Komfyrvakt vernar bustader mot brann

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Komfyrvakt vernar bustader mot brann"

Transkript

1 Konkurranse 14 Vinn ein dab-radio! Premiekryss 15 NR 2. HAUSTUTGÅVE årgang LIVSSTILSMAGASIN FRÅ DITT NETTSELSKAP Iphone 6 mot Sony Xperia Z3 16 FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN/DN Komfyrvakt vernar bustader mot brann Halvparten av alle bygningsbrannar i Noreg har elektrisk årsak. Men komfyrvakt, nye normer og riktig bruk av skøy eleidningar gir positive resultat. Sjå side 10 Finn nye it-løysingar 2 M e i re ff e k t i v t straumnett 3 Mysteriet bak straumprisen 4

2 Mot framtida i toppfart ENERGI FORLAG AS Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: Faks: ISSN Framtidsteknologi blir teken i bruk når Energi- Noreg skal moderniserast. Ei ny it-løysing blir utvikla for å gjere datahandteringa raskare. EI REKKJE ENDRINGAR skal gjere forsyninga av straum raskare og meir effektiv, og det blir utarbeidd fleire løysingar som byggjer på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Smarte straummålarar (AMS) er allereie på veg inn i norske heimar. No blir it-løysinga elhub utvikla for å handtere all datatrafikken på oppdrag frå Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE). Seniorrådgivar Kalle Ellinggard i NVE meiner elhub er viktig for kundane. Dette er eit stort steg. Med elhub kan det utviklast nye tenester som gir større nytte for kundane. I tillegg kan avrekning og fakturering av straum og nettleige gjerast meir effektivt og til ein lågare kostnad. Personvern. Elhub oppstår som eit resultat at det vil bli bli henta inn meir detaljerte data om straumforbruket til nordmenn i framtida. Denne informasjonen skal brukast til å gjere straumforsyninga sikrare og rimelegare for forbrukarane, men gir også auka lagring av personopplysningar. Med desse oppysningane samla i éin datasentral kan Det blir utarbeidd ei rekkje it-løysingar som byggjer på kommunikasjonsteknologi. Smarte straummålarar er på veg inn i norske heimar. No blir løysinga elhub utvikla. konsekvensane ved eit datainnbrott bli større enn dersom opplysningane ligg lagra hos fleire nettselskap. Vi bør likevel ikkje vere redde for at personopplysningar kjem på avvegar, meiner Elllinggard og viser til detaljerte tryggingskrav. Sjå også side 13. FOTO: SIGBJØRN SANDSMARK/DN Om auka datatrafikk Med elhub og innføringa av smarte straummålarar (AMS) vil straumavlesinga gå føre seg automatisk; du kan følgje straumprisane time etter time gjennom døgnet, og det vil bli lettare å byte straumleverandør. Straumleverandørane får betre informasjon om kundane, og dei kan dermed skreddarsy avtalar slik at dei passar betre til ulike kundegrupper. Betre informasjon om straumforbruket skal leggje til rette for meir effektiv drift og utvikling av straumnettet. Dermed kan ein redusere behovet for å byggje nett, gjennom reduksjon av forbrukstoppane i nettet, og spare kundane for kostnader over nettleiga. AMS skal vere installert i alle norske heimar innan 1. januar Elhub skal setjast i drift innan 1. oktober Ansvarleg redaktør Fredrik Kveen fredrik.kveen@energi-nett.no Tlf: Abonnement Bård Knutsen bard.knutsen@energi-nett.no Tlf: Mobil: Produksjon Artko Grafisk Produksjon post@artko.no Tlf: Design Anette Stabenfeldt design@energi-nett.no Utgiver Energi Forlag AS Energi Forlag AS eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group AS Kjære lesar I DENNE UTGÅVA av Vår Energi vil du bli betre kjend med Reitenutvalet og dei konklusjonane utvalet har lagt fram. Målet har vore å få vurdert korleis straumnettet kan utviklast langsiktig og meir effektivt. For nettet krev stadig større ressursar, og du og eg må betale. Synest du at straumprisen er høg? Straumprisen er avhengig av forbruk, produksjon og vêr og kan svinge mykje frå månad til månad. Men visste du at etter 1990 har straumprisen i gjennomsnitt berre vist ein svak auke. I kroner og øre vil straumprisane etter alt å dømme auke svakt også dei næraste åra. Er vi forbrukarar heldige, kan auken bli mindre enn den generelle prisauken. Elhub er eit omgrep straumforbrukarar etter kvart vil bli kjende med. På denne sida og inne i bladet fortel vi meir om elhuben og kva han vil få å seie for innføringa av AMS eller smarte nett. Det går mot haust og vinter og ein periode av året der brannar med elektriske årsaker oppstår oftare enn elles. På sidene med gode råd kan du lese meir om dette og om effektiv energibruk og straumsparing. Det tradisjonelle premiekryssordet er med og også kunnskapskonkurransen. Kvar av dei har ein dab-radio som premie. God lesing! Fredrik Kveen Ansvarleg redaktør Vår Energi har som formål å gi deg informasjon om kraftmarknaden og kva du kan gjere for å påverke straumrekninga. Magasinet inneheld blant anna råd og tips om straumsparing og branntryggleik, og vi håper at innhaldet kan gi betre forståing for korleis kraftmarknaden fungerer. 2

3 Vil gjere straumnettet meir effektivt Nettet krev stadig auka ressursar; du og eg må betale. Korleis bør straumnettet utviklast langsiktig og meir effektivt? EI EKSPERTGRUPPE, OPPNEMND av Olje- og energi departementet, har sett på korleis nettstrukturen bør vere i Noreg i framtida. Forslaga frå utvalet, kalla Reiten-utvalet etter leiaren Eivind Reiten, har vore ute på høyring i ulike instansar, og er framleis ikkje vedtekne. Vår Energi har undersøkt korleis somme av forslaga kan påverke deg som straumkunde. Dei tre medlemmene i Reiten-utvalget: Leiaren Eivind Reiten, tidlegare olje- og energiminister og konsernsjef i Norsk Hydro, Kristin Bjella, styreleiar og patnar i Advokatfirmaet Hjort, og Lars Sørgard, økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole. Forslag 1 Skiljet mellom monopolverksemd og konkurranseutsett verksemd må bli skarpare. Nettdrift er eit naturleg monopol i Noreg, ettersom det ikkje er samfunnsøkonomisk mogleg å byggje fleire konkurrerande straumnett. Kraftproduksjon og sal er derimot konkurranseutsette. Dei fleste selskapa driv både med konkurranse utsett verksemd og monopolverksemd. Og det er her Reiten-utvalet tilrår å skilje klarare mellom verksemdene for alle selskapa og ikkje berre dei største. Konsekvensar for deg + Formålet med framlegget er å sikre at det er betre innsyn i dei ulike aktivitetane til selskapa og styrkje konkurransen i den konkurranseutsette delen av verksemda. Sterkare konkurranse kan føre til at utgiftene dine til kraft blir lågare. - Det har vore reist innvendingar mot denne tilrådinga, særleg frå dei som legg vekt på fordelane med små og lokale nettselskap. Kravet om funksjonelt skilje medfører at tilsette ikkje kan styre både nettverksemd og anna verksemd samtidig. Dette råkar mindre selskap ekstra hardt fordi dei har eit tverrfagleg miljø som blir brukt på tvers av dei ulike områda av verksemda. Alternativt må desse selskapa tilsetje fleire, som vil medføre auka kostnader, reduserte inntekter og auka nettleige. Dersom dette ikkje går, kan selskapa slå seg saman med andre, slik at det blir færre, men større selskap. Då risikerer du at ditt lokale everk blir borte. Forslag 2 Nokre store nettselskap skal få ansvaret for samordning med nettutvikling i større geografiske område. Konsekvensar for deg + Sterkare samhandling og auka samordning kan gjere nettutvikling meir effektiv. Som kunde finansierer du nettutbygging gjennom nettleiga, og kostnadskutt gjennom betre koordinering kan slå positivt ut i nettleiga. - Selskapa som får ekstra ansvar, vil kunne få styringsrett over dei andre selskapa. Dei vil kunne påleggje andre selskap kostnader som ikkje er ønskelege sett frå «desse» selskapa. Forslag 3 Jamvel om det har vore debattert lenge om vi har for mange nettselskap i Noreg, meiner Reiten-utvalet at talet på nettselskap ikkje er det viktige. Likevel kan det sjå ut som at fleire av forslaga, blant anna dei to som er nemnde over, vil kunne føre til at dei minste nettselskapa kan bli borte. Varsla kommunesamanslåingar frå regjeringa vil føre til at fleire nettselskap slår seg saman. Det er liten skilnad i den gjennomsnittlege effektiviteten til små og større selskap, slik det går fram av rapporten. Samtidig er skilnadene størst blant dei små selskapa, der vi finn både dei minst og mest effektive. Blant dei større selskapa er effektiviteten jamnare. Konsekvensar for deg + / - Dersom dei minste selskapa blir borte, kan du som kunde ende opp med å betale mindre eller meir i nettleige alt etter kor effektivt nettselskapet ditt er. Mindre nettselskap driv ofte i grisgrendte strok der det er færre til å dele på rekninga. + Større nettselskap kan oppnå stordriftsfordelar som betre utnyttar kompetansen og kan velje kostnadseffektive løysingar. Samtidig må vi hugse at skilnaden i effektivitet gjennomsnittleg var liten mellom dei små og store selskapa, slik det framgår av Reiten-rapporten. - Fleire hevdar at det er samfunns økonomisk viktig å oppretthalde små kraftselskap.dei er med på å halde oppe lokalsamfunna med arbeidsplassar, utbygging av infrastruktur som breiband, sponsing og beredskap. Dette kan bli borte med færre og større selskap og få konsekvensar for lokalsamfunnet blant anna ved at kompetansearbeidsplassar blir borte. Fordelen av lokal kunnskap til både nettet og det dette har å seie for beredskapen kan også bli borte med større energiverk og lengre avstandar. FOTO: OED 3

4 Mysteriet bak utviklinga av straumprisen Å spå framtidsprisane på straum er ikkje enkelt. Ekspertane våre har likevel forklart oss korleis samanhengane er. STRAUMPRISANE I MARKNADEN vil truleg auke svakt i kroner og øre dei næraste åra. Dette kallar vi dei nominelle prisane. Dersom vi gir opp framtidsprisane i realpris, kan straumen bli rimelegare framover. Svak auke. Trass i sterke årlege variasjonar er den generelle trenden at dei nominelle straumprisane i Noreg har auka svakt i snitt etter Førstekonsulent Martin Andreas Vik i Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) forklarer oss grunnen til at straumen har blitt dyrare dei siste åra. Noreg fekk i 1990 ein av dei friaste elmarknadene i verda. I åra før liberaliseringa var det sterk utbygging av vasskraft som førte til relativt låge prisar på 90-talet. Kraftforbruket auka i takt med den økonomiske utviklinga, og jamvel om forbruksutviklinga vart redusert på talet, har det ført til eit generelt høgare nivå på kraftprisane. Det har ikkje vore like mykje overproduksjon dei seinare åra, og dermed har straumprisen auka. Ein ønskjer å unngå overinvesteringar fordi det er kostbart å investere i prosjekt som ikkje står i forhold til behovet. Straumprisen svingar. Straum prisen blir avgjort i marknaden. Dersom det er lågt forbruk og høg produksjon, blir prisane låge. Senioranalytikar Olav Johan Botnen i Markedskraft Nordic Analysis forklarer korleis tilbod og etterspørsel vil påverke straumprisen i åra framover. Den svensk-norske satsinga med elsertifikat gjer at ny kraft blir produsert. Dersom denne energien blir transportert ut av landet gjennom kablar, kan spotprisane (prisen på elektrisk kraft i marknaden, journ. merk.) bli reduserte. I tillegg blir veksten i straumforbruket redusert, og vi vil kanskje sjå at det går tilbake, trass i stor vekst i folkesetnad og elektrifisering av sokkelen. Eit eventuelt fall i straumforbruket er også med på å gi lågare prisar. I tillegg til kor mykje vi brukar, og politiske avgjerder om produksjon og eksport av krafta, er straumprisen knytt til kor mykje det regnar, ettersom norsk kraftproduksjon nesten berre er basert på vasskraft. Nedbøren kan som kjent variere frå år til år, og samla nedbørsmengder slår direkte ut i straumprisen. Dette er den viktigaste grunnen til at straumprisen i Noreg varierer. Prisdempande produksjon. Nokre gonger bruker vi meir straum enn vi produserer i Noreg, og vi må kjøpe straum frå utlandet. Kraftproduksjon i Norden, men også på kontinentet, påverkar derfor norske straumprisar. Botnen meiner at Europa kan gå mot overproduksjon av kraft som verkar prisdempande, akkurat som Norden, på grunn av auke i fornybar kapasitet og forbruksreduksjon. FOTO: MORTEN F. SOLBERG Prisane stig: Bruker likevel ikkje meir på straum Straumprisane utviklar seg i tråd med lønningane. I FJOR BRUKTE vi omtrent tre og ein halv prosent av hushaldsbudsjettet på elektrisitet. Det er litt lågare enn snittet dei siste 13 åra, og vidarefører trenden med relativt låge og stabile kostnader til elektrisitet over tid. Utgiftsdelen dekkjer både straumforbruk, nettleige og avgifter. Jamvel om vi brukte omtrent like mykje av budsjettet til hushald på elektrisitet i 2012 som i 1999, har straumen i kroner og øre blitt dyrare. Straumen er likevel ikkje blitt dyrare for hushald i Noreg fordi kjøpekrafta vår har auka Utgifter til elektrisitet for hushaldet Prosent av budsjettet for hushaldet 3,3 3,4 3,9 3,7 4,5 4,1 3,7 4,4 3,4 4 3,8 3,6 KJELDE: SSB 4

5 Slik har kraftprisen utvikla seg (nominelle prisar) øre/kwh ,4 13,5 11,6 11,2 10,3 18,6 20,1 29,1 24, ,5 39,1 22,4 36,9 30,6 42,5 36,7 23,4 29,7 Dei nominelle straumprisane har auka svakt i Noreg dei siste åra blant anna på grunn av høgare forbruk. Dei store svingingane kjem i hovudsak frå variasjon i nedbørsmengder. KJELDE: ENERGI NORGE Slik har straumrekninga utvikla seg (nominelle prisar) øre/kwh ,8 24,9 8,5 27,1 9,1 28,8 9,8 31,9 avgifter, nominelle kr kraft, variabel pris til hushald nettleige 33,3 10,2 10,6 35,1 10,9 35,6 11,3 35,3 13,3 15,2 20,2 15,4 13,5 18,6 17,9 13,6 18,2 13,3 17,8 17,6 21,3 15,0 17,9 16,0 13,8 18,6 15,1 15,1 18, ,1 16,8 19,5 21,0 21,9 19,8 20,5 21,3 20,8 26,8 45,4 22,9 25,9 28,7 24,2 27,2 26,3 23,7 44,2 30,9 24,0 26,9 27,6 23,5 41,2 30,6 23,6 36,8 30,2 24,8 46,9 33,6 27,6 34,1 47,5 28,0 30,3 29,6 26,3 37,5 32,7 26,4 Straumrekninga er samansett av tre komponentar. Straumprisen blir bestemt av tilbod og etterspørsel i marknaden og varierer heile tida. Nettleiga blir bestemt av styresmaktene fordi drift av straumnettet er eit naturleg monopol. Offentlege avgifter må betalast av kraftprodusentar, -leverandørar og nettselskap og er bakt inn i straumprisen og nettleiga. Vi ser at avgifter har auka meir enn nettleige, og at begge har auka noko, men halde seg relativt stabile. Straumprisen har generelt auka noko, men varierer mykje frå år til år. KJELDE: ENERGI NORGE 5

6 Elektrifisering av offshore-verksemd for å kutte klimagassutslepp begynte med Troll A-plattforma i Fornybarsatsing betalt av forbrukarane Styresmaktene meiner at elektrifisering av sokkelen er eit viktig klimatiltak. Straumprisen vil likevel ikkje stige. PETROLEUMSSEKTOREN STÅR FOR ein betydeleg del av norske utslepp. Derfor har Stortinget avgjort at ein skal vurdere kraft frå land ved alle utbyggingar på norsk sokkel. Elektrifisering av formålstenlege utbyggingar vil medføre mindre innanlands klimagassutslepp, seier statssekretær Kåre Fostervold i Olje- og energidepartementet. Elektrifisering av offshore-verksemd for å kutte klimagassutslepp starta med Troll A-plattformen i Det er nyleg vedteke av Stortinget at den nye oljeaktiviteten som er i ferd med å bli bygd ut på Utsira-høgda i Nordsjøen, skal elektrifiserast seinast innan Kostnaden for investeringane er omstridde. Statoil opererer med ein kostnad på tolv milliardar kroner, medan utrekningane frå Oljedirektoratet og Energi Norge viser at investeringskostnadene vil vere halvparten. Straumprisen blir styrt av tilbod og etterspørsel. I periodar med mykje kraft i straumnettet går prisane ned, og i periodar med lite kraft aukar dei. Sjefanalytikar John Brottemsmo i Bergen Energi forklarer kvifor straumprisen kan bli påverka av elektrifiseringa av sokkelen med uttak av kraft frå land. Eg trur at elektrifisering av sokkelen vil få marginale priskonsekvensar, og kan ikkje sjå for meg utvikling i eit slikt omfang at det kan påverke prisane nasjonalt. Dei felta som høver til elektrifisering, utgjer eit lite forbruk samanlikna med det norske elles. I tillegg er uttaket av kraft til petroleumsverksemda jamn og gir få kraftige toppar. Brottemsmo meiner at det ikkje vil bli nokon særleg priseffekt på regionalt nivå heller, og viser til at fylket Hordaland ikkje er nemnande påverka av aktivitet på sokkelen. Der går om lag 20 prosent av forbruket til oljeverksemd. Jamvel om straumprisen ikkje blir nemnande påverka av miljøtiltaket, vil forbrukarane merke utbygginga av nett til sokkelen gjennom nettleiga. Det meiner Olje- og energidepartementet. UTSIRAHØGDA inneheld felta Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen. Edvard Grieg- og Gina Krog-plattformene har fått løyve til å starte opp med gassturbinar medan ein ventar på kraft frå land. For EDVARD GRIEG-PLATTFORMA er det planlagt oppstart i Gina Krog går i produksjon i Stortingets energi- og miljøkomité er einige om at heile Utsira-høgda skal forsynast med kraft frå land så snart som mogleg og seinast i Når store forbrukseiningar som installasjonar på sokkelen blir knytte til sentralnettet, blir kostnadene dekte av kundane sjølve, seier Kåre Fostervold. FOTO: HARALD PETTERSEN 6

7 Koplar oss på utlandet Stadig fleire kablar til utlandet gir sikrare straumforsyning. Og utanlandskablane blir finansierte gjennom nettleiga. VI BYGGJER KABLAR til utlandet for å oppnå sikrare straumforsyning, seier statssekretær Kåre Fostervold i Olje- og energidepartementet. Å knyte oss til andre kraftsystem gjennom utanlandskablar gjer at vi i samarbeid med andre land kan utnytte ressursane betre. Dette er viktig ettersom norsk kraftforsyning er basert på vasskraft, og variasjonen i kraftproduksjonen kan vere omfattande. Miljø. Variasjonen i nedbør kan derfor gi større prissvingingar og ei meir usikker straumforsyning til Noreg. Også sjefanalytikar John Brottemsmo i Bergen Energi legg vekt på ei sikker straumforsyning og på miljøet. Det er også eit miljøargument. Når det er lite sol eller vindstille, må europeiske land bruke andre energikjelder enn vindkraft og solenergi. I staden for å fyre opp med kol kan dei importere rein norsk kraft gjennom utanlandssambanda. Samtidig kan ein spørje kor kostnadseffektivt dette er som miljøtiltak. Påverkar deg økonomisk. Straumsambanda til utlandet blir bygde som ein del av sentralnettet og blir dermed finansierte av forbrukarane gjennom nettleiga. Samtidig blir det henta inn en del inntekter gjennom reduserte flaskehalsar i nettet. Investeringane kan også påverke straumprisen, men på svært ulike måtar. Kabelen som blir planlagd til England, Noreg har allereie straumsamband til Finland, Sverige, Danmark og Nederland. Samband til England og Tyskland blir planlagde. kan brukast som eit døme på korleis straumprisen kan auke. Utanlandskablar har langt større priseffektar enn elektrifisering av sokkelen. Kabelen som blir planlagd til England, vil etter alt å dømme sende straum frå Noreg for fullt fordi straumprisen er lågare her. Dette løfter straumprisen i den norske marknaden, seier John Brottemsmo. Det same skjer med kabelen som allereie er bygd til Nederland, der straumprisen er høgare enn i Noreg. Straumprisen i Noreg blir fastsett etter forbruk og etterspørsel. Dersom det er mykje overskottskraft i Noreg, går straumprisen ned. Derfor aukar straumprisen når vi sender kraft ut av landet. Dersom straumprisen er meir lik mellom landa, vil straumen gå meir begge vegar. Tyskland har satsa kraftig på utbygging av fornybar energi, og her er straumprisen meir lik den norske. Brottemsmo meiner at det er vanskeleg å sjå korleis utanlandssambandet vil påverke norske straumprisar. Samanlikna med Englands-sambandet vil straumen gå meir begge vegar: Olje- og energidepartementet legg vekt på at samband berre blir bygde dersom dei lønner seg samfunnsøkonomisk. ILLUSTRASJON: STATNETTS NETTUTVIKLINGSPLAN 2013 Derfor byggjer vi utanlandssamband Samband til utlandet Sikrare forsyning ved import av straum når det er lite vasskraft i Noreg Noreg får selt kraft når vi har kraftoverskott Legg til rette for auka produksjon og forbruk av fornybar kraft Gir betre førehandsvurderingar i kraftforsyninga Noreg har i dag straumsamband til Finland, Sverige, Danmark og Nederland. Fleire samband til England og Tyskland blir planlagde Utanlandskablar blir finansierte gjennom nettleiga Straumprisen blir fastsett av marknaden gjennom tilbod og etterspørsel. Kor stor utanlands kraftproduksjon som blir bygd i framtida, vil vere avhengig av ei rekkje faktorar, blant anna politiske avgjerder Dersom straumen er dyrare i utlandet enn i Noreg, vil vi sende straum ut av landet. Dette vil auke straumprisane ein del i Noreg. Dersom straumprisane er like mellom begge landa, vil straumen gå begge vegar avhengig av kvar det er billigast 7

8 Alliansar i straumforsyninga På lag for kundane Stadig fleire selskap samarbeider tettare. Kundane kan vere glade for det, skal vi tru Lars Koltveit, leiar for tilsyn og måling i Suldal Elverk. VI SAMARBEIDER MED andre selskap for å kutte kostnader og drive meir effektivt. Ved å vere med i eit slikt samarbeid har vi tru på at vi kan få ein effektiv prosess med innføring av AMS. Når mange selskap går saman, vil alle kunne få ein økonomisk gevinst av dette, som i neste omgang vil komme kundane våre til gode, seier Koltveit. Suldal Elverk er med i dei to samarbeidsalliansane Validér og Soria, dei fleste av dei andre selskapa er med i andre alliansar. Begge alliansane er tufta på samarbeid om smarte straummålarar (AMS), som skal vere i drift i alle norske husstandar til Koltveit forklarer korleis samarbeidet fører til innsparingar. Vi blir med på større innkjøp som truleg gir betre prisar på materiell. Vidare finn vi løysingar og gjer felles val for større grupper. Dette gjer at det blir fleire å fordele kostnadene på. I tillegg til kutt av kostnader er alliansane ein viktig arena for å dele på kompetanse, meiner Koltveit. Styrking av beredskapen har, i tillegg til meir effektiv drift og betre kompetanse, vore viktig for nettselskapa. Alle treng jo ikkje å finne opp krutet kvar for seg. Derfor samarbeider vi også om tekniske løysingar og om å bruke kompetansen som er rundt om i selskapa. Målet er å gjere det betre for kundane. Fleire og fleire nettselskap søkjer saman i alliansar. Alliansane har som eit typisk utgangspunkt at dei samarbeider om forretningsverksemd, eller samarbeidet kan vere av geografisk art. Fordi alliansane er ulike, er gjerne selskapa med i fleire samarbeid om gongen. Styrking av beredskapen har, i tillegg til meir effektiv drift og betre kompeanse, vore ein viktig motivasjon for alliansar. Fleire selskap som samarbeider gir tilgang på kompetanse og arbeidskraft når sikker forsyning blir truga av til dømes ekstremvêr. FOTO: NTE Vestlandsalliansen: Alliansen skal vere pådrivar for ei positiv utvikling i regionen både industrielt og for samfunnet. Samarbeidet skal sikre verdiane i kraftindustriane på Vestlandet og sjå på nye alternativ og satsingar innan fornybar energi. Validér: Selskapa i Vestlandsalliansen etablerte Validér AS saman med 14 andre nettselskap. Samarbeidet er berre knytt opp mot AMS og dei utfordringane selskapa vil møte når dette blir innført. Ifer: Dei 14 selskapa, i tillegg til Haugaland Kraft, utgjer også samarbeidet Ifer. Dette samarbeidet går likevel langt utover eit AMS-samarbeid og gjeld også beredskap og innkjøp. Smartstraum Nordvest: I Møre og Romsdal har 11 selskap etablert eit formelt prosjektsamarbeid for felles innkjøp og installasjon av målarar og kommunikasjon, Smart Straum Nordvest. Samarbeidet er formalisert i eit eige selskap, Smarthub AS. Trønderkraft: Trønderkraft er organisert som eit aksjeselskap og er eigd av 17 energiselskap i Midt-Noreg. Eigarselskapa leverere straum til nettkundar. Kjerneområda til Trønderkraft AS er innkjøp, standardisering og kompetanseutvikling. G8 (G7): Lengst nord er alliansen G7 eller G8 etablert. Med G8 blir også Varanger Kraft inkludert, som er ein del av det opphavlege Elinor. G8 er eit samarbeid på alle nivå, der selskapa hentar erfaringar frå kvarandre. Elinor: Elinor er eit innkjøpssamarbeid i Nord-Norge. I dag er Repvåg Kraftlag inne på eigarsida i Elinor som representant for G7-gruppa. Elinor hadde i 2013 ei omsetning på 88,2 millionar kroner. Nettalliansen: Nettalliansen har inkludert om lag 20 selskap frå ulike delar av landet. Formålet er å samordne innkjøp for eigarane og på vanleg forretningsgrunnlag engasjere seg i formidling av varer og tenester som har felles interesse for eigarane. Dessutan delta som aksjonær eller på annan måte i andre foretak. AMS Nord nordnorsk innkjøpssamarbeid Fleire nettselskap i Finnmark og Troms har gått inn i eit forpliktande samarbeid om innkjøp av smartmålarar og kommunikasjonsløysing. Selskapa har til saman målarar som alle skal bytast innan 1. januar

9 Kraftbransjen tek ansvar for lokalsamfunna Samfunnsansvar er ein sentral del av aktiviteten til kraft- og nettselskapa. HISTORISK VART DET lokale straumnettet bygd og finansiert med lokale ressursar. Selskapa er framleis opptekne av å ta ansvar lokalt, viser ein rapport frå 2012 laga på oppdrag frå KS Bedrift og El- og IT-forbundet. Energiselskapa driv med aktivitetar som ikkje treng vere så økonomisk lukrative i seg sjølve, men som tek ansvar for utviklinga i lokalsamfunnet. Aktiviteten gjer at selskapa får utnytta arbeidsstokken og kompetansen på ein god måte, og gir samtidig god kundelojalitet. Høg kundelojalitet sikrar selskapa inntekter. Sysselsetjing og kompetanse. Selskapa tilbyr varierte arbeidsplassar, der somme av dei krev høg kompetanse, både på små og store stader. I tillegg samarbeider selskapa med lokale skolar og tilbyr lærlingplassar. Dessutan bruker bransjen underleverandørar som støttar sysselsetjinga i andre delar av det lokale næringslivet. Lokal næringsutvikling er ein viktig konsekvens av aktivitetane til kraft- og nettselskapa. Desse selskapa har høg kompetanse og finansielle musklar som dei kan setje inn på både små og store plassar. Dette gjeld særleg utrullinga av breiband som det hadde vore lite av i Distrikts-Noreg dersom det ikkje hadde vore for nettselskapa. Dette viser ei gransking frå 2013 som vart utført av Distriktenes energiforening (Defo). Granskinga viste også at heile 70 prosent av selskapa var involverte i lokal breibandsutvikling. Økonomi og sponsing. Den økonomiske sida er også viktig, ettersom utbyttet går til eigarane, som ofte er kommunane. I tillegg driv fleire av energiselskapa med sponsing av store og små aktivitetar i sine område. Dette gjeld alt frå å stille lokale tilgjengeleg til aktivitetar og sponsing av kultur til både breidde- og toppidrett. Rapporten viser at støtta til kultur i gjennomsnitt utgjer 0,5 til 0,6 prosent av omsetninga. Sponsing er midt i blinken. Midtkraft Buskerud støttar lokale idrettslag og foreiningar, her tre av skiskytarane i Simostranda IL. Rapport konkluderer med store samfunnsverknader Prosjektresultata viser at dei mindre nettselskapa er opphavet til store samfunnsverknader. Samfunnsverknadene blir særleg oppnådde gjennom område som eigarskap med lokale målsetjingar og sterkt fokus på infrastruktur og tenester i konsesjonsområdet. Dette gir blant anna grunnlag for utbytte til eigarane, skatt og avgift til FOTO: MIDT-KRAFT BUSKERUD FOTO: LVO Lofoten og Vesterålen Orkesterforening har samling fire gonger i året for intense øvingar. Støtta frå Trollfjord Kraft betyr mykje. kommunar i konsesjonsområdet, kjøp av varer og tenester hos underleverandørar og lokal støtte til arrangement og aktivitet innan idrett og kultur. I sum gir dette mange arbeidsplassar for innbyggjarane gjennom eigne arbeidsplassar og ringverknader for anna verksemd. 9

10 Gneistregn i orkanvind Brannen i Lærdal hadde uviss årsak, men nesten halvparten av alle bygningsbrannar i Noreg har elektrisk årsak. Mellom tre og sju minutt får du før huset er overtent. Lærdalsbrannen i januar viser kor gale det kan gå. VINDEN I LÆRDALSØYRI denne januarnatta i 2014 er oppe i orkan styrke. I eit av bustadhusa i den vesle bygda tek det brått fyr, og etter berre nokre få minutt står flammane ut av vindauga. Huset er overtent. Åtte meter avstand mellom husa skal vanlegvis vere nok for å unngå at brannen spreier seg vidare. Men ikkje denne natta. Flammetungene slår ut av vindauga og spreier seg til bustadene omkring i den kraftige vinden. Brannstasjonen som ligg nokre hundre meter unna, tek også fyr, og blir snart fullstendig overtent. Lærdalsbrannen starta som ein av 1500 årlege ordinære bustadbrannar i Noreg, men fekk enorme konsekvensar for bygda. I den sviande oska dagen etterpå låg restane av 40 utbrende hus. Heldigvis vart det ikkje meldt om alvorlege personskadar eller dødsfall i samband med brannen. Brannen oppstod etter alt å dømme i eit bustadhus, men årsaka er ukjend. Det var fleire grunnar til at brannen i Lærdal vart så stor, seier administrerande direktør Dagfinn Kalheim i Brannvernforeningen. Brannen spreidde seg i det knusktørre terrenget og fekk hjelp av vindkast med orkan styrke. Eit gneistregn av store brennande partiklar bles av garde lenger enn ein kunne tenkje seg. Brannfolka dreiv med sløkking ein stad, brått dukka brannen opp langt unna. Gneistregnet bles over ei fotballbane og inn mot dei gamle trehusa, og fekk feste under takstein og kaldloft. Verst gjekk det utover eldre hus. Det som til slutt redda bygda, var at ein brannbil som var tilkalla frå ein flyplass, tok til å skumleggje husa. Varsling er heilt sentralt for å unngå katastrofale brannar. Hadde brannen blitt sløkt før huset vart overtent, ville det truleg ikkje vorte nokon storbrann. Full overtenning kan raskt vere situasjonen før brannfolka kjem fram, seier Kalheim. Frå brannstart til full overtenning tek det normalt tre til sju minutt. Det er kort tid om natta; først skal røykvarslar starte, så skal folk reagere, kontakte brannvesenet og komme seg til ein trygg stad. Maksimal utrykningstid i Noreg skal vere minutt, alt etter kvar i landet du er. Hadde brannvesent fått varsling tidlegare og komme fram før, kunne brannen vore unngått. FOTO: EIVIND SENNESET/DN Nettleige til eltryggleik Ein bit av nettleiga går med til å gjere elektrisk straum sikker. Det lokale eltilsyn (DLE) er ein del av ditt lokale nettselskap. STYRESMAKTENE HAR PÅLAGT ditt lokale nettselskap å sikre elektriske anlegg. Dette arbeidet blir utført av Det lokale eltilsyn (DLE). Nettselskapa bruker ein del av inntektene sine på å finansiere arbeid som DLE utfører. Kva oppgåver DLE skal utføre, blir avgjort at Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB), der Paul Karbø Hermansen er senioringeniør i region Vest-Noreg. Vi legg rammene for arbeidet med eltryggleik, og DLEs arbeid foregår etter instruks frå oss. Vi pålegg volum og kva som skal kontrollerast. DLE kontrollerer heile spekteret av levetida til elanlegget, kontrollerer installasjonar, ordnar med vedlikehald og gode rutinar. God eltryggleik. Om lag halvparten av alle bygningsbrannar i Noreg skuldast elektrisitet. DLEs arbeid er derfor viktig for å førebyggje ulykker og brannar. Dette gir resultat, meiner Hermansen. Vi har god eltryggleik i Noreg både i private og større anlegg. I mitt område, Bergen, ser vi ein positiv trend ved at fleire nye anlegg, store og små, er korrekt installerte. Branndetektivar. Det er stor breidd i oppgåvene DLE utfører. Dei tek stikkprøver i anlegg og på utstyr i bustader og fritidsbustader. Dei fører tilsyn med rutinar hos elektroinstallatørar og kontrollerer at elektrisk utstyr i butikk hyllene er lovleg å omsetje. Hermansen kan også fortelje at det blir satsa endå meir på branngranskarane til DLE, som granskar brannar i etterkant. Branngranskarane hjelper politiet i brann- og ulykkesetterforskinga og oppdaterer seg på minst ti brannar i året. Resultatet av dette arbeidet kan brukast i det førebyggjande arbeidet. Komfyrvakt. Utforminga av gode regelverk gir effekt, meiner Hermansen. Han legg vekt på tre viktige endringar i eltryggleiken. Både varmtvasstankar og feil bruk av skøyteleidningar representerer brannfare. Nye normer gir resultat. Det er no krav i bustader om eit minimumstal på stikkontaktar slik at bruken av skøyteleidningar går ned. Det er også komme krav om at varmtvasstankar skal koplast utan støypsel. Ikkje alle er klar over at energien 10

11 Branngranskarane samarbeider med politiet for å finne årsaka til Lærdalsbrannen. På biletet leitar spesialrådgivar Jan Hanstveit i BKK Elsikkerhet etter restar av utstyr som var tilkopla ein skøyteleidning etter brann i ein driftsbygning i Brannen hadde truleg elektrisk årsak, men det var ikkje mogleg å dra nokon endeleg konklusjon. Ditt lokale eltilsyn (DLE) fører tilsyn med eltryggleiken. gjennom dette støypselet til varmt vasstanken kan utgjere opptil 20 prosent av energiforbruket i heile bustaden. Også bruk av komfyrvakt har endra seg markert. For ti år sidan hadde ingen komfyrvakt, no er det eit krav i alle nye bustader. Kanskje hadde vi unngått komfyrbrannar dersom alle hadde komfyrvakt? FOTO: BKK ELSIKKERHET AS! Sjå no for å lære mer om DLE og korleis du kan førebyggje elektrisk brann. 11

12 Slik sparer du pengar gjennom vinterdøgnet Vi tek deg gjennom eit vinterdøgn med enkle og rimelege tiltak for å spare straum og pengar undervegs, time for time. Om natta er det kaldt. Time* GWh** *Time på døgnet **Totalt norsk forbruk i gigawattimer (GWh) Reduser oppvarmingsbehovet. Monter tettelister. Mange har vindauge og dører som ikkje er heilt tette. Montering av tettelister er eit rimeleg tiltak som du enkelt kan gjere sjølv, og som vernar inneklimaet mot trekk, kulde, fukt, støy og støv. Gardiner eller persienner om natta vil dempe kuldetrekken frå vindauga. Reduser innetemperaturen og installer tidsur. Ved å redusere innetemperaturen med éin grad kan du redusere utgiftene til oppvarming med fem prosent. Tidsur er innstilte på førehand til å justere temperaturen automatisk til fastsette tidspunkt på døgnet. Då kan du spare pengar om natta og vakne opp til eit godt oppvarma hus. Bruk alltid tidsur på motorvarmaren; det er ikkje nødvendig at han står på i meir enn to timar. i sluket. Montering av sparedusj kan halvere bruken av varmtvatn når du dusjar. Det er ikkje nødvendig at varmtvassberedaren står på meir enn 70 gradar. Dessutan finst det beredarar med ekstra isolasjon der varmetapet kan reduserast med 30 til 40 prosent samanlikna med vanlege beredarar. Vassparande armatur kan gi varmtvassparing på om lag 30 prosent. Spar pengar heime medan du arbeider Time* GWh** God middag! Time* GWh** Bruk straumsparande utstyr. Jamvel om elektrisk utstyr er blitt meir straumeffektivt, bruker vi meir elektrisk utstyr oftare, slik at prosent av den totale energibruken i heimen kjem herfrå. Du bør derfor vurdere energieffektivitet når du kjøper nye elektriske produkt. For kvitevarer har energimerkeordninga gjort dette enkelt. Skalaen frå A til G, der A er best, viser kor mykje elektrisitet kvart av produkta bruker. For kjøle- og fryseskap er A+ eller A++ best. Blant steikjeomnane bruker keramiske kokeplater mindre energi enn vanlege plater, og induksjonsomnar gir mest effektiv varmeoverføring. God kveld og sov godt Time* GWh** God morgon hopp i dusjen! Time* GWh** Bruk varmtvatnet klokare. Varmtvassbruken utgjer prosent av straumforbruket ditt, og varmtvatn som går til spille, er kostnader rett Unngå passivt forbruk. Kvart år bruker norske hushald straum på standby-forbruk. Elektriske apparat som tv-ar, stereoanlegg, verkty, mobilladarar og datamaskinar bruker straum dersom dei ikkje er skrudde heilt av. Bruk smart lyssetjing. Ein bustad på 120 kvadratmeter bruker gjerne 2500 kilowattimar straum til lys på eitt år. Naturlegvis bør du skru av lyset i rom som ikkje er i bruk. Dersom du er blant dei som gløymer dette, kan styringssystem for regulering av lyssetjing, som rørslesensorar, dagslysfølarar og tidsur, vere ei god investering. Luft lurt. Er du også av den typen som liker å lufte på soverommet før du somnar? God utlufting er kort og effektiv ved at du opnar mange vindauge samtidig i kort tid. Lèt du vindauge stå på gløtt lenge, blir golv og vegger nedkjølte slik at oppvarmingsbehovet aukar og luftinga blir dårlegare. KJELDE: STATNETT Tala byggjer på det gjennomsnittlege desemberforbruket frå 2003 til

13 Ny elteknologi: Kva med oss forbrukarar? NVE har gitt Statnett i oppdrag å etablere ein elhub. Slik illustrerer Statnett elhuben. ILLUSTRASJON: STATNETT I 2016 skal elhuben vere i drift, og i den skal alle data om straumforbruket ditt bli samla og vere tilgjengeleg for... ja, for kven? I 2019 SKAL alle elektriske anlegg ha ein avansert elmålar (AMS-målar) som ikkje berre måler kor mange kilowattimar du har brukt, men også når du har brukt straumen, kva effekt (kwh) du har brukt, og mykje anna. Du treng aldri meir lese av målaren. AMS-målaren kan også gi deg tilgang på ei rekkje tenester og alternativ for styring og optimalisering av forbruket ditt. Bruk av ny teknologi for å løyse kjende oppgåver medfører ikkje berre endring i måten å løyse oppgåva på ny teknologi endrar også verda. Alle som er gamle nok til å hugse kva ei bankbok var, og levde då sjekkheftet var eit nyhende, veit kva eg meiner når vi no sit og knottar på smartphonane våre i nettbanken. Eg som steller med «kraftjuss», blir ofte forundra over at eg ikkje sjeldan no i 2014 må forklare velutdanna menneske i omgangskrinsen om sentale element i energilova frå Kvifor eg nemner det? Eg tek det som eit teikn på at det neppe er forbrukarane som har kravd endringar dei tenkjer som Rema 1000: Det enkle er ofte det beste. Mi uro gjeld fire område: Kva blir mine rettar og plikter som kunde i den nye verda? Korleis blir jussen? Kva kundeservice kan eg til dømes rekne med når kontaktpunktet mitt som kunde blir eit selskap som ikkje har kunnskap om anlegget mitt og nettet som forsyner det? Kan eg lite på at personopplysningane i datahuben berre blir brukte til det formålet dei er samla inn for og ingenting anna? Ei slik omlegging blir kostbar. Kvar er sparepotensialet som gjer at vi, kundane, ikkje må betale alt, og det einaste vi har igjen for det, er noko «meir moderne» som berre kostar meir enn det vi hadde tidlegare? Når heile landet er «prøvefelt», kva skjer dersom noko «går gale». (Som forbrukar kjenner eg uro, men som advokat kan eg jo gni meg i hendene.) Men, det er ingen grunn til å bli nostalgisk. Dersom det er orden på teknikken, og jussen rundt teknikken, kan alt det nye, som forvaltninga har pønska ut at vi som forbrukarar har behov for, sikkert bli bra. Men blir det bra for forbrukarane? No blir det arbeidd for fullt med teknikken som skal implementere den økonomiske teorien meir fullkomme. Teiknar og byggjer ein eit hus utan å spørje kva den som bur i huset vil ha, men heller ut frå kva møøbelhandllaren ønskjer å selje? Kvar er forbrukarstyresmaktene? Søv statsråden godt? Sjå og side 2 TEKST: ADVOKAT INGE A. FREDRIKSEN, PARTNER I ADVOKATFIRMAET NORDIA DA 13

14 Konkurranse Test kunnskapane dine når du har lese Vår Energi: 1 Korleis blir straumprisen fastsett? Svar: A: Av nasjonale inntektsrammer fastsette av styresmaktene B: Av marknaden gjennom tilbod og etterspørsel C: I hovudsak gjennom avgifter KLIPP HER 2 Kor mange brannar har elektrisk årsak? Svar: A: Om lag 25 prosent B: Om lag halvparten C: Om lag 80 prosent 3 Kva er elhub? Svar: A: Ei ny it-løysing som skal handtere auka datatrafikk i straumforsyninga B: Eit regionalt reservekraftverk i Gudbrandsdalen C: Nytt direktiv om regionale kompetansesenter 4 Kva skulle Reiten-utvalet finne ut av? Svar: A: Bruken av teknologi i nettforsyninga B: Vasskraftproduksjonen i framtida C: Nettstrukturen i framtida 5 Kvifor vil elektrifisering på sokkelen få marginal innverknad på straumprisen? Svar: A: Uttaket er lite samanlikna med forbruket elles, og belastninga er jamn B: Fordi elektrifisering vil gi lågare straumtap i nettet C: Auka gassproduksjon gir meir straum i nettet 6 Kva står DLE for? Svar: A: Di lokale elforsyning B: Direktoratet for levande energi C: Det lokale eltilsyn Send løysing på konkurransen innan 31. januar 2015 til: Vår Energi Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «konkurranse 2-14» Vi trekkjer ein vinnar som får ein dab-radio! Vi gratulerer vinnaren av ein ipad i Vår Energi nr 1 i 2014: Oddlaug Klype Berget, NESBYEN Namn: Adresse: Postnr/-stad: 14

15 Energi-kryss Send løysing på premiekryssordet innan 31. januar 2015 til: Vår Energi Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «kryssord 2-14» Vi trekkjer ein vinnar som får ein dab-radio! Namn: Riktig løysing frå nr 1-14: EKSTREMVÆR KAN RAMME OSS ALLE Vi gratulerer vinnaren av ei elektronisk kjøkkenvekt i Vår Energi nr 1 i 2014: Haldis Ruud, MILAND Adresse: Postnr/-stad: 15

16 Returadresse: Energi Forlag AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Iphone 6 mot Sony Xperia Z3 Iphone 6 Sony 21/30 Xperia Z3 24/30 Design Den nye avrunda designen fungerer svært bra. Lett og tynn, men verkar solid. Lyssterk skjerm i full HD-oppløysing som fluktar saumlaust med kanten på telefonen. Bra at Apple har flytta på knappen på sida, så alle kan nå knappen med ei hand. Den nye fingerskannaren er mykje betre enn tidlegare skannarar. Multimedia Kameraet tek svært skarpe og fine bilete. Skifter fokus og eksponering raskt, men ikkje imponerande raskt og langt frå best i klassen. Automatisk autofokus i videoar fungerer også bra. Skjermen er framifrå til bilete og film. Lydkvaliteten ut av telefonen er bra, som den bør vere. Lyden i samtalar er heilt slik den skal vere. Yting Imponerande yting til vanlege systemoppgåver. I alle fall samanlikna med tidlegare Iphone-modellar. Også imponerande grafikk i ein del spel Batteriet var lova å skulle vare lenger enn før, men lading éin gong i døgnet er nok nødvendig for dei fleste. Pris Trass i at dette er eit premiumprodukt: Det kostar skjorta å kjøpe Iphone. Prisane på Iphone 6 går frå 5790 kroner til 7590 kroner for 128 GB lagring. Brukarvennleg Lett å bruke, men langt frå innovativ. Ein del nye triks er med, men desse er stort sett berre nye for Iphone-brukarar. Andre smarttelefonbrukarar har hatt det same lenge. Totalt 21/30 poeng Design Z3 er både smalare og tynnare enn Z2 og veg 10 gram mindre. Kjennest godt i handa. Z3 er også litt rundare i forma og ser generelt betre ut enn forgjengarane. Skjermen er svært lyssterk og kan fint brukast i dagslys. Ein eigen kameraknapp utgjer også ein liten, men viktig skilnad. Kombinasjonen vasstett og pen design har komme for å bli. Multimedia Kameraet på Z3 er i praksis det same som på Z2, men det har fått nokre små oppdateringar. Kameraet tek svært gode bilete, men dei blir nesten for fargesterke. Biletstabiliseringa i videoopptak er imponerande. Skjermen er veldig god til film, også i dagslys. Det er veldig kjærkomme å kunne spele av HD-lyd. Samtalelyden er forbetra etter Z2. Yting Ytinga i Z3 er litt forbetra frå Z2, som også hadde rikeleg med kraft tilgjengeleg. Her går det kjapt unna, med lite varmeutvikling i deksla. Batteriet varer som lova i nesten to dagar mykje lenger enn vi har sett frå konkurrentane hittil. Skrur du på straumsparing, varer batteriet minst éin dag til. Pris 5495 kroner rettleiande. Mykje pengar, men eit par hundrelappar lågare enn Z2 i det minste. Litt høgt dersom ein skal lykkast som utfordrar, etter mi meining. Brukarvennleg Sony lagar gode brukaropplevingar på dei fleste område. Eg kunne tenkje meg at kameraet var litt meir intuitivt i manuell modus, men elles fungerer alt svært greitt. Storleiken hindrar bruk med ei hand, men Xperia Z3 er likevel overraskande lett å halde i. Totalt 24/30 poeng KILDE: MAGNUS EIDEM/DN 16

Komfyrvakt vernar bustader mot brann

Komfyrvakt vernar bustader mot brann Konkurranse 14 Vinn ein dab-radio! Premiekryss 15 NR 2. HAUSTUTGÅVE 2014 32. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRÅ DITT NETTSELSKAP Iphone 6 mot Sony Xperia Z3 16 FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN/DN Komfyrvakt vernar bustader

Detaljer

Ny korgbil gir lettare kvardag. Premiekryss 15. Konkurranse 14. Iphone 6 mot Sony Xperia Z3 16. M e i re ff e k t i v t straumnett 3

Ny korgbil gir lettare kvardag. Premiekryss 15. Konkurranse 14. Iphone 6 mot Sony Xperia Z3 16. M e i re ff e k t i v t straumnett 3 Konkurranse 14 Vinn ein dab-radio! Premiekryss 15 NR 2. HAUSTUTGÅVE 2014 32. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRÅ DITT NETTSELSKAP Iphone 6 mot Sony Xperia Z3 16 FOTO: MARTA BRIT LUNDE, SULDALSPOSTEN Ny korgbil

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

"Din lokale energileverandør!"

Din lokale energileverandør! Hardanger Energi AS deltek i eit prosjekt som går under namnet SORIA (Samarbeid Om Rasjonell Innføring og drift av Ams ) Beskrivelse: «Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) har besluttet innføring

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

INFORMASJON. Kraftfull og nyskapande - frå fjordfylket. Kundeinformasjon. frå SFE Nett AS. www.sfe.no. Nettleigesatsar gjeldande frå 01.01.

INFORMASJON. Kraftfull og nyskapande - frå fjordfylket. Kundeinformasjon. frå SFE Nett AS. www.sfe.no. Nettleigesatsar gjeldande frå 01.01. INFORMASJON Kraftfull og nyskapande - frå fjordfylket Kundeinformasjon frå SFE Nett AS Nettleigesatsar gjeldande frå 01.01.2010 www.sfe.no 1 SFE Nett AS må auke nettleiga Nettleiga du betaler skal dekke

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Komfyrvakt sikrer. Konkurranse 14 Premiekryss 15. Iphone 6 mot Sony Xperia Z3 16. M e re ff e k t i v t strømnett 3. Finner nye it-løsninger 2

Komfyrvakt sikrer. Konkurranse 14 Premiekryss 15. Iphone 6 mot Sony Xperia Z3 16. M e re ff e k t i v t strømnett 3. Finner nye it-løsninger 2 Konkurranse 14 Premiekryss 15 Vinn en dab-radio! NR 2. HØSTUTGAVE 2014 32. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRA DITT NETTSELSKAP Iphone 6 mot Sony Xperia Z3 16 FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN/DN Komfyrvakt sikrer boliger

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Komfyrvakt sikrer. Konkurranse 14 Premiekryss 15. Iphone 6 mot Sony Xperia Z3 16. M e re ff e k t i v t strømnett 3. Finner nye it-løsninger 2

Komfyrvakt sikrer. Konkurranse 14 Premiekryss 15. Iphone 6 mot Sony Xperia Z3 16. M e re ff e k t i v t strømnett 3. Finner nye it-løsninger 2 Konkurranse 14 Premiekryss 15 Vinn en dab-radio! NR 2. HØSTUTGAVE 2014 32. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRA DITT NETTSELSKAP Iphone 6 mot Sony Xperia Z3 16 FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN/DN Komfyrvakt sikrer boliger

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

BOOM or BUST GRØNNE SERTIFIKAT OG INVESTERING I NY FORNYBAR ENERGI. Olvar Bergland

BOOM or BUST GRØNNE SERTIFIKAT OG INVESTERING I NY FORNYBAR ENERGI. Olvar Bergland BOOM or BUST I NY FORNYBAR ENERGI Olvar Bergland Kva er sertifikat Bakgrunn Design av sertifikat systemet Investering i ny fornybar energi Energipris risiko Sertifkatpris risiko Politisk risiko Konklusjon

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Energibransjens muligheter i en Smart City. Bjarne Dybvik Konserndirektør Sogn og Fjordane Energi

Energibransjens muligheter i en Smart City. Bjarne Dybvik Konserndirektør Sogn og Fjordane Energi Energibransjens muligheter i en Smart City Bjarne Dybvik Konserndirektør Sogn og Fjordane Energi Fremtidskonferansen, Halden, 17. april 2013 Kort om Sogn og Fjordane Energi (SFE) Sogn og Fjordane Energi

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Synspunkter på Bygningsmeldinga

Synspunkter på Bygningsmeldinga Synspunkter på Bygningsmeldinga Boligprodusentenes forening 7. nov 2012 ved stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP) Bygningsmeldinga Meld. St. 28 (2011 2012) Melding til Stortinget Gode bygg for

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Netcan Utvikling. Forretningsplan

Netcan Utvikling. Forretningsplan Netcan Utvikling Forretningsplan Netcan Utvikling 2 Innhald INNHALD... 2 SAMANDRAG... 3 PRODUKTKONSEPT... 4 PROBLEMBESKRIVELSE... 4 STATUS PÅ TEKNOLOGI... 4 PLANLAGT UTVIKLINGSLØP... 4 INNOVASJONSHØGDE

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Oppdølsstrandtunnelen gir muligheter

Oppdølsstrandtunnelen gir muligheter Konkurranse 14 Premiekryss 15 Vinn en dab-radio! NR 2. HØSTUTGAVE 2014 32. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRA DITT NETTSELSKAP Iphone 6 mot Sony Xperia Z3 16 Oppdølsstrandtunnelen gir muligheter FOTO: GEIR SÆTHER

Detaljer

FIBER TIL HEIMEN. Utbygging av fiber. Her følgjer nyttig informasjon knytt til fiberutbygginga. til din bustad.

FIBER TIL HEIMEN. Utbygging av fiber. Her følgjer nyttig informasjon knytt til fiberutbygginga. til din bustad. FIBER TIL HEIMEN Utbygging av fiber Her følgjer nyttig informasjon knytt til fiberutbygginga til din bustad. Fiber til heimen F Ø L G J A N D E V I L S K J E F R A M O V E R Entreprenøren legg ned fiberkabel

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

1.8 Binære tal DØME. Vi skal no lære å omsetje tal mellom totalssystemet og titalssystemet.

1.8 Binære tal DØME. Vi skal no lære å omsetje tal mellom totalssystemet og titalssystemet. 1.8 Binære tal Når vi reknar, bruker vi titalssystemet. Korleis det verkar, finn vi ut ved å sjå på til dømes talet 2347. 2347 = 2 1000 + 3 100 + 4 10 + 7 Dersom vi bruker potensar, får vi 2347 = 2 10

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Eksamen. Fag: EL7039 VKI elektro. Eksamensdato: 9. desember 2005. Studieretning: Elektro

Eksamen. Fag: EL7039 VKI elektro. Eksamensdato: 9. desember 2005. Studieretning: Elektro Eksamen Fag: EL7039 VKI elektro Eksamensdato: 9. desember 005 Studieretning: Elektro Oppgåva ligg føre på begge målformer, først nynorsk, deretter bokmål. / Oppgaven foreligger på begge målformer, først

Detaljer

Gamle dammar Nåvatn/ Skjerkevatn, som nå er historie.

Gamle dammar Nåvatn/ Skjerkevatn, som nå er historie. Gamle dammar Nåvatn/ Skjerkevatn, som nå er historie. Te r t i a l r a p p o r t 1. t e r t i a l 2 0 1 8 Tertialrapport for KIKS Konsesjonskraft IKS 30. april 2018 2017 2018 2019 2020 2021 Totalt volum

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.08.2014 50627/2014 Ketil Valde Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 02.09.2014 Fylkesrådmannens tilråding 12.09.2014 Fylkesutvalet 22.09.2014

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra. Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorar i arbeid Tilbakemelding til tilsett og leiing i verksemda Ei kartlegging bør følgjast av tilbakemelding til dei tilsette om resultata. Ein spreier dermed

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Eksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 30.11.01 REA308 Matematikk S Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar. Del skal leverast

Detaljer

La meg få ein sjanse til...

La meg få ein sjanse til... La meg få ein sjanse til... Frå 10. oktober Vi vil ha plastemballasjen din! Du gjer ein viktig miljøinnsats når du sorterer ut plasten du har brukt. La oss gjenvinne meir. Kvifor skal eg sortere ut plastemballasjen?...og

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Hausten 2006 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: Namn: DELPRØVE 1 Maks.

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Erfaring med KILE rapportering FASIT-dagene 2010. Ved Tor Bjarne Smedsrud FASIT ansvarleg i Suldal Elverk

Erfaring med KILE rapportering FASIT-dagene 2010. Ved Tor Bjarne Smedsrud FASIT ansvarleg i Suldal Elverk Erfaring med KILE rapportering FASIT-dagene 2010 Ved Tor Bjarne Smedsrud FASIT ansvarleg i er lokalisert på vestlandet, nord/aust i Rogaland Geografisk Høgspentnett Høgspentnett Historikk Starta 1916 Kommunalt

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer