Jon Ivar Håvold. Kandidatundersøkelsen

Transkript

1 Jon Ivar Håvold Kandidatundersøkelsen 2010

2 Forfatter: Jon Ivar Håvold Finansiering: Høgskolen i Ålesund Ansvarlig utgiver: Høgskolen i Ålesund ISSN: ISBN: Distribusjon (elektronisk): 2

3 Forord Kvalitetssikringsystemet ved Høgskolen i Ålesund legger opp til at det skal gjennomføres en Kandidatundersøkelse blant tidligere studenter hvert femte år. Denne undersøkelsen omfatter kandidater som er uteksaminert fra høgskolen i perioden Hovedformålet med undersøkelsen er å se hvordan de uteksaminerte kandidatene har etablert seg i samfunnet og få tilbakemelding om opplevelsen av å være student ved Høgskolen i Ålesund. Resultatet fra undersøkelsen kan være til hjelp i arbeidet med å forbedre kvaliteten på undervisningen og studiemiljøet ved høgskolen. Det er lagt vekt på at vi skal kunne sammenligne 2010 undersøkelsen med 2005 undersøkelsen fordi det kan gi oss informasjon om hvorvidt vi har hatt en positiv eller negativ utvikling de siste fem årene, eller om vi er på stedet hvil. Denne rapporten er derfor lagt opp etter den lest som Karl Johan Skårbrevik la for rapporten som ble publisert i 2006 (Skårbrevik, 2006). I tillegg til spørsmålene fra 2005 undersøkelsen har kandidatene i 2010 undersøkelsen svart på 26 spørsmål som måler sentrale begrep i forbindelse med studiekvalitet. Resultater basert på disse spørsmålene (items og faktorer/skalaer) som er tatt fra reliabilitetstestet og validerte spørreskjemaer er ikke rapportert som en del av kandidatundersøkelsen, men innsamlet for eventuell publisering på et senere tidspunkt. Allikevel har vi valgt å legge ved noen foreløpige resultater i vedlegg 1. Alt i alt kan vi si at resultatene i vedlegget bekrefter resultatene i rapporten. Stig Arne Skjerven Jon Ivar Håvold 3

4 Innhold Forord s.3 Innhold s.4 Sammendrag s. 5 Kap. I Innledning s.7 Kap. II Studenter og kandidatproduksjon s. 8 II.1 Opptak av studenter og uteksaminering av kandidater s. 8 II.2 Kandidatene geografisk bakgrunn og senere lokalisering s. 9 Kap. III Kandidatundersøkelsen 2010 s.11 III.1 Spørreskjema s.11 III.2 Datainnsamlingen s.11 III.3 Studiestart og eksamensår s.11 III.4 Utdanningsbakgrunn og videreutdanning s.11 Utdanningsbakgrunn s.11 Etter- og videreutdanning s.12 III.5 Hva gjør kandidatene nå? s.13 III.6 Vurdering av studietilbudet ved Høgskolen i Ålesund s.14 Hvorfor de søkte til Høgskolen i Ålesund s.14 Vurdering av studietilbudet s.15 Utbytte av ulike undervisningsaktiviteter s.19 Kap. IV Oppsummering og konklusjoner s. 22 Kap.V Referanser s. 25 Vedlegg 1 Informasjon fra tilleggsspørsmål s.26 4

5 Sammendrag I perioden 2005 til 2010 hadde Høgskolen i Ålesund et samlet måltall for opptak av studenter på ca 1520 studenter på bachelor studium. Det møtte I perioden som disse normalt skulle ha vært ferdige ble det uteksaminert vel 824 kandidater. Det gir en kapasitetsutnyttelse på vel 80 % og en gjennomstrømming på 65 %. Ca 70 % av studentene ved Høgskolen i Ålesund kom fra Sunnmøre. En mindre del (12 %) fra tilgrensende regioner som Nordfjord, Romsdal og Nordmøre. Resten fra andre deler av landet. Den geografiske rekrutteringen har vært stabil og stemmer godt overens med rekrutteringen i perioden Ca 30 % av de som svarte hadde tatt en eller annen form for videreutdanning. Av disse var det igjen ca 40 % som hadde tatt utdanning på mastergrad nivå. De fleste er ingeniører, økonomer og bioingeniører. I overkant av 80 % av kandidatene var i arbeid. I tillegg kom 15 % som kombinerte studier og arbeid. Størst problem på arbeidsmarkedet hadde studenter fra bioingeniør, ingeniør og øk/adm. 50 % av kandidatene var tilsatt i offentlig sektor og vel 45 % i privat sektor. Kandidater fra sykepleie- og bioingeniørstudiet er som ventet stort sett tilsatt i offentlig sektor mens de andre var tilsatt i privat sektor. Ca 2/3 oppga at den utdanninga de hadde fra Høgskolen i Ålesund var nødvendig for det arbeidet de hadde. Som ventet var den høyest for sykepleie (88 %), maritim (83 %) og bioingeniørkandidater (69 %). For ingeniører gjaldt det 65 % og marin ca 40 %. Lavest var det for øk/adm, der utdanningen bare var nødvendig for 30 % av kandidatene. Den viktigste grunnen til at kandidatene ville studere ved Høgskolen i Ålesund, var at de ville studere i Ålesund og at studiestedet var nær hjemstedet. En del fra området utenfor Sunnmøre oppga at de studerte i Ålesund fordi de ikke kom inn på studier de hadde prioritert høyere. Vel 50 % ville ha tatt samme utdanning på nytt, knapt 25 % var usikker og 25 % svarte Nei. Tilsvarende var det 60 % som ville ha anbefalt kjente å ta same utdanninga om det var aktuelt, 15 % var usikre og 25 % svarte Nei. Det ser ut til at sykepleie og marine fag har færrest advokater for sitt studium ute blant tidligere studenter. Når det gjeld vurderingen av studietilbudet kommer maritim utdanning og bioingeniørstudiet best ut mens sykepleie kommer dårligst ut. Når det gjelder forskjellige undervisningsformer er der en tendens til at de mer studentaktive formene har gitt størst utbytte. Høyest vurdering får studium på egen hånd der nest kommer gruppearbeid og prosjektarbeid. Noen av hovedkonklusjonene: For å sikre en sunn økonomi ved høgskolen må det arbeides aktivt både med rekruttering og studiekvalitet, for å sikre gode studenter og at studentene gjennomfører studiene. 5

6 Dersom en ser på sjansene for arbeid og sysselsetting i tråd med utdanningen er det de tradisjonelle profesjonsutdanningene som er mest relevante for arbeidsmarkedet. Studium som ikke rekrutterte til en innarbeidet profesjon har større problem med å komme inn på arbeidsmarkedet og få arbeid i samsvar med utdanningen de har. Utfordringen her er å arbeide for breiere nasjonal rekruttering og profilering av de studiene som ikke er direkte innrettet mot forskjellige profesjoner. Jevnt over vurderer de ferdige kandidatene studietilbud og undervisning som tilfredsstillende eller bedre, men det må ikke medføre at en ser på dette som godt nok. Skolens omdømme virker å ha et stort forbedringspotensial. Det er kun maritim og til en viss grad bioingeniør som kan vise til at godt rykte eller anbefalt av andre var viktigst for valg av studium. 6

7 I. Innledning Hvert femte år skal Høgskolen i Ålesund ifølge kvalitetshåndboken foreta en kandidat undersøkelse blant studenter som har gått ut fra høgskolen de siste 5 årene. I 2010/2011 er det andre gangen det er gjennomført undersøkelse av kandidater fra alle avdelinger ved høgskolen. Det er valgt å bruke spørreskjemaet fra 2005 undersøkelsen med minimale endringer for 2010 undersøkelsen. Grunnen til dette er at det vil være viktig å se utviklingstrender. Selv med identisk spørreskjema er det flere feilkilder. Eksempelvis er høgskolen i stadig utvikling og noen studier blir utfaset / omarbeidet og andre studier kommer til, noe som kan gjøre det vanskelig å sammenligne institutter/grupper. Eksempelvis hadde Institutt for Internasjonal Markedsføring i 2005 kun Bachelor i Eksportmarkedsføring mens de i 2010 har fem bachelorgrader rapportert under en felles overskrift øk/adm. Tallene på høgskolenivå/instituttnivå vil stort sett være sammenlignbare. For at det skal være enkelt å foreta sammenligninger mellom 2005 undersøkelsen og 2010 undersøkelsen er tabeller fra 2005 til en stor grad tatt med i 2010 undersøkelsen, noe som forhåpentligvis er nyttig for leserne som slipper å gå tilbake til tidligere rapport. I tillegg til spørsmål fra 2005 undersøkelsen ble 2010 undersøkelsen utvidet med 26 spørsmål som målte følgende begreper: Merkekjennskap til HiÅ, Organisasjons assosiasjoner, Verdier mot kunder og andre interessenter, Servicekvalitet, Merkelojalitet, Merkeverdi, Omdømme og Tilfredshet. Disse spørsmålene kan senere bli benyttet for å skrive en vitenskapelig artikkel. Noen foreløpige resultater fra tilleggsundersøkelsen blir vist i vedlegg 1. 7

8 II Studenter og kandidatproduksjon 2.1 Opptak av studenter og uteksaminering av kandidater Tabell 1 gir en oversikt over uteksaminerte kandidater på ulike studium i perioden 2008 til 2010, dvs. 3 år. 1 Tabell 1: Måltall for opptak, reelt opptak i perioden og kandidatproduksjon i perioden Studieplasser Opptakstall Uteksaminerte kandidater Ingeniør Sykepleie Bioingeniør Maritim utdanning Øk/adm Marin Sum Måltallet er et uttrykk for kapasiteten ved Høgskolen i Ålesund og er i realiteten et minimumstall for opptak av studenter. Kapasiteten for utdanning på de 3årige studiene har i perioden vært på ca 1524 mens det er 1260 studenter som har møtt. Dette gir det en kapasitetsutnytting på 83 % som er omtrent det samme som for 2005 undersøkelsen. I snitt har vi ved høgskolen i perioden hatt ca100 ledige studieplasser ved studiestart på de 3-årige studiene hvert år. Et annet mål på hvor godt vi utnytter ressursene er gjennomstrømmingen, dvs. hvor mange av de studentene som begynte ved høgskolen på de 3-årige studiene som så langt har fullført utdanningen. Av de 1260 som møtte ved studiestart var det 824 som innen våren 2010 hadde gjennomført utdanningen eller 65 % som er en forbedring på 6 prosentpoeng fra 2005 undersøkelsen. Dette fordeler seg slik på de forskjellige utdanningene: Tabell 2 Kapasitetsutnyttelse og gjennomstrømning for 2005 og 2010 undersøkelsene Kapasitetsutnyting Gjennomstrømning 2005 undersøkelse 2010 undersøkelse 2005 undersøkelse 2010 undersøkelse Ingeniør 77 % 71 % 44 % 60 % Maritim 60 % 81 % 39 % 73 % Sykepleie 97 % 98 % 84 % 72 % Bioingeniør 91 % 73 % 75 % 82 % Økonomifag 97 % 103 % 72 % 60 % Marin 66 % 37 % 29 % 75 % 1 Noen av tallene er usikre på grunn overgang fra ulike system for studentregistrering. 8

9 Som vi ser har både sykepleie, og øk/adm en relativt tilfredsstillende rekruttering. Gjennomstrømningen for høgskolen er fremdeles relativt lav men det har vært en sterk forbedring på maritime og marine fag. Lavest gjennomstrømning har øk/adm og ingeniør. Dårlig rekruttering og dårlig gjennomføring gir dårlig inntjening med et finansieringssystem som gir uttelling for studiepoeng og uteksamenerte kandidater. Mange av kostnadene ved høgskolen er trinnvise noe som gjør at det er viktig å ha en jevn og stabil rekruttering. 2.2 Kandidatene geografisk bakgrunn og seinere lokalisering. Tabell 3 a og b gir en oversikt over hvor kandidatene som er uteksaminert kom fra. Som det går fram av tabellen kommer et stort flertall fra Ålesund og Sunnmøre, 67 % i perioden dekket av kandidatrapporten fra 2005 og 70 % dekket av kandidatrapporten Sammenligner vi periodene med perioden ser vi at rekrutteringen til de forskjellige studiene har vært ganske stabil geografisk sett. Tabell 3a: Bosted ved studiestart for uteksaminerte kandidater i perioden Ålesund Rest Nordfjord 2), Resten av Sum Sunnmøre Romsdal og Nordmøre landet N % N % N % N % N % Ingeniør % % % % % GIS % % 7 9 % % % Maritim % % % % % Eksportm.føring % % % % % Marine fag % % 7 10 % % % Bioingeniør % % % % % Sykepleie % % 58 8 % % % Sum % % % % % 2 Kommunene Bremanger, Vågsøy, Selje, Eid, Stryn og Hornindal Tabell 3b: Bosted ved studiestart for uteksaminerte kandidater i perioden Ålesund Rest Nordfjord 2), Resten av Sum Sunnmøre Romsdal og Nordmøre landet N % N % N % N % N % Ingeniør % % % % % GIS 3 18 % 5 29 % 2 12 % 7 41 % % Maritim % % % % % Øk/adm % % % % % Marine fag % % 7 13 % % % Bioingeniør % % % % % Sykepleie % % 43 9 % % % Sum % % % % % 2 Kommunene Bremanger, Vågsøy, Selje, Eid, Stryn og Hornindal 9

10 Tabell 4 gir en oversikt over den geografiske rekrutteringen for kandidater som er uteksaminerte i perioden 1997 til Tallene for 1998, 1999 og 2005 er usikre på grunn av mangler opplysninger for forholdsvis mange kandidater. Konklusjonen ser ut til å være at vi utdanner litt færre kandidater fra andre deler av landet de siste årene enn det vi gjorde tidligere. Tabell 4: Geografisk rekruttering for kandidater uteksaminerte i perioden fordelt på eksamensår. Eksamensår Ålesund og Sunnmøre Nordfjord, Romsdal og Nordmøre Resten av landet Sum N % N % N % N % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % 24 8 % % % 10

11 III Kandidatundersøkelsen Spørreskjema Samme spørreskjema som ble utarbeidet for kandidatundersøkelsen 2005 ble benyttet slik at vi kan sammenligne resultater og finne trender. I tillegg ble 26 validerte og reliabilitetstestede spørsmål benyttet i tidligere undersøkelser inkludert. Disse spørsmålene vil bli benyttet til analyser der en ser på sammenhenger mellom lojalitet, omdømme og tilfredshet. Materialet fra den delen av spørreskjemaet kan bli publisert som en eller flere artikler ved en senere anledning. Vi har tatt med noen tabeller utarbeidet på basis av disse spørsmålene i Vedlegg Datainnsamling Det ble valgt å foreta datainnsamlingen ved å kontakte studentene på e-post. Et system administrert av Pluss (esurveypro) ble valgt for innsamling av data. Lister med uteksaminerte kandidater fra 2005 til 2010 ble produsert av studieadministrasjonen. Noen første års studenter fra ved Institutt for International Markedsføring (IIM) kontaktet pr telefon et tilfeldig utvalg kandidater med eksamen fra det aktuelle tidsrom, fikk oppdatert e-post adressene samt spurt om kandidaten ville delta i undersøkelsen. En link til spørreskjemaet ble sendt ut til de av kandidatene som ønsket å delta. Spørreskjemaet ble sendt ut i to omganger i januar og februar Fordelingen mellom menn og kvinner var svært lik når en sammenligner 2005 og 2010 tallene. I 2005 undersøkelsen var det 38 % menn og 62 % kvinner blant de som svarte og i 2010 undersøkelsen var det 39 % menn og 61 % kvinner. Av de som svarte kom 67 % fra Sunnmøre, 13 % fra Nordfjord, Romsdal og Nordmøre og 20 % fra resten av landet i For 2005 undersøkelsen var de samme tallene 62 %, 14 % og 24 % noe som indikerer en relativt stabil geografisk rekruttering. 3.3 Studiestart og eksamensår Kandidatene ble spurt om hvilket år de startet på utdanningen og når de ble ferdige. I undersøkelsen rapporterte 91 % av respondentene at utdanningen ble tatt innen normert tid på 3 år. I 2005 undersøkelsen rapporterte 80 % at de gikk ut på normert tid. Vi har ingen sikre studieadministrative data for perioden for gjennomstrømming, men inntrykket fra de siste årene er at gjennomstrømming på normert tid blant de som har svart er i overkant av det reelle tallet. Dette kan tyde på at det i første rekke er de flinke studentene som har svart på spørreskjemaet. Det største problemet er kanskje ikke gjennomstrømming av de som gjør seg ferdige med studiet, men frafallet av studenter i løpet av studietiden som virker å ha blitt høyere de siste årene. 3.4 Utdanningsbakgrunn og videreutdanning Utdanningsbakgrunn Tabell 5 a og b gir en oversikt over utdanningsbakgrunnen for kandidatene som har svart på spørreskjemaet. Det er her tatt utgangspunkt i den utdanningsbakgrunnen som kvalifiserer for opptak. Andre studium f. eks ved høgskoler og universitet før en begynte ved HiÅ er det ikke tatt hensyn til. 11

12 Tabell 5a: Utdanningsbakgrunn fra videregående opplæring for uteksaminerte kandidater2005 Allmennfag Yrkesfag med påbygging Forkurs for ingeniør og maritime fag Fagskole Realkompetanse eller anna relevant utdanning Studium N % N % N % N % N % Ingeniør % 8 6 % % 8 6 % 5 4 % Maritim % 4 8 % % 3 6 % 2 4 % Eksportm.føring % 4 10 % 0 0 % 0 0 % 7 18 % Sykepleie % % 1 1 % 0 0 % 7 4 % Marine fag % 4 22 % 0 0 % 1 6 % 2 11 % Bioingeniør % 4 7 % 2 3 % 0 0 % 4 7 % Sum % % % 12 3 % 27 6 % 2005 Tabell 5b: Utdanningsbakgrunn fra videregående opplæring for uteksaminerte kandidater 2010 Allmennfag Yrkesfag med påbygging Forkurs for ingeniør og maritime fag Fagskole Realkompetanse eller anna relevant utdanning Studium N % N % N % N % N % Ingeniør % 6 7 % % 3 4 % % Maritim 9 50 % 3 17 % 4 22 % 0 0 % 2 11 % ØK/ ADM % % 0 0 % 1 2 % 2 4 % Sykepleie % % 1 1 % 0 0 % % Marine fag 8 50 % 3 19 % 0 0 % 1 6 % 4 25 % Bioingeniør % 9 18 % 2 4 % 1 2 % 2 4 % Sum % % 26 8 % 6 2 % % 2010 Når svarfrekvensene blir splittet opp på to variabler med flere svaralternativ blir data usikre for studier med få svar. Bakgrunn fra allmennfaglig studieretning i vidaregående skole er det viktigste rekrutteringsgrunnlaget samla sett med omtrent 2/3 av studentene. Men vi ser at forkurs spiller en viktig rolle på ingeniørfag og maritime fag og at sykepleie og øk/adm rekrutterer en god del med yrkesfaglig bakgrunn fra videregående skole med allmennfaglig påbygging. Sammenligner vi tallene fra 2005 og 2010 ser vi at realkompetanse har blitt viktigere for rekrutteringen totalt sett, spesielt for ingeniør og marine fag. Etter- og vidare utdanning Av de som svarte hadde 28 % tatt en eller annen form for videreutdanning etter at de gikk ut av Høgskolen i Ålesund med sin bachelor-grad. Av disse var det 41 % som hadde tatt utdanning på masternivå, noe som er en økning fra 32 % i undersøkelsen fra Det er forholdsvis flest kandidater fra øk/adm, bioingeniør og ingeniørstudiene, som tok videreutdanning på mastergrad nivå med respektive 25 %, 13 % og 14 % av de som svarte på spørreskjemaet. Av kandidatene fra sykepleiestudiet var det bare 1 (1 %) som hadde tatt utdanning på mastergradnivå mens 24 % hadde tatt kortere videreutdanning. Dette avspeiler 12

13 nok utdanningstradisjonene på ulike fagområde der helsefagene har hatt en tradisjon av kortere utdanninger (gjerne ett år) innenfor forskjellige spesialområder. Ingeniørstudiene rekrutterer både fra allmennfag, forkurs og teknisk fagskole og det er en tendens til at det i første rekke er kandidater med bakgrunn fra allmennfag som tar videreutdanning. Blant disse er det i overkant av 50 % som har tatt videreutdanning mot rundt 25 % av de med annen utdanningsbakgrunn. 3.5 Hva gjør kandidatene nå Av de som svarte på spørreskjemaet var 80 % i arbeid, 15 % studerte eller kombinerte studier og arbeid og 1 % var hjemmeværende eller i omsorgsarbeid. Lavest sysselsetting var det på kandidater fra øk/adm der 73 % var i arbeid, mens hele 25 % tok videreutdanning. Kandidatene ble også spurt om de hadde hatt vanskeligheter med å skaffe seg arbeid og 11 % svarte bekreftende på dette mot 14 % i Nesten 24 % av de som hadde gått ut fra øk/adm, 19 % av de som gikk ut fra marine fag og 16 % fra bioingeniør rapporterte om vansker med å få arbeid i samsvar med utdanningen. Fra maritim utdanning var det ingen som rapporterte at de hadde hatt vanskeligheten med å få seg arbeid og av sykepleierne og ingeniørene var det hhv 7 og 5 % som hadde hatt vansker med å få seg arbeid. Ti prosent av kandidatene hadde gått arbeidsledige etter avslutta utdanning mot 15 % i 2005 undersøkelsen. Flest på bioingeniør, øk/adm og ingeniør med hhv 25 %, 14 % og 14 % noe som viser en økning på bioingeniør, en forbedring på ingeniør og en sterk forbedring på øk/adm (Eksportmarkedsføring) som i 2005 undersøkelsen rapporterte om at hele 44 % hadde hatt problemer. Grunnen til at færre fra øk/adm rapporterer at de har gått arbeidsledige etter studiene kan være at kandidatene har fått flere studievalg de siste årene (bachelorgrader i innovasjonsledelse og entreprenørskap, internasjonal logistikk, handel og serviceledelse og generell øk/adm). Desidert lavest arbeidsledighet etter endt studie var for maritime kandidater og sykepleie med hhv 0 % og 1 %. Vel 50 % av de som svarte var ansatt i offentlig sektor og vel 45 % i privat sektor. De resterende var enten selvstendig næringsdrivende eller tilsatte i organisasjoner. Som ventet er det høyest sysselsetting i offentlig sektor for sykepleiere med ca 90 % og bioingeniører med ca 85 %. Hos de andre finner vi som ventet høyest sysselsetting i privat sektor med ca 85 % for maritim, ca 75 % for ingeniør og ca 70 % for øk/adm og marin biologi og foredling. Ca 66 % svarte at den utdanninga de hadde fra Høgskolen i Ålesund var nødvendig for det arbeidet som de utførte. Som ventet var denne høyest for sykepleie med 88 %, maritim med 83 % og bioingeniør med 69 % For ingeniør var denne utdanningen nødvendig for ca 65 % og marin biologi og foredling 38 % og øk/adm der ca 30 % sa at de hadde et arbeid der utdanninga frahiå var nødvendig. Men her var det ca 35 % som sa at den var i noen grad nødvendig, dvs. at den i alle fall var relevant for arbeidet. På spørsmålet om annen utdanning var nødvendig svarte ca mellom 20 og 30 % av kandidatene fra øk/adm, marin biologi og foredling, ingeniør og maritim samt mellom 10 og 20 % fra bioingeniør og sykepleie positivt på. Det må understrekes at vi her har svært lave tall når frekvensene blir splittet opp på studium. Et stort flertall (84 %) trivdes godt eller svært godt i det arbeidet de hadde. Ca 20 % av de spurte hadde planer om å skifte yrke. 13

14 3. 6 Vurdering av studietilbudet ved Høgskolen i Ålesund Hvorfor de søkte til Høgskolen i Ålesund Tabell 6a og b gir en oversikt over bakgrunnen til at kandidatene søkte til Høgskolen i Ålesund fordelt på ulike studium. At kandidatene ville studere i Ålesund er den viktigste årsaken for alle studiene men vi bør legge merke til at maritime studier har et meget godt renomè og er anbefalt av kjente. Bioingeniør har også et godt renomè. Hva som er årsaken til et godt renomè på maritimt kan være bra studiekvalitet, fokuset på det maritime klusteret og simulatorer samt at det har vært lett å få seg arbeid innen profesjonen de siste årene. Det virker med andre ord som om den maritime utdanningen holder på å bygge seg et godt omdømme. Tabell 6 a Spørsmål: Begrunnelse for å søke til Høgskolen i Ålesund fordelt på studium Ingeniør/ GIS (N=126) Maritim (N=50) Eksport mføring (N=39) Syke pleie (N=179 Marine fag (N=17) Bio- Ing (N=60) Alle (N=47 1) Utdanningen fantes bare i 14 % 4 % 18 % 0 % 24 % 0 % 7 % Ålesund Ville studere i Ålesund 60 % 48 % 39 % 63 % 41 % 43 % 55 % Kom ikke inn på høgre prioritet 10 % 6 % 0 % 8 % 0 % 35 % 11 % Utdanningen hadde et godt 5 % 2 % 8 % 1 % 0 % 7 % 3 % rykte Utdanningen anbefalt av kjente 3 % 10 % 20 % 1 % 6 % 0 % 4 % Andre årsaker 9 % 30 % 15 % 27 % 29 % 15 % 20% Tabell 6b Begrunnelse for å søke til Høgskolen i Ålesund fordelt på studium Ingeniør /GIS (N=79) Maritim (N=18) Øk/adm (N=63) Sykepleie (N=103) Marine fag (N=16) Bio- Ingeniø r (N=49) Alle (N=328) Utdanningen fantes bare i 8 % 0 % 21 % 3 % 13 % 4 % 8 % Ålesund Ville studere i Ålesund 66 % 39 % 62 % 65 % 63 % 51 % 61 % Kom ikke inn på høgre prioritet 4 % 0 % 2 % 11 % 0 % 8 % 6 % Utdanningen hadde et godt rykte 5 % 28 % 3 % 0 % 0 % 12 % 5 % Utdanningen anbefalt av kjente 3 % 28 % 4 % 0 % 6 % 4 % 4 % Andre årsaker 15 % 6 % 6 % 21 % 18 % 19 % 16 % Kandidatene ble bedt om å krysse av kun for et svaralternativ, men som oftest kan det være flere årsaker som gjør at en søker til et studiested eller utdanningsinstitusjon. Forholdsvis mange (16 %) har oppgitt andre årsaker enn de definerte svaralternativene som var gitt. Av disse var det omtrent halvparten som oppga kort avstand til hjemstedet som årsak. De resterende fordelte seg på svært mange ulike grunner både av faglig og personlig karakter. Ikke uventet er det i første rekke de kvinnelige kandidatene som oppga forhold i familien og kort avstand til hjemstedet som begrunnelse for å søke til HiÅ. 14

15 I tabell 7a og b ser en begrunnelsen for å studere ved Høgskolen i Ålesund i forhold til hvor studentene kom fra. Tabell 7a: Begrunnelse for å studere ved Høgskolen i Ålesund fordelt på geografisk bakgrunn Geografisk bosted ved studiestart Ålesund Rest Sunnmøre Nordmøre Romsdal Nordfjord (N=66) (N=110) (N=180) Utdanninga fantes bare i Ålesund 3 % 4 % 6 % 14 % Ville studere i Ålesund 74 % 61 % 42 % 36 % Kom ikke inn på høyere prioritet 3 % 6 % 20 % 22 % Utdanningen hadde et godt rykte 4 % 2 % 5 % 5 % Utdanningen anbefalt av kjente 5 % 3 % 6 % 4 % Andre årsaker 13 % 24 % 21 % 20 % Tabell 7b: Begrunnelse for å studere ved Høgskolen i Ålesund fordelt på geografisk bakgrunn Geografisk bosted ved studiestart Ålesund Rest Sunnmøre Nordmøre Romsdal Nordfjord (N=42) Landet elles (N=112) Landet elles (N=97) (N=122) (N=65) Utdanningen fantes kun i Ålesund 8 % 6 % 7 % 12 % Ville studere i Ålesund 70 % 69 % 57 % 35 % Kom ikke inn på høyere prioritet 1 % 2 % 10 % 19 % Utdanningen hadde et godt rykte 5 % 4 % 7 % 8 % Utdanningen anbefalt av kjente 4 % 2 % 5 % 6 % Andre årsaker 12 % 19 % 14 % 20 % Vi ser at for kandidater fra Møre og Romsdal samt Nordfjord var det å kunne studere i Ålesund den viktigste årsaken. Vi ser at dette er mindre viktig for de som kommer fra resten av landet. Stort sett så er det nok blant disse vi finner de som har oppgitt nærhet til hjemsted som en begrunnelse. For de som er fra område utenfor fylket eller Nordfjord ser vi at grunnen oftere er at de søkte til Ålesund fordi de ikke kom inn på høgre prioritet. Hvis vi sammenligner 2005 og 2010 undersøkelsen virker det som at ønsket om å studere i Ålesund har blitt viktigere for de som kommer fra Møre og Romsdal og Nordfjord. Vurdering av studietilbudet På de fleste utdanningene viser undersøkelsene at det i 2005 var rundt halvparten som ville ha tatt samme utdanningen på nytt (tabell 8) med et positivt unntak for maritim utdanning der 62 % svarer Ja, og et tilsvarende negativt unntak for marine fag der kun 13 % ville ha tatt same utdanningen på nytt. 15

16 Tabell 8a: Spørsmål: Om kandidatene ville ha valgt samme studium på nytt Ja Usikker Nei Bygg/Gis (N=44) 50 % 27 % 23 % IKT (N=56) 48 % 20 % 32 % Maskin/Marinteknikk (N = 26) 58 % 31 % 11 % Maritim (N=50) 62 % 30 % 8 % Marine fag (N=17) 13 % 50 % 38 % Bioingeniør (N=61) 48 % 31 % 21 % Eksportmarkedsføring (N=39) 51 % 26 % 23 % Sykepleie (N=178) 47 % 31 % 22 % Alle utdanninger (N=470) 47 % 31 % 22 % Tabell 8b: Om kandidatene ville ha valgt same studium på nytt Ja Usikker Nei Ingeniør/Gis (N=79) 66 % 14 % 19 % Maritim (N=18) 83 % 17 % 0 % Marine fag (N=16) 38 % 50 % 12 % Bioingeniør (N=49) 51 % 25 % 24 % Øk/adm (N=63) 44 % 34 % 22 % Sykepleie (N=103) 41 % 24 % 35 % Alle utdanninger (N=328) 51 % 24 % 25 % I 2010 var det også ca 50 % av kandidatene som ville valgt samme studium på nytt (tabell 8b). Hele 83 % av de som hadde gjennomført maritim utdanning og 66 % av de som hadde gjennomført ingeniørutdanning ville valgt samme studium på nytt. For de andre studiene var det mellom 38 % og 51 % som ville valgt samme studium på nytt. På den negative siden kan vi se at hele 35 % av sykepleierne, 24 % av bioingeniørene, 22 % av øk/adm kandidatene og 19 % av ingeniørene ikke ville valgt samme studium på nytt. De som svarte nei på om de ville ha valgt samme studium på nytt ble spurt om å begrunne dette ved å svare på om de ville ha valgt et annet yrke eller om de ville ha valgt et annet studiested, 37 % svarte her annet yrke mens 47 % svarte annet studiested. Kandidatene ble også spurt om de ville anbefale andre å søke same utdanning som de hadde tatt ved Høgskolen i Ålesund. Svarfordelingen fordelt på studium går fram av tabell 9a og b. 16

17 Tabell 9 a: Anbefaling til kjente om å ta same utdanning ved Høgskolen i Ålesund fordelt på studium Ja Usikker Nei Bygg/Gis (N=43) 70% 23% 7% IKT (N=56) 54% 21% 25% Maskin/Marinteknikk (N = 26) 73% 23% 4% Maritim (N=50) 74% 12% 14% Marine fag (N=17) 35% 47% 18% Bioingeniør (N=61) 62% 28% 10% Eksportmarknadsføring (N=39) 62% 26% 13% Sykepleie (N=178) 45% 37% 18% Alle utdanningar (N=470) 56% 29% 15% Tabell 9 b: Anbefaling til kjente om å ta samme utdanning ved Høgskolen i Ålesund fordelt på studium Ja Usikker Nei Ingeniør/Gis (N=79) 80 % 13 % 7 % Maritim (N=18) 89 % 11 % 0 % Marine fag (N=18) 44 % 37 % 19 % Bioingeniør (N=49) 65 % 28 % 7 % Øk/adm (N=63) 64 % 32 % 4 % Sykepleie (N=103) 39 % 31 % 30 % Alle utdanninger (N=328) 60 % 15 % 25 % Tendensen fra 2005 undersøkelsen fortsetter i 2010 undersøkelsen ved at marine fag og sykepleie har færrest advokater blant tidligere studenter mens maritim og ingeniør har flest. Kandidatene ble spurt om å vurdere kvaliteten på studietilbudet ved Høgskolen i Ålesund på fem indikatorer; studietilbudet under ett, undervisningen (samlet inntrykk), høgskolen som studiested, Ålesund som studentby og studentmiljøet. På hver indikator ble de spurt om å gi en vurdering på en 5-delt skala fra svært godt til svært dårlig. Tabell 10 a og b gir gjennomsnittet på de ulike indikatorene basert på at svært godt gitt verdien 5 og svært dårlig verdien 1. Det er kanskje noe overraskende at undervisningen ved høgskolen kommer dårligst ut i denne vurderingen og Ålesund som studentby best. Ser vi på de utdanningene som kommer over gjennomsnittsverdien på de ulike indikatorene får vi følgende: Studietilbudet sett under ett: Bioingeniør, Maritim utdanning, Øk/Adm og Ingeniør. Undervisningen samlet inntrykk: Bioingeniør, Øk/Adm, Maritim utdanning, Ingeniør og Marine fag Høgskolen som studiested: Bioingeniør, Maritim utdanning, Marin utdanning og Ingeniør. Ålesund som studentby: Bioingeniør, Maritim utdanning, Marin utdanning og Ingeniør. Vurdering av studentmiljøet: Maritim utdanning, Bioingeniør, Marin utdanning og Ingeniør. Vi ser at maritim utdanning og bioingeniør utdanninga får resultat på eller over gjennomsnittet på alle fem indikatorene både i 2005 og

18 Ellers ser vi at resultatene er svært like for 2005 og Hvis noe skal kommenteres er det at Ålesund som studentby og studentmiljøet har fått lavere skåre i 2010 enn i 2005, kanskje er dette følgeskader av at høgskolen ikke har studenthus. Spesielt virker det som at øk/adm studentene vurderer studentmiljøet og Ålesund som student by dårlig mens de vurderer studietilbudet, undervisningen og Høgskolen som studiested som betydelig bedre. Tabell 10a: Kandidatene sin vurdering av utdanningstilbudet ved Høgskolen i Ålesund. Gjennomsnittsverdier fordelt på studium Studie tilbudet Undervisningen Høgskolen som studiested Ålesund som studentby Bygg/GIS IKT Maskin/marinteknikk/PO D Maritim Marine fag Bioingeniør Eksportmarkedsføring Sykepleie Alle Målt på en skala fra 1 til 5 der 5 er mest positivt Tabell 10b: Kandidatene sin vurdering av utdanningstilbudet ved Høgskolen i Ålesund. Gjennomsnittsverdier fordelt på studium 2010 Høgskolen som studiested Ålesund som studentby Studentmiljøet Studietilbudet Undervisningen Studentmiljøet Ingeniør Maritim Marine fag Bioingeniør ØK/ADM Sykepleie Alle Målt på en skala fra 1 til 5 der 5 er mest positivt Totalt ser det ut til at forholdene rundt studietilbudene trekker opp, mens studietilbud og spesielt undervisning trekker ned. Slike vurderinger må selvsagt relateres til studentene sine forventninger og krav, og det er kanskje rimelig å forvente at de har større forventninger til kvaliteten på studietilbud og undervisning enn til forholdene rundt som er knytt til høgskolen og Ålesund som studiesteder. Unntaket her er øk/adm der Ålesund som studentby og studentmiljøet trekker gjennomsnittet ned. 18

19 Bruker vi summen av disse indikatorene som et mål for godt fornøyde kandidatene samlet sett har vært med å studere ved Høgskolen i Ålesund får vi en rangering som går fram av tabell 11. Tabell 11: Rangering av kandidatene sin vurdering av studieoppholdet ved Høgskolen i Ålesund basert på studiekvalitative og studiemiljømessige indkatorer. Studium Sum Indikatorer 2005 Sum Indikatorer 2010 Bioingeniør Maritim utdanning Marin biologi og foredling Ingeniør Øk/Adm Sykepleie Maritim utdanning og bioingeniør skiller seg klart ut som de studiene kandidatene i ettertid ser tilbake på med mest positive minne både i 2005 og 2010 undersøkelsen. Sykepleie kommer dårligst ut i Mellom topp og bunn kan vi snakke om klare forskjeller. Som ventet er det en klar sammenheng mellom vurdering av kvaliteten på utdanninga og om de ville ha søkt Høgskolen i Ålesund på nytt eller anbefalt andre å søke høgskolen. Tabell 12a og b viser gjennomsnitt for svaralternativene Ja og Nei/Usikker på de to spørsmåla. Tabell 12a: Gjennomsnitt for vurdering av studiekvalitet fordelt på aktuelle svaralternativ på spørsmåla Søkt same studium ved Høgskolen på nytt og Anbefalt kjente å søke Høgskolen i Ålesund Svaralternativ Søkt HiÅ på nytt Tilrådd søknad til HiÅ Ja Nei/Usikker Målt på en skala fra1 til 5 der 5 er mest positivt Tabell 12b: Gjennomsnitt for vurdering av studiekvalitet fordelt på aktuelle svaralternativ på spørsmåla Søkt same studium ved Høgskolen på nytt og Anbefalt kjente å søke Høgskolen i Ålesund Svaralternativ Søkt HiÅ på nytt Anbefalt søknad til HiÅ Ja Nei/Usikker Målt på en skala fra 1 til 5 der 5 er mest positivt Begge forskjellene er klart statistisk signifikante både i 2005 og Utbytte av ulike undervisningsaktiviteter Kandidatene blei bedt om å vurdere utbyttet av ulike læringsaktiviteter som blir brukt i høyere utdanning på en skala fra 1 til 5 med 3 som tilfredsstillende. Gjennomsnitt for de ulike aktivitetene fordelt på studium går fram av tabell 13 a og b. 19

20 Tabell 13b: Kandidatene sine vurderinger av utbyttet av ulike læringsaktiviteter gitt ved gjennomsnittet og fordelt på studium Tabell 13a: Kandidatene sine vurderinger av utbyttet av ulike læringsaktiviteter gitt ved gjennomsnittet og fordelt på studium Forelesinger Gruppe- Studier på Rettleding Prosjekt- Praksis arbeid egenhånd arbeid Bygg/GIS IKT Maskin/marinteknikk/POD Maritim Marine fag Bioingeniør Eksportmarkedsføring Sykepleie Alle Målt på en skala fra 1 til 5 der 5 er mest positivt Forelesinger Gruppearbeid Studier på egenhånd Rettleding Prosjektarbeid Praksis Opphold utland Ingeniør (N=79) Maritim (N=18) Marine fag (N=16) Bioingeniør (N=49) Øk/adm (N=63) Sykepleie (N=103) Alle (N=328) Målt på en skala fra 1 til 5 der 5 er mest positivt Vi ser at alle aktivitetene har fått ei rangering som er i snitt fra tilfredsstillende og oppover. Det er kanskje noe overraskende at kandidatene i ettertid mener at studium på egen hånd er det som har gitt best utbytte. Det kan være en indikasjon på at egenaktivitet er det som en i ettertid vurderer som mest utbytterikt. Det er en utfordring at rettleding kommer dårligst ut når det blir lagt vekt på god oppfølging av studentene gjennom studiet. Kandidatene ble også i 2005 spurt om å vurdere utbytte av opphold i utlandet. Dette tilbudet fikk da en et snitt på 3.92, noe som hadde falt til 3.52 i 2010 undersøkelsen. Best utbytte hadde øk/adm studentene hatt med et snitt på Kandidatene ble spurt om hvilken sektor de arbeidet i (tabell 14) og kandidatene fordelte seg ganske jevnt mellom offentlig og privat med hhv 48 % og 42 %. Det er ikke overraskende at det blant sykepleierne var 86 % og blant bioingeniørene 75 % som arbeidet i offentlig sektor mens det blant maritimt, ingeniør, marint og øk/adm var en overvekt av de som arbeidet i privat sektor. Åtte prosent av alle som ble spurt studerte videre, blant øk/adm studentene var det 19 % som tok videre studier. 20

21 Tabell 14: I hvilken sektor arbeider du: Privat virksomhet Offentlig sektor Organisasjons arbeid Selvstendig næringsdrivende Annet/ Studier Ingeniør (N=79) 72 % 19 % 0 % 4 % 5 % Maritim (N=18) 83 % 17 % 0 % 0 % 0 % Marine fag (N=16) 69 % 25 % 0 % 0 % 6 % Bioingeniør (N=49) 19 % 75 % 0 % 0 6 % Øk/adm (N=63) 60 % 15 % 4 % 2 % 19 % Sykepleie (N=103) 8 % 86 % 0 % 0 % 6 % Alle utdanninger (N=328) 42 % 48 % 1 % 1 % 8 % På spørsmålet hvorvidt kandidatene hadde hatt problemer med å få arbeid som var i samsvar med utdanningen svarte 82 % av kandidatene nei og 11 % ja (se tabell 15). Blant øk/adm kandidatene var det 23 % som hadde hatt problem med å skaffe relevant jobb noe som også kan ha ført til at en større andel av øk/adm studentene enn fra de andre studiene fortsatte å studere til mastergrad. De som i perioden hadde minst problemer med å finne relevant jobb var de fra marine fag, sykepleie og ingeniør. Tabell 15: Har du hatt vansker med å få deg arbeid i samsvar med den utdanningen du har tatt? Ja Nei Har ikke vært aktuelt å søke arbeid til nå Ingeniør/Gis (N=79) 5 % 89 % 6 % Maritim (N=18) 0 % 100 % 0 % Marine fag (N=18) 19 % 75 % 6 % Bioingeniør (N=49) 16 % 78 % 6 % Øk/adm (N=63) 23 % 56 % 21 % Sykepleie (N=103) 7 % 93 % 0 % Alle utdanninger (N=328) 11 % 82 % 7 % Tabell 16 indikerer at 10 % av kandidatene hadde vært arbeidsledige etter avsluttet utdanning. Det var flest av kandidatene fra bioingeniør (24 %), ingeniør (15 %) og øk/adm (14 %) som hadde gått arbeidsledig etter avsluttet utdanning. Minst arbeidsledighet var det for maritim, marine og sykepleie. Tabell 16: Har du gått arbeidsledig etter avsluttet utdanning? Ja Nei Ingeniør (N=79) 15 % 85 % Maritim (N=18) 0 % 100 % Marine fag (N=18) 0 % 100 % Bioingeniør (N=49) 24 % 76 % Øk/adm (N=63) 14 % 86 % Sykepleie (N=103) 1 % 99 % Alle utdanninger (N=328) 10 % 90 % 21

22 Kap. IV Oppsummering og konklusjoner Etter Høgskolen i Ålesund sitt system for kvalitetssikring skal det hvert 5. år gjennomføres en undersøkelse blant uteksaminerte kandidater frahøgskolen. Denne skal blant annet ta opp tema som - Nåværende arbeidssituasjon og muligheter på arbeidsmarkedet - relevans av utdanningen fra Høgskolen i Ålesund - eventuelle mangler ved studiet - utbytte av forskjellige arbeidsformer ved høgskolen Rekruttering og kandidatproduksjon Rekruttering til sentrale utdanninger ved Høgskolen i Ålesund har vært et problem for flere utdanninger i perioden 2005 til Likevel er nok gjennomstrømmingen, dvs. kandidater som tar eksamen sett i forhold til de som møter ved studiestart, et større problem. Hos f. eks ingeniør, maritim og marin biologi og foredling ligger denne godt under 50 %. Det er mange årsaker til dette. Dårlig rekruttering gjør at alle som søker kommer inn på studiet som gir mange studenter med dårlige forutsetninger. Men det er også et spørsmål om studiekvalitet og oppfølging av studentene som blant annet er blitt vektlagt gjennom kvalitetsreformen i høyere utdanning. På f. eks ingeniørutdanningene har en de siste åra sett ei positiv utvikling når det gjelder uteksaminerte kandidater mens utviklingen har vært negativ på andre studier. Det er i tiden fremover viktig å opprettholde fokus både på rekruttering og på gjennomstrømming for å sikre en sunn økonomi ved høgskolen. Kandidatundersøkelsen viser at 2/3 av de ferdige kandidatene hadde allmennfaglig studieretning i videregående skole som grunnlag når de begynte ved høgskolen. Spesielt for ingeniørutdanningene og maritim utdanning ser forkurs ut til å være viktig for rekrutteringen. Rundt ¼ av kandidatene hadde en slik bakgrunn. Studentene sin geografiske bakgrunn I gjennomsnitt er det 2/3 av studentene som kommer fra Ålesund og Sunnmøre og er samme andel som i 2005 undersøkelsen. Ca 12 % av studentene kommer fra Romsdal, Nordmøre og Norfjord og ca 20 % fra resten av landet. Rekruttering fra andre områder er best for bioingeniør, marin og maritim utdanning. De fleste utdanningene har et behov for å rekruttere fra et større distrikt enn de gjør i dag for å opprettholde og bedre rekrutteringen. Det vil spesielt gjelde de studiene som til dels alt har en nasjonal rekruttering, men også på f.eks ingeniørutdanningene må en arbeide aktivt for en sterkere rekruttering utenfor Sunnmøre. Høgskolen skal ha en regional rolle både i forhold til å tilby utdanning for ungdom fra regionen og skaffe høgt utdannet arbeidskraft til arbeidslivet i regionen. Det er et problem og en utfordring at denne rollen er avgrenset til Sunnmøre og ikke til resten av Nordvestlandet. Etter avsluttet utdanning ved Høgskolen i Ålesund Ca. 30 % av de uteksaminerte kandidatene hadde tatt etter- og videreutdanning etter avsluttet utdanning ved Høgskolen i Ålesund og 41 % av disse hadde tatt denne på mastergradsnivå. De fleste av disse var fra øk/adm, bioingeniør og ingeniør. Det er en tendens til at de som har tatt slik utdanning oftere har bosatt seg utenfor Sunnmøre. Ca. 80 % av kandidatene som svarte på spørreskjemaet var i arbeid mens 15 % studerte eller kombinerte dette med arbeid. Vel 11 % svarte bekreftende på at de hadde hatt vansker med å skaffe seg arbeid. Størst problem var det for kandidatene på øk/adm fag med 24 %, fulgt av 19 22

23 % på marin biologi og foredling og 16 % av bioingeniørene. For ingeniør lå tallet på 7 %, for sykepleie 5 % og for maritime kandidater 0 %. Det var ikke overraskende at det var flest av kandidatene på fagutdanninger som sykepleie (88 %), maritim (83 %), bioingeniør (69 %) og ingeniør (65 %) som sa at utdanningen var nødvendig. Bare 30 % av kandidatene fraøk/adm og 38 % av kandidatene fra Marine fag sa det samme. Resultatet kan være en indikasjon på et vanskeligere arbeidsmarked for kandidater med øk/adm og marine fag og at de kanskje derfor har et arbeid som krever mindre utdanning. Det er ca 20 % av kandidatene som sier de vurderer å skifte yrke, flest blant kandidatene fra marine fag og øk/adm med hhv 31 og 27 %, og færrest blant ingeniørene med 13 %. Den største endringen fra 2005 undersøkelsen ser vi blant sykepleiere der over 21 % av de spurte vurderer å skifte yrke i 2010 mot kun 5.5 % i På spørsmål om de ville ha valgt samme studium på nytt var det 24 % som svarte nei, og av disse var det igjen 45 % som oppgav at de ville ha valgt et annet yrke. Disse tallene har ikke endret seg særlig fra 2005 undersøkelsen som viste hhv 24 og 40 %. Det kan være en indikasjon på at vi har en del feilvalg når det gjelder utdanning også blant de som har fullført et studium. Dersom vi regner med at en stor del av frafallet kan tilskrives feilvalg når det gjelder studium, er dette med på å understreke behovet for god veiledning ved overgangen fra videregående skole til høyere utdanning. Som ventet er relevansen av utdanningene best for de tradisjonelle profesjonsutdanningene der arbeidsmarkedet har klart definerte profesjoner. Dette gjelder i første rekke yrker som sykepleier, bioingeniør, maritime kandidater og til dels ingeniører. Kandidater fra øk/adm og marine fag har ikke så klart definerte jobber å gå til, og når studiet også i hovedsak rekrutterer regionalt, kan det være vanskelig for kandidatene å finne arbeid som står i forhold til utdanningen lokalt. Slike studier kan nok tjene på en sterkere rekruttering fra heile landet. Vurdering av studietilbudet ved Høgskolen i Ålesund Alt i alt var det ca 60 % av kandidatene som ville anbefale kjente å ta samme utdanninga som de hadde tatt ved høgskolen, 25 % var usikre og ca 15 % svarte Nei. Det ble brukt fem indikatorer på hvor tilfreds studentene var med å studere ved høgskolen, og når en så på summen av disse så var det studentene på maritim utdanning og bioingeniør som klart kom best ut. Like klart fikk sykepleie dårligst rangering. For alle studiene samlet dro undervisningen gjennomsnittet mest ned mens høgskole som studiested, Ålesund som studentby og studentmiljøet dro gjennomsnittet opp. Unntaket her var øk/adm der studietilbudet og undervisningen dro gjennomsnittet opp mens Ålesund som studentby og studentmiljøet dro gjennomsnittet ned. Kandidatene ble spurt om å vurdere ulike undervisningsformer. Det ser ut til at arbeidsformer basert på egenaktivitet blant studentene er det som gir best utbytte. Vurderinga av studietilbudet og undervisningen ble gjort på en femdelt skala med et gjennomsnitt på 3. På alle indikatorene og for alle fagmiljø fikk en gjennomsnittsverdier som lå fra ca 3.0 og oppover (2.97 på prosjektarbeid for sykepleie). Det vil si at studentene vurderte tilbudene og undervisningen som tilfredsstillende eller bedre. Det må likevel ikke føre til at tifredsstillende blir ei god nok vurdering, men at en hele tiden arbeider for å gjøre studietilbudene samlet sett og undervisninga bedre. 23

24 Vurdering av undersøkelsen Denne undersøkelsen har mangler og for å forenkle senere undersøkelser bør høgskolen og studieadministrasjonen arbeide for å få: Et studieadministrativt system der en har registrert på en entydig måte både kjønn, studium, studiestart, eksamensår og aktuelle adresser. Dette vil kunne gjøre at en gjennom et slikt system kan følge utviklingen både når det gjelder rekruttering og gjennomstrømming. Undersøkelsen har for lav svarfrekvens sett i forhold til antallet studenter som har gått ut fra høgskolen. Forskjellige opplysninger kan tyde på at det er en viss skjevfordeling når det gjelder svarfrekvens i retning av at det er forholdsvis flinke studenter som har svart. Små utvalg gjør også at en del konklusjoner blir usikre når en splitter opp tallene på flere variabler. Dette fører igjen med seg at vi får et for lite nyansert bilde når det gjeld svarene fra kandidater på ulike studier. Hvis vi hadde hatt en oppegående alumini organisasjon der kandidatene var registrert med oppdaterte e-post adresser ville det vært mye enklere å foreta undersøkelser som eksempelvis denne. 24

25 Referanser Skårbrevik K. J. (2006) Kandidatundersøkinga 2005, Notat 2006/02 ISSN:

26 Vedlegg 1 Informasjon fra tilleggs spørsmål Dette vedlegget viser resultatet fra noen utkjøringer av de 26 spørsmålene som er lagt til spørsmålene fra 2005 undersøkelsen. De 26 spørsmålene måler 8 forskjellige begreper som har noe med tilfredshet, omdømme og lojalitet å gjøre. Disse målene er validerte og reliabilitet testet og tatt fra tidligere forskning. Alle begrepene er målt på Likerts skala som går fra 1 til 7 der 1 er i svært liten grad og 7 er i svært stor grad. Høye tall er positivt og lave tall er negativt. Ubesvart, vet ikke er utelatt som svaralternativ. Merke kjennskap består av tre spørsmål med Cronbach s Alpha : Høgskolen i Ålesund er en merkevare jeg er svært godt kjent med Jeg gjenkjenner merket til Høgskolen i Ålesund med en gang jeg ser det Når høgskole nevnes er Høgskolen i Ålesund det første jeg tenker på Organisasjons assosiasjoner består av 3 spørsmål med Cronbach s Alpha 0. 96: Jeg har tillit til Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Ålesund har troverdighet Jeg er stolt av å ha studert ved Høgskolen i Ålesund Verdier mot kunder og andre interessenter består av 3 spørsmål med Cronbach s Alpha 0. 93: Høgskolen i Ålesund kjennetegnes av respekt og toleranse For Høgskolen i Ålesund står kvalitet sentralt for alt arbeid som utføres Høgskolen i Ålesund kjennetegnes av åpen kommunikasjon Servicekvalitet består av tre spørsmål med Cronbach s Alpha 0. 91: Høgskolen i Ålesund leverer (undervisnings) tjenester av svært høy kvalitet Høgskolen i Ålesund leverer tjenester med svært jevn (stabil) kvalitet Høgskolen i Ålesund kjennetegnes av høy service kvalitet Merkelojalitet består av fire spørsmål med Cronbach s Alpha 0. 92: Hvis du blir spurt om råd, hvor sannsynlig er det at du kommer til å anbefale Høgskolen i Ålesund til venner og bekjente Hvis du blir spurt om råd, hvor sannsynlig er det du kommer til å anbefale Høgskolen i Ålesund til den som spør deg om råd Hvis du skulle ta til på et tilsvarende studium igjen, hvor stor er sannsynligheten for at du ville begynt på nytt ved Høgskolen i Ålesund Hvis du skulle ta til på et tilsvarende studium igjen, hvor stor er da sannsynligheten for at du ville ha begynt på nytt ved Høgskolen i Ålesund Merkeverdi består av tre spørsmål med Cronbach s Alpha 0. 96: For meg er det helt naturlig å bruke Høgskolen i Ålesund selv om andre høgskoler er akkurat likedan 2 Cronbach s Alpha er et reliabilitetsmål som måler indre konsistens/sammenheng mellom spørsmålene som måler et begrep. Cronbach s Alpha bør være over

27 For meg er det fornuftig å bruke Høgskolen i Ålesund selv om andre høgskoler er akkurat likedan Selv om en annen høgskole ga meg det samme tilbudet som Høgskolen i Ålesund, ville jeg likevel bruke Høgskolen i Ålesund Omdømme/Image består av fire spørsmål med Cronbach s Alpha 0. 94: Hvilken oppfatning tror du folk flest har av Høgskolen i Ålesund Hva tror du oppfatningen av Høgskolen i Ålesund er i din bekjentskapskrets Hvilken oppfatning tror du arbeidsgivere har av Høgskolen i Ålesund Hva er din oppfatning av Høgskolen i Ålesund Tilfredshet består av tre spørsmål med Cronbach s Alpha 0. 95: Når du tenker tilbake på studietiden ved Høgskolen i Ålesund, hvor fornøyd er du nå i ettertid I hvor stor grad svarte Høgskolen i Ålesund til dine forventninger Tenk deg en ideell høgskole. Basert på dine erfaringer hvor nært opp til en slik ideell høgskole kommer Høgskolen i Ålesund Resultat fra måling av ovenstående åtte faktorer/skalaer. Gjennomsnitt/standardavvik Merke kjennskap Organisasjons assosiasjoner Verdi i kunder Service kvalitet Merke lojalitet Merke verdi Omdømme Tilfreds -het Marine 5.2/ / / / / / / /1.4 Ingeniør 5.0/ / / / / / / /1.3 Bio ingeniør 5.2/ / / / / / / /1.3 Øk/adm 5.1/ / / / / / / /1.2 Maritim 5.3/ / / / / / / /1.0 Sykepleie 4.3/ / / / / / / /1.4 Totalt 4.8/ / / / / / / /1.4 Verdier på faktorer. Målt på en skala fra 1 til 7 der 7 er mest positivt Tabellen ovenfor viser de forskjellige faktorene fordelt på studier. Total tallene viser at høgskolen kommer ut på den positive side (over 3.5) på alle åtte faktorene, men den viser også at vi har store forskjeller og store forbedringsmuligheter innen alle studiene. En spesiell utfordring virker det som om sykepleie har med under 3.5 både på servicekvalitet og verdi for kunder. ANOVA med Post Hoc tester viser at det for alle faktorene er en klar signifikant forskjell mellom sykepleie og de andre studiene. 27