Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole presenterer med dette sin årsmelding for 2003.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole presenterer med dette sin årsmelding for 2003."

Transkript

1

2 FORORD Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole presenterer med dette sin årsmelding for Årlige oversikter over vitenskapelig publisering og annen faglig virksomhet gis også ut samlet i regi av NHH (bl.a. i Research and Publications) og gjennom instituttets egne Nyhetsbrev (se instituttets internettside: Det er allikevel ønskelig i tillegg å synliggjøre instituttets mangfoldige aktiviteter gjennom en samlet årsmelding. Vi har også i år valgt å presentere to korte fagartikler som på ulikt vis avspeiler den faglige aktiviteten i miljøet. Professor Einar Hope har skrevet om Kraftmarkeder og konkurranse, og professor Lars Sørgard har skrevet om Medieøkonomi. Årsmeldingen er redigert av førsteamanuensis Linda Orvedal, professor Bjørn L. Basberg og kontorsjef Elin M. Hannisdal. Bergen, 27. februar 2004 Rolf Jens Brunstad instituttstyrer i

3 INNHOLD Forord Summary in English Instituttets aktiviteter i 2003 s. 1 Medarbeidere s. 1 Undervisning s. 2 Forskning s. 3 Internasjonalt samarbeid s. 3 Publikasjoner s. 4 Forskningsprosjekter s. 4 Doktorgrader s. 4 Stabsseminar s. 4 Formidling og utadrettet virksomhet s. 5 Faglig perspektiv Einar Hope: Kraftmarkeder og konkurranse: Noen problemstillinger s. 6 Lars Sørgard: Medieøkonomi s. 10 Vedlegg 1. Ansatte ved institutt for samfunnsøkonomi i 2003 s Undervisning - kurstilbud i 2003 s Forskning s Forskningsprosjekter s Publikasjoner s Artikler i internasjonale vitenskaplige tidskrifter s. 25 med referee Bøker s Andre publikasjoner s Diskusjonsnotat s Deltakelse på vitenskaplige konferanser s Stabsseminar s Dr. oecon grader i 2003 s Deltakelse i vitenskaplige bedømmelser s Formidling og utadrettet virksomhet s Samfunnsøkonomisk debatt s Innlegg, foredrag m.m. s Verv, utvalg og komiteer s Interne verv, utvalg og komiteer s Eksterne verv, utvalg og komiteer s Utenlandsopphold s Arrangør av konferanser, seminar o.l. s. 62 ii

4 SUMMARY IN ENGLISH This annual report reviews the activities of the Department of Economics for The report also presents two short papers by professor Einar Hope (on energy markets and competition) and professor Lars Sørgard (on media economics). In 2003 the department had 31 academic staff-members, 7 adjunct professors, 2 post-doc. fellowships, 32 doctoral students and 9 administrative staff-members (Appendix 1). The department is involved in teaching at all levels (Appendix 2). At the undergraduate level, courses are taught in micro- and macro economics in addition to elective courses in economic history and economic geography. Altogether 45 different courses were taught at the graduate / master level. Doctoral courses include econometrics, macro and micro economics. In 2003 the department was a co-founder of Nordic Network in Economics. The network aims at increasing the co-operation with regard to doctoral courses in Scandinavia and the Baltic region. In papers were published in refereed international academic journals. Compared to the last six years, this is an average output from the department. The department s discussion paper series includes 27 papers (Appendix 3.2.4). In addition, the publications include two books (Appendix 3.2.2), conference papers and reports (Appendix 3.2.3). Five doctoral candidates defended their theses this year, a number which is similar to previous years (Appendix 3.5). The research areas of the department are reflected in the publications as well as participation in various academic conferences (Appendix 3.3, 4.5) and research projects (3.1). International contacts and co-operation have always been important for the department. Several of the academic staff have spent time with institutions abroad (Appendix 4.4) and a number off foreign colleagues have visited the department (Appendix 3.4). Several staff members are connected to important international networks like CESifo, CEPR or IZA. iii

5 INSTITUTTETS AKTIVITETER I har vært et år med høy aktivitet ved Institutt for samfunnsøkonomi, både når det gjelder undervisning og forskning. Året har vært preget av stor innsats for å få på plass den nye studiestrukturen med Bachelor og Master. Av begivenheter knyttet til året 2003, vil vi spesielt trekke frem Senter for fiskeriøkonomis 50 års jubileum. Senter for fiskeriøkonomi er i dag tilknyttet NHH, Institutt for samfunnsøkonomi og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF). Senteret har fem faste medarbeidere og flere i stipendiat- og bistillinger. Senter for fiskeriøkonomi knytter sin historie tilbake til ansettelsen av professor Gerhard Meidell Gerhardsen i års jubileet ble markert den 10. til 12. juni 2003 med en internasjonal workshop og en populærvitenskapelig jubileumskonferanse over temaet Markeder og næringsstruktur: Norsk fiskerinæring i fremtiden med foredragsholdere fra norsk fiskerinæring, forvaltning og forskning. En rekke sentrale forskere innen fiskeriøkonomi fra flere land var til stede. Andre spesielle begivenheter som kan nevnes er at førsteamanuensis Øystein Thøgersen ble oppnevnt til nytt styremedlem i Norges Banks hovedstyre i statsråd den 28. november Instituttet fikk også en ny professor da tilsettingsutvalget ved Norges Handelshøyskole tildelt Bertil Tungodden personlig opprykk til professor den 19. desember Medarbeidere Instituttet bestod i 2003 av 28 faste vitenskapelige medarbeidere, der 21 var knyttet til Seksjon for samfunnsøkonomi, fire til Seksjon for økonomisk geografi og tre til Seksjon for økonomisk historie. I tillegg hadde instituttet 7 professor II stillinger, samt to midlertidig vitenskaplig ansatt. 13 doktorgradsstipendiater, to post.doc. stillinger og ett professorstipend var også knyttet til instituttet. Videre har vi en kontorsjef ved Seksjon for samfunnsøkonomi og en ved Seksjon for økonomisk geografi (ansatt ved UiB), samt åtte andre administrativt ansatte. (jf. vedlegg 1). Instituttets ledelse bestod i 1. halvår av instituttstyrer Kjell G. Salvanes, varastyrer Bertil Tungodden og kontorsjef Elin M. Hannisdal. På grunn av at Kjell G. Salvanes og Bertil Tungodden har hatt forskningstermin høsten 2003, bestod ledelsen dette halvåret av instituttstyrer Rolf Jens Brunstad, varastyrer Lars Sørgard og kontorsjef Elin M. Hannisdal. Arbeidsutvalget bestod 1. halvår av: professor Kjell G. Salvanes (styrer) førsteamanuensis Bertil Tungodden (varastyrer) kontorsjef Elin M. Hannisdal førsteamanuensis Stig Tenold (leder for seksjon for økonomisk historie) professor Eirik Vatne (leder for seksjon for økonomisk geografi) førsteamanuensis Fred Schroyen (eksamens- og undervisningsansvarlig) konsulent Turid Elvebakk studentrepresentant Kjetil Svindland/Bjørn Solheim. 1

6 I annet halvår bestod Arbeidsutvalget av: professor Rolf Jens Brunstad (styrer) professor Lars Sørgard (varastyrer) kontorsjef Elin M. Hannisdal førsteamanuensis Stig Tenold (leder for seksjon for økonomisk historie) professor Eirik Vatne (leder for seksjon for økonomisk geografi) førsteamanuensis Kjetil Bjorvatn (eksamens- og undervisningsansvarlig) konsulent Turid Elvebakk studentrepresentant Bjørn Solheim/Kristin Anita Gaasøy. Undervisning Studiestrukturen ved NHH er under omlegging som følge av innføringen av den nye nasjonale modellen med Bachelor- og Masterstudier. På bakgrunn av dette ble det høsten 2003 for første gang tatt opp studenter til Bachelorstudiet. Det nye masterstudiet vil imidlertid først være på plass fra høsten Omlegging av studiemodellen var også tema for instituttets instituttseminar som i år gikk av stabelen fra 10. til 11. juni i Flåm. Studiene som ble tilbudt ved høyskolen i 2003 var som følger: Bachelorstudiet. Siviløkonomistudiet. Masterstudiet/Høyereavdeling. Master of International Business. Doktorgradsstudiet. Etter- og videreutdanningsprogrammer. Bachelorstudiet er et treårig grunnstudium i økonomisk administrative fag. Siviløkonomstudiet, der siste kull ble tatt opp høsten 2002, har tre avdelinger; første og andre avdeling som består av obligatoriske fag samt valgfag og utgjør tre år, og tredje avdeling som består av valgfrie fag samt en utreding. Masterstudiet/Høyereavdeling utgjør to års studier, mens Master of International Business er et masterstudium på 1,5 år. Institutt for samfunnsøkonomi er involvert i alle programmene ved høyskolen. I Bachelorstudiet og siviløkonomistudiets første og andre avdeling underviser instituttets ansatte i mikro- og makroøkonomi med anvendelser. Dette utgjør ca. en tredjedel av de obligatoriske fagene. Valgfaget i økonomisk geografi og økonomisk historie trekker også til seg mange studenter. I tredjeavdeling og høyere avdelingsstudiet tilbød vårt institutt i alt 45 kurs i 2003 (jf. vedlegg 2). Dette er syv flere kurs enn i Hovedvekten av kursen tilbys innenfor fordypningsområde økonomisk analyse. På doktorgradsnivå ble det tilbudt seks kurs i 2003 mot fem i I tillegg ble det i 2003 holdt to doktorgradsseminarer. Når det gjelder tilbudet på doktorgradsstudiet har instituttet i 2003 vært med på å stifte Nordic Network in Economics (NNE). Nordic Network in Economics ble stiftet på et møte i Helsingfors i februar 2003, der Fred Schroyen, Institutt for samfunnsøkonomi, representerte de norske institutter for samfunnsøkonomi. Hovedmålet med Nordic Network in Economics er å fremme samarbeid om 2

7 doktorgradsutdanningen i samfunnsøkonomi i de nordiske og baltiske land. Aktivitetene vil inkludere tildeling av reisestipend til doktorgradsstipendiater som ønsker å delta i doktorgradskurs arrangert i andre nordiske land, samt organisere årlige Summer School rundt spesifikke tema. Første Summer School vil finne sted i Finland sommeren NorFA (Nordisk Forskerutdanningsakademi) har bevilget NOK til nettverket for årene I 2003 ble det uteksaminert 24 høyereavdelingskandidater, som var veiledet av ansatte ved Institutt for samfunnsøkonomi. Dette er 18 flere enn i 2002 og viser at mange av studentene nå tilpasser seg den nye strukturen med en 3+2 modell. En oversikt over doktorgrader tatt i 2003 er gitt i vedlegg 3.5. Institutt for samfunnsøkonomi har også ansvaret for etter- og videreutdanningsprogrammet MBA - Offentlig økonomi og ledelse. Ett studentkull har til nå sluttført programmet, mens to kull holder på med programmet. Instituttet planlegger å starte opp med et nytt studentkull høsten Programmet har fått positiv evaluering av de studentene som har avsluttet og som nå er i programmet. Til å lede de to første kullene har professor Arild Hervik vært engasjert i en professor-ii stilling. Det siste kullet blir ledet av førsteamanuensis Karl Rolf Pedersen ved Institutt for samfunnsøkonomi. Programmet som starter høsten 2004 vil bli ledet av Arild Hervik. Forskning Institutt for samfunnsøkonomi legger stor vekt på forskning og har også i 2003 hatt en høy aktivitet. Det arbeides også på flere måter for å stimulere forskningsaktiviteten ytterligere. For eksempel nedsatte instituttet i 2003 en arbeidsgruppe som har vurdert ulike incentivordninger for forskning. Det skal også nevnes at NHH på slutten av 2002 innførte et bonussystem for publisering i et utvalg av 28 ledende internasjonale tidsskrifter. Lars Sørgard ved Institutt for samfunnsøkonomi var den første som fikk utbetalt slik bonus med publikasjonen Unionised Oligopoly, Trade Liberalisation and Location Choice i The Economic Journal Vol. 113: Issue 490. Medforfattere var Kjell Erik Lommerud og Frode Meland fra UiB. Internasjonalt samarbeid Instituttet har et utstrakt internasjonalt samarbeid ved at vi inviterer gjester fra utenlandske universiteter, våre ansatte oppholder seg ved utenlandske læresteder, forskningssamarbeid, deltakelse i internasjonale nettverk osv. Mange av instituttets ansatte er tilknyttet viktige internasjonale nettverk som CESifo, CEPR og IZA som medlemmer, deltakere på workshops og ikke minst som arrangører av workshops i Bergen. Det framgår av vedlegg 4.5 at instituttets medarbeidere var med å arrangere 11 internasjonale konferanser, samt 4 norske konferanser i For 2002 var tallene hhv. 5 og 6, noe som viser at aktiviteten i 2003 har vært høy på dette området. Videre var det en betydelig deltakelse på konferanser og workshops i utlandet (jf. vedlegg 3.3). 3

8 Publikasjoner Tabellen nedenfor gir en oversikt over Institutt for samfunnsøkonomis publikasjoner i tidsskrift med referee, diskusjonsnotater og Samfunnsøkonomisk debatt. * Publikasjoner i tidsskrift med referee ** Diskusjonsnotater Samfunnsøkonomisk debatt * Seksjon for økonomisk historie ble en del av instituttet fra , mens Seksjon for økonomisk geografi ble innlemmet fra ** Oversikten er basert på innrapportering i Forskdok (kategori A11), registreringene er pr. 26. februar Tabellen viser at instituttet har en jevn og høy publisering i tidsskrifter med referee. I 2003 hadde vi 27 nummer i diskusjonsnotatserien vår (jf. vedlegg 3.2.4), om lag det samme som i 2002, men lavere enn i 2001, der vi hadde et meget stort antall diskusjonsnotat. Denne serien skal danne grunnlaget for publikasjoner de kommende årene. I tillegg er instituttet godt representert med bidrag i bøker, rapporter etc. som gjør at vår samlende publiseringsaktivitet må ansees som god (jf. vedlegg og 3.2.3). Forskningsprosjekt Instituttet har et tett samarbeid med SNF. Flere av våre medarbeidere har vært og er forskningsledere ved ulike sentre ved SNF. Instituttets medarbeidere leder eller er sentrale i mange forskningsprosjekt ved SNF eller på NHH direkte. Dette gjelder særlig store prosjekter finansiert av Norges forskningsråd (jf. vedlegg 3.1). Doktorgrader Doktorgradsprogrammet er en svært viktig del både av forskningen og undervisningen som skjer på instituttet. I 2001 og 2002 ble det årlig uteksaminert fire doktorgradskandidater. Årets produksjon på fem (jf. vedlegg 3.5) er dermed et godt resultat. De fem kandidatene i 2003 var: Øystein Foros (disputerte 31. januar 2003) Ivar Kolstad (disputerte 21. februar 2003) Kristin Dale (disputerte 8. april 2003) Espen Villanger (disputerte 2. juni 2003) Sigbjørn Tveterås (disputerte 13. juni 2003) Stabsseminar En viktig del av instituttets indre liv er stabsseminarene. Hver uke inviterer instituttet utenlandske, norske eller en av instituttets egne forskere til å presentere et nytt forskningsarbeid. Vi har også flere seminarer der vi inviterer foredragsholdere sammen med Institutt for foretaksøkonomi. Totalt hadde vi 31 stabsseminar i 2003, hvorav 11 var i samarbeid med Institutt for foretaksøkonomi. Program for serien følger i vedlegg

9 Formidling og utadrettet virksomhet Instituttet ser det som svært viktig at vi deltar i den pågående økonomisk-politiske debatt, og at samfunnsøkonomisk forskning blir gjort kjent gjennom vår deltakelse i media, ved foredrag, populærvitenskaplige artikler etc. For å dokumentere deler av våre formidlingsaktiviteter, har vi på instituttets nettside opprettet en side hvor vi presenterer kronikker og populærvitenskaplige artikler som instituttets medarbeidere har forfattet i løpet av året. I 2003 hadde vi 21 nummer i serien Samfunnsøkonomisk debatt, noe høyere enn for 2002 (jf. vedlegg 4.1). Instituttets medarbeidere har et stort engasjement også når det gjelder deltakelse i ulike komiteer og utvalg, samt i vitenskaplige bedømmelser jf. vedlegg 4.3 og 3.6. I tillegg til at prorektor er tilknyttet instituttet har instituttet også et medlem i høyskolens styre, samt lederen av Programutvalget for forskning og doktorgradsutdanning. Ansatte ved instituttet holdt også i 2003 et stort antall foredrag/innlegg i ulike fora, både av vitenskaplig og ikke vitenskaplig karakter (jf. vedlegg 3.3 og 4.2). Instituttets ansatte er også aktive i Regjeringsoppnevnte komiteer og utvalg. Her kan nevnes at Lars Sørgard i 2003 ble oppnevnt som medlem av Hjemfallsutvalget, nedsatt av Oljeog energidepartementet. 5

10 FAGLIG PERSPEKTIV Kraftmarkeder og konkurranse: Noen problemstillinger Av Einar Hope 1 Innledning Energiøkonomi har vært et viktig forskningsfelt ved Institutt for samfunnsøkonomi og SNF i en årrekke, spesielt knyttet til problemstillinger om avregulering, markedsorganisering og konkurranseforhold i energisektoren. Hovedvekten av forskningsarbeidet har vært på kraftsektoren, men har også omfattet gass og olje. Forskningsmiljøet ved NHH/SNF spilte blant annet en sentral rolle ved utformingen av markeds- og reguleringskonseptet som Energiloven av 1990 bygget på, og som igjen la grunnlaget for den omfattende markedsreformen av norsk kraftsektor fra Denne ble i sin tur en hjørnesten i organiseringen av det integrerte nordiske kraftmarkedet, først ved etableringen av det norsk-svenske marked i 1996 og deretter i utvidelsen til Finland og Danmark rundt Det nordiske kraftmarkedet er det første eksempel i verden på et integrert kraftmarked mellom land, med felles markedsinstans for en enhetlig prisdannelse, representert ved kraftbørsen NordPool. Det blir også av mange fremhevet som det best fungerende og markedsmessig mest avanserte av eksisterende kraftmarkedsordninger i ulike land og regioner. Formålet med kraftmarkedsreformen var å oppnå økt samfunnsøkonomisk effektivitet i produksjon og omsetning av kraft gjennom å legge til rette for konkurranse i markedsdelen av kraftsystemet, og gjennom effektiv regulering i nettvirksomheten som naturlig monopol. Betydelige effektivitetsgevinster har da også blitt oppnådd på denne måten, uten at de så lett lar seg eksakt kvantifisere. En type gevinst kan illustreres ved at det nesten ikke har blitt foretatt nyinvesteringer i økt produksjonsog nettkapasitet fra 1990 til i dag, samtidig med at kraftomsetningen har økt med nær 30 prosent i samme periode. En annen type gevinst ligger i at markedsintegrasjonen til et felles nordisk kraftmarked har gjort det mulig å foredle norsk vannkraft til høyere verdi ved å la vårt energidimensjonerte vannkraftsystem spille sammen med et effektdimensjonert termisk system i de øvrige nordiske land, samtidig med at forsyningssikkerheten har økt ved at vi har kunnet avlaste oss for et energibehov i det øvrige nordiske marked i forhold til å måtte investere i kapasitet for blant annet tørrårssikring ut fra en isolert nasjonal betrakting for vårt vannkraftsystem. En type gevinst av en noe annen karakter er at vi som forbrukere i det markedsbaserte system har fått vesentlig større valgfrihet og fleksibilitet i vår forbrukstilpasning for kraft enn under det tidligere regimet. Til tross for at kraftmarkedet alt i alt har fungert godt effektivitetsmessig, vil det alltid være et forbedringspotensial. I det følgende skal jeg peke på noen problemstillinger, spesielt knyttet til markedenes funksjonsmåte og grad av effektiv konkurranse. 1 Einar Hope (f. 1937) har vært tilknyttet NHH siden Fra 1999 har han vært professor i energiøkonomi. Han har ledet forskningsinstitusjonene Industriøkonomisk Institutt, SAF og SNF tilknyttet NHH, og var konkurransedirektør Han har deltatt i en rekke offentlige utvalg og forskningskomiteer. Hans forskningsfelt er energiøkonomi, næringsøkonomi og konkurransepolitikk. 6

11 Kort og lang sikt: drift versus kapasitetsinvesteringer Erfaringene med markedsbasert kraftomsetning har til nå i hovedsak vært knyttet til driften av kraftsystemet innenfor en gitt kapasitet (kort sikt), ved at det som nevnt ikke har vært behov for omfattende investeringer i ny kapasitet (lang sikt). Vi står nå i en situasjon der etterspørselsveksten har medført at vi nærmer oss kapasitetsgrenser på flere områder, og der disse også er overskredet under visse forhold. En viktig problemstilling fremover er om vårt markedsbaserte kraftomsetningssystem makter å løse kapasitetstilpasningen eller dimensjoneringsproblemet i kraftsystemet på en adekvat måte, det vil si å sørge for at det til enhver tid er god balanse mellom etterspørselsvekst og behovet for investeringer i ny kapasitet. Her er det mange spørsmål som ikke er tilstrekkelig avklart, verken teoretisk eller praktisk. En problemstilling er f.eks. om teknisk-økonomiske egenskaper og karakteristika ved kraftsystemet er av en slik art at velfungerende kapasitetsmarkeder vanskelig lar seg etablere, bl.a. med hensyn til å sikre optimal forsyningssikkerhet, når dette har karakter av et kollektivt gode. Her må det skilles klart mellom markeds- og nettvirksomhet med hensyn til karakteristika, men samtidig må man ha forståelse for nettets betydning som instrument for kraftomsetningen, ved at f.eks. nettbegrensninger og måten som disse håndteres på kan få stor innvirkning på kraftomsetningen og markedenes funksjonsmåte. Likeledes vil måten som reguleringssystemet for nettvirksomheten er utformet på virke inn på investeringsinsitamentene til nettselskapene og derigjennom på kraftomsetningen. Hele kraftsystemet må derfor sees i sammenheng når disse spørsmål skal vurderes og ikke bare markedsdelen alene. Forskningsmessig sett er det meget komplekse og krevende oppgaver som melder seg i forbindelse med å finne frem til prinsipper og løsninger for optimale investeringer i hele verdikjeden fra produksjon til sluttforbruk. Markedsmakt Markedsmakt i kraftmarkedet har blitt viet stor oppmerksomhet, både i teoretiskanalytiske arbeider, i konkurransepolitikken og i den offentlige debatt. Ikke minst har økt konsentrasjon gjennom fusjoner og oppkjøp skapt bekymring for konkurransen, i første rekke fra allerede store markedsaktører som norske Statkraft og svenske Vattenfall. I analysen av konkrete konkurransesaker har det funnet sted en spennende og fruktbar vekselvirkning mellom forskning og praktisk konkurransepolitikk, som har skap ny innsikt i og forståelse for konkurranseforholdene i kraftmarkedene 2. Her har forskere ved NHH/SNF gitt viktige bidrag. Et første, grunnleggende spørsmål er avgrensningen av det relevante marked i konkurranseanalysen: har vi i realiteten et integrert nordisk marked eller faller markedet fra hverandre i delmarkeder som følge av tidvis bindende nettbegrensninger? Dette var en viktig problemstilling f.eks. i Statkraft/Agder-saken, som i siste instans virket bestemmende inn på Konkurransetilsynets avgjørelse. Andre interessante spørsmål knyttet til markedsmakt gjelder bl.a. etableringsforholdenes betydning, markedsaktørenes insitamenter til å konkurrere, informasjonstilgang og 2 Noe av dette er analysert og oppsummert i Torstein Bye et al (2003): Kraft og makt. En analyse av konkurranseforholdene i kraftmarkedet. Rapport fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Se også Nordiske konkurransemyndigheter (2003): A powerful competition policy - towards a more coherent competition policy in the Nordic market for electricity. Report. 7

12 markedstransparens, spesielt for kraftbørsens vedkommende, vertikal integrasjon, spesielt mellom konkurranseutsatt virksomhet og nettvirksomhet, eierforholdenes betydning, herunder krysseie mellom aktører, og spesielle forhold knyttet til mulighetene for å utøve markedsmakt i et vannkraftbasert kraftsystem. Når det gjelder eierforholdenes betydning, er det naturligvis først og fremst det offentlige eierskap som peker seg ut som kandidat for analyse, gitt at ca. 85 prosent av norsk kraftsektor er offentlig eid. En interessant problemstilling eller hypotese å teste ut er bl.a. om det offentlige eierskap i seg selv virker begrensende med hensyn til å utnytte et potensial for utøvelse av markedsmakt i forhold til privat eierskap, f.eks. som følge av de konsekvenser det kan ha for vedkommende selskap og eier å bli avslørt av konkurransemyndighetene eller andre. Et annet forhold kan være at insitamentene til å utnytte markedsmaktpotensialet er svakere ved offentlig eie, f.eks. ut fra den måte som den offentlige eier velger å disponere overskuddet i selskapet. I den forbindelse kan en sammenligning mellom Norge/Norden og California være interessant. Det kan nemlig ikke være tvil om at utøvelse av markedsmakt, bl.a. gjennom tilbaketrekking av produksjonskapasitet fra enkeltaktører i strategisk egnete perioder var en viktig faktor bak den dramatiske prisutviklingen som man fikk i California og som til slutt førte til sammenbrudd i markedet. Konkurransen i detaljmarkedet Detaljomsetningen av kraft foregår fremdeles i nasjonale markeder og er altså ikke i samme grad som engrosomsetningen markedsmessig integrert på nordisk plan. Dette kan i seg selv representere en konkurransebegrensning, ved at konsumentenes valgmuligheter med hensyn til valg av kraftleverandør, kontraktsform, m.m. blir begrenset i forhold til mulighetene i et fullt integrert nordisk sluttbrukermarked. Det er i første rekke to forhold som er avgjørende for konkurranseforholdene i detaljmarkedet, nemlig markedskonsentrasjon og informasjonstilgang. Markedskonsentrasjonen har økt i betydelig grad i de senere år, først og fremst gjennom oppkjøp og sammenslutninger, herunder vertikalt mellom engros- og detaljvirksomhet. I Sverige står nå de tre største selskapene for over 80 prosent av detaljomsetningen, samtidig som de er de største aktørene i engrosmarkedet, mens konsentrasjonen i Norge ennå er noe lavere. Sammenholdt med at det synes å finne sted en viss regionalisering av detaljmarkedet, kan denne utviklingen representere potensielle konkurranseproblemer. Det har vært lagt ned mye arbeid i å forbedre informasjonstilgangen til detaljmarkedet for sluttbrukerne, illustrert bl.a. med Konkurransetilsynets informasjonssystem. Dette har utvilsomt bidratt til å fremme konkurransen. Samtidig kan det være grunn til å reise spørsmålet om markedet i en viss forstand kan ha blitt for transparent og på en måte som kan virke konkurransebegrensende. All relevant informasjon ligger nemlig åpent tilgjengelig for alle på internett eller andre kilder, aktørene møtes hyppig i markedet og prisnoteringene endres også hyppig. Kan dette lede til en opptreden for leverandørene i samforstand over tid, med den følge at prisspredningen blir mindre, men prisnivået høyere, enn i en situasjon med sterk konkurranse? Det kan i alle fall være en interessant hypotese å teste. Standardkritikken som fremføres av mange mot detaljmarkedet er for øvrig at vi som sluttbrukere er for lite prisbevisste og at antall brukere som skifter leverandør er for lavt til at det disiplinerer leverandørene i 8

13 tilstrekkelig grad til at konkurransen blir effektiv. Dette kan være en berettiget innvending, bortsett fra at det er ikke det absolutte antall som skifter leverandør som er relevant i denne forbindelse. En annen viktig problemstilling vedrørende funksjonsmåten til detaljmarkedet for kraft er bredden og dybden i settet av kraftkontrakter som sluttbrukerne kan velge mellom for bl.a. å kunne avlaste seg for prisrisiko. På dette området synes det behov for ytterligere utviklingsarbeid, kanskje spesielt for kontrakter som på en bedre måte fordeler risiko mellom leverandør og kunde i tråd med den enkeltes risikopreferanser. Konkurranse og regulering I konkurranse- og reguleringspolitikken fremstilles konkurranse og regulering ofte som motpoler til hverandre, men egentlig er de to sider av samme sak: utforming og bruk av virkemidler for effektiv ressursbruk gjennom markeder og ulike former for reguleringsmekanismer. Forholdet mellom konkurranse og regulering i kraftvirksomheten dreier seg først og fremst om hva som trengs å regulere og hvordan man så bør regulere for å oppnå effektivitet i den regulerte virksomhet. Ser man på utviklingen av reguleringen av kraftnettvirksomheten etter kraftmarkedsreformen, vil man oppdage at en rekke nettjenester som tidligere ble regulert som en del av det naturlige monopol, er skilt ut og organisert i markeder. Dette reiser spørsmålet om hvor langt man kan gå i den retning, eller med andre ord hva består det egentlige naturlige monopol i når det gjelder kraftnettet? Det er dette som i tilfelle må reguleres. Neste spørsmål blir så hvordan monopolet bør reguleres. Her kan det tenkes mange ulike typer løsninger, hvor av en type reguleringsmekanisme som f.eks. inntektsrammeregulering, som benyttes i Norge, bare er en. Det norske reguleringsregimet er for tiden under revisjon og et nytt system skal være på plass fra 2007 av. I et markedsbasert kraftomsetningssystem er det viktig at reguleringsregimet er tilpasset og støtter opp under markedsomsetningen. Det vil si at det er utformet mest mulig markedskonformt, dog slik at målet om effektivitet i den regulerte virksomhet blir ivaretatt på en adekvat måte. Gitt kraftnettets betydning som instrument for kraftomsetningen, er det ikke minst viktig at en slik markedskonform betraktningsmåte legges til grunn ved utformingen av reguleringsregimet. 9

14 FAGLIG PERSPEKTIV Medieøkonomi Av Lars Sørgard 3 I januar 2004 ble Kanal 24 etablert, og P4 skiftet over til en ny frekvens. Det ble dermed for første gang konkurranse mellom to reklamefinansierte, riksdekkende radiokanaler i Norge. Hvordan vil vi forvente at denne konkurransen vil utvikle seg? La meg her gi noen smakebiter på hvordan økonomisk forskning har bidratt til å gi innsikt i konkurranse mellom mediebedrifter, både den norske radiokrigen og mer generelt, og vise til vår egen forskning på dette feltet. Posisjonering Harold Hotelling skrev i 1929 en artikkel i Economic Journal som fortsatt er basis for mye av tenkningen knyttet til hvordan bedrifter posisjonerer sine produkter. Hans modell kan illustreres ved hjelp av figur 1. Figur 1. Posisjonering 0 1 Pop 1/4 1/2 3/4 Klassisk La oss betrakte en situasjon der kundene har ulike ønsker hva angår produktets egenskaper. Vi kan tenke på dette som radiolyttere, der musikksmaken varierer fra lytter til lytter. Noen liker popmusikk, noen liker klassisk musikk, og noen vil ønske en kombinasjon av popmusikk og klassisk. Variasjonene i kundenes preferanser kan vi fremstille ved hjelp av en strek, der venstre ende er popmusikk og høyre ende er klassisk musikk. I en slik situasjon vil en radiokanal som er alene i markedet posisjonere seg i midten med en kombinasjon av popmusikk og klassisk. Dermed vil den trekke til seg lyttere av alle kategorier, fra de som i stor grad bare liker popmusikk til de som er mest fornøyd med å lytte kun til klassisk musikk. På den måten får den et størst mulig antall lyttere. Hvis den har anledning til å ha to i stedet for en radiokanal, vil den differensiere sitt tilbud. Den ene kanalen vil ha mer innslag av pop enn klassisk, og omvendt for den andre. Følgelig vil en monopolist som får anledning til å tilby mer enn ett produkt bidra til økt mangfold i dette enkle tilfellet. Hotelling viste at konkurranse kunne føre til ensretting. La oss betrakte tilfellet med to uavhengige radiokanaler. Vil en slik posisjonering som monopolisten ville valgt vært opprettholdbar? Svaret er nei. Hvis kanalene er posisjonert fra hverandre, vil hver av dem ha incentiver til å bevege seg mot midten. På den måten stjeler kanalen publikum fra sin konkurrent. Samtidig vil de lytterne som er posisjonert i kanalens bakgård, det vil si de som 3 Lars Sørgard (1959) er professor i samfunnsøkonomi ved instituttet og har forsket og undervist innen tema som næringsøkonomi og konkurransepolitikk. 10

15 under ingen omstendigheter vil skifte kanal, fortsatt være trofaste. En slik bevegelse mot midten vil være lønnsom helt til de to kanalene er posisjonert like ved siden av hverandre, og betjener halve publikummet hvert. Da har ingen av dem incentiver til å endre sin tilpasning. Resonnementet over ble anvendt til å drøfte overgangen fra radiomonopol til radiokonkurranse i England (se Steiner, 1952). Det enkle resonnementet er urealistisk i mange henseender. Det er kun en dimensjon, publikum er jevnt fordelt, og det er bare to kanaler. Uansett fanger det opp et aspekt ved konkurranse som kan være aktuelt, selv om det selvsagt kan konstrueres eksempler på det motsatte (se for eksempel Beebe, 1977). Poenget er at konkurranse kan lede til at mediebedriftene konkurrerer om den gjennomsnittlige lytter. I så fall blir det tendens til ensretting, mens en bedrift som har flere kanaler kan ha incentiv til å betjene flere segmenter. La oss anvende vårt enkle resonnementer på det norske radiomarkedet, og ta utgangspunkt i Kanal 24 sin definisjon av posisjoneringen til samtlige norske kanaler. Det er gjengitt i figur 2. Figur 2. Posisjonering av norske radiokanaler ifølge Kanal 24 Universitetsog høyskole Utdanning Grunnskole Alder 50+ Kilde: Kanal a.pdf Det er for det første grunn til å merke seg NRK sin posisjonering slik den oppfattes av Kanal 24. De har spredt sine tre kanaler slik at de fanger opp lyttere med ulike karakteristika hva angår alder og utdannelse. Ut fra det vi argumenterte for over er det fornuftig. NRK er opptatt av å nå flest mulig lyttere totalt sett, og dermed vil de ønske å unngå innbyrdes konkurranse om de samme lytterne. For det andre vet vi fra Kanal 24 sin egen beskrivelse av sin posisjonering, at kanalen har lagt seg relativt tett opp mot P4, med en programprofil et sted 11

16 mellom Petre og P4. Det kan synes som om den har lagt seg relativt tett opp mot den eneste riksdekkende kommersielle kanalen. Dermed har den utfordret den kanalen som er dens fremste konkurrent hva angår tilbud av reklame i radio, nemlig P4. Kanskje dette er til en viss grad i tråd med resonnementet over, der en fristes til å gå nær inn på sin konkurrent for å stjele lyttere? En mulig tolkning av det vi opplever i det norske radiomarkedet er nettopp at konkurransen kan lede til at radiokanaler retter seg mot de samme lytterne. I dette tilfellet kan det synes som om en person mellom 30 og 40 år med middels utdannelse er den typiske lytter for både Kanal 24 og P4. Kanskje det er nettopp den lytteren som er mest responsiv til reklame på radio, og dermed mest lønnsom for annonsørene? Kanal 24 beskrev ved oppstarten sin førstelytter som en 32 år gammel kvinne med middels utdannelse. De første lytterundersøkelsene viste at kanalen hadde flere mannlige enn kvinnelige lyttere. For å unngå den misforståelse at kanalen kun var opptatt av sin førstelytter, uttalte Kanal 24 tidlig i januar, etter sitt første styremøte i 2004, at kvinne 32 er begravd. Hotellings resonnement er selvsagt at en ikke er kun opptatt av førstelytteren, det vil si akkurat der hvor en er posisjonert. En skal kapre lyttere fra konkurrerende kanaler og samtidig betjene sin egen bakgård (sine lojale lyttere). I radio og ikke minst TV-markedet, har en eksempler på at de konkurrerer på valg av tidspunkt, for eksempel valg av nyhetstidspunkt for NRK og TV2. Dette er en variant av Hotellings modell, der linjen angir tid. Det spesielle med en slik dimensjon er at en ikke kan gå tilbake i tid. En vil for eksempel ikke være i stand til å se Dagsrevyen dersom en kommer hjem etter at den har vært sendt. På den annen side vil en velge den kanalen som sender nyhetene tidligst etter at en har kommet hjem og er klar for å se på nyhetene. Dermed blir det konkurranse om å sende sitt program først. Dette ble første gang drøftet i Cancian et al. (1995), og utvidet til å gjelde valg av både programprofil og tidspunkt i Nilssen og Sørgard (1998). Teorien ble benyttet til å forklare hvorfor NRK flyttet Dagsrevyen fra til 19 fem måneder før TV2 startet sine sendinger. Tilsvarende kan teorien anvendes til for eksempel å forklare hvorfor NRK valgte å legge sitt debattprogram til 20.25, fem minutter før TV2 starter sitt debattprogram. 4 Konkurranse Gitt posisjonering, hvordan konkurrerer mediebedriftene om publikum? Det er grunn til å tro at en nyetablering fører til mer konkurranse om lytterne, og om annonsørene som reklamerer på radio. De to radiokanalene prøvde allikevel noen måneder før Kanal 24 ble etablert å proklamere at de ikke skulle konkurrere med hverandre: Det hersket en ekstremt forsonlig tone mellom de tre kanalene [inkludert radio 1] da de skulle gjøre sine hoser grønne overfor annonsørene på et møte... Kommentarer som vi en én stor familie og duellen er avblåst dukket stadig opp. (DN nett, ) Men analytikere stilte seg tvilende til en slik fredelig sameksistens, for eksempel Toivo Møller-Pettersen: 4 Dersom det er en privat og en offentlig kanal, kan den offentlige kanalen gjennom sin tilpasning påvirke den private kanalens posisjonering. Dette er analysert i Nilssen og Sørgard (2002). 12

17 .. og tar aktørenes utsagn om at de vil samarbeide snarere enn å konkurrere med en stor klype salt... den nye riksdekkende kanalen vil føre til en fordobling av antallet selgere. Det vil i sin tur presse prisene ned (DN nett, ) Dersom det eksisterer konkurranse, er det tilsynelatende rimelig å tro at det vil lede til lavere pris på reklame slik analytikeren påpeker. Men er det slik i dette markedet? Vi vil hevde at svaret på det spørsmålet er nei. For å forklare det, må vi se nærmere på hva en radiokanal kan gjøre av tiltak for å tiltrekke seg lyttere. De siste årene har det vært flere ulike miljøer som har arbeidet parallelt med slike spørsmål, inkludert et norsk miljø. 5 En grunnleggende forutsetning i samtlige av disse modellene er at reklame som sådan er et onde for publikum. De misliker å bli avbrutt av reklame, enten det er på radio, TV eller for den saks skyld på internett (pop ups). Mediebedriftens målsetting er å generere størst mulig reklameinntekter til lavest mulige kostnader. Reklameinntektene avhenger til en viss grad av antall lyttere, og antall lyttere bestemmes generelt av to forhold. For det første spiller programkvaliteten en stor rolle. Ikke bare kvaliteten på kanalens egne programmer, men også konkurrentenes programkvalitet. Hvis en radiokanal sender populære programmer, blir det desto vanskeligere for en konkurrerende radiokanal å overleve, og visa versa. For det andre viser undersøkelser at jo mer reklame en kanal har, både absolutt og i forhold til konkurrentene, jo mindre attraktiv er den for publikum. Skal en kanal skaffe seg flere lyttere, har den dermed to muligheter: den må øke programkvaliteten eller redusere reklamemengden. Det første vil føre til høyere kostnader, det siste til lavere inntekter. Ut fra det vi har beskrevet over kan det synes som om P4 og Kanal 24 vil bli relativt like i programprofil og konkurrere om det samme publikummet. I så fall vil ingen av kanalene lykkes med å skaffe seg et stort antall lojale lyttere. Det kan føre til at begge de to kanalene investerer stadig mer i programutvikling for å stjele lyttere fra hverandre. 6 For de som lytter på radio kan det være hyggelig, da kvaliteten på radioprogrammene ventelig øker. Men for Kanal 24 og P4 kan det vise seg å bli et kappløp som er kostnadsdrivende. Konkurransen om de samme lytterne kan også lede til lave inntekter. Med like programprofiler vil mange reklameavbrudd på en kanal kunne føre til at en stor andel av lytterne skifter over til konkurrenten. Da er det fristende for en kanal å redusere sin reklamemengde for å skaffe seg flere tilhørere. Hvis begge kanaler tenker slik, vil de komme inn i en ond sirkel der de konkurrerer mot hverandre gjennom å redusere reklamemengden. Ingen av kanalene blir særlig rike av det. I en slik situasjon er det en mager trøst at noen har funnet ut at det er et stort potensial for radioreklame i Norge, anslagsvis mellom 300 og 400 millioner kroner årlig. Ingen av dem får utnyttet det, fordi konkurransen tvinger dem til å ha lite reklame på sin kanal. Det paradoksale er at prisen på reklame vil forventes å stige dersom det forekommer en slik form for intensiv konkurranse. Mindre reklame betyr at hver kanal kan ta en høyere pris for hver av de få reklameinnslagene de sender. Kanskje de to kanalene lykkes i å ha en fredelig sameksistens snarere enn å utløse en ødeleggende konkurranse slik som her beskrevet? Hva kunne de eventuelt gjort for å unngå faren for en ødeleggende konkurranse? Selv om hver enkelt kanal kan finne det optimalt å 5 Se Anderson og Coate (2000), Nilssen og Sørgard (2000), Barros, Kind, Nilssen og Sørgard (2002), Gabszewicz et al. (2000) og Gal-Or og Dukes (2002). 6 I Kind, Nilssen og Sørgard (2003a) er det vist at mindre produktdifferensiering mellom medier kan føre til at de konkurrerer hardere hva angår investering i programutvikling (vertikal produktdifferensiering). 13

18 velge en programprofil som passer for et bredt publikum, kan sluttresultatet av konkurransen bli at det store markedet gir begrensede inntekter og høye kostnader. Hvis de i stedet hadde lykkes i å finne hver sin nisje, i motsetning til å konkurrere om de samme lytterne, ville konkurransen kunne dempes, og hver kanal nyte godt av mer reklameinntekter til tross for et mindre publikum. Noen avsluttende merknader Vi har med utgangspunkt i radiokonkurransen i det norske markedet referert til forskning vedrørende mediemarkeder mer generelt. Vi har vist til at det er en del særegenheter ved mediemarkeder, og det er grunn til å ta slike forhold i betraktning når en skal vurdere eventuelle konkurransepolitiske inngrep. La oss her avslutningsvis nevne to forhold. For det første er det grunn til å vurdere nøye hvordan økt konsentrasjon eventuelt påvirker mangfoldet. Vi har vist til at økt konkurranse ikke nødvendigvis fører til økt mangfold. Da Konkurransetilsynet for en del år tilbake sa ja til TV2 sitt oppkjøp av aksjer i TV Norge var nettopp slike hensyn av betydning for analysen. Det ble argumentert med at en koordinering av programtilbudet mellom TV 2 og TV Norge ikke nødvendigvis var uheldig for seerne. For det andre er det grunn til å analysere reklamemarkedet på en særskilt måte. Konkurransetilsynet godtok i slutten av september 2003 TV 2 sitt kjøp av aksjer i Kanal 24, men uttalte samtidig at de ville følge utviklingen i reklamemarkedene spesielt nøye i tiden som kommer. Betyr det at de vil vurdere å gripe inn dersom konsentrasjonen blir for høy i mediemarkedene? Som vi har argumentert for over, kan økt konkurranse mellom mediebedrifter føre til høyere pris på kjøp av reklametid i medier. Det er ikke åpenbart hvorvidt en bør være bekymret for økt konkurranse eller for mindre konkurranse mellom mediebedrifter. 7 Dette illustrerer at utforming av konkurransepolitikk er en stor utfordring i nettopp denne typen markeder. Referanser Anderson, S.P. and S. Coate, 2000, Market Provision of Public Goods: The Case of Broadcasting, NBER working paper no. W7513. Beebe, J. H., 1977, Institutional Structure and Program Choices in Television Markets, Quarterly Journal of Economics, 91, Cancian, M., A. Bills og T. Bergstrom (1995): Hotelling Location Problems with Directional Constraints: An Application to Television News Scheduling, Journal of Industrial Economics, 43, Barros, P. P., H. J. Kind, T. Nilssen og L. Sørgard, 2002, Media competition when the audience dislikes advertising: A theory of vertical alliances on the Internet, SNF arbeidsnotat nr. 79/2002. (revidert versjon desember 2003) 7 For eksempel, i Kind, Nilssen og Sørgard, 2003a er det vist at det kan bli for lite reklame sett fra samfunnets synspunkt dersom konkurransen mellom mediebedrifter blir for hard. 14

19 Gabszewicz, J., D. Laussel, and N. Sonnac, 2000, TV-Broadcasting Competition and Advertising, Discussion Paper 00/6, CORE, Université Catholique de Louvain. Gal-Or, E. and A. Dukes, 2002, Minimum Differentiation in Commercial Media Markets, Journal of Economics & Management Strategy, under utgivelse. Hotelling, H, 1929, Stability in Competition, Economic Journal, 34, Kind, H. J., T. Nilssen og L. Sørgard, 2003a, Advertising on TV: Over- or Underprovision?, SNF arbeidsnotat 70/03. Kind, H. J., T. Nilssen og L. Sørgard, 2003b, Competition in Newspaper and TV industries: Advertising or Consumer Payments?, foreløpig notat. Nilssen, T. and L. Sørgard, 1998, Time Schedule and Program Profile: TV News in Norway and Denmark, Journal of Economics & Management Strategy 7, Erratum: 8, Nilssen, T. og L. Sørgard, 2000, TV Advertising, Programming Investments, and Product Market Competition, Discussion Paper 6/2000, Norwegian School of Economics. (revidert versjon desember 2003) Nilssen, T. og L. Sørgard, 2002, A public firm challenged by entry: Duplication or Diversity?, Regional Science and Urban Economics, 32, Steiner, P.O., 1952, Program Patterns and Preferences, and the Workability of Competition in Radio Broadcasting, Quarterly Journal of Economics 66,

20 Vedlegg 1 Ansatte ved institutt for samfunnsøkonomi Vedlegg 1 Ansatte ved institutt for samfunnsøkonomi i 2003 Professorer og førsteamanuensiser Navn Tittel Forskningsområde Basberg, Bjørn L. professor Økonomisk historie Bivand, Roger S. professor Kvantitativ og økonomisk geografi Bjorvatn, Kjetil førsteamanuensis Utviklingsøkonomi og økonomisk geografi Brunstad, Rolf Jens professor Landbruksøkonomi, arbeidsmarkedsinstituttstyrer og makroøkonomi 2. halvår Foros, Øystein Teleøkonomi Glørud, Egil amanuensis Økonomisk geografi Grytten, Ola Honningdal professor Historiske nasjonalregnskap, makroøkonomisk og monetær Hageberg, Michael B. amanuensis Økonomisk geografi Hagen, Kåre P. professor Offentlig økonomi, informasjonsøkonomi Hagen, Rune Jansen post doc Politisk økonomi Hannesson, Rögnvaldur professor Ressursøkonomi, fiskeriøkonomi Hope, Einar professor Næringsøkonomi Haaland, Jan I. professor Internasjonal økonomi Kind, Hans Jarle post doc Endogen vekst, økonomisk geografi Klovland, Jan Tore professor Makroøkonomi, økonomisk historie Kristiansen, Eirik Gaard førsteamanuensis Mikroøkonomi, næringsøkonomi Kunze, Astrid førsteamanuensis Økonometri, arbeidsmarkedsøkonomi Mathiesen, Lars professor, prorektor Næringsøkonomi Midelfart, Karen Helene professorstipendiat Internasjonal økonomi, økonomisk geografi Norman, Victor D. professor, (permisjon) Internasjonal økonomi Orvedal, Linda førsteamanuensis Internasjonal økonomi Pedersen, Karl R. førsteamanuensis Utviklingsøkonomi Salvanes, Kjell G. professor, Arbeidsmarkeds- og næringsøkonomi instituttstyrer 1. halvår Sandmo, Agnar professor Offentlig økonomi Schjelderup, Guttorm professor Offentlig økonomi Schroyen, Fred førsteamanuensis Offentlig økonomi, mikroøkonomi Steen, Frode førsteamanuensis Økonometri, næringsøkonomi 16

MEDIAKONKURRANSE: P4 versus Kanal 24. 1 Innledning. Hans Jarle Kind og Lars Sørgard:

MEDIAKONKURRANSE: P4 versus Kanal 24. 1 Innledning. Hans Jarle Kind og Lars Sørgard: Hans Jarle Kind og Lars Sørgard: MEDIAKONKURRANSE: P4 versus Kanal 24 1 Innledning I 2004 fikk vi en ny radiokanal i Norge. Kanal 24 ble etablert, og dermed hadde Norge for første gang to reklamefinansierte

Detaljer

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway.

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Professor Tommy Staahl Gabrielsen, Bergen 9. mai 2012 Forord Telenor Norge AS har engasjert meg for å kommentere anførsler til min rapport fra januar

Detaljer

Krysseie og eierkonsentrasjon i det norsk-svenske kraftmarkedet

Krysseie og eierkonsentrasjon i det norsk-svenske kraftmarkedet Publisert i Konkurranse 1998, 1(3), 13-16 Nils-Henrik M. von der Fehr, Tore Nilssen, Erik Ø. Sørensen og Lars Sørgard: Krysseie og eierkonsentrasjon i det norsk-svenske kraftmarkedet Hvor omfattende er

Detaljer

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet 28/13 Arbeidsnotat Working Paper Dagligvareportal Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik Et selskap i NHH-miljøet S A M F U N N S - O G N Æ R I N G S L I V S F O R S K N I N G A

Detaljer

Senter/program for konkurransepolitikk. Professor Tommy Staahl Gabrielsen Institutt for økonomi

Senter/program for konkurransepolitikk. Professor Tommy Staahl Gabrielsen Institutt for økonomi Senter/program for konkurransepolitikk Professor Tommy Staahl Gabrielsen Institutt for økonomi Forhistorie Sterk fagmiljø for næringsøkonomisk forskning i Bergen Aksen NHH, UiB, SNF Mangeårige NFR- prosjekter

Detaljer

Programplan med spesialiseringsprofiler opptak høsten 2012 MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

Programplan med spesialiseringsprofiler opptak høsten 2012 MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Masterprogrammet bygger på en bachelorgrad i økonomi og administrasjon, slik denne graden er formulert av Nasjonalt råd for økonomisk administrative fag (NRØA). Disse

Detaljer

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi

Detaljer

Hva kreves for at forskerskoler skal gi merverdi??

Hva kreves for at forskerskoler skal gi merverdi?? Hva kreves for at forskerskoler skal gi merverdi?? Anna Mette Fuglseth professor, dr. oecon. leder for forskerskolen www.nhh.no/nfb Oversikt Innledning Nasjonale forskerskoler Nasjonal forskerskole i bedriftsøkonomi

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB 1 HANDELSHØGSKOLEN VED UMB SCHOOL OF ECONOMICS AND BUSINESS Institutt for økonomi og ressursforvaltning Instituttleder Ragnar Øygard 17. November 2010 Litt historie Økonomifaget ved UMB Fra 1866- Driftsøkonomi

Detaljer

Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole presenterer med dette sin årsmelding for 2006.

Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole presenterer med dette sin årsmelding for 2006. 2006 FORORD Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole presenterer med dette sin årsmelding for 2006. Årlige oversikter over vitenskapelig publisering og annen faglig virksomhet gis også

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet US-SAK NR: 59/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: ASS UNIVERSITETSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR:2009/13 Endelig fastsetting

Detaljer

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Medlemmene av ekspertgruppen Torbjørn Hægeland (leder), forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Er forskningsmålene nådd?

Er forskningsmålene nådd? Er forskningsmålene nådd? Delprogram C: Bioøkonomi og forvaltning Arild Buanes, Norut Samfunnsforskning Hovedmål (1998): Utvikle ulike forvaltningsmodeller/strategier for vurdering av samfunnsøkonomiske

Detaljer

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- CV Navn: Jan Ole Rypestøl Adresse: Sildenestangen 43, 4625 Flekkerøy Telefon: 906 31591/38094380 Fødselsdato: 30.08.1963 mail: jan.ole.rypestol@agderforskning.no Familie: Gift, tre barn Nåværende arbeidsgiver:

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Behov for en matlov?

Behov for en matlov? Behov for en matlov? Professor Lars Sørgard Norges Handelshøyskole og BECCLE BECCLE Seminar om matmarkedet Oslo, 5. mai 2015 http://beccle.no post@beccle.uib.no Et bakteppe Begrenset konkurranse i dagligvaremarkedet

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Næringsøkonomi i et historisk perspektiv

Næringsøkonomi i et historisk perspektiv Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Næringsøkonomi i et historisk perspektiv Næringsøkonomi (=Ind. Org.= Ind. Ecs.) Studier av enkeltmarkeder Partiell likevekt

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Vedtak V2015-3 - BECCLE - vedtak om tildeling av midler fra det alminnelige prisreguleringsfond

Vedtak V2015-3 - BECCLE - vedtak om tildeling av midler fra det alminnelige prisreguleringsfond Mottaker Bergen Center for Competition Law and Economics Postboks 7802 5020 BERGEN Norge Tommy Staahl Gabrielsen Deres ref.: Vår ref.: 2014/0367-29 Saksbehandler: Saksansvarlig: Ingunn B. Gjersvik Jan

Detaljer

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM STUDIEPLAN FOR MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM 2012-13 Akkreditert av NOKUT. Godkjent av Kunnskapsdepartement 2002 Revidert og godkjent av avdelingsstyret 29.03.2012 1 MASTER I ØKONOMI OG

Detaljer

DELTIDSSTUDIER I BERGEN

DELTIDSSTUDIER I BERGEN DELTIDSSTUDIER I BERGEN FLEKSIBLE STUDIER 2013-2014 ØKT KOMPETANSE OG NYE MULIGHETER Arbeidslivet preges av endring, konkurranse og stadig større krav til effektivitet og omstillingsevne. Økt kompetanse

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Til behandling på SKUPs årsmøte 20. mars 2015 Visjon og målsetting Stiftelsens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk.

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål rundt undersøkelsen kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på epost suks@nhh.no eventuelt til seksjonsleder Kjetil S.

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Deltidsstudier i Bergen 2012-2013. Fleksible studier nye muligheter. Norwegian School of Economics

Deltidsstudier i Bergen 2012-2013. Fleksible studier nye muligheter. Norwegian School of Economics Deltidsstudier i Bergen 2012-2013 Fleksible studier nye muligheter Norwegian School of Economics Velkommen til nhh Kvalitet og faglig tyngde Norges Handelshøyskole (NHH) ble etablert i 1936. NHH har siden

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut?

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Torbjørn Hægeland Dialogkonferanse 16. september 2014 Ekspertgruppens sammensetning Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997.

Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997. Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Nye oppgaver til Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997. NB! For kun noen av disse oppgavene har jeg skrevet

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

Resultatforskjeller i grunnskolen

Resultatforskjeller i grunnskolen Resultatforskjeller i grunnskolen Oddbjørn Raaum, KUL konferanse, 8 april 2008 Basert på samarbeid med Torbjørn Hægeland, Kjell Gunnar Salvanes Lars J. Kirkebøen Hvor viktig er skolen? Temaet: Variasjon

Detaljer

Misforstått matmakt SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD-2/11. Norges Handelshøyskole. Lars Sørgard. http://www.nhh.no/sam/debatt/

Misforstått matmakt SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD-2/11. Norges Handelshøyskole. Lars Sørgard. http://www.nhh.no/sam/debatt/ Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD-2/11 Institutt for samfunnsøkonomi Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2011 Misforstått matmakt av Lars Sørgard Publisert

Detaljer

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI SAMFUNNSØKONOMI SIDE 337 INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI Vedtatt i Styret 9.11.2004, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. INNLEDNING

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Siviløkonomstudiet

Detaljer

Fiendtlige oppkjøp vs. fredelig sammenslåing. Er det lønnsomt for bedriftene å fusjonere? Er en fusjon samfunnsøkonomisk lønnsom?

Fiendtlige oppkjøp vs. fredelig sammenslåing. Er det lønnsomt for bedriftene å fusjonere? Er en fusjon samfunnsøkonomisk lønnsom? Fusjoner Konkurransetilsynet kan gripe inn mot bedriftserverv, dersom tilsynet finner at vedkommende erverv vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med formålet i

Detaljer

Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi

Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi Tom Colbjørnsen Oversikt Handelshøyskolen BI en kort presentasjon Bakgrunn for internasjonaliseringsstrategien BIs internasjonale strategi BIs

Detaljer

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics Verdiskaping i maritim næring ENON AS Verdiskaping i maritim næring Er de siste års vekst kun et resultat av historisk sterke markeder, eller er den norske næringen internasjonalt konkurransedyktig? Dr.

Detaljer

Journaldato: 25.01.13, Journalenhet: J1 - Journalenhet for Norges Handelshøyskole, Dokumenttype: I,U,N,X,S, Status: J,A. Dok.dato: 22.01.

Journaldato: 25.01.13, Journalenhet: J1 - Journalenhet for Norges Handelshøyskole, Dokumenttype: I,U,N,X,S, Status: J,A. Dok.dato: 22.01. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 25.01.13, Journalenhet: J1 - Journalenhet for Norges Handelshøyskole, Dokumenttype: I,U,N,,S, Status: J,A 28.01.2013 Digitaliseringsrundskrivet P-10/2012

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Strategisk ledelse, MASTRA

Strategisk ledelse, MASTRA Executive MBA «Reelt løft av egen kompetanse» Kjell Haarr, International Relations Manager, Posten Norge Executive MBA Strategisk ledelse, MASTRA Strategisk ledelse Executive MBA i strategisk ledelse,

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Fusjonskontrollen fungerer den?

Fusjonskontrollen fungerer den? Fusjonskontrollen fungerer den? Tommy Staahl Gabrielsen BECCLE seminar 5 mai 2015 www.beccle.no post@beccle.uib.no Inngrepsvilkåret Konkurransetilsynet skal forby foretakssammenslutninger som vil føre

Detaljer

2002-2012: Høyere utdanning og arbeid som tutor/veileder og forsker

2002-2012: Høyere utdanning og arbeid som tutor/veileder og forsker CURRICULUM VITAE Personalia: Navn: Xiang Ying Mei Stilling: Forsker 3 Telefon: 905 05 085 E-post: xm@ostforsk.no Utdanning: 2009 12: Doctor of Philosphy, The University of Queensland 2005-06: Bachelor

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Årsrapport 2009. rett,, helse n, økono. ss,reiseliv. mi,, led. hels, ledelse. dr, helse. idrett. ledelse

Høgskolen i Lillehammer. Årsrapport 2009. rett,, helse n, økono. ss,reiseliv. mi,, led. hels, ledelse. dr, helse. idrett. ledelse Høgskolen i Lillehammer Årsrapport 2009 jjuss,reiseliv, ss,reiseliv ss, v film film, lm, id idrett, rett,, helse h n, økono økonomi ko mi mi,, led ledelse else,, ssamfunn else amfun amfunn ivv, film m,

Detaljer

Erfaringer og anbefalinger

Erfaringer og anbefalinger SIU partnerships Erfaringer og anbefalinger Bernd Etzelmüller Seksjon for Geografi og hydrologi Institutt for geofag, UiO Meeting Oslo-Gardermoen 29.4.2015 Faculty of mathematics and natural sciences Exchange

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Case study forskning

Case study forskning Ingvild Broch Forskningsdirektør, Universitetet i Tromsø Case study forskning Et universitet er ikke noe universitet hvis ikke forskerne har tette internasjonale forbindelser. Jeg kommer fra et universitet

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Belastningsregnskap Rutinebeskrivelse

Belastningsregnskap Rutinebeskrivelse Belastningsregnskap Rutinebeskrivelse Vedtatt Instituttstyremøte 22.10.2012 (Sak SAM-S 48/12). 1. Innledning NHH har innført et system for utarbeiding av belastningsregnskap for undervisning og veiledning.

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

CURRICULUM VITAE Sigve Tjøtta

CURRICULUM VITAE Sigve Tjøtta 5 February 2009 CURRICULUM VITAE Sigve Tjøtta Born in Klepp, Norway, July 18 th, 1956 sigve.tjotta@econ.uib.no Department of Economics University of Bergen Hermann Fossgate 6, N-5006 Bergen Norway. Current

Detaljer

Stiftelsen Midnight Sun Marathon

Stiftelsen Midnight Sun Marathon Stiftelsen Midnight Sun Marathon Nils I. Hætta Daglig leder Stiftelsen Midnight Sun Marathon Stiftelsens formål Å arrangere sports-, idretts- og kultur arrangement Tromsø og landsdelen blir et attraktivt

Detaljer

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Benchmarking Gode eksempler på effektiv benchmarking som virkemiddel i forbedringsprosesser Cases fra offentlig og privat virksomhet Bjørn Fredrik Kristiansen bfk@multiconsult.no Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon?

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? «Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? (Chesbrough, 2003; Chesbrough et al. 2006; Maznevski and Chudoba, 2000) Fra lukket til åpen innovasjon Endring i hvordan kunnskap genereres og deles Tilgang

Detaljer

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til The Thor Heyerdahl International Day 2010 27. oktober i trondheim kl. 12.30 16.00 Tema: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet NTNU satser på grønn

Detaljer

Teori for vertikale bindinger

Teori for vertikale bindinger Lars Sørgard: Teori for vertikale bindinger Publisert i: Konkurranse, 1999, 2(1), 14-17. I næringer hvor det stilles spørsmål ved hvorvidt konkurransen fungerer effektivt, er den vertikale organiseringen

Detaljer

Arbeidsnotat nr. 24/06. Medier i markedet. av Tore Nilssen

Arbeidsnotat nr. 24/06. Medier i markedet. av Tore Nilssen Arbeidsnotat nr. 24/06 Medier i markedet av Tore Nilssen SNF prosjekt 1303 Konvergens mellom IT, medier og telekommunikasjon: Konkurranse- og mediepolitiske utfordringer Prosjektet er finansiert av Norges

Detaljer

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol Whinston, Michael D., Tying, Foreclosure and Exclusion, American Economic Review, 80 (1990),

Detaljer

SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary

SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary SISVI SISVI Report 2014-04 Annik Magerholm Fet, Michael M. Jenssen SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary Raufoss, 28. November, 2014

Detaljer

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR I trondheim KL. 12.30 16.00 TEMA: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet ntnu satser på grønn

Detaljer

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas

Detaljer

Professional experience Economist, Research Dept., Unit for Macroeconomics, Statistics Norway. 2002 -

Professional experience Economist, Research Dept., Unit for Macroeconomics, Statistics Norway. 2002 - Curriculum Vitae Personal information Name: Andreas Benedictow Address work: Unit for Macroeconomics, Research department Statistics Norway Kongens gate 6, PB 8131 Dep. 0033 Oslo Phone: 40902482 e-mail:

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011 FFI-presentasjon 2011 Versjon 10. august 2011 Forsvarets forskningsinstitutt Etablert 1946 719 ansatte (alle sivile med unntak av 3 offiserer) Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert

Detaljer

En A er ikke alltid en A

En A er ikke alltid en A Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD-01/08 Institutt for samfunnsøkonomi Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2008 En A er ikke alltid en A av Rolf Jens

Detaljer

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Fastsatt av Kollegiet ved Norges Handelshøyskole 19. mars 1996 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universitet og høgskoler 37, 46 og 50.

Detaljer

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet og kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.21 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet (23 -) Treårige stipendiatstillinger

Detaljer

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU?

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU? Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU? Per Ove Eikeland Presentasjon på CANES avslutningskonferanse: Klimaomstilling av energisystemer: nasjonale,

Detaljer

Vedtak V2015-14- Samfunns- og næringslivsforskning AS - vedtak om tildeling av midler fra det alminnelige prisreguleringsfond

Vedtak V2015-14- Samfunns- og næringslivsforskning AS - vedtak om tildeling av midler fra det alminnelige prisreguleringsfond Mottaker Samfunns- og næringslivsforskning AS Helleveien 30 5045 BERGEN Norge Ronny Gjendemsjø Deres ref.: Vår ref.: 2014/0367-40 Saksbehandler: Saksansvarlig: Ingunn B. Gjersvik Jan Gaute Sannarnes Dato:

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning 4-6 C 2 C Source: Peters et al. 2012a; Global Carbon Project 2012 CICERO s research Global Health & Environment

Detaljer

Innst. O. nr. 109 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

Innst. O. nr. 109 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Innst. O. nr. 109 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:99 (2002-2003) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om

Detaljer

Et deregulert elmarked med kapasitetsbegrensninger og store enheter

Et deregulert elmarked med kapasitetsbegrensninger og store enheter Et deregulert elmarked med kapasitetsbegrensninger og store enheter Kurt Jørnsten Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole RENERGI Fremtidens rene energisystem 1. november 2005 Disposisjon

Detaljer

Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted

Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted Eirik Gaard Kristiansen Professor Institutt for samfunnsøkonomi Historie 60 tallet - Risikodeling Karl Borch (risikodeling av eksogen risiko) Tore

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Årsrapport 2012. SOI Holding AS

Årsrapport 2012. SOI Holding AS Årsrapport 2012 SOI Holding AS Innhold Ledelsens perspektover 3 Styrets årsberetning 4 Oppstilling av totalresultat 9 Oppstilling av finansiell stilling 10 Oppstilling av endringer i egenkapitalen 12 Oppstilling

Detaljer

Inspirasjonsseminar SIU. Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer. 24. januar 2014. John A. Andersen NHH

Inspirasjonsseminar SIU. Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer. 24. januar 2014. John A. Andersen NHH Inspirasjonsseminar SIU Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer 24. januar 2014 John A. Andersen NHH NHH - 1936 NHH 2013 Internasjonalisering et viktig element i utdanningen ved NHH Når mer enn halvparten

Detaljer

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Årsrapport. Svalbard Science Forum Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen

Detaljer