DENDROKRONOLOGISK DATERING AV PÆLEN FRA ALVESTADSJYEN PÅ GRYTØYA, TROMS FYLKE

Transkript

1 DENDROKRONOLOGISK DATERING AV PÆLEN FRA ALVESTADSJYEN PÅ GRYTØYA, TROMS FYLKE Oppdragsgiver: Prøvetaking: Rapport dato: Utarbeidet ved: Tromsø museum v/ Stephen Wickler, 937 Tromsø Oktober og , Andreas Kirchhefer Dendroøkologen A. J. Kirchhefer, Sommerfeldts gt. 69, 99 Tromsø org.nr SAMMENDRAG Furua som ble brukt som pæl i fjæra ved Alvestad på Grytøy, Troms fylke, ble hogd mellom slutten av juli 1572 og slutten av juni 1573 e. Kr. Treet har antakeligvis vokst lokalt i Vågsfjordregionen på ikke for tørr mark. Spor etter blæking stammer mest sannsynligvis fra våren 1538 e.kr. 1

2 MATERIALE OG METODE Formålet med dateringsprosjektet var tidfesting av en pæl som ble funnet stående nederst i fjæra ved Alvestadsjyen på Grytøya i Troms fylke. Det var ikke kjent at det kan ha eksistert et kaianlegg ved dette gamle naustanlegget. Hele pælen ble gravd opp og fraktet til Troms museum. Her ble det i oktober 29 i første omgang tatt boreprøver til dendrokronologisk datering. Prøvene ble tatt med et tilvekstbor av 5 mm indre diameter. Formålet var den generelle tidsbestemming av pælen. Boreprøvene ble preparert med industriblad (,15 mm tykke barberblad). For å framheve vedens cellestruktur ble radialsnittene gnidd inn med hvit kritt eller sinkhvit (vannbasert maling). Ringbreddene ble semiautomatisk (Velmex målebord) målt under en stereolupe ved opp til 5 forstørrelse ved Institutt for arktisk og marin biologi, Universitetet i Tromsø. Pælen ble antatt å være av furu. Årringkurvene fra boreprøvene ble datert relativt til hverandre, slått sammen til en middelkurve og sammenlignet med tilgjengelige årringkronologier fra Troms og tilgrensende regioner. Programvare som ble brukt til den dendrokronologiske dateringa, er TSAPWin Professional 4.64 (Rinntech, Heidelberg) og programmer fra Dendrochronological Program Library DPL (bl.a. COFECHA, Holmes 1983). TSAP beregner bl.a. Gleichläufigkeit Glk (Eckstein & Bauch 1969) og t-verdien t BP etter Baillie og Pilcher (1983). Glk forteller hvor ofte to kurver har samme trend fra ett år til neste, dvs. går samtidig oppover eller samtidig nedover. Glk uttrykkes i prosent av antall år overlapp mellom to serier. T BP er students t-test etter transformering av seriene ved hjelp av et 5-års filter. Barken på treet har vært flekket på fire sider av stammen noen år før hogst. Dette tolker jeg som spor etter blæking, en metode for kunstig malming og naturlig impregnering av furu. For å datere to av sårene ble to mindre blokker ble sagd ut av pælen, i overgang mellom sårene og den intakte veden. Tabell 1: Oversikt over prøvene og dateringsresultatene. Prøve Ringer (antall) Ringer (år e.kr.) Kommentarer alv1a Ca. 15 år til marg (ca. 1274), ytterste ring erodert/nedbrutt alv1b Kort måleserie, ingen indikatorverdi alv1c Ca. 8 år til margen (ca. 1274), Ytterste ring representerer barkkanten => hogsttidspunkt mellom juli 1572 / juni 1573 Sår 1 alvs1a Målt til overflaten av sår 1, ring 1537 e.kr. erodert alvs1b Rett utenfor sår 1; mørk vårved 1538 (= respons på blæking vår 1538?), ring 1539 unormalt smal alvs1c Noe utenfor sår 1, målt til pælens overflate (erodert) Sår 2 alvs2a Nærmest sår 2 alvs2b Ved siden av sår 2 alvs2c cm ved siden av sår 2, bekrefter hogstår 1572/1573 2

3 RESULTATER OG TOLKNING A) Datering av pælen I utgangspunktet målte jeg mellom 17 og 291 ringer på boreprøvene (Tab. 1 og 3). Boreprøvene alv1a og alv1c misset midten av stokken med hhv. 15 og 8 ringer. Treet ble altså ca. 298 år gammel i prøvetakingshøyde. Ringene i aldersveden er ikke særlig smale, og jeg vil derfor tro at treet ikke døde av naturlige årsaker, men ble hogd. Etter lang tid i saltvann var det ingen synlig spor etter kjerneved. De ytterste mm var meget nedbrutt og må muligens tolkes som geitved. Også veden forøvrig var noe degradert, men lot seg godt håndtere i frossen tilstand og kort tid etter tining. Tennar ble bare observert på de inneste 2 cm innerst i stokken. Sammenligning av måleseriene alv1a til c viste at én årring måtte føyes inn i serie alv1a (1453 e.kr.). Etter denne korrigeringen korrelerer seriene alv1a og c med Glk 73,5% og t BP 11,7 (Tab. 2, Fig. 1). Middelserien av disse to består av 291 ringer (Fig. 2). Den ytterste ringen på alv1c er ett år yngre enn alv1a. Dette skyldes nok lett erosjon av pælen. Kryssdateringen av middelserien ga signifikante statistiske verdier på posisjonen e.kr. (Tab. 2). Ring 1572 ser ut til å representere pælens overflate, altså den siste ringen som ble dannet før hogst. Årringbredden 1572 er ikke smalere enn forventet (jfr. Forfjorddalen). Tree kan altså være hogd etter vekstsesongens slutt. Ytterveden er imidlertid nokså degradert, og det vanskelig å avgjøre om det ble utviklet høstved. Derfor er det en teoretisk mulighet for at treet ble hogd allerede i slutten av juli 1572 e.kr. Uansett må treet ha blitt hogd før neste vekstsesong, altså før slutten av juni 1573 e.kr. ringbredde ringbredde år e.kr Figur 1: Måleseriene for alv1a (øverst) og alv1c. Ringbredder i,1 mm og logaritmisk skala. ringbredde ringbredde år e.kr. Figur 2: Middelserien for pælen (øverst, middel av alv1a og c, se Figur 1) sammenlignet med kronologien fra Forfjorddalen i Vesterålen. Ringbredder i,1 mm. 3

4 B) Treets voksested De beste resultater ble oppnådd ved sammenligning med furukronologien fra Forfjorddalen (Fig. 1). Kronologien fra Stonglandseidet på Senja ga lavere verdier, noe som kan skyldes at trærne her står på bratt, sørvendt berg og tidsvis er utsatt for tørkestress. Selv om kronologien fra Ånderdalen på Senja har kortere overlapp med middelserien for Alvestad-pælen og også består av færre trær, ligger Glk- og t-verdiene ikke langt under de for Forfjorddalen (Tab. 2). Torneträsk-kronologien på østsiden av fjellkjeden viser enda signifikante t-verdier, mens verken t- eller Glk-verdier er signifikant for den tørre, intra-alpine Dividalen. Det er derfor sannsynlig at treet som råemne for pælen, vokste i Vågsfjordregionen, antakeligvis i normalt til fuktig miljø. C) Sårene Sår 1 viser en klar overgang mellom sårflaten (barken fjernet) og den intakte veden. Den ytterste ringen i såret ble datert til 1536 e.kr. (Tab. 1, Fig. 4), men her er det tydeligvis gått 1-2 ringer tapt. Følger man ringmønstret ut mot kanten av såret under sårvev (Fig. 3), er det mest sannsynlig at barken ble fjernet på våren eller tidlig på sommeren Vårveden 1538 rett utenfor såret virker mørkere enn vanlig (dvs tykkere cellevegger), noe som kan være en umiddelbar reaksjon på skaden. Årringen er brei her, mens smal lengre unna såret (alv1, Fig. 4). Året etter skaden, 1539, derimot reagerte treet med senere vekst nærmest såret, som følge av lokalt nedsatt vitalitet av cellevevet. I motsetning til sår 1 hvor barken ser ut til bare å være skrellet av, er sår 2 typere. Her har en kniv eller øks har skjært ned i veden (Fig. 5). Dessverre ble det ikke dannet tydelig sårved. Ringsekvensene i kanten av såret tyder imidlertid på samme alder som sår 1. Også her er ringen 1538 brei, mens ring 1539 smal (Fig. 6). Veden kan ligne på sårvev, med spesielt breie ringer i Pga erosjon er det dessverre ikke mulig å si om treet virkelig ble skadet i 1538, eller først i Forutsatt at begge sår ble forårsaket i samme år, anslår jeg tidspunktet til våren 1538 e.kr. Dette skjedde altså 25 år før treet ble felt. I og med at sårene finnes på flere sider av stammen og viser spor etter kniv eller øks, må disse være menneskeskapt. Barken ble tatt enten bevisst med formålet å øke kvaliteten av stokken som byggningsmateriale (naturlig malming og impregnering) eller av andre grunner. Uansett ble treet nok valgt til bruk i fjæra fordi man visste om økt trekvalitet etter barkflekking. Tidsrommet av 25 år mellom blæking og hogst, er i bra samsvar med en svensk tradisjon hvor furu som skulle brukes til bygningstømmer, gjerne ble blækt ved sønnens fødsel slik at treet var ferdig utmalmet ved hans bryllup (jfr. Godal 1996). Sammenlignet med sår som jeg har observert i andre trær (f.eks samisk barktekt i Dividalen) viser dette treet bare en svak respons på skaden. Normalt ville treet prøve å lukke såret ved hjelp av ekstra stor tilvekst nærmest såret (sårvalk, overgroing). At dette ikke er tilfellet her, kan evt ha en sammenheng med sårenes antatt lave posisjon på stammen og/eller at vi bare ser ett av flere nivå med blæking, og at treet ikke hadde ressurser å reagere med voldsomme sårvev på disse. KONKLUSJON Treet ble hogd mellom slutten av juli 1572 og slutten av juni 1573 e.kr. Det er sannsynlig at treet vokste i Vågsfjordregionen, antakeligvis i normalt til fuktig miljø. Sårene på pælen stammer sannsynligvis fra blæking på våren/tidlig sommer 1538 e.kr. 4

5 Figur 3: Kanten av sår 1, med sårets overflate (høyre pil, peker på høstved 1537 e.kr.), sårvev (øverst til høyre) og lokalt smal ring 1539 e.kr. (venstre pil). Mange kvaekanaler før overgangen til høstved i 1538 e.kr år e.kr S1a S1b S1c Alv1 Figur 4: Måleseriene fra sår 1. S1a) Målinger i såret (1537 e.kr. mangler/erodert), S1b) rett utenfor såret (NB! Smal ring 1539 e.kr, året etter barktaking), S1c) målinger til pælens overflate (her erodert), Alv1) middelserien for pælen. Årringbredder i,1 mm. 5

6 Figur 5: Kanten av sår 2 med lokalt smal ring 1539 e.kr. (pil), mulig sårvev (sirkel) og mulig kuttflate (strek). Mange kvaekanaler i 1539, året etter blæking år e.kr S2a S2b S2c Alv1 Figur 6: Måleseriene fra sår 2. S2a) Målinger nærmest såret (NB! brei ring 1538, smal ring 1539 e.kr), S2b) noe lenger unna såret, S2c) 4-6 cm ved siden av såret, Alv1) middelserien for pælen. Årringbredder i,1 mm. 6

7 Tabell 2: Statistiske verdier for kryssdateringen mellom måleseriene og ulike furukronologier. Glk = Gleichläufigkeit, t BP = t-verdi etter Baillie og Pilcher. Overlapp mellom måleseriene og Ånderdalen er hhv. 125 og 126 år, ellers hhv. 283 og 291 år. Verdier merket * anses som signifikant. årringserie/ antall alv1a alv1c alv1 middel kronologi periode år Glk t BP Glk t BP Glk t BP alv_1a e.kr *73,5 *11,7 * 89, * 31, alv_1c e.kr 291 * 73,5 * 11,7 - - * 84,9 * 32,3 alv_1 middel e.kr 291 * 89, * 31, * 84,9 * 32,2 - - Torneträsk (Bartholin & Karlén 1983) Dividalen (Kirchhefer 25, oppdatert) Ånderdalen (Kirchhefer, upubl.) Stonglandseidet (Kirchhefer 21, oppdatert) Forfjorddalen (Kirchhefer 21, oppdatert) e.kr ,7 * 6,1 6,6 * 5,4 63,5 * 6, e.kr , 4,8 57,4 4, 57,6 4, e.kr 538 * 71,5 5, 69, 4,4 * 72,6 * 5, e.kr ,9 * 5,5 56,4 3,8 57,6 * 5, e.kr ,3 * 7,9 69,7 * 7,2 * 73, * 9,1 7

8 Tabell 3: Årringbreddene i,1 mm, én rad per dekade. Verdien står for manglende ring. Prøve dekade alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1a alv1b alv1b alv1b alv1b alv1b alv1b alv1b alv1b alv1b alv1b alv1b alv1b alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c

9 alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alv1c alvs1a alvs1a alvs1a alvs1b alvs1b alvs1b alvs1b alvs1b alvs1c alvs1c alvs1c alvs1c alvs1c alvs2a alvs2a alvs2a alvs2a alvs2a alvs2b alvs2b alvs2b alvs2b alvs2b alvs2b alvs2b alvs2c alvs2c alvs2c alvs2c alvs2c alvs2c

10 BAKGRUNN - DENDROKRONOLOGI Dendrokronologi er en dateringsmetode som benytter seg av årringenes mønster i trær. Ringbredden varierer fra år til år. I en varm sommer kan treet danne en brei ring, mens en kald sommer gir bare grunnlag for en smal ring. Trær fra samme klimaregion vil derfor vise et ganske likt årringmønster med hhv. breie eller smale ringer i de samme årene. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom treslag, og det kan også være forskjell i veksten mellom trær av samme treslag pga. ulikt vekstmiljø (f.eks berg og myr). Etter vinterhvilen begynner furuens tykkelsesvekst rundt månedsskifte juni-juli med store, lyse celler (vårved) og avsluttes med dannelse av mindre, tykkveggete og dermed mørke celler i august (kalt sommer- eller høstved). Ved å telle ringene i levende trær fra barken og innover mot margen, kan man sette årstall på hver ring. Den siste ringen som ble dannet, finner man rett under barken. Ringen innerst i stammen og nærmest rota forteller når treet spirte. Årringbreddene måles og framstilles i form av årringkurver. Ved visuell og statistisk sammenligning av årringseriene fra flere trær kontrolleres det for at hver ring har fått tildelt riktig årstall (kryssdatering). Én av grunnene for denne prosedyren er at ringer kan mangle i enkelte prøver, f.eks. i år med ekstremt kalde somre eller etter større skader i kronen eller rotsystemet. Kurvene av flere trær slås sammen til en middelserie, også kalt kronologi eller grunnserie. For hvert treslag og ulike klimaregioner må det opprettes egne kronologier. Årringseriene fra levende furu i Nord-Norge når opp til 725 år tilbake i tid (1285 e.kr., Forfjorddalen i Vesterålen). De lengste nordnorske furukronologiene når imidlertid tilbake til hhv. 812 (Forfjorddalen) og 61 f.kr. (Dividalen). Disse er bygd opp ved hjelp av årringer i døde trær, læger og stubber. Årringkurvene fra dødved sammenlignes med den absolutt daterte grunnserien som i utgangspunktet er basert på utelukkende levende trær. Har dødved-prøven et tilstrekkelig antall ringer som overlapper med grunnserien, vil man med stor sannsynlighet finne den korrekte plasseringen i tid og dermed kunne sette årstall på hver eneste ring. Hvis de innerste ringene på en slik prøve når lenger tilbake i tid enn den eksisterende kronologien, kan denne forlenges. Hvis barken eller vankanten er bevart på en prøve, vil dens ytterste årring fortelle hvilket år treet sluttet å vokse eller ble hogd. Dette er også grunnprinsippet for dendrokronologisk datering av historisk og arkeologisk materiale (Eckstein 1984). Ettersom hovedformålet med en dendrokronologisk datering er bestemming av hogståret, er det viktig at dateringsobjektets overflate er intakt, dvs at den ytterste ringen under barken er urørt. Referanser Baillie MGL, Pilcher JR (1973): A simple crossdating program for tree-ring research. Tree-ring bulletin 33: Bartholin TS, Karlén W (1983). Dendrokronologi i Lapland. Meddelanden fra det Dendrokronologiska Sällskapet 5, Datakilde: Schweingruber F.H., SWED19, International Tree-Ring Data Base, Eckstein D, Bauch J (1969): Beitrag zur Rationalisierung eines dendrochronologischen Verfahrens und zur Analyse seiner Aussagesicherheit. Forstwissenschaftliches Centralblatt 88: Eckstein D, Baillie MGL, Egger H (1984): Dendrochronological dating. Handbook for Archaeologists 2. European Science Foundation, Strasbourg. 55 s. Godal, JB (1996): Tre til laft og reis. Gamle hus fortel om materialbruk. Landbruksforlaget. 14 s. Holmes R (1983): Computer-assisted quality control in tree-ring dating and measurement. Tree-Ring Bulletin 43: Kirchhefer AJ (1999): Årringer og klima. Ottar 227: (1999): Dendroclimatology on Scots pine, Pinus sylvestris L., in northern Norway. Dr.scient.-avhandling, Universitetet i Tromsø. 125 s. - (21): Reconstruction of summer temperatures from tree-rings of Scots pine (Pinus sylvestris L.) in coastal northern Norway. The Holocene 11(1), (25): A discontinuous tree-ring record AD from Dividalen, Norway: inferences on climate and tree-line history. I: Broll, G. & Keplin, B. (red.) Mountain Ecosystems - Studies in Treeline Ecology. Springer, Berlin, p