FINANSBYENBERGEN. Vil skape et finanssentrum i Bergen

Transkript

1 FINANSBYENBERGEN ET NYHETSBREV FRA RESSURSGRUPPE FINANS I BERGEN NÆRINGSRÅD // NR // 13. ÅRGANG Anders Skjævestad er leder for Ressursgruppe Finans, og til daglig administrerende direktør i DNB Liv. Vil skape et finanssentrum i Bergen Tekst: Rikke Eckhoff og Geir Mikalsen Foto: Lene Bjånesøy Engh Bergen Næringsråds ressursgruppe for finans ser muligheter for å styrke kapitalforvaltningsindustrien i Bergen. Miljøet er ledende på flere områder og klar for å ta på seg flere oppgaver. Leder for ressursgruppen, Anders Skjævestad, påpeker at finans og kapitalforvaltning er en kunnskapsnæring, og ikke minst en verdiskapende næring for Norge. I Bergen snakker vi ofte om Vestlandet som at det er her den virkelige verdiskaping skjer. Det er på Vestlandet vi bygger verft, har eksportindustri og globale fiskekonsern. Men det vi ofte glemmer er at denne industrien har skapt en annen industri, nemlig kapitalforvaltning, hvor Bergen er hjem for ledende nasjonale miljøer, sier Skjævestad. Finansnæringen og kapitalforvaltere har flere viktige oppgaver, alt fra å skaffe kapital og finansiering til norske bedrifter til å sikre pensjonspengene våre. Fremtidige pensjonsreformer vil kreve at nordmenn sparer privat til pensjonisttilværelsen. Til det trengs det sterke kapitalforvaltningsmiljøer, sier Benedicte Schilbred Fasmer i Argentum. INNHOLD: S. 2 SUKSESS MED AKTIVE EIERFOND s. 4 Forvalter 136 milliarder fra Bergen s Overgang til digital finansnæring Norge er en liten, åpen økonomi og har allerede sterke internasjonale fagmiljøer innen kapitalforvaltning, men vi kan bli bedre. Bergen har ledende utdannings- og forskningsinstitusjoner innen økonomi og finans og allerede etablerte miljøer som gjør det mulig å ta denne posisjonen. Et bredt initiativ Bergensregionen er ikke de eneste de som tenker dette. Lignende ambisjoner finnes i Trondheim og Stavanger. Trondheim har uttalt at de ønsker regional forvaltning, gjerne med fokus på teknologi i NTNU-miljøet og rundt investeringsfondene Investinor og Viking Venture. Skjævestad er likevel nøye med å poengtere at dette ikke er distriktspolitikk. Å styrke kapitalforvaltningsmiljøene er viktig for Norge, og det finnes kompetanse i de store byene. Vi har derfor et mål om at det utredes muligheter for å legge deler av forvaltningen av statens pensjonsfond til sterke miljøer i regionene, sier han. Benedicte Schilbred Fasmer i Argentum.

2 Suksess med a ktive eierfond Tekst: Geir Mikalsen Foto: Eivind Senneset Argentum Fondsinvesteringer har levert 16,1 prosent avkastning i snitt hvert år siden oppstarten i Investeringsdisiplin og inngående markedskunnskap, sier administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn for å forklare suksessen med investeringene i private equity fond. Argentum ble etablert av staten i 2001 for å investere i aktive eierfond, eller private equity som det ofte kalles. Argentum investerer i fond som for eksempel Borea i Bergen, Energy Ventures i Stavanger eller EQT i Stockholm, som igjen investerer i selskaper som eksempelvis Beerenberg, Elixia, It s Learning og Spotify. Per i dag har Argentum investert i mer enn 60 private equity-fond, og indirekte i over 500 bedrifter i Norge og utlandet. Penger i arbeid En undersøkelse gjennomført av Menon Business Economics viser at selskaper eid av private equityfond vokser fortere og har høyere verdiskaping enn selskaper med andre eierformer. Selskapene Argentum har investert i slår enda bedre ut i undersøkelsen. HøeghKrohn mener forklaringen ligger i grundig seleksjon: La det ikke være noe tvil, det er fondene som gjør arbeidet med selskapene. De finner selskapene, de jobber med dem, sitter tett på, og hjelper dem både med kompetanse, nettverk og kapital for å realisere sine vekstplaner. Vår jobb er å velge de teamene som er best rustet til å gjøre dette, sier Argentum-direktøren. Argentums fondsseleksjon baserer seg på erfaringer og kunnskap samlet over et tiår. Vi ser på en rekke faktorer og har systematiske prosesser for å vurdere hvert enkelt fond. Det er spesielt viktig å huske at man må gjøre analyser fremover i tid, ikke bare se på historiske data. Har teamet kompetansen til å levere og gjøre denne jobben i morgen og til neste år og neste år etter der igjen? - Det er viktig å gjøre analyser fremover i tid, ikke bare se på historiske data, sier administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn i Argentum. 2 Suksessoppskriften Strategien har vist seg å fungere. Selskapet har i dag investert 70 prosent av kapitalen i de 25 prosent beste fondene. Det har sikret at Argentum har kunnet levere en avkastning på 16,1 prosent i gjennomsnitt hvert år siden oppstart, og at selskapet i dag er en av de største utbyttemaskinene til staten. Høy avkastning gjennom streng seleksjon betyr at gode, fremtidsrettede bedrifter får kapital, og slik bidrar vi også til å styrke konkurransekraften i norsk økonomi, sier Høegh-Krohn. Han forteller at Argentum er en forutsigbar og langsiktig investor i risikokapital-markedet uavhengig av regulatoriske endringer og økonomiske svigninger. Argentum forvalter også kapital for større institusjonelle investorer som ønsker tilgang til det nordiske markedet. Pensjonsfond og stiftelser ønsker å investere med oss, og jeg håper at det er fordi de mener vi tar gode, grundige forretningsmessige investeringsbeslutninger og leverer høy avkastning, sier Høegh-Krohn. Selskapet har i dag tre investeringsprodukter: Nordic Additional Funding er direkteinvesteringer i selskaper sammen med fond i Argentums portefølje. Nordic Private Equity Programme er investeringer i nye fond, mens Argentum Secondary kjøper andeler i eksisterende fond av investorer som ønsker seg ut. Disse transaksjonene er viktige for å sikre likviditet i markedet, men har også vært en viktig inntektsdriver for selskapet. I tillegg har Argentum bidratt til etablering av et forskningssenter spesialiert på private equity på NHH og bygget opp den mest komplette databasen for nordiske private equity. Den ligger offentlig tilgjengelig på selskapets websider. Private equity er et marked som kan fremstå uoversiktlig. Vi har interesse av at markedet fremstår mer oversiktlig og tilgjengelig, og vi deler derfor denne informasjonen, sier Høegh-Krohn. Fakta // Argentum Statens kapitalforvalter for investeringer i private equity, eies av den norske stat. Forvalter i dag 10 milliarder kroner. Rundt en tredjedel forvaltes på vegne av private investorer Selskapet har 21 ansatte og hovedkontor i Bergen, med et mindre kontor i Oslo. Hege Christoffersen flankeres av Kenneth Christoffersen og Tor Olav Gabrielsen i BCM. Fra partner til forvalter Tekst: Geir Mikalsen Foto: Lene Bjånesøy Engh Bergen Capital Management AS (BCM) startet opp i 1992 som rådgivningsselskapet Kommunalfinans as. I dag forvalter selskapet 23 milliarder kroner innen gjeld og 850 milloner kroner fordelt på aksjer, obligasjoner og egenkapitalbevis. Ved oppstarten var forretningsideen å være en sparringspartner for kommuner innenfor økonomi- og finansområdet. Selskapet har bistått mer enn 100 kommuner med et vidt spekter av tjenester, som senere er utvidet til også å gjelde privat sektor. BCM har hatt konsesjon til å drive aktiv forvaltning siden 1998, og tilbyr tjenester innen rådgivning/forvaltning og corporate finance. Selskapet er hundre prosent eiet av de ansatte, og har ingen institusjonell eier. BCM har en kundeportefølje bestående av mer enn 30 kommuner og private foretak, og en corporate-avdeling som hovedsakelig arbeider mot eiendom, industri og shipping. Av selskapets sju ansatte, jobber fem innenfor passiva- og aktivaforvaltning på vegne av kommuner og private foretak. Vi har gjennom årene opparbeidet relasjoner både innen finans og økonomi, og fått inngående kunnskap innen våre kunders fagområder. Tillit, etterrettelighet, respekt og grundighet er grunnleggende prinsipper for vår virksomhet. Kundens behov blir sett i sammenheng med faglige og markedsmessige muligheter og individuelt tilpasset den unike kundes ønsker og mål, sier forvalter Hege Christoffersen. 3

3 - Vår forvaltning stod imot da det stormet som verst under finanskrisen, sier direktør Erik Breiteig i Nordea Investment Management. Forvalter 136 milliarder fra Bergen Hogne I. Tyssøy i Holberg Fondene. Utspring fra finansmiljø Renteteamet til NIM består av Torgeir Stensaker, Iren Jensen, Linn Yver, Harald Willersrud og Lise Johannessen. Aksjeforvalterteamet til NIM består av Rober Næss, Trine Blokhus, Robert Lingaas, Jørn Klepp og Jakob Vossgård. Jon Hille Walle er bortreist da bildet ble tatt. Tekst: Geir Mikalsen 93 milliarder i Årsaken er nok god og stabil avkastning til våre kunder gjennom alle år, sier Breiteig. Holberg Fondene var et direkte utspring fra finansmiljøet i Bergen da selskapet ble etablert i år 2000 av medarbeidere med bred erfaring fra byens finansbedrifter. Tekst: Geir Mikalsen Foto: Nordea Nordea Investment Management (NIM) forvalter 1047 milliarder kroner fra kontorer i nordiske land. Den norske divisjonen består av to sterke team i Bergen som forvalter litt mer enn 13 prosent av disse midlene. NIM Norge har hatt hovedkontor i Bergen siden årtusenskiftet, og er med sine 35 medarbeidere i Norge et av byens største forvaltningsmiljø. Selskapet ble til som følge av fusjonen mellom danske Unibank, finske Merita Bank, svenske Norbanken og norske Kreditkassen. I Norge ble da forvaltningsmiljøene i Vesta og Kredittkassen slått sammen. Kundene består av pensjonskasser, forsikringsselskap, stiftelser, børsnoterte selskaper, kommuner samt andre institusjonelle kunder. - De to teamene i Bergen opererer innenfor henholdsvis norske aksjer og norske renter. I tillegg er Robert Næss i aksjeforvalterteamet én av to forvaltere som er ansvarlig for stabile globale aksjeprodukter, der den største enkeltkunden er et pensjonsfond fra USA, sier direktør Erik Breiteig. Økt kompetanse og rask informasjon Teamene i Bergen har meget lang erfaring og har hatt lav turnover. I tillegg har forvalterne jevnlig kontakt med annen ekspertise i organisasjonen. NIM 4 samarbeider også med kjente eksterne forvaltere for å kunne tilby kunder fondsløsninger der organisasjonen ikke har tilstrekkelig egen ekspertise, eksempelvis for fondet Nordea Global High Yield. - Dette gjør at forvalterne våre får økt sin kompetanse og får hurtig tilgang til relevant informasjon. Markedene henger sammen. Skjer det eksempelvis noe på High Yield markedet i USA, så kan dette påvirke den norske renten. I denne bransjen er rask informasjon svært viktig, sier Breiteig. Flest kvinnelige renteforvaltere Renteforvalterteamet ledes av Torgeir Stensaker og består av fem personer. Teamet er det eneste i Norge med flere kvinner enn menn. - Teamet har hatt en meget stor vekst i tilflyt av rentemidler både fra norske og internasjonale kunder, og har vokst fra 28 milliarder i 2001 til I aksjeforvaltning gjelder det å finne aksjen som stiger mye, mens i renteforvaltning gjelder det å unngå den som ikke klarer å gjøre opp for sine lån. Renteteamet gjør egne kredittanalyser og vi er meget fornøyde med at vi har unngått taperne, sier Breiteig. Aksjeforvalterteamet ledes av Robert Næss og består av seks personer. De forvalter samtlige norske aksjefond til Nordea Fondene med en forvaltningskapital på vel åtte milliarder kroner, og i tillegg de populære kombinasjonsfondene som i dag har en forvaltningskapital på knappe ni milliarder kroner. Fra «litt kjedelig» til attraktiv NIM var frem til finanskrisen kjent for å være en tradisjonell, men kanskje litt kjedelig forvalter. Dette var en bevisst strategi som under finanskrisen viste seg å være en riktig holdning. Vår forvaltning stod godt imot da det stormet som verst. Nå er vi stolte over at vi oppfattes som å ligge litt i forkant, avslutter Breiteig. I dag har Holberg Fondene 28 medarbeidere og forvalter 17 milliarder kroner. Et av våre fortrinn er at vi er uavhengige og ikke eiet av noe stort finanskonsern. Vi har som policy at vi kun investerer og forvalter i et fåtall fond. Årsaken er at vi ønsker å bli best på det vi kan, fremfor bare å være passelig gode på veldig mye. Vi ser på jobben vår som et håndtverk, og vi skal over tid lære å kjenne bedriftene vi investerer i veldig godt, sier porteføljeforvalter aksjer, Hogne I. Tyssøy. Holberg Fondene investerer i aksjefond og rentefond, og administrerer i tillegg fond-i-fond for andre aktører i finans som ikke har konsesjon til å drive med verdipapirfond. Partnerne eier cirka 45 prosent av forvaltningsselskapet som har konsesjonen, og har som filosofi at partnermodellen skal sikre kontinuitet og høy kunnskapsdeling mellom kompetente medarbeidere. 5

4 Størst på private equity Sveinung Hole er administrerende direktør for det bergensbaserte såkornfondet Sarsia Seed. Tar risiko i vekstselskaper Tekst: Geir Mikalsen Foto: Borea Borea har det største private equity-miljøet i Bergen og driver i tillegg forvaltning av børsnoterte verdipapirer. Harald Troye har ledet selskapet siden Tekst: Geir Mikalsen Såkornfondet Sarsia Seed har tilført mer enn 500 millioner kroner til 11 vekstselskaper i Bergensområdet. Sarsia går inn i selskapenes tidlige utviklingsfase med betydelig teknologirisiko. Investeringsselskapet Borea Holding har to virksomhetsområder. Private equity-delen ivaretas gjennom Borea Opportunity Management, mens Borea Asset Management forvalter børsnoterte verdipapirer. Investeringene i private equity gjøres gjennom Borea Opportunity II AS, et fond med en kapitalbase på 1,1 milliarder kroner. De største investorene i fondet er Argentum, de industrielle familiene bak Borea, DNB Liv, Sparebanken Vest og rundt 50 andre norske investorer. Private Equity-team: Dag Sørsdahl, Harald Mowinckel Troye, Marianne Senneseth Vik, Trond Valvik Thomas Samdal, Øyvind Sten Bjerkseth, Torvald Ulland Reiestad og Gudmund Rønningen. Ønsker verdiskapning Dette er et oppkjøpsfond som har foretatt seks investeringer i bedrifter som hver for seg omsetter for mellom 100 og 500 millioner kroner og samlet har rundt 1500 ansatte, sier Troye. Avkastingen til Borea European Credit var på 18,6 prosent i fjor, og fondet ble med dette det beste av kredittfondene på Oslo Børs Fondsliste, sier Troye og legger til at Boreas kredittportefølje har oppnådd en avkasting på 233 prosent siden starten i 2005 mens OSEBX har gitt 188. Målet er å sørge for verdiskaping og utvikling av forretningsmessige sunne bedrifter ved å gjøre dem bedre gjennom operasjonelle, strategiske eller finansielle tiltak. Borea har i tillegg til sitt eget team et sterkt nettverk rundt seg med industrielle aktører som vil bidra til å videreutvikle de bedriftene vi investerer i, legger han til. I disse tallene er selvfølgelig effekten av finanskrisen tatt med. Det var en tung periode også for dette forvaltningsmiljøet, sier Troye. Borea ønsker å være en aktiv eier som tilfører selskaper mer enn kapital. Troye og hans kolleger jobber sammen med selskapene de investerer i for sammen å utarbeide og implementere riktige tiltak for å nå ambisiøse vekstmål og skape varige verdier. I tillegg til å bidra med kapital for å finansiere organisk vekst og eventuelle oppkjøp, bidrar Borea med kompetanse innen internasjonalisering, strategi og effektivisering. Har styreplass Å være en aktiv eier innebærer stor grad av samhandling med ledelsen i selskapene vi investerer i for å sikre at vi arbeider mot felles mål. Styret er vår formelle kanal for å ta avgjørelser sammen med ledelsen, og som aktiv eier er vi alltid representert i styret, sier Troye. De seks bedriftene Borea Opportunity har investert i er Scandinavian Electric Systems, Software Innovation, Ocea Gruppen, Dekk1 Holding AS, Workshop og Sharecat. Boreas eierandel er mellom 58 og 93 prosent i bedriftene. Borea har solgt seg ut av Scandinavian Electric Systems, Workshop og Dekk1. Forvaltningskompetanse Det andre beinet til Borea Holding, er Borea Asset Management som har 6 Spesialfondet Borea Global Equities, som har et globalt aksjemandat, har siden oppstart i 2011 levert en avkastning på 45 prosent og en meravkastning i forhold til verdensindeksen på nesten ni prosent. - Å være en aktiv eier innebærer stor grad av samhandling med ledelsen i selskapene vi investerer i, sier Harald Mowinckel Troye. tillatelse fra Finanstilsynet til å drive verdipapirfondsforvaltning, aktiv forvaltning og investeringsrådgivning. Selskapet ble etablert i 2005 og er eiet av Borea Holding AS, Kalfaret AS og ansatte. Selskapet har avtale om aktiv forvaltning med tre investeringsselskaper og avtale om forvaltning og administrasjon av to norske spesialfond; Borea Global Equities og Borea European Credit. Samlet forvaltningskapital er cirka 700 millioner kroner. Kundene er store profesjonelle kunder og formuende privatpersoner, sier Troye. Forvaltningskompetanse er bærebjelken til selskapet. Over tid har selskapet oppnådd imponerende resultater i sin forvaltning. Kun et fåtall av de over 80 globale aksjefondene på Oslo Børs Fondsliste matcher denne avkastningen, sier Troye. Fondet holder stø kurs og ved inngangen til mai var avkastningen hittil i år på 17 prosent. Fakta //Borea Holding AS Sarsia Seed investerer i teknologiselskaper innen energi/olje/gass og bioteknologi/helseteknologi. Fondet har drevet med investeringer i litt over seks år og skal holde på i seks år til. Staten har tilført 50 prosent av selskapets kapital for å motivere privat kapital inn til denne typen næringsutvikling. Fondsmodellen følger bransjestandard og er tilsvarende lignende ordninger i USA og en rekke andre land der staten har involvert seg for å sikre aktivt eierskap og kapitaltilgang til kommersialisering av teknologi. - Sarsia Seed hevder seg helt i toppen i sammenligninger av avkastning med lignende fond både internasjonalt og i Norge. Fondet har mange selskaper med betydelig potensiale til å gi eierne god avkastning, sier administrerende direktør Sveinung Hole. Direkte investeringer fra Sarsia Seed til norske vekstselskaper har vært på 180 millioner kroner siden starten. I tillegg har mer enn 100 andre ko-investorer fra sju land investert 340 millioner i Fondets selskaper. Sammen med ulike utviklingstilskudd på 230 millioner er dermed selskapene tilført over 800 millioner kroner. 530 millioner av disse er tilført selskaper i Bergensregionen. Et fond som Sarsia Seed skal realisere sine eierandeler på et tidspunkt og betale tilbake til Fondets investorer. Etter halvgått løp er nå Sarsia Seed i dialog med mulige kjøpere til åtte av selskapene. Noen av selskapene kan allerede i 2013 ha funnet sitt nye hjem i et større industriselskap eller i porteføljen til andre og langt større investorer med base utenfor Norge. En ny runde med inntil seks norske såkornfond på 500 millioner kroner hver skal nå etableres, de første to i løpet av Sarsia Seed er i dialog med en håndfull potensielle hjørnesteinsinvestorer og totalt cirka 30 potensielle investorer for å reise den nødvendige private kapitalen til å etablere et nytt bergensbasert fond. Uavhengig investeringsselskap med industrielle røtter etablert i Hovedaksjonærene er selskaper eiet av Fritz Rieber, Trond Mohn, Morten Ulstein og familiene deres samt enkelte av partnerne i Borea. Driver virksomhet innenfor private equity gjennom Borea Opportunity Management og forvaltning av børsnoterte verdipapirer gjennom Borea Asset Management. Samlet forvaltningskapital er for tiden cirka 2,2 milliarder kroner. Har vært en aktiv eier i Holberg Forvalting fra starten av, samt aktiv eier og bidragsyter i etableringen av Formuesforvaltning Vest AS. Fakta //Sarsia Seed Bergensbasert såkornfond som investerer i teknologiselskaper. Fondet er på 333,5 millioner kroner. Eies av 17 private investorer med Statoil, BKK, Sparebanken Vest, DnB, Viken Shipping, GC Rieber, Universitetet og Trond Mohn som største eiere. Private investorer og staten har tilført 50 prosent av kapitalen hver. 7

5 - Gjennom aktiv forvaltning er det mulig å oppnå høyere avkastning enn hva passiv indeksorientering skulle tilsi, sier finansdirektør Truls Cook Tollefsen. Forvalter for stiftelser Tekst: Geir Mikalsen Legat- og stiftelsesforvaltning AS (LOSAS), med kun to ansatte, er et av de mindre forvaltningsmiljøene i Bergen og forvalter cirka en milliard kroner på vegne av to stiftelser. LOSAS ble etablert i 2009 og fikk konsesjon fra Finanstilsynet året etter for å drive aktiv forvaltning og investeringsrådgivning. Selskapet ble etablert av Bergens forskningsstiftelse (BFS) og Bergens medisinske forskningsstiftelse (BMFS), som igjen er opprettet etter gaver fra Trond Mohn. Sammen med Mohn-stiftelsene har LOSAS et svært godt forhold til Stiftelsestilsynet, som nærmest har oppfordret LOSAS til å tilby sin forvaltning til andre stiftelser i Norge som sliter med kapitalforvaltningen. I dag er det mer enn stiftelser i Norge. De fleste av disse er små, men LOSAS har som mål at dette lille kapitalforvaltningsmiljøet i Bergen skal kunne forvalte midler også for andre stiftelser, legater, foreninger og lignende. LOSAS har i samarbeid med Holberg opprettet to såkalte fond-i-fond; ett aksjefond og ett rentefond. Disse fondene investerer igjen i andre rente- og aksjefond, og gir dermed kundene en god risikospredning med forventet solid langsiktig avkastning. Digitale trusler for finansnæringen DNB Liv sikrer avkastning på pensjonsmidler Tekst: Geir Mikalsen Foto: DNB Hele forvaltningsmiljøet til DNB Livsforsikring ASA (DNB Liv) holder til i Fyllingsdalen, der et team på sju personer forvalter midler for cirka 282 milliarder. DNB Liv er et heleid datterselskap av DNB som tilbyr livsforsikring og pensjonssparing til bedrifter og privatpersoner. Forvaltningsmidlene er fordelt på 228 milliarder i kollektivporteføljen, 30 milliarder i investeringsvalgporteføljen og 24 milliarder i selskapsporteføljen. Finansavdelingen i DNB Liv ledes av Truls Cook Tollefsen. Diversifisering - Kapitalforvaltningen skal gi god og konkurransedyktig avkastning på pensjonsmidlene til våre kunder. Dette vil vi oppnå gjennom investeringer i en rekke ulike aktivaklasser og instrumenter, med investeringer i både aksjer, obligasjoner, eiendom, pengemarked, utlån og alternative investeringer, sier Cook Tollefsen. Avdelingen styrer den finansielle risikoen ved å allokere mellom ulike aktivaklasser, regioner og sektorer. Den operative forvaltningen hvor enkeltinvesteringene velges er outsourcet gjennom aktive mandater, og for det vesentlige til DNB Asset Management. DNB Asset Management AS (DAM) er Norges største private kapitalforvalter med rundt 475 milliarder under forvaltning på vegne av livselskap, pensjonskasser, bedrifter og privatkunder. Forvaltningen av norske renter og high yield i DAM utføres fra Bergen av et team på seks personer, og ledes av Svein Aage Aanes. Denne forvaltningen utgjør i overkant av 250 milliarder. Aktiv forvaltning gir høyere avkastning - I DNB Liv legger vi til grunn at markedene er svakt effisiente. Dette innebærer at markedsprisingen ikke vil være korrekt til enhver tid, og at det gjennom aktiv forvaltning vil være mulig oppnå en høyere avkastning enn hva en passiv indeksorientering skulle tilsi, sier Cook Tollefsen. Kollektivporteføljen i DNB Liv er delt inn i ytelsesprodukter for bedriftsordninger, offentlige ordninger og privatmarkedet. Bedriftsproduktet er fordelt på to profiler, forsiktig og moderat. De offentlige ordningene har en egen offentlig portefølje, mens personproduktene er delt inn i en egen portefølje for gamle personmarkedsprodukter og fripoliser. Fripoliseproduktet er igjen fordelt på ulike porteføljer med ulike risikoprofiler. Kollektivporteføljen har også en egen portefølje for spareprodukter rettet mot både personmarkedet og bedriftsmarkedet. - Kollektivporteføljen er en godt diversifisert portefølje med investeringer i både utenlandske og innenlandske aksjer og obligasjoner, pengemarkedsinvesteringer, hold-til-forfall obligasjoner og eiendom, sier Cook Tollefsen. I investeringsvalgporteføljen ligger et bredt spekter av produkter og omfatter alle midler hvor kunden selv bestemmer over sine investeringer; innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og individuell sparing. - Investeringsprofilene i innskuddspensjon skal gi kundene mulighet til å velge mellom godt diversifiserte profiler, satt sammen av fem aktivaklasser; norske aksjer, utenlandske aksjer, norske obligasjoner, utenlandske obligasjoner og pengemarked. Gjennom fondsmenyen kan den enkelte kunde investere egen kapital i andre fond, i tillegg til sparingen i innskuddsprofilene, sier Cook Tollefsen. Tekst: Geir Mikalsen Foto: Deloitte Stadig flere aktører lanserer digitale tjenester for å tilby kreditt- og betalingsløsninger til kundene sine. Dette er en trussel for den tradisjonelle bankog finansbransjen. Ved hjelp av smarttelefoner og nettbrett, sosiale medier, nettskyer og big data har nye web-baserte långivere og kredittformidlere tatt opp konkurransen med den tradisjonelle finansbransjen. De nye aktørene utvider også tjenestetilbudet i form av nye betalingsløsninger og handleplasser. Noen av de nye aktørene tiltrekkes av gode inntjeningsmuligheter i bank-/finansmarkedet, andre ønsker å styrke grepet om egen kundemasse. Vi ser at aktørene ofte sitter på forbrukeranalyser og kunderegistre som gir dem et konkurransefortrinn. Samtidig er inngangsbarrieren til markedet lav når tjenestene kan håndteres digitalt og distribueres via internett, sier partner Bård Larsen i Deloitte. Konvergens i markedet Han sier det foregår en konvergens i markedet, der aktører innen mobil, handel, media, teleselskaper, kortselskaper og bank/finans i økende grad opererer i hverandres markeder. Grensene mellom disse aktørene er i ferd med å viskes ut. Det er ingen tvil om at de tradisjonelle aktørene kan ha grunn til å føle sine posisjoner truet, sier Larsen. I Norge ser vi ennå bare konturene av denne utviklingen endringene skjer raskest i USA og deler av Europa men også markedet her hjemme vil forandres av den akselererende utviklingen. Selv om Norge er et lite marked tiltrekker det utenlandske aktører, og vi vil også se flere norske aktører i konkurranse med tradisjonelle bank- og finansselskaper. Teknologi og informasjon er driverne i utviklingen, men Larsen mener det er innovasjon som er den store verdiskaperen. Løsningen for finansnæringen er at den i større grad må vektlegge innovasjon, og raskere kunne tilby nye tjenester og løsninger for ikke å sakke akterut, sier Larsen. - Finansnæringen må vektlegge innovasjon og raskere kunne tilby nye tjenester, sier Bård Larsen i Deloitte. Les mer om digitale utfordringer på side 10 og 11 > 8 9

6 På digitalt spor Tekst: Geir Mikalsen Foto: Tryg Tryg ser foreløpig ingen eksplosiv utvikling av digitale tjenester i forsikringsbransjen, men utvikler selv gradvis nye tjenester for å møte kundenes ønsker. Markedstall fra bransjeorganisasjonen viser at nye og mindre forsikringsselskaper vokser og tar markedsandeler fra de store, men ifølge direktør Trond Tepstad i Tryg er det ikke nettbaserte aktører som er en driver i denne utviklingen. De fleste nye selskaper arbeider tradisjonelt. Digitaliseringen gjør det mulig for nye forsikringsselskaper å etablere seg som rene nettaktører, og Finansportalen gjør det også enklere for denne typen selskaper å markedsføre seg. Foreløpig ser det ikke ut til at portalen er blitt det viktigste beslutningsgrunnlaget for kunden, sier Tepstad. Ta kontroll over digitale opplevelser Tekst: Torvald Kvamme, Leder for Digitale kanaler i Sparebanken Vest Bankene trues av mange aktører som vil inn i den tradisjonelle verdikjeden til en bank. For å stå imot presset, må bankene forstå og respondere på kundenes digitalbehov på en helt annen måte enn tidligere. Det blir nesten som å be fem ulike leverandører av bygningsmaterialer og møbler innrede et kontor uavhengig av hverandre uten påsyn av en arkitekt. Det blir neppe vellykket. Banken må derfor selv ta ansvaret for videreutvikling og drift og påse at tjenestetilbud og brukeropplevelse fremstår som helstøpt og relevant. Analysebyrået Forrester mener vi lever i «The age of the customer», og hevder at kun de som evner å begeistre sine kunder over tid, vil overleve. For å lykkes er det avgjørende å forstå kundenes forventinger, behov og adferd og hvilke kontaktpunkter selskapet har til disposisjon. I Sparebanken Vest bruker vi mange virkemidler for å få forstå kundenes behov. Kundepaneler, spørreundersøkelser og web-analyse er eksempler på det. Noen virkemidler er egnet til å analysere helhet, mens andre er mer egnet til å forstå den enkelte kundes behov. Dette benyttet vi i stor grad da vi i fjor høst skulle sikre enkel aktivering av vår mobilbanktjeneste. Kundene besøker banken digitalt som aldri før I en undersøkelse nylig gjennomført av Gallup for Finans Norge svarer én av fem at de aldri går fysisk i banken. En typisk mobilbankbruker logger inn ganger per måned, hvilket er det dobbelte av antallet innlogginger pr. måned vi har observert i den tradisjonelle nettbanken. Det interessante er at kundene bruker mobilbanken i tillegg til tradisjonell nettbank og SMS-bank, og det betyr i praksis at de digitale bankbesøkene sprenger alle tidligere statistikker. En ganske vanlig kunde kan besøke Sparebanken Vests digitale kundeflater rundt 20 ganger i måneden. Loppemarked eller finanshus? Den digitale arenaen er imidlertid ikke noe som kan overlates til tilfeldige underleverandører av ulike tjenester som skrus på etter tur. Bankene må selv ta ansvar for hvordan de skal fremstå i det nye digitale kontoret, og hvilke tjenester som skal tilbys. Hvis ikke vil de digitale flatene fort fremstå mer som et loppemarked enn et helstøpt finanshus. Problemet er at de enkelte underleverandører av digitale tjenester har sine egne oppfatninger om brukeropplevelse og digitale strategier som ikke automatisk passer sammen i en helhet med andre underleverandører. 10 Kundeinvolvering i praksis Resultatene av kundeinvolveringen kom i form av svært få henvendelser til kundeservice om installasjon og bruk, og stor tilfredshet med mobilbanken. Av over kunder som har tatt i bruk mobilbanken, har under 20 personer ringt for å spørre om hjelp. Tilbakemeldingene vi har fått fra kundene er at de er svært fornøyd med mobilbanken generelt, og spesielt fornøyd med at den er så enkel å installere og benytte. Hva gjør vi videre? I Sparebanken Vest er vi opptatt av at vi skal være den enkleste banken å være kunde i, og det betinger at vi involverer kundene i det vi gjør og at vi forstår dem godt. Våre positive erfaringer med lansering av mobilbank høsten 2012 tar vi med oss videre i den digitale utviklingen. For å lykkes i «The age of the customer» må vi fortsette å skrifte fokus fra kanaler til opplevelser på tvers av kontaktpunkter, og vi må kontinuerlig snakke med brukerne, analysere og måle. Ved å tenke digitalt på kundenes vegne og stadig overraske med nye, positive brukeropplevelser blir vi godt rigget for å bli valgt som bank også i fremtiden, og det til tross for mange nye konkurrenter og nye tjenester. Jeg tror at også de etablerte selskaper vil tilpasse seg digitaliserings- og nettutviklingen, og at forutsetningene for å lykkes fremover vil være like gode for de etablerte som for de nyere selskapene, sier han. Tror på erfaring Ifølge Trond Tepstad i Tryg er det fortsatt mange som foretrekker å snakke med rådgivere på telefonen fremfor å orientere seg om forsikringstjenester på nettet. Samtidig som digitaliseringen merkes stadig sterkere, understreker Tepstad at erfaring er en helt sentral dimensjon i forsikring. Tryg tilbyr bil-app Derfor skal vi ikke glemme å prioritere det som er selve faget vårt, selv om utviklingen skyter fart på andre områder. Evnen til å dimensjonere kapasiteten vår riktig i skadesituasjoner vil alltid være avgjørende for både oss og kundene, sier Tepstad. Appen «Trygg på veien» er et flere digitale tilbake fra Tryg for å ivareta kundenes behov. Tryg har lagt opp til at kundene kan melde og følge med på behandlingen av skader på sine egne nettsider. Videre kan det det meste av kjøpsprosessen gjøres på nett. Stadig flere bruker smarttelefoner til å gå på nettet, så Tryg prioriterer også mobile løsninger som mobiltilpassede websider og en egen app. Stadig mer kommer til å bli løst digitalt og på nett, og personlig tror jeg at nettutviklingen handler om bekvemmelighet for kunden, sier Tepstad. Utviklingen så langt har speilet dette. Spørsmålet er når det blir enklest for kunden å gjøre forsikringskjøpet helt og fullt på nett. I dag vil nok mange oppleve det som like enkelt å plukke opp telefonen, heller enn å svare på spørsmål og finne opplysninger selv gjennom digitale betjeningskanaler. Enklere og mer ensartet Reklamefilmer om bilforsikring hos Tryg er tilpasset tjenestene som finnes i den nye appen, som er tilgjengelig for både Apple og Android. Her er noen av tjenestene på appen: Veihjelp med kart og GPS: Nå kan du bestille veihjelp med hjelp av GPS-posisjon på en enkel måte, uansett om du er kunde i Tryg eller ikke. Dokumentasjon ved bilskade: Du kan nå legge inn fakta ved bilskade. Det er mulig å dokumentere skaden med tekst, bilder og lydopptak og ved hjelp av GPS. Opplysningene lagres på telefonen og kan sendes som PDF-vedlegg på e-post. Tjenesten er ikke ment å erstatte skadeskjemaene, men den vil gjøre det enklere for kundene å ta vare på nøkkelfakta fra en skadehendelse. Tepstad peker også på at dersom kjøpsprosessen skal bli helt nettbasert må produktene enten bli enklere og mer ensartede, eller så må nettbrukerne ha større aksept for å lese vilkår og fylle ut informasjon på nett. Et ønske om enkelhet i kjøpsprosessen og utvikling mot en mer detaljert risikovurdering er to utviklingstrekk som står i kontrast til hverandre, og i dag er det ikke mulig å si sikkert hva sluttresultatet blir. Info om din egen bil: Legger du inn bilens registreringsnummer, henter appen informasjon om bilen fra motorvognregisteret. Faren ved at prosessen blir for enkel, er at kundene ikke setter seg nok inn i hva de kjøper. Resultatet kan bli både dyrere forsikring for de minst risikoutsatte kundegruppene og i verste fall at kunden blir underforsikret også, sier Tepstad. I tillegg inneholder appen tips om leiebil, bilskader og bruk av sommer- og vinterdekk. Du kan for eksempel opprette påminnelser for skifte av dekk. Finn min bil: Tjenesten «Finn min bil» er for deg som ikke husker hvor du har parkert. Der kan du legge inn hvor bilen er når du forlater den og enkelt finne veien tilbake. 11

7 FINANSBYENBERGEN Redaksjonell utgiver: Bergen Næringsråd ved ressursgruppe Finans, Postboks 843 Sentrum, 5807 Bergen E-post: ET NYHETSBREV FRA RESSURSGRUPPE FINANS I BERGEN NÆRINGSRÅD Ansvarlig redaktør: Geir Mikalsen Flere er opptatt av pensjon Tekst: Marianne Frønsdal Foto: Sparebanken Vest Den nye pensjonsreformen fra 2011 overlater et større ansvar for fremtidig alderspensjon på arbeidsgiver og den enkeltes hånd. Nå har nordmenn begynt å våkne. Tord Tøsse anbefaler alle å starte pensjonssparing så tidlig som mulig. - Jeg mottar stadig flere henvendelser fra både kunder, bedriftseiere og faktisk studenter som spør om pensjon og hva de bør gjøre, sier banksjef og leder for bedriftsforsikring Tord Tøsse i Sparebanken Vest. Antall Google-søk på pensjon har også økt fra knappe søk i 2010 til nærmere søk bare hittil i år. Bedrifter i privat sektor er i dag pålagt å innbetale årlig minst to prosent av lønn over 1 G til arbeidstakere for å sikre en del av pensjonen i det som kalles obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Men bedriften kan velge å øke sparingen opp til fem prosent av lønn mellom 1 og 6 G, og åtte prosent av lønn mellom 6 og 12 G. Tøsse innrømmer at selv for en fagperson er reformen et komplisert regelverk, for ikke å snakke om hvilke utfordringer det er både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Utfordringen for mange er å få oversikt over hvor mye man kommer til å motta i pensjonsutbetaling i fremtiden. Fremtidens pensjonsutbetaling vil komme fra tre hold: Staten ved folketrygden, arbeidsgiver ved tjenestepensjon og det du har av egen sparing. Så hva med å tilby økt pensjonssparing fremfor lønnsøkning i vårens lønnsoppgjør? fortsetter Tøsse. For fremtidens pensjonister har jeg ett råd: Begynn å spare til pensjon i dag. Du må i fremtiden påregne å betale en større andel av gildet selv, ellers går ikke regnestykket opp. Vi blir eldre. Vi forbruker mer, og vi vil pensjonere oss tidligere. Vi ser også at stadig flere eldre starter pensjonisttilværelsen med gjeld, sier Tøsse. Dessverre tror mange at de har bedre dekninger enn det de faktisk har. Informer heller grundig om det man har, fremfor først å gjøre det når den ansatte står med uføremeldingen i hånden, sier han Ola og Kari Nordmann bør ta stilling til følgende spørsmål allerede i dag, påpeker Tøsse: Når ønsker du å pensjonere deg, og vil du pensjonere deg samtidig med din partner? Hva vil du gjøre som pensjonist og hva må du gjøre i dag for å få råd til fremtidsdrømmene? Pensjon som konkurransefordel Fakta // den nye Folketrygden Opptjening 18,1 % av lønn inntil 7,1 G Opptjening fra 13 til 75 år Gamle opptjeningsregler for personer født før 1953, overgangsregler for personer født mellom 1953 og 1963 Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Nå heter vi Tryg Vår landsdel skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Et viktig spørsmål for bedriftene er hvordan de kan bruke pensjon som virkemiddel for å beholde og tiltrekke seg dyktige medarbeidere, sier Tøsse. KOMPETANSEBEDRIFTER AD D I N G V A L UI FINANSBYEN E Han påpeker også at arbeidsgivere har et informasjonsansvar overfor sine ansatte om både pensjonsordningene til bedriften og eventuelle uføredekninger bedriften har tegnet. Levealderjustering med delingstall Ingen avkorting mot arbeidsinntekt ved uttak av pensjon I august endret vi navn fra TrygVesta til Tryg. Det nye navnet forteller i ett ord hva som er viktigst for oss, å gi trygghet til alle våre kunder. Gjennom 130 år har vi skapt trygge rammer for våre bedriftskunder. Vår erfaring og innsikt gjør at vi kan tilby en god kartlegging av bedriftens risikoeksponering og levere grundige forsikringsløsninger. Du kan ringe oss på eller lese mer på Bergen Børsfond