IMDIs ansvar innen bosetting. IMDi s seks regionkontor er ansvarlig for det praktiske bosettingsarbeidet

Transkript

1 IMDIs ansvar innen bosetting IMDi s seks regionkontor er ansvarlig for det praktiske bosettingsarbeidet

2 Bosetting av flyktninger For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave. De fleste flyktninger bosette seg i en kommune med hjelp av IMDi. Det er imidlertid mulig for personer med arbeid og oppholdstillatelse, og som kan forsørge seg selv og sin familie, å bosette seg selv i en kommune uten at myndighetene er involvert. UNHCR flyktninger bosettes direkte fra en leir utenfor Norge og til en kommune. 2 Det skal stimuleres til selvbosetting

3 Bosetting av flyktninger 2015 og framover Tall pr 1. august 2015: Bosettingsbehov 2015: flyktninger Kommunene har stilt til disposisjon vedtaksplasser Faktisk bosatt pr. 1.august: flyktninger Behovet for bosetting vil være over årlig i 2016 og 2017 kommunene er anmodet om bosetting i tråd med dette Vestfold-kommunene har økt sin bosetting betydelig det siste året og det er behov for en fortsatt økning 3

4 Hvem skal bosettes? Bosettingsklare i asylmottak: personer*. 24 % er kvinner, 76 % er menn 408 er enslige mindreårige er enslige voksne er del av en familie med to el. Fler Største nasjonaliteter: Eritreere, syrere, somaliere, afghanere, statsløse (palestinere) 50 % er lengeventende, dvs. ventet lenger enn seks mnd. (voksne), eller tre mnd. (barn/barnefamilier) Gjennomsnittlig ventetid er nå 8,8 måneder etter innvilget asyl/oppholdstillatelse *Pr. 1. august 2015

5 Flyktningene kommer fra Eritrea Somalia Syria Statsløse Afghanistan Irak Flyktninger UNHCR Syria Iran Eritrea Somalia Afghanistan 5

6 Overføringsflyktninger Stortinget har vedtatt at Norge skal ta i mot syriske overføringsflyktninger i perioden av disse skal tas ut i 2015 Ca er allerede tatt ut og kommet til Norge, eller ankommer i løpet av høsten Ytterligere uttak skal gjøres i løpet av høsten 2015 Uttakene gjøres blant syriske flyktninger i Jordan, Libanon og Tyrkia, i samarbeid med FNs Høykommissær 6 Norge tar også i mot overføringsflyktninger fra andre land, i 2015 primært fra Afghanistan

7 Bosetting av flyktninger i Norge Økende behov for bosetting av flyktninger. Kommunene har økt sin kapasitet betydelig, men likevel ikke i takt med behovet. Resultat: Over 5300 bosettingsklare personer venter i dag i asylmottak. Reelt behov for bosetting i 2015 er 13200, IMDis prognoser antyder at ca vil bli bosatt. Behovet vil være i overkant av årlig i perioden , deretter noe lavere. Prognosene er usikre!

8 Bosetting av flyktninger i Vestfold 2010 til Bosetting Vestfold I underkant av 200 personer bosatt årlig i perioden Markant økning til 280 i : Vestfold-kommunene har vedtatt bosetting av nesten 380 flyktninger! Perspektiver framover: Behov for bosetting av om lag 520 personer i 2016, 490 i 2017, og 450 årlig i

9 Bosettingstall i Vestfoldskommunene Bosatt 2014 Vedtak 2015 Faktisk bosatt pr. 25/8 Anmodning 2016 Plantall 2017 Plantall Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Totalt

10 Ankomster av enslige mindreårige asylsøkere Kraftig økning i ankomster særlig stor økning av enslige mindreårige under 15 år Det er pr i dag 1670 enslige mindreårige i BUFetats omsorgssentra og UDIs asylmottak Bare vel 400 har fått svar på asylsøknad Flertallet for beskyttelse og skal bosettes til kommune Flertallet gutter fra Afghanistan 10

11 Disse tiltaksplasser trengs Bofellesskap med døgnbemanning for de under 15 år faglig tett og god bemanning Fosterhjem Bofellesskap med døgnbemanning for de fra 15 og oppover Hybel/felles bolig med oppfølging 11

12 Anmodning og vedtak Gap mellom anmodning og vedtak over mange år Årsak til manglende vedtak: Forklaring bl.a. knyttet til spesifikke forhold i kommunen som f.eks mottak i kommunen Boligutfordringer Kommuneøkonomi (utgifter til sosialhjelp, helse, skole og barnevern) Dårlige resultater i Intro Arbeidsledighet/dårlige levekår 12

13 13 Muligheter Boligframskaffelse. Bedre bruk av Husbankens virkemidler, nytenkning knyttet til boligframskaffelse (fra leie til eie), bruk av det private boligmarkedet Tilskuddsordninger; informasjon og synliggjøring av de ulike tilskuddsordningene Bidra til å forbedre resultatene i introduksjonsprogrammet og i kvalifiseringsarbeidet generelt. Se dette i sammenheng med fylkesmannens tilsyn knyttet til Introloven Tenke langsiktig i plan og budsjettarbeidet Bedre samarbeid mellom statlige aktører på regionalt nivå

14 IMDis anbefalinger Bruk Husbankens ordninger! Bosetting av flyktninger en permanent kommunal oppgave. Arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger og andre innvandrere må synliggjøres i kommunale planverk Ta høyde for boligbehov til flyktninger når boligsosiale planer lages eller rulleres 14

15 15 Nasjonale ambisjoner og betydningen av introduksjonsprogrammet Introduksjonsordningen er hovedinnsatsen i norsk integreringspolitikk Som følge av bosetting av flyktninger og familiegjenforente mottar norske kommuner om lag 9 milliarder i 2015 Det følger økonomiske midler med den enkelte for en periode over fem år Midlene til kommunene fører i for liten grad til målet om arbeidsdeltakelse og økonomisk selvstendighet for en tilstrekkelig andel av deltakerne Gode resultater av kvalifiserende ordninger for gruppa er nødvendig for å sikre bærekraft i velferdsmodellen

16 16 Mål 2014: 55 prosent direkte overgang til arbeid og/eller videregående eller høyere utdanning, og 70 prosent året etter avsluttet program (SSB-måling november) Mål prosent året etter avsluttet program (SSB-måling november) i arbeid og/eller videregående eller høyere utdanning Politisk flyttes fokus i større grad fra direkte overgang fra program til arbeid og/eller utdanning til situasjonen til deltakerne seinere Sterkere fokus fra Regjeringen på: bruk av ordinær utdanning som del av program både ha fokus på arbeid og utdanning til bransjer med etterspørsel etter faglært arbeidskraft arbeidsrettet kvalifisering samarbeid med og bruk av NAVs virkemidler samarbeid med arbeidsgivere og frivillige lokalt

17 Resultatutvikling introduksjonsordningen 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% % andel i arbeid eller utdanning 1 år etter avsluttet introduksjonsprogram, Kilde SSB %andel med overgang til arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet program, Kilde NIR 0%

18 Måloppnåelse direkte overgang til arbeid og utdanning - pr. fylke Resultatoppnåelse Nasjonalt Vestfold Nord-Trøndelag Akershus Møre og Romsdal Troms Østfold Hordaland Hedmark Finnmark Sør-Trøndelag Oslo Rogaland Buskerud Aust-Agder Nordland Vest-Agder Oppland Sogn og Fjordane Telemark 23% 35% 34% 33% 32% 44% 48% 48% 47% 47% 44% 44% 44% 43% 40% 61% 58% 55% 53% 52%

19 Antall deltakere avsluttet program i pr. fylke N= 3189 Østfold Vestfold Vest-Agder Troms Telemark Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Rogaland Oslo Oppland Nord-Trøndelag Nordland Møre og Romsdal Hordaland Hedmark Finnmark Buskerud Aust-Agder Akershus

20 Andel med overgang til videregående utdanning 2014 pr. fylke Nasjonalt Østfold Vestfold Vest-Agder Troms Telemark Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Rogaland Oslo Oppland Nord-Trøndelag Nordland Møre og Romsdal Hordaland Hedmark Finnmark Buskerud Aust-Agder Akershus 10% 13% 14% 15% 15% 13% 13% 18% 19% 20% 16% 18% 17% 19% 26% 25% 23% 23% 33% 42% 20

21 Andel med overgang til NAV tiltak (ikke måloppnåelse) etter avsluttet program pr. fylke Nasjonalt Østfold Vestfold Vest-Agder Troms Telemark Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Rogaland Oslo Oppland Nord-Trøndelag Nordland Møre og Romsdal Hordaland Hedmark Finnmark Buskerud Aust-Agder Akershus 7% 10% 12% 13% 12% 14% 15% 15% 17% 17% 19% 19% 19% 22% 22% 23% 26% 28% 31% 32% 21

22 Andel med overgang til grunnskole (ikke måloppnåelse) i 2014 pr. fylke Nasjonalt Telemark Nordland Vest-Agder Aust-Agder Oppland Buskerud Troms Møre og Romsdal Hordaland Finnmark Hedmark Rogaland Østfold Akershus Vestfold Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Oslo Sogn og Fjordane 1% 4% 5% 11% 14% 14% 12% 11% 10% 10% 10% 9% 8% 8% 8% 7% 7% 6% 21% 29% 22

23 Vestfoldkommunene Andel direkte overgang til jobb eller utdanning fra introduksjonsprogram (totalt 69 deltakere) Fylket samlet 23% 38% Larvik 44% Horten Sandefjord 30% 50% 27% Tønsberg Nøtterøy Stokke0% 14% 14% 43% 80% Sande (Vestfold) 0% Re Holmestrand 33% 33% 40% 0% 0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 23 Måloppnåelse arbeid Måloppnåelse utdanning

24 Hva påvirker måloppnåelsen? Egenskaper ved deltakernes utdanningsnivå, alder, kjønn og landbakgrunn påvirker måloppnåelsen Lokalt arbeidsmarked/ledighet/etterspørsel etter arbeidskraft påvirker sjansene for god måloppnåelse Bosettingsmodellen tilsier en rimelig jevn fordeling av grupper med ulik overgangsrate De kommunale og fylkesvise forskjellene har i stor grad sammenheng med det tilbudet deltakerne får lokalt som del av introduksjonsordningen For å oppnå bedre resultater er det særlig innholdet i introduksjonsprogrammet, dvs. hvilke kvalifiseringstiltak som kommunen gjør tilgjengelig for sine flyktninger, som er den 24 variabelen som kommunene har mulighet til å påvirke

25 Hva vet vi om hva som virker? 25 God lederforankring (rådmann, NAV-leder) God kompetanse hos lærere og veiledere Tett oppfølging Tilrettelagt individuell plan Arbeidsretting av programmet Involvering av frivillig sektor Godt samarbeid mellom NAV og voksenopplæringa Godt samarbeid med lokalt næringsliv

26 Anbefalinger Mer yrkeskvalifisering av programmene/mer samarbeid med næringslivet/arbeidsgivere Mer yrkesretting av norskopplæring Bedre kjeding av tiltak og kombinasjonsløp Bedre samordning og samarbeid internt i kommunene bl.a. mellom VO/NAV/flyktningetjenesten 26

27 NHOs Ringer i vannet-metodikk Regjeringen har igangsatt et samarbeid mellom NHO, BLD, VOX og IMDi for å få spredt erfaringer og metodikk fra NHOs Ringer i Vannet-bedrifter til å bidra til bedre resultater i introduksjonsordningen. Fønix i Sandefjord har hatt besøk av Statssekretær Terning i vår og Statsråd Horne besøker Sandefjord og Fønix mandag 31.august 27

28 28 EU-finansiert prosjekt i Tønsberg I perioden april juni 2016 deltar kommunene Tønsberg og Skedsmo i et EU-pilotprosjekt underlagt EUs program Life Long Learning rettet mot kvalifisering av innvandrere med lav eller ingen utdanning. Pilotprosjektene inneholder følgende elementer: Utprøving av metode for samarbeid mellom aktører som jobber med kvalifisering av voksne innvandrere. (NAV - kommunen voksenopplæringen - ev. Fylkeskommunen frivillige organisasjoner arbeidsgivere ev. andre.) Utprøving av veiledningsverktøy. Verktøyet er utarbeidet i tidligere EU-prosjekter i Nederland, Sverige mfl. Bruk av veiledningsverktøyet skal bidra til å sikre effektiv veiledning, kvalitetssikring og måling av innsats sett mot resultatoppnåelse.

29 Planarbeid Fokus på å innarbeide bosetting og integrering i budsjett og planer på kort og lang sikt i den enkelt kommune Fokus på tverrsektorielt arbeid internt i kommunen knyttet til integrering Fokus på fora for samarbeid på tvers i kommunen Fokus på forankring hos administrativ og politisk ledelse En del kommuner har mangfoldsplaner FM kan bidra i budsjett- og planarbeid 29

30 Økonomiske virkemidler 30 Integreringstilskudd År 1 (2015) Sats År 2-5 kr Barnehagetilskudd Eldretilskudd Særskilt tilskudd enslige mindreårige Personer med kjente funksjonshemminger Per capitatilskudd (norsk) * Per capitatilskudd (norsk) ** Grunntilskudd (norsk) Ekstratilskudd for bosetting av flyktninger i 2015: Ved bosetting av flere enn anmodet fra IMDi, og samtidig flere enn folketallet skulle tilsi Ekstratilskudd for bosetting av flyktninger i 2015: Ved bosetting av flere enn anmodet fra IMDi kr (voksen, barn, enslig mindreårig)* kr (enslig voksen) kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) kr (per år per person) Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år * Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika ** Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand kr (høy sats) (per person, over 3 år) kr (lav sats) (per person, over 3 år) kr (høy sats til kommuner med personer i målgruppen), (lav sats til kommuner med 1-3 personer i målgruppen) kr per person som bosettes utover IMDis anmodning kr per person som bosettes utover IMDis anmodning

31 31 IMDis tilskuddsordninger 2015: 9 milliarder kroner over 99% kanaliseres til kommunene 1 - Tilskudd til kommunene: Integreringstilskudd år 1-5 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Særskilt kommunalt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger Bosetting av personer med alvorlige funksjonshemminger og adferdsvansker Tilskudd til Jobbsjansen Tilskudd til kommunale innvandrertiltak utviklingsmidler til kommunene Tilskudd til kommunale innvandrertiltak forsøk med gratis kjernetid i barnehage Tilskudd til etablereropplæring for innvandrere

32 Tilskuddsordninger på kvalifiseringsfeltet Kommunale utviklingsmidler Styrke kommunens arbeid med intro og norsk 32 Jobbsjansen Fulltids kvalifiseringsprogram Målgruppe: hjemmeværende kvinner og i alle innvandrere som ikke er omfattet av andre ordninger

33 Jobbsjansen 2015 Totalt for landet Totalt for IMDi Øst Sandefjord Nøtterøy

34 Kommunale utviklingsmidler 2015 Totalt for landet Totalt for IMDi Øst Larvik Horten Sandefjord

35 35 IMDis tilskuddsordninger 2 Tilskudd til frivillig virksomhet: Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling Tilskudd til informasjon og veiledningstiltak rettet mot innvandrere/tiltak knyttet til intensjonsavtaler mellom IMDi og frivillige organisasjoner Tilskudd til frivillige organisasjoners holdningsskapende/forebyggende arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet 3 - Tilskudd til virksomheter og organisasjoner i privat og offentlig sektor: Tilskudd til mentor- og traineeordninger for personer med innvandrerbakgrunn

36 Utbetalte tilskudd Vestfold 2014 Totalt 267 millioner Utbetalte tilskudd Integreringstilskudd År-1 Grunn-tilskudd Norsktilskudd (inkl. asylnorsk) Integreringstilskudd År 2-5 kjente Personer med funksjonshemminger Barnehagetilskudd Eldretilskudd Skoletilskudd (etterslep) Særskilt Jobbsjansen tilskudd enslig mindreårige Kommnale utviklingsmidler Totalt Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Totalt * «Andre»: tilskuddstyper som har kommet etter at INA-rapportmalen ble laget, f.eks. integreringstilskudd for enslige voksne.

37 Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller adferdsvansker Tilskuddet er ment å være bosettingsfremmende og det er øremerket tiltak for personen Tilskudd 1 engangstilskudd på kr (2015). Innslagspunkt Tilskudd 2 inntil kr (2015), kan tildeles årlig i integreringstilskuddsperioden, dvs. maksimalt 5 år. Innslagspunkt Dette tilskuddet strekker seg opp til innslagspunktet for Helsedirektoratets tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helseog sosialtjenester i kommunene. Personkrets: bosatt etter avtale mellom staten og kommunen, personer som faller innenfor integreringstilskuddsordningen (asyl, beskyttelse, HGR, OFF). Ikke familiegjenforente (med mindre de er bosatt fra mottak) Skal dekke ekstraordinære kommunale utgifter som ikke dekkes av integreringstilskuddet, øremerket de enkelte tiltak og utgifter for den enkelte personen 37 Tilstanden skal ha oppstått før bosetting

38 Typiske tiltak Transport Tolk Ansvarsgruppemøter Miljøarbeider/støttekontakt Miljøterapeut Brukerstyrt personlig assistent/bpa Pedagogisk hjelp i skolen/barnehagen lærer/assistent/spesialpedagog Praktisk bistand (for eksempel hjemmehjelp) Veiledning (foreldreveiledning) Botilbud institusjon Fysioterapi (kommunal ikke dekket av HELFO) Psykolog 38