Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Viltutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Viltutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 17/07 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Klage på tildeling av fellingstillatelse elg 2007 på Kastnesvaldet 2007/523 PS 18/07 Brøstad nr 4. Godkjenning av vald 2007/307 Idar Ole Nordahl utvalgsleder

3 Saker til behandling PS 17/07 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: K46 Saksmappe: 2007/523 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Klage på tildeling av fellingstillatelse elg 2007 på Kastnesvaldet Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltutvalget 17/ Vedlegg 1 Anke på vedtak 2 Vedlegg til anke på tildeling av fellingstillatelser for elg i Fellingstillatelser elg 2007 etter 15 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever Saksopplysninger Lovhenvisning: Forvaltningsloven og forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever Dyrøy kommune er underinstans i klager på tildelinger av fellingstillatelser på elg og Fylkesmannen er klageinstans. Rettslig grunnlag for Dyrøy kommune som underinstans er forvaltningslovens 29 første ledd første punktum, 33 annet ledd og 33 fjerde ledd første punktum: 29 første ledd første punktum: «Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part.» 33 annet ledd: «Underinstansen skal foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jfr. Dog 31» 33 fjerde ledd første punktum: «Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt.» Problemstillingen blir om klagen kom inn til kommunen innen klagefristen og om saken inneholder nye momenter som gjør at viltutvalget bør endre sitt vedtak. Ordet «kan» i forvaltningslovens 33 annet ledd, åpner i utgangspunktet for skjønn om at viltutvalget selv velger om de endrer vedtaket eller ikke. Men det må nok tolkes som «skal» dersom klagens begrunnelse viser at vedtaket var feil, dette ut fra hensynet til partens rettsikkerhet og hensynet til forvaltningens effektivitet.

4 Administrasjonens vurdering Vald nr 6 Kastnes ved Odd-Johan Bolle har påklaget vedtaket i brev av 26.juni. Særutskriften er datert Klagen er fremmet innen treukersfristen. I klagen anmodes det om at klagen behandles i kommunestyret på grunn av usaklig forskjellsbehandling. Saksbehandler mener at saken ikke kan vente til behandling i kommunestyret, da neste møte først er etter jakta. Dessuten er saksbehandling i viltrelaterte saker delegert til viltutvalget i kommunen. Denne behandlingen blir lagt som referatsak til kommunestyret, slik at kommunestyret eventuelt kan diskuttere den på eget initiativ. Kastnesvaldet hevder at det ikke er en individuell begrunnelse for hva som gir et såpass stort avvik fra minstearealet. I møteprotokollen etter forrige viltutvalgsmøte står det noe om begrunnelse to steder: Valdene får ulikt prosentvis avvik fra minstearealet, dette begrunnes med ulike forutsetninger med tanke på sett elg og fellingsresultat, jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 6. og Vald nr 6: Terje Johansen foreslår 6 dyr og begrunner dette med statistikken til valdet. Forslaget vedtatt med 3 mot 2 stemmer. Disse tildeles som 2 valgfrie, 1 okse og 3 kalver. Enst. Det vises også til avvik mellom arealberegning i rådmannens saksframlegg og viltutvalgets beregninger. For elgvald 6 er det 1424 daa i Kastnes disfavør. Dette kan forklares med at rådmannen parallelt med sak om tildeling fremmet en sak om ny oppmåling av valdene som skulle behandles før tildelingen. Viltutvalget ønsket å utsette ny godkjenning av tellende areal, og brukte gamle tall for tellende areal under tildelingen. Dette var likt for alle valdene. Kastnes ønsker også at det skal være en prinsipiell debatt om det skal eksistere 1 eller 2 minsteareal i kommunen. Denne debatten har en vært gjennom to ganger i løpet av de siste 2-3 årene. Først gjennom at kommunen vedtok ny forskrift om minstearealet som alle valdene ble invitert til å mene noe om. Deretter har kommunen behandlet kommunal målsetning for elgforvaltningen, hvor det er nevnt forskjellig minsteareal i kommunen. Valdene ble invitert til høring også for denne. Dersom det er interesse for at forskriften om minsteareal skal revideres, ber administrasjonen om at det kommer en skriftlig henvendelse på dette. Valdet viser til et eget oppsett for tildeling av elg, hvor valdene får tildelt kvote etter samme areal. De synes det er urimelig at bare Kastnes, Sandvik og Brattli får redusert tildeling av fellingstillatelser i et område med flere vald hvor en ønsker en svak bestandsøkning av elg. Kastnes deler mye av elgen med deler av Hundstrandvaldet. Kastnes fikk ved tildelingen i juni + 30 % på minstearealet og daa/dyr. Hundstrandvaldet fikk 25 % på minstearealet og daa/dyr. Med samme prosentvise reduksjon på minstearealet ville Kastnes fått tildelt 14 dyr. Kastnes mener de burde få tildelt 10 fellingstillatelser for 2007.

5 Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1: Klagen fra vald nr 6 Kastnes er fremmet i tide, jfr. forvaltningslovens 29, og klagen tas derfor til realitetsbehandling. Viltutvalget tar etter en samlet vurdering klagen fra vald nr 6 Kastnes til følge og tildeler valdet 10 fellingstillatelser på elg i Disse dyrene tildeles som fire valgfrie dyr, en okse og fem kalver. En slik tildeling skjer ved å gå ned 22 % på minstearealet. Alternativ 2: Klagen fra vald nr 6 Kastnes er fremmet i tide, jfr. forvaltningslovens 29, og klagen tas derfor til realitetsbehandling. Viltutvalget kan ikke se at det er kommet fram momenter av betydning og opprettholder sitt vedtak av Klagen sendes til Fylkesmannen for videre behandling jfr. forvaltningslovens 33. Ordførers/utvalgsleders innstilling: Utvalgsleder legger frem innstilling på møtet. ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

6

7

8

9

10 «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Melding om vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: «REF» 2007/523 Jørgen Bjørkli, tlf.: K Fellingstillatelser elg 2007 etter 15 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever Vedtak i Viltutvalget Viltutvalget ser for seg å øke den totale tildelingen i kommunen etter % 15 på ca 58 dyr. Valdene får ulikt prosentvis avvik fra minstearealet, dette begrunnes med ulike forutsetninger med tanke på sett elg og fellingsresultat, jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 6. Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 15 tildeler viltutvalget i Dyrøy kommune fellingstillatelser på elg for 2007 som følger: Frie Voksne Nr Navn T areal m. areal % areal/dyr Antall dyr hanndyr Kalv 1 Sandvik Langbakken Bjørkebakken øst Brøstad Hundstrand Kastnes Finnland Espenes nordre Bjørkebakken vest Evertmoen Brattli Trollvaldet Sum % 39,0 10,2 50,8 Det oppfordres til at valdene balanserer uttaket mellom kjønnene og viser måtehold i uttaket av store okser. Viltutvalget fastsetter fellingsavgift på elg i 2007 til kr 440,- for voksen elg og kr 255,- for kalv, jfr. forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort 5.

11 Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Jørgen Bjørkli leder hav- og landbruk

12 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: K46 Saksmappe: 2007/523 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Fellingstillatelser elg 2007 etter 15 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltutvalget 13/ Saksopplysninger Lovhenvisning: Forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst 13, 15 og 6: «13. Fellingstillatelsens gyldighet og fellesjaktavtaler Godkjente vald tildeles fellingstillatelse uten årlig søknad. Kommunen utsteder og sender fellingstillatelse for elg, hjort, rådyr og bever til valdansvarlig representant. Villreinnemnda utsteder og sender fellingstillatelser og kontrollkort for villrein til valdansvarlig representant. Fellingstillatelse skal være sendt ut innen 15. juni. Fellingstillatelsen gjelder innen godkjent vald. For villreinjakt kan fellingstillatelse gitt til et vald benyttes på ett eller flere andre vald i villreinområdet i hele eller en nærmere angitt del av jaktperioden. Dette forutsetter skriftlig fellesjaktavtale mellom de aktuelle vald som viser hvilke vald og hvilke perioder avtalen gjelder for. 15. Målrettet avskytning Som alternativ til bestemmelsene i 14 kan kommunen eller villreinnemnda pålegge målrettet avskytning ved å fordele fellingskvoten på et bestemt antall av definerte kjønns- og aldersgrupper. Fellingstillatelsen skal da være utfylt etter ett av følgende alternativer: For elg: a) Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 1/2 år og eldre), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre). b) Kalv (1/2 år), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre), frie dyr. For hjort: a) Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 1/2 år og eldre), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre). b) Kalv (1/2 år), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre), frie dyr. For villrein:

13 a) Kalv (1/2 år), simle (1 1/2 år og eldre), simle/ungdyr (simle 1 1/2 år og eldre eller bukk 1 1/2 år), frie dyr. For alle artene gjelder at kalv kan felles i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Kommunene kan ikke pålegge målrettet avskytning av rådyr og bever ved å fordele fellingskvoten på definerte kjønns- og aldersgrupper. 6. Fravik fra minstearealet Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50%. Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i viltartens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. Kommunen kan med samme begrensning og begrunnelse vedta å legge ulik minste vannlengde/minsteareal til grunn for fordeling av fellingstillatelser for bever mellom vald innen kommunen. Villreinnemnda kan med samme begrensning og begrunnelse vedta å legge ulikt minsteareal til grunn for fordeling av fellingstillatelser mellom vald innen villreinområdet.» Administrasjonens vurdering I 2006 ble det tildelt totalt 81 elger i Dyrøy Kommune. Det ble felt 77 dyr som gir en fellingsprosent på 95. Utviklingen de siste fem årene har vært og 95 %. Etter en nedgang i fellingsprosenten i 2003, var det en økning igjen årene etter. Dette kan indikere en økning i bestanden. Fellingsprosenten i Dyrøy ligger siste år høyere enn gjennomsnittet for Troms (80 %). Utviklingen i fellingsprosent de siste fem årene er for fastlandet % og for Dyrøya %. I 2006 ble det skutt 19 % eldre okser, 13 % eldre kyr, 25 % halvannetåringer (17 % okse og 8 % ku) og 43 % kalv (27 % oksekalv og 16 % kukalv). Utvikling i sett elg: Forholdstallet mellom ku/okse var 1,68. Tallene for siste siste femårsperiode er 1,95, 2,04, 1,73, 2,43 og 1,68) Dette forholdstallet bør ligge rundt 1,5 2,0 og må sies å være bra. Sett elg per jegerdagsverk har vært minkende i siste femårsperiode (1,09, 0,95, 0,90, 0,93 og 0,96). Fra 2003 og utover har tallet vært stabilt rundt 0,9. Det kan indikere at bestandsstørrelsen i kommunen har stabilisert seg. Kalv per kalveku og kalv per ku er relativt stabil siste femårsperiode rundt 1,4 kalv per kalveku og rundt 0,7 0.8 kalv per ku. Det opereres med forskjellig minsteareal i kommunen: Hele Dyrøya, Brøstad, Hundstrand, Evertmoen, Espenes og Finnland har 2500 daa. Kastnes, Sandvik, Bjørkebakken øst og vest, Brattli og Langbakken har 3500 daa. Beiteskader er noe som vil få mer fokus i fremtidig elgforvaltning Det er minst to grunner til at beiteskader må vektlegges høyere i framtiden. For det første samles elgen om vinteren på vinterbeiteområdene. Det medfører at noen skogeiere vil belastes hardere, og må betale en høy pris for at kommunen har en stor elgstamme, i form av at skogen på eiendommen ikke vokser opp/ får trevirke med skader og som er mindre verdt. Den andre grunnen er at kommunen ikke

14 bare skal drive elgforvaltning men også forvaltning på resten av viltet i kommunen. Størrelsen på elgstammen må ikke stride mot viltlovens formålsparagraf: «Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.» Dersom størrelsen på elgstammen er så stor at noen treslag ikke har mulighet å vokse opp og bli store trær, vil dette gå ut over det biologiske mangfoldet. Det er mange arter som er avhengige av artspesifikke trær for å kunne eksistere. Kommunen har i sin vedtatte målsetning for elgforvaltning uttalt: «Uttaket skal ligge på et slikt nivå at beitegrunnlaget ikke blir vesentlig redusert, og slik at det biologiske mangfoldet ikke forringes på grunn av for stor elgbestand.» Kommunen har foreløpig mottatt 7 overvåkningstakstskjemaer som er registrert i 2007: Beiteuttak i % av årsskudd Takstgjeng Område Bjørk Older Gran Vier Ros + vier Einer Dyrøya søndre Lille Vinje 62, ,9 37,7 Dyrøya søndre Lia 8, ,4 0 Dyrøya søndre Forsa 5,6 14,1 5,6-61,5 23,5 Dyrøya nordre v/henning Isaksen 20, ,2 34,9 Dyrøya nordre Dyrøya nord 5, ,8 66,7 38,1 Ettersøksringen Dyrøya ,9 3,8 0 Ettersøksringen Ved Statoil 29,2 8,1-61,9-0 Undersøkelser viser at et tre opprettholder produksjonen av nye skudd ved en årlig beitebelastning på ca 40 % av nye skudd. En høyere beitebelastning betyr at beitene er overbelastet og både kvalitet og kvantitet på årsskuddene vil avta år etter år inntil planten dør. I et slikt tilfelle vil elgen bli tvunget over på et treslag som har lavere næringsverdi, i tillegg til at det biologiske mangfoldet vil bli redusert. En ser av takstene at det er for høyt beitepress på rogn, osp, selje og vier for alle områdene. Dett bør overvåkes videre og blir det ikke en bedring vil administrasjonen anbefale en relativt stor økning i uttaket for å få elgstammen under beitets bæreevne.. Kommunen har vedtatt følgende om avskyting i kommunal målsetning for elgforvaltningen: Det er et klart mål at vinterbestanden, i størst mulig grad, forbeholdes produktive dyr. For å kunne holde en høy produktivitet med god kjønns- og aldersammensetning, legges følgende virkemidler til grunn: Uttaket av kalv og ungdyr(1,5 år) skal ligge på %, herav minst 50 % kalv. Kalveførende ku skal i utgangspunktet spares, og bare taes ut når dette er nødvendig for å regulere bestanden. Uttaket av eldre okse skal ikke overstige 20 %. Uttaket av eldre ku skal normalt ligge mellom %. Ku/okse forholdet (baseres på sett elg skjema) bør ikke overstige 1,5. Kalv sett per kalveku bør normalt være minst 1,3. Enkeltvald: Om tildeling har kommunen sagt følgende i målsetningen: Kommunen kan fravike minstearealet opp og ned med inntil 50 % jfr. 6 i forskrift for hjortevilt og bever. En slik praksis vil kunne motvirke målsettingen om å få til bestandsplan samarbeid, og kommunen vil derfor i fremtiden være tilbakeholden med å bruke disse

15 prosentene på mindre vald (1 4 dyrs vald). Dette for kunne få til større og bedre arronderte vald, som igjen gir grunnlag for en mer effektiv og bedre forvaltning av elg stammen. I 2006 valgte viltutvalget å se bort fra denne formuleringen og fravikte minstearealet for også de små valdene. I forslaget til vedtak legges det derfor til grunn en prosentvis nedgang på 20 % for alle valdene. Nytt av året er at alle valdene på Dyrøya søker å inngå i bestandsplan slik at tildelingene etter forskriftens 15 bare gjelder for valdene på fastlandet. Fastlandsdelen fikk totalt tildelt 55 dyr i fjor. Fylkesmannen har også anbefalt kommunen å endre måten å regne ut areal per dyr. Metoden vil dere finne i forslaget til vedtak. Vald nr 1 Sandvik har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 2 kalver og 2 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100, 67, 100, 40 og 75. Tildelingen av kvote foreslås til 3 kalver, 1 okse og 3 valgfrie dyr. Vald nr 2 Langbakken har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 1 kalver og 2 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100, 100, 100, 67 og 100. Tildelingen av kvote foreslås til 2 kalver og 3 valgfritt dyr. Vald nr 3 Bjørkebakken øst har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 2 kalv og 2 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100 % alle årene. Tildelingen av kvote foreslås til 2 kalver og 2 valgfrie dyr. Vald nr 4 Brøstad har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 5 kalver, 1 okse og 4 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100 % alle årene. Tildelingen av kvote foreslås til 4 kalver, 1 okse og 2 valgfrie dyr. Vald nr 5 Hundstrand har fått målt tellende areal til på daa. I 2006 fikk valdet tildelt 5 kalver, 1 okse og 4 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100 % alle årene. Tildelingen av kvote foreslås til 4 kalver, 1 okse og 4 valgfrie dyr. Vald nr 6 Kastnes har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 3 kalver, 1 okse og 2 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 71, 63, 71, 100 og 83. Tildelingen av kvote foreslås til 5 kalver, 1 okse og 4 valgfrie dyr. Vald nr 7 Finnland har fått målt tellende areal til 6882 daa. I 2006 fikk valdet tildelt 2 kalver og 2 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100 % alle årene. Tildelingen av kvote foreslås til 2 kalver og 1 valgfritt dyr. Vald nr 8 Espenes nordre har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 3 kalver og 2 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100, 60, 60, 100 og 80. Tildelingen av kvote foreslås til 3 kalver, 1 okse og 2 valgfrie dyr. Vald nr 11 Bjørkebakken vest har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 2 kalver og 2 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100 % alle årene. Tildelingen av kvote foreslås til 2 kalver og 2 valgfrie dyr. Vald nr 12 Evertmoen har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 1 kalv og 1 valgfritt dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100 % alle årene. Tildelingen av kvote foreslås til 1 kalv og 1 valgfritt dyr.

16 Vald nr 13 Brattli har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 1 valgfritt dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 0, 0, 100, 0 og 100. Tildelingen av kvote foreslås til 3 kalver, 1 okse og 3 valgfrie dyr. Vald nr 19 Trollvaldet har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 1 kalv og 1 valgfritt dyr. Fellingsprosent siste år var 100. Tildelingen av kvote foreslås til 1 valgfritt dyr. Rådmannens forslag til vedtak: For valdene på fastlandsdelen av Dyrøy kommune tildeler viltutvalget fellingstillatelser ved å gå ned 20 % på minstearealet, jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 15 Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 15 tildeler viltutvalget i Dyrøy kommune fellingstillatelser på elg for 2007 som følger: Frie Voksne Nr Navn T areal m. areal % areal/dyr restareal Antall dyr hanndyr Kalv 1 Sandvik Langbakken Bjørkebakken øst Brøstad Hundstrand Kastnes Finnland Espenes nordre Bjørkebakken vest Evertmoen Brattli Trollvaldet Sum % 40,4 8,8 50,9 Det oppfordres til at valdene balanserer uttaket mellom kjønnene og viser måtehold i uttaket av store okser. Viltutvalget fastsetter fellingsavgift på elg i 2007 til kr 440,- for voksen elg og kr 255,- for kalv, jfr. forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort 5. Ordførers/utvalgsleders innstilling: Saksprotokoll i Viltutvalget Det er feil i saksframlegget. Om enkeltvald. Langbakken forslaget er to kalver og 1 valgfritt dyr. Brattli 1 kalv. Idar Nordahl er inhabil på vald nr 11, Børre Ertzaas er inhabil på vald nr 19, Terje Johansen er inhabil på vald 3 og Stig Arnesen er inhabil på vald nr 7. Nestleder legger frem forslag til vedtak for vald nr 11. Utvalgsleder og nestleder legger frem følgende forslag til vedtak:

17 Viltutvalget ser for seg å øke den totale tildelingen i kommunen etter % 15 på ca 58 dyr. Valdene får ulikt prosentvis avvik fra minstearealet, dette begrunnes med ulike forutsetninger med tanke på sett elg og fellingsresultat, jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 6. Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 15 tildeler viltutvalget i Dyrøy kommune fellingstillatelser på elg for 2007 som følger: Frie Voksne Nr Navn T areal m. areal % areal/dyr Antall dyr hanndyr Kalv 1 Sandvik Langbakken Bjørkebakken øst Brøstad Hundstrand Kastnes Finnland Espenes nordre Bjørkebakken vest Evertmoen Brattli Trollvaldet Sum % 43,1 8,6 48,3 Det oppfordres til at valdene balanserer uttaket mellom kjønnene og viser måtehold i uttaket av store okser. Viltutvalget fastsetter fellingsavgift på elg i 2007 til kr 440,- for voksen elg og kr 255,- for kalv, jfr. forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort 5. Vald nr 1: Børre Ertzaas la frem forslag om 3 dyr på vald nr 1. Dette forslaget falt med 4 mot 1 stemmer. Vald nr 2: Enst. Vald nr 3: Enst. Vald nr 4: Børre Ertzaas foreslår 11 dyr. Dette forslaget faller med 4 mot 1 stemmer. Vald nr 5: Enst. Vald nr 6: Terje Johansen foreslår 6 dyr og begrunner dette med statistikken til valdet. Forslaget vedtatt med 3 mot 2 stemmer. Disse tildeles som 2 valgfrie, 1 okse og 3 kalver. Enst. Vald nr 7: Børre Ertzaas foreslår 5 dyr,som fordeles til 1 valgfritt dyr, 1 okse og 3 kalver. Forslaget vedtatt med 3 mot 1 stemmer. Vald nr 8: Enst. Vald nr 11: Enst. Vald nr 12: Enst. Vald nr 13: Enst. Vald nr 19: Terje Johansen foreslår 2 dyr 1 valgfri og 1 kalv. Forslaget vedtatt med 3 mot 1 stemmer. Øvrig del av vedtaket enst. Vedtak i Viltutvalget Viltutvalget ser for seg å øke den totale tildelingen i kommunen etter % 15 på ca 58 dyr. Valdene får ulikt prosentvis avvik fra minstearealet, dette begrunnes med ulike forutsetninger med tanke på sett elg og fellingsresultat, jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 6.

18 Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 15 tildeler viltutvalget i Dyrøy kommune fellingstillatelser på elg for 2007 som følger: Frie Voksne Nr Navn T areal m. areal % areal/dyr Antall dyr hanndyr Kalv 1 Sandvik Langbakken Bjørkebakken øst Brøstad Hundstrand Kastnes Finnland Espenes nordre Bjørkebakken vest Evertmoen Brattli Trollvaldet Sum % 39,0 10,2 50,8 Det oppfordres til at valdene balanserer uttaket mellom kjønnene og viser måtehold i uttaket av store okser. Viltutvalget fastsetter fellingsavgift på elg i 2007 til kr 440,- for voksen elg og kr 255,- for kalv, jfr. forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort 5. ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

19 PS 18/07 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: K46 Saksmappe: 2007/307 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Brøstad nr 4. Godkjenning av vald Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltutvalget 18/ Vedlegg 1 Søknad om godkjenning av vald / endring av vald 2 Kart over Brøstadvaldet Saksopplysninger Lovgrunnlag: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 8, 9 og 11: «8. Krav til valdet Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter, og som gjør det sikkerhetsmessig forsvarlig å utøve jakt og fangst. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal. Et vald må ha tellende areal eller tellende vannlengde som minst svarer til gjeldende minsteareal eller gjeldende minste vannlengde i vedkommende område. Innen det enkelte vald skal kommunen eller villreinnemnda godkjenne tellende areal eller vannlengde slik: a) For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. For disse artene kan kommunen også godkjenne som tellende areal andre arealer som naturlig nyttes av vedkommende art. Videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal. b) For villrein skal villreinnemnda regne som tellende areal: Areal over skoggrensa. Villreinnemnda kan også godkjenne som tellende areal skogområder som brukes regelmessig av villrein. Vann og isbre over 500 dekar skal ikke regnes som tellende areal. Villreinnemnda kan trekke ut av tellende areal områder som villreinen ikke lenger nytter fordi menneskelig påvirkning har redusert områdenes verdi vesentlig for villrein.for bever skal kommunen regne som tellende vannlengde antall kilometer strandlinje langs vann, tjern, elver og bekker som bever har fast tilhold i eller bruker fast. Som tellende areal, der dette er tildelingsgrunnlag, jf. 5 tredje ledd, skal

20 kommunen regne samlet areal i landskap sterkt oppbrutt av mindre vann, tjern, elver og bekker som bever har fast tilhold i. Jaktrettshaverne kan dele inn et vald i flere jaktfelt. 9. Søknad om godkjenning av vald Søknad om godkjenning av vald skal sendes kommunen eller villreinnemnda innen 15. mai. Kommunen eller villreinnemnda kan til enhver tid kreve at det fremmes ny søknad om godkjenning av et vald dersom rettighetsforholdene i valdet er uklare eller tellende areal/vannlengde er endret. Kommunen eller villreinnemnda kan også kreve at de opplysninger som er gitt i søknad bekreftes eller dokumenteres på nytt. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) Hvilken art eller arter søknaden gjelder for. b) Kart som tydelig viser grensene for valdet. c) Fullstendig oversikt over de eiendommer (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser. d) Oppgave over tellende areal/tellende vannlengde som ønskes godkjent for den enkelte viltart. e) Skriftlig samtykke fra samtlige jaktrettshavere innen valdet, eller underskrift fra lovlig valgt representant for styre i sameie, allmenning, felles viltområde eller organisert utmarkslag. f) Navn og nøyaktig postadresse for den person som er oppnevnt som valdansvarlig representant, jf. 10. Vedkommende skal underskrive søknaden på vegne av jaktrettshaverne. g) Dersom søknaden gjelder beverjakt, skal det merkes på kart hvor beveren har fast tilhold og opplyses om antall kilometer tellende vannlengde innen valdet der dette er tildelingsgrunnlag. 11. Godkjenning av vald Kommunen godkjenner vald for jakt på elg, hjort, rådyr og bever. Villreinnemnda godkjenner vald for jakt på villrein. Godkjenning av nye vald skal skje innen 15. juni og gjelder inntil det skjer endringer av valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal/vannlengde som er lagt til grunn for godkjenningen. Dersom det foreligger tvist om rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av et vald, kan kommunen eller villreinnemnda nekte godkjenning for den aktuelle del av valdet eller hele valdet inntil rettighetsforholdene er avklart» Elgvald nr 4 Brøstad er tidligere godkjent med et tellende areal på dekar. Deler av det tidligere Finnlandsvaldet ble avskåret for et par år siden. Disse eiendomsteigene er ikke jaktbare i dag. Vidar Karlsen som er valdansvarlig på Brøstadvaldet ønsker å få med en del av gnr 3 bnr 19 som ikke er jaktbar i dag over til Brøstadvaldet. Arealet for valdet med tillegg av deler av gnr 3 bnr 19 er beregnet til dekar.

21 Administrasjonens vurdering Valdet er sammenhengende og har etter administrasjonens skjønn en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på elg. Rådmannens forslag til vedtak: Dyrøy kommune godkjenner elgvald nr 4 Brøstad som omsøkt, jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 11. Valdet med tillegg av gnr 3 bnr 19 er jaktbart fra og med elgjakta Godkjenningen av økt tellende areal gjøres gjeldende for tildelingen av elg for jakta Tellende areal er dekar. Vidar Karlsen er valdansvarlig representant.

22 Ordførers/utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

23

24