Fokus. helsesektoren. Utstyrskontroll. GS1-standarder for. med RFID og EPCIS. Ny EDI-standard for efrakt. nr 2 P juni P 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fokus. helsesektoren. Utstyrskontroll. GS1-standarder for. med RFID og EPCIS. Ny EDI-standard for efrakt. nr 2 P juni P 2012"

Transkript

1 Fokus nr 2 P juni P 2012 gs1 the global language of business GS1-standarder for helsesektoren Utstyrskontroll med RFID og EPCIS Ny EDI-standard for efrakt

2 Nytt-GS Bladet:Layout :33 18:33 Side Side innhold leder Norsk Synergi Norsk Synergi Ny global EDI-standard for efrakt 4 Finsk sisu = nettverk 8 GS1 Smart Centre videreutvikler sine showcases 9 Utmerkelse til GS1 Norway 10 GS1 Norway har skapt en helt unik bransjearena 12 Industriell IKT spennende muligheter for helsesektoren Smartere handel på Handelskonferansen 17 Første helseregion tar i bruk GLN 18 RFID-brikker på metall og integrert med videoteknikk 20 Nordens største RFID-arrangement i Oslo 22 Automatisering og teknologi i verdikjeden 23 RFID og EPCIS gir kontroll og oversikt over utstyret 24 Med hvetegressjuice på startstreken til et yngre liv Microsoft Dynamics Ax Ax er Ax et er et et internasjonalt anerkjent ERP-system utviklet og levert og og levert levert av av av g levert av av Microsoft gjennom partnere verden verden over. over. I over. tillegg I tillegg I leveres leveres tilleggsfunksjonalitet utviklet av av av utviklet av av partnere. Microsoft Dynamics Ax Ax er et er et internasjonalt anerkjent ERP-system utviklet og levert og levert av av g levert av Microsoft gjennom partnere verden verden over. over. I tillegg I tillegg leveres leveres tilleggsfunksjonalitet utviklet av av et utviklet av Basisfunksjoner partnere. for for bl.a. for bl.a. bl.a. Tilleggsfunksjonalitet som: som: som: Basisfunksjoner for for bl.a. bl.a. Tilleggsfunksjonalitet som: som: Norsk Norsk Norsk Synergi AS, AS, AS, Postboks Vinderen, Oslo 0319 Oslo Oslo - Tlf: - Tlf: - 22 Tlf: i.no Norsk Norsk Synergi AS, AS, Postboks Vinderen, Oslo Oslo - Tlf: - Tlf: GS1 Norway 35 års erfaring dokumenterte resultater fortsatt store ambisjoner For 35 år siden startet noen pionerer fra norsk dagligvarehandel og -industri The European Article Numbering Association (EAN) i samarbeid med tilsvarende pionerer i 11 andre land i Europa. Disse medlemmene av norsk varekodekomite (senere Norsk Varekodeforening, EAN Norge og nå GS1 Norway) var på en måte svært fremsynte og forsto viktigheten av et felles språk i varehandelen, på den annen side tror jeg ikke mange av dem (om noen) kunne forutsi hvilken eventyrlig utvikling og suksess de var med på å starte. Siden den gangen har GS1-systemet og GS1 som organisasjon utviklet seg på mange plan. GS1-systemet brukes i mange flere bransjer, i hele verdikjeden og til mange flere formål enn opprinnelig. Det er ikke lengre kun dagligvarebransjen som bruker GS1-systemet. Av GS1 Norways over 5000 abonnenter er ca 1/3-del fra dagligvarebransjen. Andre store brukere av GS1-systemet er andre varehandelssektorer, kraftbransjen, transportbransjen, offentlig sektor med mer. Fra å kun ha kassapunktet som bruksområde har flere av disse bransjene tatt GS1-systemet i bruk i hele verdikjeden, fra råvare via grossist og transport til butikk og til og med i returprosesser. Det fører også til at nytteområdene er flere og at nytten ved «the global language of business» er blitt svært høy for mange bransjer. I takt med veksten og utbredelsen av GS1-systemet har også organisasjonen GS1 utviklet seg. Flere land har GS1 kontorer og mange flere produkter og tjenester tilbys nå fra disse kontorene. GS1 har nå kontorer i 111 land rundt omkring i verden. Dette utgjør et meget sterkt nettverk med både global utstrekning og sterk forankring lokalt. Veldig mange av GS1-organisasjonene tilbyr nå en rekke produkter og tjenester i tillegg til abonnement på GS1-systemet, som for eksempel opplæring/kompetanse, rådgivning, ulike nettverk og ulike typer løsninger. Vi i GS1 Norway er stolte av historien og hva GS1 har oppnådd gjennom 35 år. Historien gir oss identitet og tilhørighet, samt inspirasjon til videreutvikling. Det viktigste er imidlertid at denne erfaringen gir oss en stor kompetansebase som vi kan bruke til å utforme gode produkter og tjenester, samt være en god rådgiver for våre kunder. God sommer! Sigmund Berle Jensen 3

3 transport transport GS1 lanserer ny global EDI-standard for efrakt Internasjonal transport øker i omfang. Samtidig stiger kravene til effektivitet og lønnsomhet. GS1 har transportsektoren som ett av sine tre prioriterte satsingsområder. Nylig lanserte GS1 en ny standard for EDI-meldinger innen efrakt. Dette var rammene og settingen for transport- og logistikkseminaret som GS1 Norway i samarbeid med Sintef arrangerte for norsk transportbransje i slutten av april. Nærmere 60 personer deltok på seminaret, noe som klart viser at det er stor interesse for de muligheter som ligger i den nye standarden. Gevinster med standarder og GS1-systemet Fremtidens varehandelsverdikjede er utfordrende. Det dreier seg om å gjøre mer for mindre med høyere kvalitet, sa adm. dir. Sigmund Berle Jensen da han åpnet seminaret. Han pekte på at transport er en svært viktig del av verdikjeden. Business Cases innen transport og logistikk viser at det er klare sammenhenger mellom implementering av GS1-systemet og gode forretningsmessige resultater. Dette skal nå utvikles videre, og mer effektive løsninger må implementeres i transportsektoren. Undersøkelser viser at svenske konsu- Foredragsholdere på transport- og logistikkseminaret fra venstre Audun Vennesland (SINTEF), Coen Janssen (GS1 Global Office), Mia Lenman (GS1 Sweden), Halvor Nassvik (Coop Norge Handel), Marit Natvig (SINTEF), Knut Vala (GS1 Norway), Bjørn Johansen (TakeCargo) og Sigmund Berle Jensen (GS1 Norway). kartsllustrasjon: colourbox menter sparer 5 10 milliarder kroner ved å bruke GS1-systemet. Dagligvarebransjen i England sparer 6,5 milliarder pr. år ved å bruke EDI. Det viser at det er viktig å snakke samme språk, sier han. De nye standardene gir transportbransjen nye muligheter. De bør man absolutt gripe fatt i. GS1 Norway har kompetanse og erfaring. Vi er involvert i flere spennende prosjekter innen transportsektoren, og ønsker oss enda flere. Jensen benyttet også anledningen til å reklamere for konferansen «Transport og Logistikk 2012» som vil pågå i dagene oktober, hvor GS1 Norway sammen med DLF har en egen sesjon som går E efrakt gir nye muligheter GS1 har lansert et sett med seks nye standard XML-baserte grupper av EDI-meldinger for transportprosesser. Tre av meldingene retter seg mot transportplanlegging, mens de tre andre som er mest aktuelle på kort sikt, er for styring av transportoppdrag. Det dreier seg om «Transport Status Request and notification», samt «Transport Pick-up Drop-off Request and Confirmation». Jeg tror bestemt at «efrakt» gir transportører og transportkunder nye muligheter, og «efrakt» vil kunne få samme betydning for transportbransjen som ehandel allerede har i varehandelen, sier forretningsutvikler Coen Janssen ved GS1 globale kontor i Brussel. Han presenterte den nye standarden på transportseminaret. XML 3.0 er blant annet enklere å implementere, er mer robust og konsistent, har bedre støtte for semiautomatiserte prosesser, dekker bedre internt grensesnitt, er fleksibel og har en bedre tilknytning til forretningssystemer. Man kan også knytte LIM og XML 3.0 til andre GS1-standarder, sier Janssen. Utfordringer og potensialer Han peker på at transportbransjen står overfor kontinuerlige utfordringer: Hvordan redusere kjørelengder og CO 2 - utslipp, og hvordan kutte kostnader? Utfordringen er økt integrasjon mellom transport og lager gjennom synkroniserte operasjoner. Det er imidlertid et helt lass med muligheter i samspillet mellom GS1 Transport & Logistics LIM og ecom. Det er klare lønnsomhetspotensialer innen levering og registrering, selve transporten, lager og logistikk, asset management og administrasjon av prosedyrer over landegrensene, fortsatte han. Guideline i juni GS1 samarbeider med flere større internasjonale transportører i utviklingen av den nye XML-løsningen. Gjennom icargo-prosjektet bruker for eksempel DHL og Unilever, og DHL og 3M GS1 XML 3.0. GS1 XML 3.0 har nå på plass 10 meldinger, og tallet øker. Vi tar sikte på å ha en guideline for implementering for transportplanlegging og respons klar for publisering i juni i år, sier Janssen. 4 5

4 transport Et paradigmeskifte Coop er allerede involvert i et prosjekt hvor den nye EDI-standarden inngår, og har konkrete forslag til nye prosjekter. Dermed fremstår Coop som en viktig samarbeidspartner fremover. på automatisering og utnyttelse av ny teknologi. GS1-standardene er «limet» i verdikjeden Vi ser hva andre sektorer oppnår med aktiv bruk av GS1-systemet. Potensialene for transportsektoren er følgelig store, særlig gjennom bruk av EPC/RFID og effektivisering av meldingstjenester, sa Knut Vala, avdelingsleder i GS1 Norway. Jeg har tro på en sterkere integrasjon i verdikjeden. GS1-standardene er selve «limet» i verdikjeden. Med den nye standarden styrkes dette ytterligere, fortsatte han. LIM-modellen Nå skal vi videre, sa Mia Lenman fra GS1 Sweden. Hun arbeider bl.a. med GS1 internasjonale aktiviteter innen transport og logistikk. Transport og logistikk er som nevnt et prioritert satsningsområde i GS1 globalt. Fokuset er nå på EPC/RFID, logistikkforbedringer, fraktidentifikasjon og ecom. Hun presenterte GS1s Logistics Interoperability Model (LIM) som beskriver hele verdikjeden knyttet til logistikk og transport. Bruk standarder Seniorforsker Marit Natvig fra SINTEF IKT presenterte META-prosjektet (Mer Effektiv Transport med Arktrans). Dette er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt støttet av Norges Forskningsråd. Deltagere er ITS Norge, TakeCargo, Coop, Tollpost, Statens Vegvesen, Timpex og Short Sea Promotion Centre, med SINTEF som prosjektleder. META skal definere krav til informasjonsutveksling mellom aktører i transportkjeder. Her er gjennomgående identifisering viktig, slik at sporing kan gjennomføres på tvers av transportledd, og ved konsolidering og dekonsolidering av gods. Prosjektet skal videre gi innspill til og bidra til standardisering. Vi skal realisere, teste og evaluere løsninger hvor standarder benyttes, hvordan GS1-standardene kan utnyttes i prosjektet, samt å senke transportsektorens terskel for å implementere standardene. Dette skal skje gjennom å etablere gode implementeringsmanualer og å spre kunnskap om resultatene, sa Natvig, og viste samtidig til eksempler på gevinster som bruk av standarder gir som: > Interoperabilitet effektiv informasjonsflyt i alle faser av transportprosessen. > Fleksibel komponering av transportkjeder bl.a. inkludering av miljøvennlige transportalternativer. > Kan velge systemer/komponenter fra ulike leverandører. > Mindre dobbeltarbeid. > Økt tillit til produkter og tjenester. > Økt kompletthet og korrekthet på informasjonen som utveksles. > Reduserte kostnader og økt konkurranse på transport. > Innovasjon nye selskaper, forretningsmodeller, tjenester og markeder. > Ny funksjonalitet som skal gi transparens i transportkjedene. Skal fritt kunne velge løsninger Morten Oterholt, avdelingsdirektør i Posten & Bring IT bruker standarder for å få til effektiv samhandling med kunder gjennom at kunder skal ha mulighet til å velge løsning fritt med et minimum av kundetilpasninger. Målet for Brings integrasjonsprosjekt er å bruke 90 prosent standard integrasjon og 10 prosent kundespesifikk integrasjon. Det er også viktig å bevege seg bort fra batchvis EDI til realtime EDI. I dag er prosent av transportvolumene på EDI, ca. 70 prosent av lagervolumene er på EDI, kunder er integrert, 130 millioner meldinger sendes via vår integrasjonsplattform pr. år, og vi integrerer kunder i uken, sa Oterholt. Nye standarder i porteføljen TakeCargo presenterte seg som en felles kommunikasjonskanal mellom kjøper, transportør og leverandør. Vi er alltid oppdatert på standarder. Den nye standarden vil inngå som en del av TakeCargos portefølje for valg av standarder. Det er viktig at standardene er internasjonale. I tillegg har man tilstrekkelig detaljeringsgrad til å kunne ivareta sporing, splitt og sammenslåing av transportbestillinger i alle ledd, sa adm. dir. Bjørn Johansen. Inngår i sentrale EU-prosjekter Audun Vennesland, forsker ved SINTEF IKT, viste i sitt innlegg til hvordan den nye GS1- standarden har blitt til i nært samarbeid med EU-prosjektet e-freight. GS1 har her særlig bakgrunnsllustrasjon: colourbox Vi må over på realtime EDI, sa Morten Oterholt fra Posten & Bring IT. bidratt inn mot områdene transportinstruksjon og transportstatus. e-freight prosjektet er nå i ferd med å implementere de nye standardene i sine piloter. I Norden pågår det et spennende pilotprosjekt hvor bl.a. Stena Line, DSV og DB Schenker er med. Sentralt her står effektive løsninger knyttet til transportinstruksjon og status, samt løsninger knyttet til effektivitet og sikkerhet i havneområdet. Innspillene fra GS1 har også tatt for seg bl.a. farlig gods, informasjon om kjøretøy, sjåfører og passasjerer. Videre arbeid vil nå bestå i utarbeidelse av implementeringsguider med fokus på generell forståelse av meldinger og spesifikke problemstillinger innen e-freight, sa Vennesland. Standardene finnes nå er det opp til bransjen å ta de i bruk Jan Frode Aspevik, fagspesialist datadeling i GS1 Norway oppsummerte seminaret med å oppfordre bransjen til å ta i bruk standardene. Han gjentok invitasjonen fra Sigmund Berle Jensen om at GS1 Norway gjerne deltar i prosjekter rundt de nye standardene. Seminaret ble avsluttet med et besøk i GS1 Smart Centre Showroom hvor deltakerne ble utfordret på problemstillinger knyttet til kommunikasjon det å snakke et felles språk (standard), og en smakebit på fremtidens verdikjede i varehandelen. Det var stor interesse for transport og logistikkseminaret. Nærmere 60 personer deltok. Kravene øker såpass mye at vi står foran et paradigmeskifte i Coop, sier logistikkdirektør Halvor Nassvik i Coop Norge Handel. Coop har totalt 120 hentinger og 600 leveringer per dag. Det nye Østlandslageret som nå er under bygging, skal alene ta imot 300 biler pr. dag i sitt automatiserte varemottak. Ordre vil sendes transportør via Take- Cargo som før for transportbooking. Nytt er at ordrebekreftelse fra leverandørene vil videresendes til transportør for å oppdatere volum slik at korrekt antall biler kan beregnes, samt hvilke biler som skal hente. Det vil videre bli krav til at pakkseddel skal sendes senest 1 time før planlagt opplasting hos leverandør. Dette gir Coop tilstrekkelig tid til at vi kan planlegge varemottaket. Med SSCC-nummer på hver pall oppgitt i pakkseddel vil vi kunne spore hver enkelt pall på bilen. Kontroll og sporing i hele varestrømmen skal skje gjennom utstrakt skanning av paller, både ved henting hos leverandører, mottak på lager, opplasting på bil og levering i butikk. Alle leveringer og hentinger skjer i henhold til oppsatte ruteplaner og tidsvindu. Det blir utstrakt bruk av automatisering, datafangst og elektronisk datautveksling. Hvor mange sender elektronisk informasjon i dag? I forhold til antall hentinger kommer det elektronisk informasjon på 45 prosent av ordrebekreftelser, og 70 prosent på pakksedler. Men det er fortsatt for mye feil på merking av gods og informasjon i pakkseddelen. Vi må bli flinkere vi må få bedre styring på prosessene, vi skal vite og ha kontroll på inn- og utflyt. Hele verdikjeden må gå i takt. Det betyr at vi må øke, forbedre og effektivisere informasjonsflyten, og her står GS1s standarder sentralt, sier Nassvik. 6 7

5 vilant senter-jubileum GS1 Partner Finsk sisu = nettverk GS1 Smart Centre videreutvikler sine showcases Vi er med i flere nettverk. Erfaringene er klart positive, og det er helt naturlig for oss å bli partner i GS1 Smart Centre. Her er spennende teknologi, løsninger, kompetanse og erfaring. Senteret viser også hvor viktig det er med standardisering av informasjonsflyten gjennom verdikjeden. Det sier Peter Hietala, leder av Sverige-kontoret til den finske bedriften Vilant Systems Oy. Selskapet ble etablert i 2002, og har som mål å bidra til å forbedre industriell prosesseffektivitet ved hjelp av RFID. Vilant spesialiserer seg på nøkkelferdige RFID-systemer for industri- og logistikkvirksomheter. Leveransene omfatter både RFID programvare, RFID maskinvare samt relaterte tjenester som prosess- og systemrådgivning, implementering og integrasjoner med ERP m.m. Det er meget positivt at flere utenlandske virksomheter blir partnere. Det beriker nettverksmiljøet, sier Roar Lorvik i GS1 Norway. Betaler seg raskt Vilant har levert over 225 RFID-anlegg til virksomheter i 22 land, og er et av Nordens mest suksessrike RFID-selskaper. På kundelisten står blant annet Nokia, ABB, Volvo, Stora Enso og STX Europa. Seks til tolv måneder er vanlig tilbakebetalingstid på investeringer i RFID-teknologien, sier Hietala. De fleste RFID-anlegg Vilant har installert, er knyttet til effektivisering av material- og informasjonsflyten i ulike typer verdikjeder. Vilant er også store på løsninger innen asset management, til jernbanedrift, industrivirksomheter, samt produksjon av papir og cellulose. Standardisering er viktig for å oppnå optimale resultater, sier Hietala. Fokus på Norge Det er fire ansatte ved Sverige-kontoret i Gøteborg, som ble etablert for halvannet år siden. Herfra dekker man Sverige, Danmark og Norge. Vilant er med i flere nettverk, blant annet GS1 Sweden. Når vi rettet blikket mot Norge, var GS1 Smart Centre et helt naturlig valg for oss. GS1 Smart Centre er rett og slett imponerende. I tilknytning til senteret har man etablert et betydelig partnernettverk. I dette samspillet ligger det klare markedsmuligheter for nettverksdeltagerne, sier Hietala. Aktiv partner Hva slags partner skal Vilant fremstå som? Vi skal være en aktiv partner. Det gir størst utbytte. Gir du mye, får du mye. Vi vil delta i felles prosjekter, cases m.m. med våre løsninger, kompetanse og erfaringer. Vi blir synlige i markedet på en spesiell måte, og etablerer viktige relasjoner både innen selve partnermiljøet og ikke minst til kunder. Dette skal bli spennende for alle parter, avslutter han. GS1 Norway har fått sin første finske partner her Peter Hietala, som leder Sverige-kontoret og Roar Lorvik fra GS1 Norway. To år er nå gått siden åpningen av GS1 Smart Centre. Interessen er fortsatt stor, og besøkstallet holder seg på et høyt nivå. Nå er utfordringen å utvikle senteret videre. Sentralt her står etablering av nye showcases samt flere oppgraderinger. GS1 Smart Centre er et kompetansesenter for effektiv handel og logistikk. Direkte involvering står sentralt, og her knyttes folk og forretningsmuligheter nært sammen. I showrommet får man oppleve verdikjeden live, og i kombinasjon med kurs og andre arrangementer gir dette en unik mulighet for teoretisk og praktisk læring. Ledende møteplass Gjennom vårt nettverk av partnere har vi samlet aktører som er ledende innenfor sine felter. Samarbeidet med våre partnere bidrar til at GS1 Smart Centre er den ledende møteplassen for innovative og fremtidsrettede aktører, sier Anders Askevold leder av GS1 Smart Centre og viseadm. dir. i GS1 Norway. Flere oppgraderinger Flere av showcasene er oppgradert det siste året og ytterlige andre er i prosess. I Smart Fabrikk-området har man sammen med CodeIT blant annet installert en ny printer for 2D-koder og på Smart Grossist har Swisslogg satt opp en touch-skjerm som visualiserer effektive lagerløsninger. Her kan de besøkende selv manøvrere i menyene og få frem informative videoer m.m. I tillegg har Visma installert en selvutsjekk-løsning i Smart Butikk. Løsningen er lik den som Bunnpris-kjeden bruker i sin butikk på Blindern, sier Askevold. Vi har også fått på plass gode showcases knyttet til Smart Asset Tracking, der TraceTracker og Hrafn har vært viktige bidragsytere. Her er representanter fra ErgoGroup på besøk i GS1 Smart Centre i forbindelse med et internt arrangement. Her demonstrerer Anders Askevold fra GS1 Norway verdikjeden live. FAKTA GS1 Smart Centre skal: E Presentere en visjon for fremtidens verdikjede, og skape en møteplass som gir besøkende grunnlag for nye og innovative ideer. E Demonstrere hvordan GS1s standarder opptrer i verdikjeden. E Vise hva integrasjon og samarbeid i verdikjeden er, og hvordan det kan oppnås med felles «språk». E Vise den fysiske og logiske verdikjeden som egne enheter, og hvordan de kan interagere for å skape effektivitet. E Være et kompetansesenter for effektiv handel og logistikk. Nye showcases Hva skjer fremover? Showcasene utvikles stadig. Nå planlegger vi bl.a. etablering av flere showcases til Smart Forbruker. I tillegg kommer det ytterligere oppgraderinger i området Smart Butikk, knyttet til tekstil og nye trender innen varesikring. Dette skal være på plass i løpet av høsten, sier Anders Askevold. 8 9

6 35 år Utmerkelse til GS1 Norway Det er 35 år siden European Article Numbering Associatin (EAN) ble stiftet. Det ble markert på GS1s internasjonale generalforsamling i Cartagena i Columbia i slutten av mai, da GS1 Norway sammen med de øvrige første 11 europeiske GS1-organisasjonene fikk utmerkelser. Adm. dir. Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway med utmerkelsen for 35 års virksomhet, som ble tildelt på GS1s internasjonale generalforsamling. GS1 Norway var, sammen med 11 andre tilsvarende organisasjoner fra andre europeiske land, med på å stifte EAN (European Article Numbering Association) i Organisasjonen fikk sitt nåværende navn i I dag består GS1 av totalt 111 land. Styrets leder John Jørgensen og adm. dir. Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway mottok utmerkelsen av GS1s leder Miguel Lopera og styrets viseformann Tim Smucker. I tillegg til de 12 stiftelseslandene, ble det også tildelt utmerkelser til nasjonale organisasjoner med mer enn 30 og 25 års virksomhet. Neste år utdeles for øvrig den første 40-årsutmerkelsen. Den går til GS1 USA. På generalforsamlingen la man bl.a. frem strategien for fem år fremover. Det skal fortsatt satses på kjerneområdene varehandel, helse, samt transport og logistikk. Videre bistå mer aktivt innen B2C, datakvalitet og synlighet i verdikjeden. Nye satsningsområder er blant annet bilindustrien og finanssektoren, GS1 skal bli mer kjent og GS1- organisasjonenen verden over skal gå mer i takt, sier Jensen. 35 Her er historien til GS1 Norway 1969: Representanter fra dagligvarehandelen i USA enes om en felles standard for identifisering og strekkodemerking, en 12-sifret kode Universal Product Code (UPC) som kan skannes. 1972: Uniform Code Council (UCC) opprettes etter ønske fra amerikansk detaljhandel. 1974: Det første produktet som skannes i kassen i USA blir en tyggegummipakke. 1977: European Article Numbering Assosiation (EAN) stiftes av 12 vesteuropeiske land, og velger av kapasitetshensyn å bruke en 13-sifret kode for identifisering og strekkodemerking (basert på den allerede standardiserte UPC). 1978: Norsk Varekodeforening ble stiftet i november : Første skanninger innen EAN; Tyskland, Japan og Frankrike er først ute med installasjon av skannere i butikk, men øvrige land følger raskt etter. 1980: Totalt 12 leverandørnummer er tildelt i Norge pr. desember : Norsk Varekodeforening åpner eget sekretariat på St. Olavsplass i Oslo i juni : 55% av norske dagligvarebutikker har skaffet utstyr for å lese kodene pr. november : 95% av alle varene i en middels stor dagligvareforretning er merket med EAN-koder pr. desember : 998 butikker har installert skannerutstyr for lesing av streksymbol pr. desember : Den første versjonen av EANCOM, EANs brukerguide for elektroniske meldinger gis ut. Guiden er basert på standarden UN/EDIFACT. 1990: 1284 butikker har installert skannerutstyr for lesing av streksymbol pr. desember : Det er 1418 aktive EAN leverandørnummer i Norge pr. desember : Norsk Varekodeforening skifter navn til EAN NORGE. 1997: Det er 2396 aktive EAN leverandørnummer i Norge pr. desember : Første versjon av EANs elektroniske meldinger ved bruk av XML (extensible Markup Language) utgis. Standarden er utviklet for informasjonsflyt over internett, og brukes parallelt med EANCOM. 2002: Det er 3198 aktive EAN leverandørnummer i Norge pr. desember : EAN International og UCC slås sammen til en organisasjon med navnet GS : EAN NORGE skifter navn til GS1 Norway 1. januar : GS1 Norway er med på etableringen av RFID Innovasjonssenter, som åpner 8. mai : GS1 Norway kjøper alle aksjene i RFID Innovasjonssenter i september : Det er 4686 aktive GS1 leverandørnummer i Norge pr. desember : GS1 Norway har totalt 5033 unike abonnenter pr. 1. januar : GS1 Smart Centre åpner 22. april : GS1 Norway har totalt 5145 unike abonnenter pr. 1. januar : GS1 har kontorer i 111 land rundt om i verden

7 egil sætveit egil sætveit GS1 Norway har skapt en helt unik arena GS1-systemet har åpnet veien for en formidabel effektivisering av dagligvarebrasjen. Uten GS1-systemet ville det norske prisnivået nok ha vært prosent høyere. Dette er således et svært godt eksempel på hva handel og industri kan skape gjennom et aktivt og tillitsfullt samarbeid. Det sier Egil Sætveit. Etter til sammen 18 år i styrene til GS1 Norway og Tradesolution, velger han å legge inn årene. Samtidig pensjonerer han seg fra Coop, hvor han de siste årene har vært direktør innen faghandel. Fra åpningen av GS1 Smart Centre, som Egil Sætvit var med på å realisere. Her sammen med prosjektleder Torstein Rønning. Starten på en spennende reise Det har vært en spennende reise, sier han og legger smilende til at da han var med på å starte Norsk Varekodeforening i 1978, var det neppe noen i styret som ante noe om det spennende fremtidsperspektivet man la ned grunnsteinen til. Men enkelte så muligheten med strekkoder for hurtigere avvikling av varebetalingen i kassen. Handelen var på dette tidspunkt i liten grad kjedeorganisert. Coop, DLF og et par grossister kom sammen og startet arbeidet i Sætveit som hadde flyttet fra hjembyen Bergen til Oslo for at kona skulle få kortere vei for å besøke familien i hjemlandet Danmark, hadde fått jobb som markedssjef i Tine. Han endte opp som en av DLFs representanter i foreningens første styre på vegne av de største leverandørene. Tine, eller Norske Meieriers Salgssentral som det den gang het, var ikke særlig kommersialisert. Engasjementet for DLF var dermed på mange måter en slags videreutdanning. Vi så litt på hva som foregikk i Sverige og Danmark, de lå jo noen år foran oss, og ble ivrige. Det handlet jo om å utnytte muligheter bedre for å oppnå bedre flyt, effektivitet og gevinster. Jeg synes det var svært interessant, og lærdommen var en god ballast å ta med videre, sier han. Delte arbeidsoppgavene Hvordan var de første årene i Norsk Varekodeforening? Styret måtte i stor utstrekning dele arbeidsdoppgavene mellom seg. Vi så for oss mer enkle oppgaver innen nummertildeling, men arbeidsmengden økte. Etter hvert fikk vi etablert et lite sekretariat. En særlig utfordring var lesbarheten i kassen som følge av feil på kodene når det gjaldt farge, størrelse og trykkvalitet. I dag, 35 år etterpå, er det fortsatt et stykke igjen når det gjelder merking av ytteremballasje, sier en noe betenkt Sætveit. Men det må bli bedre og det raskt. Asko har strammet inn på kravene, og når Coop åpner sitt nye Østlandslager om halvannet år er det ingen bønn. Har man ikke orden i merkingen, får man rett og slett ikke levert varene Det kan fort bli litt av en huskestue, som det går an å forhindre, fortsetter han og understreker også hvor viktig det er med korrekte grunndata, som er selve bærebjelken for at GS1-systemet skal være effektivt gjennom hele verdikjeden. Hvorfor er det mye dårlig merking? Det er nok flere årsaker mangel på forståelse for hvor viktig det er, kanskje mangler det litt engasjement og motivasjon. Dette er i alle fall noe de med ansvar bør gripe fatt i, og sørge for forbedringer. Gjennombrudd Virksomhetene som startet Norsk Varekodeforening fikk raskt følge av flere. Man gjennomførte merking hurtig, og fjernet feil relativt raskt. Men effektiviteten i kassen ble først synlig etter fire fem år da de fleste leverandørene benyttet strekkoder. Samtidig med gjennombruddet ble administrasjonen styrket og profesjonalisert, samt at den teknologiske kompetansen kom på plass. Midt på 1980-tallet var antallet varer såpass stort og kvaliteten på merking såpass god at ideen om å bruke systemet til å effektivisere hele verdikjeden, slo rot. Samtidig akselererte kjededannelsen i norsk dagligvarehandel og behovet for å effektivisere logistikken sto høyt på agendaen både for industri og handel. Så endret man navn til EAN Norge i På denne tiden hadde man sett inntektsmulighetene for EAN som forening til i tillegg å bli en kommersiell aktør innen datafangst, analyser m.m. EAN Registrene, som nå heter Tradesolution ble etablert. Selskapet skapte faktisk resultater fra første dag, men det var først fra år 2000 da styret startet med regelmessige strategidiskusjoner sammen med administrasjonen at både omsetning og resultater for alvor skjøt fart, fortsetter Sætveit. For Tradesolution mener han at det fortsatt må være et mål å utvikle rapporter og analyser basert på POS data. En unik arena I 2006 ble foreningens navn endret til GS1 Norway, og nok en ny og utfordrende epoke i foreningens historie hadde startet. GS1 Norway viser tydelig at industri og handel i samspill kan skape betydelige gevinster. I tillegg til å samarbeide om felles praktiske løsninger, er det etablert en arena hvor ulike aktører og konkurrenter kan møtes i en unik setting. Man opplever nærhet Da vi startet Norsk Varekodeforening i 1978 var det neppe noen i styret som ante noe om det spennende fremtidsperspektivet vi la ned grunnsteinen til, sier Egil Sætveit. Han har sittet i 18 år i styrene til GS1 Norway og Tradesolution. og tillit, kan utveksle erfaringer og kompetanse og ikke minst skape relasjoner. Dagligvarebransjen i Norge har gjennom GS1 Norway fått til noe som man i mange andre land anser som helt utenkelig. Det skal vi være stolte av. Hva med RFID er det fremtiden? Jeg er egentlig litt i tvil om man skal satse tungt på RFID. Teknologien er spennende, og viser lovende resultater. Det endelige gjennombruddet lar åpenbart stadig vente på seg, men det kommer sikkert. Vi har ellers mye ugjort ved å bruke GS1- systemet til sporing, f.eks. innen transport og fisk/oppdrett. Dette bør sees sammen med muligheten for å få et kommersielt gjennombrudd for bruk av RFID. I mellomtiden bør vi ha et enda kraftigere fokus på å effektivisere verdikjeden ytterligere ved bruk av GS1-systemet, og utvide bruken til stadig nye bransjer og områder. Et stadig mer aktuelt område er verdikjeden oppstrøms. Her har GS1 Norway er viktig oppgave. Vi ser dessuten at kravet til korrekte data øker, noe som viser at de første oppgavene vi startet med er like viktige ja, enda viktigere i dag enn noen gang! GS1 Smart Centre Egil Sætveit var med å etablere GS1 Smart Centre, som åpnet dørene for to år siden. Senteret bidro til å løfte GS1 Norway inn i fremtiden. Gjennom visualisering og aktiv deltagelse får man på en spennende måte vist bruken av systemet og standardene, og hvordan man oppnår gevinster gjennom de ulike delene av verdikjeden. Styret var med på en studietur til Australia for å se et tilsvarende senter, og vi ble overbevist dette måtte vi også få til i Norge. Vi ser at interessen er stor, senteret brukes mye og antall besøkende er økende. Men vi må få med flere topplederne, og industrien må komme sterkere på banen. Gevinster for flere Hvem tjener mest på GS1-systemet, industrien eller handelen? Begge. Hele bransjen får ta del i gevinsten. Jeg kan nevne mindre utsolgt i hele verdikjeden, effektivisering av kassafunksjonene, enklere bestilling, mer effektiv plukk av varer, en effektivisering av hele lagerfunksjonen, sporing av varer og utveksling av dokumenter. Nå er utfordringen å få med flere. Dagligvarebransjen har oppnådd betydelige gevinster, noe som bør trigge også andre bransjer og sektorer. Tiden er overmoden for mange til å ta ut gevinster og bedre lønnsomheten. Effektivisering betyr reduserte kostnader, og lavere priser. Det kan bety mer produksjon i Norge, og dermed lavere import. Hva med offentlig sektor? Potensialet er stort. Ser man på bruk av strekkoder og effektiviseringer gjennom 35 år, er det ikke mulig å la være å nevne mulighetene dette kan gi en sterkt plaget helsesektor til å spare menneskeliv og milliardbeløp ved å tenke koding i hele prosessen fra en person tar kontakt med fastlegen til sykehuset eller annet behandlingsbehov. Hvem vet, kanskje jeg selv får oppleve det før jeg blir innrullert i systemet, sier Sætveit smilende. Har gitt meg mye Årene i styrene til GS1 Norway og Tradesolution har gitt meg mye. Det har vært en spennende og opplevelsesrik reise hvor jeg har truffet mange interessante mennesker, knyttet verdifulle relasjoner, fått ta del i utviklende kompetanse og erfaringer, sier Sætveit. Han legger til at han nå jobber litt som konsulent i Coop og har tre hus med forsømt vedlikehold og en familie som skal få mer tid sammen. Så har han lovet seg selv å justere ned rastløsheten og bli mer reflektert. Så utfordringer er det fortsatt gs1fokus

8 tematittel inn helse og ikt Industriell IKT spennende muligheter for helsesektoren Morgendagens helseutfordringer krever autonome løsninger. Hvordan kan standardiserte funksjonsmodeller kobles mot kvalitetssikrede arbeidsprosesser og rutiner? Kan tankegangen i industriell IKT overføres til helsesektoren? Hvilke muligheter ligger i den teknologiske utviklingen? Spørsmålsstillingene var mange og interessante da Dataforeningens faggrupper for Helse IKT og Supply Chain Management i slutten av april holdt sitt seminar med fokus på enklere og sikrere hverdag i helse-norge. Ett av eksemplene som ble presentert, var pilotprosjektet ved Sykehuset Østfold hvor man blant annet har benyttet RFID for å prøve ut løsninger som skal øke pasientsikkerheten ved akuttmottaket. Felles grenseområder og interesser Helsesektoren blir gjerne fremhevet som noe spesiell, og at tankegangen fra industrien er vanskelig å overføre. Industriell IKT er spennende, og det finnes grenseområder og felles interesser som faktisk gjør dette mulig, sa Hans Nielsen Hauge leder for enhet for ehelse i Helse Sør-Øst HF. Han pekte på de verdier som kjennetegner helsevesenet mange ser på det som et kall, det er varme hender, myke verdier, legekunst, man føler at man er til for andre, det er omsorg og pleie. Men så fort vi kommer inn i operasjonssalene dreier det seg om produksjon, ressursstyring, logistikk, kvalitet, volum, planlegging og virksomhetsstyring. Akkurat som i industrien, sa Nielsen Hauge. Han la til at når én av 160 innleggelser årlig resulterer i dødsfall på grunn av feil begått på norske sykehus, er det på sin plass å se på nye prosesser og rutiner for bedre å kunne måle resultater og forbedre dem. Relevante områder Han viste til følgende områder som er relevante for helsesektoren: > Industriell tankegang og prosessforståelse. > Forståelse for arbeidsprosesser, samt studier av og optimalisering av disse. > Bruk av systemer for industriell prosesstøtte til forbedring og optimalisering av prosessene i helsetjenesten. > Forståelse for industriens grunnleggende behov for virksomhetsstyring, og overføring av dette til helsetjenesten. > Standardisering av pasientforløp/behandlingslinjer. > Automatisk dokumentasjon (sensorteknologi). > Kvalitetstankegang null feil. > Posisjoneringsteknologi RFID/ultralydteknologi. > Sanntids produksjonsoppfølging. Jo mer standardisering, desto enklere er det å måle resultatene, sa Nielsen Hauge. Må ha kontroll For å kunne styre et sykehus må man ha full kontroll over produksjonen (pasientbehandlingen). Dette måles i DRG-poeng. I dag er 40 prosent av kodene feil på hovedkodenivå. Videre må man ha full kontroll over kostnaden på det som produseres (kostnad av pasientbehandlingen). Kun ett sykehus Sykehuset Østfold har KPP-system (kostnad per pasient) som i dag kan si noe om dette. I tillegg kommer kvalitet på produkt. Det finnes i dag ingen systematisk måling av resultatetkvaliteten på tjenestene, fortsatte han. Effektene som skal tas ut bør skje gjennom kodeforbedring riktig koding gir riktig produksjon. Videre trengs systemer som kontinuerlig forteller om kostnader knyttet til pasientens diagnoser. I tillegg kommer forbedring av kvalitetsinformasjon som skal bidra til kvalitetsheving. E Foredragsholderne på Helse IKT-seminaret i Dataforeningen fra venstre Rune Brække (Sykehuspartner) og Roar Lorvik (GS1 Norway) fra arrangementskomiteen, videre Terje Menkerud (GS1 Norway), Jon Jahren (Prediktor), Bjørn Engum (Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin), Hans Nielsen Hauge (ehelse Helse Sør-Øst), Hans A. Kielland Aanensen (ERP-Forum/OASIS) og Jan Sigurd Røtnes (Helsedirektoratet). gs1fokus

9 helse og ikt handelskonferansen Velferdsteknologi med utfordringer Hans A. Kielland Aanensen fra ERP-Forum/ OASIS tok for seg mulighetene i hvordan moderne velferdsteknologi kan håndtere standardiserte funksjonsmodeller fra omgivelsesteknologi og kroppssensorer opp mot kvalitetssikrede arbeidsprosesser og rutiner fra et tjenestebasert responsapparat. Vi er kommet galt ut. Det er behov for nøytrale overbygninger for samhandling mellom et uttal av aktører. Standardisering står sentralt, og det offentlige må lære seg å stille høyere krav og være premissgiver. Felles trafikkregler er en forutsetning for samhandling, integrasjon og gjenbruk av data, sa han og trakk frem valg av etablerte, åpne standarder, spesifikasjoner og XML-overbygningsstandarder. CAPAS-prosjektet CAPAS-prosjektet ved Sykehuset Østfold er et forskningsprosjekt som viser at industriell IKT og sanntidssystemer har en funksjon for å forstå og optimalisere behandlingslinjer i spesialisthelsetjenesten. Prosjektet rettet seg mot triage i behandlingslinjen før ankomst, ankomst, vurdering, behandling samt administrative rutiner. RFID-antenner er tilkoblet til en RFID-leser (fire på hver leser), RFID-lesere er tilkoblet CAPAS PC på adskilt nett. Alt utstyr bortsett fra en oversiktstavle er lagt i taket. CAPAS PC har også en rolle for styring av sengepostliste på oversiktstavlen. Hva har så CAPAS gitt oss? Spørsmålet ble besvart av prosjektleder Jon Jahren fra Prediktor. Innen standardisering har CAPAS sin største utfordring mht. tid og ressurser vært integrasjonsarbeid. OPC UA foreslås som standard kommunikasjonskontroll for medisinskteknisk utstyr og datakilder, sa han og demonstrerte en automasjonspyramide som «ny» arkitektur i helsevesenet. Når det gjelder innsamling av rådata, er CAPAS blitt en nøkkel til å forstå bedre og finne forbedringspotensial. CAPAS demonstrerte dette med «å forbedre» eksisterende systemer (DIPS, Gatsoft) og hente skopdata i sann tid, sa Jahren. Samhandling og teknologi Samhandlingsreformen trådte i kraft ved årsskiftet. Teknologi som understøtter reformen er en forutsetning for å lykkes. Men hvordan løse denne utfordringen? Det spørsmålet grep Bjørn Engum fatt i. Han er leder ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Eksempler er kravet til bruk/tilkobling til Norsk Helsenett, utbredelse av standardiserte meldingstjenester og telemedisinske støttefunksjoner, sa Engum og trakk frem et prosjekt med 88 kommuner og fire helseforetak som skal utveksle helseopplysninger elektronisk innen neste år. Strategier for å møte utfordringen er bred forankring, fri tilgang til veiledning og support, lokale nettverk, deling av erfaring og kompetanse, samt tilskudd til alle kommuner. Utfordringer er mange små kommuner med begrensede IKT-muligheter, flere leverandører løsninger og oppdateringer er ikke synkronisert og mangler fellesløsninger, sa han. Nasjonale initiativ nødvendig Engum trakk frem fordelene ved klinisk videokonferanse med fokus på nåtidskommunikasjon. Det gir rask forståelse av situasjonen gjennom store mengder tilgjengelig data. Lokalt helsepersonell kan undersøke pasienten mens spesialisten deltar. Dialogen gir innsikt og kvalitetssikrer pasientbehandlingen. Sammen kan helsepersonell avtale et optimalt pasientforløp. Det er store muligheter, men begrenset utnyttelse. Derfor er nasjonale initiativ nødvendige, men ikke tilstrekkelige. Samhandlingsreformen kan være en motor i utviklingen, sa Bjørn Engum. Falske medikamenter GS1 har gjennom sin Healthcare User Group ført sammen alle relaterte interesser innen helsesektoren. GS1 jobber for globale standarder i helsevesenet. Det gir økt pasientsikkerhet, effektivitet i verdikjeden, sporbarhet, datasynkronisering og lavere kostnader, sa fagspesialist innen datafangst Terje Menkerud fra GS1 Norway. Han pekte på at GS1 sitt system av standarder er globalt utbredt, de er åpne og velutprøvde. Forfalskede medikamenter oversteg 500 milliarder kroner på verdensbasis i I mange land, bl.a. i deler av Asia og Latin- Amerika er det områder hvor mer enn 30 prosent av medikamentene på markedet kan være falske. I de fleste industrialiserte land med effektive kontrollorganer og markedskontroll har falske medikamenter mindre enn én prosent av markedsverdien, men tallet er stigende. Unik identifikasjon Helsesektorens verdikjede er kompleks og mangler gjennomsiktighet. Den er global, foregår på mange nivåer, ofte med mange parter involvert, vi har parallellimport, ompakking og remerking, internetthandel m.m. Ved å bruke en løsning med unik identifikasjon av medikamenter og utstyr vil det gi oss et system med sporbarhet og verifikasjonsmuligheter. Det gjør det vanskeligere for forfalskede medikamenter å komme inn i verdikjeden, sa Menkerud. Flere strategiske valg Jan Sigurd Røtnes, lege, dr. med og siv. ing. i Helsedirektoratet satte fokus på samhandlingen som basis for et helhetlig og felles rammeverk for elektronisk forvaltning. Utfordringsbildet består av hensynet til personvern og informasjonssikkerhet data på avveier kan ikke erstattes. Det er store konsekvenser dersom systemene svikter. Det er risiko finansielt, og når det gjelder pasientsikkerhet og teknologisk. I dette bildet har vi fire hovedutfordringer: manglende helhetsbilde, stor kompleksitet, manglende deling av informasjon og manglende pasient- og brukertjenester. Vi står overfor flere strategiske valg, sa Røtnes og listet opp følgende: > Langsom utvikling/konsolidering uten en stor, tydelig sentral koordinering og styring (fortsette med mange databaser, mange fagsystemer som oppdateres med meldinger). > Ett kjempeløft ett felles nasjonalt datasystem (journal) anskaffes eller utvikles. > Trinnvis utvikling med felleskomponenter med avklarte milepæler og gevinstrealisering underveis (deling av helsedata med utgangspunkt i autorative kilder). Smartere handel på Handelskonferansen 2012 Tirsdag den 6. november er det igjen klart for Handelskonferansen, landets største og viktigste møteplass for handelsbransjene i Norge. Gjennom analyser og case vil ca. 50 ledere og fagpersoner på scenen gi deg de viktigste trendene innen norsk og internasjonal detaljhandel gjennom dagen. Hovedorganisasjonen Virke og GS1 Norway står bak konferansen, i samarbeid med konsulentselskapet Hartmark. Handelskonferansen ble for første gang arrangert i fjor, og ble en stor suksess med ca. 350 deltagere. Konferansen retter seg mot beslutningstakere innenfor handel og industri, videre ledere innen marked, salg, logistikk og IT samt støttefunksjoner, konsulenter og andre interesserte. Utvikle handelsnæringen videre På scenen samler vi en rekke ledere innenfor norsk handel og andre aktører som bidrar til å utvikle handelsnæringen videre. Gjennom videoer, talkshow og debatter går vi tett på utviklingen i norsk handel gjennom gode analyser og trendstudier, sier Solveig M. Haaland i GS1 Norway. Hvem vokser mest? Konferansen starter med et panoramabilde over utviklingen i norsk handel: Hvilke bransjer vokser mest, hvor finner vi vekstregionene og hva vil de demografiske endringene bety for handelsaktørene i Norge? Kjøpesentrene står for en betydelig del av omsetningen i handelen. På konferansen går vi nærmere inn på utviklingen i kjøpesenterhandelen og ser på hva aktørene i bransjen gjør for å ta en enda større bit av handelskaken. Samtidig vil vi vise ferske analyser for handelens betydning for næringseiendomsprisene i Norge, fortsetter hun. 400 kjeder og 40 bransjer Før lunsj presenteres også tall på kjedenivå som viser utviklingen for nærmere 400 ulike Talkshowet var svært populært på fjorårets Handelskonferanse. Her Ola H. Strand fra Coop, Elin Carlsen fra Bianco, debattleder Arne Hjeltnes og Lucas Seifert fra Hennes & Mauritz diskuterer bransjeglidning på den roterende scenen. kjeder fordelt på 40 bransjer. Tallene er basert på Ultima-databasen til Hartmark, og gir et unikt innblikk i lønnsomhetsbildet for de største aktørene i handelen. Vertikal integrering er et aktuelt tema i mange handelsbransjer, og vi runder av før lunsj med å se nærmere på vertikal integrasjon fra et produsent- og et handelsperspektiv. Stort potensial i e-handel Norsk handel har et stort potensial i å utnytte de digitale mulighetene enda bedre. Etter lunsj presenterer vi nye tall som viser det reelle omfanget av e-handel i Norge gjennom en ny rapport. Hvor vokser handelen raskest og hvilke bransjer blir de neste som står overfor en digital omveltning? Gjennom flere spennende cases ser vi nærmere på salg av digitale varer og tjenester og hvordan handelen i større grad kan utnytte nye digitale kanaler til å bedre tilbudet til kundene og lykkes med markedsføringen av sine produkter, sier Haaland. Handelsprisen 2012 Dagen avsluttes med utdeling av Handelsprisen 2012 til en verdig vinner, og hyggelig samtale med mat og drikke

10 helse vest helse vest Første helseregion tar i bruk GLN GLN er også en viktig nøkkel til elektronisk handel, sier Kristian Aardal leverandørkoordinator i Helse Vest. Helse Vest er den første helseregionen som tar i bruk GLN. Planleggingen er i full gang, og i løpet av året skal man teste ut systemet sammen med et par leverandører. Deretter skal leverandørene forholde seg til ca. 50 mottakspunkter ved de statlige helseinstitusjonene i Stavanger, Hordaland, samt Sogn og Fjordane. Vi ser klare effektiviseringspotensialer. I tillegg til GLN som unik identifikator når det gjelder mottaksadresse, er GLN også en viktig nøkkel til effektiv elektronisk handel som er det langsiktige målet, sier leverandørkoordinator Kristian Aardal i Helse Vest. Budsjett på 21,9 milliarder Helse Vest RHF (regionalt helseforetak) har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenestene i de tre Vestlandsfylkene. Man skal sørge for at de rundt en million innbyggerne i regionen får de spesialisthelsetjenestene de har krav på. Oppgavene skal løses på en måte som sikrer pasientene trygg, effektiv og likeverdig behandling av høy kvalitet. Helsetjenesene skal medvirke til god helse, livskvalitet og gi økt egenmestring. Helse Vest eier de fem største helseforetakene i regionen Helse Bergen, Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Førde og Sykehusapoteka Vest. I tillegg eier man Helse Vest IKT. Konsernbudsjettet for 2012 er på omkring 21,9 milliarder kroner. Det er rundt 50 ansatte i administrasjonen i Helse Vest, som i hovedsak holder til i Stavanger leverandører Helse Vest er en stor innkjøper. De største varegruppene er forbruksutstyr knyttet til sykehusmateriell og matinnkjøp hvor det er to til fem større leverandører. Vi har ca ulike leverandører som Helse Vest er en stor innkjøper. Over 1500 virksomheter sender faktura. Helse Bergen og Haukeland Universitetssykehus (bildet) er det største helseforetaket i regionen. sender faktura til oss. Av disse står ca. 300 for 80 prosent av leveransene, sier Aardal, som sammen med sine kolleger i Bergen har fokus på å få redusert antallet. En av de større leverandørene har presset på for at Helse Vest skulle ta i bruk GLN, og hadde gjennom GS1 Norway reservert ca. 50 GLN-nummer med oss i tankene. De numrene overtar vi nå og går i gang, fortsetter han. Felles standarder Vi går tilbake noen år. Det hele startet egentlig med at Helse- og omsorgsdepartementet startet opp prosjektet Nasjonalt Program for Stabs- og Støttefunksjoner (NPSS) for helseregionene, ledet av Helse Sør-Øst. Første fase var etablering av felles standarder og arbeidsprosesser, understøttet av en felles nasjonal systemløsning. Regionene ble gitt frihet til å etablere og organisere egne løsninger. Kravene var imidlertid at løsningene skulle basere seg på nasjonale standarder, bl.a. GS1 og en felles systemløsning. Videre at alle relevante systemanskaffelser skulle skje gjennom felles nasjonale avtaler. I fase to var ett av målene å levere ferdig forhandlede kontrakter for nasjonal felles løsning innen logistikk og økonomi. Man ble stående med felles standarder og arbeidsprosesser, og vi valgte å bruke og videreutvikle systemet som allerede var i bruk i Helse Bergen. Det dreier seg om et lagersystem, samt et system for intern transport og et for aktiv forsyning fra depot. GLN er noe som har dukket opp i tillegg, sier Aardal. Ca. 50 leveringspunkter Nå er Helse Vest i gang med å verifisere adressene, samtidig som man lager en oversikt over leveringspunkter i første rekke når det gjelder regionens institusjonskjøkkener. Det dreier seg om ca. 50 leveringspunkter. Det er variasjoner når det gjelder leveringspunkter og GLN-nummer. Helse Bergen er for eksempel størst dersom vi ser på innkjøpsvolum, men har få leveringspunkter. Helse Førde har 15 leveringspunkter og Stavanger 15. Testprosjekt Hvordan vil dere teste ut GLN-nummer? Vi kommer til å ha et testprosjekt hvor vi tar med et par større leverandører. Dette vil dreie seg om leverandører som pr. i dag bruker GLN-nummer i samspill med andre kunder og som har erfaring og kompetanse. Så må vi gå en runde med de øvrige leverandørene, og klargjøre for fase to som skal omfatte bruk av GLN for alle leverandører og gjelde alle varetyper. Utfordringen for oss er å få de interne ressursene til å strekke til, sier Aardal. I prosjektet har Helse Vest IKT en viktig faglig rolle, samt at det vil bli sett på behovet for ekstern bistand fra ulike system- og utstyrsleverandører. Ser muligheter Han peker på at GLN er en viktig lokasjonsidentifikator, som sikrer at leverandørene får bedre og unik identifikasjon av leveringsadresser. Riktig vare blir levert til riktig sted. For Helse Vest vil det kunne innebære bedre innkjøpsavtaler, økt avtalelojalitet og i tillegg kommer mer effektive arbeidsprosesser, forbedret logistikk og søkbarhet på ordre, reduserte feil ved bestilling og bedre økonomistyring. GLN er også en viktig nøkkel til elektronisk handel, som er et viktig langsiktig mål, fortsetter han. På lengre sikt er det også planer om å inkludere ekspressleveranser til sykehusene utenom arbeidstid, samt se på muligheten for å benytte GLN-nummer i helseforetakenes interne distribusjon. Da er vi raskt opp i totalt mange tusen GLN-nummer for Helse Vest, sier Kristian Aardal. gs1fokus

11 rfid journal awards tema tittel inn RFID-brikker på metall og integrert med videoteknikk RFID-etiketter for metallmerking, RFID-merking i kombinasjon med videoteknikk ved virtuell prøving av klær, fokus på testing av RFID-brikkers robusthet og innblikk i ulike anvendelser av RFID gjennom en rekke cases og foredrag. Dette var nyheter og fokusområder på kongressen til RFID Journal Awards i Disneysenteret Swan & Dolphin i Orlando 3. 5.april. I år er det niende gangen kongressen ble arrangert i USA, og etter et par år med noe dalende deltagelse er man på full fart oppover igjen. Nærmere 3000 deltok denne gang. Ligger to år foran Innen RFID-utviklingen ligger USA to år foran Europa. Derfor er det viktig for oss å delta på kongressen. Nytteverdien er betydelig, og gjør at vi kan kappe noe ned på USAs forsprang, sier Geir Vevle i konsulentselskapet Hrafn AS i Trondheim. Vevle var i tillegg en av to norske foredragsholdere med fokus på sporing av utstyrsenheter innen olje- og gassindustrien. Stig Pettersen fra SINTEF IKT var den andre norske foredragsholderen. Hans tema gikk også på utstyrssporing, men innen bygg- og anleggssektoren ved bruk av bl.a. GSM, GS1 og EPCIS. Svært bra faglig Totalt sett var det faglige innholdet svært variert og bra. Det var over 100 forelesere i plenum og parallelle sesjoner. Arrangementet var veldig profesjonelt lagt opp og det ble virkelig en opplevelse for alle, sier Vevle. Han peker på at det nå er viktig at høstens RFID Journal-arrangement i Oslo også får ta del i det som skjedde i Orlando. Han fremhever også utstillingen hvor ikke mindre enn ca systemleverandører, konsulentselskaper, teknologileverandører etc. viste frem utstyr og tjenester. Med Advant Mirror kan man se om man liker klesplagget uten fysisk å prøve det. Det skjer gjennom kombinert bruk av RFID-teknologi og bildegjenkjenning på video. Dette var en av nyhetene på RFID Journal Awards i Orlando. Utstillingen er en viktig arena hvor man kan se hvordan innovasjon og produktutvikling gjør forbedringer og kommer med nye produkter og tjenester, fortsetter han. Nye brikker til bruk på metall Mange av utstillerne fokuserte på anvendelse av RFID/EPC. Det skjer for eksempel en interessant utvikling innen bruk av håndholdt RFID-leserutstyr koblet til mobiltelefon og nettbrett. Bruk av RFID-brikker på metall har lenge vært en utfordring. Her skjer det ting? Ja. Det er lansert nye brikker som bedrer lesbarheten betraktelig. De er i plastmateriale og er elastiske, kan skrives ut på en vanlig etikettskriver og ikke minst de er rimelige. Dette er et betydelig skritt RFID Journal Awards hadde denne gang ca utstillere. videre når det gjelder bruk av RFID innen verksteddrift, olje og gass, samt bygg og anlegg. Stor robusthet Vevle forteller videre at brikkenes robusthet også var et fokusområde med flere eksempler. For eksempel ble brikker innfelt i metall testet ved at man slapp et 20 kilos lodd halvannen meter ned og brikken holdt. Robustheten har betydning for tyngre industri, og det er positivt at produsentene av brikker legger økt vekt på robusthet, sier Vevle. RFID og bildegjenkjenning Virtuelle prøverom er allerede en realitet i tekstilbransjen, blant annet i Norge. Nå har virtuell prøving av klær støttet av RFID gått et skritt videre. Det skjer gjennom integrering av RFID og videoteknologi for bildegjenkjenning. Oppfinnelsen heter Advant Mirror, og er allerede i bruk i Spania. Man tar med seg de klærne man kan tenke seg å kjøpe stiller seg foran et speil og legger klærne, som har RFID-brikker, i en hylle ved siden av speilet. Gjennom håndbevegelser føres de plaggene man kan tenke seg foran din egen kropp i speilet. Da kan man fort se hvordan man ser ut og om man liker plaggene eller ikke, uten fysisk å ha prøvd dem! Det skjer gjennom å integrere EPC Gen 2, RFID og bildegjenkjenningsteknologi. De ansatte kan samtidig følge med på en Apple IPad. Resultatet er spennende og en ny opplevelse for kunden. For butikken innebærer det ytterligere effektivisering og økt servicenivå, sier han. Gjeve priser For sjette gang delte RFID Journal ut priser på sin kongress. Det er blitt flere priser med årene, denne gang ble det delt ut hele seks EE Fra en av hovedsesjonene. I år var det anvendelser av RFID-teknologien som hadde et særlig fokus. E En av nyhetene var elastiske RFIDbrikker for plassering på metall. stk. etter nøye vurderinger av juryen. I «Best in show»-kategorien var det hele 10 finalister. > Cisco Systems fikk prisen for beste RFIDimplementering, med fokus på utstyrssporing. > Intel fikk prisen for best bruk av RFID i et produkt og tjenester. > BP International fikk prisen for mest innovativ bruk av RFID. Prosjektet dreide seg som en HMS-løsning for sikrere arbeidsforhold gjennom sporing i spesielle soner ved et raffineri. > Omni-ID ble «Best in Show». > Hewlett-Packhard Brazil fikk den nye prisen RFID Green Award for sin RFIDbaserte returordning og resirkulering av blant annet printerutstyr. > Cecilia Occhiuzzi fra University of Roma Tor Vergata fikk studentprisen for beste avhandling, som handlet om bruk av RFID for menneskelig identifikasjon og overvåking i helsesektoren. gs1fokus

12 rfid transport KOMPETANSE OG logistikk-konferansen 2012 rfid journal LIVE! Europe Scandinavia Nordens største RFID-arrangement i Oslo Årets desidert største nordiske RFID-begivenhet finner sted på Handelshøyskolen BI i dagene oktober. Det dreier seg om RFID Journal LIVE! Europe Scandinavia, med GS1 Norway som samarbeidspartner. Her får norske og nordiske virksomheter en enestående mulighet til å komme i front av RFID-utviklingen, sier Mark Roberti redaktør og direktør i RFID Journal. Det er syvende gang man arrangerer konferansen i Europa. Nå er det Skandinavias tur. Det er med store forventninger vi satser på Oslo. Målet med konferansen er å øke kunnskapen om RFID, få RFID-markedet til å vokse i Norge og Norden, og tilrettelegge for å skape nye muligheter for bedriftene gjennom å ta RFID løsninger i bruk. Jeg er glad for at GS1 Norway er vår samarbeidspartner, sier Roberti. Han ledet tidligere i år gigantarrangementet RFID Journal Award i Orlando. Nå skal suksessen gjentas i Oslo deltagere Det blir plass til deltagere. I tillegg til plenumsforedrag, er det lagt opp til en rekke parallelle arrangementer «brake out sessions», og det blir et stort utstillingsområde. Her vil en rekke eksperter fra internasjonale selskaper, forskningsinstitusjoner m.fl. presenterte best practice, erfaringer fra RFID implementeringer/prosjekter og utveksle erfaringer og synspunkter i en paneldebatt, fortsetter han. Flere fokusområder RFID Journal LIVE! Europe Scandinavia satser bredt. Man vil dekke RFID-utviklingen i en rekke bransjer, men med særlig fokus på verdikjedene innen handel, klær, transport og logistikk, ulike typer industriproduksjon, olje og gass samt byggebransjen. Foredragene i plenum har bl.a. fokus på: > Bruk av RFID og EPC Gen 2 for å spore vogner, lokomotiver og lastebiler i de finske jernbanene (VR-gruppen). > Bruk av RFID for å oppnå status i sanntid i verdikjeden. > Sporing og oppfølging av kjøretøyer med RFID (OEM). > Ti år med RFID erfaringer fra sluttbrukere. > Sporing av lyd og vibrasjoner via RFID (NASA). > Bedre synlighet og avkastning med RFID (NLP). I de parallelle arrangementene er det bl.a. temaer om RFID knyttet til sporing i værharde omgivelser, færre feil og økt effektivitet, bygg og anlegg, temperaturkontroll under transport, yard management, optimalisering og effektivisering av ulike produksjonsprosesser, administrasjon av containere, svineavl, sikring av gull og diamanter m.m. Det er flere norske foredragsholdere. På listen foreløpig står Tom Romanich fra Norsk Lastbærer Pool, Geir Vevle fra Hrafn, Stig Petersen og Eskil Forås - begge fra SINTEF og Knut Rinden fra Strømsbergs Plast. Konferansen er en stor mulighet for å øke bruken og gevinstene av RFID, sier Mark Roberti. Får førstehånds kunnskap Over hele Europa er innovative selskaper nå i full gang med å implementere RFID for ytterligere å effektivisere sin produksjon, visualisere sine verdikjeder og forretningsmessige operasjoner. RFID Journal LIVE! Europe Scandinavia er det eneste arrangementet hvor man gjennom ulike brukererfaringer og faglige innspill får førstehånds kunnskap om status og utviklingen innen RFID. Dette gir verdifull lærdom når RFID løsninger skal benyttes for å oppnå effektivisering, muligheter til økt salg og forbedret inntjening. Inspireres til å gå i gang Vi ser mange eksempler på at bedrifter som har deltatt på konferansene, inspireres til å gå i gang med RFID-prosjekter i sine bedrifter, sier Mark Roberti. Deltagerne vil få ta del i ledende selskapers oppriktige diskusjon blant annet knyttet til nye applikasjoner innen RFID, og det blir videre fokus på resultater som oppnås og hvordan man skal overkomme utfordringer på implementeringssiden. Automatisering Handelskonferans og teknologi i verdikjeden - fokus på smarte Markante personer innenfor norsk og internasjonal sesjon handel på vil delta Samferdselspolitisk på Handelskonferansen, debatt som GS1 Norway og DLF har sammen ansvaret for en egen Transport og Logistikk, som arrangeres i dagene oktober arrangerespå i Oslo onsdag Etter suksessen den 23. under november. fjorårets konferanse Foredrag, debatter og sesjoner vil gi eksempler på Clarion Hotel Oslo Airport. I år ventes opp mot 1000 deltagere til vil konferansen fortsette med duellene mellom samferdselsministeren og en av partilederne. kan effektivisere I år er det Høyres hele leder handels- Erna Solberg konferansen, som er et unikt møtested for alle logistikkinteresserte. hvordan vi fortsatt verdikjeden og skape som får lønnsom muligheten vekst. til å utfordre Kort sagt samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa om Bak arrangementet står Norsk Industri Det er 64 utstillere. Utstillingen smartere nærmest handel. sammen med Logistikk- og transportindustriens Landforening, Logistikkforeningen og å skaffe ekstra utstillingsplass. selssektoren. utsolgt, og man forsøker å tenke nytt for hvordan vi kan nå målene innen samferd- Norsk Havneforening. Med på laget er også Etter dette vil man ha den tradisjonsrike GS1 Norway og DLF. debatten mellom samferdselsministeren og Arrangementet er det desidert største Egen sesjon og paneldebatt transportkomiteen på Stortinget. Var budsjettet et frieri til velgerne? Hvordan rrangører er GS1 Norway, Handels- og Servicenæringens i sitt slag i Norge. GS1 Norway og DLF skal ha en egen kan Mot nye høyder Vi arbeider på høygir med årets program, og bitene er i ferd med å falle på plass. Siste frist er før sommeren, og foredragsholderne får i disse dager mulighet til å komme med de siste innspillene til vinkling av sine foredrag. Vi håper at konferansen når nye høyder når det gjelder både konferanseprogram, utstilling og antall deltagere. Jeg kan love at det blir et spennende program også i år, sier Jo Eirik Frøise direktør for Transport og Logistikk Norsk Industri organiserer ca bedrifter med ca ansatte spredt over hele landet. Norsk Industri er NHOs største landsforening med 25 prosent av de samlede årsverk i NHOs medlemsbedrifter. 90 foredragsholdere I alt vil over 90 personer være i ilden enten som foredragsholdere eller paneldeltagere. AHovedorganisasjon (HSH) og Hartmark som er landets eldste norskeide bedriftsrådgivningsselskap. Visma og Retail sesjon, som strekker seg over en hel dag. næringslivets transportbehov tilfredsstilles Det blir et utrolig spennende program, sier med dagens infrastruktur på vei og bane? Institute Scandinavia er konferansepartnere. Handelsprisen 2011 Solveig M. Haaland i GS1 Norway. Hva er mulige finansieringsløsninger på nye blir utdelt på konferansen. Sesjonen er delt i tre: Først blir det satt veiprosjekt? Og vil jernbanen fortsatt gå til fokus på automatisering med bl.a. et samhandlings- og effektiviseringsprosjekt vinteren? Dette og flere aktuelle tema vil bli Viktig møteplass. fra Handelskonferansen debattert. skal være en viktig møteplass utnyttelse for faglig av påfyll. tek- Her skal vi presentere de viktigste trendene Tine. Deretter er temaet nologi i fremtidens verdikjede. Sesjonen avsluttes med en paneldebatt om miljøvennlig distribusjon av drikkevarer under overskriften «Distribusjon til beste for samfunn, miljø, kunde og forbruker». Her deltar bl.a. representanter fra Ringnes, NorgesGruppen, Nærings- og Nytelsesforbundet, Tine og Coca- Cola. 16 gs1fokus Arne Hjel disse og fl (Telenor), ner (Varn Ola H. Str Live Rese og ikke m spennen Solveig M Plenums debatt. R flere innl delen: Hv lønnsom Konferan Smartere retningsm dere på p konseptu Smartere smartere kvalitet! S utnyttels kraftig ut Smartere for seg ri virtuelle Tar med fra å arra sammen konferan

13 reinertsen RFID og EPCIS gir kontroll og oversikt over utstyret Ingeniør- og entreprenørselskapet Reinertsen AS slet med mange feil i den visuelle inn- og utregistreringen av utstyr ved hovedlageret. Det ga svak kontroll og oversikt. Nå er man på vei inn i en ny verden med merking og identifikasjon med RFID og EPCIS. Nå er helautomatisk mottak og utlevering i drift, og integrering med fakturasystem står for tur. Eksempel på RFIDmerking av utstyr. FAKTA Hva er RFID? RFID står for Radio Frequency Identification. Dette er en teknikk som har eksistert i flere år, og fungerer på den måten at brikker som består av mikrochips og en antenne, kommuniserer via radiobølger med lesere som plukker opp signalene fra brikkene. Leserne kobles til et datasystem, hvor informasjonen fra brikken tolkes og brukes. Begrepet består av en masse teknikker, funksjoner, tillempinger og kostnader. Leseavstanden kan variere fra en millimeter til ett par kilometer. Eksempel på bruken i dag er merking av dyr, Autopassbrikken, merking av sedler, sporing av containere og skiheiskort. Reinertsen er et ingeniør- og entreprenørselskap med 2200 ansatte og 3 milliarder i omsetning. Her fra ett av prosjektene man er involvert i ombyggingen av jernbanestasjonen i Trondheim. RFID-teknologien åpner for mange muligheter. De må vi gripe. For oss varte det ikke lenge før resultatene kom, sier lagersjef Arne Johan Brækkan ved Reinertsens hovedlager i Trondheim. Herfra dekkes utstyrsbehovet til de prosjektene selskapet er involvert i, samt at underleverandører kan leie utstyr. 3 milliarder i omsetning Reinertsen AS ble etablert i 1946, og er i dag et ingeniør- og entreprenørselskap med hovedkontor i Trondheim. Man tilbyr leveranser innen markedsområdene olje og gass, industri, bygg og anlegg, samt samferdsel. Det tilbys tjenester i hele verdikjeden fra prosjektutvikling til utførelse, installasjon og drift. Innen sine markedsområder er selskapet en av de større aktørene i landet. Selskapet har 2200 ansatte og en omsetning i 2011 på ca. tre milliarder kroner. I tillegg til hovedkontoret er det virksomhet i Oslo, Bergen, Stavanger, Hammerfest, Orkanger, Bodø, Tjeldbergodden, Stenungsund, Göteborg, Stockholm, Malmö, Luleå, Murmansk og Szczecin. Man har mange store og krevende kunder og prosjekter, noe som driver frem en rask utvikling av systemer innen IT, HMS og kvalitetssikring, prosjektering, innkjøp og materialstyring artikkelnummer Hovedlageret, som betjener prosjekter i hele landet og offshore, har pr. i dag ca artikkelnummer. Den største gruppen er verktøy. Ellers er det pumper, kjetting, løfteutstyr, driller, laseravstandsmålere, elektriske apparater, skap for byggestrøm, fugesprøyter, batterier for å nevne noe. Gjennomsnittlig utlånsperiode er syv åtte måneder. Men det er prosjekter hvor utstyret er ute fra én måned og opp til tre år. Feil og svak kontroll Problemet var å få riktig registrering av utstyret ut og inn fra lageret. Vi hadde et system med seks siffer gravert inn i selve utstyret og/eller skrevet på med tusj. Bruk og slitasje gjorde at nummeret i flere tilfeller ble dårlig lesbart, og det oppsto mange feil ved manuelle inn- og utregistreringer fra lager. Disse feilene forplantet seg videre. Det var mye dobbeltarbeid. Kontroll og oversikt var problematisk. Dette kunne vi ikke leve med, sier Brækkan. RFID og EPCIS gir kvalitet Det ble etablert kontakt med Hrafn AS, som er blant Nordens fremste innen RFID kompetanse og standardisering. Selskapet leverer rådgiving, kunnskapstjenester og løs- RFID og EPCIS innebærer en drastisk nedgang i antall feilregistreringer. Nå er det kontroll og oversikt til enhver tid. Her lagersjef Arne Johan Brækkan i Reinertsen AS sammen med Geir Vevle fra Hrafn AS. ninger til en rekke bransjer og aktører. Løsningene gjør det mulig å ha oversikt over hvor alt er til enhver tid, og kunder er dagligvarebransjen, bygg og anlegg, olje og gass, transport og logistikk, samt produksjon. At begge virksomhetene også holdt til i Trondheim, var en klar fordel. RFID skulle gi kvalitet i avlesningene slik at det ble mindre feil, som var vanlig med den visuelle delen. I pilotløsningen inngikk EPCIS (Electronic Product Code Information Services) som base for deling av informasjon. Man ser nå til enhver tid hvor alt utstyr befinner seg både internt og eksternt, sier Geir Vevle i Hrafn. Pilotprosjektet startet i januar 2011 med merking av artikkelnummer. Dette pågår fortsatt. Pr. i dag er ca artikkelnummer merket. PDA-er leverer EPCIS-meldinger Hva gikk løsningen i korthet ut på? Det første som skjedde, var merking av utstyr. RFID-brikkene ble lest av håndskannere, eller PDA-er inn eller ut av lageret. Disse leverer EPC-meldinger direkte til EPCIS i følgende prosesser: Merking av utstyr, utsendelse av utstyr fra lager til prosjekt og innlevering/mottak av utstyr til lager fra prosjekt. Etter hvert gled piloten nærmest umerkbart over i daglig drift, og prosjektet har gått greit, sier Vevle. Ingen vil tilbake til det gamle. Vi ser klart fordelene, sier Arne Johan Brækkan. Bruk av GS1-standarder Det brukes GS1 EPC Global Class 1 Gen2 (RFID), videre GIAI (Global Individual Asset Identifier) ID-merking av utstyr, EPCIS datafangst og grensesnitt og Core Business Vocabulary (Shipping og mottak fra lager, igangkjøring ved registrering av nytt utstyr). Standardene er integrerte, og systemet fungerer svært godt, legger Vevle til. De ansatte tok utfordringen, og oppdaget raskt fordelene man oppnår med bruk av teknologien, sier Brækkan. Det jobber fire på lageret, som er samlokalisert med serviceenheten med 14 ansatte. Færre feil, bedre oversikt Hva er erfaringene til nå? Antall feilregistreringer fra utstyrsavlesning har sunket drastisk. Det har blitt en ny Hva er EPC? FAKTA Visjonen er at alle enheter i verdikjeden fram til hvert enkelt utsalgssted vil bli identifisert med sitt eget unike nummer programmert i en RFID brikke. EPC (Electronic Product Code) er et nummer laget for å identifisere hver enkelt forekomst eller produkt, f. eks. hver enkelt pose kaffe som blir produsert. Lesere vil skanne EPC-nummeret, og det gjør det mulig å rapportere kontinuerlig hvert enkelt produkts lokasjon og status til et informasjonssystem eller til eksterne databaser via internett. hverdag med bedre kontroll og oversikt. Noen små problemer har det vært, men de er blitt raskt rettet på underveis. Faktisk har vi det første året med systemet i bruk, økt effektiviteten såpass at vi har kunnet frigjøre et halvt årsverk, sier han. Neste skritt på veien Hva skjer videre? Det er to trinn videre på veien først helautomatisk mottak og utlevering fra et lager som er installert og i drift ved Reinertsens lager i Oslo. Deretter følger integrasjon av informasjon fra EPCIS til registrering og fakturering gjennom Agresso regnskapssystem. Her vil effektiviseringene og innsparingene bli store, sier Brækkan. gs1fokus

14 helt rå helt rå Med hvetegressjuice på startstreken til et yngre liv Enzymer og vitaminer Raw Food er ikke bare kosthold, men også en livsstil. Det handler om å fjerne unødvendige belastninger og dermed rense kroppen for avfallsstoffer, og gjenopprette optimal tilstand gjennom et riktig og sunt kosthold. Med et lite glass med helsebringende hvetegressjuice er man klar på startstreken til et yngre liv med bedre helse og vitalitet og et friskt sinn. Problemet med dagens kosthold er at maten er strippet for næringsstoffer som kroppen krever. Derfor spiser vi mer og mer, og ender opp med å sitte utslitt etter måltidet. Begynner man med Raw Food kommer energien tilbake og konsentrasjonen øker. Flere av de vanligste helseplagene som leddgikt, diabetes, mageproblemer og lignende vil reduseres. Velger man Raw Food hvilke resultater opplever man? Tilbakemeldingene går ut på bl.a. betydelig vektreduksjon, mindre leddplager, mye mer energi i hverdagen, bedre søvn om natten, mindre problemer med magen og influensasymptomer som blir borte etter en til to dager. Med Raw Food blir man mett, og får en god energisk følelse uten å overspise fordi kroppen er tilfreds. Det er ingen kunst, kun enkle, grunnleggende prinsipper som er akseptert som helsebringende av alle som har kunnskap om ernæring og helse. Jeg kunne ha holdt et foredrag om dette over flere timer, sier Lars Grini daglig leder i Helt Rå AS. Vi treffer han i Sandvika, i ett av de eldste husene i sentrum et lite steinkast unna Løkke Bro, som er malt av Claude Monet da han oppholdt seg her i Her er det café med en innholdsrik Raw Food-meny og mange gjester en regntung fredag formiddag. Nå skal Raw Food-produkter selges i flere i helsekostbutikker rundt om i landet, og det innebærer krav til merking med GTIN. Hva er egentlig Raw Food? Det er grønnsaker, linser, nøtter, frø, urter m.m. som ikke inneholder animalsk protein. Raw Food er mat med optimalt innhold av enzymer, vitaminer og andre næringsstoffer. Kroppen er avhenghig av enzymer for å ta opp næringsstoffer. Ved oppvarming av mat til over 42 grader drepes enzymene. Da må kroppen selv produsere disse. Kroppens evne til å produsere enzymer svekkes med alderen, og det er de som mener at det er selve produksjonen av enzymer som fremskynder aldring. Med andre ord kan enzymer faktisk kalles for ungdomskilden. Det handler om å leve yngre, sier Grini og legger til at man raskt kan gå ned i vekt uten å telle kalorier. Ikke fanatiker Men hva i all verden gjør cheeseburgeren på cafémenyen? Osten er laget av nøtter og burgeren av frø og nøtter! Den er sunn og god og svært smakfull. Det er nettopp dette det handler om man gir avkall på noe godt, og får noe annet godt tilbake. Skal du få til en livsstilendring er det viktigste hva du gjør daglig. Da kan du skeie ut litt i helgen eller ved andre anledninger om man har lyst. Det er viktig med et balansert kosthold og kunnskap. Man trenger ikke «knaske gulrøtter» og ellers leve på kjedelig salat. Det er mange velsmakende, appetittvekkende alternativer som i tillegg er sunne. Tar vi noe godt fra folk, må vi gi noe tilbake. E En «shot» med hvetegressjuice har en rensende effekt på kroppen, og er en særdeles god start på dagen bakgrunnsllustrasjon: colourbox Snudde livet Grini forteller at han klarte å snu livet for to tre år siden fra å være overvektig, utslitt IT-mann til å gjenvinne vitalitet samtidig som kroppen ble 15 kilo lettere. Det var nysgjerrighet og interesse for mat som drev han inn i en ny og sunnere hverdag. Raw Food handler ikke om fanatisme. Få greier hundre prosent. Det handler bare om å forstå hvordan man med noen enkle grep i kostholdet kan påvirke helsen i mer positiv retning. Man kan enkelt komme opp i en andel på prosent, og samtidig spise mye av den maten man er vant til. Man lærer å gjøre om maten til det vi kaller «Smart Food» rett og slett ved å tilføre mer grønnsaker og Raw Food. 26 E «Raw Food» handler ikke om fantatisme. Det dreier seg om enkle grep i kostholdet som påvirker helsen positivt, sier Lars Grini. gs1fokus gs1fokus

15 tematittel inn helt rå Start dagen med grønn juice «Det er viktig å spise en stor og skikkelig frokost» er ifølge Grini en myte! Alt av toksiner, giftstoffer og slagg skilles ut fra kroppen mens vi sover i løpet av natten. Starter man dagen med et tungt fordøyelig måltid, legger man imidlertid lokk på eliminasjonsprosessen som startet mens man sov. Starter man heller dagen med en grønn juice eller alkalisk vann ja, da bistår man kroppens egne renselsesmekanismer og kvitter seg med mye mer av alle giftstoffene kroppen prøver å fjerne. Juicen lager du enkelt selv: En halv agurk, et lite grønt eple, en stav med stangselleri, en halv broccolli, fire fem cm ingefær og litt sitron opp i blenderen. En halv liter og man er ganske forsynt frem til lunsj, sier han. Du er også skeptisk til den sagnomsuste Middelhavsdietten? Ved første øyekast ser ikke Middelhavsdietten ille ut siden den promoterer et økt inntak av planteføde. Pasta kan være et bedre valg enn dyreprodukter hvis man skal vurdere ut i fra et helseperspektiv. Men pasta og mye annen prosessert mat som hører med til dietten, brytes ned til sukker og vil forstyrre blodsukkerbalansen og energinivå. Sukker i en hver form kan føre til at vi får lyst på stadig mer sukker. Nytt-GS Bladet:Layout :34 Side 19 Avgiftning av kroppen Vi kommer inn på noen enkle metoder for avgiftning av kroppen (Detox): Hudbørsting er en veldig effektiv måte å skape sirkulasjon i lymfesystemet og fjerne døde hudceller slik at den friske huden får «puste». God sirkulasjon i lymfesystemet er veldig viktig for kroppens avgiftningsprosesser. Når man børster er det nok å bruke to faste drag over huden, alltid i retning av hjertet. En rebounder er en slags trampoline som gir en mye mer stabil sprett, og egner seg derfor mye bedre enn trampoliner siden den ikke krever like gode balanseevner. Når man hopper på en slik blir alle cellene i kroppen stimulert og man får en betydelig bedre sirkulasjon i lymfesystemet. Kombinert med hudbørsting er rebounding den mest effektive metoden for å hjelpe kroppen å bli kvitt sine avfallstoffer på en naturlig måte. Etter mange år med en usunn livsstil ligger det ofte et belegg av ufordøyde matrester på tarmslimhinnen. Dette skaper et surt miljø i tarmen som begrenser opptaket av næringsstoffer, og gir grobunn for parasitter og candidasopp. Derfor anbefaler man først å ta minst to tarmskyllinger ved en tarmskyllingsklinikk. Deretter anbefales vi å kjøpe en såkalt enemabag som du kan bruke hjemme til å skylle tarmen en gang i uken. Skeptiske leger Mange leger er skeptiske til alt dette? Det får de gjerne være. Omfattende undersøkelser viser klart sammenhengen mellom diett og de fleste livsstilsykdommer som kreft, diabetes, sykelig overvekt, revmatisme, høyt kolesterol, hjerteog karsykdommer m.m. Det er også erfaringer til leger som har valgt livsstilendring for å bekjempe sykdommer som for eksempel kreft og diabetes, sier Lars Grini. Klart for merking Helt Rå er blitt ny bruker av GS1-systemet. Vi skal utvide virksomheten med en serie egne produkter for salg i helsekostkjeder og butikker. Da møtte vi kravet om GS1-merking. Dette er nå i full gang, og blant de første produktene er brasiliansk brød som bl.a. består av paranøtter, valnøtter, tomat, løk, linfrø og gurkemeie. Så kommer hamburgere, pizzabiter, kaker, patéer m.m. Vi ser også på merkingen og bruken av GS1- systemet på lageret vårt, sier Lars Grini. Lars Grini og Veronika Bazika i Helt Rå serverer «Raw Food» til sine gjester på caféen i Sandvika. Skeier ut med vilt Hvordan skeier du selv ut? Med viltkjøtt. Her handler det om dyr som selv velger hva de vil spise ute i den frie naturen. Tenk på at mennesket er det eneste dyret som spiser kokt og stekt mat. Før vi fant opp ilden spiste menneskene også Raw Food. Det er det kroppen vår faktisk ble konstruert for å gjøre. Dyr som lever naturlig får for eksempel aldri kreft det skjer først når de flytter sammen med mennesker og begynner å spise bearbeidet, kokt og stekt mat. Et stort tankekors, sier Grini. Fy-listen Hva står på fy-listen? Sukker, gluten, melkeprodukter, gjær, produkter med animalske proteiner. Selv mener jeg at melkeprodukter kanskje er det viktigste å slutte med. Poteter, pasta og ris er også ting man bør begrense inntaket av. Dette er produkter med mye stivelse som øker blodsukkeret vårt. Vi lager for eksempel ris som består av blomkål, pasternak og pinjekjerner. Styr ellers unna boller og wienerbrød, velg heller speltprodukter hos bakeren, sier han. En» shot» med hvetegressjuice Vær så god, sier han og kommer med to «shots» med hvetegressjuice! Denne juicen er en av naturens mest potente «superfoods», og et viktig innslag for de som søker optimal helse og de som sliter med en eller annen sykdom. Den har sterkt rensende egenskaper, og frigjør kroppen for toksiner. Vi smaker, noe skeptisk og velger å ta den «på styrten». Det smaker spesielt. Mer gress enn hvete. Og smaken sitter i en god stund etterpå. Men litt må man jo ofre for å kjenne seg litt sunnere. Ferskpresset hvetegressjuice inneholder høykvalitets kalsium, fosfor, magnesium, natrium og kalium i et balansert forhold. Man tilføres organisk jern til blodet og styrker sirkulasjonssystemet. Juicen inneholder 92 av de 102 sporstoffene som finnes i planter. Det øker blodets evne til oksygentransport, hjelper kroppen til å kvitte seg med tungmetaller og toksiner, renser leveren, øker produksjonen av røde blodlegemer og senker blodtrykket m.m., sier Grini. illustrasjon: colourbox 28 29

16 siste siden Dagboken 2012 kurs og arrangementer fra gs1norway / gs1 smart centre dato tittel kategori 23. august Bransjen er klar, er du? Frokostseminar Byggevare og Trelast 13. september GS1 Standardene Grunnkurs 19. september Sporbarhet Grunnkurs 26. september Veien til gode grunndata gjennom EPD Grunnkurs oktober Transport og Logistikk 2012 Konferanse , oktober RFID Live! Europe Scandinavia Konferanse 6. november Handelskonferansen 2012 Konferanse 15. november GS1 Standardene Grunnkurs Ny EDI-melding for varereturer tilgjengelig Dagligvarebransjen er nå i ferd med å få på plass en ny melding i DEDIP-familien. Meldingen, som har fått navnet RETANN, er EDIFACT-basert, og beregnet på alle typer returer. Det har lenge vært et savn hos noen aktører å ha en enklere administrativ måte å håndtere forhåndsavtalte returer på. Nå er endelig meldingen kommet. Den vil fungere 30 som en «omvendt» ordre, ved at kunden registrerer en retur av varer i sitt system. Returen omformateres til en RETANN-melding og sendes til leverandøren. Dersom returen aksepteres sender leverandøren en kreditnota tilbake til kunden. Den nye meldingen er klar for nedlasting fra GS1 Norways hjemmeside 11. juni. Vi holder deg faglig oppdatert. Besøk oss på Informasjon om GS1 Norway Søknadsskjema Kurs, konferanser og seminarer Servicetorg Ti trinn til en strekkode Kontrollsifferberegning GEPIR Kontaktinformasjon Oversikt over informasjonsmateriell og -brosjyrer Nyheter Nyttige linker GTIN regler GS1 FOKUS utgaver UNSPSC EPC/RFID ecom GLN GS1 Validering GS1 Consulting GS1 Smart Centre GS1 Norway Strekkodeverksted Utgitt av GS1 Norway GS1 FOKUS utkommer kvartalsvis. GS1 og GS1 Norway GS1Norway er en brukerstyrt, non-forprofitorganisasjon som er medlem av en global organisasjon GS1 som utvikler, vedlikeholder og tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom handelspartnere verden over. Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer aktørenes handelsprosesser, og forenkler handel og logistikk globalt og lokalt. GS1 er representert i 111 land og over 1 million bedrifter bruker GS1s standarder. For at aktørene i verdikjeden skal kunne kommunisere med hverandre på en effektivmåte, kreves det at de bruker samme språk. GS1-systemet er et slikt felles språk, som kan forstås på tvers av bransjer og landegrenser. Grunnsteinene i GS1-systemet er siffer som kombineres på en standardisert måte GS1 nummerstandarder som sikrer unik identifikasjon av varer, gods og aktører. For at et GS1 nummer skal kunne leses maskinelt overfører man opplysningene i nummeret til en såkalt informasjonsbærer, for eksempel en strekkode eller en RFID-brikke. Maskinell lesing av dataene kalles datafangst. Å sende data elektronisk i stedet for på papir øker effektiviteten, samtidig somrisiko for feil reduseres. For å få en effektiv datadeling, kreves at partene bruker standarder for elektroniske meldinger. Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om disse tre faktorene: Identifikasjon, datafangst og datadeling. GS1 Norway tilbyr også implementasjonsverktøy og kompetanse i form av rådgivningstjenester og opplæring. Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre brukere merverdi ved å utvikle standarder, systemer og løsninger som muliggjør økt effektivitet, sporbarhet og samhandel i verdikjeden. GS1 Norway har også den viktige rollen å utdanne og informere om disse standardene, systemene og løsningene, og sist men ikke minst, bistå brukerne med implementering. GS1 Norway har i dag mer enn 5000 brukere i stadig flere bransjer. adresse: Postboks 454 Økern 0513 Oslo Telefon: telefax: web: E-post: Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen Redaktør: Inger Trine Langelo Redaksjon: Amundsen Informasjon AS Telefon: Annonser ADDmedia AS mobil: grafisk produksjon Grafisk design/ombrekning: Morten Hernæs, 07 Aurskog Trykk: 07 Aurskog Fokus Skandinavia et selskap i ACT Gruppen Programvareløsningen superdagfinn Setter produksjon og lager i system Logistikk esporing EDI Solgt i over 150 lisenser! Plukk kontroll Våre løsninger kommuniserer med ALLE ERP/økonomiløsninger som SAP, M3, Navision, Axapta, VISMA og Mamut med flere. Løsningen benyttes av alle bransjer og bedriftstørrelser. RFID løsninger medlem av medlem av Vi har utviklet og levert strekkodebaserte systemløninger til industrien siden superdagfinn er fullt integrert med ERP/økonomiløsninger. Vi kommuniserer med blant annet SAP, M3, VISMA, Mamut, Navision, IFS, med flere. Bruk ERP løsningen som standard! superdagfinn er meget funksjons rik og driftsikker. Du får stålkontroll i produksjon og lager. act-system.no Alt innen industrielle merke- kontroll- og systemløsninger Tlf:

17 Returadresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo Returadresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo

GS1 Norway strategi og planer for 2009. GS1 Alliansepartner Konferanse 10. desember 2008 Knut Vala, GS1 Norway

GS1 Norway strategi og planer for 2009. GS1 Alliansepartner Konferanse 10. desember 2008 Knut Vala, GS1 Norway GS1 Norway strategi og planer for 2009 GS1 Alliansepartner Konferanse 10. desember 2008 Knut Vala, GS1 Norway GS1 Norway Hva skal vi gjøre i 2009? 2 Handlingsplan 2009 2009 vil ha følgende hovedsatsningområder:

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen

RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen Agenda Hva er RFID? Virkemåte EPC Bruksområder Fordeler Utfordringer RFID og Tollpost Globe Hva er RFID Introduksjon Radio Frequency

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

GS1 Alliansepartnerprogramet - Et spennende samspill - GS1 Alliansepartner-konferanse : 33 Quality Hotel, 10.12.08 Evangelos Baxevanis, GS1 Norway

GS1 Alliansepartnerprogramet - Et spennende samspill - GS1 Alliansepartner-konferanse : 33 Quality Hotel, 10.12.08 Evangelos Baxevanis, GS1 Norway GS1 Alliansepartnerprogramet - Et spennende samspill - GS1 Alliansepartner-konferanse : 33 Quality Hotel, 10.12.08 Evangelos Baxevanis, GS1 Norway GS1- The global language of business GS1 En integrert

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Byggevarestandardisering

Byggevarestandardisering Byggevarestandardisering Mål og gevinster, status og utfordringer Det er dette det dreier seg om 1 Standardiseringsprosjektet fra A til nå Mål Veien videre Gevinster Prosessen Under arbeid Status Utfordringer

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå?

Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå? 1 Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå? Bakgrunn Nasjonal IKT har siden høsten 2010 investert i kompetansebygging innen virksomhetsarkitektur, (Enterprise

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

EDI - En forutsetning for effektiv handel og logistikk

EDI - En forutsetning for effektiv handel og logistikk EDI - En forutsetning for effektiv handel og logistikk Åpent møte i Byggevareindustriens Forening Næringslivets Hus, 8. mars 2012 Disposisjon DLF Dagligvarebransjen, kjennetegn og utfordringer Bakgrunn

Detaljer

«Ny strategi for utvikling av innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst»

«Ny strategi for utvikling av innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst» Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny strategi for utvikling av innkjøp og

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

Oppdater dine kunnskaper om dynamics på EG Kundedag. INVITASJON TIL EG KuNdEdAG dynamics Gratis deltakelse Stavanger: 24. mars

Oppdater dine kunnskaper om dynamics på EG Kundedag. INVITASJON TIL EG KuNdEdAG dynamics Gratis deltakelse Stavanger: 24. mars Oppdater dine kunnskaper om dynamics på EG Kundedag INVITASJON TIL EG KuNdEdAG dynamics Gratis deltakelse Stavanger: 24. mars Tips dine kolleger Kjenner du andre som vil være med på å effektivisere arbeidsstrukturen

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Coop Norge Handel AS

Coop Norge Handel AS Coop Norge Handel AS Kostnadskutt i verdikjeden - Alt vi gjør handler om å kutte kostnader i verdikjeden for å skape konkurransekraft i butikk Hva er Coop? Tradisjon (historie siden 1800 tallet stiftet

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet?

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? HelsIT 2011 Roar Engen Leder for arkitekturseksjonen,teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Medforfatter: Jarle

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak

Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak Rådmannsmøte på Bryne 14.juni 2013 Astrid Simonsen Hva er Vestlandsløftet? Vestlandsløftet er

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi roald.bergstrom@helsedir.no 01.10.2012 Standarder for velferdsteknologi 1 Medisinsk utstyr Arkitektur Medisinsk utstyr som knyttes opp

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Sykehusapotek. Plukking /pakking. Utlevering. mottak /kontroll /kontroll. /kontroll /pakking. /kontroll. Varemottak / Varemottak / kontroll kontroll

Sykehusapotek. Plukking /pakking. Utlevering. mottak /kontroll /kontroll. /kontroll /pakking. /kontroll. Varemottak / Varemottak / kontroll kontroll Styresak nr: 03 /06 Behandles: 24.02.2006 Saksbehandler: Liv Unni Naalsund Aktiv forsyning utprøving av elektroniske løsninger Vedlegg til saken: Brosjyre fra Health Tec as Legemiddellogistikken kan beskrives

Detaljer

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen IHE i Norge Petter Østbye Adm. dir. Sectra Norge AS Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen Doc. No/Page 1(xx) Innhold Introduksjon Føringer innenfor informasjonsutveksling Utfordringen

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

GS1 Validering. effektiv validering av elektroniske meldinger

GS1 Validering. effektiv validering av elektroniske meldinger GS1 effektiv validering av Implementering av Implementering av Fordeler for Fordeler brukereforav GS1 validering GS1 Norway GS1 Norway Nye brukere opplever ofte implementeringen av elektroniske meldinger

Detaljer

Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september

Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september Strever du for å gjøremer med mindre? Møt utfordringen med fokus på å gjøre mer med mindre ressurser. Hva betyr mest, planet

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

Trender i det norske velferdsteknologimarkedet og muligheterfor IKT- industrien

Trender i det norske velferdsteknologimarkedet og muligheterfor IKT- industrien Trender i det norske velferdsteknologimarkedet og muligheterfor IKT- industrien Anna-Karin Østlie, Ernst & Young Tlf +47 40 80 00 00 Email: anna-karin.ostlie@no.ey.com Ernst & Young gjennomfører med jevne

Detaljer

Krav til sporing. Konsekvenser av automatisering og sentralisering. Røros konferansen 10.febr. 2012

Krav til sporing. Konsekvenser av automatisering og sentralisering. Røros konferansen 10.febr. 2012 Krav til sporing. Konsekvenser av automatisering og sentralisering. Røros konferansen 10.febr. 2012 Halvor Nassvik, direktør logistikk Coop Norge Handel AS Coop litt ditt Tema: 1. Coop 2. Styringstrender

Detaljer

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området?

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? IKT-strategi herunder styrevedtak mht omstilling, planer etc Knut Hellwege Spesialrådgiver IKT Helse Sør Øst RHF Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst

Detaljer

Dagligvarens satsning på IT teknologi for å møte fremtidige utfordringer

Dagligvarens satsning på IT teknologi for å møte fremtidige utfordringer Ny mal Dagligvarens satsning på IT teknologi for å møte fremtidige utfordringer Per Ola Drøpping, ASKO Kort om NorgesGruppen Norges største handelshus 49,0 milliarder kroner i driftsinntekter i 2008 10.

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Hva er LFH? Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Medlemsbedriftene produserer, distribuerer, og selger medisinsk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Elektronisk bestilling til nøye eller besvær? Erfaringer med elektronisk bestilling og faktura

Elektronisk bestilling til nøye eller besvær? Erfaringer med elektronisk bestilling og faktura Elektronisk bestilling til nøye eller besvær? Erfaringer med elektronisk bestilling og faktura Heidi C. Dreyer, SINTEF/NTNU SMARTLOG seminar 26.-27. mai 2004 1 Elektroniske bestillinger - B2B Undersøkelse

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A.

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Meyer, IBM Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor Nova kurs- og konferansesenter

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Kom i gang med e-handel Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Agenda Hva er e-handel Hvorfor e-handel Hvordan komme i gang med e-handel Hvordan hente gevinster HVA ER E-HANDEL Fra: Omfattende

Detaljer

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNING for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark,

Detaljer

1. PRINT & MFP LØSNINGER 2. DOKUMENTHÅNDTERING 3. IT-SERVICES 4. DIGITAL SIGNAGE & AV

1. PRINT & MFP LØSNINGER 2. DOKUMENTHÅNDTERING 3. IT-SERVICES 4. DIGITAL SIGNAGE & AV 1. PRINT & MFP LØSNINGER 2. DOKUMENTHÅNDTERING 3. IT-SERVICES 4. DIGITAL SIGNAGE & AV 1. JOBBER MED DE STØRSTE GLOBALE LØSNINGENE ELLER ET LITE KONTORMILJØ SÅ ER HVERT PROSJEKT NØYE GJENNOMFØRT MED KUNDENS

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

ELIN-metoden. Elektronisk informasjonsutveksling

ELIN-metoden. Elektronisk informasjonsutveksling ELIN-metoden Elektronisk informasjonsutveksling www.kith.no Hva er ELIN-metoden? Metode for å utvikle gode løsninger og sørge for at de blir tatt i bruk Prinsipper mer enn kokebok Metoden alene kan ikke

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak)

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak) Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Helse Stavanger 2.0 Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF 7000 ansatte 900 senger 60.000 innleggelser

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 029-2010 ETABLERING AV FELLESTJENESTER FOR ØKONOMI/REGNSKAP I SYKEHUSPARTNER Forslag til vedtak: 1. Styret viser til vedtatt

Detaljer

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT Årsoppsummering 2011 Nasjonal IKT Oversikt Del Tema 1. Hva er Nasjonal IKT? 2. Strategi 2010-2012 1. Satsningsområder 2. Mål innenfor satsningsområdene 3. Sentrale saker i 2011 1. Tiltak i 2011 2. Arbeid

Detaljer

Sikkerhetsdagene 21 22. november 2012. Hvordan påvirker klima og kritisk infrastruktur distribusjon av dagligvarer i vår region?

Sikkerhetsdagene 21 22. november 2012. Hvordan påvirker klima og kritisk infrastruktur distribusjon av dagligvarer i vår region? Sikkerhetsdagene 21 22. november 2012. Hvordan påvirker klima og kritisk infrastruktur distribusjon av dagligvarer i vår region? Hvordan bruker nordmenn matbudsjettet sitt? 7 av 10 kroner av matbudsjettet

Detaljer

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Presentasjon Nettverkssamling Logimat Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Tine Tunga 6/11 2013 Erik Gran SINTEF Teknologiledelse/Logistikk 1 Bakgrunn Observasjon: Mange produsenter

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Kristin Standal Prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS Forskning, innovasjon og digitalisering Veikart for velferdsteknologi

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Elektronisk forretningsdrift og verdikjedesamarbeid

Elektronisk forretningsdrift og verdikjedesamarbeid Elektronisk forretningsdrift og verdikjedesamarbeid Et samarbeidsprosjekt mellom små- og mellomstore bedrifter tilsluttet Leverandørnett Ormen Lange Ivar Barlindhaug, davinci Consulting AS Bjørn Haukebø,

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Kurs i Legemiddeløkonomi Legeforeningen 21. mai 2015 Ellen Nilsen, Sekretariatet nasjonalt system for innføring av nye metoder i

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Rexel, Building the future together

Rexel, Building the future together En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi

Detaljer

Elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner Status og videre planer

Elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner Status og videre planer Elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner Status og videre planer 5. juni 2013 Eva M. Møller Ass. programleder Støtte til samhandling Programmet Støtte til samhandling - et program i Helse

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

GS1 s nummerstandarder og merkingskonsept

GS1 s nummerstandarder og merkingskonsept GS1 s nummerstandarder og merkingskonsept NOBB Vårseminar 2010 Jan Kopperud, GS1 Norway GS1 s nummerstandarder og merkingskonsept NOBB Vårseminar 2010 Knut Vala, GS1 Norway Innhold Generelt om GS1 Norway

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi

Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi Fra: Omfattende papirdokumentasjon i tilbud Til: Innsending av elektroniske dokumenter Til: Utveksling av strukturert informasjon

Detaljer

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor?

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? FØRST 2014 Scandic Hotel Fornebu, Oslo 31. mars 2014 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Noen nøkkeltall: Aksjeselskap

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

IKT i helse fram til i dag

IKT i helse fram til i dag IKT i helse fram til i dag Polyteknisk forening 2. november 2011 Bjørn Engum, Senterleder NST/ bjorn.engum@unn.no Mitt oppdrag i dag IKT i helse frem til i dag - hva er årsakene til at vi ikke allerede

Detaljer

Flemming Bo Hegerstrøm Gründer og daglig leder i Hospital IT AS

Flemming Bo Hegerstrøm Gründer og daglig leder i Hospital IT AS Flemming Bo Hegerstrøm Gründer og daglig leder i Hospital IT AS Hvorfor går det så sakte? Mangler ressurser 12?? Manglende kunnskap Mangler risikovillighet?? Mangler omstillingsevne/vilje Manglende prestisje?

Detaljer

DIN PASIENT Vårt felles ansvar

DIN PASIENT Vårt felles ansvar DIN PASIENT Vårt felles ansvar Din pasient vårt felles ansvar CrediCare skal skape bedre løsninger for mennesker. Det gjør vi ved å smelte sammen teknologi og brukeropplevelse. Nå har CrediCare, sammen

Detaljer

BD nett. BD mobil. Filoverføring. Papirløs faktura. en enklere hverdag

BD nett. BD mobil. Filoverføring. Papirløs faktura. en enklere hverdag BD nett BD mobil Bda Filoverføring Papirløs faktura en enklere hverdag Hvorfor ekanaler? 01 02 Løsninger for alle! Riktig verktøy er mer enn halve jobben også når det gjelder IT! Brødrene Dahl har som

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Bedre intermodale transport- og logistikkprosesser Seminar gjennomført 01.12.2011 hos W.Wilhelmsen, Lysaker, Oslo

Bedre intermodale transport- og logistikkprosesser Seminar gjennomført 01.12.2011 hos W.Wilhelmsen, Lysaker, Oslo Bedre intermodale transport- og logistikkprosesser Seminar gjennomført 01.12.2011 hos W.Wilhelmsen, Lysaker, Oslo Målet med seminaret var kunnskapsutveksling om nye løsninger, trender og pågående arbeid

Detaljer

Visma Produktutvikling

Visma Produktutvikling Visma Produktutvikling Geir Langeland, Partneransvarlig Visma Brukerkonferanse Proplan CAT 09 Effektivitet på dine premisser Visjon, misjon og verdier Vi arbeider for: At våre kunder blir ledende innen

Detaljer

Hvor mange systemer trenger Norge for å være verdensmester på elektroniske pasientjournaler?

Hvor mange systemer trenger Norge for å være verdensmester på elektroniske pasientjournaler? Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvor mange systemer trenger Norge for å

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten?

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Den 39. Røros konferansen 8. 9. februar 2013 Heidi C. Dreyer, professor 1 2 3 Håndverksproduksjon Industriell produksjon 4 Industrialisert produksjon og logistikk

Detaljer

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 En standardisert IKT-plattform med felles løsninger Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 Noen nøkkeltall: Etablert 1. november 2004 275 ansatte. Omsetning i 2011

Detaljer

NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes.

NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes. NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes. Om foredraget Største forvaltningsreformen siden innføring av Folketrygden Transformasjonen over fire år Mange

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

[ät xü áàtàâá Ñü xäx~àüéç á~x ÅtÜ~xwáÑÄtááxÜ aéüzxr

[ät xü áàtàâá Ñü xäx~àüéç á~x ÅtÜ~xwáÑÄtááxÜ aéüzxr Velkommen til e-business seminar 7. juni! [ät xü áàtàâá Ñü xäx~àüéç á~x ÅtÜ~xwáÑÄtááxÜ aéüzxr NorStella Program for dagen 8.00 8.45 Registrering lett fruktelig frokostservering 08.45 09.00 Åpning v/ Arild

Detaljer

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Formål med foredraget Ta dere med på en visning av morgendagens EPJ og hvordan vi tenker den skal fungere «Dagens

Detaljer

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017 Fra GRO Helsenettverk til Samhandling i 2017 Handlingsplan 2015-2016 Overordnet ambisjon Helsenettverket GRO blir en Arenaklynge innenfor samhandling innen 2017 Myndighetene satser på næringsklynger som

Detaljer

Canon Essential Business Builder Program. Samler alt du trenger for å oppnå forretningssuksess

Canon Essential Business Builder Program. Samler alt du trenger for å oppnå forretningssuksess Canon Essential Business Builder Program Samler alt du trenger for å oppnå forretningssuksess Introduksjon til Essential Business Builder Program Det er utfordrende å drive en utskriftsvirksomhet. En enda

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg)

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg) Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg) Fredag 29. august kl. 08.30, hos Omsorgsbygg Oslo KF, Sommerrogata 1, 0255 Oslo (inngang fra Inkognitogata).

Detaljer

STAND012 Samhandling transportinformasjon

STAND012 Samhandling transportinformasjon av STAND012 Samhandling transportinformasjon Versjon 1.0 28. februar 2013 (DLF) Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Sammendrag... 4 3. Aktører... 5 4. Omfang, avgrensninger og målbilde for STAND012...

Detaljer

GS1s sjekklister for innføring av RFID i logistikkprosesser i industri og varehandel

GS1s sjekklister for innføring av RFID i logistikkprosesser i industri og varehandel GS1s sjekklister for innføring av RFID i logistikkprosesser i industri og varehandel Dataforeningen RFID i praksis 31.5.2011 Petter Thune-Larsen ptl@gs1.no Våre sjekklister er laget som en praktisk veiledning

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer