I, ~ CI2 1~~ III. 4 ~Ij!

Transkript

1 «0-4 I 4 ~Ij! 1~~ i g - i. III. CI2 ji I, ~ bi

2 2 I Den største begivenheten 1985 var utvilsomt FN s Internasjonale Ungdomsår som hadde temaene «deltakelse, utvikling og fred.» Ung domsåret satte naturligvis et sterkt preg på LNU når det gjelder aktivite ter så vel som administrativt. Ungdomsåret satte vind i seilene til barne- og ungdomsorganisasjo nene. LNU har registrert et mangfold av aktiviteter i organisasjonenes regi. I tillegg har lag og foreninger funnet sammen i fruktbart samarbeid på tvers av politisk, religiøst og kulturelt mangfold. Dette tegner et spen nende bilde for de kommende år. Spørsmålet er nå hvordan vi følger opp de mange enkelttiltakene som ble satt i verk i Ungdomsåret, og de utfordringene som U ngdomsåret ga. Viktigst etter LNUs vurdering er arbeidet med å finne fram til nye ideer og former som bidrar til at ungdoms innflytelse og deltakelse i demokratiske prosesser øker. LNU forventer at det i stortingsmeldingen om Ungdomsåret trekkes opp en strategi og handlingsplan for større ungdomsdeltakelse. Det var mange aktiviteter i Ung domsåret, og noen av dagskonfe ransene som LNU arrangerte hadde dårlig oppslutning. Dette viser at LNU i større grad må konsentrere sin virksomhet slik at tilbudet vårt ikke kommer i konflikt med medlemsor ganisasjonenes egne aktiviteter. Ungdommens innflytelse og deltaking i samfunnet var viktige tema i Ungdomsâret og det var derfor na turlig at Organisasjonsoffensiven og opprettelse av Barne- og ung domsråd på fylkesplan ble sentrale arbeidsoppgaver på det nasjonale område. Målsettingen med organisasjons offensiven var bl.a. å rette søkelyset på den rolle organisasjonene spiller i lokalsamfunnet og inspirere lag og foreninger til fellestiltak og en mar kering av det frivillige ungdomsarbeid. I mange kommuner foregikk det ulike aktiviteter og arrangement som viste bredden i ungdommens fritidstilbud. Denne aktiviteten gikk i regi av en lokal ungdomsårskomite hvor organisasjonene som regel var representert med en eller flere med lemmer. Organisasjonsoffensiven - som en sterk markering av det frivillige ungdomsarbeid - ble dessverre ikke realisert slik intensjonene var. Men arbeidet med Ungdomskampanjen ble for mange lokallag en aktivitet som både samlet ulike organisasjo ner til felles innsats og som viste godt igjen i lokalmiljøet. Dette ga støtet til et samarbeid som vi tror kan ha betydning i årene framover. Barne- og ungdomsråd på fyl kesplan er et organ LNU håper kan bringe organisasjonsrepresentanter i direkte kontakt med beslutningssys 1 temet i fylkeskommunen. Rådene må bli et tale- og høringsorgan hvor ungdommen gis mulighet til å på virke sin egen situasjon, og i tillegg bør rådene være et koordinereings og samarbeidsorgan mellom de ulike barne- og ungdomsorganisasjo nene. Et spennende prosjekt ble satt i gang i 1985: «Organisasjonsunder søkelsen» som setter søkelyset på målsetting, arbeidsmåter og ar beidsvilkår i barne- og ungdomsor ganisasjonene. Undersøkelsen har bakgrunn i spørsmål om hvilken rolle disse organisasjonene spiller i sam funnet, og ikke minst det behovet organisasjonene selv har for å se innhold og arbeidsmåter i forhold til krav fra et samfunn i rask endring. Organisasjonsundersøkelsen vil prøve å finne fram til både det som er fellestrekk og det som er ulikt i mangfoldet av barne- og ungdom sorganisasjoner. Undersøkelsen ventes avsluttet tidlig høsten U-Iandsområdet Et tema i Ungdomsåret var «utvik ling)>. Ungdomsåret skulle brukes til å få ungdom engasjert i u-lands spørsmål. Ungdomskampanjen -85 var uten tvil den viktigste enkeltakti viteten i Ungdomsåret. Innsamlings- og informasjon skampanjen til fordel for prosjekt i Afrika, Latin-Amerika og Asia ble en stor suksess. Det ble samlet inn om trent 79 millioner kroner. Enda vikti gere var det kanskje at ungdom ble trukket med i et aktivt u-landsenga sjement. Regjeringens gave på 15 millioner kroner til Ungdomskam panjen var ikke bare et kjærkomment håndslag til Kampanjen, men vi tol ket det også som en anerkjennelse av barne- og ungdomsarbeidet i fri villig regi. ~ 4

3 Det ordinære u-landsarbeidet i LNU-regi ble naturlig nok rettet inn mot Kampanjen. I motsetning til tid ligere praksis med en årlig studietur, arrangerte LNU tre studieturer til u land. Disse gikk til aktuelle prosjekt i Ungdomskampanjen og for å hente informasjon om sentrale prosjekt i kampanjen. Diskusjonen om en ny økonomisk verdensordning i mmi format mellom Norden og SADCC regionen startet for fullt i LNU sam menheng i 1985, og vil bli fulgt opp i Nordiske aktiviteter LNU overtok i 1985 det koordine rende sekretariatet for Foreningen Nordens Ungdomsrepresentant skap, FNU. Foruten en del praktiske arbeidsoppgaver innebærer dette også et ansvar for å være med på å videreutvikle det nordiske samarbei det mellom de ulike ungdomsstruk turene. I stor grad ble arbeidet rettet inn på felles nordiske prosjekt; utgivelse av Nordisk Reisehåndbok, Venn skapsbybrosjyre, og deltaking på Nordisk Ungdomstreff, Ungdom mens Nordiske Råd o.l. LNU ser verdien av å gi norsk ung dom mulighet til å bli kjent med Norden. Nordisk Råd arrangerte i 1985 en ungdomskampanje for å øke interessen for nordisk samar beid. Dette er også en a ~ de vik tigste målsetningene med LNUs nordiske engasjement. Internasjonalt område To internasjonale aktiviteter ble særlig fokusert i Ungdomsåret; Den 12. Verdensungdomsfestivalen i Moskva og den Europeiske Ung domsuken i Strasbourg. På Verdens ungdomsfestivalen i Moskva deltok 123 norske ungdommer under le delse av en festivalkomite hvor LNU var godt representert. I Strasbourg deltok 20 norske ungdommer på Eu roparådets ungdomsuke i U ngdomsåret. LNU er lite tilfreds med utviklingen i Øst-vest samarbeidet, og håper at det snart blir bevegelse mellom par tene som gjør det mulig å gjenoppta det flersidige arbeidet mellom øst og vest startet LNU å vurdere eksi sterende utvekslingsmuligheter og ordninger. U ngdomsutveksling er en av forutsetningene for fredsarbeid. Dette arbeidet fortsetter i 1986, og LNU vil foreslå en sterkere offentlig innsats på dette området. Det blir viktig å se LNUs fremti dige internasjonale engasjement i forhold til det ungdomspolitiske området innenfor Europarådet og EF. Den første Ministerkonferansen i Europarådet for «Ungdomsministre» i desember 1985 viste at det er be hov for en fornyet Europadebatt også blant ungdomsorganisasjo nene. Særlig har dette betydning for ungdomsutveksling. økonomi LNUs økonomi har vært god i Regnskapet viser balanse mellom utgifter og inntekter. LNU har kom met gjennom perioden med en an strengt økonomisk situasjon. En fortsatt utvikling av LNU som et ser viceorgan overfor medlemsorgani s~sjonene og ungdom generelt vil kreve fortsatt vekst i offentlige til skudd. LNU må også i sterkere grad prioritere resultatorientert arbeid. Utviklingen av Utvekslingsavde lingen er positiv. LNU får dekket sine omkostninger på denne avdelingen gjennom tilskudd fra driften. Lotto-diskusjonen ble startet al lerede i \ ed fordelingen av Lotto-inntektene er det en sjanse for at barne og og ungdomsarbeidet i Norge får de mulighetene som LNU i mange år har kjempet for. Spesielt vil LNU arbeide for at det blir gitt midler til finansiering av Ungdomshus. I tillegg vil vi kreve midler til alment ungdomsarbeid i fylker og kommuner i form av til skudd til ledertrening og utviklings tiltak i organisasjonene. 3

4 4 Ungdomsåret satte naturlig nok preg på aktiviteten i nasjonalt utvalg selv om hovedtyngden av dette ar beidet foregikk i forberedelsesfasen høsten En større fokusering på ungdomsarbeidet og ungdommens livssituasjon, både fra det offentlige og i media, har virket inspirerende og gitt grunnlag både for debatter og saker som ble tatt opp i utvalget. Arbeidsrammen for 1985 var om fattende og inneholdt mange viktige arbeidsområder. Det ble på et tidlig tidspunkt nødvendig å foreta en prioritering mellom alle arbeidsopp gavene. Det kom dessuten til flere ar beidsoppgaver i løpet av året som utvalget vurderte som viktige og ønsket å ta opp, selv om det kom til å gå på bekostning av andre saker~ Utvalget hadde bl.a. tatt sikte på å få arrangert endel seminar og dagskonferanser med sentrale ungdomspolitiske tema, men valgte å la flere av disse bero for i større grad å kunne konsentrere aktiviteten. Barne- og ungdomsråd på fylkespian LNU har i flere år arbeidet med dette spørsmålet, og nasjonalt ut valg tok sikte på at gjennomføringen av ungdomsåret ville gi impulser som kunne komme til nytte bl.a. ved opprettelse av barne- og ungdomsråd. Ved inngangen til 1985 var det fortsatt 9-10 fylker som ikke hadde et fast samarbeidsorgan mellom barne- og ungdomsorganisasjon ene, men i løpet av året ble spørs målet drøftet i de fleste av disse fyl kene og LNU var aktivt med og for midlet både informasjon og erfa ringer. Medlemmer i utvalget deltok på flere ungdomskonferanser og ser på denne kontakten som svært vik tig. LNU arrangerte et seminar med representanter fra alle BUR/fylkes kommuner ble arrangert på LO-sko len, Sørmarka september og her ble mange sider av BUR-arbeidet drøftet. Seminaret ble vurdert som svært positivt og vil bli fulgt opp av lig nénde arrangementer i årene som kommer. Ved utgangen av 1985 foreligger det manus til et veiledningshefte om Barne- og Ungdomsråd som gis ut i samarbeid med Ungdomssekretaria tét. Ungdom og valget 1985 var også et valgår og nasjo nalt utvalg arbeidet med å kartlegge hvordan ungdomsspørsmål ble berørt i de ulike partiers valgprogram. Utvalget tok også initiativ til et de battmøte med sentrale politikere der temaet var: Oppslutningen fra medlemsorga nisasjonene var dessverre svært dår lig og møtet fikk derfor ikke den virk ning utvalget hadde ønsket. Nytt inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner En ny ordning for overføring av statlige midler til kommuner og fyl ker ble vedtatt av Stortinget i Dette nye inntektssystemet, der de lokale og regionale myndigheter i større grad selv avgjør bevilgninge nes størrelse, kan få betydning for tilskuddene til det frivillige barne- og ungdomsarbeid. Utvalget arbeidet endel med disse spørsmålene og spesielt med sikte på å få gitt infor masjon til ansatte og tilitsvalgte i or ganisasjonene. Arbeidet fortsetter i 1986 og utvalget regner med å få gitt ut et enkelt veiledningshefte. LOTTO I løpet av 1985 ble det klart at det i Stortinget var flertall for innføring av tallspillet LOTTO og utvalget har drøftet hva LNU på vegne av organi sasjonene kan gjøre i denne saken. Det er spesielt fordelingen av det LOTTO-overskuddet som skal gå til kulturformål en har konsentrert seg om, og utvalget har forberedt saken for styret. Arbeidsløshet Nasjonalt utvalg ønsker å sette søkelyset på den store arbeidsløshe ten blant ungdom og bl.a. belyse den virkning dette har på den enkelte - og hele ungdomsgrupper. Det ble derfor invitert til dagskonferanse med tittelen «Ungdom - arbeid - ut danning» 17. september. Emner som «Hva skjer med ungdom som går uten arbeid?» «Hva kan organisasjonene gjøre» «Hva utdanner vi til?» sto på programmet og utvalget hå per at konferansen har gitt impulser til tiltak mot arbeidsløsheten også i de frivillige organisasjonene. Voksenopplæring økonomisk stønad til å drive voksenopplæring er helt sentrale budsjettposter i mange barne- og

5 ungdomsorganisasjoner. Da disse bevilgningene i de senere år er gått tilbake, ønsket nasjonalt utvalg bi.a. å belyse hvor stor betydning støtte til lederopplæringen har for organi sasjonene. Det ble innkalt til debattmøte 8. oktober og utvalget hadde fått flere kjente politikere til å delta i debatten. Påmeldingen fra organisa sjonene var ikke så god som utval get ønsket tatt det svært aktuelle tema i betraktning men da påmeldte deltakere også unnlater å møte, ble det en uhyggelig opple velse. Dette er dessverre et gjenta gende problem på de dagskonferan ser og møter LNU inviterer til; orga nisasjonene melder på personer som i neste omgang ikke møter fram, el ler som bare deltar på første del av programmet. Generelt om deltakelse på LNU s konferanser Det understrekes at deltakelsen på flere arrangement langt fra har svart til det en i rimelighet kunne forvente. Utvalget vil peke på at denne situasjonen bør mane medlemsor ganisasjonene til kritisk tenkning i forbindelse med representantska pets behandling av arbeidsrammen. benyttet av de som sto for ulike ungdomsårsarrangement. Seminarer Organisasjonsteknisk seminar ble arrangert april på LO-skolen, Sørmarka. Tema for kurset var: «In formasjon og markedsføring i orga nisasjonene.» Og 32 stk. deltok fra 16 organisasjoner. Interessen for seminaret var god og det ser ut til at denne type kurs dekker et behov i svært mange or ganisasjoner. I høstsemesteret var det planlagt et temaseminar «kvinner i organisa sjonene» med deltakelse bare for jenter. Av ulike årsaker måtte seminaret flyttes til febr./mars 86. Ungdomspolitisk konferanse LNU tanter deltok med 40 represen på den ungdomspolitiske konferanse i Tønsberg mai. Oppslutningen fra organisasjonenes side var god, det ble nominert delta kere fra 28 organisasjoner og LNU kunne for første gang på flere år være tilstede med full kvote. Te maene for konferansen var «Ung domsmeldingen ti år etter» og «Ungdomspolitikk - fra ord til hand ling.» [anledning ungdomsåret ble det satt sammen et kveldsprogram «Fra hardingfele til viste bredden i breakdance» som ungdomskulturelle ytringsformer. Grete Mugaas, LNU, daltok i for beredelsesarbeidet. Ungdomsåret Med utgangspunkt i ungdomså rets tema «Deltakelse - utvikling - fred» innkalte nasjonalt utvalg til en dagskonferanse 29. januar der spe sielt deltakelsesapparatet ble drø f tet. Utvalget ønsket at ungdomsåret skulle gi impulser til å få økt ung doms deltaking og innflytelse på alle plan i samfunnet - og i organisa sjonslivet - og at dette skulle bli en viktig side av organisasjonsoffensi ven. Programhefte, plakat og informa sjonsbrosjyre om organisasjonsof fensiven ble i begynnelsen av året sendt til alle organisasjoner med tanke på en formidling til lokallag og foreninger. Materiellet ble dessuten sendt alle kommuner og fylker, og utvalget har inntrykk av at stoffet er 5

6 6 E~ zii 1985 har vært preget av en lang rekke internasjonale arrangement, delvis aktiviteter knyttet til Det Inter nasjonale Ungdomsåret, men også tradisjonelle tiltak. Store arrange ment som Verdensungdoms festivalen i Moskva, Den europeiske ungdomsuken i Strasbourg og UNE SCOs ungdomsårskonferanse i Bar celona har gitt anledning til nye kon taktformer, men samtidig har de krevd mye ressurser. CENYC s gene ralforsamling våren 1985 var også en høyt prioritert aktivitet for LNU. økonomi setter grense for LNU s engasjement på den internasjonale sektor. Til tross for sterk stigning i utgiftene har for eksempel tilskottet fra Utenriksdepartementet stått på samme nivå siden I tillegg har en opplevd at også andre stønads ordninger som for eksempel kulturavtalen har gitt mindre uttelling. LNU legger stor vekt på samarbeidet i Det Europeiske Ungdomsråd (CE NYC). Store deler av det multilaterale internasjonale ungdomsarbeidet ka naliseres gjennom CENYC. Det er særlig på to hovedområder LNU drar nytte av medlemskapet i CENYC. Gjennom CENYC kan LNU delta i el ler få informasjon om de fleste akti viteter innen det internasjonale ungdomspolitiske samarbeidet, først og fremst i Europa. Dessuten får LNU gjennom CENYC tilbud om deltakelse, beregnet på represen tanter for medlemsorganisasjonene, i en rekke internasjonale ungdomsseminarer over aktuelle emner. CENYC har tradisjonelt hatt sin styrke i Nord- og mellom europeiske land. I de seinere åra har CENYC ar beidet bevisst for å bedre kontakten med ungdomsorganisasjoner i søre uropeiske land og for å gi disse or ganisasjonene bedre arbeidsvilkår. Det spanske ungdomsrådet ble ble opptatt som fullt medlem av CE NYC på årets generalforsamling. De portugisiske ungdoms organisasjonene har i løpet av året dannet et ungdomsråd som har hatt anledning til å delta på de fleste akti viteter, og til å observere eksekutiv møtene i CENYC. Den franske nasjonalkomiteen - CaNAJEP - står fortsatt utenfor CE NYC. CENYC arbeider under svært strenge økonomiske restriksjoner på grunn av den redningsaksjonen som ble foretatt for tre år siden og det nødvendige låneopptaket hos fire av nasjonalkomitene. Dette vanskeliggjør en del av det arbeidet CENYC burde utføre. CENYC gjennomførte sin general forsamling i Deinze, Belgia. Møtet førte detaljerte disküsjoner om de områdene medlemsmassen mener bør være CENYC s hovedarbeid sområder. Dette gjelder først og fremst Europarådets ungdomsar beid, øst-vest samarbeid og semi narvirksomhet. Generalforsamlingen valgte fø l gende byrå: Torill Johnsen (LNU) president Anne Marie Leroy (PIJON/Nederland) visepresident Carlos Talamas (CIGRI/ltalia) Finn Guldbæk (DUF/Danmark) Reinhard Scheibelrejter (OBJR/Østerrike) Allan Christie (BYC) har fått for nyet sin kontrakt som generalsekre tær for to nye år. LNU har i 1985, deltatt på alle de seminarer og konferanser CENYC har arrangert eller deltatt i arrange ment av. Medlemsorganisasjonene har fått anledning til å nominere del takere til seminarene. Interessen for deltakelse har i de fleste tilfelle vært stor. Det har vært et problem ved flere uttak at de personene organisasjo nene nominerer ikke har vært fore spurt på forhånd. Dette har noen ganger skaffet LNU store problem med å finne nye deltagere på kort varsel. Rapportplikten er innskjerpet og langt de fleste som har vært ute har oppfylt dette. Rapporter fra disse seminarene er tilgjengelig i LNUs sekretariat. En har latt deltakerne på seminaret representere sin egen or ganisasjon eller seg selv. De har så ledes vanligvis ikke hatt noe mandat fra LNU eller uttalt seg på vegne av LNU. Uttak av deltakerne til semina rene har i stor grad vært basert på skjønn. En har lagt vekt på kandida tenes kvalifikasjon og bakgrunn. Dessuten har en for perioden som helhet søkt å få en organisatorisk balanse og en kjønnsmessig likevekt. Særlig det siste er vanskelig fordi or ganisasjonene nominerer for å få jenter. JEUNESSE EFs Ungdomsforum LNU har i perioden ivaretatt sin posisjon som observatør. Dette har innebært at LNU har deltatt aktivt i I

7 CENYC - delegasjonsmøtene og gitt til kjenne vårt syn på Forumets ar beid. LNU har også deltatt i arbeids gruppen som tar for seg ungdom sutveksling. Alleuropeisk ungdomssamarbeid løpet av 1985 ble det ikke gjen nomført noen aktiviteter innenfor rammeverket, og det ble heller ikke innkalt til uformelle konsultasjoner for å forsøke å løse de problemene som ikke lot seg løse under det tredje konsultative møtet vinteren juni ble det arrangert et bilateralt seminar mellom CENYC og WFDY i Polen. Sluttdokumentet fra dette se minaret inneholder en passus der WFDY sier at de vil innkalle til et uformelt møte i løpet av høsten Dette har ikke latt seg gjen nomføre. Tosidig samarbeid Det tosidige samarbeidet mellom LNU og andre nasjonale, regionale og internasjonale ungdomsorganisa sjoner har blitt utviklet på fire plan: utveksling av delegasjoner på det sentrale organisasjonsplan utveksling av større og bredere sammensatte delegasjoner. formidling av kontakt mellom LNUs medlemsorganisasoner og organisasjoner i andre land. De økonomiske rammene setter nå større begrensninger på vårt tosi dige arbeid. FN LNU fikk også i 1985 anledning til å sende to ungdomsobservatører til FNs generalforsamling. Johan Ras mussen og Kristin Halvorsen ble tatt ut, og deltok i den norske delegasjo nen til FNs generalforsamling. Johan Rasmussen holdt det norske inn legget under spesialmøtet tilegnet det internasjonale ungdomsåret. LNU var arrangør for det årlige forberedelsessaminaret for FN-del takere. De nederlandske og danske deltok sammen med våre to norske deltakere. EUROPARÅDET LNU har gjennom en årrekke prio ritert Europarådets arbeid, særlig på ungdomssektoren. Dette arbeid er unikt i verden da det gir ungdom og ungdomsorganisasjoner en an ledning til å delta i arbeidet med ungdomsspørsmål på like fot som regjeringene deltok LNU ikke i noen av de styrende organer i Det Europeiske Ungdomssenter eller U ngdomsfond. Arbeidet i 1985 ble i hovedsak viet forberedelsene og gjennomføringen av Den Europeiske Ungdomsuke i Strasbourg, sommeren I denne deltok i overkant av 600 ung dom fra hele Europa, deriblant 20 norske utatt av LNU. En kan trygt si at dette arrangement har bidratt til å øke interessen for Europarådets ar beid blant norske ungdomsorgani sasjoner. En annen hovedaktivitet i Ung domsåret i Europaråds regi var gjen nomføringen av den første Ministerkonferanse for U ngdomsspørsmål. Norge deltok med statsråd Langslet som delegasjonsleder. Hovedhen sikten var å drøfte Europarådets framtidige tiltak på det ungdomspo litiske området. Det ble bl.a. vedtatt å opprette en arbeidsgruppe som skal fremme forslag på forbedringer av de eksisterende strukturer for ungdom i Europarådet. LNU har nøye fulgt utviklingen av en arbeidsgruppe som ble nedsatt for en tid tilbake, bl.a. for å gi et fo rum for drøftinger på såkalt «ung domsekspertnivå». Komiteen som kalles «Komiteen for nasjonale ung domseksperter» har i all hovedsak vært opptatt med forberedelsene til Ministerkonferansen. LNU har del tatt i dette arbeidet som rådgiver for Norges representant. Verdensungdoms festivalen i Moskva Det største enkeltarrangement på internasjonal sektor i U ngdomsåret var den 12. Verdensungdomsfesti valen for ungdom og studenter. Fes tivalen fant sted i Moskva den 27. juli til den 3. august,, og fra Norge 120 representanter fra 12 org~ sjoner. LNU hadde en sentral stilling i for beredelsene av festivalen gjennom den norske festivalkomiteen. Grunn laget for LNUs deltakelse var at den norske delegasjonen skulle være bredest mulig sammensett, og svspeile et politisk og organisatorisk mangfold. Dette ble i hovedsak opp fylt i og med den brede norske del takelsen. Blant de norske deltakerne var det en alminnelig oppfatning at det var riktig å delta på festivalen, selv om man ikke var uten betenkeligheter på forhånd. De fleste opplevde nok fes X*MOCKBA 1985 tivalen som en blanding av positive og negative opplevelser. Deltakerne kom til orde på flere måter, til tross for de forsøkene på manipulering som man opplevde. Mulighetene til å fremme synspunk ter begrenset seg ikke bae til de for melle møtene. De uformelle kontak ter og møter var vel så viktige. Den politiske profilen på møtene og debatten var nokså ensidig. Sov jet-vennlige organisasjoner var an talismessig dominerende, og dette preget selvsagt debattene. Men også derfor var det viktig at noen kunne representere motforestilling ene. Norske deltakere kunne, sam men med endel deltakere fra andre vestlige land, bringe synspunkter inn i diskusjonene som aldri ville vært representert hvis det ikke hadde vært for at de fleste vestlige delega sjonene hadde en nokså bred politisk sammensetning. Den brede vestlige deltakelsen satte også sitt preg på Moskva gjen norn festivalen. Det var forholdsvis lett å komme i kontakt med vanlig sovjetisk ungdom, og ikke minst derfor var det nyttig at også ikkekommunistisk ungdom var med. Dessuten var det flere sovjetiske mioritetsgrupper og opposisjonelle som fikk besøk av både norske og andre vestlige deltakere. Alt dette må også tas med når utbyttet av festival-oppholdet skal vurderes. 7

8 cf, Nordisk utvalg la i 1985 bak seg sitt andre funksjonsår og arbeidet har etterhvert kommet godt i gjenge. Aktivitetene innen det nordiske sam arbeidet er mange, og utvalget har tatt flere initiativ til å få saker drøftet på nasjonalt eller nordisk plan. LNU ivaretar samarbeidet innen Foreningen Nordens Ungdomsrep resentantskap, FNU, og vil fortsatt arbeide for å gjøre de tilbud og akti viteter dette samarbeidet gir, kjent blant norske ungdommer. Utvalget opplever at interessen for nordisk arbeid og utveksling er stigende og ser svært positivt på at Nordisk Ungdomsbevilgning nå også gir støtte til aktivitet på regio nalt og lokalt plan i organisasjonene. LNU håper at denne positive utvik lingen fortsetter og vil arbeide for at mulighetene for nordiske kontakter - og samarbeid stadig blir bedre. Norden»-kampanjen, som hadde som mål å få innført en «inter-rail Norden»-billett, satte igang en post kortaksjon som resulterte i en utstil ling under Nordisk Råds sesjon i Re ykjavik. Et aktivt arbeid fra FNU s side, både før og under sesjonen, førte til at Nordisk Ungdomskort ble vedtatt. I tråd med dette arbeidet ble det vedtatt å gi ut «Nordisk Ungdomsre isehåndbok» også i 1985 og utvalget påtok seg å oversette det meste av bokas innhold til norsk. 8 F~J FNU-sekretariat 1. juli overtok LNU ansvaret for FNUs koordinerende sekretariat, og utvalgets leder ble formann for FNU samarbeidet. Dette betyr i praksis endel mer arbeid for sekretariatet og utvalget, både i form av forberedel sesarbeid, oppfølging av saker og representasjon. Det koordinerende sekretariatet går på omgang blant de nordiske land og LNU vil ha denne oppgaven i en toårsperiode. Samarbeidsavtale Høsten 1985 ble det innledet samtaler med representanter fra ho vedstyret i Foreningen Norden med tanke på å komme fram til en samar beidsavtale. To. forhandlingsmøter ble avholdt og ordlyden i samarbeidsavtalen er godkjent av begge parter. Samarbeidsavtalen forplikter LNU til å ivareta FNU-ar beidet i Norge og arbeide for å fremme nordisk aktivitet og forstå else blant ungdommer. I henhold til avtalen vil LNU årlig motta et beløp til sin nordiske aktivitet, samtidig som det gis anledning til å søke ((Norden» om støtte utover dette til ulike tiltak. Reiser i Norden FNU har i 1985 lagt mye arbeid ned i å skape bedre reisemuligheter for ungdom i Norden. «Reis billig i UNGDOMMENS NORDISK RÅD Ungdommens Nordiske Råd fant sted i tiden mars i Reykjavik. I anledning ungdomsåret var det fra Nordisk Ungdomskomite gitt en ekstrabevilgning til dette arrange mentet slik at deltakerantallet kunne økes betraktelig. Foruten en økning av de partipolitiske samarbeidsorga nisasjoners kvote, fikk de nasjonale ungdomsråd og FNU tilsammen 6 deltakere hver. UNR-seminaret samlet totalt 130 stk, derav 18 fra Norge. Nordisk Ut valg arrangerte et forberedelses møte der det ble informert om vik tige saker til sesjonen og hvordan Nordisk Råd arbeider. Utvalget anser dette som en nødvendig og viktig forberedelse for ungdomsdelega tene i NR. Fra UNR-seminaret ble det rettet en henstilling til Nordisk Råds sesjon om en økning av bevilgningen til nordisk samarbeid, en henstilling som kom i stand etter bl.a. endel ar beid fra LNU s side. Studiereise til Finland Nordisk Utvalg fikk tildelt kr fra Norsk-Finsk kulturfond til en stu diereise til PNU-Finland. Foreningen Norden har et aktivt og stort ung domsarbeid i Finland og ütvalget ønsket å hente informasjon og inspi rasjon til hvordan aktiviteten best kan tilrettelegges for ulike ung domsgrupper. Studiereisen fant sted i tiden mai med tre deltakere fra Nordisk utvalg.

9 NORDISK RÅDkampanje Nordisk Råd har i 1985 gjennom ført sin ungdomskampanje ved å gi ut heftet ((Tenk deg et land» og en stilkonkurranse med nordisk samar beid som tema. LNU har arbeidet ak tivt for å gjøre kampanjen kjent blant ungdomsorganisasjonene og håper at alt materiell som ble utarbeidet, vil medvirke til å øke interessen og kjennskapet til Norden. Kampan jen ble avsluttet med en samling for vinnerne av stilkonkurransen hvor også LNU deltok med en represen tant. Annen representasjon Ungdomsarbeidet på Grønland har i de senere år kommet sterkt med i det nordiske samarbeid. Høsten 1984 ble det dannet et na sjonalt ungdomsråd, SORLAK, og rådet inviterte til en nordisk ung domskonferanse i slutten av april. To representanter fra hver FNU-av deling deltok sammen med grø n landske ungdommer i Quaqortoq på sydspissen av Grønland. LNU hadde også deltakere på Nordisk Ungdomstreff i Leksand, Sverige og la en god del arbeid ned i å gjøre treffet kjent også blant ung dommer utenfor LNU s medlemsor ganisasjoner. Nordisk kalender Ungdommens nordiske råd mars deltok LNU med 6 delta kere på Ungdommens nordiske råd på Island. Fra LNU: Jarle Skjørestad, Arne Guttormsen, Bente B. Berge, Aslaug Hestnes, Johan Falch Peder sen, Grete Mugaas. FNU-møte 6. mars deltok LNU i formann og sekretærmøte i FNU i Reykjarvik. Fra LNU: Jarle Skjørestad og Grete Mu gaas. Ungdomskonferanse april deltok LNU på nordisk ungdomskonferanse i Quaqortoq på Grønland. Fra LNU: Jarle Skjørestad og Jan Kløvstad. Studiereise, Finland mai var LNU på studietur hos PNU-Finland. Fra LNU: Jarle Skjøres tad, Jan Kløvstad og Arne Guttorm sen. Årsmøte, FNU 8. juni hadde Foreningen Norden års møte i Trondheim. Fra LNU: Arne Guttormsen. FNU-møte, Åland 14. juni deltok LNU i formanns og sekretærmøte i FNU i Åland. Fra LNU: Jarle Mariehamn, Skjørestad, Bente B. Berge. FNF, Presidiemøte juni avholdt Foreningen Nordens Forbund presidiemøte i Mariehamn, Åland. Fra LNU: Jarle Skjørestad, Bente B. Berge. Nordisk Ungdomstreff, Sverige 27. til 31. juli deltok LNU på Nordisk Ungdomstreff i Leksand i Sverige. Fra LNU: Arne Guttormsen. FNU-forberedelser for UNR 22. september deltok LNU på et for beredelsesmøte framfor Ungdom mens Nordiske Råd Møtet ble holdt hos DUF, København, Dan mark. Fra LNU: Jarle Skjørestad, Arne Guttormsen. 0 9

10 10 Q z I Målsettingen med LNUs u-lands virksomhet er først og fremst å sti mulere medlemsorganisasjonene til øket u-landsengasjement. LNU skal gi råd til medlemsorganisasjoner som har egne u-landsaktiviteter og hjelpe interesserte organisasjoner til å sette i gang u-landsarbeid. De ulike kurs og seminartilbudene og infor masjonsarbeidet til LNU må sees i denne sammenhengen. Grunnlaget for LNUs u-landsin formasjon er en rammeavtale med NORAD som skal fornyes 1. juli I denne avtalen heter det at LNU skal informere om norsk utvik lingshjelp, Norges samarbeid med utviklingsland og om forholdet mel lom i- og u-land. LNU kan selv velge hvilke tiltak det skal satses på, og hvilken målgruppe innenfor organi sasjonene som skal prioriteres. U-Iandsutvalget U-landsutvalget har ved siden av styret ansvaret for den konkrete planlegging av u-landsvirksomhet i LNU. Våren 85 prøvde u-landsutval get å arrangere temamøter som også var åpne for deltakere fra med lemsorganisasjonene. Tema som tu risme i u-land, Mini-NØV og SADCC-samarbeidet ble tatt opp av innledere utenfra. Det var imidlertid liten interesse for denne typen møter i medlemsorganisasjonene, og kan skje viser dette at møtehyppigheten allerede er for stor for sentrale orga nisasjonsfolk. U-landsutvalget har vært et aktivt og arbeidende utvalg i 1985 som har kommet med egne forslag til oppga ver for LNU på u-iandssektoren. Ideen om en felles nordisk studietur til SADCC-landene ble blant annet unnfanget i u-landsutvalget. U-Iandskurs med studietur Hovedprosjektet på u-landssekto ren, u-landskurs med studietur til et u-land fikk i 1985 en bestemt funk sjon. Tre land, og tre større pro sjekt i Ungdomskampanjen, ble al lerede i slutten av 84 valgt ut som «profilprosjekt.» Det var prosjektene på Maldivene, (FORUT-prosjektet), Ba~igladesh prosjekt) og (Ungdomsaksjonens Kongo (Namibia-for eningen og Misjonsforbundets pro sjekt). Styret i LNU vedtok at det derfor skulle arrangeres tre studieturer til disse tre landene, og at studieturdel takerne skulle få en spesiell oppgave med å lage informasjonsmateriell om «profilprosjektene» og mer generelt om ungdommens situasjon i de respektive landene. Det ble tatt ut fire deltakere til hver av studieturene som gikk av stabelen fra slutten av februar til be gynnelsen av mai. Hver av studietu rene varte omtrent tre uker. Selv om opplegget for studie turene ble forskjellig i 85, så ble det i like stor grad lagt vekt på både for beredelser - og oppfølgingsarbeidet etter studieturene. Hver av delta kerne deltok på to forberedelsesse minar før studieturen, og et oppføl gingsseminar etter turen. Alle delta kerne skrev artikler til egne organisa sjonsaviser og til regionale og lokale aviser, I tillegg ble noen artikler sendt ut til aviser via pressetjenesten til Ungdomskampanjen. Nytt av året var at vi hadde med profesjonelle journalister på to av turene, til Kongo og Maldivene. Det er helt klart at særlig Kongoturen, ble bedre dekket i media på grunn av dette. I år ble det ikke laget en egen te maavis om studieturene. I stedet skulle deltakerne arbeide med artikler til temahefter/avis om studieturene i tilknytning til Ungdomskampanjen. Fra Maldiveneturen ble det produsert et hefte for barn, fra Bangladesh et hefte for ungdom og fra Kongo en ungdomsavis om prosjektene i Kongo og apartheid. Regionale u-iands kurs De regionale u-iandskursene i LNU-regi har fylt et viktig behov i medlemsorganisasjonene. Kursene har tatt opp formidling av u-landsin formasjon med vekt på praktiske øvelser for deltakerne. Ungdomskampanjen planla å holde slike metodekurs i hvert fylke for å skolere lokale «aktivister». Det mest naturlige var derfor at LNU tok ansvaret for to av de regionale kur sene, nærmere bestemt i Hordaland og Rogaland. Opplegget for kursene ble mer konkretisert ved at det ble diskutert hvordan deltakerne kunne jobbe med u-iandsinformasjon i samband med Ungdomskampanjen. Andre seminar og møter En av de nye sakene som kom inn i arbeidsrammen for u-landssekto ren i 1985 var at LNU skulle arrang ere en u-landsskole på omtrent en uke for deltakere fra medlemsorga nisasjonene. Dette var vanskelig å få til. Det ble for få påmeldinger til at et helt ukeskurs kunne gjennomføres. I stedet ble det arrangert et helgese minar med tema Mini-NØV og SADCC-samarbeidet, og med vekt på hvordan ulike informasjonsmeto

11 der kan brukes til å informere om Mini-NØV og SADCC i regionale og lokale ledd i organisasjonene. Opp slutningen omkring kurset var heller liten, men det utarbeidet et «tipshef te» om emnet fra deltakerne. Dette kan brukes i det videre arbeidet med Mini-NØV i I begynnelsen av oktober var det et møte mellom statsråd Brusletten og deltakere fra barne- og ungdomsorganisasjonene. Spesielt hadde vi bedt Statsråden om å ta opp norsk politikk omkring det nor diske Mini-NØV forslaget. Det var påmeldt noé over tjue deltakere, men litt over halvparten møtte fram. Det vanlige LNU-problemet med mange påmeldte deltakere og færre som møter opp kom klart til syne. Generelt U-landsutvalget behandlet i slut ten av 1984 Prinsippmeldingen for norsk utviklingshjelp (Stortingsmel ding nr. 36). Etter forslag fra utvalget fattet styret en uttalelse om mel dingen som på mange måter utdy per LNUs u-landspolitiske grunnlag. Arbeidet mot apartheid har vært en av de sakene som U-landsutval get har prioritert i siste halvdelen av i 985. Det ble fattet en uttalelse fra styret i august 85 om boikotttiltak mot Sør-Afrika. Den samme uttalel sen ble vedtatt av de finske, danske og svenske nasjonalkomiteene og oversendt den nordiske embet smannsgruppen som vurdefte felles nordiske boikotttiltak. På bakgrunn av en henvendelse fra Fellesrådet for det Sørlige-Afrika sluttet styret og 24 av LNUs medlemsorganisasjoner i september seg til et opprop og en demonstrasjon for full boikott av all norsk oljetransport til Sør-Afrika. Det har vært diskutert ulike sam arbeidsformer mellom LNU og de større solidaritetsorganisasjonene som FsA, uten at det har kommet noen konkrete forslag. Dette vil vel bli en oppgave for Som nevnt tok u-landsutvalget initiativ til den felles nordiske studieturen til SADCC-landene, og nettopp arbeidet med mini-nøv og SADCC som ville være ferdig våren 86. U-landsutvalget har jevnlig disku tert hvordan LNU kan nå ut til med lemsorganisasjonene med u-lands informasjon og hvordan vi kan kartlegge hvilke behov som med lemsorganisasjonene har når det gjelder u-landsinformasjon. For å få mer kunnskaper om dette ble alt materiellet om u-landsinformasjon fra medlemsorganisasjonene samlet og kartlagt. Et kort hefte er laget om dette, og vil bli sendt medlemsorga nisasjonene våren 86. Den største lokale aktivitet i ung domsåret fikk vi rundt UNGDOM SKAMPANJEN 85. Sjokkbilder fra tørken i Afrika fikk musikere og ung dom til å gjøre ungdomsåret 1985 til et solidaritetsår med innsamlinger og med krav om politisk rettferdig het og utvikling for medmennesker i den tredje verden. Hvordan kunne Ungdomskampanjen engasjere så mange og få inn 79 millioner kroner? Metodikken i Ungdomskampanjen var å gi aktuell u-landskunnskap og forvente at den skal føre til solidari tetshandlinger og u-landspolitisk engasjement. Gjennom kurs for ca vart dette vektlagt og gjennom informa sjonsmateriell som gav tips til ar beidsmåter og konkrete aksjons opplegg. Et kampanjesekretariat på 7 personer stod på i ca. i år og fyl kessekretærer på deltid eller fulitid i en hektisk periode. Organisasjonene bak kampanjen, 42 ungdomsorganisasjoner og 5 u hjelpsorganisasjoner, ble stilt på en hard prøve. Store mengder informa sjon måtte gå gjennom organisasjo nene og ut til fylkes og lokallag for å kunne fungere. En del organisasjoner hadde problemer med å følge dette opp. Svakheter i organisasjonene, og særlig mangel på fylkessekretærer ble tydelig avslørt. Men i alle fylker ble det etablert fylkeskomiteer of test med et flertall fra ungdomsor ganisasjonene og med ressursper soner fra tidligere innsamlinger. Dette skjedde alt i januar, og deretter skjedde det samme i kommunene. De fleste komiteer fikk et flertall av ungdom. Ungdommen tok imot utfordringen til å gjøre Ungdomskampanjen til mer enn en ren inn samlingskampanje. Flere komiteer drev med salg av u-landsvarer, rundt lokale live aid konserter ble ar rangert sammen med turmarsjer, lo kale kulturmønstringer og aksjons opplegg. Sekretariatet og hovedkomiteen for Ungdomskampanjen hadde lagt opp til en våroffensiv, en del infor masjon kom ut, men noen aktivitets bølge kom ikke. Men så tidlig på høsten ble det en mengde allsidige lokal u-landsmønstring som det aldri har vært i Norge tidligere. Dette er nok det som gir Ungdomskampan jen størst langtidsvirkning i Norge. Midlene fra kampanjen vil særlig gå til utdanning, og noe til landbruksut vikling, landsbygdutvikling og helse. 19 av organisasjonene bak kampan jen hadde prosjekt som vil bli fulgt opp i 3-5 år. Oppfølgingssekretariatet er lagt til u-landsavdelingen i LNU som er styrket. Et kampanjeråd på 5 per soner, med generalsekretær Erik An thonisen i LNU som leder, vil være ansvarlig for oppfølging av kampan-. jen. Flere organisasjoner har startet egne u-landsgrupper og styrket kva liteten og omfanget av sitt u-lands og solidaritetsarbeid. Både organi sasjonene og LNU har felles ansvar for oppfølging av Ungdomskam panjen. 11

12 E-~ 12 LNUs målsetting med Ungdomsåret LNU gikk tidlig inn for at i FNs In ternasjonale Ungdomsår skulle lo kale og regionale tiltak prioriteres. LNUs målsetting ble derfor først og fremst å motivere ungdomsorganisasjonene til egen innsats og informere om sentrale tiltak og ar rangementer, økonomiske stønads ordninger og annen relevant ungdomsårsinformasjon. Utover dette satte LNU seg fø l gende mål: å gjennomføre en organisasjons offensiv å arbeide for opprettelsen av barne- og ungdomsråd i de fyl ker som ennå ikke hadde et slikt organ å ta initiativ til å forbedre eksi sterende ungdomsutvekslings ordninger med økt offentlig fi nansiering å motivere ungdomsorganisa sjonene til aktivt engasjement i Ungdomskampanjen -85 å arbeide aktivt for innflytelse i Hovedkomiteen for Ungdomså ret å ta del i utvalgte internasjonale arrangementer å medvirke til at det offentlige setter igang et sterkere arbeid for å utarbeide barne- og ung domsplaner i kommuner og fyl ker å styrke ungdommens innfly telse i samfunnsspørsmål. Arbeidet i de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene Mange ungdomsorganisasjoner var i utgangspunktet lite entusiasti ske til Ungdomsåret. LNUs inntrykk er at organisasjonene mente at de hadde kapasitetsproblem med å følge opp arbeidsoppgaver som de alt har, og var derfor reserverte til nye oppgaver. Dette la en demper på en del av organisasjonenes ungdomsårsarbeid og spesielt fellestiltak som Organisasjons offensiven og Ungdomskampanjen. Styrken til Ungdomskampanjen var at den bygde opp et eget organisasjonsapparat ved siden av organisasjonene, men samtidig i for ståelse med disse. økonomiske støtteordninger var med på å inspirere enkelte til spesi elle tiltak, men inntrykket er at mange organisasjoner var redde for å bli slukt av for store krav til felles aktiviteter. Hvert år er et Ungdomsår for organisasjonene, så det er ikke stor grunn til å bli overrasket over dette. Etter hvert våknet organisa sjonene mer opp, og det ser ut til at Ungdomsåret gav spesielle mulighe ter som man i utgangspunktet ikke hadde tenkt på. Dette er nok noe av grunnen til at mye av aktivitetene ble lagt til høsten og ikke i vår semesteret. En del organisasjoner gjennom førte større opplegg på sine sommerarrangement, eller annen tradisjonell aktivitet i organisasjonen ble gitt et ungdomsårsinnhold. Ungdomsåret skulle stimulere til lokalt engasjement, og tiltak som kulturmønstringer, utstillinger, kon serter og aksjonsdager var aktivite ter som gikk igjen mange steder. I forbindelse med Ungdomskampan jen ble det spesielt lagt vekt på u landsaktiviteter, et arbeid som var preget av et nært samarbeid mellom mange ulike ungdomsorganisasjo ner. Dette har gitt en nyttig erfaring og kan på sikt bety en styrking av nærmiljøtitak og ungdomssamarbeid i spesielle saker. Mange organisasjoner brukte Ungdomsåret til å styrke sitt eget arbeid, og det gav ikke alltid den store PR utad. Inntrykket til LNU og

13 Ungdomskampanjen er at de organi sasjonene som har fylkessekretærer, er de som lettest og best har fulgt opp planlagte aktiviteter i organisa sjonene. Vurdering av u ngdomsåret Kommunalt og fylkeskommunalt mener LNU det har skjedd positive ting som på sikt kan bidra til å styrke samarbeidet mellom ungdom og myndigheter. Arbeidet med å finne fram til -tiltak som stimulerer ung dom til å delta i den demokratiske prosess må videreføres. Barne- og ungdomsråd er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. På sikt mener LNU at erfaringene med det tverrorganisatoriske samar beidet i Ungdomsåret. Organisasjo nene står overfor store utfordringer som vil kreve nye løsninger, nye ideer og innhold. LNU mener at sam arbeid mellom organisasjonen vil være fruktbart i denne situasjonen. Avsluttende anbefalinger og bemerkninger Ungdomsåret skulle først og fremst være for og med ungdom. I hvilken grad dette anliggend~ ble en virkelighet vil tiden vise. LNU har registrert et mangfold av aktiviteter i organisasjonenes regi. Aktiviteter som har bidratt til å vise at «ungdom kan og vil». Fortsatt er det mange oppgaver, og nye utfordringer kommer stadig. Det er viktig å forsøke å videreføre og utvikle de ideer og planer som ble framlagt i Ungdomsåret. Viktigst etter LNU s vurdering er arbeidet for å finne fram til nye ideer og former som bidrar til at ungdoms innflytelse og deltakelse i demo kratiske prosesser øker. LNU forven ter at det i stortingsmeldingen om Ungdomsåret trekkes opp en stra tegi og handlingsplan for større ung domsdeltakelse. Tiltak som må prioriteres er: Barne- og ungdomsplaner Ungdom inn i utvalg hvor ungdomsspørsmål drøftes Opprettelse av kontaktutvalg for barn og unge i kommunene. Videreutvikling av barne- og ungdomsråd på fylkesplan Tilrettelegge økonomiske til skuddsordninger til det frivillige barne- og ungdomsarbeid som stimulerer til egen innsats og ledertrening/skolering. Bedre lokaler for barne- og ungdomsarbeid. Ungdomsåret satte vind i seilene til bame- og ungdomsorganisasjon ene. Lag og foreninger har funnet sammen i fruktbart samarbeid på tvers av politisk, religiøst og kulturelt mangfold. Dette tegner et spen nende bilde for de kommende år. Hvordan vi fortsetter det arbeidet som blant ungdom selv spiret fram i løpet av Ungdomsåret, er en stor ut fordring! Offentlig og frivillige innsats må gå sammen for å løse de utford ringer som fritidssamfunnet reiser for det frivillige barne- og ungdomsarbeid et. St.meld nr. 44 ( ) FN s Internasjonale LJngdo~~ 1985 Fra side 7 Internasjonale akti viteter Evaluering av FNs 39. generalfor samling 11.-i 3. januar arrangerte LNU et evalueringsmøte om FNs 39. gene ralforsamling. Fra LNU: Torill John sen, Margunn Drivenes. CENYC konsultasjon om Europe isk Ungdomssenter/fond 16. januar deltok LNU i et konsulta sjonsmøte i Zurich, Sveits. Fra LNU: Erik Anthonisen. LNU besøk hos DUF 4-5. februar var LNU på et bilateralt møte hos DUF, København. Fra LNU: Erik Anthonisen, Torill Johnsen. ø st-vest relasjoner - CENYC-se mi nar i februar deltok LNU på et CE NYC-seminar i Strasbourg, Frank rike. Fra LNU: Børge Brende (UHL), Marianne Jørgensen (SUL), Jan Mor ten Torrisen (lu) Nordisk kontaktmote februar arrangerte LNU nordisk kontaktmøte i Oslo. Fra LNU: Frode Forfang, Elise Sandnes, Erik Anthonisen, Torill Johnsen. L.NU besøk hos DUF mars besøkte Internasjonalt ut valg i LNU DUF i København. EFs Ungdomsforums generalfor samling 7.-lO. mars deltok LNU på General forsamlingen i EFs Ungdomsforum i Luxembourg. Fra LNU: Elise Sand nes, Torill Johnsen. Delegasjonsbesok i Tsjekkoslova ~ kia mars var LNU på delegasjons besøk til Tsjekkoslovakia etter invi tasjon fra den tjekkiske nasjonalko miteen, SSM. Fra LNU: Elsë Berit Ei keland, Halvor Ellefsen (UHL), Anne Beate Tjentland (DNMS), Jorodd Asphjell (AUF), May Irene Løseth (NSF), Petter Bruce (UNKF), Arnvid Tveit (NU), Tor Jarle Larsen (NKUF), Signy Svendsen (SU), Bernt Wold (SUL). Forberedelsesmøte for den euro peiske ungdomsuken 15. mars dietok LNU i et forberedel sesmøte for den Europeiske Ung domsuken i Strasbourg. Fra LNU: Torill Johnsen. Besøk fra PIJON mars var en delegasjon fra den nederlandske nasjonalkomit~en PIJON på besøk hos LNU. CENYC eksekutiv 9. april deltok LNU i CENYC ekseku tiv møte i Deinze, Belgia. Fra LNU: Frode Forfang og Erik Anthonisen. - CENYC generalforsamling io.-14. april ble CENYC s general forsamling avholdt i Deinze, Belgia. Fra LNU: Frode Forfang, Erik Antho nisen, Elise Sandnes, Kristin Aase Bergem, Synnøve Nymo, Hilde Barstad, Atie Faye, Toralf Granerød, Trond Aasland. EF s Ungdomsforum april deltok LNU i eksekutiv møte i EF s Ungdomsforum. Fra LNU: Elise Sandnes. Forberedelsesmøte for den euro peiske ungdomsuken 13. mai deltok LNU i et andre forbe redelsesmøte for den Europeiske Ungdomsuken. Fra LNU: Torill Johnsen. U-Iandsinformasjon - CENYC-se minar 29. april til 2. juni arrangerte CENYC seminar om u-landsinformasjon i London. Fra LNU: Trond Aasland, Gerd-Marie Eide, Else Berit Eikeland. 13

14 Ungdom og arbeid - CENYC-se minar 9. til 16. juni arrangerte CENYCse minar om ungdom og arbeid i Øster rike. Fra LNU: Ole Hølseth, Mildrid Solholm, Leif Wien Jensen. CENYC/WFDY seminar 20. til 23. juni deltok LNU i en dele gasjon på et seminar for CENYC og WFDY i Gdansk, Polen. Fra LNU: Frode Forfang, Karl Chr. Kristensen. Den europeiske ungdomsuken 1. til 6. juli deltok en delegasjon på 21 deltagere fra LNU på den Europe iske Ungdomsuken i Strasbourg, ar rangert av Europarådet. UNESCO s Ungdomsårskonfe ranse 7.til 15.julideltokLNUpå UNE SCO s Ungdomskonferanse i Barce lona, Spania. Fra LNU: Elise Sandnes, Else Berit Eikeland. 12. verdensfestival 25. juli til 4. august deltok LNU i den 12. verdensfestivalen som ble ar rangert i Moskva. Fra LNU: Frode Forfang, Elise Sandnes, Inger Anne Ravlum, Synnøve Nymo, Else Berit Eikeland, Barbro Grindhaug. Forberedende møte for FN-dele gater 13. til 15. september arrangerte LNU et møte for delegater til den 40. ge neralforsmaling i FN. Det var delta kere fra Holland, Danmark - foruten Norge. Fra LNU: Kristin Halvorsen, Johan Rasmussen, Torill Johnsen. Arbeidsgruppe i EF s Ungdomsfo rum 20. til 21 september deltok LNU i en arbeidsgruppe om FN s forhold til land tilknyttet Lome-avtalene. Fra LNU Else Berit Eikeland. Nordisk kontaktmote 27. til 29. september deltok LNU i Nordisk kontaktmøte på Island. Fra LNU: Frode Forfang, Elise Sandnes, Torill Johnsen. Forberedelsesmøte 18. til 20. oktober arrangerte CENYC et forberedelsesmøte framfor Minis terkonferansen i Europarådet. Fra LNU: Torill Johnsen. EF s Ungdomsforum - Eksekutiv møte 26. til 27. oktober deltok LNU i ekse kutivmøte i EF s Ungdomsforum, i Brussels. Fra LNU: Kerstin Holst. CAHJE-møte 5. til 8. november deltok LNU i CAHJE-møte i Strasbourg. Fra LNU: Torill Johnsen. CENYC - eksekutiv 15. til 17. november deltok LNU i ek II sekutivmøte i CENYC i København. Fra LNU: Frode Forfang, Elise Sand nes, Erik Anthonisen. Delegasjon til USA 24. november til 2. desember var LNU på delegasjonsbesøk til USA. Fra LNU: Frode Forfang, Erik Antho nisen, Elise Sandnes, Jarle Skjøres tad, Kerstin Holst, Hans Olav Otter lei. Forberedelsesmøte - Ministerkonferansen 25. november deltok LNU i et nord isk forberedelsesmøte i København framfor Ministerkonferansen i Euro parådet. Fra LNU: Torill Johnsen. Møte om Balkan/Norden-seminar 10. desember deltok LNU i et nord isk møte om det planlagte seminaret mellom Norden og Balkan. Fra LNU: Torill Johnsen. Ungdomsministerkonferansen 15. til 19. desember arrangerte Euro parådet Ungdomsministerkonfe LNUs ansikt utad i 1985 var en prioritet for LNU. Informasjonsarbei det ble prioritert særlig på bakgrunn av forventninger i forbindelse med FNs Internasjonale Ungdomsår. Ungdomsnytt utkom i 4 nummer og ble stort sett godt mottatt. Fortsatt er det mulig å forbedre innhold og form, men vi mener at Ungdomsnytt er kommet for å bli. Informasjonene til medlems organisasjonene om tilbud m.m. må forbedres. Løsbiad-systemet som er anvendt av oss, skaper ikke den nødvendige motivasjon og oversikt. LNU arbeidet i 1985 med å finne fram til nye måter å informere på. Vi regner med at det i 1986 vil utkomme faste publikasjoner som for enkler Strømmen av informasjon til medlemsorganisasjonene. Kontakten med media er ikke prioritert tilstrekkelig i LNU. Dette henger sammen med bemannings Situasjonen. LNUs styre tok konsekvensen av det og ansatte en egen informasjonskonsulent med ansvar for intern og ekstern informasjon i samarbeid med organisasjons konsulenten. Kristen Ulstein Hatle brekke er ansatt i denne stilling. LNU opplever fra tid til annen at den informasjon som kommer til med lemsorganisasjonene ikke når fram til mulige målgrupper. Dette er et problem som vi er oppmerksom på. LNU vil derfor forsøke å gi medlemsorganisasjonene bedre tid til å rekruttere deltakere til de tilbud LNU gir. Det er viktig at informasjonene når frem til rett tid iog til de rette personer. ranse i Strasbourg. Fra LNU: Erik An thonisen. U-landsstudieturene 12 deltakere ble tatt ut til u-lands kurs med en tre ukers studietur til et u-land: Til Maldivene: Mona Hansen (IOGTs Junioravde ling) Gunnar Sæthra (Natur og Ungdom) Sissel Ravnås (NMSU) Hilde Barstad (UHL) Til Bangladesh Elin Toft(NKUF) Per Ingar Jespersen (SUL) Knut Albert Solem (NKSF) Svein Inge Thorstvedt (DNLI) Til Kongo: - Ingunn Rui(DNMFU) Torunn Kronstad (NBU) Dag Nystrøm (AUF) Else Berit Eikeland (LNU)

15 Z () Liberale 1. Med lemsorganisasjoner Landsrådet (LNU) hädde 31. desember 1985 følgende 53 med lemsorganisasjoner: AFS-Norge Internasjonal U ngdomsutveksling (AFS) ANSA-Sambandet for Norske Studenter i utlandet Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) Blå Kors Ungdomsforbund (BKU) Den Norske Santalmisjons Barne- og Ungdomsavdeling (DNSBU) Det Norske Lutherske lndremisjonsselsakp (DNLI-BU) Det Norske Misjonsforbunds ungdom (DNMFU) Det Norske Misjonsselskaps Ungdomsorganisasjon (NMSU) Det Norske Totalavholdsselskap Barneforbund (DNTB) Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund (DNTU) Det Vestlandske lndremisjonsforbunds Barne- og Ungdomsav deling (DVI-BU) Europeisk Ungdom (EU) Framfylkingen Distriktshøgskole-Studentenes Frelsesarmeens Ungdom (FA-U) Landsforbund (DHL) ~ IOGT s Juniorforbund Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) Landslaget for Norges Lærarstudentar (LNL) Folkepartis ungdom (LFU) Motorførernes Avholdsforbunds Ungdomsforbund (MA-U) Natur og Ungdom ~ Noregs Ungdomslag (NU) Norges Barne- og Ungdomskorforbund Norges Bygdeungdomsiag (NBU) Q Norges Gymnasiastsamband (NGS) Norges KFUK-speidere Norges Godtemplar KFUM-speidere Ungdomsforbund (NGU) Norges Kristelige Student- og skoeungdomslag (NKSS) Norges Kristelige Ungdomsforbund (NKUF) Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU) Norges Konservative Ungdomsforbund (NSF) Norges Musikkorpsforbund (NMF) Norges Sjakkforbunds Ungdom (NSFU) Norges Speiderforbund (NSF) Norges Unge Venstre (NUV) Norsk Frilynt Ungdomsforbund (NFU) Norsk Folkehjelp Sanitet- og Ungdomsutvalg (NFSU) Norsk Målungdom (NMU) Norsk Skoleorkesterforbund (NSOF) Norsk Studentunion (NSU) Norsk Søndagsskoleforbund (NSSF) Norsk Søndagsskoleunion (NSSU) Norske Baptisters Ungdomsforbund (NBUF) Norske 4H Rød Ungdom (RU) Senterungdommens Landsforbund (SUL) Sosialistisk Ungdom (SU) Unge Høyres Landsforbund (UHL) Unge Norske Katolikker (UNKF) Unge Pionerer (U~P) Youth for Understanding (YfU) Unge Pionerer (UP) Yrkesskoleelevenes og Lærlingenes Interesseorganissjon (YLI) Observatorer Norges Kristelige Studentforbund (NKS) Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom (FFOU) LOs Ungdomsutvalg Landsforeningen for Fritidsklubber (LFK) 15

16 16 Foreningen 2. Styringsstrukturen i LNU Styringsgruppa for organisa sjonsundersøkelsen Etter Representantskapsmøtet i desember 1984 fikk Sty ret og utvalgene denne sammensetning: Styret Frode Forfang, leder Hilde Barstad, nest-leder 1985 Elise Sandnes, NKUF, Johan Ras mussen, NSF, Jarle Skjørestad, SUL, Svein Jnge Torstveidt, DNLI-BU, Jan Morten Torrisen, SU, Anne Katrine Fuglem, YLI, Karl Christian Kristensen, NGS, Aslaug Hestnes, NMS-U, 1985 Atle Faye, NMU-må, Arne Dale, KrFU, Marianne Solbakken, NMU-mi Eva Herstad (de ansattes styrerepresentant) Arbeidsutvalget Frode Forfang, AUF Hilde Barstad, UHL Elise Sandnes, NKUF Jarle Skjørestad, SUL Johan Rasmussen, NSF. Nasjonalt utvalg Johan Rassmussen, NSF, leder Atle Faye, NMU-må/Styret Anne Katrine Fuglem, YLI/Styret Trond Helleland, UHL Erling Chr. Nøttaasen, NMF Kjersti Petersen, NKSS Tor Arne Gangsø, NU Kan Korsmo, Framfylkingen Marianne Solbakken, NMU-mi/styret Internasjonalt utvalg Elise Sandnes, NKUF, leder Jan Morten Torrisen, SU/styret Karl-Christian Kristensen, NGS/styret Marit Arnstad, SUL Inger Betzy Torp, IOGT-jr. Kristin Aase Bergem, KrFU Vidar Bjørnstad, AUF Kerstin Holst, EU U-landsutvalget Svein lnge Thorstvedt, DNLI-BU, leder Arne Dale, KrFU/styret Hege Berg-Nielsen, NUV Inger Anne Ravnum, AUF Trond Aasland, NGU Nordisk utvalg Jarle Skjørestad, SUL/styret, leder Aslaug Hestnes, NMS-U/styret Arne Guttormsen, NMU-mi Jan Kløvstad, NU Bente Berge, NsF Bjarne Christiansen, AUF Ole Chr. Tollefsen, observatør fra Norden. Erik Anthonisen, gen. sekr., leder Erling Chr. Nøttaasen, NMF Trond Østby, NFSU Svein Mobakken, NSF Lars Grue, STUI Sin Bjerke, STABUR Styringsgruppa for u ngdomsåret Johan Rasmussen, NSF/Styret, leder Morten Jørgensen, NGU Reidar Andestad, KrFU Synnøve Nymo, AUF lacob luell Nordby, MU Elsbeth Tronstad, UHL LNUs sekretariat i 1985 Generalsekretær: Eruk Anthonisen Nasjonal konsulent: Grethe Mugaas Vikar for nasj. kons.: Morten Jørgensen ( ) Internasjonal konsulent: Torill Johrisen U-lands-konsulent: Else Berit Eikeland Informasjonsmedarbeider i Urigdomsåret: Thoralf Granerød ( ) Økonomikonsulent: Arnt Chr. Aslaksen Prosjektmedarbeider for Organisasjonsundersøkelse: Unni Fortu Utvekslingsavdelingen Arbeidende gjest: Jorunn Bækken Euroceritres språkkurs: Snefrid Bergum AU-pair formidling: Titti Hartman ASSE: Eva Herstad ASSE: John Georg Thorsen (ttik 1.10) ASSE: Barbro Grindhaug (f.o.m 15.10) Kontorfullmektig: Berit Olsen Kontorassistent: Wenche Sørum

17 Representasjon i ulike offentlige råd og utvalg Utenriks departementet lnnstillingsrådet for Ungdomsmidlenene Medlemmer 1. Erik Anthonisen, LNU (nest-leder) v.m. Grethe Mugaas, LNU 2. Frode Forfang, AUF v.m. OddgeirSørmoen NKSS 3. Jens Døvik, NSF v.m. Trygve Frøvik, KRFU 4. Brit Tønnesen, NMU v.m. Kirsten Tegle Bryne, NBU Fôrbruker og administrasjons departementet Forbrukerrådets landsmøte LNU har møterett på FRs Landsmøte Sosial departementet Det rådgivende utvalg for disposisjonsbevilgeningen for Internasjonalt ungdomsarbeid. Medlemmer 1. Torill Johnsen, LNU v.m. Erik Anthonisen, LNU 2. Arne Dale, Kr.FU v.m. Jarle Skjørestad, SUL 3. Asbjørn Bakkevoll NBUF v.m. Ragnhild Kjær, 4-H 4. Bente Amundsen, NSF v.m. Ywonne Wade, NSOF Funksjonsperiode Rådet for kultursamarbeid med utlandet Medlemmer 1. Erik Anthonisen, LNU v.m. Elise Sandnes, NKUF Funksjonsperiode Nasjonalkommisjonen for Unesco Medlemmer 1. Elise Sandnes, NKUF, (medlem av styret) v.m. Karl Henrik Laache, NBU Funksjonsperiode Kultur og Vitenskapsdeparte mentet Statens barne og ungdomsråd (STABUR) Medlemmer 1. Jens Petter Johnsen, NKSS v.m. Finn Nesvold, KFUM-sp. 2. Hilde Barstad, UHL v.m. Bjørg Totland, DNTU 3. Morten Jørgensen, NGU v. m. Torgeir Bøhn, Framfylkingen Funksjonsperiode: Funksjonsperiode mars -85/mars 1987 Nordisk ungdomsbevilgning/ Nordisk ungdomskomite Medlem 1. Arne Guttormsen, NMU v.m. Grete Mugaas, LNU Funksjonsperiode Komite for statlige ungdomsråd på nordisk plan LNU har møterett med en person uten stemmeret. Rådgivende utvalg for tegneserier Medlem 1. Vivi Lassen, NsF (leder av utvalget) Forsvars departementet Landsrådet for Heimevernet Medlem 1. Erik Anthonisen, LNU v.m. Kristen Ulstein Hatlebrekke, LNU 2. Else Berit Eikeland, LNU v.m. Mariann Solbakken, NMU Funksjonsperiode Samferdsels departementet Trygg Trafikks landsmøte LNU har møterett på LM i Trygg trafikk Statens Ed ruskapsd i rektorat, representlnu har fast møterett m. stemmerett i RS Justis departementet S ivilforsvarsrådet Medlemmer 1. Odd Hopp,, NSF v.m. John Arne Olsen, RU 2. lnathaug,uhl v.m. Per Olav Vangen, NUV 3. Lars Martin Skipevåg, KrFU Vm. Karl Erik Schøtt Pedersen, AUF Funksjonsperiode Kommunal- og Arbeids departementet Kontaktutvalget for innvandrere Medlem 1. Anne Marie Borgvad, NUV v.m. Margrethe Berglyd, KrFU Funksjonsperiode Rådets mandat og sammensetning er under vurdering Departementet for utviklingshjelp Norads råd Reidar Andestad, Kr.FU/u landskonsulent møter som ungdomsorganisasjonenes repr. som v.m. for Asbjørn Eidhammer 17

18 Kontaktutvalget for freds korpset Medlemmer 1. Anne Halvorsen, NSF (leder for utv. - 1 år) 2. Torbjørn Bårdsen, 4H 3. Harriet Berg, NUV, (leder f.o.m. 1987) v.m. Johan Hindal, SU Funksjonsperiode Finans departementet Utvalg om frivillige organisasjoner Frode Forfang, AUF v.m. Elise Sandnes, NKUF. Avholdte dagskonferanser og seminarer Ungdom og deltakelse 29. januar arrangerte LNU et debattog høringsmøte om ungdomsåret. 28 deltakere fra 23 organisasjoner. Regionalt u-landsseminar 8.-lO. mars arrangerte LNU et regio nalt u-landsseminar i Stavanger, Ro galand. Seminaret ble holdt i samar beid med Ungdomskampanjen deltakere. Regionalt u-iandsseminar mars arrangerte LNU et re gionalt u-landsseminar på Voss i Hordaland. Seminaret ble holdt i samarbeid med Ungdomskampan jen deltakere. Informasjon og markedsføring april arrangerte LNU et kurs i informasjon og markedsføring i or ganisasjonene. 32 deltakere fra 16 organisasjoner. Partienes valgprogram 21. mai arrangerte LNU en dagskon feranse med tema «Partienes valgprogram i forhold til ungdomsspørs mål». 24 deltakere fra 8 organisasjoner. Ungdom-arbeid-utdanning 17. september arrangerte LNU en dagskonferanse med tema «Ung dom, arbeid, utdanning». 20 deltakere fra 10 organisasjoner. Barne- og ungdomsråd september arrangerte LNU et seminar om Barne- og Ungdomsråd på fylkesplan. 27 deltakere. Voksenopplæring 8. oktober arrangerte LNU et debatt~ møte om voksenopplæring. 16 del takere fra 13 organisasjoner. Møte med statsråd Brusletten 6. november arrangerte LNU et møte mellom statsråd Brusletten i Depar tementet for utviklingshjelp og del takere fra medlemsorganisasjonene. 14 deltakere. Oppfolging av Ungdomskampan jen november arrangerte LNU et oppfølgingsseminar for å evaluere Ungdomskampanjen, og få ideer til videre arbeid på u-landssektoren. 45 deltakere. Nordisk utvalg 11. desember inviterte nordisk ut valg medlemsorganisasjonene til et mer uformelt møte om norisk arbeid. 8 deltakere fra organisasjonene. U-landsseminar om Mmi NØV/SADCC september arrangerte LNU et seminar med vekt på informa sjonsmetoder og mini-ny økono misk verdensordning i forhold til frontlinjestatene til Sør-Afrika. 15 deltakere fra 8 organisasjoner. 18

19 RESULTATREGNSKAP for perioden 1. januar til 31. desember DR I FTS INNTEKTER Statstilskudd og andre tilskudd Gebyrer og provisjoner Kontingenter og avgifter Resultat reiseavdelingen Diverse inntekter Sum inntekter DRIFTSKOSTNADER Lønn og sosiale kostnader Administrasjonskostnader Reise- og oppholdskostnader Tap på fordringer Avskrivninger Sum kostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER/KOSTNADER Renteinntekter Rentekostnader Finansresultat Årsresultat DISPONERING AV ÅRSRESULTAT Avregnet mot tidligere underskudd Overført driftskapital Sum disponert

20 LWJ BALANSE pr. 31 desember Rolf Hofmosgt. 18, 0655 OSLO 6 Telefon: (02) Telex: ncom n Telegramadresse: Cajeuropa Oslo Bankgiro: Postgiro ILLUSTRASJONER: Roar Horgen LAY-OUT/MONTASJE: Kristen U. Hatlebrekke TRYKK: LOBO-gruppen GJELD OG EGENKAPITAL 1985 Kortsiktig gjeld Skyldig offentlige avgifter og feriepenger Kreditorer Sum kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Lån samvirke Sum langsiktig gjeld , ;~ ~ ~3~3 ~, ~ ~,q.,sff f.l:f~ 2 ~ ~ _~.~ ~ 2 0 ~2.~~i:Pf:~,~qaO Of 3 Egenkapital Driftskapital Akkumulert underskudd Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital (48.043) (48.043) ~. qca EIENDELER 0 Omlopsmidler Kasse, bank, postgirobeholdninger Debitorer Sum omløpsmidler is 20 Anleggsmidler Langsiktige fordringer Leieboerobligasjon Kontorinventar Sum anleggsmidler Sum eiendeler