Hjelp meg å huske. - minnealbum for personer med demenssykdom. Hjelp meg å huske. Undervisningssykehjemmet i Troms

Transkript

1 - minnealbum for personer med demenssykdom Undervisningssykehjemmet i Troms

2 Minnealbum Et hjelpemiddel Denne folderen er et hjelpemiddel for å vise hvordan et minnealbum kan lages og brukes. Folderen kan også brukes sammen med DVD-en med Ottar Olsen og avdelingsleder ved Omsorgstjenesten Jadeveien i Tromsø, Karin Svendsen. Målgrupper 1. Minnealbumet er tenkt for personer med demenssykdom. 2. Også andre personer med redusert hukommelse, eller problem med å uttrykke seg, kan ha nytte og glede av et minnealbum. 3. Pårørende, elever/ studenter og helsepersonell i institusjon og hjemmetjeneste vil kunne bidra til å lage og bruke minnealbumet, så folderen og DVD-en er også rettet mot disse.

3 Takk Takk til Ottar Olsen som delte sine personlige minner for å hjelpe andre i samme situasjon. En takk også til pårørende som lot oss få bruke bilder av dem for å illustrere hvordan et minnealbum kan lages og benyttes. Samtykke Ottar Olsen har gitt sitt samtykke til opptak og bruk av videoopptakene, og han var klar over hva dette innebar da opptakene ble gjort. Pårørende er informert. De synes som sin far, at det er viktig å kunne bidra til at andre får laget et minnealbum, og forhåpentligvis får like mye glede av det som Ottar Olsen. Bakgrunn Frie Midler midler til fagutviklingsprosjekt Kroken sykehjem, Undervisningssykehjemmet i Troms, har som formål å bidra til kvalitet i omsorgen for eldre og å skape en lærende organisasjon preget av kritisk refleksjon, og utvikling av ny og forbedret kunnskap og forbedrede praksisformer. I den forbindelse avsettes det årlig midler til praksisrelaterte prosjekt for ansatte i helse- og omsorgssektoren i kommunene i Troms. Prosjekt Minnealbum Ett av disse prosjektene resulterte i arbeidet med minnealbum for personer med demens. I 2004 ble Ottar Olsen filmet i samtale med Karin Svendsen. Han hadde da bedt Karin om å finne noe som kunne hjelpe ham å huske, og han ville også at dette prosjektet skulle komme andre med demenssykdom til gode.

4 Hvorfor lage et minnealbum? Personer med demens har behov for hjelp til å gjenkalle og gjengi fortiden. Minnealbumet er et godt utgangspunkt for en samtale som kan bidra til økt livskvalitet og livsglede. Kanskje kan det også bidra til bearbeiding av sorg. Mange pårørende synes det er vanskelig å finne noe å snakke om når de er på besøk. Med et minnealbum kan man lettere samtale med personen om det levde livet. Det hjelper også personen selv å holde fast på deler av sitt liv og sin identitet. Et slikt album kan brukes igjen og igjen, og oppleves som givende for alle parter. For ansatte kan samtaler med bruk av minnealbum gi mer forståelse og bakgrunnskunnskap om personen, og være en ramme rundt en faglig oppfølging av personer med demens.

5 Hvem kan ha nytte og glede av et minnealbum? Personer med mild eller moderat demens, som bor på sykehjem eller hjemme, strever gjerne med å huske viktige personer og hendelser i eget liv. De vil ofte ha stor glede av et album, når personalet og besøkende bruker det som et utgangspunkt for samtaler. Også personer med alvorlig demens kan ha nytte og glede av et minnealbum. Selv om språket etter hvert blir borte, kan bildene vekke gode minner, og pårørende eller ansatte kan føre samtalen. Albumet kan brukes fra perm til perm, og gi en ramme rundt samtalen. Det er også nyttig som oppslagsbok for å hente fram opplysninger og historier knyttet til enkeltpersoner og hendelser på bildene. For ansatte, og spesielt nyansatte, studenter og vikarer er albumet viktig for å bli bedre kjent med den enkelte person. Om man skal lage og bruke minnealbum må selvsagt vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke slik at alle skal ha et minnealbum. For noen kan livet ha vært så vanskelig at de ikke ønsker å minnes. Da kan et bedre hjelpemiddel være bilder av natur, båter, arbeidsredskaper eller filmer og musikk.

6 Hva trengs for å komme i gang? Et vanlig fotoalbum eller en A4 ringperm er like gode utgangspunkt. Enkelte bilder kan i en periode vekke vonde minner eller fungere dårlig i samtalen. Da må de være lette å fjerne - og eventuelt settes inn igjen om ønskelig - eller kunne byttes ut med andre bilder. Fotoalbum bør derfor ha innstikklommer, mens en A4-perm bør ha plastlommer. Det er også viktig å ha plass til stor og lesbar tekst. For å skrive kommentarer, samt eventuelt for å redigere bildene trenges pc med nødvendig programvare.

7 Hvem lager albumet? En del personer med demenssykdom vil selv kunne uttrykke ønske om å få laget et minnealbum. Pårørende Pårørende er en helt nødvendig samarbeidspartner for å lage minnealbum. Hvem som rent praktisk lager albumet, avtales mellom ansatte og pårørende. Sykehjemmet/ helsepersonell De ansatte bør ta initiativ til at album lages. Om mulig anbefaler vi at ansatte (gjerne primærkontakt) og pårørende skriver teksten sammen. Dette er også en fin måte for ansatte å bli bedre kjent med bakgrunnen til den enkelte pasient. Framdrift Når personen kommer til sykehjemmet, eller i kontakt med hjemmetjenesten, bør det settes av tid til samtale mellom ansatte, pårørende og pasienten om hva et minnealbum er og hva som trengs av bilder og tekst. Skriftlig informasjon, som denne folderen, kan deles ut. Når albumet med kommentarer er ferdig, bør det gjennomgås av pasient og pårørende for å sikre at opplysningene er riktige.

8 Hvordan bygge opp et minnealbum? Bildetyper og kvalitet Bildene bør være skarpe og store nok til at det er enkelt å gjenkjenne folk. Det kan både være sorthvitt bilder og fargebilder. De bør ikke inneholde for mange personer. Unngå bilder med ukjente og for mange personer som f.eks. bilder fra store familieselskap. Det er som oftest lettere for personer med demenssykdom å forholde seg til bilder av eldre dato. Formater og montering Bildene bør være forstørret i A4 eller A5-format. De kan eventuelt leveres digitalt. Som oftest er det noen i familien som kan scanne inn bildene. Da kan de også justeres og beskjæres etter behov. Lim bare inn ett bilde på hver høyre side, med plass til en kort forklarende tekst under. På motstående/ venstre side bør det stå en utdypende tekst. Antall bilder Start gjerne med bilder i albumet med forklarende tekst til, og sett inn flere etter behov. Det kan likevel være lurt å gjøre ferdig noen flere bilder i starten. Da har man flere å velge mellom. Man kan også prøve seg fram for å se hvilke bilder pasienten ser ut til å ha mest glede av, og hvor lang tid han/hun holder oppmerksomheten på bildene.

9 Innhold Skriv en enkel tekst under hvert bilde. Fortell hva eller hvem som er avbildet, relasjonene til pasienten og eventuelt hvor, i hvilken sammenheng, bildet er tatt. En mer utfyllende støttetekst på motstående side anbefales. Den er særlig til god hjelp for den som samtaler med pasienten. Teksten bør ikke være for lang. Setningene må være korte, og ikke inneholde for mange detaljer. Det er svært viktig at personen selv eller pårørende godkjenner teksten til bildene. Tekststørrelse Unngå blokkbokstaver, de er mindre lesbare enn vanlig skrift. Størrelsen på bokstavene bør være som skriftstørrelse 18 eller mer, slik at teksten er lett å lese på litt avstand. Forslag til innhold: Forside: Hvem som eier dette albumet, med bilde. Innholdsfortegnelse med kort tekst til alle bildene, nummerert. Bilder av: foreldre pasienten selv i ulike livsfaser søsken ektefelle egne barn bosted, heimgården, båten jobb, karriere venner hobbyer andre viktige ting i livet Forklarende tekst til alle bildene som bør monteres på motstående side til hvert bilde.

10 Bruk av albumet Når? Man kan bruke et tidspunkt på dagen når en har erfaring med at pasienten er opplagt, eller når han/hun er urolig og har behov for å bli bekreftet eller avledet. Hvor? Det kan være lurt å bruke et rom som pasienten trives i, enten pasientens eget rom eller et annet rom hvor dere unngår forstyrrelser og avbrytelser. Slå av mobiltelefonen, og eventuelt radio og TV. Hvor lenge? Bruk din kjennskap til pasienten, og legg opp tidsbruken etter det. Noen blir slitne etter 5 minutter, mens andre holder fokus i en halv time og mer. Dette må tilpasses den enkelte. Avslutning av samtalen På filmen legger Ottar Olsen selv sammen albumet og viser tydelig med sitt kroppsspråk at nå er de ferdige. Andre ganger vil den som er hjelper være den som på en naturlig måte avslutter samtalen rundt minnealbumet. Oppbevaring og eiendomsrett Albumet bør oppbevares på pasientens rom. Det gjør bruken enklere både for de besøkende og pasienten selv. Oppbevaring på vaktrommet gjøres kun om albumet ellers står i fare for å bli ødelagt. Minnealbumet er pasientens private eiendel og skal følge pasienten om han/hun flytter. 10

11 Om DVD-en Opptakene Opptakene er fra en personlig samtale mellom Ottar Olsen og Karin Svendsen. Samtalen handler om Ottar Olsen selv og hans familiemedlemmer og lar seg ikke anonymisere. Læring Opptaket gir ett bilde på hvordan en samtale rundt minnealbum kan gjennomføres. Det vil forhåpentligvis friste flere i samme situasjon til å prøve dette ut. Individuell tilpassing DVD-en viser ett eksempel på hvordan et slikt minnealbum kan lages og brukes. Det er viktig å kjenne hver enkelt person, vite noe om hva som er viktig i dennes liv, og så prøve seg fram. Oppgaven blir å finne ut hva som passer den aktuelle personen best akkurat i denne fasen av livet og demensutviklinga. 11

12 Temadel: Om å samtale med personer med demens Demenssykdom kan føre til problemer med å sortere inntrykk dersom det skjer mye samtidig. Ett av de vanligste problemene er at det blir vanskelig å finne ord, og iblant også å oppfatte hva andre sier. Det er derfor viktig å ha god tid og ro over samtalen. Hva sier man, og hvordan sier man det? Det er svært viktig at det er samsvar mellom ord og kroppsspråk. En samtale er en prosess som består av mye mer enn ord. Kroppsholdning, håndbevegelser, blikk, tonefall og ansiktsuttrykk er en svært viktig del av samtalen uansett hvem man snakker med. Når ord og kroppsspråk ikke samsvarer, kan dette være svært forvirrende, og skaper lett usikkerhet hos den som lytter. I samtale med personer med demens, særlig etter hvert 12

13 som språket blir borte, blir det viktigere og viktigere å være klar over hvordan man ordlegger seg og hvilke ord man velger. Ulike måter å uttrykke seg på kan ha svært ulik virkning i samtale med mennesker med demenssykdom. Å vise med ord og kroppsspråk at man har tid og at man tar seg tid er svært viktig i en slik sammenheng. Om man formidler at man egentlig ikke har tid, vil ofte samtalen gå i stå. Når man viser at man lytter, er dette med og opprettholder og bekrefter samtalen. Bruk av nikk, bekreftelse i form av ja vel, akkurat, eller at man gjentar ord kan være med å føre samtalen framover. Et eksempel på dette fra DVD-en er der de snakker om bildet av fosterforeldrene du vokste opp der, så kom han å henta ho som bekreftelse på det Ottar Olsen sier. Minnearbeid er hjelp til å hente fram minner fra eget liv, for eksempel ved hjelp av et minnealbum som vi omtaler i denne folderen. Å ha fokus på pasientens opplevelse er når man verdsetter det pasienten sier og formidler, og ikke er så opptatt av hva som er sant og reelt. For mennesker med demenssykdom er det vondt å hele tiden bli minnet på at man ikke husker, dette er de ofte smertelig klar over selv, og bruker ofte mye krefter på å mestre. Det er typisk for utvikling av demenssykdom at hendelser som ligger langt bak i tid huskes bedre enn de som er nærmere i tid. 13

14 Å påpeke hva som er riktig kan noen ganger være aktuelt for å bidra til å holde fast på kunnskap som pasienten selv har vansker med å hente fram. Brukt på en respektfull måte kan dette skape trygghet for pasienten når han eller hun er usikker på om de husker rett og når dette er viktig for dem. Men slik kommunikasjon bør man være forsiktig med i samtale med personer med demens, da det lett skaper frustrasjon. Formuleringer som Du har fortalt meg at.. eller husker jeg rett når vil være en positiv måte å lede samtalen på. Å bekrefte at pasienten faktisk husker rett er viktig for å gi trygghet. 14

15 Når vonde minner dukker opp Noen ganger vil det være vanskelig å vurdere om man skal ta med bilder av personer som pasienten berøres sterkt av. Samtidig kan dette være et viktig bidrag til sorgbearbeiding som pasienten ellers ikke får hjelp til. Bilde av et familiemedlem som er død, kan ofte vekke vonde følelser, og føre til at pasienten begynner å gråte. I noen tilfelle kan bilde av gravstedet være en bekreftelse på at slik er det. I andre tilfelle kan disse minnene være så vanskelig å akseptere at dette bildet heller bør fjernes fra albumet, i alle fall for en tid. Følgende tips kan være nyttige i samtale med personer med demens: Snakk rolig Bruk enkle ord Bruk enkle og korte setninger Bruk substantiv for gjenstander og navn på personer, ikke pronomen som han, de. Still ett spørsmål om gangen, slik at det blir ett valg å ta stilling til Ikke bruk husker du... da dette kan virke frustrerende Hjelp til med ord, ikke ta over samtalen Gi få valgmuligheter, da blir samtalen enklere 15

16 Kroken sykehjem, Undervisningssykehjemmet i Troms har gjennomført flere prosjekt rundt arbeid med personer med demenssykdom og minnearbeid. For kontakt: Kroken Sykehjem, Undervisningssykehjemmet (USH) i Troms Jadeveien Krokelvdalen Telefon E-post: ush@tromso.kommune.no Nettsider: Undervisningssykehjem Norge: Undervisningssykehjemmet i Troms August 2010 PROSJEKTLEDELSE OG TEKSTANSVARLIG: MARIT BLEKASTAD DESIGN: RØD TRÅD AS TEKSTLESER: LAILA LANES MUSIKK: BLÅ KVEILL AV TOVE KAROLINE KNUTSEN MED TEKST AV ARVID HANSSEN VIDEOOPPTAK: TORIL BÜLOW MOBAKKEN AURORA MEDIA: LYDOPPTAK, LAILA LANES TRYKK: NORBYE & KONSEPTA, POLYVOX NORGE AS ANSVARLIG UTGIVER: USH TROMS OG DEMENSFYRTÅRNET, ET PROSJEKT I USH TROMS AUGUST 2010 FINANSIERT AV: