Studieplan for videreutdanning i Barnevern. 60 studiepoeng.

Transkript

1 Studieplan for videreutdanning i Barnevern. 60 studiepoeng. 2009

2 FORORD Den ble det vedtatt i Instituttstyre for Sosialfag å oppnevne et utvalg for utredning av en videreutdanning i Barnevern. Utvalget fikk følgende mandat: Utvalget har i oppdrag å utrede ulike modeller for å ivareta behov for videreutdanning i barnevernet. I tilegg skal utvalget vurdere å foreslå hvilke emneblokker som bør inngå i et slikt studietilbud. Utredningsutvalgets innstilling legges frem innen Utvalget legger kun fram et forslag til en organisasjonsmodell. Årsaken til det er at utdanning må plasseres innenfor noen kontekstuelle rammer der hensynet til student og studentens arbeidsplass/ arbeidsgiver må ivaretas. Utvalget foreslår en videreutdanning som organiseres som et deltids studie over 2 år og som til sammen vektes med 60 studiepoeng. Når innholdet er vektet til 60 studiepoeng skyldes dette at studier under 60 studiepoeng ikke gir kompetanseuttelling i arbeidslivet. En gjennomgang av andre videreutdanninger på høgskoler og universiteter viser at vårt forslag til organisasjonsmodell også er den mest brukte. Den foreliggende utredningen med forslag til emneblokker bør danne utgangspunkt for videre arbeid med en fagplan. Her må de enkelte emnene spesifiseres, vektes og det må utarbeides evalueringsformer og litteraturliste. Utvalget har bestått av følgende representanter: Stavanger kommune: Margaret Riley og Anna Marie Teilgård Sandnes kommune: Sonja Irene Norbø Buf-etat: Maren Løvås og Tone Korvald UiS: Rutt Bengtsson og Grethe Marit Delås Vennlig hilsen Leder for utvalget Grethe Marit Delås 2

3 Innholdsfortegnelse Forord s.2 Innholdsfortegnelse s.3 Innledning s.4 1. Mål for videreutdanningen s.4 2. Målgruppe og opptakskrav s Målgruppe s Opptakskrav s.4 3. Organisering av studiet s.5 4. Faglig innhold. s Oversikt over faglig innhold/emneblokker i studiet s Studieform/ læringsaktiviteter s Veiledning s.7 5. Vurderingsordninger s.7 6. Litteratur/kilder/pensum. s.8 Litteraturliste s.8 3

4 Innledning Barnevernets mandat er å sørge for hjelp og omsorg i rett tid til barn, ungdom og foreldre i vanskelige livssituasjoner. Hvert enkelt barn representerer en ukrenkelig verdi, og barnets behov for vern og vekstvilkår er overordnet alle andre hensyn(befring 2000). Barnevernet har et stort ansvar og har en særegen posisjon i norsk oppvekst og omsorgspolitikk ved sin unike tilgang til barns, ungdoms og familiers problemer(befring 2009). Barnevernet er den instansen i vårt samfunn som har ansvar for å hjelpe barn og ungdom som lever under uverdige og vanskelige forhold, dette krever høy kompetanse og en sterk faglig integritet. Barnevernet har et særlig ansvar for å avdekke omsorgssvikt og mishandling, relasjons og samhandlingsproblemer så tidlig som mulig, for å iverksette relevante tiltak. Barnevernet skal gi en utstrakt hånd til de som trenger hjelp og støtte og bidra til at alle barn og unge kan få en framtidig oppvekst under akseptable vilkår. 1. Mål for videreutdanningen Denne videreutdanning i barnevern skal gi tilbud om en utdanning som skal medvirke til en kompetansehevning innen barnevernet. Heving av kompetansen innenfor dette området skal sikte mot å utvikle en helhetlig forståelse for faktorer og mekanismer som påvirker både barn og foreldre sin utvikling og fungering. Utdanningen skal ruste studentene til å i vareta ansvars- og arbeidsoppgaver i barnevernet, og må omfatte relevant forskningsbasert kunnskap, målrettet ferdighetslæring og utvikling av innlevelse, engasjement og etiske holdninger. Det vil legges vekt på at den faglitteraturen som brukes bidrar til innsikt, faglige visjoner og ulike perspektiver og at den er oppdatert i forhold til praksisfeltets kompetansekrav og behov. Studiet skal medvirke til metodisk kompetanse og ferdigheter som setter studentene i stand til å gjennomføre sine arbeidsoppgaver på en faglig, selvstendig, forsvarlig og profesjonell måte. 2. Målgruppe og opptakskrav 2.1. Målgruppe De som gjennom sitt daglige arbeid har brukt for en fordyping og en utvidelse av sine kunnskaper og ferdigheter innenfor barnevernet. Utdanningen retter seg primært mot barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere som ønsker å kvalifisere seg innen barnevernfeltet. Dette vil stor sett gjelde ansatte i den kommunale barneverntjenesten, ansatte i barnevernsinstitusjon og ansatte i det statlige barnevernet Opptakskrav Utdanningen er åpen for helse og sosialfaglig personell, andre med tilsvarende treårig høgskoleutdanning/bachelor grad kan bli vurdert særskilt. Det kreves minimum 2 års praksis i barnevernsfeltet etter endt utdanning. Dette fordi studiet vil bygge på og være knyttet opp mot det barnevernsfaglige arbeidsfeltet. Det tas opp studenter annethvert år, første kull starter høsten Minimum antall studenter for å starte studiet er 25 stykker 4

5 3. Organisering av studiet Videreutdanningen i barnevern er organisert som et deltids studie over 4 semester. Studiet vil til sammen inneholde 60 studiepoeng fordelt med 30 studiepoeng på hvert år og 15 studiepoeng pr. semester. Hvert semester vil inneholde tre ukesamlinger a`fem dager. 4. Faglig innhold Oversikt over emnebolkene. Semester 1. Rammer og ideologi i barnevernet Dette semesteret vil starte med et obligatorisk innføringskurs i forskningsfilosofi, forskningsteori og forskningsetikk. Et av kravene til den kunnskapen som brukes innenfor barnevernet er at den skal være forskningsbasert. Dette stiller igjen krav til yrkesutøvere innenfor barnevernet som skal kunne lese faglitteratur med et kritisk blikk, samt å kunne planlegge å gjennomføre egne undersøkelser, både i utdanningen og i sin arbeidssituasjon. Basiskunnskaper om forskningsmetode og forskningsetikk er av stor betydning og vil også kunne overføres til barnevernets beslutningsprosesser som fordrer evne til systematisk kartlegging, vurdering og konkludering. Det første semesteret vil ha fokus på tre emner. Det første emne; velferdspolitikk og samfunn gir forståelse og rammer for det barnevernsfaglige arbeidet. De to andre emnene; brukermedvirkning og tverretatlig samarbeid er begge grunnleggende og viktige for å utføre et godt sosialfaglig arbeid i barnevernet som er et komplisert og vanskelig felt å arbeide i. - Velferdspolitikk og samfunn. - Brukermedvirkning. - Tverretatlig samarbeid. Semester 2. Sosialfaglig arbeid i barnevernet Dette semesteret skal ha fokus på barn og unge og foreldre i de ulike fasene i barnevernet. Utgangspunktet vil være studentenes yrkeserfaringer i barnevernet. Ved hjelp av teoretisk kunnskap skal studentene lære seg å reflektere over egen praksis, samt å sette barnevernsarbeidet inn i et større fagteoretisk og samfunnsmessig sammenheng. Følgende emner vil bli drøftet opp mot de ulike fasene i barnevernet; - Lover og rettigheter - Praktisk metodisk arbeid/forståelsesmodeller - Kommunikasjon, relasjon og konfliktløsning - Tverretatlig samarbeid. - Brukermedvirkning/barneperspektiv - Etikk, menneskesyn 5

6 Semester 3. Risikofaktorer i barn og unges oppvekstmiljø Forskning viser at barnevernsbarn synes å være en særlig utsatt og sårbar gruppe. Det stilles derfor store krav til kunnskap og kompetanse om risikofaktorer, som både er knyttet til foreldrenes og barnas situasjon og deres levekår(befring 2009). Oppdatert kunnskap om risikofaktorer, samt kunnskap om gode og målrettede tiltak som har en dokumentert effekt er grunnleggende for en god faglige utvikling innen barnevernet. Følgende emner her er; - Rus - Etniske minoriteter - Vold i nære relasjoner - Psykiatri - Familiearbeid - Fosterhjemsarbeid - Institusjonsarbeid Semester 4. Studentoppgave eller Administrasjon og ledelse I det avsluttende semesteret kan studentene velge om de vil skrive en studentoppgave eller fordype seg i emnet administrasjon og ledelse. Studentoppgaven skal ta utgangspunkt i problemstillinger knyttet til egen arbeidsplass. En slik oppgave vil kunne gi ny innsikt og ny forståelse av stor faglig verdi for studenten, studentens arbeidskollegaer og det barnevernsfaglige feltet. En slik oppgave vil kunne motivere studentene til videre forskning og utviklingsarbeide etter endt utdanning, enten det dreier seg om videre formell utdanning eller forskning på eget arbeidsfelt. Emnet administrasjon og ledelse er tenkt som et tilbud til de som allerede sitter i eller ønsker å arbeide innenfor ledelse og administrasjon og veiledning i barnevernet. Emnet vil gi mulighet for en teoretisk fordypning. Også her vil studentene få en avsluttende oppgave som skal ta utgangspunkt i egen praksis. Refleksjon og analyse ved hjelp av ulike relevante teorier vil styrke studentenes evne til selvinnsikt og refleksjon over egne erfaringer. 6

7 4.2 Studieform/ læringsaktiviteter I løpet av studietiden vil studentene veksle mellom ulike arbeids og læringsformer, som forelesninger, seminarer, gruppearbeid og egenstudier. Kommunikasjon via internett vil utgjøre en vesentlig arbeidsform i studiet. Det legges vekt på studentaktive arbeidsformer, og det forutsettes at studentene anvender kunnskaper og erfaringer fra sine grunnutdanninger og sitt arbeidsliv. Studentene inndeles i grupper fra studiestart. Disse skal være faste og vil fungere som en sentral faktor i den faglige læreprosessene. Gruppene vil ha en viktig funksjon i forhold til refleksjon og bevisstgjøing både i forhold til faglig kompetanse, egenutvikling og samarbeidskompetanse. Gruppene skal arbeide sammen ved ulike anledninger gjennom hele studiet. Faglige refleksjoner og bearbeiding av lærestoff vil kunne skje i gruppene. Samarbeid om arbeidsoppgaver, arbeidskrav og eksamener vil kunne skje i disse gruppene Veiledning Studentene vil i forhold til arbeidskrav og noen eksamener ha rett til veiledning. Antall timer vil bli bestemt i forhold til oppgavens egenart og størrelse/studiepoeng. Bruk av internett vil også brukes i forhold til veiledning. 5. Vurderingsordninger Vurderingsordningene er utarbeidet for å gi student og universitet fortløpende informasjon om studentens faglige og personlige utvikling, studieforløp og fremgang, samt utdanningens kvalitet. Hensikten med vurderingsordningen er å sikre at studentene har tilegnet seg de kunnskaper og ferdigheter som studieplanen forutsetter. I følge gjeldende lover og reglement for UiS skal de ulike prøveformene fastsettes av Utdanningsutvalget gjennom godkjenning av fag og studieplaner. Prøveformer kan ikke endres i studieåret. Som prøving regnes for eksempel: * skriftlig og/eller muntlig prøve/eksamen *kandidatoppgaver, bachelor oppgaver, masteroppgaver og lignende * obligatorisk praksis * hjemmeeksamen * fremføringer * løpende vurdering/mappevurdering * laboratoriearbeid, prosjektarbeid, praksisrapport, seminararbeid Følgende vurderingsskala/vurderingsuttrykk ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Fremgangsmåten ved karakterfastsetting, herunder bl.a. innbyrdes vekting av del-prøver og lignende skal fremgå av emnebeskrivelsen og Fag/studieplan. I denne videreutdanningen vil det bli brukt ulike vurderingsform, avhengig av emnets art, størrelse og målsetting. 7

8 6. Litteratur/kilder/pensum. Pensum for 60 studiepoeng er normert til ca 4000 sider. Dette tilsvarer ca 2000 sider pr år, 1000 sider pr. semester. Noe av pensumet vil være obligatorisk og noe vil være valgfritt. Det valgfrie pensum er knyttet til studentoppgaven i fjerde semester og må godkjennes av faglærer Det obligatoriske pensumet vil følge som vedlegg til de ulike emnebolkene i fagplanen. Litteraturliste Befring, E. (2000). Barnevernet i Norge: tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer : utredning fra utvalg oppnevnt ved kgl. res 29. januar1999 : avgitt til Barne- og familiedepartementet mai Oslo, Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning. Befring, E. (2009). Kompetanseutvikling i barnevernet: kvalifisering til arbeid i barnevernet gjennom praksisnær og forskningsbasert utdanning : utredning fra ekspertutvalg oppnevnt av Barne- og likestillingsdepartementet 14. april Oslo, Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. 8

9 9