Vil vi virkelig bære rundt på disse rikingene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vil vi virkelig bære rundt på disse rikingene"

Transkript

1 Vil vi virkelig bære rundt på disse rikingene Demokratisk økonomi. Av Dr.Ing. Jan Bording

2 Vil vi virkelig bære rundt på disse rikingene? Det er mulig å fjerne all arbeidsløshet og samtidig løse en rekke andre sosiale problemer, hvis vi vil. Det hele dreier seg om å fullføre innføringen av demokrati. Prisen er at hele klassen av rike mennesker vil måtte ofres. Innledning: Økonomi er enkelt Økonomi er i utgangspunktet et enkelt og lett forståelig fag. Alt mennesker trenger for vår materielle velferd kan rommes i to ord: varer og tjenester. Disse rommer alle våre behov. Til å dekke våre behov har vi kun to virkemidler: naturressurser og arbeidskraft. Økonomiens oppgave er å sørge for at virkemidlene administreres på en slik måte at behovene dekkes. Enkelt? Et av våre vare-behov er mat. For eksempel brød. Dette var enkelt å administrere for noen tusen år siden. Den samme bonden ryddet en åker, sådde og høstet. Han malte kornet til mel på sin egen mølle og hans kone bakte brødet. Det blir mer komplisert å administrere når mange skal fordele oppgavene seg imellom slik man gjør i dag. Bonden dyrker fortsatt kornet, men er avhengig av å kjøpe verktøy og råvarer fra andre. En annen frakter kornet. En egen bedrift med mange ansatte maler det, osv. På den måten kan vi produsere brød med mindre arbeidsinnsats per brød, totalt sett, selv om veldig mange mennesker en engasjert i produksjonen. Her har vi gjennom tidene benyttet forskjellige økonomiske systemer for å få til denne arbeidsdelingen, og stort sett har det gått bedre og bedre. Men så begynte ting å gå galt. I dag er millioner av mennesker i det rike Vesten uten hus. Ikke fordi det har vært naturkatastrofer som har ødelagt husene. Ikke fordi vi mangler ressurser til å bygge hus. Snekkere og malere går arbeidsløse, tømmeret blir ikke hogd. Det står til og med massevis av hus tomme. Det hele er en ny type uår vi har laget selv. Det er økonomisk uår. Økonomien har gått i stå kun på grunn av egne mekanismer. Den sørger ikke lenger for å smøre samfunnsmaskineriet, den låser det. 2

3 Kjente økonomer står fram i radio og på TV og forklarer hva som går galt. Men de kommer med forskjellige forklaringer, alle innviklede. Den beste økonomiske ekspertise blir brukt for å hjelpe regjeringer til å få økonomien på fote, uten imponerende virkning. Noen peker på at de som er gitt makt i dette økonomiske apparatet aldri selv får kjenne ulempene når økonomien slår seg vrang. De kommer alltid ut rikere. Og det er disse menneskene økonomene egentlig tjener. I en slik situasjon mener jeg at det må være fritt fram også for ikke-økonomer å komme med forslag. Derfor skriver jeg dette. Jeg mener vi nå har tekniske muligheter til å lage et langt bedre administrativt system enn den økonomien vi har hatt til nå. Alle de store økonomisk-sosiale problemene som arbeidsløshet, korrupsjon og økonomisk kriminalitet kan løses. Jeg mener at hvis verden kommer så langt at den vil tilslutte seg denne (for mange opplagte) løsningen, vil vi gå inn i en ny tid: den post-økonomiske epoken. Da vil vi se med undring tilbake på den økonomiske perioden vi lever i i dag og undres over fortidens dumskap, på samme måte som vi i dag forundres over middelalderen og dens føydalvesen. Planøkonomi For å ta tyren med hornene nevner jeg straks at mine visjoner er basert på planøkonomi. Erfaringsmessig steiler alle straks de får høre ordet. Sovjetsamveldet beviste for hele verden at planøkonomi ikke virker, tror man. Kina og andre kommunistiske land har øket sin levestandard i den grad de har forlatt planøkonomien og gått over til en fri økonomi, en markedsliberalistisk økonomi. Sett med veldig smale briller er dette sant. Knapt noen tør snakke høyt om planøkonomi i dag, det er opplest og vedtatt at markedsliberalisme er veien til rikdom for nasjonene. Alle tror på det, eller gjør de ikke? Det er bare det at de som svinger seg opp til toppen av vår markedsliberalistiske økonomi selv åpenbart ikke tror på den. Det gjelder fra små firma til de som har en økonomisk omsetning på størrelse med et lite land. Ta et firma som Walmart i USA. De har et økonomisk omløp som angivelig skal være like stort som Norges. Internt praktiserer de likevel ganske sikkert planøkonomi på samme måte som alle andre store bedrifter. Når Walmart skal anlegge en ny butikk gjøres det derfor ved at man planlegger hvor den skal ligge slik at forskjellige butikker i systemet ikke skal 3

4 ødelegge for hverandre 1. Hadde de valgt en markedsliberalistisk styreform internt ville de oppfordret butikksjefer til å konkurrere hverandre ut. De ville ha åpen økonomisk konkurranse mellom butikkene slik at bare de beste overlevde og de dårligste gikk dukken. Den markedsliberalistiske teori hevder at en slik konkurranse vil være best for alle på sikt. Eierne av store bedrifter er gjerne de sterkeste talsmenn for markedsliberalisme eksternt, men internt, innenfor sitt eget «land», er det knapt noen kapitalist som ikke benytter planøkonomi. En bilfabrikk er vel noe av den mest krevende logistiske utfordring vi har. De får deler fra en stor mengde produsenter rundt i verden. Hvis en eneste spesial-skrue skulle mangle, ville ingen biler kunne leveres. Hadde ledelsen praktisert intern markedsliberalisme, ville de satt seg ned og håpet på at en gründer i bedriften skulle komme på at det kanskje kunne være penger å tjene på å produsere den manglende delen. Kanskje, hvis den hadde en sosialistisk orientert markedsøkonomi, kunne de stimulert gründervirksomhet og kanskje sponset skrueproduksjon noe, men aldri beordret produksjon direkte. Selvfølgelig gjør de ikke dette. Bilfabrikker opererer etter en streng planøkonomi og må på alle tenkelige måter sikre seg mot tilfeldigheter. Når våre regjeringer ser at det mangler varer eller tjenester eller arbeidsplasser er det ikke sånn at de går direkte inn og løser problemene, som de lett kunne gjort. De opererer bare indirekte. De endrer skatter og tilskudd, de sponser gründere, og mer kan de ikke gjøre selv når dette ikke virker. De har selv bundet sine hender og føtter med sine økonomiske teorier og gjort seg selv hjelpeløse. Det ser altså slik ut at de store kapitalister som sterkt ivrer for nødvendigheten av at et land slipper markedet mest mulig fritt, samtidig selv praktiserer planøkonomi innenfor sine «kongeriker». Så er det noen som hevder at intern økonomi i en bedrift og et lands økonomi er to helt forskjellige ting. Det kan være riktig, men denne forskjellen er helst i favør av planøkonomi for land. Slik det er i dag vil bedrifter kunne ta beslutninger som er lønnsomme for dem, men som er ulønnsomme for samfunnet som helhet. Hvis en bedrift flytter, kan den infrastrukturen som er bygd opp av det offentlige der bedriften opprinnelig lå bli liggende ubrukt, samtidig som ny infrastruktur må bygges et annet sted. Det er bare et eksempel. Samfunnsmessig vil det være en fordel at de beslutninger som treffes er til gavn for samfunnet som en helhet. 1 Jeg må innrømme at jeg ikke vet noe om Wallmarts måte å drive forretning på. Jeg bare går ut fra at de opererer slik de fleste bedrifter i verden gjør. 4

5 I krisetider tillater regjeringer seg å ta ansvaret selv. I den andre verdenskrigen tok myndighetene i de forskjellige land over styringen av industrien og kritiske deler av næringslivet. USA vant på sin enorme nasjonalt samkjørte produksjonskapasitet. I England var kullgruver og tungindustri nasjonalisert. I Norge var distribusjon av matvarer, som var blitt mangelvare, styrt nasjonalt. Det er en slags innrømmelse av at et fritt marked ikke er det mest effektive når det virkelig gjelder. Da må man fram med planøkonomien. Hadde man innsett hvor alvorlig miljøkrisene er, burde en naturlig respons være å planstyre den kritiske produksjonen. Hadde man for eksempel oppdaget en komet med kurs mot jorden der det var mulig å endre banen hvis man reagerte raskt, er det vel ingen som ville sette seg ned og håpe at det frie næringsliv skulle løse problemet. Men når ting skjer langsomt som med klimakrisen er ikke faresignalene sterke nok til at myndighetene tar ansvar. Historisk sett er det frie markedet utgangspunktet. Fra menneskets skapelse har det eksistert et fritt marked. I titusener av år var markedet helt fritt uten at en eneste økonomisk fremgang var å spore. Det var industrialiseringen som ga støtet til vår økte velstand, ikke markedsliberalismen, som noen hevder. Sterkt forenklet har vi hatt følgende kombinasjoner: - Ingen overordnet politisk styring og fri økonomi. Steinalderen - Diktatur og fri økonomi. Oldtiden til i dag - Demokrati og fri økonomi. Fra det gamle Hellas - Diktatur og planøkonomi. Nyere tid. Det vi ikke har hatt, og som jeg vil foreslå, er demokrati og planøkonomi. Det er ikke forsøkt i stor skala. Både Sovjet og Kina hadde stor økonomisk fremgang i den første tiden takket være sin planøkonomi. Men denne økonomien var styrt ovenfra av en byråkratisk og korrupt administrasjon med til dels paranoide ideer om arbeiderene de skulle styre. Det var neppe planøkonomien i seg selv som var problemet, men mangelen på demokrati. Planøkonomi er en styreform der man forsøker å optimalisere produksjon og distribusjon for å dekke de mål man har satt seg. Markedsøkonomi er en styreform der man overlater produksjon og distribusjon til de frie kreftene i markedet som har helt andre mål enn de samfunnet har satt seg. Rent styrings teknisk burde det være klart at det er bedre å styre alle faktorer ut fra de mål man har enn å bruke desentralisert styring der styringsorganene kapitaleierne har andre mål enn samfunnets overordnede mål. Likevel mener folk flest at markedsøkonomien er 5

6 den mest effektive. Dette er helt klart en myte som baserer seg på en dyp mistro til valgte myndigheter. Man forutsetter faktisk at demokrati ikke kan fungere. Teoretisk sett burde markedsøkonomi overhode ikke blitt seriøst vurdert - og det er mange tegn i samfunnet i dag på at dette også en dag vil bli en praktisk konklusjon. Myndighetene har stadig større problemer med å stagge de groveste utvekstene av markedsøkonomien som økonomiske kriser, arbeidsløshet og forskjell mellom fattige og rike. At markedsøkonomien også i sterk grad gjør vår kultur mer materialistisk er et tilleggsproblem som få ser konsekvensene av. Vår blandingsøkonomi er langt fra optimal og for øvrig overhode ikke levedyktig på sikt siden den er avhengig av evig vekst. Mitt forslag er en planøkonomi kombinert med et velutviklet demokrati. En rekke grep må gjøres for å få dette til å virke: Man må bygge opp en ny ledelseskultur, man må ta forholdsregler mot byråkratisering og maktmisbruk og man må aktivt og kontinuerlig arbeide med motivering. Ingenting av dette er ukjent, alt er gjort før. Det som mangler er å sette alt i system. Dette skal jeg utdype nærmere. Når alt kommer til alt er planøkonomi simpelthen en økonomi basert på planlegging. For alle andre aktiviteter i samfunnet regnes planlegging og målstyring som positivt og optimalt. Selvfølgelig er det slik for økonomien også. I hvor stor grad er Norge et demokrati? «Selskaper har vokst gjennom oppkjøp og fusjoner. Resultatet av mer marked er ikke spredning av makt, men sterkere innslag av oligopoler: Tre-fire store foretak eller kjeder dominerer i flere og flere bransjer. Selv om markedskonkurransen har økt, har makten over næringsutviklingen blitt konsentrert.» Maktutredningen Vi skryter av at Norge er et av de mest velutviklede demokratier i verden, og det kan være rett. Men det er store områder av vårt samfunn der demokratiet ikke gjelder. I Middelalderen kunne en adelsmann «eie» sine undersåtter. Helt bokstavelig kan vi ikke ta dette, det fantes lover for hva selv en adelsmann kunne gjøre. Småfolk hadde sine rettigheter selv da. Sammenlikner vi med dagens arbeider i en bedrift har vi selvfølgelig langt bedre forhold nå. Likevel er det store likhetspunkter som setter spørsmål om vi virkelig har utbygd vårt demokrati godt nok. En enkelt mann med store eierandeler kan i dag i sitt lønnkammer bestemme seg for at hans egen økonomi vil være bedre tjent med at bedriften han eier flytter 6

7 sin produksjon til et lavkostland. Hvis bedriften er en hjørnesteinsbedrift i ei bygd kan det føre til at tusenvis av mennesker mister jobben. Husene de har spart seg til gjennom et langt liv blir plutselig nesten ikke noe verdt. Samfunnet de har etablert seg i går i oppløsning og de må flytte til et annet sted i landet for å få jobb. Barna mister sine venner og de voksne rives opp med sine røtter. Alt dette er helt unntatt fra demokratisk kontroll. Har vi egentlig på demokratisk vis bestemt at slik skal det være? Vi har kanskje det når vi stemmer på partier som vil ha det slik, men vet folk flest egentlig at det ikke er nødvendig at det skal være sånn. Det er ikke nødvendig at man skal leve i frykt for å miste jobben sin når man gjør en god innsats. Det er ikke nødvendig at man skal «krype» for sjefene sine av frykt for deres makt. Det går helt fint å bygge et samfunn der demokratisk tankegang råder også på arbeidsplassen og som er minst like effektivt som vårt nåværende samfunn som for en altfor stor del er basert på frykt. Ja, det skulle forbause meg mye om man ikke kunne bygge en mye mer effektiv produksjon av varer og tjenester når frykten og grådigheten er fjernet som incitamenter. I dag er Norge et demokrati som er begrenset av våre valgte myndigheters handlingsrom. Som forbrukere har vi i tillegg noe kontroll over privat produksjon, men veldig mye både i varetilbud og på arbeidsplassene er unntatt fra demokratiske styring. Store deler av våre liv og våre bekymringer er prisgitt udemokratiske krefter med helt andre agendaer enn å tilfredsstille våre behov. Det økologiske argument Uansett hvilken andre grunner man kunne ha for å ønske en forandring i økonomien så er det et økologisk argument som kan tvinge gjennom denne forandringen helt av seg selv. Jorden vi lever på er begrenset, naturressursene er begrenset. Det gjør at ubegrenset vekst ikke er mulig. Før eller senere vil alt stoppe opp av seg selv. I de siste 140 årene har Norge hatt en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 2.5%. Det kalles en moderat vekst. Det vil si en dobling av økonomien hvert 30.år, en tidobling hvert 100.år. Siden vi startet på et ganske lavt nivå har veksten vært nødvendig, men det er lenge siden vi passerte det nivået der veksten ga økt lykke, i den grad den kan måles. Nordmenn har en tendens til å la sin levestandard vises med størrelsen på huset. Hvis et gjennomsnitts-hus skulle øke 2.5% i areal hvert år, kan man fort regne ut at om 1000 år vil et enkelt hus dekke hele Norges areal i 4 etasjer. Klarer vi å holde folketallet jevnt på 5 millioner og regner tre mennesker pr. husstand, må vi altså bygge 7 millioner etasjer. Og Norge 7

8 er et tynt befolket land. Det er selvfølgelig absurd. Så langt kan det aldri gå. Veksten må stoppes på ett eller annet punkt. Det er bare det at markedsøkonomien som samtlige stortingsmenn sverger til, ikke takler nullvekst. På NTH hadde vi et fag som het samfunnsøkonomi. Der ble landets økonomi samlet i en differensiallikning og som gode ingeniører kunne vi vise at det ikke fantes noen stabil løsning for denne likningen. Enten vokser økonomien, eller den avtar. Men man trenger ikke være så teknisk for å forstå dette. Vi har en børs som styrer de store pengestrømmene i samfunnet. Når børsen stiger vil investorene investere, da er det penger å tjene. Jo mer man kan kjøpe av aksjer, jo mer kan man tjene. Men nå er det jo sånn at når det blir stor etterspørsel etter en vare i en fri økonomi, stiger prisene. Så også med aksjer. Og når prisene stiger, stiger børsen enda mer. En øking medfører en større øking som medfører en enda større øking og så videre. Vi har en økonomi i vekst. Men siden denne veksten ikke nødvendigvis medfører at man produserer mer, så vil prisene på aksjene før eller senere bli urimelig høye. Veksten vil stanse, den vil flate ut, og da blir investorene nervøse. Nå gjelder det å selge før prisene synker igjen. Økt salg gir lavere priser og rundgangen begynner på nytt, bare med motsatt fortegn. Jo mer investorene vil selge, jo lavere blir prisene og jo mer vil investorene selge. Vi får et krakk. Den matematiske løsningen for vår økonomi er altså skiftninger mellom vekst og krakk, nøyaktig slik vi ser det i vår del av verden. Er det slik vi vil ha det? I skrivende stund er det bare en eneste stortingsmann i Norge som ikke krever mer vekst. Lenger har vi ikke kommet her i landet. I en begrenset verden er vi avhengige av å kunne styre vårt forbruk av naturressurser effektivt. Det kan vi ikke gjøre i en økonomi som stadig må kjempe mot sterke svingninger, grenseløs vekst og arbeidsløshet. Myndighetene blir da preget av panikk og all oppmerksomhet rettes mot den til enhver tid gjeldende krise. Langsiktig økonomi er det ikke tid til å tenke over. Vi har sett myndighetenes hjelpeløshet i klimaspørsmålet. Det frie markedet vil ikke av seg selv begrense sin bruk av olje og kull. Det blir en kamp mellom myndigheter og markedskrefter. Takket være en gigantisk menneskelig satsing på dette spørsmålet kan det se ut som om noen land klarer å redusere sitt faktiske utslipp, men det er spørsmål om det skjer raskt nok. I dette tilfellet vet man at oljen en dag vil ta slutt. Derfor er markedet også til en viss grad med på snuoperasjonen. Men hva med alle de andre økologiske problemene vi vil stå ovenfor når den verden vi 8

9 lever i får stadig nye typer forurensningskilder? Folk er allerede trøtte av klimaspørsmålet. Vil de engasjeres like mye i forurensinger fra nanoteknologien? Skal vi klare å verne miljøet mot forurensninger, bevare lommer av fri natur, hindre at arter dør ut og bevare jorden som et trivelig sted å bo på, må man ha global kontroll på hvordan ressursene skal brukes. Man må ville bevaring, men det er ikke nok. De som styrer må også ha myndighet til å styre. Det har de ikke i en økonomi der naturressursene eies av private. Masseproduksjon, det industrielle mirakelet. Da Adam Smith skrev sin økonomiske analyse i slutten av 1700-tallet var det ingen masseproduksjon slik vi kjenner den i dag. Det var håndverkere som produserte verktøy og maskiner i små antall. Tidens løsen var spesialisering. Adam Smith angrepsmål var primært laugsvesenet. Disse hadde monopol på å produsere sine ting. Særlig var han irritert på den tids ingeniører. Deres samlede kunnskap, mente han, kunne skrives på et enkelt ark papir. Bønder derimot trengte en stor mengde kunnskap om vær og dyrkingsmåter og behandling av dyr og fortjente derfor høyere lønn. Mye er forandret. Innføring av maskiner i produksjonsprosessen, oppfinnelsen av samlebåndsproduksjon, ny teknologi og framfor alt automatisering har gjort masseproduksjon mulig og denne er grunnlaget for vår eventyrlige økonomiske framgang (som markedsliberalismen helt ufortjent har fått æren for). Så lenge masseproduksjon drives i relativt liten skala med mange alternative produsenter, kan et fritt marked enda fungere, men når bedriftene blir store nok, svikter mange av de økonomiske mekanismene. Dette er forutsett i den økonomiske teorien og de fleste lands myndigheter prøver aktivt å hindre at bedriftene blir så store at de får monopol, men det er slett ikke alltid disse bestrebelsene virker. Generelt vil en hver gjenstand som produseres i fabrikk kunne produseres billigere når produksjonsantallet går opp. Det vil si at store bedrifter har en fordel framfor de små. De store bedriftene blir da enda større og de små må slite. Et helt fritt marked kan da etter hvert kun bestå av monopoler, bedrifter som produserer hele verdens behov innenfor sin bransje. Nå er det en annen mekanisme også som setter inn og gjør at den vanlige forbruker ikke alltid kan oppleve de lave prisene masseproduksjon gir. For et par tiår siden 9

10 kostet en ny dynamo til bilen min seks tusen kroner i Norge. Jeg fant samme dynamo i Australia til seks hundre kroner. Det er stort sett samme firma som produserer alle bildynamoer i verden, men bilprodusentene får produsert sine spesial-varianter. Disse variantene kan de så prise slik de vil, for når kunden først hadde kjøpt deres bil, har bilprodusenten monopol på alle merkevarer og kan bestemme prisen slik markedet i de enkelte land tåler. Få reiser til utlandet for å kjøpe en ny dynamo. Rent teknisk er alle bildynamoer nesten identiske. Det finnes 40A modeller og 60A modeller, men stort flere varianter er det egentlig ikke til personbiler. De er produsert av samme firma, de har remdrift med de samme typer remmer til motoren og de skal alle gi strøm til 12V blyakkumulatorer. Likevel er det flere varianter enn det er bilmerker. Forskjellen ligger stort sett i størrelsen på skruene som holdt dynamoen på plass og i valg av kontakter. Det er ingen grunn til disse forskjellene ut over det at bilfabrikantene da får monopol og kan legge på prisen ettersom forbrukerne tåler det i de enkelte land. Det samme fenomenet kan man se i batterier til mobiltelefoner. Selve batteriet er gjerne en standardcelle som går igjen i mange mobiltelefoner, men fabrikantene har laget forskjellige plastdeksler og kontakter slik at de kan prise batteriene langt over rimelig utsalgspris. De som forfekter en markedsliberalistisk økonomi hevder at den vil sikre at kundene alltid får billigst mulig varer fordi de billige vil konkurrere ut de dyre. Disse eksemplene jeg har valgt beviser at denne teorien ikke stemmer i dagens marked. I en planøkonomi der forbrukerens interesse står i sentrum, vil bildynamoer og mobilbatterier lages med færrest mulige varianter. Kun der det er reelle behov for nye varianter vil man lage dem: det kan være børsteløse dynamoer med lang levetid, mindre eller større batterier, osv. Få unødvendige varianter vil gi de laveste kostnadene for forbrukeren. Ikke bare fordi større produksjonsvolum vil senke produksjonskostnadene, men også fordi all den ekstra kostnaden som går med til å holde styr på alle disse variantene som ikke har noen hensikt, den vil forsvinne. Og det er forbrukeren som betaler også denne kostnaden. En slik effektivisering vil kunne ha enda større effekt enn de eksemplene jeg har valgt. Det har seg slik: Jeg har arbeidet med å utvikle elektronikk. Mye av tiden går til å velge riktige komponenter. Få bransjer har lykkes bedre i å legge alle data ut på Internett, likevel må en utvikler bruke urimelig mye tid på dette. Det finnes for eksempel titusenvis av transistorer å velge mellom. For hver type kan det være flere hundre som i praksis er identiske. De har forskjellig pris og det kan ta lang tid å 10

11 finne ut at de faktisk er like. Hver produsent vil jo gjerne selge sin transistor og da går man ikke ut med at denne transistoren er dårligere enn andre billigere transistorer fra en annen produsent. Nei, man markedsfører den med full tyngde. Selve markedsmekanismen medfører altså at all utvikling blir mye mer kostbar. I en planøkonomi vil bare de transistorer som har unike egenskaper bli produsert. Valg av transistorer vil da bli mye enklere, reklamen om transistoren vil ikke lenger lyve, utviklingskostnaden på produktet vil gå ned og prisen på transistorer vil gå ned fordi produksjonstallet på hver type går opp. Resultatet er rimeligere produkt til forbrukeren. Legg merke til at dette ikke gjør at vare-utvalget for forbrukeren blir mindre. En bil blir ikke mindre unik fordi om den har en standard dynamo. Problemet med store selskaper er også at de får for stor makt. De behøver ikke lenger bry seg om hva kundene vil ha. Microsoft har i alle år laget et operativsystem (Windows)som bruker urimelig lang tid på å starte opp. De fleste blir irritert over denne ventingen før man kan komme i gang med å jobbe, men få klager på det - fordi de ikke vet at det er mulig å gjøre det raskere. Med riktig programmering og hardware kan datamaskiner være fullt operative etter få sekunder hvis man vil, men Microsoft ser vel antakelig at det ikke gir større profitt å arbeide med dette. De har monopol innenfor sitt operativsystem. På samme måte er det en relativt enkelt sak å lage Laptop-er med mye mindre strømforbruk slik at batteritiden blir lengre. Prosessoren i datamaskinen kan programmeres til å bruke mye mindre strøm når det er lite å gjøre, hvis dette bygges inn i operativsystemet. Faktum er at kundenes interesse blir totalt neglisjert fordi det ikke er noen reell konkurranse på dette. Ingen kan i praksis levere et konkurrerende operativsystem som kan erstatte Windows. Microsoft kan gjøre akkurat som de vil. I en demokratisk planøkonomi kunne all kildekode til operativsystemer være åpen og tilgjengelig for alle, og man vil lytte når eksperter påpeker at ting kan forbedres. Ingen skriver kronikker i avisene for å klage på Microsoft, men man vet man kan klage og noen ganger vinne fram hvis politikerne har ansvar for produksjonen. Et viktig punkt er at masseproduksjon i et fritt marked også har den ulempen at den krever vekst. Hver enkelt arbeider i industrien produserer i gjennomsnitt mer og mer på grunn av automatisering. Produktiviteten går opp. Når automatiseringen gjør et sprang, kan samme mengde varer produseres med færre hender. Disse blir da arbeidsledige. For at disse skal få noe å gjøre, må man finne på nye produkter de kan produsere. Dette kan være produkter ingen før har visst at de trengte. Da 11

12 trenger man reklame for å skape nye behov, og reklame skaper i seg selv arbeidsplasser. I mellomtiden gjør automatiseringen enda et sprang og en ny runde i spiralen er i gang selv om de grunnleggende behov for lengst er dekket. Produksjon er ikke lenger der for å dekke behov, men for å skape arbeidsplasser som stadig forsvinner. Det er ingen teoretisk grense for hvor langt automatiseringen kan føres. I teorien kan all produksjon av gjenstander automatiseres. Også jordbruk, skogbruk og mange tjenesteytende næringer kan automatiseres med roboter. Hvis vi da har et kapitalistisk system, er det stor sannsynlighet for at alle disse maskinene til slutt eies av en enkelt gruppe, kanskje en enkelt person. Denne personen ville da ha mer makt enn noen diktator noen gang. Vi vil i praksis havne i et nytt diktatur. Også her er det derfor helt nødvendig at produksjonen av varer kommer inn under demokratisk kontroll. En annen ting er om vi virkelig vil at maskiner skal overta alt arbeidet. Det er en rekke helsebringende og meningsfylte arbeidsplasser som da vil forsvinne. Kanskje burde vi reservere alle arbeidsplasser som har direkte kontakt med naturen, til mennesker. Vil vi fortsatt ha bønder, skogsarbeidere og fiskere i samfunnet vårt, må vi aktivt hindre at disse blir automatisert bort til fordel for økt profitt. Et meningsfylt arbeid er en ressurs for et meningsfylt liv. En slik vurdering kan gjøres i en demokratisk planøkonomi, men er neppe gjennomførbart i en markedsliberalistisk økonomi som vi har i dag. Reklame Vi har mange TV-kanaler. De fleste er reklamefinansierte. Vi synes det er OK fordi disse kanalene viser filmer og programmer vi gjerne vil se gratis, så får vi tåle reklamen. Mange mener dette er et argument for reklame. Uten reklame ville vi ikke fått disse gratis-kanalene. Mange vil ha reklamefinansiering også av NRK for at vi skal slippe å betale lisensen. Dette er selvfølgelig korttenkt. Enten vi betaler lisens eller ikke så er det vi, forbrukerne, som betaler for alle fjernsynskanalene. Vi betaler for filmene som sendes og vi betaler også for produksjon og sending av reklamen. Vi betaler ved å kjøpe de produktene som det reklameres for og som vi ellers ikke ville kjøpt. Så i tillegg til å betale for reklamefilmene og reklame betaler vi også for varer vi ellers ikke ville kjøpt. Lisens er altså klart billigst for befolkningen sett under ett. 12

13 Folk flest tror ikke at reklame virker, i alle fall ikke på dem selv. De som betaler for reklamen vet at den virker, de lever av at den gjør det. I tillegg til at reklamen gjør at vi ubevisst kjøper varer vi ellers ikke ville kjøpt, er det grunn til å tro at den også ubevisst påvirker andre ting ved våre liv. På 70-tallet var det noen som ropte et varsko mot en reklame for oppvaskmiddel. Reklamesnutten det dreide seg om hadde overskriften «Mors hender». Når mor strøk sitt barn over kinnet var det viktig at hun hadde myke hender, og med det riktige vaskemiddel kunne hun beholde sine myke hender. Altså: kjøp det riktige vaskemiddel eller ødelegg dine barns barndom med dine grove hender. Innvendingen gikk ut på at en slik reklame også ville underbevisst fortelle mennesker med grove hender at de var en trussel for sine barns lykke. Utvilsomt et riktig varsku, men responsen var liten og senere har jeg ikke sett slike innvendinger. Spesielt livsstils reklame har et stort potensiale for kulturell påvirkning. Er man mer vellykket som menneske hvis man lever slike liv Coca Cola-reklamene gir glimt av? Hva gjør dette med oss som mennesker, med vårt selvbilde? Jeg har truffet ungdom som følte seg skitne hvis de ikke fikk dusjet minst tre ganger om dagen og hadde alle de dusjeremediene reklamen påbød: «Transpirasjonslukt kan virke frastøtende selv om du ikke merker det selv». På Freuds tid hadde det å måtte dusje tre ganger om dagen kvalifisert til tvangsnevrose. Ingen vet hvor mye av vår kultur som er skapt av reklame. Vi utsettes for reklame når vi beveger oss i det offentlige rom, når vi leser aviser og ser på TV. Prøver vi å finne noe på Internett kan vi bli møtt med en ren storm av villedende reklame for helt andre ting enn det vi søker etter. Vi slipper aldri unna. Den er en mental støy som til stadighet fornærmer vårt intellekt med sine naive løgner. Dette er påvirkning som er laget av fagfolk som tar i bruk alt vi vet om psykologi til å påvirke oss uten at vi vet at vi blir påvirket. Så er det kanskje ikke rart at et flertall av folk i dag oppgir shopping som hobby nummer en, at barnehagebarn opplever motepress og at et menneskes status kan kjøpes for penger. Vi har en veldig materialistisk kultur hvor mye tid og krefter brukes på å ha og skaffe seg de riktige tingene, og der vi ser ned på mennesker som ikke har. Dessverre er dette lite målbart. Dette er derfor en tragedie ingen har oversikt over, men den er der. I den grad reklame brukes for å selge varer som ellers ikke ville bli solgt, representerer reklame en negativ produksjon. Det begrunner jeg slik: Hensikten med produksjon er å dekke et behov. Når man produserer en vare, blir behov dekket og det blir mindre behov igjen. Produksjonens effektivitet måles i dens evne til å dekke behov. Reklame, derimot, gjør jo at behovet øker. Altså negativ 13

14 produksjon. Likevel regnes den som positiv produksjon i nasjonalregnskapet. I virkeligheten er reklame en kostnad for samfunnet som utgjør en ganske stor del av vår arbeidstid. Hvis vi hadde kunnet velge å ha kortere arbeidstid mot at vi ikke lenger fikk reklame (, men beholdt alle gratiskanaler), tror jeg ikke mange ville beholde reklamen. Dette kan imidlertid kun realiseres i en planøkonomi hvor produsenter ikke er avhengige av reklame for å overleve. Det vil fortsatt være bruk for deler av reklameteknologien i en planøkonomi. Tilgjengelige varer må presenteres på en smakelig og effektiv måte. Når man går til det skritt å kjøpe en vare er det et gode om man føler at man vet hva man kjøper og at man gjør et godt kjøp. Det er et gode at lokalene varene er utstilt i er behagelige og at Internettsidene er lette å bruke. Det finnes altså samfunnsnyttige elementer i reklame, men slik det er i dag er den et åk vi ikke burde bære. Samfunnslønn I vårt land har vi spunnet et komplisert økonomisk sikkerhetsnett om den enkelte for å sikre at ingen lider direkte nød. Det er ikke vanskelig å få øye på en ide om at det finnes et minimum av økonomiske goder som man mener ethvert menneske burde ha. Stadig lapper man på dette nettet, det blir mer komplisert, dyrt å administrere og vanskelig å få oversikt over. De som er flinke til å orientere seg får mer ut av dette systemet enn de som bare tar imot det de får. Tiden bør være moden for samfunnslønn. Det er ikke slik at en demokratisk økonomi er avhengig av samfunnslønn, men det hele vil bli mye enklere om man gjennomførte det. I lang tid nå har fattigdomsbekjempelse vært et tema i valgkamper i Norge uten at problemet er løst. Den dagen det problemet er løst, har man i praksis en form for samfunnslønn i og med at ingen vil ha mindre enn et fastsatt minimum å leve for. Da vil det koste mindre byråkrati å begynne med samfunnslønn for alle, enn et komplisert sett med støtteordninger for å oppnå det samme. Jeg foreslår et system med samfunnslønn, en fast grunnlønn som blir politisk bestemt for all faser i livet. Barn vil da få noe tilsvarende barnetrygd som utbetales til foreldrene. Skole og studier er en form for arbeid for hele fellesskapet og bør lønnes. I dag er det sånn at hvis man velger å gå videre med studier, opparbeider man gjeld i motsetning til de som går rett ut i arbeidslivet i ung alder og tjener penger. Har man valgt de «riktige» studiene vil man få kompensert dette senere med høyere lønn enn de som gikk rett ut i arbeid. Har man ikke, er studiet et rent 14

15 tap fra et økonomisk perspektiv. Dette er ikke hverken rettferdig eller optimalt. Samfunnet trenger folk med utdannelse og da bør studiet være en betalt jobb på linje med andre jobber. Dette vil også gjøre at man kan jevne ut lønnsforskjellene. Samfunnslønnen kan være lik i utgangspunktet for alle som har nådd arbeidsfør alder enten de går til studier eller til arbeid. Alderspensjon følger som en fortsettelse av samfunnslønnen etter at man ikke lenger er «produktiv». Samfunnslønnen skal beregnes politisk ut fra et normalt godt liv som man anser ikke går urimelig ut over miljøet. Lønnen representerer prisen for et sett varer og tjenester. Man kan beregne den arbeidstiden som vil gå med til å produsere disse varene og tjenestene. Denne arbeidstiden for å tjene inn samfunnslønnen blir det så forventet at hver mann og kvinne bidrar med. Arbeidsplasser er altså ikke lenger noen ressurs. De har aldri vært det, det har alltid vært arbeidskraften som er ressursen, men vår underlige økonomi har snudd dette helt på hodet. Hver borger som mottar samfunnslønn forventes å bidra med et visst antall timer med arbeid slik at det hele kommer i balanse. Skal man produsere de varer og tjenester som man har bestemt at alle skal ha, er det nødvendig og tilstrekkelig at alle bidrar med sitt. Når automatiseringen skrider frem, vil færre timer trenges for å produsere de samme varene, og da vil den arbeidstiden som kreves automatisk bli senket for alle. Dette er en mekanisme som ikke finnes i vårt nåværende system. Vi har hatt åtte timers arbeidsdag i hundre år og de politiske signalene går mer i retning av at man vil øke arbeidstiden enn at den skal settes ned, selv om produktiviteten er tidoblet i det siste hundreåret. I en demokratisk, økologisk økonomi er levestandarden fastsatt og arbeidstiden vil komme som et resultat av den. Hvis overgangen til en demokratisk planøkonomi blir gjort riktig, vil det første som skjer være at arbeidstiden som er nødvendig for å beholde dagens nivå går drastisk ned. Dette skal jeg begrunne i et senere kapittel. La oss si at arbeidstiden blir fire timer per dag. Hva da med de som kunne tenke seg å jobbe åtte eller tolv timer per dag? Jo, det bør det også være mulighet for innenfor økologiske grenser. Det gjelder da økt produksjon av varer og tjenester som ikke belaster naturen. Lønnen blir da økt tilsvarende. Det vil si at man kan arbeide seg opp ekstra tid slik at man kan ta seg fri et år eller skaffe seg mere penger. Det revolusjonerende nye i dette systemet er at det ikke lenger finnes noen som tjener tusen ganger så mye som sin neste. På det meste vil forskjellen mellom høyeste og laveste lønn være 3-4, og da vil man være nødt til virkelig å arbeide mer for å tjene mer. Dette vil ha store positive samfunnsmessige konsekvenser. 15

16 Allerede Marx hadde visjoner om at i et kommunistisk samfunn kunne man velge forskjellige jobber ettersom man hadde lyst til. Så langt jeg vet, har ikke dette blitt realisert noen steder i kommunistiske land, men i en demokratisk økonomi vil det fint være mulig. Blir man trett av å sitte hele året bak en kontorpult, kunne man ta noen måneder som tømmerhugger eller sauegjeter på Hardangervidda bare for å gjøre livet mer interessant. Lønna vil jo være den samme. Så kunne man innvende at samfunnet ikke har råd til at en hjernekirurg bruker tiden sin som sauegjeter. Heldigvis er det sånn at hjernekirurger og andre med høg utdannelse gjerne helst vil gjøre akkurat det de er utdannet til. Hvis en måned med noe helt annet frister, er det kanskje fordi man trenger et avbrekk. I så fall kan det være det mest lønnsomme for samfunnet. Det kan være en fordel av helsemessige årsaker å variere litt på arbeidsoppgavene. Generelt er dette noe som må gå seg til. Man må vurdere gevinster og ulemper og finne den beste løsningen. At staten eier alle arbeidsplasser betyr ikke at staten bestemmer hva hver enkelt skal gjøre. På samme måte som nå, må hver enkelt kunne velge sitt arbeid ut fra ledige stillinger. NAV vil da bli en virkelig arbeidsformidler. Alle ledige stillinger finnes da i ett register med all mulig informasjon. Man har samme arbeidsgiver uansett hva man gjør. Det gjør det også lettere å skifte arbeid for kortere eller lengre tid hvis man føler for det. Også de som ikke er i stand til å følge tempoet i et normalt arbeidsliv vil ha mye større muligheter i det nye systemet. Kan man ikke jobbe mer enn ti prosent, er det jo bedre at man arbeider de ti prosentene enn at man ikke gjør noe, slik det ofte er i dag. I det nye systemet tar man ikke jobben fra noen og det er til alles beste at man gjør det lille man kan. I dag kan det være en umulig oppgave for en slik person å få jobb. Det vil alltid være noen som forsøker å snike seg unna, som gjerne vil ha sin samfunnslønn, men ikke vil bidra med noe arbeid. Slike har man i alle systemer med sosial velferd. En fordel med planøkonomi kan være at man kan tilby konkrete jobber til unnalureren slik at denne i alle fall ikke kan skylde på at det ikke var noen jobber å få. Likevel vil det være noen som ikke vil bidra og der man må vurdere sanksjoner. Samfunnslønn vil være grunnregelen, men det prinsippet ville ikke falle sammen om man tillot å straffe enkeltpersoner med å frata dem deler av lønnen når de uten grunn unnlater å arbeide for fellesskapet. I prinsippet vil dette altså bli likt systemet i dag hvor det er politikere som bestemmer hvor grensen for sosialstønad skal gå. Det er ikke utenkelig at samfunnslønn gjør unnasluntring vanskeligere enn det er i dag. Når alle er i samme situasjon og forventes å bidra for 16

17 fellesskapets beste, vil en som mottar lønn som alle andre, men ikke arbeider, bli utsatt for et sterkt sosialt press. Hva gjør man da hvis noen yrker blir mer populære enn andre, hvis alle vil bli ledere og ingen gatefeiere. Jo, da må det være mulig å variere lønningene noe. Lønnsvariasjoner og andre tiltak må kunne brukes for å sikre arbeidskraft til alt som må gjøres, men som få vil gjøre. Sannsynligvis vil det ikke være nødvendig med store variasjoner. Vi kan da lett komme i den situasjonen at han som feier gårdsplassen tjener mer enn hun som leder bedriften, og det vil i så fall være en helt rettferdig ordning. Hva oppnår man så med samfunnslønn utover det at det er enklere å administrere? Jo, man oppnår virkelig økonomisk trygghet. I dag har vi kanskje et reelt sikkerhetsnett, men for de fleste vil angsten for å miste jobben prege hele livet. Noen vil mene at denne angsten er nødvendig for å få folk til å arbeide. Den myten skal jeg behandle senere. Enkeltmannsforetak Den vanligste måten å tjene en milliard på er å tjene penger på andres arbeid. Dette skal ikke lenger være mulig. Den eneste arbeidsgiveren skal være det offentlige. Derimot er det ingen grunn til ikke å akseptere enkeltmannsforetak. Det ble sagt i den kalde krigen at en amerikansk bonde produserte like mye som tre hundre sovjetiske (sannsynligvis overdrevet). En forklaring på det var bedre utstyr, men en stor del skulle også skyldes manglende motivasjon. En bonde på egen gård arbeider bedre enn en landarbeider i et kollektiv. Bondeyrket er ganske spesielt i det at man har lange tidsperspektiver. En bonde som planter skog, legger grunnlaget for sine barns inntekter mer enn sin egen. Jorden kan pleies slik at den bærer i generasjoner, eller den kan utarmes for øyeblikkelig profitt. Det bør derfor fremdeles være mulig at en bonde eier sin egen jord og er sin egen herre. Men også dette kan forbedres. I Norden har vi et spesielt sett med lover for allmenn bruk av landet. Vi eier på en måte det landet vi bor i alle sammen. All jord som ikke er innmark har vi alle rettigheter på til fritidsformål. Vi kan plukke bær, sette opp telt, benytte stier osv. Selv om en bonde eier skogen vi går i, har også vi andre rettigheter så vi kan også sies å være medeiere av skogen. Bonden har også 17

18 andre begrensninger. Det offentlige kan frede deler av eiendommen eller legge andre restriksjoner på den. For å forvalte naturressursene riktig må det offentlige ha kontroll over dem. Teknisk sett bør det offentlige derfor være eier av all jord. Man kunne ha et system der en som ville være bonde ikke selv behøver å skaffe kapital til å kjøpe jorda, men kunne forvalte den for det offentlige. Det kunne gjøres med en langtidskontrakt. Så lenge jorden ble forvaltet på en rimelig god måte, kunne bonden ha alle de rettigheter til jorden som han/hun har til den jorden de i dag må eie. Det burde også være mulig at bonden kunne overføre denne retten til sine barn. Den eneste forskjellen mellom dette systemet og det nåværende ville være at bonden ikke kunne selge gården eller la den forfalle. Med en slik ordning ville man fjerne noe av kapitalkostnadene fra jordbruket og åpne yrket for flere. Bondens lønn er i dag avhengig av grøde, marked og subsidier. I en demokratisk planøkonomi kunne man beholde alle de faktorene som tjener til et optimalt landbruk: optimalt med hensyn på økologi, matproduksjon og livskvalitet for bonden selv. Det kunne bety at bonden kunne velge ikke å få samfunnslønn, men fikk beregnet sin lønn ut fra sin produksjon. Det samme prinsipp kunne brukes også om andre enkeltmannsforetak. Man kunne ha kontrakter med det offentlige som ga arbeideren rett til sin egen produksjon. Denne måtte man så beregne skatt av for å dekke offentlige ytelser på samme måte som i dag, og man måtte også ha en slags offentlig forsikringsorden hvis enkeltmannsforetaket gikk helt galt økonomisk. Det må når som helst være mulig å gå tilbake til samfunnslønn. Hvis en for eksempel fant ut at det ville være morsomt å drive en pølsebod på et utvalgt sted, kunne man tilby to forskjellige løsninger. Enten kunne man melde seg ut av samfunnslønnssystemet og drive helt for seg selv og betale skatt av overskudd, eller man kunne få godkjent prosjektet av en offentlig gründer og få vanlig samfunnslønn hele tiden, men arbeide med det man hadde lyst på i en bedrift man selv hadde bygget opp. Man kunne også tenke seg at flere kunne gå sammen i et fellesforetak der alle tjente det samme avhengig av foretakets suksess. Lønnen må da være strengt kontrollert slik at man ikke ender opp i det samme føydale system vi har i dag, at noen ville tjene urimelig mye mer enn andre. Hvis dette dreide seg om en virkelig god forretningside, kunne det hende at lønningene likevel ble veldig høye for alle i foretaket. I dette tilfellet ville det være naturlig at det offentlige også kunne utnytte ideen og lage konkurrerende bedrifter og dermed tvinge lønningene og prisene 18

19 ned. På den måten ville man utnytte ideen til det felles beste og beholde likelønnsprinsippet. En forutsetning for at dette skal fungere er at patenter ikke lenger må være mulig, ingen skal kunne eie en god ide. Det samme gjelder kopirettigheter. Lager man en bok eller en sang som hele verden vil ha, bør det belønnes, men det er neppe nødvendig med inntekter av den størrelsesorden man kan ha i dag som verdensstjerne. Musikk og bøker som legges ut på nettet skal fritt kunne kopieres, kunstneren må da lønnes av det offentlige. Kulturlivet kan opprettholdes på denne måten. Det må da være mulig å lønne personer som viser seg å være gode forfattere eller musikere eller hva det måtte være. Hvis det de lager er populært og folk vil ha det, oppretter man stillinger til kunstnerne. De får da samfunnslønn, men kan arbeide med det de liker. Får verkene deres millionopplag, vil de ikke bli rike, kanskje en bonus. Men æren vil de få uavkortet. Det offentlige kunne selv utpeke kunstnere som de anså verdig, men det burde også være slik at en musiker som la ut ting på Internett og fikk uvanlig mange treff, bare av den grunn kunne gjøre seg fortjent til kunstnerlønn. Det ville da være en forbedret utgave av markedsmekanismen der populære kunstnere kunne tjene penger på sin popularitet. For ideelle organisasjoner kan det være spesielt viktig å kunne operere utenfor det offentlige. Ofte har de en funksjon som nødvendig korrektur til det offentlige. Kristne privatskoler er et godt eksempel. Det offentlige kan komme fram til en «verdinøytral» religionsundervisning som flertallet mener er akseptabel. Men hvis religionsfriheten skal være reell, må foreldre ha rett til en kristen oppdragelse for sine barn, også i skoletiden. Da er det de kristnes vurdering av skolen som teller, ikke flertallets. Det norske KRL-faget vurderes av ateister som nøytralt, men for en kristen kan det synes som en klart ateistisk fundert undervisning. Skal menneskerettighetene ha noen mening, må det derfor være mulig for kristne å danne og drive egne skoler etter eget hode. Hvis myndighetene er samarbeidsvillige er det ingenting i veien for at lærerne ved disse skolene kan lønnes av det offentlige, men det må alltid være organisasjonenes rett til å drive uavhengig av det offentlige hvis de finner det nødvendig. Skolene må da få de samme midlene per elev som de offentlige som de erstatter. Motivasjon 19

20 Et av de aller første mot-argumenter som kommer opp når man nevner planøkonomi og likelønn er motivasjon. Man tror at i et samfunn der alle tjener omtrent det samme og ingen eier andres arbeidsplass, vil motivasjonen til å arbeide forsvinne. Teorien er at det er de store inntektene som driver mennesker til å arbeide. Profesjonelle fotballspillere kan tjene store penger. Er det en så utrivelig jobb å være spiss på et elitelag at man må ha titalls millioner i året for å holde ut? Neppe. De aller fleste gode fotballspillere får aldri lønn og vet at de aldri vil få det, enda kjemper de intens i årevis for å rykke litt høgere opp fotballpyramiden. Det er helt andre ting som motiverer til innsats, ikke minst æren. Mange kunstnere tjener store penger, men vi vet jo at mange av de største døde fattige. Likevel laget de verdens mest anerkjente kunstverk, og de arbeidet intens hele livet. Skapertrangen drev dem. Så er det ledere i næringslivet. De er vel de eneste som selv hevder at de fortjener sine skyhøye lønninger. Det er fordi de har så høyt ansvar, sier de. Men ansvar alene gir sjelden høg lønn for andre arbeidstakere. For eksempel har vel få større ansvar enn bussjåfører. Ett sekunds uoppmerksomhet i en lang arbeidsdag kan føre til at alle i bussen mister livet. De ligger på bunn av lønnsskalaen. Undersøkelser har også vist at ledere er mindre stresset i arbeidstiden enn de nederst i pyramiden. Det skulle tyde på at «gutta på gølvet» føler mer bekymring på sin arbeidsplass enn de høyere oppe. Det er derfor vanskelig å finne forklaring til de høye lønningene som kompensasjon for et ubehagelig arbeid. Faktisk er det mye som tyder på at gode sjefer synes jobben er givende og interessant og ikke noe slit i det hele tatt. Viljen til makt er en grunnkraft i menneskesinnet. Det er derfor grunn til å tro at ledere ville være ledere selv uten høg lønn. Likevel er det klart at høgere lønn noen ganger kan virke stimulerende på arbeidsinnsatsen. Nå er det ikke slik at ti ganger så høy lønn fører til ti ganger så stor produktivitet, men å tjene litt mer enn andre kan være en bekreftelse på at bedriften er fornøyd med det arbeidet man gjør, og det kan virke inspirerende. Nå er det jo ikke slik at de høye lønningene til fotballspillere og ledere er der for motiveringens skyld. Det er vel heller slik at deres lønninger drives opp av at det er flere klubber/bedrifter som kjemper om de beste og som byr over hverandre. Det er altså markedet som driver opp lønningene, ikke behovet for motivasjon. Dette vil selvfølgelig ikke skje i en demokratisk økonomi der det kun er en arbeidsgiver, 20

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange.

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Den andre dagen av professor Tom Tiller Skolen brenner Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Skolen har tatt utvendig fyr. Et enda større problem er det når skolen setter

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Hurra for Eriksen! Finnmarks brune gull Verdens nordligste sjokoladeri. redusert skjemavelde

Hurra for Eriksen! Finnmarks brune gull Verdens nordligste sjokoladeri. redusert skjemavelde NHO10 NHO-Magasinet nummer 02.2010 for samfunnsengasjerte mennesker Lydhør president Kristin Skogen Lund vil lytte til bedriftene nho krever 25 prosent redusert skjemavelde MATTEHJELP Røde Kors leksehjelp

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen Ubehag Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Du kan ikke overlate kjærligheten til følelsene Psykolog Frode Thuen Innhold 1. Håpet Om hvorfor du ikke kommer

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Fokus Det travle menneskets guide til fokus, effektivitet og balanse i livet.

Fokus Det travle menneskets guide til fokus, effektivitet og balanse i livet. Fokus Det travle menneskets guide til fokus, effektivitet og balanse i livet. Heine Kolltveit 2.0 Coaching (2null.no) 1. utgave 1 Copyright med et smil Om du har kjøpt denne boken så oppfordrer jeg deg

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte

Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte Eva Bratvold Digital Kompetanse 2016 1 Innhold Hva skal elevene ha lært? 1 Framtidens arbeidsliv 2 Teoritunge yrkesutdanninger? 3 Hode eller hjerte arbeid eller arbeidsledig?

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19.

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Denne preken skal være til gleden. Den er ikke forsvarstale for nytt orgel. Det trenger det ikke. Men kanskje orgel og glede har noe med hverandre å gjøre? Verken

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Arbeidsglede smitter

Arbeidsglede smitter Arbeidsglede smitter Norge fortjener et positivt syn på arbeidslivet og næringslivet Jobben vår er for de aller fleste en kilde til glede og energi, ikke bare et sted hvor vi hever lønn. Vi i Hovedorganisasjonen

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Samfunnslønn. Landsstyret. Ingrid Ophaug Dahl, AU- medlem og Hallvard Surlien, talsperson 16. mai2012. Bakgrunn

Samfunnslønn. Landsstyret. Ingrid Ophaug Dahl, AU- medlem og Hallvard Surlien, talsperson 16. mai2012. Bakgrunn Til Kopi til Fra Dato Saksnr. Landsstyret Arbeidsutvalget Ingrid Ophaug Dahl, AU- medlem og Hallvard Surlien, talsperson 16. mai2012 LS- 1-1213- 008 Samfunnslønn Bakgrunn Miljøpartiet De Grønne ønsker

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips!

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Svein-Ivar Fors s PC-bok 1 Lær deg Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Bruk PC en din til å skrive brev, gjøre forandringer i tekster, skrive feilfritt nesten bestandig, kopiere datafiler

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Data fra den norske og amerikanske kundetilfredshet indeksen gir et entydig bilde om synkende tilfredshet med tjenester

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

SLIK BRUKER DU TIDA BEDRE. Slik bruker du tida bedre

SLIK BRUKER DU TIDA BEDRE. Slik bruker du tida bedre Slik bruker du tida bedre 2016 1 2016 Miniforetak AS Send gjerne denne guiden til andre, eller del den i sosiale medier men pass på ikke å endre noe av innholdet før du gjør det. miniforetak.no 2 Evnen

Detaljer

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012 Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

SE : Piloten Stemmer fra grasrota. Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift

SE : Piloten Stemmer fra grasrota. Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift SE : Piloten Stemmer fra grasrota Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift Thinkingoutsidethebox: Overcoming the limitations we put on ourself by other people. Ikke la oss undervurdere den

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer