Momenter i tilrettelegging for barn og unge med spesifikke språkvansker
|
|
|
- Lasse Sivertsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Momenter i tilrettelegging for barn og unge med spesifikke språkvansker Læringsstrategier Begrepslæring Støtte for minne Visuell støtte Sosiale ferdigheter 2
3 Læringsstrategier brukes for å: Aktivere bakgrunnskunnskap Hva vet barnet om dette fra før? Som igjen forsterker innlæringen Organisere kunnskap på en oversiktlig måte som gir økt læringsutbytte 3
4 Eksempel på læringsstrategier: Før en leser bøker er det fint å bruke tid på å se og ta på boken: Hvordan ser boken ut Hva er det bilde av? Hva kan «flyvende tallerkener» være/bety? Hva betyr tittelen på boken? Hva står det bak? Hva tror du boken handler om? 4
5 Tankekart 5
6 BISON-blikk (udir.no) B for Bilder og Bildetekster I for Innledning eller Ingress S for Sammendrag eller Siste avsnitt O for Overskrift N for Nye eller NB-ord (spesielle ord å legge merke til i teksten) Når eleven har brukt BISON-blikk har han/hun dannet seg en oversikt over stoffet og kan gå dypere inn i teksten etterpå 6
7 «Lære å lære» (C. Santa) 1. Bakgrunnskunnskap 2. Klare mål/hensikter 3. Forfatterens håndverk 4. Aktive elever 5. Organisere/reorganisere 6. Metakognisjon 7
8 Begrepslæring Systematisk begrepstrening kan bidra til en sterk og solid trestamme! 8
9 Form + Innhold = Sant! 9
10 Hvordan jobbe systematisk med begreper? Velge ut fokusord som er relevant for barnet og sette opp en ord-liste Alle voksne rundt barnet vet hva som er ukas/dagens «fokus-ord» Voksne rundt barnet bruker fokus-ordet aktivt Læringsstrategier 10
11 SMART-Plan (Delamain & Spring, 2007) Elevens navn:.. Ansvarlig pedagog:.. Ordet Spesifikt mål Tidsrom Måloppnåelse Hud Per skal vite hva ordet hud betyr Uke 7 Ja/nei skjelett Lise Ski i går 11
12 En heldig bieffekt! Lærer seg også andre ord det ikke har øvd på Fremgang på verbalt minne (setningsminne) Ottem, E., Platou, F., Sæverud, O., & Forseth, B. U. (2009 Vol. 44, 5). Begrepslæring for barn og unge med språkvansker effekten av en strukturert undervisningsmodell. Skolepsykologi, ss
13 Solid grunnmur! Det er mange barn og unge med språkvansker som mangler mange grunnbegreper Gutt 16 år, var usikker på hva ordene «kalv», «bekymret» «kollektiv» betydde Viktig å «avsløre» hvilke begreper de ikke kan 13
14 Støtte for verbalt minne Styrket begrepsapparat = styrket verbalt minne Barn med språkvansker trenger mange repetisjoner Fokus på innhold Enklere å huske det en kan se visuell støtte 14
15 Visuell støtte Det visuelle er en styrkeside hos de fleste av oss Lettere å formidle med støtte i det visuelle Visuell støtte vil gjøre det enklere å huske det som blir formidlet. støtte for verbalt minne Visuell støtte kan bidra til at samtalen blir mer konkret Kan hindre misforståelser 15
16 Eksempel på visuell støtte er: Bruk av konkreter Bruk av bilder og video Tankekart SmartBoard PowerPoint Dagtavle IKT: PC/iPad 16
17 Sosiale ferdigheter Ferdigheter vi har som gjør at vi kan tilpasse oss språket og bruke det på en fleksibel måte Dette kan være: Evne til å starte, opprettholde og avslutte en samtale Tilpasse språkbruk etter situasjon Vente på tur Snakke passe høyt Humor Tilpasse seg samtaleemnet og samtalepartner 17
18 Hvordan systematisere for trening av sosial ferdigheter Få en oversikt over sosiale ferdigheter til barnet/eleven Hva er de sosiale styrkene? Hvilken sosiale ferdigheter trenger barnet/eleven å trene eksplisitt på? 18
19 (skjemaet er fritt oversatt fra «Super Skills», J. Coucouvanis,2005) Skjema som kan identifisere sosiale kommunikasjonsvansker Dato:. Barnets navn:.. Utfyller:. Her er en oversikt over sosiale ferdigheter. Fyll ut kolonnene med X der du synes ditt barn/din elev passer inn Alder:.. Relasjon til barnet: Grunnleggende sosiale ferdigheter Øyekontakt Adekvat ansiktsuttrykk Adekvat stemmevolum God timing (tilpasse seg samtalepartneren) Sosiale initiativ Hilser Bruke navn på personer Sier «hade» Presenterer seg Spør om hjelp Gir kompliment Starter en samtale Blir med i en samtale Kan introduserer nye element i en samtale (Deltar i en samtale) Avslutter en samtale Inviterer til lek/aktivitet Komme inn i lek/aktivitet Snakker om seg selv Gir uttrykk for misnøye Stiller hensiktsmessige spørsmål Uttrykker meninger Utrykker grunnleggende følelser (eks. glad, trist, sur) Uttrykker komplekse følelser (eks. skam, skyld, bekymring, samvittighet) Veldig vanskelig vanskelig Litt vanskelig Verken vanskelig eller lett Litt enkelt enkelt Veldig enkelt Sosiale respons Svarer Responderer på kompliment lytter Følger beskjeder Gir verbal/ ikke-verbal tilbakemelding i samtale («ja», nikker, «hmm», «mmm») Holder seg til emnet Venter (Holder seg til aktiviteten) Tilbyr hjelp Gir oppmuntring til andre Leser andres kroppsspråk Leser andres følelser Håndterer misforståelser Håndterer sinne Nekter, når dette er hensiktsmessig Komme overens med andre Tar tur (i samtale) Deler Følger spilleregler Beklager/sier unnskyld Er rettferdig Real/er en god lagspiller Prater vennlig Er fleksibel Ber om tillatelse/lov Samarbeider Håndterer «nei» Inngår kompromiss Takler utfordringer Tar imot forslag Gir forslag Lar andre prate Viser interesse for andre Bruker humor Kan være uenig på en høflig måte Takler erting/tulling Er en god vinner og taper 19
20 Individuell SMART plan Elevens navn:.. Ansvarlig pedagog:.. Sosial ferdighet Spesifikt mål Tidsrom Måloppnåelse Hilse Eleven skal hilse når hun treffer på elever fra klassen 1 uke Ja/nei 20
21 Hilse Når du kommer inn i ett rom, ser noen du kjenner eller møter nye mennesker, er det høflig/lurt å hilse Når du hilser på noen, du 1 Smiler 2 Se på personen 3 Bruke en vennlig stemme 4 Si «hei» og personens navn (om du vet navnet) Vise interesse for andre Det er vennlig/lurt å vise interesse for andre. Spesielt om du ønsker å bli venn med noen For å vise interesse for andre, du: 1 Viser et vennlig ansikt og vennlig stemme 2 Ser 3 Spør et spørsmål, eller kommenterer noe: a. Hva personen gjør b. Hva personen tenker på c. Hva personen føler Invitere noen inn i leken Det er gøy å leke og spille med andre. For å spille eller leke med andre, spør du om de vil være med For å invitere andre til å være med å leke/spille, du 1 Velger noen 2 Går nærmere 3 Smiler 4 Spør 5 Om «ja» gå å lek 6 Om «nei» spør noen andre for å svare noen som vil være med å leke, du: 1 Smiler 2 Ser 3 Svarer Starte en samtale Når du treffer noen du kjenner, eller møter noen nye, er det høflig å snakke om noe som begge kan prate om For å starte en samtale, du 1 Viser et vennlig ansikt og smil 2 Begynn med å hils, «hei» 3 Prat om noe som begge liker 4 Spør et høflig spørsmål eller kommenter noe på en høflig måte 21
22 Hilse Smil bruk en vennlig stemme Se på personen si «hei (navnet)» 22
23 23
24 24
25 Barn og unge med språkvansker trenger Mer tid Både til å oppfatte, fasthold, og tolke språk og til å produsere språk (uttrykke seg) Støtte for hukommelsen De fleste barn og unge med språkvansker strever med å huske. Vi må tilpasse vår språkbruk til det enkelte barns begrensninger og være oppmerksomme på vår egen bruk av språk, for eksempel tempo, pauser, mengde informasjon, setningsoppbygging og lignende Mange repetisjoner Ord, begreper, grammatikk, og lignende må gjentas mange ganger Visuell støtte Språk må understøttes og tydeliggjøres, for eksempel med bilder, symboler, peking, gester, mimikk Tilpassing Språket må tilpasses barnets/den unges språklige ferdigheter og språklige nivå
26 Generelle retningslinjer for bedre kommunikasjon med barn og unge som har språkvansker. Vær sikker på at du har barnets oppmerksomhet når du snakker til ham eller henne Bruk korte, enkle setninger. Lange beskjeder bør deles opp Gi barnet god tid til å gi respons dersom du spør om noe eller gir beskjed Vær forsiktig med å bruke ironi og ord med dobbeltbetydning La barnet være den som spør mest Vær oppmerksom på at noen barn med språkvansker er svært vare for bakgrunnsstøy og/eller høye lyder
27 Gi barnet mye visuell støtte (bilder, symboler, tegn, konkreter) Understrek og tydeliggjør innholdet med gester, mimikk, peking, blikk etc. Reduser taletempoet Understrek viktige aspekter med intonasjon, trykk, tonefall Legg vekt på hva barnet sier, ikke hvordan det sier det Gi barnet god tid til å oppfatte og bearbeide til å uttrykke seg
28 Aktuell litteratur: Coucouvanis, J (2005). Super Skilla.- A Social Group program for Children with Asperg Stndrom, High-Functioning Autim and Related Challenges Baker, J (2004). Social Skills Training for Children and Adolescents with Asperger Syndrom ans Social-Communication Problems Delamain & Spring (2007). Achieving Speech and Language Targets: A Resource For Individual Education Planning Espenakk, E.,Mørk, M. og Ottem, E. (2012). Begreps- og ordforrådsarbeid i førskolealder, - en strukturert tilnærming. Psykologi i kommunen nr.2, 2012 Espenakk, E.,Mørk, M. og Ottem, E. (2012). Kan strukturert ordforrådsarbeid i førskolealder gi varige positive resultater? Psykologi i kommunen nr.5, 2012 Grove, Ingvild Aas (2012). «Grep om begreper». En metode for strukturert begrepslæring i barnehagen. Psykologi i kommunen nr.3, 2012 Ottem, E., Platou, F., Sæverud, O., & Forseth, B. U. (2009 Vol. 44, 5). Begrepslæring for barn og unge med språkvansker effekten av en strukturert undervisningsmodell. Skolepsykologi, ss Parsons, S., Law, J., & Gascoigne, M. ( , Februar). Teaching receptive vocabulary to children with specific language impairment: a curriculum -based approach. Child Language Teaching and Therapy, ss Santa, C. (2003). Lære å lære. Stiftelsen dysleksiforeningen Scheving, F. (2012). Minoritetsspråklige elever og ordlæring. Et ordlæringsprosjekt i en ordinær andreklasse. Psykologi i kommunen nr.1, 2012 Sæverud, O, Forseth, B.U., Ottem, E og Platou, F (2011). En veileder om begrepslæring. En strukturert undervisningsmodell for barn og unge med språkvansker. Bredtvet kompetansesenter Tverbekkmo, A.K. (2013). «En gang språksvak alltid språksvak?» Del 1, Psykologi i kommunen nr. 3, 2013 Tverbekkmo, A.K. (2013), «En gang språksvak alltid språksvak?» Del 2, Psykologi i kommunen nr. 4, 2013 Utdanningsdirektoratet:
29 Apper Inspiration Kidspiration Skoleskrift IntoWords imovie PuppetPalsHD StripDesign ibooks PicWall Plus Doodlecast Staveren Lydhør Book Creator 29
4. sept Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker
4. sept. 2019 Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker Guro Bergseth Barnehagelærer Spesialpedagog (master i spes.ped.) Barnehage Skole Forskning Leder i FBS Sitter i Faglig Samarbeidsråd
BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
som Strukturert begrepsundervis-
FAGFELLEVURDERT Ernst Ottem Strukturert begrepsundervisning I opplæringen som omfattes av permen Strukturert begrepsundervisning har en forsøkt å legge til rette for en bedret vokabularutvikling for barn
SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt
KOMMUNIKASJON TRENER 1
KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,
Velkommen til kurs Bakgrunn for prosjektet Kommunal satsing med eget prosjekt i læringsstrategier som en del av kunnskapsløftet Prosjektleder skoleåret 07/08 Felles innføring Litteratur, bokpakke Arbeid
Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING
TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker
Praktiske råd om det å snakke sammen
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 9: Oppsummering Praktiske råd om det å snakke sammen Margit Corneliussen, Line Haaland-Johansen, Eli Qvenild og Marianne Lind I denne spalten har vi gjennom åtte artikler
L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole
L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.
SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole
SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
Bli god på SFO! Helge Pedersen
Bli god på SFO! Helge Pedersen Veiledningsteamet Karmøy kommune 1 19.11.2012 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 2 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 3 Dahl & Hansen 2011 Gode og støttende
OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn
OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
Afasi praktiske råd om det å snakke sammen
Afasi praktiske råd om det å snakke sammen av afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter, 2006 (www.statped.no/afasi) Det viktigste er at vi greier å formidle det vi har lyst til å si, på en slik måte at det
Den moderne lady. 10. trinn. Galterud skole Solsvingen Drammen Tlf Org. nr
Den moderne lady 10. trinn 1 KURSETS INNHOLD 1. Vi varmer opp med en enkel holdningsøvelse 2. Hva er en lady? Kort innføring 3. Hvordan hilser vi? Øvelse 4. Hva er jenteprat og hva er «blandingsprat»?
Prestfoss skole Sigdal kommune
SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en
Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole
Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn
Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018
Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud 17. 18. og 19. april 2018 Lise Øverland Å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Sentral prosess i alt vårt samvær og er helt avgjørende
FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER
FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER 5. APRIL 2016, 14.00-15.00 PROGRAM 14.00-15.00 Oppbygging av UDIRs Kartleggingsmateriell:
Språkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker
Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker I tillegg til samtale med foresatte og observasjoner av hvordan barnet forstår og bruker språket i hverdagen, finnes det noen verktøy som du kan bruke for
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
Barn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4
1 4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle
Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører
Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører t kummel s r e t e d arn syns s Mange b å sykehu p e r æ v å du sier a v h r e r kke hø re Hvis de i a skumle d n e t e d er statped.no/helsetegn Til
finnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
Skjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
SOL systematisk observasjon av lesing
Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva
Hvordan starte en Stafettlogg?
Hvordan starte en Stafettlogg? Veileder Når skal du opprette stafettlogg? Stafettlogg opprettes på nivå 1. Dette beskrives i Handlingsveilederen. Handlingsveilederen finner du på følgende måte: 1. Bruk
Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål
Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan
Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».
Sosial læreplan FAG: Klassens time KLASSE: 2.trinn SKOLEÅR: 2017/2018 LÆRERE: Lene Andrine Sæbø Høgalmen og Anne Siv Hestad Bang Kilder og læreverk: RVTS: Link til. og relasjoner» av Robert Mjelde Flatås.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte
1 Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober Skrevet 12.11.18 Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte Presentasjon av gruppen vår og tilvenningen i august Vi startet med å presentere
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
Samtaleguide om barnets morsmål
Samtaleguide om barnets morsmål Til foreldresamtaler i barnehagen Fotograf Jannecke Jill Moursund Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Når et barn lærer flere språk samtidig, vil språkene
Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling
Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler
HelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
Den moderne gentleman
Den moderne gentleman 10. trinn 1 KURSETS INNHOLD 1. Vi varmer opp med en enkel holdningsøvelse 2. Hva er en gentleman? Kort innføring 3. Hvordan hilser vi? Øvelse 4. Hva er gutteprat og hva er «blandingsprat?»
Sosial kompetanse og deltagelse
Sosial kompetanse og deltagelse Monica Andresen (spes.ped.) Frambu, 27. september 2019 Å forstå den sosiale settingen og de sosiale kodene og respondere adekvat Å bli forstått, inkludert og være en del
Iforrige nummer av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten tar vi for oss hvordan vi best mulig kan legge til rette for at personer med afasi kan
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN. Skjema for vurdering av norskferdigheter
Skolens interne arbeidsdokument, unntatt offentlighet Skal scannes inn på elevmappen MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN Bakgrunnsopplysninger Navn Fødselsdato Skole Klassetrinn Morsmål
Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.
Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. «Forståelse skapes i samspill med tekst, situasjon og leser» Om læringsstrategier og lesestrategier Begrepene læringsstrategier
Litterære virkemidler
Litterære virkemidler «I mål»-oppgave i kapittel 1 «Lesekurs litterære virkemidler» Å finne og tolke språkbilder i en tekst Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Jeg greier å finne sammenligninger
Periodeplan for Salutten. Februar - Mars
Periodeplan for Salutten Februar - Mars Hei, her kommer en ny periodeplan fra oss på Salutten. Det er mye som har skjedd siden i høst, og barna er trygge og fornøyde i barnehagen. UKEPLAN SALUTTEN Ukeplanen
Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter
Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster
Sosial kompetanse progresjonsplan
Sosial kompetanse progresjonsplan I Jar FUS barnehage har vi utarbeidet progresjonsplan for sosial kompetanse. Progresjon betyr fremskritt. Progresjonsplanen skal beskrive barnas erfaringer og utfordringer.
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08
ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder
Aspergers Syndrom Diagnostisk Intervju (ASDI) For tenåringer og voksne
For tenåringer og voksne Pasientens navn: Intervjuer: Intervjudato: / - Veiledning Dette intervjuet er beregnet for klinikere som er godt kjent med Aspergers syndrom, selv om han/hun ikke behøver være
KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN
KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN Elisabeth Rosvold Daglig leder for Blodbanken i Oslo Hva er kommunikasjon? Definisjon på kommunikasjon: Forbindelse overføring, utvekling av informasjon. Kommunisere være
Sosial ferdighetstrening basert på ART
Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante
Idette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten forsøker vi å belyse ulike sider ved den dagligdagse samtalen og gi råd om hvordan man lettere
Fra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk, NTNU. Kunnskap for en bedre verden
Fra sang til språk Nora B. Kulset Institutt for musikk, NTNU Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 2 Hvorfor har vi musikk? synkronisering kommunikasjon glede Kunnskap for en bedre
HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regelverkssamling for PPT 11. oktober 2016 Oslo Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
SOSIAL KOMPETANSEPLAN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN 2019-2020 GRINDBAKKEN SKOLE ET GODT STED Å LÆRE, ET TRYGT STED Å VÆRE Tidspunkt Tema Overordnede mål August/ Vennskap La alle få være med Være vennlige mot hverandre Oktober Ansvar
VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse
NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.
Ørmelen skole 2016/17
VERDAL KOMMUNE ØRMELEN SKOLE Alle skal med, et trivelig sted! 26.09.2016 Ørmelen skole 2016/17 Læreplan for sosialkompetanse Ørmelen skole Prost Brants veg 3 7653 Verdal Telefon: 74 04 82 80 Epost: ormelen.skole@verdal.kommune.no
Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped
Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne
Årsplan Norsk 3.trinn, Salto.
Årsplan Norsk 3.trinn, Salto. Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Læringsmål/Kriterier fra Sfj.kom. (eleven skal kunne...) 35 36 37 Ny Start Side 4 23 Stor forbokstav Setninger Jeg-fortelling Tonefall
Strukturert vokabularundervisning i grunnskolen og førskolen:
Ernst Ottem Jan G. Mossige Strukturert vokabularundervisning i grunnskolen og førskolen: Undervisningseffekt, generaliseringseffekt og stabilitetseffekt. Strukturert arbeid med ords betydning har vist
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barnehage (3-6 år) Mål: Å vite hvordan vi kan være snille med hverandre ved å dele, hjelpe andre, si fine
Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet
Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet
Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart
Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart 1 Bordaktivitet 2 Målsettinger med prosjektet: Utvikle metoder og verktøy for
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune
Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter
veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.
veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan
Hva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et
Læringsmål i muntlige ferdigheter
24 LÆRINGSMÅL I MUNTLIGE FERDIGHETER Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på
Foreldrestøtte i leseutviklingen
Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen
Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
Plan for sosial kompetanse
FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
Vi tar vare på hverandre og gjør hyggelige ting sammen. Jeg hilser på alle på skolen på en hyggelig måte. Uke 34
Vi tar vare på hverandre og gjør hyggelige ting sammen Jeg hilser på alle på skolen på en hyggelig måte Uke 34 Vi tar vare på hverandre og gjør hyggelige ting sammen Jeg sier minst en hyggelig ting til
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
Levanger kommune Levanger vo Metodesamling
Levanger kommune Levanger vo Metodesamling for praktisk bruk av ipad Fagkursopplæring Alle deltakerne på fagkursene disponerer en ipad på skolen, i praksis og hjemme, i hele perioden de er deltakere på
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
Praktisk bruk av Social Networks
Praktisk bruk av Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere kan kartleggingen si noe om tiltaksutforming? En spire til kommunikasjon
GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum
GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum Lille Ole spurte en av de voksne i barnehagen: - «Hvorfor hadde Askeladden med seg strykejern ut i skogen?» Den
Strukturert ordforrådsarbeid i førskolealder. Unni Espenakk, Ernst Ottem, Merethe Mørk
1 Strukturert ordforrådsarbeid i førskolealder 2012 Unni Espenakk, Ernst Ottem, Merethe Mørk 2 Sammendrag Hensikten med dette prosjektet var å undersøke effekten av begrepsarbeid for barn i førskolealder