Virksomhetsplan Årsbudsjett 2009 Økonomiplan Resultatmål

Transkript

1 Harstad kommune Bedriftsnavn: Harstad kommune Virksomhetsplan Årsbudsjett 2009 Økonomiplan Resultatmål

2 V I R K S O M H E T S P L A N Innholdsfortegnelse Side 1. DEL I: Visjon og hovedmål DEL II: Servicestrategi - resultatmål, nøkkeltall og prognoser Hvorfor servicestrategi? Hovedstyringssystem for kommunen Kommunens plandokumenter Kommunens forvaltningspraksis Resultatmål for kommunens forvaltningspraksis Resultatmål kommunale enheter Felles målekart for alle enheter Organisasjon/personell Resultatmål for den enkelte tjeneste Nærings- og samfunnsutvikling Barnehage Grunnskoleopplæring Voksenopplæring Helse Pleie- og omsorg Sosialtjenesten (herunder sysselsettingstiltak) Introduksjonsstønad/Flyktningtjenesten Barnevern Vann Avløp Renovasjon og avfall Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, herunder også byggesak, rekreasjon og friluftsliv Kultur, bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett, musikk og kulturskole Kirke, tros- og livssamfunn Samferdsel og parkering Boligutleie og Husbankmidler Brann og ulykkesvern Støttetjenester, herunder IKT, fellesutgifter og adm. styring Kommunal eiendomsdrift DEL III: BUDSJETT 2009 OG ØKONOMIPLAN Rammebetingelser/budsjettforutsetninger Befolkningsutvikling Frie inntekter Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Finansforvaltning Obligatoriske oversikter Budsjettskjema 1A driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett m/ramme pr. enhet Økonomisk oversikt driftsbudsjett Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet Økonomisk oversikt investeringsbudsjett Tiltak innlagt i økonomiplanskjema / Budsjettskjema 2B Investeringstiltak (inkl. tidligere innarbeidete tiltak fom VHP ) DEL IV: Tjenestebeskrivelser med serviceerklæringer DEL V: Politisk behandling Kommunestyrets vedtak II

3 VIRKSOMHETSPLAN Vedlegg (ikke i dette dokumentet): Vedlegg I Tjenestebeskrivelser Vedlegg II Eksterne søknader Vedlegg III Priser på tjenester samlet (ligger under aktuelt tjenestekapittel i dette dokumentet) Vedlegg IV Tekstbeskrivelser av innarbeidede nytiltak i Virksomhetsplanen (ligger under aktuelt tjenestekapittel i dette dokumentet) Vedlegg V Tidligere innarbeidete tiltak fom VHP (før nye tiltak i VHP ) III

4

5 Harstad kommune 1.DEL I: Visjon og hovedmål Gjeldende Kommuneplan Rådmannen viser til at gjeldende kommuneplan er under revisjon. Visjon: Harstad attraktiv hele livet Harstad skal være en kommune der alle aldersgrupper finner det meningsfullt å leve og bo, og kan oppleve god livskvalitet og selvrealisering hele livet. Kommunen skal preges av et rikt kulturtilbud og aktivt samfunnsliv der det er mulighet til utfoldelse på mange plan. Det må arbeides aktivt og målrettet for omstilling og utvikling og etablering av nye næringer. Harstad skal også utvikles med sikte på langsiktige og helhetlige løsninger der tanke for bærekraft og renhet ivaretas med sikte på trivsel, trygghet og mangfold. Hovedmål: Velferdsmålet: KVALITET I NÆRMILJØET med vekt på: o o o Oppvekstvilkår for barn og unge Oppfølging for eldre og hjelpetrengende Trivsel i bomiljø Trygge Lokalsamfunn må være bærebjelken i det videre arbeidet for å skape et nærmiljø med gode rammebetingelser for oppvekst, omsorg og trivsel. Et fokus på helhetlige tiltak og brukerorientering må stå i sentrum. Miljø- og arealmålet: LANGSIKTIGHET OG RENHET med vekt på: o o o Bevisstgjøring om bærekraft Integrert miljøpolitikk Sikre fellesinteresser/ areal- og infrastrukturutvikling Fellesskapets beste må ivaretas og sikres mot inngrep som kan medføre uheldige langsiktige virkninger. Bevissthet, forståelse og deltakelse omkring miljø- og arealspørsmål må styrkes og aktuelle konkrete tiltak må iverksettes for å opprettholde kvalitet og trivsel på sikt. Regionsentermålet: INFRASTRUKTURUTVIKLING med vekt på: o o o o Kultur Kompetanse- og næringsutvikling Regionalt lokomotiv-rolle Samferdsel En bevisst og målrettet satsing må til for å sikre Harstads posisjon i et samfunn som mer og mer preges av konkurranse og kamp om ressurser, kompetanse og infrastruktur. I dette perspektivet står utvikling av kulturlivet helt sentralt. Et sterkt regionalt perspektiv må legges til grunn.

6 V I R K S O M H E T S P L A N DEL II: Servicestrategi - resultatmål, nøkkeltall og prognoser 2.1 Hvorfor servicestrategi? Denne dokumentdelen av virksomhetsplanen skal vise innbyggerne hvilke mål og prioriteringer kommunen har. Servicestrategien skal blant annet vise hvilke krav som stilles til kommunens enheter og tjenester, dvs hva som er kommunens politikk på de ulike områder. Strategien skal også si noe om hvilke virkemidler og tiltak kommunen vil bruke for å oppnå disse målene. Servicestrategien skal gjøres offentlig kjent og være tilgjengelig for alle innbyggerne i kommunen. Det er ønskelig å få til en størst mulig felles forståelse mellom kommunen og innbyggerne om det som er realistisk å oppnå ut fra kommunens forutsetninger. Servicestrategien kobles til det ordinære planarbeidet i kommunen og inngår som en del av virksomhetsplanen. Strategidokumentet har et tidsperspektiv på 4 år og viser ambisjon om utvikling fra år til år på sentrale områder. Planen rulleres hvert år under virksomhetsplanbehandlingen og vedtas av kommunestyret. Resultatmål på enhetsnivå og tjenestenivå: Kapittel 2.5 beskriver resultatmål og rammebetingelsene til alle de kommunale enhetene. Kapittel 2.6 beskriver resultatmål og rammebetingelser for den enkelte tjeneste. Opplisting av alle vedtatte tjenestebeskrivelser ligger i vedlegg I Hovedstyringssystem for kommunen Totalkvalitet vektlegger at organisasjoner må være dyktig både på virkemiddelsiden og resultatsiden og det må handle om noe mer enn økonomi, for å være vellykket over tid. Harstad kommune benytter derfor balansert målstyring (BMS) som styringskonsept. De viktigste dokumentene i styringssystemet er Virksomhetsplan og Driftsplanene. Den 4-årige virksomhetsplanen for kommunens virksomhet er oppbygd etter prinsippene fra balansert målstyring. Dokumentet ivaretar de formelle kravene til både økonomiplan og årsbudsjett. Ettårs driftsplaner for den enkelte tjeneste- og støtteenhet. Disse er en nedbryting og operasjonalisering av rammene og føringen fra den politisk vedtatte 4-årsplanen, og utarbeides av den enkelte leder sammen med brukere og medarbeidere. Driftsplanen består av presentasjon av virksomheten, felles gjennomgående og evt. unike resultatmål samt handlingsplan. 2

7 VIRKSOMHETSPLAN Enhetenes driftsplan behandles og godkjennes av rådmannen. Balansert målstyring rettes inn mot å beskrive krav til resultater i tjenesteproduksjonen - både når det gjelder kvantitet, produktivitet og kvalitet. Målene skal være målbare og stabile over tid (for å kunne følge en utvikling). Indikatorene bygges opp på valgte kvalitetsområder samt rundt nøkkeltall fra KOSTRA. I målekartet finnes både objektive og subjektive kvalitetsindikatorer, sistnevnte krever regelmessige tilbakemeldinger i form av spørreundersøkelser. Sammenligningsmuligheter og kontinuitet sikres på denne måten. Beskrivelsen nedenfor viser det valgte balanserte styringsbildet for Harstad kommune. Visjon: Harstad attraktiv hele livet Hovedmål: o Kvalitet i nærmiljøet o Langsiktighet og renhet o infrastrukturutvikling 4 fokusområder Samfunn Tjeneste/ brukere Org./ personell Økonomi Resultatmål (Hva skal oppnås?) Kritiske suksessfaktorer: (Hva må vi lykkes med?) Res./måleindikatorer: (Hva skal konkret måles? Indikatorkrav) Kommunestyret har vedtatt at kommunens styring og resultatrapportering skal rette seg inn i forhold til de 4 ovennevnte fokusområder. Styringssystemet og målekartet forutsetter bruker- og medarbeiderundersøkelser for å få tilbakemelding på kvalitetsindikatorer. Når det gjelder bruker og medarbeider undersøkelser gjennomføres de ihht egen plan. Brukerundersøkelser gjennomføres i prinsippet annet hvert år. 3

8 V I R K S O M H E T S P L A N

9 VIRKSOMHETSPLAN Gjenomføringsplan for spørreunderundersøkelser Aktivitetssenter E 2. Areal og byggesak B 3. Avlasting barn E E 4. Barnehager foresatte B B 5. Barnevern-barn B 6. Barnevern-foresatte B 7. Befolkning E 8. Bibliotek E E 9. Bygg- og eiend.-utleieboliger E E 10. Flyktning 11. Fritidsklubber E 12. Helsestasjon E E 13. Hjemmetjeneste B B 14. Idrettsanlegg(vurderes innarbeidet i undersøkelsen for lag/ foreninger) 15. Kino Kulturskolen E E 17. Lag og foreninger E 18. Medarbeiderundersøkelse B B B B 19. Næringsliv E 20. Psykiatri(Psykisk helsevern) B B 21. Rådmann/ledelsesundersøkelse E E E E 22. * Skoler- foresatte S S 23. * Skoler-elever S S S S S 24. Sosialkontor/NAV 25. Sykehjem-beboere B B 26. Sykehjem-pårørende B B 27. Voksenopplæringen E E 28. Demente i hjemmetjenesten B B 29. Pårørende til demente B B 30. SFO B B 5

10 V I R K S O M H E T S P L A N E B S Egenprodusert undersøkelse Bedrekommune.no(Kommunenes sentralforbund) Skoleporten(Utdanningsdirektoratet) 2.3. Kommunens plandokumenter Plangruppe og tema Sist vedtatt Ansv. enhet 1. Kommuneplan 1.1 Kommuneplan 2005 x Øko 1.2 Kommuneplanens arealdel 2002 x Øko 2. Virksomhetsplan/ økonomiplan/ Årlig X X X Øko budsjett 2.1 Kriseplan 2001 x x Rm 3. Temaplaner som oppdateres jevnlig Næring/ miljø/ kultur 3.1 Næringsplan 2005 X Øko 3.2 Plan for fysisk aktivitet og 2006 X Øko naturopplevelse 3.3 Anleggsplan idrett, Årlig X X X Dru handlingsprogram 3.4 Klima- og miljøplan med 1995 X Øko handlingsprogram 3.5 Landbruksplan 1997 Aby Oppvekst/ kompetanse 3.6 Kulturelle skolesekken, Årlig X X X Øko handlingsprogram 3.7 Kunnskapsløftet, handlingsprogram Årlig X X X Øko Teknisk/ infrastruktur 3.8 Trafikksikkerhetsplan X Dru 3.9 Hovedplan vannforsyning 2007 X Dru 3.10 Hovedplan avløp Dru 3.11 Havneplan Ny X HH Helse/ sosial 3.12 Strategisk plan for tverrfaglig, 2006 But forpliktende, forebyggende arbeid 3.13 Boligsosial handlingsplan 2004 X Byg 3.14 Plan for helsemessig- og sosial 2004 Hmt beredskap 3.15 Rusmiddelpolitisk plan 2004 X Sos 3.16 Smittevernplan 2001 Hmt 3.17 Pleie-, omsorg-, helse- og Ny Øko rehabiliteringsplan 4. Interne plandokumenter 4.1 Overordnet 2000 Pers kompetanseutviklingsplan 4.2 Plan for brannordningen 2007 Brb 4.3 Plan for brannsikring av kommunale Ny X Byg bygg 4.4 Plan oppgradering av el anlegg Ny X Byg komm bygg 4.5 Lønnspolitisk plan Ny Pers 4.6 Handlingsplan for likestilling Ny Pers 4.7 Omdømmestrategi Ny Råd 4.8 Plan for etikk Ny Råd 6

11 VIRKSOMHETSPLAN Kommunale planer 2009 Kommuneplanen for Harstad, inkludert arealdelen, skal rulleres i løpet av 2009 og arbeidet må forankres i en politisk vedtatt planstrategi. Kommuner må vedta en kommunal planstrategi tidlig i valgperioden, i innen ett år etter konstituering av kommunestyret. Planstrategien forankres i en planmodell for Harstad hvor funksjonsdelinger i plansystemet beskrives. Den kommunale planstrategien bør avklare overordnede mål og utfordringer i kommunen i perioden. Den bør inneholde et vedtak om kommunens fremtidige planarbeid, herunder om gjeldende kommuneplan skal revideres helt eller delvis. Plansystemet generelt må tas opp til diskusjon, spesielt i forhold til koblinger mellom kommuneplan og økonomiplanen og årsbudsjett (i virksomhetsplanen) i gjeldende planmodell og praksis. Dagens situasjon er at det langsiktige, overordnede og helhetlige perspektivet i Harstad kommune representert med kommuneplanen, har en for svak kobling til den kortsiktige virksomhetsplanen. Dette gir dårligere mulighet til politisk og administrativ langsiktig resultatledelse. Kommunens planoversikt foreslås endret slik: Utviklingsplan for næringslivet og kulturplan ( ) er slått sammen til Næringsplan Miljøplan med handlingsprogram og Enøkplan ( ) er slått sammen til Klima- og energiplan. Barnehageplan, Transportplan/kollektivplan og psykiatriplan utgår fra kommunens plansystem. Følgende planer/arbeid utsettes på ubestemt tid pga manglende adm. kapasitet inntil plankapasitet er etablert: Pleie-, omsorg-, helse- og rehabiliteringsplan Handlingsplan for likestilling Lønnspolitisk plan Kompetanseutviklingsplan Etikkplan Kommuneplan for Harstad , med visjonen - Harstad attraktiv hele livet, ble vedtatt i mai Kommuneplanen har tre hovedmålsettinger som skal bygge opp under visjonen: VELFERDSMÅLET fokuserer på kommunens kjerneoppgaver i forhold til produksjon av velferdstjenester både innen omsorg og oppvekst, og at Trygge Lokalsamfunn skal være en bærebjelke i arbeidet med å skape gode bomiljø. Oppfølgning: Plan for Kommunale omsorgsutfordringer Planarbeidet utsettes pga manglende adm. kapasitet. Trygge lokalsamfunn Arbeidet med trygge lokalsamfunn startet i Harstad i 1994, som første kommune i Norge og 11 i verden. Skaderegistrering er sentralt, og er bakgrunn for analyse og forebygging. 7

12 V I R K S O M H E T S P L A N Plan for fysisk aktivitet- og naturopplevelser Kultur- og kirkedepartementet stiller som krav at alle kommuner som fremmer søknader om spillemidler må ha vedtatt en kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Kommunestyret i Harstad kommune vedtok en slik plan Målet i denne planen er å tilrettelegge og motivere for allsidig fysisk aktivitet og naturopplevelse. Det er ikke avsatt midler i virksomhetsplanen til formålet. Plan for forebyggende arbeid blant barn og unge i risikosonen Strategisk del av plandokumentet ble vedtatt i Så langt i 2008 er det foruten Strategisk plan laget en rutinehåndbok for tverretatlig samarbeid, og en kompetanseplan. Det er ikke avsatt midler til eventuelle nye tiltak i virksomhetsplanen. MILJØ- OG AREALMÅLET Fokuserer på ivaretakelse av fellesskapets beste må ivaretas og sikres mot inngrep som kan medføre uheldige langsiktige virkninger. Bevissthet, forståelse og deltakelse omkring miljø- og arealspørsmål må styrkes og aktuelle konkrete tiltak må iverksettes for å opprettholde kvalitet og trivsel på sikt. Oppfølging: Regjeringens Handlingsplan for Universell utforming Årlig brukes stimuleringsmidler knyttet til regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming. For å få tilgang til disse midlene må kommunen bidra med egenandel. Det er ikke avsatt midler til tiltaket i virksomhetsplanen. Ny miljø- og klimaplan Kommunestyret har vedtatt å revitalisere og fornye miljøarbeidet gjennom ny plan. Den nye planen ble vedtatt i Det er ikke avsatt midler til oppfølging av planen i virksomhetsplanen. REGIONSENTERMÅLET fokuserer på at en bevisst og målrettet satsing må til for å sikre Harstads posisjon i et samfunn som mer og mer preges av kamp om ressurser, kompetanse og infrastruktur. I dette perspektivet står utvikling av kulturlivet helt sentralt. Et sterkt regionalt perspektiv må legges til grunn. Utviklingsplan for Næringslivet i Harstad I midtveisevalueringen av planen som ble gjennomført i 2004/05 ble innsatsområdene avgrenset til tre: Energi (olje) Kultur HMS I perioden har Harstad kommune kunnet benytte forsvarsomstillingsmidler i tillegg til egne avsatte ressurser i virksomhetsplanen. Men fra 2008 er programmet slutt. Det betyr at vi har behov for å øke egeninnsatsen på dette området. Det gjelder både i forhold til gjennomføring av tiltak i utviklingsplanen og kulturplanen. Det er ikke avsatt midler til å gjennomføre tiltak i henhold til disse to planene i virksomhetsplanen. 8

13 VIRKSOMHETSPLAN Kulturplan for Harstad kommune En rekke tiltak er skissert i planen og enkelte tiltak er alt iverksatt. Det er ikke avsatt midler til å følge opp planen. Ved rullering Ny Næringplan vil den innarbeide tiltak og strategier som også omfatter kulturbaserte næringstiltak 2.4. Kommunens forvaltningspraksis Resultatmål for kommunens forvaltningspraksis Resultatmål God forvaltnings-praksis Kritisk suksessfaktor/strategier Fokus på evalueringskriteriene og kvalitetssystem. Fokus på ovennevnte utviklingstiltak Ind. nr. FO S1.1 Resultat-/måleindikator Kriteriepoeng Mål i 2009: 500 (*se kommentarer under) Siste resultat 2006: Ekstern evaluering ihht praksiskriteriene Praksis-kriteriene er et internasjonalt sammenlignings- og målesystem for kommunal forvaltning. Det tar utgangspunkt i kommunen som politisk-demokratisk arena, ansvarlig for tjenesteproduksjon overfor innbyggerne og myndighetsutøvende organ i henhold til lover og forskrifter. Kommunene belønnes i forhold til i hvilken utstrekning de lever opp til disse verdiene. Vedtak i Kommunestyret sak 07/ : Harstad kommunestyre viser til evalueringsrapport over kommunens forvaltningspraksis for 2006 og tar denne til orientering. Harstad kommune ønsker å prioritere disse utviklingsområdene videre: a. offentlighet og demokratisk kontroll b. samfunnsbygging m/hovedfokus næringsliv c. fornyelsespolitikk d. personalforvaltning e. kontroll og rapportering Det forutsettes at tilgjengelighet/borger og brukerorientering ses sammen med A) offentlighet og demokratisk kontroll. Disse henger sterkt sammen og er avhengig av hverandre. En videreutvikling av det ene kan ikke skje uten det andre. Oppfølging og prioritering fastsettes ved rullering av virksomhetsplanen (*)Rådmannen viser til ovennevnte vedtak, men finner ikke på bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon å kunne foreslå kostnadskrevende nytiltak i planperioden som tar sikte på å bedre kommunens evalueringsresultater. Rådmannen viser til at kommunestyret i sak om Kostnadsreduksjonsprogram og avviksrapport har vedtatt tiltak som vil medføre færre evalueringspoeng og dårligere resultater ved fremtidige evalueringer. Dette som en konsekvens av vedtak om kutt i administrative stillinger. Sentrale styrings- og utviklingsmål for tjenestene og enhetene er foreslått lagt inn i målekartene for virksomhetsplanperioden. Felles målekart for alle enheter/tjenester kompletteres med følgende kommentarer knyttet til organisasjonsutviklingstiltak sett i forhold til evalueringskriteriene Handlingsplan Prioriterte nye ikke kostnadskrevende utviklingstiltak for Harstad kommune innenfor 9

14 V I R K S O M H E T S P L A N hovedområdene: Kriterium 1: Offentlighet og demokratisk kontroll og kriterium 2 Tilgjengelighet og borger-/brukerorientering Engasjement av innbyggere: Det vises til vedtak i sak 121/07 til kommunestyret vedr Kommuneplanrevisjonen grad av involvering av innbyggere. Hvor det heter: 1 Ved kommende rullering av kommuneplanen skisseres planprogrammet etter medvirkningsgrad 3 og 4, diskusjon og medbestemmelse. 2 Komité for samfunnsutvikling har ansvar for styring av kommuneplanprosessen, og praktisering av medvirkning i forbindelse med kommuneplanarbeidet. 3 Det avsettes kroner til medvirkningsarbeid i kommuneplanarbeid. Dette søkes innarbeidet i virksomhetsplanen. Rådmannen viser til at Fylkesmannen har gitt tilsagn om skjønnsmidler for 2008 som skal anvendes til slik deltagelses- og medvirkningsgrad. Kriterium 6: Personalforvaltning Lederutvikling: Utvikling av en lederkultur bygd på relasjonsbygging, støtte, oppfølging på tvers av enhetene Ansvar: rådmannen Publikumsbehandling Det er et mål at alle ansatte med utstrakt publikums/brukerkontakt skal ha vært gjennom slik opplæring. Ansvar: Personal og organisasjonsenheten Ledelse, desentralisering og delegering Utviklingsprogram for ledere Ansvar: rådmann og personal- og org. enheten Kriterium 7: Fornyelsespolitikk Harstad kommune som kunnskapsorganisasjon strategisk kompetanseutvikling I gjeldende hovedtariffavtale heter det i kapittel 3.3 For å sikre og utvikle virksomhetens generelle og spesielle kompetanse er det viktig å vurdere den enkelte ansattes formal- og realkompetanse og stimulere til kompetansehevende tiltak. Det er viktig at arbeidstakerne motiveres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse samt at kommunene/fylkeskommunene legger stor vekt på målrettet og planmessig opplæring og utvikling av sine arbeidstakere gjennom interne og/eller eksterne tilbud. Arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge og analysere kommunens/fylkes kommunens kompetansebehov. På bakgrunn av kartleggingen skal det utarbeides en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak. Det vises for øvrig til Riksmeklingsmannens forslag, pkt. V, litra a) 10

15 VIRKSOMHETSPLAN Hovedtariffavtalen forutsetter at det skal være en naturlig sammenheng mellom kompetanse og lønnsutvikling. Alle kommunene er ut fra dette pålagt å gjennomføre ovennevnte kompetansekartlegging innen Ansvar for oppfølging : Personal og org. enheten Organisering av kulturområdet evaluering Ansvar: rådmannen Kriterium 8: Samfunnsbygging m/hovedfokus næringsliv Deltagelse i Samfunnsnettverket i regi av KS Ansvar: Rådmann og øko 2.5. Resultatmål kommunale enheter Felles målekart for alle enheter Felles målekart utrykker resultatmål (hva skal oppnås), suksessfaktorer (hva må vi lykkes med) og indikatorer (hva skal vi måle og hva er ønsket resultat) for hva alle kommunens enheter skal produsere i virksomhetsplanperioden innenfor de 4 hovedfokusområder. Målekartet skal realiseres med de økonomiske rammer som er fastsatt for den enkelte enhet i planperioden. I tillegg har den enkelte tjeneste egne resultatmål. Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat 2007 SAMFUNN Godt samarbeid med innbyggerne, nærmiljøet, og 3. sektor (lag og foreninger). Tilrettelegging for samhandling Arenaer for samhandling Fokus på omdømme AL S1.1 Innbyggernes syn på kommunen. Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : 4,12 AL S1.2 Lag og foreningers syn på kommunen Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : 3 Bærekraftig utvikling Fokus på bedre livskvalitet Fokus på bærekraftig kommunal drift, herunder: - å bli miljøfyrtårnssertifisert - sparing av energi - kildesortering og gjenvinning - å begrense papirforbruk og restavfallsmengde - å begrense klimagassutslipp Etablert system for kildesortering i enheten AL S2.1 AL S2.2 AL S2.3 Levekårsindeks SSB Indikatorkrav: reduksjon Antall kommunale miljøfyrtårn Indikatorkrav: økning El. energiforbruk i kommunale bygninger pr m2. Indikatorkrav: reduksjon 2006: 6,9 2007: 6,5 2007: : :

16 V I R K S O M H E T S P L A N Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat 2007 AL S2.4 Antall tjenestereiser med fly Indikatorkrav: reduksjon Ny AL S2.5 Ant. km. tjenestereiser med bil. Indikatorkrav: reduksjon Ny Tryggere lokalsamfunn Fokus på sikkerhet og forebygging AL S3.1 Antall skademeldinger for brukere(der dette er aktuelt) Ønsket resultat er reduksjon hvert år 2005: : : 355 AL S3.2 Brukernes opplevelse av trygghet ny ORGANISASJON-/PERSONELL Godt arbeidsmiljø Utarbeide og iverksette tiltak for å redusere sykefravær God tilrettelegging for eldre arbeidstakere Tilrettelegging for inkluderende rekruttering HMS-system som fungerer God kommunikasjon Gjennomføring av medarbeidersamtaler Større stillingsandeler for ansatte som ønsker det Gjennomføring av arbeidsmiljørettede arrangement(det er ikke lagt inn økte ressurser i VHP til dette formålet) AL O1.1.1 AL O1.1.2 AL O1.2 AL O1.3 Sykefravær Indikatorkrav: Reduksjon hvert år Fravær totalt Indikatorkrav: Reduksjon hvert år Medarbeidertilfredshet Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Stillingsstørrelse Indikatorkrav: Mindre enn 10 % av de fast ansatte med deltidsstilling skal være misfornøyd 2005: 9,4% 2006: 10,5% 2007: 9,7% 2007: 11,6% 2005: 4,6 2006: 4,7 2007: 4,6 2006: 35,70 % 2007: Ikke data AL O1.4 Antall skademeldinger for ansatte Ønsket resultat er reduksjon hvert år 2005: : : 468 Relevant kompetanse i personalet Kompetanse - Tilgjengelig ekstern - Bruk av egen - Kartlegging God kompetanse i ITbrukerprogram Bemanningsplan Tilgang på kvalifiserte vikarer AL O2.1 AL O2.2 Andel faglært personale i hht bemanningsplan Indikatorkrav: 100% Turnover Indikatorkrav: mindre enn 10% 100% bortsett fra ved inntak av vikarer Mindre enn 10% O2.3 Opplevd egenkompetanse Indikatorkrav: Ønsket resultat er 5 Nedre akseptable grense er : 4,8 2006: 4,8 2007: 4,8 12

17 VIRKSOMHETSPLAN Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat 2007 God ledelse Faglig kompetanse Samhandling og veiledning. Synlig ledelse Beslutningsvilje og delegeringsevne Fokus på etiske grunnregler og praktisering AL O3.1 AL O3.2 Medarbeidertilfredshet (nærmeste leder) Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Enhetsledertilfredshet (rådmannsfunksjonen) Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : 4,3 2006: 4,5 2007: 4,4 2005: 5, : 4, : 5,03 Godt kvalitetssystem for kommunen Kvalitetssystem for hele kommunen. Gjennomføre opplæring. Motivasjon. Forankring i ledelse og enheter AL O4.1 Antall interne revisjoner pr. år. Indikatorkrav: Minimum : : 11 TJENESTE/BRUKERE Fornøyde brukere ØKONOMI God budsjettdisiplin God saksbehandling Godt begrunnede vedtak Gode muligheter for brukermedvirkning. Avklart kvalitet og omfang på kommunale tjenester Oppdaterte tjenestebeskrivelser med serviceerklæring Enheten beholder del av overskudd og dekker del av underskudd AL T.1.1 AL T.1.2 AL Ø1.1 Antall klager avvikssystem Indikatorkrav: Reduksjon Antall klager forvaltningsvedtak Indikatorkrav: Reduksjon Regnskap = budsjett 2006: : 12 Ny 6,8 mill. nto. merforbruk Organisasjon/personell Tabellen viser antall stillingshjemler pr og , samt endring fra 2008 til Tjeneste-og støtteenheter Endring Merknader Rådmannen 7,0 7,0 0,0 Personal- og organisasjon 27,7 26,7-1,0 Sysselsettingskonsulent, KRP II Økonomi- og utvikling 29,3 17,6-11,8 Spes.ped stillinger kommunale barnehager flyttet til enhetene Administrasjonsenheten 15,5 15,0-0,5 Bud, KRP II Regnskapsenheten 12,0 11,5-0,5 Sekretær, KRP II Kemnerenheten 15,6 15,6 0,0 Flyktningetjenesten 10,0 10,0 0,0 Areal- og byggesak 22,8 22,8 0,0 Brann- og beredskapstj. 30,1 30,1 0,0 Bygg- og eiendom 75,7 73,0-2,7 Reduksjon renholdsstillinger Drift- og utbygging 64,5 64,5 0,0 Helse og miljøtjenesten 51,7 53,1 1,4 Sosialtjenesten 15,0 15,0 0,0 Barne- og ungdomstjenesten 58,0 36,7-21,4 Avlastningsbolig og ungdomsbolig flyttet til hjemmetjenestene Harstad bibliotek 8,3 8,3 0,0 Barnehager Harstadåsen barnehage 19,5 31,0 11,5 Avd. Rønningjordet og Brattbakkan sykehusbarnehagen, Hagebyen flyttet til 13

18 V I R K S O M H E T S P L A N Tjeneste-og støtteenheter Endring Merknader Fargeklatten Byggeklossen barnehage 24,5 25,0 0,5 Spes.ped ressurs fra Fag barnehage til enheten Fargeklatten barnehager 10,0 21,8 11,8 Barnely organisert sammen med Hagebyen barnehage Heggen barnehager 29,0 32,0 3,0 Spes.ped ressurs fra Fag barnehage til enheten Gangsåstoppen barnehager 29,7 34,7 5,0 Ny avd. Gunnarn og tilført spes.ped. Ressurs Hinnstein barnehager 31,2 32,7 1,5 Spes.ped ressurs fra Fag barnehage til enheten Bergsåsen barnehager 21,5 22,5 1,0 Spes.ped ressurs fra Fag barnehage til enheten Skoler Gausvik skole 10,3 10,6 0,4 Medkila skole 28,6 24,9-3,7 Sørvik skole 29,8 29,9 0,1 Kila skole 49,4 50,2 0,8 Kanebogen skole 29,1 35,3 6,2 Stangnes barneskole 16,7 0,0-16,7 Lagt ned 2008 Seljestad barneskole 34,9 32,4-2,5 Seljestad ungdomsskole 44,3 38,6-5,7 Harstad skole 73,9 71,0-2,8 Hagebyen skole 40,9 38,2-2,7 Bergseng skole 27,4 24,2-3,2 Ervik skole 16,7 12,4-4,3 Kasfjord skole lagt ned 2008 Lundenes sk. og Finnvika bh. 15,6 16,7 1,2 Alvestad skole 7,4 7,2-0,2 Harstad kulturskole 10,3 10,3 0,0 Voksenoppl. og spes.ped. senter 22,8 23,8 1,0 Pleie og omsorg Psykiatritjenesten 45,0 44,7-0,3 Hjemmetjenesten sør 66,4 68,7 2,4 Hjemmetjenesten sentrum 89,0 78,9-10,1 Hjemmetjeneste Grytøya flyttet til hjemmetjenesten nord Hjemmetjenesten nord 81,4 103,2 21,9 Kanebogen bo- og 29,4 29,4 0,0 servicesenter Sørvik bo- og servicesenter 31,9 32,5 0,6 Sama sykehjem 56,5 56,6 0,1 Slottet sykehjem 44,3 44,3 0,0 Stangnes sykehjem 40,2 40,3 0,1 Harstad sykehjem 70,5 53,1-17,4 Nedleggelse av Fagerbo Olavsgården sykehjem 35,5 35,5 0,0 Sum 1 656, ,4-37, Endring Merknader Skole 414,1 384,9-29,2 Nedgang i elevtall og KRP II Barnehage 191,9 219,7 27,8 Ny avd. Gunnarn, Fauskevåg,og Sykehusbarnehagen Pleie og omsorg 611,3 587,2-24,1 Flytting av 21,4 stillinger fra Barne og ungdomstjen. til hjemmetjenesten er lagt inn både i 2008 og Omorganisering av pleie-, omsorgs og helsetjenester Harstad kommunestyre har vedtatt omorganisering av disse tjenestene. Kommunestyret har vedtatt at omorganiseringen skal gjennomføres snarest og senest innen Rådmannen har som mål at dette skal være på plass i løpet av 1. kvartal Ny org. struktur; Nord: 14

19 VIRKSOMHETSPLAN Dagens tjenester Hjemmetjenesten nord inkl Grytøy Bergsveien 4 Sama sykehjem unntatt forsterket avdeling Sentrum Dagens tjenester Hjemmetjenesten sentrum unntatt Grytøy Olavsgården Slottet sykehjem Helsehuset Dagens tjenester Helse og miljøtjenesten Harstad sykehjem omgjøres til rehabiliteringssenter Stangnes Dagens tjenester Stangnes sykehjem Psykiatritjenesten Sama sykehjem forsterket avdeling Sør Dagens tjenester Hjemmetjenesten sør Kanebogen boenheter Rorhusveien avlastingsboliger Kveldsol sykehjem og servicesenter Tildelingsenheten Dagens tjenester Tildelingsenheten Det tas sikte på å ivareta det som er erfart som gode løsninger i eksisterende organisasjonsmodell og videreutvikle organisasjonen slik at den oppnår større: effektivitet samhandling fleksibilitet Ledelsesnivåer i pleie, omsorg, psykiatri og helse: Rådmann, enhetsleder og avdelingssykepleier/ avdelingsvernepleier/avdelingsleder Personalmessige konsekvenser: Antallet avdelingssykepleiere/ -vernepleiere/-ledere reduseres Reduksjon i merkantilt personell Administrasjonsutvalget gis fullmakt til å vedta nærmere detaljert organisering. Følgende pkt skal vurderes videre: deling mellom sykepleiere/andre fagarbeidere i hjemmetjenesten ved turnover medikamentadministrering nattjenesten etablering av sam-turnus mellom 2 eller flere avdelinger 15

20 V I R K S O M H E T S P L A N ved Omsorg + -avdelinger skal det være heldøgns bemanning, slik at brukere til enhver tid har tilgang på nødvendig og lovfestet hjelp og trygghet. Innsparingene nås ved å gjøre strukturelle grep som i minst mulig grad berører brukerne 2.6. Resultatmål for den enkelte tjeneste Nærings- og samfunnsutvikling Ansvarlige enheter: Økonomi og utvikling, Areal og byggesak Resultatmål for nærings- og samfunnsutvikling Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat 2007 SAMFUNN (ansvarlige enheter: Areal og byggesak, Bygg og eiendoms, Økonomi og utvikling) God tilrettelegging for næringslivet og etablering av nye arbeidsplasser NS S1.1 Næringslivets syn på kommunen Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 3 God tilrettelegging for utvikling av boligområder Økt tilflytning til kommunen Godt samarbeid med næringslivet Planlegging av nytt areal for næringslivsetablering Oppfølging av Utviklingsplan for næringslivet. Rullere Utviklingsplan for næringslivet, samordnet med kulturbaserte næringstiltak Nye retningslinjer for bruk av utviklingsfondet Medvirkning til byggefeltutvikling fortetting tomter og boligareal Aktiv bruk av strategien "Boligstyrt befolkningsutvikling" NS S1.2 NS S1.3 NS S2.1 Etablert nytt næringsareal Andel sysselsatte år (med bosted i kommunen). 4. kvartal Prosent av befolkningen Indikatorkrav: økning Vedtatte reguleringsplaner for byggefelt er i tråd med kriteriene innenfor: - Universell utforming - Barnas interesser - Lavenergi - Samsvar med eksisterende natur og bebyggelse Næringsvennlighet 2003: 2, : 3,39 Saksbehandling 2003: 3, : 3,55 Informasjon 2003: 3, : 3,51 Helhetsvurdering: 2006:3,3 Ikke etablert (under arbeid) 67% NS S2.2 Rullering av kommuneplanens arealdel innen 2009 SAMFUNN (ansvar: Ordfører) God regional utvikling Samhandling med fylkeskommunen/statlige organer/foretak Gjennomføring av RUP for Sør Troms Oppfølging av nettverks- /regionsamarbeid i Livskraftige kommuner NS S3.1 NS S3.2 Gjennomførte tiltak i RUP for Sør-Troms Gjennomført to felles prosjekt i regionsamarbeidet Livskraftige kommuner innen se kommentarer under 16

21 VIRKSOMHETSPLAN Tiltak i RUP for Sør-Troms Tilstak som er på gang/igangsatt: Program 1: Kompetanse Etablerersatsing i Sør-Troms: Dagens unge - regionens fremtid - First Lego Leaque, Newton-rom - Look North (Idegnist, Traineeprogram, rekruttering) Program 2: Næringsutvikling - Etablererrom - Inkubator Hålogaland - Explore Harstad som oljemotor i nord Program 4: Robuste regioner - Utvikle et profesjonelt sekretariat for Sør-Troms Regionråd Rammebetingelser og utfordringer Harstad kommune er medeier i og eller samarbeider med følgende instanser om nærings- og samfunnsutvikling i Harstad: Kunnskapsparken i Harstad A/S, Harstad Profileringspool, Destinasjon Harstad A/S, Harstadregionens Næringsforening og Norsafety A/S. I regionen samarbeider kommunen i Sør-Troms regionråd og i Regionalt samarbeidsforum for Troms samt i ordførersamarbeidet i Hålogaland-regionen. Harstad/Narvik- konferansen er et tiltak for å styrke utviklingen i Ofoten og Sør-Troms. På ulike nivåer bidras det på denne måten til nærings- og samfunnsutvikling. Det samarbeides om politiske innspill og løsninger i regionen. Gjennom de nevnte organene bidras det til kompetanseutvikling. Det tilbys bl a etablererveiledning, og gjennom utviklingsfondet gis det også økonomisk tilskudd til næringsutvikling. Næringsutvikling Troms fylkeskommunes strategi er utmeislet med fokus på: Energi Forsvar Fiskeri/oppdrett Miljø Reiseliv En rekke prosjekt er konkretisert i oppfølgingen av disse strategiområdene. Det sies at: Nordområdesatsingene må konkretiseres i et nært samarbeid mellom politisk nivå, næringslivet i landsdelen og utdannings- og kompetansemiljøene. For kommunene og regionene blir det viktig å koble seg opp mot denne satsingen og være aktive utviklingsaktører. Det er på gang knoppskyting i Harstad ved at sørnorske industrigrupperinger etablerer seg i Harstad. Eksempler på dette er Grenland Group, Weatherford og Bergen Group. Oljeselskapet Det norske oljeselskap etablerte seg i Harstad høsten 07, mens Total økte sin bemanning i Arbeidet med rullering av Utviklingsplanen for næringslivet starter høsten 2008 og vil være ferdig på nyåret

22 V I R K S O M H E T S P L A N Kommunen mangler i dag attraktive næringsarealer. Harstad Næringsforening forventes å bli en aktiv medspiller for kommunen i utvikling av næringslivet i årene som kommer. Kommunen gjennomfører faste møter med næringsforeningen. Deltakere fra kommunen er ordfører og næringsrådgiver. Prosjektet Harstad oljesenter i nord hadde en varighet frem til Dette prosjektet er avløst av prosjektet Explore 2015 Harstad som oljemotor i nord. Harstad kommune støtter prosjektet økonomisk ved bruk av næringsfondsmidlene for 2008 og Det arbeides aktivt opp mot Sør-Troms Regionråd gjennom innspill og deltakelse i møter i rådet. Det er behov for å bedre systemet i forbindelse med salg/bortleie av kommunale næringseiendommer. Gjenkjøp bør skje dersom eiendommen ikke tas i bruk innen avtalt tid Vedtatte tiltak 1.avviksrapport 2008 vedtok kommunestyret å budsjettere med midler til dekning av kapitalutgifter Harstad Fjellhall AS med kr 4 mill per år. TILTAK I DRIFT Enhet/tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Nærings- og samfunnsutvikling Næring 1240 Veileder landbruk/skog 50% fra KRP II Næring 1490 Stangnes - reguleringsplan 1. avvik BYG 1490 Stangnes industriområde 2. avvik TILTAKSBESKRIVELSE Tiltak fra tidligere vedtak er ikke beskrevet her Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Mottaker / formål Prosj. Revidert Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Kjøp av tjeneste (K), tilskudd (T) nr bud Kunnskapsparken AS K Destinasjon Harstad AS K Havnepaviljongen AS K Skrolsvik fergeleie K Næringsfondet (fylkeskommunale midler) T Avsatt til næringsutvikling T 18

23 VIRKSOMHETSPLAN Barnehage Ansvarlige enheter: Barnehagene Resultatmål for barnehager Disse kommer i tillegg til felles resultatmål for alle enhetene under Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat 2006 TJENESTE/BRUKERE (Ansvar: Rådmann) Full barnehagedekning Tilstrekkelig antall plasser Alle som søker barnehageplass får en plass innen kommunen som helhet og innen rimelig tid BH T1.1 Venteliste Indikatorkrav: * Ønsket resultat = 0 49 (pr ) TJENESTE/BRUKERE (Ansvar: Barnehagene) Fornøyde brukere Gode muligheter for brukermedvirkning. Avklart kvalitet og omfang på kommunale tjenester Oppdaterte tjenestebeskrivelser med serviceerklæring BH T2.1 Brukertilfredshet kvalitet på tjenestene Indikatorkrav: Skala 1-6: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : 5,0 2005: 5,0 2007: 4,7 En brukertilpasset barnehage med god tjenestekvalitet Barnehagen er et godt sted å være (trygghet og trivsel) Barnehagen skal forebygge vansker og oppdage barn med særskilte behov og vurdere om de trenger et spesielt tilrettelagt tilbud Samspill/aktiv samhandling mellom barnehage og hjem. Barns medbestemmelse. Rutiner for vurderingsarbeid. God overgang barnehage skole. Bruk av kartleggingsverktøy f.eks. "Tras"/"Alle med" for alle barn Individuelt tilpasset plan for alle barn BH T3.1 Foreldrene uttrykker at barnet trives i barnehagen Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : 5,1 2005: 5,0 2007: 5,0 Godt tverrfaglig forpliktende barne- og ungdomssamarbeid Utarbeide og iverksette rutiner og prosedyrer for tverrfaglig samarbeid og bekymringssaker. Styrking av foreldrerollen. Økt tverrfaglig kompetanse. Brukere som opplever at de møter et hjelpeapparat som er koordinert og som bistår dem i oppfølging og omsorg. Mulighet for brukermedvirkning BH T4.1 BH T4.2 BH T4.3 Antall avvik på prosedyre Ansattes tilfredshet og opplevelse av bedret tverrfaglig samarbeid. Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Ansattes kompetanse Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 BH T4.4 Brukertilfredshet Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 19

24 V I R K S O M H E T S P L A N Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat 2006 ØKONOMI Effektiv tjenesteproduksjon Full kapasitetsutnyttelse BH Ø1.1 Ø1.1 Ant. ledige plasser Indikatorkrav: Ønsket resultat = 0 ny i Rammebetingelser og utfordringer Brukerbetaling Regjeringen foreslår en nominell videreføring av maksimalprisen for foreldrebetalingen for en heltidsplass i 2009 på kroner per måned og kroner på årsbasis. Dette legges til grunn i betalingssatsene. Statstilskudd Statstilskudd er budsjettert etter barnetall etter gjeldende satser for Kommunalt tilskudd til ikke kommunale barnehager Kommunalt tilskudd for ikke-kommunale-barnehager er budsjettert med forutsetning om samme aktivitetsnivå som i Skjønnsmidler Skjønnsmidler er videreført i samsvar med tildeling 2008, det er tatt hensyn til nye plasser som er opprettet innen utgangen av Status Utfordringer Ut i fra regjeringens definisjon på full barnehagedekning, har Harstad kommune nådd målet om full barnehagedekning høsten Full barnehagedekning iht. statlig målsetting for 2008 innebærer at: Alle som søker innen fristen for hovedopptak våren 2008, og fyller 1 år innen oppstart nytt barnehageår, skal få tilbud om plass med oppstart innen utgangen av Etter hvert som kommunen har fått bedre, og tilnærmet full behovsdekning, øker foreldres forventninger til å få en barnehageplass fra det tidspunktet de har et behov i løpet av året. Full barnehagedekning i august, innebærer i praksis en venteliste ved årsskiftet dersom ikke barnehagene har ledig kapasitet om høsten. Å finne balanse i dette vil være en utfordring når regjeringens intensjon om rett til barnehageplass settes i verk fra Det er 1179 barn i Harstad som har barnehageplass pr Med utgangspunkt i Harstads totale befolkning målt pr , har Harstad 99,6% barnehagedekning for barn over 3 år, og 75% dekning for barn i alderen 1-2 år. Det er barn på ventelisten som ønsker plass i løpet av vinter/vår 2009, alle er under 3 år. Av de som nå står på ventelisten er det barn som; - har fått et tilbud, men ønsker å vente til de får tilbud i en annen barnehage - har et barnehagetilbud, men ønsker overflytting til annen barnehage - ikke ønsker plass før på et senere tidspunkt. - Har søkt etter fristen Det var pr ca. 15 ledige plasser i de kommunale barnehagene. Noen av disse vil fylles opp i løpet av høsten, og de resterende vil fylles opp i løpet av vinteren. Enkelte barnehager har så stor ledighet at det også vil gi en reduksjon i tildeling av statstilskudd. Det er en stor utfordring å 20

25 VIRKSOMHETSPLAN opprettholde full barnehagedekning med minst mulig ledige plasser. Riktig balanse mellom plasser for barn over og under 3 år, krever koordinering. Harstad kommune overtok driften av Sykehusbarnehagene, nå kalt Brattbakken og Rønningjordet, i august Eiendommene og byggene eies i dag av UNN, det er ikke avklart om Harstad kommune blir å overta eiendomsretten til disse. Det samme gjelder for eiendommen og bygget hvor kommunen i dag driver Kaarbøjordet barnehage. Det er ca 120 plasser i disse barnehagene. Det er behov for disse plassene i sentrum, og Harstad kommune har pr i dag ingen alternative løsninger for plassering av disse plassene. Det er høsten 2008 opprettet nye barnehageplasser i midlertidige lokaler i Fauskevåg og Gunnarn barnehager, primært for barn under 3 år. Gunnarn er tilrettelagt for 2 baser, men pga ledige plasser i de kommunale barnehagene, vil bare den ene basen tas i bruk. Det er pr i dag ikke fattet vedtak om hvor disse plassene etter hvert skal være permanent. Det innebærer at det ikke kan søkes tilskudd beregnet for barnehager i midlertidige lokaler. Det må snarest tas stilling til om plassene skal opprettholdes eller hvor de skal være på sikt. Når det gjelder plassene i Fauskevåg vil det være naturlig at plassene opprettholdes i Sørvik skolekrets. Det mest hensiktsmessige ville være å bygge ut Sørvik barnehage til en 2 avd. barnehage. Byggeklossen barnehage, som i dag driver 6 baser i midlertidige lokaler, flytter sommeren 2010 inn i nye, permanente lokaler på Gangsås. En del barnehager drives i dag i gamle, nedslitte og uhensiktsmessige lokaler. Det bør lages en plan for fremtidig renovering alternativt utfasing av disse lokalene, og ev etablering av nye barnehager for å erstatte disse. Ihht SSB sin prognose for befolkningutvikling - middelsalternativet - viser denne stabilt barnetall i aktuell aldergruppe i Harstad frem til Det er usikkerhet knyttet til om behovet for barnehageplasser for aldersgruppen 1-2 år vil øke ytterligere. Forhold som kan påvirke dette er for eksempel at staten i fremtiden vedtar lavere makspris, mindre kontantstøtte, tilgang på dagmamma, ønske om flere eller færre deltidsplasser med mer. Det kan derfor tenkes at det må etableres ytterligere nye barnehageplasser i årene som kommer. Dette er forhold som må vurderes fortløpende. Pga av utbygging av nye boligfelt sør for byen, er det forventet at behovet for ev nye barnehageplasser vil komme sør for Kanebogen/Medkila. Vi ser imidlertid også at presset på sentrumsbarnehagene er stort. Barnehagene på Bergseng, Hagebyen og i sentrum klarer ikke å gi plass til alle som ønsker plass der. Harstad Kommune har pr i dag ikke regulert nye, egnede tomter til barnehage-formål. I statsbudsjettet for 2009 heter det: I 2009 innfører staten en individuell rett til barnehageplass for alle barn som har fylt ett år innen utgangen av august, det året det blir søkt om plass. Regjeringens mål for 2009 er at alle barn får oppfylt retten til barnehageplass. Retten skal oppfyllast frå august same året, og barn skal ha rett til plass i ein barnehage godkjend etter barnehagelova i kommunen dei bur i. Kommunen skal fastsetje søknadsfrist for opptak i barnehagane og ha minimum eitt opptak i året. Rådmannen forutsetter at kommunen ut fra statens definisjon på rett til barnehageplass har disponibelt det antall barnehageplasser som er nødvendig for å kunne oppfylle rettighetskravet og med ett hovedopptak i året. Dette betyr ikke at rett til barnehageplass gir rett til plass til enhver tid i løpet av året. De økonomiske virkemidlene i form av investeringstilskudd, driftstilskudd, skjønnsmidler og etableringstilskudd til faste plasser i midlertidige lokaler foreslås videreført i Innlemmingen av det statlige driftstilskuddet til barnehager i rammetilskuddet til kommunene vil etter planen skje i Styrket barnehagetilbud 21

26 V I R K S O M H E T S P L A N Etter hvert som antallet barn med barnehageplass øker, øker også behovet for ekstra ressurser til barn som trenger et særlig tilrettelagt barnehagetilbud. Det er meldt inn 2 nye behov på til sammen 1,3 stilling til 2. avviksrapport som nå er vedtatt av Harstad kommunestyre. Det er i ettertid kommet inn ytterligere behov fra barnehager. Behovet er så stort at det fattes vedtak for alt av tilgjengelige ressurser fra høsten ved nytt barnehageår. Det innebærer at det ikke er ressurser for å imøtekomme ev behov som oppstår i løpet av året. Nye saker må da tas opp til kommunestyret i løpet av året. Førskolelærerdekning I forbindelse med etablering av nye barnehageplasser, øker behovet for førskolelærere. Det er ikke nok førskolelærere i regionen til å dekke behovet, verken i Harstad eller nærliggende kommuner. Pr i dag mangler Harstad ca 15 førskolelærere, noen av disse stillingene er vikariater og deltids - stillinger, tallene vil endre seg noe i løpet av året. Det burde vært gjennomført stimuleringstiltak for å rekruttere førskolelærere. Rådmannen ser likevel ikke å kunne prioritere å innarbeide nytiltak i Virksomhetsplanen. HIH startet høsten 2008 opp med et videreutdanningstilbud i småbarnpedagogikk som kan gi lærere, barnevernspedagoger og spesialpedagoger kompetanse for fast stilling som pedagogiske ledere i barnehage. Det forventes også at HiH i samarbeid med HiTø starter opp samlingsbasert førskolelærerutdanning i Harstad fra høsten Kvalitet i barnehagen De siste årene har vært preget av målsettingen om å øke antall barnehageplasser. Når kommunen nå er i ferd med å nå målet om full barnehagedekning (behovsdekning), er det viktig å sette større fokus på barnehagens innhold, og vurdere tiltak som kan bidra til økt kompetanse og utvikling av barnehagens innhold og kvalitet. Bygningsmessige forhold Det er behov for å lage en helhetlig strategiplan for barnehagebygg i Harstad kommune. Rådmannen ber om at det avsettes kr for å dekke lønn til prosjektleder (pl). Beløpet er ikke innarbeidet i Virksomhetsplanen Det er en utfordring for flere barnehager som nå har innslag av langt yngre barn i barnehagen at det bygningsmessige må tilpasses. Det må derfor tilrettelegges for eksempel med etablering av vognskur. Godkjenning av barnehager Fylkesmannen gjennomførte i Troms den tilsynsmøte med Harstad kommune på barnehageområdet. Fylkesmannen har etter Barnehagelovens 9 ført tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den som barnehagemyndighet er pålagt etter barnehageloven. Temaet for tilsynet var; Kommunens tilsynsplikt med kommunale og private barnehager etter barnehagelovens 16. Fylkesmannen sjekker at kommunen opptrer likt og stiller de samme krav til ulike barnehageeiere. Fylkesmannen fører tilsyn med barnehagelovens 17 om styrer som stiller krav til pedagogisk og adm ledelse av barnehagen og 18 om barnehagens øvrige personale som omhandler utdanningskrav til førskolelærere, mulighet for dispensasjon og totalbemanning. I tillegg vurderes kommunen som godkjenningsmyndighet jfr bhl 10 og 11 jfr 1 og 2. Tilsynet var en gjennomgang av hva kommunen som barnehagemyndighet gjør for å ivareta ansvar og plikter som er fastsatt i barnehageloven. Fylkesmannens konklusjoner: Avvik 1: Harstad kommune har som barnehagemyndighet ikke oppfylt sin plikt som godkjenningsmyndighet jfr bhl 10 om godkjenning. 22

27 VIRKSOMHETSPLAN Dokumentasjon viser at enkelte av kommunens barnehager mangler godkjenning eller at innholdet i godkjenningene ikke tilfredstiller lovens krav. Fylkesmannen har listet opp en rekke barnehager som ikke er korrekt godkjent ihht Fylkesmannens lovkrav. Avviket vil kreve en fullstendig ny omfattende gjennomgang av alle kommunale og private barnehager i Harstad. Avvik 2: Harstad kommune følger ikke bestemmelsene om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet jfr bhlovens 18 jfr forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder 1. Rådmannen viser til manglende administrative ressurser for oppfølging og lukking av pålegg. Dette må også ses i relasjon til at det må etableres et kommunalt system for stedlig tilsyn av kommunale og private barnehager. Rådmannen viser til at Harstad kommune har doblet antall barnehageplasser i kommunale barnehager fra uten at det har vært avsatt økte ressurser til adm. oppfølging av barnehagene på kommunenivå. Dette gjør at det ikke har vært mulig å prioritere kommunens forpliktelse ihht barnehageloven til myndighetsutøvelse i forhold til kommunale og private barnehager. Det vil som minimum være nødvendig å avsette nødvendige ressurser for oppfølging og lukking av Fylkesmannens avvik i løpet av Rådmannen anbefaler at det avsettes ressurser tilsvarende 1/2 stillingsressurs eller kr ,- for 2009 for å lukke pålagte avvik etter barnehageloven. Beløpet er ikke innarbeidet i Virksomhetsplanen Innarbeide tiltak TILTAK I DRIFT Enhet/tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Barnehage Hinnstein 3510 Avd. Medkila barnehage - Leskur barnevogner Lundenes skole 6510 Finnvika barnehage - Leskur til barnevogner Gangsåstoppen 3410 Avd. Stagneslia - vognskur ØKO 0480 Tilsyn barnehage ØKO 0480 Strategiplan barnehage ØKO 0480 Privat drift av sykehusbarnehagen VHP ØKO 0480 Kommunalt tilskudd private barnehager 1. avvik Gausvik oppv.sent 1480 FDV kostnader Gausvik oppvekstsenter VHP Gausvik oppv.sent 5000 Samdriftsfordeler SFO, adm.kost, fleksibel bruk ansatte VHP Fag barnehage 0480 Skjønnsmidler - Nyberegning og nye satser 2. avvik Fag barnehage 0480 Ekstra ressurser - særskilt behov 2. avvik BYG 1400 Byggeplassgjerder, barnehager 2. avvik TILTAK I INVESTERING Enhet/ tjeneste Nye byggeklossen barnehage VHP Budsjett midlertidige barnehager VHP Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Total inv. Tidl. budsj. Bud 09 Bud 10 EK Lån EK Lån Barnehage Nye byggeklossen barnehage* VHP * EK er momskompensasjon fra inv.prosjektet TILTAKSBESKRIVELSE Tiltak fra tidligere vedtak er ikke beskrevet her Enhet: Hinnstein barnehager Tiltaksnavn: Vognskur Medkila barnehage Medkila barnehage har i de senere år fått inn flere barn under 3 år enn tidligere. Dette fører til andre bygningsmessige behov i forhold til den daglige driften. Det er derfor behov for å bygge vognskur for lagring av vogner. I dag må vogner settes inne i korridorer med de ulemper dette medfører. Tiltaket er beregnet til kr ,-. Enhet: Lundenes skole/finnvika barnehage 23