TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN. Tema: Verdensøkonomien snur(rer) TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 2012 SAMFUNNSVITEREN. Tema: Verdensøkonomien snur(rer) TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1-2012 Side 1"

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN Tema: Verdensøkonomien snur(rer) TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

2 REDAKTØR: GUNN KVALSVIK Ho ser forundra ut, tenker vel som meg på solonedgangen over Akropolis, båtturen til Santorini og late luksuriøse dagar i sola. Kontrasten er stor til kvardagen som vert skildra i reportasjen. innstrammingar kveler og stagnerer land si evne til innovasjon. Andre peikar på frustrerte radikale ungdommar som går til høgre eller venstre for å finne meining med livet. Gunn Kvalsvik verdsøkonomien snur(rer) Kvardag. Bilkø frå jobben, heime fire, lage spagettivariant, køyre poden på 11 på fotballtrening, 15-åringen sit på rommet sitt, og eg ser på dagsrevyen. I dag er det igjen bilete frå Hellas som ruller over skjermen. Desperate ungdommar ropar inn i kameraet, familier står i matkø og i eit innslag frå ein skule fortel rektoren om born som ikkje møter opp fordi dei skammar seg over dårlige klede og mangel på mat. 15-åringen kjem tuslande ned trappa, stiller seg ved TV-en og spør kva eg ser på. - Hellas, seier eg. - Hæ, er det Athen? Der vi var sumaren for to år sidan? - Kva har skjedd, spør ho og ser på meg. Eg prøver å forklare og fortel om produksjon av tekstiler og andre produkt som ikkje lenger vert laga i Hellas fordi arbeidskraft er billegare i land som Kina og Bangladesh. Om låg skattemoral, låg pensjonsalder og tal som ikkje er ført opp i landets rekneskap. - Betyr det at det er deira feil? spør ho. - Godt spørsmål, svarar eg. Og før eg får snakka vidare, ringer telefonen hennar og ho forsvinn. Kven som har skuld eller ikkje, er langt frå ferdigdebattert. Fakta er at medan vi her heime så vidt registrerer nye oljefunn som forlenger oljealderen vår, strir millionar av folk i Sør-Europa. For det ikkje berre i Hellas depresjonen rår. Nesten halvparten av dei unge i Spania er både arbeidslause og huslause. Tidligare velferdsgodar er dyre, klasseromma overfylte og lønningane frosne til tross for at det meste kostar meir enn tidligare. Situasjonen er også ille i Italia, Portugal og Irland. Forskarar peikar på at EU sine Nokon seier at om fire år er det ikkje lenger USA som er verdas største økonomi; det er Kina. Kva det betyr, veit vi ikkje så mykje om. Kanskje betyr det lite? Det vi veit, er at Kina er eit ikkje-demokratisk land og at det skal overta posisjonen som verdas mektigaste økonomistat. Dette nummeret av Samfunnsviteren har ei samling artiklar som seier noko om korleis og kvifor verdsøkonomien snurrar. Kinaeksperten i Veritas gir verdsperspektivet frå Midtens rike. To spanske samfunnsvitarar rapporterer frå Spania, og ein forskar på NUPI peiker på viktige element som må til for å skape innovasjon. I tillegg snakkar visepresidenten i ISU om ei konferanse for å få den europeiske ungdommen til å snakke saman. Er du oppteken av korleis alt dette kjem til å råke folket på oljeberget, altså oss, så kan du lese intervjuet med økonomiprofessor Erling Steigum. God lesing! Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Nessim Ghouas, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 9300 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ mars - uke 12 (mars) 02/ jun - uke 25 (juni) 03/12-03.september - uke 38 (september) 04/ november - uke 48 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no Side 2 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

3 INNHOLD TEMA: Verdsøkonomien snur(rer) Samfunnsviter i Hellas 04 Knuts hjørne 05 Kinesisk tempo 06 Kina danker ut India 09 Den spanske tragedien 10 Nettverk mot radikalisering i Europa 13 Verden og Norge i Oppskriften som kan redde verda 18 Eit ungt blikk på Europa 20 Aktuelt Boktips 17 Opphør av arbeidsforhold grunnet alder 22 Demokrati må vedlikeholdes 24 Færre fagorganiserte - større ulikhet TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 3

4 HALLO SAMFUNNSVITER Anne Havnør er politisk ambassadesekretær og nestleder ved Norges ambassade i Athen. Hun forteller om et gresk folk preget av møtløshet, selvmord og voldsbruk og vandalisme. Hva er din faglige bakgrunn? - Jeg er sosialantropolog med magistergrad fra UiO. Dessuten har jeg støttefag i klassisk arkeologi og antikkens historie. Var det et klart valg for deg å jobbe innenfor forvaltningen? - Ikke i utgangspunktet. Opprinnelig tenkte jeg nok forskning. Men jeg var interessert i sosiale og politiske forhold, og politikkutforming viste seg å være interessant og meningsfylt. Hvordan beskriver greske medier krisen? - Greske medier tilkjennegir ulike oppfatninger. Avisene er mer knyttet til de politiske partier enn det som kjennetegner dagens norske mediebilde. Jeg leser foreløpig bare de engelskspråklige avisene. De er gode og nyanserte. - Inntrykket jeg sitter igjen med av greske politikere, i hvert fall de som representerer regjeringen, er at de er oppmerksomme på at landet har vært vanstyrt, at politikken har vært preget av klientellisme og korrupsjon, og at politikerne har skygget unna vanskelige avgjørelser og trenert gjennomføring av nødvendige reformer. Mediebildet favner ellers både politikerforakt og EU-kritiske oppslag, ikke minst Tyskland er blitt et symbol for det som oppfattes som et nedlatende, bedrevitende og kontrollerende Nord-Europa og EU-politi. - Av de folkelige protestene og demonstrasjonene ser man et stort sinne mot EU og Tyskland/Frankrike, Merkozy, men også raseri mot unnfallenhet og udugelighet i den politiske eliten: We are ashamed of our politicians are you?. Det skjer mye om dagen, hvordan er arbeidsdagen din? - Politisk rapportering er en hovedoppgave for meg. Det er stor interesse hjemme for det som skjer i Hellas. Tempoet i den politiske og økonomiske utviklingen skaper forventninger om hyppige og gode rapporter. Det betyr at jeg må følge nøye med i mediene, knytte og utnytte kontakter i embetsverket, diplomatkorpset, forskningsinstitutter og andre kilder til informasjon om hva som skjer bak kulissene. De politiske skiftningene betyr at nøkkelkontakter blir borte og nye kontakter må etableres. Det er også stor og økende pågang av grekere som ønsker seg til Norge, på grunn av arbeidsløsheten som nå er over 20 prosent. Samtidig påvirker krisen dagliglivet og livssituasjonen til fastboende kolleger ved ambassaden. Det er viktig å medvirke til at alle holder motet oppe. Er det fremtidshåp blant greskere? - Det er utbredt motløshet i befolkningen. Lønnskutt, pensjonskutt, økte skatter, bedriftsnedleggelser og stengte butikklokaler. Arbeidsledighet rammer stadig flere direkte eller indirekte. De unge ser ingen fremtid i Hellas og søker arbeidsmuligheter i andre land. Ambassaden merker en stadig økende pågang og interesse for arbeid eller studier i Norge. Engelskspråklige land merker naturligvis en enda mye større interesse. - Antall fattige øker og er nå rundt 27 prosent etter EUs fattigdomsdefinisjon. Det rapporteres om husløse, hvorav i Athen og omegn. Mediene rapporterer om økende vold og kriminalitet. Selvmordsfrekvensen går opp. Alt dette påvirker selvfølgelig folk flest. I tillegg kommer den vedvarende og overhengende usikkerheten knyttet til trusselen om statlig konkurs og de enda verre konsekvenser det antas å ville medføre. Stadig færre tror også at den medisinen som foreskrives, kan kurere Hellas økonomi. Den senere tids store og til dels voldsomme demonstrasjoner uttrykker et folkelig sinne og engasjement. Samtidig uttrykker vanlige folk avsky og fortvilelse over voldsbruken og vandalismen fra enkelte subgrupper. Kjenner du noen som er hardt rammet? Jeg kjenner eller har snakket med flere selvstendig næringsdrivende som har måttet nedlegge bedriften eller har så redusert tilgang til oppdrag at de har måttet si opp mange eller alle ansatte og kolleger. Dette oppleves tungt. Vår lokale vaskehjelp forsørger både mannen og sønnen på sin beskjedne lønn. Mennene i familien er arbeidsløse etter at den lille familiebedriften gikk konkurs. Mange norsk-greske og andre transnasjonale familier er splittet etter at kvinnen (som oftest) har tatt med seg barna og reist til Norge/hjemlandet, for å gi dem en tryggere oppvekst. Opplever du at din utdannelse og arbeidserfaring gir uttelling i de arbeidsoppgavene du har i utenrikstjenesten? - Ja, det gjør jeg i høy grad. Jeg har interessante og krevende arbeidsoppgaver. Samtidig har jeg stor nytte av arbeidserfaringen fra forvaltningen og sivil sektor og av mitt faglige ståsted i sosialantropologi. Kjennskap til Hellas som en kulturnasjon som har levert mange av premissene for europeisk tenkning og vitenskap, er også god bagasje, ikke minst i dagens politiske og økonomiske klima. Side 4 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

5 Knuts hjørne Urolige tider? Etter at den internasjonale finanskrisen skyllet inn over oss i 2008 har en lang rekke land opplevd økonomiske tilbakeslag. Lønn og pensjoner må kuttes, og offentlige budsjetter strupes. Men ikke i Norge. Det som er sikkert er at finanskrisen vil prege internasjonal økonomi også i Ut over det er det mye usikkerhet. Enda mer enn vanlig. Det kan gå bedre enn vi tror. Men det kan også gå vesentlig verre enn vi frykter. Sitatet er hentet fra statsminister Jens Stoltenbergs tale under NHOs årskonferanse i januar i år og er beskrivende for hvordan fremtidsutsiktene har vært omtalt av de aller fleste de senere årene. Politikere, økonomer og arbeidsgivere har alle med jevne mellomrom advart om urolige tider og mørke utsikter. Men er fremtiden strengt tatt så usikker som mange vil ha det til her hjemme? Norsk økonomi klarte seg bra gjennom finanskrisen og har ikke merket noe særlig til gjeldskrisen i deler av internasjonal økonomi. Grunnene til dette er mange, men generelt kan man si at mye av det vi produserer og selger, har vært etterspurt uavhengig av svingningene i internasjonal økonomi. Samtidig har vi statsfinanser som har gjort det mulig å opprettholde velferdsordninger og offentlige investeringer. Spørsmålet er selvsagt om det vil fortsette slik, og min påstand er at det vil det. Våre viktigste handelspartnere er nemlig ikke Hellas og Portugal, men Sverige og Tyskland. Vi handler følgelig med de landene i det Europa som tross alt klarer seg ganske bra, og som etter alt og dømme vil fortsette med det. I tillegg etterspørres våre varer, først og fremst olje, gass og fisk, også i fremvoksende økonomier. Så selv om prisene varierer en del, opprettholdes høy etterspørsel. I tillegg ser man klare tegn til bedring i amerikansk økonomi, motoren i verdensøkonomien. Det er bra for mange land, også Norge. Av innenlandske faktorer er det først og fremst produktivitetsutviklingen som er viktig. Vi verken kan eller bør bli konkurransedyktige på billig arbeidskraft, og da må vi være produktive. Produktivitet handler om hvor mye vi får igjen for hver arbeidet time, og her er vi i verdenstoppen. Derfor kan vi ha et lønnsnivå som er halvannen gang høyere enn hos våre handelspartnere. Så hvordan bør lønnsoppgjøret bli? Min påstand er at det er godt rom for reallønnsvekst for de fleste også i år. Med noen relativt få unntak går norske bedrifter veldig bra, og vi har en effektiv offentlig sektor. Arbeidsledigheten er lav, og den faktiske pensjoneringsalderen ser ut til å øke. Så er det noen bransjer som sliter, for eksempel papirindustrien. Her er det sannsynligvis ikke rom for særlige lønnstillegg, men det kan ikke bety at alle andre må vise samme moderasjon. Redselen for en todeling av økonomien, med ulik lønnsutvikling i ulike deler av arbeidslivet, er overdrevet. Noe mer lønnsspredning bør vi sannsynligvis ha, særlig fordi det nå ikke lønner seg å ta mange typer høyere utdanning. Og er det én ting vi vet om forutsetningene for produktivitetsutvikling, omstillingsevne og nyskaping, er det at utdanning er avgjørende. En høyt utdannet befolkning er en forutsetning for at et høykostland som vårt fortsatt skal kunne utvikle lønnsomme arbeidsplasser og høy velferd. Derfor må vi satse sterkere på skole, utdanning og forskning. Frafallet i skolen og mangel på høyt kvalifisert arbeidskraft er derfor etter alt og dømme en langt større trussel for våre fremtidsutsikter enn utviklingen i internasjonal økonomi. Knut Aarbakke Illustrasjon: Hanne Stenli. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 5

6 I 2016 tar Kina over verdensøkonomien: Kinesisk tempo Jakten på kunnskap er nøkkelen til Kinas vekst og fremgang. Landet shopper løsninger der de måtte finnes, og den kinesiske modellen blir til underveis. Tekst: Gunn Kvalsvik Ordene kommer fra Det Norske Veritas kinaekspert, Henning Kristoffersen. Nå aktuell med boken Kinas økonomi, skrevet sammen med Jo Inge Bekkevold og et knippe av norske forskere og økonomer som spår om Kinas fremtidige betydning for norsk økonomi. Sosialantropologen ble tidlig dratt til Kina av en far som drev handel. Senere skrev han master om kommunistpartiet, har lært seg mandarin, har bodd der i en fireårsperiode og arbeidet og undervist ved et universitet i Shanghai et par års tid. Mannen kan rett og slett mye om Kina, og det er derfor Samfunnsviteren har bedt akkurat han om å gi oss en statusrapport. En rettmessig plass Første halvdel av 1800-tallet hadde Kina 30 prosent av verdens BNP. I dag har landet 10 prosent, mens verdens ledende stormakt USA har 20 prosent. For at verden fra et kinesisk ståsted skal normaliseres, bør Kina med 20 prosent av verdens befolkning også ha 20 prosent av verdens BNP, industriproduksjon og handel. Det handler om å innta sin rettmessige plass i verdenshierarkiet. Å gå forbi USA i økonomisk størrelse er kun et naturlig steg på veien. Det er Kinas renessanse vi er vitne til, mener Kristoffersen. - Prognosene om når Kina blir størst har i den senere tid gradvis blitt justert nedover. Først var årstallet 2040, så 2030 og Det siste estimatet er Altså kan vi anta at om få år tilhører den største økonomien i verden landet med flest mennesker det kan da ikke være helt galt, sier Kristoffersen. Kinaeksperten forteller at landets kamp om 20 prosent ikke bare gjelder økonomi. Presidenten Hu Jintao holdt ved slutten av fjoråret en tale til sine egne ledere i kommunistpartiet der han pekte på at Kinas kulturelle globale påvirkning er for altfor svak og ikke på noen måte gjenspeiler Kinas nye globale posisjon. Det liten tvil om at president Hu mener at Vestens kulturelle påvirkning rundt om i Verden er tilsvarende og urettmessig sterk, sier Kristoffersen. Hvem har hørt om Xi Jinping? I Kina er det ni mennesker som sitter øverst i det politiske systemet i kommunistpartiets stående komite. Alle menn i alderen 55 år pluss, og i all hovedsak ingeniører. I løpet av kort tid skal syv av de ni på den politiske toppen byttes ut. - Det foregår nå en intens maktkamp innad i kommunistpartiet. Makten til de ni på toppen er selvsagt sterk, men det finnes mange mektige mennesker som ikke alltid lar seg overstyre av de på toppen i Beijing. Den lokale makten er sterk. Det kan være greit å ta med seg at provinslederne i Kina på mange måter kan sammenlignes med statsledere i vår del av verden. Kinas fem mest folkerike provinser har alle flere innbyggere enn de fem største landene i Europa, om vi ser bort fra Russland, sier Henning Kristoffersen. Mens våre medier pumper oss fulle om USAs mer eller mindre interessante konservative presidentkandidater og hva de måtte finne på i Iowa eller andre steder, hører vi lite om lederskiftet som skal skje i Kina i år. - Slik verden ser ut i dag, er det klart Kinas lederskifte er av interesse for oss det hadde ikke skadet om noe av fokuset ble flyttet fra USAs valgkamp til å forstå mer av utviklingen i Kina. Det er mitt håp at våre barn lærer seg navnet på Kinas neste leder Xi Jinping like selvfølgelig som de lærer seg navnet til Barack Obama, sier Kristoffersen. Utdanning, utdanning og utdanning Det er 30 år siden Kina startet sin snuoperasjon. Etter å ha gjennomlevd Det store spranget og Kulturrevolusjonen, overtok en leder som åpnet opp landets økonomi. Store reformer ble iverksatt, offentlige tjenester som skole, helse og pensjon ble i stort monn privatisert, og kapitalismen i alle fall en kinesisk variant ble ønsket velkommen. - Sett i et retroperspektiv er det ufattelig hvilken snuoperasjon landets tidligere leder Deng Xiaoping fikk gjennomført. Fra å være et land der staten styrte og koordinerte nær sagt alt, ble individet oppfordret til utdanning og kunnskapssøken. Med kutt i velferdsgoder ble de presset til å tenke økonomi og business. I praksis har det betydd at en generasjon som ble sendt til markene for å dyrke jorda, som del av kulturrevolusjonen, i dag har barn med fullt fokus på utdanning og karriere, forteller Kristoffersen. Utdanningsvalgene i Kina er mange, men der de to siste generasjoner med politiske ledere har vært teknokrater, er det opplagt at ingeniørfaget har høy Side 6 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

7 Det er 30 år siden Kina startet sin snuoperasjon. Etter å ha gjennomlevd Det store spranget og Kulturrevolusjonen, overtok en leder som åpnet opp landets økonomi. Illustrasjonsfoto. status. - Det er stor respekt for de harde fagene i Kina. Matematikk, fysikk og realfag generelt blir sett på som høyverdige. Med Kinas industrialisering de siste tiårene har dette stort sett vært en sikker vei til gode jobber, spesielt om man i tillegg mestrer engelsk og dermed kan bidra i eksportsektoren og i internasjonale bedrifter, forteller Kristoffersen. - Utdanning er uansett viktig. Det heter seg at en familie aldri kan hvile før barnet er trygt plassert på et universitet. Det er foreldrenes ansvar og blir sammenlignet med å bringe barnet frem til startstreken. Stresset begynner nesten i det barnet er født, det gjelder å finne gode skoler, betale det som må til og å påse at barnet får gode karakterer. I tillegg til å ønske det beste for barnet sitt, er svært mange foreldre avhengig av hjelp til pensjonen når de blir gamle. Akademikere med makt Selv om myke fag nok ikke har samme posisjonen som her hjemme, hersker det respekt for all form for utdanning i Kina. Legeyrket, læreryrket og akademiske yrker blir sett opp til, selv om de lønnsmessig kan være relativt dårlig stilt. Kina er fullt av paradokser. Ett er at fraværet av fri presse har den effekt at akademikere har en spesiell posisjon og ofte mer makt enn vi er vant til hos oss. Siden media stort sett er stengt for åpne politiske debatter, og det offentlige rom i stor grad kontrolleres av myndighetene, henter det politiske maktapparatet i stor grad informasjon og beslutningsgrunnlag fra tankesmier i universitetsmiljøene. - Vi kan også bli overrasket over takhøyden når det gjelder direkte kritikk mot regimet og diskusjoner rundt demokratiske reformer. Her går det mye på form og sammenheng. Det som kan skrives i en akademisk artikkel og sies på en konferanse på universitetet, kan nødvendigvis ikke publiseres i en avis. Men selv i kinesiske aviser og medier er det en helt annen åpenhet nå enn tidligere, mener Kristoffersen. Kristoffersen har jobbet to år ved Fudan-universitetet i Shanghai, forteller at kinesiske studenter er hardtarbeidende. Uansett hvilket studium de har kommet inn på, er det knallhard jobbing som gjelder. - Det er ingen aksept for ikke å yte sitt beste i Kina, og med noen hundre millioner å konkurrere med, blir fokuset TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 7

8 et litt annet enn hos oss. De aller fleste setter seg konkrete mål om karakterer og fremtidige arbeidsplasser. Copycat og innovasjon Kinesere definerer ofte ikke seg selv som kreative, forteller Henning Kristoffersen. - Landets massive kopiering forteller oss flere historier. For det første at Kina har stort behov for å klatre i verdistigen. Et illustrerende eksempel er Apples produkter, som settes sammen i Kina, men der stort sett all fortjenesten går til Apple-konsernet, som eier merkevaren. Det er ikke bærekraftig for Kina, sier Kristoffersen. - En annen historie er at det ligger masse kreativitet i den kinesiske kopieringen. Oftest legger de kinesiske selskapene til en twist som gjør at de ofte utkonkurrerer originalen i det kinesiske markedet. Men selv om kineserne på denne måten registrerer et enormt antall patenter, er det fortsatt lite av det vi kaller genuine nyvinninger. Likevel tror DNV-mannen det er et magert håp for vår egen konkurranseevne at kineserne ikke skal kunne være kreative. Han mener at vi snart kommer til å få se en kinesisk Steve Jobs. Det er også et number game, og med alle kineserne som nå er ute i verden og suger inn kunnskap, vil det garantert dukke opp noe kinesisk som overrasker oss, hevder han. - Det kan iblant virke som om alt er lov i kinesisk forretningsliv, og som om det finnes en underliggende lov som sier at så lenge det fører til penger, så er det rett å handle. Selv om det ofte kan se ut som om forretningsmønstret i Kina til tider relasjonsstyrt og lite transparent ofte krasjer med verdier i Vesten, huser landet store utenlandske investeringer. Etter USA er det ingen land som har tiltrukket seg mer utenlandske bedrifter og penger de siste årene, forteller kinaeksperten. - Det skjer så mye i Kina at det nesten er uunngåelig å ikke ta del i det dersom en er et stort konsern. Landets infrastruktur fungerer godt og at produkter blir kopiert, er noe de fleste har lært å ta med i kalkylen når de etablerer seg der, sier Kristoffersen, og tilføyer: - Jeg pleier å si at den dagen Kina slutter å kopiere, har Vesten et problem. Det betyr nemlig at vår tid som markedsleder er over! Noe som allerede er i ferd med å skje i enkelte industrier. Demonstrasjoner og demokrati Med revolusjonene i Midtøsten friskt i minne er det fristende å tro at et land med Kinas utviklingstempo etter hvert vil gå i samme retning, spesielt når vi hører at Kina har ca protester og demonstrasjoner årlig. Antropologen har imidlertid lite tro på en slik utvikling. Hovedårsaken mener han finnes i forholdet mellom kommunistpartiet og det kinesiske folket. Det er lett å peke på ting som er galt i Kina. Det gjør både folket og lederne hver eneste dag. Samtidig måler det kinesiske folket sine ledere i forhold til om de har styringsevne. Foreløpig består de denne testen, og de går langt ut over å levere økonomisk vekst slik vår forenklede forklaring ofte er på hvorfor kommunistpartiet fortsatt sitter ved makten. -Det kan også være verdt å tenke seg muligheten for at det for tiden ikke finnes noen nesegrus beundring for amerikansk eller europeisk politisk styring, verken blant det kinesiske folk eller landets ledere, mener Kristoffersen. Et av våre største problemer når vi skal forstå Henning Kristoffersen Kina er at vi ikke klarer å komme vekk fra å prøve å plassere Kina inn i vår egen historiske utvikling, noe som begrenser nysgjerrigheten og hindrer forståelsen. Selv om kinesiske myndigheter sensurerer og de ikke har ytringsfrihet i vår forstand, må likevel landets ledere stå til rette overfor sin befolkning. Det er stadig eksempler på hendelser der diskusjonene og kritikken er høylydt både i tradisjonelle medier, og ikke minst gjennom blogging på internet. De største truslene han ser, er den stadig økende forskjellen på de fattigste og de rikeste og den omfattende korrupsjonen som er svært vanskelig å få bukt med i et land uten fri presse og et uavhengig rettsvesen. Statsminister Wen Jiabao uttalte selv for kort tid siden at korrupsjonen har ekstremt store konsekvenser for Kina. - Alle kinesere jeg har møtt setter familien høyest av alt. Her gjelder fortsatt det kollektive, selv om vi ellers i det kinesiske samfunnet ser et individfokus inntil det ekstreme. Å skape harmoni og å jobbe for at familien har det bra virker å ligge i ryggmargen hos mange. Når det gjelder verdsetting av vestlige Det Norske Veritas kinaekspert Henning Kristoffersen er aktuell med boken Kinas økonomi, som er skrevet sammen med Jo Inge Bekkevold og et knippe av norske forskere og økonomer som spår om Kinas fremtidige betydning for norsk økonomi. Sosialantropologen ble tidlig dratt til Kina av en far som drev handel. Senere skrev han sin master om kommunistpartiet, har lært seg mandarin, har bodd der i en fireårsperiode og arbeidet og undervist ved et universitet i Shanghai et par års tid. Side 8 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

9 verdier, shopper Kina etter behov. For den politiske ledelsen er demokrati mer å betrakte som ett av mange politiske verktøy enn den endelige ledestjernen for all utvikling. De neste fem årene - I Kina legges det femårsplaner, og den nylig fremlagte forteller om et Kina som er ved et veiskille. Den gamle modellen der Kina har stort overskudd på handelsbalansen, produserer i stor del billigvarer og eksporterer alt de kan til resten av verden er ved veis ende fortjenestene ved denne modellen er tatt ut. I tillegg har Kina en raskt aldrende befolkning, og ettbarnspolitikken har ført til at Kina ikke har uante mengder billig arbeidskraft til evig tid. Stikkordene for den neste utviklingsfasen er mer sosial velferd, mer forbruk og mindre forurensning alt helt nødvendig for å skape stabilitet i landet og for å skape en bærekraftig global balanse. Kinaantropologen tør nesten ikke tenke på hvilke utfordringer som hviler på de kinesiske lederne. - Med 1,3 milliarder mennesker får deres avgjørelser enorme konsekvenser, eller som statsminister Wen Jiabao utrykte det: Ethvert problem blir stort når du multipliserer det med 1,3 milliarder, og enhver ressurs blir liten når den deles på 1,3 milliarder. Selv om staten Kina har penger på bok, betyr det langt fra at landet er rikt. Det er enormt mye som står på spill når den nye generasjonen ledere skal ta Kina inn i den neste fasen av landets utvikling. Derfor tror Kristoffersen de vil skynde seg langsomt og fortsette med en eksperimentell tilnærming og pilotprosjekter før løsninger blir lansert i stor skala. - Kinas helsereform alene illustrerer de enorme fremtidige utfordringene. Den omfatter mer enn sykehus og 6000 helseklinikker. Igjen, Kinas helsereform blir regnet som verdens største enkeltstående prosjekt, men det er lite vi hører om det hos oss, sier han. Henning Kristoffersen forteller engasjert om et land i endring. Om et land som der endring er blitt det normale. Generasjonsforskjellene i Kina kan være enorme. En forelder som selv var en del av den tapte generasjonen, de som ikke fikk muligheten til å ta en utdannelse under kulturrevolusjonen, men som i stedet ble sendt på landsbygda, kan i dag oppleve å se sitt eget barn ta utdannelse ved topp kinesiske universiteter eller til og med ved de beste universitetene i utlandet. Det betyr absolutt ikke at alle får muligheten, men at den i dag er del av den kinesiske drømmen for svært mange. Kina danker ut India En kinesisk arbeider skaper dobbelt så mye verdi som en indisk arbeider. De to voksende storøkonomiene er mer ulike enn vi kanskje tror. Ifølge NUPI-forsker Arne Melchior veier Kina mye mer enn India på verdens økonomiske kjøttvekt. Litt grovkornet kan vi si at én kineser i arbeid skaper dobbelt så stor verdi som én inder i arbeid, sier han. Rickshaw versus industri Den viktigste årsaken til dette er de store forskjellene mellom næringsstrukturen i de to landene. Svært mange av Indias én milliard innbyggere jobber i såkalt uformell sektor der verdiskapningen er lav. Typiske virksomheter her er små bakgatebedrifter, landbruket, eller det enorme antallet rickshaw- og taxisjåfører, sier Melchior. Kina har flere virksomheter i formell sektor, og denne delen av økonomien vokser stadig. Dette betyr at Kinas økonomiske kake vokser mye fortere enn India sin. Kina har mer å fordele til sine egne innbyggere gjennom statlige investeringer og flere bedrifter som produserer eksportvennlige varer, sier Melchior. I India ble det ikke skapt en eneste netto arbeidsplass i formell sektor mellom 1994 og Landet har over 1,1 milliarder innbyggere, og man regner med at kun 2 3 prosent betaler inntektsskatt, mens det i Kina er 20 prosent som gjør det. Forskningsprosjekt: India and globalisation: Regional disparities, industrial development and inclusive growth (INGRID) Kilde: forskning.no TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 9

10 Pulsen på Sør-Europa: Den spanske tragedien I løpet av de siste årene har Spania opplevd et økonomisk fall som har rystet hele landet. De som er hardest rammet, er de unge. Tekst: Gunn Kvalsvik Mens EUs ulike organer jobber på spreng for å finne gode løsninger på den negative økonomiske spiralen som herjer i mange av Europas land, opplever enkeltmennesker at fremtiden faller i grus. Særlig gjelder dette unge mennesker som verken får jobb eller har råd til å bo i egen bolig. Forskere snakker om en forventet radikalisering blant ungdom og en negativ tilstand som vil vedvare i mange år. Samfunnsviteren har snakket med to spanjoler med samfunnsvitenskapelig utdanning og bedt dem om en statusrapport. Irina Casado i Aijón fra Barcelona Irina er 36 år gammel, og i tillegg til en grad i historie, holder hun på å avslutte sin doktorgrad i antropologi. Til daglig jobber hun i en tredelt stilling. Hun er førsteamanuensis ved Universitat Autónoma de Barcelona (UAB), veileder ved Universitat Oberta de Catalunya (UOC) og professor-veileder ved Universidad Nacional de Educación en Distancia (UNED). Den tredelte stillingen er et resultat av en sysselsettingslov som gir en viss rett og plikt til undervisning ved universitetet og som blant annet innbefatter at en har en annen, fagspesifikk jobb ved siden av. Modellen er så kompleks at selv de som er en del av den, har problemer med å forstå den, og for samfunnsvitere og humanister er den egentlig ikke til å leve med, forklarer Irina. - Loven har tvunget frem falsos associats, altså falske førsteamanuenser. Konkret betyr det at en velger å bli ved universitetet med lav lønn uten den påkrevde hovedjobben, og dermed juridisk uten å være førsteamanuenser. Siden det er så vanskelig å få en hovedjobb, ordner vi det økonomiske ved å ta strøjobber som butikkassistenter, barnepassere eller det som er mulig. En annen måte å løse dette på er å betale autònoms som er en skatt en betaler som selvstendig næringsdrivende. Det betyr at hvis du tjener 800 euro måneden, må du betale 260 euro i skatt. - Hvordan forholder studenter i Spania seg til EU og regjeringens håndtering av den økonomiske situasjonen? - Mitt inntrykk er at samfunnet generelt, og særlig ungdom, ikke er så fordømmende når det gjelder EUs håndtering. Frustrasjonen kanaliseres mot den katalanske styrelsen og/eller helst staten og regjeringen. Mange snakker om at kapitalismen er fallitt og at det må finnes en annen måte å organisere samfunnet på. Det snakkes om å finne en modell der folk, sosiale rettigheter og sosiale tjenester blir prioritert. Det virker som folk ser på Tyskland som et foregangsland og eksempel på hvordan ting bør ordnes. Det er også mange som reiser nettopp dit som gjestearbeidere, forteller Casado. Irina Casado forteller at folk fra Catalonia opplever seg som forskjellig fra resten av den spanske staten og at mange katalanere hevder at den spanske regjeringen utnytter regionen. Dermed har den nye økonomiske situasjonen forsterket kravet om uavhengighet. - Hvor mye tjener du? - Som førsteamanuensis er lønnen fra 110 euro pr. måned til 700 euro pr. måned. Som rådgiver eller veileder, fra 115 euro til 500 euro pr. måned. Det maksimale beløp jeg kan tjene er altså rundt 1200 euro pr. måned, men jeg kjenner ingen som har en slik inntekt. Min lønn er rundt 800 euro, som skal dekke husleie på 1000 euro, og i tillegg må jeg betale for vann, elektrisitet, gass, skatter, mat, kostnader ved bil eller annen transport og andre utgifter som kan oppstå. Altså, regnskapet går ikke opp! - Hvordan påvirker den nye økonomiske situasjonen hverdagen til folk? - Det er en paradoksal situasjon der lønningene går ned på samme tid som kostnadene går opp. I tillegg kommer store kutt i en fra før dårlig velferdsordning. Særlig ser en dette i offentlig sysselsetting, helsevesen og utdanning. For eksempel har antall barn i klasserom økt fordi regjeringen ikke ansetter nye lærere, og kostnaden ved å få skrevet ut en resept har gått opp. - Hvor galt kan det gå? - Det er mange familier der begge foreldrene har mistet jobbene sine, med det resultat at de ikke kan betale bolig og mat. Det offentlige betaler arbeidsledighetstrygd i to år, deretter kommer enn inn på sosialtrygd, som betyr en stønad på mindre enn 400 euro pr. måned. Ingen kan leve av det! Casado forteller om en spiral av galskap der mange, særlig unge familier, mister husene sine, men fremdeles har gjeld til banken. Mange flytter tilbake til foreldrenes hjem, og besteforeldre ender opp med et økonomisk ansvar for barn og barnebarn med sin egen pensjon som er fra 400 til 900 euro. Side 10 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

11 José Luis Masegosa Carrillo, fra Madrid Irina Casado i Aijón, fra Barcelona TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 11

12 - Hvilken gruppe er mest berørt? - Alle unge mennesker! Nesten halvparten av alle unge er arbeidsledige, utbryter Casado. - Du har en god utdannelse. Ser du for deg en fremtid i et annet land? - Jeg har tre alternativer: Det ene er å prøve å finne en jobb som tillater meg å betale regninger. Det andre er å gå José Luis Masegosa Carrillo, Madrid José Luis Masegosa Carrillo er 40 år, har en juridisk embetseksamen, et hovedfag i statsvitenskap og internasjonale forhold, samt tre mastere i europeiske anliggender. Han er altså svært godt utdannet. José Luis jobber ved statens institutt for offentlig administrasjon, ved avdeling for økonomi og offentlig administrasjon. strammere enn for noen år siden. - Hvilken gruppe av den utdannede delen av samfunnet er mest berørt av den økonomiske krisen slik du ser det? - Unge mennesker som nettopp er ferdig med universitetet, er mest berørt. De finner ikke jobber og må derfor flytte utenlands eller leve som arbeidsledige. - Tror du at du om ti år vil være i en bedre situasjon i Spania? - Mitt inntrykk er at samfunnet generelt, og særlig ungdom, ikke er så fordømmende når det gjelder EU. Frustrasjonen kanaliseres mot den katalanske regjeringen eller staten og regjeringen. Det snakkes mye om at kapitalismen er fallitt og at det må finnes en annen måte å organisere samfunnet på, sier Irina Casado I Aijon fra Barcelona. - Ja, jeg er sikker på at vi vil forbedre situasjonen. Vi er et ressurssterkt land med mange muligheter. - Du er ung og har en god utdannelse. Ser du en fremtid i et annet land? - Ja, ikke fordi jeg må, men fordi jeg ønsker å jobbe i et internasjonalt miljø. Det har jeg nemlig gjort tidligere. - Mener spanjoler det er deres egen feil at landet er i krise eller at er det EU som har skylden? videre med faglige interesser og håpe det vil ordne seg, og det siste er å prøve å finne en fremtid et annet sted. Det kan være at jeg ikke har annet valg enn å forlate Spania, sier antropologen fra Barcelona. - Mener folk flest i Spania at det er deres feil at landet deres er i krise? - Mange peker på politikere og vanstyre når de skal forklare hva som gikk galt. Noen politikere har tjent gode penger eller gjort investeringer på unødvendige ting. For eksempel har den spanske regjeringen brukt mye penger på prestisjeprosjekter som for eksempel flyplasser som ikke er i bruk, og en AVE-linje (høyhastighetstog) fra Toledo til Albacete måtte stenges fordi kun ni passasjerer brukte den hver dag. Det blir mye følelser når folk på samme tid opplever at det kuttes i offentlig helse og utdanning, sier Casado. I tillegg underviser han i politikk ved universitetet en ettermiddag pr. uke. Hva er en vanlig arbeidsdag for deg? - Jeg står opp klokken halv åtte, og starter jobben i avdelingen halv ni. Mellom tre og fire er det lunsj, og klokken halv åtte om kvelden er arbeidsdagen over. - Hva tjener en person i din posisjon og utdanning i måneden? euro pr. måned. Altså euro i året (Det tilsvarer norske kroner pr. år, red.anm.). Hvordan påvirker den økonomiske situasjonen i Spania hverdagen din? - Tja, jeg tjener egentlig ganske bra. Men jeg har omlag 15 prosent lavere lønn enn det jeg hadde i Når alle andre kostnader har økt i den samme perioden, betyr det at min økonomi er en del - De fleste mener nok at det er vår egen skyld, men utdannede mennesker er mer og mer skeptisk og skuffet over EU. Å være del av den monetære unionen gjør at vi ikke kan låse renteprosenten eller avskrive kostnaden for å øke styrken i økonomien. Dette er vanskelig og vi opplever at EU gjør veldig lite for å hjelpe. Spesielt irriterende er det at Tyskland tar ut gevinst gjennom de laveste kostnadene noensinne mens sørlige land betaler den høyeste. FAKTA: 200 spanske familier mister boligen sin hver dag 48,9 prosent av alle mellom er uten jobb 20 prosent av befolkningen - den rike delen - lever som normalt 15. mai 2011 startet ungdomsoppgjøret som senere er omtalt som 15. mai-bevegelsen Totalt er 24 millioner EU-borgere uten jobb Side 12 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

13 Nettverk mot radikalisering i Europa Den ustabile økonomiske situasjonen i Europa gir grobunn for radikale ungdomsgrupper. I sitt arbeid for å forebygge voldshandlinger vektlegger EU tiltak for å motvirke radikalisering. Flere representanter fra Norge deltok på oppstartsmøtet til EUs nettverk for bevissthet mot radikalisering i Brussel. Med bakgrunn i Lisboa-traktaten og Stockholm-programmet vedtok EU en intern sikkerhetsstrategi i begynnelsen av Strategien som varer til 2014 fokuserer på at EU skal jobbe mer effektivt for å hindre organisert kriminalitet, terrorisme og forbrytelser på nett, samt å styrke kontrollen av ytre grenser og å redusere katastrofer forårsaket av individer og natur. Flere representanter fra Norge deltok på et oppstartsmøtet til EUs nettverk, der målet er å få en bevissthet mot radikalisering. Fra Norge deltok rådgiver Astrid Solhaug og seniorrådgiver Elin Solberg fra Justisdepartementets politiavdeling, ekspedisjonssjef i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Barbro A. Bakken og spesialrådgiver i KS, Yngve Carlsson. - Europas felles utfordringer og trusselbilde har forandret seg de siste årene. Radikalisering er en utfordring som går på tvers av landegrenser. Derfor er det nyttig å dele tiltak og kunnskap med andre land i Europa, forklarer Solberg. Diskuterte nytt trusselbilde Yngve Carlsson i KS forteller at hvordan man skal håndtere spredning av radikale holdninger på nett spilte en sentral rolle på møtet i Brussel. Han trekker også frem en annen felles utfordring. - På enkelte områder er det kun noen få land som så langt har erfaring. I slike tilfeller er det spesielt viktig at man deler den lille kunnskapen man har, sier Carlsson. Han bruker håndteringen av de nylige opptøyene i England og en potensiell økende andel enkeltindivider som føler seg marginaliserte i samfunnet, og som gradvis kan utgjøre en fare for samfunnet, som eksempler. Etter 22. juli har også Norge slik erfaring. Carlsson gikk i sitt innlegg gjennom hva som skjedde den aktuelle fredagen og konsekvensene i etterkant. Han fokuserte på den høyreekstreme dimensjonen i terrorhandlingene. Forebygging i bred forstand Forebygging for å bekjempe ulike typer ekstremisme var et gjennomgående tema på møtet. Ifølge Barbro A. Bakken, i BLD, ble betydningen av tilhørighet trukket fram som et virkemiddel for å forhindre en slik utvikling. Det samme ble betydningen av arbeid, redusering av sosiale forskjeller og muligheten til å skape seg et eget liv. - For Norge og resten av Europa er det viktig å bygge tillit mellom myndigheter og innbyggere, sier Bakken. Hun får støtte av seniorrådgiver Solberg i Justisdepartementet. - I tillegg til en styrking av politi og sikkerhetstjeneste, blir den myke tilnærmingen viktigere for å forhindre at sakene går så langt som til politiet. Dette er det konsensus om i EU. Norge støtter også tanken om at alle sektorer, på alle nivå, må involveres, sier hun. Norsk vei videre For å jobbe med strategien fram mot 2014 vil EU nå sette ned arbeidsgrupper for arbeidet mot radikalisering. - Norge vil holde tett kontakt med EU og det som skjer der. Vi vurderer fortløpende hvilke deler av det nye samarbeidet som vil være relevant for oss, sier Solberg. En annen viktig del av arbeidet i høst vil bli å informere om det nye nettverket til relevante aktører i Norge. Det er ikke første gang norske representanter kommer til Brussel for å se på løsningsalternativer. I forkant av den norske regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme fra desember 2010, deltok Norge i ulike diskusjonsfora med EU. Kilde: Den norske EU-delegasjonen, TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 13

14 Verden og Norge i 2020 Hva er den økonomiske statusen i verden og Norge, og dersom vi ser fremover, hvordan kommer landskapet til å se ut i 2020? Tekst: Gunn Kvalsvik Det er få steder det finnes bedre kompetanse for å besvare spørsmålene om Norges økonomiske fremtid enn i et stort, moderne glasshus øverst i Nydalen, nemlig BI. Bygget huser fremtidige økonomer og forskere som vet mye om verdens økonomiske realiteter. En av disse er Erling Steigum, professor i samfunnsøkonomi, med en CV som blant annet forteller at han lenge hadde ledervervet for Finansdepartementets gruppe som skulle gi råd om investeringsstrategien for Statens pensjonsfond utland. Steigum påpeker at i de senere år har verdensøkonomien som helhet hatt vesentlig raskere økonomisk vekst enn i de rikeste landene i verden, altså enn i USA, Japan og Vest-Europa. Det som slår sterkt ut i verdensøkonomien, er den store økonomiske fremgangen til folkerike land som Kina, India og Brasil. For tiden er det stor usikkerhet om hvor lenge stagnasjonen i de rikeste verdensdelene vil vare, men uansett er det grunn til å tro at verdensøkonomien vil fortsette å vokse slik at de middels rike landene vil ta inn på de rikeste landene, mener Steigum. - Men hva med de virkelige fattige landene i verdensøkonomien? Vil de også ta innpå de rikeste i årene fremover? - Dessverre ser det fremdeles mørkt ut for en rekke fattige land, spesielt flere afrikanske land sør for Sahara og enkelte asiatiske land slik som Nord- Korea. Problemet i slike land, er at de styres av eliter som ikke ser seg tjent med økonomisk utvikling fordi dette vil undergrave deres maktmonopol. Økonomene diskuterer om den globale inntektsfordelingen mellom individer har blitt jevnere over tid i de siste 50 år, men uten å bli enige om et klart svar. Det er også uvisst om den globale inntektsfordelingen vil bli jevnere frem mot 2020, sier BI-professoren. - Vil Kina overta USAs rolle som den største økonomien i verden? - Dette regnes som sannsynlig, om ikke allerede i 2020 så i hvertfall innen Kina har så mye arbeidskraft og kapitaloppbygging at de vil få et høyere bruttonasjonalprodukt enn USA, selv med mye lavere produktivitet. Men det å forlenge historiske veksttrender langt inn i fremtiden er en risikosport. På 1960-tallet var det flere innflytelsesrike økonomer som spådde at Sovjetunionen, basert på historisk økonomisk vekst, vil passere USA som økonomisk stormakt innen 1980, men vi så hva som skjedde, sier Steigum. So far so good For ikke så lenge siden ble det igjen funnet olje utenfor kysten vår. Vi feiret ikke, og verken kongen eller statsministeren var på Dagsrevyen for å sole seg i glansen og understreke hva dette betyr for oss som nasjon. At vår oljealder blir utvidet med mange tiår ble rett og slett imøtegått med lite glamour. - Hvor lenge vil Norge ha sine spesielle fordeler av store oljeinntekter? - Norge ville ha vært en stor oljenasjon i 2020 selv uten de nye funnene. Ser vi forbi 2030, blir bildet mer usikkert fordi det kan bli utviklet nye energiformer som vil redusere verdien av petroleumsfor-muen på kontinentalsokkelen. Men vi skal huske på at vi sparer mye av oljeinntektene i Statens pensjonsfond utland. Disse aksjene og verdipapirene vil gi norsk økonomi en betydelig valutainntekt i form av kapitalavkastning i mange tiår etter 2020, og disse verdiene går ikke tapt selv om verden går over til andre energikilder enn olje og naturgass, understreker Steigum. - Men vil ikke norsk økonomi også stagnere hvis stagnasjonen fortsetter i USA og Vest-Europa? - Norsk økonomi har alltid blitt påvirket negativt av svak økonomisk utvikling i land som kjøper våre varer og tjenester, og her er Sverige, Tyskland, Storbritannia og andre nord-europeiske land - Vi konkurrerer på verdensmarkedet innenfor mange næringer, og da kan et land med god økonomi oppleve at lønnsvilkårene er for høye i forhold til konkurrerende land. Akkurat hvor høy lønnsvekst norsk konkurranseevne tåler er vanskelig å vite, sier professor Erling Steigum. spesielt viktige. Dårlige konjunkturer i disse landene vil derfor smitte over på norsk økonomi. Men den forventede økonomiske tilbakegangen i Syd-Europa er ikke så viktig for norsk eksport. Selv med svake konjunkturer i Europa i årene Side 14 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

15 fremover, er det likevel grunn til å tro at den økonomiske veksten i Norge vil fortsette, ikke minst fordi migrasjon av arbeidere fra stagnerende EU-land fører til sterk vekst i den norske arbeidsstyrken. I følge Steigum vil vi derfor fortsatt ha det godt på oljeberget vårt. - I tillegg til store oljeinntekter og tilstrømning av arbeidskraft fra utlandet, har vi også en effektiv og dynamisk markedsøkonomi, samt en bunnsolid økonomisk politikk som det er bred politisk oppslutning om. Håndteringen av bankkrisen på begynnelsen på 90-tallet og den raske nedgangen i arbeidsledigheten i årene etterpå står det respekt av. For meg er det det kanskje like viktig å applaudere for måten politikerne håndterer de store oljeinntektene på, sier professoren med et smil. - Mener du moderasjonen i bruk av oljeinntektene? - Ja. Det er selvsagt fristende å bruke mye av oljepengene til populære tiltak og høste kortsiktig politisk gevinst, men innføringen av handlingsregelen for finanspolitikken og omleggingen til fleksibel valutakurs og ny pengepolitikk har gjort at vi i dag både har en rimelig stabil økonomi og har råd til å møte velferdsstatens utfordringer i fremtiden, sier Steigum. Kjernen i handlingsregelen er å holde verdier tilbake slik at staten kan bruke dem når vi får en langt større andel av pensjonister i befolkningen, forklarer Steigum, og utdyper: - Konkret gjøres dette ved at statens årlige bruk av oljeinntekter over tid kun skal tilsvare den forventede realavkastningen av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Denne er satt til fire prosent. Men handlingsregelen åpner for fleksibilitet slik at staten kan bruke mer enn fire prosent i lavkonjunkturer og mindre i høykonjunkturer. - Statens fond i utlandet gjør at vi har en større mulighet enn mange andre land til å unngå stor økonomisk ustabilitet. Det gjøres ved at vi midlertidig øker bruken av oljeinntekter, noe som vi gjorde i 2008 og 2009, altså under den siste finanskrisen. Derfor oppnådde vi gode effekter som mindre arbeidsledighet. Vi har en enorm handlingsfrihet sammenlignet med andre land, ikke minst land der staten lenge har utsatt beskatning gjennom å bygge opp stor offentlig gjeld, forklarer økonomiprofessoren. - Vil vår økonomi påvirkes negativt hvis Kina overtar som leder i verdensøkonomien? - Nei, det tror jeg ikke. I alle fall ikke i noen særlig grad. Grunnen er at vi ikke konkurrerer med Kina om å selge de samme varetypene, men tvert i mot har fordeler av å importere mange billige varer fra Kina. Kontrasten er her stor til for eksempel Italia og Portugal, som opplever at de blir utkonkurrert av Kina som har vesentlig lavere lønninger. Et eksempel er tekstiler og skotøy, som nesten ikke produseres her til lands lenger. Dessuten har den sterke økonomiske veksten i Kina bidratt til høy verdensmarkedspris på olje, noe Norge tjener på. Så langt har vi profi- TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 15

16 tert på den økonomiske veksten i Kina, og jeg ser ikke noen grunn til at ikke denne utviklingen skal fortsette frem til USA, som etter hvert må gi fra seg posisjonen de har hatt lenge til Kina, har også hatt en sterk kulturell påvirkning. Tror du også Kina vil påvirke oss kulturelt? - Dette er ikke akkurat mitt felt, men fordi vi språklig og kulturelt ligger så langt fra hverandre, tror jeg en eventuell Kina-effekt ikke kan måle seg med USA-effekten på norsk kultur og underholdning. Japan, som for 20 år siden hadde sin økonomiske vekstperiode, fikk i alle fall lite kulturell innflytelse, bortsett fra spredningen av sushi på matkulturen, sier Steigum. Gode institusjoner for lønnsdannelse - Det oppfordres allerede til moderasjon foran årets lønnsoppgjør, både fra arbeidsgiverorganisasjoner og finansministeren. Mener du at dette er overdrevet? - Det som er viktig, er at lønnsoppgjørene ikke fører til en lønnsutvikling som skaper høyere strukturell arbeidsledighet. I motsetning til de fleste andre europeiske land har det norske systemet for lønnsdannelse gitt en lønnsutvikling som har vært forenlig med relativt lav arbeidsledighet over tid. Det er en del av finansministerens rolle å mane til moderasjon. Han vil alltid advare mot at lønnsoppgjørene kan føre til for høy arbeidsledighet, mens arbeidsgiverorganisasjonenes uttalelser må ses i sammenheng med at de er en av partene i lønnsforhandlingene, sier Steigum. - Erfaringene med lønnsoppgjørene i de siste 20 årene har vært gode. Arbeidsledigheten gikk varig ned på 1990-tallet og høy produktivitetsvekst har ført til en lønnsutvikling som har vært akseptabel for organisasjonene på begge sider av forhandlingsbordet. Dette viser at vi nå har utviklet gode institusjoner for lønnsdannelse som har levert god reallønnsvekst og lav strukturell arbeidsledighet. Jeg mener at det er grunn til å tro at lønnsoppgjørene i de neste årene vil fortsette med å gi grunnlag for lav arbeidsledighet i Norge, forklarer Steigum. - Gjør ikke den nye økonomiske situasjonen i verden at vi får en endret konkurranseevne og at vi dermed må være moderate i lønnsoppgjørene for ikke å forverre konkurransesituasjonen ytterligere? - Vi konkurrerer på verdensmarkedet innenfor mange næringer, og da kan et land med god økonomi oppleve at lønnsvilkårene er for høye i forhold til konkurrerende land. Akkurat hvor høy lønnsvekst norsk konkurranseevne tåler er vanskelig å vite. Men organisasjonene i arbeidsmarkedet er uten tvil opptatt av å forhindre høy strukturell arbeidsledighet og har hittil lykkes i å bli enige om en lønnsutvikling som har vært forenlig med lav arbeidsledighet. - Mener du at politikerne tar et godt nok ansvar når det gjelder å utdanne mennesker til å passe inn i fremtidens næringsstrukturer? - Jeg tror at kapasiteten nå er rimelig god innenfor de fleste utdanningsveier, men de unges individuelle valg av utdanning lar seg vanskelig styre fra sentralt hold. På sikt vil dette regulere seg selv i den forstand at på områder der det er færre jobber enn antall kvalifiserte søkere, må noen velge andre jobber enn det utdannelsen tilsier. Derfor er det lurt å unngå yrkes- og profesjonsutdanninger der faren er stor for at alt for mange andre velger det samme, sier professoren. - Ser du noen områder der det vil bli mange nye jobber i fremtiden? Om Erling Steigum Steigum er dr.oecon. fra Norges Handelshøyskole 1979, og var professor ved NHH fra 1983 til Han var leder for Finansdepartementets gruppe som skulle fastsette investeringsstrategi for Statens pensjonsfond. Han er i dag professor i samfunnsøkonomi ved BI. - Næringsstrukturen har i lengre tid utviklet seg mot offentlig og privat tjenesteyting og bort fra vareproduksjon. Dessuten har etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft gått sterkt tilbake. Jeg tror disse tendensene vil fortsette i årene fremover. Utdannelse og kompetanse er derfor nødvendig for å få interessante jobber i fremtiden. Helsetjenester og helseadministrasjon vil nok gi mange nye jobber. Skulle jeg spekulere mer, tror jeg at det vil bli større etterspørsel etter arbeidstakere som kan fylle jobber der internasjonal kontakt og kommunikasjon står sentralt. Her har Norge lenge vært sinker og lite utadvente, sammenlignet med land som for eksempel Sverige. - Hvilke råd har du til de som allerede er i gang med sin samfunnsvitenskapelige eller humanistiske utdanning? - Vi har alltid bruk for gode forvaltere og ledere i stat og kommuner, og også gode forskere og lærere på universiteter, høgskoler og videregående skoler. I tillegg til at antall jobber vil øke innfor disse sektorene, blir det også et stort erstatningsbehov når de store, tidlige etterkrigsgenerasjonene går ut av arbeidslivet, avslutter Erling Steigum. Side 16 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

17 boktips Moralens sjanser i markedets tidsalder Om kulturelle forutsetninger for moral Hva slags samfunn vil vi ha? Bruker vi livene våre til det vi virkelig mener er viktigst? Opplever vi at vi har makt til å bestemme over det som betyr mest for oss, og for våre barn? Moralens sjanser i markedets tidsalder innbyr til refleksjon over disse, og en rekke beslektede spørsmål. Spørsmål som mange, ikke minst voksne som er foreldre, er opptatt av, men som det sjelden er anledning til å fordype seg i. Bokens bærende idé er at markedet gjennom de siste årene har fått en dominerende plass i utviklingen av samfunnet på bekostning av moralsk engasjement hos vanlige mennesker. Moral er ikke trumf, det er det markedet og dets «verdier» som er. Forlag: Gyldendal På stedet løp Hvorfor kan ikke trærne i skogen nøye seg med å bli tre-fire meter høye? Hvorfor må det lanseres nye mobiltelefoner hver eneste uke? Hvorfor lyver politikerne så det renner av dem hver gang det er valgkamp (mens de stort sett holder seg i skinnet resten av tiden)? Disse spørsmålene - og mange andre - har ett svar: tredemølleparadokset. I den biologiske evolusjonen er det nødvendig for alle individer, og alle arter, å være i konstant utvikling. Årsaken er at alle andre utvikler seg, og dermed er det viktig å forbedre sine ytelser bare for å bli stående på stedet hvil. Dette prinsippet gjelder ikke bare i naturen, men også i markedet, idretten og mange slags sosiale relasjoner. Denne boken handler ikke om natur eller kultur, men om livet i hele sin bredde. Forlag: Aschehoug Sosialdemokratiet Sosialdemokratiet har siden 1930-tallet vært en sentral del av norsk politikk og samfunnsliv. Dette er den første boka på norsk som analyserer sosialdemokratiet som ideologi og politisk praksis. I dag hevdes det ofte at vi lever i nyliberalismens tidsalder. Denne boka har et annet perspektiv. Først og fremst har det siste århundret dreid seg om sosialdemokratiets framvekst og triumf, hvor kapitalismen ble temmet og marxismen forvist til historiens skraphaug. I vår egen tid har sosialdemokratiet gått mot nye mål og vunnet fram i stadig større deler av verden. Men samtidig står man overfor en rekke nye utfordringer som krever at sosialdemokratiske premisser vurderes på ny. Denne boka diskuterer de politiske utfordringer i vår egen samtid og framtid, med sosialdemokratiets idégrunnlag og historie som utgangspunkt. Forlag: Universitetsforlaget TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 17

18 Jakten på den ultimate tallkombinasjonen: Oppskriften som kan redde verden På et kontor innerst i kroken hos NUPI sitter sosialøkonomen Fulvia Castellacci. Han har nettopp avsluttet et forskningsarbeid der han har sett nærmere på samspillet mellom ingredienser som skaper teknologisk vekst. Tekst: Gunn Kvalsvik Jakten på Europas økonomiske hjertestarter preger EUs medlemmer. Resten av verden er opptatt med alt fra hvordan en kan få til økonomisk vekst i fattige land til hvordan et land kan bli enda rikere. Innovasjon er derfor ikke bare et populært politisk begrep, det er også et vidt tema innenfor forskning. - Det store spørsmålet er hvilke grep som må til for å få til god teknologisk innovasjon som kan skape økonomier som er sunne og levedyktige, forteller forskeren Fulvia Castellacci. Han er en av de mange som klør seg i hodet og leter etter svaret. Mange veier til paradis Castellaccis modell er ikke laget og tenkt til konkret bruk. Snarere er det en vitenskapelig og teoretisk modell som skriver seg inn i økonomiske studier av innovasjon. Han lar seg likevel lure til å bruke sin kunnskap til å si noe om hvorfor den teknologiske innovasjonen beveger seg østover og bakgrunnen til at en del land i Europa sliter. Men først forteller han litt om hvordan en slik modell lages og hvor han henter tallmaterialet fra. - Økonomisk innovasjonsforskning baserer seg ofte på tallmateriale hentet fra Verdensbanken. Her aggregeres tall fra alle lands statistikkdatabaser, og med disse kan en sette sammen ufattelig mange tall som igjen kan bli til modeller, forklarer han. Det mest vanlige forskningsscenariet er å se på hvordan en enkeltstående variabel påvirker eller berører lands utvikling og innovasjon. Hvor stor effekt har for eksempel utdanning på innovasjon, eller hva med god satsing på internasjonalt samarbeid? Verden inndelt i teknologiske soner Studiet til NUPI-forskeren viser til tall fra perioden mellom 1980 og Totalt er data fra 98 land samlet inn, satt sammen i et system, sammenlignet og plassert inn i en kvantitativ modell. - Variablene som ble brukt i studiet er følgende; internasjonal handelsforbindelser, investering i forskning og utvikling, prioritering av utdanning, teknologisk standard, fysisk infrastruktur og etablerte institusjoner, forklarer han, og legger til at grad av innovasjon ble målt i antall patenter pr. innbygger og endringer i et lands teknologiske status. Faktorene er valgt på grunn av at de er gjort relevante gjennom tidligere forskningsarbeid og at de klart har en effekt på innovasjon. Det nye i Fulvio Castellaccis arbeid, er fokuset på interaksjon mellom faktorene. - Det er uten tvil den kumulative interaksjonen mellom variablene som skaper vekst i et land. Det var dette som var motivasjonen for å sette i gang. For å få redusert forstyrrende variabler, grupperte vi verden, sier han. - Vi delte verden inn i seks deler eller grupper. En bestående av OECD-land, en dekker Sørøst-Asia, Afrika sør for Sahara utgjør en, Midtøsten en annen, og Sør-Amerika og Sentral-Asia tilhører to forskjellige grupper. Inndelingen er altså i stor grad geografisk, men de deler også andre likhetstrekk som gjør at det er mulig å konsentrere oss om områdene i studiet, forklarer han. I den virkelige verden Forskeren forteller at det ikke fokusert på rangering mellom gruppene, men at det er OECD-landene som uten tvil skårer høyest på innovasjon. Bruker en Om Fulvio Castellacci Professor, Seniorforsker/avdelingsleder ved NUPI. Prosjektkoordinator for BITE ( Barriers to Entry, Internationalisation and Technology ). Prosjektkoordinator for INNDEF ( Innovation and Defence Industrial Policy ). Prosjektansvarlig ved NUPI for CAEGs ( Confronting Transnationalization: the Economic, Environmental, and Political Strategies of Central American Economic Groups ). Side 18 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

19 Dersom EU innfører de restriksjonene de har planer om i de aktuelle landene, ødelegger de forutsetningene for økonomisk og teknologisk vekst, sier Fulvio Castellacci. Illustrasjonsfoto. FAFO-forskerens modell, ser på listen over variabler som må oppfylles for å skape teknologisk innovasjon, er det logisk hvorfor så mange land i Afrika og Østen sliter med å få til vekst og utvikling. Å bruke modellen på land som opplever endring, er også interessant. Kina og India beveger seg for eksempel fremover mot å bli sentrale stormakter. Men hvorfor gjør de det? - Imitering er et av nøkkelordene bak Kinas suksess. Det som av de fleste blir omtalt som fusk og fanteri, altså kopiering, er nemlig helt avgjørende for utvikling. Det var det som skjedde etter den industrielle revolusjonen. Andre kopierte og verden forandret seg. Den samme historien finner vi i Japan for tre tiår siden, som kopierte teknologi fra andre land, men etter hvert utviklet de sine egne lignende produkter, sier Fulvio Castellacci. I tillegg, forteller Castelliacci, ser en at Kina og India har vært svært flinke å satse på utdanning og å prioritere forskning og utvikling. Det er umulig å få til innovasjon uten av dette er på plass. Europeisk krise Det virker logisk at et land øker innovasjonsgraden sin ved å endre forutsetningene eller variablene som en vet påvirker. Men hvordan kan en forklare hva som skjer når et land mister terreng? For eksempel det som skjer i deler av Europa i dag? Castellacci understreker at det er mange variabler som forteller hvorfor det går galt, og at dette er belyst ubønnhørlig både i forskerverden og i media. EUs kuttemedisin er han imidlertid svært skeptisk til: - Dersom EU innfører de restriksjonene de har planer om i de aktuelle landene, ødelegger de forutsetningene for økonomisk og teknologisk vekst. Kutt i bærebjelker som utdanning, offentlig sektor og forskning og utvikling vil ganske kjapt sette land tilbake, sier han. På spørsmål om hvilke råd han vil gi Europaparlamentet, sier han at han som så mange andre bør fortsette å lete etter den eksakte oppskriften som ikke bare sier hvilken variabler som må blandes for å oppnå teknologisk innovasjon, men også hvilket forhold som skal være mellom de forskjellige variablene. - Den som klarer å knuse den formelen, kan gi oppskriften til EU, gjøre hele verden bedre og bli veldig rik, avslutter han. Referanse/link til Castellaccis rapport: Castellacci, F. and Natera, J.M. (2011): The dynamics of national innovation systems: A panel cointegration analysis of the coevolution between innovative capability and absorptive capacity, NUPI Working Paper: de/31583/1/mpra_paper_31583.pdf TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 19

20 Eit ungt blikk på Europa - Det skal arrangerast ei europeisk ungdomskonferanse i Oslo i september i år. Målet er å danne ei plattform der ungdom kan drøfte situasjonen i Europa, seier primus motor Ashish Singh, leiar i International Students Union of Norway (ISU). Tekst og foto: Gunn Kvalsvik Ideen om ei konferanse såg lyset nokre månader attende i tid. Ashish Singh (26) er på kjøkkenet i studentbustaden han deler med 15 andre midt i Oslo sentrum. Fire fem andre held og på med middagslaging eller kjøkkensyslar, og som vanlig går praten livleg. Temaet denne gongen, som så mange gonger før, er tilstanden i Europa og verda. Meiningane og løysningane er mange. Standpunkt farga av at dei kjem frå forskjellige land, studerer ulike fag og dermed har ulike kunnskap og løysningar, fyller rommet. Diskusjonen gjer Ashish inspirert og glad, og ideen om at samtala bør overførast i eit større forum tek form. Kvifor ikkje lage eit forum der ungdom frå heile Europa kan møtast og snakke saman? Ynskje om å gjere ein forskjell For å forstå korleis Singh tenkjer, bør ein sjå på bakgrunnen hans. Han vaks opp under fjellkjeda Himalaya i India, i det han sjølv skildrar som ei vanlig indisk familie. Tidlig vart han oppteken av politikk, rettferd og var aktiv i organisasjonslivet. Kunnskapstørsten førte han etterkvart inn i eit krysskulturelt og internasjonalt prosjekt om fattigdom og skam, som igjen gjer at han i dag held på med sin andre mastergrad og bur i Oslo på andre året. Nyleg vart Ashish ein av leiarane for ISU, og han er også engasjert i fleire andre organisasjonar. Mellom anna har han nyleg starta eit firma saman med fem gode venner og foretningspartnar. Change Attention er ein sosial verksemd som jobber med ein ny måte å måle suksess, ein måte som ikkje bare ser på resultatet, men på hvilken motivasjon som ligger bak. - Sidan eg alltid har vore samfunnsengasjert heime, var det naturlig for meg å delta i studentpolitikk og ISU. I tillegg tenkte eg det kunne være ein interessant arena å lære om korleis organisasjonsverksemd fungerer i Vesten og få eit godt nettverk av andre som er engasjert i politikk. Eg ynskjer å knytte kontakter på tvers av landegrenser, forklarer han. Plattform for samtale Ein berømt indisk tenker seier fyljande: Vaksne menneske snakkar berre om pengar og tal. Ifølge Ashish betyr dette at vaksne sitt blikk for pengar og tal ofte gjer at dei mistar fokuset på detaljane, likskapane og skilnadane. - Dersom ein overfører etikken i ordtaket til det som skjer i Europa og EU, kan ein seie at leiarane i medlemslanda og i det europeiske fellesskapet har haldt blikket på feil stad. Eller kanskje rettare, berre på ein stad, tala. Dermed har ein gått glipp av viktige detaljar som er sjølve maskineriet i eit samfunn; kulturar, meiningar og detaljar. Kvardagen, understreker Singh. Alt kan ikkje målas i tap eller OM ISU profitt, utan at det nødvendigvis er naiv idealisme av den grunn. Det er her ideen hans om å involvere ungdommen kjem inn. Ein arena der ungdomen kan drøfte den europeiske situasjonen, eventuelle løysningar og ikkje minst få lov til å ta del i si eiga framtid. Ein arena der ein kan snakke om det som er felles, det som er basis, og kva som kan forene politikken som føres med humane behov. - Eg ikkje berre trur, eg veit, at ungdom kan tilføre mykje kunnskap og forslag til korleis ein bør handtere situasjonen i Europa. Eit anna og utfyllande blikk, seier Singh. Mykje undertrykt sinne I utgangspunktet prøver Singh å invitere ungdom mellom 20 og 35 år frå heile Europa. Pengar skal dei søke om gjennom EU og andre kanalar. Utan blygsel fortel leiaren for ISU at han trur at finansieringa vil gå greitt fordi prosjektet er godt. ISU er ein uavhengig, demokratisk, non-profit, upolitisk organisasjon som består av internasjonale studentar. ISU har flere fellesavtalar og jobbar tett med Norsk studentorganisasjon (NSO), har medlemsskapstatus med Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Frivillighet Norge (FN), og har ei samarbeidsavtale med Utviklingsfondet Ungdom (Spire). Side 20 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina?

Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina? Sparebanken Hedmarks lederkonferanse Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina? 1. Finanskrisen er over oss 2. Noen gode nyheter 3. Kina siden1978 4. En dag med China Daily 5. Hva skjer

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her. Bergen, 20. november 2014. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.

Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her. Bergen, 20. november 2014. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank. Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her Bergen, 20. november 2014 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her Bergen, 26. oktober

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Hvor mye av det gode tåler Norge?

Hvor mye av det gode tåler Norge? Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE

Detaljer

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09. ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene

Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene CME, BI 17. desember 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Norge har tjent gode penger på oljeøkonomien Oljesektoren krever

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Plasseringskonferanse i Nordea, 26. september 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne?

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Anne Solheim (hovedstyret) Irene Brønlund Opseth (hovedstyret) Torun Høgvold Enstad (sekr.) Arbeidsgruppe fra hovedstyret

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Settes renta fornuftig? Februar 2003

Settes renta fornuftig? Februar 2003 Settes renta fornuftig? Februar 2003 av Kai Leitemo, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. Det er få forhold som påvirker vår privatøkonomi mer enn de rentebeslutningene som fattes i

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2010

Statsbudsjettseminar 2010 Statsbudsjettseminar 2010 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 14. oktober 2010 Det var en gang en handlingsregel Handlingsregelen bidrar til forutsigbarhet om bruken av petroleumsinntekter i norsk økonomi

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering)

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Norge slik verden oppfatter oss Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Om undersøkelsen Innovasjon Norge har sommeren 2016 dybdeintervjuet over 200 næringslivsledere i 15 land om hvordan

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 Deler av oppgavene er krevende på dette studienivået. Kravene, særlig for å bestå eksamen, må tilpasses at enkelte av spørsmålene er vanskelige på dette nivået (jf.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer