisen er en viktig grunn til at de velger nett foran lokale forhandlere. 40 prosent synes netthandel er enklere, 37 prosent ser det som en fordel at de kan shoppe hjemmefra, mens 33 prosent oppgir at de ikke greier å finne varen lokalt. I undersøkelsen var det mulig å oppgi flere svar på hva som var viktig for hver enkelt når det gjaldt netthandel. I Norge gjøres 26 prosent av netthandelen med utlandet. Det er ganske mye når vi ser at samme tall i Sverige er syv prosent, forteller Michalsen. Nesten halvparten av de utenlandske varene kommer fra USA. Det mener informasjonssjefen har med stort utvalg og lav dollarkurs å gjøre. Det kan tyde på at vi i Norge er mindre lojale til butikker i vårt eget land og vårt eget nærmiljø, sier han. Flere og flere nettbutikker satser på nisjeprodukter. Ifølge Postens statistikk er de mest populære nisjeproduktene tøybleier, velværeprodukter og klær for storvokste. 9

10 Reparerer på finan AKTUELT Rentenivå og finansuro merkes allerede blant detaljistene. Forbrukerne velger å reparere istedenfor å kjøpe nytt. n Ord: Thomas Schanche n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Etter mange fantastiske år for detaljistene, legger HSH frem nasjonale prognoser om en svakere trend i de fleste bransjer. Hovedårsaken til dette er rentenivået og den internasjonale finansuroens direkte påvirkning på folks kjøpekraft. Ord som vekstpause og utflatning beskriver segmentene innenfor møbel, sko, sport og klær. Innenfor elektronikk ser HSH en bråstopp i veksten målt i verdi. En stor del av årsaken til dette er at prisene på brunevarer har falt kontinuerlig og med totalt 40 prosent siden Med et prisnivå på brunevarer på 1979-nivå, er bransjen avhengig av høye salgsvolum for å oppnå reell vekst. Miljøperspektiv Administrerende direktør i J.M Hansen, Nina Hjort, opplever de samme trendene som resten av landet. Men heldigvis har bedriften flere ben å stå på. Innenfor vår installasjonsvirksomhet har vi så langt ikke merket noe til uroen i finansmarkedet. Her er etterspørselen etter våre tjenester og produkter fortsatt god, opplyser Hjort. I våre Expert-butikker opplever vi imidlertid en stagnasjon etter mange år med kraftig vekst. Det er i første rekke en redusert etterspørsel etter kapitalvarer, dvs. brune- og hvitevarer. Etter mange år med en bruk og kast mentalitet blant forbrukerne, ser direktøren en ny trend i markedet. Ettersom vi har eget verksted har vi den senere tid hatt en betydelig økning i utfakturert oppdrag. Det kan tolkes dit hen at en rekke kunder i stedet for å kjøpe nytt, nå i større grad velger å reparere det produktet de har. I et miljømessig perspektiv er dette et positivt trekk med den utviklingen vi nå ser, uttaler direktør Hjort. Servicefokus Direktøren og hennes medarbeidere har allerede gjort grep for å tilpasse seg den nye markedssituasjonen både på utgifts- og inntektssiden. Utfordringen på både kort og lang sikt vil være å finne rett 10

11 Godt rustet til å takle krisen skrisen Konserndirektør for finans i SpareBank 1 Nord Norge, Rolf Eigil Bygdnes mener Norge er bedre rustet til å håndtere en finanskrise sammenliknet med de fleste andre land. Det er flere faktorer som spiller inn her. Vi har en bedre makroøkonomisk situasjon i Norge enn for eksempel i USA. Blant annet har vi en større offentlig sektor og lavere arbeidsledighet, noe som bidrar til å skape stabilitet. Bygdnes påpeker at norske finansinstitusjoner har ulik praksis enn de amerikanske. Norske banker er solide og har bedre kredittpraksis enn de amerikanske. Vi har ikke sub-prime lån i Norge, noe som i praksis betydde at amerikanske forbrukere som ikke var kredittverdige fikk låne penger til boligkjøp. I USA er det også slik at låntakere som ikke evner å betjene lånet kan velge å gi boligen tilbake til banken, konstaterer konserdirektøren. Dermed sitter amerikanske banker igjen med større problemer enn man ville gjort i Norge, der man personlig hefter for den gjelden man har. Sub-prime praksisen har dermed bidratt til å svekke bankenes basisdrift i USA, mens norske bankers basisdrift fortsatt er god. Konserndirektøren viser til at norske kredittmyndigheter har lært av tidligere kriser. Både den norske finanskrisen på begynnelsen av 90-tallet og Finance Credit-saken har bidratt til forbedringer i norsk banknæring. Høy innskuddsdekning og vekt på god likviditetsstyring med stor grad av langsiktig finansiering fra kapitalmarkedet har videre gitt de fleste norske banker et bedre utgangspunkt for å møte finansiell uro sammenlignet med banker i mange andre land, slår konserndirektør Bygdnes fast. Konserndirektør for finans i SpareBank 1 Nord Norge, Rolf Eigil Bygdnes. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. TV-reparatør Bjørn Leikvik J.M. Hansen har fått mer å gjøre som følge av finansuroen i verdensmarkedet. Kunden velger å reparere istedenfor å kjøpe nytt. bemanning for å ta høyde for omsetningssvikt uten å redusere dagens servicenivå, fastslår Hjort. Så langt har vi gjort noen små personellmessige tilpassinger i våre Expert-butikker for å tilpasse oss en redusert omsetning. Det betyr at ledige stillinger ikke blir besatt, samt at vi har redusert bruken av deltidsansatte. Hjort har også strategien klar for å opprettholde og helst øke inntjeningen. I J.M. Hansen har vi alltid hatt fokus på god service og oppfølging av våre kunder, samt konkurransedyktige priser. En stagnasjon i detaljomsetningen forsterker bare vår tro på at dette er den riktige veien ut av et urolig marked. I et stagnerende marked, påpeker Hjort viktigheten av å holde trykket på markedsføringen oppe. Vi ser også at vi i vår markedskommunikasjon må bli flinkere til å kommunisere bredden i vår kompetanse og vårt tjenestetilbud, kommenterer Hjort. Prisutvikling - detaljhandel med Elektriske hushapparat, radio/tv. Indeks 1998=

12 AKTUELT Fulle fly skaper pr NYHET kvik.no Dristig nyhet Vel bekomme! Kvik vekker appetitten med en overraskende fl ott nyhet tilsatt delikate detaljer. Nyt det nye Sera-kjøkkenet med dører i sortbeiset eiketre og håndtak i lær og krom. Her er det plass til store kulinariske utfoldelser, uten at vi har fråtset i pris ,- Veil. utsalgspris er for skap, sokkel og håndtak og ekskl. hvitevarer og belysning. Benkeplaten koster i tillegg ,- ekskl. vask og blandebatteri. ALLE HAR RETT TIL ET KULT KJØKKEN STAKKEVOLLVEIEN 33B. TROMSØ. TLF

13 oblemer Flykapasiteten fra Longyearbyen skaper trøbbel for næringslivet i Tromsø. nord: Camilla Solheim nbilde: Rune Stoltz Bertinussen Til tider har alt av flyavganger fra Longyearbyen til Tromsø vært helt utsolgt i høst. Årsaken var at SAS solgte så mange rabatterte billetter på grunn av sterk konkurranse fra Norwegian. Jensen Elektriske AS er ett av to elektrofirma fra Tromsø som har avdeling på Svalbard. I en periode var det kritisk. Vi fikk ikke billett ned til fastlandet. Det var spesielt rundt skolestart og når turistbåtene stanset trafikken. Flere ganger turde vi ikke reise opp, fordi vi ikke visste om vi kom oss tilbake. Det er jo for galt at man ikke kommer seg fram og tilbake, sier daglig leder Bjørn Erik Jensen. Han har fem ansatte i jobb i Longyearbyen, inkludert i kontrakten er tre gratis reiser til fastlandet hvert år. Billigste blir borte For tiden er det stor byggeaktivitet i Longyearbyen, og snart skal et nytt kulturhus ut på anbud. Jeg håper at det roer seg, Bjørn Erik Jensen flyr ofte fra Tromsø til Svalbard på kort varsel. Det har vært vanskelig i høst. men det er alltid slik at man burde planlegge reisene godt for å være sikker på å komme med. De billigste billettene forsvinner først, og hvis man skal ha billige billetter, så må man planlegge. Vi kan sjelden det. Av og til er det også store arbeidsoppgaver hvor vi må supplere og sende flere folk opp, sier Jensen. Avhengig Turistindustrien på Svalbard er også misfornøyd med få ledige flyseter. Det har vært et kaos som på ingen måte har vært heldig. I hele september var det umulig å komme seg opp og ned. Det er et ønske fra oss om flere flyavganger, vi er helt avhengig av fly. Det er jo eneste måten å reise til og fra Svalbard på. Vi taper på at store kunder ikke kommer seg opp hit, sier administrerende direktør Trygve Steen i Spitsbergen Travel. Han mener at dersom turiststrømmen øker, så må det følges opp med flere avganger. Nå er det lokalbefolkninga det går utover, de som ikke har bestilt i god tid, sier Steen. Vurderer helårsruter Flyselskapet Norwegian vurderer helårsruter til Longyearbyen. I år innstilte de ruta én måned før planen. Opprinnelig hadde selskapet planlagt to flygninger i uka mellom Oslo og Svalbard ut september, men de innstilte ruta allerede ved utgangen av august. Vi vurderer rutenettet hele tiden, men vi er ennå ikke ferdig med planleggingen av vinteren 08/09. Foreløpig har dette vært en sommerrute direkte fra Oslo, om det kan bli via Tromsø er alt for tidlig å si. Det er en fortløpende vurdering fra vår side, spesielt nå som det er spennende tider i økonomien, sier informasjonsdirektør Anne Grete Ellingsen i Norwegian

14 Alle veier fører til B AKTUELT Rask saksbehandling fra kommunen og god geografisk plassering i forhold til kunder fører til at stadig flere selskaper etablerer seg i Balsfjord. n Ord og bilde: Camilla Solheim Om ikke Balsfjord er industriselskapenes nye Mekka, så merker i alle fall ordfører Gunda Johansen økt pågang fra selskaper som ønsker å etablere seg i kommunen. To nye fabrikker innen byggebransjen er allerede etablert. Flere har vist interesse, men der er vi fortsatt ikke kommet så langt i prosessen at jeg kan fortelle hvem det er. Vi har hatt god dialog med Mack, og vi har stor respekt for deres ønske om å etablere seg i Tromsø. Samtidig som vi har gitt dem ro, har vi tilrettelagt for et valg av Balsfjord. Vi venter i spenning på avgjørelsen, sier ordfører Gunda Johansen (Ap). Kjører E6 Element Nor er en betongelementfabrikk som i sommer startet produksjonen rett ved E6 på Stormoen i Balsfjord. Eierne var første gang i kontakt med kommunen i januar 2007, i august samme år startet klargjøringa av tomta og i november startet bygginga. Element Nor hadde tre andre alternativer, men valgte til slutt Balsfjord. Den geografiske plasseringen er eminent, vi er eksponert mot vei og i tillegg har kommunen dypvannskai, som vi etter hvert bør benytte oss av. Den største sandforekomsten i Troms ligger også her, sier daglig leder Arne Bjerke i Element Nor. Han forteller at fabrikken produserer betong med mindre armeringsinnhold enn konkurrentene, dermed kan man spare betydelig. Dette er den eneste betongelementfabrikken i Troms, og her ligger vi i nærheten av markedene. I første rekke ønsker vi å demme opp for importen fra Finland og Sverige, sier Bjerke. I dag har bedriften 24 ansatte, men i et «normalt» marked anslår Bjerke at den totale arbeidsstokken vil være på 30. Betongfabrikken vil produsere for millioner kroner i året prosent av omsetningen går til transport og montasje. Her prioriterer vi lokale kontrakter, sier Bjerke. Ordføreren peker på den store maskinparken like utenfor fabrikken. Den lokale Balsfjord-entreprenøren har ekspandert kraftig det siste året. Synergien er stor, den ene bedriften drar med seg andre, sier Johansen. Midt i Troms I Nordkjosbotn starter Bewi Polar etter nyttår bygging av en fabrikk med produksjon av EPS-emballasje for fiskeindustrien og Bewi Byggesystemer. Valget av etablering i Nordkjosbotn hadde stort sett ene alene med logistikk å gjøre. Fra Nordkjosbotn er det like langt til alle kundene våre i Nord- og Sør-Troms. Vi kan ikke ekspandere der vi er i dag, logistikken setter grenser. I Nordkjosbotn kan vi utnytte tungtransporten som går forbi. Det vil gi oss mindre fraktkostnader, sier Tommy Enoksen, leder for produksjon og teknisk i Bewi Polar. Moderbedriften Bewi er etablert i Hamarvik på øya Frøya i Trøndelag. I 2003 kjøpte de opp Isonor AS, som hadde tre fabrikker i Nord-Norge. I fjor la de ned en fabrikk, mens anlegget på Senja skal legges ned når fabrikken i Nordkjosbotn åpner. Planen er å åpne fabrikk her sommeren 2009, sier Enoksen. Bewi Polar er svært fornøyd med måten Balsfjord kommune har møtt dem på. 14

15 alsfjord Vi er attraktive Det betyr veldig mye for Balsfjord kommune at bedrifter velger å etablere seg her. Uten næringsliv er det ikke mye igjen av en kommune, sier ordfører Gunda Johansen i Balsfjord. Hun mener Balsfjord framstår som attraktiv for nyetableringer. Vi handler raskt og lar ikke reguleringsprosesser eller beslutningsprosesser lage hindringer for en etablering i Balsfjord. Det er lett å miste interessen, og vi har vært ydmyk i forhold til at eiere har sett på andre steder. Vi har vært raske og positive i saksbehandlingen, sier Johansen. Hun opplever at den geografiske plasseringen spiller en viktig rolle. Balsfjord ligger midt i Troms. Vi har veier i alle retninger, jeg bruker å si at vi ligger midt i smørøyet. Nå håper ordføreren at nye bedrifter også gir nye innbyggere til kommunen. I en overgangsperiode vil vi nok merke at flere pendler, men jeg er ganske overbevist om at dette må føre til tilflytting, sier Johansen. Etablering i Balsfjord: n Bjørn Bygg har planer om å flytte sin produksjon av ferdighuselementer til Nordkjosbotn. n Mack ser på Balsfjord som et alternativ for tomt til nytt bryggeri. n Reiselivsanlegget Malangen Brygger er fortsatt ikke ferdig utbygd. n Flere mindre bedrifter innen handel, rådgivning og mindre entreprenørvirksomhet etablerer seg. Mange goder Kommunen har vært helt enestående. Vi har møtt forståelse for våre krav og fått ei fin tomt. De har stilt opp for oss og vi har fått det vi har snakket om, sier Enoksen. Tomten er også «ferdig» i forhold til vann og avløp. Vår fabrikk bruker mye vann, rundt kubikk i året. Hvis vi skulle etablert vårt eget vanninntak, så hadde det kostet mye. I dag slipper vi restvarme på havet, mens i Balsfjord kan vi selge den som fjernvarme. Det gir en miljøgevinst, samtidig som vi kan tjene penger på restvarmen vår, sier Enoksen. Både ordfører i Balsfjord, Gunda Johansen og sjef i Element Nor, Arne Bjerke liker fabrikkens fasade mot E6. Vinduene speiler fjellene og på himmelen skinner Lille-Bjørn, Store-Bjørn og Orions Belte. Undersøkte dere andre alternativer enn Balsfjord? Nei, det var ikke aktuelt. Det finnes heller ikke områder i Tromsø hvor man kan etablere slike fabrikker. For oss handlet det om pris og logistikk, sier Enoksen. Han framholder også industrikaia som en annen fordel med Balsfjord kommune. BUTIKKLOKALER TIL LEIE I NORDKJOSBOTN Vi har 2 butikk-lokaler til leie i Sentrumsveien 22 Nordkjosbotn. Lokalene er på hhv. 78 og 105 kvm. og er totalrenovert. Øvrig virksomhet i senteret er Coop Prix dagligvarebutikk, gatekjøkken og klesbutikk. Henv. Coop Nord BA v/beate Forså, tlf beate.forsaa@nord.coop.no eller Kåre Dale, tlf kare.dale@nord.coop.no 15

16 aktuelt Tromsø satser på PetroPoint Med en bevilgning på 10 millioner kroner signaliserer RDA-styret at det må satses tyngre på petroleumsnæring i Tromsø. n Tekst: Sverre Bottenvann Det er Næringsforeningen i Tromsø regionen som har fått bevilget 10,2 millioner kroner over en treårsperiode. Pengene skal gå til å etablere og drifte storsatsingen «PetroPoint Greater Tromsø». Kompletterende tilskudd PetroPoints hovedoppgave er å få flere petroleumsaktører til å etablere seg i Tromsø og omegn. For dette skal ikke være utelukkende et byprosjekt, noe som også kommuniseres i navnet «Greater Tromsø». PetroPoint skal jobbe opp mot eksisterende aktører innen petroleumsnæringa, og sørge for at flere aktører etablerer seg i Tromsøregionen. Man må markedsføre Tromsøregionen sine fortrinn, hvor kunnskap er spydspissen. Det blir derfor viktig å spille på lag med kunnskapsmiljøene i området, for dette miljøet skiller seg ut i nordnorsk sammenheng. Alle må satse ut fra de fortrinnene man har, og er det en ting vi har, så er det kunnskap. Samtidig er det viktig å poengtere at PetroPoint skal være kompletterende tilskudd til det fagmiljøet som allerede fins, blant annet i Harstad, sier Grete Kristoffersen, direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen. Må satses tungt Kristoffersen vektlegger også viktigheten av å få ei koordinert petroleumssatsing i området. Dette er jo en gledens dag, vi skal endelig få ei ordentlig og systematisk satsing nå. Den smule satsinga som har vært så langt, har basert seg på dugnad. Tidenes serviceløft Handelsstanden i Tromsø er i gang med tidenes største serviceløft. n Ord: Thomas Schanche n Bilde: Næringsforeningen Gjennom Næringsforeningen i Tromsøregionen, skal servicenivået til 25 handelsbedrifter i Tromsø kartlegges og forbedres med assistanse fra firmaet Ukjent kunde. Såkalte «mysteryshoppere» skal gjennom tre runder teste hver enkelt butikks servicenivå gjennom å late som de er vanlige kunder. Hver enkelt butikk får så presentert kundeopplevelsene til «mysteryshopperne» og endringene over tid. Like viktig som å lære av kundenes opplevelser av servicenivå i butikkene, er kursing i hvordan man kan forbedre seg. Foreløpig er 175 personer fra de 25 handelsbedriftene som er spredt fra sentrum til Jekta øst og Jekta vest påmeldt til salgskursen der «man skal slå et slag for kundene». Syv handelsbedrifter i Tromsø fikk besøk av «mysteryshoppere» i vår. Resultatene kunne i følge Kjell Arvid Andreassen i Næringsforeningen vært bedre. Sammenliknet med andre norske byer har vi et enormt forbedringspotensial, slår Andreassen fast. Andreassen håper flere handelsbedrifter blir med ved neste serviceløft. 16

17 Er din bedrift så effektiv som den kan være? La våre fagspesialister håndtere regnskap og lønn for deg. Du kan få: Regnskapsrapporter på web Elektroniske reiseregninger på web Elektronisk fakturaflyt - Endelig får vi midler til å finansiere ei skikkelig petroleumssatsing i Tromsø. Dette er en gledens dag, mener Grete Kristoffersen. Skal vi få noe sving på petroleumsnæringa her, så må det satses tungt. Jeg er veldig glad for at RDA-styret også er bevisst dette, og mener så absolutt at disse midlene kan gi vind i seilene i årene som kommer. Søker prosjektleder PetroPoint skal realiseres av Næringsforeningen og lokaliseres til Næringslivets hus. Der jobbes det nå iherdig for å sy sammen en stillingsannonse som skal friste nasjonale ressurspersoner til å søke. I løpet av senhøsten skal vi rekruttere en prosjektleder og en prosjektmedarbeider som skal lede storsatsingen. Vi går bredt ut, og skal søke nasjonalt for å få den kapasiteten vi mener bør lede dette prosjektet. Vedkommende må både ha den rette kompetansen og erfaring fra petroleumsnæringen, og selvfølgelig være en dyktig lagspiller som kan skape engasjement og entusiasme i regionen. PetroPoint skal samarbeide tett med nabokommunene til Tromsø. Det blir veldig spennende å se hvem som tar denne utfordringen og sender en søknad, sier en fornøyd næringsforeningsdirektør. Man - lør fra k Visma Services Norge, avdeling Tromsø visma.no/outsourcing Booking : Laget som skal gi handelsstanden et serviceløft er (f.v.) Per Skinmo fra Ukjent Kunde, Lalia Myrvang fra Jekta, Monica Olaisen fra Ukjent Kunde og Kjell Arvid Andreassen fra Næringsforeningen. Jeg tror de fleste handelsbedriftene har mye å hente på denne kompetansehevingen. Spesielt spesialbutikker uten kjedetilknytning, legger han til. Handelsbedriftene i Tromsø må bli mer lønnsomme, og lønnsomhet og fornøyde kunder går hånd i hånd, fastslår Andreassen. 17

18 aktuelt Bank ved bordet En gründersatsning er ikke noe man tar over husholdningsbud sjettet. Det er på tide å gå i banken. Rita Johanne Fredriksen og Merete Smeseth Hauge fra Bedriftsmarkedsavdelingen og Johnny I. Ryvoll fra Corporate Finance, mener vi har møtt opp i banken i tidligste laget. n Ord: Thomas Schanche n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Rita Johanne Fredriksen og Merete Smeseth Hauge fra Bedriftsmarkedsavdelingen og Johnny I. Ryvoll fra Corporate Finance i SpareBank1 Nord- Norge, har lagt merke til at Tromsø henger litt etter på den kreative gründersiden. De fleste henvendelsene fra gründere dreier seg om reiselivsprodukter og oppstart av butikker. Men de har også opplevd henvendelser fra aktører som oss, som ikke har forberedt seg godt nok og ikke helt vet hva banken kan gjøre for dem. Momenter som bør analyseres i en FORRETNINGSPlan: - Marked - Aktører - Salgsvolum - Omsetning - Samarbeidspartnere Forretningsplan Det er avgjørende at man utarbeider en god forretningsplan før man prøver å skaffe finansiering i markedet, påpeker Hauge. Fredriksen legger til at man må lage et realistisk budsjett som viser kontantstrømmene i selskapet. Vår stikkordsbaserte forretningsplan om å erobre verden, vekker mer smil enn begeistring hos våre finanseksperter. Dessuten er våre forventinger om salgsinntekter i verdensmarkedet mer tuftet på dagdrømmer enn realisme. Vi gir i all hovedsak lån på bakgrunn av de inntektene et selskap har, forklarer Hauge. Selv om dette er et kanonprosjekt, skal Finansprodukter som gründere bør sette seg inn i: - Innskuddspensjon - Næringslivsforsikring - Nøkkelpersonforsikring - Yrkesskadeforsikring - Nettbutikk - Factoring finansiering av utgifter til produktutvikling og markedsarbeid tas av egenkapitalen til selskapet eller investorer. Hauge og Fredriksen er høflige nok til ikke å uttale seg om de tror dette er et kanonprosjekt. Men de påpeker at det er mange avdelinger i banken som kan være til hjelp og nytte i en gründerfase. Corporate Finance-avdelingen for eksempel, der Ryvoll og hans kolleger er behjelpelige med å skaffe investorer til gode prosjekt. Investorer Ryvoll påpeker at de aller fleste investeringene i gründerprosjekt ender i tap. Jo tidligere i prosjektet investorene går inn, jo større risiko. Derfor krever investorene potensial til høy avkastning i de prosjektene som lykkes. 10 ganger pengene tilbake er en tommelfingerregel. Om ikke høyt potensial, så ser i hvert fall Ryvoll høy risiko i vårt prosjekt. Dette er noe av det mer risikable jeg har sett, kommenterer Ryvoll. Prosjektet er også i en uvanlig tidlig fase i forhold til å hente inn midler fra investorer. Ryvoll lister opp faktorer som er viktige for fonds- og private investorer: Personene som står bak virksomheten og hva de har gjort tidligere er avgjørende for investorenes tillit til prosjektet. For mange investorer teller dette hele 70 prosent, fortsetter Ryvoll. Avkastningsgraden er viktig. Dessuten er investorer selvsagt opptatt av at det er et attraktivt produkt som markedsføres i et godt marked. Grundig analyse Selv om vi har møtt opp i banken litt i tidligste laget, er ikke Ryvoll fremmed for å hjelpe oss i fremtiden dersom vi spiller kortene riktig og gjør hjemmeleksene flittig. På spørsmål om vi kan få hjelp til markedsarbeid i for eksempel USA får vi til svar at de kan hjelpe sine kunder med å finansiere satsing i nye markeder dersom produktet viser god lønnsomhet i hjemmemarkedet. Prosjektet må også gjennom en svært grundig analyse hos oss før vi vurderer å anbefale det til investorer, påpeker Ryvoll. 18

19 Dialog bedre enn rettssak Vi har lang og allsidig erfaring med bygg- og entreprisefaget, forteller advokat og ansvarlig partner, Dagfinn Strønstad. Sammen med sine kollegaer i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA bistår han mange entreprenører, og er foretrukket samarbeidspartner for Nord Norske Entreprenørers Serviseorganisasjon (NESO), som representerer 78 av de største entreprenørene i Nord-Norge. Vi legger stor vekt på å ha mye kunnskap om bransjen for å vite hva entreprenører holder på med, hvilke særlige forhold som må tas hensyn til og hvilke muligheter som foreligger i bransjen, konstaterer han. Advokat Sidsel Sund Olsen og ansvarlig partner advokat Dagfinn Strønstad VÅRE BISTANDSOMRÅDER Vi bistår i alle faser av et hvert prosjekt innen bygg og anlegg. Ved kjøp og salg: Forhandlinger Gjennomføring med kontraktsutarbeidelse, oppgjør, skjøte osv. Etterfølgende bistand i eventuelle konflikter I entrepriseforhold: Innledende forhandlinger Kontraktsutforming Løpende bistand under byggeprosessen, med rådgivning etter hvert som spørsmål oppstår Sluttoppgjør Forhandlingsbistand i tvister Bistand dersom rettslig behandling blir nødvendig Vi holder regelmessige kurs og skriver artikler om forhold som til enhver tid er aktuelle for bransjen, forteller Strønstad. Klar målsetting Steenstrup Stordrange har som overordnet målsetting at kunden alltid skal ha kunnskap om den faktiske rettslige situasjon som foreligger til en hver tid, og hvordan de på best måte skal komme videre i prosjektet. Våre råd gis alltid ut fra en objektiv vurdering, selv om dette kan være negative opplysninger for entreprenøren. Vårt mål er å gi råd som leder til best mulig resultat for kunden ut fra den faktisk foreliggende situasjon, sier Strønstad. Vi har alltid fokus på at dette skal skje på en raskest og billigst mulig måte. Forhandlinger og dialog er som regel en bedre vei å gå enn rettssak, avslutter advokatene. Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange bistår næringsdrivende og offentlig virksomhet med rådgivning og tvisteløsning, innen hele det forretningsjuridiske området. Les mer på Sjøgata 2 Postboks 1088, 9261 Tromsø Tlf Faks: OSLO TØNSBERG STAVANGER TRONDHEIM TROMSØ HAMMERFEST 19

20 Tromsø mangler både TEMA Steinar Nilsen kan lede Tromsø IL til medalje for første gang på 18 år. Den største hindringen heter verken Stabæk eller Rosenborg, men er den samme som også næringslivet i Tromsø opplever: Denne byen mangler både vinnere og vinnerkultur, sier Steinar Nilsen. n ORD: SKJALG ANDREASSEN n BILDER: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN Som trener er Steinar Nilsen i svært mye kontakt med det lokale næringslivet både gjennom jevnlige møter med klubbens samarbeidspartnere, og gjennom å reise og holde foredrag i ulike bedrifter. I gjennomsnitt holder han ett eksternt foredrag i måneden, og gjennom dette arbeidet har han lært at hverdagen i bedriftene er høyst gjenkjennelig til hans egen hverdag på Alfheim. Historiske bånd Ofte fremstilles det som om fotballtrenere reiser rundt og belærer eller inspirerer næringslivsledere, men det er ikke sant. Erfaringsutveksling er gjensidig, og jeg lærer veldig mye nyttig gjennom kontakten med næringslivet, sier han. Båndene mellom næringsliv og fotball har alltid vært sterke helt siden sporten vokste frem i takt med den industrielle revolusjonen, og de engelske fabrikkeierne fant ut at produktiviteten blant arbeiderne svingte i takt med resultatene til den lokale klubben. Derfor er heller ikke sponsormakt noe nytt fenomen eller at klubber og»»