Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:"

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. Ole Bjarne Østby ordfører

2 Saksliste PS 96/16 RS 56/16 Innhold REFERATER MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2016/39 RS 57/16 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET /40 RS 58/16 RS 59/16 PS 97/16 PS 98/16 PS 99/16 PS 100/16 PS 101/16 PS 102/16 PS 103/16 PS 104/16 PS 105/16 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I KONSEK MIDT- NORGE IKS HØRING - FORSLAG TIL NY BYGGTEKNISK FORSKRIFT (TEK17) SAKER TIL BEHANDLING AVKLARINGER I FORBINDELSE MED STORTINGS- OG SAMETINGSVALG FASTSETTING AV VALGDAG. VURDERING AV ANTALL VALGKRETSER. OPPNEVNING AV STEMMESTYRER. SAMARBEIDSAVTALE VÆRNESREGIONEN SAMFUNNSMEDISINSKE ENHET BEITEBRUKSPLAN FOR TYDAL KOMMUNE KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG PÅ SØKNAD OM TILSKUDD TIL DRIVSTOFFANLEGG MØTEPLAN OG ÅRSPLAN FOR BEHANDLING AV ØKONOMISAKER 2017 AVTALE OM TILSKUDD TIL DRIFT AV TYDAL FRIVILLIGSENTRAL MELLOM TYDAL SANITETSFORENING OG TYDAL KOMMUNE OVERSIKTSDOKUMENT OVER FOLKEHELSE OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 2016 STATUSRAPPORT PR OM ØKONOMISK UTVIKLING ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER / / / / / / / / / / /661 PS 106/16 PLANSTRATEGI TYDAL KOMMUNE /8 PS 107/16 PS 108/16 NY MOTIVASJON - KLAGE PÅ AVSLAG MARKEDSFØRINGSTILSKUDD OG TILSKUDD TIL MARKEDSFØRINGSKURS GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 2016/1040

3

4 PS96/16Referater

5 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 19:00-21:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Lars Græsli Medlem AP/SV Ingrid Haarstad Medlem SP Per Horven Medlem AP/SV Anne-Lise Galtung Risan Medlem SP Henning Braaten Medlem AP/SV Ole Bjarne Østby Ordfører SP Jens Arne Kvello Medlem SP Evelyn Berggaard Kvello Medlem SP Svein Erik Unsgård Medlem SP Kåre Lunden Medlem SP Jan Ole Østby Medlem SP Eivind Østbyhaug Medlem SP Anne Berit Gipling Medlem SP Odd Gulbrandsen Medlem AP/SV Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Svein Unsgård Børge Hanssen Jo-Vegard Hilmo MEDL MEDL MEDL SP SP AP/SV Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Olaf Svelmo Anders Marius Aune Håvard Kirkvold Svein Unsgård Børge Hanssen Jo Vegard Hilmo SP SP AP/SV

6 Merknader Eivind Østbyhaug og Odd Gulbrandsen valgt til å godkjenne møteprotokollen. Lars Græsli ber om at Tydal skisenter tas opp som sak i dagens kommunestyre Saken gies PS 95/16. Det ble stemt over forslag fra Lars Græsli 5 stemte for forslaget, Lars Græsli, Odd Gulbrandsen, Håvard Kirkvold, Per Horven og Henning Braaten. 12 stemte mot forslaget, Ole Bjarne Østby, Anders Marius Aune, Ingrid Haarstad, Anne Berit Gipling, Kåre Lunden, Evelyn Berggaard Kyllo, Eivind Østbyhaug, Svein Erik Unsgård, Olaf Svelmo, Jan Ole Østby, Jens Arne Kvello, Anne-Lise Galtung Risan. Torfinn Opheim informerte om LVK Ordfører Ole Bjarne Østby informerte om Tydal skisenter. Fra administrasjonen møtte: Navn Heidi Horndalen Marthe R Græsli Mona Moan Lien John H Evjen Stilling Rådmann Økonomisjef Sektorleder oppvekst Konst. næringssjef Ole Bjarne Østby ordfører

7 PS 91/16 Referater Behandling i Kommunestyret Informerte om referatsaker. PS 92/16 Etiske retningslinjer for Tydal kommune Behandling i Kommunestyret Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret Etiske retningslinjer for Tydal kommune godkjennes og vedtas. PS 93/16 Tilsetting i fast stilling ved Tydal barnehage- assistent/barne- og ungdomsarbeider. Behandling i Kommunestyret Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret Det tilsettes assistent/barne- og ungdomsarbeider i 60% fast stilling med mulighet for utvidelse til 100% fast. PS 94/16 Tydal Røye AS - Søknad om å få omgjort lån til tilskudd Behandling i Kommunestyret Olaf Svelmo stiller spørsmål om sin habilitet. Olaf Svelmo erklæres inhabil i saken og trer ut av møtet. Ordfører ber om at saken føres for lukkede dører i henhold til 13 i offentlighetsloven. Enstemmig vedtatt at saken går for lukkede dører. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Olaf Svelmo tiltrer møtet Vedtak i Kommunestyret Søknad om å omgjøre lånet til tilskudd avslås. Som alternativ til å tilbakebetale lånet 31/ tilbys Tydal Røye AS at lånet endres til ett lån som tilbakebetales over tid på følgende vilkår: Lånet tilbakebetales med like halvårlige avdrag over 10 år, det første i første halvår 2017

8 Tydal kommune skal ha første prioritets gjennomgående pant i selskapets aktiva. Eventuell avhending av maskiner eller utstyr skal skje i samråd med kommunen som pantehaver. Selskapet sikrer seg tinglyste rettigheter til brønn og adkomstvei. Rentevilkår som for andre lån fra disposisjonsfondet, med halvårlige terminer. Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Søknad om å omgjøre lånet til tilskudd avslås. Som alternativ til å tilbakebetale lånet 31/ tilbys Tydal Røye AS at lånet endres til ett lån som tilbakebetales over tid på følgende vilkår: Lånet tilbakebetales med like halvårlige avdrag over 10 år, det første i første halvår 2017 Tydal kommune skal ha første prioritets gjennomgående pant i selskapets aktiva. Eventuell avhending av maskiner eller utstyr skal skje i samråd med kommunen som pantehaver. Selskapet sikrer seg tinglyste rettigheter til brønn og adkomstvei. Rentevilkår som for andre lån fra disposisjonsfondet, med halvårlige terminer. PS 95/16 Godkjenning av møteprotokoll Behandling i Kommunestyret Møteprotokoll ble godkjent

9 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Ole Bjarne Østby ORD SP Anne-Lise Galtung Risan MEDL SP Henning Braaten MEDL AP/SV Børge Hanssen VARAORD SP Ingrid Haarstad MEDL SP Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Heidi Horndalen Rådmann Marthe Græsli Økonomisjef Ole Bjarne Østby Ordfører Marthe Græsli Økonomisjef

10 PS 112/16 Referater Behandling i Formannskapet Ingen merknader. PS 113/16 Avklaringer i forbindelse med stortings- og sametingsvalg Fastsetting av valgdag. Vurdering av antall valgkretser. Oppnevning av stemmestyrer. Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Valgdag for stortings- og sametingsvalg 2017: mandag 11.september. Det avholdes ikke valg søndagen før den offisielle valgdagen. 2. Det delegeres til valgstyret å fastsette antall valgkretser. 3. Det delegeres til valgstyret å sammensette stemmestyrer. PS 114/16 Anmodning om bosetting av flyktninger 2017 Behandling i Formannskapet Forslag fra Henning Braaten (AP/SV): Tillegg til rådmannens innstilling: 2017 bør brukes til evaluering av arbeidet med bosetting av flyktninger i Tydal i Likeledes bør man se til andre kommuner for å høste andre erfaringer. Rådmannens innstilling med tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Tydal kommune ønsker ikke i 2017 å ta imot IMDI s anmodning om å bosette 7 nye flyktninger bør brukes til evaluering av arbeidet med bosetting av flyktninger i Tydal i Likeledes bør man se til andre kommuner for å høste andre erfaringer.

11 PS 115/16 Samarbeidsavtale Værnesregionen samfunnsmedisinske enhet Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Vedlagt samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om felles kommuneoverlegefunksjoner i Værnesregionen, benevnt samfunnsmedisinsk enhet, datert 22. september 2016 godkjennes og legges til grunn for samarbeidet i deltakerkommunene Tydal, Selbu Meråker og Stjørdal. 2 Samarbeidsavtalen gjøres gjeldende fra Stjørdal kommune er vertskommune. 4 Kostnads-/fordelingsnøkkel er % (20% fast og 80% etter innbyggertall). Det forutsettes en gjennomgang og eventuell revidering av kostnadsnøkkel i løpet av Kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal delegerer følgende oppgaver og myndighet til den felles folkevalgte politiske nemnden i Værnesregionen: a. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) av 5. august Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som smittevernlege for deltakerkommunene, med oppgaver tillagt denne rollen i loven. - Disse oppgavene er blant annet å utarbeide forslag til smittevern-plan, holde oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i deltakerkommunene, foreslå forebyggende tiltak, bistå tjenester og personell som har oppgaver på fagfeltet, informasjonsarbeid og inneha hastekompetanse på vegne av kommunen hvis nødvendig for tiltak som ellers ikke er delegert. b. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven) av 14. juni Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som ansvarlig offentlig lege til vedtak om tvungen undersøkelse etter Denne rollen er påkrevd for situasjoner der enkeltpersoner som viser tegn til alvorlig psykisk lidelse, ikke vil gi sitt samtykke til legevurdering. Kommuneoverlegens oppgave innebærer å vurdere bekymringsmeldinger og innhente annen relevant informasjon om situasjonen og personen, og ved behov fatte vedtak om tvungen legeundersøkelse. (Selve legeundersøkelsen skal utføres av annen lege). c. Lov om vern mot tobakkskader (Tobakkskadeloven) av 9. mars Føre tilsyn med virksomheter i deltakerkommunene i henhold til kommunens ansvarsområde i 12, 13, 25, 26 første ledd, 27 første og annet ledd, og 29.

12 - Gjøre vedtak i kurante enkeltsaker innen dette området. d. Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) av 24. juni Myndighet og gjøremål innen området miljørettet helsevern i kapittel 3 delegeres så langt loven tillater. - Dette gjelder myndighet til å fatte vedtak i kurante enkeltsaker i tråd med sentrale forskrifter og veiledere, og bidra i saksbehandling i prinsipielle saker for behandling i kommunestyret i aktuelle deltagerkommune. - Utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter 5 og sørge for medvirkning i planarbeid etter 4 annet ledd, i samarbeid med aktuelle instanser i deltakerkommunene. - Sørge for internkontroll etter 30 e. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni Sørge for at deltakerkommunene har tilgang på medisinsk rådgiver for de ansvarlige for tjenestene innenfor loven. - Tema innen kvalitetsvurderinger og -tiltak, pasientsikkerhetsarbeid, helsejuridisk rådgivning og samhandling med helseforetak. f. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) av 25. juni 2010, 14 og 15 - Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid. g. Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) av 23. juni Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid. h. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i punkt «h» videre til Rådmannen i vertskommunen. Det inkluderer myndighet til å ansette kommuneoverlege som ansvarlig for Samfunnsmedisinsk enhet, og med ansvar for rollespesifikke delegerte oppgaver. Samfunnsmedisinsk enhet skal utøve myndighet som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kommuneoverlegen bemyndiges til å utpeke sin stedfortreder etter Psykisk helsevernloven og Smittevernloven. PS 116/16 Budsjettjustering Teknikk og miljø, ansvar 5150 Veglys Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

13 Vedtak i Formannskapet Kr ,- overføres fra ansvar 5101 (Administrasjon), konto 1710 (refusjon sykepenger) Kr ,- overføres fra ansvar 5130 (renhold), konto 1075 (lønn) Kr ,- overføres fra ansvar 5190 (brann), konto 1710 (refusjon sykepenger) Kr ,- tilføres ansvar 5150 (veglys), konto 1252 (materialer til vedlikehold) PS 117/16 Lokale lønnsforhandlinger etter HTA kap 3, pkt og kap 5 - godkjenning av resultat Behandling i Formannskapet Møtet lukkes etter Kommunelovens Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Møtet åpnes. Vedtak i Formannskapet Formannskapet godkjenner forhandlingsresultatet. PS 118/16 Klage på avslag om dispensasjon fra reguleringsplan for Stugudal sentrum for oppføring av fritidsbolig på areal regulert til boligformål Behandling i Formannskapet Innstilling i utvalg for areal, miljø og teknikk enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Tydal kommune opprettholder vedtak i AMT-sak 53/16 den Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2, avslår Tydal kommune søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Stugudal sentrum for omregulering fra boligformål til fritidshusformål på eiendommen 188/232. Saken oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Tydal kommune opprettholder vedtak i AMT-sak 53/16 den

14 Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2, avslår Tydal kommune søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Stugudal sentrum for omregulering fra boligformål til fritidshusformål på eiendommen 188/232. Saken oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. Rådmannens innstilling Tydal kommune opprettholder vedtak i AMT-sak 53/16 den Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2, avslår Tydal kommune søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Stugudal sentrum for omregulering fra boligformål til fritidshusformål på eiendommen 188/232. Saken oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. PS 119/16 Klage på vedtak om avslag på søknad om tilskudd til drivstoffanlegg Behandling i Formannskapet Part i saken samtykker i at vedlagte dokumenter i saken unntatt offentlighet (jfr. forvaltningslovens ledd, nr 2.), offentliggjøres. Saken behandles åpent. (Jfr. St.O s.152 (sak ) på s. 156.). Forslag fra Ingrid Haarstad (SP): Klagen avslås. Søknad om tilskudd til drivstoffanlegg avslås. Tydal kommune ser ikke behov for flere drivstoffanlegg i Tydal. Forslag fra Henning Braaten (AP/SV): Stugudal Drift AS innvilges tilskudd til investering i drivstoffanlegg med kr Beløpet belastes næringsfondet. Tilsagnet er gyldig i to år fra tilsagnsdato. Det forutsettes at fremlagt investerings- og finansieringsplan blir fulgt. Selges / flyttes drivstoffanlegget innen 5 år til annen bruk enn omsøkt kan tilskuddet kreves tilbakebetalt. Støtten gis i henhold til EØS-reglenes bestemmelser om bagatellmessig offentlig støtte. Standardvilkår for næringsfondet legges til grunn. Votering: Forslag fra Haarstad og Braaten ble satt opp mot hverandre. 4 stemte for forslag fra Haarstad (O.B.Østby, B.Hanssen, I.Haarstad, I.L.Risan). 1 stemte for forslaget fra Braaten (H.Braaten). Forslag fra Haarstad ble satt opp imot rådmannens innstilling: 4 stemte for forslag fra Haarstad (O.B.Østby, B.Hanssen, I.Haarstad, I.L.Risan). 1 stemte for rådmannens innstilling (H.Braaten). Saken går videre til kommunestyret. Innstilling i Formannskapet

15 Klagen avslås. Søknad om tilskudd til drivstoffanlegg avslås. Tydal kommune ser ikke behov for flere drivstoffanlegg i Tydal. Rådmannens innstilling Vedtak i Formannskapet 27/ utvalgssak 98/16 oppheves. Stugudal Drift AS innvilges tilskudd til investering i drivstoffanlegg med kr Beløpet belastes næringsfondet. Tilsagnet er gyldig i to år fra tilsagnsdato. Det forutsettes at fremlagt investerings- og finansieringsplan blir fulgt. Selges / flyttes drivstoffanlegget innen 5 år til annen bruk enn omsøkt kan tilskuddet kreves tilbakebetalt. Støtten gis i henhold til EØS-reglenes bestemmelser om bagatellmessig offentlig støtte. Standardvilkår for næringsfondet legges til grunn. PS 120/16 Godkjenning av møteprotokoll Behandling i Formannskapet Protokollen godkjent.

16 Møteprotokoll - Styret Møtedato/tid: kl 11:00-12:30 Møtested: Stjørdal, rådhuset. Møterom Værnes. Møtende medlemmer: Inga Balstad, leder Jan Ole Sund, nestleder Helge Bjørn Bæverfjord Oddlaug Børseth Brekken Torbjørn Berglann Forfall: Ingen. Andre møtende: Sverre Bugge Midthjell, medlem i arbeidsgruppe Arvid Hanssen, daglig leder Arkivsak: 16/159 Merknader: Det fremkom ingen merknader til innkalling og saksl iste. Sakliste: Saksnr. Saktittel 30/16 Godkjenning av protokoll fra styremøte /16 Referatsaker til styremøte /16 Budsjettkontroll pr /16 Status utredning av sammenslåing av KomSek og Konsek. 34/16 Eventuelt

17 Sak 30/16 Godkjenning av protokoll fra styremøte Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Protokollen godkjennes. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokollen godkjennes. Sak 31 /16 Referatsaker til styremøte Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Referatsakene tas til orientering. Behandling: Følgende referatsaker ble presentert: 1. Ressursbruk Konsek per Samling for kontrollutvalg Personellsituasjonen Lønnsoppgjør Tidspunkt for lokale drøftinger og forhandlinger. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Referatsakene tas til orientering.

18 Sak 32/16 Budsjettkontroll pr Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Saken tas til orientering. Behandling: Da det er budsjettmessig dekning og et behov for fo rnying av lesebrett til styremedlemmer, ble administrasjonen bedt om å kjøp e inn 4 lesebrett på årets budsjett. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken tas til orientering. Sak 33/16 Status utredning av sammenslåing av KomSe k og Konsek. Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Saken tas til orientering. Behandling: Styret fikk presentert status for utredningsarbeide t og hadde en diskusjon om forhold som er viktige å ta med videre inn i felles styremøte med KomSek Trøndelag IKS samme dag. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken tas til orientering.

19 Sak 34/1 6 Eventuelt. Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Saken legges fram uten forslag til vedtak. Behandling: Ingen saker ble tatt opp.

20 file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/116373_fix.html Side 1 av Fra: Eva J Bekkavik[Eva.bekkavik@konsek.no] Sendt: :10:03 Til: Agdenes; Frøya; Hemne; Hitra; Klæbu; Malvik; Meldal; Melhus; Midtre Gauldal; Orkdal; Postmottak Selbu kommune; Skaun; Snillfjord; Sør-Trøndelag fylkeskommune; Tyd.Postmottak Tydal kommune Kopi: Arvid Hanssen Tittel: Protokoll fra styremøte i Konsek Midt-Norge IKS! Til ordfører/fylkesordfører! Vedlagt følger protokoll fra styremøte , KonSek Midt-Norge IKS. Mvh KonSek Midt-Norge IKS Telefon:

21 file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/115831_fix.html Side 1 av Fra: DiBK Postmottak[post@dibk.no] Sendt: :17:56 Til: Høringsinstanser - samlet Tittel: Høring - forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender Direktoratet for byggkvalitet forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) på høring. Et enklere og tydeligere regelverk har vært et av hovedmålene for ny byggteknisk forskrift. Forslagene til endringer kan plasseres i to hovedkategorier: 1) Forenkling, tydeliggjøring og bedre struktur Språklige og strukturelle endringer som gir en mer logisk, lettere lesbar og mer brukervennlig forskrift. Endringene som er foreslått gjør det enklere å forstå hvilke krav som gjelder, og hva som må til for å oppfylle kravene. Endringene skal gi mindre sløsing med tid, færre konflikter og bedre etterlevelse av regelverket. Endringene er også et første skritt på veien mot en mer digitaliseringsvennlig forskrift. 2) Fjerning, lemping og forenkling av krav Endringer som bidrar til reduserte byggekostnader, primært for boliger Gjennomføring av høringen Høringen gjennomføres elektronisk. Høringsdokumentene er tilgjengelige på direktoratets nettsider: Høringssvar sendes inn via direktoratets nettbaserte høringsløsning: Høringsfrist Høringsfristen er 10. februar Høringsmøte Direktoratet inviterer til høringsmøte tirsdag 22. november kl i Oslo. Se for mer informasjon og påmelding. Kontaktpersoner Spørsmål til høringen kan rettes til avdelingsdirektør Ketil Krogstad (kek@dibk.no, tlf: ) eller kommunikasjonssjef Gro Maren Mogstad Karlsen (gmk@dibk.no, tlf: ). Med vennlig hilsen Direktoratet for byggkvalitet Tlf. sentralbord:

22 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 011 Arkivsaksnr: 2016/415-4 Saksbehandler: Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 113/ Kommunestyret 97/ Avklaringer i forbindelse med stortings- og sametingsvalg Fastsetting av valgdag. Vurdering av antall valgkretser. Oppnevning av stemmestyrer. Saksopplysninger Stortinget vedtok 13.juni endringer i valgloven som vil få innvirkning for gjennomføring av stortings- og sametingsvalg Det er i det følgende redegjort for endringene og andre avklaringer i forbindelse med gjennomføring av stortings og sametingsvalg Elektronisk avkryssing i manntall på valgdagen Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen innføres nå som et permanent, frivillig tilbud til alle kommuner. Alle kommuner som ønsker det kan benytte seg av ordningen i Oppfølgingen av dette vil skje av Valgdirektoratet, som er ansvarlige for opplæring av valgsystem (EVA). Det vil bli forskriftsfestet en beredskapsprosedyre lik den som allerede benyttes under forhåndsstemmegivningen. Endret frist for godkjenning av forhåndsstemmer Fristen for å godkjenne forhåndsstemmer flyttes fra valgdagen kl. 21 til tirsdag etter valgdagen kl. 17. Fristen for å søke seg innført i manntallet flyttes tilsvarende. Fristendringen skal sikre at flest mulig forhåndsstemmer avgitt innenfor lovens frister teller med i valgoppgjøret. Fritak I tillegg er del gjort en presisering av valglovens regler for fritak for kandidater ved

23 fylkestings- og kommunestyrevalg, som understreker at kandidatene ikke kan kreve seg fritatt etter at de har blitt valgt (Jfr. Valgloven 3-4). Det er for øvrig ingen endring i kommunelovens 15-2 Kommunestyre kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Offisiell valgdag Valgdag for stortingsvalget og sametingsvalget 2017 er fastsatt til mandag 11.september I følge valglovens 9-2 (2), kan kommunestyret selv bestemme om det skal avholdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen. Det er ikke leger mulig å vedta et slikt forslag med mindretall i kommunestyret. Vedtaket må treffes senest samtidig med budsjettet for det året valget skal avholdes. Stemmekretser Det har siden 2001 vært tre stemmekretser i Tydal kommune, Stugudal, Ås og Græsli. En eventuell endring i antall stemmekretser må meldes sentral matrikkelmyndighet senest (valglovens 9-3 (1)). Kommunestyret kan delegere denne avgjørelsen til valgstyret. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 var det totalt 710 stemmeberettigede i Tydal kommune, 95 på Stugudal, 501 i Ås og 111 i Græsli. Det ble ved valget avgitt 98 stemmer på Stugudal, 461 stemmer i Ås og 112 stemmer i Græsli. Dersom det foregår stemmegivning på flere steder i kommunen, skal et stemmestyre på minst 3 medlemmer administrere stemmegivningen på hvert sted. Kommunestyret kan delegere oppnevningen av stemmestyrer til valgstyret (valglovens 4-2). Valgstyre Kommunestyret har valgt formannskapet til valgstyre for perioden Vurdering De siste årene er det avholdt valg kun på den offisielle valgdagen. Dette har fungert godt, og det foreslås ikke valgdag utenom denne. Dersom antall valgkretser skal endres må dette gjøres i god tid før Tre stemmekretser krever at det oppnevnes stemmestyrer i alle kretsene som skal administrere stemmegivningen i valglokalenes åpningstid. Det er ikke aktuelt med elektronisk avkryssing i manntall dersom antall stemmekretser opprettholdes. Dette må vurderes mot fordelene med å opprettholde tre stemmekretser. Det foreslås å delegere evt. endring av antall stemmekretser til valgstyret. Oppnevning av stemmestyrer bør delegeres til valgstyret, dette har vært praksis ved tidligere valg. Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

24 Innstilling i Formannskapet Valgdag for stortings- og sametingsvalg 2017: mandag 11.september. Det avholdes ikke valg søndagen før den offisielle valgdagen. 2. Det delegeres til valgstyret å fastsette antall valgkretser. 3. Det delegeres til valgstyret å sammensette stemmestyrer. Rådmannens innstilling 1. Valgdag for stortings- og sametingsvalg 2017: mandag 11.september. Det avholdes ikke valg søndagen før den offisielle valgdagen. 2. Det delegeres til valgstyret å fastsette antall valgkretser. 3. Det delegeres til valgstyret å sammensette stemmestyrer.

25 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2015/132-5 Saksbehandler: Ingjerd Tuset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 115/ Kommunestyret 98/ Samarbeidsavtale Værnesregionen samfunnsmedisinske enhet Saksdokument (vedlagt) Samarbeidsavtalen om Samfunnsmedisinsk Enhet i Værnesregionen for kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal, datert Saksfremlegg «Felles kommuneoverlegefunksjoner» vedtatt i AU , PN , RR og i kommunestyrene Selbu ( ), Tydal ( ), Meråker ( ) og Stjørdal ( Rapport felles kommuneoverlegefunksjoner som fulgte som vedlegg til saksfremlegget «Felles kommuneoverlegefunksjoner (vedtatt i kommunestyret i Tydal).» Saksopplysninger / Vurdering Kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal har i sine kommunestyrer vedtatt sin tilslutning til interkommunalt samarbeid om felles kommuneoverlegefunksjoner; Selbu ( ), Tydal ( ), Meråker ( ) og Stjørdal ( ) På bakgrunn av dette er det utarbeidet en samarbeidsavtale som legges frem til behandling. Samfunnsmedisinsk Enhet i Værnesregionen ble startet opp med virkning fra Vedlagt Samarbeidsavtale regulerer samarbeidet mellom deltakerkommunene. Samarbeidet er basert på vertskommunemodellen, med felles folkevalgt nemnd jfr. 28 c i Kommuneloven. Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

26 Innstilling i Formannskapet Vedlagt samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om felles kommuneoverlegefunksjoner i Værnesregionen, benevnt samfunnsmedisinsk enhet, datert 22. september 2016 godkjennes og legges til grunn for samarbeidet i deltakerkommunene Tydal, Selbu Meråker og Stjørdal. 2 Samarbeidsavtalen gjøres gjeldende fra Stjørdal kommune er vertskommune. 4 Kostnads-/fordelingsnøkkel er % (20% fast og 80% etter innbyggertall). Det forutsettes en gjennomgang og eventuell revidering av kostnadsnøkkel i løpet av Kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal delegerer følgende oppgaver og myndighet til den felles folkevalgte politiske nemnden i Værnesregionen: a. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) av 5. august Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som smittevernlege for deltakerkommunene, med oppgaver tillagt denne rollen i loven. - Disse oppgavene er blant annet å utarbeide forslag til smittevern-plan, holde oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i deltakerkommunene, foreslå forebyggende tiltak, bistå tjenester og personell som har oppgaver på fagfeltet, informasjonsarbeid og inneha hastekompetanse på vegne av kommunen hvis nødvendig for tiltak som ellers ikke er delegert. b. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven) av 14. juni Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som ansvarlig offentlig lege til vedtak om tvungen undersøkelse etter Denne rollen er påkrevd for situasjoner der enkeltpersoner som viser tegn til alvorlig psykisk lidelse, ikke vil gi sitt samtykke til legevurdering. Kommuneoverlegens oppgave innebærer å vurdere bekymringsmeldinger og innhente annen relevant informasjon om situasjonen og personen, og ved behov fatte vedtak om tvungen legeundersøkelse. (Selve legeundersøkelsen skal utføres av annen lege). c. Lov om vern mot tobakkskader (Tobakkskadeloven) av 9. mars Føre tilsyn med virksomheter i deltakerkommunene i henhold til kommunens ansvarsområde i 12, 13, 25, 26 første ledd, 27 første og annet ledd, og Gjøre vedtak i kurante enkeltsaker innen dette området. d. Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) av 24. juni 2011

27 - Myndighet og gjøremål innen området miljørettet helsevern i kapittel 3 delegeres så langt loven tillater. - Dette gjelder myndighet til å fatte vedtak i kurante enkeltsaker i tråd med sentrale forskrifter og veiledere, og bidra i saksbehandling i prinsipielle saker for behandling i kommunestyret i aktuelle deltagerkommune. - Utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter 5 og sørge for medvirkning i planarbeid etter 4 annet ledd, i samarbeid med aktuelle instanser i deltakerkommunene. - Sørge for internkontroll etter 30 e. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni Sørge for at deltakerkommunene har tilgang på medisinsk rådgiver for de ansvarlige for tjenestene innenfor loven. - Tema innen kvalitetsvurderinger og -tiltak, pasientsikkerhetsarbeid, helsejuridisk rådgivning og samhandling med helseforetak. f. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) av 25. juni 2010, 14 og 15 - Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid. g. Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) av 23. juni Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid. h. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i punkt «h» videre til Rådmannen i vertskommunen. Det inkluderer myndighet til å ansette kommuneoverlege som ansvarlig for Samfunnsmedisinsk enhet, og med ansvar for rollespesifikke delegerte oppgaver. Samfunnsmedisinsk enhet skal utøve myndighet som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kommuneoverlegen bemyndiges til å utpeke sin stedfortreder etter Psykisk helsevernloven og Smittevernloven.

28 Budsjett 2017 følger budsjettprosessen i Værnesregionen. Rådmannens innstilling 6 Vedlagt samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om felles kommuneoverlegefunksjoner i Værnesregionen, benevnt samfunnsmedisinsk enhet, datert 22. september 2016 godkjennes og legges til grunn for samarbeidet i deltakerkommunene Tydal, Selbu Meråker og Stjørdal. 7 Samarbeidsavtalen gjøres gjeldende fra Stjørdal kommune er vertskommune. 9 Kostnads-/fordelingsnøkkel er % (20% fast og 80% etter innbyggertall). Det forutsettes en gjennomgang og eventuell revidering av kostnadsnøkkel i løpet av Kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal delegerer følgende oppgaver og myndighet til den felles folkevalgte politiske nemnden i Værnesregionen: i. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) av 5. august Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som smittevernlege for deltakerkommunene, med oppgaver tillagt denne rollen i loven. - Disse oppgavene er blant annet å utarbeide forslag til smittevern-plan, holde oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i deltakerkommunene, foreslå forebyggende tiltak, bistå tjenester og personell som har oppgaver på fagfeltet, informasjonsarbeid og inneha hastekompetanse på vegne av kommunen hvis nødvendig for tiltak som ellers ikke er delegert. j. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven) av 14. juni Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som ansvarlig offentlig lege til vedtak om tvungen undersøkelse etter Denne rollen er påkrevd for situasjoner der enkeltpersoner som viser tegn til alvorlig psykisk lidelse, ikke vil gi sitt samtykke til legevurdering. Kommuneoverlegens oppgave innebærer å vurdere bekymringsmeldinger og innhente annen relevant informasjon om situasjonen og personen, og ved behov fatte vedtak om tvungen legeundersøkelse. (Selve legeundersøkelsen skal utføres av annen lege). k. Lov om vern mot tobakkskader (Tobakkskadeloven) av 9. mars Føre tilsyn med virksomheter i deltakerkommunene i henhold til kommunens ansvarsområde i 12, 13, 25, 26 første ledd, 27 første og annet ledd, og Gjøre vedtak i kurante enkeltsaker innen dette området. l. Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) av 24. juni 2011

29 - Myndighet og gjøremål innen området miljørettet helsevern i kapittel 3 delegeres så langt loven tillater. - Dette gjelder myndighet til å fatte vedtak i kurante enkeltsaker i tråd med sentrale forskrifter og veiledere, og bidra i saksbehandling i prinsipielle saker for behandling i kommunestyret i aktuelle deltagerkommune. - Utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter 5 og sørge for medvirkning i planarbeid etter 4 annet ledd, i samarbeid med aktuelle instanser i deltakerkommunene. - Sørge for internkontroll etter 30 m. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni Sørge for at deltakerkommunene har tilgang på medisinsk rådgiver for de ansvarlige for tjenestene innenfor loven. - Tema innen kvalitetsvurderinger og -tiltak, pasientsikkerhetsarbeid, helsejuridisk rådgivning og samhandling med helseforetak. n. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) av 25. juni 2010, 14 og 15 - Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid. o. Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) av 23. juni Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid. p. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i punkt «h» videre til Rådmannen i vertskommunen. Det inkluderer myndighet til å ansette kommuneoverlege som ansvarlig for Samfunnsmedisinsk enhet, og med ansvar for rollespesifikke delegerte oppgaver. Samfunnsmedisinsk enhet skal utøve myndighet som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kommuneoverlegen bemyndiges til å utpeke sin stedfortreder etter Psykisk helsevernloven og Smittevernloven.

30 Vertskommuneavtale (KL s 28 c felles folkevalgt nemnd) om Værnesregionen Samfunnsmedisinske Enhet mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune og Stjørdal kommune (vertskommune) Vedtatt i: Arbeidsutvalget Politisk Nemnd Regionrådet Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Stjørdal kommune xx.xx.2016 xx.xx.2016 xx.xx.2016 xx.xx

31 Samarbeidsavtale Værnesregionen Samfunnsmedisinsk enhet Innhold: 1. FORMÅL 3 2. POLITISK STYRING 4 3. DEN FOLKEVALGTE NEMNDAS MYNDIGHET OG OPPGAVER 4 4. BEGRENSNINGER I DEN FOLKEVALGTE NEMNDAS MYNDIGHET 6 5. VERTSKOMMUNENS ANSVAR 6 6. OPPGAVER UTENFOR VERTSKOMMUNENS ANSVAR: 7 7. OPPGAVER FOR INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINSK ENHET: 7 8. KOORDINERING I VÆRNESREGIONEN 8 9. ORGANISERING AV INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINSK ENHET RAPPORTERING FINANSIERING KLAGEINSTANS EVALUERING OPPSIGELSE ENDRING AV AVTALEN MISLIGHOLD TVISTER IKRAFTTREDELSE OG VARIGHET KOMMUNESTYRETS GODKJENNING 11 2

32 Samarbeidsavtale Værnesregionen Samfunnsmedisinsk enhet 1. Formål Kommunene er etter: 1. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) av 5. august Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven) av 14. juni Lov om vern mot tobakkskader (Tobakkskadeloven) av 9. mars Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) av 24. juni Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) av 23. juni pålagt et ansvar om å ivareta lovpålagte oppgaver innen de samfunnsmedisinske hovedområdene; miljørettet helsevern, smitte og smittevern, folkehelseområdet, helsemessig beredskap, planlegging/organisering/ kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenestene i kommunene, planarbeid, rådgivning på strategisk nivå og fagrådgivning, samt samhandling internt og eksternt. Formålet med å etablere en interkommunal samfunnsmedisinsk enhet gjennom inngåelse av denne avtalen er: Legge forholdene til rette for en kostnadseffektiv og en nyskapende interkommunal samfunnsmedisinsk enhet. Legge forholdene til rette for et likeverdig samarbeid mellom deltakerkommunene. Etablering av interkommunal samfunnsmedisinsk enhet gjennom inngåelse av denne avtalen, har til hensikt å styrke kompetansen til det beste for hele befolkningen i samtlige 4 kommuner og særskilt for de som til enhver tid er brukere/tjenestemottakere. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til å ivareta lovpålagte oppgaver innen det samfunnsmedisinske feltet og bidra til: En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukere og samarbeidsparter. God kompetanse og godt samarbeid med andre hjelpeinstanser. Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandling. Sikre en mer effektiv drift med kvalitativt bedre resultat til en lavere kostnad. Se helhet i regionen. Finne gode og enkle løsninger. 3

33 Samarbeidsavtale Værnesregionen Samfunnsmedisinsk enhet 2. Politisk styring Det blir opprettet en folkevalgt nemnd (politisk nemnd), sammensatt av representanter fra alle kommuner i det interkommunale samarbeidet, totalt 11 stk. (Tydal-2, Selbu-2, Meråker-2 og Stjørdal-5). Nemnda velger selv leder og nestleder. Nemnda behandler saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Det vil f.eks. være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter, årsmelding/rapport, i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som Rådmann i vertskommunen legger frem. Samhandlingsleder er sekretær for nemnda og har møte- og talerett i nemnda. Saker som Rådmannen i vertskommunen skal fremme for behandling i den folkevalgte nemnda skal først sendes arbeidsutvalget (AU) i Værnesregionen til orientering/uttalelse før Rådmannen i vertskommunen legger saken frem for nemnda. Vertskommunen organiserer selv arbeidet ut fra de oppgaver den etter avtalen skal løse. Den folkevalgte nemnda sender saken frem for kommunal behandling. 3. Den folkevalgte nemndas myndighet og oppgaver Kommunene delegerer følgende myndighet og oppgaver til den folkevalgte nemnda: a. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) av 5. august Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som smittevernlege for deltakerkommunene, med oppgaver tillagt denne rollen i loven. - Disse oppgavene er blant annet å utarbeide forslag til smittevernplan, holde oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i deltakerkommunene, foreslå forebyggende tiltak, bistå tjenester og personell som har oppgaver på fagfeltet, informasjonsarbeid og inneha hastekompetanse på vegne av kommunen hvis nødvendig for tiltak som ellers ikke er delegert. b. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven) av 14. juni Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som ansvarlig offentlig lege til vedtak om tvungen undersøkelse etter Denne rollen er påkrevd for situasjoner der enkeltpersoner som viser tegn til alvorlig psykisk lidelse, ikke vil gi sitt samtykke til legevurdering. Kommuneoverlegens oppgave innebærer å 4

34 Samarbeidsavtale Værnesregionen Samfunnsmedisinsk enhet vurdere bekymringsmeldinger og innhente annen relevant informasjon om situasjonen og personen, og ved behov fatte vedtak om tvungen legeundersøkelse. (Selve legeundersøkelsen skal utføres av annen lege). c. Lov om vern mot tobakkskader (Tobakkskadeloven) av 9. mars Føre tilsyn med virksomheter i deltakerkommunene i henhold til kommunens ansvarsområde i 12, 13, 25, 26 første ledd, 27 første og annet ledd, og Gjøre vedtak i kurante enkeltsaker innen dette området. d. Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) av 24. juni Myndighet og gjøremål innen området miljørettet helsevern i kapittel 3 delegeres så langt loven tillater. - Dette gjelder myndighet til å fatte vedtak i kurante enkeltsaker i tråd med sentrale forskrifter og veiledere, og bidra i saksbehandling i prinsipielle saker for behandling i kommunestyret i aktuelle deltagerkommune. - Utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter 5 og sørge for medvirkning i planarbeid etter 4 annet ledd, i samarbeid med aktuelle instanser i deltakerkommunene. - Sørge for internkontroll etter 30 e. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni Sørge for at deltakerkommunene har tilgang på medisinsk rådgiver for de ansvarlige for tjenestene innenfor loven. - Tema innen kvalitetsvurderinger og -tiltak, pasientsikkerhetsarbeid, helsejuridisk rådgivning og samhandling med helseforetak. f. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) av 25. juni 2010, 14 og 15 - Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid. g. Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) av 23. juni Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid. h. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i punkt «h.» videre til Rådmannen i vertskommunen. 5

35 Samarbeidsavtale Værnesregionen Samfunnsmedisinsk enhet Dette inkluderer myndighet til å ansette kommuneoverlege som ansvarlig for Samfunnsmedisinsk enhet, og med ansvar for rollespesifikke delegerte oppgaver. Samfunnsmedisinsk enhet skal utøve myndighet som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kommuneoverlegen bemyndiges til å utpeke sin stedfortreder etter Psykisk helsevernloven og Smittevernloven. Stjørdal kommune er vertskommunen. 4. Begrensninger i den folkevalgte nemndas myndighet Det ligger utenfor den folkevalgte nemndas kompetanse å ta ut søksmål eller inngå forlik i forbindelse med eventuell rettstvist knyttet til myndighet eller oppgaver som ligger til nemnda. Nemnda har ikke kompetanse til å utøve instruksjonsrett knytt til arbeidsgiverrollen. Vertskommunen treffer beslutninger knyttet til den alminnelige løpende forvaltningen av bygningsmasse og utstyr. 5. Vertskommunens ansvar Vertskommunen ved Rådmannen skal være: Arbeidsgiver for samtlige ansatte i den interkommunale samfunnsmedisinske enheten. Drifte interkommunal samfunnsmedisinsk enhet basert på delegasjon fra politisk nemnd. Stille til disposisjon bygningsmasse og utstyr for den interkommunale samfunnsmedisinske enheten, samt nødvendige støttefunksjoner for driften. Utarbeide budsjett, regnskap og årsmelding for interkommunal samfunnsmedisinske enhet. Det føres eget regnskap i vertskommunens driftsregnskap. Være partsrepresentant ved eventuelle rettssaker og tvister, som knytter seg til oppgaver som ligger til nemnda og der Stjørdal kommune er rett saksøker/saksøkt. Utarbeide virksomhetsplan med mål og resultatkrav. Planen skal beskrive de tiltak som planlegges for å få en god måloppnåelse, herunder forventet ressursinnsats. Inngå nødvendige kontrakter/avtaler for drift av interkommunal samfunnsmedisinske enhet på vegne av deltakerkommunene. 6

36 Samarbeidsavtale Værnesregionen Samfunnsmedisinsk enhet Organisere kunde- og publikumskontakt for alle kommuner i forbindelse med de oppgaver som er lagt til vertskommunen, herunder veiledning, utarbeide relevant informasjonsmateriale mv. Ha arkivansvar for interkommunal samfunnsmedisinske enhet (arkivering iht. arkivlova). På sak kan arkivering gjøres i den enkelte kommunes arkivsystem. Annet arbeid som står i naturlig sammenheng med avtalens virkeområde, herunder innkjøp av utstyr, konsulenttjenester mv. 6. Oppgaver som skal ivaretas av enkeltkommunen separat Deltakerkommunene ivaretar selv følgende oppgaver: a. Vedta planer for den enkelte kommune. b. Bestemme nivået på tjenesteinnholdet i egen kommune. c. Anlegge eller motta søksmål. d. Organisere fastlegeordningen. 7. Oppgaver for Interkommunal samfunnsmedisinsk enhet Rettet inn mot hver av de 4 samarbeidskommunene Smitte/smittevern/infeksjonskontroll lokal fagmyndighet, med ansvar for planarbeid. Det tilstrebes et tett samarbeid med enheter, sektorer/etater og overordnet ledelse. ROS analyser og beredskap, i samarbeid med kommunene. Strategisk rådgiving. Planlegging av helse- og omsorgstjenestene i samarbeid med ledelsen her; fagrådgivning og involvering av fastleger. Planarbeid og høringsinstans, tverrsektorielt. Utadrettet virksomhet og samhandling med eksterne samarbeidsparter. Miljørettet helsevern: rådgivning og saksbehandling, f.eks. tilsyns- og reguleringssaker mv. Folkehelsearbeid på strategisk nivå. Rådgiver og pådriver ift. lokale mål og tiltaksplaner. Oversikt over helsetilstanden i befolkningen og støtte til analyse av påvirkningsfaktorer. Frisklivsarbeid; helsefremmende og forebyggende arbeid i tråd med lokale og regionale behov, samt nasjonale føringer. I dette ligger både forankring, initiering og gjennomføring av kurs, samtaler mv. i den enkelte kommune. Informasjons- og opplysningsarbeid til befolkningen. Stiller med leder for folkehelsegrupper i de 4 samarbeidskommunene. Faste dager med oppmøte i den enkelte kommune avtales etter behov. 7

37 Samarbeidsavtale Værnesregionen Samfunnsmedisinsk enhet 8. Koordinering i Værnesregionen Kommuneoverlegen er ansvarlig for og skal samordne tiltak det samarbeides om, og skal rapportere til Rådmannen i vertskommunen. Kommuneoverlegen delegeres ansvar på fag, personal og økonomi samla for samarbeidsområdene. Kommuneoverlegen har lederansvar for den samfunnsmedisinske enheten og skal samordne tjenestetilbudet på alle fagområder tillagt enheten for samtlige 4 kommuner i samarbeidet. Samfunnsmedisinsk enhet skal være et bindeledd mellom deltakerkommunene og mellom de ulike sektorer i hver enkelt kommune, bla. gjennom Rådmannens strategiske ledergruppe. Kommuneoverlegen deltar i AU etter behov. Kommuneoverlegen deltar som fast representant i fagråd helse, da som medisinskfaglig rådgiver og som representant i fagråd oppvekst på sak. Samfunnsmedisinsk enhet skal bidra til informasjon og involvering, sikre brukermedvirkning, involvere tillitsvalgte og vernetjenesten innenfor de aktuelle samarbeidsområdene. Være bindeleddet mellom helse- og omsorgsarbeidet i Værnesregionen og helse- og omsorgsledelsen i den enkelte deltakerkommune med ansvar for å informere og involvere om både drift og utvikling. Det er etablert fagråd både innen helse og innen oppvekst i Værnesregionen. Samhandlingsleder er sekretær for fagrådene og bringer saker frem for AU. Samhandlingsleder er sekretær for de politiske nemndene og legger frem sakene fra Rådmann i vertskommunen. Fagrådets funksjon: Koordinerende og rådgivende organ. Fagrådet har ikke beslutningsmyndighet, men uttalerett i spørsmål av særlig betydning som berører alle kommuner i daglig drift og utvikling av de felles interkommunale samarbeidsområdene. Saker som krever politisk behandling forberedes av enhetsleder i samarbeid med samhandlingsleder og legges fram via Rådmannen i vertskommunen. Medlemmene av fagrådet har ansvar for å melde inn saker. Medlemmene av fagrådet har ansvar for informasjonsflyt på tvers av sektorer og ut til fagmiljøene/enhetene i egen kommune. Medlemmene i fagrådet har ansvar for implementering i egen kommune. 8

38 Samarbeidsavtale Værnesregionen Samfunnsmedisinsk enhet Fagrådet er ansvarlig for utnevnelse av/og er forankringspunktet for, representanter fra Værnesregionen i de ulike samhandlingsutvalg med de aktuelle helseforetakene. 9. Organisering av Interkommunal samfunnsmedisinsk enhet Værnesregionen interkommunale samfunnsmedisinske enhet organiseres pt. som en enhet under Teknisk drift i vertskommunen som delegeres ansvar for drift, personal og økonomi. Vertskommunen har ansvar for tilsetting, i tråd med vanlige prosedyrer. Organiseringen kan bli endret som følge av en eventuell gjennomgang av organiseringen av samarbeidsprosjekt i Værnesregionen. Samfunnsmedisinsk enhet har hovedkontor i Stjørdal kommune. Tydal, Selbu, og Meråker kommune stiller lokale avdelingskontor og nødvendig utstyr til rådighet. Kostnader ved dette belastes den enkelte kommune. Samfunnsmedisinsk Enhet etableres med 4,2 årsverk (420 % stilling) slik: 1,5 årsverk kommuneoverlege 1,0 årsverk folkehelsekoordinator 0,5 årsverk miljøhygieniker 1,0 årsverk frisklivskoordinator 0,2 årsverk ernæringsfysiolog Alle samarbeidskommuner skal ha frisklivskontakt som kontaktperson for frisklivssentralen. Likeså må hver kommune ha operative folkehelsegrupper. 10. Rapportering Værnesregionen samfunnsmedisinsk enhet rapporterer til Rådmannen i vertskommunen. Rådmannen rapporterer over virksomheten i enheten, inkludert regnskap, til felles politisk nemnd pr. tertial og ved årsrapport. Tydal, Selbu, Meråker, og Stjørdal skilles ut som egne avdelingskontor/distrikt ift. rapportering til Fylkesmannen i Nord - og Sør-Trøndelag, SSB/Kostra og annen statlig rapportering. 11. Finansiering Viser til pkt. 9 organisering stillinger/stillingsandel. Kostnader til Interkommunal Samfunnsmedisinsk enhet finansieres i sin helhet av de 4 samarbeidende kommunene, Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal, da etter fordelingen prinsippet. Innarbeidet i budsjett fra Tilbud gjennom Frisklivssentral skal unntas egenbetaling, jfr. H-dir. 9

39 Samarbeidsavtale Værnesregionen Samfunnsmedisinsk enhet 12. Klageinstans Det opprettes en klagenemnd som blir klageinstans. Klagenemnden oppnevnes av kommunestyrene i deltakerkommunene jfr. kommuneloven 28 g. Klage på lovpålagte tjenester skal mottas og behandles av samfunnsmedisinsk enhet. Hvis klagen ikke etterkommes til gunst for den som klager sendes klagen videre til Fylkesmann i Nord eller Sør-Trøndelag for behandling avhengig av brukerens bosted. 13. Evaluering Med bakgrunn i målsettingen i denne avtalen skal det legges opp til en gjennomgang og drøftelse av fellestjenesten i løpet av Oppsigelse Dersom deltagerne er enige om det kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning, jf. KL s 28 i. Den enkelte kommune kan med 2 års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i vertskommunesamarbeidet. Ved uttreden eller oppløsning vil den enkelte kommune selv overta ansvaret for de oppgaver som omfattes av samarbeidsordningen. Ved uttreden av avtalen bortfaller kommunens forpliktelse til å betale utgiftsdekning regnet fra 1. januar påfølgende år etter uttreden har skjedd. 15. Endring av avtalen Denne avtalen kan endres dersom minst en av kommunene i samarbeidet fremsetter krav om det. Endringer krever enighet. 16. Mislighold Dersom en av kommunene vesentlig misligholder sine forpliktelser etter denne avtalen, kan de øvrige kommunene ved enstemmighet beslutte at kommunen skal utelukkes fra samarbeidet. De øvrige kommunene kan da kreve sitt økonomiske tap dekket av den kommunen som misligholder avtalen. 10

40 Samarbeidsavtale Værnesregionen Samfunnsmedisinsk enhet Dersom vertskommunen vesentlig misligholder sine forpliktelser, opphører samarbeidet med øyeblikkelig virkning. 17. Tvister Eventuell uenigheter mellom partene for den del av avtalen som er rettslig forpliktende skal søkes løst i minnelighet. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan tvisten bringes inn for de ordinære domstolene. Verneting i slike saker skal være vertskommunens verneting. 18. Ikrafttredelse og varighet Avtalen trer i kraft fra undertegnelse. 19. Kommunestyrets godkjenning Avtalens gyldighet forutsetter godkjennelse av kommunestyret selv i den enkelte kommune, jfr. KL s 28 e. Avtalen er ikke gyldig før samtlige kommuner har akseptert avtalen. Denne avtalen er utstedt og undertegnet i 4 fire- eksemplarer, hvorav partene beholder 1 ett eksemplar hver. Tydal kommune Dato: Ordfører Selbu kommune Dato:.. Ordfører Meråker kommune Dato: Ordfører Stjørdal kommune Dato:.. Ordfører 11

41 TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/132-3 Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 8/ Formannskapet Kommunestyret Interkommunal kommuneoverlegefunksjon i Værnesregionensamfunnsmedisinsk enhet. Vedlegg: Rapport felles kommuneoverlegefunksjon. Særutskrift Interkommunal kommuneoverlegefunksjon i Værnesregionensamfunnsmedisinsk enhet. Uttalelse fra råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksopplysninger Som et ledd i samarbeidet innen helse i Værnesregionen ble det i juni 2013 startet opp et arbeid med å utrede mulighet, og eventuell nytte av, et samarbeid om felles kommuneoverlegefunksjon. Prosjektgruppa bestod av representanter fra oppvekst, helse og teknisk etat (planavdeling). Tydal kommune hadde med 2 representanter. Gruppa hadde følgende mandat: Kartlegge eksisterende oppgaver og funksjoner tillagt kommuneoverlegene i de samarbeidene kommunene i Værnesregionen; Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal. Drøfte og avklare ulike kommuneoverlegefunksjoner som kan være godt egnet for et interkommunalt samarbeid mellom Værnesregion-kommunene som nevnt over. Utrede mulige konsekvenser av interkommunalt samarbeid om Kommuneoverlegefunksjoner i de samme kommunene, herunder fordeler og ulemper (utfordringer?). Utrede ulike organisatoriske modeller, ulike kostnadsmodeller, mulig finansiering.

42 Utarbeide en prosjektrapport med klare anbefalinger om modell, samarbeidsområder, oppgaver/funksjoner, konkrete tiltak, kostnader og mulig finansiering av et eventuelt interkommunalt samarbeid. Gruppa innhentet erfaringer og informasjon fra lignende prosjekter og etablerte samarbeid, som Fjellregionen (Røros, Holtålen, Os, Tynset m.fl.), Hamarregionen og Fosen-regionen. I tråd med mandatet ble det utformet en prosjektrapport med kartlegging av oppgaver og hvor 4 ulike modeller for samarbeid ble vurdert. Konklusjonen i rapporten ble at for å ivareta disse oppgavene på best mulig måte foreslås en felles samfunnsmedisinsk enhet. I denne foreslås 1, 4 årsverk kommuneoverlege, samt 1,0 årsverk folkehelsekoordinator, 0,6 årsverk miljøhygeniker og 1,0 årsverk frisklivskoordinator. Forslaget innebærer at felles frisklivssentral overføres til den nye enheten. En slik samfunnsmedisinsk enhet betyr en vektlegging og satsing på folkehelsearbeid. Dette er i tråd med de siste årenes overordnede føringer, med blant annet ny folkehelselov. Saken har vært behandlet med likelydende vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen (AU) 8.april, i Politisk nemnd for helsetjenesten i Værnesregionen (PN) 14.april og Regionrådet Værnesregionen (RR) 22.april. Vedtakene er likelydende med rådmannens forslag til vedtak. Viser til vedlagt rapport fra prosjektgruppe, datert mars 2014.

43 Budsjettforslag felles kommuneoverlegefunksjon (samfunnsmedisinsk enhet) Stilling Årslønn Fastlønn Pensjon Arb.giveravg. SUM 1,4 ÅV Kommuneoverlege = ,6 ÅV Miljøhygieniker/folkehelsekoordinator = ,0 ÅV Frisklivsskoordinator = ,0 ÅV SUM LØNN = Driftsutgifter (art 1100: 1299) SUM LØNN OG DRIFTSUTGIFTER TIL FORDELING PÅ KOMMUNENE Nøkkelfordeling av disse samlede utgiftene: Fordeling flatt / innbyggertall Stjørdal Selbu Meråker Tydal SUM 20/ / Kommunale kostnader til ulike formål i dag: Stilling Stjørdal Selbu Meråker Tydal Totalt 1,0 ÅV Kommuneoverlege ,1 ÅV Smittevern ,1 ÅV Fagteam ,0 ÅV Frisklivssentral ,4 ÅV Kommuneoverlege ,2 ÅV Kommuneoverlege ,2 ÅV Kommuneoverlege ,0 ÅV SUM Kommune Innbyggertall Tydal 864 Selbu Meråker Stjørdal Sum

44 DETALJERT BUDSJETT (hele 1000) 10/90 20/ FASTLØNN PENSJON ARBEIDSGIVERAVGIFT DIVERSE DRIFTSUTGIFTER DIVERSE KJØPTE TJENESTER TELEFON,TELEFAX ANNONSER OPPLÆRINGSTILTAK BILGODTGJØRELSE REISEUTGIFTER, UTEN MVA-KOMP/FRADRAG REISEUTGIFTER, MED MVA-KOMP/FRADRAG YRKESSKADEFORSIKRING INVENTAR OG UTSTYR IT-UTSTYR LEIE/LEASING KOPIMASKINER SERVICEAVTALER KOPIMASKINER M.M BETALT MVA DRIFT SUM UTGIFTER VERTSKOMMUNENS ANDEL KOMPENSERT MVA DRIFT ØVRIGE KOMMUNERS ANDEL SUM INNTEKTER TOTAL - -

45 Vurdering Etablering av en interkommunal samfunnsmedisinsk enhet vil være en god og fremtidsrettet videreutvikling av det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen. Enheten skal bidra til økt robusthet, både hva angår kompetanse, faglig forvarlighet og kvalitet innen det helhetlige samfunnsmedisinske ansvaret kommunen har. Samfunnsmedisinsk enhet skal sørge for tverretatlig funksjon og fokus. Enheten skal ivareta lovpålagte oppgaver innen de samfunnsmedisinske hovedområdene; miljørettet helsevern, smitte og smittevern, folkehelseområdet, helsemessig beredskap, planlegging/organisering/kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenestene i kommunene, planarbeid, rådgivning på strategisk nivå og fag-rådgivning, samhandling internt og eksternt. Det vises til vedlagte rapport for konkret ansvars- og oppgaveområde som er tillagt kommuneoverlegen. Oppgavene skal utføres av de ulike stillingene som inngår i enheten som skal ha nødvendig kompetanse innenfor sitt arbeidsområde. En samfunnsmedisinsk enhet skal utgjøre den viktige faglige linken mellom de ulike interne forvaltningsområdene i kommunene og region, samt mellom de eksterne forvaltningsnivåene, (Dep., Dir., FM, fylkeskommune) f.eks. på plan/planarbeid, dokument/dokumentflyt, høringer, avvik/kvalitetsarbeid etc. Den vil videre ivareta nødvendig link mellom foretak og kommunene på en rekke områder, samt andre eksterne samarbeidsparter (AVINOR, politi, mattilsyn mv.) Internt skal enheten, herunder kommuneoverlegene, være en link i samhandlingen i regionen; -samhandlingsleder, fagråd helse og oppvekst, AU, evt. andre administrative og politiske fora. Kort status og vurdering av viktige hovedområder (lovpålagt) tillagt kommuneoverlegefunksjon: 1) Smittevern Det er ikke hensiktsmessig at hver enkelt kommune har egen smittevernplan og at hver enkelt kommune skal ha eget infeksjonskontrollprogram. Det bør gjøres interkommunalt, men i tett samarbeid med tjenesteområdene. Dette området skal ivaretas av kommunelege, i samarbeid med VR DMS (evt. opprette «smitteverngruppe»). Dette kan feks. løses på 2 måter: a) EN lege er smittevernlege for alle 4 kommuner og EN lege stedfortreder b) EN lege er smittevernlege for Tydal/Selbu og EN for Stjørdal/Meråker, og er stedfortreder for hverandre. 2) Miljørettet helsevern På grunn av kapasitetsmangel er det mange ugjorte oppgaver. Interkommunal enhet vil gi mulighet for 1) å løse de lovpålagte oppgavene tilfredsstillende og 2) da med bedre kvalitet enn dagens situasjon i enkeltkommunen bla. ved at kommunen ikke driver tilsyn med egen virksomhet - og slik unngår et habilitetsproblem. En miljøhygieniker i 60 % stilling skal ivareta lovpålagte oppgaver innen miljørettethelsevern for samtlige kommuner i VR med økt fokus på rådgivning inn mot enkeltkommunen. 3) Folkehelse

46 Kommuneoverlegen er viktig i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i kommunen, en premissleverandør i kommunal planlegging; plandelen, samfunnsdelen og arealdelen. Her er det mest gunstig at en folkehelsekoordinator er frontfigur. Dette bør ikke være kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen bør være med i utarbeidelse av oversikt over helsetilstanden, bearbeide epidemiologiske data, og bidra med sin samfunnsmedisinske kompetanse i folkehelsegruppa. Oversikt gjøres interkommunalt. Utførelse av konkrete oppgaver gjøres kommunalt. Ingen kommuner har idag folkehelsekoordinator til å utføre oppgavene tilfredsstillende. Det kan løses med 100 % interkommunal stilling. Det legges opp til 100 % stilling som folkehelsekoordinator på strategisk nivå, som bla. er ansvarlig for oppgaver knyttet til utarbeidelse av oversikter, data- og analysearbeid, planarbeid, kontakt med de ulike forvaltningsnivå, kontakt med Helseforetak iht. avtaler knytt til samhandlingsreformen (innenfor eget ansvarsområde) og ikke minst rådgiver og tett samarbeidspart mot den enkelte kommune sin folkehelsegruppe. Stillingen skal være utadrettet mot kommunene, drive «feltarbeid» og være en pådriver i folkehelsegruppene. Helsefremmende- og forebyggende arbeid Dette dreier seg om saksfremlegg/innspill til for eksempel kommunalt planverk, reguleringsplaner, skole/barnehager etc. Området er i rivende utvikling som følge av folkehelseloven. Samfunnsmedisinsk kompetanse er viktig, kanskje kommuneoverlegens viktigste område? Samordning tverrfaglig bør støttes og stimuleres av kommuneoverlegen. I dette hovedområde vil arbeidet med kvalitetsutvikling av helsestasjonsvirksomheten og skolehelsetjenesten ha stort fokus. Interkommunal løsning kan gjøre arbeidet mer systematisk, og med bedre kvalitet. Det er viktig å ivareta/opprettholde/skape den nødvendige nærhet og lokalkunnskap Innen dette området kan oppgaver løses av kommuneoverlege, folkehelsekoordinator og Frisklivssentral, avhengig av ansvar/oppgaver/nivå (hvem gjør hva på hvilket nivå?) Folkehelsearbeid og frisklivsarbeid skal i hovedsak skje ute i den enkelte kommune. 4) Strategisk og faglig rådgivning Det er svært viktig at kommuneoverlegen kommer tidligst mulig inn i saker, noe som i dag kan være ulikt mellom kommunen. Gjennom en interkommunal løsning kan rådgivning gjøres mere strukturert og med mer tyngde, forutsatt at den samfunnsmedisinske kompetansen ivaretar nærhet. Organisering og rolleavklaringer er viktig. Kommuneoverlegen skal i hovedsak operere på et samfunnsmedisinsk strategisk nivå, mens fastlegen ansvarliggjøres og involveres på individnivå innenfor det allmennmedisinske område (eks. IP/ansvarsgruppe). Kommuneoverlegen bidrar i dag med mye «løpende rådgiving», spesielt innen helse-/ omsorgsområdet; klagesaker, internkontroll/prosedyrer, håndtering av legehjemler mv. Ved en interkommunal løsning skal kommuneoverlegen ha en rådgiverfunksjon/rolle som ivaretar strategisk planlegging (og drift) på Rådmannsnivået. Videre samhandling,

47 ut mot hele kommunen, ikke bare helseområdet (tverrsektorielt fokus). Kommunelegen skal også være link til forvaltningskontoret ift rutine-/prosedyregodkjenning og kvalitetsrådgivning. Kommuneoverlegen er viktig for å sikre/kvalitetssikre kommunens «sørge-for» ansvar. Der kommunen ikke dekker sitt «sørge-for» ansvar i faglige vanskelig enkeltsaker er kommuneoverlegen viktig. Trolig vil dette i stor grad handle om konkretisering av hvor ansvar/myndighet ligger og ikke minst organisering og ledelse. Trolig vil man måtte fjerne seg fra detaljnivå og nærme seg et mere strategisk nivå. For å lykkes er det viktig med fokus på nærhet til tjenestens planlegging og utøvelse, samt være bevisst på hvordan gi fagtunge bidrag til kommuner, etater/sektorer, enheter/avdelinger etc. Oppgaven vil være tillagt kommuneoverlegen som rådgiver. Fleksibilitet hos legene er viktig og en forutsetning «stepper» inn for hverandre. Kapasitet på hastesak blir større enn i dag, «bestillerkompetanse» må opparbeides og kommuneoverlege kan også tilkalles etter behov ikke bare iht. plan. 5) Planlegging av helse- og omsorgstjenestene i kommunen, herunder sikre at kravet til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet ivaretas i kommunene Kommuneoverlegen er rådgiver, mens ansvaret ligger til etat-/sektorsjef. Oppgavene må således gjøres i samarbeid mellom kommuneoverlegen og ledelsen i kommunen; på etat/ sektor og enhets/avdelingsledernivå. Dette området er regulert av helse- /omsorgstjeneste- loven som inkluderer helsestasjonsvirksomhet og skolehelsetjeneste. Kommuneoverlegen utgjør både en rådgiverfunksjon og har en rolle som premissleverandør. Det er oppgaver som med fordel kan samordnes interkommunalt. Ansvars- og rolledeling mellom de TO kommuneoverlegene kan gjøres som for skissert på smittevernområdet (se pkt. 1) eller som for strategisk og faglig rådgivning (se pkt. 4) 6) Beredskap/ROS Samfunnsmedisinsk kompetanse viktig. God kjennskap til kommunen er viktig i flere situasjoner, som for eksempel 1) arbeid med psykososialt kriseteam, 2) ROS-analyser, 3) håndtering av kriser og katastrofer. Et viktig perspektiv for interkommunal ordning/funksjon er at eks. kriser/katastrofer kan ramme hele regionen, som vil kreve flytting av ressurser over kommunegrenser. Planverk kan utarbeides regionalt. Oppgaver vil være tillagt kommuneoverlegen med en eventuell ansvarsdeling som skissert i pkt. 1, 4 og/eller 5. Internkontroll

48 Kan gjøres interkommunalt. Her kan «best practice» utnyttes og felles internkontrollsystem forenkle(s) (smittevernplan, infeksjonskontrollprogram). Avvikshåndtering og kvalitetssikring mv. inngår i kommuneoverlegens rådgiveransvar. Lokalkunnskap må ivaretas for evt. vurdering av lokale tilpasninger i hvert enkelt tilfelle. Fagrådgiving i Værnesregionen Ivaretas av begge kommuneoverlegene etter intern arbeidsfordeling. Det må vurderes hvilke faste VR fora kommuneoverlegen skal delta i; AU, Fagråd Oppvekst, Fagråd Helse mv. Andre i Samfunnsmedisinsk enhet tas inn på sak. Helseforetak Ivaretas av begge kommuneoverlegene etter intern arbeidsfordeling. Eksterne samarbeidsparter Hvis miljørettet helsevern og smittevern gjøres interkommunalt må kontakten med Mattilsyn gjøres interkommunalt. Dette gjelder også kontakten med Fylkesmannen og Fylkeskommunen på en del områder, politi, Avinor oa. Fastlegeordningen vil fortsatt tilligge den enkelte kommune, men vil være et område som vurderes og drøftes i fase 2 videreutvikling av Værnesregion samfunnsmedisinske enhet. Ønsket retning/dreining målsetting: Det vises til oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen samfunnsmedisin og folkehelse, som er skissert i pkt. 9.4 i rapport om felles kommuneoverlegefunksjon i VR. Det er spesielt på området Miljørettet helsevern oppgavene ikke løses iht. lovkrav, men det er også oppgaver innen området smitte/smittevern/infeksjonskontroll og folkehelsearbeidet som vil løses bedre, med økt kvalitet ved et interkommunalt samarbeid. Under folkehelsearbeidet kan forebyggende og helsefremmende arbeid trekkes frem som et viktig regionalt satsingsområde. Beredskap/ROS-arbeid og internkontroll kan med fordel løses interkommunal. Fagrådgivning i VR, kontakt med Helseforetak og ulike andre forvaltningsnivå og samarbeidsparter ivaretas i dag interkommunalt, der Fagråd er et knutepunkt for innspill, drøftinger og ønsket retning. En samfunnsmedisinsk enhet vil gi et betydelig løft på alle områder, da det vil være dedikerte personer med riktig type kompetanse i stillingene som skal utføre oppgavene. Ved å trekke inn miljøhygieniker og folkehelsekoordinator til å løse oppgaver knytt til miljørettet helsevern og folkehelsearbeid vil legene frigjøre mere tid til planlegging av helse- og omsorgstjenester, ROS og beredskapsarbeid, smittevern og ikek minst tversektoriell rådgivning, strategisk ledelse og plan/høring. Mye samfunnsmedisinsk arbeid gjøres i dag interkommunalt og det vil være naturlig og ikke minst hensiktsmessig å opprette egen enhet som kan være en solid overbygning og ikke minst slagkraftig for å få på plass mangler i kommune og utvikle/videreutvikle arbeidet/samarbeidet.

49 Samhandlingsreformen, lov/avtaleverk og samarbeidsparter stiller stadig større krav, både til utvikling, resultatoppnåelse og dokumentasjon. En samfunnsmedisinsk enhet i VR regionen kan bidra til at alle kommuner i VR kan innfri dette på en bedre måte enn om kommunene planlegger og utfører dette enkeltvis. Mange aktører vi samarbeider med forholder seg til region isf. kommunen enkeltvis. VR har mange interkommunale samarbeid, der de fleste grenser langt inn i samfunnsmedisinen. Det er allerede en sterk link i dag mellom samarbeids-/samhandlingsutvalg og samhandlingsleder og kommuneoverlege som er i stadig utvikling. Der IT er samarbeidets mor bør en samfunnsmedisinsk enhet være far der begge enheter skal være, både en overbygning/forankringsinstans, men også et viktig fundament/grunnmur for å ivareta økt kompleksitet og rask utvikling. Frisklivsarbeidet vil i en samfunnsmedisinsk enhet få en mere riktig organisatorisk plassering og bør fra 2015 ha et bredere fokus på befolkningen i et år perspektivet, og således økt arbeid og innsats inn mot de unge eks. i barnehage, skole etc. Samfunnsmedisinsk enhet skal ha ett tett samarbeid med enheter knytt til barn og unge; og naturlig nok andre kommunale og interkommunal enheter som DMS, legevakt, Forvaltning. ORGANISERING OG OPPGAVEFORDELING - GROVSKISSE 1) Kommuneoverlege: Smitte/smittevern/infeksjonskontroll lokal fagmyndighet, med ansvar for planarbeid. Kommuneoverlegen tilstreber et tett samarbeid med VR DMS og helsesøstertjenestene. Beredskap/ROS analyser i samarbeid med kommunen v/rådmenn. Strategisk rådgiving og ledelse; regionalt og kommunalt; tverrsektorielt arbeid Planlegging av helse- og omsorgstjenestene regionalt og i enkeltkommunen, og fagrådgivning (grensegang mot fastleger) Planarbeid og høringsinstans Utadrettet virksomhet og samarbeid/deltakelse i interne fora (Arbeidsfordeling) Oppgavefordeling og løsning vurderes, og organiseres internt i enheten; mellom legene, både etter kompetanse, interesse/engasjement, lokalkunnskap/nærhet etc. Det handler om praktiske, fleksible og gode løsninger. 2) Miljøhygieniker Miljørettet helsevern: rådgiver og saksbehandler (eks. reguleringssaker, tilsyn mv.) Kontakt med eksterne samarbeidsparter knytt til ansvarsområde inkl. Fylkesmannen og Fylkeskommunen. 3) Folkehelsekoordinator Folkehelseplan strategisk regionalt perspektiv på plan utarbeide hovedmålsettinger, regionalt og kommunevis Rådgivende og støtte funksjon på lokale tiltaksplaner enhetene og folkehelsegruppene Helsefremmende og forebyggende arbeid konkretisere (prosessarbeid)

50 Oversikt over helsetilstanden i befolkningen (strategisk arbeid) Eksterne samarbeidsparter; nettverksarbeid/samarbeid/utvikling Økt satsing og prioritet i perspektivet år mestringsfokus Frisklivsarbeid (underlagt folkehelsekoordinator) «utfører» av tiltak basert på hovedmålsettinger og prioriteringer kontaktpersoner i kommunene er viktig. Oppgaveporteføljen for frisklivsarbeidet vil vurderes ift. utvikling av samf.med.enhet. Konklusjon Samfunnsmedisinsk enhet etableres i Værnesregionen for kommunene Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu med virkning fra Samfunnsmedisinsk enhet vil ved oppstarten bestå av 4,0 årsverk; herunder 1,4 kommuneoverlege, 1,0 folkehelsekoordinator, 0,6 miljøhygieniker og 1,0 frisklivskoordinator. Etablering av en samfunnsmedisinsk enhet er en naturlig videreutvikling av det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen og et viktig strategisk grep for å møte de komplekse utfordringer vi står overfor i dag og for å møte fremtidens krav og raske utvikling. Værnesregionen vil få en robust fagenhet, som skal ivareta lovpålagte oppgaver innen det samfunnsmedisinske feltet, bla. innen miljørettet helsevern, smittevern, ROS/beredskap, folkehelseområdet, planområdet og en støtte for faglig kvalitet i drift og utvikling av helse- og omsorgstjenesten i alle kommuner områder og oppgaver som pr.dd kan sies å være forsømt. Hele det samfunnsmedisinske feltet vil få et betydelig løft og lovpålagte oppgaver vil bli løst. Samfunnsmedisinsk enhet er en tverretatlig funksjon, med fokus på den helhetlige kommune. Lovverk, endret ansvars- og oppgaveforhold, intern utvikling og eksterne krav/forventninger tilsier at etablering av en regional enhet til å møte stadig nye utfordringer og ivareta alle lovpålagte oppgaver nærmest er en forutsetning for å innfri og lykkes. Rådmannens innstilling 1. Det etableres en felles interkommunal kommuneoverlegefunksjon for Værnesregionen ved Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu kommune. Stjørdal kommune er vertskommune og har arbeidsgiveransvar. Interkommunal kommuneoverlegefunksjon inngår i: -Værnesregionen Samfunnsmedisinske Enhet. Værnesregionen Samfunnsmedisinske Enhet etableres iht. kommuneloven 28c, vertskommune med folkevalgt nemnd. Det utarbeides en vertskommuneavtale. 2. Samfunnsmedisinsk Enhet etableres med 4,0 årsverk (400 % stilling) slik: 1,4 årsverk kommuneoverlege 1,0 årsverk folkehelsekoordinator 0,6 årsverk miljøhygieniker

51 1,0 årsverk frisklivskoordinator Samfunnsmedisinsk Enhet rapporterer til Rådmann i Vertskommunen. Hovedkontor for enheten blir i tilknytning/nærhet til Stjørdal Rådhus, med kontor i hver av de samarbeidende kommuner. VR Frisklivssentral legges ned og ansvar/oppgaver legges inn i Samf.med.enhet. 3. Samfunnsmedisinsk Enhet etableres med virkning fra Utredning trinn 2, der muligheter for videreutvikling av enheten vurderes og beskrives, vil bli påstartet i løpet av Kostnadsnøkkel/Fordelingsnøkkel er (20 % fast og 80 % etter innbyggertall) 5. a) Stjørdal kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles samfunnsmedisinsk enhet fra 1.september 2015 som beskrevet i saksfremlegget. b) Samarbeidsavtale (vertskommuneavtale) legges frem for behandling på bakgrunn av behandling og eventuell godkjenning av saken i Arbeidsutvalg, Politisk Nemnd og Regionråd. 6. Følgende delegasjon gjøres til Politisk nemnd for helse og omsorg: a. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) av 5. august1994 -Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som smittevernlege for deltakerkommunene, med oppgaver tillagt denne rollen i loven. -Disse oppgavene er blant annet å utarbeide forslag til smittevernplan, holde oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i deltakerkommunene, foreslå forebyggende tiltak, bistå tjenester og personell som har oppgaver på fagfeltet, informasjonsarbeid og inneha hastekompetanse på vegne av kommunen hvis nødvendig for tiltak som ellers ikke er delegert. b. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven) av 14. juni Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som ansvarlig offentlig lege til vedtak om tvungen undersøkelse etter Denne rollen er påkrevd for situasjoner der enkeltpersoner som viser tegn til alvorlig psykisk lidelse, ikke vil gi sitt samtykke til legevurdering. Kommuneoverlegens oppgave innebærer å vurdere bekymringsmeldinger og innhente annen relevant informasjon om situasjonen og personen, og ved behov fatte vedtak om tvungen legeundersøkelse. (Selve legeundersøkelsen skal utføres av annen lege). c. Lov om vern mot tobakkskader (Tobakkskadeloven) av 9. mars Føre tilsyn med virksomheter i deltakerkommunene i henhold til kommunens ansvarsområde i 12, 13, 25, 26 første ledd, 27 første og annet ledd, og 29 -Gjøre vedtak i kurante enkeltsaker innen dette området d. Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) av 24. juni Myndighet og gjøremål innen området miljørettet helsevern i kapittel 3 delegeres så langt loven tillater

52 -Dette gjelder myndighet til å fatte vedtak i kurante enkeltsaker i tråd med sentrale forskrifter og veiledere, og bidra i saksbehandling i prinsipielle saker for behandling i kommunestyret i aktuelle deltagerkommune. -Utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter 5 og sørge for medvirkning i planarbeid etter 4 annet ledd, i samarbeid med aktuelle instanser i deltakerkommunene -Sørge for internkontroll etter 30 e. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni Sørge for at deltakerkommunene har tilgang på medisinsk rådgiver for de ansvarlige for tjenestene innenfor loven -Tema innen kvalitetsvurderinger og -tiltak, pasientsikkerhetsarbeid, helsejuridisk rådgivning og samhandling med helseforetak f. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) av 25. juni 2010, 14 og 15 -Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid g. Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) av 23. juni Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid h. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i punkt «h.» videre til rådmannen i vertskommunen. Rådmannen i vertskommunen har myndighet til å ansette kommuneoverlege som ansvarlig for Samfunnsmedisinsk enhet, og med ansvar for rollespesifikke delegerte oppgaver. Samfunnsmedisinsk enhet skal utøve myndighet som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kommuneoverlegen bemyndiges til å utpeke sin stedfortreder etter Psykisk helsevernloven og Smittevernloven. 7. Stjørdal kommune er vertskommunen.

53 Rapport FellesInterkommunal Kommuneoverlegefunksjon(er) i Værnesregionen Mars2014 RuneHyldmo(prosjektleder),Kristin Rosvoldsve(prosjektsekretær), Sylvi A. Gausen(tillitsvalgt), IngeFalstad,Elin Mikalsen,RagnhildWescheKvål, GunnarKvarme,Geir Aspenesog RunarAsp(prosjektansvarligVR) Styringsgruppe:FagrådHelseVR Prosjekteier:ArbeidsutvalgVR 1

54 Innhold 1.0Bakgrunn Mål Rammer Avgrensning Organisering Avgjørelserogmilepæler Godkjenningav prosjektrapport Oppfølging Gjennomføring Hovedaktiviteteri prosjektet Tids- ogressursplan Økonomi Finansiering: Regnskap Utredning Samfunnsmedisinskeoppgaveri kommunen Referansegrunnlag kort utdrag Samfunnsmedisinskearbeidsfelt Oversiktoverkommunenslovpålagteoppgaverinnensamfunnsmedisinog folkehelse//// stk.ulike modellerfor felleskommuneoverlegefunksjoner Konklusjonm/økonomi(kostnaderogfinansiering): Organisering, styringslinje,rapporteirngog lokalisering Funksjonog arbeidsoppgaver

55 1.0 Bakgrunn Kommunenei Værnesregionen, i samarbeidmedhelsemidt-norgerhf, St. Olavshospital HF, RusbehandlingMidt-NorgeHF oghelsenord TrøndelagHF vedsykehusetlevanger, ble sommeren2009enigeom å igangsetteet prosjektfor å utredemulighetenefor et styrket samarbeidog samhandlinginnenforhelse og omsorgstjenestene. Bakgrunnenfor prosjektet var denkommendesamhandlingsreformen( )og desentralemyndighetenesklare oppfordringtil økt samarbeidog bedresamhandling.prosjektplanenfor prosjektetble vedtatt i styringsgruppen medflere underliggendedelprosjekt,der et av delprosjektene var å utredeinterkommunaltsamarbeidom felleskommuneoverlegefunksjoner i kommunene i Værnesregionen.Delprosjektetharværtigangsattengangtidligere2010/2011,menstoppet oppav ulike årsaker. ProsjektplanenVR Helseble revidertog godkjenthosprosjekteier(au), påanbefal ing fra Styringsgruppen(FagrådHelse), i AU møte interkommunaltsamarbeidom felles kommuneoverlegefunksjonerer fortsattet delprosjekt. Det visestil Prosjektplanen( ) vedtatti AU medintensjoni VR slik: Intensjonen var «å utvikleet tetteresamarbeidog samhandling,for å sikreet godtservice- og tjenestetilbud».gjennomdettevil manoppnå: 1) redusertsårbarhet, 2) sterkerefagmiljømedøktkvalitet, 3) bedrerekrutteringav fagfolk, 4) stordriftsfordeler 5) helhetligog regionaltanke. Kvalitet, Kapasitetog Effektivitetblir pektpå somviktigefaktorerav et tetteresamarbeid. «. betydeligekrav til H/O sektorenfremover,tydeliguttrykt i intensjonenemed samhandlingsreformen, gjør samarbeidmellomkommunenehelt nødvendig¼¼»: a) kvalitet, b) kapasitet, c) fagkompetanse, 4) tverrfaglighetog 5) samhandlingmedspesialisthelsetjenesten ble fremhevetsomspesieltviktig. 3

56 2.0 Mål Utredekonsekvenseneav, og avklaremulighetenefor et interkommunaltsamarbeidom felles kommuneoverlege funksjoneri Værnesregionen. Samtutredekonkretetiltak og modellernår detgjelderfelleskommuneoverlegefunksjon er. Videreskaldetutarbeides enprosjektrapport medanbefalingtil veienvidere. 3.0 Rammer Kostnadermeddetteprosjekteter prosjektmedarbeidernes arbeidstidog reiser. Dettei tillegg til lønntil prosjektmedarbeider og prosjektsekretær. Totalt tildelt skjønnsmidlertil Kommuneoverlegeprosjektet og Helsestasjonsprosjekt (systemansvarhspro)fra Fylkesmanneni Nord-Trøndelagog Sør-Trøndelager ,- kr for 2013.For kommuneoverlegeprosjektet er detavsatt ,- kr. 4.0 Avgrensning Prosjektetutrederikke arbeidsomkommuneoverlegene i varierendegradutføreri sin kommunei tillegg til delovfestedeoppgavene(ekså værearbeidsgiverog/ellerleder for fastleger, deltakelsei stab, ledelseav legekontor,pasientarbeidmv.). 5.0 Organisering Prosjektgruppenbestårav følgende: Prosjektleder: RuneHyldmo Sekretær: Kristin P. Rosvoldsve Prosjektgruppe: -Selbukommune: Elin Mikalsen -Tydalkommune: GunnarKvarmeog RagnhildWescheKvål -Meråkerkommune: IngeFalstad -Stjørdalkommune: Geir Aspenes -Værnesregionen: RunarAsp -Tillitsvalgt: Sylvi Ann Gausen,Fagforbundet Styringsgruppe: FagrådHelsei Værnesregionen. 6.0 Avgjørelser og milepæler 6.1 Godkjenning av prosjektrapport Prosjektrapport enskalleggesfram for Styringsgruppensomgrunnlagfor oppstartav Hovedprosjekt,og videretil Arbeidsutvalgeti Værnesregionen(AU) for godkjenning. 6.2 Oppfølging Prosjektgruppen haravholdtmøterslik: 20.06,22.08,11.09,21.10,13.11og

57

58 9.0 Utrednin g 9.1 Samfunnsmedisinskeoppgaveri kommunehelsetjenesten hvorfor trenger vi interkommunalt samarbeid? Oppgaversomkommuneoverlegen har ansvarfor er blitt langtmer omfattendede sisteårene. Samfunnsmedisiner pregetav relativt småfagmiljøer, forholdsvis«svak»rekrutteringog stor sårbarhetved permisjoner,ferie, annetfraværmv. Kvaliteteni arbeidetsomgjennomføreser varierendefra kommunetil kommune, og avhengeri stor gradav den personensominnehar stillingen da ogsåsetti lys av stillingensstørrelse,organisatoriskplassering, delegasjon(?) og andreoppgavervedkommendehar. Samtidigmedenrekrutteringssvikti samfunnsmedisin, har altsåmangekommunermanglendekapasitettil å gjennomførearbeidmedeks. miljørettet helsevern,trassi at detteer enlovfestetoppgave. Kommunenei Værnesregionenbruker pr følgenderessursertil kommuneoverlege: -Stjørdal100%, Selbu40 %, Meråkerca.20 % og Tydal ca. 20%. Totalt ca.1,8 årsverk. En kartleggingav arbeidetsomutføresi kommunenei Værnesregionenviser at det ogsåher, somellersi landet, ikke er kapasitettil å utførealle lovpålagteoppgaverinnenfortilgjengelig ressurser,og at det i stor grad er de samfunnsmedisinskeoppgavenesom blir nedprioritert. Erfaringer og oversikt over oppgaverknyttet til kommunenslovpålagte oppgaverinnen samfunnsmedisinog folkehelseviser at en med fordel kan benytteandre faggruppertil å utføre enkelte oppgaver, eksempelvisyrkes-/miljøhygieniker til rådgivendeoppgaver og kontroll/tilsynsoppgaver. Interkommunaltsamarbeidinnenforsamfunnsmedisinvil kunnebidratil envidereutvikling og styrkingav samarbeidet i Værnesregionen, og medføreenstørreog bedresamstemthet i tjenesteproduksjonen i kommunene, spesielti samhandlingmedhelseforetakeneog sentrale helse- og tilsynsmyndigheter. 9.2 Referansegrunnlag kort utdrag RapportH.dir. IS-1633Gjennomgangav miljørettethelseverni kommunene(2009),kap.3.1: En hovedutfordringsom gjenspeilesi en rekke av svarenei undersøkelsen,er at det benyttesfor lite ressurseri miljørettethelseverni forhold til utfordringer og oppgaver. Særlig er det for lav kompetanseinnen miljørettet helseverni de små kommunene. Rapportensgenerellefunn er at miljørettet helseverntjenestenfungerer dårlig i de minste kommunene. Dette funnetbekreftesav at mangeav de småkommuneneheller ikke har klart å svare på undersøkelsen.dette er også et uttrykk for en marginal samfunnsmedisin i småkommunene.undersøkelsen er relativt entydig på at oppbyggingenav miljørettethelseverntjenestende sisteårenei hovedsakhar foregåtti destorekommuneneog i interkommunalesamarbeid.i småkommunersomstår utenfor interkommunalesamarbeid har tjenestenmangestederblitt byggetned.detteer et funn sombør væreaktueltå vurderevedutvelgelseav hvilke kommunerdet bør førestilsyn med. 6

59 Det er altså en ønsket utvikling både politisk og medisinskfaglig at det opprettes interkommunaleløsningerfor miljørettet helsevernog samfunnsmedisinskeoppgaverslik at delovpålagteoppgavenekanløsespåenfaglig og samfunnsmessigtilfredsstillendemåte. Kartleggingenav arbeidetinnenmiljørettethelseverni kommunenei Værnesregionenviser ikke at utfordringeneer størrei demindrekommunene.detteskyldesi storgradat eni små kommunerharfærretilsynsobjekter.gjennomgangenviserlikevel at deti alle kommuneneer behovfor merspisskompetanse, og at deter oppgaversomkanløsesbedreenndetsomgjøres i dag. Følgendeavsnitter hentetfra et samarbeidsprosjekt i IndreØstfold: «Kommunenemå på bakgrunnav dette(les: nytt regelverk/folkehelselov/helse - og omsorgstjenestelov)styrke sin medisinskfagligekompetanseog kapasitet.særlig vil det være viktig å ha oversikt over helsetilstandeni egen befolkning og hvilke helsetjeneste r deter behovfor. Kommunenespolitiskeog administrativeledelsemåha et faglig godt beslutningsgrunnlagfor å styre ressursbrukeneffektivt og med nødvendigeprioriteringer. Kommuneneskal også medfinansierepasientbehandlingeni spesialisthelsetjene sten. Det blir derfor viktig at kommunenehar oversiktover hvordandissemidlenebrukes, samtidigsomkommunensegenhelsetjenesteog spesialisthelsetjenesten samarbeider godt. Bådei Samhandlingsreformenog i forarbeidenetil lovverketunderstrekesdet at en styrking av kommuneoverlegefunksjonen er en viktig forutsetningfor at kommunene skalkunneløsepålagteoppgaverinnenhelsesektoren. Kommuneoverlegene i alle kommunenefår et betydeligansvarsområdeog krevende oppgaver.mange av disseoppgavenevil væreganskelike i den enkeltekommune. Prosjektgruppenmenerat detvil gi klare fordeler bådefaglig og ressursmessigomdet etablereset godt og forpliktende samarbeid mellom kommuneoverlegenei Indre Østfold». Det er ogsåinnhenteterfaringsgrunnlag fra Hamarregionen,Fjellregionenog Fosenregionen. I samtalemedenav Namdalsregionener detpåpektat eninterkommunalkommuneoverlege, utennødvendigdelegasjonfra kommunestyrene, ikke er hensiktsmessigeller ikke harnoen misjon. 7

60 9.3 Samfunnsmedisinskearbeidsfelt reguleringer i lov og forskrift Det samfunnsmedisinskearbeidsfeltet, medtilhørendeoppgaver,funksjonerog ansvarer megetvidtrekkendeog omfattende.det er beskrevetog regulertav enrekkelover, forskrifter og offentlige meldinger: Helse- og omsorgstjenesteloventydeliggjør kommunensoverordnedeansvarfor helse- og omsorgstjenester («sørge-for-ansvar»),utenat kommunenesamtidigpåleggesbestemtemåter å organiseretjenestenepå.dettevil gi kommuneneet tydeligereog merhelhetligansvar,samt størrefrihet til å organisereog tilpassetilbudeti samsvarmedlokalebehov.det visestil H/Otjenestelovenkap. 4 om særlig ansvarfor krav til forsvarlighet,pasientsikkerhetog kvalitet. I 5-5 står det at kommunelegenskal væremedisinskfagligrådgiver for kommune.med bakgrunn i Samhandlingsreformener tjenestenei endring. Dette stiller økt krav til kompetansei bådetjenestenog i planleggingenav disse.her bør kommunelegenværeen sentral rådgiver. Det er viktig å presisereat det samfunnsmedisinskearbeidet innebærer stor grad av endrings-, utviklings- og planarbeid av helsetjenestene.i dette ligger også samhandlingog avklaring mellomspesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester(helse- og omsorgstjenesteloven), som beggetrådte i kraft i 2012, gir kommuneneansvarfor et mer omfattendefolkehelsearbeidenn tidligere med stor vekt på forebyggendetiltak. Folkehelselovenskal i hht. 1 bidra til en samfunnsutviklingsom fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller.folkehelsearbeidetskal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessigeforhold og bidra til å forebyggepsykisk og somatisksykdom,skadeeller lidelse. Loven skal sikre at kommuner,fylkeskommunerog statligehelsemyndighetersetteri verk tiltak og samordnersin virksomheti folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Folkehelselovens 27 beskriverden kompetansesom er nødvendigfor å ivaretaoppgaver etterloven: Kommunenskal ha nødvendigsamfunnsmedisinskompetansefor å ivaretaoppgaveretter loven her. Det skal ansettesen eller flere kommunelegersom medisinsk-faglig rådgiverfor kommunenfor å ivaretablantannet: a) samfunnsmedisinskrådgivning i kommunensfolkehelsearbeid,jf. 4 til 7, herunder epidemiologiskeanalyser,jf. 5 annetledd, b) hastekompetansepå kommunensvegnei sakerinnenmiljørettethelsevern,smittevernog helsemessigberedskapog c) andreoppgaverdelegertfra kommunestyret. Folkehelselovenslår fast at kommunerkan samarbeideom ansettelseav kommuneoverlege for å ivareta samfunnsmedisi nske oppgaver. Også samhandlingsreformen fremhever kommunensansvarfor helsefremmendeog forebyggendearbeid. 8

61

62

63 2. Generelleoppgaver Lovhjemler Kommunensansvarfor forsvarlighet,pasientsikkerhetog kvalitet nårtjenestenplanleggesog utføres,særligsynligjort gjennomsamhandlingsreformen. Kommunelegensommedisinskfagligrådgiverunderutvikling av kommunehelsetjenesten. Kommunenskaliverksettenødvendigetiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer.det kanbla. omfattetiltak knyttettil oppvekst- og levekårsforholdsombolig, utdanning, arbeidog inntekt,fysiskeog sosialemiljøer, fysisk aktivitet, ernæring,skaderog ulykker, tobakksbrukog alkohol- og annen rusmiddelbruk. Deninstansi kommunensomfår i oppgaveå utarbeideoversikt overfaktorersomkanha eninnvirkning påhelsen,skalutfra sin oversiktoverhelsetilstandenog defaktorersomkanvirke inn på denne,foreslåhelsefremmendeog forebyggendetiltak og gi råd og uttalelserom helsemessigeforhold overforbådeandrefagmyndigheter,somfeks.plan- og bygningsmyndigheteneog forurensings- og produktkontrollmyndighetene, virksomheter og befolkningenfor øvrig. Kommunenskalmedvirketil at helsemessigehensynblir ivaretattav andremyndigheterog virksomheter. Medvirkning kanskjebl.a.gjennområd,uttalelser,samarbeidog deltakelsei planlegging.kommunenskalleggetil rettefor samarbeidmed frivillig sektor. Helse- og omsorgstjenesteloven kap.4 Helse- og omsorgstjenesteloven 5-5 Lov om Folkehelsearbeid 7 Forskrift om miljørettet helsevern 5 Lov om folkehelsearbeid 4 Kommunenskalhanødvendigsamfunnsmedisins kompetanse for å ivaretaoppgaveretterloven, og skalansetteeneller flere kommunelegersommedisinsk-faglig rådgiverfor å ivaretabla. samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunensfolkehelsearbeid, herunderepidemiologiskeanalyserog hastekompetansepå kommunensvegnei sakerinnenmiljørettethelsevern,smittevern og helsemessigberedskap. Lov om folkehelsearbeid Planarbeid Lovgrunnlag En drøftingav kommunensfolkehelseutfordringerbør inngå i kommunensplanstrategi.kommunenskali sitt arbeidmed kommuneplanerfastsetteoverordnedemål og strategierfor folkehelsearbeidet somer egnetfor å møtedeutfordringer kommunenståroverformedutgangspunkti oversiktensom er beskrevetunderpunkt1 i tabellen. Lov om folkehelsearbeid 4 og6 11

64

65 Kommunenskalutarbeideenberedskapsplanfor dehelse- og sosialtjenesterdeskalsørgefor et tilbud av eller er ansvarligfor. Helseberedskapsplanen skalsamordnesmedkommunensøvrige beredskapsplaner. Kommuneoverlegenskal utarbeideet forslagtil planfor helsetjenestensarbeidmot smittsommesykdommer, herunderbåde beredskapsplaner og tiltak, samtorganisereog ledearbeidet. Vannverkseier skalutførenødvendigberedskaps forberedelseog utarbeideberedskapsplaner for å sikreleveringav tilstrekkelige mengderdrikkevannunderkriser/katastroferi fredstid,og krig. Kommunenskalsørgefor nødvendigberedskapmot mindre tilfeller av akuttforurensningsomkaninntreffeeller medføre skadevirkningerinnenkommunen,og somikke av dekkesav privat beredskapetterforurensningsloven. Lov om folkehelsearbeid 28 Smittevernloven 7-2 Drikkevannsforskriften 11 Forurensningsloven Barnehagerog skoler Lovgrunnlag Barnehagerog skoler(defineresnærmerei forskriften) skal væregodkjentav kommunestyret.søknadleggesfrem ved etablering,utvidelseeller endringav virksomheten. Kommunestyretførertilsyn medat forskrift om miljørettet helseverni barnehagerog skoleroverholdes.kan granske, rette,stanseog ileggetvangsmulkt Skolenskalaktivt og systematiskarbeidefor å fremmeet godt psykososialtmiljø og drive et kontinuerligog systematiskarbeid for å fremmehelse,miljø og sikkerhetentil elevene. Skoleeierskal gi elevenegratisfrukt og grønnsaker (ungdomsskolen). Kommunenskalgi veiledningog påseat barnehagenedrivesi samsvarmedgjeldenderegelverk. Radonreduserende tiltak skaliverksettesi barnehager,skolermv. dersomradonnivåetoverstiger100bq/m3. Forskrift om miljørettet helseverni barnehagerog skolerm.v. 6 Forskrift om miljørettet helseverni barnehagerog skolerm.v. 25og26 Opplæringsloven 9a-3, 4, 13-5 Barnehageloven 8 Strålevernforskriften 6 6. Opplysning og rådgivning Lovgrunnlag Kommunenskalgi informasjon,rådog veiledningom hvaden enkelteselvog befolkningenkangjørefor å fremmehelseog forebyggesykdom. Kommunenskaldrive opplysning om smittsommesykdommer samtgi rådog veiledningom hvordandissekanforebygges. Lov om Folkehelsearbeid 7 Smittevernloven 7-1 og7-2 13

66

67

68

69 11. Internkontroll Lovgrunnlag Kommunenskalføreinternkontrollfor å sikreat krav fastsatt i eller i medholdav helse- og omsorgstjenesteloven, oglov om folkehelsearbeidblir overholdt. Alle helse- og omsorgstjenester skaletablereinternkontroll. Kommunenstilsyn medvirksomheterog eiendommersom kanhainnvirkning påhelsenskaldokumenteresærskilt. Vannverkseierskalkartleggemuligefarerforbundetmed drikkevannetshelsemessigetrygghetog føreinternkontroll. Helse-/om.tj.lovenkap.4 Folkehelseloven 30 Internkontrollforskriften i helseog omsorgstj.og andreforskrifter. Forskrift om miljørettet helsevern Drikkevannsforskriften Røyk. Alkohol. Likestilling Lovgrunnlag Kommunestyretskalføretilsyn medat reglenei og i medhold av 12- Røykeforbudi lokalerog transportmidleroverholdes. Dettekandelegerestil kommunelegen. (Arbeidstilsynetførertilsyn i arbeidslokaler.). Kontroll medutøvelsenav kommunalbevilling til skjenkingav alkoholholdigdrikk, salgav alkoholholdigdrikk medhøyst4,7 volumprosentalkoholog statligbevilling etter 5-3 førsteledd tilligger kommunen. Tobakkskadeloven Alkoholloven 1, 1-7d Kommunenskalutarbeideenalkoholpolitiskhandlingsplan. Offentligemyndigheterskal arbeideaktivt, målrettetog planmessigfor likestilling mellomkjønnenepåalle samfunnsområder og for å fremmelovensformål. Virksomhetersomi lov er pålagtå utarbeideårsberetninger,skal i årsberetningenredegjørefor tiltak somer iverksattog tiltak somplanleggesiverksattfor å fremmelovensformål. Offentlige myndigheterog offentligevirksomhetersomikke er pliktige til å utarbeideårsberetning,skalgi tilsvarende redegjørelsei årsbudsjettet(gjelderdiskrimineringslovenog diskrimineringsog tilgjengelighetsloven.) Lov om likestilling Mellom kjønnene 1a Diskriminerings loven 3a Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 3 17

70 9.5-4 ulike modeller for felleskommuneoverlegefunksjoni Værnesregionen Prosjektgruppenharskissert4 ulike modellerfor fremtidig organiseringav kommuneoverlegefunksjoner, og vurdertfordelerog ulempermeddeenkelte. A. Modell 1 Samfunnsmedisinskenhetorganisertettervertskommunemodel l Fordeler: - Får enfellesfunksjonog enfellesenhetfor defire kommuneneunderfellesledelse - Fremstårsomenenheti arbeidetmedhelseforetakene, fylkesmannsembeter osv. - Rasjonaliseringav arbeidsoppgaversomgjøresinnendefire kommunene (ekssmittevernplan,folkehelsearbeid,miljørettet helsevern,beredskap). - Gir bedre muligheterfor samhandling/ samordningav tjenesteneinnenregionen - StyrkerintensjonenmedVærnesregionen bidrar til videreutviklingav sterkere og tetteresamarbeid. - Får personersomhar dedikertearbeidsområdermedbedremulighetfor «spesialisering»og dermedøktkvalitetpå tjenestene. - Redusertsårbarheti fraværav enkeltpersoner eller periodeviseøkte arbeidsoppgaver. Ulemper: - Størregeografiskavstandmellomkommuneoverlegefunksjonen deulike tjenesteenheteneog tjenesteområdene, tverrsektorielt,i enkeltkommunenog mellomkommuner(mindrenærhet?).i detteligger ogsåtil ledelsenpå ulike nivå, ulike sektorerog ulike kommuner. - Arbeidsoppgaversomkommuneoverlegenutføreri dagog somikke er lagt til kommuneoverlegen i lovverket, måutføresav andre. Kommentar: Utfordringsbildeharflere aspektervedseg,bla. 1) detå utvikle goderelasjonerpået bredtnivå, 2) bevissthetrundt og følgelig utvikling/videreutviklingav lokalkunnskap og nærhet,3) koordineringsansvarpåulike tjenesteområderog sektorerbådei ledelse og fag(mangefagområder),samt4) ressursbruk.ny organiseringvil kunneavdekke at endel av oppgaveneikke blir gjennomførtpr. i dag, samtidigsomdeter knytt noe usikkerhettil hvilke konsekvensermodellenkanhafor administrasjon. Det er imidlertid viktig å semulighetsrommeti dennemodellen,samtidigsommanhar et bevisstforhold til deutfordringer somrapportenpekerpå.det er viktig å presisere at enrapportikke kanta inn oversegalle eventualiteter dadetteførstsynliggjøresi denpraktiskehverdagen,gjennomkonkreteerfaringer. 18

71 B. Modell 2: Interkommunalt samarbeidmedfunksjonsdelinginnebærerat fagområdenefordeles mellomkommuneoverlegenemedoppgaverog myndigheti regionen(hver kommuneoverlegeharenfunksjonog oppgaverfor alle 4 kommunene). Fordeling. Fordeler: - Fremstårsamletog enhetligpå deområdersomfordeles - Opprettholder nærhettil tjenesteneog lokalkunnskappå deområdenesom videreføressomfør - Økt spesialisering - Lokalekunnskaperog nærhetkanværeenfordel på enkelteområde - Redusertdobbeltarbeid Ulemper: - Krav til koordinering - Uklar struktureringfor eksternesamarbeidsparter - Økt ressursbruktil administrering - Lokalekunnskaperog nærhetkanværeenulempepå enkelteområder - Fører ikkenødvendigvistil øktsamhandling Kommentar: Ansvar- og myndighetsproblematikkmåavklares. C. Modell 3 Etablereen fellesressurssomivaretar en del av deoppgavenesomkan løsesfelles og somligger under kommuneoverlegefunksjonene. En kommuneoverlegegis en eller flere oppgavergjeldendefor alle 4 kommuner mens restenav oppgavenevil bli løstsomfør av denenkeltefor sin kommune. Fordeler: - Effektiviseringpå områderhvor samarbeidavtales - Opprettholdernærhettil tjenesteneog lokalkunnskap - Man får ivaretattflere oppgaverennper i dag Ulemper: - Liten mulighettil å møtespå grunnav storegeografiskeavstander - Økt økonomiskkostnad - Sårbartog personavhengig - Nærhettil tjenesteneog lokalkunnskapkanogsåopplevessomenulempe - Lite forankringi deenkeltekommuner - Økt byråkrati vedet nytt ledd Kommentar: Utfordringerknytt til detå skullekoordinereet arbeid manikke er direkteinvolvert i. 19

72 D. Modell 4 Somi dag- Utvikle eksisterendesamarbeidutenorganisatorisk endringer. Fordeler: - Opprettholdernærhettil tjenesteneog lokalkunnskap - Ingenøktekostnader - Ingenorganisatoriskeendringer Ulemper: - Sårbartog personavhengig - Ulik praksisi samhandling,fører ikketil enutvikling av Værnesregionen - Storarbeidsmengdesomgjør at enkeltearbeidsoppgaver/områder får lav prioritet - Arbeidsoppgaverblir ikkeløsttilfredsstillendeveddagensorganisering - Dobbeltarbeid Kommentar: Utvikli ng av eksisterendesamarbeidog videresamarbeidfremmesi liten grad gjennomvidereføringav dagensorganisering.opprettholderfragmenteringog mangelpåoppfyllelseav lovkrav. 20

73 10.0 K onklusjon: Med bakgrunni vurderingen av deulike modelleranbefalerprosjektgruppenetableringav: Samfunnsmedisinskenhetorganisertettervertskommunemodellmedpolitisk nemnd. Prosjektgruppenanbefalersammensetningav samfunnsmedisinskenhetpåfølgendemåte: 1. Minimum 140 % kommuneover legemedsamfunnsmedisinskompetanse; kunnskap, erfaringog interesse,hvoravenpersoninneharrolle somkommuneoverlegei 100% og eni 40 % kommuneoverlege.ansvarsområde,oppgavefordelingog evt. tildelt områdeansvarmågjennomgåsmeredetaljerti etablerings- og oppstartsfase. 100% stilling somfolkehelsekoordinator for å ivaretahelhetliganvar og oppgaver innenfolkehelseområdet sombindeleddmellomulike forvaltningsnivåog mellom kommunene ift. planverk,støtt/veiledningi folkehelsegruppene, tiltak og retning. Minimum 60% miljøhygieniker(evt. ingeniørkompetanse) for i all hovedsakå ivareta ansvarog oppgaverinnenmiljørettet helsevern bådeift. plan,rådgivning/veiledning, kontroll og tilsyn. A. Kostnader 3 årsverk fordelt påkommunenei VR medulike fordelingsnøklerslik: 21

74

75 Fralegeri samfunnsmedisinskarbeid(fagforeningenfor samfunnsmedisinere) sitt policydokumentheterdet:«kommuneoverlegestillingenbør ikkeværemindreenn 19 timer, og i kommunermedmerenn10000innbyggere,bør detværefull stilling Det er behovfor å styrkekompetanseog timetall for kommuneoverlegefunksjonene» Samfunnsmedisinskenhetskalleveretjenester til kommunenei samarbeidet innenforde områdersomfremgår av folkehelselovenkap.3 og 27, helse- og omsorgstjenesteloven s 5-5, smittevernloven 7-2, samtoppgaversomettereventueltannenlovgivning er tillagt kommuneoverlegen.detteomfatterperi dagfølgendeområder: - Medisinskfagligrådgivning - Smittevern- smittevernlege - Miljørettet helsevern - Folkehelsearbeid - Vedtakom tvungenundersøkelsetterpsykiskhelsevernloven - Helsemessigberedskap - ROSanalyseog beredskapsarbeid - Planarbeidog høringsuttalelser - Planleggingav helse- og omsorgstjenestene i kommunen,herundersikreat kravettil forsvarlighet,pasientsikkerhetog kvalitet ivaretasi kommunene - Samhandlingmellomspesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Organisering, styringslinje, rapportering og lokalisering Prosjektgruppenanbefalerat Samfunnsmedisinskenhetorganiseresomstabsenhetmed kommuneoverlegeni 100% stilling somansvarliglederfor enheten.samfunnsmedisinsk enhetsin styringslinjegårdirektetil Rådmanneni Vertskommunen.Samfunnsmedisinsk enheter et rådgivendeorgan. Samfunnsmedisinskenhetlokaliseresmedhovedkontori Vertskommunen i nærhetil Rådmannen.Det opprettholdes/etableres kontorfasiliteteri denenkeltesamarbeidende kommune. Det forutsettesdelegasjontil kommuneoverlegen, fra detenkeltekommunestyret. Journalføring,oversikter, dokumentasjonog arkiveringmv. måvurderesvidere. 23

76 12.0 Funksjon og Arbeidsoppgaver(ikke uttømmende) Arbeidsoppgaver(ikke uttømmende)for miljøhygieniker: Saksbehandling, rådgivning,tilsyn, dokumentasjonog rapporteringmv. på følgendeområder: - drikkevann(samarbeidmedmattilsynet) - badeanlegg,bassengbadog tilsvarende - campingplasser,hoteller,herberger, andreovernattingssteder samtserveringssteder, forsamlingslokalerogtilsvarendelokaliteter - skolerog barnehager - solarier,frisørsalonger, hud/hudpleiesalonger, tatoo-virksomheterol. - røykingpåutesteder - opplysningerknyttettil ernæring Stillingen er sentrali planarbeidog skali tillegg væreenoperativkraft innentekniskhygiene Rådgivning, støtteog veiledninger envel såviktig oppgavesomkontroll og tilsynsfunksjon. Samarbeidsparter er i tillegg Mattilsyn, helseforetak, tekniskdrift og eiendom(tilsvarende), skoleeierog andreaktuelle. Arbeidsoppgaver(ikke uttømmende)for folkehelsekoordinator: - ansvarfor utarbeidelseav regional(værnesregionen) folkehelseplan - koordineringsansvari folkehelsesakermot FMST/FMNT og fylkeskommunen - rådgivnings- og støttefunksjonmot samtligekommuner - pådriverfor iverksetting og drift av hensiktsmessigetiltak for å bedrefolkehelsen - oversiktoverhelsetilstandi befolkningen - tverrsektorieltarbeid - saksbehandling, dokumentasjonog rapportering - frisklivsarbeid,læringog mestring,forebyggendetiltak påprioriterteområder Arbeidsoppgaver(ikke uttømmende)for legefunksjonene: - medisinskfagligrådgivningbådeift. 1) strategisknivå og 2) tjenestenivå - vedtakom tvungenundersøkelsetterpsykiskhelsevernlov - helsemessigog sosialberedskap - smittevernplanog smittevern - medisinskfagligansvarfor VærnesregionenLegevakt - planarbeid - saksbehandling,dokumentasjon, kontroll/tilsyn og rapportering Leder av samfunnsmedisinskenhethar helhetlig ansvar for at oppgaveri enheten til enhver tid løsespå en tilfredsstillende måte,iht. delegasjonog aktuelt lovverk. Etableringav ensamfunnsmedisinskenhetvil trolig sikrebedreivaretakelseog oppfølgingav flere områderog oppgaver(lovpålagt)somi dagentener nedprioriterti denenkeltekommune og/ellerdetikke er kapasiteteller kompetansetil å utføre. En Samfunnsmedisinskenhet,som beskrevetvil nok gi ensolid, robustog tverrfagligkompetanseenhet i Værensregionen. 24

77 TYDAL KOMMUNE Arkiv: V06 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Hege Hopen Amundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 83/ Kommunestyret 99/ Beitebruksplan for Tydal kommune Vedlegg: Beitebruksplan for Tydal kommune Høring Beitebruksplan for Tydal kommune 2016 fra Sylsjøvegen hytteforeni... Innspill til beitebruksplanen Beitebruksplan og gjerdeveileder Særutskrift Beitebruksplan for Tydal kommune Saksopplysninger Tydal kommune vedtok i sak AMT-35/15 den og KS-35/15 den at arbeidet med beitebruksplan skulle starte opp, og sluttføres innen utgangen av Bakgrunnen er et ønske om å opprettholde en aktiv bruk av utmarka og utmarksbeitet i Tydal, som en viktig ressurs og grunnlag for driftsøkonomisk næringsutvikling innenfor landbruksproduksjonen i kommunen. En beitebruksplan skal være en del av kommunens planverktøy til hjelp i planarbeidet. Den skal være en temaplan som skal bidra til at saksbehandlere og politisk utvalg får et bedre beslutningsgrunnlag i bla. arealspørsmål. En beitebruksplan er ikke juridisk bindende. Fra kommuneplanens arealdel for Tydal siteres følgende: All bruk av natur og ressurser

78 skal bygge på hensynet til bærekraftig utvikling. Utmarksområdene skal forvaltes ut fra forsvarlig balanse mellom bevaring, aktivitet og næring. Planen blir et redskap for å gjøre dette enklere, og bør derfor vurderes tatt inn som retningslinjer til arealdelen. En beitebruksplan kan bidra til at arbeidet med arealforvaltningen blir gjort på en hensynsfull måte og skaper gode løsninger i framtiden. Styringsgruppen har bestått av følgende representanter: Beitelagene i Tydal v/ Gjermund B. Rolseth Esand reinbeitedistrikt v/ Idar Bransfjell Riast-Hylling reinbeitedistrikt v/ Ola Aslak Fjellheim Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag v/ Lars Aage Bransfjell Tydal bondelag v/ Ola Morten Græsli Tydal bonde- og småbrukarlag v/ John L. Paulsby Tydal sau- og geitavlslag v/ Henry Østby Tydal grunneierlag v/ivar Flakne Valgt politisk representant v/ Henning Braaten Tydal kommune v/berit B. Østbyhaug og Hege H. Amundal. Landbruksforvaltningen i Tydal kommune har fungert som sekretariat og tiltaksledelse. Før utarbeidet beitebruksplan ble sendt ut på høring ble referansegruppen kalt inn til et åpent møte tirsdag 14. juni Invitasjon til møtet ble sendt ut til Tydal næringsforening, hytteforeninger, Trondhjems turistforening, Tydal jeger- og fiskeforening, Tydal skogeierlag og Fylkesmannens landbruksavdeling. Det møtte representanter fra Tydal næringsforening, Trondhjems turistforening og Fylkesmannens landbruksavdeling. Styringsgruppa har hatt 6 møter, og tatt for seg fire hovedutfordringer: areal, kulturlandskap, gjerde og beite. Et utkast til beitebruksplan har vært ute på høring i august/september til aktuelle høringsinstanser. Det ble avgitt 3 høringsuttalelser til utkastet (vedlagt). Gjennom arbeidet med beitebruksplanen er det jobbet fram et forslag til gjerdefolder og gjerdeveileder med informasjon rundt oppsett av gjerdet. Denne er tenkt delt ut som nyttig informasjon til blant annet hytteeiere (vedlegg til beitebruksplan). Vedlagt ligger høringsuttalelsene og styringsgruppens forslag til beitebruksplan for Tydal , godkjent i styringsgruppen i november Vedleggene til beitebruksplanen ligger på Tydal kommunes hjemmeside under næring landbruk. Vurdering Styringsgruppen har hatt et engasjement på vegne av beitedyr og kulturlandskap som ressurs. Det har vært bred enighet i gruppen om viktigheten av beitenæringen i dagens samfunn, og i målet om å gi plass til denne også i framtidig samfunnsutvikling. Styringsgruppen ønsker en strengere håndtering av nye utbyggingsfelt, og utfordrer både regulanter, grunneiere og kommunen til å ivareta beitedyras behov sterkere. Det må mer helhetstenking inn fra starten av planleggingen som omfatter forhold som beite, vei, vann, avløp, inngjerding, tomtetetthet, allmenn ferdsel mm.

79 Det er flere store utfordringer i dagens utmarksforvaltning. Handlingsplan/tiltaksdel på side lister opp tiltak for å løse utfordringene innen de fire hovedtemaene areal, kulturlandskap, gjerde og beite. For gjennomføringen av tiltakene i beitebruksplanen er det ønskelig å få tiltakene med som innspill til rullering av kommuneplanen og kommuneplanens arealdel. Øvrige tiltak innarbeides så langt det er mulig i kommunens øvrige planverktøy, og søkes Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Beitebruksplan for Tydal , godkjennes som framlagt av styringsgruppen. 2. Mål og tiltak i Beitebruksplanen skal så langt det er mulig tas hensyn til i kommuneplanarbeidet for Tydal kommune, og innarbeides i kommunens øvrige planverktøy. gjennomført i samarbeid med beitenæringen og annet næringsliv. Rådmannens innstilling 3. Beitebruksplan for Tydal , godkjennes som framlagt av styringsgruppen. 4. Mål og tiltak i Beitebruksplanen skal så langt det er mulig tas hensyn til i kommuneplanarbeidet for Tydal kommune, og innarbeides i kommunens øvrige planverktøy.

80 1

81 Innledning Bakgrunnen for beitebruksplanarbeidet er et ønske om å opprettholde en aktiv bruk av utmarksbeitet i Tydal. Utfordringen til beitenæringa er å utnytte utmarka optimalt for næringa, samtidig som man tar vare på ressursen på sikt (Yngve Rekdal, PP). Selv om ikke potensialet til utmarksbeitet blir utnyttet til det fulle i dag, kan det i framtida bli press på utmarksbeiteområder i Tydal. Derfor er det viktig å ta vare på ressursene mens vi fortsatt har de. Målet med planen er å dokumentere beitenes økonomiske verdier og beitebrukernes interesser, forebygge konflikter og finne praktiske løsninger. Strategisk næringsplan for Tydal kommune ble vedtatt Under mål og tiltak for landbruket står det under punkt 2. Levende kulturlandskap: Aktiv bruk av beiteressursene og skogbruksnæring sikrer et levende kulturlandskap. Aktivt husdyrhold er derfor viktig for å opprettholde kulturlandskapet. Kvalitetsskogbruket opprettholdes gjennom foryngelse og ungskogpleie, og bidrar til det totale kulturlandskapet. Et levende kulturlandskap er en ressurs for reiselivsnæringa i Tydal. Beitebruksplan er i Tiltaksplan for landbruket i Tydal satt opp som et tiltak. En beitebruksplan skal være en del av kommunens planverktøy til hjelp i arealplanlegging. Den skal være en temaplan som skal bidra til at saksbehandlere og politisk utvalg får et bedre beslutningsgrunnlag ved arealspørsmål. Fra Kommuneplanens arealdel for Tydal siteres følgende: All bruk av natur og ressurser skal bygge på hensynet til bærekraftig utvikling. Utmarksområdene skal forvaltes ut fra forsvarlig balanse mellom bevaring, aktivitet og næring. Planen blir et redskap for å gjøre dette enklere, og bør derfor vurderes tatt inn som retningslinjer til arealdelen. Det ble holdt et oppstartsmøte om beitebruksplan den som var åpent for alle. Der holdt Eling Skurdal et innlegg om utmarksbeite som grunnlag for matproduksjon, næring og bosetting lokalt. I mai 2015 vedtok Tydal kommunestyre at arbeidet med beitebruksplan starter umiddelbart, og sluttføres innen utgangen av Det ble sendt ut brev til alle lag/organisasjoner som skulle være representert i styringsgruppa, og etter de tilbakemeldingene ble styringsgruppa bestående av: Gjermund B. Rolseth Beitelagene i Tydal Idar Bransfjell Essand reinbeitedistrikt Lars Aage Bransfjell Sør-Trøndelag og Hedmark reinsamelag Ole Aslak Fjellheim Riast-Hylling reinbeitedistrikt Ola Morten Græsli Tydal bondelag Henry Østby Tydal sau- og geiteavlslag John L. Paulsby Tydal bonde- og småbrukarlag Berit Bugten Østbyhaug Tydal kommune, sektor landbruk Hege H. Amundal prosjektleder, sektor landbruk Ivar Flakne Tydal grunneierlag Henning Braaten Politisk representant Referansegruppe: Tydal næringsforening Hytteforeninger 2

82 Trondhjems turistforening Tydal jeger- og fiskeforening Tydal skogeierlag Fylkesmannens landbruksavdeling Styringsgruppa har hatt 6 møter. Berørte parter har fått komme med innspill til planen ved felles møter med tema rundt utmarksbeite underveis i arbeidet i tillegg til under høring. Et utkast av beitebruksplan for Tydal ble sendt ut på høring 20. august, med høringsfrist 20. September Styringsgruppa har deretter vurdert høringsuttalelsene, og korrigert beitebruksplan legges fram til AMT Målet er å få beitebruksplanen vedtatt i Tydal Kommunestyre 1. desember Som avslutning med arbeidet med beitebruksplanen skal det arrangeres åpent møte i Sammendrag Beitebruksplanen er et resultat av et ønske om å opprettholde en aktiv bruk av utmarksbeitet i Tydal. Utviklinga legger et større press på utmarka og det er viktig å ta vare på beiteverdien for framtida slik at man fortsatt kan ha et stort omfang av tradisjonell bruk av utmarksbeite i Tydal i all framtid. Det er ønskelig å foreslå tiltak som kan optimalisere bruken av utmarka til husdyrbeite. Beitebruksplanen skal brukes som et viktig kunnskapsgrunnlag både i planarbeid, i ordinær saksbehandling og i planlegging av bruken av utmarka. Mye av arealbruken blir avgjort gjennom de kommunale planprosessene. Sammenlignet med andre interesser er det ikke store verdier per dekar som næringen høster hvert år. Det kan være vanskelig å hevde næringen sine interesser i forhold til andre arealbrukere, hvis det f.eks. handler om 0,5 mill. kroner i tomtepris per dekar. Areal er en begrenset ressurs, det er derfor svært viktig at beitenæringen synliggjør sine beiteinteresser. Dersom muligheten for beiting i utmark av ulike årsaker blir redusert, blir svært konfliktfylt eller fjerna kan det føre til driftsnedleggelse. I beste fall kan brukerne fortsette med færre dyr på innmarksbeite, men da vil produksjonen gå ned. Med det nasjonale målet om økt matproduksjon på norske ressurser er dette ikke en ønsket retningen. Ut fra beregningene som er gjort gir utmarksbeitet i Tydal en direkte avkastning på ca 5 millioner med den utnyttingsgraden vi har i dag. Verdien av kjøtt produsert på utmarksbeite er vanskelig å beregne, men i 2015 ble det slakta ca kg sau, geit og storfe til sammen. Det ble slakta rein som ga kg kjøtt. I planprosessen kom det opp ulike utfordringer i utmarksområdene i Tydal. Disse utfordringene og forslag til tiltak er satt sammen i en tabell med forslag om tiltak og hvem som er ansvarlig. Denne handlingsplan/tiltaksdel må jobbes med kontinuerlig. Beitebruksplanen inneholder noe lovverk/rettslige forhold. Rettspraksisen innenfor gjerdeplikt, gjerderett, vedlikehold av eldre gjerder er ett fagområde som er privatrettslig. 3

83 Innhold Innledning... 2 Sammendrag Historikk og fakta om beitebruk i Tydal Generelt om landbruket i Tydal Seterdrift i Tydal Historikk reindrift Beitebruk i dag og tidligere... 6 Organisert beitebruk... 7 Rein Beitevaner... 8 Sau... 8 Storfe... 8 Rein... 9 Elg, hjort, rådyr Verdisetting av beitet... 9 Ullproduksjon fra sau på beite: Kjøttverdi: Tap og erstatning av sau og rein i utmark Sau Dokumentasjon av tap Rein Dokumentasjon av tap Organisert beitebruk Lovverk/rettslige forhold/regelverk Lover og forskrifter Digitalt kartverktøy Vegetasjonskart Reinbeitekart (Reindriftsforvaltningen) Beitegrunnlag GPS-observasjoner på kart NoFence Interessemotsetninger Beite og hytter

84 4.2 Beite og skog Beite og ferdsel Handlingsplan/tiltaksdel Kilder Vedlegg

85 1.0 Historikk og fakta om beitebruk i Tydal 1.1 Generelt om landbruket i Tydal Tydal har i alt 149 landbrukseiendommer, 121 med minst 5 daa jordbruksareal, 118 med minst 25 daa skog. Jordbruksareal i alt er på 8162 daa, mens jordbruksareal i drift (søker om produksjonstilskudd) er på 6421 daa. Tydal har 51 bedrifter med jordbruksdrift, 45 bedrifter med minst 5 daa og drift. I 2010 var det 37 årsverk som var sysselsatt i jordbruket i Tydal og til sammen var det en verdiskapning på 8,9 millioner kr (NILF 2013). Andelen sysselsatte i jordbruket i Tydal var i 2010 på 12,9 % i forhold til totalt antall sysselsatte per kommune i Sør-Trøndelag (NILF 2013). Tydal kommune består av km 2 i alt og med ca 6,4 km 2 i aktiv jordbruksdrift vil det si at utmarksressursene vil kunne være viktig beiteressurs. I søknadsomgangen for produksjonstilskudd i august 2015 var det 15 aktive melkeprodusenter, 5 saueprodusenter og 3 ammekuprodusenter. Antall storfe i kommunen per var 867 og antall sauer Seterdrift i Tydal Seterbruka var fullt utvikla på 1700-tallet. Da hadde alle bruk seter eller setra sammen med andre. Ennå i begynnelsen av 1900-tallet ble det rydda nye voller og jordbrukstellinga i 1907 hadde det høgeste registrert antall setrer; 142 setrer. Etter hvert ble sommerfjøs ved gården mer vanlig. Det ble endring i seterdrift etter krigen. I 1966 var det 14 setrer i drift i Tydal Setrer ved Essandvegen var i bruk til 1960-tallet. Ved Stuggusjøen var det seterdrift til tallet. Reitanvegen, Mosjøen og Vessingsjøen til 1980 årene. Den tradisjonelle markaslåtten tok slutt i 1950-årene. Per dags dato er det to fellesseter og en enkeltseter i aktiv drift i Tydal. Det er også flere som bruker setervollene til beiting. 1.3 Historikk reindrift Den nomadiske reindriften i Tydal, både Saanti sitje og Gåebrien sitje, er veldig gammel, vi vet ikke hvor gammel den er. Samene har alltid vært ett jakt- og fangstfolk. Johs. Falkenberg fikk i 1942 opplysninger av Lars Jakobsen om at Tydalssamene fra gammelt av omfattet tre grupper, nemlig Tjohkeli-saemieh som hadde sine beiter i sommerhalvåret rundt Skarven - området, Lopmesvarien-saemieh som hadde beiter i sommerhalvåret rundt Fongen-området, og saanti-saemieh som beiter i sommerhalvåret rundt Essandsjøen (Falkenberg 83). Alle gruppene hadde da også felles vinterbeiter, i hovedsak til Femundområdet og tilhørte «byen», nemlig Saanti sitje. Schnitler snakker også om tre «Finne-familier» i Tydalsfjella i 1740 åra, og da er det nærliggende å anta at det nettopp dreier seg om disse tre gruppene i Saanti sitje, og denne Saanti sijte tilsvarer omtrent det området som i dag betegnes som Essand reinbeitedistrikt. I dag har reindriftssamene Saanti sitje reinen i en flokk og Gåebrien sitje har også samlet reinen i en flokk på beite i sommerhalvåret. 1.4 Beitebruk i dag og tidligere Å holde kulturlandskapet åpent er etter hvert blitt en stor utfordring for Tydal. Dette har sammenheng med nedgangen i antall beitedyr. Landbruket er en næring i stadig endring. Husdyrproduksjonen er blitt spesialisert med hovedvekt på ett husdyrslag pr. bruk. Tydal 6

86 kommune består av km 2 i alt og med 6,64 km 2 i aktiv jordbruksdrift. Dette viser at utmarksressursene er viktig som beiteressurs. Utmarksbeitet består av produktive og uproduktive areal. I 2015 var det 146 kyr på utmarksbeite, 278 voksne sau, 470 lam, 242 andre storfe. I 2000 var det 124 kyr, 239 annet storfe og 1890 sau. Dette er tall hentet fra søknad om produksjonstilskudd i jordbruket. Organisert beitebruk I Tydal er det tre beitelag; Aas beitelag, Østby sankelag og Stugudal beitelag. I figur 1 ser man utviklingen av antall sau, lam og storfe på utmarksbeite gjennom organisert beitebruk (OBB). I kategorien storfe er også hest inkludert. Det er ikke alle som slipper dyr på utmarksbeite som er medlem av beitelag/sankelag, så antall dyr som blir sluppet på utmarksbeite er større enn det som vises på figuren Sau, lam og storfe på utmarksbeite i OBB i Tydal fra Sau Lam Storfe Figur 1. Antall sau, lam og storfe på utmarksbeite gjennom organisert beitebruk. Hest kommer her under storfe. Man ser av figur 1 at det har vært en betydelig nedgang av sau og lam som slippes på utmarksbeite gjennom organisert beitebruk. Antall storfe har holdt seg ganske stabilt mellom 200 og 400. Rein Tydal er beiteområde for tamrein. Reindriftsnæringen i Sør-Trøndelag/Hedmark består av fem reinbeitedistrikter fordelt på et område som strekker seg over fire fylker. To av distriktene driver i Tydal kommune. Gåebrie/Riast Hyllingen reinbeitedistrikt og Saanti/Essand reinbeitedistrikt har sin rein grovt sett henholdsvis sør for Nea/Tya og nord for Nea/Tya i Tydal kommune. Reinen til innehaverne går blandet og benytter areal alt etter vind, temperatur og årstid. Det er 9 sijteandeler i Saanti Sijte og 10 enheter i Gåebrien Sijte. Til sammen er det ca 60 personer som har tilknytning til reindriften i Santi Sijte, og det er 7

87 omtrent like mange personer som har tilknytning til Gåebrien Sijte. Reintall i sluttstatus i 2014/2015 var rein i Gåebrie/Riast Hyllingen og rein i Saanti/Essand. Reinstallet i maks vårflokk er i Saanti/Essand og 5200 (fra 2016) Gåbrie/Riast Tabell 1. Reintall i sluttstatus for de 10 siste driftsårene (korrigert reintall per 31. mars unntatt siste år). Tabellen er hentet fra Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2014/2015. Reinbeitedistrikt Reintall i sluttstatus (pr.31. mars) 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 Riast/Hylling Essand Sum Tabell 2. Totalt slakteuttak og slaktekvantum (inkludert privat salg og eget forbruk), prosentvis slakteuttak og produktivitet i driftsåret 2014/15. Prosentvis slakteuttak og produktivitet er beregnet i forhold til antall rein ved driftsårets start (korrigert reintall per 1. april 2014). Med produksjon per livrein menes slakteuttak og reintallsendring omregnet til kg per rein i vårflokk. Tabellen er hentet fra Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2014/2015. Reinbeitedistrikt Totalt Sl.uttak (antall dyr) Totalt Sl.kvantum (antall kg) Slakteprosent (% av vårflokk) Sl.uttak pr.livrein (kg/dyr) Produksjon pr-livrein (kg/dyr) 14/15 14/15 14/15 14/15 13/14 14/15 1 Riast/Hylling % 16,8 16,7 16,2 Essand % 13,8 13,3 13,4 Sum ,3 15,0 14,8 1. Siste års produktivitetstall er foreløpig da det dels er beregnet på grunnlag av ukorrigerte reintall. 1.5 Beitevaner Sau Sauen beiter mer selektivt enn storfe. Sauene som går fritt har som regel bestemte beiteplasser og holder om somrene seg til forholdsvis avgrensa område. Sauen går helst i opplendt terreng. Etter som vegetasjonen utvikler seg ut over sommeren trekker sauen seg gjerne opp i høgda. Været har innvirkning på beitinga. Dersom sauen har en tørr liggeplass går den helst ikke ut på beite ved regnvær. Dersom det er sterkt solskinn beiter sauen aller helst i skyggen eller i nordhellinger. Sauen prefererer urter i større grad enn geit, storfe og hest. I tillegg beiter den helst småvokste grasarter. Deler av fôret kan være lauv, hvor rogn og bjørk er kanskje viktigst. (Rekdal 2013) Storfe Storfe snaubeiter ikke så sterkt som sauen og er mindre selektiv. Først og fremst beiter storfe gras og urter, men de tar også gjerne halvgras (starr, siv og frytler) og lauv. I beitebruk kan det være store forskjeller mellom rasene, for eksempel med hensyn til beite av lauv. Beitinga blir mindre intense når det er sterk vind og kraftig regn, da trekker storfeet seg gjerne bort fra åpne felt og inn i tett skog. (Rekdal 2013) 8

88 Rein Reinen har mer variert arealbruk enn husdyra, samtidig som den beiter i utmarka året rundt. Om sommeren er grasaktige planter viktigst, i tillegg til urter og lauv. Reinen går ofte på myrvegetasjon vår og høst, mens om vinteren er det lav og rabbevegetasjon som er viktigste næring. Elg, hjort, rådyr På sommeren beiter både hjortevilt og husdyr på de samme arter; gras, urter og lauvskog. Det er lite konflikt i utmarkas beitebruk mellom disse hjorteviltene og husdyr. Det er størst problem når hjortevilt oppholder seg på innmark og beiter der. 1.6 Verdisetting av beitet Beiteverdien på ulike arealtyper varierer sterkt. Beitekapasitet er definert som det dyretallet som gir optimal produksjon av kjøtt, samtidig som beitegrunnlaget ikke blir forringa på lang sikt (Rekdal, 2013). Norsk Sau- og Geit har beregnet at den nyttbare avkastninga for sau på fjellbeite vil variere fra 2 fôrenheter per dekar på mindre gode fjellbeiter, til opptil 7 fôrenheter per dekar på svært gode fjellbeiter. Verdien er tilnærmet null i områder med ekstra mager/tynt jordsmonn, tett skogbestand eller høgfjell. Beiting i utmark bidrar sterkt til å opprettholde kulturlandskapet. Et kulturlandskap som er godt vedlikeholdt gir et stort biologisk mangfold. Kvaliteten på kjøtt og melk øker ved at dyr slippes på utmarksbeite, samt at dyrene trives også bedre. Ved at en høster av en fornybar ressurs som ellers ikke ville bli utnyttet, medvirker dette i stor grad til å opprettholde sysselsetting og bosetting i Tydal. Enkelte beiteområder har større tetthet av beitedyr enn andre områder. Sau har vanligvis lengre beitesesong enn storfe, mens storfe beiter mer den tiden de er på beite. Hvor stort beitetrykket er på hvert enkelt område er vanskelig å anslå. Eksakte tall for hvor mye utmarksbeite er verdt i kroner og øre er vanskelig å beregne. Ved å gjøre beregning av fôropptak, ull- og kjøttproduksjon kan man på en enkel form gjøre en verdisetting av beite. 9

89 Tabell 3. Fôropptak for sau er 1 fôrenhet (ffe) pr. dag, for ungdyr 5ffe og for ku/hest 7 ffe, gir følgende verditall for Tydal. Beregningsgrunnlag er dyr som gjennom produksjonstilskuddet er søkt på utmarksbeite fra beitesesongen 2015 og data fra NILF-notat Antall dyr Antall dager u. beite Ffe pr.dag Antall Ffe høstet i utmark Verdi i pr. Fem Beregnet grovfôrverdi Sau Kr. 2, Lam Kr. 2, Geit Kr. 2, Ammekyr/melkekyr Kr. 2, Øvrig storfe Kr. 2, Hest Kr. 2, Rein R/H+E ¼-14/ Kr. 2, Kalver rein ) Kr. 2, SUM ). Reinskalvene spiser gras i ca 90 dager. 2). Totalt slakteuttak for Rias/Hylling og Essand er i overkant av 5000 dyr. Regner derfor med at det er over reinsdyrkalver som utnytter utmarksbeite i minst 90 dager. Som man ser av tabell 2 er beregnet grovfôrverdi fra utmarksbeite i Tydal på kr ,-. Statistisk sentralbyrå, NILF og Tines effektivitetskontroll opererer med gjennomsnittlige grasavlinger på rundt 400 fôrenheter per dekar. Dersom man regner om denne mengden fôr til grovfôrareal i dekar, tilsvarer dette et jordstykke på ca dekar fulldyrka jord. Tydal har i dag ca 7200 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. Dersom man skulle hatt dyra hjemme og ikke på utmarksbeite ville det også blitt utgifter til kraftfôr, røkter, mindre vinterfôr osv. Etter periodisk ajourhold gjennomført av NIBIO i 2016 er det kartlagt at areal som er bebygd eller samferdsel er på til sammen dekar i Tydal kommune. I områder som er regulert til andre formål/har LNFR- områder innimellom tomter er ofte mer konfliktfylt å ha beitedyr. Arealet av alle gjeldende reguleringsplaner i Tydal per juni 2016 er på ca dekar. Det stilles store krav til dyreeier og eier av tomta som må gjerde inn areal. Av erfaring prøver man derfor å unngå å ha beitedyr i disse områdene. Dette fører til at de gror igjen dekar er nesten dobbelt så stort areal som det fulldyrka og overflatedyrka areal som det blir søkt om produksjonstilskudd på i Tydal. Hvor mange dekar skal være regulert? Ullproduksjon fra sau på beite: En gjennomsnittlig voksen sau har ca 2,2 kg ull om høsten, og et lam ca 1,3 kg høstull. I følge søknader om produksjonstilskudd var det 278 sauer og 470 lam på utmarksbeite sommeren Ullprisen var ifølge NILF på ca kr 36,- i 2014, tall fra 2015 er ennå ikke kommet. Som tabellen viser utgjør verdien av ull ca kr ,-. Tabell 4. Verdien av ull fra sau på utmarksbeite i følge søknader om produksjonstilskudd august Antall dyr Kg ull pr dyr Kg ull totalt Pris pr kg Verdien av ull, kr ull, kr Sau 278 2,2 611, ,6 Lam 470 1, ,6 10

90 Kjøttverdi: Kjøttverdi som er produsert på en sesong på utmarksbeite er vanskelig å beregne fordi mange i Tydal ikke veier storfe og småfe før og etter de slippes på utmarksbeite. Når man ikke har vekta, er det vanskelig å beregne verdien på utmarksbeitet i kr. I 2015 ble det slakta kg sau, 34 kg geit og kg storfe. Til sammen utgjør dette kg. Det ble slakta rein som ga kg kjøtt. (Data er hentet fra landbruksdirektoratet og ressursregnskap for reindriftsnæringa). Ved å veie alle dyrene før de har vært på utmarksbeitet kan man ved neste rullering av beitebruksplan beregne mer nøyaktig verdien av utmarksbeitet. 1.7 Tap og erstatning av sau og rein i utmark Årlig søkes det om erstatning for sau og rein drept av fredet rovvilt i Tydal. I tilfeller hvor gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn er årsak til tap av husdyr har dyreeieren en lovfestet rett til full erstatning. Ved vurdering av erstatning, skilles det mellom tilfeller hvor dyret er gjenfunnet og påvist skadet av rovvilt, og tilfeller hvor tap har skjedd uten at dyret er gjenfunnet. Det er Statens naturoppsyn sine rovviltkontakter som undersøker døde eller skadede dyr, og undersøkelser som påviser rovviltskade gir automatisk rett på erstatning. Når Fylkesmannen skal vurdere erstatningssøknadene er påviste rovviltskader den viktigste faktoren. Figur 2. Dokumentert skada sau og rein i Tydal fra til Kart hentet fra Rovbase. 11

91 Tapsprosent Sau 30 Tapsprosent sau og lam i Tydal fra Sau Lam 5 0 Figur 3. Tapsprosent for sau og lam på utmarksbeite i perioden Tallene er hentet fra organisert beitebruk; Stugudal beitelag, Østby sankelag og Ås beitelag. Tap av sau og lam på utmarksbeite lå på under 5 % fra Deretter har tapsprosent i grove trekk økt fram mot toppen i Da var det store tap forvoldt av bjørn. Etter 2009 har tapsprosenten gått ned igjen. I 1981 ble det sluppet ca 1750 sau og lam på utmarksbeite, mot ca 600 sau og lam i Beitesesongen 2015 var en rolig beitesesong i Tydal med en total tapsprosent på 2,5 %. Dokumentasjon av tap Det er hentet inn opplysninger om erstattet sau fra DNs rovbase ( i perioden Disse tallene viser hvor mye sau og lam som er blitt erstattet, ikke nødvendigvis alt tap. Figur 4. Totalt erstattet sau og lam på utmarksbeite (tabell hentet fra rovbase) 12

92 Antall dyr Figur 5. Oversikt over erstattet tap av sau og lam på beite i Tydal kommune fra (figur hentet fra rovbase) I figur 6 er antall sau og lam tapt og erstattet satt sammen i en figur. Tallene tapt sau og lam er hentet fra organisert beitebruk. Per i dag er det en saueprodusent i Tydal som ikke er medlem av et beitelag. Som man ser av figur 5 er det flere tapte dyr enn erstattet. 120 Tapt og erstattet sau og lam på utmarksbeite i Tydal fra Tapt sau Tapt lam Erstattet sau Erstattet lam 0 Figur 6. Oversikt over tapt og erstattet sau og lam på utmarksbeite i Tydal fra Antall tapt sau og lam er hentet fra organisert beitebruk. 13

93 Prosent Figur 7. Erstatning fordelt på skadevolder i Tydal i perioden (hentet fra rovbase). Bjørnen var den største skadegjøreren med 59 % dokumenterte kadaver i saueflokkene i Tydal denne perioden. Den nest største skadegjøreren med 31 % er uspesifisert. Det er vanskelig å dokumentere tap av sau forvoldt av rovdyr. Det skyldes for eksempel store beiteområder, at rovdyra skjuler byttet og at eventuelle levninger forsvinner raskt. Selv om dyreeier skulle finne igjen dyra, er det mange ganger så lite igjen at det ikke er mulig å fastslå dødsårsaken. Rein Prosentvis tap av kalver, voksne dyr og tapt totalt i Riast/Hylling 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% % tap kalv % tap voksen % tap totalt Figur 8. Tapsprosent for kalver, voksne dyr og tapt totalt på rein i Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Tallene er hentet fra Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2006/ /

94 Prosent 25% Prosentvis tap av kalver, voksne dyr og tapt totalt i Essand 20% 15% 10% 5% % tap kalv % tap voksen % tap totalt 0% Figur 9. Tapsprosent for kalver, voksne dyr og tapt totalt av rein i Essand reinbeitedistrikt. Tallene er hentet fra Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2006/ /2015. Tap av rein varierer fra år til år i de to reinbeitedistriktene, men det er mest tap av kalv i begge distriktene. I de siste årene har total tapsprosent Riast/Hylling reinbeitedistrikt ligget under 10 %, og for 2014/2015 var den nede i 7 %. I Essand reinbeitedistrikt har den totale tapsprosenten ligget i overkant av 10 %. Dokumentasjon av tap Det er hentet inn opplysninger om erstattet rein fra DNs rovbase fra reindriftsår 2005/2006 til 2014/2015. Tallene er delt opp på de to reinbeitedistriktene. Tabell 5. Erstatning fordelt på skadevolder for Riast/Hylling reinbeitedistrikt i perioden 2005/ /2015. Tabellen er hentet fra rovbase.no. 15

95 Tabell 6. Erstatning fordelt på skadevolder for Essand reinbeitedistrikt i perioden 2005/ /2015. Tabellen er hentet fra rovbase.no. I begge reinbeitedistriktene var jerv den største skadegjøreren med 40 % og 38 % av totaltap i henholdsvis Riast/Hylling og Essand. Den nest største var for Riast/Hylling kongeørn og for Essand gaupe. Det er det samme problemet i reindriftsnæringen som på sau det er vanskelig å dokumentere tap av rein forvoldt av rovdyr. 1.8 Organisert beitebruk Tilskudd til drift av beitelag skal bidra til å redusere gjengroing i utmark og redusere tapet av dyr på utmarksbeite. Godkjente beitelag som utfører tilsyn, sanking og andre fellestiltak som fremmer beiting, kan få tilskudd til drift av laget. Det gis tilskudd for sau, geit, storfe og hest som beiter i utmark i minst fem uker, med unntak av dyr som melkes. Nye beitelag som disponerer beiteareal og driver beiting i Sør-Trøndelag skal godkjennes av kommunen. Beitelagene skal ha minst 150 småfeenheter og to aktive medlemmer, dvs. medlemmer med egne besetninger som deltar i beitelagsaktivitetene. Et medlem regnes som passivt dersom det ikke har besetning som er med i beitelagsorganiseringen. 1 småfeenhet tilsvarer 0,1 storfe, 0,1 hest, 1 sau, 1 lam, 1 geit eller 1 kje. Normalt skal eiere av storfe, hest og småfe som beiter på samme areal være organisert i samme beitelag. Beitelaget må være godkjent av kommunen. Kommunen kan gi pålegg om sammenslåing eller deling av lag. For mer informasjon om krav til godkjente beitelag, se Forskrift og retningslinjer Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Sør-Trøndelag for aktuelt år. I Tydal kommune er det 3 organiserte beitelag: Stugudal beitelag, Ås beitelag og Østby sankelag. Landbruksavdelingen i kommunen kan bistå ved organisering av nye beitelag. 16

96 Figur 10. Kart som viser beitelagene i Tydal, hentet fra Kilden. 17

97 2.0 Lovverk/rettslige forhold/regelverk 1 Beiteretten er en av de eldste bruksretter som er knyttet til utmarka i Norge. Retten i utmarka er befestet gjennom sedvane, hevd og lovverk. I denne beiteplanen er det ikke tatt stilling til beiterettighetene til hvert bruk i kommunen, men det er beiterett og beitespørsmål på generelt grunnlag som blir diskutert. Beitebruken, og spesielt gjerding har vært lovpålagt siden de første norske lover ble fastsatt: Gulatingslova, Frostatingslova og Magnus Lagabøters landlov. Jordlova er overordna og i formålsparagrafen i jordlova står følgende: «..å legge forholda slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.» Beitelova går mer inngående på ansvar for husdyr på beite og konfliktløsning dersom husdyr kommer på annen manns grunn Gjerding: Gjerdeplikt følger av nytteprinsippet. Grannegjerdelova av 5. mai 1961 sier følgende i 7: «Der grannegjerde er til nytte for eigedomane kvar for seg, kan granne krevje gjerdehold av granne, så framt det er klårt at samanlagt for båe eigedomane er nytta av gjerdehaldet større enn kostnaden». Kommunen kan gi utfyllende bestemmelser om gjerdets utforming og når på året det skal være gjerdeplikt. Båndtvang er generelt satt til 1. april 20. august, regulert gjennom viltloven og gjeldende for hele Norge. Tydal har i tillegg en egen Forskrift om hundehold, Tydal kommune fra med ordlyden: «Hunder skal holdes i bånd, eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet: a) I hele kommunen der bufe, fra og med 1. april til og med 10. oktober. Bestemmelsen er gitt i henhold til hundelovens 6 bokstav e i hele kommunen på grunn av at storfe, sau, geit eller hest normalt fremdeles går ute. B) I og i tilknytning til boligområder og handleområder, på kirkegårder, på og ved skoler og barnehager hele året. Bestemmelsen er gitt i henhold til hundelovens 11 etter 6 bokstav a) og b) av hensyn til ro og orden». I Tydal er derfor båndtvangstida fra 1. april til 10. oktober. I det siste har det blitt populært med viltkamera. Det er da viktig at man setter seg inn i regelverket før man setter opp viltkamera. Datatilsynet informerer om dette på sine hjemmesider: «Viltkamera er overvåkningskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv. Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker. Å kunne ferdes i skog og mark uten å bli overvåket er et viktig fellesgode. Viltkamera bør derfor plasseres der det er usannsynlig at mennesker ferdes. Kameraene bør uansett skiltes så man ser at området er overvåket. Hvis det blir fanget opp mennesker på opptakene, skal 1 Stoffet er mye hentet fra Beiteplan for Oppdal 18

98 dette slettes. Du må alltid kontakte grunneier før du eventuelt setter opp kamera. I forbindelse med viltkamera er det noen som plasserer ut åte. Hva som kan benyttes som åte er regulert i forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet til konsum, fastsatt med hjemmel i matloven. Under 5. Bruk av animalske biprodukter ved jakt står det: «Mindre deler av selvdøde eller avlivede dyr som ikke er eller mistenkes for å være infisert med smittsom sykdom kan etter melding til Mattilsynet brukes som åte på driftsenhet driftsenheten i forbindelse med åtejakt på ville dyr, der kjøttet ikke er beregnet på konsum». Bruk av vilt (ikke oppdrettet) omfattes ikke av biproduktforordningen, og kan benyttes fritt uten krav om tillatelse eller melding til mattilsynet. Lover og forskrifter Lov om jord(jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 Lov om jordskifte av 21. desember 1979 nr. 77 Lov om ymse beitespørsmål (beitelova) av 16. juni 1961 nr. 12 Lov om bygdeallmenninger av nr. 59 Lov om reindrift (reindriftslova) av 15. juni 2007 nr. 40 Lov om grannegjerde (grannegjerdelova) av 5. mai 1961 Lov om dyrevern (dyrevernlova) av 19. juni 2009 nr.97 Lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) av 19. desember 2003 nr. 124 Lov om hundehold av 4.juli 2003 nr. 74 Lov om viltet (viltlova) av 29. mai 1981 nr.38 Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum av 27. oktober 2007 Forskrift om hundehold, Tydal kommune, Sør-Trøndelag av 29. august 2007 nr Lov om avgrensning i retten til å slippe hingster, okser, værer og geitebukker på beite (hanndyrlova) av 6. mars 1970 nr. 5 Forskrift om velferd for produksjonsdyr av 3. juli 2006 nr 885 Forskrift om velferd for småfe av 18. februar 2005 nr

99 3.0 Digitalt kartverktøy Skog og Landskap (nå NIBO) har etter oppdrag fra Tydal kommune og landbruksnæringens lokale faglag vegetasjonskartlagt tre utplukka områder i Tydal i 2012, på til sammen 79 km 2. Dette resulterte i en rapport og kart over områdene. 3.1 Vegetasjonskart 2 Et vegetasjonskart skal vise mosaikken av vegetasjonstyper i et område. Et vegetasjonskart skal gi: Oversikt over ressursgrunnlag for verdiskaping innen næringer i utmark Faglig grunnlag for avgjørelse ved arealdisponering og interessekonflikter Økologisk forståelse som grunnlag for bærekraftig arealbruk på lang sikt. Vegetasjonskart gir informasjon som øker kunnskapen og forståelsen for hvilke naturressurser som finnes og hvilke som skal forvaltes. Kartet kan brukes til å vurdere hvor egnet ulike areal er til ulike formål, dokumentere en rekke arealinteresser og avdekke brukskonflikter. Vegetasjonstyper sortert etter beiteverdi gir et kart som viser ressursgrunnlaget for beitenæring. I Kilden 3 kan man velge kart med beite for sau eller storfe. Dette kartet er et godt grunnlag for planlegging av beitebruk og landskapsskjøtsel. Det er brukt en 3 delt skala i beskrivelsen av beiteverdien i vegetasjonskartet; mindre godt, godt og svært godt beite. Grunnlaget for inndeling er innholdet av beiteplanter i vegetasjonstypene. Plantene er primærprodusenter og legger grunnlag for «maten» og det fysiske miljøet for andre arter. Registrering av plantelivet gir derfor nøkkelen til informasjon om biologisk mangfold. I tillegg vises dyrka mark, beitevoller og uproduktiv areal. Fargekodene i vegetasjonskartet Kartløsningen Kilden gir brukerne innsyn og kunnskap om arealressursene helt ned på gnr/bnr-nivå. Kilden samler alle karttema fra NIBIO på ett sted. Kilden kan bla. Vise markslag, jordsmonn, landskap, kulturminner, vegetasjonskart beite, beitelagsgrenser, beitestatistikk. Når saksbehandlere behandler saker etter plan- og bygningsloven, jordloven mm. er dette kartgrunnlaget et viktig redskap og kunnskapsgrunnlag. 2 Stoffet er mye hentet fra Beiteplan for Rennebu kommune

100 Figur 11. Beitekart for sau over tre områder i Tydal kommune. Hentet fra Rapport 16/2013 Vegetasjon og beite i tre utmarksområde i Tydal kommune utarbeidet av skog og landskap. I Tydal mangler det vegetasjonskart for store deler av kommunen. Tydal kommune har sendt prisforespørsel til NIBIO om hvor mye det koster med vegetasjonskartlegging. NIBIO har følgende priser de jobber ut fra når det gjelder kartleggingsprosjekt for landbruksformål (det er forventet en liten prisøkning): Type areal Oppdragsgivers kostnad per km 2 uten mva Skog 3000 Fjellskog 2500 Over skoggrensa 2000 Det er avsatt noe SMIL-midler i 2015 for å vegetasjonskartlegge deler av Tydal kommune. Da må det foretas en prioritering på hvilke arealer som er viktigst å få kartlagt. 21

101 3.2 Reinbeitekart (Reindriftsforvaltningen) 4 Høsten 2014 lanserte Landbruksdirektoratet ny innsynsløsning for reindriftskart i Kilden. Målet er blant annet å presentere en helhetlig kartløsning hvor brukere kan finne reindriftas gjeldende arealinformasjon. Innsynsløsningen er veiledende og ment som et verktøy til planmyndighet, reindriftsutøvere, fylkesmenn og øvrig publikum. Reindriftens arealbrukskart viser beitebruken med inndeling i 5 årstidsbeiter; vår- sommer-, høst-, høstvinter/førjuls- og vinterbeite. Årstidsbeitene er igjen delt i to kategorier etter hvor intensiv bruken er. Kartene viser også områder for samling, flytting og trekkleier, plasseringen av reindriftsanlegg, samt administrative grensene for reinbeiteområdene og reinbeitedistriktene. Reindriftens beitebruk er tilpasset skiftende naturgitte forhold og også samfunnsmessige endringer. Det er derfor vanskelig å kartfeste alle sider ved arealbruken på en eksakt måte. Kartene er utarbeidet som oversiktskart og i stor målestokk. Informasjonen i reindriftskartene må derfor brukes med forbehold om at denne er veiledende. I forhold til f.eks. konkrete planleggingsoppgaver må arealbrukskartenes informasjon om beitebruken suppleres ved at det innhentes nærmere opplysninger fra reindriftsforvaltningen og reinbeitedistriktene. Figur 12. Eksempel på reinbeitekart fra Kilden. Her er sommerbeite valgt som ett kartlag (skravert rød) og reinbeitedistrikt (blå strek). 4 Stoffet er mye hentet fra beiteplan for Rennebu kommune 22

102 3.3 Beitegrunnlag Det er stor variasjon av vegetasjonstyper i beiteområdene. Skog og landskap har verdsatt vegetasjonstypene i tre kategorier; svært god, godt og mindre godt beite. Figur 13. Areal fordelt på tre beiteklasser for storfe og sau i tre utmarksområde i Tydal kommune. Prosent er regna av tilgjengelig utmarksbeite. Hentet fra rapport 16/2013 utarbeidet av Skog og landskap. Fra Figur 13 ser man at totalt nyttbart beiteareal i de tre utvalgte utmarksområdene i Tydal kommune er dekar for storfe og dekar for sau. Av tilgjengelig utmarksbeiteareal utgjør dette 68 % for storfe og 61 % for sau. Forskjellen på sau og storfe ligger først og fremst i at mindre av grasmyrarealet er regnet som beite for sau. I rapport 16/2013 blir det også grovt regnet ut beitekapasiteten i de tre utmarksbeiteområdene i Tydal kommune. Med beitekapasitet menes det dyretallet som gir optimal produksjon av kjøtt, samtidig som beitegrunnlaget ikke blir forringet på lang sikt. 23

103 Figur 14. Beitekapasitet for tre utmarksområde i Tydal kommune. Hentet fra rapport 16/2013 utarbeidet av Skog og landskap. Det er tatt en grov beregning på hvor mange sauenheter det er plass til i Tydal kommune: «Dersom vi set landbruksarealet i Tydal kommune til 1217km 2 og trekkjer frå jordbruksareal og busett areal blir utmarksarealet 1207km 2. Reknar vi at halvparten av dette er nyttbart beiteareal og kvaliteten er godt beite med kapasitet på 65 saueiningar per km 2 skulle det være plass til saueiningar i Tydal på sommarbeite. Kommunen skulle såleis ha store ledige beiteareal, mykje av dette med høg kvalitet». 3.4 GPS-observasjoner på kart Det blir brukt elektronisk sporing på mange dyr som går i utmarka i Tydal, både storfe og småfe. Både radiobjeller fra Telespor og e-bjeller fra Findmysheep ble aktivt brukt i beitesesongen NIBIO hadde anledning til å lage et kart med alle observasjonene og la de på vegetasjonskartet for Tydal. Alle dyreeierne som hadde brukt radio- eller e-bjeller ga tillatelse til at NIBIO kunne laste ned GPS-data fra Tydal. Det ble plukka ut observasjoner fra 1. juni til 30. september 2015, i alt ca observasjoner. For hver måned ble det laget er kart med GPS-observasjonene og beitekart fra sau (fra vegetasjonskartlegging i 2012). Der ligger mange observasjoner oppå hverandre. Det ble også laget tyngdepunktkart for hver måned. Tyngdepunktkartene er laget med en enkel «Kernal density» beregning. Det er laget et rutenett 50x50m og talt opp antall observasjoner i 200 m radius for hver rute. Kartene viser bare hovedtrekk, det er antakelig stor variasjon mellom individ. Det er også noen observasjoner som burde vært filtrert bort, men kartene gir oss en pekepinn på hvor dyrene beveger seg i utmarka. 24

104 Figur 15. Vegetasjonskart med GPS-observasjoner i Tydal. Figur 16. Tyngdepunktkart. Desto mørkere området er, desto flere GPS-observasjoner er gjort der. 25

105 Disse kartene viser at GPS-observasjoner kan brukes til noe mer enn bare å overvåke dyra. Ved å kombinere flere observasjoner, som GPS og vegetasjonskart, kan man sammen få ut mye informasjon. Dersom det er ønskelig kan man gjennomføre et prosjekt som gir mer detaljerte kart og man kan hente ut mer informasjon. Kartene ligger vedlagt slik at man kan se de i større format. 3.5 NoFence NoFence er en beiteteknologi som skal bidra til at mer av verdens arealressurser kan utnyttes til bærekraftig matproduksjon. Målsettingen til NoFence er å få beitedyra ut på beite, på en trygg og god måte. Slik kan de ha det godt og selv finne maten de er skapt for å spise og få god plass å boltre seg på. Produktet NoFence utvikler er en klave som settes på geiter. Etter hvert som klaven fungerer på geiter vil de utvikle klaver til andre husdyr. Klaven inneholder GPS som gjør at den til enhver tid vet hvor i verden den befinner seg. I tilknytning til klaven utvikler de et brukergrensesnitt for nettside, nettbrett og smarttelefon. Via brukergrensesnittene gis det tilgang til oppsett og overvåking av klavene. Beitet registreres i et digitalt kart. Dette overføres deretter trådløst til de Nofenceklavene som velges. Når dette er gjort, starter gjerdefunksjonen så snart klaven er innenfor dette Nofencebeitet. Når dyret som bærer klaven kommer til grensa, begynner klaven å lage en pipelyd. Pipelyden øker i intensitet helt til dyret går tilbake. Eller hvis dyret ikke har lært, til det kommer et elektrisk støt. Dersom dyret derimot reagerer på lyden med å snu og gå tilbake, stopper lyden. Geitene lærer raskt hvordan de kan unngå strømstøtet. Så i stedet for å se strømgjerdet, hører de det. Les mer om våre erfaringer fra praktisk bruk her, goat2014.nofence.no. Dersom dyret har sterk vilje til å krysse Nofencegrensen, gjentas lyd og strøm-sekvensen opptil tre ganger. Hvis det skjer, er gjerdefunksjon avslått helt til geita er tilbake innenfor Nofencegjerdet. Registrering av Nofencebeitet gjøres enten vha. app på smarttelefon ved enten å gå i terrenget og registrere usynlige gjerdestolper eller å plassere «stolpene» i kartet på telefonen eller nettbrettet. Mellom hver slik usynlig gjerdestolpe, vil Nofencegjerdet ligge. Avstanden mellom to stolper har ikke betydning. Etter registrering overføres gjerdet trådløst til valgte Nofenceklaver. NoFence er et produkt som kan gjøre det mye enklere og overvåke og styre dyr på beite. Det er viktig at beitebrukerne i Tydal er framoverlendt og tilegner seg kunnskap om ny teknologi. Et produkt som NoFence kan også være med på å redusere konfliktene mellom beitenæringa og andre interesser. 26

106 4.0 Interessemotsetninger Det er forskjellige interessegrupper som bruker utmarka, og dette kan føre til situasjoner som er konfliktfylt i større eller mindre grad. Per i dag (2016) utnyttes ikke utmarkas fulle potensial i Tydal. Det er plass til mye mer husdyr. Men man vet aldri hvordan behovet blir fremover. For å sikre utmarksbeitet i framtida er det viktig at den vernes om. Her er det opplista en del forhold som beitenæringa i Tydal ser på som utfordrende. 4.1 Beite og hytter Mange har valgt å bygge seg hytte i Tydal pga. området der kulturlandskapet er skapt av beitedyrene over år. En del av hyttefeltene i Tydal er lagt i de kvalitativt beste utmarksbeiteområdene. Gårdbrukere har gitt tilbakemelding på at det skaper konflikt med dagens beitende husdyrproduksjon. Dersom husdyrene på utmarksbeite blir sperret ute av slike hyttefelt gror det fort igjen i hyttefeltet og husdyra får ikke utnyttet den beste ressursen. Dersom det skulle bli flere dyr på utmarksbeite i Tydal i framtida er det viktig at man ikke stenger ute gode utmarksbeiter. I Oppdal kommune er det press på utmarksbeitene og de nærmer seg grensen for hvor mange beitende dyr utmarka tåler. Denne situasjonen kan også bli aktuell for Tydal kommune i framtida. Det er derfor viktig å få med bestemmelser for å sikre utmarksressursene i framtida. I beskrivelse, bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel for Oppdal 2010 er det krav til maksimalt inngjerdet areal. I nye områder for fritidsbebyggelse kan sum av bebygd og inngjerdet areal maksimalt utgjøre 40 % av tomtearealet. Dette for å sikre beitedyra tilgang til kvalitativt gode beiteområder, ettersom områder som er egnet til fritidsbebyggelse ofte ligger i de beste beiteområdene. Bestemmelsene gir hytteeier anledning til å gjerde inn inngangsparti og veranda, samtidig som det tas hensyn til at dyreeier har beiterett i området (Gjerdeveileder for Oppdal kommune). Ringebu kommune er som Oppdal også en stor hyttekommune. Her har de vedtatt egne gjerdebestemmelser.. Det bør arbeides for å få med en lignende bestemmelse i kommuneplanens arealdel også for Tydal kommune, og evt. egne gjerdebestemmelser for Tydal kommune. Utarbeidelse av slike bestemmelser bør skje gjennom dialog med grunneiere, beitelag, reindrifta, hytteforeningene og politikere. Det er viktig at området mellom hyttene er regulert til LNFR-formål, og at ikke alt areal er regulert til fritidsbebyggelse kun tomtene, slik at arealet mellom hyttene kan benyttes til beite. Det er også viktig å sikre at gjerdene rundt hyttene ikke er til skade for husdyr og vilt. Det kan oppstå mange farlige situasjoner for dyr dersom de setter seg fast i gjerder eller bygninger. Det har vært tilfeller der hvor dyr har surret seg inn i strømtråd uten å komme seg løs på egen hånd. Det skal alltid være strøm på elektrisk gjerde. Elektrisk gjerde krever jevnlig tilsyn for å kontrollere at det er strøm på gjerdet til enhver tid. Elektrisk nettinggjerde bør unngås da disse krever daglig tilsyn. I Gjerdebestemmelser for Ringebu kommune er det ikke tillatt med strømgjerder (inkludert strømførende netinggjerder). Det er også med at gjerder som ikke blir vedlikeholdt og som kan være farlig for folk og dyr skal fjernes. Ringebu kommune kan fjerne slike gjerder for eiers regning. Det er viktig å ta hensyn til beitedyr og vilt når man bygger hytter og gjerde. I beskrivelse, bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel for Tydal står det at gjerder er søknadspliktig anlegg i områder for fritidsbebyggelse. For å informere om ulike gjerdemåter er det laget en gjerdefolder for Tydal 27

107 kommune med skriftlig informasjon om forsvarlig inngjerding av hytter (se vedlegg). Disse skal sendes/deles ut til alle hytteeiere i Tydal kommune for å øke kunnskapen rundt gjerdehold. Figur 17. Eksempel på konsekvenser av dårlige gjerder; rein som har surret seg inn i strømtråd. Mange hytter får fortsatt vann fra brønner (åpne, overbygde, borebrønner). Basseng og brønn skal til enhver tid være sikret slik at personer og dyr ikke faller i dem og skades. Det er viktig at slike brønner sikres med gjerde slik at det ikke er til fare for folk og dyr. Det er eiers ansvar å sikre vannkilden. Med tanke på at utmarka kan bli en begrensa ressurs i framtida må man vurdere hvor mye av utmarka og hvor i Tydal man skal bygge ned areal. Arealet av alle gjeldende reguleringsplaner i Tydal per juni 2016 er som tidligere nevnt på ca dekar dekar er nesten dobbelt så stort jordbruksareal som det blir søkt om produksjonstilskudd på i Tydal.. Beitebrukerne og reindriftsnæring i Tydal stiller spørsmål til hvor mange hytter skal man ha i Tydal? Begynner det å bli nok hytter i Stugudal? Stadig mer nedbygging tar beiter og skaper økt konflikt med husdyrproduksjon. Dette er en av grunnene til at få husdyr slippes i disse områdene. Det gir begrensninger på bruk som har beiterett, ogmå se utmarksareal gå tapt til nedbygging. I Tydal er det i stor grad Stugudal hvor man merker disse begrensningene mest. Bør de som har beiterett på områder som blir omregulert få erstatning for tapt beite? Utbygging medfører innskrenka beiterett. Ferdsel rundt/ut fra hyttene kan bidra til konflikt. Det er ønskelig å få disse spørsmålene opp til politisk diskusjon. 28

108 4.2 Beite og skog I plantefelt er det uheldig å ha storfe som beiter. Det er i plantefelt det blir tidligst grønt om våren. Storfe tramper og ødelegger noe som fører til plantene aldri kommer opp i plantefeltet, og det må plantes flere ganger. Det bør unngås slipping og sanking i områder med plantefelt for å berge plantene. Dette kan være en utfordring i dag. 4.3 Beite og ferdsel I Tydal er det mange turister som ferdes i fjellet og det kan føre til konflikter med beitenæringa. Generelt har beitenæringa i Tydal et godt forhold til turgåere og jegere med hensyn til tilsyn og sanking. Det er viktig at beitenæringa vedlikeholder plakater og informasjon slik at de som ferdes i beiteområder vet hvem de skal gi tilbakemelding til hvis noe er unormalt. Det har vært enkelte tilfeller av løshund som har tatt beitedyr, men dette har ikke vært et stort problem. Likevel er det stilt spørsmål om de fleste kjenner til den lokale Forskriften om hundehold, Tydal kommune som sier at båndtvang i Tydal er fra 1. april til 10. oktober. Det er derfor tatt med informasjon om båndtvangsbestemmelser i beite- og gjerdebrosjyre for Tydal som er utarbeidet sammen med beitebruksplanen. Man bør også formidle hvorfor det er båndtvang gjennom hjemmeside og sosial media. Opplyse om konsekvensen av løse hunder. Det er utfordringer med turister i Sylanområdet. Nye tiltak stimulerer til økt bruk av området Det er viktig at Trondhjems Turistforening og Tydal komme er mer bevist på hvilke områder man bruker og reklamerer for i de ulike årstider. Ved at andre næringer og kommunen har en dialog med beitenæringa i området, kan man ta hensyn før tiltak igangsettes. Det er ikke et ønske fra beitenæringen å nekte folk å ferdes i utmark, men ved å ta hensyn til de ulike næringene kan man få til gode løsninger sammen. Det er også viktig at de som ferdes i utmarka får informasjon om hvordan man opptrer i forhold til beitende dyr. I Sylanområdet er det størst utfordring med ferdsel og beitedyr på sensommeren. Beredskapsplan ved akuttsituasjoner beitedyr-rovdyr i Tydal Det er laget en beredskapsplan ved akuttsituasjoner beitedyr-rovdyr i Tydal. Denne informasjonen er viktig å få ut til alle husdyrbrukere. Den skal sendes ut før sommeren til alle husdyreiere. Legges også ut på Tydal kommunes hjemmeside Annonse i Stugudal Fjell for hytteeiere. Sendes til politi og operasjonssentral. 29

109 5.0 Handlingsplan/tiltaksdel 30

110 Arealforvaltning Mål: Prioritering av arealbruk og effektiv utnyttelse av utmarksbeite. Utfordringer Tiltak Ansvarlig Nedbygging/inngjerding av beiteareal De kvalitativt beste beiteområdene blir først bebygd Ved godt samspill mellom kommune/grunneier/planlegger og en helhetlig vurdering ved utarbeidelse av reguleringsplan/bebyggelsesplan, må en sørge for at alle forhold vann, avløp, beite, vei, inngjerding, tomtetetthet, allmenn ferdsel vurderes ved førstegangsbehandling av planen. Administrasjon Forvaltning Politikere Faglag Bebygd areal kan ikke erstattes Bevaring av areal til matproduksjon, nå og i framtida. Beitespørsmål/vurdering blir lite hensyntatt i kommuneplan/reguleringsplan 31

111 Kulturlandskap Mål: Legge til rette for gode vilkår for beitedyr i kulturlandskapet Utfordringer Tiltak Ansvarlig Nedbygging av areal Vegetasjonskartlegging av areal i Tydal kommunse som ikke er vegetasjonskartlagt tidligere ved bruk av bla. Bruke SMIL-midler. Areal man er usikre på/byggepress prioriteres. Administrasjon Faglag Gjengroing, for lite beitedyr Ferdsel i Sylanområdet Målrette bruken av økonomiske virkemidler mot tiltak som fremmer kulturlandskap og beite. Stimulere til inngjerding og rydding av gammel kulturmark (kulturlandskapstiltak SMIL-tilskudd, fagdager). Stimulere til deltakelse i beitelag, spre informasjon (informasjonsmøter med tema husdyr på utmarksbeite), bruk av e-sporing, inspirasjon. Opprettholde det gode forholdet beitenæringa har til turgåere og jegere med hensyn til tilsyn og sanking. Ved at andre næringer og kommunen har en dialog med beitenæringa i området kan man ta hensyn til hverandre før tiltak igangsettes Sensommer størst utfordring. Administrasjon i samarbeid med faglagene Administrasjon i samarbeid med beitelagene Beitelagene Reindriftsnæringa Landbrukets faglag Kommunen Trondhjems Turistforening 32

112 Gjerde Mål: Formidle viktigheten og betydningen av godt gjerdehold, ved både oppsetting og vedlikehold Utfordringer Tiltak Ansvarlig Gjerder som ikke blir satt opp og tas ned vår og høst - Gjerdeplikt Informasjon om frist for gjerdehold om våren, og minne folk om å ta ned gjerdet på høsten. Arrangere møter «grendavis», og ta opp temaet gjerdeplikt hvordan kan vi sammen løse den på best mulig måte i grenda vår? Få grunneiere og hytteeiere til å se utfordringene til beitenæringa. Hele tiden være oppdatert på ny teknologi og ta den i bruk så snart som ønskelig, eks. NoFence. Beitelag Administrasjon Farlige gjerder Lage gjerdefolder for Tydal kommune med skriftlig informasjon om forsvarlig inngjerding av hytter. Deles ut til alle hytteeiere, hytteforeninger, hjemmeside, sosiale media Utarbeide retningslinjer/standard på inngjerding. Jobbe for å få med en begrensning på areal av hyttetomta som kan gjerdes inn, ha dialogmøter med representanter fra beitenæringa, hytteforening, reindriftsnæring og politikere for å komme til enighet om et forslag på gjerdebestemmelser som tas med i rulleringen av kommuneplanens arealdel. I Gjerdefolderen bør det stå dagens regelverk: må søke kommunen før man setter opp gjerde rundt hytta. Styringsgruppa beitebruksplan Administrasjon Beitelag Vedlikehold (gamle gjerder, gjerdeplikten, fjerne piggtrådgjerder) Motivere for rydding av gamle utmarksgjerder som utgjør en fare for dyr i utmark. Legge til rette og løse beitekonflikter gjennom oppføring av sperregjerder som fungerer godt for beitenæringen. Mulig å søke midler gjennom «Tiltak i beiteområder» på planlegging og investering i fellestiltak. Beitelag Administrasjon Beitelagene selv må ta initiativ 33

113 Grinder blir ikke lukket Velge grindløsninger som eksempelvis lukker seg selv, mindre grinder som er enklere å håndtere, gjerdeklyv, sette opp skilt med informasjon Beitelag Plakater/Infoskilt Løse strømtråder Nye skilt og oppdatert informasjon. Anbefale sauenetting i gjerdeveileder, ikke strømtråd. Beitelag Administrasjon 34

114 Beite Må l: Synliggjøre og formidle verdien som beitebruk utgjør i kulturlåndskåpet for næringsliv, fåstboende og tilreisende. Ikke åkseptåbelt med tåp åv dyr på utmårk Utfordringer Tiltak Ansvarlig Rovdyr Effektive uttak av rovdyr hos forvaltning/sno. Fortsatt deltakelse i regionsamarbeidet effektiv skadefellingslag alltid beredt Administrasjon Reg. skadefellingsprosjekt Komm. skadefellingslag Løse hunder Formidle reglene for båndtvang etter lokal Forskrift om hundehold. Skilt i forbindelse med utferdssteder, start/stopp, hytter. Administrasjon Beitelag Økt trening av hunder, vår og høst Informere om hva man bør gjøre dersom man ser folk trener hunder; Ta kontakt og informer grunneier. Beitelag Administrasjon Rovdyr: viltkamera og åte tiltrekker seg rovdyr Informere om regelverket ved bruk av viltkamera og åte Administrasjon Formidle verdien av utmarksbeite Vanskelig å få opp god skog på areal storfe beiter/produktive skogareal og beitebruk Bruke informasjonen vi har fra kartene NIBIO laget med GPSobservasjoner og vegetasjonskart Diskutere ulike løsninger for nye stier og løyper hvor ønsker vi slike? (Ved spørsmål om f.eks. hundekjøring på barmark) Slipping og sanking i og i rundt områder storfe blir sluppet/sanket på. Dialog mulig å endre på gjerdetraseer, slipp- og sankesteder. Beitelag Enkeltbruker Faglag Beitelag grunneiere, skogeierlag 35

115 6.0 Kilder Datatilsynet. Kameraovervåking hva er lov? ( DNs rovbase ( Kilden. Kartdatabase ( Kommunal forskrift Lokal forskrift om hundehold, Tydal kommune NILF driftsgranskinger tabell 17 g del 1 + tabell om sau NILF (2013) Verdiskaping i jordbruket i Trøndelag NoFence. ( Oppdal kommune. Beiteplan for Oppdal Oracle. Landbruksdirektoratet Rekdal, Yngve (2013). Vegetasjon og beite i tre utmarksområde i Tydal kommune. Vessingsjøen, Kranklia og Hyllingen. Norsk institutt for skog og landskap rapport 16/2013. Reindriftsforvaltningen. Ressursregnskap for reindriftsnæringen Ringebu kommune. Hjemmeside, gjerdebestemmelser ( Rennebu kommune: Beiteplan for Rennebu kommune. Vedtatt av Rennebu kommunsetyre, sak 46/ Stjørdal kommune. beiteplan for Stjørdal kommune Tydal kommune. Hjemmeside ( Viltkamera: Retningslinjer om bruk av viltkamera Åfjord kommune. Beiteplan for Åfjord kommune 7.0 Vedlegg 1. Forskrift om hundehold, Tydal kommune, Sør-Trøndelag 2. Kart fra juni til september med GPS-observasjoner og vegetasjonskart 3. Tyngdepunktkart fra juni til september 4. Folder beitebruk og gjerdehold i Tydal 5. Gjerdeveileder 6. Beredskapsplan ved akuttsituasjoner beite-rovdyr i Tydal. 7. Vegetasjon og beite i tre utmarksområde i Tydal kommune, NIBIO 8. Vegetasjonskart 36

116 Beitebruksplan for Tydal kommune Sylsjøvegen hytteforening ønsker med dette å gi en uttalelse om planen. Sammendrag Vi ser ikke at kommunen har behov for en generell begrensning på inngjerding av hyttetomta på 40%. Vi mener at en beiteplan ikke kan inneholde spørsmål om at det er for mange hytter i Stuggudal og at det er konflikt mellom hyttefolket og gårdbrukerne uten at det dokumenteres. Samtidig legges det ut nye hyttetomter med tilbud om offentlig vann og kloakk. Vi mener det er vesentlig at Tydal kommune har en enhetlig plan ut til folket. Beiteplan Vi er positive til at utmarka utnyttes. Det er ulikt hvordan hyttene i Sylsjøvegen har satt opp gjerder. En del hytter har gjerdet inn tomtene i sin helhet. Noen har gjerdet inn deler av tomtene. Andre har satt opp en strømtråd som står oppe om sommeren. Mange har ikke gjerdet inn tomtene. Vi er ikke kjent med at noen har satt opp gjerder for rein. Vi mener beitebruksplanen mangler beskrivelse om det er for lite beite i utmarka som er tilgjengelig for husdyr på beite. Den mangler hva behovet er. I planen står at Tydal har det plass for sauer på beite. I 2015 var det ca 750 sauer og 390 storfe på utmarksbeite i Tydal. Det viser at det er langt fra press på beite i Tydal. Kartene som er vedlagt viser at husdyr på beite er avgrenset i områder med et ikke betydelig antall hytter. Flere av avgrenset med gjerder. Disse er ikke i Stuggudal. Det kan ikke være riktig med en generell begrensning på 40% i kommunen all den tid de fleste hyttene er utenfor de større beiteområdene. Beiteplanen viser til at Oppdal kommune har en begrensning på 40% på nye hyttefelt. Det er ikke en generell ordning som det er tenkt innført i Tydal. I tillegg har Oppdal mange steder gjerder opp imot fjellet som hindrer sau å trekke ned i sentrum eller hyttefelt Det å sammenligne seg med Oppdal kommune som er den største kommunen i Norge på sau er ikke riktig uten å kommentere forholdene. Under følger noen tall fra 2015: Tydal Oppdal Antall vinterfora sau ca Antall melkekyr Antall dekar med grovfor Dette viser at Oppdal vanskelig kan sammenlignes med Tydal uten vesentlig dokumentasjon. Beiteplanen mangler denne dokumentasjonen.

117 Samtidig er det ikke forventet noen sterk økning i antall sau eller melkekyr de nærmeste årene. Media viser til overproduksjon på sau i Norge. Det samme gjelder produksjon av melk. Vesentlig økning at antall husdyr vil føre til økt behov for dyrket mark og nye fjøs. Dette er i tillegg kapitalkrevende. De fleste hyttene i Tydal kommune er i Stuggudal. Dette er i områder med få husdyr som slippes ut på utmark i områder med hytter. I beiteplanen er det stilt spørsmål om det er nok hytter i Stuggudal. Det er også stilt spørsmål det er konflikt mellom hyttefolket og gårdbrukerne. Ikke noe av dette er dokumentert i beiteplan. Det er for oss ukjent at det skal være noen konflikt mellom hyttefolket og gårdbrukerne. Vi er derimot helt sikre på at hvis noen oppdager husdyr eller rein som er skadet e.l. så kommer hyttefolket til å varsle gårdbrukerne. Hyttefolket følger med husdyr på beite. Det er de siste årene regulert mange flere nye hyttetomter i Stuggudal. Det er nå tilbud om offentlig vann og kloakk. Vi finner det ikke riktig at beiteplan stiller spørsmål om det er for mange hytter i Stuggudal og at det er konflikt mellom hyttefolket og gårdbrukerne i Stuggudal uten at noe av dette er utredet eller dokumentert. Det er viktig at Tydal kommune har en enhetlig politikk utad. Vi ser gjerne at Tydal kommune inviterer hyttefolket til idedugnad for å øke ressursgrunnlaget for beite hvis det er behov. Det er tidligere arrangert dugnader med bra deltakelse på oppgradering av skiløyper. Dette blir raskt områder med bra beite. Mvh Styrene i Sylsjøvegen/Nyvollveien Hytteforeninger

118 TYDAL KOMMUNE Notat Til: Fra: Hege Hopen Amundal Berit Bugten Østbyhaug Sak nr: Dato: 2015/ Innspill til beitebruksplanen Torsdag 1. september var Bjørg Thyholt og Lidulf Stugual innom landbrukskontoret med følgende innspill: Det er nødvendig med tiltak for å hindre at beitedyr på Stugudalen og Aas beitelag kommer ned på uønska områder på Stugudalen eks. Fv 705. Det mangler utmarksgjerder flere steder, samt ingen sperregjerde på Aas beitelags beitetrø. Hva er mulig å få til av utmarksgjerding på området? Det stilles spørsmål om gjerdeplikten for de eiendommer som er på Stugudalen. Slik situasjonen er nå er den uholdbar vanskelig å drive utmarksbeiting her. Har ikke hørt om arbeidet med beitebruksplanen.

119 file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/113191_fix.html Side 1 av Fra: Thor Bjørkvoll[thor.bjorkvoll@hotmail.com] Sendt: :23:45 Til: Tyd.Postmottak Tydal kommune Tittel: Beitebruksplan og gjerdeveileder Høringsfristen gikk ut 20/9 så dette er en kommentar jeg håper dere kan ta hensyn til. Det er utarbeidet en gjerdeveileder. Brønner Veilederen tar ikke opp spørsmål omkring sikring av brønner. Mange hytter får fortsatt vann fra brønner (åpne, overbygde, borebrønner). Det kan ikke herske noen tvil om at brønner både bør og kan sikres med gjerde der det er beitedyr. Beitebruken har vært nedadgående, men oppmerksomheten omkring sikkert vann er viktig. Dette fortjener et avsnitt i veilederen. Vennlig hilsen Thor Bjørkvoll

120 TYDAL KOMMUNE Arkiv: V06 Arkivsaksnr: 2015/355-1 Saksbehandler: Berit Bugten Østbyhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 35/ Kommunestyret 35/ Beitebruksplan for Tydal kommune Vedlegg: Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - Oppdal kommune Invitasjon til beitebruksplanmøte 7. april 2015 Saksopplysninger I Tydal kommunes strategiske næringsplan er det definert målsetting om økt matproduksjon med kvalitet i fokus og et mer aktivt og levende kulturlandskap. Landbruksnæringen i Tydal har i sin handlingsplan med disse målsettingene framsatt et tiltak om en egen beiteplan som ett av tiltakene for å nå målsettingene. Bakgrunnen er et ønske om å opprettholde en aktiv bruk av utmarka og utmarksbeitet i Tydal, som en viktig ressurs og grunnlag for driftsøkonomisk næringsutvikling innenfor landbruksproduksjonen i kommunen. En beitebruksplan består av en tekstdel (historikk, dagens situasjon, utfordringer, framtidig behov etc.) og gjerne av ulike tabeller og dataframstillinger, i tillegg til en tiltaksdel. Kart som beskriver ulike tema er en viktig del av plandokumentet. Målsetting: Dokumentere beitenes økonomiske verdier og beitebrukernes interesser, forbygge konflikter og finne praktiske løsninger. Beitebruksplanen kan være en temaplan til kommuneplanen, og være en del av retningslinjene i kommuneplanens arealdel. Planen vil med dette bidra til et bedre beslutningsgrunnlag i arealsaker.

121 Vurdering Innen utmarksforvaltning og landbruk finner vi utfordringer som kan gjøre det vanskelig å utnytte de beste ressursene som finnes i utmarka. Kulturlandskap, gjengroing og utmarksressursene er satt på dagsorden i den nye strategiske næringsplanen for Tydal og «Regionalt Bygdeutviklingsprogram og Handlingsplan for Landbruksmelding for Trøndelagsfylkene » - Styrking av kunnskapen om beiting gjennom kompetanseløftet og felles beitebruksstrategi for Trøndelag. Meld.St. 9 ( ) «Velkommen til bords» er det sentrale grunnlaget for strategiene og tiltakene. I 2013 ble tre beiteområder i Tydal kommune vegetasjonskartlagt av Skog og landskap. Skog og landskap har også informasjon om flere utmarksområder i Tydal. Dette er kunnskap om at utmark har ulike kvaliteter. I arbeidet som Skog og landskap har utført kommer det klart fram at Tydal har unike kvaliteter i sin utmark. Noen utmarksområder har særs gode beitekvaliteter og andre har mindre gode beiteområder. I beitebruksplanen blir det viktig å synliggjøre dette slik at landbruksnæringen ikke blir satt til side av andre interesser, der den har størst potensialet for en driftsøkonomisk og effektiv produksjon. Det er viktig å tilrettelegge for beitebruk i de områdene der vegetasjonen er av best beitekvalitet. Det er ønskelig å bruke vegetasjonskartleggingen videre i arbeidet med en beitebruksplan. I Tydal er konfliktområdene i forhold til beitebruk og potensialet for god beiteutnyttelse til stede og økende. Dette kan ha sammenheng med beitebruk/hytter, gjerdehold, sperregjerder og mangel på sperregjerder og rovdyrproblematikk. Derfor er det viktig å ha et verktøy som verner om de viktigste ressursene for interessentene av beitene i utmarka. En beitebruksplan kan synliggjøre behovet og sikre den lokale beitebruken og bruken av beiteressursene i fremtiden, synliggjøre verdien i utmarksbeitene, dokumentere verdien av utmarksbeite i dag, synliggjøre felles interesser og konflikter i utmarka og foreslå konkrete tiltak som styrker beitebruken og reduserer konflikter i framtidige plansaker ol. Et mål med beitebruksplanen er å øke samfunnets forståelse for betydningen av en aktiv og levedyktig beitenæring som kulturlandskapsskjøtsel, arbeidsplasser og som grunnlag for annen næringsvirksomhet og verdiskaping. Administrasjonen foreslår følgende organisering av arbeidet: Styringsgruppe: 1 representant fra beitelagene i Tydal 1 representant fra Essand reinbeitedistrikt 1 representant fra Riast-Hylling reinbeitedistrikt 1 representant fra Tydal bondelag 1 representant fra Tydal sau- og geiteavlslag 1 representant fra Tydal bonde- og småbrukarlag 1 representant fra Tydal kommune, sektor landbruk 1 politisk representant Referansegruppe: Tydal næringsforening Hytteforeninger Trondhjems turistforening

122 Tydal jeger- og fiskeforening Tydal skogeierlag Tydal grunneierlag Fylkesmannens landbruksavdeling Sektor landbruk vil inneha sekretariatfunksjonen i arbeidet med planen. Styringsgruppa skal utarbeide et planutkast og sende denne på høring til en bred referansegruppe for innspill. En beitebruksplan skal være en del av kommunens planverktøy til hjelp i arealplanlegging. Den skal være en temaplan som skal bidra til at saksbehandlere og politiske utvalg får et bedre beslutningsgrunnlag ved arealspørsmål. En beitebruksplan er ikke juridisk bindende. Fra Kommuneplanens arealdel for Tydal siteres følgende: All bruk av natur og ressurser skal bygge på hensynet til bærekraftig utvikling. Utmarksområdene skal forvaltes ut fra forsvarlig balanse mellom bevaring, aktivitet og næring. Planen blir et redskap for å gjøre dette enklere, og bør derfor vurderes tatt inn som retningslinjer til arealdelen. En beitebruksplan kan bidra til at arbeidet med arealforvaltningen blir gjort på en hensynsfull måte og skaper gode løsninger i framtiden. For å sikre aktiv bruk av beitebruksplanen i næringsutviklingsarbeidet og i arealprosesser og at beitebruksplanen blir en del av kommunens planprogram, må planen ha en formell forankring. Planen skal vurderes oppdatert/rullert i forkant av revidering av kommuneplanens arealdel. Beitebruksplanen skal vedtas politisk. Arbeidet med beitebruksplan startes umiddelbart. Rådmannens innstilling 1. Arbeidet med beitebruksplan starter umiddelbart, og sluttføres innen utgangen av Som styringsgruppe oppnevnes følgende: 1 representant fra beitelagene i Tydal 1 representant fra Essand reinbeitedistrikt 1 representant fra Riast-Hylling reinbeitedistrikt 1 representant fra Tydal bondelag 1 representant fra Tydal sau- og geiteavlslag 1 representant fra Tydal bonde- og småbrukarlag 1 representant fra Tydal kommune, sektor landbruk 1 politisk representant 3. Valg av politisk medlem i utarbeidelsen av beitebruksplan. Politisk representant velges av kommunestyret.

123 Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Forslag fra Heidi Lien: Tillegg til rådmannens innstilling under punkt 2: 1 representant fra Tydal grunneierlag Forslag fra Heidi Lien enstemmig vedtatt Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Arbeidet med beitebruksplan starter umiddelbart, og sluttføres innen utgangen av Som styringsgruppe oppnevnes følgende: 1 representant fra beitelagene i Tydal 1 representant fra Essand reinbeitedistrikt 1 representant fra Riast-Hylling reinbeitedistrikt 1 representant fra Tydal bondelag 1 representant fra Tydal sau- og geiteavlslag 1 representant fra Tydal bonde- og småbrukarlag 1 representant fra Tydal kommune, sektor landbruk 1 politisk representant 1 representant fra Tydal grunneierlag 3. Valg av politisk medlem i utarbeidelsen av beitebruksplan. Politisk representant velges av kommunestyret.

124 Behandling i Kommunestyret Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret Arbeidet med beitebruksplan starter umiddelbart, og sluttføres innen utgangen av Som styringsgruppe oppnevnes følgende: 1 representant fra beitelagene i Tydal 1 representant fra Essand reinbeitedistrikt 1 representant fra Riast-Hylling reinbeitedistrikt 1 representant fra Tydal bondelag 1 representant fra Tydal sau- og geiteavlslag 1 representant fra Tydal bonde- og småbrukarlag 1 representant fra Tydal kommune, sektor landbruk 1 politisk representant 1 representant fra Tydal grunneierlag 3. Valg av politisk medlem i utarbeidelsen av beitebruksplan. Politisk representant velges av kommunestyret.

125 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: John H. Evjen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 119/ Kommunestyret 100/ Klage på vedtak om avslag på søknad om tilskudd til drivstoffanlegg Vedlegg: Klage på vedtak - avslag på søknad om tilskudd til drivstoffanlegg Særutskrift Søknad om tilskudd til drivstoffanlegg, FS den 27/9-16 Søknad om tilskudd til drivstoffanlegg (ny) [U.off.] Vedlegg til søknad [U.off] Firmaattest SD Salg,driftsbudsjett drivstoff [U.off.] Årsregnskap 2014 [U.off.] Pristilbud drivstoff 2015 [U.off.] Merkur tilsagn [U.off.] Særutskrift Søknad om tilskudd til drivstoffanlegg (i 2015) [Dokumenter merket U.off. er unntatt offentlighet med hjemmel Off.lov 13, jfr Forvalt.lov 13, 1.ledd nr 2] Saksopplysninger I brev av 18/ klager Stugudal Drift AS på vedtak fattet i formannskapet den 27/9-16 sak 98/16. Vedtaket i formannskapet lød som følger: Stugudal Drift AS søknad om tilskudd til drivstoffanlegg avslås. Saken gjaldt søknad fra Stugudal Drift AS om kr i tilskudd ifm investeringer i drivstoffanlegg. Søknaden ble behandlet opp mot støtte fra kommunens næringsfond, innunder reglene for «bagatellmessig støtte». Særutskrift av saken er vedlagt.

126 Vurdering Vurdering av klagen særskildt Klagen er levert rettidig og skal derfor realitetsbehandles. Vedtekter og retningslinjer for bruk av Næringsfondet Klager påpeker at støtte ville vært i tråd med fondets vedtekter. Videre at den aktuelle investeringen er veldig i tråd med de prioriteringer som følger av strategisk næringsplan. Strategisk næringsplan er retningsgivende for bruk av fondet. Vedtektene som styrer fondsbruken bygger på ett prinsipp om «kan innvilges». Det gis ingen holdepunkter for å kunne utlede noe krav på midler fra fondet. Begrunning av vedtak Behandlingen av næringsfondssaker faller inn under Forvaltningslovens bestemmelser. Bestemmelsen om at vedtak skal grunngis er klar. De vil også gjelde når vedtaket avviker fra innstillingen. Når vedtaket avviker fra innstillingen vil gjerne saksutredningen ikke være begrunnelsen eller være en mangelfull begrunnelse. Usaklig forskjellsbehandling Det er ett overordnet krav av all offentlig saksbehandling skal være basert på likebehandling. Støtte fra næringsfondet er utifra ett «kan gi» regelverk og gjelder begrensede midler. Det er i vedtektene lagt opp til løpende saksbehandling slik at sakene, f.ex. samme år, ikke blir satt opp imot hverandre. Det enkelte tiltaks prioritet vil derfor variere over tid, geografisk, og tilgjengelige midler. Det vil også være forhold ved tiltaket og bedriften som søker som varierer, så som finansiell styrke, kompetanse etc. Klager anfører at en annen bedrift har fått støtte ifm drivstoffanlegg. Det at støtten er til samme formål er i og for seg ikke så sammenlignbart. Dette er derfor ikke en usaklig forskjellsbehandling. Utenforliggende hensyn Klager anfører at å trekke inn hensynet til å begrense konkurransen, og verne om en etablert virksomhet som allerede selger drivstoff, er ett utenforliggende hensyn. Saksbehandler finner problemer med å være helt kategorisk på denne problemstilling. Det er vanskelig å sette eksakte grenser for hvor langt en vurdering etter vedtektenes bestemmelse «Fondet skal brukes til tiltak som fremmer næringsliv og trygger bosettinga i Tydal kommune» kan gå før den blir ett utenforliggende hensyn. Saksbehandler valgte i opprinnelig utredning og nå - å ikke gå så langt som å vurdere virkning hos konkurrentene. En slik vurdering vil også bli så vanskelig og omfattende at kompetanse og muligheten til å gjøre en god vurdering anses som liten. Dessuten er det overordnede hensynet til konkurransevridning ivaretatt gjennom å ligge innenfor EØS avtalens regler for offentlig støtte, konkret i denne saken bestemmelsene om bagatellmessig støtte. Dette bør presiseres i ett positivt vedtak.

127 Kommunen har for øvrig heller ingen rolle som konkurranse regulator i markedet. Politikkeres uttalelse i media faller utenfor saksutredningens oppgave og berøres ikke. Konklusjon Manglende begrunning for vedtaket er en saksbehandlingsfeil som gjør vedtaket ugyldig. Rådmannen vil derfor innstille at gjeldende vedtak oppheves. Det kan ikke konkluderes med at det foreligger usaklig forskjellsbehandling. Vedtaket er ikke begrunnet så det kan ikke sies noe om hvorvidt dette er basert på utenforliggende hensyn. Det bør presiseres i innstillingen at det er i henhold til EØS-reglenes bestemmelser om offentlig støtte. Ordinær vurdering av saken Klagesaken legges frem med samme vurdering som ved opprinnelige behandling. Klagen har ikke tilført vesentlig nye opplysninger til denne vurdering. Klager fremhever dog at søknaden ligger innenfor fondets vedtekter og prioriteringene i strategisk næringsplan, se vedlagte klagebrev. Merkurprogrammet Merkur gir prosjektet ikke ubetydelig støtte, se vedlegg. Merkur er ett statlig program for å sikre folk i distrikts norge en nærbutikk. Støtte til drivstoffanlegg er ett av tre virkemidler de har. Både den finansielle støtten de gir og at de har støttet prosjektet med utredninger er ett sterkt signal.en eventuell samfinansiering er ikke ett problem i forhold til vedtektene for Næringsfondet. Betydning for bedriften Drivstoffsalget er budsjettert å gi en ikke ubetydelig omsetningsøkning. Det er en kjent sak at marginene på omsetning av drivstoff er små. Saksbehandler er av den oppfatning at drivstoffbransjen er meget marginal og at fortjeneste forutsetter stort omsatt kvantum. Fremlagt budsjettet viser også at drivstoffsalgets bidrag til årsresultatet er relativt lite. Søker selv uttrykker også en viss usikkerhet gjennom å påpeke anleggets salgbarhet hvis investeringen er mislykket. Betydning for stedet Stugudal Betydning for stedet Stugudal er viktig i vurdering av søknaden. Avstand til nærmeste drivstoffanlegg er ifølge søknaden 22 km. En betydelig andel av omsetningen er beregnet å komme fra de mange hytteeierne i Stugudalsområdet. Det må anmerkes at usikkerheten her er knyttet til at disse har behov for drivstoff i forbindelse med sin ferdsel til og fra Stugudal men relativt lite som en del av sitt opphold på hytta. Dessuten kan en iaktta at priskonkurransen på drivstoff i området gjennom mange år har vært knyttet til helg, dvs mye sammenfall med hytteturer. Det kan da enten handle om å delta i priskonkurransen og få kunder men veldig liten fortjeneste eller å ikke delta men da å tape omsetning. Den største utfordringen med hensyn til avstand er for maskiner og motorisert utstyr og ikke minst for snøscootere. Dette da drivstoff for nevnte grupper må hentes og fraktes i kanner el lignende, noe som oppleves uheldig for den enkelte og er knyttet til en viss risiko. Snøscooter er

128 ett element i hytte og reiselivet på Stugudal. Med en mulighet for mer liberale regler for utøvelse blir det kanskje enda viktigere for Stugudal som trekkplaster innen reiseliv i årene som kommer. Det at Stugudal er ett knutepunkt for scooterløyper tilsier at en bensinstasjon er viktig for ett helhetlig tilbud. Mobilt anlegg Det er her snakk om ett anlegg som er «mobilt». Anlegget er bygd i en ferdigstilt enhet, se vedlegg. Dette er positivt for bedriftens risiko da anlegget er enklere salgbart hvis investeringen skulle vise seg å ikke gi positiv avkastning. Støtte fra næringsfondet betinger dog at støtten ikke ytes til investeringer i mobile og lett omsettelige ting. Dette anlegget må derfor sies og ligge i grenseland for støtte. Konkurransesituasjonen Det finnes fra før ett drivstoffanlegg i kommunen, i Ås. Kommunen må i sin vurdering legge til grunn om det er ett behov for ett anlegg på Stugudal. Videre om det vil styrke Tydal som hytte og reiselivskommune. Bransjen er i ett fritt marked som kommunen ikke her noe ansvar for å regulere. Strategisk næringsplan I strategisk næringsplan er reiseliv og hytter og fritid to av tre hovedsatsningsområde. Under sistnevnte er handel- og service ett satsningsområde. Videre er det ikke tvil om at Stugudal sentrum er ett viktig, kanskje det viktigste, området i så henseende. Om drivstoffanlegg er det som bør prioriteres høyt er dog en vanskeligere vurdering. Det er verd å merke seg at strategisk næringsplan når det gjelder nye tiltak innen handel- og service viser til dialog med hytteeiere og andre interesserte. Behovsavklaring Reiselivsbedriftene på Stugudal har nylig etablert Stugudal Bedriftsnettverk. De har som ett av sine første tiltak igangsatt en spørreundersøkelse opp mot hytteeierne. Det ville vært av stor interesse å se resultatet av denne, samt om nettverkets øvrige arbeid kan avklare hva som bør prioriteres av nyinvesteringer i området. Konklusjon Denne saken er ikke opplagt når det gjelder å konkludere med hensyn til om det er riktig å gi støtte fra Næringsfondet. Når øvrig finansiering er på plass blir det ikke riktig å utsette saken i påvente av ytterligere behovsavklaringer. Som ovenfor påpekt er prosjektet marginalt, å innvilge ett lavere beløp enn omsøkt anses derfor som lite hensiktsmessig. Etter en helhetsvurdering innstilles det på å innvilge søknaden. Gis klager medhold og det innvilges støtte på minst kr i Formannskapet skal ikke saken Behandling i Formannskapet Part i saken samtykker i at vedlagte dokumenter i saken unntatt offentlighet (jfr. forvaltningslovens ledd, nr 2.), offentliggjøres. Saken behandles åpent. (Jfr. St.O s.152 (sak ) på s. 156.).

129 Forslag fra Ingrid Haarstad (SP): Klagen avslås. Søknad om tilskudd til drivstoffanlegg avslås. Tydal kommune ser ikke behov for flere drivstoffanlegg i Tydal. Forslag fra Henning Braaten (AP/SV): Stugudal Drift AS innvilges tilskudd til investering i drivstoffanlegg med kr Beløpet belastes næringsfondet. Tilsagnet er gyldig i to år fra tilsagnsdato. Det forutsettes at fremlagt investerings- og finansieringsplan blir fulgt. Selges / flyttes drivstoffanlegget innen 5 år til annen bruk enn omsøkt kan tilskuddet kreves tilbakebetalt. Støtten gis i henhold til EØS-reglenes bestemmelser om bagatellmessig offentlig støtte. Standardvilkår for næringsfondet legges til grunn. Votering: Forslag fra Haarstad og Braaten ble satt opp mot hverandre. 4 stemte for forslag fra Haarstad (O.B.Østby, B.Hanssen, I.Haarstad, I.L.Risan). 1 stemte for forslaget fra Braaten (H.Braaten). Forslag fra Haarstad ble satt opp imot rådmannens innstilling: 4 stemte for forslag fra Haarstad (O.B.Østby, B.Hanssen, I.Haarstad, I.L.Risan). 1 stemte for rådmannens innstilling (H.Braaten). Saken går videre til kommunestyret. Innstilling i Formannskapet Klagen avslås. Søknad om tilskudd til drivstoffanlegg avslås. Tydal kommune ser ikke behov for flere drivstoffanlegg i Tydal.

130 videre til Kommunestyret. Rådmannens innstilling Vedtak i Formannskapet 27/ utvalgssak 98/16 oppheves. Stugudal Drift AS innvilges tilskudd til investering i drivstoffanlegg med kr Beløpet belastes næringsfondet. Tilsagnet er gyldig i to år fra tilsagnsdato. Det forutsettes at fremlagt investerings- og finansieringsplan blir fulgt. Selges / flyttes drivstoffanlegget innen 5 år til annen bruk enn omsøkt kan tilskuddet kreves tilbakebetalt. Støtten gis i henhold til EØS-reglenes bestemmelser om bagatellmessig offentlig støtte. Standardvilkår for næringsfondet legges til grunn.

131 Tydal kommune Tydalsvegen Tydal Klage på vedtak avslag på søknad om tilskudd til drivstoffanlegg Det vises til vedtak datert vedrørende avslag på søknad om tilskudd til drivstoffanlegg. Klager mottok underretningen den Klagefristen er 3 uker fra mottakelse av vedtaket, denne klage er derfor rettidig. 1. Innledning Stugudal Drift AS (heretter Klager) søkte den om tilskudd til drivstoffanlegg på eiendommen gnr. 188 bnr. 14 i Stugudal. Søknaden ble avslått av formannskapet den Den søkte Klager på nytt om tilskudd til drivstoffanlegg. Søknaden ble behandlet av formannskapet med negativt utfall den Klager har tidligere søkt og mottatt kr ,- i tilskudd fra Merkurprogrammet. 2. Vedtekter for Tydal kommunes næringsfond og Strategisk næringsplan Vedtektene for Tydal kommunes (heretter kommunen) næringsfond har følgende Hovedformål jf. 1.3: «Fondet skal brukes til tiltak som fremmer næringslivet og trygger bosettinga i Tydal kommune» Formålsbestemmelsen skal være retningsgivende for de vedtak som fattes av næringsfondet, og søknader som er i tråd med formålet skal innvilges støtte. Videre sier vedtektene i 2.3 at: «Kommunens næringsplan skal være retningsgivende for bruk av midler» Det følger av Strategisk næringsplan for kommunen at: «Tydal har ca hytter og fritidsboliger. Disse benyttes mye og en ser en økende tendens til at de blir benyttet i lengre perioder og større deler av uka. En ser også en utvikling hvor infrastruktur som veg, vann, avløp, elektrisitet, bredbånd m.v. er viktige faktorer. Målsettingen er å legge til rette for økt bruk, at flere benytter seg av lokale varer og tjenester, bedre tilrettelegging av nye hytteområder og tilrettelegging for fornyelse og oppgradering i eksisterende områder. Utvikling og vekst innen dette satsingsområdet vil gi synergier og stimulere annen virksomhet i kommunen. Det skal bygges et betydelig antall nye hytter i Tydal de nærmeste årene. Vedtatt arealplan for Stugudal viser ca. 250 nye hytter med tilrettelegging for infrastruktur. Dette representerer et betydelig potensiale for lokal verdiskaping. Vekst og økt verdiskaping innen dette området vil både direkte og indirekte gi mange positive effekter også for fastboende» Søknaden om tilskudd til drivstoffanlegg er helt i tråd med vedtektene og Tydal kommunes strategiske næringsplan Det er i Stugudal det er størst aktivitet med tanke på hyttebygging, og for klager er det innlysende at drivstoffanleggetableringen vil legge til rette for at

132 det blir benyttet lokale varer og tjenester som skaper synergier og stimulere annen vekst i kommunen. Etableringen av scootertraseer i Stugudal kan være nært forestående, og et drivstofftilbud til scooterkjørerne er viktig med tanke på å lykkes med denne turistnæringen. At drivstofftilbudet er på plass hvis det åpnes for scootertrafikk må være en viktig brikke for å lykkes med scooterturismen i Stugudal. Stoppeffekten et drivstofftilbud gir vil øke omsetningen av varer i dagligvarebutikken. Så selv om man ikke tjener så mye på selve drivstoffsalget, så vil selve omsetningen på butikken øke. Støtten klager fikk av Merkurprogrammet begrunnes nettopp med at drivstoffanlegget vil bidra til å sikre folk i distrikts-norge en nærbutikk. 3. Rettslig sider Vedtakets begrunnelse: Saksfremlegget til møtet i formannskapet den i saken om tilskudd til drivstoffanlegg er grundig, og gjennomgår de fleste relevante sider ved saken. Vedtaket går mot rådmannens forslag, og kravene til når og hvordan enkeltvedtak skal begrunnes gjelder jf. forvaltningsloven (fvl) 24 og 25. Begrunnelsen fra formannskapet for å ikke innvilge støtte lyder: «Stugudal Drift AS søknad om tilskudd til drivstoffanlegg avslås» Begrunnelsen for å avslå støtte fremgår ikke av vedtaket, og de faktiske forholdene vedtaket bygger på er ikke nevnt. Det foreligger på denne bakgrunn mangler med formannskapets vedtak ved at vedtaket ikke nevner de faktiske forhold vedtaket bygger på, eller hovedhensynene som har vært avgjørende for at vilkårene/hensynene i vedtektene for Tydals næringsfond ikke anses oppfylt. På grunn av ovennevnte anføres det at det foreligger en saksbehandlingsfeil ved at formannskapets vedtak ikke er tilstrekkelig begrunnet jf. fvl. 24 og 25. Usaklig forskjellsbehandling: Klager anfører at det er gitt støtte til lignende virksomheter tidligere. Det vises i denne sammenheng til støtte som Best-stasjonen i Ås har mottatt. Klager kan ikke se at hensynene i vedtektene til næringsfondet gjør seg mer gjeldende i søknadene som er innvilget til Best-stasjonen. På denne bakgrunn mener klager at formannskapet har utvist usaklig forskjellsbehandling ved å avslå søknaden til klager. Utenforliggende hensyn Forvaltingens skjønn må ligge innenfor det som kan forstås som forvaltningens formål og bestemmelsens ordlyd. Dersom forvaltningen trekker inn og vektlegger hensyn som ikke er relevant etter vedtektene, og som ligger utenfor de områder forvaltningen er ment å ivareta kan man snakke om at det er tatt utenforliggende hensyn. Dersom det er tatt utenforliggende hensyn, kan det føre til ugyldighet for vedtaket, dersom feilen har virket inn på vedtakets innhold. Vedtaket er ikke begrunnet, så det er vanskelig å anføre at det er tatt utenforliggende hensyn, men en sentral politiker har uttalt i Selbyggen den at: «Vi måtte ta en vurdering om konkurranse eller ikke konkurranse i et begrenset marked. Vi ser også at drivstoffsalg er marginalt, og at det ikke vil gi det store bidraget til driften av butikken i Stugudal»

133 Klager anfører at hensynet til å begrense konkurransen og verne om en etablert virksomhet som selger drivstoff i Tydal er et utenforliggende hensyn som har innvirket på vedtaket. Feil faktum Vedtaket bærer videre preg av synsing og feil faktum. Man kan lese i samme artikkel i Selbyggen at drivstoffanlegget «ikke vil gi det store bidraget til driften av butikken i Stugudal». Her synes kommunen å glemme synergieffekten dette vil ha for dagligvareomsetningen til butikken. Videre kan man lese at: «Vi tror ikke at totalkvantumet på drivstoffsalg i kommunen vil øke vesentlig fordi om det kommer et drivstoffanlegg i Stugudal». Dette fremstår for Klager som ren synsing, og uten holdepunkter i fakta. Det er mer nærliggende å tro at økt tilbud gir økt etterspørsel noe som er et av grunnfundamentene innenfor økonomi. 4. Avslutning På bakgrunn av ovennevnte ønsker man at klageorganet innvilger støtte i tråd med vedtektene for Tydal kommunes næringsfond og kommunens næringsstrategi. Stugudal Mvh An-Magritt Morset Hegstad Daglig Leder Stugudal Drift AS

134 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: John H. Evjen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 98/ Stugudal Drift AS - Søknad om tilskudd til drivstoffanlegg Vedlegg: Søknad om tilskudd til drivstoffanlegg (ny) Vedlegg til søknad Firmaattest SD Salg,driftsbudsjett drivstoff Årsregnskap 2014 Pristilbud drivstoff 2015 Merkur tilsagn Særutskrift Søknad om tilskudd til drivstoffanlegg, Stugudal Drift AS (behandling i 2015) Saksopplysninger Stugudal Drift AS søker om kr i tilskudd ifm investering i drivstoffanlegg. Bedriftens søknad med vedlegg er unntatt offentlighet. Saksutredningen ønskes ikke unntatt offentlighet. Må derfor vises det til søknaden for en full forståelse av saken. Søknaden behandles opp mot støtte fra næringsfondet da dette er kommunens virkemiddel for økonomisk støtte til næringslivet. Støtten går under reglene for «bagatellmessig støtte». En tilsvarende søknad om samme investering ble behandlet i fjor. Søknaden ble da avslått. Særutskrift vedlegges saken.

135 Vurdering Merkurprogrammet Merkur gir prosjektet ikke ubetydelig støtte, se vedlegg. Merkur er ett statlig program for å sikre folk i distrikts norge en nærbutikk. Støtte til drivstoffanlegg er ett av tre virkemidler de har. Både den finansielle støtten de gir og at de har støttet prosjektet med utredninger er ett sterkt signal.en eventuell samfinansiering er ikke ett problem i forhold til vedtektene for Næringsfondet. Betydning for bedriften Drivstoffsalget er budsjettert å gi en ikke ubetydelig omsetningsøkning. Det er en kjent sak at marginene på omsetning av drivstoff er små. Saksbehandler er av den oppfatning at drivstoffbransjen er meget marginal og at fortjeneste forutsetter stort omsatt kvantum. Fremlagt budsjettet viser også at drivstoffsalgets bidrag til årsresultatet er relativt lite. Søker selv uttrykker også en viss usikkerhet gjennom å påpeke anleggets salgbarhet hvis investeringen er mislykket. Betydning for stedet Stugudal Betydning for stedet Stugudal er viktig i vurdering av søknaden. Avstand til nærmeste drivstoffanlegg er ifølge søknaden 22 km. En betydelig andel av omsetningen er beregnet å komme fra de mange hytteeierne i Stugudalsområdet. Det må anmerkes at usikkerheten her er knyttet til at disse har behov for drivstoff i forbindelse med sin ferdsel til og fra Stugudal men relativt lite som en del av sitt opphold på hytta. Dessuten kan en iaktta at priskonkurransen på drivstoff i området gjennom mange år har vært knyttet til helg, dvs mye sammenfall med hytteturer. Det kan da enten handle om å delta i priskonkurransen og få kunder men veldig liten fortjeneste eller å ikke delta men da å tape omsetning. Den største utfordringen med hensyn til avstand er for maskiner og motorisert utstyr og ikke minst for snøscootere. Dette da drivstoff for nevnte grupper må hentes og fraktes i kanner el lignende, noe som oppleves uheldig for den enkelte og er knyttet til en viss risiko. Snøscooter er ett element i hytte og reiselivet på Stugudal. Med en mulighet for mer liberale regler for utøvelse blir det kanskje enda viktigere for Stugudal som trekkplaster innen reiseliv i årene som kommer. Det at Stugudal er ett knutepunkt for scooterløyper tilsier at en bensinstasjon er viktig for ett helhetlig tilbud. Mobilt anlegg Det er her snakk om ett anlegg som er «mobilt». Anlegget er bygd i en ferdigstilt enhet, se vedlegg. Dette er positivt for bedriftens risiko da anlegget er enklere salgbart hvis investeringen skulle vise seg å ikke gi positiv avkastning. Støtte fra næringsfondet betinger dog at støtten ikke ytes til investeringer i mobile og lett omsettelige ting. Dette anlegget må derfor sies og ligge i grenseland for støtte. Konkurransesituasjonen Det finnes fra før ett drivstoffanlegg i kommunen, i Ås. Kommunen må i sin vurdering legge til grunn om det er ett behov for ett anlegg på Stugudal. Videre om det vil styrke Tydal som hytte

136 og reiselivskommune. Bransjen er i ett fritt marked som kommunen ikke her noe ansvar for å regulere. Strategisk næringsplan I strategisk næringsplan er reiseliv og hytter og fritid to av tre hovedsatsningsområde. Under sistnevnte er handel- og service ett satsningsområde. Videre er det ikke tvil om at Stugudal sentrum er ett viktig, kanskje det viktigste, området i så henseende. Om drivstoffanlegg er det som bør prioriteres høyt er dog en vanskeligere vurdering. Det er verd å merke seg at strategisk næringsplan når det gjelder nye tiltak innen handel- og service viser til dialog med hytteeiere og andre interesserte. Behovsavklaring Reiselivsbedriftene på Stugudal har nylig etablert Stugudal Bedriftsnettverk. De har som ett av sine første tiltak igangsatt en spørreundersøkelse opp mot hytteeierne. Det ville vært av stor interesse å se resultatet av denne, samt om nettverkets øvrige arbeid kan avklare hva som bør prioriteres av nyinvesteringer i området. Konklusjon Denne saken er ikke opplagt når det gjelder å konkludere med hensyn til om det er riktig å gi støtte fra Næringsfondet. Når øvrig finansiering er på plass blir det ikke riktig å utsette saken i påvente av ytterligere behovsavklaringer. Som ovenfor påpekt er prosjektet marginalt, å innvilge ett lavere beløp enn omsøkt anses derfor som lite hensiktsmessig. Etter en helhetsvurdering innstilles det på å innvilge søknaden. Rådmannens innstilling Stugudal Drift AS innvilges tilskudd til investering i drivstoffanlegg med kr Beløpet belastes næringsfondet. Tilsagnet er gyldig i to år fra tilsagnsdato. Det forutsettes at fremlagt investerings- og finansieringsplan blir fulgt. Selges / flyttes drivstoffanlegget innen 5 år til annen bruk enn omsøkt kan tilskuddet kreves tilbakebetalt. Standardvilkår for næringsfondet legges til grunn. Behandling i Formannskapet Forslag fra Ingrid Haarstad (SP): Stugudal Drift AS søknad om tilskudd til drivstoffanlegg avslås. Forslag fra Jo Vegard Hilmo (AP/SV): Stugudal Drift AS innvilges tilskudd til investering i drivstoffanlegg med kr Ellers som rådmannens innstilling.

137 Votering: Forslagene fra Hilmo og Haarstad ble satt opp mot hverandre først: Fire stemte for forslaget til Haarstad (I.Haarstad, J.A.Kvello, E.B.Kvello, B.Hanssen) En stemte for forslaget til Hilmo (J.V.Hilmo). Forslag fra Haarstad satt opp mot rådmannens innstilling: Fire stemte for forslaget til Haarstad (I.Haarstad, J.A.Kvello, E.B.Kvello, B.Hanssen) En stemte for rådmannens innstilling (J.V.Hilmo). Vedtak i Formannskapet Stugudal Drift AS søknad om tilskudd til drivstoffanlegg avslås.

138

139

140

141 file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/110209_fix.html Side 1 av Fra: An-Magritt Morset Hegstad[anmagritt.hegstad@gmail.com] Sendt: :42:23 Til: Evjen John H. Tittel: vedlegg Ber om at minimum regnskap og driftsbudsjett holdes unntatt offentlighet. Mvh An-Magritt Morset Hegstad Stugudal Øvre 7590 Tydal anmagritt.hegstad@gmail.com

142

143

144 Salgbudsjett Volum (liter) Herav: Bensin (liter) 60 % Diesel (liter) 40 % Pris pr. liter m/ mva kr 14,00 Pris pr. liter u/ mva kr 11,20 Stipulert omsetning u/ mva kr Bruttoforteneste: Bensin kr Diesel kr Sum bto kr Rabatt internkort kr Bruttoforteneste kr Drivtsbudsjett: Bruttoforteneste: Bensin kr Diesel kr Sum bto kr Rabatt internkort kr Bruttoforteneste kr Driftskostnader: Justervesenet kr Forsikring kr Service kr Strøm kr Snørydding, vedlikehald kr Rekneskap (i butikken) kr Revisjon Godtgj. ettersyn til butikken kr Sum driftskostnader kr Driftsresultat før kapitalkostnader: kr Rente kassekreditt rente lån Nedbetaling Sum kapitalkostnad Årsresultat 52965

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158 Søknad - Støtte til drivstoffanlegg Informasjon om verksemda Namn på verksemda : Posta dresse: Stugudal Drift AS Stugudalsveien TYDAL Kommune: 1665 Drivstoffleverandør : Best oljesenter Bankkonto : E-post: anmagritt.hegstad@gmail.com Org.nr.: Telefon : - Geografi : 1665-Tydal Mobil: Generelle kriterier Prosjektnamn : Søknad om Støtte til nytt drivstoffanelgg Salsvolum drivstoff siste år (budsjettert) Andel av drivstoffsalet Se i tilleggsopplysninger Avstand til næraste drivstoffanlegg 22 Tilleggsopp lysningar om anlegget : Dette er ett nytt drivstoffanlegg. Se vedlagt markedsplan/salgsbudsjett Andel av drivstoffsalg: Privatkunder: l, 83,48% Storforbrukere: l, 16,52% Eget forbruk: 0 l Uttale/fråsegn frå kommunen, jf. punkt 3 i vilkåra: (gjerne som eige vedlegg) Se vedlegg Deltar i Merkur-programmet sine aktivitetar? Visst nei, har verksemda deltatt i Merkur-programmet sine aktiviteter tidlegare? Ja Nei Ja / Nei Har verksemda mottatt tilskot frå Merkur-programmet tidlegare? Ja Er verksemda i jamleg kontakt med Merkur-programmet? Ja Tilleggsopplysning a r (frivillig): Har fått innvilget tilskudd til nytt drivstoffanlegg i saksnummer: Ber om at denne bortfaller og søker herved om nytt tilskudd i Søknadsnr.:

159 Kostnader Støtte til drivstoffanlegg Tittel Beløp u/mva 01.Mobilt drivstoffanlegg 0 01.Mobilt drivstoffanlegg Nye/utskifting tankar 0 03.Nye/utskifting pumper 0 04.Chipautomat drivstoff 0 datalinje/fiber Flaggstenger/Lys Saksbehandling/gebyr Tomtearbeid, pukk, støyping av såle Sum kostnad Finansiering Støtte til drivstoffanlegg Tittel SUM 01.Merkur Investeringsstøtte drivstoffanlegg Kommunalt næringsfond, fylkeskommune, Innovasjon Norge Lån i bank Eige arbeid/dugnadsarbeid Eigne midlar Andre finansieringskjelder 0 Sum finansiering Bagatellmessig støtte (EØS-reglane) Ja / Nei Beskrivelse Har verksemda mottatt støtte som går under EØS-reglane for bagatellmessig støtte (deriblant støtte frå Merkur), dei siste 3 åra? Jf. punkt 11 i vilkåra. Ja 2014: støtte til Drivstoffanlegg Merkur Naudsynte vedlegg Dokumentasjon salsvolum (liter) drivstoff 2014 Dokumentasjon eigarskap Årsrekneskap, samt avd. rekneskap for drivstoffsal Uttale frå kommunen for 2015 Kopi av leveringsavtale Siste års kontroll av Justervesenet Pristilbod frå leverandør Marknadsundersøking (v/etablering av nytt anlegg) Ja / Nei Nei Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato file.pdf, Tydal kommune.pdf Firmaattest SD.pdf kontrakt, best.pdf Søknadsnr.:

160 Leiekontrakt Stugudal Drift AS.pdf Markedsanalyse Drivstoff (2).doc Pristilbud drivstoff 2015.pdf Salg,driftsbudsjett drivstoff.xls Årsregnskap 2014.pdf Søknadsnr.:

161 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2015/118-3 Saksbehandler: Jo Vegard Hilmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24/ Søknad om tilskudd til drivstoffanlegg, Stugudal Drift AS Saksopplysninger Stugudal drift AS søker om eit tilskott til etablering av drivstoffanlegg på Stugudal. Søknadssum er kr. Stugudal drift ønskjer å etablere eit drivstoffanlegg ved deira butikk på Stugudalen. Anlegget vil kunne tilby bensin, diesel og avgiftsfri diesel. Totalkostnaden ved etablering av dette anlegget er kr ,-. Finansieringa av prosjektet ser slik ut: Tilskott Merkur (innvilga) ,- Kommunalt næringsfond e.l ,- Lån i bank ,- Eige arbeid ,- Eigne midlar ,- Stugudal drift har tidlegare mottatt følgjande økonomiske bidrag frå Tydal kommune: 2012: ,- I tillegg fekk Stugudal stasjon eit tilskott på kr ,- i Vurdering Det er gjort nokså grundige vurderingar på marknad og forventa drivstoffsal. Eit forventa drivstoffsal på liter kan synast noko optimistisk, men det vil i såfall gi ei årleg omsetning på kr.

162 Strategisk næringsplan for Tydal kommune legg dei grunnleggjande premissa for næringssatsinga i Tydal. Turisme og reiseliv er ved sida av primærnæring dei områda som skal prioriterast. I reiselivs- og hyttesamanheng står Stugudalen i ei særstilling. Å utvikle eit allsidig servicetilbod på Stugudalen vil difor vera eit viktig moment for å lykkast i arbeidet med å utvikle Tydal som reiselivsdestinasjon. Eit aktivt næringsliv på Stugudalen vil vera særs viktig for å utnytte dei moglegheiter som ligg i hytte- og turistmarknaden til lokal verdiskaping. Etablering av drivstoffanlegg vil difor vera i tråd med strategisk næringsplan for Tydal kommune. Eit naturleg spørsmål vil vera korleis eit slik etablering vil innverke på eksisterande drivstoffutsal i Ås. At det vil oppstå konkurranse er ikkje urimeleg, men det vil uansett vera galt av kommunen å blande seg inn i slike forhold. Alle drivstoffutsal opererer i ein fri marknad og kommunen har ikkje ansvar for å regulere dette. Det som har betyding i denne saka er kva betyding ei slik etablering vil ha for Tydal som lokalsamfunn. Etableringa av drivstoffanlegg på Stugudalen vil truleg ikkje gi fleire arbeidsplassar, men kan ha positiv effekt på det økonomiske grunnlaget for butikkdrifta, dersom drivstoffomsetninga blir som forventa. Det er difor ikkje innstilt på å innvilge heile søknadssummen. Rådmannens innstilling 1. Stugudal drift AS får innvilga eit tilskott på kr ,- frå næringsfondet til etablering av drivstoffanlegg på Stugudal. 2. Arbeidsfrist settast til to år frå tilsagnsdato. 3. Det er ein føresetnad at prosjektet blir gjennomført i tråd med budsjett og finansieringplan. 4. Utbetaling vil skje mot dokumentasjon av utgifter og kort sluttrapport. Behandling i Formannskapet Berit Øian Kåsen enstemmig vedtatt inhabil i saken. Ketil Nilsen tiltrer saken. Forslag fra Lars Græsli. Søknaden blir ikke innvilget Forslaget ble enstemmig vedtatt Vedtak i Formannskapet Søknaden blir ikke innvilget

163 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 122/ Kommunestyret 101/ Møteplan og årsplan for behandling av økonomisaker 2017 Vedlegg: Forslag til møteplan og årsplan for behandling av økonomisaker 2017 Saksopplysninger Viser til vedlegg med forslag til møteplan I planen er det tatt hensyn til behandling av årsregnskap/årsmelding og økonomiplan/årsbudsjett jfr. nedenstående. Endringer i løpet av året kan forekomme. I følge økonomireglementet skal det utarbeides en detaljert oversikt over plan- og budsjettprosessen gjennom året. Hensikten med planen er å gi en bedre oversikt og struktur på budsjettarbeidet gjennom året. Planen forutsetter parallell behandling av økonomiplan og årsbudsjett. Dette er i henhold til vårt økonomireglement. Fra og med 2017 er det ønskelig å gå over til tertialrapportering. På denne måten får kommunestyret rapport om økonomisk utvikling på et tidligere tidspunkt. Tertialrapportering er også tilsvarende som avregning og rapportering i Værnesregionen. Det foreslås at tertialrapporter behandles i formannskap og kommunestyret. Utvalg får tertialrapporter som referatsak. Følgende plan foreslås for 2017:

164 ÅRSMELDING OG REGNSKAP Regnskapsforskriftene inneholder frister for behandling av årsmelding og regnskap. Regnskapet skal være avlagt innen 15. februar, årsberetningen innen 31.mars. Årsmeldingen/årsregnskapet skal være behandlet av kommunestyret innen 30. juni. Tidsplan for behandling av regnskap og årsmelding: Rundskriv fra rådmannen (økonomisjef) innen Behandling i utvalgene/rådene Behandling i kontrollutvalget Behandling i formannskapet 15.5 Behandling i kommunestyret 22.6 ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPROGRAM OG ÅRSBUDSJETT I henhold til kommunelovens 44, 1 bestemmer kommunene selv når de vil behandle økonomiplanen. I følge økonomireglementet behandles økonomiplan og årsbudsjett parallelt i Tydal kommune. Tidsplan for økonomiplan og årsbudsjett: Rundskriv fra rådmannen til tjenestelederne innen Budsjettkonferanse Formannskapets forslag Behandling i utvalgene/rådene Behandling i formannskapet Behandling i kommunestyret Drøftingsmøter/arbeidsmøter i formannskapet settes opp etter behov. RAPPORTER GJENNOM ÅRET Fra og med 2017 er det ønskelig å gå over til tertialrapportering. På denne måten får kommunestyret rapport om økonomisk utvikling på et tidligere tidspunkt. Tertialrapportering er også tilsvarende som avregning og rapportering i Værnesregionen. Det foreslås at tertialrapporter behandles i formannskap og kommunestyret. Utvalg får tertialrapporter som referatsak. 1.tertial pr Behandling i formannskap 14.6 Behandling i kommunestyret tertial pr Behandling i formannskap Behandling i kommunestyret 09.11

165 Drøftingsmøter/arbeidsmøter i formannskapet settes opp etter behov. Dette er rapporter vedrørende målsettinger og økonomisk utvikling. Rapportene skal legge vekt på og kommentere avvik i forhold til det som kan betegnes som normal drift. Rapportene skal inneholde: Regnskapsrapport om bruken av midler. Vurdering av eventuelle avvik i budsjetterte tiltak og investeringer. Politisk vurdering av aktuelle tiltak/omprioriteringer. Rådmannens innstilling Forslag om tertialrapportering fra 2017 godkjennes. Forslag til møteplan og årsplan for behandling av økonomisaker 2017 godkjennes.

166 MØTEPLAN 2017 (forslag) KS Kommunestyret FS Formannskapet HOK Utvalg helse, oppvekst og kulur AMTUtvalg areal, miljø og teknikk REF Råd for eldre og funksjonshemmede UR Ungdomsråd Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1 sø on AMT on lø ma 01.mai to 1 lø ti fr sø on fr 1 2 ma to KS to sø ti fr 2 sø on lø ma FS to lø 2 3 ti fr fr ma FS on HOK årsm. lø 3 ma to sø ti fr sø 3 4 on lø lø ti to AMT årsm. sø 1. pinse 4 ti fr ma REF on lø ma 4 5 to sø sø on fr ma 2. pinse 5 on lø ti to sø ti 5 saker til HOK og AMT tas med i møteinnk til FS 6 fr ma ma to lø ti 6 to sø on fr ma FS on 6 7 lø ti ti fr sø on 7 fer ma to KS lø ti to FS 7 8 sø UR on on HOK lø ma to REF 8 lø ti fer sø on fr 8 9 ma to to AMT sø ti fr 9 sø on lø ma to KS 2.tert lø 9 10 ti fr fr ma on lø 10 ma to sø ti fr sø on HOK lø lø ti to sø 11 ti fr ma on REF lø ma to AMT sø sø on P fer ma 12 on F lø ti to KS sø UR øk.pl ti 12 AMT 1.tert Vedtak i AMT deles ut i FS. 13 fr ma FS ma to Å lø ti 13 to sø on fr ma REF/SUB/S US- øk.pl on lø ti ti fr S sø on FS 1.tert 14 fr E ma to lø ti to KS - øk.plan sø on REF on lø K ma FS årsm. to 15 lø ti fr sø on HOK -øk.pl. fr 15 Møteinnk 1 dag senere til KS 16 ma to to sø E ti fr 16 sø R on lø ma FS 2. tert. to AMT -øk.pl. lø ti fr fr ma on 17.mai lø 17 ma to sø ti fr sø on lø lø ti to sø 18 ti fr ma on lø ma to sø sø on fr ma 19 on lø ti to sø ti fr ma ma FS to lø ti 20 to I sø on HOK fr ma on lø ti ti fr sø on 21 fr ma to AMT lø ti to sø on KS on lø ma KS budsjett kto KS årsm. 1.Ter 22 lø ti fr sø on fr ma FS to to sø ti fr 23 sø on lø ma to lø ti fr fr ma REF årsm. on lø 24 ma E to sø ti fr sø juleaften on lø lø ti to Kr.h.fart sø 25 ti fr ma on HOK lø ma 1. juledag to sø sø on fr ma 26 on lø ti to AMT sø ti 2. juledag fre ma ma to KS lø ti 27 to sø on fr ma FS øk.plan on lø ti ti fr sø on 28 fr ma FS to lø ti to sø on lø ma FS to 29 lø ti fr sø on fr ma to KS sø UR årsm ti fr 30 sø on lø ma to AMT lø ti fr on 31 ma to ti sø 31

167 TYDAL KOMMUNE Arkiv: F08 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Ingjerd Tuset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 123/ Kommunestyret 102/ Avtale om tilskudd til drift av Tydal frivilligsentral mellom Tydal sanitetsforening og Tydal kommune Vedlegg: Avtale om driftstilskudd til Tydal Frivilligsentral Saksopplysninger En frivilligsentral er å forstå som en lokal sammenslutning eller virksomhet med et ikkekommersielt allmennyttig formål, og med en lønnet daglig leder som organiserer frivillige til ulønnet, uegennyttig innsats i lokalmiljøet. Tydal frivilligsentral eies av Tydal sanitetsforening. Sentralen har eget styre med representanter fra Tydal sanitetsforening, Tydal kommune, Tydal ungdomsråd, Frivilligheten og samarbeidende organisasjon. Styret er sentralens øverste organ mellom årsmøtene. Det er tilsatt daglig leder i 50 % stilling. Tydal sanitetsforening har til og med 2016 mottatt årlige tilskudd til drift av Tydal frivilligsentral fra Kulturdepartementet og Tydal kommune. Driftstilskudd fra kommunen har til nå ikke vært regulert i form av en avtale. I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner har Stortinget sluttet seg til at ansvaret for tilskuddet til frivilligsentraler i sin helhet bør overføres til kommunene. Til sammen 151 mill. kroner til frivilligsentraler vil fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet i en overgangsperiode på fire år. Fordelingen mellom kommuner i 2017 tar utgangspunkt i fordelingen for Kommuner som

168 oppretter eller nedlegger frivilligsentraler i overgangsperioden, vil bli bedt om å rapportere om dette til Kulturdepartementet, slik at det kan tas høyde for dette i fordelingen av midler i påfølgende år. Tilskuddet trappes opp i fireårsperiode. Stortinget mener at med et kommunalt helhetlig ansvar vil det ligge til rette for en videreutvikling av frivilligsentralene i tråd med lokale prioriteringer. Med bakgrunn i at ansvaret for det totale tilskuddet nå overføres til kommunene, vil det være viktig både for Tydal sanitetsforening, som eier av frivilligsentralen, og Tydal kommune at det foreligger en gjensidig avtale som omhandler organisering, økonomi og samarbeid. Denne regulerer forpliktelser og forventninger til begge parter. Vurdering Frivilligsentralen har en viktig rolle i lokalsamfunnet. Sentralen formidler kontakt med tradisjonelle og nye frivillige aktører. Aktivitetene som er initiert og samordnet gjennom frivilligsentralen, er et godt og viktig supplement til kommunens virksomhet. Ansvaret for det totale tilskuddet til frivilligsentralene overføres nå til kommunen. Avtalen om tilskudd til drift av Tydal frivilligsentral skal bidra til at Tydal sanitetsforening fortsatt kan drifte frivilligsentralen, og at det gode arbeidet som utføres av sentralen i dag kan videreføres og utvikles. Rådmannens innstilling «Avtale om tilskudd til drift av Tydal frivilligsentral mellom Tydal sanitetsforening og Tydal kommune» godkjennes som fremlagt.

169 TYDAL KOMMUNE Helse, sosial og omsorg Sak nr: 2016/ Avtale om tilskudd til drift av Tydal Frivilligsentral mellom Tydal Sanitetsforening og Tydal kommune 1. Organisering Tydal Frivilligsentral eies i sin helhet av Tydal Sanitetsforening, og er registret i enhetsregistret i Brønnøysund (Reg.nr ). Sentralens øverste organ mellom årsmøtene, er et Styret med 7 medlemmer og 3 varamedlemmer. Tydal kommune skal til en hver tid ha ett medlem i Styret. Det vises ellers til Tydal Sanitetsforenings «Retningslinjer for Tydal Frivilligsentral» på dette punktet. 2. Økonomi og driftstilskudd a. Tydal kommune yter tilskudd til Tydal Sanitetsforening til drift av Tydal Frivilligsentral. Størrelsen på tilskuddet tas opp til behandling i Tydal kommunes budsjettprosess hvert år, første gang for budsjett 2017 (se også pkt. 4 samarbeid). Størrelsen på tilskuddet for kommende år må vedtas i kommunestyrets budsjettmøte i desember b. Jfr. «Kontrakt mellom Tydal kommune og Tydal Sanitetsforening vedr. overtakelse av Tydal Helsehus» disponerer Tydal Sanitetsforening fritt den delen av Tydal Helsehus, der blant annet Frivilligsentralen har sine kontorlokaler. c. Tydal kommune dekker internettilgang for Frivilligsentralens kontor, så lenge der er stasjonert i Tydal Helsehus. 3. Brukergrupper En frivilligsentral er å forstå som en lokal sammenslutning eller virksomhet med et ikkekommersielt allmennyttig formål, og med en lønnet daglig leder som organiserer frivillige til ulønnet, uegennyttig innsats i lokalmiljøet. Virksomheten må drives på uavhengig grunnlag og ikke ha som primæroppgave å løse oppgaver som må anses som kommunens, frivillige organisasjoners eller andre sammenslutningers primære formål. Frivilligsentralen skal kunne favne alle befolknings- og aldersgrupper i lokalmiljøet. 4. Samarbeid og forventninger Frivilligsentralen rekrutterer og organiserer frivillige etter behov og aktivitet. Behov og ønsker kan avdekkes av sentralen selv, eller kommuniseres til sentralen fra kommunens tjenester, frivillige lag/organisasjoner, enkeltpersoner o.a.

170 , saksnr. 2016/ Det kan blant annet være aktuelt med et samarbeid om kommunens ordning «Sommerjobb for ungdom.» Frivilligsentralens daglige leder kaller inn Tydal Sanitetsforening v/ leder og Tydal kommune v/ rådmann til et årlig møte i forkant av kommunens budsjettprosess(august). Alle parter møter med de representanter som er hensiktsmessig. Møtet har til hensikt å avklare forventinger partene har til hverandre, samt peke på utfordringer knyttet til oppgaver og drift. Som forberedelse til kommunens budsjettprosess og evt. økning av tilskudd (jfr. pkt. 2), er økonomi obligatorisk sak på møtet. 5. Betingelser for kommunalt tilskudd: a. Frivilligsentralen må ha daglig leder ansatt i 50 % stilling b. Tilskuddet forutsetter helårlig drift (12 måneder). 6. Rapportering Tydal frivilligsentral rapporterer etterskuddsvis til Tydal kommune i form at årsrapport med regnskap innen 15. februar hvert påfølgende år. Evt. pålagt rapportering til Kulturdepartementet/andre eksterne instanser utarbeides og sendes av Tydal frivilligsentral, med kopi til Tydal kommune. 7. Varighet Denne avtalen trer i kraft 1. januar 2017, og varer inntil en av partene ber om revidering av avtalen. Dette må varsles 3 måneder i forveien. Det tas forbehold om politisk godkjenning. 8. Oppsigelse Denne avtalen kan sies opp av en av partene med 6 måneders varsel. Oppsigelsen skal skje skriftlig. Sted/dato: Tydal Sanitetsforening ved leder Tydal kommune ved rådmann Side 2 av 2

171 TYDAL KOMMUNE Arkiv: G09 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ingjerd Tuset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 15/ Utvalg for helse, oppvekst og kultur 27/ Utvalg for areal, miljø og teknikk 82/ Formannskapet 125/ Kommunestyret 103/ Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016 Saksopplysninger Folkehelseloven 5 fastslår at «kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.» Videre sier loven at oversikten blant annet skal baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal videre være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

172 I 2012 ble «Folkehelserapport, Tydal kommune, » utarbeidet. Denne baserte seg på offentlig statistikk og en spørreundersøkelse blant innbyggerne i Tydal. Ut fra denne ble det konkludert med at inaktivitet og ensomhet var de to største utfordringene for folkehelsen i kommunen. Høsten 2015 fikk kommunene i Sør-Trøndelag invitasjon fra fylkeskommunen om å søke om deltagelse prosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse.» Tydal kommune søkte om å få delta, med mål om å utarbeide en ny og oppdatert folkehelseoversikt, for deretter å følge opp evt. utfordringer som rapporten pekte på. Kommunen fikk innvilget søknaden. Oversiktsdokumentet er nå ferdigstilt, og det er viktig at funnene i rapporten forankres både politisk og administrativt, slik at de blir fulgt opp. Prosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse» videreføres mest sannsynlig i 2017, og kan understøtte oppfølgingsarbeidet. Det er viktig å understreke at det må jobbes tversektorielt og på alle nivå (både individnivå og systemnivå) med utfordringene knyttet til folkehelse. Helsetilstanden i den norske befolkningen er svært god, og forventet levealder er høy. De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Denne gruppen har høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Folkehelse defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan denne fordeler seg i en befolkning. God folkehelse skapes gjennom god samfunnsutvikling. En rekke forhold i samfunnet påvirker folkehelsen, som utdanning, arbeid, fysiske og sosiale miljøer. For å kunne planlegge og gjennomføre effektive tiltak, trenger kommunene å ha god oversikt over folkehelsen (utfordringer og ressurser/styrker) og påvirkningsfaktorer for denne lokalt. Folkehelse handler om livskvalitet, - å leve gode liv med god helse og trivsel. Det handler også om å ha et godt liv til tross for helse- eller andre utfordringer. Folkehelsearbeid dreier seg om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Dette vil føre til besparelser både for den enkelte innbygger og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. I følge svenske beregninger (Nilsson, 2010) vil ett frafall fra videregående opplæring med påfølgende utenforskap i yrkeslivet, koste samfunnet anslagsvis ca. 14 millioner kroner frem til pensjonsalder. Dette viser at det er bærekraftig å prioritere forebyggende folkehelsearbeid. Helse og trivsel i befolkningen bestemmes i et samspill mellom individuelle faktorer og samfunnsstrukturer. Mange faktorer med innvirkning på folkehelsen kan påvirkes i betydelig grad, blant annet via kommunale virkemidler. Derfor er det viktig å lage denne folkehelseoversikten, som danner grunnlaget for en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk og en folkehelsestrategi i Tydal Kommune. Med dette kunnskapsgrunnlaget ønsker vi å trygge kommuneadministrasjonen og politikerne i valg og prioriteringer som angår forebygging og helsefremming i Tydalssamfunnet. Når administrasjon og politikere tar med seg de momentene som fremkommer i folkehelserapporten i sitt videre plan- og budsjettarbeid, og dette får virke sammen med et bredt mål- og tiltaksarbeid, har vi gode muligheter for å nå målet om enda bedre folkehelse i Tydal. Oversiktsdokumentet som er utarbeidet nå i 2016, viser at dette er de viktigste funnene:

173 - Positive faktorer for folkehelsen i Tydal: Folk flest trives og føler tilhørighet til kommunen. En strek dugnadsånd og høy grad av frivillighet gir innbyggerne mange gode tilbud Høy forventet levealder for både menn og kvinner Lavere forskjeller i inntekt enn for land og fylke kan tyde på mindre sosiale ulikheter God tilgang til godt drikkevann, naturområder og frisk luft Høy andel unge er fornøyd med lokalmiljøet og lav andel unge er plaget av ensomhet - Folkehelseutfordringer i Tydal: Befolkning Svak befolkningsnedgang over flere år i kommunen Lav andel av befolkningen under 18 år og høy andel over 80 år, samt prognoser om færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen Oppvekst- og levekår Et begrenset antall jobber i kommunen, samt få tiltaksplasser/aktiviseringsplasser for mennesker med utfordringer Sterk økning i andel sosialhjelpsmottakere og utgifter til sosialhjelp de to siste årene Høy andel sysselsatte innenfor offentlig sektor Miljø Nedgang i andelen unge som er med i en fritidsorganisasjon kan være en utfordring (må ses over tid) Økt trafikk krever bedre tilrettelegging for myke trafikanter (flere farlige på- og avstigninger for skolebuss) Helserelatert atferd Flere 17-åringer med overvekt og fedme enn land og fylke Nedgang i andelen unge som er aktive i idrettslag (kan ha sammenheng med små årskull må ses over tid) Høy andel unge oppgir å ha drukket seg beruset og høy andel unge oppgir å få lov til å drikke alkohol av foreldrene Helsetilstand Økning i andel av befolkningen med psykiske symptomer, både hos voksne og ungdom Kjønnsforskjeller i psykisk helse blant ungdom (må ses over tid) Høy og sterkt voksende andel av befolkningen med muskel- og skjelettplager (primær og spesialisthelsetjeneste) Svakt voksende andel av befolkningen registrert med diabeteslegemiddel

174 Hvordan bruke oversiktsdokumentet For å oppfylle krav i Folkehelseloven 6 skal oversiktsdokumentet legges til grunn i kommunens planarbeid, som kunnskapskilde, samt faktagrunnlag for årsakssammenhenger mellom egenskaper i samfunnet og folks sunnhet og helse, nåværende og framtidig. Ved å legge innhold herfra til grunn i arbeidet med planstrategien for Kommuneplanen, kan alle sektorer og kommunen som helhet formulere en ønsket utvikling. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel kan dermed utformes med kunnskapsbaserte strategier og mål som bidrar til at folkehelsen holder seg god, og bedres. Strategi for arbeidet med folkehelsetiltak Kommunen trenger å utvikle en strategi som sikrer at oversiktsdokumentet blir trukket fram som kunnskapsgrunnlag når kommunen skal utforme politisk forankrede hovedmål for folkehelsen. Slike hovedmål blir førende for utformingen av delmål og praktiske tiltak i de ulike virksomheter og driftsenheter, som alle bidrar i felles retning mot disse felles målene. Konkrete mål og tiltak bør bære mer preg av bred medvirkning, og kan utarbeides gjennom møteserier, workshops og arbeidsgrupper som involverer representanter fra hele organisasjonen. Både politikere, ledere, ansatte og brukere bør bidra, fra hvert sitt ståsted, til å foreslå gode og realistiske tiltak som støtter opp om felles mål. En strategi for kommunens arbeid fra kunnskap til mål og videre til tiltak og handling for ei god folkehelse, skal være forankret i overordnet planverk. Tiltak kan være store og gjøres i fellesskap, og små; preget av lokal kreativitet. Et eksempel på aktiv bruk av dokumentet kan skisseres slik: I prosessene rundt rulleringen av kommuneplanen må innholdet i oversiktsdokumentet tas i bruk. Vedtak skal angi en felles hovedretning med ett eller

175 noen få overordnede mål som kan styrke folkehelsen på sikt og demme opp for en usunn utvikling i kommunen Hver sektor og hver avdeling skal i sine planer legge vekt på den kjente kunnskapen om relevante folkehelseutfordringer, og styre påvirkningen av disse i riktig retning slik at alle bidrar til å løse utfordringene Politikerne skal i saksutredningen til enhver politisk sak etterspørre en faglig vurdering av påvirkningen den aktuelle saken vil utgjøre for folkehelsen. Forpliktelsen til tiltak for folkehelsen skal høre hjemme i styringsdokumentene i kommunen o Rådmannen med lederteam og stab skal årlig følge opp at alle driftsenheter utarbeider realistiske mål og tiltak i sin virksomhetsplan, som støtter felles overordnede mål for folkehelsen, samt evaluere disse o Hvert miljø skal, fra sitt ståsted og i samarbeid med sine brukere, finne konkrete tiltak som bidrar i riktig retning og evaluere disse Vurdering For å oppfylle krav i Folkehelseloven 6 skal oversiktsdokumentet legges til grunn i kommunens planarbeid, som kunnskapskilde, samt faktagrunnlag for årsakssammenhenger mellom egenskaper i samfunnet og folks sunnhet og helse, nåværende og framtidig. Ved å legge innhold herfra til grunn i arbeidet med planstrategien for Kommuneplanen, kan alle sektorer og kommunen som helhet formulere en ønsket utvikling. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel kan dermed utformes med kunnskapsbaserte strategier og mål som bidrar til at folkehelsen holder seg god, og bedres. Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Oversiktsdokumentet over folkehelsen og påvirkningsfaktorer i Tydal kommune av 2016 tas til orientering 2. Dokumentet skal brukes som kunnskapsgrunnlag om folkehelsen ved utforming av sunne mål og tiltak på alle nivå i kommunens planverk Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

176 Innstilling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Oversiktsdokumentet over folkehelsen og påvirkningsfaktorer i Tydal kommune av 2016 tas til orientering 2. Dokumentet skal brukes som kunnskapsgrunnlag om folkehelsen ved utforming av sunne mål og tiltak på alle nivå i kommunens planverk Behandling i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Oversiktsdokumentet over folkehelsen og påvirkningsfaktorer i Tydal kommune av 2016 tas til orientering 4. Dokumentet skal brukes som kunnskapsgrunnlag om folkehelsen ved utforming av sunne mål og tiltak på alle nivå i kommunens planverk Rådmannens innstilling 5. Oversiktsdokumentet over folkehelsen og påvirkningsfaktorer i Tydal kommune av 2016 tas til orientering 6. Dokumentet skal brukes som kunnskapsgrunnlag om folkehelsen ved utforming av sunne mål og tiltak på alle nivå i kommunens planverk

177 Oversikt over folkehelsen og påvirkningsfaktorer i Tydal kommune

178 FORORD Helsetilstanden i den norske befolkningen er svært god, og forventet levealder er høy. De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Denne gruppen har høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. I 2012 ble «Folkehelserapport, Tydal kommune, » utarbeidet. Denne baserte seg på offentlig statistikk og en spørreundersøkelse blant innbyggerne i Tydal. Ut fra denne ble det konkludert med at inaktivitet og ensomhet var de to største utfordringene for folkehelsen i kommunen. Folkehelse defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan denne fordeler seg i en befolkning. God folkehelse skapes gjennom god samfunnsutvikling. En rekke forhold i samfunnet påvirker folkehelsen, som utdanning, arbeid, fysiske og sosiale miljøer. For å kunne planlegge og gjennomføre effektive tiltak, trenger kommunene å ha god oversikt over folkehelsen (utfordringer og ressurser/styrker) og påvirkningsfaktorer for denne lokalt. Folkehelse handler om livskvalitet, - å leve gode liv med god helse og trivsel. Det handler også om å ha et godt liv til tross for helse- eller andre utfordringer. Folkehelsearbeid dreier seg om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Dette vil føre til besparelser både for den enkelte innbygger og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. I følge svenske beregninger (Nilsson, 2010) vil ett frafall fra videregående opplæring med påfølgende utenforskap i yrkeslivet, koste samfunnet anslagsvis ca. 14 millioner kroner frem til pensjonsalder. Dette viser at det er bærekraftig å prioritere forebyggende folkehelsearbeid. Helse og trivsel i befolkningen bestemmes i et samspill mellom individuelle faktorer og samfunnsstrukturer. Mange faktorer med innvirkning på folkehelsen kan påvirkes i betydelig grad, blant annet via kommunale virkemidler. Derfor er det viktig å lage denne folkehelseoversikten, som danner grunnlaget for en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk og en folkehelsestrategi i Tydal Kommune. Med dette kunnskapsgrunnlaget ønsker vi å trygge kommuneadministrasjonen og politikerne i valg og prioriteringer som angår forebygging og helsefremming i Tydalssamfunnet. Når administrasjon og politikere tar med seg de momentene som fremkommer i folkehelserapporten i sitt videre plan- og budsjettarbeid, og dette får virke sammen med et bredt mål- og tiltaksarbeid, har vi gode muligheter for å nå målet om enda bedre folkehelse i Tydal. 2

179 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 SAMMENDRAG INNLEDNING BEFOLKNING... 9 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 9 INNVANDRING BEFOLKNING - OPPSUMMERING OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD BARNEHAGE GRUNNSKOLE MESTRING OG MOTIVASJON I SKOLEN TRIVSEL PÅ SKOLEN MOBBING FRAFALL FRA VIDEREGÅENDE OPPLÆRING UTDANNINGSNIVÅ I BEFOLKNINGEN INNTEKTSULIKHET ARBEIDSLEDIGHET SYKEFRAVÆR SOSIALHJELP UFØRHET BOLIG OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD - OPPSUMMERING FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ SOSIALT MILJØ DRIKKEVANN ROS-ANALYSE STØY RADON RASFARE SKADER TRAFIKKSIKKERHET KRIMINALITET FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ - OPPSUMMERING HELSERELATERT ATFERD OVERVEKT/FEDME FYSISK AKTIVITET/ INAKTIVITET RUSMIDLER KOSTHOLD FRISKLIVSSENTRAL TYDAL OG VÆRNESREGIONEN HELSERELATERT ATFERD OPPSUMMERING HELSETILSTAND FORVENTET LEVEALDER PSYKISK HELSE

180 MUSKEL- OG SKJELETTPLAGER HJERTE- OG KARSYKDOM DIABETES TYPE HELSETILSTAND OPPSUMMERING REFERANSER

181 SAMMENDRAG Positive faktorer for folkehelsen i Tydal: Høy forventet levealder, for både menn og kvinner En relativt høy andel av befolkningen har fullført videregående opplæring eller høyere Lavere forskjeller i inntekt enn for land og fylke God tilgang til godt drikkevann og frisk luft Høy valgdeltakelse Høy andel unge er fornøyd med lokalmiljøet Lav andel unge er plaget av ensomhet Strek dugnadsånd/ høy grad av frivillighet gir mange gode tilbud Full barnehagedekning og løpende barnehageopptak Utfordringer for folkehelsen i Tydal: Befolkningsnedgang Lav andel av befolkningen under 18 år og høy andel av befolkningen over 80 år. Synkende andel innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen Begrenset antall jobber i kommunen, samt få tiltaksplasser/ aktiviseringsplasser for mennesker med utfordringer Sterk økning i andel sosialhjelpsmottakere og utgifter til sosialhjelp de to siste årene Svak økning i andel uføretrygdede i kommunen (men fremdeles litt under land og fylke) Flere 17-åringer med overvekt og fedme enn land og fylke Høy andel unge som oppgir å ha drukket seg beruset og som oppgir å få lov av foreldrene til å drikke alkohol Økning i andel av befolkningen med psykiske symptomer, både hos voksne og ungdom. Kjønnsforskjeller i psykisk helse blant ungdom Høy og sterkt voksende andel av befolkningen med muskel- og skjelettplager (primær og spesialisthelsetjeneste) Trafikksikkerhetsutfordringer (økt trafikk krever bedre tilrettelegging for myke trafikanter, samt flere farlige på- og avstigninger for skolebuss) 5

182 Selv om vi har noen folkehelseutfordringer i Tydal, har vi veldig mange kvaliteter; i befolkning, frivillige lag og foreninger, i kommunale tjenester og ved naturgitte forhold. Dette er viktige forutsetninger og ressurser i utarbeidelsen av folkehelsestrategier og i folkehelsearbeidet. 6

183 1.0. INNLEDNING Etter Folkehelselovens 5 skal kommunen til enhver tid ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Det finnes en egen forskrift om kommunens oversikt over folkehelsen og dens påvirkningsfaktorer. En skriftlig folkehelseoversikt skal rulleres hvert 4. år. I denne skal folkehelseutfordringer og ressurser i kommunen identifiseres, og årsaksforhold og konsekvenser vurderes. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversiktsdokumentet skal ligge til grunn for det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet, deriblant all kommunal planlegging. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi og danne grunnlag for fastsettelse av prioriteringer i kommunens folkehelsearbeid. Krav til kommunen etter Folkehelseloven er bygget opp som en styringssirkel, tilpasset planog bygningsloven og forskrift om oversikt over folkehelsen (Figur 1): En skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer utarbeides, med analyse av årsaker og konsekvenser. Styrker og utfordringer blir identifisert, slik at kommunen kan vurdere hva dette innebærer av planbehov. Sirkelen viser videre gang med planlegging, iverksetting av tiltak og vurdering av tiltak i kommunalt arbeid. Deretter trengs en ny oversikt basert på resultater og erfaringer i tillegg til nye oppdaterte data og vurderinger. Denne sirkelen følger kommunens plansyklus på fire år. Figur 1: Illustrasjon av interaksjonen mellom oversiktsarbeid og kommunens planverk. 7

184 I tillegg skal kommunen ha et løpende oversiktsarbeid, hvor informasjon oppdateres fortløpende ettersom ny kunnskap blir bekjentgjort. Befolkningens helse påvirkes av en rekke ulike faktorer som for eksempel utdanning, befolkningssammensetning, arbeid og levevaner, og dermed må oversikten ha et bredt spenn for å kunne gi et helhetsbilde av helsetilstanden i kommunen. Oversikten skal bidra til folkehelselovens mål om en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller ved å definere utfordringer og ressurser i kommunen. Hovedelementene i oversikten er: Befolkning Oppvekst og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Helserelatert atferd Helsetilstand Oversiktsdokumentet for Tydal inneholder data fra blant annet: Statistisk sentralbyrå (SSB) Folkehelseinstituttet (FHI) Elevundersøkelsen (skoleporten.no) Ungdataundersøkelsen i Tydal, 2011 og 2014 NAV Kommunebarometeret Kommunale etater Folkehelserapport, Tydal, Utredning null-alternativ for kommunesammenslåing, 2016 Folkehelseloven har løftet ansvaret for å fremme folkehelse opp til kommunen med alle sektorer. Innbyggere, frivillige organisasjoner, næringsliv og kommunen må sammen medvirke til å ta ansvar og utvikle folkehelsearbeidet i Tydal. Begrensninger i dokumentet Grunnlaget for styrkene og utfordringene som trekkes fram er i stor grad statistikk og erfaringer. I god tid før neste utarbeidelse av en skriftlig folkehelseoversikt bør det vurderes bruk av spørreundersøkelse, da det mangler oversikt over selvopplevd helse og livskvalitet, samt levevaner, hos voksne og eldre i befolkningen. Bruk av statistiske data forutsetter riktige tolkninger av materialet. For Tydal er det innenfor noen områder et utilstrekkelig tallgrunnlag fra offentlige instanser, grunnet personvernhensyn. I tillegg vil forholdsvis få respondenter kunne gi store utslag på enkelte statistikker. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten må det tas høyde for at enkelte forskjeller kan skyldes tilfeldig variasjon fra år til år, og statistikken må tolkes i lys av lokale forhold. Det vil likevel være mulig å se trender over tid. 8

185 2.0. BEFOLKNING For å kunne treffe riktige beslutninger om framtidige tjenester, har det stor betydning å ha kunnskap om antall innbyggere i kommunen, alders- og kjønnssammensetning og etnisitet. Utviklingen i befolkningssammensetningen vil kunne påvirke strategiske veivalg, som inkluderer folkehelse. Befolkningssammensetning Tydal kommune hadde pr. 1. Januar 2016 et innbyggertall på Januar 2005 var antallet innbyggere 902 personer, så innbyggertallet har blitt redusert med 4,3 % fra 2005 til Det har vært et fødselsunderskudd i Tydal omtrent hvert år siden 1996 (Figur 2, Tabell 1). Lavere fødselstall gir færre barn i barnehage og skole, og kan i fremtiden føre til reduksjon i arbeidsplasser ved disse enhetene. En annen trend i Tydal er at det har blitt færre innbyggere i yrkesaktiv alder, per innbyggere i den eldre aldersgruppen (Tabell 2). Nettoinnvandringen i kommunen har ligget på et relativt stabilt nivå, mens nettoinnflytting har hatt større fluktuasjoner (Figur 2). Ved taksering av eiendommer (2015) ble det registrert 1480 fritidsbygg i Tydal, som tilsier flere personer i kommunen enn de som er registrert bosatt. Tydal har i 2016 nådd den mye omtalte eldrebølgen. Andelen av befolkningen under 18 år og over 80 år er hhv. lavere og høyere enn for landet og fylket for øvrig (Tabell 3). Per i dag har kommunen kapasitet til å håndtere dette. I aldersgruppen 45 år + er det 20,1 % som bor alene i Tydal i Dette er betydelig færre enn landsgjennomsnittet Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Nettoinnflytting Figur 2: Fødselsoverskudd, nettoinnvandring og nettoinnflytting i Tydal kommune i perioden Kilde: SSB Tabell 1: Antall fødte og døde i Tydal fra 2011 til Kilde: SSB. År Fødte Døde

186 Tabell 2: Folkemengde (antall) i Tydal pr. 1. januar , etter kjønn og alder. Kilde: SSB Menn 0-17 år år år år år Kvinner 0-17 år år år år år Tabell 3: Andel av befolkningen over og under 18 år i Tydal, Sør-Trøndelag og Norge i Kilde: SSB <18 år > 80 år Norge 21,8 4,3 Sør-Trøndelag 21,3 4,1 Tydal 16,8 7,6 Opplysninger fra omsorgstjenesten viser at flere velger å bo hjemme lengre, før de søker om omsorgsbolig eller sykehjemsplass. Forvaltningskontoret tar imot henvendelser fra personer som har behov for pleie og omsorgstjenester. De behandler søknader og fatter vedtak. Tidligere har sykehjemmet hatt god kapasitet, og forholdsvis friske mennesker har bodd på sykehjemmet. Dette har forandret seg de siste årene, og forvaltningskontoret må gjøre grundige vurderinger før det blir tildelt langtidsopphold. Flere har tilbud om faste rehabiliterings- eller avlastningsopphold ved sykehjemmet, noe som kan være med å bidra til at den enkelte kan bo lengre hjemme. Tydal Kommune har kommet i gang med systematisk hverdagsrehabilitering som gjør at den enkelte kan bo hjemme eller i omsorgsbolig lengst mulig. Hverdagsrehabilitering er en tidsbegrenset tjeneste med forebygging og rehabilitering. I tverrfaglig team sammen med brukeren blir det jobbet med å nå konkrete mål og hverdagsmestring. Tilbud som dette kan etterhvert føre til behov for flere som trenger tilrettelegging av bolig/omsorgsbolig. Velferdsteknologi er tatt i bruk i Tydal Kommune. Dette er et tilbud for at flere innbyggere skal kunne bo lengre hjemme og i størst mulig grad klare seg selv. Velferdsteknologi er teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne (NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg). Produkter som er tatt i bruk i Tydal er medisindispensere som gir varsel når det er på tide å ta medisin, sengesensor, fallsensor, dørsensor, bevegelsessensor og trygghetsalarmer. 10

187 Andel (%) Innvandring Tydal har besluttet å ta imot 10 flyktninger årlig i perioden Øvrig innvandring fra andre land, i og utenfor Europa er liten. De fleste av disse som bor i kommunen, har bodd her i flere år. Per 1. Januar i 2005 var det 16 innvandrere bosatt i Tydal, og den 1. Januar i 2015 var antallet økt til 47. Dette er innvandrere registrert bosatt i Norge, samt norskfødte med innvandrerforeldre (registrert bosatt i Norge, med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre). Figur 3 viser at andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har økt jevnt fra 2010 til 2015, fra 3,3% av befolkningen i 2010 til 5,4% av befolkningen i I Sør- og Nord-Trøndelag utgjorde denne gruppen hhv. 11,1% og 7,3% av den totale befolkningen i % av innvandrerne i Tydal kommer fra Europa, uten Tyrkia, mens de resterende 68% kommer fra Asia, inkludert Tyrkia, Sør- og Mellom- Amerika, Afrika, Nord-Amerika og Oseania (SSB) Figur 3: Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Tydal, Flyktninger er i en sosial situasjon med flere risikomomenter for uheldig helseutvikling. Forholdene i hjemlandet og eventuell flyktningeleir medfører en belastning på psykisk helse. I tillegg finnes forhold i noen av hjemlandene som gjør at en del sykdommer får utvikle seg annerledes enn i Norge. Mange innvandrere opplever sosial ekskludering fra det norske samfunnet. Sosial tilhørighet og trygghet er styrkende faktorer for en god psykisk helse. Nyinnflyttede innbyggere trenger tid for å oppnå dette, særlig hvis språkbarriere og vesentlige kulturforskjeller forårsaker avstand til øvrige innbyggere. Det kreves mange års innsats for å bli ordentlig kjent med norske samfunnsordninger og reguleringer, og bakgrunnen for disse. Samtidig bringer utenlandske innvandrere et mangfold til kommunen og et viktig tilskudd til arbeidslivet. Det er viktig å gjøre innvandringen til et positivt bidrag i samfunnet, og dermed minke uheldige faktorer, som kan forsterke sosial ulikhet mellom innvandrere og etnisk norske innbyggere. Etter at kommunen vedtok å bosette flyktninger har tilbudet om undervisning i norsk og samfunnskunnskap blitt utvidet, og kommunen har ivaretatt oppgaven på egen hånd. I løpet av de neste par årene vil det i tillegg oppstå behov for grunnskoleopplæring for voksne (Kilde: Utredning av null-alternativ, Tydal kommune). 11

188 Mottak av flyktninger krever tverretatlig innsats. Med godt forankrede integreringsplaner kan flyktninger integreres gjennom rask og god norskopplæring og tilgang til jobbmarkedet. Innvandrerbarn har arenaer for integrering i barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Deltagelse kan gi god språkopplæring og innføring i norsk kultur. Foreldre bør i større grad inkluderes for å kunne ta del i norsk kultur og hverdagsaktivitet. Figur 4: Flyktninger på tur til Kistafossen i regi av Frivilligsentralen, våren En liten del av befolkningen i Tydal har samisk bakgrunn. Helsetjenesten ser ikke at det er spesielle helseutfordringer for denne delen av befolkningen i Tydal, men data og erfaringer fra andre steder viser at det kan være det. Tjenesteapparatet i kommunen er derfor bevisst på dette, og ifølge kommunelegen tilbys individuell oppfølging med blant annet kosthold og livsstil dersom det er nødvendig, slik at en kan møte eventuelle utfordringer på best mulig måte (Folkehelserapport, Tydal, ). Befolkning - Oppsummering Styrker: En liten og gjennomsiktig kommune gjør det lettere å se «alle» Få aleneboende over 45 år Utfordringer: Befolkningsnedgang, men utflating de siste årene Lav andel av befolkningen under 18 år og høy andel over 80 år Færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen Inkludering av nytilflyttede 12

189 3.0. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Oppvekst og levekår utgjør viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser, og mulighetene til å realisere evner på arenaer som skole og arbeid. De siste tiårene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt, som har høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Helseforskjellene i Norge har økt de siste årene, både i fysisk og psykisk helse, hos barn og voksne. En god barnehage og skole som bidrar til at alle barn og unge føler mestring, trives og fullfører videregående opplæring, og et åpent og inkluderende arbeidsliv er blant de viktigste innsatsområdene for å jevne ut sosial ulikhet i helse. Barnehage Tydal har en kommunal barnehage. Barnetallet varierer fra år til år. Tydal er en av få kommuner som har kontinuerlig barnehageopptak gjennom året, og pr oktober 2016 får alle som søker om barnehageplass tilbud om plass. I 2015 var andelen som benyttet tilbudet i Tydal på 90%. I fylket var andelen 93,3%. I april 2016 var andelen barn 1-5 år med barnehageplass i Tydal 95,3 %. Grunnskole Grunnleggende ferdigheter som lesing og regning er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Hull i kunnskapsgrunnlaget fra grunnskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall i den videregående skolen. Utdanning er viktig for mestring og utvikling, samfunnsdeltakelse og muligheter til arbeid. Tydal har en barne- og ungdomsskole. Gjennomsnittlig gruppestørrelse ved trinn er på 7,3 elever. Skolen er relativt liten, med et elevtall på 78 personer fra trinn, våren Dette er sårbart og kan skape en del utfordringer med tanke på sammenslåing av ulike årstrinn, samt på det sosiale plan. Samtidig blir miljøet oversiktlig, som gjør det lettere å se hver enkelt elev. Mestring og motivasjon i skolen Av personvernhensyn finnes ikke tall for andel elever ved laveste mestringsnivå ved grunnskolen i Tydal. Det finnes imidlertid tall for grunnskolepoeng, som beregnes ut fra standpunkt- og eksamenskarakterer på vitnemålet når elevene går ut av 10. trinn. Her ligger Tydal like under land og fylke (Tabell 4). Ved beregning av grunnskolepoeng inngår alle fag på vitnemålet, iberegnet valgfag (fra 2014/15). Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i beregningene. 13

190 Tabell 4: Grunnskolepoeng for Tydal, Sør-Trøndelag og Norge. Fra skoleåret 2010/11 til 2014/15 Kilde: Skoleporten.no Tydal kommune 39,8 39,2 39,0. 39,9 Sør-Trøndelag fylke 39,7 39,8 39,6 40,2 40,8 Nasjonalt 39,9 40,0 40,1 40,4 40,8 Mestringsopplevelse er en viktig faktor for elevenes motivasjon for skolearbeid og læring. Tall for elevenes egen følelse av mestring finnes fra 7. og 10. trinn (Elevundersøkelsen). Disse tallene viser at elevene ved 7. trinn i Tydal opplever mestring på lik linje med elever ved 7. trinn i land og fylke (Figur 5). For 10. trinn finnes tall for skoleåret 2014/15 i Tydal. Her ligger tallene for elevenes egen følelse av mestring lavere enn for land og fylke (Figur 6) Nasjonalt Sør-Trøndelag fylke Tydal kommune Figur 5: Elevenes egen følelse av mestring ved 7. trinn, på en skala fra 1-5. Tall fra Tydal, Sør- Trøndelag og Norge. Kilde: Elevundersøkelsen Nasjonalt Sør-Trøndelag fylke Tydal kommune Figur 6: Elevenes egen følelse av mestring ved10. trinn, på en skala fra 1-5. Tall fra Tydal, Sør- Trøndelag og Norge. Kilde: Elevundersøkelsen Motivasjon i skolehverdagen påvirker læringslyst og læringsutbytte. Grad av skulking, tid på lekser og hvor godt elevene liker skolearbeidet sier noe om motivasjonen hos elevene. 76% av ungdomsskoleelevene i Tydal oppgir at de bruker minst en halv time på lekser om dagen, som er litt høyere enn landsgjennomsnittet (73%). På spørsmålet «Hvor godt liker du skolearbeid?» oppgir elevene på 7. trinn i Tydal et likt score med land og fylke for skoleåret 14

191 2015/16 (Figur 7). På samme spørsmål stilt til elever ved 10. trinn (skoleåret 2014/15) oppgir elevene et lavere score enn elevene i fylket og landet for øvrig (Figur 8) Nasjonalt Sør-Trøndelag fylke Tydal kommune Figur 7: Svar fra elever ved 7. trinn på spørsmålet: «Hvor godt liker du skolearbeid?» på en skala fra 1-5. Tall fra Tydal, Sør-Trøndelag og Norge. Kilde: Elevundersøkelsen Nasjonalt Sør-Trøndelag fylke Tydal kommune Figur 8: Svar fra elever ved 10. trinn på spørsmålet: «Hvor godt liker du skolearbeid?» på en skala fra 1-5. Tall fra Tydal, Sør-Trøndelag og Norge. Kilde: Elevundersøkelsen. Trivsel på skolen Trivsel er et sentralt mål for folkehelsearbeidet. Trivsel på skolen påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til mestring. Trivsel fremmer god psykisk helse og kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen. Tall fra Elevundersøkelsen viser at andelen elever som trives ved 7. trinn i Tydal er lavere enn for fylket og landet for øvrig (Figur 9). Trivselen har imidlertid økt de siste årene, og økningen er større for Tydal enn for land og fylke. Ved 10. trinn har elevene rapportert om høyere trivsel i Tydal enn for land og fylke, med unntak av perioden 2009/ /15 (Figur 10). Om nedgangen er reell eller kun er et utslag av tilfeldig fluktuasjon bør følges opp over tid. Tall fra Ungdataundersøkelsen gjennomført i 2014 viser imidlertid at 96% av elevene ved ungdomstrinnet i Tydal trives på skolen, som er på nivå med nasjonale tall (95%, Figur 11). Det jobbes systematisk med det psykososiale miljøet i grunnskolen. 15

192 Andel (%) Andel (%) Norge Sør-Trøndelag Tydal / / / / / / / /15 Figur 9: Prosentandel elever ved 7. trinn som oppgir at de trives på skolen. Tall fra Tydal, Sør- Trøndelag og Norge i perioden 2006/ /11 til 2009/ /15. Glidende gjennomsnitt. Kilde: Elevundersøkelsen via FHI / / / / / / / /15 Norge Sør-Trøndelag Tydal Figur 10: Prosentandel elever ved 10. trinn som oppgir at de trives på skolen. Tall fra Tydal, Sør-Trøndelag og Norge i perioden 2006/ /11 til 2009/ /15. Glidende gjennomsnitt. Kilde: Elevundersøkelsen via FHI 16

193 Tydal Norge Trives på skolen Lekser (minst 30 min.) Skulking Tror de vil ta høyere utdanning Tror de vil bli arbeidsledig Figur 11: Svar fra elever ved ungdomstrinnet i Tydal på spørsmål om skole og framtid. Kilde: Ungdataundersøkelsen i Tydal, 2014 Mobbing Mobbing er en vesentlig risikofaktor for psykiske lidelser. Barn som mobbes har høyere risiko både for psykiske og fysiske helseplager enn barn som ikke mobbes. Jo oftere et barn blir mobbet jo større er risikoen for helseplager. Det er lite tallmateriale tilgjengelig angående mobbing ved Tydal barne- og ungdomsskole. Imidlertid finnes tall fra 10. trinn i skoleåret fra Elevundersøkelsen (Figur 12). Her er andelen elever som oppgir at de blir mobbet oftere enn hver 14. dag litt høyere enn lands- og fylkesgjennomsnittet. I Ungdataundersøkelsen for Tydal i 2014 er tallene for mobbing i Tydal og nasjonalt omtrent like (Figur 23). 2 1,5 1 0,5 0 Tydal Sør-Trøndelag Nasjonalt Figur 12: Mobbing i skolen. Prosentandel elever ved 10. trinn som oppgir at de har blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer de siste månedene. Skoleåret Kilde: Elevundersøkelsen. Tydal er en MOT kommune. MOT arbeider for å skape robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø. De bevisstgjør og styrker ungdoms mot til å leve, bry seg og si nei. Det er dokumentert at MOT har effekt på flere områder: ungdoms selvtillit, optimisme og mot. MOT 17

194 arbeider med forebygging mot hyppig mobbing, mistrivsel, gruppepress, ensomhet og rusmisbruk. MOT ønsker å beskytte mot de mest negative utslagene i ungdomstiden. MOT har fire prinsipper og suksessfaktorer som er viktig når man skal arbeide forebyggende med folkehelse: Jobbe i forkant Se hele mennesket Forsterke det positive Bruke ansvarlige kulturbyggere til å inkludere andre Frafall fra videregående opplæring Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Sosiale ulikheter i helse kommer særlig til syne i forhold til utdanningsnivå. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være like utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å kun fullføre grunnskolen. På grunn av lavt antall respondenter er tall for frafall for ungdom i Tydal på dette området anonymisert. Tall fra FHI viser at frafall fra videregående skole i Selbu var på 19% i , som er lavere enn både lands- og fylkesgjennomsnitt. Ungdom fra Tydal går imidlertid på videregående skole både i Selbu, Stjørdal, Røros og andre steder, så det kan ikke konkluderes på frafallsprosent for Tydalsungdom ut fra denne statistikken. Gjennom ulike tiltak jobbes det i Tydal aktivt for å unngå frafall fra videregående opplæring, og for å gi de ungdommene dette gjelder et alternativ. Tydal kommune jobber med tidlig innsats blant risikoutsatte barn (TIBIR). Det er etablert et tverrfaglig ressursteam i både barnehage og skole og vi har samordningsteam for barn og unge på systemnivå. Det gjennomføres også oppstart på lærlingeløp fra første dag på videregående skole. Dette arbeidet kan imidlertid være vanskelig når arbeidsmarkedet er lite. Utdanningsnivå i befolkningen Det er en sterk sammenheng mellom utdanning og utsiktene til god helse. I Sør-Trøndelag fylke er forskjellen i forventet levealder 4,4 år (landsbasis 4,8 år) mellom personer som har fullført videregående utdanning eller høyere og personer som kun har fullført grunnskole. I aldersgruppen år hadde 84 % av innbyggerne i Tydal fullført videregående skole eller høyere utdanning i Dette er litt høyere enn landet som helhet (82,8 %) og noe under fylket (86,5 %). Fra 2004 til 2014 har andelen variert mellom 80,6 % og 91,4 % (Figur 13). 18

195 Andel (%) Norge Sør-Trøndelag Tydal Figur 13: Andel av aldersgruppen år med videregående skole eller høyere som høyeste fullførte utdanning. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FHI. Inntektsulikhet Inntektsulikhet utgjør en viktig del av ulikhetene i helseutsikter, forekomst av livsstilssykdommer, helseoppfølging, psykiske helseproblemer og skader. Figur 14 viser forholdstallet mellom inntekten til den som har den 90 % høyeste inntekten i befolkningen sammenlignet med den som har den 10 % laveste inntekten. En forskjell på 2,2 viser at det er mindre forskjeller i inntekter i Tydal enn land og fylke for øvrig. Dette er positivt med tanke på sosiale ulikheter i samfunnet. 3 2,5 2 1,5 1 Norge Sør-Trøndelag Tydal Figur 14: Forholdet mellom inntekten ved persentil 90 og persentil 10 for Norge, Sør-Trøndelag og Tydal i Kilde: SSB Arbeidsledighet En av de viktigste nøkkelfaktorene for en trygg økonomisk og sosial tilværelse for enkeltpersoner er tilhørighet i arbeidslivet. I tillegg til inntekt gir arbeid muligheter for fellesskap, trivsel, selvtillit og trygghet. Arbeidsledigheten i Tydal har gått opp de siste tre årene, og tall fra november 2015 viser at 2,2 % av arbeidsstyrken er ledige i Tydal. Dette er på nivå med nasjonale tall, og litt høyere enn fylket (tall fra 2014). Ledigheten er størst i aldersgruppen år (Figur 15, Tabell 5). 19

196 Andel (%) Ledigheten ser imidlertid ut til å ha vært på et relativt stabilt nivå de siste 15 årene. I 2014 var 48 % sysselsatte i offentlig sektor i Tydal, mens sysselsatte i privat sektor var 52 %. Andelen sysselsatte i privat sektor har blitt redusert i perioden Tilsvarende har andelen sysselsatte i offentlig sektor økt. Kommunen har forholdsvis få bedrifter og et begrenset antall jobber, både i mengde og mangfold. I tillegg er det få nyetableringer. Dette er en utfordring når det gjelder å få tilflyttere og bygdas ungdommer til å bosette seg i kommunen (Kilde: Utredning null-alternativ) Figur 15: Prosentandel arbeidsledige i to ulike aldersgrupper, Tydal pr. 1. november, Kilde: SSB Tabell 5: Registrerte arbeidsledige (antall) i Tydal, år. Kilde: SSB År Registrerte arbeidsledige år år Landbruk er og har vært ei viktig næring i Tydal, men som ellers i landet er det også her flere som slutter med aktivt jordbruk. Flere står foran et generasjonsskifte og det knytter seg en del usikkerhet rundt hvorvidt nye eiere vil fortsette med drift. Forhold rundt dette kan gi negativ helseeffekt (Kilde: Folkehelserapport, Tydal, ). Det er fornuftig å bygge næringsutviklingen i Tydal rundt Tydals naturlige fortrinn og styrker. Tydal har store ressurser for reiseliv, primærnæring og Tydal som hyttekommune. Tydal vil kunne dra nytte av kompetanse fra hytteboerne, om det legges til rette for dette. Innen reiseliv er potensialet stort. Hovedmålet med næringsarbeidet i kommunen har vært å skape rom for næringsutvikling som gir flere arbeidsplasser og flere innbyggere. Sykefravær Sykmeldingsstatistikken gir et mål på fravær fra arbeid som varer lengre enn egenmeldingsdagene. Det varierer med årstider for epidemier av infeksjoner, men de største 20

197 Sykefravær (%) gruppene av diagnoser i statistikken hører under muskel- og skjelettplager og psykiske helseplager. Tall fra SSB viser et sykefravær på 6,5 % i 2015 i Tydal, på nivå med landsgjennomsnittet ved samme tidspunkt (6,3 %, Tabell 6). De siste fem årene har sykefraværet blant arbeidstakere i Tydal økt jevnt, men i et lengre tidsperspektiv fra år 2000 til 2014 ser sykefraværet ut til å ha fluktuert forholdsvis mye, og det er vanskelig å fastslå noen konkret trend (Figur 16). Små variasjoner kan gi store utslag i små kommuner som Tydal, og noe av fluktuasjonene kan skyldes dette. Tradisjonelt har sykefraværet blant kvinner vært høyere enn for menn, men dette ser ut til å ha endret seg i Tydal de siste årene, hvor sykefraværsprosenten hos menn har økt, mens andelen kvinner med sykefravær har vært forholdsvis stabil. Tabell 6: Legemeldt sykefravær (%) i Tydal (per 4. kvartal) de siste 5 år. Kilde: SSB. År Sykefraværsprosent , Totalt i Norge Totalt i Tydal Menn, Tydal Kvinner, Tydal Figur 16: Legemeldt sykefravær (%) for arbeidstakere i Norge og Tydal (per 4. kvartal). Kilde: SSB. Sosialhjelp Andelen sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år var relativt stabil i Tydal fra 2004/06 til 2010/12, på nivå med land og fylke (Figur 17). Det samme var tilfelle i gruppen år (Figur 18). Imidlertid ser andelen sosialhjelpsmottakere ut til å ha økt fra 2013 til I 21

198 Andel (%) 2015 er andelen mottakere i gruppen år 12,9%. Tilsvarende tall for land og fylke er ikke tilgjengelig, men andelen er høyere enn de øvrige Værnesregionkommunene (Tabell 7). I gruppen år er andelen 7,5% i 2015, som også er langt høyere enn de andre kommunene i regionen. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp pr innbygger i yrkesaktiv alder har økt betraktelig i Tydal de siste årene, og ligger i 2015 svært høyt sammenlignet med land, fylke og øvrige kommuner i Værnesregionen (Figur 19). Det er en utfordring i kommunen å finne relevante aktiviteter som kan føre til økt arbeidsdeltakelse og selvforsørgelse blant mottakere av økonomisk sosialhjelp. I følge prognoser for 2016 ser det imidlertid ut til at utgiftene til sosialhjelp vil gå noe ned dette året (kilde: sektorleder helse og omsorg, Tydal). Tabell 7: Andelen sosialhjelpsmottakere i 2015, i alderen år, av innbyggerne år, og år av innbyggere år i Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal. Kilde: SSB år år Tydal 12,9 7,5 Selbu 4,9 2,9 Meråker 6,6 4,2 Stjørdal 6,3 3, Norge, år Sør-Trøndelag, år Tydal, år Figur 17: Prosentandel sosialhjelpsmottakere i gruppen år, Tydal, Sør-Trøndelag og Norge. Perioden til Glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FHI. 22

199 Netto driftsutgifter pr. innbygger Andel (%) Norge, år Sør-Trøndelag, år Tydal, år Figur 18: Prosentandel sosialhjelpsmottakere i gruppen år, Tydal, Sør-Trøndelag og Norge. Perioden til Glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FHI Nasjonalt Sør-Trøndelag Tydal Figur 19: Netto driftsutgifter i NOK til sosialtjenesten pr. innbygger for Tydal, Sør-Trøndelag og Norge Kilde: SSB Uførhet Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte og vanskelige å fastslå. Andelen uføretrygdede har hatt en svak økning i Tydal fra til (Figur 20). Andelen i er på nivå med land og fylke. Av personvernhensyn finnes det ikke tall på andel unge uføretrygdede i aldersgruppen år for Tydal kommune. En voksende andel unge uføre er et stort problem i Nord-Trøndelag, samt i Værnesregionkommunene Selbu og Stjørdal. Dette bør derfor kartlegges for Tydal også. 23

200 Andel (%) Norge, år Sør-Trøndelag, år Tydal, år Figur 20: Andel uføretrygdede i alderen år i Norge, Sør-Trøndelag og Tydal. Fra til (glidende gjennomsnitt). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FHI. Bolig De fleste som bor i Tydal eier sin egen bolig. Det har vært lite boligbygging over flere år, men den siste tiden har flere bygd bolig i Tydal. Det ble i 2015 etablert et nytt boligfelt i Ås i Tydal, og her er det allerede ferdigstilte hus der familier har flyttet inn. Det bygges også leiligheter sentralt i Tydal. Lav markedspris ved omsetning av boliger kan være en brems for nybygging, men også her ser vi at etterspørselen etter boliger er større og dette er med på å øke prisene. Det er viktig for kommunen å tenke boligpolitikk. Oppvekst- og levekårsforhold - Oppsummering Styrker: Lavere inntektsforskjeller enn for land og fylke En relativt høy andel av befolkningen har fullført videregående opplæring eller høyere Det er full barnehagedekning og løpende barnehageopptak i kommunen Økning i andel elever som oppgir at de trives på skolen (7. trinn, Elevundersøkelsen), men lavere andel enn land og fylke Høy andel elever oppgir at de trives på skolen ved 10. trinn (Elevundersøkelsen) Høy andel av ungdomsskoleelevene oppgir at de trives på skolen (Ungdataundersøkelsen, 2014) Utfordringer: Sterk økning i andel sosialhjelpsmottakere og utgifter til sosialhjelp de to siste årene Begrenset antall jobber i kommunen, samt få tiltaksplasser/aktiviseringsplasser for mennesker med utfordringer Høy andel sysselsatte i offentlig sektor Lavere andel av elevene oppgir at de trives på skolen enn land og fylke ved 7. trinn (Elevundersøkelsen) Svak økning i andel uføretrygdede i kommunen (men fremdeles litt under land og fylke) Økning i antall arbeidsledige de siste 3 årene 24

201 4.0. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ En rekke miljøforhold har effekt på helsen. Eksempler er sosialt miljø, drikkevannskvalitet, luftkvalitet, støy, sykkelvegnett og kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder og friluftsområder. Sosialt miljø kan omfatte organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud og sosiale møteplasser. Tydal er en kommune med spredt bosetting, med fylkesveg 705 som bindende samferdselsåre. Kommunen ligger midt mellom Stjørdal og Røros, med ca. 90 km til begge kommunene, som har flyplass og jernbane. AtB har bussforbindelsen gjennom dalføret, men har et svært begrenset antall avganger. Kommunesenteret Ås har flest innbyggere og har sentrumsfunksjoner som rådhus, skole, barnehage, butikk, bank og annet næringsliv. Stugudal har flest fritidsbeboere, sentrumsfunksjoner som butikk og annen infrastruktur for reiselivet. Næringslivet skaper viktige premisser for samfunnsutviklingen gjennom arbeidsplasser og andre investeringer i lokalsamfunnet. Gjennom frivillig innsats i lag, organisasjoner og arrangementer er også innbyggerne, hytteeiere og andre bidragsytere en aktiv og viktig del av samfunnsutviklingen. Både kommunen, næringslivet og frivilligheten er aktive samfunnsaktører (Kilde: Utredning av null-alternativ, Tydal kommune). Samfunnsengasjement og lokalsamfunnsutvikling er viktige innsatsfaktorer for trivsel og bolyst. Tydal er ei fjellbygd med unike muligheter for friluftsliv og fysisk aktivitet knyttet til natur, og mange av kommunens innbyggere benytter naturen til rekreasjon og trim. Naturopplevelser trekker i stor grad turister og fritidsbeboere til bygda. Tiltak og tilbud rettet inn mot turisme og reiseliv, som for eksempel god tilrettelegging og merking av turstier og brosjyrer med turforslag kommer også innbyggerne til gode, og stimulerer til økt bruk. Sosialt miljø Grad av sysselsetting og helsetilstand er viktige aspekter ved trivsel hos voksne. I tillegg vil valgdeltakelse, deltakelse i kulturliv og medlemskap i lag og foreninger si noe om innbyggernes følelse av tilhørighet i samfunnet. Kultur skaper grunnlag for trivsel, gode opplevelser, trygghet, tilhørighet og bolyst. Tydal har et rikt og mangfoldig kulturliv med både kommunale kulturinstitusjoner (Klubben, Junior- og ungdomsklubb, kulturskole) og frivillige lag og organisasjoner som aktører. Daglig legges det ned en stor innsats i arbeidet med å drifte de mange (rundt 30) frivillige lag og foreninger i bygda. Alt fra pensjonistene som driver Kafe Posten til ungdommer som setter opp revy, er viktige deler i det frivillige Tydal. I tillegg vises en stor mobilisering blant frivilligheten i forbindelse med større arrangement som Tydalsfestivalen, Karolinerspelet og Storsylen Opp (Kilde: Frivilligheitsmelding, Tydal kommune, 2013). Frivillighetsarbeidet i Tydal er en styrke fordi det skaper tilhørighet, fellesskap og identitet. Der er viktig med tilrettelegging slik at frivilligheten opprettholdes også i fremtiden. 25

202 Andel (%) Dugnadsånden i Tydal er sterk. Samtidig er den frivillige innsatsen en sårbarhetsfaktor på grunn av antall innbyggere. De fleste arrangement er helt avhengig av frivillig innsats. Frivilligheten er ofte nevnt som en viktig aktør inn i folkehelsearbeidet, og som en sentral nøkkel når det kommer til å få forankret og videreført vedtatte tiltak. Frivilligheten har mye av det som trengs for å nå ut til store deler av befolkningen, enten det er gjennom idrettslagene, eller andre arenaer. Utfordringen ligger i få til et godt samarbeid mellom kommunen og frivilligheten, for at potensialet som ligger i et slikt samarbeid kan bli godt nok utnyttet. Tydal kommune brukte i ,5 % av totale nettoutgifter på kulturfeltet. Det er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet på 3,8 % (SSB). I Ungdataundersøkelsen, 2014 oppgir 32% av ungdomsskoleelevene at de er aktive i kultur- eller musikkskole, mot 61% i Det er usikkert hva denne nedgangen skyldes. Valgdeltakelsen ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 var på 78 prosent i Tydal, noe som er høyere enn både land og fylke (Figur 21). Høy valgdeltakelse indikerer at innbyggerne føler en høy grad av tilhørighet i, og engasjement for lokalsamfunnet Norge Sør-Trøndelag Tydal Figur 21: Valgdeltakelse ved kommune- og fylkestingsvalg fra 2003 til 2015, for Tydal, Sør- Trøndelag og Norge. Kilde: SSB I Ungdataundersøkelsen 2014, oppgir 92 % av ungdomsskoleelevene i Tydal at de er fornøyde med lokalmiljøet (Figur 22). Dette er langt høyere enn landsgjennomsnittet på 71%. 48 % av ungdommene oppgir at de har vært med på fem eller flere aktiviteter i fritidsorganisasjoner den siste måneden, som er noe lavere enn landsgjennomsnittet på 61%. Dette kan skyldes et lite tilbud innenfor organisert idrett, fordi det er få ungdommer. Imidlertid oppgir flere ungdommer i Tydal at de har vært ute om kvelden enn landsgjennomsnittet, så det er mulig ungdommene i Tydal aktiviserer seg selv i større grad. 26

203 Tydal Norge Fortrolig venn Fornøyd med vennene Fornøyd med foreldrene Fornøyd med lokalmiljøet God familieøkonomi Figur 22: Svar fra elever ved ungdomstrinnet i Tydal og Norge på spørsmål om trivsel. Kilde: Ungdataundersøkelsen i Tydal, 2014 I Ungdataundersøkelsen oppgir færre ungdommer i Tydal at de føler seg ensomme enn gjennomsnittet i landet og fylket, samtidig som 8% oppgir å ha blitt mobbet minst hver 14. dag (Figur 23). I Ungdataundersøkelsen for Tydal i 2011 oppgav 7% at de var plaget av ensomhet, og 7% oppgav at de var utsatt for mobbing, så tallene her ser ut til å ligge nokså jevnt. Tydal Norge Fornøyd med helsa Fornøyd med utseendet Trener ukentlig Plaget av ensomhet 8 18 Depressivt stemningsleie 8 12 Mobbing Figur 23: Svar fra elever ved ungdomstrinnet i Tydal på spørsmål om Trivsel og helse. Kilde: Ungdataundersøkelsen i Tydal,

204 Pensjonistene har en egen kafe og møteplass Cafè Posten. Her bytter de på å være betjening, og serverer kaffe, kaker og middag. Kafeen er åpen for alle, og er et viktig treffpunkt for mange. Det er skapt møteplasser for eldre i Tydal etter at folkehelseoversikten fra 2011 viste at ensomhet blant eldre var en utfordring i kommunen. Tydal har etablert et tilbud som kalles «I sammen s». Dette er et gratis aktivitetstilbud. Her kan man få delta i aktiviteter som handarbeid, ulike kurs, fysiske aktiviteter, turer og utflukter eller bare drikke en kopp kaffe. Dette er en sosial møteplass der man kan få nye venner og man har anledning til å påvirke dagtilbudets innhold og aktiviteter. Ansvarlig for tilbudet er psykisk helsetjeneste. I fremtiden bør det vurderes å gjennomføre en ny spørreundersøkelse i befolkningen for å se om tiltakene som ble igangsatt mot ensomhet og for et inkluderende lokalsamfunn har hatt en effekt. Drikkevann Et drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen. Tydal Kommune har tre offentlig godkjente vannverk, og alle tre vannverkene er grunnvannskilder, noe som i seg selv er en hygienisk barriere. Områdene er sikret og følger bestemmelsene i IK- Mat internkontroll. Helt siden kvalitetsmålinger startet av det kommunale drikkevannsnettet, har Tydal hatt tilfredsstillende målinger (100 %), og tall fra 2014 viser bedre resultater enn for både land og fylke (Tabell 8). Tabell 8: Prosentandel personer tilknyttet vannverk med tilfredsstillende kvalitet på drikkevannsforsyningen (hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet). Rapportpliktige vannverk, Norge 91,6 Sør-Trøndelag 91,5 Tydal 100 ROS-analyse Tydal Kommune utarbeidet en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse i Farlig gods på vei, brudd i gjødselkjeller/silo, forurensing av drikkevann og radioaktivt nedfall er potensielle forurensningskilder. Kommunen har tiltak for å redusere risikoen for dette, og hvis skaden skulle skje finnes det planer for konsekvensreduserende tiltak. Støy Det anses ikke å være støyproblemer av noen stor grad i Tydal. Den største støykilden er fylkesveg 705. Radon Den forrige folkehelserapporten sier at det er registrert verdier i grenseland for akseptabelt. Siste kartlegging av radon var for to år siden (2014), med tilfredsstillende resultater. 28

205 Antall pr Rasfare Det er ingen stor ras- eller flomfare i Tydal på grunn av mange regulerte vassdrag. Flom og skred kan imidlertid berøre veier til og fra kommunen. Skader Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått ned siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av skader og ulykker i samfunnet. Muligheten for å forebygge er gode, og effekter av tiltak kan komme raskt. Oversikt over hvor og når ulykker inntreffer kan bidra til økt oppmerksomhet mot forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet. I følge kommunelegen, ligger Tydal på nivå med landsgjennomsnittet når det gjelder skader og ulykker behandlet i primærhelsetjenesten. I perioden ble i snitt 14 personskader behandlet i sykehus per 1000 innbyggere i Tydal årlig. Figur 24 viser imidlertid at andelen pasienter fra Tydal innlagt i somatiske sykehus har økt de siste årene og ligger over snittet for land og fylke. Årsaker til dette kan være den økende andelen eldre i kommunen. Disse er mer utsatt for skader og sykdom enn den yngre befolkningen. I tillegg er det en høy andel landbruksaktivitet i kommunen, som er en utsatt næring for skader. Forebyggende og risikoreduserende tiltak kan være opplæring, holdningsskapende og forebyggende arbeid, vedlikehold og gode rutiner Norge Sør-Trøndelag Tydal Figur 24: Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år fra til (glidende gjennomsnitt). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FHI. Andelen innbyggere med lårbensbrudd, inkludert hoftebrudd har vært lavere for Tydal enn for landet og fylket over flere år, men har gått jevnt oppover de siste årene (Figur 25). 29

206 Antall pr Norge Sør-Trøndelag Tydal Figur 25: Antall pasienter innlagt med lårbensbrudd, inkludert hoftebrudd i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år fra til (glidende gjennomsnitt). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FHI. I barnehagen i Tydal er det få/lite skader, og det er inne de fleste skadene skjer. Miljøet er i henhold til vanlige HMS regler, med brannsikkerhet og årlig gjennomføring av førstehjelpskurs for de ansatte (Kilde: Styrer, Tydal barnehage). Antall skader/ulykker ved Tydal barne- og ungdomsskole er for 2015 og pr oktober , 2 bruddskader og 2 mindre alvorlige hodeskader. 3 tilfeller skjedde i friminutt under lek (ballspill og aking). Alle elever og ansatte har brannøving minst to ganger per skoleår. En av dem er varslet på forhånd, og den andre er ikke varslet. Elevene har førstehjelpskurs i forbindelse med kroppsøvingsfaget hvert år. Elevene i klasse har førstehjelpskurs mer sporadisk. Alle ansatte har førstehjelpskurs hvert år. Hvert år har de som underviser i svømming eget kurs i livreddende førstehjelp (Kilde: Rektor, Tydal barne- og ungdomsskole). Trafikksikkerhet Trafikken gjennom Tydal er økende, og det er viktig å ha fokus på trafikksikkerhetstiltak. Generelt er skolevegene i Tydal trygge; skolebarna skysses med buss fra ytre kretser, ingen av veiene er rasutsatte eller utsatt for annen spesiell risiko. Av- og påstigning området Fossan er imidlertid trafikkfarlig for skoleelever og andre. Skolebarna på strekningen Åsgrinda Neabyen som ikke har busstilbud, kan ferdes på gang- og sykkelveg til og fra skolen. Forebyggende tiltak kan være å utbedre noen utsatte punkter i bygda: avkjørsel til Kløftaområdet, gang- og sykkelveg i Stugudal sentrum, Stugudalsvegen, Brekkbakkene og mer belysning langs kommunale veger, samt fotgjengerovergang og skilting i begge retninger ved Fossan. Andre trafikksikkerhetstiltak kan være opplærings- og informasjonstiltak i skole og barnehage (eks. refleksbruk), rydding av vegetasjon i siktsoner i kryss og oppfriskningskurs for eldre trafikanter. Godt trafikksikkerhetsarbeid gir kommunen bra omdømme, trygt lokalmiljø, mindre skader og fornøyde innbyggere. 30

207 Kriminalitet Antall anmeldte lovbrudd i Tydal (toårig gjennomsnitt) har fluktuert en del fra til Gjennomsnittet fra 2013 og 2014 er 18 anmeldte lovbrudd, de fleste innenfor vinningskriminalitet. Dette er det laveste tallet på mange år. Kriminalitet kan skyldes svakheter i oppvekstmiljø, maktforhold, rus, økonomiske motiver og kulturforskjeller. I tillegg til store samfunnskostnader, forårsaker kriminalitet utrygghet og økonomisk tap for den som er utsatt (Kilde: SSB). Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø - Oppsummering Styrker: God tilgang til godt drikkevann og frisk luft Høy grad av frivillighet/ sterk dugnadsånd Høy valgdeltakelse Høy andel unge er fornøyd med lokalmiljøet Lav andel unge er plaget av ensomhet Utfordringer: Nedgang i andelen unge som er med i en fritidsorganisasjon kan være en utfordring Høy og voksende andel av befolkningen er behandlet i sykehus de siste årene Økt trafikk krever bedre tilrettelegging for myke trafikanter Flere farlige på- og avstigninger for skolebuss 31

208 6.0. HELSERELATERT ATFERD Med helserelatert atferd menes helseatferd som har vist seg å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan være for eksempel fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler. Helserelatert atferd kan også omfatte seksualatferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. Overvekt/fedme Overvekt og fedme gir økt risiko for diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter, flere kreftsykdommer, psykiske lidelser, artrose og søvnapne. Overvekt og fedme er i ferd med å bli et stort helseproblem i de fleste land, inkludert Norge. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Det er betydelige sosioøkonomiske og etniske forskjeller i forekomsten av både overvekt og fedme. Tall fra registrering av selvrapportert høyde og vekt ved nettbasert sesjon viser at flere 17- åringer i Tydal hadde overvekt (inkl. fedme) enn i land og fylke for øvrig i (Tabell 9). Beregninger for Tydal viste at 26 % av 17-åringene hadde overvekt/fedme, mot 21% av 17-åringene i land og fylke. Dette er høye tall både nasjonalt og for Tydal kommune. Tabell 9: Andel 17-åringer med overvekt/fedme i Norge, Sør-Trøndelag og Tydal i Glidende gjennomsnitt. Kilde: Vernepliktsverket via FHI. Norge menn 23,6 kvinner 19,1 Sør-Trøndelag menn 23,1 kvinner 18,7 Tydal menn 27,4 kvinner 25,3 Når det gjelder overvekt og fedme blant voksne i Tydal finnes det ikke tallmateriale for dette. HUNT data viser imidlertid en økning i overvekt og fedme blant voksne for samtlige kommuner i Nord-Trøndelag. Det er rimelig å anta at dette gjelder også for Tydal. I Nord- Trøndelag hadde 75% av mennene og 61% av kvinnene overvekt, inkludert fedme. Økningen i andelen av befolkningen med fedme var betydelig, særlig hos menn (Figur 26). Den nasjonale Barnevekststudien ble gjennomført blant tredjeklassinger i Norge i 2008, 2010 og Målingene viste at 16% av landets tredjeklassinger var overvektige. Resultatene fra 2012 viste ingen økning i andelen overvektige tredjeklassinger fra 2008 til 2012 på nasjonalt nivå. Denne trenden ser også ut til å gjelde for tredjeklassingene i Tydal, selv om et lavt antall barn gjør det vanskelig å konkludere på generelt grunnlag (Kilde: leder, Tydal Helsestasjon). 32

209 Figur 26: Andel (%) menn med fedme i Nord-Trøndelag, og prosentvis økning i ulike aldersgrupper. Kilde: HUNT rapport «Folkehelse i endring». Fysisk aktivitet/ inaktivitet Regelmessig fysisk aktivitet kan føre til bedre helse, redusere overvekt og fedme, samt redusere risikoen for en rekke kroniske sykdommer, som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettplager og enkelte kreftformer. Inaktivitet er en økende utfordring i alle aldersgrupper. Samfunnet har gjennom de siste tiårene blitt mer og mer tilrettelagt for inaktivitet, og hverdagsaktiviteten har som følge av dette gått mye ned. At de som sjelden eller aldri mosjonerer begynner å mosjonere litt vil gi en stor helsegevinst, både for individ og samfunn. Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge er minst en time moderat til intensivt fysisk aktive daglig. Voksne og eldre anbefales å være fysisk aktive minst 30 minutter daglig ved en intensitet som tilsvarer rask gange. Grunnlaget for aktivitetsvaner, helse og førlighet gjennom hele livsløpet legges i barne- og ungdomsårene, men vi er trenbare gjennom hele livet. Barnehagen i Tydal har et stort uteareal, og ei gruppe med de eldste barna tilbringer store deler av barnehagedagen utendørs (Kilde: Styrer, Tydal barnehage). I Ungdataundersøkelsen i Tydal (2014) oppgav 84% av elevene ved ungdomstrinnet at de var så fysisk aktive at de ble andpustne eller svette minst ukentlig, mot 88% på landsbasis. I Ungdataundersøkelsen, 2014 oppgav 36% av elevene at de var aktive i et idrettslag, mot 59% i Det er usikkert hva nedgangen skyldes, men færre barn ved noen årskull kan føre til at det blir vanskelig å stille lag i organisert idrett. 33

210 Ved skolen har alle elever ca. 2 timer kroppsøving per uke. I tillegg har noen klasser fysisk aktivitet som valgfag. Enkelte klasser har en time ekstra fysak i uka, samt en time friminutt i løpet av dagen der alle har muligheter til fysisk aktivitet klasse har utedag en dag per uke halve skoleåret. Alle elever har 5 aktivitetsdager per år med turer og idrettsaktiviteter (Kilde: rektor Tydal barne- og ungdomsskole). Fysioterapeuten i Tydal har også aktivitetsgrupper for barn, som tiltak etter oppstart av veiing og måling av barn ved 3. og 8. trinn. Dette tilbudet går til utvalgte elever med spesielle behov, som overvekt/fedme, sosiale utfordringer, inaktiv livsstil og barn som vi vet ikke deltar på fritidsaktiviteter (Kilde: leder, Tydal helsestasjon). Tilgang til områder for aktivitet er nesten ubegrenset i Tydal. Naturen har mye å by på i form av flott turterreng i skog og mark, fjell, sjøer og elver. I Tydal finnes et bredt spekter av tilbud der man kan delta i organisert og uorganisert fysisk aktivitet. Handicapfiskeplass, ballbinge, fotballbaner, idrettshall, svømmebasseng, motorsportsenter, skytebane, yoga, naturterapisenter, hesteridning, seniordans, fjelltrimposter, sykkeltrim, merkede stier og sykkelløyper, o-løp, skiaktiviteter, skihytte, alpinbakke, snøscooterløyper, 4H m.fl. Dette viser at Tydal har et rikt organisasjonsliv, og at frivilligheten og dugnadsånden i bygda er stor. En natur-/aktivitetspark er planlagt ferdigstilt i 2016/2017 med utgangspunkt fra «705 Senteret». Formålet er å skape en utendørs møteplass som bidrar til å øke hverdagsaktiviteten for alle aldersgrupper og slik fremmer både helse og trivsel. Tydal naturpark skal tilrettelegges for alle brukergrupper i alle aldre. Stier skal være egnet til å ferdes også med rullestol og barnevogn. Det skal velges aktivitetsapparater som egner seg for alle brukergrupper. Aktivitetsparken skal være et lavterskeltilbud som skal bidra til økt livsglede og folkehelse for alle grupper. Dette vil styrke det allerede mangfoldige tilbudet kommunen har. Ny kunstgressbane og ski/lekeanlegg med hoppbakker er under planlegging, og blir ferdig vinteren 16/17, i regi av Tydal idrettslag. Rusmidler Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker størst skader, både sosialt og helsemessig. Dette kan være akutte skader og ulykker som følge av beruselse, men rus rammer også i stor grad barn, familie og andre i omgivelsene. Rusavhengighet er en folkehelseutfordring, som bidrar til å øke sosiale forskjeller og sosial ekskludering i samfunnet. Selv om rusmiddelbruken er relativt lik mellom de ulike sosioøkonomiske gruppene i befolkningen, er risikoen for rusavhengighet større hos gruppen med lavest sosioøkonomisk status. Utdanning, yrke og økonomi påvirker altså risikoen for å utvikle rusmiddelproblemer, samtidig som disse forholdene har stor betydning ved håndtering av oppståtte vansker. Alkoholkonsumet har økt i hele befolkningen de siste tiårene. Fra HUNT 1 til HUNT 3 har det vært en økning i konsum både hos menn og kvinner i alle aldersgrupper (Figur 27 og 28). 34

211 Figur 27: Alkoholkonsumet hos menn i Nord-Trøndelag i ren liter alkohol per år. Kilde: HUNT rapport «folkehelse i endring». Figur 28: Alkoholkonsumet hos kvinner i Nord-Trøndelag i ren liter alkohol per år. Kilde: HUNT rapport «folkehelse i endring». Tall fra Ungdataundersøkelsen i Tydal i 2011 og 2014 viser en nedgang i andel elever ved ungdomstrinnet som oppgir at de har drukket seg tydelig beruset i løpet av det siste året; fra 46% i 2011 til 32% i Tallene fra Tydal ligger imidlertid langt over landsgjennomsnittet på 14%. Det er positivt at tallet har gått ned, samtidig som tallene er bekymringsverdig høye. Det er viktig å ha fokus på rusforebyggende tiltak og holdningsskapende arbeid blant ungdom og foreldre for å få ned debutalderen og alkoholkonsum hos barn og ungdom. Av ungdomsskoleelevene svarte 44% at de fikk lov å drikke alkohol av foreldrene, 4% svarte at de ikke visste, og 52% svarte at de ikke fikk lov. På landsbasis svarte 7% at de fikk lov å drikke alkohol av foreldrene sine, som viser at denne andelen er seksdoblet for Tydal. Dette gir stort rom for holdningsskapende arbeid, også blant foreldrene. Det er kjent at tidlig alkoholdebut har en sammenheng med både narkotikabruk og et høyt alkoholforbruk senere i livet, og gir større sjanser for problemer knyttet til dette. Helsetjenesten i Tydal tilbyr hjelp mot rusmisbruk og dette kan tilpasses individuelt i hvert enkelt tilfelle. Helsestasjonen tar opp temaet rus på ulike alderstrinn. 35

212 Når det gjelder narkotika er det ingen kjent bruk av sterkere stoffer blant ungdomsskoleelevene (Ungdataundersøkelsen i Tydal, 2014). Narkotikabruk ser ut til å være lite utbredt i Tydal, til tross for forholdsvis korte avstander til miljøer hvor dette representerer et større problem. Det er likevel grunn til å merke seg at 12 % av ungdomsskoleelevene svarer at de kan klare å skaffe hasj eller marihuana i løpet av to til tre dager hvis de ønsket det. Røyking var i mange år den levevanen ble ansett å ha størst betydning for folkehelsa. Tall fra Ungdataundersøkelsen i Tydal, 2014 og SSB viser at andelen som røyker er lavere i Tydal enn for fylket og resten av landet. Røyking har stor betydning for helsa til den det gjelder, og tiltak som får folk til å slutte har stor samfunnsøkonomisk verdi i tillegg til den effekten det har for den enkelte med tanke på livskvalitet og helse. Frisklivssentralen i Tydal tilbyr røykesluttkurs, der man kan få individuelt tilpasset veiledning og oppfølging. Digitale arenaer tilbyr også hjelp til snus- og røykeslutt. er ett eksempel på en slik side. Bruk av snus er utbredt i Tydal. I Ungdataundersøkelsen var det derimot 0% som svarte at de røyker eller bruker snus «minst ukentlig», og 92% oppgav at de ikke bruker snus. På landsbasis har det vært en sterk økning i snusbruk blant unge kvinner de siste ti årene, og konsekvensen kan bli at flere gravide vil snuse i årene som kommer. Dette øker risikoen for prematur fødsel og dødfødsel. Kosthold Barnehagen i Tydal følger statens retningslinjer for måltider. Barna har med seg matpakke til frokost, mens øvrige måltider tilberedes i barnehagen (smøremåltid med brød og knekkebrød og frukt/grønnsaker). Barna får vann og melk til måltidene. Feiring av barnas fødselsdager foregår uten kaker (Kilde: Styrer, Tydal barnehage). I grunnskolen får alle elever servert oppdelt frukt en gang hver dag. På SFO har elevene med matpakke og får i tillegg et kornmåltid og frukt på ettermiddagen. Det serveres varmt skolemåltid hver mandag med kjøtt, fisk, brød og grønnsaker. 95 % av elevene benytter tilbudet. Skolen har en elevdrevet kantine med salg av yoghurt og juice, av og til pizza eller vafler (Kilde: Rektor ved Tydal barne- og ungdomsskole). Skolen samarbeider med Frisklivssentralen og har ernæringsfysiolog inne på 8. trinn i faget «mat og helse». Frisklivssentral Tydal og Værnesregionen Tydal kommune har egen frisklivssentral med 10% stillingsressurs. I tillegg omfatter Frisklivssentralen Værnesregionen kommunene Tydal, Meråker, Stjørdal og Selbu. Frisklivssentralen VR startet i 2011 av rådmenn i Værnesregionen og ble vedtatt i kommunestyre i hver kommune i Frisklivssentralen jobber etter retningslinjer fra Helsedirektoratet, og målsetning er å forebygge livsstilssykdommer og fremme god helse til innbyggerne i Værnesregionen fra år. I følge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester plikter kommunen å tilby helsefremmende og forebyggende tjenester til 36

213 innbyggerne. Frisklivssentralen er et lavterskeltilbud og utfører mange helsefremmende helsetjenester i kommunene. Innbyggerne kan ta kontakt selv eller bli henvist av offentlig helsepersonell. Frisklivssentralen er et kompetansesenter for veiledning og oppfølging innenfor områdene: Fysisk aktivitet Kostveiledning Tobakkavvenning Liv og mestring Fedmeoppfølging Psykisk helse Innvandrerhelse Frisklivssentralen arranger ulike kurs i egen kommune og/eller interkommunalt: Kosthold, tobakk, fedme, irritabel tarm, mestring av sykdom innen kronikergruppene diabetes, kreft, hjerte og lunge. Fysioterapeuten i Tydal har frisklivsgruppe, og det arrangeres BRA Matkurs for flyktninger. Det planlegges også BRA Matkurs for hele befolkningen. Ernæringsfysiolog har vært med i et prosjekt angående ernæring i sykehjemmet i Tydal, med gode resultater. Kommunale fagpersoner og den kommunale ledelse er viktige samarbeidspartnere i hver kommune i forebyggende arbeid. Likeledes er lag og organisasjoner, spesialisthelsetjeneste, NAV, fylkesmann og fylkeskommunen viktige i samarbeidet for et gode tilrettelagte tiltak. De fleste henvendelsene dreier seg om livsstilsendring innen aktivitet og kosthold. Aktivitet og kosthold er viktige forebyggende faktorer for livsstilssykdommer som fedme, diabetes, KOLS, hjerte- og karsykdommer (Kilde: leder, Frisklivssentralen, Værnesregionen). Helserelatert atferd Oppsummering Styrker: Nedgang i andel unge som oppgir å ha drukket seg beruset (fra 2011 til 2014), men likevel høy andel Lavere andel røykere enn land og fylke Skole og barnehage bidrar til at barn og unge lærer seg å bruke naturen Utfordringer: Flere 17-åringer med overvekt og fedme enn land og fylke Nedgang i andelen unge som er aktive i idrettslag (kan ha sammenheng med små årskull) Høy andel unge som oppgir å ha drukket seg beruset Høy andel unge oppgir å få lov av foreldrene til å drikke alkohol 37

214 7.0. HELSETILSTAND Helsetilstanden i den norske befolkningen er svært god. De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Denne gruppen har høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Siden Sunnhetsloven ble vedtatt i 1860 har folkehelseutfordringene i Norge endret karakter (Figur 29). De store smittesykdommene som årsak til dødelighet har avtatt drastisk med hygienekontroll, oppdagelsen av penicillinet og vaksinering. Siste halvdel av 1900-tallet var preget av at hjerte- og karsykdom tok mange liv. Da røyking gikk av moten og forebyggende medisiner ble effektive, avtok også dette kraftig. Dagens bilde er som tidligere knyttet til samfunnsutviklingen. KOLS er i all hovedsak seinvirkninger fra røykebølgen. Psykiske vansker og rus kan bety at trygghet og trivsel er truet for mange innbyggere. Forekomst av demens må sees i sammenheng med økende levealder. Samfunnets tilrettelegging for inaktivitet de siste tiårene har sannsynligvis bidratt til den store økningen i overvekt og diabetes type 2. På lokalt plan er det viktig å kjenne til disse store variasjonene og årsakssammenhengene, og bruke kunnskapen til å dempe skjevutvikling, og satse på de styrkende faktorene for folkehelsen. Figur 29: Endring av sykdomsbildet fra år 1900 til i dag og i framtiden. Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet. Forventet levealder Forventet levealder kan gi informasjon om endringer over tid i helsetilstanden til befolkningen. Forventet levealder hos innbyggerne i Tydal har ligget på et jevnt nivå de siste 20 årene. For menn i Tydal har det vært en jevn, svak stigning. For (gjennomsnitt) var forventet levealder hos menn i Tydal 81,1 år, som er høyere enn både land (78,2) og fylke (78,7). Forventet levealder for kvinner for (gjennomsnitt) i Tydal var på 85,1 år, som også er høyere enn gjennomsnittet for land (82,8) og fylke (82,9). 38

215 Andel pr Psykisk helse Beregnet ut fra brukere av fastlege og legevakt, samt legemiddelbrukere ser andelen av befolkningen med psykiske symptomer ut til å være lavere i Tydal enn andelen nasjonalt og i fylket (Figur 30). Det har imidlertid vært en jevn stigning i andelen av befolkningen med psykiske symptomer, både i Tydal og resten av landet Norge Sør-Trøndelag Tydal Figur 30: Andel personer (antall pr. 1000) som har oppsøkt fastlege med psykiske symptomer og lidelser fra til (glidende gjennomsnitt). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FHI I Ungdataundersøkelsen fra 2014 oppgir kun 8% av elevene ved ungdomsskolen i Tydal at de har vært plaget av et depressivt stemningsleie i løpet av undersøkelsesuken. Dette er lavere enn landsgjennomsnittet på 12%. Undersøkelsen viser imidlertid at det er betydelige forskjeller i svarfordelingen mellom kjønnene på spørsmål som berører psykisk helse (Figur 31). Av jentene oppgir 13% at de har følt seg ulykkelige, triste eller deprimerte den siste uka, mens 0% av guttene oppgir det samme. Andel gutter og jenter varierer mye i de ulike klassene, og kan være en medvirkende faktor til store forskjeller. Førti prosent av jentene har følt at «alt er et slit» i løpet av den siste uka. Andelen som oppgir at de har psykiske plager har økt innenfor alle kategoriene siden Ungdataundersøkelsen i Denne utviklingen må følges nøye for å avdekke om det skyldes en reell vekst eller tilfeldige variasjoner mellom årskull. 39

216 Bekymret deg for mye om ting Følt at alt er et slit Gutter Jenter Hatt søvnproblemer Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Følt deg ensom Følt håpløshet med tanke på framtida Vært sint og aggressiv Følt deg stiv eller anspent Figur 31: Svar fra elever ved Tydal ungdomsskole på spørsmål om stemningsleie siste uke, etter kjønn. Kilde: Ungdataundersøkelsen i Tydal, I Tydal kommune jobbes det med tidlig innsats for å styrke både barn og foreldre i foreldrerollen (Værnesregionmodellen for barn og unge). Værnesregionen har barnepsykolog (målgruppe 0-12 år). Dette er et lavterskeltilbud rettet mot helsestasjonene. Psykologen er organisert under barnevern. Fra høsten 2016 er det opprettet en psykologstilling som skal jobbe med barn fra 12 år og oppover. Dette er et lavterskeltilbud rettet mot skolehelsetjenesten (organisert under barnevern). Det er i tillegg opprettet aktivitetsgruppe innenfor psykisk helsetjeneste, som «inn på tunet»-tilbud. Dette følges opp systematisk i kommunen. Ved barneskolen i Tydal jobbes det med «mitt valg» og i ungdomsskolen «alle har en psykisk helse». På spørsmål om generell helsetilstand oppgir kun 48 % av elevene i Tydal i 2014 at de er fornøyde med helsa si, mot 72 % på landsbasis. I 2011 svarte 90% av ungdommene i Tydal at de var fornøyde med helsa. Det er usikkert hva dette kan skyldes, men det må følges opp i neste Ungdataundersøkelse, som blir gjennomført våren Muskel- og skjelettplager I Tydal er andelen som har oppsøkt primærhelsetjenesten på grunn av muskel- og skjelettplager høyere enn lands- og fylkesgjennomsnittet (Figur 32). I var andelen i Tydal på 31%. Økningen har også vært større i Tydal enn nasjonalt og i fylket. I tillegg er andelen med muskel- og skjelettplager behandlet i sykehus langt høyere for Tydal enn resten av landet og fylket. 40

217 Forekomst pr Andel pr Norge Sør-Trøndelag Tydal Figur 32: Antall personer som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt for muskel- og skjelettplager per 1000 innbyggere per år fra til (glidende gjennomsnitt). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FHI Hjerte- og karsykdom Andel innbyggere behandlet i sykehus for hjerte- karsykdom var lavere i Tydal (1,63%) enn landet (1,73%) og likt med fylket (1,65%) i Brukere av primærhelsetjenesten i forbindelse med hjerte- og karsykdom er lavere i Tydal enn landet for øvrig, men noe høyere enn for fylket. Diabetes type 2 I Tydal er 31,4 per 1000 innbyggere registrert som brukere av diabeteslegemiddel (Figur 33). Denne andelen er lavere enn landsgjennomsnittet (35,4 pr. 1000) og fylket (33,5 pr. 1000). Det har vært en jevn økning av innbyggere som får utskrevet legemidler for behandling av diabetes fra til , både i Tydal, nasjonalt og i fylket. Ubehandlet diabetes type 2 har alvorlige langtidsfølger, særlig som økt risiko for hjerte/kar-sykdom, perifer nerveskade, nyreskade, synsproblemer og redusert gåfunksjon. Komplikasjoner kan bli årsak til tidlig død. Overvekt, inaktivitet og usunt kosthold utgjør risiko utvikling av diabetes Norge Sør-Trøndelag Tydal Figur 33: Antall personer per 1000 innbyggere registrert som brukere av diabeteslegemidler per år fra til (glidende gjennomsnitt). Kommunehelsa statistikkbank, FHI. 41

218 Tallmaterialet på forekomst av sykdommer kan være vanskelig å tolke i små kommuner, da forekomst av sykdom hos noen få personer gir store utslag på statistikken. Det vil likevel være nyttig å følge tallene over tid, for å fange opp eventuelle tendenser. Med legevaktsamarbeidet i Værnesregionen har Tydals innbyggere lang avstand til legevakt på kveld og helg. Det kan av den grunn være en viss fare for at folk venter med å oppsøke legevakt og vil se an hvordan tilstanden utvikler seg. Dette kan være kritisk hvis helsetilstanden blir forverret, og det er én av flere grunner til at det er særdeles viktig at kommunen har en heldøgns ambulansetjeneste. Helsetilstand Oppsummering Styrker: Høy forventet levealder, for både menn og kvinner Lavere (men stigende) andel av befolkningen med psykiske symptomer enn land og fylke (brukere av primærhelsetjeneste og legemidler) Litt lavere andel av befolkningen registrert med diabeteslegemiddel enn land og fylke Utfordringer: Økning i andel av befolkningen med psykiske symptomer, både hos voksne og ungdom Kjønnsforskjeller i psykisk helse blant ungdom Høy og sterkt voksende andel av befolkningen med muskel- og skjelettplager (primær og spesialisthelsetjeneste) Svakt voksende andel av befolkningen registrert med diabeteslegemiddel 42

219 9.0. REFERANSER Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (2011). ISBN Folkehelseinstituttet (FHI): Barnevektstudien Folkehelseprofil 2015 Tydal Folkehelseprofil 2016 Tydal Kommunehelsa statistikkbank Folkehelserapport (2012). Tydal kommune, Forskrift om oversikt over folkehelsen Lovdata Frivillighetsmelding (2013), Tydal kommune, avdeling for næring, kultur og landbruk God oversikt en forutsetning for god folkehelse (2013). En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Helsedirektoratet. IS 2110 Hatland, Aksel (2010) «Innvandrernes møte med velferdsstaten». Tidsskrift for velferdsforskning, 3/2010. Heggem, G.F. Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS (2014) Folkehelse. Kartlegging av nå-situasjon. Kommunebarometeret, Kommunal rapport LOV nr. 29. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). LOV Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. (sosialtjenesteloven). Meld. St. 19 ( ). Melding til Stortinget. Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter ( Meld. St. 34 ( ). Melding til Stortinget. Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar ( 43

220 Nilsson, Ingvar (2010): Young people outside the labour market: a sosioeconomic discussion. Publications from Theme Group Youth 2010:3. The Swedish National Board for Youth Affairs. ISBN NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Prop. 39 : ( ) Endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven (adgang til midlertidige ansettelser mv. og vilkår om aktivitet for stønad til livsopphold). Oslo: Arbeidsog sosialdepartementet. Skoleporten: Elevundersøkelsen Nasjonale prøver Statistikkbanken: Statistisk sentralbyrå (SSB). Sør-Trøndelag Fylkeskommune (2015) Kommuneark Tydal. Utvalgte folkehelsedata. Trøndelag i tall (2016). Statistikk og fakta om Trøndelag. Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner Ungdataundersøkelsen, 2011 og Tydal kommune i samarbeid med Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) Utredning null-alternativ (2016): Tydal som egen kommune? Utredning utarbeidet i forbindelse med kommunereform. Tydal kommune (1999) /id192674/?q=arbeidsinnvandring&ch=1#match_0 Muntlige kilder: Kommunelege Elin Mikalsen Sektorleder teknikk og miljø Per Ingebrigt Græsli Miljøvernrådgiver Hilde R. Kirkvold Forvaltningskontoret v/gry Horven Barnehagestyrer Anne Grete Ekker Rektor Kirsten Olava Hofstad 44

221 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 104/ Statusrapport pr om økonomisk utvikling Vedlegg: Statusrapport pr Særutskrift HOK Statusrapport pr om økonomisk utvikling Særutskrift AMT Statusrapport pr om økonomisk utvikling Saksopplysninger I følge økonomireglementet og kommunestyrets vedtak i sak 35/99, skal det legges fram en statusrapport om mål og økonomisk utvikling for utvalgene, formannskapet og kommunestyret. I rapporten skal det legges vekt på å kommentere avvik i forhold til budsjett og det vi kan kalle normal drift. Særutskrift fra formannskapets behandling deles ut i møtet. Rådmannens innstilling Statusrapport pr godkjennes som fremlagt.

222 STATUSRAPPORT OM ØKONOMISK UTVIKLING PR FOR TYDAL KOMMUNE

223 Innledning Statusrapport pr er en statusrapport for økonomisk utvikling og vedtak. I rapporten skal det kommenteres avvik i forhold til normal drift, og oppfølging av vedtak i årsbudsjettet. Ansvarsområder som ikke har vesentlige avvik fra budsjett eller andre avvik er ikke kommentert. Utgifter Generelt viser statusrapporten at det er god budsjettdisiplin. Det er likevel oppstått noen uforutsette forhold som medfører overforbruk. Disse er nærmere omtalt i rapporten. Ved eventuelle budsjettjusteringer vil ansvarsområder bli vurdert opp mot hverandre, og forsøkt justert deretter. Rådmannen har fullmakt til å omdisponere mellom visse konto innenfor samme ansvarsområde. Utover rådmannens fullmakt har formannskapet fullmakt til å omdisponere innenfor visse konto mellom alle ansvarsområder. Viser forøvrig til økonomireglementet. Inntekter Skatteinngangen er bedre enn forventet. Dette må likevel sees i sammenheng med rammeoverføringer, da vi blir utlignet gjennom disse. Vi har noe lavere inntekter fra konsesjonskraft enn budsjettert. Eiendomsskatteinntektene er i henhold til budsjett. Forklaring til rapporten Årsbudsjettet er fordelt på årets måneder etter hvordan kostnadene påløper, periodisert budsjett. Lønnsbudsjettet tar hensyn til at det i juni utbetales feriepenger og skal således være direkte sammenlignbart. Budsjetterte utgifter i Værnesregionsamarbeidet er fordelt på de tre månedene dette faktureres. Noen poster har annen fordeling. Øvrige budsjettposter er i hovedsak fordelt med 1/12del på hver måned. Dette vises i kolonnen periodisert bud. Avvik er differansen mellom periodisert budsjett og regnskap. Et negativ tall betyr at det er brukt mer enn budsjett, overforbruk (merforbruk). Et positivt tall betyr at det er brukt mindre enn budsjett, underforbruk (mindreforbruk). ØKONOMISK RAPPORT PR

224 ANSVARSOMRÅDE 1 SENTRALADMINISTRASJONEN DRIFTSREGNSKAP Regnskap Periodisert bud Avvik(per.) Totalt bud Ansvar: 1001 Formannskap og kommunestyre Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1001 Formannskap og kommunestyre Ansvar: 1002 Råd for eldre og funksjonshemmede Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1002 Råd for eldre og funksjonshemmed Ansvar: 1003 Andre politiske råd og utvalg Utgifter Sum ansvar: 1003 Andre politiske råd og utvalg Ansvar: 1005 Partistøtte Utgifter Sum ansvar: 1005 Partistøtte Ansvar: 1006 Kommune og stortingsvalg Utgifter Sum ansvar: 1006 Kommune og stortingsvalg Ansvar: 1007 Revisjon/kontrollutvalg Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1007 Revisjon/kontrollutvalg Ansvar: 1009 Res. tilleggs- og nye bevilgninger Utgifter Sum ansvar: 1009 Res. tilleggs- og nye bevilgninger Ansvar: 1020 Sentraladministrasjon Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1020 Sentraladministrasjon Ansvar: 1021 Konsesjonskraft Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1021 Konsesjonskraft Ansvar: 1022 Konsesjonsavgift Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1022 Konsesjonsavgift Ansvar: 1023 Avtalefestet pensjon Utgifter Sum ansvar: 1023 Avtalefestet pensjon Ansvar: 1024 Bedriftshelsetjeneste Utgifter Sum ansvar: 1024 Bedriftshelsetjeneste ØKONOMISK RAPPORT PR

225 Regnskap Periodisert bud Avvik(per.) Totalt bud Ansvar: 1025 IKT Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1025 IKT Ansvar: 1026 Opplæring Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1026 Opplæring Ansvar: 1027 MOT Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1027 MOT Ansvar: 1029 Andre fellesutgifter Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1029 Andre fellesutgifter Ansvar: 1030 Kirker Utgifter Sum ansvar: 1030 Kirker Ansvar: 1031 Kirkegårder Utgifter Sum ansvar: 1031 Kirkegårder Ansvar: 1032 Andre religiøse formål Utgifter Sum ansvar: 1032 Andre religiøse formål Ansvar: 1033 TKE (avvikling) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1033 TKE (avvikling) Ansvar: 1101 Offentlig servicekontor Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1101 Offentlig servicekontor Ansvar: 1201 Kommunekasse Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1201 Kommunekasse Ansvar: 1401 Tillitsvalgtsordningen/verneombud Utgifter Sum ansvar: 1401 Tillitsvalgtsordningen/verneombud Ansvar: 1601 Stipend/tilskudd til ungdom under utdan Utgifter Sum ansvar: 1601 Stipend/tilskudd til ungdom under u ØKONOMISK RAPPORT PR

226 Regnskap Periodisert bud Avvik(per.) Totalt bud Ansvar: 1701 Flyktningetjeneste Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1701 Flyktningetjenesten T O T A L T KOMMENTARER DRIFT 1020 Sentraladministrasjonen Overforbruket skyldes i hovedsak engangsutbetaling av etterlønn i henhold til avtale Konsesjonskraft Lavere inntekter enn budsjettert. Salgsprisen var ikke kjent på tidspunktet budsjettet ble behandlet Andre fellesutgifter Innbetalinger til KLP og premieavvik effektueres mot slutten av året Flyktningetjeneste Overforbruk. Utbetaling introduksjonsstønad er høyere enn budsjettert. KOMMENTARER DRIFTSTILTAK INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap Periodisert bud Avvik(per.) Totalt bud Ansvar: 1025 IKT Utgifter Sum ansvar: 1025 IKT Ansvar: 1029 Andre fellesutgifter Utgifter Sum ansvar: 1029 Andre fellesutgifter Ansvar: 1030 Kirker Utgifter Sum ansvar: 1030 Kirker KOMMENTARER INVESTERINGSREGNSKAP / INVESTERINGSTILTAK 1030 Kirker Tydal sokn har signalisert at investeringstiltak ikke blir gjennomført i ØKONOMISK RAPPORT PR

227 ANSVARSOMRÅDE 2 - OPPVEKST DRIFTSREGNSKAP Regnskap Periodisert bud Avvik(per.) Totalt bud Ansvar: 2001 Oppvekst adm. Utgifter Inntekter Sum ansvar: 2001 Oppvekst adm Ansvar: 2002 PPT Værnesregionen Utgifter Sum ansvar: 2002 PPT Værnesregionen Ansvar: 2004 Voksenopplæring/desentralisert opplær Utgifter Inntekter Sum ansvar: 2004 Voksenopplæring/desentralisert o Ansvar: 2005 Skole- og folkebibliotek Utgifter Inntekter Sum ansvar: 2005 Skole- og folkebibliotek Ansvar: 2101 Tydal barne- og ungdomsskole Utgifter Inntekter Sum ansvar: 2101 Tydal barne- og ungdomsskole Ansvar: 2102 Kulturskole Utgifter Inntekter Sum ansvar: 2102 Kulturskole Ansvar: 2110 Skolefritidsordning Utgifter Inntekter Sum ansvar: 2110 Skolefritidsordning Ansvar: 2201 Barnehage Utgifter Inntekter Sum ansvar: 2201 Barnehage T O T A L T KOMMENTARER DRIFT 2002 PPT Værnesregionen Ingen store avvik i forhold til budsjett Voksenopplæring Lønnsmidler til å starte grunnskoleopplæring f.o.m. høst 2016 er lagt inn. Vi fikk ingen søkere som fylte kompetansekravene og det ble istedenfor inngått avtale med Selbu om grunnskoleopplæring. Det er ikke betalt for skoleplassene ennå. ØKONOMISK RAPPORT PR

228 2101 Tydal barne- og ungdomsskole Det er ikke kommet faktura på skoleskyss for høsten 2016, ellers ingen store avvik i forhold til budsjett. Statlige refusjoner høyere enn budsjettert Barnehage Overforbruket i barnehagen skyldes ekstra lønnsutgifter i vårhalvåret noe som ble kommentert på halvårsrapporten. Bemanningen er nå justert opp slik at den er i tråd med barnetallet. Overforbruket er noe redusert. KOMMENTARER DRIFTSTILTAK 2101 Tydal barne- og ungdomsskole Innsparing lønn skole på ,- er lagt inn i budsjettet og fulgt opp. ANSVARSOMRÅDE 3 HELSE, SOSIAL OG OMSORG DRIFTSREGNSKAP Regnskap Periodisert bud Avvik(per.) Totalt bud Ansvar: 3101 Administrasjon HSO Utgifter Inntekter Sum ansvar: 3101 Administrasjon HSO Ansvar: 3111 Barnevern Utgifter Sum ansvar: 3111 Barnevern Ansvar: 3115 NAV tjenester Utgifter Inntekter Sum ansvar: 3115 NAV tjenester Ansvar: 3116 Økonomisk sosialhjelp Utgifter Inntekter Sum ansvar: 3116 Økonomisk sosialhjelp Ansvar: 3120 Helsestasjon Utgifter Inntekter Sum ansvar: 3120 Helsestasjon Ansvar: 3121 Jordmortjeneste Utgifter Sum ansvar: 3121 Jordmortjeneste Ansvar: 3122 Legetjeneste Utgifter Inntekter Sum ansvar: 3122 Legetjeneste ØKONOMISK RAPPORT PR

229 Regnskap Periodisert bud Avvik(per.) Totalt bud Ansvar: 3123 Psykisk helsearbeid Utgifter Inntekter Sum ansvar: 3123 Psykisk helsearbeid Ansvar: 3125 Frisklivsentral Utgifter Inntekter Sum ansvar: 3125 Frisklivsentral Ansvar: 3131 Omsorgstjenesten Utgifter Inntekter Sum ansvar: 3131 Omsorgstjenesten Ansvar: 3133 Rehabiliteringstjeneste Utgifter Inntekter Sum ansvar: 3133 Rehabiliteringstjeneste T O T A L T KOMMENTARER DRIFT 3101 Administrasjon HSO Mindreforbruket skyldes at periodiseringen for utgifter til Værnesregionen (DMS og forvaltning) ikke stemmer overens med den faktiske fakturering av tjenestene Barnevern Leder for barneverntjenesten har varslet ca kr i merforbruk for NAV tjenester Utgifter for tjenesten er ikke fakturert fra Værnesregionen Økonomisk sosialhjelp Utgifter for tjenesten er ikke fakturert fra Værnesregionen. Leder for NAV Værnes har signalisert at det blir mindreforbruk Helsestasjon Mindreforbruket skyldes at periodiseringen for utgifter til kjøp av tjenester fra Selbu og Stjørdal kommune ikke stemmer overens med den faktiske fakturering av tjenestene (kommer på slutten av året) Jordmortjeneste I henhold til budsjett. Det er forventet et lite overforbruk pga. lønnsregulering Legetjeneste ØKONOMISK RAPPORT PR

230 Mindreforbruket skyldes at periodiseringen for utgifter til Værnesregionen (legevakt og samfunnsmedisinsk enhet) og Selbu kommune ikke stemmer overens med den faktiske fakturering av tjenestene. I tillegg er inntekter i form av egenandeler og refusjoner fra HELFO noe høyere enn budsjettert Psykisk helsearbeid Mindreforbruk pga. omdisponering av ressurser (fastlønn) og inntekter i form av refusjon av sykepenger Omsorgstjenesten Lønnsposter må sees i sammenheng. Kjøp av konsulenter er bemanningsbyrå i nyopprettet tjeneste våren 2016, og må også sees i opp mot underforbruk på fastlønn. Bemanning i bolig ble fastlønnet først fra september. Sykepengerefusjon er betydelig større enn forbruk på sykevikar. Sum diverse inntekter/tilskudd ligger over budsjett. Sum er pr 3 tertial fortsatt et større underforbruk, men det er forventet at dette vil bli utjevnet mere før årsslutt. Tilbakeleveringskostnader for leasingbiler er bare delvis belastet regnskapet Rehabiliteringstjeneste Mindreforbruket skyldes frikjøp av ressurs til velferdsteknologiprosjekt i Værnesregionen, samt refusjon av sykepenger. KOMMENTARER DRIFTSTILTAK Ansvar: 3131 Omsorgstjenesten Økte betalingssatser gjennomført. Vakanse i stillinger i tilnærmet 50 prosent er gjennomført. Det er ikke etablert flere langtids sykehjemsplasser med tanke på å tilby dette til personer som ikke er bosatt i Tydal kommune. Det er avholdt møte med Værnesregionen forvaltningskontor der kjøp av korttidsplasser og muligheten for langtidsplass har vært tema, men til nå har det ikke vært behov for å opprette flere plasser. Å opprette flere langtidsplasser vil dessuten kunne vanskeliggjøre fremtidig og ønsket prosess med å erstatte sykehjemsplasser med omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Egenandeler/vederlag er likevel i hht. budsjett Ansvar: 3133 Rehabiliteringstjenesten Det er innført egenandel på utkjøring/henting av tekniske hjelpemidler. Vi ser i midlertid at brukerne nå i større grad henter og bringer hjelpemidler selv. Dette er et ønsket resultat av innføringen av egenandel, da det frigjør tid som tjenesten tidligere brukte på transport av utstyr. INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap Periodisert bud Avvik(per.) Totalt bud Ansvar: 3122 Legetjeneste Utgifter Sum ansvar: 3122 Legetjeneste ØKONOMISK RAPPORT PR

231 Ansvar: 3131 Omsorgstjenesten Utgifter Sum ansvar: 3131 Omsorgstjenesten Ansvar: 3133 Rehabiliteringstjeneste Utgifter Sum ansvar: 3133 Rehabiliteringstjeneste KOMMENTARER INVESTERINGSREGNSKAP / INVESTERINGSTILTAK 3122 Legetjeneste Investeringen (kjøp av nye møbler/inventar) henger sammen med planlagt rehabilitering av lokalene på legekontoret. Dette vil ikke bli utført i 2016, og investeringsutgiftene faller derfor bort Omsorgstjenenesten Kjøp av nye møbler uten samtidig rehabilitering av lokaler, anses ikke som investering Rehabiliteringstjeneste Varmepumpe/aircondition er installert på treningssal, jfr. vedtak. Tiltaket kostet i overkant av kr. ANSVARSOMRÅDE 4 NÆRING, KULTUR OG LANDBRUK DRIFTSREGNSKAP Regnskap Periodisert bud Avvik(per.) Totalt bud Ansvar: 4101 Næringskontor Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4101 Næringskontor Ansvar: 4102 Tydal næringsfond Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4102 Tydal næringsfond Ansvar: 4103 Turistkontor Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4103 Turistkontor Regnskap Periodisert bud Avvik(per.) Totalt bud Ansvar: 4105 Sommerjobb for skoleungdom Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4105 Sommerjobb for skoleungdom Ansvar: 4110 Landbrukskontor Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4110 Landbrukskontor ØKONOMISK RAPPORT PR

232 Ansvar: 4112 Veterinær Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4112 Veterinær Ansvar: 4113 Komm. engasjement jord- og skogbruk Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4113 Komm. engasjement jord- og skog Ansvar: 4114 Jord- og skogeiendommer Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4114 Jord- og skogeiendommer Ansvar: 4116 Veisyn Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4116 Veisyn Ansvar: 4117 Aktivt fjellandbruk Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4117 Aktivt fjellandbruk Ansvar: 4120 Ungdom Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4120 Ungdom Ansvar: 4121 Ungdomsklubb Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4121 Ungdomsklubb Ansvar: 4140 Museer/kulturvern Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4140 Museer/kulturvern Ansvar: 4150 Karolinerspillet Utgifter Sum ansvar: 4150 Karolinerspillet Ansvar: 4161 Tilskudd til lag og foreninger Utgifter Sum ansvar: 4161 Tilskudd til lag og foreninger T O T A L T KOMMENTARER DRIFT 4101 Næringskontor Underforbruket skyldes budsjettmidler til prosjekt datalagring. Ellers for året blir det sprekk på lønnsbudsjettet, jfr driftstiltak nedenfor. Deler av innsparingstiltaket er på næringssjef som føres over sentraladministrasjon Tydal næringsfond Går i null når rente- og avdragsinntekter ved årsskiftet blir overført næringsfondet. ØKONOMISK RAPPORT PR

233 4105 Sommerjobb for skoleungdom I rute med ordningen. Utgifter for hele året stort sett utbetalt nå Landbrukskontor Ett lite overforbruk grunnet fly-laserfotografering Veterinær Tilskuddet fra landbruksdirektoratet er mottatt for hele året Komm. engasjement jord- og skogbruk Midlene fordelt, utbetalingene kommer i ettertid når søkernes prosjekter er ferdigstilt Veisyn Underforbruk, utgifter vil komme i fjerdekvartal Aktivt fjellandbruk Overforbruk grunn inntekter iht tilsagn blir utbetalt i slutten av året Museer/kulturvern Underforbruket vil bli redusert da belastning for sommerbemanning og vedlikeholdsarbeider ikke er foretatt Karolinerspillet Nytt styre kom på plass i mai. Underforbruk, usikkert om dette blir særlig redusert ut året Tilskudd til lag og foreninger Hele årets tilskudd utbetalt iht budsjett. KOMMENTARER DRIFTSTILTAK 4101 Næringskontor Reduksjon lønnskostnader Målsetningen om reduksjon med 50% stilling er delvis nådd i form av 40% reduksjon i 10 måneder. Ingen permanent løsning. Årsak til ett overforbruk på ansvaret Næringskontor Sentrumsplan Stugudal Det jobbes med tiltak for parkering, gangvei, toalett og renovasjon. Det er også i samarbeid med Stugudal Bedriftsnettverk igangsatt en spørreundersøkelse blant hytteeiere. Resultatet av denne vil være ett viktig underlag for sentrumsutvikling Turistkontor Nye brosjyrer, Nytt Tydalskart, og Brosjyrestativ De tre prosjektene er gjennomført godt innen budsjett. Gir også rom for innkjøp av flere sykkelguide brosjyrer. ØKONOMISK RAPPORT PR

234 ANSVARSOMRÅDE 5 TEKNIKK OG MILJØ DRIFTSREGNSKAP RegnskapPeriodisert bud Avvik(per.) Totalt bud Ansvar: 5101 Administrasjon og saksbehandling Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5101 Administrasjon og saksbehandling Ansvar: 5102 Byggesak, plan og oppmåling Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5102 Byggesak, plan og oppmåling Ansvar: 5103 Festeavgifter Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5103 Festeavgifter Ansvar: 5104 Kommunal vaktordning Utgifter Sum ansvar: 5104 Kommunal vaktordning Ansvar: 5110 Telefoni Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5110 Telefoni Ansvar: 5120 Miljøadministrasjon Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5120 Miljøadministrasjon Ansvar: 5130 Renhold Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5130 Renhold Ansvar: 5131 Vaktmester Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5131 Vaktmester Ansvar: 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendomm Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiend ØKONOMISK RAPPORT PR

235 Regnskap Periodisert bud Avvik(per.) Totalt bud Ansvar: 5133 Kommunale utleieboliger Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5133 Kommunale utleieboliger Ansvar: 5134 Næringsbygg Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5134 Næringsbygg Ansvar: 5135 Kjøkken og vaskeri Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5135 Kjøkken og vaskeri Ansvar: 5140 Maskiner og utstyr Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5140 Maskiner og utstyr Ansvar: 5150 Veglys Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5150 Veglys Ansvar: 5151 Vegdrift Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5151 Vegdrift Ansvar: 5160 Vannverk Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5160 Vannverk Ansvar: 5170 Avløp og rensing Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5170 Avløp og rensing Ansvar: 5180 Renovasjon Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5180 Renovasjon Ansvar: 5190 Brannvesen Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5190 Brannvesen Ansvar: 5191 Feiervesen Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5191 Feiervesen T O T A L T ØKONOMISK RAPPORT PR

236 KOMMENTARER DRIFT 5101 Administrasjon og saksbehandling Underforbruk av arbeidsgiveravgift, fellespott arbeidstøy, inventar og utstyr. Refusjon av sykepenger, til sammen Kr , Byggesak, plan og oppmåling Underforbruk kr ,- i hovedsak lave utgifter til konsulentbistand så langt i året Festeavgifter Feilbudsjettert, generell inntektsøkning kommer først i Kommunal vaktordning Posten fordeles ut på driftsområdene ved slutten av året etter en egen fordelingsnøkkel, utgifter er for øvrig likt med fjoråret Telefoni Underforbruk ,-. Utgifter til telefoni/utstyrsleie har så langt vært lavere enn budsjettert Renhold Mindreforbruk, lavere lønnskostnader enn budsjettert Kommunale bygg, anlegg og eiendom Mindreforbruk, lavere strømutgifter og forsikringer enn antatt. Vi har også mottatt forsikringsoppgjør Stugguvollmoen ca ,- men deler av dette vil bli overført til Service- og vedlikeholdsavtaler for kommunale bygg blir regnskapsført på dette ansvaret Kommunale utleieboliger Mindreforbruket skyldes tilbakeført moms grunnet feil momskode på kommunale avgifter Næringsbygg Mindreforbruk. Skyldes høyere leieinntekter enn budsjettert samt lite vedlikeholdskostnader så langt i år Maskiner og utstyr På budsjett. Feilføring på ansvar 5131 kr ,- som skal hit Veglys Mindreforbruk, lavere strømutgifter og vedlikeholdskostnader enn budsjettert Vegdrift Mindreforbruk på vedlikeholdsposter. Grusing er planlagt, men ikke gjennomført ennå Vannverk Overforbruk. Mindreinntekt på kommunale årsgebyr og tilknytningsgebyr. Høyere strømutgifter enn budsjettert Avløp og rensing Overforbruk. Relativt stor mindreinntekt på kommunale årsgebyr og salgsinntekter. ØKONOMISK RAPPORT PR

237 5180 Renovasjon Refusjon for leie av maskiner blir fakturert Innherred Renovasjon på slutten av året. Feilbudsjettert dette året. Her ligger det utgifter for leie av grunn, festeavtaler m.m. Ansvar 5190 Brannvesen Mindreforbruk kr ,-. Lite bruk av overtid, refusjon sykepenger. Driftstiltak iverksettes siste kvartal. Ansvar 5191 Feiervesen Merinntekt ca. kr ,-. Tjenestekjøp feiing ikke belastet så langt i året (-188%) KOMMENTARER DRIFTSTILTAK 5102 Adresseprosjektet Arbeidet pågår og er godt innenfor budsjett. Andel vegadresser i Tydal er nå ca.80 %. Det er forventet at andel vegadresser ved årsskiftet er på 90 ca.% Kart-og geodata samarbeid Det er gjennomført fly-laserscanning for deler av kommunen. Målet er å kunne produsere 3Dmodeller av terrenget, noe som gir oss bedre grunnlag for beredskapsplanlegging i forhold til klimaendringer og større kunnskap om skogressursene. Utgiftene er innenfor budsjett, landbrukskontoret har samtidig bidratt med midler for å bedre grunnlaget for AR5/gårdskart Egne reguleringsplaner Følgende egne reguleringsplaner er under arbeid; Væktarstua, Stugudal sør, Øvlinglia og Græsli industriområde. Øvlinglia opp til 1. gangs behandling i Oktober, og Stugudal sør i November. Arbeidet pågår og er innenfor budsjett Kommuneplanens arealdel og delplaner Arbeidet med planprogram og rullering av kommuneplanens arealdel starter når status i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel tilsier det. Planstrategi Tydal kommune er lagt ut på høring og de ulike sektorplaner blir revidert iht. denne Festeavgifter, økt avgift. Økte driftsinntekter på festeavgifter vil først komme til uttrykk i driftsregnskapet for Det viste seg at avtalene måtte sies opp for å kunne regulere festeavgiften til nivå med gjengs leie i Tydal og festere har rett på 2- års varsel om prisregulering/oppsigelse. Tydal kommune har krevd oppjustering av festeavgiften, og det er sendt oppsigelse på 28 av 32 festeavtaler. Kommunen har allerede mottatt rettmessige henvendelser om innløsning av enkelte tomter Renhold Innsparing på kr ,- er gjennomført ved bemanningsreduksjon Vaktmester ØKONOMISK RAPPORT PR

238 Innsparing på kr ,- er gjennomført ved bemanningsreduksjon Kommunale bygg, Idrettshuset Lite kostnader hittil da idrettshuset ikke er åpnet ennå Kommunale boliger: Husleiegaranti Utleieboligene er ikke ferdigbygget Vegdrift: Vedlikehold Asfaltering er gjennomført, det gjenstår en del grusing Investeringseffekt/flere abonnenter Lavere enn budsjettert Økt vanngebyr Tiltaket er gjennomført Rehabilitering vannforsyningsnett Rehabiliteres som planlagt Rehabilitering avløpsnett Planlagt rehabilitering vurderes opp mot mindreinntekt Investeringseffekt/ flere abonnenter Lavere enn budsjettert Økt avløpsgebyr Tiltaket er gjennomført Brannvesen beredskapsutstyr Komplettering av nødnett/beredskapsutstyr gjennomføres i siste kvartal Brannvesen opplæringstiltak Hittil er midler benyttet til kompetansebevis for utrykningskjøring (kode 160), vil videre bli brukt til å utdanne sjåfører for brannbil (førerkort kl. C), det innføres da krav om tjenestetid for sjåfør. INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap Periodisert bud Avvik(per.) Totalt bud Ansvar: 5131 Vaktmester Utgifter Sum ansvar: 5131 Vaktmester Ansvar: 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendomm Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiend Ansvar: 5133 Kommunale utleieboliger Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5133 Kommunale utleieboliger ØKONOMISK RAPPORT PR

239 Regnskap Periodisert bud Avvik(per.) Totalt bud Ansvar: 5134 Næringsbygg Utgifter Sum ansvar: 5134 Næringsbygg Ansvar: 5140 Maskiner og utstyr Utgifter Sum ansvar: 5140 Maskiner og utstyr Ansvar: 5151 Vegdrift Utgifter Sum ansvar: 5151 Vegdrift Ansvar: 5160 Vannverk Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5160 Vannverk Ansvar: 5170 Avløp og rensing Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5170 Avløp og rensing Ansvar: 5190 Brannvesen Utgifter Sum ansvar: 5190 Brannvesen KOMMENTARER INVESTERINGSREGNSKAP / INVESTERINGSTILTAK 5131 Vaktmester innføringskostnader V-pro Tiltaket er påbegynt Kommunale bygg- og anlegg- driftskontroll Tiltaket blir gjennomført etter prioritert liste Kommunale bygg - Idrettshuset Prosjektet gjennomføres etter prioritert liste kommunale bygg - administrasjonsbygg ,- er omdisponert til varmepumper/aircondition. Tiltaket er gjennomført Kommunale bygg søppelskur Arbeidet er påbegynt og gjennomføres etter planen Avhending av kommunale utleieboliger og næringsbygg Det er solgt 1 næringsbygg. 2 boliger legges ut for salg. ØKONOMISK RAPPORT PR

240 5140 Maskiner og utstyr ny bil ved driftsavdelingen Tiltaket er gjennomført. Litt dyrere enn budsjettert fordi tiltaket ble budsjettert uten mva Lundskogen boligområde Lite påløpte kostnader så langt. Innløsning av tomt og hytte skjer i oktober Vannverk tilknytning fritidsboliger Lite påløpte kostnader hittil Vannverk - overvåkingsutstyr. Lite påløpte kostnader hittil Vannverk- nye abonnenter Lite påløpte kostnader hittil Ås-Aune vannverk-utskifting hovedledning mot Aune Tiltaket er startet opp Vannverk VA utbygging Sylsjøveien Tiltaket er startet opp Græsli renseanlegg-oppgradering. Tiltaket er startet opp Avløpsnett-tilknytning abonnenter Lite påløpte kostnader hittil Avløpsnett-overvåkingsutstyr. Lite påløpte kostnader hittil Avløpsnett- tilknytning fritidsboliger Lite påløpte kostnader hittil Avløpspumpestasjoner Tiltaket er gjennomført etter prioritert liste Stugudal fjellandsby Tiltaket er gjennomført Brannvesen Brannbil anskaffet og tatt i bruk innenfor budsjettramme på kr. 1,2 mill. Tiltaket budsjettert uten mva., refusjon på kr ,- vil regnskapsmessig komme til syne i ansvar; 8005 mva. kompensasjon investering. ØKONOMISK RAPPORT PR

241 ANSVARSOMRÅDE 8 OG 9 SKATT, RAMMEOVERFØRING, FINANS DRIFTSREGNSKAP Regnskap Periodisert bud Avvik(per.) Totalt bud Ansvar: 8001 Skatt på inntekt og formue Inntekter Sum ansvar: 8001 Skatt på inntekt og formue Ansvar: 8002 Eiendomsskatt Utgifter Inntekter Sum ansvar: 8002 Eiendomsskatt Ansvar: 8003 Rammetilskudd Inntekter Sum ansvar: 8003 Rammetilskudd Ansvar: 8004 Øvrige generelle statstilskudd Inntekter Sum ansvar: 8004 Øvrige generelle statstilskudd Ansvar: 9001 Startlån - renter/avdrag mv. Utgifter Inntekter Sum ansvar: 9001 Startlån - renter/avdrag mv Ansvar: 9010 Renter av egne innskudd/lån, utbytte Utgifter Inntekter Sum ansvar: 9010 Renter av egne innskudd/lån, utbytt Ansvar: 9011 Avdrag på egne lån Utgifter Sum ansvar: 9011 Avdrag på egne lån Ansvar: 9020 Tidligere års driftsresultat Utgifter Inntekter Sum ansvar: 9020 Tidligere års driftsresultat Ansvar: 9030 Disposisjonsfond/ubundne fond Utgifter Inntekter Sum ansvar: 9030 Disposisjonsfond/ubundne fond Ansvar: 9040 Bundne fond Utgifter Inntekter Sum ansvar: 9040 Bundne fond ØKONOMISK RAPPORT PR

242 KOMMENTARER DRIFT 8001 Skatt på inntekt og formue Høyere enn budsjettert. Budsjetteres etter prognosemodell fra KS, og oppdatert tabell pr. juni 2016 gir tall som ligger ihht. budsjett. Tendens for Tydal og på landsbasis er likevel høyere skatteinngang enn forventet Rammetilskudd Noe lavere enn budsjettert. Må ses i sammenheng med skatteinngang, men avviket i rammetilskudd er mindre enn avvik i skatteinngang Renter av egne innskudd/lån, utbytte Lavere rente enn budsjettert gir lavere renteutgifter Avdrag på egne lån Høyere enn budsjettert. Må vurderes i sammenheng med ansvar INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap Periodisert bud Avvik(per.) Totalt bud Ansvar: 8005 Mva-kompensasjon investering Inntekter Sum ansvar: 8005 Mva-kompensasjon investering Ansvar: 9001 Startlån - renter/avdrag mv. Utgifter Inntekter Sum ansvar: 9001 Startlån - renter/avdrag mv Ansvar: 9010 Renter av egne innskudd/lån, utbytte Inntekter Sum ansvar: 9010 Renter av egne innskudd/lån, utbytt Ansvar: 9011 Avdrag på egne lån Utgifter Sum ansvar: 9011 Avdrag på egne lån Ansvar: 9030 Disposisjonsfond/ubundne fond Inntekter Sum ansvar: 9030 Disposisjonsfond/ubundne fond RAPPORT FINANSFORVALTNINGEN I henhold til kommunens finansreglement skal det rapporteres om finansforvaltningen. Forvaltning av ledig likviditet Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) er plassert i bankinnskudd. Forvaltning av gjeldsportefølje Total lånegjeld pr 30. Juni var på 85 millioner (eksl pensjonsforpliktelser). ØKONOMISK RAPPORT PR

243 Det er tatt opp startlån for videre tildeling første halvår, 4 millioner. To startlån er utbetalt i løpet av året. Det er 2,4 millioner disponibelt til videre utlån. Det er tatt opp lån til finansiering av årets investeringer. For 2016 er det budsjettert med bruk av lån 15,9 millioner til finansiering av investeringer. Dette forutsetter at planlagt investeringsplan gjennomføres. Renteutvikling Rentenivået er fremdeles på et lavt nivå. I henhold til finansreglementet skal 1/3 av gjeldsporteføljen ha fast rente. Vi ligger på en lavere andel fast rente. Det er gjort en vurdering om hvorvidt vi bør binde større andel av gjeldsporteføljen. Ved inngangen av året er 13,7 % av gjeldsporteføljen på 5-årig fast rente, altså lavere enn finansreglementet tilsier. For å imøtekomme finansreglementet ble låneopptak i 2016 tatt opp på fast 5-årig rente ØKONOMISK RAPPORT PR

244 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 28/ HOK Statusrapport pr om økonomisk utvikling Vedlegg: Statusrapport økonomisk rapport pr Saksopplysninger I følge økonomireglementet og kommunestyrets vedtak i sak 35/99, skal det legges fram en statusrapport om mål og økonomisk utvikling for utvalgene, formannskapet og kommunestyret. I rapporten skal det legges vekt på å kommentere avvik i forhold til budsjett og det vi kan kalle normal drift. I vedlegg vises komplett rapport, utvalget har mulighet til å uttale seg om de ansvarsområder som er underlagt dem (helse, oppvekst og kultur). Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Statusrapport for HOK sine ansvarsområder godkjennes som fremlagt.

245 Rådmannens innstilling Statusrapport for HOK sine ansvarsområder godkjennes som fremlagt.

246 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 87/ AMT Statusrapport pr om økonomisk utvikling Vedlegg: Statusrapport økonomisk rapport pr Saksopplysninger I følge økonomireglementet og kommunestyrets vedtak i sak 35/99, skal det legges fram en statusrapport om mål og økonomisk utvikling for utvalgene, formannskapet og kommunestyret. I rapporten skal det legges vekt på å kommentere avvik i forhold til budsjett og det vi kan kalle normal drift. I vedlegg vises komplett rapport, utvalget har mulighet til å uttale seg om de ansvarsområder som er underlagt dem (areal, miljø og teknikk). Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk Statusrapport for AMT sine ansvarsområder godkjennes som fremlagt. Rådmannens innstilling Statusrapport for AMT sine ansvarsområder godkjennes som fremlagt.

247 TYDAL KOMMUNE Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Heidi Horndalen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 114/ Kommunestyret 105/ Vedlegg: Tydal kommune - Anmodning om bosetting for 2017 Anmodning om bosetting av flyktninger 2017 Saksopplysninger Tydal kommune har i brev fra IMDI fått anmodning om å ta inn 7 nye flyktninger i Kommunestyret fattet vedtak i 2013 om å ta imot 10 flyktninger pr år i årene 2014, 2015 og Dette vil vi oppfylle da vi får de 5 siste i desember I tillegg til de 30 er det kommet 6 personer i forhold til familiegjenforening, 2 voksne og 4 barn Vurdering 5 av flyktningene er i 2016 ferdig med introduksjonsprogrammet mens 13 stk. vil bli ferdig i løpet av stk. har startet med grunnskoleopplæring noe som vi som kommune er pålagt å gi i forhold til opplæringsloven. Så langt så har vi et samarbeid med Selbu kommune på dette. Hvis flere ønsker grunnskoleopplæring må vi etter hvert se om vi har muligheter for å kunne tilby det i egen kommune. I forbindelse med introprogrammet skal vi gi språkpraksis. De fleste er ute i språkpraksis i ulike bedrifter i Tydal. På grunn av at det er begrenset antall bedrifter i Tydal ser vi at det er noe vanskeligheter med å få en avtale om språkpraksis.

248 Når det gjelder boligsituasjonen så har vi bygd boliger selv i Husvoldlia og det er også 4 nye boliger under oppføring på Lundbakken som vi vil bosette flyktninger i. Vi har pr i dag avtale med 4 private når det gjelder boliger. Det vil bli aktuelt å si opp 2 av disse avtalene når boligene på Lundbakken står ferdig. Tydal kommune mottar integreringstilskudd for arbeidet med å bosette flyktninger. Integreringstilskuddordningen omfatter tilskudd til kommunen for årene 1-5 etter bosetting, størrelsen på tilskuddet varierer med årene 1-5. Det gis tilsvarende tilskudd ved familiegjenforening. Formålet med integreringstilskuddet er å medvirke til rask bosetting, med sikte på at de bosatte skal komme ut i jobb og klare seg selv. Integreringstilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter og integrering i bosettingsåret og de neste fire årene. Integreringstilskuddet er blant annet ment å finansiere kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til: innvandrer- og flyktningkontortjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening, sosialkontor/sosialtjenester, introduksjonsprogram/introduksjonsstønad, barne- og ungdomsvernstjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, integreringstiltak i grunnskolen, utgifter til den kommunale helsetjenesten, kultur og ungdomstiltak. Integreringstilskuddet blir utbetalt uavhengig av hvilke behov den enkelte flyktningen måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen. Det er ingen rapporteringsplikt for tilskuddet. I 2015 er det inntektsført 5,5 millioner kroner i integreringstilskudd (hittil i 2016 utgjør integreringstilskuddet 4,4 millioner). I 2015 er det utgifter på ansvar 1701 Flyktningetjenesten på kr. 2,6 millioner (hittil i 2016 utgjør tilsvarende ansvar 3,7 millioner). I tillegg er det utgiftsført diverse utgifter som omtalt ovenfor på andre ansvar. Det er ikke gjort noen eksakt beregning på hvor mye dette utgjør. På grunn av flere ukjente faktorer i årene fremover, er det også vanskelig å si noe om økonomiske utsikter i årene fremover. Rådmannen er av den oppfatning at vi nå bør nå bruke en tid på å evaluere tjenesten og se om vi klarer å sysselsette de flyktninger vi allerede har tatt inn. Rådmannen oppfordrer kommunestyret til å vurdere situasjonen på et senere tidspunkt om det eventuelt er muligheter for å ta i mot Behandling i Formannskapet Forslag fra Henning Braaten (AP/SV): Tillegg til rådmannens innstilling: 2017 bør brukes til evaluering av arbeidet med bosetting av flyktninger i Tydal i Likeledes bør man se til andre kommuner for å høste andre erfaringer. Rådmannens innstilling med tilleggsforslag enstemmig vedtatt.

249 Innstilling i Formannskapet Tydal kommune ønsker ikke i 2017 å ta imot IMDI s anmodning om å bosette 7 nye flyktninger bør brukes til evaluering av arbeidet med bosetting av flyktninger i Tydal i Likeledes bør man se til andre kommuner for å høste andre erfaringer. flyktninger i Rådmannens innstilling Tydal kommune ønsker ikke i 2017 å ta imot IMDI s anmodning om å bosette 7 nye flyktninger.

250 Tydal kommune Brevet bes distribuert til: Ordfører Rådmann Deres ref: Vår ref:: Dato: Anmodning om bosetting av flyktninger 2017 Norske kommuner har de siste årene gjort en formidabel innsats med bosetting og kvalifisering av flyktninger, og oppgavene er store også i I 2017 vil det være behov for å bosette flyktninger i norske kommuner, hvorav er enslige mindreårige under 18 år. Om lag 40% av de enslige mindreårige er under 15 år. Bosettingsbehovet er lavere enn tidligere plantall fra IMDi. Færre asylsøkere til Norge og færre som innvilges opphold er hovedårsakene til at behovet har gått ned. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmoder kommunen om å bosette 7 flyktninger i Anmodningstallene er utarbeidet i samråd med KS. Vi oppfordrer kommunene til å fatte presise vedtak for hvor mange flyktninger kommunen skal bosette, og at vedtaket ikke inkluderer familiegjenforente, eller har andre forbehold. For mer informasjon om planlegging og bosetting, se Her finnes bl.a. informasjon om tilskudd og økonomi, boliger til flyktninger samt statistikk over bosetting. Ta kontakt med IMDi Midt Norge dersom dere ønsker dialog om anmodningen og bosetting av flyktninger. Vi ber om at tilbakemelding på anmodningen sendes til post@imdi.no, med kopi til nina.gran@ks.no innen Med hilsen IMDi Midt - Norge Rune S. Foss regiondirektør Marie Brøske Söderström rådgiver IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: I Telefaks: E-post: post@imdi.no I Organisasjonsnummer: I

251 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/8-44 Saksbehandler: Heidi Horndalen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret 106/ Planstrategi Tydal kommune Vedlegg: PLANSTRATEGI TYDAL KOMMUNE 2016 Utfordringsdokument Tydal kommune Uttalelse - Kommunal planstrategi for Tydal kommune - Sør-Trøndelag fylkeskommune Saksopplysninger Det ble i kommunestyresak 87/16 vedtatt å sende planstrategi for Tydal kommune ut på høring. Høringsfristen har vært 30 dager og planstrategien ble sendt til Sør- Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Statens Vegvesen, Riksantikvaren, NVE, Sametinget, Tydal Næringsforening, Tydal grunneierlag, Selbu kommune, Frosta kommune, Malvik kommune, Meråker kommune, Stjørdal kommune, Røros kommune, Holtålen kommune samt annonsering i Selbyggen og Nea Radio. Forslaget har vært til behandling både i HOK, AMT og formannskapet. Vurdering Ved fristens utløp har det kommet inn en uttalelse og det er fra Sør-Trøndelag fylkeskommune (se vedlegg). Fylkeskommunen savner en vurdering av planbehov for kulturminnene i kommunen. Kulturminner er omtalt i kommunens kulturplan og kommuneplanens samfunnsdel, da på et overordnet nivå. Det enkelte kulturminne vil omtales i kommunens arealdel. Ut i fra det ser ikke rådmannen at det er behov for en egen kulturminneplan.

252 Framlagte forslag til planstrategi vil danne grunnlag for videre arbeid med kommunens planarbeid Rådmannens innstilling Utkast til planstrategi vedtas som grunnlag for kommunens videre planarbeid.

253 PLANSTRATEGI TYDAL KOMMUNE

254 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Definisjoner Planstrategi Kommuneplan Kommunedelplan Tema- og sektorplan Regionale føringer Værnesregionen Øvrig interkommunalt samarbeid Folkehelse Samrådsplikt Utviklingstrekk og utfordringer Regionale utviklingstrekk og utfordringer Lokale utviklingstrekk og utfordringer Vurdering av planbehovet Kommuneplan samfunns- og arealdel Prioriterte planoppgaver i perioden Planstrategi Tydal kommune

255 1 INNLEDNING I henhold til Plan- og bygningsloven 10-1 skal kommunestyret minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Tydal kommune har så langt ikke hatt en gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen. Det arbeidet er nå oppstartet og et forslag vil komme til politisk behandling første halvdel Planstrategi er utviklet administrativt der ei tverrfaglig gruppe har jobbet med strategien. Politiske innspill er arbeidet fram i møte våren 2016 der både budsjett og strategi for Tydal kommune var tema. På dette møtet deltok kommunestyre- og komitemedlemmer. Planstrategien inneholder prioriterte planoppgaver i perioden Hver enkelt plan vil bli målsatt, hva er status og hvilket tidsperspektiv. Det er valgt å holde seg til planer på det strategiske nivået. Ansvar for detaljplaner tilligger den enkelt sektor. Det er viktig at det blir en god og oversiktlig planstrategi som er tilpasset det behovet Tydal kommune har. Kommunestyret vedtok den overordna mål for Tydal kommune. Målene er like gjeldende i dag som de var i De overordnede målene vil bli vektlagt i utarbeidelsen av kommuneplanens samfunnsdel og øvrige planer. Følgende mål ble vedtatt: I GENERELLE FØRINGER Målene som fastsettes i dette dokumentet skal være: Planstrategi Tydal kommune

256 a) Styrende og forpliktende for all kommunal planlegging. b) Styrende og forpliktende for politiske organer. c) Styrende og forpliktende for rådmannen og alle ansatte. II KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID a) Tydal kommunes ønsker å bestå som egen kommune. b) Tydal kommune skal være aktiv og målrettet i sitt interkommunale samarbeid: - Mål og strategier for Værnesregionen skal følges opp og forankres. - Deltakelse i interesseorganisasjonene LVK og USS skal prioriteres. c) Tydal kommune skal følge opp diskusjonene rundt kommunestruktur aktivt og målrettet. III LOKALSAMFUNN a) Vi skal skape et moderne lokalsamfunn med gode tilbud til innbyggere i alle aldre og alle som besøker kommunen. b) Folketallet i kommunen må stabiliseres og helst økes. c) Vi skal beholde og utvikle gode basistjenester innen oppvekst og omsorg. d) Vi skal etablere gode tilbud for bosetting. e) Infrastruktur som veg, bredbånd og kraftnett skal ha høy prioritet. IV NÆRINGSLIV a) Tydal kommune skal legge til rette for økt aktivitet og utvikling i næringslivet. b) Vi skal lage gode rammebetingelse for lokalt næringsliv og yte bistand gjennom kommunale virkemidler. Planstrategi Tydal kommune

257 V TRYGGHET OG TRIVSEL Tydal kommune skal være et trygt sted å bo og besøke. Vi skal prioritere: a) Nødvendige beredskapstiltak. b) Holdningsskapende og helsefremmende tiltak. c) Risikoanalyser i nødvendig utstrekning. d) Kulturelle tiltak for alle deler av befolkningen. Planstrategi Tydal kommune

258 2 DEFINISJONER 2.1 PLANSTRATEGI Et dokument som drøfter en kommunes viktigste utviklingstrekk og utfordringer og hvilke planbehov disse utløser. Videre skal planstrategien inneholde en vurdering av eksisterende kommuneplan og hvorvidt denne skal rulleres. Planstrategi Tydal kommune

259 2.2 KOMMUNEPLAN Et samlebegrep som omfatter kommuneplanens samfunnsdel, med handlingsdel og arealdel. I henhold til Plan- og bygningsloven skal kommuneplanen inneholde alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Samfunnsdelen legger føringer for arealplaner, for handlingsprogram og budsjett, samt de mer spesifikke planene for kommunens tjenesteområder. Kommunens arealplan utarbeides etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven og er en overordnet plan for hele kommunens areal. 2.3 KOMMUNEDELPLAN Planer for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Disse planene skal ha en fireårig handlingsdel som skal rulleres årlig. At en plan kalles kommunedelplan innebærer at den skal utarbeides i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser, med planprogram, høring og politisk behandling. 2.4 TEMA- OG SEKTORPLAN Disse planene utarbeider sektorene selv for de områdene det anses at det er behov for en plan. Disse planene behandles ikke nødvendigvis politisk. Regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging Fylkeskommunene og kommunene baserer planforslag og beslutninger på et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag, og ivaretar nasjonale og viktige regionale interesser. Fylkeskommunene og kommunene sikrer samtidig tidlig medvirkning og involvering av allmennheten, berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner. Fylkeskommunene styrker regionalt planforum som arena for tidlig avklaring av interesser og konflikter i plansaker, slik at viktige hensyn ivaretas og innsigelser begrenses. Kommunene bruker regionalt planforum aktivt. Fylkesmannen, andre statlige myndigheter, Planstrategi Tydal kommune

260 fylkeskommunen og Sametinget prioriterer deltakelse i planforum, og kommer med tydelige signaler om hva som er nasjonale og viktige regionale interesser i den enkelte sak. Fylkesmannen, andre statlige myndigheter, fylkeskommunene og Sametinget vektlegger det lokale selvstyret. Innsigelse fremmes kun når det er nødvendig for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser, og når tidlig dialog ikke har ført frem. Kommunene tar i bruk mulighetene som ligger i plan-og bygningsloven for prioriteringer og forenklinger. Kommunene oppdaterer overordnede planer, unngår flere plannivåer enn nødvendig, sørger for hensiktsmessig detaljering og tar i bruk mulighetene for parallell plan- og byggesaksbehandling. Kommunene sikrer effektiv behandling av private planforslag, og bidrar til god plankvalitet ved å gi tidlige, tydelige og relevante krav til utredninger og dokumentasjon. Fylkeskommunene og kommunene sikrer enkel tilgang til digitale plandata gjennom bruk av digitalt planregister. 3 REGIONALE FØRINGER Regional planstrategi for Trøndelag er sendt ut på høring. Dette er en felles planstrategi for Sør- og Nord-Trøndelag fylke. Sentrale planer her er fylkesplan for Trøndelag, regionale samferdselsplan, regionalplan for folkehelse og regionalplan for arbeidskraft og kompetanse. I tillegg er strategidokumenter, meldinger, utredninger prioritert VÆRNESREGIONEN Værnesregionen er et samarbeid mellom de seks kommunene Tydal, Selbu, Malvik, Frosta, Meråker og Stjørdal. Værnesregionen som samarbeidsprosjekt ble igangsatt i 2003 med en intensjonsavtale med formål om å utvikle tettere samarbeid og samhandling for å sikre et godt Planstrategi Tydal kommune

261 service- og tjenestetilbud. Frosta sluttet seg til avtalen i 2006, og samme høst vedtok de seks kommunestyrene vedtektene for regionsamarbeidet. Det er etter hvert etablert et omfattende tjenestesamarbeid mellom kommunen, ikke minst innen helse, IT og barnevern, PP-tjeneste og administrative tjenester. Det er litt ulikt hvem av kommunene som deltar i fellestjenestene. Samarbeidet i Værnesregionen skal gi: Bedre tjenester til innbyggerne til lavest mulig kostnad Robuste fagmiljøer, som skal gi kvalitet i tjenesteproduksjonen og trygghet i saksbehandlingen Attraktive fagmiljø for arbeidssøkende. Sammensveiset region som møter framtiden. Interkommunalt samarbeid i stedet for kommunesammenslåing. Informasjon om felles tjenestetilbud i Værnesregionen finnes på ØVRIG INTERKOMMUNALT SAMARBEID Tydal deltar i flere interkommunale samarbeid. 4 FOLKEHELSE For å oppfylle Folkehelselovens 6 skal kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer legges til grunn i kommunens planarbeid. Oversikten skal ifølge loven brukes som kunnskapskilde og faktagrunnlag for å vurdere årsakssammenhenger mellom egenskaper i samfunnet og folks sunnhet og helse. En analyse av utviklingstrekk og utfordringer knyttet til folkehelse innenfor hver sektor i Tydal kommune, angir fellesutfordringer med implikasjoner for samfunnsutviklingen. 8 Planstrategi Tydal kommune

262 Etter Plan- og bygningsloven kapittel 11 skal kommunen i sitt arbeid med kommuneplaner fastsette overordnede mål og strategier, som er egnet til å møte de folkehelseutfordringer kommunen står overfor. Ved å inkludere kunnskapen fra folkehelseoversikten i Tydal i grunnlaget for planstrategien, kan alle sektorer, samt kommunen som helhet sikre at alt planverk bidrar til å styrke folkehelsen på sikt og demme opp for en usunn utvikling i kommunen. Kommuneplanens samfunns- og arealdel kan da videre utformes med kunnskapsbaserte strategier og mål som bidrar til at folkehelsen holder seg god, og bedres. Folkehelse er et sektorovergripende tema, så utvikling i en sunn retning vil ikke kunne skje om ikke utfordringene inngår i utarbeidelsen av alt planverk i kommunen. Hver sektor og hver avdeling må derfor i sine planer legge vekt på den kjente kunnskapen om relevante folkehelseutfordringer, og styre påvirkningen av disse i riktig retning slik at alle bidrar til å løse utfordringene. Planstrategi Tydal kommune

263 Figur 1: Illustrasjon av interaksjonen mellom oversiktsarbeid og kommunens planverk. I tillegg til at folkehelseoversikten inkluderes i grunnlaget for planstrategien, skisseres en strategi som kan sikre at kommunens folkehelsearbeid fra kunnskap til mål og videre til tiltak og handling, blir forankret i overordnet planverk. Det er viktig at folkehelseoversikten blir trukket fram som kunnskapsgrunnlag når kommunen skal utforme politisk forankrede hovedmål for folkehelsen. Slike hovedmål blir førende for utformingen Planstrategi Tydal kommune

264 av delmål og praktiske tiltak i de ulike virksomheter og driftsenheter, som alle bidrar i felles retning mot disse felles målene. Konkrete mål og tiltak bør bære preg av bred medvirkning. Både politikere, ledere, ansatte og brukere bør bidra, fra hvert sitt ståsted, til å foreslå gode og realistiske tiltak som støtter opp om felles mål: I prosessene rundt rulleringen av kommuneplanen må innholdet i oversiktsdokumentet tas i bruk. Vedtak skal angi en felles hovedretning med ett eller noen få overordnede mål som kan styrke folkehelsen på sikt og demme opp for en usunn utvikling i kommunen Hver sektor og hver avdeling skal i sine planer legge vekt på den kjente kunnskapen om relevante folkehelseutfordringer, og styre påvirkningen av disse i riktig retning slik at alle bidrar til å løse utfordringene Politikerne skal i saksutredningen til enhver politisk sak etterspørre en faglig vurdering av påvirkningen den aktuelle saken vil utgjøre for folkehelsen. Forpliktelsen til tiltak for folkehelsen skal høre hjemme i styringsdokumentene i kommunen o Rådmannen med lederteam og stab skal årlig følge opp at alle driftsenheter utarbeider realistiske mål og tiltak i sin virksomhetsplan, som støtter felles overordnede mål for folkehelsen, samt evaluere disse o Hvert miljø skal, fra sitt ståsted og i samarbeid med sine brukere, finne konkrete tiltak som bidrar i riktig retning og evaluere disse Planbehovet for folkehelsen i Tydal er at folkehelseaspektet skal inngå i alt planverk i kommunen, for å møte folkehelseutfordringene kommunen står ovenfor. Hver plan bør ha et punkt som beskriver planens innvirkning på folkehelsen, med utgangspunkt i hovedutfordringene. I planstrategien avdekkes det om de nåværende planene dekker folkehelseutfordringene i kommunen. Planstrategi Tydal kommune

265 5 SAMRÅDSPLIKT I henhold til plan- og bygningslovens 10-1 andre ledd skal kommunen innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner og planstrategien legges derfor ut til høring i 30 dager. Ved en eventuell kommunesammenslåing vil det bli aktuelt å revidere de planer som måtte foreligge 6 UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Kommuneplanens samfunnsdel skal synliggjøre regionale- og lokale utviklingstrekk, utfordringer og strategier. Nedenfor nevnes de mest sentrale utviklingstrekkene globalt, regionalt og lokalt nivå, som videre vil bli utdypet i samfunnsdelen. 6.1 REGIONALE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER De regionale utviklingstrekkene har sammenheng med de globale, og i den regionale planstrategien for Trøndelag nevnes følgende seks globale utviklingstrekk, som har innvirkning på- og må tas hensyn til på regionalt -og lokalt nivå: klimaendringer, globalisering, økt teknologisk utvikling, urbanisering, aldrende befolkning og ressursknapphet. I ressursknapphet ligger knapphet på naturressurser som rent vann, trygg mat, ren luft, energi, mineraler og arealer. Den regionale planstrategien for Trøndelag går videre inn på mer konkrete utviklingstrekk og utfordringer for Trøndelag som region. Her er de viktigste trekkene sentralisering, innvandring, aldrende befolkning, endrede boligbehov, kommunikasjoner, klima og lavutslipp, samfunnssikkerhet og et stort mangfold i næringsliv. Planstrategi Tydal kommune

266 6.2 LOKALE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER For Tydals del er følgende utviklingstrekk og utfordringer de viktigste (dette er hentet fra «nullutredningen» for Tydal kommune, ssb.no, Strategisk næringsplan for Tydal kommune, Folkehelserapporten for Tydal kommune, masteroppgave i samfunnsgeografi og Frivillighetsmeldingen for Tydal kommune): sentralisering, folketall, innvandring, boligmangel, arealforvaltning, aldrende befolkning (i motsetning til de fleste kommuner i landet har Tydal allerede nådd den mye omtalte «eldrebølgen»), kompetanse, politisk styring, kommunikasjoner og infrastruktur, frivillighet, mangel på tilgjengelig risikovillig investeringskapital, rekruttering til arbeids- og næringsliv og klima og lavutslipp. 7 VURDERING AV PLANBEHOVET Profiterte planoppgaver viser en oversikt ut i fra hver enkelt sektors behov og lovpålagte planer. For framtiden vil planarbeidet komme til å basere seg på samfunnsdelen i kommuneplanen. Status for utviklingen i lokalsamfunnet og kommuneorganisasjonens tjenesteproduksjon, er beskrevet i eget utfordringsdokument. Handlingsprogram og økonomiplan rulleres årlig. 7.1 KOMMUNEPLAN SAMFUNNS- OG AREALDEL Kommuneplanens samfunnsdel vil bli ferdig tidlig i Tydal har ikke hatt samfunnsdelen på plass tidligere. Arealplanen skal rulleres minst en gang i valgperioden og det vil skje etter at samfunnsdelen er er ferdig. Planstrategi Tydal kommune

267 8 PRIORITERTE PLANOPPGAVER I PERIODEN Plan Mål Status Tidsperspektiv Kommuneplan Arealplan Samfunnsdel Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen, og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Den skal også beskrive viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier Kommune planens samfunnsdel, arealdel og planstrategi henger sammen, og skal rulleres minst en gang i valgperioden kommuneplanens samfunnsdel er ikke på plass men er nå under utarbeidelse Planen er under utarbeidelse og vil være ferdig første halvdel i 2017 Skal rulleres minst en gang i valgperioden. Rullering 2017/18 (etter at samfunnsdel er ferdig) Planstrategi Tydal kommune

268 Overordnet beredskapsplan Klima og energiplan Planstrategi Tydal kommune for utviklingen i kommunen. Overordnet mål for Tydal kommune er at «Tydal skal være et trygt sted å bo og besøke». En overordnet beredskapsplan i kommunen er et nødvendig hjelpemiddel for raskt å kunne reagere rasjonelt og effektivt i kritiske situasjoner Med hjemmel i Pbl. 6-2 er det fastsatt ved kongelig res at kommuner skal gjennom planlegging og øvrig myndighetsog virksomhetsutøvels e stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Planen ses i sammenheng med kommunens overordnede ROS-analyse Tydal kommune har ikke utarbeidet slik plan. Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: a) Sikre at kommunen går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp b) Sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene c) Sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å Planen revideres høst 2016 Tydal kommune utarbeider klima- og miljøplan i

269 redusereklimagass utslipp Teknisk Boligpolitisk plan Hovedplan for vann, avløp og vannmiljø Skal sikre en boligutvikling som bidrar til sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft Stimulere til økt tilflytting, boligbygging/etableri ng, samt legge til rette for at private utbyggere bygger sentrumsnære leiligheter. Sikre tilstrekkelig forsyning av drikkevann av god kvalitet som ikke inneholder helseskadelig forurensing av noe. Sørge for at alt avløpsvann blir tatt hånd om på en betryggende måte slik at forurensing ikke oppstår. Når det gjelder vannmiljø så skal det være helhetlig og økosystembasert Vedtatt i k-sak 0029/08. Tillegg til planen vedtatt i k-sak 33/14 ifm. byggingen av kommunale boliger i Husvoldlia. Avløpsplan er fra 2002 Hovedplan vannforsyning finnes ikke Rullering/revisjon 2017/18 Det bør lages en felles hovedplan for vann- og avløp i 2017/18 Planstrategi Tydal kommune

270 Plan mot akutt forurensing Trafikksikkerhetsplan Kommunal vegplan Brannberedskapsplan forvaltning av alt vann. Kommuner skal sørge for nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger innen kommunen, og som ikke dekkes av privat beredskap etter i forurensingsloven Formålet med en kommunal trafikksikkerhetsplan er å koordinere og øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbei det, og på den måten bidra til å redusere antall skadde og drepte i trafikken. Målet med planen er å tilby brukerne en trafikksikker og fremkommelig veg. Den skal videre gi en oversikt over standard, samt danne grunnlag for prioritering i budsjett og driftssammenhenger. Kommunen skal sørge for etablering og drift Planer ivaretas via IUA Sør- Trøndelag samarbeidet, Siste revisjonsdato Utdatert plan, eksisterende plan er for kompleks. Sist revidert 2002 Dette kan ikke kalles en plan, nærmere en opplisting av hva som er kommunal veg. Det politiske vedtaket er i tillegg uklart, ender delvis i forslag. Sist revidert i 2014 Tydal kommune sin brannordning er fra 2010 og Rullering 2017 Rullering 2017 Ny vegplan utarbeides 2018/19 Brannordning revideres i 2018 Planstrategi Tydal kommune

271 av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte er bygd på en ROS-analyse. Tiden går og utfordringene forandres, det er tid for rullering. Avfallsplan Planen har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Ved inntreden i IR ( ) vil samarbeidets planverk og forskrifter gjelde for oss som eierkommune Geodata plan Kommune er i PBL. med tilhørende forskrifter pålagt å ha et offentlig oppdatert kartgrunnlag. Geodataplan klargjør hvilke oppgaver kommunen er tillagt, hvordan de skal løse, og sier noe om utviklingen i planperioden Geodataplan er gjeldende for perioden Flere og flere tjenester i dagens samfunn bygger på geografisk informasjon og vi er avhengig av plan som sier hva vi må gjøre fremover. Sist revidert i 2013 Revisjon i 2017/18 Planstrategi Tydal kommune

272 Vedlikeholdsplan for kommunale bygg Helse og omsorg Helse- og omsorgsplan for Tydal kommune Plan for svangerskaps og barselomsorg Plan for smittevern Plan for helsemessig og sosial beredskap Planstrategi Tydal kommune Målet med planen er å gi en oversikt over de kommunale bygningenes standard, og danne grunnlag for prioritering i budsjett og driftssammenheng. Fremme en kvalitetsmessig og bærekraftig utvikling innen kommunens helse og omsorgstjenester. Sikre en god svangerskaps-, fødsel og barselomsorg i kommunen. Sikre befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Forberede organisasjonen på å yte nødvendige helseog sosiale-tjenester ved kriser og i ekstraordinære Behov for rullering, vi har fått nye bygg og andre er solgt/skal selges. Både i budsjett og driftssammenheng er det viktig å ha plan og arbeide etter slik at vedlikeholdet ikke blir så «ad hoc» som i dag. Revidert 2010 Vedtatt i kommune-styret Ved revisjon vil de ulike tjeneste-områdene få sine kapitler/delplaner. Samhandling, kvalitetsutvikling, folkehelse skal være gjennomgående i hele planen. Vedtatt i Ikke revidert siden. Ny plan skal utarbeides av Samfunnsmedisinsk enhet i Værnes-regionen. Politisk behandles høst Revideres 2018 Revisjon i løpet av 2017/2018. Planlagt revisjon i løpet av Ny plan 2017/2018 Varslingslister revideres hvert år. Planen revideres hvert 4. år. 19

273 Handlingsplan for Psykiatritjenesten Ruspolitisk handlingsplan Oppvekst Beredskapsplan for Tydal barne- og ungdomsskole Beredskapsplan for Tydal barnehage Plan for arbeidet med elevenes psykososiale arbeidsmiljø situasjoner hvor normalressurser ikke er tilstrekkelig. Bidra til å sikre et godt tilbud innen psykisk helsearbeid og rus, både i forhold til forebyggende tiltak, som et lavterskeltilbud og behandling. Sikre en at kommunen bidrar til rusforebygging i samfunnet som helhet, gjennom ulike virkemidler og tiltak. Planen er lovpålagt En veiviser for håndtering av krisesituasjoner når de oppstår Bidra til å forebygge uønskede hendelser og begrense skader ved uhell. Bidra til sikre gode rutiner og oppfølging av arbeidet med at elevene skal ha et Arbeidet med en ny plan, som også omfatter rus-området, er påbegynt. Legges som delplan til Helse og omsorgsplan når denne revideres. Vedtatt i kommunestyret i Ikke revidert siden. Planlegger revisjon i Mulig i samarbeid med Selbu kommune og Kompetansesenter for rus i Midt-Norge. Ferdigstilles i løpet av Revisjon 2017/2018 Oppdatert Revideres i August 2012 Revideres i Revidert Revideres i Planstrategi Tydal kommune

274 godt og trygt arbeidsmiljø. Næring, landbruk og kultur Strategisk nær.pl Hovedlinjene i Kulturplan Kulturplanens handlingsdel Tiltaksplan for landbruket Beitebruksplan næringsarbeidet Hovedlinjene i kulturarbeidet Prioriteringer de nærmeste år Handlingsplan for primærnæringene i NP. - Økt matproduksjon med kvalitet i fokus. - Opprettholde et levende kulturlandskap - Flere aktive gårdsbruk - Økt entreprenørskap og kompetanseheving Dokumentere beitenes økonomiske verdier, beitebrukernes interesser, forebygge På plass Revisjon senest 2024 På plass Revisjon senest 2026 Mangler 22 tiltak. Ansvarlig, medhjelpere og finansiering er beskrevet for hvert enkelt tiltak Høring ferdig 20. september Politisk vedtak 1. desember Inngå i budsjettdokumentet som rulleres årlig Status og ajourføring gås gjennom hvert år med landbrukets lokale faglag. Tiltak skal beskrives samt plan for gjennomføring i løpet av perioden. Revidering etter planperioden. Planstrategi Tydal kommune

275 konflikter og finne praktiske løsninger. Planen skal bidra i beslutninger i arealsaker. Hovedplan for skogsveier Hjelpemiddel ved behandling av saker som vegbygging og arealsaker. Dokumentere verdiskapingen i skogbruksnæringen i Tydal. Synliggjøre konsekvensene ved tiltak. Prioritering og styring av offentlig virkemiddelbruk Et aktivt skogbruk i Tydal bidrar til næringsaktivitet som igjen sørger for bla. behov for oppdaterte vegplaner. Det er ikke vedtatt plan for inneværende periode. Behovet for oppdaterte vegplaner innenfor skogbruket er stort. Prioritering og tiltaksbeskrivelser må gås gjennom Kommunedelplan idrettsanlegg og kulturbygg Oversikt over investeringer og finansiering Skal nå rulleres som del av budsjettarbeidet. Inngår i budsjettdokumentet. Fireårlig og rulleres årlig. Kommuneøkonomi Planstrategi Tydal kommune

276 Økonomiplan og handlingsprogram. Årsbudsjett Gi en realistisk oversikt over kommunens forventede inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver for kommende budsjettår og i planperioden (4 år). Årsbudsjettet er en bindende plan. Årsbudsjett for kommende år og økonomiplan med handlingsprogram behandles i ett og samme dokument. Rulleres årlig. Planstrategi Tydal kommune

277 UTFORDRINGSDOKUMENT TYDAL KOMMUNE

278 Innledning Tydal kommune utarbeidet et såkalt nullalternativ i forbindelse med kommunereformen. Vi har i dette dokumentet plukket ut det utredningen tok for seg som det viktigste ut i fra status og de utfordringene som kommunen står overfor, sett fra administrasjonens synsvinkel. Disse utfordringene blir viktig å ta med seg inn i videre planlegging i kommunen. Vi har også valgt å ta med opplysninger fra kommunebarometeret som kom høsten 2016 som bygger på KOSTRA tall fra Hensikten med kommunebarometeret er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunenes nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Noen av de funnene som er gjort i barometeret står i samsvar med de utfordringene som nullalternativet kom fram til. Tjenester Demografi Framskrivninger i tabellene nedenfor er gjort av SSB og viser et «mellomalternativ» for videre utvikling. Innbyggertallet i Tydal har vist en nedadgående trend over flere år. Et synkende innbyggertall kan gi utfordringer på flere områder Utvikling i innbyggertall, Figuren nedenfor viser forholdet mellom antall personer i arbeidsfør alder (20-66 år) i forhold til to grupper av eldre. En reduksjon i forholdstallet mellom aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen. Utfordringsdokument i forbindelse med Planstrategi Tydal kommune

279 Personer i arbeidsfør alder vs eldre 67 og over 80 og over Arbeidsledighet 3,00 % Arbeidsledighet i Tydal, i prosent av arbeidsstyrke 2,50 % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 % Arbeidsledighet i kommunen har økt de siste årene. I tillegg viser statistikk at Tydal har høye utgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger i yrkesaktiv alder. Utgiftene har økt betraktelig de siste årene. Små variasjoner kan selvfølgelig gi store utslag for en liten kommune, både når det gjelder arbeidsledighet og sosialhjelp. Variasjonen fra år til år kan bli stor. Basert på gjennomsnittlige utgifter til økonomisk sosialhjelp i perioden og sammenlignet med kommuner i Værnesregionen, ligger Tydal høyt. Vi ser altså en fallende rate på antall personer i yrkesaktiv alder, økt arbeidsledighet og økning i sosialhjelp. Arbeidskraftbehov og rekrutteringsmuligheter Andelen personer i yrkesaktiv alder i forhold til eldre er nedadgående, som kan bety økt behov for arbeidskraft. Med denne utviklingen ser man samtidig at det er behov for økt rekruttering innenfor helsefag. Dette er også trenden i regionen for øvrig. Utfordringsdokument i forbindelse med Planstrategi Tydal kommune

280 Erfaringer i tilsettingsprosesser viser at Tydal er en attraktiv kommune for arbeidssøkende. Det er ikke urimelig å tro at dette har sammenheng med et godt fagmiljø og godt fungerende samarbeid i Værnesregionen (VR) på mange områder. Hvis samarbeidet i VR opphørte, ville det bli en stor utfordring å rekruttere nok antall ansatte med nødvendig kompetanse (ofte spesialkompetanse) til å kunne drifte og levere de tjenester vi er forpliktet til etter loven. Rekruttering av ingeniører og annen teknisk fagkompetanse til stillinger internt har tidligere vist seg å være en utfordring. Det er så klart også andre forhold ved en kommune som gjør den attraktiv som arbeidsgiver. Tydal som samfunn har mange andre kvaliteter som er viktig i rekrutteringsprosesser og for tilflytting. Tjenestetilbud Kommunens kompetanse vurderes som god på alle tjenesteområder. Vi har relevant fagkompetanse i alle stillinger. Kompetansen på ledernivå er også god. Kompetanse i VR er en viktig del av kommunens kompetanse. Brukerundersøkelser og tall fra KOSTRA viser at Tydal leverer god kvalitet i tjenester. Generelt vurderes også kapasiteten som god. Tallene gjengitt under er hentet fra Kommunal og moderinseringsdepartementet, Rapport om ny kommune. Barnehage: Tydal har 100 % andel styrer og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning. Andel barn 1-5 år med barnehageplass er 95,3. Barnetallet varierer fra år til år. Barnehagen er fleksibel i forhold til dette, og vurderer fortløpende bemanningsbehov på de ulike avdelingene. Tydal er en av få kommuner som har kontinuerlig opptak gjennom året. Grunnskole: Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn er 7,3. Tydal barne- og ungdomsskole er den eneste skolen i kommunen. Skolen er relativ liten, med elevtall på trinn. Dette medfører en del smådriftsulemper i forhold til undervisning. Skolen har løst dette på en tilfredsstillende måte og har undervisning på tvers av alderstrinn. Det skaper likevel en del utfordringer og sårbarhet. Per i dag dekker skolens ansatte i stor grad kravet til Utfordringsdokument i forbindelse med Planstrategi Tydal kommune

281 kompetanse for å undervise i de ulike fagene. Skjerpede kompetansekrav fra sentrale myndigheter kan føre til at dette blir krevende i årene som kommer. Voksenopplæring: Etter at kommunen vedtok å bosette flyktninger har tilbudet om undervisning i norsk og samfunnskunnskap blitt utvidet, og kommunen har ivaretatt oppgaven på egen hånd. I løpet av de neste par årene vil det i tillegg oppstå behov for grunnskoleopplæring for voksne. Pleie og omsorg: Andel årsverk med fagutdanning er høyt. Tydal har et relativt høyt nivå på andel innbyggere over 80 år som er beboere på institusjon. Andel innbyggere som mottar hjemmetjenester er på nivå med kommunene i regionen. Tydal kommune har så langt ikke hatt noen ressurskrevende brukere. Dette kan fort endre seg, og vil medføre store økonomiske og faglige utfordringer på flere sektorer. Kommunen er sårbar på dette området. Oppsummert En liten kommune gir nærhet til tjenestene, men uavhengig av kommunens størrelse må tjenestene utføres der folk bor. En del tjenester kommunen yter vil kanskje kunne sentraliseres og likevel betjenes gjennom effektive førstelinjetjenester/servicetorg. Nåsituasjonen tilsier at Tydal kommune leverer gode tjenester som innbyggerne er fornøyd med. Tjenestetilbudet i Tydal inngår som en del av samarbeidet i VR i varierende grad. På noen områder er det mer sentralt enn andre. Dette gjør kommunen veldig sårbar (mer omtalt senere). Myndighetsutøvelse Med myndighetsutøvelse menes her en utmåling av tjenester til en part i form av et enkeltvedtak. Gjennom effektiv og korrekt saksbehandling kan kommunen legge til rette for samfunns- og næringsutvikling. Informasjon, tilgjengelighet og veiledning til innbyggere er viktig. Kommunen må utøve sin myndighetsrolle ut fra et faglig og politisk skjønn innenfor lovverket. En liten kommune gir nærhet til myndighetsutøvelsen. Det er både fordeler og Utfordringsdokument i forbindelse med Planstrategi Tydal kommune

282 ulemper knyttet til dette. Det kan lett oppstå uheldige situasjoner fordi avstanden mellom beslutningstaker og den enkelte innbygger blir for nær. Det kan lett oppstå usikkerhet knyttet til behandlingen av en sak og fare for forskjellsbehandling i like saker. Habilitetsspørsmålet kan være en utfordring. Generelt vil det være slik at en liten kommune vanskelig kan sitte på all kompetanse selv. I tilfeller hvor kommunen selv mangler tilstrekkelig kompetanse, er man avhengig av å innhente kompetanse fra andre. Mye av dette løses i dag gjennom samarbeid i VR. Kommunen har gode system for saksbehandling, og saksbehandlingen er i tråd med god forvaltningsskikk. Brukerundersøkelser underbygger dette. Resultat av brukerundersøkelse for byggesak fra 2014 er svært positivt, og langt bedre enn tilsvarende i andre kommuner (Forvaltningsrevisjon, 2014). Likevel om kommunen er godt bemannet og har gode system, er vi sårbar overfor fravær i enkelte sentrale stillinger. Demokrati Forskning viser at engasjementet for lokalsamfunnet gjerne er størst i små samfunn der «alle kjenner alle» og fellesskapsfølelsen og dugnadsånden er sterk. Avstanden mellom de som styrer og de som blir styrt er kort - noe som gir helt andre muligheter for innflytelse på de politiske prioriteringene og utviklingen av lokalsamfunnet. Det kan også være ulemper med avstandsbildet - avstanden kan bli «for nær». Spørsmålet om habilitet i behandling av politiske saker dukker ofte opp. En stor andel av befolkningen blir engasjert i politiske verv og frivillige organisasjoner i løpet sitt voksne liv, og innsatsviljen kan være betydelig. I små samfunn der holdningene til lokalsamfunnet er positive i utgangspunktet, vil denne trenden gjerne forsterkes. På den annen side kan negative holdninger få større innflytelse i tette relasjoner enn ellers. Lokalpolitikken i små samfunn kan dessverre bære preg av detaljstyring fremfor overordnet styring. Utfordringsdokument i forbindelse med Planstrategi Tydal kommune

283 Ved kommunevalget i 2015 var det i Tydal kun to valglister med tre politiske partier representert. Interessen for å ta på seg politiske verv i Tydal er synkende. Hvordan kan man sikre politisk engasjementet og deltagelse i Tydal i fremtiden? Få valglister er nok en ulempe i demokratiske prosesser. Valgdeltagelsen ved kommunevalg har vært høy over lang tid i Tydal, og ved kommunevalget i 2015 var valgdeltagelsen høyere enn på lenge. Stedsutvikling og samfunnsutvikling Folkehelse Kommunene har etter ny Folkehelselov og Samhandlingsreformen fått et betydelig økt ansvar i forhold til folkehelsearbeid. Etter nytt lovverk er ikke lenger folkehelse et ansvar for helsetjenesten alene, men påligger nå kommunen som helhet. Folkehelsearbeidet skal være sektorovergripende, noe som krever samarbeid mellom alle sektorer i kommunen. Videre vil et godt samarbeid mellom de kommunale tjenestene og de frivillige være helt avgjørende for hvor godt man skal lykkes med folkehelsearbeidet. Folkehelseundersøkelsen i Tydal 2012 avdekket at ifølge Tydals befolkning er de store utfordringene i forhold til folkehelse i Tydal inaktivitet og ensomhet. Folkehelserapporten fra 2013 har følgende satsningsområder: Inkluderende lokalsamfunn Fysisk aktivitet Stedsutvikling Tydal er en kommune med spredt bosetting, og med fylkesveg 705 som bindende samferdselsåre. Kommunesenteret Ås har flest innbyggere og har sentrumsfunksjoner som rådhus, skole, barnehage, butikk, bank og annet næringsliv. Stugudal har flest fritidsbeboere, sentrumsfunksjoner som butikk og annen infrastruktur for reiselivet. Ås og Stugudal er komplementære steder i Tydal som utfyller forskjellige funksjoner i kommunen. Et sterkt sentrum er viktig for å posisjonere Tydal i regionen slik at viktige funksjoner kan beholdes her uavhengig av kommunestruktur. Et sterkt sentrum er også viktig for utvikling av næringslivet og for å skape synergieffekter som kan gi flere arbeidsplasser. Utfordringsdokument i forbindelse med Planstrategi Tydal kommune

284 Samfunnsutvikling Samfunnet består av menneskene som lever og virker her. Næringslivet skaper viktige premisser for samfunnsutviklingen gjennom arbeidsplasser og andre investeringer i lokalsamfunnet. Gjennom frivillig innsats i lag, organisasjoner og arrangementer er også innbyggerne, hyttefolk og andre bidragsytere en aktiv og viktig del av samfunnsutviklingen. Både kommunen, næringslivet og frivilligheten er aktive samfunnsaktører. Det er viktig å samle innsatsen i utviklingsarbeidet. Steds- og sentrumsutvikling er viktige innsatsfaktorer for trivsel og bolyst. Identitet En viktig del av en god identitetsopplevelse er å være synlig for omverden med et positivt omdømme. Det skaper stolthet og engasjement for lokalsamfunnet. Folk flest er opptatt av at stedet de bor på skal få en positiv utvikling. Identitet og tilhørighet er i større grad knyttet til stedet man bor enn til kommunen som sådan. Identitet til en eventuelt ny kommune går ikke nødvendigvis på bekostning av identiteten til Tydal som lokalsamfunn. Lokalsamfunnet må bestå uavhengig av kommunestruktur - med gode levekår, trivsel og identitet. Næringsliv Tydal har et lavt innbyggertall og relativt liten næringsaktivitet. Andelen av personer i yrkesaktiv alder sysselsatt i privat sektor er redusert i perioden Tilsvarende har andelen sysselsatt i offentlig sektor økt. Hovedmålet med næringsarbeidet i kommunen har vært å skape rom for næringsutvikling som gir flere arbeidsplasser og flere innbyggere. Det kan stimuleres til arbeidsplassvekst gjennom å bli mer attraktive for bedrifter, bosetting eller besøk. Det er fornuftig å bygge næringsutviklingen i Tydal rundt Tydals naturlige fortrinn, med et bærekraftig perspektiv. Tydal har store ressurser for reiseliv, primærnæring og Tydal som hyttekommune. Mål for næringslivet (del av kommunens overordna mål, vedtatt i 2010) Tydal kommune skal legge til rette for økt aktivitet og utvikling i næringslivsarbeidet Utfordringsdokument i forbindelse med Planstrategi Tydal kommune

285 Vi skal lage gode rammebetingelser for lokalt næringsliv og yte bistand gjennom kommunale virkemidler. Hovedsatsningsområder i Strategisk næringsplan for Tydal kommune, : Reiseliv Hytte og fritid Primærnæring Tydal kommune mottar årlige konsesjonsavgifter, hvor en andel av disse blir avsatt i næringsfond og omdømmefond. I 2015 var totalt avsetning til disse fondene 1,6 millioner. Midlene blir så tildelt næringsliv og andre etter søknad. Hvorvidt næringsarbeidet i kommunen har hatt positive effekter i form av økt antall arbeidsplasser er noe vanskelig å anslå. Det har nok likeså mye vært et arbeid for å berge eksisterende arbeidsplasser. Samtidig kan man spørre seg om kommunens økonomiske bistand har blitt en hvilepute for mange næringsaktører. Kanskje kunne engasjementet og kreativiteten blitt større dersom kommunen har innrettet næringslivarbeidet på en annen måte. Kultur Kultur skaper grunnlag for trivsel og gode opplevelser, det skaper trygghet, tilhørighet og bolyst. Overordna mål for Kommunedelplan for kultur, : Kultur og natur skal gjøre det attraktivt å bo, besøke og skape i Tydal Tydal, til tross for at det er en liten kommune, har et rikt og mangfoldig kulturliv. Her nevnes kommunale kulturinstitusjoner (kulturskolen, fritidsklubben, biblioteket, museet m.m), idrett, musikkgrupper, arrangementer og annet som er organisert gjennom frivillige lag og organisasjoner. Dugnadsånden i Tydal er sterkt. Samtidig er frivillig innsats en sårbarhetsfaktor på grunn av innbyggertall. De fleste arrangementer er helt avhengig av frivillig innsats. Dette avhenger ikke av kommunegrense, men er en stedbunden faktor. Økonomi I de senere årene har man sett at den økonomiske situasjonen blir mer utfordrende. Inntektsnivået svarer ikke til utgiftsnivået, og den økonomiske situasjonen er blitt Utfordringsdokument i forbindelse med Planstrategi Tydal kommune

286 strammere. Kommunen har høye inntekter per innbygger, og har i denne sammenheng vært rangert på topp ti av kommuner i Norge (KOSTRA). Kommunen også høye driftsutgifter pr innbygger. Dette både sammenlignet med andre kommuner, og i forhold til driftsinntektene. Noe av forklaringen på de høye driftsutgiftene er såkalte smådriftsulemper, det koster mer å produsere samme tjeneste i en liten kommune enn det gjør i en større kommune. Dette alene er ikke nok til å kunne forsvare utgiftene. Det er klart at kommunen har et effektiviseringspotensial. Høye driftsinntekter over mange år, er nok litt av forklaringen på at kommunens driftsnivå er såpass høyt. Driftsinntektene har ikke økt i takt med utgiftene, og man har ikke klart å redusere driftsutgiftene tilsvarende. Her må man gjøre en vurdering over hvilke oppgaver kommunen faktisk er lovpålagt å utføre og nivået på oppgavene. Kommunens driftsinntekter Tydal kommune er vertskommune for kraftutbygging, og en stor andel av kommunens inntekter er såkalte kraftinntekter. De viktigste herunder er konsesjonsavgift, konsesjonskraft og eiendomsskatt (Naturressursskatten blir utlignet gjennom inntektssystemet). I 2015 utgjorde inntekter fra disse ordningene nærmere 39 millioner kroner. Konsesjonsavgift utbetales med et fast årlig beløp som indeksreguleres hvert femte år. I 2015 var konsesjonsavgifta 5,2 millioner. Deler av konsesjonsavgifta settes på næringsog omdømmefond. Tydal er ihht. konsesjonsavtale tildelt en betydelig mengde konsesjonskraft (110 GWh). Kommunen kan ta ut kraftmengde som tilsvarer alminnelig forsyning av elektrisk kraft i kommunen. For 2016 er denne beregnet til 30 GWh. I 2015 hadde kommunen nettoinntekt på 5,5 millioner. Overskytende konsesjonskraft tilfaller fylkeskommunen. Inntekter fra eiendomsskatt på verk og bruk utgjorde i millioner. Disse inntektsordningene har stor lokal forankring og er begrunnet i at kommunen avstår verdifulle naturressurser til «storsamfunnet». Kommunen skal beholde en del av den verdiskapning som skjer. Høye kraftinntekter er et av forholdene som gjør Tydal kommune spesiell. Det er helt avgjørende at inntektene fra disse ordningene tilfaller Tydal videre, som egen kommune eller som lokalsamfunn i en større kommunesammenslutning. Driftsinntekter per innbygger i Tydal er , dette er høyt sammenlignet med regionen. Inntektssystemet Utfordringsdokument i forbindelse med Planstrategi Tydal kommune

287 Forslag til nytt inntektssystemet er sendt på høring i slutten av Endelig forslag blir presentert i kommuneproposisjonen for Den endringen som er foreslått nå, gir ingen stor effekt for Tydal. Vi må likevel være oppmerksom på eventuelle andre endringer i oppbyggingen av inntektssystemet. En omlegging av inntektssystemet kan ramme på sikt, kommunen er spesielt sårbar overfor endringer av systemet for beskatning av verk og bruk og andre nevnte forhold når det gjelder kraftinntekter. Dette er for øvrig nærmere omtalt i kommunens høringsuttalelse i forslag til nytt inntektssystem (KS ). Kommunens totale driftsutgifter verdifulle naturressurser til «storsamfunnet». Kommunen skal beholde en del av den verdiskapning som skjer. Høye kraftinntekter er et av forholdene som gjør Tydal kommune spesiell. Det er helt avgjørende at inntektene fra disse ordningene tilfaller Tydal videre, som egen kommune eller som lokalsamfunn i en større kommunesammenslutning. Driftsinntekter per innbygger i Tydal er , dette er høyt sammenlignet med regionen. Inntektssystemet Forslag til nytt inntektssystemet er sendt på høring i slutten av Endelig forslag blir presentert i kommuneproposisjonen for Den endringen som er foreslått nå, gir ingen stor effekt for Tydal. Vi må likevel være oppmerksom på eventuelle andre endringer i oppbyggingen av inntektssystemet. En omlegging av inntektssystemet kan ramme på sikt, kommunen er spesielt sårbar overfor endringer av systemet for beskatning av verk og bruk og andre nevnte forhold når det gjelder kraftinntekter. Dette er for øvrig nærmere omtalt i kommunens høringsuttalelse i forslag til nytt inntektssystem (KS ). Utfordringsdokument i forbindelse med Planstrategi Tydal kommune

288 Kommunens totale driftsutgifter Avskrivninger Overføringer Kjøp av tj. som erstatter komm. tjenesteprod. Kjøp av varer og tj. som inngår i komm. tjenesteprod. Sosiale utgifter Lønnsutgifter Brutto driftsutgifter økte fra 130 millioner i 2013, til 134 millioner i Dette er en økning på 2,5 %. Økningen fra 2012 til 2013 var på 4,1 %. Driftsinntekter og driftsutgifter pr innbygger Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Tydal LuO K06 K16 Utfordringsdokument i forbindelse med Planstrategi Tydal kommune

289 Med et høyt driftsnivå er det vanskelig å finne rom for større tiltak, både når det gjelder drift og investering. Utvikling i Tydal og av lokalsamfunnet er nok noe nedprioritert i stramme budsjett de siste årene. Det er videre vanskelig å oppnå mer effektiv drift uten å redusere antall sysselsatte i kommunen. Disposisjonsfond (i prosent av brutto driftsinntekter) Disposisjonsfondet er kommunens økonomiske buffer. Bruk av disposisjonsfondet skal vurderes kritisk. Det er spesielt ikke anbefalt å bruke disposisjonsfondet i drift Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Tydal LuO K06 K16 Med et høyt driftsnivå er det vanskelig å finne rom for større tiltak, både når det gjelder drift og investering. Utvikling i Tydal og av lokalsamfunnet er nok noe nedprioritert i stramme budsjett de siste årene. Det er videre vanskelig å oppnå mer effektiv drift uten å redusere antall sysselsatte i kommunen. Utfordringsdokument i forbindelse med Planstrategi Tydal kommune

290 Disposisjonsfond (i prosent av brutto driftsinntekter) Disposisjonsfondet er kommunens økonomiske buffer. Bruk av disposisjonsfondet skal vurderes kritisk. Det er spesielt ikke anbefalt å bruke disposisjonsfondet i drift Inkluderer ikke mindreforbruk i Tydal LuO K06 K16 Fondsbeholdning per innbygger 2015: (høyt sammenlignet med regionen) Gjeldsutvikling (i prosent av brutto driftsinntekter) Tydal LuO K06 K16 Innbyggertall er ikke avgjørende for evnen en kommune har til å dekke de finansielle utgiftene. Det må likevel nevnes at pr innbygger er lånegjeld i Tydal på et høyt nivå. Dette samtidig med at totale driftsutgiftene høye i Tydal sammenlignet med andre. R entenivå er for tiden «unaturlig lavt». Skulle den stige til et mer normalt nivå vil gjelden bli tyngre å bære. Utfordringsdokument i forbindelse med Planstrategi Tydal kommune

Møteprotokoll. Formannskapssalen, Rådhuset Stjørdal

Møteprotokoll. Formannskapssalen, Rådhuset Stjørdal Utvalg: Møtested: Møtedato: 25.01.2017 Møteprotokoll Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen Formannskapssalen, Rådhuset Tidspunkt: 09:00-10:00 Fra sak: PS 1/17 Til sak: PS 5/17 Følgende faste

Detaljer

Møteprotokoll. Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen

Møteprotokoll. Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Utvalg: Møtested: Møtedato: 11.02.2015 Tidspunkt: 09:00-1030 Møteprotokoll Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Formannskapssalen, Stjørdal Fra sak: PS 1/15 Til sak: PS 4/15 Følgende faste

Detaljer

Møteprotokoll. Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus

Møteprotokoll. Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus Utvalg: Møtested: Møtedato: 14.04.2015 Møteprotokoll Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 09:50-11:30 Fra sak: PS 5/15 Til sak: PS 13/15 Følgende

Detaljer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Utvalg for helse, oppvekst og kultur. Dato: 04.06.2015. Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Utvalg for helse, oppvekst og kultur. Dato: 04.06.2015. Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer TYDAL KOMMUNE Dato: 04.06.2015 Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse, oppvekst og kultur Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 09.06.2015

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 08.04.2015 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 09:00-14:30 Fra sak: 21/15 Til sak: 39/15 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Kommunestyresalen, Stjørdal Rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Kommunestyresalen, Stjørdal Rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 25.02.2015 Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Kommunestyresalen, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 12:00-15:00 Fra sak: 1/15 Til sak: 8/15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Medlem Medlem. SP SP Svein Erik Unsgård Medlem SP Kåre Lunden Medlem SP Andreas Andersen Medlem SP Odd Gulbrandsen Medlem AP/SV

Medlem Medlem. SP SP Svein Erik Unsgård Medlem SP Kåre Lunden Medlem SP Andreas Andersen Medlem SP Odd Gulbrandsen Medlem AP/SV TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 11.02.2016 Tidspunkt: 19:00-21:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Lars Græsli Medlem AP/SV Mona

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen

Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen Vertskommuneavtale (KL`s 28c - felles folkevalgt nemnd) om Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta kommune og Stjørdal kommune (vertskommune)

Detaljer

Medlem Medlem Medlem Medlem. SP SP SP SP Kåre Lunden Medlem SP. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep.

Medlem Medlem Medlem Medlem. SP SP SP SP Kåre Lunden Medlem SP. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 28.01.2016 Tidspunkt: 19:00-21:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Mona Moan Lien AP/SV Henning Braaten

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Berit Øian Kåsen Inge Svelmo. Varaordfører Medlem

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Berit Øian Kåsen Inge Svelmo. Varaordfører Medlem TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 16.04.2015 Tidspunkt: 19:00-20:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører

Detaljer

Vertskommuneavtale. Værnesregionen DMS

Vertskommuneavtale. Værnesregionen DMS 011" 111001 elele 1 VÆRNESREGIONEN -Fra hordtilfiell Vertskommuneavtale (KL's 28 c felles folkevalgt nemnd) Om Værnesregionen DMS mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråkerkommune og Stjørdalkommune (vertskommune)

Detaljer

Vertskommuneavtale. NAV Værnes

Vertskommuneavtale. NAV Værnes Vertskommuneavtale (KL s 28-1 b. Administrativt vertskommunesamarbeid) om NAV Værnes mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta Kommune og Stjørdal kommune (vertskommune) Vedtatt i: Tydal

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F47 Arkivsaksnr: 2012/499-1 Saksbehandler: Kari Lindseth Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Revidert avtale for interkommunalt

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/1306-1 Saksbehandler: Trine Nesheim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Ingrid Haarstad MEDL SP Anne-Lise Galtung Risan MEDL SP Henning Braaten MEDL AP/SV

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Ingrid Haarstad MEDL SP Anne-Lise Galtung Risan MEDL SP Henning Braaten MEDL AP/SV TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 07.12.2015 Tidspunkt: 09:00-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Ingrid Haarstad MEDL SP Anne-Lise

Detaljer

TYDAL KOMMUNE. Saksframlegg

TYDAL KOMMUNE. Saksframlegg TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/132-1 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Interkommunal kommuneoverlegefunksjon

Detaljer

Medlem Medlem Medlem Medlem. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Anders Marius Aune Berit Aune Bodil Græsli Anne Haarstad

Medlem Medlem Medlem Medlem. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Anders Marius Aune Berit Aune Bodil Græsli Anne Haarstad TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 21.05.2015 Tidspunkt: 19:00-21:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører

Detaljer

Vertskommuneavtale. Værnesregionen Forvaltningskontor

Vertskommuneavtale. Værnesregionen Forvaltningskontor taki: Kt le VÆRNESREGIONEN -Fru ford titfeit e Vertskommuneavtale (KL's 28 c felles folkevalgt nemnd) 0111 Værnesregionen Forvaltningskontor mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune og Stjørdal

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS TYDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/21-35 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Vertskommuneavtale

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 12.09.2014 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 09:00-11:30 Fra sak: PS 76/14 Til sak: PS 81/14 Følgende faste medlemmer

Detaljer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Valgstyret. Dato: Valgstyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Valgstyret. Dato: Valgstyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg: TYDAL KOMMUNE Dato: 23.05.2013 Valgstyrets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Valgstyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 28.05.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest

Detaljer

Møteprotokoll TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-13:00

Møteprotokoll TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-13:00 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 04.02.2013 Tidspunkt: 09:00-13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Sverre Horven Asbjørn Rotvold. Medlem Medlem

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Sverre Horven Asbjørn Rotvold. Medlem Medlem TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 14.02.2013 Tidspunkt: 19:00-20:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP

Detaljer

Møteprotokoll TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-15:00

Møteprotokoll TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-15:00 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 24.08.2015 Tidspunkt: 09:00-15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Valgstyret Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

MØTEINNKALLING. Utvalg: Valgstyret Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 MØTEINNKALLING Utvalg: Valgstyret Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.09.2016 Tidspunkt: 09:00 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på skjema http://goo.gl/bihiib,

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Sverre Horven MEDL TL

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Sverre Horven MEDL TL TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 20.06.2013 Tidspunkt: 19:00-20:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP

Detaljer

AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM KRØDSHERAD KOMMUNE OG MODUM KOMMUNE

AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM KRØDSHERAD KOMMUNE OG MODUM KOMMUNE AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM KRØDSHERAD KOMMUNE OG MODUM KOMMUNE KOMMUNEOVERLEGE 1 Allmenne bestemmelser 1.1 Parter Partene i denne avtalen er: Modum kommune, heretter kalt vertskommune, org.nr.970

Detaljer

Vertskommuneavtale. Værnesregionen Legevakt

Vertskommuneavtale. Værnesregionen Legevakt VÆRNESREGIONEN -Froford fye!) Vertskommuneavtale (KL's 28 c felles folkevalgt nemnd) CM1 Værnesregionen Legevakt mellom Tydal kommune Selbukommune Meråkerkommune og Stjørdalkommune (vertskommune) Vedtatt

Detaljer

Jahn Harry Kristiansen, Malvik kommune, og Arnstein Trøite, Selbu kommune, ble valgt til å skrive under protokollen sammen med møteleder.

Jahn Harry Kristiansen, Malvik kommune, og Arnstein Trøite, Selbu kommune, ble valgt til å skrive under protokollen sammen med møteleder. Møteprotokoll - Representantskapet Møtedato/tid: 25.04.2016 kl 10:00 11:30 Møtested: Quality Hotel Panorama Møtende medlemmer: Kjell Inge Selbekk Berit Flåmo Jahn Harry Kristiansen Vibeke Mehlum Gunnar

Detaljer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 TYDAL KOMMUNE Dato: 20.05.2016 Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 20.05.2016 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall meldes snarest

Detaljer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg: TYDAL KOMMUNE Dato: 29.11.2016 Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 01.12.2016 Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall meldes snarest

Detaljer

Møteprotokoll. Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Per Horven Berit Kåsen

Møteprotokoll. Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Per Horven Berit Kåsen Utvalg: Møtested: Møtedato: 25.11.2014 Møteprotokoll Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Værnes, Rådhuset, Tidspunkt: 09:00-10:40 Fra sak: 26/14 Til sak: 30/14 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Gro Anette Kirkhus FRP Setsaas

Gro Anette Kirkhus FRP Setsaas Selbu kommune Utvalg: Møtested: Kommunestyret Kommunestyresalen, Selbu rådhus Dato: 12.11.2012 Tidspunkt: 18:00-21:35 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Terje Guldseth FRP

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 14.10.2015 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 09:00-13:00 Fra sak: 74/15 Til sak: 98/15 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 15.03.2017 Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Kommunestyresalen, Stjørdal kommune Tidspunkt: 12:00-16:00 Fra sak: PS1/17 Til sak: PS9/17 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen Utvalg: Møtested: Møtedato: 06.06.2018 Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Kommunestyresalen, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 09:00-15:00 Fra sak: PS 18/18 Til sak: PS 32/18 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Berit Øian Kåsen Lars Græsli Mona Moan Lien John Inge Sørensen

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Berit Øian Kåsen Lars Græsli Mona Moan Lien John Inge Sørensen TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Møtested Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 31.10.2014 Tidspunkt: 09:00-13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Berit

Detaljer

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen Utvalg: Møtested: Møtedato: 14.12.2016 Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Valberg Slektsgård, Frosta Tidspunkt: 09:00-16:00 Fra sak: PS 17/16 Til sak: PS 32/16 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunestyresalen, Kommunehuset

MØTEINNKALLING. Kommunestyresalen, Kommunehuset Frosta kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Valgstyret Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 01.11.2016 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74 80 88 00, fax 74 80 88 09 eller

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Selbutunet, Selbu Møtedato: 08.12.2015 Tidspunkt: 12:30-15:00 Fra sak: 104/15 Til sak: 110/15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn

Detaljer

Møteprotokoll. Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen

Møteprotokoll. Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen F-salen, Rådhuset Møtedato: 17.06.2014 Tidspunkt: 12:15-14:15 Fra sak: PS 7/14 Til sak: PS 15/14 Følgende faste medlemmer

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møtedato/tid: 25.02.2016 kl 09:00-11:30 Møtested: Øyfjellet Møtende medlemmer og varamedlemmer: Lars Græsli, leder (Sak 1 og sak 3-8) Toralf Øverås, nestleder.

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget oppnevning av valgstyre. Delegering av myndighet til valgstyret.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget oppnevning av valgstyre. Delegering av myndighet til valgstyret. Arkiv: 033 Saksmappe: 2017/2343 Saksbehandler: Marianne Lianes Dato: 6.9.2018 Saksframlegg Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 - oppnevning av valgstyre. Delegering av myndighet til valgstyret. Utvalgssaksnr

Detaljer

Møteprotokoll TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-15:30

Møteprotokoll TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-15:30 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 15.12.2016 Tidspunkt: 09:00-15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Lars Græsli Medlem AP/SV Ingrid

Detaljer

Vertskommuneavtale. Værnesregionen Frisklivssentral

Vertskommuneavtale. Værnesregionen Frisklivssentral 111 Ell VÆRNESREGIONEN -FroNirdtilfyell Vertskommuneavtale (KL's 28 c felles folkevalgt nemnd) 0171 Værnesregionen Frisklivssentral mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune og Stjørdal kommune

Detaljer

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Kari B. Aune Lars Græsli (sak 96/12) A/SV

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Kari B. Aune Lars Græsli (sak 96/12) A/SV TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 19.11.2012 Tidspunkt: 09:00-14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Eystein Folstad MEDL V

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Eystein Folstad MEDL V Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 22.08.2011 Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Jorid Endal Bjørnevold

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Snåsa kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Snåsa kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Snåsa kommune Arkivsak: Møtedato/tid: 12.02.2018 Kl 10:00 Møtested: Herredshuset Møtedeltakere: Dagunn Onsaker Moum John Kåre Knutsen Inger Lein Odd Arne Pettersen Jan

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 13.02.2013 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen 223 (2.etg), Malvik rådhus Tidspunkt: 09:00-12:00 Fra sak: 1/2013 Til sak: 6/2013 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Møteprotokoll TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 19:00-22:30

Møteprotokoll TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 19:00-22:30 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 06.04.2016 Tidspunkt: 19:00-22:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Mona Moan Lien Medlem AP/SV Ingrid

Detaljer

MØTEINNKALLING. Valgstyret SAKSLISTE 3/15 15/607 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I VALGSTYRET DEN

MØTEINNKALLING. Valgstyret SAKSLISTE 3/15 15/607 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I VALGSTYRET DEN MØTEINNKALLING Valgstyret Sted: Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato: 22.04.2015 Tid: 09:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 3/15 15/607 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I VALGSTYRET DEN 26.03.2015.

Detaljer

Formannskapets møterom, Selbu rådhus

Formannskapets møterom, Selbu rådhus Selbu kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 04.05.2016 Formannskapets møterom, Selbu rådhus Tidspunkt: 11:05-13:40 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Arnstein Trøite

Detaljer

MØTEINNKALLING KONSTITUERENDE KOMMUNESTYRET SAKLISTE ALVDAL KOMMUNE. Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid:

MØTEINNKALLING KONSTITUERENDE KOMMUNESTYRET SAKLISTE ALVDAL KOMMUNE. Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING KONSTITUERENDE KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 07.10.2011 Tid: 09.00 11.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 74/11 11/886 GODKJENNING AV VALGOPPGJØRET

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Tydalshallen, Tydal Møtedato: 14.05.2014 Tidspunkt: 10:00-14:00 Fra sak: PS 36/14 Til sak: PS 40/14 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep.

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Valgstyret Møtested: Møterom, Tana Videregående skole Dato: 06.06.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møtedato/tid: 24.11.2016 kl 09:00 11:30 Møtested: Storkleppen, rådhus 2 Møtende medlemmer: Lars Græsli, leder Toralf Øverås, nestleder Heidi Synnøve Lien

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Valgstyret Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: 03.11.2016 Tidspunkt: 10:00 15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Frank

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Frosta kommune. Formannskapet. Utvalg: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: Tid: 08:30 12:00

MØTEPROTOKOLL. Frosta kommune. Formannskapet. Utvalg: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: Tid: 08:30 12:00 Frosta kommune MØTEPROTOKOLL Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 12.03.2015 Tid: 08:30 12:00 Faste medlemmer: Johan Petter Skogseth Leder SP Torun Nesse Medlem KRF Frode

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Møteprotokoll. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

STJØRDAL KOMMUNE. Møteprotokoll. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne STJØRDAL KOMMUNE Utvalg: Møtested: Møtedato: 06.02.2012 Møteprotokoll Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Formannskapssalen, Rådhuset Tidspunkt: 13:30-15.00 Fra sak: 3/12 Til sak: 5/12 Følgende

Detaljer

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 06.12.2017 Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Kimen Kulturhus, Stjørdal kommune Tidspunkt: 09:00-15:00 Fra sak: PS 29/17 Til sak: PS 36/17 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Valgstyret i Dyrøy Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Valgstyret i Dyrøy Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Valgstyret i Dyrøy Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 14.03.2019 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00.

Detaljer

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Kommunestyresalen, Stjørdal Rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Kommunestyresalen, Stjørdal Rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 28.10.2015 Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Kommunestyresalen, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 09:00-11:00 Fra sak: PS 52/15 Til sak: 55/15 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2015/1619-1 Saksbehandler: Arne E Tveit Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Detaljer

Formannskapets møterom, Selbu rådhus

Formannskapets møterom, Selbu rådhus Selbu kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 26.10.2016 Formannskapets møterom, Selbu rådhus Tidspunkt: 09:00-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Arnstein Trøite

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 27/14 14/229 FASTSETTELSE AV VALGDAG FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALG 2015

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 27/14 14/229 FASTSETTELSE AV VALGDAG FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALG 2015 VARDØ KOMMUNE Utvalg: VARDØ FORMANNSKAP Møtested: Vardø Rådhus møterom 2 : 24.09.2014 Tid: 17:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING

Detaljer

Møteinnkalling. Nordreisa Helse- og omsorgsutvalg. Utvalg: Møtested: Ordførers møterom, Rådhuset Dato: 15.12.2011 Tidspunkt: 08:30

Møteinnkalling. Nordreisa Helse- og omsorgsutvalg. Utvalg: Møtested: Ordførers møterom, Rådhuset Dato: 15.12.2011 Tidspunkt: 08:30 Møteinnkalling Nordreisa Helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Ordførers møterom, Rådhuset Dato: 15.12.2011 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 777 70710 eller til postmottak@nordreisa.kommune.no

Detaljer

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Væktarstua, Tydal Møtedato: 22.06.2016 Tidspunkt: 10:00-16:00 Fra sak: PS 8/16 Til sak: PS 14/16 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn

Detaljer

Innkalling var utsendt Det fremkom ingen merknader.

Innkalling var utsendt Det fremkom ingen merknader. Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet 2015-2019 Møtested: Ordførers kontor, Hitra rådhus Dato: 14.02.2017 Tidspunkt: 09:30 14:35 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Formannskapets møterom, Selbu rådhus

Formannskapets møterom, Selbu rådhus Selbu kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 26.01.2016 Formannskapets møterom, Selbu rådhus Tidspunkt: 09:30-10:00 og 15:15 16:50 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 02.10.2015 Tid: 1200 14.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 50/15 15/748 GODKJENNING AV VALGOPPGJØRET 2015 51/15 15/749

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 18.02.2015 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, Flatanger Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 07.03.2016 Møtested: Trøgstadheimen Bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Frosta Malvik Meråker Selbu Stjørdal Tydal. Værnesregionen Innkjøp. Samarbeidsavtale. Utkast Behandlet i AU

Frosta Malvik Meråker Selbu Stjørdal Tydal. Værnesregionen Innkjøp. Samarbeidsavtale. Utkast Behandlet i AU Frosta Malvik Meråker Selbu Stjørdal Tydal Værnesregionen Innkjøp Samarbeidsavtale Utkast 01.05.09 Behandlet i AU 07.10.09 Behandlet i RR 12.10.09 Vedtatt av kommunene.. 1 Innhold: 0. INNLEDNING 3 0.1.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Frosta kommune. Formannskapet. Utvalg: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: Tid: 09:00 12:05

MØTEPROTOKOLL. Frosta kommune. Formannskapet. Utvalg: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: Tid: 09:00 12:05 Frosta kommune MØTEPROTOKOLL Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 09.02.2015 Tid: 09:00 12:05 Faste medlemmer: Johan Petter Skogseth Leder SP Torun Nesse Medlem KRF Frode

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2014/6438-1 Saksbehandler: Marthe Abelsen Strømmen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen Interkommunal kommuneoverlegefunksjon i Værnesregionen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, 8283 Leinesfjord Møtedato: Tid: kl 12:00 NB!

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, 8283 Leinesfjord Møtedato: Tid: kl 12:00 NB! Steigen kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, 8283 Leinesfjord Møtedato: 14.03.2013 Tid: kl 12:00 NB! (Etter PSU-møte) Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Inderøy kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Inderøy kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Inderøy kommune Arkivsak: Møtedato/tid: 24.01.2018 Kl 08:30 Møtested: Inderøy rådhus, møterom Børgin Møtedeltakere: Laila Roel Harald Ness Arvid Nervik Marit Støre-Valen

Detaljer

Møteprotokoll. Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen

Møteprotokoll. Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen Utvalg: Møtested: Møtedato: 15.03.2017 Møteprotokoll Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen Formannskapssalen, Rådhus Tidspunkt: 09:00-10:00 Fra sak: PS 6/17 Til sak: Sak 13/17 Følgende faste

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Frosta kommune. Formannskapet. Utvalg: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: Tid: 09:00 14:05

MØTEPROTOKOLL. Frosta kommune. Formannskapet. Utvalg: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: Tid: 09:00 14:05 Frosta kommune MØTEPROTOKOLL Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 27.08.2014 Tid: 09:00 14:05 Faste medlemmer: Johan Petter Skogseth Leder SP Torun Nesse Medlem KRF Frode

Detaljer

Innkalling var utsendt Det fremkom ingen merknader.

Innkalling var utsendt Det fremkom ingen merknader. Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Møtested: Hammerstaddalen, DalPro Dato: 11.03.2013 Tidspunkt: 15:00 18:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I OPPDAL. Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31.

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I OPPDAL. Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I OPPDAL Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. MØTEDATO: KL.: STED: Mandag 12. desember 2016 12:00 Kullsjøen i Oppdal Rådhus Saksliste

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Magnhild Opphaug Annbjørg Paulsby

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Magnhild Opphaug Annbjørg Paulsby TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 18.02.2015 Tidspunkt: 18:00-19:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen :30. : Harald Eivind Bakke, Anne Synnøve Østensen

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen :30. : Harald Eivind Bakke, Anne Synnøve Østensen Protokoll STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 18.10.2016 09:30 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Harald Eivind Bakke, Anne Synnøve Østensen

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune /tid: 07.05.2015 kl. 09:00 11:30 Møtested: Storkleppen, Rådhus 2 Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Kari Slungård, leder

Detaljer

Møteprotokoll. Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen

Møteprotokoll. Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Halsen, Rådhuset Møtedato: 09.06.2015 Tidspunkt: 12:15-1345 Fra sak: PS 14/15 Til sak: PS 21/15 Følgende faste medlemmer

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 14/14 14/222 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ 2013/ 2014

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 14/14 14/222 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ 2013/ 2014 VARDØ KOMMUNE Utvalg: VARDØ BYSTYRET Møtested: Vardø rådhus, bystyresalen : 24.09.2014 Tid: 18:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING

Detaljer

Salten kontrollutvalg - endrede vedtekter

Salten kontrollutvalg - endrede vedtekter Politisk sekreta Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 23.06.2010 35610/2010 2010/10738 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/85 Bystyret 16.09.2010 Salten kontrollutvalg - endrede vedtekter Saksopplysninger

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0001/07 KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALG GODKJENNING AV VALGET 0002/07 VALG AV FORMANNSKAP FOR PERIODEN

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0001/07 KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALG GODKJENNING AV VALGET 0002/07 VALG AV FORMANNSKAP FOR PERIODEN MØTEINNKALLING Utvalg: Nytt kommunestyre Møtested: Gran Rådhus, møterom Granavollen Møtedato: 24.10.2007 Tid: 19:00 Kl. 18.00 er det felles middag for sittende og nytt kommunestyre i kantina. Eventuelt

Detaljer

Medlem Medlem. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Odd Gulbrandsen Medlem AP/SV Evelyn Berggaard Kvello Medlem SP

Medlem Medlem. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Odd Gulbrandsen Medlem AP/SV Evelyn Berggaard Kvello Medlem SP TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 03.12.2015 Tidspunkt: 19:00-20:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Lars Græsli AP/SV Mona Moan Lien

Detaljer

Formannskapets møterom, Selbu rådhus

Formannskapets møterom, Selbu rådhus Selbu kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 05.05.2015 Formannskapets møterom, Selbu rådhus Tidspunkt: 09:50-14:10 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Inga Johanne

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Anne Grete Hojem MEDL DNA-KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Anne Grete Hojem MEDL DNA-KRF Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Levanger Rådhus, formannskapssalen Dato: 04.11.2011 Tid: 13:00 15:05 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Robert

Detaljer

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Valgstyre Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 01.02.2011 Tid: Kl 14.00 (i forlengelsen av formannskapsmøtet) Medlemmene innkalles med

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Myrvold. Eventuelt

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Myrvold. Eventuelt Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 26. januar 2012 Møtetid: Kl. 1000 Møtested: Namsos Samfunnshus, formannskapssalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite Møteinnkalling DATO: FREDAG 13. FEBRUAR 2009 TID: KL. 09:00 STED: MØTEROM VÆRNES STJØRDAL RÅDHUS Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Protokoll møte i politisk styringsgruppe INVEST

Protokoll møte i politisk styringsgruppe INVEST Protokoll møte i politisk styringsgruppe Møtedato: 02.07.2009 Møtested: Kirknesvågen, Inderøy Tidspunkt: Kl. 13.00 Deltakere: Ole Tronstad, Bjørn Arild Gram, Frank Christiansen Jon Arve Hollekim, Mari

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEOVERLEGEFUNKSJONEN I KARMØY KOMMUNE

SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEOVERLEGEFUNKSJONEN I KARMØY KOMMUNE SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEOVERLEGEFUNKSJONEN I KARMØY KOMMUNE Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den 30.08.2017, saksnr. 43/17 Behandling: Eldrerådets uttalelse av 29.08.2017 lagt ut. Innstillingen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Utvalg for helse, oppvekst og kultur 8/ Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Utvalg for helse, oppvekst og kultur 8/ Formannskapet Kommunestyret TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/132-3 Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 8/15 05.05.2015 Formannskapet Kommunestyret Interkommunal

Detaljer

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: e-post: 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: e-post: 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Kommunestyret innkalles til møte på Rådhuset Torsdag 30.10.2014 kl. 19:00

Detaljer

Møteinnkalling. Valgstyret. Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Valgstyret. Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Nes Kommune Møteinnkalling Dato: 24.01.2019 kl. 14:30 Sted: Nes kommunehus, ordførers kontor Arkivsak: 15/01246 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf 32 06 83 00 eller til postmottak@nes-bu.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING. Valgstyret SAKSLISTE 1/19 18/1361 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I VALGSTYRET DEN

MØTEINNKALLING. Valgstyret SAKSLISTE 1/19 18/1361 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I VALGSTYRET DEN MØTEINNKALLING Valgstyret Sted Rakkestad kulturhus, formannskapssalen Dato 06.02.2019 Tid 09:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/19 18/1361 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I VALGSTYRET DEN 30.05.2018

Detaljer