Magasinet Utgave 2 April 2011

Transkript

1 Magasinet Utgave 2 April tapte millioner Kongsvinger kommune tapte 25 millioner på å gå fra KLP Side 20 Menn oppfordres til å søke Side 6-13 Hysnes helsefort Millitærfortet i Rissa er i dag blitt til helsefort Side 14

2 KLP-nytt Leder Adecco til besvær Adecco-saken har avdekket at selskapet har unnlatt å melde inn sykepleiere ved Ammerudlunden Sykehjem. Mot slutten av 2010 ble feilen oppdaget, og pensjonsrettigheter for flere år tilbake ble registrert i KLPs systemer. Det sikrer at disse arbeidstakerne i fremtiden får den pensjonen de har krav på, når pensjonsalderen melder seg. For den enkelte kan en slike feil føre til at man ikke får den pensjonen man har rett til. Pensjonssystemet er komplisert og ikke så lett å forstå. Jeg tror de færreste følger aktivt med på hva som blir meldt inn av arbeidsgiveren. Derfor blir den enkelte prisgitt gode personalrutiner og god orden hos arbeidsgiveren. Det er mulig å gjøre slike feil som Adeccosaken har avdekket, og det har skjedd andre steder tidligere. I min familie vil jeg hevde at interessen for pensjonsregler er godt over middels. Heldigvis, kan man trygt si, for min søster som opplevde akkurat dette. Det viste seg at det ikke var samsvar mellom det hun selv hadde notert av opptjeningstid og stillingsbrøk, og det hun fikk i sin pensjonsberegning fra KLP. Min sykepleiersøster fikk med hjelp av en hyggelig KLP-medarbeider avdekket feilen, som hadde sin opprinnelse i en mangelfull innrapportering fra Lovisenberg Sykehus. Dette skal ikke være nødvendig. I Norge har vi en forventning om at ting er «på stell». Pensjon er langsiktig sparing. Det går gjerne 40 år fra man trer inn i arbeidslivet, til pensjonsberegningen ligger i postkassa. Derfor må det være orden i papirene. Adeccosaken er derfor en vekker for dem som tar lett på arbeidstakeres lønns- og pensjonsrettigheter. kommunikasjonsdirektør Forsidefoto: Marianne Strand. Lars Thomsen Worum er en omsvermet mann i Heer barnehage. 06 Menn Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Peder Ullevold ped@klp.no Marianne Smeby Strand msr@klp.no Linda Nilsen Methi lme@klp.no Bente Bang Ødegård bba@klp.no Linda Bergersen lib@klp.no Mindre støy i Modum barnehage til glede for liten og stor i omsorgsyrker Menn er stadig sjelden kost i de typiske omsorgsyrkene. KLP Magasinet har møtt menn i barnehagene. Hysnes helsefort Den nedlagte militærleiren i Hasselvika i Sør-Trøndelag er blitt til en unik rehabiliteringsinstitusjon Medhold i KOFA KLP fikk medhold i KOFA om at Risør kommune ikke gjennomførte anbudsprosessen i henhold til gjeldende regelverk. Går glipp av 25 millioner Kongsvinger har gått glipp av 25 millioner kroner ved å bytte ut KLP som pensjonsleverandør, mener KLPs Roar Strand. Mindre støy i Modum Barnehagene i Modum kommune har arbeidet systematisk for å dempe støyen i barnehagene. Ansvarlig utgiver: KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: Grafisk utforming: Trykk: Merkur Trykk Opplag: ,6 milliarder kroner tilbake til pensjonskundene Styret i KLP behandlet 17. mars endelig årsregnskap for 2010 og forslag til resultatdisponering. De gode resultatene i 2010 gir rom for en betydelig tilbakeføring av overskudd til pensjonskundene, samtidig som konsernets soliditet styrkes vesentlig. Tekst: Peder Ullevold Regnskapet for 2010 viser et resultat til pensjonskundene på 9,7 milliarder kroner. Styret foreslår at 2,6 milliarder kroner tilbakeføres til premiefondet. Medregnet garantert rente gir KLP totalt 10,7 milliarder kroner tilbake til kundene. 2,1 milliarder kroner avsettes til tilleggsavsetninger og 5,1 milliarder kroner avsettes til kursreguleringsfond. Verdijustert og bokført avkastning endte på henholdsvis 7,5 og 5,1 prosent for Stigende aksjekurser og en positiv verdiutvikling av eiendom har bidratt mest til den gode avkastningen i Til tross for tidvis urolige finansmarkeder og lavt rentenivå kan KLP vise til en meget god avkastning for Så sterke tall gir rom for en betydelig tilbakeføring Foto: Paul Paiewonsky av overskudd til våre kunder og styrker vår soliditet ytterligere, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP. Finanstilsynet kom nylig med forslag om at livselskaper og pensjonskasser må sette av minst ti prosent av medlemmenes midler som en buffer mot tap. Med en buffer på 8,4 prosent av premiereserven er KLP meget godt rustet for å møte de nye soliditetsreglene. Ny ledelse i KLP Banken Stig Helberg slutter som administrerende direktør i KLP Banken. Styret vil starte arbeidet med å rekruttere en ny administrerende direktør til KLP Banken. Inntil ny administrerende direktør er på plass, har KLP med virkning fra og med 28. februar engasjert Bjørn Formo fra Borgersen & Partners til å lede banken. Bjørn Formo har lang ledererfaring fra blant annet Telia, Telenor og Storebrand og har ledet flere datterselskaper i de respektive konsernene. Han er utdannet siviløkonom fra NHH i 1972, og har universitetseksamener i sosiologi og offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap. Konserndirektør Toril Bariusdotter Ressem går inn i Bankens ledergruppe for å sikre prosesser opp mot KLP-konsernet. Stig Hellberg vil fortsette i KLP Banken med ansvar for innlån. Brannprogram Helse KLPs brannprogram helse er for kunder som har gjort mer innen forebyggende brannvern enn de lovpålagte minimumskravene. Programmet gir blant annet tilgang til brannvernlederkurs, risikokartlegging og HMS-program for ledere. Mer informasjon på klp.no/bedrift 2 KLP Magasinet KLP Magasinet 3

3 Norge rundt Ti prosent økning Antallet innkomne saker til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) fortsetter å øke. I 2010 kom det inn 4352 nye saker, mot 3938 året før. Primærhelsetjenesten øker mest, viser tallene fra NPE. Mer enn 1300 skadelidte pasienter og/eller pårørende ble tilkjent erstatning gjennom NPE i Vi mener at økningen i antall nye saker skyldes at ordningen er godt kjent i befolkningen, og at pasienter i større grad vet om muligheten til å melde sitt erstatningskrav. Vi mener noe av økningen sannsynligvis kan tilskrives en økt rettighetsbevissthet i befolkningen, og i tillegg er det grunn til å tro at helsepersonell i større grad enn tidligere informerer pasientene om mulighetene for å fremme et krav til Norsk pasientskadeerstatning, sier direktør Erling B. Breivik. 133 millioner til samhandling Regjeringen bevilger 133 millioner kroner til lokal samhandling i år og kommunene kan nå søke støtte til lokalmedisinske sentre og samarbeid om helsetjenester. Vi skal forebygge sykdom og gi bedre behandling av sykdom nær der folk bor. Samhandlingsmidlene er en del av denne satsingen, sier helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen. Kommunene kan søke om støtte til planlegging og etablering av samhandlingsprosjekter. Det kan være prosjekter der flere kommuner samarbeider, og det kan være samarbeid mellom kommuner og sykehus. I fjor bevilget regjeringen 73 millioner kroner til samhandlingstiltak. 111 prosjekter i hele landet fikk støtte og omfattet over 300 kommuner. Svikt ved helsehjelpen I perioden 2001 til 2009 har Norsk pasientskadeerstatning behandlet 596 saker innenfor psykisk helsevern. Av disse er det gitt 168 medhold, og det er utbetalt over 83 millioner kroner til pasienter og pårørende. I artikkelen «Psykisk helsevern» publisert på NPEs hjemmesider, er et av hovedfunnene at nesten halvparten av sakene der det er gitt medhold dreier seg om selvmord eller selvmordsforsøk. Medholdsandelen er høyere hva gjelder disse skadefølgene enn i alle andre typer skader innen psykisk helsevern. Gjennomgangen viser at 55 selvmord og 22 selvmordsforsøk skyldes svikt ved helsehjelpen i form av mangelfull oppfølging eller sikring, mangelfullt tilsyn eller svikt i vurderingen av selvmordsfare. VM i deltagelse 360 av 429 aktuelle ordførere takket ja til invitasjonen fra Oslo kommune om å delta på åpningsseremonien og rådhusmiddagen i forbindelse med ski-vm i Oslo. Ordførerne hadde alle fått beskjed om å ha på seg sitt ordførerkjede til den TV-overførte åpningsseremonien. Vil ha de unge på banen Ved sist kommunevalg stemte kun 33 prosent av 18-, 19- og 20-åringene i landet. Nå skal det satses mot førstegangsvelgerne, og for å få til dette må ungdomspolitikerne få slippe til på skolene litt oftere enn ved skolevalgsdebattene, mener ungdomspolitikerne selv. Saker som engasjerer de unge, forhåndsstemming etter skoledebatter og ved høyskoler og universitet, i tillegg til å få opp lokalavisenes engasjement i de unge kandidatene, kanskje gjennom en blogg, var blant forslagene de unge selv hadde da de møtte kommunalminister Liv Signe Navarsete for å diskutere valgdeltakelse blant ungdom. KS versus MC-klubbene Stadig flere kommuner opplever at MC-klubber med kriminelle medlemmer slår seg ned i lokalmiljøet. KS ruster til kamp, skriver Kommunal Rapport. Kommunene kan ikke forby MC-klubbene å etablere seg, men kan benytte plan- og bygningsloven til blant annet å hindre at de bygger festninger med høye gjerder. Kommunen kan også bruke branntilsyn og alkoholloven, sier KS-direktør Sigrun Vågeng til avisen. Som også ber kommunene legge vekt på forebygging for å unngå rekruttering av lokale ungdommer til klubbene. Sykere i Robekkommuner Ansatte i Robek-kommuner (Register om betinget godkjenning og kontroll) er sykere enn andre steder, viser en ny undersøkelse Sintef har gjennomført sammen med Nav og konsulentfirmaet Exonero. Særlig innen pleie og omsorg er sykefraværet høyt, men også i grunnskolen. Ifølge undersøkelsen trengs god ledelse og åpen kommunikasjon for å forebygge sykefravær. I kommuner hvor signaler fra ansatte ikke tas på alvor, er risikoen for sykefravær, dårlig arbeidsmiljø, konflikter og økt turnover ekstra høy, sier Solveig Ose ved Sintef teknologi og samfunn, ifølge Kommunal rapport. Landets yngste partilagsleder 18 år gamle Tarjej Mikkeløsen er trolig Norges yngste partilagsleder, etter at han fikk toppvervet i Fusa Ap, skriver Kommunal rapport. - Den største utfordringen blir selvsagt å vinne kommunevalget, men det blir også en utfordring å drive god politikk på fritida når jeg ikke har skole og lekser, sier Mikkelsen, ifølge avisen. FameFotografene/Jørgen Geving Landets eldste ordførerkandidat Stjørdals ordfører Johan Arnt Elverum (Sp) har ingen planer om å gi seg foran høstens kommunevalg. Når valgkampen starter i høst er Elverum 73 år, og han kan dermed bli landets eldste ordfører som stiller til gjenvalg, skriver Kommunal Rapport. Elverum har vært ordfører siden Testavstemminger i e-valg Sju av ti kommuner som skal prøve ut elektronisk valg i høstens lokalvalg har siden oktober gjennomført testavstemminger. Best oppslutning var det blant velgerne i Tynset, der 21 prosent av velgerne deltok i e-valget om bystatus på Tynset. I Mandal var det dårligst oppslutning, og kun drøye to prosent ønsket å si sin mening om navnet på den nye brua i sentrum. Forsøkskommunene er ikke fornøyd med deltagelsen. Da de var samlet til seminar hos Kommunal og regionaldepartementet i februar ble MinID skissert som det største problemet for deltagelsen. Foto. Privat Lavere utslipp Klimagassutslippene gikk ned i godt over 300 av landets 430 kommuner fra 2008 til 2009, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Den samlede utslippsreduksjonen i kommunen var på seks prosent. Utslipp fra veitrafikken gikk ned tre prosent, mens industriutslippene ble redusert med hele 17 prosent, skriver Kommunal rapport. -3 prosent Færre unge røyker Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen røykere i aldersgruppen 16 til 24 år nå er på 12 prosent, en nedgang fra 17 prosent i Det er nødvendig å ta forbehold om tilfeldig variasjon når vi ser på endringer fra et år til et annet, men den langsiktige trenden bekrefter en klar nedgang i ungdomsrøykingen, ifølge SSB. Andelen dagligrøykere i befolkningen (16 til 74 år) er på 19 prosent. Det er en nedgang fra 21 prosent i Ifølge regjeringen er det den nasjonale tobakkstrategi som nå gir resultater. Vi arbeider nå med en ny tobakksstrategi for de kommende fem årene. Det gjenstår fortsatt en rekke utfordringer på tobakksfeltet, blant annet knyttet til passiv røyking og snusbruk, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen -17 prosent 4 KLP Magasinet KLP Magasinet 5

4 Et knippe enkeltprosjekter for å øke mannsandelen i helse- og omsorgssektoren til tross, menn er stadig sjelden kost i de typiske omsorgs-yrkene.! Mannsandel som del av Kunnskapsløftet «Handlingsplan for likestilling i barnehager og grunnopplæring » er det tydeligste initiativet for å øke mannsdeltagelsen i klassiske kvinneyrker fra Regjeringens side. Planen har fokus på å få flere jenter interessert i realfag, på å øke andelen mannlige lærere i de laveste barnetrinnene og på å få øket andelen menn i barnehager. Evalueringen «Nye barnehager i gamle spor» fra sommeren 2010 viser at man har fått til svært lite. Det mest positive er at man har klart å opprettholde en mannsandel på omlag ni prosent gjennom utbyggingen til full barnehagedekning. Handlingsplanen har vært del av arbeidet i Kunnskapsdepartementet, og vil i vår følges opp av en ny, bredere handlingsplan som skal håndteres av Likestillingsdepartementet. Mange av aktørene i barnehagesegmentet er bekymret for at dette vil innebære mindre konkrete mål, og at arbeidet som har blitt etablert vil stå i fare for å bli enda mindre prioritert enn det har vært de siste årene. MENN sjelden kost i helse og omsorg I barnehagesektoren derimot, har det vært fokus på å øke mannsandelen i den pedagogiske undervisningen siden nittitallet. Her finner vi en rekke rekrutteringsprosjekter for menn. Men har de klart målsettingen om at 20 prosent av alle ansatte i barnehagen skal være menn? Barnehagepedagog Barbro Øygard valgte å søke seg tii Bjerkealléen Barnehage nettopp fordi de har en høy andel menn blant de ansatte. Hun foretrekker et kjønnsblandet arbeidsmiljø. Her sitter Øygard sammen med (f.v.) Christopher Lyche (assistent), Sven Santelmann (pedagog), Petter Gudim Marberg (daglig leder) og barn i Bjerkealléen Kanvas-barnehage. 6 KLP Magasinet KLP Magasinet 7

5 Menn i omsorgsyrker Menn fastlåste i tradisjonelle yrkesvalg «Det er stadig slik at over halvparten av alle norske barnehager kun har kvinnelige ansatte» Flere kvinner tar høyere utdanning og inntar høystatusjobber og styrerom. Men menn er sjelden kost i de typiske omsorgsyrkene. Tekst og foto: Elin Festøy Kampen for likestilling og likeverd har naturlig nok hatt hovedfokus på å gi like rettigheter og lik tilgang til kvinner i samfunnet. Men arbeidet for å få flere menn inn i de tradisjonelle kvinneyrkene har hatt langt mindre oppmerksomhet. Statistisk Sentralbyrå lager ikke egne statistikker som følger dette temaet, men ulike rapporter gir biter av bildet. Statistikken over mengden utdannede helsearbeidere for 2009 viser at det er registrert 6240 mannlige hjelpepleiere mot kvinnelige. Det er registrert 35 mannlige jordmødre mot 8908 kvinnelige, og mannlige sykepleiere mot kvinnelige. Undersøkelser har vist at mange menn prioriterer status og lønn i sine yrkesvalg, og blant leger med spesialisering dominerer mennene med 9163 menn mot 3928 kvinner. Samtidig viser statistikken hvordan kvinner inntar statusyrkene. Blant leger uten spesialisering er det nå faktisk flere kvinner enn menn, med et overtak på 6674 kvinner mot 6479 menn. Det andre hovedfeltet med kvinnedominans er innenfor barnehager og grunnutdanning, mens mannsandelen er betraktelig høyere for eldre elevtrinn og arbeid i videregående. - Utstøting av menn i arbeidslivet Men mens stadig flere kvinner tar mer utdannelse, så skjer ikke det samme blant menn, som stadig velger like tradisjonelt og nå er i mindretall på lengre studier. Dette er bekymringsverdige tegn med tanke på morgendagens arbeidsmarked. - Vi har dobbelt så mange menn som kvinner blant de arbeidsledige, understreker Berit Ødegård, avdelingsleder hos NAV i Troms. De har derfor tatt initiativ til et eget program for å få voksne menn til å omskolere seg til omsorgsyrker. - Vi vet at kvinner som tradisjonelt har holdt sektoren i gang nå tar høyere utdanning og kanskje ikke er så aktuelle i fremtiden. Samtidig ser vi at menn ikke tar høyere utdanning i samme grad og blir svingdørarbeidstakere, som stadig skifter yrker. Vi må finne den gyldne middelvei mellom behovet til helsesektoren og den økende utstøtingen av menn fra arbeidslivet, sier Ødegård, og legger til at det er sjeldent for NAV faktisk å jobbe så langsiktig med en problematikk. - Men mandatet for NAV er faktisk å understøtte et velfungerende arbeidsmarked, og vi vet at markedet vil etterspørre denne arbeidskraften om få år, sier hun. NAV Troms har derfor startet prosjektet «Muskler til helse og omsorg», som fokuserer på voksne menn med livserfaring som kan være klare for et nytt karrierevalg. Så langt har programmet fått samlet 30 menn som i disse dager starter sitt kvalifiseringsløp på et undervisningssykehjem i Tromsø. Ødegård forteller om svært stor interesse i Tromsø og Harstad Petter Gudim Marberg (daglig leder), Christopher Lyche (assistent), Barbro Øygard (pedagog) og Sven Santelmann (pedagog) på ballrommet sammen med barn i Bjerkealléen barnehage. kommune for å få rekruttert de nye kandidatene. Lite utvalg enkeltprosjekter Men prosjektet i NAV Troms er kun ett av et lite knippe prosjekter for å øke mannsandelen i helse- og omsorgssektoren. Området har ikke noe større, helhetlig fokus. Trondheim kommune er et annet enkelteksempel med sitt prosjekt «Menn i helsevesenet», som har egen nettsiden på KS, HSH og Spekter samarbeider også om et prosjekt som sikter mot ungdom. «Bli helsefagarbeider», som oppfordrer alle unge til å velge den utdanningsretningen. Prosjektet er ikke vinklet på kjønn, men prosjektleder Eli Sogn Iversen i KS sier til KLP Magasinet at de er bevisste på alltid å ha med unge menn i rekrutteringsgruppene, og at informasjonsmateriellet skal vise både menn og kvinner. Mest fokusert innsats i barnehagene Det området som skiller seg ut med en lang rekke rekrutteringsprogrammer for menn er barnehagesektoren. Der har det vært fokus på å øke mannsandelen i den pedagogiske undervisningen siden nittitallet, og alt i daværende Barne- og familiedepartementets «Barnehagen en arbeidsplass for både kvinner og menn. BFD s tiltak » står det at «i år 2000 bør 20 prosent av alle som blir tatt opp til studiet og 20 prosent av alle ansatte i barnehagen være menn». Likevel viser målinger fra 2008 at andelen nå kun er løftet til 9,3 prosent. Det betyr ikke at det har manglet utvikling. De ti siste årene har antallet barnehager og barnehageansatte økt sterkt, slik at bransjen nå sysselsetter 40 prosent flere. Men det er stadig slik at over halvparten av alle norske barnehager kun har kvinnelige ansatte. Vil prioritere mangfold, ikke menn Det er kun barnehagesektoren som har et politisk satt mål om mannsdeltagelse, og Likestillingsdepartementet opplyser til KLP Magasinet at målet kun indirekte har basis i tanken om likestilling. For Likestillingsloven hindrer faktisk positiv diskriminering av enkelte grupper. Det at man har fått lovfestet kvinneandel i ASA-styrer er basert på at man blir utnevnt til styrer, noe som ikke er en ansettelse. Det tydelige målet om høyere mannsandel i barnehager er tvert imot basert på det tilbudet man ønsker å gi barna. Målet er at barna skal oppleve et størst mulig mangfold av rollemodeller gjennom oppveksten, slik at de selv kan ta egne karrierevalg basert på personlige interesser fremfor innlærte, kjønnsbaserte rollemønstre. 8 KLP Magasinet KLP Magasinet 9

6 Menn i omsorgsyrker «Det er noen steder som har veldig mye gardiner, lys og kakeoppskrifter, og hvor de ikke liker at andre kommer inn og gjør ting på en annerledes måte» Sven Santelmann Foto: Prestelva barnehage - Ser ikke på menn som omsorgspersoner Med menn i under halvparten av alle norske barnehager, er det fortsatt en sjeldenhet for foreldre å møte menn når de leverer barna om morgenen. Men det fins hederlige unntak, hvor menn har utgjort en større del av staben i en årrekke. En slik foregangs-barnehage er Prestelva barnehage i Sortland, som i en årrekke har holdt rekrutteringsforedrag både på skoler i Nordland fylke, og også har utviklet informasjonsmateriell og presentert sitt arbeid ved universiteter og for myndighetene. Men daglig leder Asbjørn Aune forteller om en lang vei fra han første gang kom inn på det som til da hadde vært en ren kvinnearbeidsplass. Da han fikk mannlige kolleger opprettet Mange sliter med å se menn som naturlige omsorgspersoner, sier mannlige barnehagepedagoger. Men økt bruk av pappaperm er med på å endre bildet. de en egen gruppe for å arbeide med å finne sin egen rolle i barnehagen. De følte behov for aktivt å skape rom for en mannlig tolkning av jobben. - Ett eksempel er advent, hvor vi følte at det ble for mye fokus på kos. Vi arrangerte dagstur til en øy utenfor Sortland, og dro ungene med i båt i desember, og satt ute med bål. Først møtte vi en god del motstand, og argumenter om at det var for farlig for barna. Nå er turene kjempepopulære, og foreldrene knives om å få være med, sier Aune. Trengs minst to menn Han understreker at det er viktig for menn i barnehager at de har flere mannlige kolleger å spille på lag med. Sven Santelmann er barnehagepedagog i Bjerkealléen barhehage i Oslo bekrefter dette av egen erfaring. - Det var veldig viktig for min del. Selv om jeg jobbet i barnehage i lange perioder før dette, så fikk den mannlige øvingslæreren opp øynene mine for hvordan det går an å jobbe. Det ga meg mye mer lyst og trygghet for å jobbe i barnehage, sier han. Studier fra Høgskolen i Oslo har vist at menn som har praksis i rene kvinne-barnehager oftere avbryter studiet, og menn som jobber alene i kvinne-barnehager har større tendens til å slutte. Inngrodde rolleforventninger Santelmann har også erfaring med barnehager hvor et rent kvinnemiljø gjennom «alle år» har gjort det vanskelig for menn å kunne være seg selv. - Det er noen steder som har veldig mye gardiner, lys og kakeoppskrifter, og hvor de ikke liker at andre kommer inn og gjør ting på en annerledes måte, sier Santelmann. Som også forteller om predefinert mannsroller som man lett kan fanges i som eneste mann; den aktive som alltid tar ungene ut, eller som vaktmesteren som skal fikse alle praktiske utfordringer. - Kan det sammenlignes med å være eneste unge kvinne på en mannsdominert arbeidsplass? - Ja, jeg tror det, men det er litt mindre synlig. En del barnehager er som solide kvinnesfærer og har en akseptert norm for hvordan man skal være sammen med barna, hva man gjør, og hva som er viktigst, sier han. - Dette eksisterer den dag i dag også, for det er bare rett i underkant av ti prosent menn i barnehager ennå. Man blir veldig fort låst inn i en mannsrolle fremfor å få rom til å være den man er, sier Marberg. Informasjonsarbeid Asbjørn Aune forteller om et møysommelig informasjonsarbeid i Nordland siden nittitallet. - Vår målsetning er å fortelle om barnehagen som en arena for latter, lek og læring og vise verdien av å ha begge kjønn representert. Vi har prøvd å lage en presentasjon som vi stiler til både menn og kvinner, og det er veldig hyggelig å se at de kvinnene som hører på oss ikke går ned i skyttergraven. De får ikke en følelse av at vi som menn ønsker å overta butikken. «Unaturlige» omsorgspersoner Santelmann opplever at man mistror menn som omsorgspersoner. - Jeg opplever at en del personer har en holdning som går ut på at kvinner har en naturlig evne for det med omsorg og barn, mens det ikke er sånn med menn, sier han. - Ja, det er liksom noe vi menn må lære, tilføyer Marberg. - Jeg hadde en episode. Jeg skulle begynne som første mann på en avdeling, hvor en mor innrømmet at hun ikke hadde sovet hele natten fordi hun hadde hørt at «Sven» skulle begynne. Hun så for seg en stor, biker-lignende mann og bekymret seg for barnet, sier Santelmann. Marberg tilføyer at noe lignende skjedde da barnehagen prøvde å ha en ren mannsgruppe på en avdeling. - Foreldrene var veldig bekymret for hvordan barna skulle kunne få trøst og omsorg hvis de slo seg. Det virker som om mange har problemer med å se for seg at mannlige ansatte kan vise omsorg for barna på en like god måte, sier han. - Bare begrepet omsorg har en veldig kvinneklang. Der tenker jeg det er viktig å videreutvikle eller omdefinere det begrepet slik at det også inkluderer maskulin omsorg, sier Marberg. - Jeg møter stadig reaksjonen «så flott at du jobber i barnehage og er mann». Som om det betyr at man er litt spesiell i forhold til andre, at det er noe de fleste menn ikke kan. Det sitter fortsatt ganske i, og enda mer når jeg beveger meg utenfor Oslo, sier Santelmann. Fedrene mer på banen Men barnehage-mennene ser tydelige tegn til bedring. Aune forteller også at de mannlige ansatte i barnehagen har bidratt til enda bedre kontakt med foreldrene. - Vi har erfart at når vi får inn flere menn så øker også engasjementet fra fedrene, helt klart. Vi ser det tydelig på foreldrekaffen. Fedrene satte seg ned i større grad når det var mannlige ansatte der, sier Aune, og forteller at fedrene har blitt stadig mer aktive ovenfor barnehagen. Marberg kjenner seg igjen i dette, og tror den økede bruken av pappaperm har hatt - og vil ha - betydning for rekrutteringen til barnehageyrket. - Vi merker at det er usikkerhet rundt menn som omsorgspersoner, sier Marberg, - Men jeg tror dette endrer seg. Mange menn har nå slutten av fødselspermisjonen, og får god erfaring med barn som er på alder med de minste her. Og mange er med på tilvenningen i barnehagen og ser mer av arbeidet vi gjør, sier Marberg. Han tror den økede erfaringen og kjennskapen menn får til aktivitetene i barnehagene vil være med på å gjøre barnehagen til en stadig mer aktuell arbeidsplass blant menn - parallelt med at menn med stadig større selvfølgelighet blir sett på som naturlige og viktige omsorgspersoner for barn. - Vi synes at unger som ikke får erfare gjennom sin oppvekst det å være sammen med, og ha kontakt med, både mannfolk og kvinnfolk gjør vi en liten urett, sier Aune. 10 KLP Magasinet KLP Magasinet 11

7 Menn i omsorgsyrker En velbevart hemmelighet Arbeidsstyrken og sysselsatte, etter region, kjønn, arbeidsstyrkestatus, tid og statistikkvariabel. Alle fylker menn i arbeidsstyrken sysselsatte menn menn i arbeidsstyrken sysselsatte menn kvinner i arbeidsstyrken sysselsatte kvinner kvinner i arbeidsstyrken sysselsatte kvinner Petter Gudim Marberg, Christopher Lyche, og Sven Santelmann reklamerer gjerne for barnehager som gode arbeidsplasser for menn. Å jobbe i barnehage er veldig givende, synes Petter Gudim Marberg og Sven Santelmann i Bjerkealléen Kanvas-barnehage. De forstår ikke hvorfor ikke flere menn velger samme karrierevei. Sysselsatte menn Lederyrker Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere o.l Håndverkere Operatører, sjåfører o.l Andre yrker Sysselsatte kvinner Lederyrker Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere o.l Håndverkere Operatører, sjåfører o.l Andre yrker Begge er barnehagepedagoger og trives godt i jobben i Bjerkealléen, en av få foregangsbarnehager som har tett opp mot 50 prosent menn blant de ansatte. - Det er et utrolig givende yrke, og samtidig et yrke som krever mye. Jo mer man gir, jo mer får man tilbake, sier Santelmann, og forteller både om dager med frustrasjon fordi prosjekter ikke fungerer som ønsket, og om hverdagsseiere hvor innsatsen krones med gode pedagogiske aktiviteter og fornøyde barn. - Ingen dag er lik. Det er en fantastisk variert jobb, sier Marberg. Han er i dag daglig leder i Bjerkealléen barnehage, hvor det i perioder har vært helt oppe i 65 prosent menn. Bedre kjønnsbalanse Pedagogisk leder i Bjerkealléen Barbro Øygard, opplever at det «gjør noe med miljøet» å ha en bedre kjønnsbalanse i barnehagen. - Hva er det menn bidrar med? - Det er vanskelig å skulle sette fingeren på noe konkret, og det er jo også slik at menn og kvinner er ulike. Men det tilfører noe. Man tør å være mer åpne for flere utfordringer, det gjør noe med arbeidsmiljøet, og det gir også et bidrag i tilbudet til barna og foreldrene. Stemning og miljø blir annerledes, sier Øygard, som i dag ikke kunne tenke seg å gå tilbake til et rent kvinnebasert miljø, som jo er det som preger halvparten av alle norske barnehager. - Jeg mener faktisk at det gjør barnehagen bedre også å ha menn der. Det gir en større variasjon i miljøet, sier Øygard. Ønsker prioritering av menn Marberg vil ikke være like sterk i uttalelsen, og understreker at det absolutt finnes bra barnehager med kun kvinnelige ansatte. Men han tror likevel at menn bidrar med en viktig utfylling og berikelse for barna. Han mener derfor at det er viktig å jobbe mer aktivt med rekrutteringen av menn til barnehager enn man gjør i dag. Øygard er enig, og mener menn i større grad bør prioriteres inn ved rekruttering. - Det vil alltid komme en kvinnelig søker som er bedre kvalifisert enn de mannlige. Men dette må man ville, og man må tørre å prioritere. Hvis man ikke slipper mennene til så får man heller ikke gode, erfarne menn i yrket. - Vi har allerede bevist at barnehager med bedre kjønnsfordeling blant de ansatte fungerer bra og er til gode for barna. Nå gjenstår det å få opp andelen, slik at barnehager med større mannsandel blir vanlig i de fleste barnehager - og over hele landet, sier Marberg. Vil utrede likestillingspolitikk Men statssekretær Kirsti Bergstø i Likestillingsdepartementet understreket senest på LOs likestillingskonferanse i februar at det stadig er holdningsarbeid som vil ha fokus. - Regjeringen ønsker ikke å styre utdanningsvalg, men satser heller på systematisk holdningsskapende arbeid og aktive tiltak. Erfaringene avgjør om jenter og gutter tar tradisjonelle valg. Har du ikke sett under et bilpanser, er det heller ikke så lett å tenke at du faktisk kan bli bilmekaniker, selv om du er jente, sa Bergstø. Utredningen legges frem i august 2012, men en delutredning om virkemiddelapparatet knyttet til likestillings- og diskrimineringsfeltet skal foreligge allerede innen 1. september i år. 12 KLP Magasinet KLP Magasinet 13 Foto: Ilja C. Hendel Regjeringen arbeider nå med en ny utredning av norsk likestillingspolitikk. De har oppnevnt et offentlig utvalg, Skjeieutvalget, som skal drøfte sammenhengene i livsløps-, klasse- og etnistetsperspektiv.

8 Helse SJARMERTE PUBLIKUM: Det var en statsminister i toppform som skrudde på sjarmen under åpningsseremonien til stor glede for frammøtte barn og voksne. FABELAKTIG INNSATS: Rissa-ordfører Per Kristian Skjærvik er stolt over innsatsen fra kommunen, som til slutt ble kronet med et moderne Hysnes Helsefort. TOK SEG GOD TID: Inne i treningsstudioet tok Stoltenberg seg tid til en prat med pasientene Linda Husby fra Trondheim (t.v.) og Tove Adsen fra Bjugn: - Dette var helt uventet, men han var veldig hyggelig og interessert i hvordan oppholdet vårt har vært. Vi fikk et godt inntrykk av ham, var tonen fra dem begge. Helsefortet åpnet det umulige ble mulig Det var stor stemning da Statsminister Jens Stoltenberg torsdag 24. mars erklærte Hysnes Helsefort i Rissa kommune for offisielt åpnet. Tekst og foto: Mads Arind Holmvik I sin åpningstale sa statsministeren at han ikke hadde trodd det ville være mulig å omgjøre det tidligere militære fortet i Hasselvika til et moderne rehabiliteringssenter integrert med tjenestene til St. Olavs Hospital i Trondheim. En stor del av æren ga han til partikollega og ordfører i Rissa kommune, Per Kristian Skjærvik. - Uten deg ville ikke dette vært mulig, sa Stoltenberg. Han ga uttrykk for at nå som Rissa kommune nærmest har laget gull ut av gråstein så kan andre med store visjoner bruke kommunen som inspirasjon: - Vil du nok, og står på nok, så klarer du det. Bare se på Rissa kommune og Per Kristian Skjærvik, sa Statsministeren. Stoltenberg lot seg også underholde av Skjærviks ordspill, som gikk på at; - før beskyttet fortet folket. Nå beskytter det folkehelsa. På spørsmål fra KLP-magasinet om inntrykket av Rissa kommune, svarte Stoltenberg at han er imponert over samspillet som utspiller seg på helsefortet. Med både fysioterapeuter, leger og psykiatri som samarbeider for pasientenes beste: - Dette er et forbilde for tverrfaglig samarbeid. Rissa har gjort en fabelaktig jobb, jeg er imponert. Et scoop Selv sier Rissa-ordføreren at Statsministerbesøket må ansees som et scoop: - Det å få selveste Jens Stoltenberg hit til lille Hasselvika med 400 innbyggere og Rissa kommune, føler vi er en bragd. Samtidig bekrefter dette at vi med vårt konsept har truffet både regjeringen og Statsministeren. Det finnes jo mange slike behandlingsinstitusjoner i Norge. Det spesielle her, er at 10 prosent av driftsmidlene er satt av til forskning, som ledes av institutt for samfunnsmedisin ved NTNU i Trondheim, sier Skjærvik. Selve helsefortet er i dag eid av Rissa kommune, men driftes av St. Olavs hospital i Trondheim. - Hva sier du til at Stoltenberg mente dette var en umulighet da planene ble presentert i 2002? - Jeg er enig. Da virket det nok ikke veldig realistisk, men når vi står her i dag, og ser hvor flott anlegget er blitt, så forteller det at tro kan flytte fjell. Det har vært en kjempeinnsats fra hele kommunen, fra lokalbefolkningen, fra kommunestyret, og etter hvert regjering og politikere. Et veldig godt eksempel på hva man kan få til i et land med demokrati, sier han. - Lista over dem som skal takkes er veldig lang, men museumsbestyrer og drivjern Bernt Brevik må nevnes. Det var han som først lanserte ideen om å kjøpe nåværende Hysnes Helsefort allerede i Han har vært uvurderlig for at vi kom i mål, legger han til. Finansieringen av Hysnes Helsefort var avgjørende for måloppnåelsen. Bare rehabiliteringen av bygningsmassen kostet 75 millioner kroner, men da regjeringen ga tilsagn for driftsmidler på 187,5 millioner kroner over fem år var det bare å slippe jubelen løs: - Vi betaler renter og avdrag på denne summen, og har i tillegg fått en verditakst på eiendommen som eventuelt hyttefelt. Da ble en potensiell salgssum satt til 64 millioner kroner, så dette er ikke noe risikoprosjekt verken for oss eller staten, sier Skjærvik. 10 års kamp Når han ser tilbake på prosessen fra start til mål oppsummerer Skjærvik slik: - Det har vært 10 års kamp, med fortvilelse og feiring om en annen. Da Forsvaret fikk beskjed om å legge ned kystfortet ble det fortvilelse i kommunen, fordi arbeidsplasser ville gå tapt. Etter massiv innsats klarte vi å utsette dette, noe som utløste stor feiring i lokalsamfunnet. Året etter ble derimot fortet nedlagt, og da startet kampen for å få realisert Hysnes Helsefort. Det ble en iherdig politisk prosess og hvor vi satte fortet på dagsorden i alle valgkampene. Vi inviterte politikerne hit, og overbeviste dem om prosjektets viktighet, samtidig som vi forhandlet med Forsvaret om oppkjøp av eiendommen. Vi var på alle relevante arenaer, og fikk gehør. Carl I Hagen mente vi burde få fortet gratis. Bjarne Håkon Hansen var en annen viktig frontfigur for planene, i og med at han var i ledelsen for to ulike departementer i denne perioden. Og nå er vi i mål. Endelig, sier han. Egen sytebane Av mer humoristiske prosjekter kan nevnes kommunens planer om å anlegge sytebane. Dette da Forsvarets tidligere skytebane i Hasselvika er vedtatt avhendet: - Så for å få utnyttet også denne situasjonen til noe positivt har et samlet kommunestyre vedtatt å omregulere denne til en sytebane. En nasjonal sådan. Den 1. til 3. april skal Galskaperne i Hasselvika arrangere Landsytestevne, med alle disipliner man vanligvis har. Slike som liggende syting, sytevegg, stående syting, med mer. Alle som har noe å få ut av seg skal komme hit og syte så mye de vil. Allerede er det kommet 70 påmeldte, sier han. 14 KLP Magasinet KLP Magasinet 15

9 Samarbeid på tvers av medisinske fagfelt skal sikre suksess for Hysnes Helsefort. Suksess med samhandling Tekst og foto: Mads Arind Holmvik! Hysnes Helsefort Etter ti år med intens jobbing har Rissa kommune fått på plass ny aktivitet i den nedlagte militærleiren i Hasselvika. Arbeidet har resultert i en unik rehabiliteringsinstitusjon med et klart oppdrag: få flere sykemeldte tilbake i arbeid og forske på hvilken rehabilitering som gir best resultater. Med dagens driftsmidler er helsefortet sikret drift ut Det betyr at både unge og voksne som faller utenfor arbeidslivet, i minst tre år framover, vil ha tilgang på rehabiliteringsopplegg for dermed å kunne returnere til arbeidslivet. Prosjektet gjennomføres av St. Olavs Hospital. Forskning må til Prosjektleder ved Hysnes Helsefort, Karin Viken Sumstad, sier hun har tro på behandlingstilbudet ved helsefortet: - Hos oss har vi fokus på synergieffekter på tvers av fagfeltene. Vi har leger, psykologer, fysioterapeuter, manuellterapeuter, treningsfysiologer, sosionomer, nevrovitere, og sykepleiere, som samarbeider om å gi et best mulig tilbud til våre pasienter. Målet er å få flest mulig tilbake i yrkesaktivt liv, sier Sumstad. I tillegg har senteret fokus på forskning. Et av målene er å avdekke hvilken type rehabilitering Daglig leder ved Hysnes Helsefort, Karin Viken Sumstad, håper at behandlingstilbudet ved helsefortet skal få mange tilbake i arbeid. «Når vi får resultater fra de første forskningsprosjektene, vil vi tilpasse vårt tilbud slik at vi gjør mer av det vi vet fungerer» Helse som virker på bestemte typer helseplager. - Når vi får resultater fra de første forskningsprosjektene, vil vi tilpasse vårt tilbud slik at vi gjør mer av det vi vet fungerer, sier hun. I samarbeid med NAV har Hysnes Helsefort regnet seg fram til at i hele landet, kan så mange som personer være i målgruppen for behandling: - Dette er personer uten synlige helseplager, som likevel ikke fungerer i arbeidslivet. De har sammensatte helseplager og sliter gjerne i mange år med å få en diagnose. Plagene kan være ulike varianter av vondt i kroppen eller at de strever med å mestre jobben. Mange kan oppleve det som vanskelig å ikke bli trodd av for eksempel NAV eller Helsevesenet, sier Sumstad. Utredet ved ankomst Tanken bak behandlingstilbudet ved helsefortet er at pasientene skal være ferdig utredet ved ankomst. Når de går inn døra på Hysnes Helsefort skal de vite at deres helseplager er kartlagt og tatt på alvor. Samtidig er det ingen operasjoner eller medisiner som kan hjelpe dem til å bli friske. Behandlingsopplegget består av mental og fysisk trening, samt mye fokus på jobb: - Senteret har sitt eget treningssenter hvor vi veileder for et treningsopplegg som pasientene kan fortsette med når de kommer hjem. Det er derimot ingen betingelse å trene i et treningssenter. - Hvilken effekt ser dere? - Etter å ha analysert testresultater før og etter er det ikke uvanlig med en gjennomsnittlig formøkning på inntil 20 prosent. Riktig og regelmessig fysisk aktivitet kan forebygge mye, og samtidig heve livskvaliteten. I sum skaper man da grunnlag for økt arbeidsevne og bedre livskvalitet, sier hun. I skrivende stund har 70 av 70 pasienter fullført behandlingen: - Sånn sett har prosjektet vært en suksess, men det er først på lang sikt vi vil kunne måle effekter. Dette er jo tross alt et forskningsbasert rehabiliteringssenter, hvor vi skal dokumentere våre funn gjennom forskning. Vi vet jo ennå ikke hvor mange tilbakefall vi får eller hvor mange som faktisk kommer seg ut i jobb, sier Sumstad. Avdelingsleder for HMS i KLP, Vibeke Os Bratlie, ser med spenning på arbeidet på Hysnes Helsefort: - Dette er et unikt behandlingstilbud til folk med sammensatte lidelser, og vi har forhåpninger til at forskningen kan bidra til ny kunnskap om hva slags behandling som har effekt, både for den enkelte og for arbeidsgiver, sier Os Bratlie. - Oppholdet på helsefortet har gitt meg et nytt liv. Det har vært en strålende oppvåkning, og jeg er veldig takknemlig for den oppfølgingen jeg har fått, sier Wibeke Karlsen (t.h.) Til venstre, psykolog Linda Vaagan. Bedre med mental trening Linda Vaagan jobber på helsefortet som psykolog og har i oppgave å kurse i mental trening. - Dette foregår med forelesninger, gruppesamlinger, individuelle samtaler og praktiske øvelser. Vi er blant annet innom søvn, søvnvansker, meditasjonsteknikker, oppmerksomhetstrening, fysiologien bak kroniske smerter, samt arbeidsaktiv og mental trening, sier hun. Vaagans mål er å formidle kunnskap som skal gi pasientene innsikt om hvordan kroppen påvirker psyken og omvendt: - Vi jobber mye med helhetlig tenkning, mestringsarbeid og det å utfordre unngåelsesatferd. Et kjennetegn for de med kroniske smerter er å unngå ting. Det er feil strategi, i stedet skal man utfordre seg selv. Vi jobber også en del med hvordan tanker følelser, atferd og biologien i kroppen gjensidig påvirker hverandre, forklarer hun. Verdikompass Et av arbeidsverktøyene er ArbeidsACTiv verdikompass med tallverdier for ulike livsområder: - På en skala fra 1-10 fastsetter man hvor man selv befinner seg i dag, og hvor man helst skulle ønske seg. Dette kan være områder som familie, jobb, utdanning, intime forhold, helse, og så videre. Ut i fra dette klarer vi å avdekke områder hvor pasientene ønsker å bli bedre, og sammen med pasientene velger vi to til tre fokusområder som vi jobber målrettet mot de 23 dagene pasientene er her. - Hva er nytt i måten å lage et behandlingsopplegg på? - Før byttet man gjerne ut tankeinnholdet. Nå er fokuset å endre tankestil. Primært handler det om trening i stressmestring, grensesetting, og om å sette seg selv i sentrum. Når pasientene drar herfra har de med seg et svært manus med tips og informasjon fra oppholdet. Vi har i tillegg jevnlig kontakt i 6 måneder etter at oppholdet er avsluttet, sier hun. Senket skuldrene Wibeke Karlsen fra Trondheim er en av dem som har vært til behandling på helsefortet. Hun har bare godord om oppholdet: - Helsepersonellet i Hasselvika har fått meg til å våkne opp, og fått meg til å forstå at mye kan gjøres bare ved å tenke riktig. Jeg har senket skuldrene, og er sikker på at min nye kunnskap gir meg et nytt og bedre liv. - Hva slags plager har du? - Jeg har hatt sterke nakkesmerter i årevis og prøvd «alt» av behandling. Jeg ble som en robot. Turte nesten ikke å røre meg av frykt for mer smerter. Så kom jeg hit og fikk en åpenbaring. Man får ikke mer vondt av å trene. Og at det er sunt at noen presser deg litt forover og forteller deg at dette klarer du, dette er ikke farlig. 16 KLP Magasinet KLP Magasinet 17

10 Pensjon Finanstilsynet: - Storebrand bryter forsikringsvirksomhetsloven Finanstilsynet slår fast at Storebrands premier for offentlig tjenestepensjon er i strid med loven. Tidligere har Finansdepartementet påpekt at også Vitals premier er ulovlig. Tekst: Linda Nilsen Methi I fjor høst stadfestet Finansdepartementet at Vitals nedsettelse av premien for offentlig tjenestepensjon for 2010 og 2011 var ulovlig. Dette betyr at Vital opererte med ulovlige premier i anbudskonkurransen både i 2009 og i fjor høst. Finansdepartementet bad samtidig Finanstilsynet om å undersøke nærmere hvordan Storebrands premienedsettelser forholdt seg til regelverket. Nå har Finanstilsynet slått fast at også Storebrand bryter forsikringsvirksomhetsloven: - Finanstilsynet fastslår i et brev til Finansdepartementet at også Storebrands premienedsettelse er i strid med loven. Vi har nå får bekreftet det vi har hevdet overfor rådgiverne og andre aktører i anbudsprosessene om offentlig tjenestepensjon, sier konserndirektør for Livsforsikring i KLP, Ida Espolin Johnson. Ulovligheter Allerede i 2009 tok KLP kontakt med myndighetene for å påpeke det selskapet mente var åpenbare ulovligheter i anbudsprosessene. - Det er et tankekors at rådgiverne i dette markedet aktivt gir kommuner råd om å flytte til leverandører som har ulovlige tilbud, og at de også anbefaler kommunene å velge ulovlige anskaffelsesprosesser slik vi fikk bekreftet i KOFAsaken mot Risør, sier Espolin Johnson. Det er også en utfordring at det tar så lang tid å få bekreftet lovbrudd enten via myndigheter eller KOFA: - Vi ser at vi får tettet stadig flere hull ved at vi får avklaringer av regelverk og prosesser. Det er viktig for oss å få avklart regelverket slik at vi konkurrerer på like vilkår. Bare slik får vi en fair konkurranse i dette markedet, med mulighet for å foreta reelle sammenligninger av tilbudene, sier Espolin Johnson. Finansdepartementet har i et brev av 3. mars til Finanstilsynet sluttet seg til tilsynets vurdering av Storebrands premienedsettelse, og bedt tilsynet om også å undersøke Vitals premier nærmere. I tillegg presiserer Finansdepartementet viktigheten av at tilsynet sørger for en rask og effektiv håndtering av brudd på lover og regler. Foto: Jan Lillehamre KLP vant over Risør i KOFA KLP vant nylig fram i KOFA og fikk medhold i at Risør kommune ikke gjennomførte anbudsprosessen i henhold til gjeldende regelverk. - Avgjørelsen bør få stor prinsipiell betydning i forhold til fremtidige anbudsprosesser, mener konserndirektør i KLP Ida Espolin Johnson Tekst: Linda Nilsen Methi Risør kommune hadde inntil i 2010 sin tjenestepensjonsordning i KLP. Etter å ha gjennomført en konkurranse om tjenestepensjonsinnkjøpet høsten 2009, valgte kommunen med virkning fra 2010 å flytte sin tjenestepensjonsordning til Vital. KLP kom under anbudsprosessen med flere innsigelser i forhold til det selskapet mente var flere brudd på anskaffelsesregelverket. - Våre innsigelser mot gjennomføringen av anbudsprosessen ble imidlertid ikke tatt til følge av Risør kommune, og KLP klaget derfor kommunen inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) for å få avklart om anbudsprosessen var blitt gjennomført i henhold til gjeldende regelverk, sier konserndirektør Livsforsikring i KLP, Ida Espolin Johnson. Brøt bestemmelser KOFA slår i sin avgjørelse 21. februar 2011 fast at Risør kommune brøt sentrale bestemmelser i regelverket for offentlige anskaffelser ved gjennomføringen av anbudsprosessen og at konkurransen skulle vært avlyst. - Dette begrunnes med at Risør kommune, bistått av meglerfirmaet Aon Grieg AS, ikke hadde anledning til å velge konkurranse med forhandling som anskaffelsesprosedyre, sier Espolin Johnson. Avgjørelsen i saken mot Risør kommune bør få stor prinsipiell betydning i forhold til fremtidige anbudsprosesser om tjenestepensjonsinnkjøp, idet den slår fast anbudsprosedyren «konkurranse med forhandling» bare kan benyttes i helt spesielle situasjoner, og ikke kan benyttes ved kjøp av kommunal tjenestepensjonsordning, mener konserndirektøren. - Inntil nå har det vært vanlig å benytte konkurranse med forhandling som anskaffelsesprosedyre ved innkjøp av tjenestepensjon, og KOFAs avgjørelse innebærer etter vårt syn at også andre konkurranser der denne prosedyren er blitt benyttet er gjennomført på ulovlig vis og skulle vært avlyst, sier Espolin Johnson. Ulovlige tilbud I KOFA-saken pekte KLP på flere forhold de mente representerte klare brudd på regelverket som gjaldt for gjennomføring av konkurransen. Idet klagenemnda kom til at kommunen hadde valgt gal anskaffelsesprosedyre, var det ikke nødvendig for klagenemnda å gå inn på KLPs øvrige klagepunkter. I tillegg til at det i 2010 ble begått brudd på anskaffelsesregelverket har Finanstilsynet og Finansdepartementet konstatert at KLPs konkurrenter opptrådte i strid med forsikringsvirksomhetsloven i sine tilbud, og at rådgiverne dermed har anbefalt både ulovlig innkjøpsprosedyrer og ulovlige tilbud. - Dette er jo et tankekors. Det er heller ikke særlig betryggende at det tar godt over ett år fra vi påpeker ulovligheter i prosessene til vi får bekreftet gjennom KOFA og tilsynsmyndigheter at det begås lovbrudd. Vi kommer likevel til å fortsette å ta opp lovbrudd og uregelmessigheter i prosessene i håp om at det skal føre til større ryddighet og like konkurransevilkår på sikt, sier Espolin Johnson. 18 KLP Magasinet KLP Magasinet 19

11 - Tapte 25 millioner KLP arrangerer kurs: Verdt å vite om pensjon Thore Sveum var en av deltagerne da KLP arrangerte Verdt å vite-kurs nylig. - Jeg syns det var veldig nyttig å få en slik detaljert og god gjennomgang på pensjon og nye regler, sa personalsjefen i Krødsherad kommune til KLP Magasinet. Tekst og foto: Linda Nilsen Methi Pensjon Hva slags utbytte hadde du av kurset? Pepper Russen tar i et tak SIDE Best på hesteryggen SIDE 23 Denne uttalelsen, i tillegg til anbefalingen om ny anbudsrunde i Kongsvinger kommune, skapte naturlig nok store overskrifter i avisen Glåmdalen. Men KLP-direktøren står på sitt og mener å kunne dokumentere at kommunen har tapt så mye penger i avkastning på sitt pensjonsfond etter at kommunen med virkning fra 2009 flyttet tjenestepensjonen for sine ansatte fra KLP til en annen leverandør. Han begrunner uttalelsen slik: I 2009 klarte KLP å skaffe sine kunder en avkastning på 7,7 prosent, det er 3,5 prosent mer enn hva kommunen fikk i Storebrand. De 3,5 prosentene gir et avkastningstap på minst 16,5 millioner kroner, fordi Kongsvinger kommunes pensjonsfond var noe over 500 millioner kroner. For 2010 klarte KLP å skaffe sine kunder en avkastning på 7,5 prosent, som er 2 prosent mer enn hva Kongsvinger har fått i Storebrand. Det betyr et avkastningstap på minst 10 millioner kroner. Jeg sier «minst» fordi pensjonsfondet nå Pizza Grandiosa, original. Pr stk. kr Coop Extra Kongsvinger Langeland 7-23 (8-21) Live-TV fra kantina SIDE 20 OG 21 KOMMUNENS TIDLIGERE PENSJONSLEVERANDØR HEVDER: Tapte 25 mill. TIRSDAG 8. mars 2011 Uke 10 Nr årgang Løssalg kr 20 BRUKTE BILDELER BILVRAK KJØPES/HENTES TIPS OSS TLF: SMS: GLTIPS til 2005 E-POST: tips@glomdalen.no Mårveien 17, Kongsvinger Tel: PENSJON: Det pågår en betydelig kamp om kommunene som pensjonsforsikringskunder. Roar Strand i KLP (innfelt) anbefaler en ny anbudsrunde i Kongsvinger kommune. Bedre for nyresyke pasienter n Kongsvinger kommune har npåstanden kommer fra KLPs direktør Roar Strand. gått glipp av 25 millioner kroner ved å bytte ut KLP med Storebrand som pensjonsleveran- slike sammenligninger over len- nstorebrand mener man må dra dør. gre tid enn bare to år. SIDE 4 OG 5 Berggrens fløtepudding, 400 gr. Pr. stk. kr 8 50 SIDE 14 Anna får fortsatt ikke fred SIDE 9 Lysuker med stor bredde på å gå fra KLP Kongsvinger kommune har gått glipp av 25 millioner kroner ved å bytte ut KLP som pensjonsleverandør, sier Roar Strand, direktør i KLP. Tekst: Marianne Strand trolig er på nærmere 600 millioner kroner, sa Strand til Glåmdalen. Og gjentar i KLP Magasinet. Han viser til at fondet skal dekke pensjonsforpliktelsene, og at fondet kan økes ved at kommunen betaler premie og ved at pensjonsleverandøren SIDE 15 forvalter fondet for en best mulig avkastning. At hans beregninger er målt bare på de to siste årene, er en del av poenget, mener Strand. - Poenget her er å vise at kommunen gikk ut av KLP på et dårligst mulig tidspunkt, basert på et ulovlig anbud. I våre scenarioer for de nærmeste årene mener vi også at KLP kan gi bedre avkastning fordi vi har en bedre bufferkapital enn våre konkurrenter, sier Strand. Han forklarer den gode avkastningen i 2009 og 2010 med at KLP fikk gode resultater på aksjer, eiendom og obligasjoner. Fotball døgnet rundt SIDE 24 OG 25 Ny anbudsrunde Roar Strand sier det pågår en betydelig kamp om kommunene som pensjonsforsikringskunder og ser gjerne at Kongsvinger kommune igjen blir kunde i KLP.. Det faktum at Kongsvinger kommune ble felt i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) for ikke å gjennomføre et korrekt anbud da de i 2008 valgte å skifte pensjonsleverandør, gjør at han nå håper på en ny anbudsrunde. KLP ba ikke om erstatning selv om vi nådde fram med vår klage i KOFA. Men vi har hatt en forventning om at Kongsvinger kommune raskt skulle ut på anbud igjen siden den første anbudsrunden ble erklært feilaktig, sier Strand. Han mener tallene for avkastning burde sette fart i kommunens vurdering av en ny anbudsrunde. Påstander Ordfører i Kongsvinger, Arve Bones, uttaler blant annet til Glåmdalen at han har bedt rådmannen gå i dialog med KLP for å få dem til å dokumentere nærmere disse tallene. - Skulle de vise seg å stemme, er det beklagelig. Men inntil vi får disse tallene dokumentert bedre, betrakter jeg KLPs tall som påstander og ikke fakta, sier Bones til avisen. Leder for offentlig sektor i Storebrand, Kristin Halvorsen, bekrefter overfor avisen at tallene til KLP er riktige, men mener man skal være varsom med å sammenligne avkastning i korte perioder. - Mer detaljert dokumentasjon er sendt Kongsvinger kommune, og det er ingenting som tyder på at vi ikke er godt på den sikre siden med våre påstander, hevder Roar Strand. - Når man ikke jobber med dette til daglig, trenger man påfyll og oppdatering, legger han til. Sveum ar- beider i en liten kommune, men kommunen er likevel den største arbeidsgiveren. 10 prosent av innbyggerne har sitt daglige virke i kommunen og Sveum ser stor verdi i å få hjelp til å holde seg oppdatert innen pensjon. Kompliserte temaer - Særlig for små kommuner er det viktig med tilbud om kurs som dette. Man sitter oftest alene og arbeider med pensjonsrelaterte saker. Det er kompliserte temaer og det kommer stadig nye regler. Vi som ikke har noe stort fagmiljø rundt oss, trenger det i alle fall, sier Sveum. Personalsjefen tenker også fremover. Prognoser viser at i løpet av år vil mesteparten av dagens ansatte i hans kommune ha blitt pensjonister og disse skal erstattes: - Det er ingen tvil om at kommunal sektor har en utfordring i forhold til å få tak i god arbeidskraft i fremtiden, og jeg tror pensjonsgodet kan bidra til å gjøre oss mer attraktive som arbeidsgivere, sier Sveum. Tilpasset - Verdt å vite-kursene er tilpasset lønns- og personalmedarbeidere som jobber med de ansattes pensjonsordning. Kursene tilbys med et par års mellomrom og i år er vi tilbake med en ny omgang nå da det vesentligste av pensjonsreformen er på plass, og vi registrerer økt henvendelse til oss på grunn av nye regler, sier KLPs kunde- og salgsleder i Buskerud, Rune Roalkvam. På kurset får deltakerne også informasjon om hvilke goder en offentlig pensjonsordning gir arbeidstakerne. Personalsjef Sveum er sikker på at det kan brukes i rekrutteringen: - Det er viktig å kommunisere med unge mennesker, og fortelle dem hvilke konsekvenser deres valg av utdanning og jobb kan få for fremtidig pensjon. En offentlig tjenestepensjonsordning er et gode det er viktig å fortelle om, sier Sveum.! Temaer på kurset er: Nye og gamle pensjonsregler Inn- og utmelding av ansatte Innsyn i egne data i HMS-øyemed KLPs nettbaserte verktøy Andre tilbud fra KLP Inger Ilstad Personalrådgiver i Nordland Fylkeskommune Ingrid alterskjær Personalsjef i Fauske kommune Thore Kristian Steen Økonomikonsulent i Beiarn kommune - Kurset var nyttig for meg fordi vi som ikke jobber med pensjon til vanlig trenger oppdatering. Noe vet man jo fra før, men det er alltid greit å få litt repetisjon og orientering om nye regler. - Kurset var meget matnyttig og veldig pedagogisk lagt opp. Rammen rundt er veldig fin, og jeg syns de har brukt humor i alvoret. Det er en god blanding av temaer og god variasjon i hvordan stoffet presenteres. - Dette var en faglig oppdatering som jeg fant skikkelig nyttig. Pensjon er jo et veldig vanskelig tema og påfyll og oppdatering som dette hjelper oss til å gjøre en bedre jobb! 20 KLP Magasinet KLP Magasinet 21

12 Tema tittel her HMS! Modum Felles Bedriftshelsetjeneste (MFBHT) fellesordning som eies og drives av de deltakende bedrifter. Har sju kommunale barnehager som medlemmer. Erland J. Myrmel (5) og Bror Magnus Kjemperud (5) bygger lego på den lydabsorberende bordplaten. Even Stensland (2) har en rolig stund sammen med Marianne G. Strand. «Lydøret» lyser gult og til slutt rødt hvis støynivået i rommet øker. For Emil M. Høgmoen (4) er rester av det støyabsorberende gulvbelegget et fint tegneunderlag. Støy på arbeidsplassen var en stressfaktor og førte til at ansatte fikk hodepine og ble slitne i løpet av arbeidsdagen. De barnehageansatte i Modum ba derfor om hørselsmålinger. Tekst og foto: Bente Bang Ødegård Mindre støy i Modum Hanne Solberg, yrkeshygieniker ved Modum Felles Bedriftshelsetjeneste og etter hvert leder for prosjektet «Støy i barnehager og effekt på hørsel hos barnehageansatte i Modum kommune» tok utfordringen. - Ifølge støyforskriftene er det de som er utsatt for støy over 80 db som skal få målt hørselen jevnlig. Det er ikke påkrevd at barnehageansatte skal ha hørselsmålinger, men ut fra den positive bevisstgjøringen prosjektet har ført til, kommer vi i bedriftshelsetjenesten til å fortsette med hørselskontroller i «våre» barnehager, sier Solberg til KLP Magasinet. Kartlegging av støy - Hørselskontrollene av alle ansatte viste at seks av 93 testede hadde støyskadegrad 1, og ingen annen kjent støypåvirkning utenom jobb. Ved to hørselskontroller samme dag så vi at enkelte hadde et midlertidig hørselstap i løpet av barnehagedagen, sier hun om årsaken til at de ønsket å jobbe videre med dette. Med økonomisk støtte fra KLP var det bare å sette i gang arbeidet, først støymålinger og etterklangsmålinger. Det viste seg at det var store forskjeller på akustikken fra barnehage til barnehage, og en del avdelinger hadde etterklangstid over grenseverdien på 0,6 sekunder. Slike forhold hever støynivået, da alle må prate høyere for å overdøve etterklangen. Tiltaksplan i hver barnehage - Etter dette jobbet en støygruppe i skole- og barnehageetaten videre med oppfølging og tiltak fram til sommeren Støygruppa sendte ut et spørreskjema til alle barnehageansatte om støy og forslag til tiltak. Disse spørsmålene ble diskutert avdelingsvis, forteller Hanne Solberg. Forslagene ble inndelt i kategoriene voksenrollen, organisering og fysiske tiltak, og fungerte som en idébank for alle barnehagene da de lagde hver sin tiltaksplan mot støy. - Et slikt prosjekt kan føre til at barnehagene får et ekstra puff til å gjøre noe de egentlig vet fra før at er lurt å gjøre. Både små, støyreduserende investeringer i utstyr og lokaler, eller en omorganisering av dagen og gjøremålene. Jeg tror også at når det nå bygges nye barnehager i kommunen, vil det lagt stor vekt på akustikk og en romfordeling som gir mulighet for oppdeling i smågruppelek, sier Solberg. 22 KLP Magasinet KLP Magasinet 23

13 HMS Yrkeshygieniker og prosjektleder Hanne Solberg (t. v.) synes at barnehageansatte Cecilie Solheim og Lise Bardølsgård har fulgt opp prosjektet med gode tiltak. Mindre grupper gir mindre støy - Det aller viktigste tiltaket fra støyprosjektet er kanskje at vi i større grad passer på å dele barna inn i mindre grupper, sier Cecilie Solheim, pedagogisk leder og medstyrer i Gustadmoen barnehage. - Det gjelder under lek, for eksempel ved stort sett å ha en gruppe ute, eller skjerme av en krok med støyabsorberende skillevegg. Også ved spising og ved påkledning i garderoben forsøker vi å dele opp barnegruppen, slik at ikke alle er i samme rom samtidig, sier hun. Lydøre og ryddelyd Allerede før prosjektet hadde barnehagen kjøpt inn «Lydøret». - Men vi er mer bevisste enn før på å bruke det aktivt i samtale med barna. Vi jobber med å få barna til å bruke lav stemme inne, og oppfordrer dem til å følge med på lydøret, forteller Lise Bardølsgård, verneombud i barnehagen. - Så prøver vi å være gode rollemodeller ved ikke å skrike på tvers av rommet, men gå bort til barnet og snakke rolig med det, sier hun. De har også innført en såkalt ryddelyd, en lyd for hver avdeling, som gir barna et signal om at det er tid for å rydde. Da barnehagen skulle pusses opp hadde de også fokus på støy. Støydempende gulvbelegg hjelper både ved flytting av møbler, når leker går i gulvet og ved trinnlyd og så videre. - Vi kjøpte også bord med støydempende bordplate. Ikke bare til spising, men også til leking, for eksempel med lego. Det er mye bra å si om lego, men det skaper mye bråk, sier Solheim og Bardølsgård med et smil. Trivsel for voksne og barn - Jeg mener at de tiltakene vi har innført som følge av prosjektet hjelper veldig, både på arbeidsmiljøet og for den enkelte. Støy gjør at en blir sliten i hodet. Det gjelder også ungene. Og i likhet med voksne er barn mindre greie å ha med å gjøre når de er slitne, så det blir lett en ond sirkel, sier verneombud Bardølsgård. Hun opplever at mange vurderer en annen type jobb delvis på grunn av det vedvarende støynivået i barnehager. Hun tror derfor dette er en faktor som det er veldig lurt å jobbe videre med. - Vi viderefører arbeidet mot støy ved å ha det som et punkt til evaluering på hvert avdelingsmøte. Vi jobbet naturlig nok mest intensivt med dette i prosjektperioden, men bevisstheten rundt det har vi hele tida med oss videre, sier Cecilie Solheim. «Støy gjør at en blir sliten i hodet. Det gjelder også ungene.»! Voksenrollen Verneombud Lise Bardølsgård Eksempler på tiltak mot støy i barnehager: Bevissthet på hva som er støy Begrense støyen uten å legge en demper på aktivitetene Fokus på stemmevolum (ikke rope) Bevisst bruk av støykilder som radio, cd-spiller Snakke med barna om støy og hvordan vi vil ha det, bruke «lydøret» Organisatoriske tiltak Dele i smågrupper ved måltider, av-/ påkledning og frilek Ha støyende lek/disko på egne/ atskilte rom Tenke på plassering rundt bordet Være mye ute Fysiske tiltak Romakustikk, for eksempel støyabsorberende plater i taket, gardiner Støyabsorberende matter i bunnen av legokasser og lignende Leketepper på gulvet til harde leker som lego/duplo Møbelknotter på stol- og bordbein Absorberende matter under bordplater/bord med støydempet plate Stretchlaken eller voksduk på bordet under måltider Dimmer/mulighet for å regulere belysningsstyrken NB! Unngå for mange støvsamlere/ tekstiler med tanke på inneklima! Du har en hjertesak, men; med KLPs dugnadsfond kan den bli en virkelighet Nå etablerer vi i KLP et eget dugnadsfond som skal hjelpe ildsjeler til å realisere hjertesakene sine innen områdene helse, miljø og humanitært. Trenger du støtte til å realisere ditt gode prosjekt, kan du søke om midler fra KLP. Du kan få inntil kroner. Les mer om hva som skal til og hvordan du søker på klp.no 24 KLP Magasinet KLP Magasinet 25

14 Tema Myndighetshjørnet tittel her Aktuelt Forsikringer må prises likt En ny EU-dom om kjønnsnøytral prising av forsikringer vil føre til store endringer i forsikringspremiene også i Norge. - Dette rimer godt med hvordan vi har styrt bufferkapitalen vår. Vi ligger godt an både absolutt og relativt, sier Aage Schaanning, konserndirektør økonomi og finans i KLP, om forslaget til nye solidtetsregler. Det blir nye og kjønnsnøytrale regler for forsikringspremier i EU fra 21. desember 2012, melder Aftenposten. Det europeiske forsikringsforbundet (CEA) er skuffet over EU-domstolens beslutning om at kjønn ikke lenger kan brukes som en risikofaktor. EUs største forsikringsselskap, tyske Allianz SE, spår at folk nå må vente seg dyrere forsikringer, og at kvinners bilforsikringer sannsynligvis vil gå opp med så mye som 50 prosent. Så mye mindre enn menn betaler de i dag, fordi det er tilsvarende mindre sannsynlig at de blir involvert i ulykker. Høyere pris for alle i fremtiden - Prisene her til lands vil sannsynligvis stige på alle typer individuelle forsikringer når de nye EU-reglene når Norge, advarer Leif Osland, kommunikasjonsdirektør i FNO. - Det vil bli ulike utslag for kvinner og menn for ulike forsikringsprodukter. Det er godt dokumentert statistisk at kvinner lever lenger enn menn. Det innebærer at dødsrisikoforsikringer er dyrere for menn enn for kvinner. Dersom en ikke skal kunne skille på kjønn her, vil disse produktene i fremtiden bli dyrere for kvinner enn i dag, forklarer han. - Videre er sannsynligheten for å bli ufør større for kvinner enn for menn. Uføreforsikringer er således dyrere for kvinner enn for menn. Dersom en ikke kan skille på kjønn her, vil disse produktene bli dyrere for menn enn de er i dag, sier Osland. KLP godt rustet for nye soliditetskrav Nasjonal tilsynskampanje mot bemanningsforetakene Arbeidstilsynet trapper opp tilsynsinnsatsen i kjølvannet av Adecco-saken, og vil særlig rette oppmerksomheten mot helsesektoren, renhold, restaurant og bygningsbransjen. Hensikten er å se om avtalene er i tråd med norsk lov. Arbeidstilsynet vil primært innrette tilsynet mot bemanningsforetak som har som hovedformål å drive utleie av arbeidskraft. For å få et helhetlig bilde av om utleide ansatte blir ivaretatt på en forsvarlig måte, vil det også gjennomføres tilsyn hos innleiere. Dersom Arbeidstilsynet har opplysninger som tyder på brudd på arbeidsmiljøloven knyttet til utleie og innleie, vil det også gjennomføres tilsyn i virksomheter som bare sporadisk driver utleie av arbeidskraft. 26 KLP Magasinet Ny Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen (50) er ansatt som ny Finanstilsynsdirektør for en periode på seks år. Han har lang erfaring fra Finansdepartementet. Baltzersen har vært leder for Bankog kredittseksjonen i Økonomiavdelingen og jobbet i Skatteøkonomisk avdeling. Fra 1994 til 1997 var han spesialråd ved Norges delegasjon til EU i Brussel. Han har vært fagdirektør og leder for Markedsoperasjonsavdelingen i Norges Bank fra 2000 til Baltzersen vil tiltre stillingen 15. august. Direktør Emil Steffensen i Finanstilsynet blir konstituert Finanstilsynsdirektør mellom 14. april og 15. august. Det nye europeiske soliditetsregelverket for forsikringsselskaper, Solvens II, trer i kraft 1. januar KLP er det livselskapet som er best rustet til å møte de nye soliditetskravene fra EU. Tekst: Peder Ullevold KLP har over flere år prioritert å bygge bufferkapital. Bufferkapitalen er viktig for soliditeten fordi selskapet kan trekke på denne dersom avkastningen ikke oppfyller rentegarantien. Oppbygging av buffere er også positivt for kundene ettersom økte buffere gir grunnlag for økt forventet avkastning eller lavere pris på rentegarantien. - Med en buffer på 8,4 prosent av premiereserven er KLP meget godt rustet for å møte de nye soliditetsreglene under Solvens II og også de nye virksomhetsreglene som foreslås om plikt til å bygge bufferfond, sier Aage Schaanning, konserndirektør økonomi og finans i KLP. Foreslår nye regler Solvens II aktualiserer behov for å endre virksomhetsreglene i norsk livsforsikring. Finanstilsynet foreslår endringer som skal gi større mulighet for langsiktig forvaltning tilpasset tidshorisonten i pensjonsforpliktelsene. Finanstilsynet foreslår at før en kan overføre midler til kundene med endelig virkning må selskapet avsette avkastningsoverskudd til bufferfondet opp til et nivå som tilsvarer 10 prosent av premiereserven. Dersom bufferfondet overstiger 15 prosent må hele avkastningsoverskuddet overføres til kundene med endelig virkning. Bufferfondet skal være kundefordelt og følge med i sin helhet ved flytting. Bufferfondet skal kunne dekke negativ avkastning. Forslaget om nytt bufferfond kan bidra til høyere buffere i næringen generelt, og dermed bedre evne til å tåle kortsiktige svingninger. Dette kan komme kundene til gode i form av høyere forventet avkastning. - Dette rimer godt med hvordan vi har styrt bufferkapitalen vår. Vi ligger godt an både absolutt og relativt. De foreslåtte reglene innebærer ikke behov for vesentlig omlegging av KLPs strategi knyttet til bufferbygging, sier Schaanning. Trer i kraft i 2013 Det nye europeiske soliditetsregelverket for forsikringsselskaper, Solvens II, trer i kraft 1. januar Konsekvensberegninger for Solvens II og Finanstilsynets stresstest viser at flere av de norske livselskapene i dag ikke har tilstrekkelig bufferkapital til å møte kravene som Solvens II vil medføre. Det er behov for tiltak som gjør det mulig å bygge opp større buffere og som gjør det attraktivt for selskapene og deres kunder å bygge opp slike buffere de nærmeste to årene før Solvens II skal innføres, sier finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Soliditet livselskaper KLP Vital Storebrand Tilleggsavsetninger 10,2 mrd 5,7 mrd 5,4 mrd Kursreguleringsfond 7,4 mrd 2,6 mrd 2 mrd Sum kundebuffere 17,6 mrd 8,3 mrd 6,4 mrd I % av fond med rentegaranti 8,4 % 4,0 % 4,5 % Merverdier anlegg 1,8 mrd 1,1 mrd 0,7 mrd Alle tall per

15 Eiermøter en viktig møteplass Lanserer «oljefond» for småsparere KLP Fondsforvaltning lanserer nå kombinasjonsfondet KLP Kombinasjon. Fondet har markedets laveste kostnader og passer for investorer som ønsker langsiktig sparing med litt lavere risiko enn i aksjefond. Tekst: Peder Ullevold Kombinasjonsfondet KLP Kombinasjon har mange fellestrekk med forvaltningen av det norske oljefondet. Oljefondet har en evigvarende tidshorisont og har dermed valgt en strategi med 60 prosent av kapitalen i aksjer og 40 prosent i obligasjoner. KLP Kombinasjon har også en fordeling på 60/40 mellom aksjer og obligasjoner. Fondet er fordelt på 30 prosent i globale aksjer, 30 prosent i norske aksjer, 20 prosent i globale obligasjoner og 20 prosent i norske obligasjoner. Fondet har et mandat som gjør at grensen i hvert underfond kan variere med pluss/minus tre prosentpoeng. - Dette er et fond som passer for investorer og småsparere som ønsker langsiktig sparing med litt lavere risiko enn i aksjefond. Fondet har markedets desidert laveste kostnader og kundene slipper å vekte seg opp og ned mellom aksjer og obligasjoner, sier Ståle Øksnes, administrerende direktør i KLP Fondsforvaltning - Veksten i forvaltningskapitalen viser at kundene vektlegger solide produkter med god avkastning, lave kostnader og en klar etisk profil, sier Øksnes. KLP Kombinasjon har et årlig forvaltningshonorar på 0,30 prosent. For kunder som er medlemmer av KLP er honoraret på 0,25 prosent. Minsteinnskuddet er på 3000 kroner. Det er mulighet til å tegne spareavtale i fondet på minimum 500 kroner per måned. En slik spareavtale kan inngås uavhengig av om man allerede har investert minsteinnskuddet. En investor som sparer i aksjer og obligasjoner gjennom kombinasjonsfond slipper selv å flytte penger mellom aksje- og obligasjonsmarkedet. Det er likevel viktig å være klar over at kombinasjonsfond har risiko, og i enkelte år kan gi negativ avkastning. Kombinasjonsfond slår bank KLP Fondsforvaltning har gjort en sammenligning av avkastningstall for norske aksjer, globale aksjer, norske obligasjoner, global kreditt, bank og kombinasjonsfond for perioden Tallene viser at norske aksjer har gitt best avkastning i denne 20-års perioden med en årlig annualisert avkastning på 7,8 prosent. Til sammenligning har kombinasjonsfond gitt en avkastning på 6,7 prosent. Forskjellen mellom norske aksjer og kombinasjonsfond er på 1,1 prosent. Men; kombinasjonsfond har lavere risiko. Bank har gitt dårligst avkastning med en årlig annualisert avkastning på 4,5 prosent etterfulgt av globale aksjer med 4,8 prosent. Norske obligasjoner og global kreditt har gitt avkastning på henholdsvis 6,5 og 7,0 prosent for periode En undersøkelse gjennomført av Synovate for KLP Fondsforvaltning viser at nordmenn er mer opptatt av å bevare pengene enn å oppnå høyest mulig avkastning. Et kombinasjonsfond vil møte disse forventningene i større grad enn rene aksjefond. - Etter vår mening vil et robust kombinasjonsfond med lave kostnader gjøre det enklere for norske sparere å kunne forholde seg til et enkelt produkt uten å måtte spre seg seg på flere forskjelige fond, sier Ståle Øksnes. «Dette er et fond som passer for investorer og småsparere som ønsker langsiktig sparing med litt lavere risiko enn i aksjefond.» Ståle Øksnes Godt oppmøte på eiermøte i KLPs lokaler i Oslo 23. mars. Tekst og foto: Linda Nilsen Methi Nylig ble årets runde med eiermøter i KLP arrangert over hele landet. Disse møtene er en viktig arena for KLP til å ha dialog med våre eiere. Representanter fra våre kunder og eiere med offentlig tjenestepensjonsordning i KLP inviteres til å delta. - Formålet med møtene er å gi informasjon om resultater og andre aktuelle saker fra KLP som er interessant for våre eiere. Disse møtene er viktige for oss fordi vi håper på gode diskusjoner, tilbakemeldinger og innspill fra våre eiere, sier konserndirektør for Livsforsikring i KLP, Ida Espolin Johnson. Generalforsamlingen - KLPs øverste myndighet Årets generalforsamling i KLP avholdes 11. mai i Oslo. KLPs kunder og eiere består av kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og selvstendige virksomheter (bedrifter) tilknyttet offentlig sektor. Blant disse velges det annethvert år 164 utsendinger til vår Generalforsamling. Årets møter hadde følgende program: Det går som smurt i KLP! Årsresultatet for 2010 Gullet på kistebunnen - Økonomiske fordeler knyttet til eierskapet i KLP Kundene og KLP - Hvordan oppfatter kundene og enkeltmedlemmene KLP? Ingen aske uten ild - Hvordan unngå skolebranner? Nytt og nyttig- Nyheter på pensjonsområdet, bl.a. ny pensjonsordning for folkevalgte og nytt kurskonsept for personalansvarlige. Ord på veien hjem - Oppsummering og avslutning, ved styreleder Arne Øren Som medlem av generalforsamlingen er man med på å: Godkjenne årsregnskapet og årsberetningen for selskapet og konsernet, herunder anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd Velge medlemmer til Representantskapet Velge av medlemmer til Kontrollkomitéen Fastsette godtgjørelse til Representantskap og Kontrollkomité Behandle andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen 28 KLP Magasinet KLP Magasinet 29

16 Kronikk Smått og stort Katastrofen i Japan i et forsikringsperspektiv Etter de dramatiske hendelsene i Japan, begynner det å avtegne seg et bilde av den forsikringsmessige siden av katastrofen. Allerede nå synes flere anslag å peke på at vi snakker om den nest største forsikringshendelsen i historien, etter orkanen Katrina. Vi har lett for å tenke på det som har skjedd som én hendelse, men i forsikringsmessig forstand må vi dele det opp og se på den som en kjede av hendelser med årsaksmessig sammenheng som berører forskjellige typer forsikringer. Kompleksiteten er stor og bredden, sett som antall oppgjørssaker og ikke minst så mange enkelterstatninger samtidig, vil være en stor utfordring for enkeltselskap lokalt. I det internasjonale reassuransemarkedet er man bekymret. Allerede før vi når midten av mars har markedet håndtert flom i Australia, jordskjelv i New Zealand og nå katastrofen i Japan. I tillegg til bekymringen for hvordan dette året kan ende, ser næringen med stor uro på den økende trenden. Tidligere var det et estimat på 50 naturulykker i året på verdensbasis, mens man i dag snakker om 300. Japanske forsikringsforhold: stat og næringsliv Mens vi i Norge har en bred naturskadeforsikring, som også dekker jordskjelv, har Japan en egen pool for jordskjelvskader. Ulikt Norge er denne ikke obligatorisk, men kan velges av markedet som et tillegg til vanlig brannforsikring. Problemet er at denne poolen, som for øvrig dekker både jordskjelvskadene og tsunamien, har den japanske stat som sin reassurandør. Når vi vet at de fra før har en gjeld på to ganger BNP, og at de nå har et og annet å hanskes med også, er det tydelig at gjenoppbygging blir en nasjonal oppgave de trolig trenger ekstern hjelp til. Da vil nok de rene erstatningsmessige betraktningene blekne. For japansk næringsliv er det også store utfordringer. Det er etter det jeg leser mange mindre og mellomstore virksomheter i Japan som ikke har forsikring, mens de store også har manglende dekning i den forstand at de har forsikret seg for ting, men ikke for avbrudd. For mange vil det ta lang tid før virksomhetene kan komme i gang igjen og få bedrifter har ryggrad og egenkapitalressurser til å bære en langvarig stans. Virkningene når jobbene forsvinner blir langvarige og kostbare for samfunnet. Mangler forsikring eller dekning Som om ikke det var nok vil mange virksomheter som har avbruddsforsikring, ikke få erstatning fordi deres driftstap ligger for langt unna den initielle, utløsende årsak. Når virksomheten må stanse som følge av tapt energiforsyning, rasjonering av strøm, eller fordi underleverandør har stanset, er dette normalt ikke dekket. Trolig vil det heller ikke være dekning å få for stans som følge av atomforurensing. Kjernekraftulykken og indirekte årsaker Så noen ord om kjernekraftulykken. En egen lov i Japan sier at energiselskapet ikke er ansvarlig for skade de påfører andre når skaden skjer som følge av en naturulykke. Skader som følge av atomulykke er også normalt unntatt i ordinære tingforsikringer. Både skaden på reaktorene og omgivelsene har indirekte årsak idet de skyldes overoppheting som følge av at sikkerhetssystemene ble ødelagt av tsunamien. Dette siste skal jeg gjøre et særskilt historisk poeng av. Et annet av historiens verste jordskjelv var skjelvet i San Francisco i 1906, som i ettertid er kalkulert til 7,9 på Richters skala. Jordskjelvet førte til ca døde og mange strukturelle skader på bygninger. Det spesielle var likevel alle brannene som oppstod som følge av rørbrudd i gassledninger. Antent gass i et forsikret hus spredde seg kanskje videre til et uforsikret hus og derfra til et hus forsikret i et annet selskap enn det første Slik forsikringsjussen var utformet den gangen var brann ikke dekket, når brann oppstod som følge av jordskjelv. Forsikring for jordskjelv var ikke «oppfunnet» og koassuranse var vanlig, i stor grad med individuelle vilkår. De fleste hadde unntak i dekning for jordskjelv og følger av jordskjelv. Videre var det slik at i ruinene og alt kaoset som oppstod, var det i ettertid noen steder vanskelig å avgjøre hvorvidt Hans Martin Hovden Administrerende direktør i KLP Skadeforsikring AS. Sivilingeniør fra Norges Tekniske Høyskole i Trondheim. Han har arbeidet i skadeselskapet siden 1992, fra 1997 som leder av virksomheten. Tidligere jobbet han i Uni Forsikring og Storebrand. skaden var en brann eller en jordskjelvskade. Slik oppstod en av næringens største omdømmeskader. «Proximate cause» Under et møte i New York i mai 1906 ble historiens viktigste isolerte forsikringsbeslutning fattet. Forsikringsselskapene ble enige om, uansett kontraktsmessig forpliktelse, å dekke alle brannene som oppstod i San Francisco - og å utvise rimelig skjønn selv om en sammenrast bygning senere hadde brent opp. De ble også enige om å standardisere sine forsikringsvilkår. Dette prinsippet, som går under navnet «Proximate Cause», har senere blitt stående når det gjelder brannforsikring. I første omgang var det selvsagt en stor økonomisk belastning for næringen, men det førte til et kraftig forretningsmessig oppsving, og ble dermed lønnsomt i det lange løp. Det skal bli spennende å se om forsikringsnæringen også denne gangen greier å skille jus fra forretning! Året er 1961 Harald Bastiansen var en sterk KLPsjef med faderlig omsorg for sine ansatte. Han tok slagordet «An Apple a Day keeps the Doctor away» helt bokstavelig og kjøpte hvert år inn epler til de ansatte. De enslige fikk en kasse epler med seg hjem, mens barnefamiliene fikk to kasser. Han mente det holdt sykefraværet nede, og regnet det som en ren investering. Året er 1973 Veksten i KLPs forvaltningskapital førte til at mulighetene til å spille en sentral rolle i kommunal finansiering ble større. I 1973 hadde KLPs samlede utlån til kommunene nådd 1,2 milliarder kroner. Det ble imidlertid ført en stram kredittpolitikk fra myndighetenes side. KLP ble underlagt de samme restriksjoner som andre banker og Quiz forsikringsselskaper. 1. Hvor mange yrkesaktive omfattes av KLPs pensjonsordning? 2. Hvilke verdier har KLP? 3. Hvor mange kommuner og fylkeskommuner har skadeforsikring i KLP? 4. Hva heter KLPs blogg? 5. Hvor mange helseforetak har sin pensjonsordning i KLP? Svar: Åpen, Ansvarlig, Tydelig, Engasjert KLPs blogg om milliarder av muligheter til å påvirke helsefortak (av 27). Disse historiene er hentet fra hverdagen til ansatte på KLPs kundesenter i Bergen. Født i går Noen blir tidligere opptatt av pensjon enn andre. - Jeg er født 21. oktober i år og lurer på hvor stor alderspensjonen min vil bli. KK eller KLP Det er vanskelig å gi konkrete råd til alle innringere. Noen oppfølgingsspørsmål blir det gjerne også, som for eksempel: Er barnefaren kjent? Har du tatt ultralyd? Har du vært på fødselskurs? - Hei, jeg har termin i mars, hva skal jeg gjøre? Fødselsnummer I KLP har mange store databaser og regnesystemer som kan gi korte og konsise svar på komplekse spørsmål. Men noen typer informasjon er vi likevel avhengig av å få opplyst. KLP: Har du fødsels - og personnummeret ditt? Kunde: Nei, men det har dere vel inne hos dere? Fødselsnummer II Noen hører det de vil høre, mens andre ikke vil høre i det hele tatt. KLP: Men hører du at jeg spør deg om fødsels og personnummeret ditt? Kunde: Nei!! «Værsågodtakkskalduha» Det er ikke alltid like lett å avslutte en samtale. Noen kunder foretrekker å legge brutalt på, andre liker å dra det lengst mulig ut. Kunde:Takk skal du ha for hjelpen KLP: - Jo bare hyggelig Kunde: Vær så god KLP: øh, takk? Frukt og grønt Fruktsalat er både sunt og godt og smaker ekstra godt med litt vaniljeis på toppen. Denne mannen fra Rosenes by tilhører kanskje dessertgenerasjonen? - Klage? Klart i skal klage! AAP og KLP skal jo ikke samordnes. Det blir jo som å dividere pæra og banana, og så har du plutselig ingen fruktsalat. Avføring Kundesenteret har normalt god kontroll på de ulike pensjonsytelsene. Selv om denne kvinnen presenterer en helt ny form for stønad, har vi en mistanke om at hun snakker om arbeidsavklaringspenger: - Hei, jeg har avføringspensjon og lurer på hvor mye jeg kan tjene ved siden av. Godt forstått Pensjonsberegning er ikke alltid like lett å begripe seg på. Når bakgrunnen for den kompliserte utregningen blir forklart inngående, utbryter pensjonisten: - Ååååja. Men da forstår jeg at jeg ikke forstår noe. 30 KLP Magasinet KLP Magasinet 31

17 HMS Reteaming Øverst: Mansur Genlik, (en skjult Erik Løkken), Wenche Vidhammer, Mette Jørgensen, Frøydis Furberg, Annike Thorkildsen og Heidi Nordby Henriksen på reteaming i Fredrikstad. Mette Jørgensen, Heidi Nordby Henriksen, Annike Thorkildsen. Da KLP for en tid tilbake holdt et kurs om reteaming som metode for arbeidsutvikling i Fredrikstad ga det mersmak. Dette syntes vi var så spennende at vi spurte KLP om de kunne følge en avdeling i kommunen gjennom en hel reteamingprosess, sier virksomhetsleder Heidi Nordby Henriksen. Tekst og foto: Linda Nilsen Methi for bedre arbeidsmiljø - Reteaming bygger på teori om positiv psykologi og løsningsfokusert tilnærming. Erfaring har vist at denne metoden både virker motivasjonsbyggende og forsterker samarbeidet på arbeidsplassen, sier kursleder fra KLPs HMS-team, Mette Jørgensen. Reteaming søker å nå følgende læringsmål: Sette felles mål for det ideelle arbeidsmiljøet Samarbeide om en målrettet utviklingsprosess for et bedre arbeidsmiljø Bli i stand til å følge opp prosessen i fremtiden «Jobbe med å gjøre hverandre gode» På første samling ble alle enige om ett mål: at de sammen skulle jobbe for å gjøre hverandre gode. - Alle har bidratt til å utarbeide dette målet. Man må jobbe med seg selv og ikke minst; for oss har det vært viktig å gjøre noe hyggelig sammen utenfor jobben, sier avdelingsleder Annike Thorkildsen. - Det er lett å si «dette får ledelsen ordne opp i» men det er jo slik at alle har et ansvar for egen trivsel. Denne prosessen har gitt oss en oppvåkning i forhold til egen rolle og bidrag. Og det har vært spennende, sier Nordby Henriksen. Bistand til utvikling av ditt arbeidsmiljø KLPs HMS-team bistår våre pensjonskunder i utviklingsprosesser for å forbedre arbeidsmiljøet. Metoden som brukes er Reteaming. Den er utviklet i Finland av psykiater Ben Furman og sosialpsykolog Tapani Ahola. Metoden er godt utprøvd i flere land både i Europa, Amerika og Asia. Reteaming bygger på teori om positiv psykologi og løsningsfokusert tilnærming. Erfaring har vist at denne metoden både virker motivasjonsbyggende og forsterker samarbeidet på arbeidsplassen. Læringsmål Sette felles mål for det ideelle arbeidsmiljøet. Samarbeide om en målrettet utviklingsprosess for et bedre arbeidsmiljø Bli i stand til å følge opp prosessen i fremtiden. Om prosessen Alle ansatte og leder møtes i heldags-/ halvdagssamlinger. Vi kombinerer foredrag og gruppeoppgaver. Utviklingsprosessen består av 12 steg. KLPs HMS-team tilbyr også kurs hvor du lærer å bruke metoden. Ta kontakt med Mette Jørgensen dersom du synes dette høres interessant ut: mkj@klp.no. - Metoden har fokus på kvalitet i arbeidsmiljøet. Gjennom prosessen har vi et særlig fokus på å rette blikket framover. Arbeidsplassen setter seg et felles mål og jobber deretter målrettet med dette over tid, gjerne et halvt år. Vi forsøker blant annet å finne fram til ressursene hos hver enkelt. Dette er en nyttig øvelse i forhold til å kunne oppnå en positiv endringsprosess i et arbeidsmiljø, sier Jørgensen. Metoden kan både brukes til selvutvikling, lederutvikling og arbeidsmiljøutvikling. I Fredrikstad har gruppen på personer møttes til samling fire ganger det siste halve året. - Før første samling var ikke deltakerne klar over hva metoden gikk ut på men vi har hatt samtaler og jobbet sammen i små grupper i etterkant har de gitt uttrykk for at de selv har fått komme med innspill og forslag til løsninger. Slik har de fått eierskap til prosessen og vi har opplevd det som veldig positivt, sier virksomhetsleder Heidi Nordby Henriksen. Bevisstgjøring Gjennom prosessen har de ansatte jobbet med å bli mer bevisste på hvordan man selv er og hvordan man oppfattes av andre. Videre har man jobbet med scenarioer som «Hvordan ser din drømmedag ut» og gjennom å få beskrive hvordan man har det hvis alt hadde vært på topp har man fått opp gløden. Det starter positivt og har gitt energi, sier Nordby Henriksen. For Mette Jørgensen har det vært viktig å skape en arena der man kan ta opp ting som man ellers kanskje ikke ville fått snakket om. - Man snakker altfor sjelden om sine mål og hvordan man vil ha det. I en prosess som denne lærer man noe nytt og skaper opplevelser sammen, som gjør at man kommer styrket ut av situasjonen. - Ja, for oss har dette vært nyttig. Vi har til og med brukt metodene når vi jobbet med virksomhetsplanen, det er et godt verktøy, sier Heidi Nordby Henriksen. Målgruppe Leder og ansatte på en arbeidsplass hvor målet er å utvikle arbeidsmiljøet. Varighet En heldagssamling (seks timer) og tre halvdagssamlinger (á tre timer). Prosessveileder Mette Jørgensen er ansatt i KLPs HMSteam. Hun er utdannet sosiolog og har arbeidet med arbeidsmiljøutvikling, arbeidsnærvær, inkluderende arbeidsliv og løsningsfokusert tilnærming gjennom flere år. Hun er sertifisert reteamingcoach og sertifisert veileder for løsningsfokuserte arbeidsplasser. Kostnadsfritt Bistand ytes kostnadsfritt for våre pensjonskunder. 32 KLP Magasinet KLP Magasinet 33

18 Spør ekspertene KLP svarer Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problemstillinger? Send en mail til Kirstin Bang om skadeforsikring Mona Henjesand om pensjon Kari Bakken om medlemsspørsmål Rune Henry Torstensrud om gruppeliv og juridiske spørsmål Attførings-/uførepensjon fra KLP og ytelse fra folketrygden? Vi har en arbeidstaker som skal søke om attføringspensjon eller uførepensjon fra KLP. Må vedkommende også søke om ytelse fra NAV?? Hvis deres arbeidstaker har rett til attføringspensjon eller uførepensjon fra KLP, har hun normalt også rett til arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon fra folketrygden. Dersom det fremkommer av søknaden at hun kan ha rett på ytelse i folketrygden, og ikke har søkt, vil KLP gi henne pålegg om å kontakte NAV for å søke om dette. KLP gir pålegg om å søke NAV dersom man er minst 50 prosent arbeidsufør. Ved avslag på søknad om ytelse fra folketrygden, eller bekreftelse fra NAV på at det ikke foreligger rett til ytelse, vil KLP ta saken opp til selvstendig vurdering. Man må i slike tilfeller sende oss kopi av vedtaket / bekreftelsen fra NAV. Seniortillegg og uførepensjon? Jeg har mottatt 50 prosent uførepensjon i mange år og nå har jeg fått økt lønn som en del av flere seniortiltak på min arbeidsplass. Må jeg gi melding til KLP om lønnsøkningen? Får det konsekvenser for min pensjon fra dere? Du må alltid gi KLP skriftlig melding om dine lønnsøkninger. Vi vil deretter vurdere om økningen skal medføre endringer i din pensjon fra oss. Det er en uttalt politisk målsetting fra våre politikere at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid. Dette er også kommet til uttrykk i ulike tariffavtaler, blant annet hovedtariffavtalen. KLP følger denne målsettingen og reduserer derfor ikke uførepensjonen. Kan sykmelding forårsake at man mister retten til AFP? Jeg leste for en stund siden at kun arbeidstakere som har vært sykemeldt mindre enn 52 uker de tre siste årene før de fyller 62 år, har rett til avtalefestet pensjon (AFP). Kan dette være riktig og gjelder det i tilfelle for våre ansatte som er medlemmer i KLP? De reglene du har lest om gjelder for Ny AFP i privat sektor. For de som har offentlig tjenestepensjon i KLP og AFP etter vedtektene som gjelder for kommunal sektor er det ingen endringer i kravene for å få AFP. Vi kan jo likevel minne om: For å få AFP fra KLP er kravet fortsatt at man må være i lønnet arbeid dagen før man mottar AFP. Det kan ikke være noe opphold mellom siste arbeidsdag og første dag med AFP. Du kan likevel ta ut ferie i siste del av oppsigelsestiden og så gå direkte fra ferie og over på AFP. Kravet om yrkesaktivitet er ikke til hinder for dette. Du er like fullt ansett å være i lønnet arbeid (reell arbeidstaker) under ferieavviklingen. Den som er sykmeldt og mottar sykepenger eller lønn i sykepengeperioden kan dessuten gå direkte over fra sykepenger til AFP, hvis de ellers fyller vilkårene. De sykmeldte mister dermed heller ikke retten til AFP selv om de ikke lenger har noe ansettelsesforhold hos arbeidsgiver. Dette er begrenset til 52 uker og arbeidsgiver kan derfor ikke sikre vedkommende AFP ved å utbetale sykelønn ut over disse 52 ukene. Når noen er gått over på arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon, og tilsettingsforholdet er avsluttet, er de ikke lenger reelle arbeidstakere og går heller ikke inn under unntaksbestemmelsen om sykmeldte. Dermed vil de ikke kunne gå over på AFP uten først å begynne i jobben igjen i minst tre år. Reglene for inntekt i tillegg til AFP og hvordan etteroppgjøret foretas? Vi er nå i ferd med å avslutte etteroppgjøret for AFP pensjonistene for inntektsåret Vi får mange spørsmål i forbindelse med dette. Vi vil derfor beskrive hvordan vi foretar etteroppgjøret og gi noen eksempler. KLP foretar kontroll og etteroppgjør for AFP hvert år etter at skatteligningen foreligger. For pensjonister som har fratrådt med full AFP skal pensjonen omregnes dersom inntekten overstiger kr ,-. For pensjonister som har fratrådt med delvis AFP skal pensjonen omregnes dersom faktisk inntekt avviker med + /- kr ,-. For mye utbetalt pensjon blir krevd tilbakebetalt eller trukket i fremtidig pensjon. For de som har fått for lite etterbetaler KLP pensjonen. Alle får brev om resultat av etteroppgjøret. Hvilken inntekt brukes i beregningene? All inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden og som er opptjent etter uttak av AFP skal medregnes i etteroppgjøret. Dette betyr at også feriepenger skal medregnes dersom de er opptjent etter uttak av AFP. Hvilket søknadsskjema skal sendes, AFP eller Alderspensjon?? Skal vi fortsatt sende inn søknadsskjema om AFP uansett om den ansatte ønsker å ta ut alderspensjon etter 85 års reglen eller AFP? Velger dere det som lønner seg for den enkelte? Det er viktig at dere sender inn søknad om den ytelsen den ansatte ønsker, hva som lønner seg for den enkelte kan vi ikke vite ut fra de opplysningene vi sitter med. Det vil si dersom forsikrede fyller 85 års regelen eller har særaldersgrense og ønsker Alderspensjon utbetalt skal det søkes om Alderspensjon. Dersom forsikrede har bestemt seg for å fratre med AFP er det søknad om AFP som skal sendes. For å får oversikt over hva den enkelte ytelsen utgjør, kan man logge seg på Minsidepensjon via for å få oversikt over fremtidig alderspensjon fra KLP. På kan man logge seg på Din pensjon og der vil man fra juni 2011 få beregnet sin AFP. Pensjonsgraden blir beregnet ut fra inntekt før hel eller delvis fratreden med AFP, og redusert for inntekt etter fratreden. Inntekt før fratreden er beregnet av NAV og er gjennomsnittet av inntekten for de tre beste av de fem siste årene, forut for året før fratreden. Eksempel på omregning av en full AFP: Tidligere inntekt utgjør kr ,- og vedkommende har tatt ut full AFP. Inntekt i etteroppgjørs året utgjør kr ,- og overstiger toleransebeløpet på kr Omregnet AFP utgjør 93 prosent. For mye utbetalt AFP skal tilbakebetales. Hus- og innboforsikring ansvar som privatperson? Min 14 år gamle sønn kolliderte med en bil da han var ute og syklet. Det gikk heldigvis bra med sønnen min, men både bil og sykkel fikk skader i sammenstøtet. Vil en Hus-/ innboforsikring dekke opp skader i den forbindelse? I tillegg til de vanligste dekningene som brann, vann og tyveri, omfatter hus- og Innboforsikringen også bl.a ansvar og rettshjelpforsikring. Mange er ikke klar over disse dekningene og blir positivt overrasket over at ansvar er inkludert i privatforsikringer. Ansvarsforsikringen dekker det ansvar du/familiemedlemmer i henhold til lov/ rettspraksis kan komme i ved skade påført 3.person - andres ting eller person. Din innboforsikring dekker det rettslige ansvar du kan pådra deg som privatperson, mens husforsikringen (bygning) dekker det rettslige ansvar du kan komme i som eier av bygningen. I dette tilfellet vil det være et mulig ansvar som privatperson, og det selskap hvor innbo er forsikret vil vurdere om din sønn kan hol- Eksempel på omregning av en gradert AFP: Dersom tidligere inntekt utgjør kr ,- og forventet inntekt i tillegg til AFP er oppgitt til å være kr ,-, vil AFP bli utbetalt med 60 % av full AFP. Dersom det i etteroppgjøret fremkommer at inntekten har utgjort kr ,- vil vi i etteroppgjøret regne om AFP for det aktuelle året til 53 %, og for mye utbetalt pensjon kreves tilbake. Dersom det i etteroppgjøret fremkommer at inntekten utgjorde kr ,- dvs. at faktisk inntekt var lavere enn det vi hadde lagt til grunn ved beregningen av AFP, vil AFP for det aktuelle året bli omregnet til 67 prosent, og for lite utbetalt AFP vil bli etterbetalt til pensjonisten. des rettslig ansvarlig for skader på bilen. Skaden meldes til ditt selskap og skaden behandles der. Dersom din sønn har utvist uaktsomhet ikke har overholdt trafikkregler e.l vil det være et ansvar og forsikringen vil dekke skader på bilen med fradrag av egenandelen. Ansvarsforholdet vil bl.a bli vurdert i henhold til Skadeerstatningsloven av Skader på sykkel vurderes av bilens forsikringsselskap i henhold til det objektive ansvar (skader uavhengig av skyld) for skader bilen forvolder (Bilansvarsloven av 1961). 34 KLP Magasinet KLP Magasinet 35

19 B Returadresse: KLP, Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Adresseendring: Send en e-post til Rissa kommune ligger på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag fylke, og omfatter kyststrekningen nord for ytre Trondheimsfjorden til Stjørnfjorden. Fra nordvest til sørøst grenser den til Bjugn og Åfjord i Sør-Trøndelag, og Verran og Leksvik i Nord-Trøndelag. Foto: Mads Arind Holmvik Geir Are Nyeng 32 år Personalsjef, Rissa kommune Rissa kommune er nabokommune til Trondheim med Trondheimsfjorden som kommunegrense. Den grenser også til Nord-Trøndelag fylke i øst. Kommuneadministrasjonen ligger i tettstedet og kommunesenteret Rissa, ved terskelfjorden Botn. De siste 20 årene har innbyggertallet svingt mellom og Reiseavstand til Trondheim er en drøy time via fergesambandet Flakk Rørvik. Hva opptar deg om dagen? Akkurat nå er jeg spent på resultatet av arbeidsmiljøundersøkelsen vi er midt inne i. Vi har mange flinke ansatte og ledere i Rissa, noe som gjør at det skjer veldig mye positivt for tida. Dette er den tredje gangen vi kjører denne undersøkelsen, så nå får vi målt effekten av det vi gjør over tid. Hvordan tror du andre vil beskrive deg med tre ord? Det kommer nok at på hvem du spør, men engasjert, blid og løsningsorientert? Hvilken innsats er du mest stolt av det siste året? Av å ha bidratt til at nærværet i Rissa kommune har økt kraftig det siste året og nå er på om lag 94 prosent. Høyt nærvær er viktig både for arbeidsmiljø, kvalitet på tjenestene våre og ikke minst viktig for den enkelte som holder seg frisk og i arbeid! Nå er vi også midt inne i et stort lederutviklingsprogram for alle kommunens ledere. Dette håper vi skal bidra til enda høyere nærvær og et arbeidsmiljø å være stolt av! Hvilke egenskaper setter du pris på hos dine kollegaer? At de er ærlige og åpne. Som leder er du avhengig av å ha noen rundt deg som kan rettlede og belyse sakene fra flere sider. Også selvfølgelig humor! Hva hadde du gjort dersom du var statsminister en ukes tid? Da ville jeg satt enda mer trøkk på arbeidet med reduksjon i sykefraværet. IA-avtalen er bra og mange arbeidsgivere gjør en kjempejobb. Men vi må få nye virkemidler på plass i NAV og i større grad kunne bruke de som allerede finnes, for eksempel tidsubegrensa lønnstilskudd (TULT). Det koster mye, men gir store gevinster for samfunnet. Hva gjør du helst på fritiden? Da er jeg sammen med kona mi og våre to herlige barn. Gjerne på hytta i Åfjord, uten strøm, vann og med akkurat nok mobilforhold til å sende sms. Da lades batteriene på rekordtid! I tillegg er vi så heldige å bo helt nede i vannkanten, så om sommeren blir det mye leiking i fjæra, pølsebål og fisking fra berget. Hvem vil du sitte fast i heisen med? Arbeidsministeren og LO-lederen. Da skulle vi diskutert løsninger for uønska deltid i offentlig sektor. Har du en bok å anbefale? «The long walk of freedom», Nelson Mandelas selvbiografi. En viktig historie som ikke må glemmes. Hvilket nettsted må du innom daglig? De største nettavisene og Facebook. Hva bør KLP Magasinet skrive mer om? Yrkesmangfoldet i norske kommuner. I en kommune som Rissa har vi nesten 100 forskjellige yrker, likevel tror mange unge at alle kommuneansatte sitter på kontor.